Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

ØK-P.4 Fra gardting til maskinsamvirke. Endringer i gardssamfunn og
gardsorganisasjon*
Kontaktperson Bjørg Seland
Institusjon Universitetet i Agder (UiA)
Fagområde og periode Økonomisk historie, agrarhistorie, 18-1900-tall
15
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Gardsmøte-ordninger har eksistert som mer eller mindre permanente institusjoner i mangbølte
tun, der teigblanding og fellesskap på eiendoms- og / eller forvaltningsplan har krevd at
oppsitterne hadde et nært samarbeid. Formalisert gardsorganisasjon, med lederverv og fast
møteordning, er i vestre del av Vest-Agder kjent under navn som ”gardting” og ”markjeting”.
De fleste steder later det til at samarbeid mellom granner har vært løsere organisert.
Etter hvert som teknisk og økonomisk utvikling har virket inn på driftsformene, er nye
samarbeidsordninger blitt introdusert. Det kan gjelde fellesbeite, maskinsamvirke,
avløserordninger og andre typer nabosamarbeid.
Det er et mål i seg selv å kartlegge gardsorganisasjoner i eldre og nyere tid; det gjelder både
formaliserte ordninger og løsere samarbeidsformer. Mer nærgående undersøkelser av ulike
samarbeidsformer vil gi utvidet kunnskap om økonomisk og sosial samhandling i gards- og
bygdesamfunn opp mot vår egen tid.
Forskningsstatus
Gardsorganisasjon er lite undersøkt, både for tida før de store utskiftingene og for nyere tid.
Generell innføring i eldre gardsskipnad og gardsorganisasjon gir Kristian Østberg i bd V av
verket Norsk bonderet. (Sedvaner i granneforhold. Oslo 1928). Generell kunnskap om
forhold på Agder er å finne i Hans Trys studie av landbruket i Søgne på 1800-tallet: Gards-
skipnad og bondenæring. Sørlandsk jordbruk på 1800-talet. Bergen 1969.
Det fins noen få faglige studier av gardsorganisasjon fra vestre Agder: En studie av eldre
gardsorganisasjon på Lista er levert som studentrapport ved Norges landbrukshøgskole 1984,
(Hovedkurs i regional planlegging, arealforvaltning og eiendomsutforming). Empiri fra Lista
danner grunnlag også for Torunn Marie Løne Vinjes hovedoppgave om gardsstyre i
klyngetun, ved Institutt for planfag og rettslære, Norges landbrukshøgskole 1991. Etnologen
Rigmor Frimannslund har presentert en studie av gardsorganisasjon på garden Djupvik i Nes
sogn, Vest-Agder: Farm Community and Neighbourhood Community. The Scandinavian
Economic History Review, Vol.IV, 1956. Bjørg Selands hovedoppgave i historie (UiB 1986),
inneholder en nærstudie av gardtinget på Austad i Nes sogn, Vest-Agder, i bokform i 1988:
Fellesskap og foreningsvekst. En undersøkelse fra Nes sogn, Vest-Agder, ca. 1850-1900. I en
studie fra 1994 søker Bjørg Seland å kartlegge fastere former for gardsorganisasjon på Agder
og i vestlandsfylkene: Gardtinget. En norsk landsbyorganisasjon. Agder disttriktshøgskoles
skriftserie nr. 75 / 1994.
Problemstilling, tema og tilnæringsmåter
Så langt det er mulig, ville det være interessant å få kartlagt utbredelsen av og virkefeltet for
eldre gardsorganisasjon. Det gjelder gardting-ordninger så vel som løsere former for samråd
og samarbeid mellom granner i samme tun. Videre er det et mål å kartlegge utbredelse og