Regionalhistoriske forskningsoppgaver 07 - Universitetet i Agder

ØK-P.3 Skogbruk og skogsbygder på Agder, 1500-2000*
Kontaktpersoner Bjørn Slettan (pensjonert, HiA), Inge Manfred Bjørlin
Institusjon Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks)
Fagområde og periode Økonomisk historie, agrarhistorie, 1500-2000
13
Bakgrunn for emnet, begrunnelse for prosjektet
Skogbruket har og har hatt en sentral plass i Agders næringsliv fra 1500-tallet til i dag. Det er
også med på å prege bildet av Agder som region. Eierforhold er viktig i den forbindelse. For
det første eies det meste av selveiende bønder; de har altså herredømme over hogst og salg av
egen skog. For det andre er det få virkelig store skogeiendommer. De aller fleste gårdsbruk
har skog. For den enkelte bonde har derfor jord og skog gått inn i en totaløkonomi, der det til
enhver tid har vært en vurdering hvor en hadde mest igjen for å satse. Deler av den ytterste
kyststripen (Lista) var skogfattig. Men også verftsindustri og skipsfart var avhengig av
trelasten fra innlandet. Skogbruk og trelasthandel var det viktigste grunnlaget for framveksten
av Agder-byene, og var spesielt viktig under hele seilskuteperioden.
Etter andre verdenskrig har skogbruket endret seg sterkt med hensyn til teknologi og
arbeidsmetoder. Det var nærmest en full omveltning bare i tidsrommet 1960-1980, da man
gikk fra manuelt skogbruk med øks, sag og hest til et skogbruk basert på motorsag, traktor og
hogstmaskin. Dette virket ikke bare inn på den enkelte skogsarbeiders hverdag, men også på
hele samfunnet / skogsbygda. Disse endringene får man et godt bilde av blant annet gjennom
bladet Skogeieren for etterkrigsperioden.
Det er enighet om skogbrukets viktige rolle for Agder, for utviklingen av bygdene og byene,
for skipsbygging og for eksport. Et mål bør være å underbygge, eventuelt modifisere
påstander om denne viktige rollen med mer eksakte resultater og mer målbare størrelser.
Forskning for Agder konsentrerer seg ofte om kysten og sjøfarten, og skogbruket gis verdi ut
fra hvor viktig næringen har vært for sjøfart og eksport. Det bør være et mål å se på
skogbruket og skogbrukets teknologiske utvikling i forhold til innlands- og skogsbygdene i
seg selv.
Forskningsstatus
Forholdsvis lite er skrevet om skogen i et regionalt perspektiv. Forstkandidat Andreas
Vevstad har skrevet bøkene Agderskog (jubileumsbok for Agder skogeigarlag, 1998), Skogen
i Aust-Agder frå Skagerrak til fjellet (1995) og et jubileumsskrift for Nidarå tømmermåling
(1980). Noe stoff om Agder fins i landsdekkende oversikter: Stein Tveites artikkel
”Skogbrukshistorie” i Skogbruksboka bind 3 (1964), og J. K. Sandmo: Skogbrukshistorie
(1951). Ellers er det mest spesialarbeider om fløting og trelasthandel, og en rekke små
jubileumsskrifter. Få historikere har ofret temaet spesiell oppmerksomhet.
En mangel ved eksisterende litteratur, for eksempel i bygdebøkene, er at jordbruk og
skogbruk behandles i atskilte kapitler, slik at kombinasjonen, som er så typisk for Agder,
kommer dårlig frem. Et unntak er Gabriel Øidnes undersøkelse av et bestemt område i hans
bidrag i boken Det tidligere Mandal prestegjeld (1969), der han kommer frem til at jord og
skog på 1950-tallet bidro omtrent 50/50 til bøndenes årsinntekt. Det mangler også forskning
for Agder på den store teknologiske endringen som foregår meget raskt spesielt fra 1950-60tallet
og 10-20 år fremover i tid.