Kors:vei 2/2013

More documents

Recommendations

Info

LOKALE godsaker Hvis vi bare skal spise kortreist mat – hva skal vi ha til middag da? Av Marte Rostvåg Ulltveit-Moe Dette enkle spørsmålet var utgangspunktet for eksperimentet Spis Sørlandet. Undertegnede spiste utelukkende mat fra Agderfylkene og Skagerrak en måned høsten 2011, og hele mai i 2012. Resultatet var overraskende mye god mat, og mange viktige samtaler om sammenhengene mellom mat og miljø. Hjemmelagede fiskekaker smaker helt annerledes enn de billige fiskekakene i butikken. De smaker nemlig av fisk. Fiskekaker kan lages hele året og uten dyrt spesialutstyr. FOTO: JON ANDERS SKAU Mat er ikke spiker. Mat er for viktig til å bli redusert til «handelsvare» eller «CO2-ekvivalenter». Vi skal ikke være naive. Lokal mat er ikke noe trylleord for miljøvennlig matproduksjon. Energi-forbruket og dermed klimabelastningen ved produksjon av maten kan være mye større enn energiforbruket ved mattransporten. På den annen side så skaper 10 Gratis mat: Ramsløken er Norges svar på hvitløk. Bladene ligner litt på liljekonvallblader, men knekk dem og du er ikke i tvil, for da lukter det intenst av hvitløk, sier Marte Rostvåg Ulltveit-Moe. FOTO: ØIVINN BRUCE vi ikke en bedre verden ved å transportere all mulig mat lengst mulig. Jeg oppfordrer folk til å spise Sørlandet, eller Sørumsand, eller Sørreisa hvis det er der de bor, av følgende tre grunner: Lokalmat gir sesongkunnskap. Å overskride sesongene og produsere norske agurker om vinteren i oljefyrte drivhus, eller jordbær til jul i Belgia, krever betydelige mengder energi. Derfor oppfordrer mange miljøorganisasjoner folk til å spise sesongens råvarer. Lokalmat er den beste måten å lære seg noe om sesonger: Det er svært få mennesker som orker å pugge grønnsakenes sesongtabell. Men alle kan ta seg en titt ut av vinduet og sjekke om det er tid for epler eller rabarbra – akkurat her og akkurat nå. Lokalmat skaper engasjement. Skal vi kunne spise blåskjell fra vår lokale fjord, så må fjorden være rein. Kortreist mat kan derfor bidra til større forståelse for sammenhengen mellom mat og miljø. Og mulighet til å engasjere seg i alt fra arealforvaltning (matproduksjon eller rundkjøring?) til landbrukspolitikk. Hvis all maten vi spiser har reist langt og gjennom veldig mange ledd, blir det omtrent umulig for vanlige folk å forstå og påvirke hvordan maten produseres. Lokalmat fremmer fellesskap. Den som ønsker å spise mer kortreist mat, har lavere terskel for å ta ansvar sjøl for en bit av sin egen matproduksjon. Det skal ikke mye innsats til før man har for mye makrell, eller overskudd av plommer eller tyttebær. Og dette er ikke et problem, men en fin anledning til å dele eller bytte med andre. Marte Rostvåg Ulltveit-Moe er leder av Naturvernforbundet i Kristiansand. Hun kommer på Korsveifestivalen i sommer og holder verksted om ville matvekster: «Kortreist mat fra grøftekanten». Den som vil spise mer lokalt kan hente inspirasjon i kokeboka Spis Sørlandet (Portal Forlag 2013). Oppskriftene i kokeboka er inndelt etter de FEM årstidene vår, sommer, høst, frost og vinter. ● Irrgrønn neslesuppe symboliserer at vinteren er over. FOTO: JON ANDERS SKAU
Sommerens høydepunkt Det nærmer seg festival! 16. juli braker det løs i Seljord. Mange er nå i sving for å gjøre Korsvei 2013 til en uforglemmelig opplevelse med lang ettervarme. Festivalkomiteen, styret og andre festivalmakere var på Dyrskuplassen den siste helga i mai og forberedte seg i strålende forsommersol. De har en god magefølelse for solskinnsfestival i år! Smakebiter fra programmet: På Korsvei 2013 holder Åsa Molin bibeltimer om «Hva ligger i dine hender» og «Det hele hjertes retning». Hun samarbeider med Jon Henrik Gulbrandsen, som også taler ut fra festivaltemaet «Alt vi eier». «Å hvile er å ta ansvar», lyder temaet for den svenske forfatteren Tomas Sjödin på et hovedseminar onsdag 17. juli. På den keltiske kveldsmessen dagen etter preker han over «Den velsignede unyttigheten». På seminarmenyen står ellers temaer som - Enklere og rikere liv – om å redde verden i nabolaget - Slavehandler, jeg? Om moderne slaveri - Rom for Rom? Om våre tilreisende fattige og hvordan vi hjelper best - Hjertebank. Innføring i mikrofinans - Når vi realiserer oss selv og markedstilpasser våre bønner - «Som liljene på marken». Om å leve enklere Grønne timer Midt på dagen er det grønne timer, et viktig stykke fri tid. Det blir fellesaktiviteter som verksteder og vandringer. Vakre Seljord innbyr til fjellturer og bading. Og krokett, kubbespill og volleyball ligger klart i leiren. Fargerikdom og fordypning Ellers blir det masse meningsfull moro for barna og tenåringene, daglige Alle rundt alteret-gudstjenester, Baluba, musikal, intime konserter, engasjerende folkemøte, kvelds- og morgenbønn, matlaging og dans, stille hage og høylytt glede. Bli med – og ta gjerne med deg noen du tror vil ha glede av festivalen! På www.korsvei.no finner du programoppdateringer, praktisk informasjon og påmelding. Meld deg på i dag, så ses vi i Seljord! ● «Love that seeks justice is the counterpoint of structural evil.» CYNTHIA MOE-LOBEDA Et VI i kampen mot det onde Av Hilda Kristine Hanssen, styreleder i Korsvei Vi vet mye om at strukturer vi er en del av bidrar til å holde andre folk nede og påfører andre mennesker og naturen lidelse. Det kan virke så vanskelig for oss å gjøre noe eller påvirke, for bare det å vite om disse sammenhengene gjør ikke så stor forskjell. Styret samtalte nylig om ondskap i strukturer, strukturell synd og hva VI kan gjøre – blant annet inspirert av teologen Cynthia Moe-Lobeda. I stedet for kun å ha fokus på mine egne valg, må vi finne et VI som kan gjøre noe med disse sakene. For mange oppleves Korsvei som et slikt VI der vi tar tak i noen ting sammen, på møtepunkter og i lokalnettverk. Korsvei er også med i ulike nettverk der vårt VI kobles sammen med andre i kamp mot u-landsgjeld, kamp for rettferdig skatt og for bedre klimapolitikk, og vi har vært med å starte en kampanje som fokuserer på hvordan oljeformuen vår kan brukes på en måte som tar hensyn til verdens fattigste og Guds skaperverk. Nå i sommer skal vi sammen se på hvordan vi kan utfordre Mammons kraft i våre liv og samfunn. Vi får også delta i kampanje som har som mål å få en klimapolitikk etter årets valg som tar hensyn til de som rammes hardest. Dette er noen av våre forsøk på å gjøre noe med de store sakene. Hvor ligger håpet i møte med disse store problemene? Hva kan gi oss kraft i dette arbeidet? Vi har et fellesskap i Kristus, med andre kristne over hele verden, og det er en stor gave. Gjennom dette fellesskapet kan vi finne den kjærligheten som søker rettferdighet, en kjærlighet som er gitt oss, og som hele tiden hjelper oss til å overvinne det onde. ● 11 STYRET HAR ORDET
Page 1 and 2: 2 2013 Lek
Page 3 and 4: tros Og så står det noen underlig
Page 5 and 6: Bibelen: Lek, dans, håp David og h
Page 7 and 8: Leketips Med enkle midler: - Potetl
Page 9: ikt Anne Margrethe Mandt-Anfindsen:

Kors:vei 2/2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?