6. Naturhistorisk museum – artikkel - Røyken kommune

KAMRE OG RØR: Blekksprutenes skall var delt
inn i kamre bundet sammen med et hult, gassfylt
rør, en sifo. Her fossiler sammen med en av
Naturhistorisk museums blekksprutmodeller.
Tekst og foto:NALFDAN
TRILOBITT: Ved Slemmestad finnes også de
treleddede trilobittene, som hører med til de aller
første dyregruppene med et hardt ytre skall. Denne
karen hører med til arten Asaphus expansus.
Fossilsensasionen
De døde for flere hundre millioner år siden, men sørger
likevel for at det ikke blir noe av en planlagt
fotballtribune i Røyken.
CARSTENS
DESEMBER 2010 43

Isbdene
begynner
Mill. år siden
KVARTÆR
2.6
Dmosaurene - 65,5
dor ut
Det aller meste
av oljen som er
funnet på norsk
sokkel dannes
gjennom en periode
på 15 milhoner år.
KRITT
145
JURA
200
TRIAS
251
PERM
Vulkanisme
i Oslofeltet 299
Slemmestad
Havnivået stiger
og Oslofeltet blir
oversvommet.
«Den kambriske
eksplosjon.: Livet
pa Jorden begynner
a utvikle seg med
flercellede organismer
og dyr med kalkskall.
44 11 DESEMBER
2010
TERTIÆR
KARBON
359
DEVON
416
SILUR
444
ORDO-
VICIUM
488
; KAMBRIUM
—11> 542
ENESTÅENDE FUNN
Ikke noe sted i Norge
finnes det en tilsvar-
' ende fossil-lokalitet.
ETTER STORdugnadsinnsats
har fotballbanen i Slemmestad
i Røyken kommune sør
for Oslo fått kunstgress og garderober.
Men et slikt praktfullt
anlegg krever selvsagt en tribune,
og på sorsiden har naturen
lagt forholdene til rette.
Her er det en bratt, naturlig
skråning som vender mot banen.
Det var bare å røske vekk
lyng. busker og tner.
Lederne i idrettslaget er
bandlekraftige menn. Sommeren
2009 ble skraningen
raskt rensket for vegetasjon.
Frem kom en steinflate med
grahvit farge. Tribunen var for
sa vidt klar. Riktignok manglet
benker, så inntil noen stiller
opp med de nødvendige pengene,
må tilskuerne balansere
i skraningen.
Så går det et helt år. Pieter de
Rue og Ragnar Husum, som
begge var pådrivere i arbeidet
med fotballbanen, står på det
naturlige amfiet og kikker ut
over den nydelige gressmatten.
Godt fornoyd med det de
har skapt. Litt vel bratt, denne
skråningen, javel, men det er
til å leve med; herfra er det jo
t, oodt overblikk. Da er det at
Pieter kikker ned. Det var da
noen merkelige former i denne
steinen? Nysgjerrigheten
tar overhand, og straks kryper
de begge rundt på alle fire.
Sapass skjønner de, at det er
fossiler. men så mange det er.
og sa rare fonner de har!
Tidligere havbunn. Det flate
landskapet på vestsiden av Indre
Oslofiord har siden midten
av 1800-tallet vært godt kjent
blant geologer i inn- og utland.
Det er skifere og kalkstein som
ble avsatt for mer enn 400
millioner år siden, som påkaller
interessen deres. Også
badegjestene langs Oslofiorden
kjenner disse lagene godt.
Vekslingen mellom gråsvart,
blot skifer og melkehvit, hard
kalkstein gjor at de ikke er særlig
gode a ligge på.
Steinene forteller om den
tiden da landet vårt var paddeflat
havbunn og la et stykke
sor for ekvator. orntrent like
langt sør som Madagaskar ligger
i dag. Det er nemlig forst
de siste to-tre ininknier arene
at Norge har ratt den ffirmen
det har ica. tned hoye fjell og
spisse tinder satnt en kystlinje
mot ve,t ,ent er gjennomska-

,.TRIBUNE—
VEGGEN:
Den 3000
kvadratmeter
store kalksteinsflaten
på sørsiden av
idrettsanlegget
rett utenfor
Slemmestad
sentrum i
Røyken viste
seg inneholde
tusenvis av
fossiler. I internasjonalsammenheng
vil
dette nye
funnet vekke
stor interesse.
ret av trange daler og dype — Jeg ble nesten mållos
florder.
over det store antallet fossi-
Steinene er fra den geololer, forteller Anders.
giske perioden ordovicium Det han fikk se, var en
(488-444 millioner ar sideM. stor flate med kalkstein som
Landomradene var den gang var overstrødd med fossiler
ode, gra og kjedelige. nesten fra Jordens oldtid. Aldri før
uten tegn til levende orga- hadde han sett noc lignende
nismer. Men i havet var det rundt Oslo, og heller ikke
et yrende liv. P bunnen og i noe annet sted, for den saks
vanntuassene krup og svomte
mange dyr som er helt for-
skyld.
skjellige fra dem som lever i Nysgerrig på stein. Men
havet i dag.
Anders jobber ikke med fos-
Men tilbake til fotballforeldsiler til daglig. Han innser at
renes merkelige funn. Tilfel- han ikke er oppdatert pa dette
let vil at Ragnars forlover, fagfeltet. Derfor blir det tvin-
Anders Finstad. er geolog. gende nødvendig kontakte
Ragnar ringer Anders: “Har ekspertisen, og den fmnes,
du lyst til a se hva vi har fun- for det er flere geologer som
net?” Anders lar seg ikke be har spesialisert seg pa stein
to ganger. I lan kaster seg i bi- fra denne tiden i Jordens geolen
og kjører de tre milene ut logiske historic.
til Slemmestad. Han skal fa På et kontor inne
seg en kraftig overraskelse. i Oslo sitter Fredrik

FINNERNE: Fotbaliforeldrene Pieter de Rue (til høyre) og Ragnar Husum var de første som ble oppmerksom på fossilene da de sto på sin naturlige
tribune og skuet ut over anlegget de hadde vært med på å bygge,Geolog Anders G. Finstad (lengst til venstre) ble deretter kontaktet.
46 17 DE E 2
Bockelie. Han er kjent som en
kunnskapsrik og grundig geolog
med spesialkunnskaper om den lokale
geologien. Har han allerede vært
på stedet? Vet han om alle disse fossilene?
Fredrik er en nøktern mann. Han
har sett mye stein og lar seg ikke vippe
av pinnen sa lett. Men allerede på
telefonen kan han bekrefteat han ikke
har sett disse fossilene. Han skjønner
likevel godt hvor de ligger. For ifølge
hans egne kart skal det være kalkstein
nettopp der hvor Anders har vært,
avsatt på et spesielt tidspunkt i den
geologiske historien (i ordovicium),
men han har aldri sett noe av denne
kalksteinsflaten, fordi den har vært
godt skjult av vegetasjon.
Han blir selvsagt nysgjerrig. Det
ender med at Anders og Fredrik avtaler
å møtes i Slemmes;tad samme
ettermiddag.
Varmt hav. Havet som for 400-500
millioner år siden dekket landområdet
Norge skulle bli en del av, var stort. Og
mange rare og fargerike skapninger
krøp rundt på bunnen eller svømte i
det varme vannet.
Da dyrene døde, sank de ned i
kalkslarnmet. Havbunnen ble altså
en gravplass for planter og dyr som
hadde levd i det tropiske klimaet.
Gjennom tusener og millioner av år
falt milliarder på milliarder av srnå
dyr ned, og lag på lag ble avsatt. Etter
hvert bygget det seg opp tykke lag av
kalkskall, og de dypere lagene ble til
hard kalkstein.
Stein fra denne perioden er blitt
kartlagt over store deler av landet,
men det er bare i en smal stripe på
Østlandet kalksteinen ikke er omdannet
til marmor. Og derfor er det bare
her fossilene ikke er blitt ødefagt.
Hele vestsiden av Oslofjorden, in-
kludert alle øyene innerst i fiorden, er
nøye kartlagt gjennom generasjoners
geologiske studier i felten. Mange studenter
har fått sin første innføring i
geologiens mysterier nettopp her, og
geologer fra hele verden kommer til
Oslo-området for å lære om denne
spennende tiden i vårt lands geologiske
historie.
Kanskje fossilene i fotballskråningen
bare bekrefter det vi allerede vet?
Et sensasjonett funn. Anders og
Fredrik møtes en kveld tidlig i august.
Pieter og Ragnar er også med. De er
selysagt spent på hva eksperten sier.
Kveldssolen skinner, og kalksteinsflaten
ønsker velkommen i all sin
prakt.
- Jeg har aldri sett maken, prokla
merer Fredrik etter å ha gått og kropet
opp og ned i skråningen. - Ikke noen
steder her i landet fmnes det en til-

UTDØDDE:Orthocer
kalk er betegnelsen
på en t ipe kalkstem
i Oslofeltet. Navnet
skyldes store forekomster
av orthoceratitter
utdødde blekkspruter
med et rett ytre skall.
Modellen av skallet
tilhører Naturhistorisk
museum.
ÅRRINGE12»:Blekksprut med et rett ytre, hardt skall. Karnrene.
som hver for seg representerer et vekststadium, vises tydelig.
svarende fossil-lokalitet. Dette
er uten tvil den største kjente
sammenhengende flaten med
orthocerkalk i hele Nord-Europa.
I tillegg har jeg allerede
funnet en mengde fossiler
som aldri er blitt beskrevet i
Norge.
Spenningen er utløst. Dette
er et sensasjonelt funn. Det
Fredrik og de andre star pa.
er en stor kalksteinsbenk full
av fossiler fra ordovicium.
Den kalles orthocerkalk fordi
hlekkspruter (orthoceras) er
de anligste fossilene. Ellers
ogsa trilobitter (en utdødd
clregruppe). graptolitter (ogsa
en utdødd dyregruppe) og brachiopoder
(ligner pa musl nger)
svært vanlige. Andre fossilgrupper
som er funnet, er
snegler, koraller, svamper og
stromatoporoider (kalksvamper).
Sammen med kalkalgene
bygget korallene og svampene
rev.
Det som gjør denne nye fossil-lokaliteten
sa spennende.
er det store antallet blekkspruter.
Det er mange typer, og de
har mange forskjellige størrelser.
Flere av dem kan være
hittil ukjente arter. Dessuten
er maten de er avsatt på. av
stor forskningsmessig interesse,
og de vil gi oss helt ny
informasjon.
— Det er uhyre sjelden å
finne så store fiater. og de gir
oss et unikt innsyn i hvordan
havbunnen så ut pa et gitt tidspunkt.
forklarer Eredrik.
Det betyr at det her er nok
materiale til interessante
forskningsoppgaver i

UKJENT GRUNN: Fredrik Boekelie er paleontolog og geolog. Han kjenner steinene rundt Slemmestad
som sin egen bukselomme, men akkurat dette stedet var en hvit flekk på kartet hans fordi flaten inntil
nylig var tildekket med lyng og skog.
48 17, OESEMBER 2010
mange år fremover. Veldig mange
år. Vi kan få svar på en rekke problemstillinger.
Dette er et svært nyttig
funn for forskerne, konstaterer
den erfarne geologen, som har «gått
mange turer» i ordovicium med lupe,
hammer, kart, blyant og kompass, og
brukt mye av sin fritid på å kartlegge
disse eldgamle lagene innerst i Oslofjorden.
Arven må forvattes. Dette må bli tatt
vare på, fastslår Fredrik.
Og med det mener han at ingen må
komme og hamre ut fossiler, tråkke
rundt eller på annen måte bidra til
at lokaliteten i løpet av få år blir ødelagt.
Altså må enda mer ekspertise kobles
inn; de som kjenner regelverket og
vet hvordan man går frem for å sikre
unike naturverdier.
Det blir ny tur til Slemmestad noen
uker senere. Det er blitt september, og
denne gangen er Hans Arne Nakrem
fra Naturhistorisk museum i Oslo,
paleontolog og ckspert på fossiler fra
ordovicium. og Sven Dahlgren, som
er regiongeolog for de tre fylkene
Vestfold, Telemark og Buskerud,
også med.
De to var selysagt heller ikke kjent
med denne lokaliteten. Med ovede
øyne bekrefter de raskt at det her er
blitt gjort et oppsiktsvekkende funn.
Et utstillingsvindu
over livet i havet
for 465 millioner år
siden
boltre seg i. Det er ikke nok å sikre
lokaliteten mot ødeleggelse, påpeker
Sven, og er helt enig med Hans
Arne.
- Vi må også forvalte denne arven
slik at studenter og geologer kan
komme hit og lære.
Men ikke nok med det. Vi må også
tilrettelegge slik at menigmann kan
komme hit ut og bli forundret over
tidligere tiders liv, og på den måten
bidra til å fremme interessen for naturvitenskap.
- Dette er helt fantastisk, sier Hans
Arne.
- Den er knallfin. Dette er et unikt Et nytt utstillingavindu. Den ny-
naturminne, istemmer Sven umidoppdagede fossil-lokaliteten er uten
delbart.
sammenligning landets flotteste fos-
Hans Ame har tråkket i ordoviciske silsted. Den kan bli et usedvanlig fint
bergarter i en årrekke, og i mer sak- utstillingsvindu over livet i havet for
lige vendinger utdyper han sine ob- 465 millioner år siden, et øyeblikksservasjoner
slik:
bilde inn i en verden som få av oss har
- Orthocerkalken er synlig flere noe skikkelig begrep om.
steder i Oslofeltet, ikke minst her i Fotballspillere vet hva samspill er.
Slemmestad-området. Men som oftest Kanskje vil det være mulig å bygge en
ser vi bare tverrsnittet av laget. Et par tribune på den andre siden av banen
store flater er kjent fra Slemrnestad, i stedet, slik at tilskuerne kan se spil-
men disse er betraktelig fattigere på lerne i aksjon, og innimellom - når
fossiler og til dels også mer overgrodd spillet går for mye på tvers - kaste et
av lav og mose. Denne nye lokaliteten blikk over banen og undre seg over
er både kvalitativt og kvantitativt vel- hvordan blekkspruter og andre skapdig
mye bedre enn noen av de andre ninger har boltret seg i vannmassene
lokalitetene jeg kjenner til. på akkurat den samme plassen?
Det tar derfor ikke lang tid for de to En eller annen form for beskyttelse
er enige om at det er nødvendig med mot hærverk er uansett nødvendig.
en strategi for publisering og ivare- Men hva slags fredning og hvilken
tagelse. Men det må handles raskt. type beskyttelse det ender opp med, er
Både Fylkesrnannen i Buskerud og det for tidlig å si noe om. Byråkratiets
Direktoratet for naturforvaltning må grundige kvern må male først.
kobles inn for å sikre verdiene. Geologene på sin side drømmer i
Hans Arne er professor i geologi sitt stille sinn om et besøkssenter hvor
og paleontologi ved Universitetet i skoleungdom, studenter, geologer og
Oslo og slår raskt fast at det er nok andre naturinteresserte kan komme
vitenskapelig materiale å ta fatt i for og se fossilene slik de ligger i steinen,
studentekskursjoner, feltkurs, hoved- men også et lokalt museum hvor de
fagsoppgaver og doktorgradsoppgaver. kan lære om livets urvikling på jorden
Som ved et nylleslag har professoren gjennom en uendelighet av tid.
fått et nytt og velfylt laboratorium å n-rnagasinet@afienposten.no

FOSSILFAUNA DOMINERT AV
blekksprute
En ny, unik geologisk forekomst i Oslofeltet gir uante muligheter for både formidling
og forskning.
TEKST: Hans Arne Nakrem oq ,jyvind
Nalurhistorisk museurn Univelstei&
Oslofeltets sedimentære lagrekker fra sen
prekambrium, kambrium, ordovicium og silur
inneholder fossiler i verdensklasse. Lag-flatene
er ikke like godt eksponert alle steder, og det
er spesielt på øyene i Oslofjorden og langs
vestsiden av fjorden at de beste blotningene
finnes. Etter hvert som vei- og jernbaneutbygging
har økt i omfang, så har mange nye
skjæringer blitt tilgjengelige. Samtidig har
klassiske lokaliteter blitt fredet.
I 2009 foretok ildsjeler i Slemmestad
Idrettsforening en opprenskning på en
større flate langs den nye kunstgressbanen
FOSSILE OG NÅLEVENDE BLEKKSPRUTER
Orthocerkalk er en betegnelse på denne
typen avsetninger i Oslofeltet (og i andre
baltoskandiske forekomster). Enheten har
fått navnet pga. store forekomster av ortho-
ceratitter, dvs. blekkspruter av typen orthoc-
eratider, som er utdødde blekkspruter med
et rett ytre skall.
Dagens blekkspruter har stort sett bare en
"bløt" kropp uten harde deler. Ett unntak er
20 GEODesember 2010
de hadde bygget. Fjerning av busker og kratt,
jord og ugress avdekket enorme mengder av
ordoviciske blekkspruter avtypen Cycloencloceras(ofte
bare omtalt som kremmerhusformete
orthoceratitter). lidsjelene kontaktet
geologer, og høsten 2010 ble det foretatt en
rekke befaringer, men ingen innsamling av
forskningsmateriale etter som vi først måtte
vurdere en plan for vern og skjøtsel.
Kalklagflata som er avdekket i Slemmestad
tilhører det øversteleddet i Hukformasjonen.
Hukformasjonen (tidligere kalt Etasje 3c) kan
deles i tre enheter:
Øverst har vi Svartoddleddet (tidligere kalt
3cy), den midtre enheten er Lysakerleddet
(tidligere kalt 3c(3), og nederst Hukoddenleddet
(tidligere kalt 3ca).
gruppen som akkar tilhører, inkl. slekta Sepia,
som har et indre skall av kalk, som man mener
er et tilbakedannet "organ" fra de utdødde
belemnittene (som tilhører samme gruppe
blekkspruter). Dagens åttearmete blekkspru-
ter har ingen rester av hardt skall eller skjelett.
Nautilus (en slekt med fire nålevende arter)
er den eneste nålevende blekkspruten med et
ytre hardt skall. Nautilus er "prototypen" på
Lagflaten i Slemmestad, som er rundt
70 m lang og 25-30 m bred, utgjøres
av det øverste leddet av Hukformasjonen,
Svartoddenleddet, også omtalt som
"orthocerkalken". Dette leddet er her ca
2,5 m tykt. Den underliggende enheten,
Lysakerleddet, er representert med flere
kvadratmeter lagflate. Trilobitter, bl.a.
Asaphus expansus,opptrer her. Den nederste
enheten, Hukoddenleddet, er ikke eksponert
i denne lokaliteten. Ulikt andre steder
i Oslofeltet er også den direkte kontakten
med overliggende enhet, Helskjerleddet
tilhørende Elnesformasjonen, blottet her.
Fossilfaunaen er overveldende dominert
av orthoceratitten Cycloendoceras commune.
I tillegg opptrer det ganske få spiralsnodde
de utdødde orthocerene, endocerene og
ammonittene. Vi bruker Nautilus, som er
et "levende fossil" for å forstå hvordan de
utdødde blekksprutene så ut og fungerte.
Nautilus er ett av ganske få levende fossiler.
Ginkgo (et tre) og Lingula (en brachiopode,
på norsk: armføtting) er andre eksempler på
levende fossiler.

40.
nautiloideer, sannsynligvis tilhørende slekta
Estonioceras.Denne slekta representerer for
øvrig en av de tidligst kjente spiralsnodde
nautiloideene. Enkelte store trilobitthaler
er til stede mellom blekksprutene og det er
tydelig at trilobittfragmenter utgjør en stor
del av grunnmassen i kalken. Brachiopoder
og echinodermer (pigghuder) er også
observert.
Kalken er tydelig bioturbert (gjennomgravet)
av organismer som levde på
sjøbunnen mens sedimentet ble avsatt.
Fra andre lokaliteter, bl.a. Hukformasjonen
på Bygdøy i Oslo, er det rapportert bioero-
MMES AD
/11
St
463 mill. år
471 mill. år
sjon (boringer) etter at bunnsedimentet ble
omdannet til en "hardground" eller "firmground".
Delvis begravde blekksprutskall
er erodert/oppløst i den øvre (eksponerte)
delen.
"Rett-vei-opp": Den tyngste delen av
blekksprutskallet (der sifoen er, røret som
forbinder de enkelte kamrene i blekkspruten
og som bidrar til at vann/gass kan diffundere
mellom kamrene) orienterer seg ned når det
døde dyret blir liggende på sjøbunnen. Dette
ses godt i tverrsnitt, og forteller noe om hva
som er opp og ned i lagrekka. Dette er et
viktig redskap i felt, ettersom Oslofeltets
411.
'43
uctyi OL UC 0 r,CI CC CIII ICLC IC IUI COCIA.CI Uppl/VCl/ UCUWVCI.
bergarter er foldet og forkastet og enkelte
steder ligger lagene av og til opp ned.
Opptreden av trilobitter og konodonter
gjør det mulig å korrelere denne enheten
med enheter i Sverige, Estland og Russland
av Darriwil (Kunda) alder. Lagene har ut fra
dette en alder på ca 465 millioner år.
Fossiler er beskrevet fra Hukformasjonen
helt siden W.C. Brøggers monumentale
verk "Die silurischen Etagen 2 und 3 im
Kristianiagebiet und auf Eker"som han ga ut
i 1882. Fra Svartoddenleddet påviste han en
rekke brachiopode- og trilobittarter. Det er
pr dags dato, ut fra tilgjengelige samlinger
GEO Desember 2010 21

Skallet fra blekksprutene faller ned til sjøbunnen etter at blekkspruten har dødd. Sannsynligvis driver
skallene rundt i vannmassene en god stund ettersom de er fylt av gass. Mer gass vil også dannes når
bløtdelene råtner.
A: Tverrsnitt av et skall som ligger på sjøbunnen, med sifoen ned
B: Skallet er delvis begravet
C: Den øvre, eksponerte delen av skallet løser seg opp etter hvert
D: Et innleiret skall løsner fra sjobunnen og ruller rundt i strømmen
E: Et resedimentert skall har havnet opp-ned på sjøbunnen
Basert på en figur i Seilacher (1963, Neues Jahrbuch Geologie und Paläontologie, Monatshefte 11)
Utvalgte grupper av blekkspruter og deres evolusjon.
ved Naturhistorisk museum, systematisk
beskrevet 9 brachiopodearter, 24 conodontarter,
1 pigghudart og 13 trilobittarter fra
Svartoddenleddet. Det er ikke publisert
systematiske beskrivelser av blekksprutene,
men Brøgger lister opp Orthoceras duplex,
Orthoceras commune, Orthoceras vaginatum,
Orthoceras scabridum, Orthoceras egulare og
Lituites kierulfi. De fleste av Brøggers "Orthoceras"
er egentlig "endoceratitter" og bør
ganske sikkert gjennomgås på nytt. Brøgger
nevner også to sneglerarter.
Den ordoviciske lagrekka i Oslofeltet er
22 GEO Desember 2010
dominert av skifre. Enkelte enheter inneholder
kalkknoller og tynne kalkbenker i
skiferen, men det er bare Hukformasjonen
som kan sies å være en massiv kalkenhet.
De øverste lagene i ordovicium er også
kalkdominerte. Dette er en utvikling vi
generelt kan observere i andre baltoskandiske
lokaliteter. På denne tiden var
deler av dette kontinentet dekket av et
vidt utbredt epikontinentalt hav som
strakte seg fra Moskvabassenget i øst via
de baltiske områdene til Osloområdet i sørvest.
De grunneste områdene i øst hadde
I II - II .-
: " " : : :
I
. I ' .
den "reneste" kalksedimentasjonen, mens
områdene mot vest også hadde et visst
(25 %) innhold av silisiklastisk materiale.
Osloområdet, som en del av det baltiske
kontinentet, var for øvrig plassert rundt
25-30° sør for ekvator på denne tiden.
I Sverige er det sensasjonelt nok funnet
en rekke meteoritter kittet sa m men i
orthocerkalken. Det er her også påvist
enkelt blekksprut med ødelagt skall inntil en
meteoritt, men det er neppe sannsynlig at den
ble drept av et fallende himmellegeme. Kanskje
kan vi finne noe lignende på Slemmestad
etter hvert som vi begynner å få lokaliteter
med lagflater av betydelig størrelse?
FRAMTIDIGE FORSKNINGSPROSJEKTER
Nærmere undersøkelser av denne nye
lokaliteten i Slemmestad kan kanskje gi
bedre innsikt i en rekke problemstillinger:
Avsetningsmiljø (vanndyp, periodevise
opphold i sedimentasjonen ("omission
surfaces"), perioder med erosjon eller
oppløsning, strømforhold (orientering av
blekksprutskallene),
geokjemiske forhold
med pyritt- og fosfatisering.
Fossiler, spesielt blekkspruter og trilobitter,
systematiske beskrivelse av disse,
spiralsnodde blekkspruter; er disse de
tidligste spiralsnodde nautiloideene?
Sporfossiler og borende organismer,
trilobitter som gravende organismer,
sammenligne med gravegangtypen
Thalassinoides.
Tynnslipstudier (mikrofacies) vil avsløre
fossilgrupper og mineraler som ikke er
synlige i felt.
I

A: Tverrsnitt av flere Cycloendoceras.Sifoen ses tydelig i nedre del av alle skallene.
B: Lengdesnitt av to Cycloendoceras.Kamrene i den nederste er innfylt i varierende grad av sement
(sparitt og et mer brunlig mineral, sannsynligvis fosfat) og sediment (kalkslam).
C: En løst spiralsnodd blekksprut, sannsynligvis av slekta Estonioceras.
D: En liten, spiralsnodd blekksprut, samt tverrsnittet av en stor Cycloendoceras.Tverrsnittet er
sannsynligvis av beboelseskammeret (ingen sifo er synlig) da en blekksprut traff bunnen i vertikal
posisjon og knakk.
E: Trilobitten Asaphus expansusfra lagene like under blekkspruten (fra Hukoddenleddet).
F: Horisontale gravespor på sjøbunnen mellom blekksprutene. Sporene er delvis fosfatiserte.
Diagenetiske prosesser, bl.a. opptreden
av stylolitter
Strukturgeologiske forhold (deformasjoner,
oppsprekking etc).
Kan vi bedre forklare hvorfor denne kalksteinen,
med enorme mengder blekkspruter,
opptrer over et så stort område,
i en ellers skiferdominert kambrisk-ordovicisk
sekvens?
Hvorfor er konsentrasjonen av blekkspruter
så høy her?
FORVALTNING
Oslofeltet er berømt for dets avsetninger og
fossiler fra kambrium, ordovicium og silur.
Mange naturlige blotninger forekommer
langs kysten, på øyene i fjorden og innover
i landet, men det er også gjennom mange
år skapt flotte blotninger i forbindelse med
24 GEO Desember 2010
veiutbygging og annen menneskelig virksomhet.
Mange lokaliteter er vernet, og
det viser seg ofte at disse gror igjen eller
"forsvinner" på andre måter, oftest som
en mangel på skjøtsel. Myndighetene har
fredet, men de har ikke satt av midler til
vedlikehold og skjøtsel — dette truer både
leg og lærds forståelse og velvillighet i forhold
til fredningstanken.
Man kan se for seg mulige konflikter ved
at en slik forekomst dukker opp slik denne
gjorde. Sannsynligvis vil den lokale idrettsforeningen,
lokalbefolkningen, forskerne
og forvalterne ha forskjellig syn på hvordan
en slik forekomst bør ivaretas. De forskjellige
"brukergruppene" må komme sammen
og diskutere utfordringene som vil oppstå,
og myndighetene må bidra slik at bruk og
skjøtsel blir til felles beste.
I I .
f"
FORMIDLING
11#
:" ø
ø: 4. I
Formidling av geologi til samfunnet rundt
foregår på forskjellige arenaer og gjennom
en rekke kanaler. "Samfunnet rundt"
omfatter skoleelever, interesserte amatører,
beslutningstakere, politikere m.fl. og
kan skje gjennom museer, media (radio,
fjernsyn, aviser), publikumsaktiviteter
(kåserier, ekskursjoner, demonstrasjoner)
og ikke minst gjennom Geologiens Dag.
Formidlingen må nødvendigvis skje på
forskjellige nivåer — det er stor forskjell
på hva en femteklassing, en universitetsstudent
og en industripolitiker ønsker (og
klarer!) å oppfatte av vårt budskap. Dette
er en utfordring for oss som skal lage
utstillinger i et museum og tekster til naturstier;
hvordan kan de forskjellige nivåene
formidles? Innendørs i museer kan publikum
velge nivået på informasjonen gjennom
interaktive utstillinger (berøringsskjermer).
Dette er også en utfordring når man holder
foredrag og arrangerer ekskursjoner
og lager informasjonsskilter til geologiske
attraksjoner.
På Slem mestad, i Røyken komm une,
finnes en rekke flotte forekomster av Oslofeltets
kambro-silurbergarter. Området
benyttes flittig til undervisning av studenter
fra inn- og utland, og skolene i området
nyter godt av merkete stier og Slemmestad
bibliotek og geologisenters innsats. Det er
laget flere geologiske førere (guider) og man
kan finne noen av disse på internett:
http://www.royken.kommune.no/Tjenesteomrader/Kultur-og-fritid/Royken-bibliotek/
Geologisenteret/Geologiturer/