Stadig mindre omsorg! - Seniorsaken
Stadig mindre omsorg! - Seniorsaken
Stadig mindre omsorg! - Seniorsaken
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Senior<br />
Veien til bedre selvtillit<br />
Aldersgrensene må bort<br />
Turi trives i motbakke<br />
<strong>Stadig</strong> <strong>mindre</strong> <strong>omsorg</strong>!<br />
SOS-telefonen 22 36 43 00<br />
et magasin for seniorsaken nr. 6, des. 08
Side 2 leder<br />
Aldersgrensene må bort!<br />
Samfunnet er preget av en skrikende<br />
mangel på arbeidskraft og kompetanse.<br />
Demografiske endringer med små<br />
ungdomskull, gjør at denne tendensen<br />
vil forsterke seg. Dermed opplever vi at<br />
politikernes og økonomenes interesse for<br />
eldre skifter. I stedet for å hjelpe folk ut av<br />
sine yrker, er det nå blitt viktig for samfunnet<br />
å beholde folk i jobb så lenge som<br />
mulig. Mange seniorer vil gjerne følge<br />
oppfordringen. Her teller det at arbeids-<br />
livet har endret seg radikalt de siste<br />
20-30 årene, det samme har seniorenes<br />
helse. Seksti- og syttiåringer er ikke nødvendigvis<br />
utslitte og ubrukelige i tjeneste.<br />
De er spreke og kreative, og de ønsker å<br />
ta del i samfunnets liv på like fot med alle<br />
andre.<br />
Ønsket fra mange seniorer om å få fortsette<br />
i sitt yrke, har også en moralsk dimensjon.<br />
Mennesker har en tendens til å<br />
definere seg ut fra sin profesjon. Arbeidsplassen<br />
gir muligheten for sosial kontakt<br />
og intellektuell og psykologisk stimulans.<br />
Mennesker har behov for å føle at de er<br />
nyttige og at de tar del i samfunnet. Så<br />
lenge utøveren av yrket fyller sin stilling<br />
og ønsker å fortsette, bør sam-funnet<br />
ikke ha rett til å klippe av en karriere med<br />
henvisning til alder alene. Forsøk på å<br />
presse, eller direkte mobbe seniorer til å<br />
fratre sine stillinger, er etter vår mening<br />
Vi registrerer med tilfredshet at spørsmålet<br />
om fortsatte aldersgrenser er<br />
under vurdering i regjeringen.<br />
““<br />
et uttrykk for aldersdiskriminering – ofte<br />
også mangel på respekt og alminnelig<br />
nestekjærlighet.<br />
Fremdeles er arbeidslivet preget av for-<br />
eldete holdninger og en god porsjon uforstand<br />
når det gjelder behandlingen av<br />
eldre arbeidstakere. <strong>Seniorsaken</strong> krever<br />
at alle aldersgrenser, også særaldersgrenser<br />
som praktiseres i mange profesjoner<br />
og yrker som lege, politi, forsvar,<br />
maritime yrker osv., må bort. Aldersgrenser<br />
er en anakronisme og hører derfor<br />
fortiden til. Ordningene er ingen god<br />
avtale for samfunnet, og forklarer langt<br />
på vei hvorfor det er kronisk mangel på<br />
fagfolk i mange yrker. I stedet for tvungen<br />
pensjonsalder må det komme et system<br />
med helseundersøkelse og praktiske<br />
tester av skikkethet.<br />
De landene som har kommet lengst i å<br />
fjerne aldersgrenser og bekjempe diskriminering<br />
er de anglosaksiske landene,<br />
USA, New Zealand og Australia. I Europa<br />
har Finland, Tyskland, Spania vedtatt<br />
lover mot aldersdiskriminering i arbeidslivet.<br />
Irland har vedtatt en lov i 2002 som<br />
skal sikre ”Equality for older people.”<br />
Aldersgrenser ble ansett som unødvendige<br />
og i lov fra 2004 fjernet man<br />
den øvre grensen for yrkesdeltagelse på<br />
65 år. Her i Norge har vi fått en forsiktig<br />
styrkning av eldre arbeidstageres rettigheter<br />
i Arbeidsmiljøloven. Det er alt.<br />
Vi registrerer med tilfredshet at spørsmålet<br />
om fortsatte aldersgrenser er<br />
under vurdering i regjeringen. I følge<br />
Arbeids- og inkluderingsdepartementet<br />
vil saken snart komme på høring, etter at<br />
myndighetene har drøftet den kommende<br />
pensjonsreformen med partene i<br />
arbeidslivet. Etter <strong>Seniorsaken</strong>s mening<br />
må arbeidsmiljøloven endres slik at det<br />
blir et utvetydig forbud mot enhver form<br />
for aldersdiskriminering i yrkeslivet,<br />
inkludert utstøting basert på alder i<br />
kollektive avtaler, dagens 70 års regel<br />
og den ”skjulte” diskrimineringen som<br />
foregår i ly av mer eller <strong>mindre</strong> tvungen<br />
førtidspensjonering. <strong>Seniorsaken</strong>s holdning<br />
er klar: Alle aldersgrenser må bort.<br />
Dagens 70-års grense oppleves som<br />
aldersdiskriminering og bidrar til å opprettholde<br />
negative myter om seniorer.<br />
Harry Martin Svabø<br />
Styreleder
Østersjøperler<br />
side 48<br />
Senior magasinet for seniorsaken<br />
Turi trives<br />
i motbakke<br />
side 18<br />
Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning<br />
Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Audhild Freberg<br />
Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv<br />
Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine Kristiansen, Lokomotiv Media AS,<br />
992 35 020, kathrine@lokomotiv.no • Design og produksjon: Lokomotiv<br />
Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: <strong>Seniorsaken</strong>, Bygdø allé 5,<br />
0201 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />
• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.<br />
Neste nummer av Senior kommer ut i februar 2009.<br />
Julen med Aslam<br />
side 32<br />
Innhold<br />
2 Leder<br />
4 striden om pleie og <strong>omsorg</strong><br />
i Hallingdal<br />
6 sos telefonen: stadig <strong>mindre</strong><br />
<strong>omsorg</strong><br />
7 kirkevergen i Bergen vil vurdere<br />
mangersnes stilling på nytt<br />
13 Bilen betyr alt for mali<br />
16 ingen valgfrihet ved st. olavs<br />
hospital<br />
20 anna Øverby - et fremtidsbilde<br />
22 Jakten på lykken<br />
23 fotballdebutant på 65<br />
28 ensjøtunet<br />
28 Boktorget<br />
38 Verv og vinn<br />
39 stump røyken!<br />
40 ragnhild molstad: arbeider med<br />
å endre holdninger<br />
42 aldersgrensene må bort!<br />
44 ingen vil ha seniorene<br />
45 Veien til bedre selvtillit<br />
46 Påskeferie på skei Hotel i Jølster<br />
47 Helse- og kultur i Venezia og<br />
kroatia<br />
Faste spalter<br />
10 nytt fra seniorsaken<br />
14 Lokallag<br />
24 Leserbrev<br />
35 gjennom en oldefars briller<br />
43 Huslegen<br />
50 ordleken<br />
51 medlemssider
Side 4 Sparekniv<br />
Besøk 15. oktober 2008. Hol kommune:<br />
Striden om pleie-<br />
og <strong>omsorg</strong> i Hallingdal<br />
Det er strid om fremtidens <strong>omsorg</strong>stjeneste i Hol kommune i Hallingdal. Muligens vil noen tenke<br />
tilbake til Fanitullens dager, den gang ”hallingdølens knivblad satt løst i hans slir”. Mange mener det<br />
denne gang er ”sparekniven” og kommunens planer som vil gi dårligere eldre<strong>omsorg</strong>. Kommunens<br />
folk er uenige, og sier at de vil investere 110 millioner kroner i det de hevder er en opprustning og<br />
modernisering av <strong>omsorg</strong>stjenesten.<br />
Tekst: Dag Bredal.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> kunne etter et møte med<br />
helse- og sosialsjefen og kommunelegen<br />
i Hol, konstatere at virkelighetsoppfatningen<br />
mellom kommunens ledelse og<br />
representanter for eldreorganisasjonene,<br />
er betydelig. Kommunens folk hevdet<br />
at de hadde foretatt en liten justering<br />
av sykehjemsplasser og fylt opp med<br />
<strong>omsorg</strong>sboliger. Resultatet blir en<br />
styrkning av eldre<strong>omsorg</strong>en. Dette er<br />
eldrerådet i Hol og <strong>Seniorsaken</strong> i Hol ikke<br />
enige om.<br />
Dette er situasjonen<br />
Hol kommune i Hallingdal engasjerte RO-<br />
sentret til å analysere status for <strong>omsorg</strong>stjenestene<br />
i kommunen og medvirke til<br />
en plan for pleie- og <strong>omsorg</strong>stjenesten i<br />
kommunen. I april 2008 forelå forslaget,<br />
som ble sendt ut på høring med en kort<br />
frist. Mottagelsen var negativ, særlig blant<br />
eldre og deres pårørende, og førte til et<br />
stort engasjement. En underskriftskampanje<br />
samlet 240 underskrifter i protest<br />
mot planen.<br />
Noe av hovedelementet i planen var å<br />
bygge 7 bofellesskap, hvert med 5-7<br />
trygghetsboliger, til sammen 42 boligenheter<br />
organisert som bofellesskap. Disse<br />
bofellesskapene skal erstatte dagens<br />
aldershjemsplasser, mens 6 av 43 sykehjemsplasser<br />
skal legges ned.<br />
Kritikerne av planen hevdet blant annet at<br />
RO-sentret hadde brukt blåkopi fra andre<br />
kommuner hvor de hadde hatt lignende<br />
oppdrag. Språkbruken i skrivemåten ble<br />
også kritisert. De tidligere ordførerne<br />
Arne Skogheim og Osvald Medhus var<br />
blant dem som reagerte. De fikk følge av<br />
blant andre tidligere plan- og bygningssjef<br />
i Hol, Arne Mørk, Kåre Wensaas - som<br />
leder pensjonistlaget og Karin Sundberg,<br />
bestyrer ved Hol velferdssenter for hjemmeboende<br />
pensjonister. Hovedutvalget<br />
for helse og sosial (HSU) i kommunen, tok<br />
heller ikke med silkehansker på planforslaget,<br />
og krevde en rekke endringer.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> engasjerer seg<br />
Representanter for opposisjonen mot<br />
<strong>omsorg</strong>splanen tok kontakt med <strong>Seniorsaken</strong><br />
og ba om assistanse. Den 15.<br />
oktober ble <strong>Seniorsaken</strong> invitert til en<br />
samtale med kommunens ledelse for<br />
Helse og <strong>omsorg</strong>. Fra kommunen stilte<br />
Jan Olav Helling, helse- og sosialsjef,<br />
Øystein Lappegard, kommuneoverlege<br />
og Steinar Aa, fagkonsulent. Fra <strong>Seniorsaken</strong><br />
møtte informasjonssjef Dag Bredal<br />
og faglig ansvarlig for helse- og sosialspørsmål,<br />
Aage Thor Hestnes.<br />
Kommunelege Øystein Lappegard hilste<br />
<strong>Seniorsaken</strong> velkommen og mente det<br />
var bra at seniorene hadde fått en instans<br />
som talte deres sak. Samtidig advarte<br />
han mot å sette saker unødvendig på<br />
spissen.<br />
- Min erfaring er at man kommer lenger<br />
med argumenter og diskusjon, sa Øystein<br />
Lappegard. Rett adresse for kritikk mot<br />
RO-sentret og de overordnede rammer<br />
staten har fastlagt for kommunene, var<br />
etter hans skjønn Storting og Regjering:<br />
- Kommunene befinner seg i en<br />
permanent klemme mellom befolkningens<br />
ønsker og sentrale myndigheters<br />
rammer, sa kommuneoverlegen.
“I hine hårde dager med øldrikk og svir satt sparekniven<br />
løst i hallingdølens slir”. Muligens ville dikterpresten<br />
Jørgen Moe ha formulert seg slik, hadde<br />
han levd i dag og ønsket seg plass på sykehjem.<br />
Helse og sosialsjef Jan Olav Helling<br />
kunne opplyse at Hol kommune er en<br />
rimelig velstående og veldrevet kommune<br />
som ligger blant de beste i nesten alle<br />
relevante statistikker. Han presiserte at<br />
kommunen innenfor helse- og <strong>omsorg</strong> la<br />
vekt på høy kvalitet, trygghet og brukermedvirkning.<br />
Målet er et best mulig tilbud<br />
der den enkeltes behov står i sentrum.<br />
Hva betyr brukerideologi?<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s Aage Thor Hestnes utfordret<br />
kommunens folk ved å spørre om<br />
hva slags brukerideologi de la til grunn<br />
for arbeidet. Han ønsket å få svar på om<br />
begrunnelsen for planen var av økonomiske<br />
sparehensyn eller et ønske om å<br />
oppfylle kvalitetsforskriften for pleie og<br />
<strong>omsorg</strong>.<br />
Kommuneoverlege Øystein Lappegard<br />
svarte at motivet ikke var å rette opp dårlig<br />
økonomi, men at kommunen hadde<br />
et ønske om at brukerne av tjenestene<br />
skulle få et bedre tilpasset tilbud. På innvending<br />
fra <strong>Seniorsaken</strong>s Dag Bredal om<br />
at <strong>omsorg</strong>sboliger ikke var fullgod erstatning<br />
for sykehjemsplasser, svarte han:<br />
- Omsorgsboligene i Hol kommune skal<br />
ligge tett opp til sykehjemsplasser. Vi tilbyr<br />
heldøgns <strong>omsorg</strong> med en lang rekke<br />
tjenester, samt tilknytning til lege.<br />
Med henvisning til en undersøkelse foretatt<br />
av SINTEF mente Øystein Lappegard<br />
at flertallet av eldre ønsker en liten boenhet<br />
de har selvråderett over innenfor et<br />
bofellesskap. Det vil de få i kommunens<br />
<strong>omsorg</strong>sboliger.<br />
De ansvarlige i Hol kommune la vekt<br />
på det de kalte ”balanserte tjenester”<br />
og ”fleksible løsninger med mulighet for<br />
justeringer”. De understreket at det var<br />
viktig at kommunene kunne ha et bredt<br />
tilbud på alle trinn i den såkalte <strong>omsorg</strong>strappen.<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s Aage Thor Hestnes stilte<br />
til dette et spørsmål om hvorfor det var<br />
så viktig for kommunen å skape et skille<br />
mellom medisinske behov og boligbehov.<br />
Svaret fra Øystein Lappegard var at det<br />
er den enkelte bruker saken dreier seg<br />
om:<br />
- Noen har behov for et medisinsk tilbud,<br />
andre et botilbud, og en tredje begge<br />
deler. Et sykehjemstilbud blir dyrt og lite<br />
målstyrt fordi man der mottar en ”full<br />
pakke” av tjenester, uansett behov. Han<br />
la til at etter loven er et hjelpetilbud et<br />
kommunalt ansvar mens en bolig er den<br />
enkeltes ansvar.<br />
Til dette sa Aage Thor Hestnes at den<br />
eneste forklaringen han hadde på at Hol<br />
kommune (som de aller fleste kommuner<br />
i Norge) gjorde hjemmetjenesten til det<br />
primære og skapte et skille mellom bo-<br />
og hjelpetilbud, var for å spare penger:<br />
- Jeg har likevel ikke noen tro på at<br />
dere vil lykkes. De økte kostnadene for<br />
den enkelte bruker av <strong>omsorg</strong>sboliger<br />
vil føre til en flukt av pasienter, først til<br />
Husbanken for husleiestønad, deretter til<br />
sosialkontoret for å søke om sosialhjelp.<br />
Sosialen vil bli den praktiske hverdagen<br />
for Norges minstepensjonister! Dette er<br />
en politikk som skaper skiller. Sykehjem<br />
gir likeverd. Nå legger dere grunnsteinen<br />
for det nye forskjells-Norge!<br />
Øystein Lappegard svarte at dette er en<br />
politikk bestemt av Stortinget, ikke av<br />
kommunen:<br />
- Stortinget har vedtatt et prinsipp om at<br />
den enkelte om mulig skal bo i eget hjem.<br />
Her dreier det seg om politikk. Venstresiden<br />
vektlegger fellesskapsløsninger og<br />
høyresiden individuelle valg. I Hol kom-<br />
“<br />
mune prøver vi en mellomting der vi både<br />
tar hensyn til helheten og den enkelte.<br />
Planen åpner for at den enkelte kan velge<br />
i kommunens tilbud. Kan du lage deg<br />
kald eller varm mat selv, blir regningen<br />
<strong>mindre</strong>. Da trenger du ikke betale for noe<br />
du ikke har behov for. Det er hva vi mener<br />
med individuell tilpasning.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> har<br />
betenkeligheter<br />
Arne Mørk, tidligere plan- og bygningssjef<br />
i Hol kommune, som deltok i møtet<br />
på vegne av eldreorganisasjonene, mente<br />
det var feil av kommunen å legge ned<br />
sykehjemsplasser:<br />
- Når vi ikke kan klare oss hjemme,<br />
trenger vi <strong>omsorg</strong>, ikke en kjøkkenkrok<br />
med kjøleskap og komfyr. Karin Sundberg,<br />
som er bestyrer for den kommunale<br />
velferdstjenesten for hjemmeboende<br />
pensjonister, deltok i et oppsummeringsmøte<br />
mellom <strong>Seniorsaken</strong> og representanter<br />
for eldreorganisasjonene. Hun<br />
kunne fortelle at kjøkkenkroken står urørt<br />
i så godt som samtlige av <strong>omsorg</strong>s-<br />
boligene på Geilo:<br />
- Du får ikke <strong>omsorg</strong>sbolig før du er for<br />
dårlig til å stelle deg selv. De fleste blir<br />
hjemme til de ikke orker mer. Så hvorfor<br />
bruke penger på noe som aldri blir brukt?<br />
Dermed var det satt punktum for diskusjonen<br />
om sykehjem i forhold til <strong>omsorg</strong>sboliger.<br />
Realiteten er at folk ikke kommer<br />
i <strong>omsorg</strong>sboliger før de er så dårlige at<br />
de burde vært på sykehjem. Dermed blir<br />
det feil å konsentrere seg om å bygge<br />
<strong>omsorg</strong>sboliger. De blir i virkeligheten fylt<br />
opp av folk som er så syke at de burde<br />
vært på sykehjem. Forklaringen på svarene<br />
i SINTEFs brukerundersøkelse, er at<br />
man har spurt friske folk.<br />
sparekniv Side 5
Side 6 SoS-telefonen: <strong>Stadig</strong> <strong>mindre</strong> omSorg<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
<strong>Seniorsaken</strong> har mottatt nye SOS-meldinger<br />
fra Nordland. Denne gang gjelder<br />
det Hattfjelldal kommune. Olga (92) klarer<br />
ikke å bevege seg uten hjelp. Likevel har<br />
hun ikke fått langtidsplass på sykehjemmet<br />
i Hattfjelldal, men har måttet bo<br />
alene i en <strong>omsorg</strong>sleilighet i bygda. Hun<br />
og hennes pårørende har gitt <strong>Seniorsaken</strong><br />
fullmakt til å føre saken overfor<br />
kommunen. Etter å ha kontaktet hjemmesykepleien,<br />
har <strong>Seniorsaken</strong> fått bekreftet<br />
at det eneste alternativet for Olga er fast<br />
sykehjemsplass. Helgelandssykehuset<br />
har søkt om fast plass for Olga to ganger<br />
på tre måneder, uten at sykehjemsplass<br />
er innvilget.<br />
Olga har hatt korttidsopphold ved<br />
sykehjemmet. Den 27. oktober ble hun<br />
imidlertid på nytt "tvangsflyttet" fra sykeheimen<br />
til <strong>omsorg</strong>sboligen. Hun fikk ikke<br />
assistanse av noen fra hjemmetjenesten<br />
da hun ble sendt til boligen. Datteren<br />
forteller: ”Min svigerinne, som tilfeldig var<br />
der for å hente post, måtte be drosjesjåføren<br />
om hjelp for å få løftet henne opp<br />
i stolen. (…) Det var heller ikke gitt noen<br />
beskjed til pårørende om hvilket tidspunkt<br />
flyttingen skulle skje. Vi ble heller ikke<br />
orientert om flytting før dette var bestemt<br />
fra hjemmesykepleien. Vi har heller aldri<br />
blitt innkalt til samtaler for å finne løsning”.<br />
Olga, hennes datter og <strong>Seniorsaken</strong><br />
aksepterer ikke at den gamle damen<br />
fortsatt skal behandles som kasteball for<br />
kommuneadministrasjonen. <strong>Seniorsaken</strong><br />
har konfrontert ordfører Asgeir Almås<br />
med situasjonen.<br />
Bare sykehjemsplass<br />
for døende i Eidsvoll?<br />
Mindre <strong>omsorg</strong> til flere eldre er realiteten i<br />
sos telefonen:<br />
<strong>Stadig</strong> <strong>mindre</strong><br />
<strong>omsorg</strong>!<br />
Norske kommuner sparer. Sykehjemsplasser nedlegges over hele<br />
Norge og erstattes med <strong>omsorg</strong>sboliger. Bak mange av spareplanene<br />
står det offentlige konsulentfirmaet RO-sentret, som<br />
arbeider etter direktiver gitt av Helse- og <strong>omsorg</strong>sdepartementet.<br />
Terskelen for å få sykehjemsplass skal bli høyere. Hjemmesykepleien<br />
skal bære hovedtyngden av fremtidens <strong>omsorg</strong>. Hvor ble<br />
det av løftet om ”skinnende eldre<strong>omsorg</strong>”?<br />
Eidsvoll kommune. Hjemmesykepleie og<br />
frivillige skal løse problemene i eldre<strong>omsorg</strong>en.<br />
Skal du ha sykehjemsplass i<br />
fremtiden, må du være alvorlig syk eller<br />
dødende. Eidsvolls <strong>omsorg</strong>splan for<br />
2009-2020 skal bygges på en analyse<br />
foretatt av det statlige RO-sentret. I følge<br />
denne rapporten får mange pleietrengende<br />
i Eidsvoll for mye og for tidlig hjelp,<br />
mens det kan bli for lite til folk med stort<br />
pleiebehov. RO-sentret ber ikke om økte<br />
ressurser, til tross for at Eidsvoll bruker<br />
<strong>mindre</strong> penger enn gjennomsnittet av<br />
norske kommuner per innbygger over 80<br />
år. Hjemmetjenesten på Eidsvoll får ros av<br />
brukerne for fin innsats. RO-sentrets konsulenter<br />
mener imidlertid at Eidsvoll ikke<br />
vil ha råd til den samme service i fremtiden.<br />
De mener at tjenesten er ”overtakende”<br />
overfor brukerne. Som alternativ<br />
strategi tenker konsulentene seg at<br />
kommunen satser på ”ansvarliggjøring,<br />
rehabilitering og mestring.” I rapporten<br />
heter det at 70-åringer ”bør utfordres, stimuleres<br />
og ansvarliggjøres for å ta større<br />
ansvar for egen situasjon”. RO-sentret<br />
argumenterer også for å legge ned Feiring<br />
aldershjem, kommunens rimeligste<br />
<strong>omsorg</strong>stilbud. Pasientene fra Feiring skal<br />
overføres til Vilberg sykehjem. ”Få kommuner<br />
definerer aldershjem som en del<br />
av sitt tilbud”, heter det i rapporten.<br />
Egil Bjørke, leder av <strong>Seniorsaken</strong> Eidsvoll,<br />
skriver i Eidsvoll Ullensaker Blad: Ӂ<br />
få pleie og stell hjemme 4-5 ganger i<br />
døgnet, 5-10 minutter om gangen, vil<br />
ikke gi eldre mennesker den trygghet og<br />
verdighet de fortjener. Ensomheten og<br />
frykten for å være alene blir ikke ivaretatt<br />
av hjemmesykepleien”. Til slutt i artikkelen<br />
spør han: ”Ser vi starten på rasering av<br />
kommunal eldre<strong>omsorg</strong> i Eidsvoll kommune?”<br />
Ullensaker kutter<br />
sykehjemsplasser<br />
Ullensaker kommune vil kutte sykehjemsplasser.<br />
Ullensaker bruker mer på<br />
helse og <strong>omsorg</strong> enn budsjettet gir rom<br />
for, sier kommunaldirektør Ivar Nævra,<br />
som foreslår å redusere antall sykehjemsplasser<br />
neste år. Forslaget går ut<br />
på å legge ned sykehjemsplasser og<br />
kutte alt kjøp av plasser utenfor kommunen,<br />
i dag åtte plasser. Kommunen skal<br />
redusere kvaliteten på <strong>omsorg</strong>en ved å<br />
redusere antall ansatte. Til sammen vil<br />
det etter rådmannens forslag bli 17 færre<br />
plasser. Kommunen må spare 10 millioner<br />
kroner.<br />
Papirarbeid fremfor<br />
<strong>omsorg</strong> i Fredrikstad<br />
- De ansatte har det så travelt at de ikke<br />
har tid til å sette seg ned og snakke<br />
med beboerne, sier virksomhetsleder<br />
Birgitte Skauen Kopperud ved Glemmen<br />
sykehjem i Fredrikstad. De heseblesende<br />
arbeidsdagene skyldes ikke bare at<br />
mange beboere er svært pleietrengende.<br />
Årsaken er også en stadig økning av<br />
lovpålagte krav til dokumentasjon og rapportering.<br />
De "varme hendene" i pleie- og<br />
<strong>omsorg</strong>ssektoren bruker stadig mer tid<br />
på lovpålagt papirarbeid.<br />
– Vi vil ikke lovverket til livs, men vi vil så<br />
gjerne har mer tid til beboerne våre. Det<br />
som bekymrer oss er at det aldri er noen<br />
øremerkede midler med til de kravene vi<br />
hele tiden blir pålagt. Det stilles enorme<br />
krav til hver enkelt ansatt, sier Kopperud.
Kirkevergen i Bergen vil vurdere<br />
Mangersnes stilling på nytt!<br />
Kirkevergen i Bergen har inngått en avtale med domorganist Magnar Mangersnes som innebærer<br />
fornyet behandling av hans søknad om å få fortsette i stillingen. Like fullt fortsetter Kirkevergen en<br />
politikk som består i trakassering og ydmykelse. <strong>Seniorsaken</strong> protesterer!<br />
Kirkevergen i Bergen har akseptert å<br />
gjøre en fornyet behandling av domkantor<br />
Magnar Mangersnes (70) søknad om å få<br />
fortsette i stillingen, basert på en innholdsmessig<br />
vurdering av at han fortsatt<br />
fyller stillingen. Dette innebærer at Kirkevergen<br />
også har en begrunnelsesplikt<br />
for det tilfelle at man måtte komme til det<br />
resultat at han ikke måtte gjøre det.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> hilser denne avgjørelsen<br />
velkommen. Vi antar at en fornyet<br />
juridisk vurdering fra Kirkevergens side<br />
vil bestyrke forståelsen av at det ikke<br />
eksisterer noen lovbestemt automatikk<br />
mellom det å fylle 70 år og det å fratre en<br />
stilling. Vi har derfor forventninger til et<br />
positivt utfall når saken nå skal vurderes<br />
på fritt grunnlag.<br />
Fra venstre advokat Michael Tetzschner, domkantor Magnar Mangersnes og Berit<br />
Berge, styremedlem i <strong>Seniorsaken</strong> Bergen.<br />
Trakassering og ydmykelse<br />
Til tross for avtalen, fortsetter konstituert<br />
Kirkeverge Ann Kristin Langeland en<br />
praksis bestående av trakassering og<br />
ydmykelse. Magnar Mangersnes har fått<br />
sitt navn fjernet fra spilleplanene, han ble<br />
nektet å spille under høymessen søndag<br />
2. november og han er blitt bedt om å<br />
rydde kontoret for noter og materiell. I<br />
uke 45 inviterte endog Kirkevergen nye<br />
kandidater til stillingen til prøvespilling.<br />
Etter <strong>Seniorsaken</strong>s mening er dette ikke<br />
bare et brudd på avtalen, men uttrykk<br />
for en aggressiv og uforsonlig holdning.<br />
Kirkevergen har ikke angitt noen tidsfrist<br />
for når vurderingen skal være avsluttet.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> har forståelse for at<br />
dette kan ta noen tid. Inntil avgjørelsen<br />
er truffet, har det vært en forutsetning<br />
at Magnar Mangersnes fortsetter i sitt<br />
arbeidsforhold som tidligere, og med de<br />
samme oppgaver. Ingen seriøs arbeidsgiver<br />
ville i denne perioden fremtvinge<br />
innholdsendringer i arbeidet i den<br />
hensikt å demotivere arbeidstager fra<br />
videre arbeid. Vi trodde at Kirkevergen i<br />
Bergen ønsker å bli ansett som en seriøs<br />
arbeidsgiver og derfor ville følge vanlige<br />
kutymer i arbeidslivet. Vi innser at dette<br />
ikke er tilfelle.<br />
Hyllest fra <strong>Seniorsaken</strong><br />
Leder av <strong>Seniorsaken</strong> Bergen, Tryggve<br />
Giertsen holdt på vegne av <strong>Seniorsaken</strong><br />
en tale til Magnar Mangersnes i forbindelse<br />
med en markering i Domkirken<br />
i Bergen fredag 31. oktober. I talen sa<br />
Tryggve Giertsen blant annet:<br />
”Det er med beklagelse vi registrerer den<br />
domkantor Side 7
Side 8 domkantor Overveldende<br />
behandling du har fått, den er etter vår<br />
oppfatning ikke bare juridisk, men også<br />
rent menneskelig og moralsk feilaktig. At<br />
det skulle være Kirkens egne organisasjoner<br />
som ikke har vist vanlig medmenneskelig<br />
kjærlighet, beklager vi dypt. Det<br />
er vanskelig å forstå at disse organisasjoner<br />
har handlet direkte i strid med det<br />
Kirken selv predikter, og som vi andre<br />
respekterer med høyaktelse; tro, håp og<br />
kjærlighet, hvorav det siste er det viktigste.<br />
Det må gå an å respektere hverandre<br />
på en positiv måte, selv om man skulle<br />
ha forskjellige oppfatninger. En respekt<br />
som synes å ha vært tilsidesatt i meget<br />
av det som fra kirkelig organisasjoner er<br />
presentert i denne sak.<br />
støtte<br />
til Magnar Mangersnes<br />
<strong>Seniorsaken</strong> har mottatt en lang<br />
rekke støtteerklæringer til fordel<br />
for domkantor Magnar Mangersnes.<br />
Her er en som også forteller<br />
litt om bakgrunnen og den<br />
giftige atmosfæren som hersker<br />
i kirken i Bergen.<br />
- Magnar Mangersnes har klart å profilere<br />
Domkirken som et sted for ”høykirkelig<br />
musikk” på samme nivå som man<br />
finner i andre europeiske land. St. Paul’s<br />
i London kan nevnes. Han har kontinuerlig<br />
strevet for å opprettholde og heve<br />
nivået på musikken i kirken gjennom 37<br />
år. Denne profilen vil mest sannsynlig<br />
forsvinne når han går av.<br />
Med de store messene, som for meg blir<br />
den største åndelige føde, har Magnar<br />
Mangersnes ”matet meg” i de 25 årene<br />
- Magnar, du er en ener! Det vil du fortsette<br />
å være hva enten det blir i domkirkens<br />
regi eller i personlige prestasjoner i<br />
høyverdig klassisk kirkekunst”!<br />
”Ingemar Ljones (leder av Bergen Kirkelige<br />
Fellesråd og ankeinstans i saken)<br />
har dessverre blitt forhindret fra å være<br />
tilstede her i dag, men har personlig bedt<br />
meg om å overbringe hans gratulasjoner<br />
og takknemmelighet over alle de store<br />
og fantastiske opplevelser han har hatt<br />
under din flotte ledelse.<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s delegasjon. F.v. Berit<br />
Berge, styremedlem i <strong>Seniorsaken</strong><br />
Bergen, psykiater Siri Nome, domkantor<br />
Magnar Mangersnes og advokat Michael<br />
Tetzschner. Foto: Tore Henning Larsen<br />
jeg har sunget i Oratoriekoret, men nå går<br />
det mot sultkatastrofe! Både Domkantoriet<br />
og Oratoriekoret har fylt Domkirken<br />
til randen på konsertene sine gang på<br />
gang, år etter år, så jeg vet at jeg ikke er<br />
den eneste som har hatt glede av hans<br />
virksomhet. Det er et behov for den type<br />
musikken i Bergen, både for dem som<br />
synger i korene hans og dem som kommer<br />
for å oppleve musikk på et veldig<br />
høyt nivå.<br />
Mangersnes har møtt motstand fra noen i<br />
Domkirken for hans konservative holdninger<br />
i mange år. Han har til og med nektet<br />
å spille orgel til noen av de nyere salmene<br />
som ikke holder mål etter hans mening.<br />
Nå vil de som har vært uenig med ham,<br />
slippe bryet ved konstant å måtte streve<br />
oppover etter det høye nivået. Vi kan<br />
slappe av og akseptere at alt er like bra.<br />
Vi kan kose oss istedenfor å arbeide.<br />
Robert Frost skrev et dikt som heter<br />
”Choose something like a star” som går<br />
ut på å sette høye mål for livet. Magnar<br />
Mangersnes har gjort det og oppnådd<br />
mye i de 37 årene han har vært kantor<br />
i domkirken. Som takk for hans løft blir<br />
han tvunget til å gå av før han mener han<br />
er ferdig med sitt arbeid. Jeg tror det er<br />
flere enn Mangersnes som kommer til ӌ<br />
gå av” når han slutter, og en æra av fulle<br />
kirkerader for de store klassiske konsertopplevelsene<br />
i domkirken er forbi.<br />
Ellen Williams
Den rebalanserer, avgifter, renser kroppen og<br />
gir deg overskudd og energi.<br />
Fra våre terapeuter og kunder har vi fått mange gode tilbakemeldinger og resultater ved bl.a.:<br />
Allergi - ADHD - Dårlig blodsirkulasjon - Hudproblemer - Eksem - Fibromyalgi - Hodepine -<br />
Migrene - Hevelser - Ødem - ME - Kalde hender og føtter - Psoriasis - Tretthet -<br />
Utbrenthet - Tungmetall forgiftning - Spenninger - Stivhet - Kramper - Åreknuter - Energi.<br />
CE-godkjent<br />
Årets julegave til deg<br />
og familiens helse.<br />
Familietilbud: kr 4.900,inkl.mva.<br />
og frakt.<br />
Inneholder: Enkelt fotkar, ion-kolbe (forbruksvare),<br />
varmebelte, 30 stk plastinnlegg, bruksanvisning og<br />
metallkoffert for oppbevaring av apparatet.<br />
(Ønskes fotkar som er avbildet under, vil det bli et tillegg i prisen på kr. 250,-)<br />
Før behandling Etter 15 min Etter 30 min<br />
Dette er en ny fantastisk og revolusjonerende rensemetode for å fjerne oppsamling av<br />
avfallsstoffer fra vår kropp. Produktet passer for alle kvinner, menn og barn over 8 år.<br />
www.helsesidene.no<br />
Tlf: 62 81 50 30<br />
Post: helsesidene@online.no<br />
Livsstilsprodukter AS<br />
Engensgate 1<br />
2208 Kongsvinger<br />
Det viktigste noen kan arve,<br />
er en mulighet.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Helsemadrassen som<br />
kan lindre dine smerter!<br />
Få smertelindring<br />
VelloFlex ® helsemadrass hjelper til daglig<br />
flere tusen mennesker till en rolig og skjønn<br />
natt. Under søvnen gir BioFlex ® magneter en<br />
smertelindrende effekt og øker samtidig<br />
sirkulasjonen i kroppen.<br />
GRATIS brosjyre<br />
Ring og bestill en gratis brosjyre.<br />
Der står det alt om smertelindring<br />
med helsemadrassen.<br />
Eller snakk med Anette Walmann på<br />
tel. 915 94399 eller Kirsten Walmann<br />
på tel. 917 82886<br />
De kan svare på dine spørsmål.<br />
DE PATENTERTE BIOFLEX MAGNETENE I VELLOFLEX<br />
HELSEMADRASSEN KAN BLANT ANNET<br />
HJELPE DEG SOM HAR PLAGER MED:<br />
• Muskelkramper<br />
• Sportsskader<br />
• Spenninger<br />
• Smerter i skuldre<br />
• Smerter i knær<br />
• Benkramper<br />
• Spenningshodepine<br />
• Smerter i håndledd<br />
• Søvnproblemer<br />
Dokumentert<br />
effekt<br />
I mer enn 10 år har<br />
Vello Scandinavia<br />
produsert<br />
VelloFlex ® helsemadrass<br />
med innsydde<br />
BioFlex ® magneter<br />
som i kliniske<br />
studier har vist god<br />
smertelindrende<br />
effekt.<br />
Klassifisert som<br />
medisinsk utstyr i<br />
Klasse 1.<br />
NYHET<br />
5 UKERS<br />
RETURRETT<br />
om du ikke har oppnådd<br />
den optimale virkningen.<br />
Ordinærpris 4935:-<br />
Introduksjonspris<br />
2.995:-<br />
Eks. frakt og oppkravsgebyr<br />
Standard 90 x 200 cm eller efter mål<br />
Madrassen består av 495 BioFlex ® magnetfelter.<br />
Kvalitetssikret etter ISO 9001:2000 og<br />
ISO 13485:2003.<br />
Hermes Helse & Bandasje AS<br />
Dr.Lunderbysvei 4 Mobil 915 94399<br />
2230 Skotterud, Norge Mobil 917 82886<br />
Mail: herme@online.no Tilgjengelig hele døgnet<br />
Side 9
Side 10 nytt fra seniorsaken<br />
<strong>Seniorsaken</strong> er blitt blikkfang for alle<br />
som trafikkerer Bygdøy allé.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> flytter!<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s sekretariat flyttet 10.<br />
november fra Holbergsgate til Bygdøy<br />
allé 5. Det betyr at vi for første gang<br />
har fasade mot gaten og markerer oss<br />
Trafikken dreper eldre<br />
Hele 27 fotgjengere mistet livet i trafikken i år, over dobbelt så<br />
mange som i fjor. Nesten alle de 172 fotgjengerne som er blitt<br />
påkjørt og drept de siste seks årene var over 70 år. Vegdirektoratet<br />
hevder at mye av grunnen er at eldre har dårligere syn og<br />
svekket reaksjonsevne. I klartekst: De kommer seg ikke over<br />
fortgjengerovergangene tilstrekkelig raskt at hysteriske sjåfører<br />
innhyllet i adrenalintåke klarer å bremse. Et medlem skriver:<br />
”Åsaka til ulykkene er dei eldre fotgjengarane. Er svaret å få dei<br />
gamle ut av trafikken?” Etter <strong>Seniorsaken</strong>s mening er løsningen<br />
opplagt: Sjåførene må vise større hensyn, og straffes hardere<br />
når de ikke gjør det. Dessuten kan bedre oppmerking av fotgjengeroverganger<br />
og lengre tid med grønt lys, hjelpe.<br />
For øvrig er det kanskje noen som finner trøst i den gamle<br />
vitsen: ”Fotgjengerne skulle hatt vinger. Ikke sjelden får de det.”<br />
i bybildet. Ingen som passerer Bygdøy<br />
allé 5 vil kunne unngå å bli eksponert for<br />
<strong>Seniorsaken</strong>. Det er nå mulig for forbipasserende<br />
å stikke innom og gi tips,<br />
slå av en prat, hente brosjyrer og tegne<br />
medlemskap. <strong>Seniorsaken</strong> har også et<br />
utvalg bøker til salgs. Telefon og e-post<br />
blir de samme.<br />
Meld deg inn<br />
i <strong>Seniorsaken</strong><br />
NÅ!<br />
www.seniorsaken.no
Hvilket sykehjem har<br />
Norges styggeste TV-stue?<br />
TV3 jakter på gode kandidater til programserien Norges styggeste<br />
rom. Programserien ble en stor suksess da første sesong<br />
gikk før sommeren, og nå starter snart innspillingen til sesong<br />
2, som vil få premiere i februar. I første runde hadde programskaperne<br />
fokus på vanlig hjem, denne gangen søkes det også<br />
etter andre typer rom - slik som en TV-stue på et sykehjem eller<br />
et aldershjem.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> oppfordrer alle som kjenner til en riktig utrivelig<br />
tv-stue til å melde fra til oss, jo raskere jo bedre. Vi vil deretter<br />
ta kontakt med TV3. Om tv-stuen på ditt sykehjem blir valgt, vil<br />
et team fra TV3 foreta oppussingen i løpet av to hektiske dager.<br />
I spissen for gjengen finner du Kathrine Sørland og makkerne<br />
Halvor og Elwin. En slik oppussing er selvfølgelig verdt masse<br />
penger, men det er samtidig en flott mulighet for å vise frem det<br />
bra arbeidet dere driver med, i tillegg til at det vil bli en spennende<br />
opplevelse å få delta i programmet.<br />
Lag en bra søknad og send den til <strong>Seniorsaken</strong>. Legg også ved<br />
noen bilder - og skriv gjerne litt om stua som trenger en ansiktsløftning<br />
- og om de som pleier å bruke den. Noen spesielle<br />
historier/følelser knyttet til rommet og de som bruker det er jo<br />
selvfølgelig et pluss. Kontakt <strong>Seniorsaken</strong> så snart som mulig på<br />
telefon 22364302 eller E-post: info@seniorsaken.<br />
Aldring som provokasjon<br />
NOVA-forsker Svein Olav Daatland gir i disse dager ut en ny bok<br />
på Fagbokforlaget. Temaet er aldring som provokasjon for det<br />
moderne mennesket.<br />
Aldring framstår som en fornærmelse,<br />
ja som en provokasjon, for det moderne<br />
mennesket. Vi bygger broer over fjorder,<br />
borer oss igjennom fjell og svever til<br />
månen og lenger. Alt er mulig, men<br />
alderen rår vi ikke over, og angsten for å<br />
brytes ned forsøkes skjult ved distanse<br />
og forakt, som om det ikke var oss selv<br />
det gjaldt. Alderen bærer bud om tapte<br />
muligheter; om at det en gang vil være<br />
for sent. Så klynger vi oss desperat til<br />
et ideal om ungdommelighet, mens<br />
sporene av alder og levd liv blir sett som<br />
forfall og uten verdi.<br />
Denne boka starter i ideen om aldring<br />
som en provokasjon for det moderne<br />
mennesket, ja for det moderne samfunnet.<br />
Den fortsetter ved å gå nærmere<br />
inn på aldersforakten, hva er kilden<br />
til alderismen (aldersforakt), og hvilke<br />
konsekvenser har den? Så utvides<br />
synsvinkelen til å inkludere ”den vakre<br />
alderdommen”, før forfatteren tar for seg<br />
eldres posisjon i det moderne samfunnet,<br />
forholdet til familien og mellom generasjonene<br />
og eldre<strong>omsorg</strong>ens tilsynelatende<br />
evige krise. Boka avrundes med<br />
et blikk på den virksomheten som ligger<br />
til grunn for det hele - aldersforskningen.<br />
Svein Olav Daatland er sosialpsykolog og<br />
forsker ved NOVA. Han er stifter, og har<br />
vært redaktør, av tidsskriftet ”Aldering og<br />
livsløp” i alle 25 årene, og har i like mange<br />
år forsket på aldring i et livsløpsperspektiv.<br />
Boka kan kjøpes i bokhandlere<br />
Teamet fra TV3: Kathrine Sørland og makkerne Halvor og<br />
Elwin<br />
Testamentariske<br />
gaver<br />
<strong>Seniorsaken</strong> mottar med takk testamentariske<br />
gaver. Slike gaver kan knyttes til<br />
spesielle formål som avtales med arvelater.<br />
Henvendelse til advokat Audhild Freberg<br />
Iversen i <strong>Seniorsaken</strong>s sekretariat.<br />
Årets firmajulegave?<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s juridiske hjelpefond mottar<br />
donasjoner med takk. Flere bedrifter har<br />
sett verdien av å markere sosial samvittighet<br />
både internt i organisasjonen og<br />
eksternt overfor kunder og forbindelser.<br />
Gjennom en julegave til <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
juridiske hjelpefond, bidrar man effektiv til<br />
å hindre yrkesdiskriminering og uverdig<br />
behandling av eldre hjelpetrengende. Et<br />
bidrag til <strong>Seniorsaken</strong> kan man også yte<br />
ved å abonnere på Seniormagasinet for<br />
alle ansatte over 50 år.<br />
Nytt fra seNiorsakeN Side 11
Side 12 nytt fra seniorsaken<br />
statsbudsjettet 2009<br />
Reg jeringen satser<br />
ikke på sykehjem<br />
Omsorg for eldre er langt fra en hovedsak i statsbudsjettet<br />
for 2009. Alt regjeringen Stoltenberg har å tilby en videreføring<br />
av ordningen med statlig investeringstilskudd til<br />
bygging av sykehjems- og <strong>omsorg</strong>splasser i kommunene<br />
med en ramme på 1000 enheter. Dette er for lite i forhold<br />
til behovet, som ikke minst <strong>Seniorsaken</strong> har avdekket. Det<br />
er nå helt usannsynlig at målet om 12 000 nye plasser<br />
innen 2015 kan nås uten en radikal økning i utbyggingstakten.<br />
Dette betyr at regjeringen heller ikke i dette statsbudsjettet<br />
har valgt å gjøre noe for de eldste og svakeste i<br />
samfunnet. Etter <strong>Seniorsaken</strong>s mening er dette en skam,<br />
tatt i betraktning at regjeringen etter manges mening vant<br />
valget i 2005 på løftet om ”en skinnende eldre<strong>omsorg</strong>”. Vi<br />
hadde ventet oss mer av Bjarne Håkon Hansen som ny<br />
Helse- og <strong>omsorg</strong>sminister.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> har også notert seg at særfradraget for alder<br />
og uførhet er uendret i budsjettet. Fradraget er fortsatt<br />
kroner 19.368. Etter vår mening er det bare smålighet som<br />
har hindret regjeringen å oppjustere fradraget med 5 % for<br />
at det skal holde takt med synkende pengeverdi.<br />
Regjeringen har ellers vært flink til å oppjustere både<br />
skatter og avgifter. Det ser også ut som regjeringen mot<br />
råd fra <strong>Seniorsaken</strong> vil gå inn for innføring av kildeskatt<br />
på pensjoner utbetalt til nordmenn i utlandet. En proposisjon<br />
om kildeskatt er annonsert i budsjettet. <strong>Seniorsaken</strong><br />
mener argumentene mot kildeskatt er meget sterke, og<br />
lover politisk kamp mot en urimelighet som vil kunne<br />
ramme 41.000 pensjonister.<br />
Budsjettet for 2009 har likevel noen lyspunkter for seniorene.<br />
Bostøtten økes betydelig, riktignok først fra 1. juli<br />
neste år. Personer på 68 slipper trygdetrekk selv etter en<br />
inntekt på 2G. Da gjenstår bare en aldersklasse, de på 69.<br />
Det er en skam, og latterlig i den store sammenheng, men<br />
vi får glede oss over alle skritt i riktig retning. Økningen i<br />
bunnfradraget for formuesskatten og arveavgiften, er gode<br />
nyheter.<br />
En liten triumf for <strong>Seniorsaken</strong> er at regjeringen har utsatt<br />
pensjonsreformen foreløpig med ett år. Årsaken er data-<br />
og iverksettelsesproblemer, noe vi påviste ville oppstå<br />
i vår høringsuttalelse. For seniorene betyr det at under-<br />
reguleringen av pensjonene med 0,75 % i forhold til lønnsutviklingen<br />
i samfunnet er utsatt til 2011. Altså – litt høyere<br />
pensjon enn forventet i 2009. <strong>Seniorsaken</strong> har for øvrig<br />
ikke gitt opp kampen mot underregulering av pensjonene.<br />
Dette er en av de sakene vi vil løfte frem i valgkampen<br />
foran stortingsvalget i 2009.<br />
Velkommen til tannlegen!<br />
Kompetansesenteret i Bygdøy Allé<br />
Implantat og kirurgisenteret<br />
Velkommen til Oslo for å gjøre implantat behandlig<br />
eller større tannbehandling. Invester i deg selv og din<br />
tannhelse. Se www.tannleger.com for mer informasjon.<br />
• Implantater og nye tenner<br />
• Kroner, broer og fasetter<br />
• Kosmetiske inngrep i ansikt/kjeve<br />
(øvre øyelokksplastikk, hake implantat)<br />
• Andre inngrep som fjerning av<br />
visdoms tenner/andre tenner<br />
• Vanlig tannbehandling<br />
Operasjons avdeling<br />
Vi kan også gjennomføre operasjoner i full narkose eller sedasjon<br />
(delvis narkose). Narkoselege og anestesisykepleier er da tilstede.<br />
Bor du utenfor Oslo hjelper vi deg gjerne med hotel.<br />
Olaug Egeland<br />
daglig leder og tannlege<br />
Bygdøy Allé Tannestetiske Senter<br />
Bygdøy Allé 5 – 2. etasje 0257 Oslo<br />
Telefon: 22 44 15 35<br />
E-post: time@tannleger.com<br />
Internett: www.tannleger.com
Bilen betyr alt for Mali<br />
81-årige Mali Brovold i Steinkjer har kjørt bil i 54 år, og hun har ingen planer om å slutte med det.<br />
Førerkortet akter hun å beholde, selv om det lokale vegvesenet nå vil frata fastlegene retten til å<br />
vurdere seniorenes helsetilstand.<br />
Tekst: Steinar Eggen<br />
Foto: Bjørn S. Larsen<br />
- Å ta førerkortet fra folk på landet, hvor det gjerne er mange<br />
timer mellom hver bussavgang, er drøy kost, sier den spreke<br />
kvinnen, som aldri har vært innblandet i trafikkulykker. Hun<br />
kjørte opp allerede i 1954, og bruker bilen året rundt. Brovold<br />
avviser forslaget om at eldre bare skal få kjøre i sommer-<br />
halvåret:<br />
Egne førerkortleger<br />
- En slik ordning vil føre til at eldre bilførere mister treningen i<br />
det å takle vanskelige kjøreforhold, mener Mali, som er økonomisjef<br />
på aktivitetssentret for de eldre i ”Bygdenes by”.<br />
Statens vegvesen i Nord-Trøndelag foreslår nå å frata fastlegene<br />
retten til å vurdere helsetilstanden til bilister. I stedet vil<br />
man utvikle såkalte førerkortleger, som gjennomfører en egen<br />
sertifisering etter en spesialopplæring.<br />
- Disse legene skal ikke bare bli knyttet opp mot eldre og fornyelse<br />
av førerkort, men vurdere helsetilstanden til alle som har<br />
med bilkjøring å gjøre, sier lederen for trafikant- og kjøreseksjonen<br />
i Nord-Trøndelag.<br />
Åtte av 25 dødsulykker<br />
Ulykkesanalysegruppen i Statens vegvesen i Midt-Norge har<br />
lagt frem ferske tall, som viser at eldre bilførere over 70 år<br />
er blant de mest risikoutsatte. Rapporten dokumenterer at<br />
seniorbilister over 70 år var involvert i åtte av 25 dødsulykker i<br />
Midt-Norge i fjor. Bare helt unge bilførere var involvert i flere.<br />
- Her til lands er det nå 370 000 bilførere over 65 år, og om<br />
lag 150 000 sjåfører som er passert 70 år. Og antallet eldre<br />
bilførere vil øke fremover, understreker Østerås.<br />
Mali Brovold er bare delvis enig med trafikkekspertene, som<br />
vil ha spesialleger for å fornye førerkortet.<br />
Gir frihetsfølelse<br />
- Jeg tar dette med bilkjøring hver eneste gang jeg er hos<br />
ham. Det er betryggende. Fastlegene må for all del ikke være<br />
for ”snille”, og fornye førerkortet til de som ikke er egnet til å<br />
mestre dagens trafikk. Jeg er enig med fagfolkene i at det<br />
bør være strengere krav for å beholde førerkortet når du har<br />
passert en viss alder, og jeg nekter ikke for at jeg av og til<br />
lurer på vurderingene som er gjort av bilister på min alder, sier<br />
Brovold.<br />
Hun forteller at hennes egen mann ga fra seg bilnøklene da<br />
han fikk sitt første hjernedrypp. Nå er Mali enke, og trenger<br />
virkelig bilen og førerkortet.<br />
- Etter at jeg ble alene, betyr bilen egentlig alt for meg. Bilen<br />
innebærer at jeg har frihet til fortsatt å være aktiv, samt å påta<br />
meg oppgaver og ansvar, sier Mali Brovold.<br />
vinn Mali vinn vil kampanjen kjøre bil Side 13
Side 14 nytt fra lokallagene<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Rogaland<br />
Torsdag 16. oktober arrangerte <strong>Seniorsaken</strong><br />
Rogaland et åpent møte i Skipper<br />
Worse senteret i Stavanger. Møtet hadde<br />
tittelen ”Hvor trykker skoen i eldre<strong>omsorg</strong>en<br />
i Stavanger”. Stavanger kommune<br />
stilte med et meget sterk mannskap.<br />
Med i panelet var levekårssjef Marit Bore,<br />
virksomhetslederne Unni Rostøl og Kirsten<br />
Harstad samt hovedtillitsvalgt Hege<br />
Kvalvåg. Fra <strong>Seniorsaken</strong> deltok Elsa<br />
Kristiansen. I salen var det et representa-<br />
Onsdag 29. oktober ble <strong>Seniorsaken</strong><br />
Eidsvoll konstituert. Konstitueringen fant<br />
sted et steinkast fra Eidsvollbygningen,<br />
på Gamle Nebbenes. Et tankekors, tatt<br />
i betraktning av at Eidsvoll er den første<br />
kommunen i landet som er politianmeldt<br />
av <strong>Seniorsaken</strong> for brudd på Kommunehelsetjenesteloven.<br />
Egil Bjørke (f.v) er til daglig prosjektleder<br />
i Mesta Entrepenør AS, og er oppgitt<br />
over eldre<strong>omsorg</strong>en i Eidsvoll. Med seg<br />
i interimsstyret har han fått: Aud Ljødal,<br />
styremedlem, Inger Marie Jensen, kasserer,<br />
Aud Løvøy, sekretær og Edvin Lorang<br />
Pedersen, styremedlem.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen<br />
kan kun be om å få en annen leverandør.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen har engasjert seg på<br />
en forbilledlig måte i arbeidet for å sikre<br />
domorganist Magnar Mangersnes fortsatt<br />
rett til å praktisere sin kunst utover<br />
fylte 70 år.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen har også støttet<br />
forslaget fra byrådet om å innføre fritt<br />
brukervalg av hjemmesykepleie for hele<br />
kommunen fra slutten av 2009.<br />
– <strong>Seniorsaken</strong> Bergen hilser tiltaket velkomment,<br />
sier Tryggve Giertsen, leder av<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen.<br />
– Fritt brukervalg innebærer at brukerne<br />
kan velge om de vil ha en kommunal eller<br />
en privat leverandør av tjenesten. Folk<br />
slipper å klage på en dårlig tjeneste, de<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Hol<br />
(Hallingdal)<br />
Petter Skuggedal stiller seg i spissen<br />
for <strong>Seniorsaken</strong> Hol. Et interimstyre er<br />
under etablering. Petter er tidligere leder<br />
for helse- og sosialutvalget i kommunen<br />
og kan kontaktes på telefon 320 89 618.<br />
Mobil 456 60 618<br />
tivt utvalg fra alle aktuelle grupperinger,<br />
som deltok aktivt og engasjert. Kommunens<br />
folk informerte om planer for<br />
bygging av nye sykehjem og arbeidet for<br />
eldre. Bemanningskrisen i helsevesenet<br />
ble kommentert: Sykdom blant personalet<br />
gir nå bemanningsproblemer på alle<br />
områder. En av ideene som ble lansert,<br />
var ønsket om et”Pårørende ombud”. Det<br />
er svært få pårørende som vet hva de har<br />
krav på og hva de ikke kan forlange.<br />
Bergenserne har lenge kunnet velge en<br />
privat leverandør av hjemmetjenester,<br />
men nå skal det også være mulig å velge<br />
leverandør av hjemmesykepleie. Målet<br />
med brukervalg er å kombinere et offentlig<br />
ansvar med valgfrihet for den enkelte.<br />
Innføring av fritt brukervalg av hjemmesykepleie<br />
innebærer at brukeren kan<br />
velge mellom kommunen som leverandør<br />
og et antall private leverandører som er<br />
godkjent av kommunen. Byrådets forslag<br />
innebærer at kommunen dekker kostnaden<br />
for alle, uansett om man velger<br />
offentlig eller privat.<br />
Styret i seniorsaken i Rogaland prøver<br />
etter beste evne å nå ut til sine medlemmer<br />
med informasjon. Styret ønsker<br />
innspill om det å være 50+ og hva folk<br />
er opptatt av når det gjelder fritid, helse<br />
og arbeide. Ta kontakt med en av oss i<br />
styret dersom dere har noe på hjertet,<br />
oppfordrer Aasta Barkved Støylen, leder<br />
for <strong>Seniorsaken</strong> i Rogaland. Adresser og<br />
telefonnumre finnes på www.seniorsaken.no<br />
under lokallag Rogaland.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Eidsvoll<br />
<strong>Seniorsaken</strong><br />
Sarpsborg<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Sarpsborg innkaller til stift-<br />
elsesmøte i Glenghuset mandag<br />
26.januar kl.15oo. Kun medlemmer har<br />
stemmerett. Nye medlemmer kan tegnes.<br />
Program kunngjøres i Dagspressen.<br />
Teatertilbud<br />
til seniorer<br />
- et samarbeid med Den Nationale Scene<br />
(DNS)<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen har nylig inngått et<br />
samarbeid med Nasjonalteateret i<br />
Bergen. Våren 2009 vil <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
medlemmer få tilbud om å se dagforestillinger,<br />
med gode rabatter på billettene.<br />
Teateret har enda ikke offentliggjort<br />
repertoaret sitt for våren, men salgs- og<br />
markedssjef Evy Fischer kan love et<br />
spennende vårprogram. Det er meningen<br />
at tre av oppsetningene vil bli tilbudt<br />
spesielt til <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmene,<br />
og styret i Bergen håper på god respons.<br />
Styret ser for seg at dette kan være<br />
begynnelsen til et langvarig samarbeid<br />
med DNS.<br />
I begynnelsen av desember blir det<br />
kunngjort hvilke forestillinger som settes<br />
opp til våren, og håpet er at <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
medlemmer får gode kulturelle opplevelser<br />
på teateret på Engen!<br />
Styret <strong>Seniorsaken</strong> Bergen
<strong>Seniorsaken</strong><br />
Vestre Aker<br />
Byrådet i Oslo har offentliggjort en evalueringsrapport for prøveprosjektet<br />
med fritt brukervalg i hjemmesykepleien i bydel Vestre<br />
Aker. Tre av fire er positive til muligheten for fritt brukervalg.<br />
Brukernes vurderinger tyder på at kvaliteten i hjemmesykepleien<br />
i bydelen holder et generelt høyt nivå. Brukere av privat leverandør<br />
er de mest positive. Likevel er det kun 7,2 prosent som<br />
velger annet enn kommunen som leverandør. Tallet er interessant<br />
tatt i betraktning av at den samme undersøkelsen viser en<br />
viss grad av utilfredshet med deler av det kommunale tilbudet.<br />
40 prosent er misfornøyde med det store antallet hjelpere de må<br />
forholde seg til. 30 prosent mener de har for liten kontakt med<br />
bestillerkontoret. 20 prosent er misfornøyde med måten bydelen<br />
håndterer endringer i hjelpebehovet på.<br />
<strong>Seniorsaken</strong><br />
Ullern<br />
Leder av <strong>Seniorsaken</strong><br />
Ullern, Ernst Hansen-<br />
Tangen.<br />
Tirsdag 30. september ble det holdt et møte på Ullern Seniorsenter<br />
med det formål å starte en lokalforening i bydelen. 25<br />
møtte og fikk en kort informasjon om <strong>Seniorsaken</strong>s formål og<br />
organisering. Deretter fulgte en diskusjon om aktuelle behov<br />
innen bydelen. Møtet ble avsluttet med at følgende personer<br />
stilte seg bak etableringsprosessen: Marie Larsson, Arne<br />
Ulstrup Narverud, Per Norvik, Paul M. Røthe og Ernst Hansen-<br />
Tangen.<br />
Arbeidsgruppen hadde sitt første møte 9. oktober og konkluderte<br />
med at første skritt i etableringsprosessen vil være kartlegging<br />
av aktuelle prosjekter for <strong>Seniorsaken</strong> i Ullern. Denne<br />
skal skje i samarbeide med andre aktører, som Frivillighetssentralen,<br />
eldresentra og bydelsadministrasjonen. I tiden fremover<br />
vil arbeidsgruppen søke kontakt med andre aktører i bydelen og<br />
utveksle synspunkter m.h.t. <strong>Seniorsaken</strong>s engasjement. Formell<br />
etablering vil skje i løpet av første halvår 2009. For ytterligere<br />
informasjon, kontakt Ernst Hansen-Tangen,<br />
tlf. 22 50 07 09/93 22 09 11, e-post: ernstht@hotmail.com<br />
Nytt fra LOKaLLaGENE Side 15
Side 16 øyesykdommer<br />
Ingen valgfrihet<br />
ved St. Olavs hospital<br />
Fredrik Evjen (80) har våt makuladegenerasjon (AMD) og sto i fare for å miste synet. Legene ved St.<br />
Olavs hospital i Trondheim ga ham et enkelt valg: Skal du ha behandling hos oss, må du akseptere<br />
at vi gir deg injeksjoner av det ikke-godkjente legemidlet Avastin i øyet, annen behandling gir vi ikke.<br />
Tekst: Dag Bredal<br />
Valget var enkelt. I teorien kunne Fredrik<br />
Evjen benyttet sin rett til fritt sykehusvalg<br />
og reist til Bodø eller Fredrikstad, der<br />
gir de behandling med det godkjente<br />
legemidlet Lucentis. Men når man har fått<br />
konstatert våt makuladegenerasjon er<br />
tiden kostbar. Skal man bevare det synet<br />
man har, må det handles raskt. Ettersom<br />
Fredrik Evjen kun har ett brukbart øye<br />
etter at det andre ble ødelagt for noen år<br />
siden, var han ikke innstilt på å gamble.<br />
Presset inn i et hjørne, gjorde han som<br />
legene ved St. Olav befalte.<br />
Slik gjør vi her<br />
Fredrik Evjen tilhører den gamle skole.<br />
Ikke klager han, ikke går han til legen<br />
i unøde. Da han i august oppdaget at<br />
synet raskt ble forverret slik at han fikk<br />
problemer med å lese aviser og bøker,<br />
konsulterte han likevel fastlegen, som<br />
sendte ham videre spesialist. Derfra var<br />
ikke veien lang til øyeavdelingen ved St.<br />
Olavs Hospital i Trondheim. Legene der<br />
konstaterte våt AMD. Det var i september.<br />
Fredrik Evjen fikk følge av sitt barnebarn<br />
Stefan Evjen til konsultasjonen ved St.<br />
Olavs hospital. Stefan er sykepleier. Etter<br />
å ha konstatert våt makuladegenerasjon,<br />
spurte legene om Fredrik Evjen kunne<br />
tenke seg å bli undersøkt av studentene<br />
som et ledd i undervisningen. St. Olavs<br />
hospital er et universitetssykehus. Fredrik<br />
Evjen sto gjerne til tjeneste. I mellomtiden<br />
tok overlegen seg tid til en lengre samtale<br />
med sønnesønnen, Stefan, der det ble<br />
orientert om sykdommen og behandlingen.<br />
- Hva slags behandling gir dere? spurte<br />
Stefan, som var klar over at det fantes<br />
flere medikamenter i bruk. Svaret var<br />
injeksjoner med Avastin. Stefan spurte<br />
da om det var et godkjent legemiddel.<br />
Legen svarte som sant er, at det ikke er<br />
godkjent, men at de gode erfaringene og<br />
den lave prisen gjør at man ved St. Olavs<br />
hospital kun benytter dette legemidlet.<br />
Stefan spurte legen om det ikke var mulig<br />
å benytte et godkjent legemiddel. Svaret<br />
var at hvis familien insisterte på å bruke<br />
det godkjente legemidlet (Lucentis) måtte<br />
pasienten selv betale mellomlegget som<br />
ville beløpe seg til kroner 50 000. Stefan,<br />
som ville det beste for sin bestefar, sa ja.<br />
Han aksepterte tilbudet. Svaret kom nok<br />
litt overraskende på legen, som nok regnet<br />
med at det høye beløpet ville avblåse<br />
diskusjonen. Norske sykehus har ikke lov<br />
til å drive denne typen kjøpslåing med<br />
sine pasienter.<br />
Kort etter ble Stefan Evjen kontaktet av<br />
en ny lege per telefon. Denne gang ble<br />
han fortalt at det ikke var praksis å betale,<br />
selv for annen behandling i Norge, og at<br />
dette tilbudet derfor ble trukket tilbake.<br />
Konklusjonen var imidlertid kontant: Her<br />
ved sykehuset gir vi Avastin, så enten blir<br />
det Avastin eller det blir ingen behandling.<br />
– Husk på at det viktigste er at man kom-<br />
mer hurtig til behandling hvis man skal<br />
redde synet, la avdelingsoverlegen til.<br />
Følte seg presset<br />
Bestefar Fredrik Evjen har kun syn på<br />
ett øye, det andre ble ødelagt for noen<br />
år siden. Det er det øyet han ser med,<br />
som er rammet av våt AMD. Av frykt for<br />
å miste synet på begge øynene, ville han<br />
ikke ta noen risiko. Følgelig bestemte han<br />
seg for å ta imot tilbudet om behandling<br />
på St. Olav med Avastin. Barnebarnet<br />
Stefan var enig i avgjørelsen. I realiteten<br />
hadde de ikke noe valg. Med fritt syke-<br />
husvalg kunne de ha insistert på å bli<br />
overført til et annet sykehus der de<br />
benytter Lucentis, det godkjente legemidlet.<br />
En overføring til disse sykehusene<br />
ville imidlertid ta tid, og tempo er av-<br />
gjørende etter at diagnose er klarlagt.<br />
Stefan mener bestefaren og han selv ble<br />
tatt vare på, legene tok seg god tid og<br />
forklarte. De fikk full informasjon, men<br />
legene vek ikke en tomme. Familien<br />
ble kjørt inn i et hjørne. Dermed fikk<br />
legene det som de ville. Bestefar skrev<br />
ikke under på noe papir om at ansvaret<br />
var hans. Legene sa de tok risikoen på<br />
sin kappe. Ett spørsmål står fortsatt<br />
ubesvart: Hvis Stefan ikke hadde spurt<br />
om Avastin var et godkjent legemiddel,<br />
hadde legene gitt en så lang og tålmodig<br />
forklaring?
LANGTIDSREISER<br />
Vitaltour er Norges ledende arrangør av Trivsels- og<br />
Langtidsreiser. Vi har reiser til Kypros, Lanzarote og<br />
Mallorca. Velg mellom en eller to uker, eller hvorfor ikke<br />
feriere på Kypros eller Mallorca hele vinteren?<br />
Tilbud:<br />
17/12 Kypros 3 uker fra 3995<br />
7/1 Kypros 7 uker fra 6995<br />
25/2 Kypros 6 uker fra 8995<br />
Pris per person i leil. for 2 personer.<br />
Avreise fra Oslo og Bergen.<br />
Begrenset antall plasser.<br />
Bestill katalog i dag!<br />
tlf. 56 57 47 50 eller www.vitaltour.no<br />
dot med prisvinnende design,<br />
er verdens minste høreapparat!<br />
”Det er nesten litt synd at folk ikke ser at jeg har<br />
det på for det er så stilig at jeg helst vil vise det<br />
frem til alle.”<br />
dot er verdens minste, høyteknologiske høreapparat. dot er<br />
lett og behagelig å ha på, den åpne løsningen gir god komfort,<br />
og lyden oppleves naturlig. Apparatet er helautomatisk og enkelt<br />
i bruk. Det har vunnet designpris, og leveres i 14 ulike farger.<br />
ÅRETS JULEGAVE!<br />
Kari Vedum,<br />
bruker lime-farget dot<br />
Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk for nærmere informasjon om dot og om apparatet passer ditt hørselstap.<br />
Verdens minste høreapparat!<br />
GN ReSound AS
Side 18 TO GANGER ENKE<br />
- Jeg trives<br />
i motbakke<br />
– da går det jo<br />
oppover.<br />
79-åringen bobler av energi, smilet sitter løst, hennes klokskap og eleganse er slående. Hun ser ut<br />
som en av dem livet har fart særdeles pent med, men…<br />
Tekst: Merethe Kvikne.<br />
Foto: Tore Henning Larsen<br />
… kartet stemmer ikke alltid med terrenget.<br />
Turi Wang Ljungqvist har mistet<br />
to ektemenn. Første gang hun ble enke,<br />
var hun alene igjen med tre små jenter<br />
mellom syv år og ni måneder. Andre gang<br />
mistet hun sin mann litt etter litt. Han fikk<br />
Alzheimer da han var 70 år gammel og<br />
syknet hen i ni lange år. Han gikk bort for<br />
fem år siden. Turi har taklet sorgen, savnet<br />
og motgangen på forbilledlig vis. Og<br />
ikke bare det. Hun øser av sine erfaringer,<br />
så de kommer andre som sliter til gode.<br />
– Vi er jo mange i samme båt, hun smiler<br />
varmt, - derfor må vi komme sammen og<br />
støtte hverandre.<br />
Turi Wang Ljungqvist arrangerer musikkkafé<br />
for demente og deres pårørende en<br />
gang i måneden. Hun holder foredrag<br />
om å være pårørende og om sorg, og<br />
er sosialkontakt i veteranklubben som<br />
hun startet før egen pensjonsalder. Hver<br />
fjerde uke lager hun mat sammen med<br />
nye landsmenn og asylsøkere. Hun sitter<br />
(selvfølgelig) også som varamedlem<br />
i bydel Frogner seniorråd. Kjepphester<br />
er demenssaken og avlastning for dem<br />
som tar ansvar for sine syke og gamle.<br />
Videre har hun sittet 6 år i styret i DiO<br />
(Dementes Interesseorganisasjon) og er<br />
mannekeng i Frogner pensjonistforening<br />
fra tid til annen. I 2003 ble hun belønnet<br />
med Frogner Bydelspris, i 2006 fikk hun<br />
Demensprisen.<br />
Fruen svømmer og trimmer to ganger i<br />
uken også, for hun er overbevist om at<br />
god fysikk gjør oss – unge som gamle –<br />
positive og mentalt sterke.<br />
Musikkafeen arrangerer hun i den gamle<br />
sveitservillaen Schafteløkken i Oslo.<br />
Hun får kjente personer til å opptre mot<br />
en symbolsk godtgjørelse. Demente<br />
responderer på sang og musikk, det gir<br />
dem glede, selv om de noen timer etter<br />
arrangementet ikke husker noe som helst<br />
av det de har vært med på.<br />
– Da vi engasjerte et fyrverkeri av et<br />
tangopar fra Argentina, satt pasient- ene<br />
som fjetret. Det var for dem en like fantastisk<br />
opplevelse der og da, som det var for<br />
oss andre. Men vi glemmer det jo aldri…<br />
Optimismen, livsgleden, energien og<br />
sjenerøsiteten henter Turi fra sin bakgrunn<br />
og oppvekst i Oslo. Moren var <strong>omsorg</strong>sfull<br />
men pessimistisk. Hennes kunstnerfar sa<br />
alltid: ”Det ordner seg”. Hun lærte tidlig at<br />
faren hadde rett. I 1948 tok hun artium på<br />
Hegdehaugen skole, så fulgte sekretærlinjen<br />
på Oslo Handelsgymnasium – slik<br />
de fleste av byens unge damer utdannet<br />
seg den gang. Opplæring i søm fulgte<br />
på Märthaskolen, deretter lærte hun seg<br />
engelsk stenografi samt matlaging hos<br />
Lolly Ræstad. Med dette var hun godt<br />
kvalifisert som husmor og sekretær etter<br />
datidens krav.<br />
I1955 giftet hun seg med Asbjørn Vedlog,<br />
et ekteskap som ga dem tre døtre.<br />
Mannen hennes drev den populære<br />
Herregårdskroen i Frognerparken. Da han<br />
døde av kreft i 1964, måtte hun ta over<br />
driften.<br />
– Jeg hadde så mye å gjøre at jeg ikke<br />
fikk tid til å gråte og sørge. Men en dag<br />
jeg satt på trikken på vei til jobben, så<br />
jeg en som satt og leste dødsannonser i<br />
avisen. Da strømmet tårene på.<br />
Arbeidet var krevende, barna trengte<br />
henne, moren hennes var evig bekymret<br />
og sa ”dette greier du aldri”. Men farens<br />
ord om at ”det ordner seg” ringte i hodet<br />
hennes. Hun måtte holde problemene i<br />
sjakk. Hun hadde lovt sin Asbjørn at hun<br />
ikke skulle gi slipp på Herregårdskroen.<br />
– En dag kom noen venner og kollegaer
fra Esso, hvor jeg jobbet før jeg fikk barn,<br />
på besøk. De lurte på om ikke jeg ville<br />
begynne hos dem igjen. En av dem var<br />
min ungdomskjæreste, Tore Ljungqvist.<br />
Turi tenkte seg godt om og bestemte seg<br />
for å overlate Herregårdskroen til bestyreren<br />
og satse på trygghet og fast inntekt<br />
i Esso – til beste for barna. Tore som<br />
jobbet med data i samme firma, kom<br />
stadig på besøk til dem og tilbød seg å<br />
fikse praktiske ting, ”mannfolkjobber” hun<br />
ikke klarte selv.<br />
– Han var en fin og klok mann, som<br />
hadde et kort, barnløst ekteskap bak seg.<br />
Tore nærmet seg døtrene mine med stor<br />
varsomhet. En av dem gjorde sitt beste<br />
for at han ikke skulle trives hos oss, noe<br />
hun har angret på senere. Hans taktfullhet<br />
ble belønnet, han vant ungenes tillit og<br />
hjalp dem med matteleksene og delte sin<br />
glede for dans og jazz med dem.<br />
Tore og Turi var samboere lenge, de giftet<br />
seg først i 1986, hos sorenskriveren på<br />
Eidsvoll. Da de kom ut etter seremonien,<br />
hadde jentene til Turi dekket opp panseret<br />
på en stor bil med champagne og kake.<br />
Det ble månedens begivenhet på Eidsvoll.<br />
”Vafler og sambusa” er et matkurs for nye<br />
nordmenn. Det finner sted på Kampen i<br />
multietniske bydel Gamle Oslo. Deltakerne<br />
kommer fra 20 forskjellige land. Turi elsker<br />
å lage mat og har alltid gjort det.<br />
– Enten jeg spiser alene, eller skal ha<br />
gjester, lager jeg skikkelig og god mat.<br />
Jeg koker kraft og gjør alt helt fra bunnen<br />
av, halvfabrikata er bannlyst hos meg.<br />
Det gir livskvalitet å spise god mat, selv<br />
når man er alene. På matkurset lærer vi<br />
utrolig mye av og om hverandre. Jeg har<br />
fått smak på eksotisk mat jeg ellers aldri<br />
ville ha hørt om. Det er så spennende og<br />
morsomt. De andre var skeptiske da det<br />
ble min tur til å kokkelere for dem, for jeg<br />
serverte bl.a. torsketunger. Det var det<br />
flere som hadde vondt for å svelg.<br />
I seks år drev Turi Wang Ljungqvist en<br />
kafé på Madserud Sykehjem for beboerne,<br />
deres pårørende og vanlige turgåere.<br />
Det ble forløperen til arrangementet<br />
på Schafteløkken i dag. Alt skjer på fri-<br />
villig basis, hun får ingen støtte fra by-<br />
delen og må hente sponsorer fra<br />
næringslivet og organisasjoner. Det er<br />
hun blitt ganske god til etter hvert. Sist jul<br />
ga hun seg selv pc i julegave. Nå er det<br />
internett og kommunikasjon med kontaktnettet<br />
som opptar henne. At jeg har klart<br />
meg uten dette forstår jeg ikke, sier hun.<br />
Hvor hun henter all sin energi og sine kref-<br />
ter fra, vet hun godt.<br />
– Jeg får så mye gnist av å gjøre noe for<br />
andre!<br />
Om sorg forteller Turi Wang Ljungqvist i<br />
sine foredrag at hun har opplevd tre typer<br />
sorg ved å miste en hun var glad i. Hun<br />
trodde ikke livet var verd å leve lenger,<br />
da hennes ungdomskjæreste falt for en<br />
annen. Den sorgen kjenner de aller fleste<br />
seg igjen i. Pur unge mennesker har jo<br />
ingen idé om alt det fine livet kan ha i<br />
vente til dem.<br />
Den neste var da hennes første mann fikk<br />
konstatert kreft med spredning og døde i<br />
løpet av et halvt år. Tapet føltes kolossalt<br />
og katastrofalt. Men hun fikk enormt god<br />
støtte og oppmerksomhet fra familie og<br />
venner. Alle i hennes nettverk bekymret<br />
seg for hvordan det skulle gå med henne<br />
og de tre små jentene, både økonomisk<br />
og mentalt. Og de viste henne det.<br />
Oppmuntringer, besøk og blomster kom<br />
strømmende på, og alt sammen varmet.<br />
– Heldigvis slapp jeg å bekymre meg<br />
for økonomien. I denne perioden så jeg<br />
sannheten i ordtaket ”Delt glede er<br />
dobbelt glede, delt sorg er halv sorg”. Mitt<br />
nettverk hjalp meg helskinnet<br />
gjennom savnet av Asbjørn.<br />
Så kom Tore inn i hennes liv. Gnistene fra<br />
de lystige ungdomsårene blusset. De ville<br />
dele resten av livet med hverandre. De<br />
rakk akkurat å legge planer for pensjonisttilværelsen<br />
sin, da han ble rammet<br />
av Alzheimer. Da opplevde Turi en tredje<br />
form for sorg.<br />
– Venner og kjente trakk seg vekk fra<br />
oss. Jeg ville ha Tore hjemme, og mange<br />
syntes han var så forandret og tung å føre<br />
en samtale med at de holdt seg borte. Fra<br />
tid til annen fikk jeg telefon fra venner som<br />
spurte ”hvordan går det med ham?” Ingen<br />
spurte hvordan jeg hadde det – eller ville<br />
vite hva jeg hadde å slite med oppi dette.<br />
Det gjorde vondt.<br />
Fra dag én var Turi åpen om mannens<br />
sykdom, fortalte alle hun hadde i kontakt<br />
med hvordan Alzheimer artet seg og hva<br />
som krevdes av henne. Hun merket at<br />
de fleste ikke ville høre om det, ingen ville<br />
delta i den ni år lange ”begravelsen” hun<br />
opplevde med Tore.<br />
– Det kom ikke en eneste blomsterhilsen<br />
til Tore før han var borte, da strømmet<br />
det til gjengjeld på. Sorg i forbindelse<br />
med demens er åpenbart tabubelagt.<br />
Jeg hadde bak meg en sorgprosess som<br />
hadde vart i ni år. Jeg tør nesten si det var<br />
en lettelse da den var over. Eneste støtte<br />
og <strong>omsorg</strong> jeg fikk, kom fra Tores yngre<br />
bror og en gammel, god venn. Også de<br />
tre døtrene med familier var enestående.<br />
For 14 år siden fikk Turi konstatert brystkreft<br />
og måtte legges inn på sykehus så<br />
fort som mulig. Hun fikk ikke tid til å bli<br />
redd og tenke på seg selv, hun måtte jo<br />
sørge for at mannen ble tatt hånd om.<br />
Han fikk øyeblikkelig plass på et hjem, Turi<br />
ble operert – men før hun rakk å komme<br />
ut av sykehuset gled hun på badegulvet<br />
og brakk ryggen på to steder.<br />
– Jeg hadde noe smerter jeg aldri skal<br />
glemme, det var helt forferdelig.<br />
Med sin ukuelige optimisme kjempet hun<br />
seg gjennom kreftbehandlingen og tok<br />
opp tråden der hun slapp. Men mannen<br />
sin hadde hun ikke hjemme etter dette.<br />
Hun satset i stedet på å hjelpe andre i<br />
samme situasjon som ham og henne selv.<br />
Hennes egen sykdom fikk aldri slå rot i<br />
sinnet hennes. I dag tenker hun aldri på at<br />
hun har hatt kreft.<br />
Hva skal vi gjøre, alle vi som ikke har så<br />
mye overskudd, pågangsmot og krefter<br />
som Turi Ljungqvist har, når tapet<br />
av ektefelle kaster mørke skygger over<br />
dagliglivet? Rådene hennes kommer tett<br />
som hagl:<br />
– Gjør noe for andre, da føler du deg mye<br />
bedre med en gang. Oppsøk gamle venner,<br />
gå på et sykehjem i nabolaget og les<br />
eller snakk med noen av dem som er der.<br />
Ta dem med ut på tur, gjerne på steder<br />
der de kjenner seg igjen og har gode<br />
minner fra. Vær ressursperson for noen<br />
som trenger det. Vær alltid åpen om det<br />
som plager deg. Ring noen du vet har det<br />
vanskelig. Mange skygger banen og blir<br />
redde når det er dødsfall i en familie – ring<br />
og spør om dere kan snakke sammen. Et<br />
kort og en blomsterhilsen er ikke godt nok<br />
i slike situasjoner.<br />
På sorgforelesningene sine pleier Turi å si:<br />
”Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly<br />
over ditt hode, men du kan hindre dem i<br />
å bygge rede i ditt hår. Når du sørger, så<br />
tenk på alle dine gleder.”’<br />
– Man må ikke bare sørge for å få tiden til<br />
å gå, man må få den til å leve!<br />
Turis valgspråk:<br />
Gjør noe hyggelig hver dag og<br />
vær snill med deg selv! Det har<br />
du fortjent og det skylder du<br />
den som har gått bort!<br />
TO GANGER ENKE Side 19
Side 20 FREMTIDSVISJON<br />
Intervjuet er et fingert fremtidsbildet og det eksisterer ingen<br />
Anna. Derimot eksisterer det en gruppe dataeksperter som<br />
ønsker å sette søkelys på hva moderne teknologi kan bety for<br />
eldre<strong>omsorg</strong>en i årene fremover. Tor Haug leder denne gruppen.<br />
intervju med ”anna Øverby”<br />
– et fremtidsbilde<br />
”Vælkommin til gards”, sier "Anna Øverby". <strong>Seniorsaken</strong> har tatt turen til Trautskogen, en liten fraflyttingstruet<br />
bygd litt over en mil nord for kommunesenteret Sand i Nord-Odal kommune. Her bor "Anna<br />
Øverby" på et lite småbruk, uten dyr – bortsett fra tre katter. "Anna" er 84 år, enke og dårlig til bens.<br />
Tekst: Tor Haug<br />
Ensomt? - spør <strong>Seniorsaken</strong>. Nei, sier<br />
”Anna” og fortsetter. Nå skal jeg ringe Liv,<br />
datteren min som bor i Stavanger. Ring<br />
Liv sier ”Anna” til husets kommandosentral.<br />
Flatskjermen på soverommet slår<br />
seg på og skjermen fylles av et bilde fra<br />
stuen til Liv. - Hei mor, sier Liv i det hun<br />
kommer til syne på skjermen. Hva ”Anna”<br />
og Liv snakker om interesserer ikke <strong>Seniorsaken</strong>.<br />
Heller ikke at oldebarna kommer<br />
innom og hilser ”Anna”. - Det beste av<br />
alt er at bildetelefonien er helt gratis, sier<br />
”Anna”. ”Anna” forteller at hun kan bildesnakke<br />
med dem hun vil ha kontakt med.<br />
Sykepleieren og legen kan koble seg inn<br />
når alarmen går. -Her er jeg trygg, sier<br />
”Anna”. Kommandosentralen passer på<br />
huset og meg. Når det ringer på døra<br />
spør jeg hvem det er. Hvis sentralen kjenner<br />
igjen stemmen svarer jeg kom inn.<br />
Døra åpner seg.<br />
Når alarmen går vil hjelpen bli koblet inn.<br />
- Jeg har selv bestemt når for eksempel<br />
politiet skal bli tilkalt. Jeg føler meg sikker<br />
på at ikke noe kan skje i hjemmet mitt.<br />
Huset er sikret mot brann, innbrudd,<br />
oversvømmelse og andre tragedier. - Jeg<br />
er blitt litt glemsk, sier ”Anna”. Når jeg<br />
glemmer noe hjelper Sentralen meg. ”Det<br />
virker som om du har lagt deg mor, du<br />
har glemt å lukke vinduet i stuen”.<br />
Meldingen er lest inn av Liv og blir utløst<br />
av en sensor i sengen og vinduet. Hvis<br />
”Anna” får lyst til å gå en tur nattestid blir<br />
også Liv varslet.<br />
- Hjertet mitt er blitt svakt. Det jeg er<br />
mest redd for er at hjertet skal svikte uten<br />
at noen får vite om det og kan hjelpe, sier<br />
”Anna”. Jeg har alltid på meg noen følere<br />
som overvåker kroppen min. Hvis følerne<br />
registrerer noe unormalt blir en varslings-<br />
rutine iverksatt. Det er jeg selv som har<br />
tatt stilling til hvem som skal varsles og<br />
hvordan. Jeg er ikke lengre redd for at jeg<br />
skal dø i senga uten at noen vet om det.<br />
Alt dette er skrevet inn i tjenestemappen,<br />
forteller ”Anna”. Tjenestemappen er<br />
hennes kommandosentral. I tjenestemappen<br />
er alle overvåkninger skrevet inn og<br />
alle utslag registrert. - Jeg vet selvfølgelig<br />
at tjenestemappen ikke er en virkelig<br />
mappe, men den ser ut som en mappe<br />
for meg.<br />
I tjenestemappen er både helse-, hjemmehjelp<br />
og andre tjenester skrevet inn.<br />
Når sykepleierne kommer på sine daglige<br />
visitter får pleieren lest oppgaven høyt og<br />
leser inn hva som er utført. - Jeg hører<br />
hva som blir lest, sier ”Anna”. - Det er det<br />
eneste jeg trenger å dokumentere etter<br />
visittene hos deg er rapporten som jeg<br />
leser inn, sier pleieren. Flere ganger har<br />
”Anna” hatt behov for tilsyn flere ganger<br />
om dagen. Da er det godt å vite at alle<br />
sykepleierne kan lese hva de foregående<br />
pleierne har rapportert. - Jeg føler meg<br />
like trygg her hjemme på Øverby som<br />
på sykehjemmet. Ring legen sier jeg til<br />
kommandosentralen, og sentralen ringer<br />
legen. Det samme kan sykepleieren<br />
gjøre, ”Anna trenger legetilsyn, liggesåret<br />
er blitt verre”. Legen mottar tjenestemappen<br />
med dokumentasjon. -Jeg har ikke<br />
noe i mot sykehjemmet på Sand, bekrefter<br />
”Anna”. Jeg har vært der flere ganger<br />
men lengter alltid tilbake til Øverby på<br />
Trautskogen. Det er betryggende for<br />
meg at tjenestemappen min blir med<br />
meg til sykehjemmet. Det er betryggende<br />
å vite at viktig informasjon om meg er<br />
tilgjengelig for alle som trenger informasjonen.<br />
Det er også betryggende å vite<br />
at informasjonen er kopiert til tilpassede<br />
arbeidsmapper for de enkelte tjenestegivere.<br />
Arbeidsmappen til hjemmehjelperen<br />
innholder bare det hjelperen trenger for å<br />
utføre tjenestene sine.<br />
Selv i Nord-Odal er det knapphet på<br />
hjemmehjelpere. Men kommunen har<br />
klart å aktivisere mange innflyttere som<br />
hjemmehjelpere. Disse får lest oppgavene<br />
høyt på sitt eget språk og kan<br />
diktere inn hva de har utført med sin<br />
egen stemme og på sitt eget språk. Jeg<br />
har fått en god venninne i Opera fra Irak.<br />
Jeg kaller henne Opera for hun traller og<br />
synger bestandig. Opera har fem barn<br />
som besøker meg ofte. Jeg skjønner ikke<br />
at ikke alle kommuner aktiviserer innvandrere<br />
som hjemmehjelpere. Opera har<br />
lyst til å flytte til Trautskogen med mann<br />
og barn. Jeg er helt sikker på at alle vil<br />
hilse Opera velkommen, sier ”Anna”.<br />
Hun gleder seg også over at Opera forstår<br />
mer og mer norsk. Det er ikke lenge<br />
før Opera og ”Anna” kan prate sammen. -<br />
Husk det når du skal skrive om Opera og<br />
meg i <strong>Seniorsaken</strong>, sier ”Anna”.<br />
Før <strong>Seniorsaken</strong> forlater ”Anna” vil hun<br />
vise frem vaskeroboten Gustava. - Mannen<br />
min het Gustav og han var interessert<br />
i alt annet enn å vaske gulv, sier<br />
”Anna.” Det er morsomt å se på Gustava<br />
når hun farer omkring på gulvet og vasker<br />
i alle krinker og kroker. Når Gustava er<br />
ferdig med å vaske finner hun tilbake til<br />
ladestasjonen sin selv.
Er dette fremtidens eldre<strong>omsorg</strong>?<br />
Tor Haug er opptatt av å skape forutsetninger for at flere eldre og funksjonshemmede kan bo bedre,<br />
tryggere og lengre hjemme. Dette forutsetter at "Anna" føler trygghet og får en service som er<br />
tilfredsstillende. Her kan teknologien komme til hjelp, mener Tor Haug som ønsker investorer og<br />
myndigheter velkommen til å drøfte konseptet.<br />
Konseptet han og gruppen hans har<br />
utviklet, har fire konkrete mål:<br />
1. Bo hjemme er best – ønsket av<br />
personen og gunstig for samfunnet<br />
De fleste foretrekker å bo i eget hjem<br />
fremfor sykehjem. Vi antar at de ekstra<br />
kostnadene ved en sykehjemsplass er<br />
kr. 400.000 pr år. Det blir store beløp<br />
som samfunnet kan spare hvis innleggelsen<br />
utsettes i gjennomsnittlig to år.<br />
Dette er absolutt realistisk. Samfunnet<br />
bør derfor satse på prosjektet, ikke bare<br />
av økonomiske grunner men rett og slett<br />
fordi ressursene til pleie og <strong>omsorg</strong> ikke<br />
finnes. Den samme utfordringen har alle<br />
vestlige land.<br />
2. Effektivitet i tjenestegivningen –<br />
ikke ved å løpe raskere men ved å<br />
bruke tid på kvalitet i tjenestene og<br />
ikke på ”papirarbeid”.<br />
Konseptet anviser løsninger på hvordan<br />
hjemmebaserte tjenester kan forbedres<br />
og effektiviseres. Informasjon om ”Anna”<br />
som er kjent skal aldri bli registeret på<br />
nytt. Det skal være tilstrekkelig med å<br />
registrere en gang. Dessuten; når tjenesteyter<br />
har forlatt ”Anna” er all dokumentasjon<br />
og etterarbeid for en sykepleier eller<br />
hjemmehjelper gjort. Forskjellige anslag<br />
sier at "ikke brukerorientert arbeid" representerer<br />
fra 20 til 30% av arbeidsdagen.<br />
Selv med et forsiktig anslag på 20% blir<br />
dette formidable beløp. Taleteknologi er<br />
et viktig element i konseptet. Et annet<br />
element er utstyr som kan lese av sensorer<br />
som registrerer ”Annas” kroppsfunksjoner.<br />
3. Kvalitet i tjenestene – kvalitet er<br />
integrert i tjenestegivningen og i<br />
kvalitetskjedene.<br />
Konseptet legger også opp til ubrutte<br />
kvalitetskjeder fra lover, forskrifter,<br />
medisinske hjelperegistre, offentlige<br />
tilsyn, kvalitetsprogrammer i kommunen<br />
til beskrivelser av tjenestene som ”Anna”<br />
skal motta. Kvalitetskravene følger med<br />
ut på tjenestestedet og tjenestegiver<br />
bekrefter at kravene er fulgt. Dette betyr<br />
en effektiv kvalitetssikring av tjenestene.<br />
4. Digitale tjenester for å sikre og<br />
betjene hjemmet samt overvåke<br />
kroppsfunksjoner ved sviktende<br />
helse.<br />
De digitale tjenestene er integrert med<br />
personlige tjenester og assistanse.<br />
Når de digitale tjenestene gir varsel om<br />
et behov etableres det en rutine for å<br />
Tor Haug tror fremtidens eldre<strong>omsorg</strong> også<br />
dreier seg om elektronikk og data.<br />
realisere behovet. Både de digitale og<br />
personlige tjenestene blir opprettet,<br />
administrert og dokumentert fra tjenestemappene.<br />
Et samlende formål er også å gi medmennesker<br />
muligheter til å leve på en slik<br />
måte at <strong>omsorg</strong>sbehovet og <strong>omsorg</strong>snivået<br />
er lavest mulig.<br />
Tjenestemappene vil bli overbygninger<br />
som integrerer tilknyttede fagsystemer og<br />
hjelpemidler. Overbygningen vil bli basert<br />
på åpne standarder med tilhørende åpne<br />
kildekoder, gratis å bruke for sertifiserte<br />
organisasjoner<br />
Forutsetningene for at konseptet blir<br />
realisert er at arbeidet blir finansiert. Det<br />
er ikke så mange millioner som skal til,<br />
men samfunnet og samfunnets støttespillere<br />
må trå til hvis konseptet skal bli<br />
realisert. Åpne standarder og kildekoder<br />
bør kunne åpne for spleiselag og offentlige<br />
midler.<br />
For å gjøre det helt klart: ”Anna” er<br />
oppkonstruert og intervjuet fingert, men<br />
jeg håper at Norge vil få mange Anna’er,<br />
riktig mange. Formålet med å publisere<br />
dette fingerte intervjuet er å skape forståelse<br />
for de muligheter som konseptet<br />
representerer. Jeg vil fortsette historiefortellingen<br />
fra Trautskogen men å fortelle<br />
om hvordan noen lykkes med å produsere<br />
kvalitetsmat i småskala. ”Småskala”<br />
er basert på de samme programvarene<br />
og teknologien som skal bli anvendt i<br />
tjenestemappene.<br />
FREMTIDSVISJON Side 21
Side 22 JAKTEN PÅ LYKKEN<br />
Tekst. Dag Bredal<br />
Jakten på lykken<br />
Lykken har aldri vært fraværende i<br />
vestlig tankegang. Anstrengelser for å<br />
forstå menneskelig lykke har ledet til en<br />
mengde tankevirksomhet. Mennesket<br />
lever store deler av livet i hodet. Ideer<br />
teller. Lykke var et viktig tema i tidlig gresk<br />
filosofi og i flere senere filosofiske skoler.<br />
Fornyet interesse kom med renessansen<br />
og i den europeiske opplysningstiden.<br />
For øyeblikket har temaet fått stor oppmerksomhet<br />
innenfor samfunnsvitenskapene,<br />
særlig i forbindelse med forskning<br />
på sosiale indikatorer som kan knyttes til<br />
”det gode samfunn” eller ”det gode livet”.<br />
Avhandlinger om lykke fyller flere bokhyller.<br />
Senior vil bringe en serie artikler<br />
om hvordan man finner lykken. I forrige<br />
nummer beskrev vi ideene til antikkens<br />
filosofer. Denne gang undersøker vi hva<br />
diktere og forfattere skriver om lykken.<br />
Lykken er kjærlighet<br />
Forestillingen om at lykken er knyttet til<br />
kjærlighet står sterkt i litteraturen. Den<br />
tyske dikteren Adalbert von Chamissos<br />
(1781-1838) etterlater ingen tvil når<br />
han i sine ”Gedichte” sier: ”Glück ist nur<br />
die Liebe, Liebe nur ist Glück” – ”Lykke<br />
er bare kjærlighet, bare kjærlighet er<br />
lykke”. Oppfatningen underbygges av<br />
dette tyske sitatet: ”Glücklich allein ist<br />
die Seele, die liebt” – ”Kun den sjelen<br />
som elsker er lykkelig”. Romerne så det<br />
på samme måte. Uttrykket ”Lykkens<br />
pamfilius”, er hentet fra Terents (190-159<br />
f. Kr.) skuespill ”Andria”. Hovedpersonen,<br />
den unge Pamfilius, blir nektet å få den<br />
piken han elsker. Da det endelig lykkes<br />
ham, blir han overlykkelig. ”Happy<br />
ending” er til denne dag ensbetydende<br />
med at helten og heltinnen får hverandre<br />
i sluttscenen, enten det dreier seg om<br />
teater, film eller det virkelige liv. Jærbuen<br />
Jens Zetlitz, aktivt medlem av Det norske<br />
Selskab i København, utvider perspektivet<br />
i sin drikkevise ”Mit Ønske i Poesier”<br />
(1789) der sluttlinjen lyder: ”Lykksalighed<br />
er Jorsens Maal, Viins, Venskabs, muntre<br />
Pigers Skaal”.<br />
Lykken krever innsnats<br />
Påfallende mange forfattere understreker<br />
at mennesket selv har et ansvar. Som<br />
praktiske handlingsmennesker forsto<br />
romerne at lykken er noe som skapes.<br />
Publicus Syrus skriver i ”Sententiae”:<br />
”Lykken akter bare de modige, de feige<br />
trår den under føtter”. Terents (ca. 185-<br />
159 f. Kr.) har formen ”Lykken står den<br />
kjekke bi.”, og Vergil sier: ”Lykken hjelper<br />
de dristige.” ”Du kommer ikke sovende<br />
til lykken”, lyder et dansk ordspråk. ”Hvo<br />
der ej har den sovende lykke, har ej<br />
Mensendieck Senteret<br />
Helsehjeørnet<br />
CC Vest, øvre plan,<br />
Lilleakerveien 16C, 0283 Oslo.<br />
Lykken for Philip Kruse er å spille<br />
minitrompet.<br />
STUDIO MENSENDIECK<br />
- Mensendieck gymnastikk i gruppe<br />
- Individuell fysikalsk behandling<br />
- Arbeidsplassanalyse i bedrift<br />
For ytterligere opplysninger<br />
og påmelding,<br />
tlf. 22 73 10 30<br />
23 25 25 10<br />
kl. 9.30–15.30<br />
740462 10.9 indd.indd 1 29-08-06 14:51:39
heller den vågende”, heter det i Peder<br />
Syv (1682) som konkluderer: ”Enhver er<br />
sin egen lykkes smed”. Andre danske<br />
ordspråk med samme tema er: ”Dristig<br />
vovet er halvt vundet”. ”Hjælp dig selv,<br />
da hjælper dig Gud”. Og ”Hvo intet vover,<br />
intet vinner.” Herman Wildenwey anslår<br />
samme tema, men mer tvetydig fatalistisk,<br />
i diktet ”Vår ved skrivebordet” fra<br />
samlingen ”Ildorkestret” (1923) der han<br />
sier: ”Lykkelig er den som i såtid sår, uten<br />
å ense hvad fold han får.”<br />
Lykke basert<br />
på flaks<br />
Lykken medfører usikkerhet, den beror i<br />
høy grad på tilfeldigheter og flaks. ”Lykken<br />
er ofte bedre enn forstanden, sa<br />
mannen, han kastet en stor sten etter<br />
en hund og traff sin stemor”, er et sitat<br />
hentet fra Ludvig Holberg, som igjen har<br />
hentet inspirasjonen hos Plutark. Rimkrøniken<br />
(ca. 1475) har denne versjonen:<br />
”Lykken hun er et underlig trold, hun leger<br />
med folk så mangefold.”<br />
En vanlig erfaring er at lykke og ulykke<br />
følger hverandre. ”Lykkens Roser røde<br />
kun mellom Torne gløde, Tornen tager<br />
jeg for meg, Roden gemmer jeg til dig,”<br />
heter det i diktet ”Lykkens Roser røde” av<br />
den danske forfatter Chr. Richardt (1831-<br />
1892). Lykken varer sjelden. ”Lykken<br />
er av glass, når den lyser klarest er den<br />
skjørest”, lyder et ordspråk som er hentet<br />
fra boken Sententiae av romeren Publikus<br />
Syrus. Peder syv (1682) følger opp med:<br />
”Priis ingen salig for sin ende, Lykken kan<br />
sig snarlig vende”.<br />
Sjelden trenger pessimismen klarere frem<br />
enn i Arnulf Øverlands dikt ”Lykken” fra<br />
samlingen ”Jeg besverger deg” (1934):<br />
”Lykken er det som du venter på, til din<br />
lugg blir grå. Og siden er lykken det som<br />
var, og du ikke har.” Noen år tidligere<br />
hadde han imidlertid i ”En hustavle” fra<br />
1929 kommet til at annet resultatet: ”Der<br />
er en lykke i livet, som ikke vendes til<br />
lede, Det, at du gleder en anden, det er<br />
den eneste glæde”.<br />
Lykken er ren samvittighet<br />
Ren samvittighet og ro i sinnet synes<br />
også å ha vært et poeng for dramatikeren<br />
Henrik Ibsen. I ”Rosmersholm” (1886) lar<br />
han Rosmer si til Rebekka i 3. Akt: ”Lykke<br />
er først og fremst den stille, glade trygge<br />
følelse av skyldfrihet.” Her får han følge<br />
av salmedikteren B. S. Ingemann (1843)<br />
”Lykksalig, lykksalig er hver sjel som har<br />
fred. Dog ingen kjenner dagen før solen<br />
går ned.”<br />
Andre med oppfatninger om lykkens<br />
vesen er den danske forfatter Charles<br />
Gandrup (1847-1911). Ett av hans dikt<br />
begynner med ordene ”Lykken er hver-<br />
ken Gods eller Gull”. Han får følge av sin<br />
landsmann forfatteren Viggo Stuckenbergs<br />
(1863-1905) som i diktet ”Ingeborg”<br />
fastslår at ”Lykken mellom to Mennesker<br />
er hverken Hu eller Hej, snarest er den<br />
et ensomt Græs, der grønnes på stenet<br />
Vej.”<br />
Mange har forstått at lykke også kan<br />
være et spørsmål om dårlig hukommelse.<br />
”Lykksalig er den mann, som glemmer<br />
med forstand, hva han ei endre kan”, er<br />
et visdomsord hentet fra Tyskland. Det<br />
siteres ofte fra Strauss operette Flaggermusen<br />
og lyder da ”Glücklich ist, wer<br />
vergisst”.<br />
Lykken er et annet sted<br />
Tyskerne har som kjent mye å glemme,<br />
de har også opp gjennom historien ofte<br />
næret en følelse av at lykken er et annet<br />
sted, som i siste linje av Georg Philip<br />
Schmidt von Lübecks (1766-1849) ”Des<br />
Fremlings Abendlied” som lyder: ”Da, wo<br />
du nicht bist, ist das Glück.” ”Der du ikke<br />
er, der er lykken”. Her ligger både tragedien<br />
og troen på at ”gresset er grønnere<br />
på den andre siden av gjerdet”. Tyskerne<br />
har innsett problemet med en slik følelse,<br />
og myntet ordet ”Fremdenliebe” – fremmedkjærlighet<br />
som et motstykket til<br />
”Nechstenliebe” – nestekjærlighet. Det<br />
var for eksempel fremmedkjærlighet som<br />
fikk venstreradikale europeere til i tur og<br />
orden å tro at lykken måtte befinner se gi<br />
et eksotiske og ukjente land som Albania,<br />
Cuba eller Mao-Kina.<br />
Hvis man leter, men ikke finner lykken,<br />
kan man søke trøst i Nr 49 av La Rochefoucaulds<br />
”Maximes” (1665): ”On n´est<br />
jamais si heureux ni si malheureux qu´on<br />
s´imagine” – ”man er aldri så lykkelig<br />
eller så ulykkelig som man innbiller seg”.<br />
I overensstemmelse med fransk ironi<br />
hevdes også ofte det motsatte.<br />
Gjengen i "Eldrebølgen" er lykkelige når<br />
de får stå på scenen sammen.<br />
JAKTEN BOKANMELDELSE PÅ LYKKEN Side 23
Side 24 LESERINNLEGG<br />
Leserinnlegg<br />
Forby aldersgrenser<br />
Jeg har fått opplyst at <strong>Seniorsaken</strong> arbeider med å fjerne den øvre aldersgrensen<br />
på 70 år. Jeg lurer derfor på om dere har tatt kontakt med regjering/Storting om<br />
saken eller drevet annen lobbyvirksomhet? Jeg har også noen andre spørsmål: Må<br />
norske arbeidere finne seg i å måtte slutte i arbeid i henhold til særaldersgrenser,<br />
eller er 70 år blitt tillatt for alle, også de med særaldersgrenser. Vi hører i media at<br />
det er ønskelig at vi arbeider lenger, dvs til minst 70 år. Så viser det seg at man må<br />
gå til rettssak mot arbeidsgiver for å få lov å oppfylle norsk lov!<br />
Borgny, mottatt som e-post<br />
Svar: <strong>Seniorsaken</strong> har nedlagt et betydelig arbeid for å bli kvitt alle øvre aldersgrenser,<br />
inkludert særaldersgrenser. Alle som har innflytelse er kontaktet og informert<br />
om våre argumenter. Vi har støttet grupper og enkeltpersoner som kjemper<br />
for å få fortsette i sine yrker. Særaldersgrensene gjelder imidlertid fortsatt i mange<br />
yrker. Vi har sett oss lei på den dobbeltkommunikasjon som har vært ført fra myndighetenes<br />
side, men registrerer at regjeringen nå har tatt opp aldersgrensene til ny<br />
vurdering. Slik saken står, tror vi at våre argumenter har store muligheter til å vinne<br />
frem. Red.<br />
Actas ufine salgsmetoder<br />
Jeg er en av dem som har investert i ulike produkter i Acta og som lenge har følt<br />
bekymring og skepsis. Dessverre er disse investeringene i tillegg til egenkapital<br />
også lånefinansiert etter sterk anbefaling fra unge, sjarmerende og salgsivrige rådgivere.<br />
Jeg hadde nedbetalt hus og hytte. Rådgiverne fikk meg til å låne til diverse<br />
investeringer. Urolighetene i finansmarkedet gjør ikke saken bedre. Jeg har nå betalt<br />
inn en for meg stor sum av mine sparepenger for å betale ned på lån som er blitt<br />
dyrt, var beskjeden jeg fikk ganske nylig. Heretter skal jeg måtte ”leve” på kreditt jeg<br />
får fra den banken Acta bruker. Ingen fortalte meg at dette kunne bli resultatet.<br />
Selgerne sjonglerer med andres penger. Etter min mening er det umoralsk. Jeg<br />
føler meg lurt. Jeg sa tydelig fra til rådgiveren at det er viktig for meg å ha en trygg<br />
pensjonisttid. Slik det er nå er, er det ikke tilfelle. Jeg er 64 år, er enke, pensjonist,<br />
har 2 voksne barn og barnebarn. Det er ingen god følelse ikke lenger å ha råderett<br />
over egen økonomi, den har Acta overtatt.<br />
Halldis Haram, mottatt som e-post<br />
Svar: <strong>Seniorsaken</strong> vurderer mulige tiltak mot Acta og andre såkalte finansrådgivere<br />
og ber også andre medlemmer som føler seg lurt om å melde fra til oss. Red.<br />
ANNONSETORG<br />
Helse, velvære og kultur<br />
Nytt for 2009.<br />
Østersjøresor arrangerer også<br />
turer for kor og seniordansere med<br />
fly eller buss i tillegg til turene med<br />
helse og kultur.<br />
For mer info. kan du kontakte<br />
Tove, telf 414 413 04 - www.to-ma.no<br />
<br />
<br />
<br />
”Ennå er<br />
jeg her!”<br />
Mitt navn er Beate Brønner Valdez. Jeg<br />
har akkurat utgitt en roman som jeg har<br />
kalt ”ennå er jeg her”. Boken handler<br />
om en kvinne i femtiårene og hennes<br />
mistanker til og etterhvert bekreftelse på,<br />
at hun lider av Alzheimer. Den er skrevet<br />
i dagboksform og gir et innblikk i hennes<br />
dagligliv, kjærlighetsforhold og funderinger<br />
over livet. Den kan både leses som<br />
en bok om hvordan det rent konkret kan<br />
føles å bli rammet av Alzheimer, og den<br />
kan leses som en slags erkjennelsesreise.<br />
Hva skjer med oss når vi langsomt<br />
må oppgi og miste alt det vi har tenkt på<br />
som oss selv - minnene om den vi har<br />
vært og livet vi har levet. Alzheimer er et<br />
aktuelt tema for mange seniorer og deres<br />
pårørende. Boken har fått stor oppmerksomhet<br />
i Trøndelag hvor den er utgitt, og<br />
ligger nå inne på Adresseavisens bokbarometer<br />
over de 10 mest solgte bøker i<br />
området de siste ukene. Den<br />
som er interessert kan lese mer på<br />
www.emblaforlag.no. Forfatteren kan<br />
nåes på telefon: 90 57 23 45 eller e-mail:<br />
beaval1@hotmail.com<br />
Beate Brønner Valdez, mottatt som<br />
e-post
Fengselskosten Svar: Du kan ha rett i at sammenlig-<br />
Jeg lyttet til programmet på P4 der<br />
<strong>Seniorsaken</strong> kommenterte oppslaget om<br />
dobbelt kostøret for fanger sammenlignet<br />
med sykehjemsbeboere. Argumentene<br />
dere fremførte var etter min mening<br />
syltynne. Å sammenligne matbehovet<br />
til en fange og en sykehjemsbeboer blir<br />
meningsløst.<br />
Min kone og jeg har det siste året vært på<br />
regelmessig besøk på Romsås Sykehjem,<br />
Oslo, der vi har hjulpet til å mate<br />
en slektning som er dement. Det har gitt<br />
oss god anledning til å vurdere maten på<br />
nært hold. Ikke én gang har vi hatt noe å<br />
klage over. Tilbereding av mat i plast er<br />
en anerkjent og god metode for å bevare<br />
vitaminer og smaksstoffer. God matlukt i<br />
korridorene når trallene kommer og porsjonene<br />
blir fordelt har vi imidlertid merket.<br />
Jeg håper at <strong>Seniorsaken</strong> i fremtiden<br />
blir mer kritisk i sitt valg av kampsaker.<br />
Det bør være nok å ta av, og vi bør ikke<br />
fremstå som sytere ved alle anledninger.<br />
Ernst Hansen-Tangen,<br />
mottatt som e-post<br />
Gode råd til <strong>Seniorsaken</strong><br />
ningen har tabloide overtoner, men<br />
den har samtidig en kjerne av sannhet.<br />
Mange kommuner setter ned kostøret<br />
i institusjonene av budsjettmessige<br />
årsaker. <strong>Seniorsaken</strong> får månedlig inn<br />
et knippe klager over kald, dårlig og lite<br />
næringsrik mat i institusjonene. Riktignok<br />
er forskjellen mellom institusjonene stor,<br />
det avhenger ofte av ledelsen og selvsagt<br />
av kokken. Store felleskjøkken har bidratt<br />
til effektiviseringen, men neppe til matgleden.<br />
Etter min mening er det riktig av <strong>Seniorsaken</strong><br />
å etterlyse god og næringsrik mat<br />
på institusjonene. Min egen erfaring er at<br />
maten på f eks franske og tyske institusjoner<br />
ligger himmelvidt over den norske i<br />
kvalitet. Men vi har alltid vært et nøysomt<br />
folk og mat regnes fortsatt i vide kretser<br />
som brennstoff. For ordens skyld: Det var<br />
ikke <strong>Seniorsaken</strong> som valgte temaet. Vi<br />
ble bedt om å gi en kommentar. Red.<br />
Igjen er jeg blitt medlem av <strong>Seniorsaken</strong>. Jeg var med noen år i starten, men ble<br />
plutselig ikke med lenger. Hvorfor vet jeg ikke. Grunnen til at jeg ville være med i<br />
<strong>Seniorsaken</strong>, var fordi jeg i utgangspunktet trodde at organisasjonen ville representere<br />
en bredde i eldrepolitikken, hvor blant annet kultur og forebyggende arbeid ville være<br />
meget prioriterte oppgaver. Nå ser det ut til at helseproblemene har hele engasjementet.<br />
Selvfølgelig skjønner jeg at det er viktig å arbeide for at eldre mennesker får den<br />
hjelp som er nødvendig når problemene oppstår. Men det snakkes bare om eldre<strong>omsorg</strong>.<br />
Hvorfor snakker ikke politikerne om barne<strong>omsorg</strong> og voksen<strong>omsorg</strong>? Omsorg<br />
er for øvrig et veldig stigmatiserende ord. Derfor foreslår jeg at <strong>Seniorsaken</strong> går over<br />
til å snakke om eldrepolitikk. Men skal vi få bredde på eldrepolitikken, må vi kreve et<br />
Eldredepartement. Jeg har foreslått dette flere ganger, siste gang i 2005, før jeg gikk<br />
ut av Statens seniorråd. Norsk Pensjonistforbund har også støtte dette. Med den<br />
aldersmessige sammensetning Storting og Regjering har, er det få som har tilstrekkelig<br />
eldrekompetanse til å prioritere god eldrepolitikk. Derfor er det særdeles viktig at<br />
<strong>Seniorsaken</strong> blir en pådriver for større bredde og nytenkning. Etter min mening har<br />
vi ikke råd til fortsatt bare å snakke om de eldre, vi må snakke med dem. Jeg håper<br />
<strong>Seniorsaken</strong> vil reflektere over mine synspunkter.<br />
Sara Johannesen, Bodø<br />
Svar: Kultur og forebyggende arbeid er høyt prioriterte saksområder for <strong>Seniorsaken</strong>.<br />
Kanskje har vårt engasjement på dette området ikke oppnådd de samme overskriftene<br />
som vårt arbeid for å sikre pleietrengende eldre et forsvarlig tilbud, det ligger i<br />
sakens natur at krisetilstander har større offentlig interesse. Parallelt driver imidlertid<br />
<strong>Seniorsaken</strong> et humanitært arbeid og et viktig opplysningsarbeid over store deler av<br />
landet. Våre lokallag har møteaktivitet og sosiale sammenkomster. Spørsmålet om<br />
det er ønskelig med et eldredepartement, skal behandles i <strong>Seniorsaken</strong>s styre i nær<br />
fremtid. Forøvrig er du hjertelig velkommen tilbake i folden og vi håper å se deg som<br />
et aktivt og nyskapende medlem i <strong>Seniorsaken</strong> i Bodø. Red.<br />
Nedleggelse<br />
på Ringerike<br />
I halvannet år har jeg vært ukentlig<br />
på Austjord (utrednings- og rehabiliteringsinstitusjon)<br />
som frivillig,<br />
og sett det hele fra innsiden. Både<br />
Utrednings- og Rehabiliteringsavdelingen<br />
gjør en uvurderlig innsats. En<br />
nedleggelse av Austjord vil bety lengre<br />
liggetid på sykehus. For kommunen vil<br />
det komme en lang rekke nye utgifter<br />
som er uoverkommelig for et trangt<br />
budsjett. Å sende pasientene hjem<br />
etter sykehusopphold, lar seg i de<br />
svært mange tilfelle ikke gjøre, og på<br />
sykehjemmene er det lange ventelister.<br />
Hva da med slagpasientene, for<br />
eksempel? Jeg har sett eksempler<br />
på hvordan mange har kommet seg<br />
etter intensiv, men naturlig nok lang<br />
opptrening på Austjord. Dette sparer<br />
samfunnet for store summer. Hjemmetilbud<br />
eller sykehjemsplass vil ikke<br />
komme i nærheten av de resultatene<br />
som er oppnådd på Austjord. En av<br />
årsakene til at Austjord er så viktig,<br />
er at så mange sykehjemsplasser er<br />
nedlagt. Mange har fått opptrening<br />
– og oppmuntring, samt en grundig<br />
utredning av mulighetene for grep i<br />
hjemmet, slik at de så kan komme<br />
hjem og basere seg på hjemmehjelp<br />
og hjemmesykepleie.<br />
Det er ikke for sent å snu. For mange<br />
år siden, fikk den gang kommunerepresentant<br />
Olav Jevne Ringerike<br />
kommunes politikere til å troppe opp<br />
på Hønefoss sykehjem og oppleve<br />
hverdagen der. Da snudde de.<br />
Kanskje de burde ha en dag på<br />
Austjord og oppleve det fra innsiden?<br />
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen<br />
fremhever nettopp hvor viktig rehabiliteringen<br />
er, og at det skal være<br />
et satsningsområde. Det vil si at fra<br />
neste år er det stor sannsynlighet for<br />
statstilskudd, og da er det et helt feil<br />
tidspunkt i det hele tatt å behandle<br />
denne saken nå.<br />
Tove Langemyr Larsen,<br />
mottatt som e-post<br />
LESERINNLEGG Side 25
Side 26 leserinnlegg<br />
Leserinnlegg<br />
Gi meg en kule Jens!<br />
Min mor ønsket seg sykehjemsplass da<br />
hun merket at hun ikke mestret hverdagen.<br />
Hun hadde hatt to slag og en<br />
alvorlig operasjon på eldre dager, og alt<br />
ble vanskelig. Hun mestret ikke døgnrytme<br />
og kunne befinne seg på gaten<br />
midt på natten. Da denne situasjonen ble<br />
så vanskelig at hun hadde hjemmebesøk<br />
5 ganger i døgnet og ble erklært for syk<br />
til kortidsopphold, ba hun oss barna pent<br />
om å søke sykehjemsplass. Vi søkte,<br />
hadde møter med ”arrogante” saksbehandlere<br />
som gav oss inntrykk av å være<br />
ansatt for å unngå at folk fikk plass. De<br />
skulle ordne med kortidsopphold og dagsenter,<br />
men gjorde ikke det de lovet, slik<br />
at vi barna måtte stille opp på kort varsel,<br />
og ordne opp i avtaler som ikke ble holdt.<br />
Vi stiller gjerne opp for mor, men i store<br />
deler av saksbehandlingen erfarte vi at vi<br />
ikke kunne stole på noen. Etter hvert fikk<br />
vi vite at det var en dement avdeling på<br />
Vålerenga, og etter ett år på kortidsavdeling,<br />
fikk vi en plass på den avdelingen.<br />
Vi besøker henne flere ganger i uka for at<br />
hun skal ha noen å prate med og for at<br />
hun skal få seg en tur ut i frisk luft. Vi ser<br />
aldri andre besøkende i mors gruppe. De<br />
andre får da heller ikke brøkdelen av den<br />
stimulans vi forsøker å gi med daglige<br />
besøk fra henholdsvis tre barn, 6 barnebarn<br />
og 6 oldebarn.<br />
Personalet gjør en kjempejobb ut fra forutsetningene,<br />
men de er for få. Det er folk<br />
utenfor sykehjemmene på kontorer som<br />
bestemmer hvem som skal inn og når de<br />
Vi går mot nytt valg<br />
bør flyttes; tilsynelatende uten noen<br />
kontakt med og respekt for den kunnskap<br />
de ansatte besitter. På mors<br />
avdeling har de to beboere som skulle<br />
og burde vært på en somatisk avdeling.<br />
Disse er sterkt pleietrengende krever<br />
nesten alt av de ansatte. Vi pårørende<br />
vegrer oss når vi må forlate avdelingen<br />
etter et besøk, når en ansatt sitter igjen<br />
med seks beboere med så stort behov<br />
for oppfølging og pleie hele døgnet.<br />
Jens (statsministeren) står stadig fram<br />
og forteller om alle millionene som er<br />
lagt i helsesektoren, og flere nyansatte.<br />
Hvor er de? Vi ser ingen. Forsvinner de<br />
i byråkratiet som ligger som en enorm<br />
uoverkommelig ”buffer-sone” mellom oss<br />
og politikerne?<br />
Svigermor døde på et sykehusbad etter<br />
to års opphold i en sykehuskorridor med<br />
Alzheimer. Vi gikk i flere år på sykehjem<br />
og besøkte svigerfar, tante og onkel og<br />
så den passive, uverdige tilværelsen<br />
for eldre pleietrengende som var friske<br />
i hodet. Vår far døde i 1997. Han ble<br />
holdt igjen på sykehuset alt for lenge for<br />
at bydelen ikke klarte å skaffe sykehjemsplass.<br />
Sykehuset og vi pårørende<br />
måtte utøve stort press på bydelen den<br />
gang. Det er ikke blitt bedre. Om 20 år<br />
er jeg der selv. Jeg orker ikke å tenke på<br />
det. Jeg har meldt meg inn i <strong>Seniorsaken</strong><br />
for å hente støtte. Det rike landet Norge<br />
kan ikke være bekjent av dette. – Nei, gi<br />
meg en kule Jens!<br />
Jeg vil tro at vi seniorer samlet utgjør en gruppe som har en betydelig makt ved<br />
Stortingsvalget, om vi står sammen. Det er mange saker <strong>Seniorsaken</strong> har kjempet<br />
og fått gjennomslag for, men det ingen grunn til å hvile på laurbærene.<br />
Vil det være en idé før partiene fremmer sine programmer for valget i 2009 at<br />
<strong>Seniorsaken</strong> setter frem 3-5 viktige saker som de krever svar på, og som da partiene<br />
vil forplikte seg til spesifikt å ta inn i sine programmer. Dermed vil vi få en mulighet til<br />
å eliminere partier som er imot, eller som på sedvanlig politisk språk vegrer seg for å<br />
snakke direkte. Vi er en stor, oppegående og ikke minst ressurssterk gruppe som ved<br />
en slik handling kan stille krav til de folkevalgte som skal styre landet de neste 4 år, og<br />
ikke minst evner å påvirke valget ved vår stemmegivning.<br />
Oddvar T. Jensen, Kopervik<br />
Svar: Det vil vi gjøre. Red.<br />
Samordningsreglene<br />
Etter å ha vært yrkesaktiv i 50 år, gikk jeg<br />
i alderspensjon for vel to år siden. Jeg er<br />
ikke minstepensjonist og blir følgelig ikke<br />
omfattet av deres økning i pensjonen.<br />
Som yrkesaktiv har jeg i alle år betalt min<br />
pålagte skatt med fremtidig pensjonsandel.<br />
På skattseddelen hvert år blir<br />
vi skriftlig meddelt hva vår fremtidige<br />
pensjonsutbetaling vil bli pr. dags dato.<br />
Når vi så kommer til skjells år og alder og<br />
trer inn i alderspensjonistenes rekker, er<br />
det derfor en stor overraskelse og dypt<br />
urettferdig at vi som er gifte ikke mottar<br />
vår rettmessige tilkomne alderspensjon<br />
ubeskåret. På min pensjonsavregning<br />
for juli måned d.å. står det grunnpensjon<br />
med et beløp som er 15 % lavere enn<br />
en 12-delen av kr 70.400,- som er det<br />
nye grunnbeløpet (1G). Videre er også<br />
min tilleggspensjon tilsvarende redusert.<br />
Denne reduksjonen skyldes at jeg er gift<br />
og at min kone fortsatt er yrkesaktiv med<br />
en lønnsinntekt over 2G. Denne prosentreduksjonen<br />
har NAV hele tiden beregnet<br />
av min pensjon. Når vi begge blir<br />
pensjonister, om noen år, vil vi heller ikke<br />
da motta vår rettmessige tilkomne pensjon,<br />
grunnet de såkalte samordningsreglene.<br />
Samordningsreglene er noe som<br />
har tilkommet etter at folketrygden ble<br />
etablert i 1967. Den gang ble det fra myndighetene<br />
skrevet og sagt at det skulle<br />
lønne seg å jobbe og at den som ydet en<br />
stor innsats i hverdagen til fellesskapets<br />
beste, fortjente å beholde fruktene av sitt<br />
arbeide, som en god pensjonsordning<br />
når vedkommende ble alderspensjonist.<br />
Alminnelig rettferdighetssans tilsier jo at<br />
det som er fattet i besluttende organer<br />
skal ha legitimitet i befolkningen og privat<br />
eiendomsrett er en forutsetning for at vårt<br />
norske samfunn skal eksistere. Denne<br />
urettmessighet, som foretas mot alle oss<br />
som ikke er minstepensjonister, forlanger<br />
vi å få reversert. Slik at vår pensjon blir<br />
personlig, som det opprinnelig var tenkt,<br />
og ikke beskåret på finurlig vis under<br />
henvisning til fellesskapet av overivrige<br />
utjevningsorienterte politikere.<br />
Per-Reidar Torp, mottatt som e-post
Hvorfor jobber ikke mormor?<br />
Min mor, sykepleier ved Henie Onstad<br />
bo og rehab i Bærum kommune, ble<br />
sykemeldt i slutten av februar i år.<br />
60 år gammel fikk hun diagnosen<br />
Alzheimers sykdom i juni. Hvordan reagerer<br />
arbeidsgiver ved sykdom?<br />
Manglende lederkompetanse i Bærum<br />
kommune ble en skremmende opplevelse.<br />
Å sette noen på porten ved sykdom,<br />
det er ulovlig, umoralsk og respektløst.<br />
Fra sykepleier, sykemeldt og sparket,<br />
er veien til sosialklient kort. Heldigvis for<br />
mamma har hun pårørende som oppdaget<br />
at hun ble oppsagt og trengte<br />
hjelp og var alvorlig syk. Som ”vanlig<br />
småbarnsmor i gaten” vil jeg gjerne stille<br />
opp å gi pårørende til Alzheimers syke<br />
et ansikt. Jobbhistorien er en skrekkelig<br />
sorti og slutten på et langt yrkesliv som<br />
Vestlige Middelhav<br />
6.–18. februar<br />
fra kr 12.600 pr. person<br />
Spennende<br />
Gruppeturer<br />
Østlige Middelhav med Israel<br />
26. mars–7. april<br />
fra kr 14.900 pr. person<br />
Transatlantisk cruise<br />
1.–20. mai<br />
fra kr 18.900 pr. pers.<br />
Bli med på et av våre populære cruise vinter og vår 2009. Cruise<br />
er en prisgunstig ferieform, og alle våre gruppeturer inkluderer:<br />
■ Cruise med helpensjon, dvs opp til 6 måltider per dag.<br />
■ Fly fra Oslo / Bergen til og fra cruisehavnen<br />
■ En hotellovernatting i forkant av cruiset<br />
■ Erfaren og kunnskapsrik norsk reiseleder<br />
■ Alle transporter<br />
Cruisene arrangeres i samarbeid med<br />
MSC Cruises, det anerkjente italienske<br />
cruiserederiet som kjennetegnes av en<br />
uformell og elegant stemning, moderne skip og europeisk stil.<br />
Kontakt oss i dag for spesialbrosjyre og mer informasjon!<br />
Begrenset antall plasser, noen av turene er allerede godt i gang<br />
med påmelding!<br />
Cruisespesialisten AS · Lille Markevei 1 · 5005 Bergen<br />
Tlf. 55 23 07 90 · post@cruisespesialisten.com · www.cruisespesialisten.com<br />
sykepleier. Oppsigelsen kom forøvrig i<br />
forbindelse med feiringen av mammas<br />
60 års dag. Det tok en uke vi forsto før<br />
mammas jobbsituasjon. Hun var i sjokk<br />
og vi nærmeste kunne virkelig ikke tro<br />
det var sant. Mamma oppsagt? Jo, hun<br />
trodde det, men hun var ikke sikker. Hun<br />
forsto ikke. Hadde hun gjort noe galt?<br />
Forvirringen var stor og frykten likedan.<br />
Hva var dette? Full av uro og forskrekkelse<br />
fant vi ut at hun måtte til legen. Slik<br />
bar det til at jeg, datteren, ble med min<br />
mor til legen. Hun sykemeldtes og en<br />
lang og grundig utredning startet.<br />
Jeg forstår at mange er plaget av skam<br />
og tabuer rundt denne sykdommen,<br />
dessverre. Vi mennesker har utviklet<br />
oss mye siden apekattene, likevel er det<br />
vanskeligere å forså det som ikke synes<br />
mastertrykk.no<br />
konkret. En rullestolbruker er synlig<br />
syk/skadet. Slik er det ikke med f eks<br />
Alzheimers sykdom. I vårt samfunn med<br />
stigende levealder er denne sykdommen<br />
og i vekst. Det er også en økning i yngre<br />
demente. Mamma er ikke overkjørt av en<br />
trikk og død. Hun har fått en snikende<br />
sykdom med dødelig utgang. Mye er<br />
mistet. Ennå er mye igjen. Carpe diem<br />
har aldri vært sannere enn nå.<br />
Liv Hannisdahl Cordes,<br />
mottatt som e-post<br />
Velkommen til oss!<br />
- midt i Norge<br />
Nordnorsk Pensjonistskole, som ligger i<br />
Sømna kommune på Helgelandskysten,<br />
ønsker DEG velkommen til å delta på våre<br />
kurs.Enten i Sømna, eller på et<br />
desentralisert kurs i ditt nærmiljø.<br />
Ta kontakt for å få tilsendt vår rikholdige<br />
skoleplan over kurs og opplevelsesreiser for 2009.<br />
Telefon: 75 02 92 80<br />
E-post: post@nnps.no<br />
Hjemmeside: www.nordnorsk-pensjonistskole.no<br />
LESERINNLEGG Side 27
Side 28 nedleggelse<br />
Da det prisbelønte<br />
sykehjemmet Ensjøtunet<br />
i Oslo ble lagt<br />
ned, ble den siste, triste<br />
dagen dokumentert av<br />
fotograf Ilja C. Hendel<br />
for <strong>Seniorsaken</strong>.
Ilja C. Hendel har jobbet som fotograf<br />
i 15 år og er tilknyttet til bildebyråene<br />
Scanpix Creative i Norge og VISUM<br />
Fotoreportagen i Tyskland. Ved siden<br />
av hans kommersielle oppdrager driver<br />
han med fotoreportasjer som gjenspeiler<br />
utviklinger i samfunnet. Han jobber på en<br />
observerende og deltakende måte - noe<br />
som skyldes hans tidligere utdanning<br />
som sosialantropolog. Flere bilder på<br />
www.iljahendel.com<br />
NEDLEGGELSE Side 29
Side 30<br />
Nyhet!<br />
Strikk sjal fra<br />
Garnlunden !<br />
550 g Alpakkagarn og oppskrift nr 305 til Skifer sjal<br />
kr 475,- + porto kr 58,-. Send bestilling til<br />
tove@garnlunden.no eller Garnlunden v/Tove Utstumo,<br />
Myra, 4848 Arendal, eller ring tlf. 481 06 186. Se flere<br />
modeller på www.garnlunden.no eller ring for brosjyre.<br />
Helsereiser til<br />
Gran Canaria<br />
Det Skandinaviske Fysikalske Institutt<br />
Gratis fysikalsk behandling<br />
mot godkjent rekvisisjon<br />
Varmebasseng 34 °C<br />
Varmebasseng 34 34 °C. °C<br />
Noe ledig i vinter.<br />
Noe ledig i vinter.<br />
Priseksempel Priseks. 1. mars 13 2 des. uker<br />
Priseks. kr 2 uker 10.195,- 24.nov kr 2950,- pr. person. 2 uker pr<br />
person kr 7.595,- v/ 2 i pr. leiligheten. person.<br />
GODE Ta kontakt TILBUD for<br />
andre I JULA! tilbud.<br />
Fly kommer i tillegg.<br />
For nærmere informasjon og brosjyre, kontakt:<br />
AB Kontorservice, Postboks 718, 1733 Hafslundsøy<br />
Tlf. 69 83 64 80 – mandag / fredag 09.30 – 13.30<br />
Faks 69 83 65 75 www.cefi.net<br />
Activ Travel Norway AS med mange nye spennende reisemål i 2009.<br />
Kroatia har i mange år vært vårt reisemål. Fotturer med ”Nærhet til naturen og<br />
Landet har mye å by på og er et meget popu- deg selv”.<br />
lært feriested.<br />
Vi vandrer til fots i vakker natur med lokal-<br />
Vi vil utvide konseptet og arrangere turer hvor kjent tur guide. Turene blir arrangert i Norge<br />
hele verden blir vår arena.<br />
og til utlandet.<br />
Ring oss og meld din interesse for skand-fysny.indd 3<br />
Turen er tilrettelagt for akkurat deg, hvor alder<br />
våre nye reisemål i 2009.<br />
er ingen hindring, bare en er i fysisk form, har<br />
gode sko og en stor porsjon med godt humør.<br />
Da er det bare å ta kontakt for å høre om<br />
neste års turer.<br />
Gruppetur for din forening. Vi tilrettelegger<br />
hele reisen fra A til Å. Deres ønsker er vår utfordring!<br />
Er du medlem i en pensjonistforening, vennegjeng,<br />
kunstforening, husflidlag eller hvilket lag<br />
og forening det måtte være, ta kontakt med oss<br />
og vi skreddersyr turen for dere.<br />
Skal turen være med buss, fly eller båt, eller en<br />
kombinasjon. Ta kontakt for et for et uforpliktende<br />
tilbud.<br />
Activ Travel Norway AS, Storgaten 32, 0184 Oslo - 10. etg. i Guneriussenteret.<br />
Tlf: 23 36 40 30. Fax: 23 36 40 01 E-post: post@atn.no. Se våre nettsider for<br />
informasjon og bestilling: www.atn.no
Boktorget<br />
spesialtilbud til seniorsakens medlemmer!<br />
Dag Bredal: ”Samtaler om Lykken”<br />
Lykke, ulykke, glede, smerte, alderdom,<br />
død og sanserus er tema for denne<br />
boken. Gjennom en meningsmettet<br />
dialog avdekkes menneskenes lodd,<br />
fortvilelse og muligheter. For første gang<br />
foreligger en samlet oversikt over<br />
Lykkens Historie, formidlet av to venner<br />
som selv kjemper for å finne lykken i sitt<br />
eget liv. Boken er skrevet for alle søkende<br />
naturer, alle som våger å prøve egne<br />
ideer og lytte til andres og som drømmer<br />
om å finne lykken – den som ikke dreier<br />
seg om flaks.<br />
Bestillingsseddel<br />
Ja, jeg ønsker å kjøpe … eks. av Dag Bredals bok ”Samtaler om Lykken”. ISBN 978-82-92395-60-8 Hft.<br />
Kr 298,-. 230 sider. Medlemspris kr 250,-<br />
Ja, jeg ønsker å kjøpe … eks av Terje Strøm-Olsens bok ”Trekkfuglene – Et liv i musikk, kunst og kreft”.<br />
ISBN 978-82-92395-49-3. IB. Kr 345,-. 275 sider. Medlemspris kr 300,-.<br />
Ja, jeg ønsker å kjøpe … eks av Bjørg Jønssons bok ”Odd Eidem – en penn av honning, en penn av<br />
sennep”. ISBN 978-82-92395-58-5. IB. Kr 298,-. 198 sider. Medlemspris kr 250,-.<br />
Navn………………………………………...…................<br />
Firma………………………………………......................<br />
Adresse………………………………….……................<br />
Postadresse………………………………................….<br />
Tlf……………………......... Mobil……………...........…<br />
E-post……………………………………....................…<br />
Ja, jeg krever medlemspris som medlem av <strong>Seniorsaken</strong>.<br />
Ved kjøp av 1-2 eks. kommer det porto i tillegg.<br />
Ved kjøp av 3 og flere, blir bøkene fritt tilsendt.<br />
Bøkene leveres med faktura fra forlaget.<br />
Boken kan kjøpes hos alle landets bokhandlere.<br />
Terje Strøm-Olsen: ”Trekkfuglene –<br />
Et liv i musikk, kunst og kreft”.<br />
Terje Strøm-Olsen er kunsthistoriker,<br />
musiker og forfatter. Mest av alt er<br />
han kjent som impresario, konsert og<br />
teaterprodusent. Gjennom et eventyrlig<br />
liv har ha g tidens største klassiske<br />
musikere og kunstnere. I boken forteller<br />
han om møtene med blant andre Placido<br />
Domingo, Vlademir Ashkenazy, Maxim<br />
Sjostakovitsj, Mariss Jansons og mange<br />
flere. Han lider også av uhelbredelig<br />
benmargskreft.<br />
Bjørg Jønsson: ”Odd Eidem – en<br />
Jeg ønsker å gi ….. eks. som gave til:<br />
Navn…………………………………...................................<br />
Adresse……………………………................................….<br />
(Hvis flere navn, legg ved liste)<br />
penn av honning, en penn av sennep”.<br />
Det er 20 år siden Odd Eidem døde.<br />
Bjørg Jønsson var gift med forfatteren i<br />
over 20 år, tiltrukket både av mannen og<br />
ordet. Her er beretningen om ordkunstneren<br />
og samlivet med mannen som<br />
skrev et 80 talls bøker, romaner og noveller<br />
samt oppfant flaneriene. Det sterkeste<br />
kapitlet er kanskje det siste, som handler<br />
om demens – da dikteren til slutt mistet<br />
ordet, evnen til å forme setninger og<br />
fortelle en historie.<br />
Underskrift……………………......................……...............<br />
Bestillingen sendes Koloritt Forlag:<br />
E-post: post@kolofon.com<br />
Faks: 22 82 51 01 - Telefon: 22 82 51 00<br />
Netthandel: www.kolorittforlag.com<br />
Mer om forlagets bøker på: www.kolorittforlag.com<br />
TOK AFP - BLE MILLIONÆR Side 31
Side<br />
Side<br />
32<br />
32<br />
Privat<br />
Julen med<br />
<strong>omsorg</strong><br />
AslAm<br />
aslam ahsan ble oppringt av norsk prest:<br />
– Nå stjeler du Jesus!<br />
Det ble tilløp til ramaskrik da muslimske<br />
Aslam Ashan første gang<br />
inviterte enslige, eldre nordmenn<br />
til å feire kristen julaften på Lørenskog<br />
utenfor Oslo.<br />
Tekst: Merethe Kvikne<br />
Foto: Tore Henning Larsen<br />
I dag kan vi flire av oppstyret for snart<br />
20 år siden. Ifølge Aslam Ahsan har det<br />
norske samfunnet gjennomgått enorme<br />
og omfattende utviklingsprosesser og<br />
strukturendringer siden 1989 – og heldigvis<br />
for det! Da han kom hit i 1971, kjempet<br />
vi for det vi brant for. I dag er de fleste av<br />
våre behov mer enn mettet, vi ”brenner”<br />
ikke nevneverdig lenger – i hvert fall ikke<br />
flertallet av oss…<br />
– I 60-årene kjempet man for å styrke<br />
individets rettigheter, i 70-årene kom kvinnekampen.<br />
Begge deler medførte store<br />
forandringer i familiestrukturene. Kvinnene<br />
kom ut av hjemmene, minnes Ahsan.<br />
Dermed har ingen lenger overskudd<br />
eller plass til å ha gamlemor og gamlefar<br />
boende hos seg – ikke på tre rom og<br />
kjøkken. I dag er det heller ingen hjemme<br />
som kan ta seg av de eldre og pleietrengende<br />
familiemedlemmene. De havner på<br />
gamle- og sykehjem, eller de overlates til<br />
seg selv. Aslam Ahsan har – i likhet med<br />
andre innvandrere – fått mange tankevek-<br />
kere om velferdssamfunnet vårt, basert på<br />
nettverket og erfaringene de har med seg<br />
fra sine fødeland.<br />
– Vi kommer fra kulturer der folk ser hverandre<br />
klarere enn nordmenn vanligvis gjør.<br />
Vi lever tettere innpå hverandre og åpner<br />
våre dører for dem som vil inn, Ahsan smiler.<br />
– Vi lar ikke mangel på plass begrense<br />
vår gjestfrihet. Når vi feirer Id for eksempel,<br />
som tilsvarer norsk jul for oss, spør vi<br />
alle vi kjenner om de vil komme og feire.<br />
Nesten alle takker nei fordi de forlengst er<br />
invitert bort.<br />
Det var i januar i 1989 Aslam Ahsan<br />
begynte å tumle med planer om å lage<br />
jul for ensomme, eldre nordmenn. Det<br />
skjedde ved en ren tilfeldighet. Han gjorde<br />
det ikke for å sette søkelys på svakheter i<br />
det norske samfunnet.<br />
– Jeg satt i bilen på vei mot Hedemarken<br />
og hadde radioen på. En gammel dame<br />
som hadde en familie, men likevel var<br />
alene, ble intervjuet om hvordan hun skulle<br />
tilbringe julaften. Hun beskrev sin triste<br />
situasjon veldig godt, og journalisten var<br />
gløgg og fikk henne til å åpne seg. Min<br />
første tanke var at henne ville jeg invitere<br />
hjem til oss. Jeg ringte NRK og ba<br />
dem sette meg i kontakt med henne. De<br />
prøvde, men hun meldte seg aldri.<br />
Ahsans tanker fortsatte å surre. Han<br />
greide ikke å glemme damens sorg. Derfor<br />
kontaktet han folk i håp om å finne ut hva<br />
som ble gjort for akkurat denne gruppen<br />
mennesker.<br />
– Svaret var ”ingen ting”. Kirkens Bymisjon<br />
og Frp-politiker Henning Holstad tok seg<br />
av gatas folk på julaften – hjemløse, narkomane<br />
og alkoholikere – mens ensomme,<br />
eldre – ganske vanlige mennesker – ble<br />
glemt. Jeg tenkte at her var det kanskje et<br />
hull jeg kunne fylle. Dermed startet jakten<br />
etter ”oppskriften” på hva som måtte til for<br />
å gi denne gruppen medmennesker en<br />
verdig julefeiring. Reaksjonene var mange<br />
og mest negative. ”Dette er ikke ditt bord,”<br />
fikk han høre. Noen av Ahsans norske<br />
venner ble rett og slett skremt ved tanken<br />
på at en muslim skulle blande seg i kristne<br />
juletradisjoner.<br />
– Kan det ha vært parret med en smule<br />
dårlig samvittighet?<br />
Ahsan tror ikke det. – Som bosatt i Norge,<br />
og med røtter i Pakistan, ser jeg alt<br />
”norsk”. Men jeg går også over grensen<br />
for det vi regner som norsk.<br />
Sagt med andre ord: Aslam Ahsans<br />
menneskelige klangbunn er dannet i to<br />
kulturer. Han besitter den rikdommen det<br />
er å gjøre det beste fra dem begge til sitt<br />
aktivum.<br />
Det var en kjempejobb å få prosjektet opp<br />
og stå. Et hav av praktiske ting måtte ordnes<br />
– mat, prest, gudstjeneste, julegaver,<br />
nisse og ikke minst transport. De fleste
trengte både å hentes og kjøres hjem<br />
igjen. Folk Ahsan henvendte seg til for å få<br />
hjelp skjønte rett og slett ikke hva vitsen<br />
var med hele greia.<br />
– Jeg kontaktet daværende samferdselsminister<br />
Kjell Borgen og ba om hans<br />
støtte, dersom det kom kritikk. En venn av<br />
meg drev hotell på Lørenskog, og siden<br />
det holdt stengt i julen spurte jeg om å få<br />
låne det til arrangementet. Han sørget for<br />
å koble til strømmen julaften, så vi kunne<br />
være der. Noe helt annet var det å finne<br />
frem til dem som trengte å komme.<br />
– Jeg var enfoldig nok til å oppgi telefonnummeret<br />
mitt i annonsen vi rykket inn,<br />
Ahsan ler ved minnet. – Det var ikke ende<br />
på henvendelsene både før og etterpå. En<br />
prest som bedyret at han ikke var rasist,<br />
ropte ”nå stjeler du Jesus!”<br />
Første året kom det 28 gjester. De fikk<br />
treretters middag. Det ble og blir fortsatt<br />
lagt vekt på at arrangementet skal være<br />
nøytralt, så hovedretten er stekt kalkun,<br />
noe de fleste liker og ikke har motforestillinger<br />
overfor. Det feires etter gode, norske,<br />
kristne tradisjoner. Eneste forskjell er,<br />
ifølge Ahsan, at det går en del mennesker<br />
rundt og varter opp, som har mye mer<br />
pigment i huden enn gjestene har.<br />
-- Hva med alkohol?<br />
– Vi serverte alkohol første gang, men<br />
det ble dessverre misbrukt. Derfor har<br />
vi sluttet å by på det. Aftenposten lagde<br />
reportasje ”Jul for sine landsmenn” og<br />
omtalte meg som ”banebryter”. Rabalderet<br />
lot ikke vente på seg. Mange fremtredende<br />
AP-politikere – i tillegg til Kjell<br />
Borgen – samt Kjell Magne Bondevik og<br />
tidligere Stortingspresident Jo Benkow,<br />
gikk ut og ga meg full støtte. Dermed var<br />
Julaftenarrangementet i gang, det som<br />
finner sted i Triaden på Lørenskog og er<br />
blitt en årlig begivenhet. Aslam Ahsan har<br />
bidratt til å alminneliggjøre at folk er alene,<br />
og til at de ikke skjuler det. Holdningene<br />
i det norske storsamfunnet har, når det<br />
gjelder medmennesker, heldigvis endret<br />
seg til det bedre.<br />
Midt på 90-tallet skrev Aslam Ahsan til<br />
Kirkerådet at han ikke syntes det var noen<br />
god ide å stenge dørene når folk trengte<br />
kirken mest.<br />
– Det var et kraftig brev, jeg oppfordret Kirkerådet<br />
om å foreta seg noe for alle dem<br />
som trengte samvær med andre i julen.<br />
Brevet hans ble diskutert på møter og<br />
resulterte i at kirker rundt i landet begynte<br />
å ta initiativ til å samle folk. Aslam Ahsan<br />
ble en banebryter. Ingen behøver å feire jul<br />
alene, alle skal være velkomne til å bli en<br />
del av et fellesskap.<br />
I Norge er det gjennomsnittlig ca. 2 personer<br />
per husholdning, hos innvandrerfamilier<br />
er tallet over 5. Tilværelsen i norske<br />
familier preges av lån og avdrag og av at<br />
begge foreldrene jobber utenfor hjemmet.<br />
Skoler og barnhager tar seg av de yngste.<br />
De gamle blir til overs. Norske familier har<br />
rett og slett ikke mulighet til å ta seg av<br />
sine gamle.<br />
– Vi muslimer prioriterer å ha vår alderdom<br />
i eget hjem og å være omgitt av våre<br />
nærmeste. Hos nordmenn begrenser<br />
medmenneskeligheten seg ofte til at man<br />
betaler for å slippe ansvar for andre. I mitt<br />
fødeland byr folk på seg selv og på egen<br />
arbeidskraft. Der kjøper vi oss ikke ut av<br />
problemene. Vi er opptatt av hverandre og<br />
av alt som skjer rundt oss. Vi ser hverandre<br />
hele tiden.<br />
Omtrent 80 % av førstegenerasjonsinnvandrerne<br />
i Norge vender tilbake til<br />
fødelandet når de blir pensjonister – det<br />
gjelder særlig tyrkere, marokkanere og<br />
pakistanere. Aslam Ahsan vil også bo i<br />
Pakistan på sine gamle dager.<br />
– Men neste generasjon, som mine barn<br />
som er født i Norge, kommer til å bruke<br />
hjemmet vårt der som feriested. Deres<br />
barn igjen vil kanskje gjøre som noen<br />
tusen pensjonerte nordmenn; bosette seg<br />
i Spania. Der trykkes VG i 7000 eksemplarer<br />
per dag. Prøv å forestille deg hvor<br />
mange mennesker som leser hvert av<br />
dem…<br />
Aslam Ahsan kom med buss, tog og til<br />
fots fra Pakistan til Norge i 1971, turen<br />
tok fire måneder. Første gang han reiste<br />
tilbake var i 1974, da fløy han i 30 timer. I<br />
dag ligger Islamabad syv timers flytur fra<br />
Oslo – om 50 år tar reisen antagelig to<br />
timer. Verden forandrer seg hele tiden, den<br />
blir <strong>mindre</strong>, og vi kommer alle tettere innpå<br />
hverandre. Det gjelder å bruke øyne og<br />
ører – Aslam Ahsan sørger for å ha antennene<br />
ute hele tiden.<br />
– Hvordan hadde muslimer i Norge reagert<br />
dersom en nordmann inviterte dem til<br />
å feire tradisjonell, muslimsk Id?<br />
– Det ville knapt blitt lagt merke til, Aslam<br />
Ahsan ler. – Alle er jo invitert bort for lenge<br />
siden.<br />
Det dukes til julefest i år også. Gamle<br />
kjente møtes igjen – nesten som i storfamilier.<br />
Nye kommer til, for dette er norsk<br />
julefeiring på sitt beste. Hvis noen vil bidra<br />
med gaver til Julaftenarrangementet, kan<br />
de leveres i Lørenskog Kommunes kulturkontor<br />
i Triaden.<br />
Aslam Ahsan<br />
Aslam Ahsan er høvding og født i<br />
Pakistan 15. mars 1942, kom til Norge<br />
i 1971 og ble norsk statsborger i 2005.<br />
Han er lokalpolitiker i Det norske<br />
Arbeiderparti og er kjent for å engasjere<br />
seg i samfunnsspørsmål – han<br />
leder Ressurssenteret for pakistanske<br />
barn. Ahsan var første asiatiske innvandrerpolitiker<br />
her i landet. I 1978 ble<br />
han talsmann for pakistansk arbeiderforening.<br />
Han jobbet som industriarbeider<br />
i 1971 og 1972 og var fagarbeider<br />
i verkstedindustrien fra 1973 til 1980.<br />
Mellom 1980 og 1990 jobbet han som<br />
reklametegner.<br />
Da han tok initiativ til å samle eldre og<br />
ensomme nordmenn til tradisjonell,<br />
norsk feiring av julaften, ble det oppstyr.<br />
Men arrangementet lever i beste<br />
velgående og er blitt en inspirasjon for<br />
lignende tiltak rundt i landet. I 1998<br />
mottok Aslam Ahsan Norske kirkeakademiers<br />
(NKAs) Brobyggerpris –<br />
"For hans arbeid for innvandrerbarnas<br />
sak, og for å bedre kontakten mellom<br />
innvandrere og det øvrige samfunn i<br />
Norge", som det het. I 2002 fikk han<br />
Fritt Ords Pris sammen med Shabana<br />
Rehman. Aslam Ahsan fikk Heders-<br />
prisen 2008 fra sine pakistanske landsmenn.<br />
Han har et brennende aktuelt<br />
ønske: Å få kontakt med en pensjonert<br />
prest som vil avsette en times tid<br />
på julaften, for å lese evangeliet og lede<br />
allsangen og gangen rundt juletreet på<br />
Julaftenarrangementet.<br />
Julen med AslAm Side 33
Resepten på<br />
et sunnere liv<br />
Go red, be green<br />
bestill på tlf:<br />
22 83 88 90<br />
Produktet sendes med faktura, ikke oppkrav<br />
60 kapsler<br />
kr . 298,-<br />
www.medforsk.com MedForsk tlf: 22 83 88 90 e-mail: post@medforsk.com www.lycopene.no
Gjennom en oldefars briller<br />
Jahn Otto Johansen<br />
Sultne på sex og makt<br />
Jeg er stadig tilbake i mitt kjære Berlin og<br />
besøker mine stamkneiper ”Schildkröte”,<br />
”Dicke Wirtin” og ”Zwiebelfisch”. Der kan<br />
jeg være sikker på å møte gamle venner<br />
og bekjente og jeg kan ta utviklingen i<br />
Tyskland og i Europa på pulsen. I stedet for<br />
å søke etter Vox Populi hos taxisjåfører, slik<br />
travle journalister pleier å gjøre, oppsøker<br />
jeg mine stamkneiper og lytter ved stambordet.<br />
Der lyder folkets røst.<br />
Hva er det som rører seg av interesse for<br />
oss eldre i det Europa som vi nordmenn<br />
tross alt tilhører, men vet så lite om?<br />
I Tyskland pågår det for tiden en intens<br />
debatt om to saker, som kanskje ikke har<br />
så mye med hverandre å gjøre, men sier<br />
mye om senior-perspektivene. Det ene går<br />
på seniorenes politiske og sosiale makt i<br />
dag og det andre på sex.<br />
Vel, sex kan også være makt, men det jeg<br />
observerer fra mine stambord på Savigny<br />
Platz er at eldre damer uten blygsel stadig<br />
oftere velger seg unge menn. Det gjelder<br />
ikke bare berømte og attråverdige<br />
skuespillerinner som Iris Berben og Demi<br />
Moore, som lyser mot oss fra reklameplakater<br />
og magasinforsider, men også seksti-<br />
og syttiåringene i nabolaget.<br />
Eldre damer vil ha unge menn<br />
De skal slett ikke ha gamle pashaer som<br />
kler seg ungdommelig eller ødelegger<br />
beina ved å jogge på asfalt. En ølmave,<br />
som ellers er et tysk varemerke, diskvalifiserer<br />
i deres selskap. Det skal være ungt<br />
og sprekt, gjerne menn som er 20-30 år<br />
yngre. Ingen synes det er noe merkelig at<br />
de eldre damer spanderer på sine unge<br />
menn. Det har jo rike gamle menn praktisert<br />
med unge damer i årtier. Når også<br />
eldre kvinner ”kjøper” sex på en diskret<br />
måte, er jo ikke det verre enn menn som<br />
har gjort det i alle år.<br />
Jeg registrerer en og annen aldrende<br />
mann som ser litt misunnelig på dette nyfenomen.<br />
En av dem hadde liggende noen<br />
blader på bordet sitt - ett med en reportasje<br />
om ”50 Tipps, die jünger machen”, et<br />
annet med reklame for grapefrukt-parfyme<br />
som passer for både menn og kvinner.<br />
Et tredje blad har lange og, synes jeg,<br />
kjedelige, artikler om forskjellige foryngelsesmidler.<br />
Seniorenes kjøpekraft<br />
Den tyske og kontinentale reklamen sikter<br />
inn på seniorene på en måte som ennå<br />
ikke er skjedd i Norge. Hos oss befolkes<br />
reklamebyråene av unge, og de henvender<br />
seg bare til ”ungdomsforbrytere”. Det skal<br />
de nok få betale en høy pris for før eller<br />
senere. De fjernsynskanaler, aviser og blader<br />
som ikke har skjønt at det snart er flere<br />
over 60 en under 30 i Norge, skal også få<br />
blø. I de vanskelige tider vi nå går inn i på<br />
grunn av bankkrisen, vil de oppdage at det<br />
er flere penger blant de eldre enn blant de<br />
unge som stort sett har levd på kreditt.<br />
For tiden er altså seniorene i Europa en<br />
privilegert gruppe. Det har ikke alltid vært<br />
slik. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1970årene<br />
da det var en omfattende aldersfattigdom<br />
i Tyskland. Og om 20-30 spår<br />
demografene at seniorene igjen vil være<br />
ille ute. Altså gjelder det å nyte livets gleder<br />
mens vi har råd og kan gjøre det.<br />
Jeg har stor forståelse for en eldre kvinnelig<br />
bekjent som bor på aldershjem.<br />
Hun klaget over at de tok to tredjedeler av<br />
pensjonen hennes og at det ikke lenger var<br />
noe igjen av sparepengene hennes. Hun<br />
sier hun ville drukket rødvin eller reist for<br />
dem.<br />
Mer politisk makt<br />
Ikke bare har seniorene i dag bedre råd<br />
enn mange av de yngre. De har også<br />
større politisk makt. Også her viser<br />
Tyskland og kontinentet hva som ganske<br />
sikkert kommer til Norge etter hvert. De<br />
politikere som ikke tar hensyn til seniorenes<br />
krav, kan glemme å bli gjenvalgt. Det<br />
er kommet så langt at tidligere president<br />
Roman Herzog, som alltid har talt de<br />
eldres sak, nå advarer mot det han kaller<br />
”pensjonistdemokratiet”. Det synes jeg det<br />
ikke er grunn til i Norge. Hos oss gjenstår<br />
fortsatt mye før de eldre blir hørt tilstrekkelig<br />
av politikere og byråkrater.<br />
I Tyskland kommer seniorene ikke bare<br />
politisk til orde og kan skyve ut unge<br />
politikere som ikke vil lytte til dem. Men<br />
de har i den senere tid fått mer tillegg i<br />
pensjoner og støtteordninger enn barnefamilier<br />
og enslige mødre. Det er som nevnt<br />
valg neste år. I dag er det en voksende<br />
fattigdom blant barn og barnefamilier, men<br />
det teller ikke så mye på valgdagen.<br />
Men ingen trær vokser inn i himmelen.<br />
Med den internasjonale finanskrisen har<br />
også tyske pensjonsfond tapt så mye at<br />
det er grunn til bekymring. Det gjelder<br />
både offentlige og private fond. Mange<br />
sjefer er sparket og noen stilles endog for<br />
retten, men de fleste har klart å komme<br />
seg unna før syndefloden med det jeg<br />
heller vil kalle gyldne livbåter enn gyldne<br />
fallskjermer.<br />
Det blir spennende tider frem til neste års<br />
parlamentsvalg både i Tyskland og i Norge.<br />
I Tyskland vil over halvparten av velgerne<br />
være godt over 50, og i Norge øker også<br />
seniorenes andel av velgermassen. Har<br />
våre politikere skjønt det de tyske har<br />
gjort?<br />
KRONIKK Side 35
Enklere Liv - Produkter i god kvalitet,<br />
rask levering og 100 dagers angrerett<br />
Art. nr: S22-005 - Kr 298<br />
Putebord<br />
Populært putebord for deg som bruker<br />
fanget som arbeidsbord. Bordet kan brukes<br />
som skriveunderlag, PC-bord, spisebord<br />
og arbeidsbord etc. Puten inneholder små<br />
isoporkuler som gjør at den tilpasser seg<br />
underlaget. Bordet har blå pute med hvit<br />
overflate og veier ca. 1 kg.<br />
Art. nr: S23-008 - Kr 1780<br />
Luftrenser<br />
Inneklimaet er ofte ikke så godt som vi tror.<br />
Det kan være en god investering i inneklimaet<br />
å kjøpe en luftrenser. Ionic Breeze® luftrenser<br />
har vært vinneren av en rekke kundetilfredshetsundersøkelser<br />
og anbefales<br />
av Astma og allergikerstiftelsen i Storbritania<br />
for sin evne til å redusere mengden<br />
støvpartikler, pollen, dyreallergener og sigarettlukt.<br />
De viktigste grunnene til populariteten<br />
er at den er svært effktiv, lydløs og<br />
billig i drift. Den sirkulerer luft elektronisk,<br />
uten motor eller vifte. Støvet samles opp på<br />
rustfrie stålstaver som lett vaskes rene med<br />
en klut. Du vil bli overrasket over hvor mye<br />
støv som har samlet seg. Den bruker svært<br />
lite strøm og har ingen dyre filter som må<br />
byttes.<br />
Art. nr: S21-025 - Kr 50<br />
Ringboksåpner<br />
Åpner bokser med ring<br />
Fjerner pollen/støv<br />
Lydløs<br />
Rimelig i drift<br />
Art. nr: S21-021 - Kr 48<br />
Jar Key<br />
“Verdens beste” lokkåpner<br />
Art. nr: S20-029 - Kr 245<br />
Fotvasker<br />
Denne fotvaskeren er et av våre mest populære<br />
produkter. Den er svært behagelig å bruke og<br />
gir rene føtter uten at det er nødvendig å bøye<br />
seg. Fotvaskeren plasseres i badekaret eller<br />
dusjen. Et stort antall sugekopper under holder<br />
den fast. I midten sitter et hardt, ruglete område<br />
som gir en behagelig fotmassasje “Dette<br />
er det beste produktet jeg har kjøpt i år” sa en<br />
kunde i en av våre butikker nylig.<br />
Art. nr: S13-075 - Kr 1395<br />
Enkel mobiltelefon med tekstmelding<br />
Mange av våre kunder har savnet en telefon<br />
med tydelige taster, skjerm og mulighet for<br />
tekstmeldinge. Det er gledelig å introdusere<br />
en telefon med store knapper og fargeskjermen<br />
med stor skrift som gjør det enkelt å lese.<br />
I tillegg har telefonen ringesignal og en hendig<br />
to-veis høyttaler. Den har telefonbok med<br />
plass til 100 navn og numre, justerbar lydstyrke<br />
og automatisk tastelås. Mobiltelefonen har<br />
hele 130 timers beredskapstid og 240 minutter<br />
samtaletid. Den kommer uten bindingstid og<br />
du kan beholde ditt mobilnummer eller kjøpe<br />
kontantkort eller nytt abonnement.<br />
Art. nr: S21-020 - Kr 50<br />
Fløte- og juiceåpner<br />
Åpner for små skrukorker.<br />
Våre beste brodder<br />
Våre beste brodder<br />
Enklest å ta av og på<br />
S10-004-1 Str.: 36-38 Small<br />
S10-004-2 Str.: 39-42 Medium<br />
S10-004-3 Str.: 43-45 Large<br />
S10-004-4 Str.: 45+ XL<br />
Bråstopp - Kr 298<br />
Dette er vår mest populære brodd fordi den er<br />
så enkel å ta av og på. Den er utviklet i Finland<br />
gjennom lange studier av hvordan og hvorfor<br />
man sklir. Brodden er solid og i god kvalitet og<br />
Kan være på inne<br />
S10-069-1 Str.: 35-37 Small<br />
S10-069-2 Str.: 38-41 Medium<br />
S10-069-3 Str.: 41-45 Large<br />
Sandpapir brodd - Kr 149<br />
Denne brodden er populær fordi det ikke er nødvendig<br />
å ta den av når man går inn på kjøpesentre<br />
eller dagligvareforretninger. Den trekkes på<br />
skoen og har sandpapir på begge sider.<br />
Solide pigger foran og bak<br />
S10-098-1 Str.: 35-37 Small<br />
S10-098-2 Str.: 38-41 Medium<br />
S10-098-3 Str.: 41-45 Large<br />
S10-098-4 Str.: 45+ XL<br />
Steady - Kr 179<br />
Dette er Norges mest solgte brodd. Den har pigger<br />
foran og bak og trekkes på skoen.<br />
Art. nr: S20-078 - Kr 198<br />
Speil med forstørring<br />
10x og 1x forstørring.<br />
Art. nr: S30-025 - Kr 59<br />
2 x Bagasjelapper<br />
Bagasjen blir lett å se.<br />
Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40
Spiller 33’, 45’ og 78’<br />
Innebygget radio<br />
Enkel å bruke<br />
Art. nr: S23-020 - Kr 849<br />
Platespiller med radio og høytalere<br />
“Jeg kan ikke få rost denne platespilleren nok! Endelig får jeg spilt mine gamle plater” -<br />
utdrag fra 2 siders brev fra kunde. Det er mange som ikke får spilt sine gamle LP-plater<br />
fordi de har kastet sitt gamle stereoanlegg. Denne platespilleren tar liten plass og har innebygget<br />
radio og høytalere. Den er like fin å ha hjemme som på hytta. Platespilleren gir en<br />
fin anledning til å høre igjen sine gamle favoritter. Spilleren er svært enkel å bruke, går på<br />
strøm og har god lyd. Platespilleren spiller både 33, 45 og 78 plater.<br />
Bedre blodsirkulasjon<br />
Redusert hevelse<br />
Kan brukes overalt<br />
Enkel å bruke<br />
Art. nr: S20-019 - Kr 610<br />
Dusjkrakk<br />
Stødig og høydejusterbar.<br />
Nyttige julegaver til<br />
den som har alt<br />
Art. nr: S18-057 - Kr 1980<br />
Sirkulasjonstrener<br />
Mange av våre kunder som tester denne i våre butikker er overasket over hvor effektivt<br />
musklene trenes, blodsirkulasjonen økes og smerter og hevelser i bena reduseres. “Endelig<br />
får jeg føttene ned i mine gamle sko” sa en kunde til oss nylig som hadde brukt sirkulasjonstreneren<br />
noen uker. Musklene trenes ved at elektriske impulser stimulerer musklene i<br />
leggene til å trekke seg sammen og slippe opp. Det er enkelt å stille inn styrken man ønsker<br />
på treningen. Treningen er svært enkel og behagelig og gjøres i godstolen eller sofaen. Det<br />
er bare å plassere føttene på de store fotområdene på treneren og skru på. Milde, elektriske<br />
impulser stimulerer de mange tusen nervetrådene i leggene som igjen stimulerer musklene<br />
på samme måte som lett trening. I tillegg til trening av bena følger også tre ekstra trenere<br />
med slik at andre muskler kan stimuleres som rygg, nakke, lår og armer.<br />
Art. nr: S18-022 - Kr 498<br />
Elektrisk fotvarmer<br />
Trygg, enkel og behagelig.<br />
Art. nr: S30-001 - Kr 399<br />
Vannkoker til bil<br />
Lag kokende vann på turen.<br />
Vår julegaranti<br />
Nyttig til kjøkkenet<br />
Alle bestillinger<br />
mottat før 16.12<br />
er fremme før<br />
lillejulaften<br />
Art. nr: S30-091 - Kr 199<br />
Elektronisk bagasjevekt<br />
Flyselskaper over hele verden tar stadig mer<br />
betalt for overvekt på bagasjen. Mange som kommer<br />
innom våre forretninger har opplevd å betale<br />
opp mot 1.000 kroner for overvekt. Med denne<br />
vekten får du igjen full kontroll. Den er markedets<br />
mest nøyaktige bagasjevekt og veier bagasje<br />
opptil hele 44 kg.<br />
Art. nr: S10-051 - Kr 139<br />
Kremsmører<br />
Mange synes det er vanskelig å nå alle steder på<br />
kroppen. Med disse lange kremsmørerene går<br />
det enkelt. Hodet på kremsmøreren vris av og<br />
kremen legges inn i hodet. De mange massasjekulene<br />
sørger for at kremen enkelt smøres på.<br />
Den er enkel å rengjøre.<br />
Normal leveringstid er 3-5 dager. Varene<br />
sendes med innbetalingsgiro. Porto<br />
på 30, 60 eller 98 kr kommer i tillegg<br />
avhengig av varens vekt og størrelse.<br />
Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40
Side 38 VERV OG VINN<br />
Verv og vinn!<br />
Vi har mye å slåss for og mange saker å fronte. Jo flere medlemmer,<br />
jo sterkere står vi som organisasjon.<br />
Det gir oss tyngde og muligheter til å utrette små og store mirakler<br />
hver dag. Send inn vervekupongen (se innbrett bakerst i bladet) og<br />
velg mellom flotte vervepremier.<br />
1. Uunværlig på reisen<br />
Det har blitt svært dyrt å ta med seg for<br />
mye bagasje når man reiser. Med denne<br />
elektroniske bagasjevekten som veier opptil<br />
44 kg får du raskt oversikt over kiloene.<br />
Butikkpris 199 kr.<br />
2. Gå trygt i vinter<br />
Det finnes mange brodder på markedet.<br />
Disse broddene er de Enklere Liv får best<br />
tilbakemeldinger på. De er svært lette å ta av og på<br />
og gir et godt grep på alle fører. De kommer<br />
i fire størrelser, S, M, L og XL. Butikkpris 298 kr.<br />
3. <strong>Seniorsaken</strong>s kjøkkenredning<br />
Disse tre åpnerene er nyttige på et hvert kjøkken.<br />
Den ene åpner enkelt syltetøyglass og andre glass<br />
med vakuum. Den andre, ringboksåpner, åpner<br />
alle bokser med ring som makrell i tomat, ølbokser<br />
etc. Tilslutt er det med en fløte- og juiceåpner som<br />
åpner de nye vanskelige og små korkene. Butikkpris<br />
for hele pakken er 148 kr.
Stump<br />
røyken!<br />
Stump røyken! Hørt det før,<br />
men fortsetter likevel? Da har<br />
du ikke hørt om KOLS, eller<br />
kronisk obstruktiv lungesykdom.<br />
KOLS er den fjerde største dødsårsaken<br />
i verden. Sykdommen tar 2,75 millioner liv<br />
hvert år, 2000 bare i Norge. 300 000 nordmenn<br />
har sykdommen, under halvparten<br />
er diagnostisert og kun 75 000 får en eller<br />
annen form for behandling. Sykdommen<br />
fører årlig til 30 000 sykehusinnleggelser,<br />
den er til dels meget kostnadskrevende og<br />
medfører store lidelser. Så godt som alle<br />
som rammes er seniorer.<br />
KOLS er den eneste av de store sykdomsgruppene<br />
som øker raskt. Økningen de<br />
siste ti årene har vært på 80-90 prosent.<br />
Over 90-prosent får KOLS på grunn av<br />
tobakksrøyking. Flertallet har hittil vært<br />
eldre menn. Nå kommer kvinnene etter for<br />
fullt. Om få år venter helsemyndighetene<br />
en enorm økning blant kvinner. Problemet<br />
er at kvinner ikke slutter å røyke i samme<br />
grad som menn, samtidig som de tåler<br />
tobakk dårligere. Resultatet er en illevarslende<br />
økning av lungekreft og KOLS blant<br />
kvinner.<br />
FAKTA<br />
Kjennetegn på KOLS<br />
• Sykdommen melder seg<br />
i 40-50 års alderen<br />
• Symptomene er langsomt tiltagende<br />
• KOLS oppstår gjerne etter en lang<br />
røykehistorie<br />
• Pasienten blir tungpustet ved<br />
anstrengelse<br />
• Pasienten har vaskeligheter<br />
med å puste normalt.<br />
Symptomene på KOLS er hoste, andpustenhet<br />
og tretthet. All fysisk aktivitet virker<br />
tung. Etter hvert som lungekapasiteten<br />
reduseres blir det vanskeligere å puste, til<br />
slutt er det som å puste gjennom et sugerør.<br />
I de alvorligste tilfellene blir pasienten<br />
avhengig av å bruke oksygen.<br />
KOLS er en alvorlig sykdom, den kan<br />
ikke helbredes, bare stanses i utviklingen.<br />
Likevel er det mye man kan gjøre med<br />
relativt enkle midler for å bedre situasjonen.<br />
For det første er det viktig at pasientene<br />
diagnostiseres tidlig, ellers risikerer<br />
de å løpe linen helt ut. Når pasienten er<br />
diagnostisert, er det to ting som haster:<br />
At pasienten slutter å røyke og at man får<br />
riktig medisinering. Begge deler bidrar til<br />
at pasienten kan holde seg aktiv lenger,<br />
beholder muskelmasse og unngår sykehusinnleggelse.<br />
Endelig Spiriva<br />
på blå resept!<br />
Første juni 2008 var en god dag for alle<br />
med KOLS. Fra da av ble nemlig Spiriva<br />
gitt full refusjon på blå resept. Spiriva er<br />
standard behandling i Europa for pasienter<br />
med KOLS, og nå også blitt det i<br />
Norge. Statens Legemiddelverk har vært<br />
en positiv pådriver på dette området. Alle<br />
leger kan nå foreskrive den behandling<br />
de mener er riktig for den enkelte pasient.<br />
STUMP RØYKEN Side 39
Side 40 ARBEIDSMARKEDET<br />
intervju med ragnhild molstad<br />
Arbeider med<br />
å endre holdninger<br />
Manpower har i dag rundt 46<br />
seniorer i arbeid ute hos sine<br />
kunder. De utgjør ca 5 prosent<br />
av den utleide arbeidsstokken.<br />
På kort sikt er målet å doble<br />
antallet seniorer. Det skal skje<br />
gjennom bl.a. å endre holdninger<br />
til seniorarbeidskraften<br />
internt i Manpower.<br />
Tekst og foto: Dag Bredal<br />
- Et hinder for å formidle flere seniorer<br />
(55+) er at våre folk er for forsiktige når vi<br />
selger inn vikarer til kunden. Derfor må<br />
vi lære oss å presentere og forhandle<br />
overbevisende. Samtidig må vi ha fokus<br />
på kompetanse, egnethet, personlige<br />
egenskaper og motivasjon. Da er alder<br />
underordnet! sier Ragnhild Molstad, produktsjef<br />
for Manpower Senior.<br />
Rekruterer seniorer<br />
Manpower bestemte seg for et par år<br />
siden for å bli bedre på å rekruttere og<br />
plassere seniorer i stillinger i næringsliv og<br />
offentlig forvaltning. Det ble opprettet en<br />
egen enhet for dette. - Vi gjorde nok en<br />
feil ved å sette seniorene i en særstilling,<br />
forteller Ragnhild Molstad.<br />
I stedet for å la en gruppe seniorer sitte<br />
og snakke med andre seniorer, besluttet<br />
man å integrere seniorene i organisasjonen.<br />
Dagens strategi er å påvirke hele<br />
Manpowers organisasjonen til å endre<br />
syn på seniorer og til å tenke senior hver<br />
gang man snakker med en kunde. Med<br />
en stor salgsorganisasjon og 45 kontorer<br />
i Norge har Manpower gode muligheter til<br />
å bidra til å knuse de negative mytene om<br />
seniorer i arbeidslivet.<br />
I dag er ca 5 prosent av utleid arbeidsstokk<br />
seniorer. I noen regioner er man<br />
oppe i 9 prosent, mens andre er nede i 2<br />
prosent. Målet er i første omgang å øke til<br />
10 prosent på landsbasis.<br />
Samfunnsansvar<br />
Manpower er opptatt av sitt samfunnsansvar.<br />
– Vi er den eneste bemanningsbedriften<br />
som er IA bedrift (Inkluderende<br />
arbeidsliv), forteller Ragnhild Molstad. Av<br />
den grunn har vi satt klare mål for sysselsetting<br />
av ulike grupper i samfunnet.<br />
Minoritetsbakgrunn, kjønn eller alder, teller<br />
ikke. Hva som betyr noe er kompetanse,<br />
egenskaper, egnethet og motivasjon. Vår<br />
filosofi er å bidra i folks liv. Arbeid er viktig<br />
for alle. Her har vi som bedrift påtatt oss et<br />
samfunnsansvar.<br />
Utfordringene er de mange mytene om<br />
seniorene som arbeidskraft. Ragnhild<br />
Molstad tilbakeviser dem alle: - Seniorer<br />
er like ulike som alle andre arbeidssøkere,<br />
sier hun. Vår kjernevirksomhet er å leie<br />
ut arbeidskraft og finne folk som passer<br />
i definerte jobbsituasjoner. Kandidatene<br />
intervjues og testes grundig. Uansett<br />
alder. Leier du en senior har du samme<br />
Vi er alle i samme båt, alderdommen er<br />
også ungdommens fremtid.<br />
kvalitetsgaranti som når du leier en yngre.<br />
Det er Manpower som er arbeidsgiver og<br />
det er vi som tar eventuell risiko. Er du ikke<br />
fornøyd, får du en ny.<br />
Vår erfaring er at det ikke er noen klare<br />
sammenhenger mellom alder og prestasjon.<br />
Rett person på rett jobb er løsningen.<br />
Uansett er den demografiske situasjon,<br />
i Norge, i dag slik at norsk yrkesliv vil<br />
måtte komme til å bruke seniorene mer,<br />
sier Ragnhild Molstad. Da er det like greit<br />
å pakke sammen fordommene først som<br />
sist!<br />
FAKTA<br />
Manpower i Norge<br />
• 45 lokale avdelinger<br />
• 8000 + i oppdrag daglig<br />
• 20 000 ansettelser per år<br />
• 50 000 aktuelle kandidater<br />
• omsetning 3,3 milliarder kroner
Påstander<br />
og myter om<br />
seniorer<br />
Kunde: Seniorer har dårlig hukommelse<br />
og læringsevne.<br />
Manpower: Seniorer er ofte bedre enn<br />
yngre når det gjelder logisk og analytisk<br />
tenkning.<br />
Kunde: Seniorer er lite fleksible og<br />
omstillingsdyktige.<br />
Manpower: En senior har bred og<br />
allsidig arbeidserfaring, og har ofte vært<br />
gjennom mange endringer og omstillinger<br />
som har krevet fleksibilitet og tilpasning.<br />
Kunde: Seniorer har vanskelig for å innordne<br />
seg yngre ledere.<br />
Manpower: Noen yngre ledere er redde<br />
for å knytte til seg godt voksne medarbeidere,<br />
men yngre ledere kan lære mye av<br />
en Senior.<br />
Kunde: Seniorer har dårlig sosial kompetanse.<br />
Manpower: Sosiale ferdigheter øker<br />
som oftest med alderen, sammen med<br />
toleranse og ydmykhet. Seniorer har ofte<br />
et realistisk selvbilde, og er sosialt trygge.<br />
Kunde: Seniorer er ustabile og har høyt<br />
sykefravær.<br />
Manpower: Seniorer tar ansvar, er lojal<br />
mot arbeidsgiver og har høy arbeidsmoral.<br />
De er ikke mer syke enn andre.<br />
Kunde: Seniorer har lavere yteevne enn<br />
andre.<br />
Manpower: Det er ikke påvist en klar<br />
sammenheng mellom alder og produktivitet.<br />
Kunde: Det er dyrt å leie en senior.<br />
Manpower: Arbeidsoppgavene bestemmer<br />
lønnen, ikke alder og ansiennitet.<br />
Fotballdebutant<br />
på 65<br />
Går du i den villfarelsen at du mener å være for gammel til å<br />
begynne å trene? Spør Annar Ervik, Levanger-mannen ble<br />
fotballspiller som 65-åring!<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
- Annar er et kjempefint tilskudd til miljøet<br />
vårt. Han er en sosial og omgjengelig kar,<br />
og fant seg vel til rette fra første trening.<br />
Annar sykler mye og er i glimrende fysisk<br />
form, og blir en fin forsterkning for laget<br />
– der alle utøverne får spille like mye, sier<br />
lagleder og primus motor for Nessegutten<br />
FFU, Arnold Hjelde.<br />
Til Ålesund i 2009<br />
Nessegutten gjorde forleden storsuksess<br />
i landsturneringen for psykisk utviklingshemmede,<br />
og tok sølv både med<br />
håndball- og med fotballaget. Annar Ervik<br />
var mer enn interessert i å være med der,<br />
men han nølte for lenge med å starte<br />
fotballkarrieren. Ved neste korsvei blir det<br />
ganske sikkert hans tur.<br />
- Jeg hadde tenkt ganske lenge på å<br />
melde meg på fotballaget, men rakk<br />
dessverre ikke turneringen på Lillestrøm.<br />
Neste år skal laget til Ålesund, og da<br />
har jeg tenkt å være med, understreker<br />
65-åringen.<br />
Nå har han gjennomført flere treninger<br />
med laget i høst, og det har gitt mer-<br />
smak. Annar hevder seg forbausende<br />
godt sammen med betydelig yngre<br />
utøvere.<br />
Fotballsko i julegave<br />
- Jeg syns det er veldig artig. Det er godt<br />
å få rørt på kroppen, og jeg har blitt ganske<br />
bra til å skyte. Jeg har aldri spilt på<br />
noe fotballag før, men tidligere om årene<br />
spilte jeg litt fotball hjemme på gården,<br />
forteller Annar Ervik, som stolt viser frem<br />
flunkende nye fotballsko og leggskinn:<br />
- Fotballskoene fikk jeg som forskudd på<br />
julegave fra en venn av meg. Leggbeskyttere<br />
må vi også ha, og jeg må kjøpe meg<br />
innendørs-sko for snart skal vi begynne å<br />
trene inne på Nesset ungdomsskole.<br />
- Hva er det artigste med fotballen?<br />
- Det er artig å gå på trening en gang<br />
i uka, men jeg må si jeg gleder meg<br />
mest til vi skal reise turer og turneringer<br />
andre steder. I høst skal det visst være<br />
en turnering i Verdal, og jeg håper å få<br />
være med dit, understreker Annar Ervik,<br />
debutant og superveteran.<br />
Fotballdebutant Side 41
Side 42 SENIORPOLITISK BAROMETER 2008<br />
seniorpolitisk barometer 2008:<br />
Aldersgrensene må bort!<br />
Halvparten av befolkningen sier nei til en øvre aldersgrense i arbeidslivet. I dag er aldersgrensen<br />
70 år. 8 av 10 nordmenn mener dessuten at særaldersgrensene må bort. Yrker som politi,<br />
brannmannskap og flygere har i dag langt lavere pensjonsalder enn andre. Folk mener aldersgrensene<br />
i fremtiden bør være basert på individuell testing av helse og arbeidsevne, ikke alder.<br />
Tekst: Dag Bredal. Foto: Steinar Myhre<br />
Knutsen, Norsk Tollblad.<br />
- Jeg synes det er svært gledelig at folk<br />
ser at det ikke er alder som er avgjørende<br />
for om du gjør en god jobb eller ikke,<br />
sier Åsmund Lunde, direktør ved Senter<br />
for seniorpolitikk. Undersøkelsen viser<br />
at seniorene de siste årene har fått en<br />
sterkere posisjon i arbeidslivet. Kan du<br />
utføre oppgavene dine og trives med å gå<br />
på jobben, bør ikke alder i seg selv være<br />
et hinder. Åsmund Lunde er i ferd med å<br />
få folket med seg: I årets undersøkelse<br />
mener 78 % at vi ikke bør ha særaldersgrenser<br />
og 50 % at vi ikke bør ha aldersgrenser<br />
i det hele tatt. Dette er en økning<br />
på 14 % fra 2004, da spørsmålet ble stilt<br />
for første gang. Hele 2 av 3 arbeidstakere<br />
over 60 år sier dessuten i årets undersøkelse<br />
at de kan tenke seg å fortsette i<br />
jobb etter at de har gått av med pensjon.<br />
Gradvis fremgang<br />
Barometeret har eksistert som en årlig<br />
øvelse siden 2003. I løpet av disse årene<br />
er det registrert en jevn økning i antall<br />
personer som ønsker et mer seniorvennlig<br />
arbeidsliv. Den største endringen i årets<br />
undersøkelse gjelder ledersjiktet. Ledere i<br />
offentlig sektor er mer positive til seniorpolitiske<br />
spørsmål enn ledere i næringslivet,<br />
og kvinnelige ledere er mer positive<br />
enn mannlige ledere. I befolkningen som<br />
helhet, er endringene <strong>mindre</strong>. Svarene<br />
tyder imidlertid på at det skjer en konsolidering<br />
av de positive trekk som tidligere<br />
er registrert.<br />
Den store prøven på om holdningsendringene<br />
også får betydning når bedriftene<br />
nedbemanner, gjenstår å se. Perioden har<br />
vært preget av et stramt arbeidsmarked.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> frykter at de økonomiske<br />
nedgangstider, som vi nå står overfor,<br />
betyr at seniorene enda en gang skal bli<br />
ofret. På spørsmål om når du er eldre i<br />
arbeidslivet sier gjennomsnittet 54,6 år.<br />
En synkende andel sier 45 år og noen<br />
Forsker Per Erik Solem, NOVA,<br />
direktør Åsmund Lunde, senter<br />
for Seniorpolitikk og Erik Dalen,<br />
Synovate, registrerer med<br />
tilfredshet fremgang for positive<br />
seniorpolitiske holdninger.<br />
flere enn tidligere sier 60 år. Når<br />
de blir spurt om de har opplevd<br />
aldersdiskriminering svarer<br />
14 % av lederne ja. Det er en<br />
halvering fra da spørsmålet<br />
første gang ble stilt for seks år<br />
siden. Mønsteret er ikke det<br />
samme blant de yrkesaktive. Her har<br />
opplevelsen av diskriminering ligget stabilt<br />
over 6 år. Det mest utbredte problemet er<br />
at yngre blir foretrukket når det er snakk<br />
om opplæring i ny teknologi.<br />
For seniorer som er arbeidssøkende er<br />
heller ikke situasjonen særlig oppmuntrende.<br />
På spørsmål til lederne om hvor<br />
mange år en arbeidssøkende må ha igjen<br />
av yrkeskarrieren for å bli innkalt til intervju,<br />
svarer 35 % at det må være minst 10<br />
år. Her er det en fremgang fra første gang<br />
spørsmålet ble stilt, da hele 48 % svarte<br />
10 år, men tallet er fortsatt for høyt.<br />
Det må lønne seg å jobbe<br />
Skal pensjonen innrettes slik at det lønner<br />
seg å jobbe? Andelen som svarer ja er<br />
stigende fra 34 % til 45 %. Andelen av<br />
de som mener det er galt at de som står<br />
lenger i jobb belønnes, er synkende.<br />
- Holdningen til øvre aldersgrense er i<br />
positiv endring, fastslår forsker Per Erik<br />
Solem ved NOVA – Norsk senter for<br />
forskning om oppvekst, velferd og aldring.<br />
Undersøkelsen viser at folk har tiltro at til<br />
tester av funksjonsevne og helseundersøkelser<br />
kan erstatte rigide aldersgrenser. Et<br />
økende antall mener også at det må lønne<br />
seg å stå lenger i arbeid. Ut fra dette tror<br />
jeg myndighetene relativt snart vil fjerne<br />
aldersgrensene. De har fått et mandat.<br />
Reg jeringen vurderer<br />
aldersgrensene<br />
Spørsmålet om fortsatte aldersgrenser<br />
er under vurdering i regjeringen. Spørsmålet<br />
vil snart komme på høring, melder<br />
Arbeids- og inkluderingsdepartementet.<br />
Det vil skje etter at myndighetene har<br />
drøftet den kommende pensjonsreformen<br />
med partene i arbeidslivet. Pensjonsreformen<br />
legger opp til mer fleksible ordninger<br />
i arbeidslivet med hensyn til fratredelse<br />
og arbeid. Nasjonen er dessuten blitt mer<br />
avhengig av seniorene som arbeidskraft<br />
i årene fremover. Dette er faktorer som<br />
gjør det nødvendig å revurdere eksisterende<br />
aldersgrenser.<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s holdning er klar: Alle<br />
aldersgrenser må bort. Dagens 70-års<br />
grense oppleves som aldersdiskriminering<br />
og bidrar til å opprettholde negative<br />
myter om seniorer.<br />
FAKTA<br />
Seniorpolitisk barometer er en spørreundersøkelse<br />
gjennomført blant et landsrepresentativt<br />
utvalg av norske arbeidstakere<br />
og ledere. Undersøkelsen har vært<br />
foretatt hvert år fra 2003 av Synovate på<br />
oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.
”Ubuntu”<br />
– kunsten å være menneske<br />
I en essay-samling av den svenske forfatteren<br />
Göran Rosenberg har jeg funnet<br />
det sydafrikanske order ”ubuntu”, som<br />
betyr kunsten å være menneske 1 . Den<br />
sydafrikanske biskopen Desmond Tutu<br />
sier at kjernen i ”ubuntu” er at: ”Mennesket<br />
blir menneske gjennom andre<br />
mennesker, og vi er skapt til å leve i et<br />
nettverk av gjensidig avhengighet av<br />
hverandre”. Det betyr at mennesket gjennom<br />
generasjoner har samlet en rikdom<br />
av kunnskaper, erfaringer og visdom som<br />
har gjort det mulig å klare seg gjennom<br />
livet.<br />
Jeg har spekulert over begrepet<br />
”ubuntu”, og jeg tror det rommer tre ting.<br />
Den første er at vi har og skal ha frihet til<br />
å følge våre egne lyster og interesser, til<br />
å utvikle oss og legge opp livet på våre<br />
egne premisser. Men det finnes ingen<br />
frihet uten ansvar, og derfor må vi også<br />
ta ansvaret for vårt eget liv. Det er aldri<br />
lett, for det finnes alltid noen og noe som<br />
vi ikke har kontroll over. Derfor er flaks<br />
og uflaks alltid viktig i livet 2 . Jeg kjenner<br />
mange mennesker som bebreider seg<br />
selv for alt som går galt, inklusive sykdom<br />
og motgang. Selvfølgelig bør en tenke<br />
over det, og denne selvrefleksjonen kan<br />
være smertefull, f. eks: ”Nå må jeg slutte<br />
å røyke”. Den er nødvendig, men en bør<br />
ikke ta alt for mye på seg. Ofte er det lurt<br />
å riste det av seg og skylde på uflaks.<br />
Den andre faktoren er at vi lever i et samfunn<br />
med andre mennesker, og fellesskapet<br />
er avgjørende. Innerst i dette sosiale<br />
nettverket er ektefellen eller samboeren,<br />
så kommer familie og venner, og lenger<br />
ute er det bekjente og storsamfunnet.<br />
Her har vi ansvar for hverandre, og<br />
stort sett får vi det sosiale nettverket vi<br />
fortjener. Det lønner seg å være snill, for<br />
som regel får en igjen med renter. For en<br />
stund siden ba jeg en gammel kollega<br />
om en tjeneste. Jeg hadde ikke sett ham<br />
på år og dag, og han sa: ”Bare spør du.<br />
Jeg skal gjøre hva som helst jeg”. ”Det<br />
var da svært”, sa jeg. ”Du har vel glemt<br />
det, du”, sa han, og så fortalte han at<br />
vi for over 50 år siden hadde vært på<br />
manøver sammen i det militære, og jeg<br />
hadde hjulpet ham med pakningen. Gode<br />
gjerninger glemmes aldri, og til syvende<br />
og sist er det den som gir som får.<br />
Den tredje faktoren er viktig og ofte vanskelig.<br />
Den handler om tilgivelse og forsoning.<br />
Det er nylig utgitt en tykk bok om<br />
dette 3 . Forfatteren, en amerikansk psykolog,<br />
sier at steinaldermenneskene levde i<br />
små jegersamfunn. De var helt avhengige<br />
av to helt forskjellige følelser. Den ene var<br />
hat og hevn rettet mot ytre fiender. Den<br />
andre var forsoning og tilgivelse innad i<br />
gruppen. Denne følelsen var helt nødvendig,<br />
for de måtte stole på hverandre<br />
i vanskelige og farlige situasjoner. Da<br />
Huslegen<br />
Peter F. Hjort<br />
kunne en ikke ruge over gammel urett,<br />
og bitterhet var farlig for fellesskapet.<br />
Det har gjort inntrykk på meg i mitt lange<br />
legeliv at jeg ikke så sjelden opplevde<br />
bitterhet og gammelt nag hos eldre mennesker.<br />
Det kommer det aldri noe godt<br />
ut av. Bitterheten ligger der og gnager og<br />
bokstavelig talt forbitrer livet. Den en er<br />
bitter på, bryr seg som regel ikke om det,<br />
og vet det kanskje ikke engang. Derfor<br />
må en si nei til bitterhet og dyrke tilgivelse<br />
og forsoning.<br />
Dette er de tankene jeg har gjort meg om<br />
”ubuntu”, og jeg tror alle kan ha nytte av<br />
spørsmålet: Hva kan ”ubuntu” bety for<br />
meg i mitt liv?<br />
Peter F. Hjort<br />
1 Rosenberg G. Plikten, profiten och<br />
konsten att vara människa, Albert<br />
Bonniers Förlag, Stockholm 2003.<br />
2 Fredriksen S. Uflaks, Gyldendal,<br />
Oslo 2007.<br />
3 McCullough ME. Beyond revenge. The evolution<br />
of the forgiveness instinct, Jossey-Bass,<br />
San Francisco 2008.<br />
HUSLEGEN Side 43
Side 44 YRKESDISKRIMINERING Ingen<br />
vil ha<br />
seniorene<br />
Tekst og foto: Steinar Eggen<br />
- Responsen så langt har vært langt i<br />
underkant av forventningene. Vi hører<br />
stadig om at det ikke er hender nok til<br />
å løse alle samfunnsoppgavene, og at<br />
seniorene er ønsket tilbake i arbeidslivet.<br />
Men denne situasjonsbeskrivelsen synes<br />
å være medieskapt, sier styreleder Hans-<br />
Fredrik Donjem i Innherred Seniorbedrift.<br />
ISBe gikk ut med en annonse i alle<br />
lokalavisene på Innherred for om lag en<br />
uke siden, der man søkte etter oppdrag.<br />
Tilbakemeldingene har uteblitt, og<br />
Donjem nekter ikke for at han er skuffet<br />
over det:<br />
Bred kompetanse<br />
- Vi håpet at både bedrifter, forretning og<br />
det offentlige ville melde tilbake, men det<br />
har foreløpig ikke skjedd. Til nå har det<br />
meldt seg kun to oppdragsgivere. Den<br />
ene ville ha montert noen skap, mens ett<br />
borettslag har bedt om hjelp til snømåking.<br />
Begge oppdragene utfører vi, men<br />
vi har kapasitet til så mye mer, understreker<br />
Hans-Fredrik Donjem.<br />
- Du har velkvalifiserte folk i ”stallen”?<br />
- Ja, i aller høyeste grad. Vi har 30 seniorer<br />
som gjerne vil ta et tak, og de besitter<br />
en særdeles bred og god kompetanse.<br />
Vi har akademikere, en teknisk tegner,<br />
fabrikkarbeidere og en gårdbruker for å<br />
nevne noe. Og de er alle sammen i stand<br />
til å utføre et skikkelig arbeid, bedyrer<br />
den tidligere Levanger-rådmannen.<br />
G-Sport i Oslo gikk forleden ut og søkte<br />
etter vikarer mellom 50 og 70 år. Det<br />
gjorde sportskjeden i trygg forvissning<br />
om at de manglet denne kompetansen<br />
blant sine mange unge butikkmedarbeidere.<br />
Responsen uteble definitivt ikke,<br />
G-Sport fikk en strøm av henvendelser<br />
fra spreke seniorer.<br />
Utgått på dato<br />
- G-Sport har skjønt det, og tok konsekvensen<br />
av at de manglet senior-kompetansen.<br />
De hentet inn seniorer, ikke minst<br />
fordi de viser seg å være gode forbilder<br />
hva kundebehandling og service angår.<br />
- Har dere vært i direkte kontakt med<br />
næringslivet?<br />
- Ja, det har vi. Vi har snakket med relevante<br />
institusjoner i området uten at det<br />
har gitt ønskede resultater. Vi har også<br />
henvendt oss til Jernbaneverket og Statens<br />
Vegvesen om å foreta rydding langs<br />
jernbane og veier, men våre seniorer går<br />
fortsatt uvirksomme. Jeg liker ikke å si<br />
det, men det virker dessverre slik at er<br />
Innherred Seniorbedrift BA<br />
(ISBe) har 30 velkvalifiserte<br />
medarbeidere, som er mer<br />
enn klare for å ta et tak i<br />
arbeidslivet. Men ingen later<br />
til å ha bruk for dem.<br />
du over 55 år – så er du utgått på dato i<br />
arbeidslivet. Om man er pensjonist eller<br />
ufør, ser det ut til å være veldig vanskelig<br />
å komme seg inn igjen. Og du ser det<br />
samme i politikk og næringsliv – det er<br />
folk mellom 40 og 50 år som styrer det<br />
meste, sier Hans-Fredrik Donjem.<br />
P.S:<br />
Innherred Seniorbedrift krever 240 kroner<br />
timen for å leie ut en medarbeider. Vedkommende<br />
får 135 kroner og feriepenger,<br />
men beløpet dekker også forsikring og<br />
sosiale utgifter.<br />
Dette er saken:<br />
Landets første rene seniorbedrift ble etablert<br />
i Nord-Trøndelag i februar i år med<br />
tilskudd fra Levanger og Frosta kommune.<br />
Begivenheten ble omtalt i Senior<br />
nr. 4. Målet var å bli en sentral for utleie<br />
av arbeidskraft på 55+. Responsen fra<br />
markedet har vært nær null.
Veien til bedre<br />
selvtillit<br />
Sliter du med manglende selvtillit? Da har du et problem. Selvtillit er nødvendig for livskvalitet, ikke<br />
minst i eldre år. Her er noen råd som kan hjelpe.<br />
Tekst: Leif Strøm<br />
Hvis du mangler selvtillit, kan du trøste<br />
deg med at du deler skjebne med de aller<br />
fleste rundt deg. En stor undersøkelse i<br />
USA viste at den følelsen flest mennesker<br />
ønsket seg mer av nettopp er selvtillit.<br />
Selv leste jeg en bestselger av nestsjefen<br />
for Apple MacIntosh for noen år siden.<br />
Den skulle hjelpe meg til finne frem til den<br />
eller de følelsene jeg mente var absolutt<br />
viktigst å få gjort noe med. En hel bok<br />
med ”tusen” forslag og oppskrifter –<br />
søkingen i min personlighet endte i ett<br />
eneste ord: Selvtillit. Man skulle tro at vi<br />
fikk bedre selvtillit med årene – at vi som<br />
seniorer hadde lært oss til ikke å ta oss<br />
selv så høytidelig – men det er ikke alltid<br />
tilfelle. Mange seniorer sliter med at de<br />
føler seg utenfor, at de ikke strekker til,<br />
føler seg til overs, tror de er til bry og at<br />
de ikke er til noen nytte. Dette er selvfølgelig<br />
feil. Alle i denne verden betyr noe –<br />
du også. La oss i dette stykket sammen<br />
jobbe for å få litt bedre selvtillit – det er<br />
viktig for livskvaliteten også i eldre år.<br />
Hvorfor har vi dårlig selvtillit?<br />
Det er sannsynligvis tusen svar på dette<br />
spørsmålet. Opp gjennom livet har det<br />
falt mange ord som vi har tatt til oss på<br />
forskjellige måter. Ord som: Du duger<br />
ikke til det eller det, eller: Din bror/søster<br />
er mye flinkere enn deg, eller: Din kollega<br />
greide dette så lett som bare det,<br />
eller: Du skal ikke tro du er noe osv. Vi<br />
tar til oss disse ordene og lagrer dem.<br />
Vi glemmer dem kanskje, men de ligger<br />
der som en del av vår personlighet – vårt<br />
lave selvbilde. Mange har hatt vanskelig<br />
oppvekst, vanskelige forhold, vanskelige<br />
jobber – ja, vi kan skylde på foreldre,<br />
gener, venner eller samfunnet – men aller<br />
flinkest til å dytte oss ned er vi selv. Tenk<br />
hvor mange negative tanker du har om<br />
deg selv i løpet av en dag – og det stort<br />
sett helt uten grunn! Utseende, klesvalg,<br />
håret, kroppen – alt får det glatte lag med<br />
jevne mellomrom. Vi er utrolig flinke til å<br />
motarbeide oss selv. Derfor er det bare<br />
ett menneske som kan gjøre noe med din<br />
dårlig selvtillit – nemlig deg selv.<br />
Hvordan få bedre selvtillit<br />
Det starter med noe så lett og vanskelig<br />
på en gang: Elsk deg selv. Du har lite å<br />
gi andre hvis du ikke liker deg selv. Du<br />
behøver ikke løpe rundt og slå deg på<br />
brystet fordi du synes du er så fantastisk.<br />
Men innse at du er et åndelig vesen. Du<br />
har en sjel som er vakker, feilfri og evig.<br />
Om du synes du har stygge ben, for stor<br />
mage, stor nese, pistrete hår - om du<br />
stammer, rødmer eller hva du måtte ergre<br />
deg over – spiller ingen rolle. Du er et<br />
perfekt åndelig vesen – og det kan ingen<br />
ta fra deg. Alle mennesker har en eller<br />
annen skavank de er misfornøyd med<br />
uansett hvor vakre andre synes de er –<br />
ingen synes de selv er perfekte utenpå.<br />
Men hva betyr det? Du er et vesen verd å<br />
elske, og jo raskere du innser det – desto<br />
raskere vil din selvtillit øke.<br />
Første prøve: Still deg opp foran speilet,<br />
se deg i øynene og si: Jeg elsker deg!<br />
Eller: Jeg liker meg og aksepterer meg<br />
akkurat som jeg er. Det kan være tøft for<br />
mange, for andre helt umulig de første<br />
gangene. Men øvelse gjør mester. Gjør<br />
denne øvelsen hver morgen og kveld<br />
helt til du tror på det og mener det. Det<br />
kan ta en uke eller et år. Men den dagen<br />
du virkelig mener det, har du kommet et<br />
langt stykke på vei.<br />
Tenk positivt<br />
Dette har du hørt før, men det er ikke så<br />
enkelt, eller hva? Jo, det er enkelt – du<br />
må bare gjøre det. Negative tanker er<br />
fortiden din. Det er tanker du bærer på av<br />
gammel vane; nei, jeg kan ikke gjøre det<br />
og det fordi… og jeg liker ikke det eller<br />
det fordi… Slike tanker trekker deg bare<br />
ned. Fra i dag av er det slutt på slike tanker.<br />
I dag er første dagen av resten av ditt<br />
liv, og den starter med blanke ark uten<br />
begrensninger. Gled deg - fremtiden<br />
starter her og nå.<br />
10 punkter til økt selvtillit<br />
Her er noen punkter du kan trene på. Det<br />
haster ikke. Bruk litt tid på hvert punkt og<br />
la det sakte men sikkert bli en del av ditt<br />
liv. Rekkefølgen spiller ingen rolle, start<br />
med det du synes er enklest.<br />
1. Slutt å sammenligne deg selv<br />
med andre. Du er unik – ingen andre<br />
er akkurat som deg. Start hver dag med<br />
setningen: Jeg er unik. Ingen i verden er<br />
akkurat som meg.<br />
2. Snakk positivt om deg selv. Vi er<br />
selv våre verste kritikere, og vi har en<br />
tendens til å være negative, nedlatende<br />
og direkte slemme med oss selv. Det<br />
øker ikke selvtilliten. Ikke ta deg selv så<br />
høytidelig, men ta ting med et smil.<br />
3. Fokuser på dine positive egenskaper<br />
og talenter. Gjør det du er flink<br />
til og unngå det du er <strong>mindre</strong> flink til, med<br />
<strong>mindre</strong> du ønsker å lære deg det. Kan du<br />
synge – syng mer. Er du flink til å skrive,<br />
så skriv ned dine tanker osv. Lag en liste<br />
over dine positive egenskaper og positive<br />
ting i livet ditt. Ta listen frem når du har en<br />
dårlig dag.<br />
4. Ta imot komplimenter. Ikke diskuter<br />
dem eller ignorer dem. Si til deg selv at<br />
du fortjener ros. Hvis du ikke tar imot ros<br />
fra andre slutter de å gi deg ros. Like viktig:<br />
Gi deg selv ros når du har gjort noe<br />
bra. Si det høyt – gratuler deg selv!<br />
SELVTILLIT Side 45
Side 46 SELVTILLIT<br />
Selvtillit fortsettes fra forrige side.<br />
5. Les bøker som handler om hvordan<br />
du skal øke din selvtillit. Dermed<br />
utvikler du en positiv holdning overfor<br />
deg selv. Det du leser vil sakte, men<br />
sikkert begynne å prege deg, prege dine<br />
tanker, hva du snakker om osv.<br />
6. Omgi deg med positive mennesker<br />
du trives sammen med. Ikke la deg<br />
dominere eller bli presset ned av mennesker<br />
som praktiserer janteloven: ”Du<br />
skal ikke tro du er noe”. Lag heller din<br />
egen lov: ”Jeg vet jeg er noe, og jeg betyr<br />
noe for andre!”<br />
7. Sett deg oppnåelige mål og ikke<br />
vær overambisiøs. Det er ingen som<br />
er supermennesker eller forventer at du<br />
skal være det. NB! Det er utrolig hvordan<br />
små endringer kan gjøre at du føler deg<br />
ti hakk bedre. Ikke undervurder effekten<br />
av en ny frisyre eller nye klær. Forandring<br />
fryder!<br />
8. Vær snill med andre. Det gjør godt<br />
både for deg selv og den du er snill med.<br />
Vær bevisst på å gi andre ros. Det vil slå<br />
positivt tilbake på deg selv og faktisk øke<br />
din egen selvtillit.<br />
9. Involver deg i aktiviteter som betyr<br />
noe for deg. Noen mennesker med<br />
liten selvtillit slutter å gjøre de tingene<br />
de elsker. Ett eller annet tok motet fra<br />
dem. Å være aktiv – ikke minst i eldre<br />
dager – gjør livet mer innholdsrikt og øker<br />
selvtilliten.<br />
Smil! Forskning viser at selv kunstige<br />
smil øker lykkefølelsen. Smilende mennesker<br />
blir også ansett som vakrere uansett<br />
utseende. Smil til minst 5 mennesker<br />
hver dag – det vil gjøre både din og de<br />
andres dag bedre.<br />
Påskeferie på<br />
Skei Hotel i Jølster<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen inviterer til påskefeiring<br />
i storslått vestlandsnatur på Best<br />
Western Hotell Skei ved Jølstervannet<br />
Sogn og Fjordane fra Skjærtorsdag til<br />
2. påskedag.<br />
Hotellet er nyrenovert og holder en høy<br />
standard, og tilbyr i dag sine gjester<br />
komfortable rom, svømmebasseng (30<br />
grader), sauna, tyrkisk dampbad, solarium<br />
m.m. Hotellet ligger i nordre enden<br />
av Jølstervannet der det er anlagt en fin<br />
strandpromenade. Den vakre naturen<br />
innbyr også til skiturer og andre naturopplevelser.<br />
Dette kombinert med en<br />
hyggelig atmosfære i hotellets behagelige<br />
salonger, skulle kunne skape en flott<br />
ramme for en fin påskeferie.<br />
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen vil ha noen av sine<br />
ledere med, som sammen med hotellets<br />
personale vil legge til rette for at alle<br />
trives. Vi har fått et utrolig godt tilbud til<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer for disse 4<br />
døgn (Skjærtorsdag til 2. påskedag). Hele<br />
oppholdet med halvpensjon (frokost og<br />
middag om kvelden) i dobbeltrom koster<br />
bare kr 3000. Det er mulig å forlenge<br />
oppholdet ved å komme en eller flere<br />
dager tidligere. I tillegg må man betale<br />
kr 200 til <strong>Seniorsaken</strong> Bergen til dekning<br />
av diverse utgifter. Se ellers egen<br />
annonse fra hotellet i dette nummer av<br />
Seniormagasinet. Påmelding skjer direkte<br />
til hotellet. Se nærmere info om dette i<br />
hotellets annonse.<br />
Hotellet ligger sentralt til og har gode<br />
bussforbindelser både fra Bergen, Oslo,<br />
Trondheim og Ålesund med flere daglige<br />
avganger.<br />
Best Westen Skei Hotell,<br />
telefon 57 72 78 00, fax 57 72 78 01.<br />
E-post: info@skeihotel.no,<br />
www.skeihotel.no. Ved påmelding må<br />
man si fra at man er medlem i <strong>Seniorsaken</strong><br />
og oppgi sitt medlemsnummer.<br />
Info også ved <strong>Seniorsaken</strong> Bergen<br />
v/Einar Nielsen tlf 99709989, e-post:<br />
eja-niel@online.no
<strong>Seniorsaken</strong> Bergen har lykkes<br />
igjen. Helse- og kulturreisen til<br />
Venezia og Kroatia ble en stor<br />
suksess. 31 deltagere vendte<br />
tilbake med ”bagasjen” full av<br />
gode opplevelser.<br />
Helse og kultur<br />
i Venezia og Kroatia<br />
Turens første reisemål var Venezia,<br />
denne fantastiske byen som besøkes<br />
av 22 millioner turister i året, møtte oss<br />
med strålende sol og vi ble guidet gjennom<br />
sentrum, Markusplassen med sine<br />
storslåtte byggverk, av en meget dyktig<br />
guide. Båtturen gjennom Canal Grande<br />
var også imponerende.<br />
Etter å ha kjørt de 180 km fra Venezia til<br />
Opatija i Kroatia gjennom vakker høstnatur<br />
fikk vi noen svært opplevelsesrike<br />
dager i vakre Opatija som ligger som<br />
en perle på Adriaterhavskysten. Været<br />
viste seg fra sin beste side og det gjorde<br />
også personalet på hotellet vårt - Villa<br />
Dubravas. Godt humør og god mat satte<br />
vi alle pris på. Så var det helsedelen av<br />
oppholdet – som overgikk våre forventninger.<br />
Fantastiske lokaliteter og et meget<br />
faglig dyktig og inspirerende personale av<br />
leger og forskjellige terapeuter – ikke rart<br />
at Thalassoterapia Opatija er anerkjent<br />
over hele Europa.<br />
Vår dyktige guide i Kroatia fortalte oss<br />
inspirerende om byen og dens historie,<br />
og siste dagen hadde vi en flott heldagsutflukt<br />
til øya Krk. To av deltagerne på<br />
turen, Kirsten og Harald Brundtland,<br />
medlemmer i <strong>Seniorsaken</strong> fra Bergen,<br />
summerer det hele opp med følgende<br />
uttalelser: ”Vi har bare gode inntrykk, vi<br />
møtte hyggelige mennesker, og vi fikk<br />
oppleve Venezia. Alt var kjempefint og<br />
reiselederen var meget dyktig. Behandlingene<br />
vi fikk i Opatija har gitt gode<br />
resultat, vi merker stor forskjell fra før vi<br />
reiste. Det å møte så dyktige terapeuter<br />
var veldig fint”.<br />
Kirsten forteller at de går jevnlig på SATS<br />
i Bergen og sier: ”Vi har skrytt til alle, så<br />
neste gang blir det mange flere med tror<br />
jeg. Kombinasjonen helse og kultur er<br />
meget bra, og vi satte også stor pris på<br />
hyggesamværene om kveldene – varierte,<br />
humørfylte og innholdsrike.”<br />
HELSE OG KULTUR I VENEZIA OG KROATIA Side 47
Side 48 SoS-telefonen<br />
ØSTERSJØPERLER<br />
Strendene er uendelige, badeanleggene elegante. To—tre timer fra Kiel bringer deg til sjarmerende,<br />
morsomme steder som en gang lå godt gjemt bak jernteppet; forsømte, grå og ofte ikke<br />
tilgjengelige.<br />
Tekst: Merethe Kvikne: Foto: DZT<br />
Mecklenburg-Vorpommern er Tysklands<br />
nordøstligste delstat på 23 171 kvadratkilometer,<br />
som er 6,7 % av landets areal.<br />
Kystlinjen er 1900 kilometer lang, her<br />
venter ferieparadiset på badeengler og<br />
dykkere. Men vi som som elsker å bruke<br />
bena Þnner naturskj¿nne stier og veier<br />
som tråkler seg gjennom skogkledde<br />
bakkelandskaper, langs havet og rundt<br />
2014 innsjøer – gjennom tre nasjonalparker<br />
og 400 vernede naturområder. Her<br />
ligger Tyskland største øy, Rügen, og landets<br />
største innsjø, Müritz. Den lengste<br />
piren i Europa, Seebrücke i Heringsdorf<br />
på Usedom stammer fra 1829. Nord-<br />
Europas eldste universitet, bygd i 1419,<br />
ligger i Rostock. Museet som tiltrekker<br />
seg ßest bes¿kende i Nordtyskland er<br />
Meeresmuesum (havmuseet) i Hansabyen<br />
Stralsund. Og som om dette ikke<br />
skulle være nok til å friste med et besøk,<br />
så produseres Tysklands nordligste vin i<br />
Loddin på Usedom.<br />
Øya Usedom ligger i Østersjøen, ved<br />
munningen til Oder og på grensen<br />
mellom Tyskland og Polen. Mestepar-<br />
Østersjøperler:<br />
Strender, spenning,<br />
sol og spa<br />
ten av øya tilhører Tyskland, men den<br />
østlige delen og havnebyen winoujcie<br />
(Swinemünde) har vært en del av Vestpommern<br />
siden 1945. Øya er 445 km²<br />
stor – 373 km² er tysk og 72 km² ligger i<br />
Polen. Her bor 76 500 sjeler, 31 500 i den<br />
tyske delen og 45 000 i den polske.<br />
Rundt 400-talet ble Usedom befolket av<br />
slavere. Fra 1000-tallet het området Vorpommern,<br />
det lå fortsatt i Polen. I 1128 ble<br />
landet kristnet, og i 1155 ble det opprettet<br />
kloster her. Snart var nesten hele øya blitt<br />
abbedens eiendom.<br />
Etter reformasjonen ble Usedom gitt<br />
tilbake til Hertugen av Pommern. Under<br />
trettiårskrigen, nærmere bestemt 26. juni<br />
i 1630, gikk svenske kong Gustav Adolf<br />
II i land ved Peenemünde. Usedom ble<br />
annektert av Sverige etter krigen og var<br />
svensk helt frem til 1720. Da ble øya solgt<br />
til Fredrik Vilhelm I av Prøyssen for to millioner<br />
daler. I 1740 anla han Swinemünde.<br />
Den lille landsbyen Peenemünde kom<br />
i søkelyset under annen verdenskrig,<br />
da Luftwaffe testet missiler her, bl.a. de<br />
beryktede V1- og V2-rakettene. Nazis-<br />
tene brukte tusener av slavearbeidere<br />
som var krigsfanger i konsentrasjonsleiren<br />
på øya. Det Historisk Tekniske Informasjonssenteret<br />
på Usedoms nordspiss<br />
ble åpnet for publikum i 1992. Det er<br />
meget spennende å besøke.<br />
I 1945 ble den østlige delen av øya og<br />
havnen winoujcie overlatt til Polen<br />
etter Potsdamkonferansen. Området ble<br />
bosatt av polakker som sovjeterne hadde<br />
kastet ut av områdene vest for elven Vestre<br />
Bug. winoujcie er ¿yas st¿rste by,<br />
her er også en som har gitt øya navnet<br />
Usedom. Største byen i den tyske delen<br />
er Heringsdorf (før Dreikaiserbäder).<br />
Feriestedene ligger som perler på en<br />
snor langs Usedoms 42 kilometre med<br />
sandstrender. 1906 timers solskinn i året<br />
røper at øya ligger i Tysklands mest solrike<br />
region. Det var her de tyske keiserne<br />
i sin tid tilbrakte sine somre, og hit kom<br />
kommunistpampene i DDR-tiden. Du kan<br />
bade her hele året. Er Østersjøens bølger<br />
for kalde, er lune bassenger og lekre<br />
spaanlegg klare til å ta imot. Sykkel- og<br />
turstier går til øyas klipper og våtmarker.
Fiskere og fugleentusiater Þnner sitt eldorado<br />
på Usedom året rundt.<br />
Halvøya Zingst ligger mellom Rostock og<br />
Stralsund og er 20 kilometer lang og bare<br />
mellom to og Þre kilometer bred. Zingst<br />
skiller Østersjøen fra Boddensundet,<br />
som igjen er en del av Darss-Zingster-<br />
Boddenkette – et enormt estuar. I det<br />
grunne vannet lander tusener på tusener<br />
av europeiske traner for å hvile under<br />
trekket til og fra Spania. Om våren og<br />
høsten samler det seg inntil 3000 fugler<br />
her. De er litt av et skue og yndede foto-<br />
og observasjonsobjekter. Det meste<br />
av sundet, samt det østre området av<br />
munningen, er en del av Nasjonalparken<br />
Vorpommersche Boddenlandschaft.<br />
Frem til 1870-årene var Zingst en øy<br />
og skilt fra Darss av Prerowstrom – et<br />
smalt strede. Dette ble stengt igjen av<br />
en kjempebølge i 1874. Nå er Zingst og<br />
Darss forbundet med en 100 meter lang<br />
bro. Jordsmonnet er nesten utelukkende<br />
sand – så hvit og så innbydende som<br />
man sjelden ser den, og selvfølgelig mektig<br />
populær hos soltilbedere og alle dem<br />
som boltrer seg i dynene mot Østersjøen.<br />
Under den kalde krigen, da området<br />
tilhørte Øst-Tyskland, var østre del av<br />
halvøya strengt bevoktet militært området.<br />
Det ble brukt til eksperimenter med<br />
meteorologiske raketter – en rekke tester<br />
fant sted fra 1970 til 1992.<br />
Det er ufattelig nå, så vidt 19 år etter at<br />
Jernteppet smuldret opp, å se all denne<br />
velstand og avslappede eleganse. Her<br />
hvor østtyskere og russere jobbet på<br />
spreng med sine raketter, slapper folk<br />
nå fullstendig av, smiler gjerne, spiser<br />
godt, spiller golf, bader, og sykler eller<br />
spaserer. Her er de gamle, praktfulle<br />
residensene, der keisere og annet Þnt folk<br />
bodde, restaurert og fremstår som de en<br />
gang gjorde.<br />
Warnemünde er Rostocks ferieperle<br />
ved havet, gjennom denne sjarmerende<br />
bydelen g r all b ttraÞkken inn til<br />
Rostocks havn. Warnemünde ligger ved<br />
utløpet av elven Warnow og har 8400<br />
innbyggere. Fra v¾re en Þskerby har<br />
Warnemünde i de senere år utviklet seg<br />
til å bli Tysklands ledende anløpshavn for<br />
cruiseskip.<br />
Edvard Munch bodde i Warnemünde i<br />
årene 1907 og 1908, det ga opphav til<br />
et markant stilskifte i hans kunst. Huset<br />
han bodde i er åpent for besøkende og<br />
viser hvordan vår store maler hadde det<br />
p denne tiden. Ellers er Þskemarkedet<br />
på lørdager og søndager en svært<br />
fargerik opplevelse. Det bringes hver dag<br />
sprellende fersk Þsk og skalldyr rett inn<br />
hit fra Østersjøen og til alle butikkene<br />
og restaurantene som ligger tett i tett.<br />
Verd å besøke er øst- og vestmoloene<br />
som strekker seg 500 meter utover i<br />
Østersjøen samt fyret fra 1898. Ved foten<br />
av dette ligger Teepott, Warnemündes<br />
berømte, runde bygning som ble bygd i<br />
1967-68. Fra kafeene og restaurantene<br />
her er det fantastisk utsikt til stranden og<br />
havet. I sokkeletasjen vises utstillingen<br />
”Reinhold Kasten”, det tjuende århundres<br />
siste, store eventyrer. Mer enn 8000 rariteter<br />
fra hele verden er stilt ut her.<br />
På østsiden av innseilingen ligger et av de<br />
nyere hotell- og spaanleggene i Tyskland,<br />
Yachthafen Hohe Düne. En nordmann<br />
åpnet lommeboken da dette skulle bygges,<br />
og for å si det rett ut: Stedet som en<br />
drøm. Her kombineres maritim stil og eleganse<br />
fra fordum storhetstid med hypermoderne<br />
luksus. Det er ikke en eneste<br />
ting man kunne ønske seg annerledes.<br />
Et par—tre dager her er verdt hele reisen<br />
fra Norge. Utsøkt gjennomført fra A til Å.<br />
Flere spisesteder og barer av forskjellige<br />
kategorier i selve hotellet og på området<br />
rundt venter gjestene, man trenger ikke<br />
dra over Warnow til byen.<br />
Lengter du etter sommer, så ta den på<br />
forskudd i Mecklenburg-Vorpommern.<br />
ØSTERSJØPERLER Side 49
Side 50 ordleken<br />
Slik løser du oppgaven:<br />
1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.<br />
2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall<br />
har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte flere tall...<br />
3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du<br />
finner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor.<br />
Krampaktig glis<br />
34 29 3 61 40 52 57 18 4 - 6 17 23 54<br />
Overjordisk hjelpemiddel<br />
58 53 30 15 39 4 36 43 3 17<br />
Smal hårrand<br />
28 25 51 12 14 35 25 38<br />
Falløks<br />
44 23 31 10 40 19 57 1<br />
Februar<br />
24 31 48 55 11 17 2 9 13 61<br />
Fyll ut og finn løsningen:<br />
Ordleken<br />
Andreas Lunnan<br />
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22<br />
23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41<br />
42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61<br />
Send løsningen innen 15. januar 2009 og vinn boken<br />
”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et<br />
førstehjelpsskrin.<br />
(strek under det du vil ha dersom du vinner)<br />
Navn<br />
Adresse<br />
Telefon<br />
Send løningen til: <strong>Seniorsaken</strong>,<br />
Holbergsgate 19, 0166 Oslo.<br />
Merk konvolutten ”Ordleken”<br />
Vinneren kan nå velge mellom boken<br />
“Samtaler om Lykken” av <strong>Seniorsaken</strong>s<br />
informasjonssjef Dag Bredal, boken<br />
”Det nye livet” av Rolv Wesenlund<br />
eller et førstehjelpsskrin.<br />
Pusteevne<br />
34 1 55 46 27 59 21 7 19<br />
Buksepressredskap<br />
39 19 56 25 4 32 36 46 22 1<br />
Platespiller<br />
41 47 8 17 17 40 33 16 38<br />
Sjåvinistisk hymne<br />
Musikk fra Jamaica<br />
20 60 26 50 5 37<br />
49 5 39 45 16 1 29 54 6 8 52 26<br />
Vinner av ordleken i Senior 5/2008<br />
Vinner av ordleken i Senior 5/2008 vil bli trukket samtidig med<br />
vinner av ordleken i Senior 6.<br />
Ny frist er 15. januar 2009. Redaksjonen kom i skade for å gi<br />
leserne 2 dagers frist på å løse oppgaven i Senior 5. Det er<br />
for liten tid, og vi beklager dette. Nå åpner vi for en ny mulighet<br />
til å bruke hjernecellene. Lykke til! Red.
Slik slåss vi!<br />
<strong>Seniorsaken</strong> er en partipolitisk<br />
uavhengig forening av frivillige<br />
medlemmer.<br />
Jo flere vi er, desto mer<br />
tyngde kan vi legge i de<br />
sakene vi fremmer.<br />
På siste side i magasinet<br />
finner du en kupong.<br />
Bruk den – bli en av oss!<br />
Dette slåss<br />
vi for!<br />
Nr. 5 03- 2007<br />
Seniornytt på<br />
e-post. Vi trenger<br />
mailadressen din.<br />
Få de ferske nyhetene<br />
rett hjem på PCen.<br />
Bli orientert og hold<br />
engasjementet oppe.<br />
Din adresse og interesse er viktig for <strong>Seniorsaken</strong>. Spre<br />
gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan<br />
ha interesse av den.<br />
Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />
Medlemssider<br />
Gratis<br />
juridisk rådgivinig<br />
Advokat Audhild Freberg<br />
Iversen venter på din telefon.<br />
Hver onsdag sitter advokat<br />
Audhild Freberg Iversen klar<br />
til å ta <strong>Seniorsaken</strong>s juridiske<br />
rådgivningstelefon. Ringetiden<br />
er fra klokken 10.00 til 14.00.<br />
<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer har<br />
rett til en halv times gratis<br />
juridisk rådgivning innenfor<br />
familierett, arv og skifte. Når<br />
sakene krever lengre tid, kan<br />
Audhild Freberg Iversen ta<br />
saken, da til Fritt rettsråds lave<br />
salærsatser. Spar penger og<br />
unngå familiekonflikter.<br />
Benytt muligheten – ring nå!<br />
Telefon 975 25 907
Club Senior<br />
Velg riktig<br />
strømavtale!<br />
Benytt deg av vår populære strømavtale<br />
gjennom NorgesEnergi.<br />
Det kan være mye å spare på å velge<br />
riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken<br />
strømavtale som passer best, og bytter<br />
strømleverandør for deg. Enkelt og greit!<br />
Velg mellom:<br />
Topp 5-garanti<br />
Vår flytende pris får du med en Topp<br />
5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til<br />
våre medlemmer. Garantien sikrer deg<br />
at du alltid vil ha en rimelig strømpris.<br />
Spotpris<br />
Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften<br />
til spotpris (markedspris). <strong>Stadig</strong> flere<br />
strømkunder går over til spotpris.<br />
Sjekk hvilken strømavtale du har på den<br />
siste fakturaen fra din strømleverandør.<br />
Ta kontakt med kundesenteret på<br />
22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å finne<br />
den strømavtalen som passer best for deg.
Oppgrader til<br />
Club Senior medlemskap<br />
og få flere økonomiske<br />
fordeler med på kjøpet.<br />
Fyll ut bestillingskupongen<br />
bakerst i magasinet.<br />
“<br />
Plasseringskonto<br />
med super<br />
innskuddsrente<br />
Forsikring<br />
Medlemssider Nr. 6-2008<br />
Sammen med Bank2 har vi et unikt<br />
tilbud på innskudd for deg som er<br />
medlem i <strong>Seniorsaken</strong>:<br />
• Topp 3 Rentegaranti<br />
• Inntil 7,20 % rente p.a. (pr. 21.10.2008)<br />
• Ingen uttaksbegrensninger<br />
Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti<br />
sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver<br />
tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har<br />
pengene tilgjengelige når du måtte ønske det.<br />
Bank2 er i likhet med de øvrige norske banker<br />
medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er<br />
etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner.<br />
Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00<br />
og bestill plasseringskonto i dag.<br />
for mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00<br />
(send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev)
Seniortilbud<br />
Fordelene du får gjennom <strong>Seniorsaken</strong>s avtale med<br />
BENSIN OG DIESEL<br />
36 øre/l i rabatt første år, deretter i<br />
henhold til forbruk. For ytterligere<br />
informasjon, se www.tic.no<br />
Inntil<br />
36 øre<br />
RABATT<br />
hOTELL<br />
Norlandia Saga, Norlandia Karl<br />
Johan i Oslo, Norlandia Oslo<br />
Airport Hotell på Gardermoen:<br />
Ukedager 15–29%,<br />
Gode tilbud i weekender.<br />
12%<br />
RABATT<br />
TAKSENTER<br />
Rabatt på produkter til tak.<br />
Se www.tic.no for oversikt over<br />
rabatter og produktgrupper.<br />
Inntil<br />
55 %<br />
RABATT<br />
BRANNSIKKERhET<br />
Rabatt på brannsikkerhetsprodukter.<br />
Se www.tic.no for oversikt over<br />
rabatter og produktgrupper.<br />
Inntil<br />
25%<br />
RABATT<br />
DEKK OG FELG<br />
Rabatt på dekk, felg, kjettinger<br />
og batteri. Se www.tic.no for<br />
oversikt over rabatter<br />
og produktgrupper.<br />
Inntil<br />
40 %<br />
RABATT<br />
BILUTLEIE<br />
I Norge og hele Europa – 15%<br />
Andre kontinent – 10%<br />
10-15%<br />
RABATT<br />
For mer informasjon,<br />
gå inn på www.tic.no<br />
VARmEPUmPE<br />
Mitsubishi varmepumper leveres<br />
ferdig montert.<br />
RABATT<br />
mitsubishi<br />
mSZ GA25 VAh<br />
kr 2.500<br />
mSZ GA35 VAh<br />
kr 3.000<br />
DEWALT VERKTØY<br />
Kapp og gjærsag DW 777 med stativ<br />
og ekstra blad – kr 4999,-<br />
Batteridrill 14,4v DC737KL<br />
med bitssett - kr 3299,-.<br />
Se www.tic.no<br />
Kampanjepriser
Våkn opp!<br />
Flere tusen å spare på<br />
forsikringspremien!<br />
Medlemssider Nr. 6-2008<br />
Er du også en av dem som betaler forsikringspremien din uten å blunke?<br />
Tviholder på den gamle forsikringsavtalen i håp om at et godt kundeforhold har<br />
sikret deg de beste betingelsene? Våkn opp! Slik er det nemlig ikke.<br />
Spar ytterligere med Totalforsikring.<br />
Ved å samle alle dine forsikringer i vår totalforsikring, kan du spare enda mer. Da får du 12% rabatt på de allerede<br />
gunstige premiene. På toppen av dette, får du ytterligere 5% fordi du er medlem av seniorsaken. totalt 17%. mer<br />
oversiktlig blir det også.<br />
Du har rett til å bytte forsikringsselskap når det måtte passe.<br />
Bytteretten ble innført i 2006. Den innebærer at du kan skifte forsikringsselskap når du ønsker.<br />
Har du forhåndsbetalt for et år, får du refundert for den perioden som gjenstår.<br />
Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.<br />
Vær våken! ring oss i dag på tlf. 22 36 43 00. så sender vi deg et uforpliktende<br />
tilbud som du kan sammenligne med den avtalen du har i dag.
VITEN OM SYNET<br />
Antioksidanters påvirkning<br />
Macula<br />
den blinde<br />
flekken<br />
Retina<br />
Visste du at ...<br />
Beskyttelse mot UV-stråler<br />
Jakten på naturens sterkeste<br />
antioksidant førte forskere til<br />
Hawaii. Her fant de algen<br />
Haematococus Pluvialis, som<br />
viste seg å ha noen helt unike<br />
egenskaper. Når denne algen<br />
blir utsatt for sterk sol<br />
produserer den antioksidanten<br />
astaxanthin for å beskytte seg<br />
mot skadelige UV-stråler.<br />
Hvordan virker VitaePro?<br />
VitaePro består av naturens<br />
sterkeste antioksidanter som<br />
tar vare på cellene i øyet. Det<br />
er dokumentert at luteinet i<br />
VitaePro tar vare på skarpsynet,<br />
mens astaxanthin hjelper hele<br />
øyet og beskytter mot skadelige<br />
UV-stråler. VitaePro inneholder<br />
6 mg lutein, som er den<br />
anbefalte dagsdose.<br />
Luteinet i VitaePro kommer fra<br />
storfløyelsblomst fra India,<br />
Tagetes erecta.<br />
Få Få VitaePro VitaePro direkte direkte<br />
hjem hjem i i postkassen!<br />
postkassen!<br />
B returadresse:<br />
seniorsaken<br />
v/kom - Pb 4 - 4349 BrYne<br />
og kosthold<br />
Ja takk, jeg vil bestille VitaePro i to mnd for halv pris kr 123,50*<br />
Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro som dekker dagsbehovet i 2 måneder,<br />
direkte hjem i postkassen annenhver måned for kr 247,-* . Jeg kan ta pause<br />
eller stoppe abonnementet når jeg ønsker. Jeg vil motta BioPro for kr 0,- i<br />
min andre forsendelse. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter.<br />
* Forsendelse kr 39,50 kommer i tillegg.<br />
Navn:<br />
Adresse:<br />
Postnr./sted:<br />
Tlf.:<br />
Iris<br />
Svekket skarpsyn<br />
Den sentrale delen av netthinnen kalles macula og<br />
er den delen av øyet som sørger for at vi ser skarpt,<br />
ser farger, kan lese og kjenne igjen ansikter. Forskerne<br />
vet ikke sikkert hva som er årsakene til at man får<br />
svekket skarpsyn, men redusert transport av næringsstoffer<br />
til netthinnen er en sannsynlig årsaksfaktor.<br />
Svekkelse av skarpsynet er den hyppigste årsaken<br />
til dårligere syn blant personer over 50 år.<br />
Beskyttelse av skarpsynet<br />
For lite vitaminer og antioksidanter gir økt risiko for et svekket<br />
skarpsyn. Flere <strong>mindre</strong> undersøkelser indikerer at luteintilskudd<br />
kan ha en positiv effekt.<br />
Retina<br />
Netthinnen, eller retina, som det heter på fagspråket, er en<br />
tynn hinne som kler innsiden av øyet (se illustrasjon over).<br />
Den inneholder to typer lysfølsomme celler, tapper (som<br />
sørger for fargesyn og skarpt syn), og staver (som sørger for<br />
svart-hvitt-syn og syn i mørke). Den delen av netthinnen hvor<br />
synsnerven føres ut av øyet, kalles den blinde flekken.<br />
Hjernen din vil automatisk «fylle inn» den blinde flekken med<br />
et enkelt bilde av det som du ser. Dette er årsaken til at du<br />
ikke merker noe til den blinde flekken i det daglige.<br />
Underskrift:<br />
BRUK BLOKKBOKSTAVER<br />
Underskrift av person over 18 år<br />
SENIOR<br />
VitaeLab AS<br />
Svarsending 3190<br />
0092 Oslo<br />
Få VitaePro direkte hjem<br />
i postkassen: Halv pris<br />
på første pakke<br />
kr 123,50*<br />
Send Send SMS SMS<br />
HELSE HELSE 17 17<br />
til til 2007 2007<br />
Du mottar<br />
bestillingsbekreftelse<br />
bekreftelse<br />
på SMS<br />
ABONNEMENTSGAVE!<br />
ABONNEMENTSGAVE!<br />
BioPro<br />
ANNONSE<br />
Hver forsendelse inneholder<br />
60 kapsler, nok<br />
til to måneder for 247,-*.<br />
Abonnementet løper til<br />
du ber om pause eller<br />
stopper det. Du mottar<br />
en pakke BioPro for kr 0,-<br />
i din andre forsendelse.<br />
Tilbudet gjelder kun<br />
nye abonnenter. * Porto<br />
39,50 kommer i tillegg.<br />
TIL: 2007<br />
HELSE 17<br />
Verdi kr 149,-<br />
For deg kr 0,-<br />
BioPro er godt for forbrenningen og<br />
demper søtbehovet. BioPro inneholder<br />
B-vitaminer, sink, krom og vitamin C.<br />
Som VitaePro-abonnent får du en pakke<br />
BioPro med din andre forsendelse.<br />
VitaeLab AS<br />
Enebakkveien 117, 0680 Oslo<br />
www.vitaepro.no<br />
Kundeservice:<br />
Man.-fre.: 08.30-16.30<br />
tlf. 815 69 060<br />
Medlem av Bransjerådet for naturmidler