Ny bru E6 Femtevasselv - Høgskolen i Narvik

Ny bru E6 Femtevasselv 

Hovedoppgave 

Bachelor allmenn bygg 

Hovedrapport 

12. Juni 2012 

Vegar Kristiansen 

Joakim Henriksen

Tittel 

Ny bru E6 Femtevasselv 

New bridge E6 Femtevasselv 

Forfattere 

Vegar B. Kristiansen 

Joakim Henriksen 

Hovedrapport 

Hovedprosjekt 2012 

Bachelor i ingeniørfag 

Lodve Langes gate 2, Postboks 385 

8505 NARVIK 

Telefon: 76 96 60 00 

Telefax: 76 96 68 10 

Dato 

12.06.2012 

Gradering 

Åpen 

Antall sider 

26 

Vedlegg 

9 

Avdeling for Studieretning 

IBDK Allmennbygg 

Veileder 

Erling Kristiansen 

Oppdragsgiver Oppdragsgivers kontaktperson 

Statens vegvesen region Nord Kurt Arild Solaas 

Sammendrag 

Denne rapporten omhandler dimensjonering av ny bru over Femtevasselv i forbindelse med omleggingen av E6, Kråkmo – 

Femtevasselv. Prosjektgruppen mener den beste løsningen er en samvirke bru på 74 meter fordelt over 3 spenn. Det er blitt 

dimensjonert stålbjelker med betongdekket, landkar og pilarer. Kostnadene for brua er beregnet til rett i underkant av 14 

millioner kroner. 

Abstract 

This report concerns the designe of a new bridge over Femtevasselv related to the restructuring of E6, Kråkmo – 

Femtevasselv. The project team states that the best solution is a composite bridge measuring 74 meters spread over three 

spans. There has been calculated steel beams with concrete deck, abutments and pillars .The costs of the bridge is estimated 

at just under 14 million. 

Norske stikkord 

Samvirke bru 

Dimensjonering 

Kostnad 

Tegninger 

Vedlegg 

Keywords 

Composite bridge 

Calculations 

Costs 

Construction plan 

Attachments

Forord 

Bachelor Bygg og Anlegg 

Høgskolen i Narvik 2012 

Denne rapporten er en avslutning på bacheloroppgaven ved Høgskolen i Narvik. Oppgaven må 

gjennomføres og godkjennes for at man skal kunne kalle seg Bygg- og Anleggs ingeniør etter ett 3- 

årig utdanningsløp ved HiN. Hensikten er at studentene skal få erfaring i prosjektarbeid med større 

relevante prosjekter. 

Statens Vegvesen region Nord er oppdragsgiver. De har utarbeidet ny reguleringsplan for E6 

Femtvasslia – Kråkmo, her trengs det ny bru over Femtevasselv. Det er den nye brua denne rapporten 

omhandler. 

Rapporten er utarbeidet av 2 studenter, Joakim Henriksen og Vegar Bjørnbakk Kristiansen fra 

Høgskolen i Narvik. 

Det rettes stor takk til: 

Oppdragsgiver Statens Vegvesen region Nord ved Kurt Arild Solaas 

Veileder ved HiN Erling Kristiansen 

Ressurspersoner på HiN, Tor Kildal og Eigil Roaldset 

Sted: 

Dato: 

Joakim Henriksen, 3AB Vegar Bjørnbakk Kristiansen, 3AB 

Sluttrapport Ny bru E6 Femtevasselv Side 1



Innhold 

Forord ..................................................................................................................................................... 1 

Sammendrag .......................................................................................................................................... 4 

1. Innledning........................................................................................................................................... 5 

1.1 Oppbygging av rapporten .............................................................................................................. 5 

1.2 Hensikt og bakgrunn ...................................................................................................................... 5 

1.3 Oppgaven ...................................................................................................................................... 5 

1.4 Begrensninger av oppgaven .......................................................................................................... 6 

2. Brutype ............................................................................................................................................... 7 

3. Laster på konstruksjonen ................................................................................................................. 8 

3.1 Trafikklaster ................................................................................................................................... 8 

3.1.1 Vertikallast ............................................................................................................................... 8 

3.1.2 Horisontalkrefter ...................................................................................................................... 9 

3.1.3 Ulykkes laster .......................................................................................................................... 9 

3.2 Egenlaster .................................................................................................................................... 10 

3.3 Momenter ..................................................................................................................................... 10 

4.0 Dimensjonering ............................................................................................................................. 11 

4.1 Grunnlag ...................................................................................................................................... 11 

4.1.1 Generelt ................................................................................................................................. 11 

4.1.2 Overdekning .......................................................................................................................... 11 

4.2 Dekke ........................................................................................................................................... 12 

4.2.1 Fuktisolering .......................................................................................................................... 12 

4.2.2 Slitelag ................................................................................................................................... 12 

4.3 Tverretning ................................................................................................................................... 13 

4.3.1 Forutsetninger ....................................................................................................................... 13 

4.3.2 Armering ................................................................................................................................ 13 

4.3.3 Rissvidder .............................................................................................................................. 14 

4.3.4 Nedbøyning ........................................................................................................................... 14 

4.4 Lengderetning .............................................................................................................................. 14 

4.4.1 Forutsetninger ....................................................................................................................... 14 

4.4.2 Kontroll bjelke-dekke ............................................................................................................. 15 




4.4.3 Rissvidder .............................................................................................................................. 15 

4.4.4 Nedbøyning ........................................................................................................................... 16 

4.5 Landkar ........................................................................................................................................ 16 

4.5.1 Generelt ................................................................................................................................. 16 

4.5.2 Krefter på landkaret ............................................................................................................... 16 

4.5.3 Armering av landkarvegg ...................................................................................................... 17 

4.5.4 Armering i landkarsåle........................................................................................................... 18 

4.5.5 Strekkperler ........................................................................................................................... 18 

4.6 Pilar med fundament .................................................................................................................... 19 

4.6.1 Spaltestrekkarmering ............................................................................................................ 19 

4.6.2 Trykkarmering ....................................................................................................................... 19 

4.6.3 Fundament ............................................................................................................................ 19 

4.7 Lager ............................................................................................................................................ 20 

4.8 Rekkverk ...................................................................................................................................... 21 

5.0 Beskrivelse og kostnad ................................................................................................................ 22 

5.1 Beskrivelse ................................................................................................................................... 22 

5.2 Kostnad ........................................................................................................................................ 22 

6.0 HMS ................................................................................................................................................. 23 

7.0 Videre arbeid .................................................................................................................................. 23 

8.0 Evaluering ...................................................................................................................................... 24 

8.1 Prosessen .................................................................................................................................... 24 

8.2 Produktet ...................................................................................................................................... 24 

9.0 Kilder ............................................................................................................................................... 25 

10.0 Vedlegg ......................................................................................................................................... 26 


Sammendrag 



Det er bestemt at det skal bygges ny E6 på ca. 4,8 km mellom Femtvasslia og Kråkmo. Hensikten er å 

bedre framkommeligheten i forhold til eksisterende trase som har kraftig stigning i kombinasjon med 

skarp kurve. 

I denne sammenheng er det nødvendig med en ny bru over Femtevasselv. Det er denne brua 

bacheloroppgaven og rapporten omhandler. Det er lagt vekt på at løsningene skal være 

vedlikeholdsmessige gode og holdbare. 

Bru-stedet er fast fjell med lett vegetasjon. Der brua krysser elven er bredden på elven ca. 18 meter. 

Selve brua blir en god del lengre siden det skal være store fyllinger på hver side slik at det oppnås en 

god veglinje. Brua skal også krysse en liten skogsveg som det er krav til fri høyde på. Brua vil dermed 

bli ca. 74 meter lang og ha en største høyde på ca. 9 meter over normal vannføring. 

Etter vurdering av flere brutyper falt valget ned på en samvirke bru i 3 spenn, der det midterste 

spennet blir på 28 meter, dermed unngår man å plassere pilarene i kantsonen til vassdraget. 

Samvirkeløsningen gir en god utnyttelse av materialene der man får strekk i stålbjelkene og trykk i 

betongdekket. En slik løsning tåler også det store spennet på 28 meter veldig godt. 

Beregningene og utformingen av brua er gjort og bestem etter Statens Vegvesens håndbøker med 

støtte av nødvendige eurokoder. 

På bakgrunn av enkle arbeidstegninger og en beskrivelse etter prosesskode 2 er det gjort et raskt 

kostnadsoverslag på brua. Den totale prise er beregnet til å havne på rundt 14 000 000 kr som er en 

ok pris med tanke på at bru-stedet ligger avsides. 


1. Innledning 

1.1 Oppbygging av rapporten 



Denne rapporten er en endelig avslutning på en bacheloroppgave og ett 3-årig bachelor studie. 

Rapporten er oversiktlig og enkelt satt opp slik at den skal være lett leselig og man skal greit finne det 

man leter etter. Det er en 3-nivås rapport, dvs. at man først lett skjønner hva rapporten omhandler, 

virker det interessant vil neste nivå gå mere inn på løsninger og hvordan disse er funnet. Tredje og 

siste nivå er selve beregningene og litt mer detaljer rundt løsningene. 

Fremgangen i rapporten er veldig lik slik fremgangen har vært under jobbingen med prosjektet. 

1.2 Hensikt og bakgrunn 

Hensikten bak denne bacheloroppgaven er å få vist frem og brukt kunnskapen man har opparbeidet 

seg i løpet av de 3 årene skolegangen har vart. Det skal også være en god læringsprosess der man 

utvikler seg, spesielt med tanke på å jobbe med prosjekter som er vanlig ute i arbeidslivet. 

Bakgrunnen for akkurat denne oppgaven er at Statens Vegvesen har utarbeidet Reguleringsplan for 

E6 Femtvasslia – Kråkmo og på den nye vegstrekningen er det nødvendig å prosjektere en ny bru 

over Femtevasselv. SVV sendte forespørsel til Høgskolen i Narvik om det var noen studenter som var 

interessert i å utføre denne oppgaven, prosjektgruppen takket ja og det har endt opp i denne 

rapporten. 

Med denne oppgaven håper SVV å få noen gode innspill og løsninger på brua, der de også ønsker at 

studentene skal få en forståelse av hvordan deres håndbøker fungerer. 

1.3 Oppgaven 

Dagens bru over Femtevasselv er gammel og slitt av elde. Det planlegges vegomlegging i området 

Femtvasslia – Kråkmo, i denne forbindelsen trengs det ny bru over elva. 




SVV har bestemt veglinjen til den nye vegen og selve brua. Landkar og pilarer antas plassert på fast 

fjell med normal sprekkdannelse. Det skal vurderes vedlikeholdsmessige gode og holdbare 

detaljer/løsninger. 

Oppgaven er delt opp i flere deloppgaver. 

Vurdering av ulike brutyper / Valg av brutype 

Lastberegning 

Planlegge ny bru med fokus på: 

o Fundamentering 

o Landkar 

o Pilarer 

o Brudekke med slitelag 

o Rekkverk 

o Lager 

Utarbeide beskrivelse med mengdeangivelser for valgt bru 

Utarbeide enkle arbeidstegninger 

HMS-risikovurdering 

Kostnadsoverslag 

1.4 Begrensninger av oppgaven 

Dimensjonering av en bru på denne størrelsen er et tidkrevende prosjekt som krever mange timer. 

Bacheloroppgaven beregnes til 15/60-dels årsverk, dvs. 460 per prosjektmedlem, noe som ikke er nok 

til å total dimensjonere en slik bru med alle detaljer. Derfor er det satt noen begrensninger på hva som 

skal utføres av dimensjonering og detaljer. 

Brua trenger 2 pilarer og 2 landkar med fundamenter, bare 1 pilar og 1 landkar med fundamenter 

beregnes. Rekkverket blir bare beskrevet med krav og hvordan type som blir valgt, det sees ikke på 

armering rundt innfestningen i dekket. Beskrivelsen er noe forenklet så det er for det meste bare 

hovedposter som er tatt med, forskallingsposten skal være mer detaljert og oppdelt. Til slutt vil 

arbeidstegningene være ganske enkle og ikke vise alle detaljer. 


2. Brutype 



Det er foretatt en kort analyse av hva som er de mest aktuelle brutypene for kryssing av Femtevasselv 

på den nye vegstrekningen. Brua skal være en grei konstruksjon som passer bra med terrenget rundt 

og ikke koster for mye, løsningene skal ha vedlikeholdsmessige og holdbare løsninger/detaljer. Tre 

brutyper har vært oppe til vurdering: 

MOT-elementbru med betongdekke. 

Plasstøpt platebru. 

Stålbjelkebru – samvirke. 

MOT – elementene ble raskt valgt bort pga. det store spennet. Spennet på 28 meter krever for mange 

elementer til at det blir lønnsomt. 

En plasstøpt platebru var veldig aktuelt, men også den ble valgt bort. En slik brutype krever store 

mengder betong som fører til høy egenvekt. Spennet på 28 meter krever spennarmering som fører til 

en mer komplisert byggeprosess og vanskeligere vedlikehold. 

En stålbjelkebru der det er fullt samvirke mellom stålbjelkene og betongdekket er ansett som den 

beste løsningen. Dette er en løsning som tåler det store spennet veldig bra samtidig som egenvekten 

ikke blir for høy. Samvirkekonstruksjoner blir mer og mer vanlige rundtomkring pga. sin utnyttelse av 

strekk i stålet og trykk i betongen. Konstruksjonsmessig er det en grei bru å bygge samtidig som de 

økonomiske kostnadene ikke blir for store. 


3. Laster på konstruksjonen 

3.1 Trafikklaster 



Vegen er klasse S2 med ÅDT på 1365 i prognoseåret 2040 som legges til grunn for 

dimensjoneringen. Dette medfører et krav om at vegen skal være minimum 8,5 meter bred. 

Plassering av trafikklastene gjøres etter "Eurokode 1991-2 Trafikklaster på bruer". 

Trafikklastene plasseres på brua i ugunstigs stilling i lengderetning og i tverretningen innenfor den 

tilgjengelige føringsavstanden. Føringsavstanden er avstanden mellom to høye kanter, i dette tilfellet 

rekkverksskinner. 

Føringsavstanden skal deles inn i fiktive kjørebaner som lastene plasseres i. Føringsavstanden er 9 

meter, som gir antall fiktive baner, ( 

areal blir da 

3.1.1 Vertikallast 

) med en bredde på 3 meter hver. Gjenværende 

Benytter Load modul 1 (LM1) hvor det sees på Uniformly distributed loads (UDL system) og Tandem 

system (TS). TS systemet er en aksling som plasseres i nevnte fiktive kjørebaner, men det skal bare 

plasseres et TS system per fiktive kjørebane. Hver aksling fra TS gir kraften . Lasten er jevnt 

fordelt mellom hjulene på akslingen slik at hjullasten blir . Hvert hjul har en kontaktflate på 

0,4 x 0,4 m. UDL systemet er en jevnt fordelt last som skal plasseres innenfor de fiktive kjørebanene, 

men i verst mulig tilfelle. UDL gir en fordelt vekt per m 2 i de fiktive kjørefeltene. 

Fiktiv kjørebane Aksellast Hjullast Fiktiv kjørebane Jevnt fordelt last 

1 300 kN 150 kN 1 5,4 kN/m 2 

2 200 kN 100 kN 2 2,5 kN/m 2 

3 0 kN 0 kN 3 2,5 kN/m 2 

Tandem system UDL system 

Figur 1 


3.1.2 Horisontalkrefter 

Bremsekraften finnes ved formelen 

( ) 

( ) 



Dette oppfyller kravet til at skal være større en 180 kN og mindre enn 900 kN. 

Akselerasjonskreftene bør tas hensyn til med samme størrelsesorden som bremsekraften , men i 

motsatt retning. Den horisontale kraften som overføres av ekspansjonsfuger, eller på strukturelle deler 

som bare kan bli lastet av en aksel må defineres som: 

3.1.3 Ulykkes laster 

Det vil gå en liten veg under bruen som har bredde på 4 meter. Fra vegen og opp til overbygning av 

brua er det frihøyde på over 5 meter så det ansees ikke som noen risiko for støt mot overbygningen. 

Ved siden av denne vegen vil det stå en brupilar som kan være utsatt for påkjørsel fra kjøretøy. 

Forutsatt vegstandarden antas det fartsgrense på ikke høyere en 50 km/t, sannsynligheten for at en 

lastebil vil kollidere i pilaren i stor hastighet er minimal og man ser derfor bort fra disse kreftene. 

Horisontallast overført via brurekkverk kan påføres 100 mm under toppen av det valgte rekkverket 

eller 1,0 m over nivået på kjørebanen, avhengig av hvilken verdi som er lavest, over en lengde på 0,5 

m. Den vertikale kraften som virker samtidig med den horisontale kollisjonskraften settes til 

. Denne lasten er en aksellast. Lasten plasseres inntil rekkverket som blir påkjørt. 

Dimensjonerende lastvirkning ved lokal belastning (stolpens innfestning i brudekket) beregnes ved å 

multiplisere stolpens nominelle kapasitet med en faktor på 1,5 (for 355 stål) og 1,7 (for 235 stål). 

Fra et stålrekkverk fordeles lastvirkningen over to stolper ned til betongdekket og deretter 45°. 


3.2 Egenlaster 



Egenlastene består av betongdekket med fuktisolering og asfalt. I dette prosjektet er det brukt en 

egenvekt på 25 kN/m 3 for betongen inkludert armering. Fuktisoleringen og asfalten regnes i lag og har 

en egenvekt på 3,8 kN/m 2 . Stålbjelkene som betongdekket hviler på har en egenvekt på 539 kg/m. 

3.3 Momenter 

Det er sett på verste moment i felt og over søyler både i tverretning og i kjøreretningen av dekket og 

bjelkene. Momentene for tverretningen er beregnet for hånd både i bruksgrense og bruddgrense, 

disse beregningene kan sees i vedlegg B. Beregningene for momentet som virker i bruas kjøreretning 

er beregnet i Focus konstruksjon 2010, da brua er statisk ubestemt med ulike spennlengder som gjør 

manuelle beregninger svært omfattende. Rapporten av denne Focus beregningen kan sees i vedlegg 

C. 


4.0 Dimensjonering 

Generelt 



For at arbeidsmengden skal være overkommelig tas det forbehold om at det blir gjort en del 

forenklinger. 

Ved dimensjonering i bruddgrensetillstand brukes lastfaktor 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlaster. 

Alternativt brukes 1,0 der dette gir ugunstigs virkning. 

Ved dimensjonering i bruksgrensetilstand brukes lastfaktor 1,0 for egenlast og jordlast. For 

trafikklaster, som er ofte forekommende, skal lastfaktoren til 0,7. 

Materialfaktorer er 1,5 for betong, 1,05 for stål, og 1,15 for armeringsstål. Dette gir verdiene 

 

 

 

4.1 Grunnlag 

4.1.1 Generelt 

for armeringsstål 

for betong 

for S355 stål 

En vurdering av situasjonen bruen skal prosjekteres for gir ett behov for klasse SV-40 med 

bestandighet MF40 og fasthetsklasse B45 betong med en egenvekt på 25 kN/m 2 . For SV-40 er det 

angitt en mengde på 350 kg sement per kubikk betong og 3-5 % innhold av silika ved bruk for CEM II, 

i hht. HB 026, tabell 84.4-1. CEM II gir en miljømessig fordel og er ressursbesparende i forhold til 

“rene portlandsementer”. CEM II gir i tillegg tekniske muligheter som ikke har vært mulig med CEM I. 

(jmf. Presentasjon “Nye Sementer” av Reidar Klompen, SVV.) 

Det skal være et tverrfall på 3 % noe som gir en overhøyde på 150 mm midt på dekket. 

Det tas utgangspunkt i en dekkehøyde på 350 mm med lengde 10000 mm. Det skal støpes 

kantdragere på undersiden som er 500 mm bred og 150 mm høy. 

4.1.2 Overdekning 

Overdekning i sidekant og ytterste to meter underkant av brudekke, samt overside brudekke skal ha 

i hht. HB185, tabell 5.4 – Minimumsoverdekning. Undersiden av brudekke skal også ha 

, da det kan komme lekasjevann gjennom fugene til undersiden av brudekke. Det gir 

(Håndbok 185; 5.3.6.2.3.) 


4.2 Dekke 

4.2.1 Fuktisolering 



Det brukes full fuktisolering, type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt. Det legges to lag epoksy, 

med total vekt , etterfulgt av med finsand og på toppen blir det ett lag med 

isoleringsstøpeasfalt som er 15 mm tykt, som gir totalvekt 

. 

Kraften blir . 

4.2.2 Slitelag 

Etter punkt 7.3.2 i HB 182 skal det brukes A3 Asfaltslitelag med full fuktisolering av brudekket. 

Dette forutsetter ett eller flere fuktisolerenden lag mellom brudekket og belegningens slitelag. 

Belegningsklassen representerer en fullstendig og mer varig beskyttelse av brudekket. 

Se 87.14 i prosesskode 2 for type og utførelse. 

Stive slitelagstyper krever en samlet tykkelse for de bituminøse lagene på minst 6 cm, og de 

bituminøse massene skal legges i minst to lag. 

AsfaltGrusBetong skal ha en lagtykkelse på 3,5 cm per lag, som gir tykkelse 7 cm. 

Egenvekt for masser er ca for 1 cm. 


4.3 Tverretning 

4.3.1 Forutsetninger 



For dimensjonering i tverretning betraktes en meter i lengderetning med vilkårlig plassering på bruen. 

Ved beregning av momentreduksjon er det tatt utgangspunkt i en bjelke med flensbredde 600 mm. 

Ettersom at den bjelken som ble valgt har noe smalere flens, er det en noe mindre momentreduksjon, 

men marginene som fremkommer av beregningene gir en ok buffer. 

Betongdekket som brua består av er 350 mm tykt pluss ett tverrfall på 3 % fra midten og ut til kanten. 

Tverrfallet medregnes i dimensjoneringen. Høyden av dekket ved senterlinjen er da 500 mm. I tillegg 

er det en kantdrager på undersiden med mål på 550 x 150 mm. Kantdrageren er plassert på 

undersiden for at vann skal kunne renne rett over brukanten. Selve kantdrageren er plassert for at den 

skal ta opp krefter fra evt. ulykkeslaster på rekkverk. Det er ikke sett nærmere på selve innfestingen 

og kreftene fra rekkverk. 

4.3.2 Armering 

Betongtverrsnittet og armering skal dimensjoneres for støttemoment på 350 kNm og feltmoment på 

525 kNm. 

I det punktet momentet er størst, er dekkehøyden 470 mm. Betongtverrsnittets effektive høyde, d, blir 

da 351,25 mm for armering i to lag. Denne høyden benyttes videre for beregning av kapasitet i feltet. 

Betongtrykksonens momentkapasitet blir da 865 kNm. Vi får ikke knusning i betongen. Nødvendig 

strekkarmering er 3837 mm 2 , men siden det skal dobbeltarmeres får vi ett tillegg i strekkarmeringen 

som er lik trykkarmeringen som er satt til 791 mm 2 . Armeringsmengden i strekksonen blir totalt 4628 

mm 2 som dekkes av 16 Ø20 jern som legges i to lag med senteravstand 125 mm. 

Over støtten er dekkehøyden 416 mm, men rundes ned til 410 mm for beregning. Betongtverrsnittets 

effektive høyde blir her 291,25 mm. Betongtrykksonens momentkapasitet blir da beregnet til 595 kNm. 

Vi får ikke knusning i betongen. Nødvendig strekkarmering blir beregnet til 3071 mm 2 og trykkarmering 

som følge av dobbeltarmering gir trykkarmering med areal 791 mm 2 . Total strekkarmering per meter 

blir da 3862 mm 2 som blir dekket av 13 Ø20 jern. Hvert lag består da av 6,5 Ø20 med senteravstand 

140 mm. 

Skjærkapasiteten for dekket må kontrolleres. , som er dimensjonerende kapasitet for skjærkraft 

for en konstruksjon uten skjærarmering, må beregnes for å kontrollere om det er beregningsmessig 

behov for skjærarmering. som er mindre enn som er 576 kN. Det er dermed 

beregningsmessig behov for skjærarmering. Nødvendig skjærarmering blir beregnet til 2,533 mm 2 /mm 

som gir senteravstand 158,7 mm for Ø16 jern. Minimum senteravstand blir beregnet til 125,25 mm. 

Setter skjærarmering til Ø16 bøyler med senteravstand 120 mm. 


4.3.3 Rissvidder 



Riss er noe som kan oppstå i betongen når det blir strekk pga. momenter. Det er viktig å begrense 

rissdannelsen for å hindre karbonatisering av armeringen. Ved for store riss vil man bli plaget med et 

dekke som har kort levetid og er veldig vanskelig å vedlikeholde. 

Rissviddene i felt er beregnet i vedlegg X, der får man rissvidder på Wk = 0,26 mm noe som er godt 

innenfor kravet som er på Wmax = 0,375 mm. 

Riss over støttene er også beregnet etter samme metode som kan sees i vedlegg X. Her får man 

rissvidder på Wk = 0,2 mm som også er godt innenfor kraver som er på Wmax = 0,375 mm. 

4.3.4 Nedbøyning 

Nedbøyningen av dekket er komplisert å regne for hånd pga. de mange lastene, derfor er dette 

beregnet i Focus konstruksjon 2010. Rapporten fra Focus kan sees i vedlegg X. Her kommer det frem 

at største nedbøyning i felt er på 6,3 mm og utkragningens oppbøyning blir på 6,8 mm på enden. 

Nedbøyningen som kommer av egenlast vil kunne fjernes med overhøyde under utstøpning. 

Dette er godt innenfor kravet som er på 16 mm. 

4.4 Lengderetning 

4.4.1 Forutsetninger 

Stålbjelken som blir brukt i konstruksjonen er av typen HL 1000 x 539 S355. Bjelkevalget begrunnes i 

at det er en lavere bjelke med tykkere flenser og tykt steg, i forhod til ordinære HE-profiler. Dette gir 

gunstige egenskaper mot vipping i feltet og knekking i steget. For å kunne dimensjonere plastisk er det 

en forutsetning at bjelken som blir benyttet har tverrsnittsklasse 1 for de tiltenkte bruksområdene. Det 

er ett krav som er oppfylt for bjelken. Alle beregninger i dette kapittelet er gjort for halve brubredden, 

ettersom bruen er symetrisk om senterlinjen. 

Bruen skal dimensjoneres for krefter i hht. tabel. 

Verdiene er hetet fra Focus Konstruksjon. 

Samvirke er godt egnet i felt, men mindre egnet 

over støtten. Dette fører til mye armering i betongen 

over støtten. I oppgaven regnes det med fullt 

samvirke mellom betong og stålbjelke. 

Krefter Bruksgrense Bruddgrense 

Moment over støtte 6 690 kNm 10 361 kNm 

Moment i felt 9 502 kNm 

Skjærkraft 2 325 kN 

Opplegg pilar 2 751 kN 

Opplegg landkar 2 180 kN 


4.4.2 Kontroll bjelke-dekke 



For å oppnå fullt samvirke er det behov for 288 studbolter per bjelkehalvdel, slik at midtspennet har 

576 studbolter på hver av bjelkene for å sikre fullt samvirke. 

Bjelkens sidestabilitet mot vipping må kontrolleres i feltet utfra diagram i EK4. Reduksjonsfaktoren blir 

bestemt til 0,99, som utgjør svært lite. 

Betongens skjærkapasitet er neglisjerbar og skjærkapasiteten til stålprofilet blir bestemt av formelen 

√ 

Standarden gir at skjærkraftens innvirkning på momentkapasiteten ikke er nødvendig å betrakte 

dersom er oppfylt. , så kravet er oppfylt. 

Momentkapasiteter er kontrollert i hht. metode i Samverkanskonstruktioner. Over støtten ligger 

nøytralaksen i stålprofilets steg, slik at momentkapasiteten er beregnet i etter formel 2.13 som gir en 

√ 

momentkapasitet over støtte på 13 576 kNm. Momentkapasiteten er større enn opptredende moment. 

For armering over støtte oppstår det plassproblemer da armeringen legges i ett lag med senteravstand 

75 mm i den effektive betongtrykksonen. Det skal derfor med jevne mellomrom buntes to og to stenger 

for å gi rom for påkrevd vibratoråpning, 100 mm. 

Nøytralaksen i feltet ligger 121 mm opp i betongen slik at momentkapasiteten beregnes etter formel 

2.9 som gir en momentkapasitet i feltet på 17 432 kNm. Momentkapasiteten blir redusert pga. vipping. 

, som gir , som er mye høyere enn opptredende moment. 

4.4.3 Rissvidder 

Rissvidden må kontrolleres over støtten. Beregning av rissvidder foregår i bruksgrensetilstand. På 

grunn av oppleggets bredde kan støttemomentet reduseres tilsvarende 

(EC2), hvor t er 

oppleggets bredde. Momentreduksjon blir 208 kNm. Dimensjonerende moment for rissberegning blir 

da 6 482 kNm. og en midlere E-modul er beregnet, med hensyn på belastningstidspunkt, 15 676 MPa. 

Det forutsettes at forskalinger og understøtting blir fjernet etter 7 dager, mens det ikke forkommer 

trafikklaster før betongen har fått herde i 28 døgn. Med bakgrunn i disse data er rissvidden, , 

beregnet til 0,373 mm. NA.7.3.1 gir at kravet for eksponeringsklasse XD3 er 

mm. Det betyr at kravet er innfridd med minimale marginer. 


4.4.4 Nedbøyning 



Bruen må kontrolleres for nedbøyning i felt som kontrolleres i bruksgrensetilstand. Den jevnt fordelte 

lasten for konstruksjonens egenvekt og nyttelaster er beregnet til 88,5 kN/m. Det blir beregnet ett 

stålekvivalent betongareal i forbindelse med beregning av annet arealmoment for tverrsnittet. For 

statisk ubestemte bjelker kan støttemomentet reduseres til 60 % pga. oppsprekking over støtten. Den 

samlede nedbøyningen for spennet er beregnet til 68,5 mm, som er innenfor kravet på 

mm. 

4.5 Landkar 

4.5.1 Generelt 

“Worst case”-lasten for landkaret oppstår når kjøretøyets bremsekrefter er plassert på 

som gir 80 

brukonstruksjonenen, dermed utgår jordtrykk som følge av aksellasten. Den jevnt fordelte lasten vil 

fortsatt gi ett bidrag i form av jordtrykk og som en kraft på brukonstruksjonen. 

Det er ikke gjort beregninger for landkarvinger. 

Konstruksjonenes størrelse blir i første omgang bestemt med 

bakgrunn i lager og krav rundt dette. Bredden på toppen av 

landkaret er da satt til 1000 mm. Det blir bestemt en liten 

helningsvinkel på landkaret for å få en noe bredere konstruksjon 

ved sålen pga. mye moment her. 

Bruddvinkelen er satt til 42° og ruheten satt til 0. 

4.5.2 Krefter på landkaret 

Kreftene som virker på landkaret er 

Jordtrykk 

Aksellaster via bru 

Egenvekt bru 

Det er noen verdier før utregning av jordtrykket. 

Jordtrykket er bestemt av en del faktorer. Konstruksjonen er 

vurdert til skadekonsekvens CC2, middels stor konsekvens for 

tap av menneskeliv og betydelige økonomiske konsekvenser og 

seigt brudd. Ut fra dette blir bestemt til 1,3. Dette gir mobilisert 

friksjon 

. Ved bruk av diagram 4.6 

velges . verdien brukes videre for å finne alle 

horisontale krefter fra jordtrykk. Verdiene som blir satt for jordtrykk 

gjelder pr. meter vegg. 




Fyllingen har en densitet, på 19 kN/m 3 , og utfra det blir den dimensjonerende kraften, , satt til 

120 kN. Jordtrykket fra den jevnt fordelte trafikklasten gir en dimensjonerende kraft på landkaret 

. 

I tillegg til jordkreftene oppstår bremsekrefter, 

kN. Denne kraften blir ført ned via lageret, men beregnet 

påført på topp av konstruksjonen, og kan dermed sies å virke 

over 5 meters dybde, som er halve dybden på landkaret. 

Disse kreftene gir ett moment om punktet . 

Egenvekten av landkarsålen og den vertikale lasten fra 

fyllingsmassen gir ett mot-moment. Det momentet fyllingsmassen 

og landkarsålen ikke kan motvirke må tas opp av fjellbolter. Det 

blir satt opp en likning som løses med hensyn på F og med 

størrelsen på hælen på landkarsålen som en ukjentstørrelse. 

Hælen blir satt til 3,0 meter som gir en kraft på 606 kN for 5 

meters dybde som må tas opp av bergbolter, som kommer litt 

senere i rapporten. 

4.5.3 Armering av landkarvegg 

For å finne nødvendig strekkarmering blir det benyttet en enkel formel , som blir løst 

med hensyn på som er minimum nødvendig armeringsareal. blir satt til . Valget faller 

da på 44 stk Ø20 B500C som gir for 5 meters dybde. Konstruksjonen skal være 

dobbeltarmert, så det benyttes tilsvarende mengde i trykksiden, da mye av momentet kommer fra 

bremselasten som kan gå både i gunstig og ugunstig retning. 

Betongen blir kontrollert for knusning ved flytning, dobbel flytetøyning og stor armeringstøyning i 

strekkarmering. Kapasiteten er godt innenfor de dimensjonerende kreftene. 

Pga. trykkrefter fra brukonstruksjonen via lageret, både horisontale og vertikale, er det nødvendig å 

plassere spaltestrekkarmering for å unngå at 

betongen sprenger ut ved høy belastning. 

Spaltestrekkarmeringen blir bestemt utfra lagerets 

størrelse som er den flaten kraften blir fordelt på. 

Trykkreftene skaper en trykksone som brer seg ned 

i betongen. Beregningsmessig blir denne trykksonen 

begrenset av avstanden fra lagerkanten til kant 

konstruktiv betong. 




Nødvendig spaltestrekkarmering i lengderetning blir satt til 3018 mm 2 og 942 mm 2 på tvers av 

lengderetning. For å dekke dette er det valgt 2 typer spaltestrekkarmeringer. 8 stk 500x500 mm, hvor 

4 under hvert lager, og 3 stk 500x6100 mm. 

4.5.4 Armering i landkarsåle 

Momentet om vil videreføres til armeringen i landkarsålen. Her er det litt kortere enn ved foten av 

landkarveggen, så noe mer armering må til. Armeringsmengden er satt til mm 2 for 5 meters 

dybde. Med bruk av Ø20 jern trengs det 53 stk jern for 5 meters dybde. Da er det 90 mm fra senter til 

senter armeringsjern. For å få vibratoråpninger settes senteravstanden til 80 mm. 

Det stilles ikke krav til minimum skjærarmering i plater og dekker. Minimum skjærkapasitet er beregnet 

til 3030 kN etter EC2 6.2.2, som er mye mer enn som er 606 kN. Skjærtrykkapasiteten er beregnet 

til 28621 kN. 

Det skal være maks senteravstand på 300 på sidene av landkarsålen så her må det legges 2 jern i 

hver ende. 

4.5.5 Strekkperler 

Strekkperlene skal ta opp en kraft på 2x606 kN. Det benyttes Ø32 strekkperler. For strekkperler 

kreves en i bruddgrensetilstand, da det er ønskelig med minst mulig tøyning i stålet. 

, som ved gir behov for . Tverrsnittsarealet av Ø32 bolt er 804 mm 2 

som gir ett behov for 10 bolter på hele landkarbredden. Senteravstanden settes til 950 mm. 

Bergmassene har følgende egenskaper i hht. SVVs internrapport 2374. 

Heftfasthet: 1500 kN/m 2 

Trykkfasthet: 90e3 kN/m 2 

Tyngdetetthet: 26 kN/m 3 

Nødvendig inngysningslengde er bestemt enten av fastheten mellom bolt og mørtel eller mellom 

mørtel og berg. Med mørtel av type B35 som har en strekkfasthet, , på 2,0 Mpa og bolt Ø32 gir 

internrapportens tabell minimum inngysningslengde lik 2000 mm for sjiktet bolt/mørtel. For sjiktet 

mørtel berg er dette bestemt av formel fra kapittel 2.2.2; 

hvor er borhullsdiameter, som i 

hht. kapittel 3.2 skal være minst 10 mm større enn boltens diameter, . Boltens flytespenning, er 

500 MPa, mens er dimensjonerende heftstyrke mellom mørtel og berg, 1,5 Mpa. Det gir en 

nødvendig inngysningslengde på 1786 mm, som er mindre enn 2000 mm. Dermed blir sjiktet mellom 

bolt og mørtel dimensjonerende, 2000 mm. 




Med grunnlag i tillgjengelig data velges etter SVVs Internrapport til 30° og det velges en dybde 

2,3 meter som gir en fjellfigur med vekt 2x378 kN og en jordfigur med vekt 2x653 kN. Den totalevekten 

av fjellfigur og jordfigur må være større enn strekkraften som skal tas opp av bergboltene, 2x606 kN. 

Vekt av fjellfigur og jordfigur blir 2062 kN, som er større enn 1212 kN. 

Til slutt må det kontrolleres at senteravstanden ikke er større enn . Senteravstanden er 

satt til 950 mm. Kravet blir , så den satte senteravstanden er ok. 

4.6 Pilar med fundament 

4.6.1 Spaltestrekkarmering 

Det må armeres for spaltestrekk for å unngå utsprengning av betongen i toppen av pilaren. I og med 

at det er glidelager på pilaren blir ikke pilaren utsatt for horisontale krefter, bare rent trykk. Beregninger 

gjort etter Betongelementboken C7.3. Ved bruk av fremgangsmåte fra denne er nødvendig 

spaltestrekkarmering funnet til 5 Ø32 både i lengderetning og tverretning. Senteravstand mellom 

bøylene er satt til 160 mm. Trykkapasiteten i søyletoppen er funnet større enn påført vertikalkraft. 

Største senteravstand mellom tverrarmeringer er funnet til 375 mm. Totalt 16 Ø20 stenger. 

4.6.2 Trykkarmering 

Det er ikke funnet behov for beregningsmessig armering. Det skal likevel legges inn 

minimumsarmering i konstruksjonen. Minimumsarmeringen blir dekket av 216 Ø25 jern. I tillegg 

legges det inn minimumsarmering for halvsirkelen som er funnet til 24 Ø25 jern. 

Slankheten gir ikke behov for annen ordens beregning. Knekklasten er her mye større enn 

opptredende last. 

4.6.3 Fundament 

I fundamentet er det ingen momenter som må tas hensyn til. Minimum størrelse på jern i fundamentet 

er Ø16. Skjærkreftene er også neglisjerbare, det er altså ingen fare for glidning. 

Spaltestrekkarmeringen er funnet til 5 Ø32. Senteravstanden for bøylene blir satt til 160 mm. 

Trykkapasiteten i fundamenttoppen er kontrollert og ok. 

Inngysningslengden for forankringen av fundamentet er avgjort av sjiktet mellom bolt og mørtel. 

Inngysningslengde er bestemt til 1,6 meter. 

Det legges inn minimumsarmering i fundamentet da det ikke er beregningsmessig behov for armering. 

Armeringen bestemmes til Ø20 med senteravstand 170 mm i begge retninger. 


4.7 Lager 

Fastlager landkar øst 



Fastlageret skal ta opp horisontalkrefter fra hele brukonstruksjonen og vertikalkraften fra tilhørende 

spenn. De karakteristiske lastene er her satt med Focus Konstruksjon til 903 kN for horisontal nyttelast 

og 688 kN for egenlast. I bruddgrensetilstand blir vertikallasten kN. Den 

horisontale nyttelasten er bremsekraft fra kjøretøy. Karakteristisk horisontal nyttelast er 405 kN, som 

gir en dimensjonerende last på 608 kN. 

Ut fra disse lastene er ett passende fastlager 

Tobe FR4 type F30. Dette lageret har vertikal 

kapasitet på 3040 kN og horisontal kapasitet 

på 720 kN. 

Geometriske mål som er vil bli brukt videre er 

A, som er 390 mm, og B, som er 315 mm. I 

tillegg trengs avstand mellom boltsenter og 

kant på lageret som er 37,5 mm. 

Glidelager på pilarer 

Glidelageret skal være bevegelig i en retning. 

Kreftene på tvers av glideretningen er neglisjerbare. Den dimensjonerende, vertikale bruddlasten er 

på 4567 kN. Ut fra dette velges Tobe potlager type E5000, som har en vertikal kapasitet på 5000 kN. 

Geometriske mål som er vil bli brukt videre er A, som er 605 mm, og B, som er 480 mm. I tillegg 

trengs avstand mellom boltsenter og kant på lageret som er 62,5 mm. 


4.8 Rekkverk 



HB 268: "Rekkverkets primære formål er å fange opp kjøretøyer på avveie på en kontrollert måte og 

lede kjøretøyet i en liten vinkel tilbake mot kjørebanen eller langs rekkverket til det stopper." 

Styrkeklassen for rekkverket velges ut fra tabell 3.1 i HB 231. Ved gjennombrudd av rekkverket 

ansees det ikke å kunne føre til alvorlige konsekvenser for annet enn personer i kjøretøyet og selve 

kjøretøyet. Det er derfor ikke nødvendig med H4 rekkverk. For bruer, støttemurer og stup tillates ikke 

D å gå mer en 20 cm utenfor bru- eller murkant eller 40 cm utover vertikalvinkelpunktet for stup. Det er 

viktig at det utføres skikkelige overganger mellom bru- og vanlig rekkverk eventuelt ned føring av 

brurekkverket i fyllingen. 

Minste høyde på brurekkverket målt fra bruas topp slitelag til overkant av rekkverket for et 

ytterrekkverk er 1,2 ± 0,025 m. Det er ikke noen stor fare for at bruen vil bli brukt til å hoppe fra, så det 

er ikke behov for sikring mot dette. Avstanden fra rekkverkets ytre element til bruas ytterkant må være 

maks. 200 mm for å minske klatremuligheten på utsiden av rekkverket. Frie åpninger i ytterrekkverk på 

bruer uten gangtrafikk må ikke være større enn 300 mm, målt som den minste frie avstanden mellom 

to naboelementer, fig. 3.10. 

Rekkverk på bru eller støttemur må ikke gå over i et vegrekkverk før landkarets bakre ende eller 

skråningens toppunkt +2 m og deretter forankres eller festes i et overgangsrekkverk. Kantdrager kan 

utelates der avrenningen kan gå direkte over brukant uten at det gir problemer under brua. 

Horisontallast overført via brurekkverk. For H2 stålrekkverk benyttes klasse A 100 kN. Det kommer i 

tillegg en vertikallast som virker på brudekk samtidig med den overførte nevnte horisontallasten. Den 

vertikale lasten er en aksellast. Lasten plasseres inntil rekkverket som blir påkjørt. Dimensjonerende 

lastvirkning ved lokal belastning beregnes ved å multiplisere stolpens nominell kapasitet med en 

faktor. Denne faktoren dekker både variasjon i stålkvalitet og fastning. Lastvirkningen fra den 

horisontale kollisjonskraften fordeler seg over to stolper ned til betongdekket og deretter 45 grader i 

betongdekket. Det er ikke sett på noe nøyaktig beregning av armering i brudekket for å ta opp disse 

kreftene. 

På bakgrunn av dette blir det brukt ett rekkverk med styrkeklasse H2 som er for bruer samt 

støttemurer høyere en 4 m. Vegvesenets standard SVS-Bru2 er et H2 rekkverk som oppfyller kravene 

med en deformasjonsbredde på 350mm som har 505mm å virke på. Kantdrageren blir liggende på 

undersiden av dekket slik at man får fri avrenning, men samtidig har nok innfesting til rekkverket. 

Rekkverket skal festes med gjengestag med understøp. 

Tegninger av rekkverk finnes i HB 268 vedlegg 2. 


5.0 Beskrivelse og kostnad 



Det er utarbeidet en beskrivelse for dette prosjektet som beskriver hva slags arbeid som må utføres, 

det er videre på bakgrunn av denne beregnet menger med påfølgende priser. 

5.1 Beskrivelse 

Den tekniske beskrivelsen for bruen er utarbeidet i "G-prog beskrivelse". G-prog beskrivelse er et 

dataprogram der man enkelt kan dra og slippe prosesser som skal brukes fra HB 026 prosesskode 2. 

Hovedprosess 8: Bruer og kaier er hovedprosessen som hovedsakelig er brukt utenom noen 

prosesser fra "Hovedprosess 1: Forberedende tiltak og generelle kostnader". Beskrivelsen er noe 

mangelfull i form av små detaljer og forskalingsposten som ikke er nærmere oppdelt. Beskrivelsen kan 

sees i vedlegg H. I vedlegget er det bare poster med menge og pris, selve beskrivelsene er ikke tatt 

med pga. omfanget og antall sider det medfører. 

5.2 Kostnad 

De postene som er valg ut i beskrivelsen er beregnet mengder på. Disse mengdene er brukt til å 

regne en ca. pris på bygging av brua. Prisene er ca. priser som er anskaffet ved rådføring med erfarne 

ingeniører. 

Totalprisen som kommer frem i beskrivelsen er på 10 307 960 kr. I beskrivelsen er det bare 1 landkar 

og 1 fundament som er med, mens "Forberedende og generelle arbeider" er vanskelig å prissette som 

enkelt poster. 

Regner man med det andre landkaret og fundamentet som nærmest samme størrelse som de i 

beskrivelse havner prisen på 11 503 206 kr. A1 forberedende og generelle arbeider utgjør som regel 

anslagsvis 15 % - 20 % av totalprisen, her settes den til 20 % pga. avsidesliggende bru sted. 

Totalprisen for brua havner da på 13 803 847 kr. 


6.0 HMS 



Det er flere faktorer ved prosjektet som kan utgjøre en fare for arbeidstakere. I prosjektet skal 

sikkerheten til arbeidstakere på anlegget vektlegges. Med å ha fokus på sikkerheten blir både 

entreprenører og arbeidstakere mer fornøyd, i tillegg til at en skade på byggeplass ofte gir stor, 

negativ oppmerksomhet i media og i bransjen. Én uønsket hendelse er en for mye. Ved å sørge for at 

alle arbeidstakere får tilpasset opplæring og tilstrekkelig med sikringsutstyr og instrukser for bruk 

gjøres det som kan for å forebygge en arbeidsulykke. 

Det skal foreligge HMS-planer for prosjektet som viser varslingsplaner, sikkerhetsrutiner, krav når det 

gjelder opplæring m.m. Varslingsplanen skal fortelle hvem som skal varsles når det oppstår 

situasjoner av forskjellig karakter og alvorlighetsgrad. Det er ønskelig at alle uønskede hendelser 

registreres for å unngå at det faktisk skjer en ulykke eller oppstår skade. 

Det må rettes spesiell oppmerksomhet mot fallsikring, ettersom at det under arbeid på bruen er 

fallhøyder på opp til 9 meter og dette krever at mulige sikkerhetstiltak vurderes. 

7.0 Videre arbeid 

Prosjektgruppen ser seg fornøyd med arbeidet som er gjort og mener det er gode løsninger som kan 

brukes videre, men det er fortsatt en del arbeid som gjenstår. 

Dimensjonering av resterende landkar og pilar. 

Armering i brudekket til innfestning av rekkverk 

Generelt små detaljer 

Beskrivelse med fler underposter (detaljer) 


8.0 Evaluering 

8.1 Prosessen 



Det å jobbe med ett noe større prosjekt over lengre tid har for gruppen vært en svært lærerrik, morsom 

og svært utfordrende. Det å planlegge tidsbruk har vist seg å være en oppgave som også krever god 

innsikt i arbeidsoppgavene som skal utføres, i forkant av planleggingen. Gruppen har gjennom prøving 

og feiling fått mye læring i hvor viktig prosjektstyring er for at prosjekter skal kunne gå så mye på 

skinner som overhodet mulig. 

I og med at gruppen har parallelt med oppgaven lært å regne med samvirkekonstruksjoner, så har 

dette vært ekstra utfordrende og lærerikt, også rent faglig. 

8.2 Produktet 

Resultatet av prosjektet er en bru som løser den nye krysningen av Femtevasselv på en god måte. 

Bruen blir ikke veldig ruvende i terrenget og utnytter materialene godt med tanke på materialenes 

styrker. Kostnadene er innen for det prosjektgruppen anser som en fornuftig pris på en slik bru. 

Byggeprosessen på en slik brutype vil også være relativt enkel mhp. forskaling og utstøping. En av de 

mest omfattende organisatoriske prosessene vil være knyttet til frakt av de lange stålbjelkene til 

byggeplass. 

Gruppen har sett at det vil kunne være gunstig å vurdere en noe større underflens på stålbjelken for å 

begrense nedbøyingen av dekke og opprissingen av betongen over støtten, da disse verdiene er 

funnet noe nært kravene i HB.185 for lengderetningen. 

Noen tema er gått lett inn på pga. tidsrammen gruppen har hatt til rådighet. 

Gruppen vurderer produktet som en løsning som er verdt å se videre på for å Statens Vegvesen i 

forbindelse med omleggingen av E6 ved Kråkmo. 


9.0 Kilder 

SVV's håndbøker fra www.vegvesen.no: 

Håndbok 017 - Veg- og gateutforming 

Håndbok 025 - Prosesskode 1 

Håndbok 026 - Prosesskode 2 



Håndbok 100 - Elementbruer, plassproduserte platebruer 

Håndbok 111 - Drift og vedlikehold 

Håndbok 136 – Inspeksjonshåndbok for bruer 

Håndbok 147 - Forvaltning, drift og vedlikehold av bruer 

Håndbok 164 - Utforming av bruer 

Håndbok 185 - Bruprosjektering 

Håndbok 231 - Rekkverk 

Håndbok 238 - Bruklassifisering 

Håndbok 241 – Inspeksjon av bruer – Bokformat, april -04 

Håndbok 268 – Brurekkverk 

Norsk Standard 

Annet 

NS-EN 1991-1-1:2004+NA:2008 

NS-EN 1991-1-7+NA:2010 Ulykkes laster 

NS-EN 1991-2:2003+NA:2010 Trafikklaster på Bruer 

NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 Allmenne Betong 

NS-EN 1992-2:2005+NA:2010 Bruer 

NS-EN 1993-1-1:2005+NA:2008 Allmenn Stål 

NS-EN 1994-1-1:2004+NA:2009 Allmenn Samvirke 

NS-EN 1994-2:2005+NA:2009 Bruer 

NS-EN 206-1:2000+NA:2007 Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar (miljø) 

Forelesningskompendium: Bruplanlegging for vegplanleggere 

Reguleringsplan for E6 Femtvasslia – Kråkmo i Hamarøy kommune (11.11.2011) 

Betongkonstruksjoner av Svein Ivar Sørensen 

Konstruksjonsteknikk av Per Kr. Larsen 

Samverkanskonstruktioner av J.W.B Stark og R.J Stark (oversatt av Sofia Utsi og Ove 

Lagerqvist) 


10.0 Vedlegg 

A: Laster på konstruksjonen 

B: Momentkrefter 



C: Focus Konstruksjon 2010, krefter i lengderetning 

D: Dimensjonering av dekketverrsnitt 

E: Dimensjonering i lengderetning 

F: Dimensjonering av landkar 

G: Dimensjonering av pilar 

H: Beskrivelse med mengder og kostnader 

I: Arbeidstegninger

Ny bru E6 Femtevasselv - Høgskolen i Narvik

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?