Hvem snakker for barna? - Bioteknologinemnda
Hvem snakker for barna? - Bioteknologinemnda
Hvem snakker for barna? - Bioteknologinemnda
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
1<br />
Hensynet til barnets beste når barnet ikke er til.<br />
Noen filosofiske betraktninger<br />
Berge Solberg<br />
Førsteamanuensis, NTNU og medlem av<br />
<strong>Bioteknologinemnda</strong><br />
Problemområdet – hensynet til barnets beste ved assistert<br />
befruktning – ble skjøvet vekk fra Barneombudets<br />
bord. Spørsmålet er da: Hvis det skyves vekk fra<br />
Barneombudets bord, hvem sitt bord havner det på da?<br />
<strong>Hvem</strong> er det som egentlig skal ta ansvar og mene noe?<br />
Er det kun legene, og er det riktige vurderinger som<br />
de gjør? Som et slags premiss <strong>for</strong> det som jeg kommer<br />
til å si, ligger det at jeg mener det er greit at samfunnet<br />
har en slags medbestemmelsesrett i <strong>for</strong>bindelse med<br />
assistert befruktning. Man kunne snakke lenge om<br />
dette, men det er nok å nevne velkjente grunner som<br />
at teknologi og <strong>for</strong>skning har sosiale aspekter og bruk<br />
av helseressurser har sosiale og økonomiske konsekvenser.<br />
Dessuten handler assistert befruktning også<br />
om at en tredje person, legen (samfunnet), er aktiv<br />
deltaker i reproduksjonen.<br />
Barnet i vår kultur i dag<br />
Jeg skal konsentrere meg primært om hensynet til<br />
barnets beste. Bioteknologilovens § 2-6 sier at det skal<br />
legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til<br />
barnets beste. Her er det nedfelt i lovs <strong>for</strong>m. Da vil jeg<br />
innlede med å snakke litt om tidsånden, altså hva slags<br />
tid vi lever i. I <strong>for</strong>arbeidene til bioteknologiloven av<br />
2003 antydes det at man skal skjerpe de psykososiale<br />
kravene til par som vil ha assistert befrukting. Det<br />
uttrykker en slags bekymring <strong>for</strong> at man kanskje er <strong>for</strong><br />
slepphendt og at det er <strong>for</strong> lett å sette barn til verden<br />
på denne måten. Det faller kanskje sammen med et<br />
slags kulturelt klima i Norge i dag og i flere andre land<br />
også, og man kan da lure på om det ikke vel så mye<br />
er dette kulturelle klimaet som gjør at vi er bekymret,<br />
som det er konkrete alarmerende erfaringer fra den<br />
assisterte befruktningspraksisen. Vi så i eksemplet fra<br />
Trondheim som ble vist tidligere at det kanskje kun<br />
er snakk om to par på ett år som utsettes <strong>for</strong> disse<br />
vurderingene som ender med avslag. Antallet er veldig<br />
lite, men det er likevel en sterk bevissthet rundt dette,<br />
og man kan illustrere denne bevisstheten på ulike<br />
måter, <strong>for</strong> eksempel med tittelen på dette møtet ”<strong>Hvem</strong><br />
<strong>snakker</strong> <strong>for</strong> <strong>barna</strong>?”. Under<strong>for</strong>stått har ikke barnet her<br />
noen stemme, altså tas det ikke hensyn til. Vi har også<br />
i <strong>for</strong>muleringene til invitasjonen hensynet til <strong>barna</strong><br />
Åpent møte 6. september 006: <strong>Hvem</strong> <strong>snakker</strong> <strong>for</strong> <strong>barna</strong>?<br />
kontra hensynet til de<br />
voksne, slik at det her<br />
fremstilles et motsetningspar;<br />
de voksne<br />
mot <strong>barna</strong>, egoisme<br />
kontra altruisme. Ikke<br />
minst så har vi dette<br />
slagordet ”det er ingen<br />
menneskerett å få<br />
barn” som slår så godt<br />
an som debattema i de<br />
fleste sammenhenger.<br />
Gjør man et eksakt søk i Google i dag på ”ingen<br />
menneskerett å få barn”, så får man 720 treff. Det er<br />
nokså mye <strong>for</strong> et eksakt søk. Slett ikke alle av disse<br />
mener at det ikke er en menneskerett å få barn, men<br />
referansen er med. Veldig ofte sier de som er tilhengere<br />
av en liberal praksis i assistert befruktning at ”ja vi vet<br />
at det ikke er noen menneskerett å få barn, men…”<br />
og så argumenterer man <strong>for</strong> at man likevel vil ha et<br />
liberalt tilbud.<br />
Jeg vil bare antyde at hensynet til barnets beste er en<br />
verdi, eller kan være en verdi, i kulturer som allerede<br />
har et sterkt fokus på barn, altså der hvor barn og<br />
barndom er verdsatt veldig høyt. Trolig er man der<br />
mest sensitiv <strong>for</strong> hva som er til barnets beste. Tittelen<br />
”<strong>Hvem</strong> <strong>snakker</strong> <strong>for</strong> <strong>barna</strong>?” behøver altså ikke være<br />
tegn på at noe står dårlig til. Kanskje står det veldig<br />
bra til.<br />
Barnets beste og de voksnes beste<br />
Den som kanskje mest markant har satt konflikten<br />
mellom barnets beste og de voksnes beste på dagsordenen,<br />
er filosofen Nina Karin Monsen. Det var i<br />
<strong>for</strong>rige åpne høring om assistert befruktning, arrangert<br />
av <strong>Bioteknologinemnda</strong> og Verdikommisjonen i<br />
Bergen i 1999. Hun sa da:<br />
”I Norge har færre og færre sans <strong>for</strong> pliktetikken,<br />
mennesker vil gjøre det de selv vil og ha færrest mulige<br />
plikter, spesielt hvis de er ulystbetont. Hva mennesker<br />
har lyst til styrer deres livsvalg.”<br />
Monsen peker altså på at hedonismen som livsansku-