Hvem snakker for barna? - Bioteknologinemnda
Hvem snakker for barna? - Bioteknologinemnda
Hvem snakker for barna? - Bioteknologinemnda
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
1<br />
Fra en prøverørsklinikks ståsted<br />
Gudvor Ertzeid<br />
Overlege dr. med., Kvinneklinikken på Rikshospitalet<br />
Jeg har arbeidet med utredning og behandling av ufrivillig<br />
barnløshet og assistert befruktning i knapt 20 år,<br />
på Rikshospitalet fra 1998, og før det hadde jeg ansvar<br />
<strong>for</strong> virksomheten ved Ullevål Sykehus.<br />
Rikshospitalet er landets desidert største prøverørsklinikk.<br />
I 2005 utførte vi over 1100 prøverørsbehandlinger<br />
i <strong>for</strong>m av IVF (in vitro-fertilisering, prøverørsbefruktning)<br />
og ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon,<br />
mikroinjeksjon)ogca.450inseminasjonsbehandlinger.<br />
Sannsynligheten <strong>for</strong> å bli gravid ved IVF/ICSI er ca.<br />
33 prosent. Den viktigste faktor i så måte er kvinnens<br />
alder. Gjennomsnittsalderen hos oss er vel 34 år. Sannsynligheten<br />
<strong>for</strong> å bli gravid ved inseminasjon er lavere.;<br />
ved inseminasjon med partners sæd 10-15 prosent og<br />
ved inseminasjon med donorsæd 22-25 prosent.<br />
Søknadsbehandling<br />
Vi mottok i 2005 835 nye søknader fra par om behandling.<br />
77 fikk avslag – 9 prosent. I løpet av årets første<br />
7 måneder har vi mottatt 522 søknader, det er en<br />
økning på vel 10 prosent, 73 fikk avslag – 14 prosent. Vi<br />
registrerer altså et økt behov i samfunnet <strong>for</strong> assistert<br />
befrukting. Det medfører at ventetiden øker, og <strong>for</strong> at<br />
ventetiden ikke skal bli uakseptabel lang, har vi måttet<br />
innføre strengere kriterier. Først og fremst har vi gått<br />
ned i aldersgrense fra tidligere ikke fylt 40 år til nå ikke<br />
fylt 39 år ved søknad. Vi har utarbeidet et søknadsskjema<br />
som vi ønsker at henvisende lege skal benytte.<br />
Det gjør de fleste. De fleste velger dessuten i tillegg<br />
å legge ved en egen henvisning. Søknadsskjemaet<br />
inneholder en rekke spørsmål vedrørende medisinske<br />
<strong>for</strong>hold, medikamentbruk, svar på screeningprøver,<br />
det vil si om paret har smittsomme sykdommer som<br />
hiv/aids eller smittsom gulsott som kan overføres til<br />
andre par under behandling. Parets psykososiale status<br />
må henvisende lege ta stilling til, og vi spør også om<br />
<strong>for</strong> eksempel alkohol<strong>for</strong>bruk.<br />
Når vi mottar en henvising, vil en av våre sekretærer<br />
sende ut en bekreftelse på at henvisningen er mottatt.<br />
Denne bekreftelsen på mottatt henvising refererer<br />
blant annet til lovverket: For det første at assistert<br />
Åpent møte 6. september 006: <strong>Hvem</strong> <strong>snakker</strong> <strong>for</strong> <strong>barna</strong>?<br />
befruktning ikke er en<br />
rettighetsbehandling,<br />
og – som vi har vært<br />
inne på flere ganger i<br />
dag – at det er en lege<br />
ved seksjon <strong>for</strong> assistert<br />
befruktning som<br />
beslutter om behandling<br />
skal igangsettes.<br />
Avgjørelsen om<br />
hvorvidt behandling<br />
kan tilbys skal bygge<br />
på en vurdering av<br />
medisinske og psykososiale <strong>for</strong>hold. Det skal legges<br />
vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets<br />
beste. Legen kan innhente ytterligere in<strong>for</strong>masjon.<br />
Paret in<strong>for</strong>meres om at det til slutt vil bli <strong>for</strong>etatt en<br />
endelig vurdering av en lege ved seksjon <strong>for</strong> barnløse<br />
når alle relevante og nødvendige opplysninger <strong>for</strong>eligger.<br />
Denne bekreftelsen på at søknad er mottatt er<br />
utarbeidet i samråd med sykehusets jurister.<br />
Mangelfulle søknader<br />
Når vi mottar en søknad og det viser seg at søknaden<br />
er mangelfull, kontakter vi enten henvisende lege eller<br />
paret direkte <strong>for</strong> å få in<strong>for</strong>masjon om det vi mener vi<br />
mangler. Hvis det er nødvendig å innhente in<strong>for</strong>masjon<br />
fra annen institusjon, vil dette ofte være taushetsbelagte<br />
opplysninger, og det er da nødvendig med et<br />
skriftlig samtykke fra pasienten. Vi kan kontakte pasientens<br />
behandlende lege, psykiater eller psykolog. Vi<br />
kontakter lege <strong>for</strong> eksempel hvis pasienten har hatt en<br />
kreftsykdom, <strong>for</strong>di vi da må få en uttalelse om pasientens<br />
prognose. Hvis vi mener at det er nødvendig med<br />
en sosialrapport, pleier vi som regel å be paret selv ta<br />
kontakt med sitt sosialkontor <strong>for</strong> å fremskaffe sosialrapport<br />
tilsvarende den man får utarbeidet i <strong>for</strong>bindelse<br />
med adopsjon. Ikke <strong>for</strong>di at vi skal behandle den like<br />
strengt, men da vet sosialkontoret hva de skal gjøre.<br />
Avgjørelse om behandling<br />
Når alle relevante og nødvendige opplysninger <strong>for</strong>eligger,<br />
<strong>for</strong>etas en endelig vurdering av en av legene ved<br />
seksjonen. Hvis vi har søknader som vi oppfatter som<br />
vanskelige, diskuterer vi dem i plenum. Vi er i alt seks<br />
overleger ved seksjonen. I helt spesielle tilfeller har vi