Eller du kan laste det ned her. - Statsbygg

På den HiStoriSke tomten På kronStad begynner StatSbyggS For tiden StørSte byggeProSJekt
å ta Form. etter en lang PlanleggingSProSeSS Skal endelig Hibs Studenter ForeneS.
Verkstedområdet på Kronstad har i lang tid
vært gjemt bak høye gjerder og under et tykt
lag støv. Jernbanespor og 25 store og små
bygninger stod som trauste, hvilende symboler
på tiden da det vrimlet av liv her. Historien
rundt det som beskrives som et unikt kulturminne
startet i 1909, da Bergensbanen bokstavelig
talt gjorde sitt inntog på Vestlandet.
Kronstad ble stedet for NSB verksteder, med
P. Thrane som arkitekt.
Det rundt 72 dekar store området var i drift
helt frem til 1991, og har siden vært stengt for
allmennheten. Et helt nytt bruksområde for verk-
stedhallene var det kanskje få som tenkte på
den gang, men i 2001 ble det vedtatt å børste
støvet av tegl og travers. Med Statsbygg som
byggherre fornyes nå tomten hvor lærde og
lærevillige, gammel og ny arkitektur, skal
forenes.
eneStående på veStlandet
Siden opprettelsen av Høgskolen i Bergen (HiB) i
1994 har drømmen vært å samlokalisere de i dag
seks studiestedene. Letingen etter et egnet sted
var tidlig i gang, og etter å ha vurdert et tjuetalls
18 StatSbygg
børSter Støvet av 100 år
gammel uniK arKiteKtur
teKSt: bJørnHild vigeruSt foto: trond iSaKSen
aktuelle tomter falt til slutt valget på Kronstad.
Anlegget vakte spesiell interesse på grunn
av bygningenes arkitektoniske utforming.
Industribygningene er oppført i en blanding
av sin tids materialer: stål, kombinert med
de tradisjonelle byggematerialene tegl og
tre. Bygningene er samtidig en del av et helhetlig,
teknisk kulturminne; et minne om hele
områdets funksjon og virke. Noe tilsvarende
bevart anlegg finnes ikke på denne kanten av
landet.
I 2002 kjøpte Statsbygg tomten, og plankonkurransen
kunne begynne. Bevaring og restaurer-
ing av hallene i kombinasjon med moderne,
funksjonelle og fleksible løsninger, var hovedkravet
som ble satt til deltakerne i konkurransen.
Gruppen «Kobling» ble vinneren med sitt forslag,
og «prosjekt HiB» var i gang for alvor.
Selv om prosessen fra tomtekjøpet i 2002 og
frem til i dag har vært lang, har den stort sett
gått på skinner fra dag én, forteller Statsbyggs
prosjektleder, Kari Høvik:
– Det er utrolig spennende å se at vårt for tiden
største prosjekt vokser og blir mer «virkelig»
for hver dag. Vi gleder oss veldig til å se det
ferdige resultatet.
Høyblokka har nå reist seg i full etasjehøyde,
og samtidig jobbes det med restaurering og
utbygging av verkstedhallene. Det unike kultur-
minnet skal inngå som ressurs i det nye høgskoleanlegget:
Vognrevisjonsverksted blir
idrettsbygg, vognverkstedet med fyrhus får nytt
liv som bibliotek, lokomotivverkstedet gjøres
om til kantine, og kjele- og plateverksted blir
det nye studenthuset.
– Vi tilpasser funksjonen litt til bygget og bygget
litt til funksjonen i fin harmoni; tradisjonelt
kombinert med funksjonelt, både innvendig og
utvendig. Den karakteristiske, gamle teglsteinen
i veggene skal stå i kontrast til ny teglstein
i nybyggene, og slik synliggjøre både anleggets
nye og gamle historie, forklarer prosjektlederen.
KunSt for 16 millioner
I prosjektet er det satt av 16 millioner kroner til
kunstnerisk utsmykking. Det er Kunst i offentlige
rom (KORO) som styrer bruken av disse
pengene. De lyste ut en konkurranse om utsmykking
av fasaden, og denne ble vunnet av
kunstneren Anne-Gry Løland. Hun har mastergrad
fra Kunsthøgskolen i Bergen.
Ambisjonen for kunstprosjektet hennes er at
fasaden skal bidra til at bygget får en egen
visuell karakter. Fasaden skal bestå av aluminiumsplater
som ved hjelp av gjennomhullinger
og fargespill vil endre utseende med skiftende
lysforhold, og den ellers tette overflaten vil
i ulik grad framstå som gjennomsiktig.
blomSterSKinner
og traverSKafé
Den gamle traversen, som befinner seg mellom
det som blir henholdsvis kantine og studenthus,
skal bevares, og blir en del av studentkafeen.
Da gravingen bak det nye idrettsbygget tok til,
dukket det opp enda en skatt:
– Gjengrodd og preget av tidens tann fant vi
dreieskiven, som en gang ble brukt til å snu
vogner og lokomotiver etter hvor de skulle
fraktes på anlegget. Den skal settes i stand,
og området rundt blir et fint rekreasjonsområde
med plen, blomster og benker, forteller en
begeistret Høvik.
Jernbaneskinnene som en gang bandt verkstedhallene
sammen tenkes også bevart på
ulike måter. To skinnestrekninger skal stå som
de er i dag, og for å illustrere skinner som i
de senere år har blitt fjernet, skal det plantes
blomsterløker for å markere traseen.
Hib for alle
Totalt skal den nye høgskolen ha plass til
4.400 samtidig tilstedeværende studenter og
500 ansatte. I tillegg til å skulle bli et moderne,
fleksibelt og funksjonelt høgskoleanlegg, skal
en oppgradering av verkstedområdet også
komme bydelen til gode. Anlegget åpnes opp
og gjøres tilgjengelig for alle. Auditorium, aula,
konsertlokaler og idrettsarealer er fasiliteter
som vil kunne nyttes utenfor undervisningstiden,
av hele Bergens befolkning.
– Slik gir vi på en måte tomten tilbake til byen.
Fra å være inngjerdet og stengt blir det nå et
åpent, fleksibelt område både for studenter
og andre. Det håper og tror vi byen vil sette
pris på, forteller Høvik.
Fakta
Høgskolen i bergen ble opprettet 1994
gjennom sammenslåing av seks høgskoler,
og har i dag tre avdelinger:
ingeniørutdanning, lærerutdanning
og helse- og sosialfag
• Status:
Byggefase
• Oppdragsgiver:
Kunnskapsdepartementet
• Arkitekt:
Hlm arkitektur, plan aS
og Cubo Arkitekter A/S
• utsmykning av fasade:
anne-gry løland
• Brutto bygningsareal:
51.000 m2 • Kostnadsramme:
2,44 milliarder kroner
• ferdigstilles:
2014
19