Eller du kan laste det ned her. - Statsbygg
Eller du kan laste det ned her. - Statsbygg
Eller du kan laste det ned her. - Statsbygg
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
StatSbygg<br />
former<br />
<strong>det</strong> nye<br />
bergen,<br />
og tar<br />
vare på<br />
<strong>det</strong> gamle
vi bygger bergenS nye landemerker<br />
Dette er et bilag fra Magnet Media<br />
Trykk: Hjemmet Mortensen AS<br />
Opplag: 98.000<br />
Distribusjon: Bergens Tidende<br />
Forsidebilde: Trond Isaksen<br />
2 StatSbygg<br />
foto: trond iSaKSen<br />
daglig leder:<br />
roy terje lind Furnes telefon: 56 90 11 31 roy@magnetmedia.no<br />
Få byer i Norge <strong>kan</strong> skilte med en så mangfoldig<br />
og vakker natur, så mange lande-<br />
merker og en så spennende historie som<br />
«Byen mellom de sju fjell». Gjennom alle tider har<br />
sjøfart, internasjonal handel, <strong>det</strong> rike kulturlivet<br />
og undervisnings- og vitenskapsmiljøene satt<br />
sitt preg på bergenserne, og omvendt.<br />
Lokalpatriotismen som bergenserne er så berømte<br />
for, har gjennom generasjoner blitt farget<br />
av den kosmopolitiske stemningen som preger<br />
byen. Denne unike kombinasjonen gjør bergenserne<br />
til stolte tradisjonsbærere, samtidig som<br />
nye muligheter velvillig utforskes og en miljøvennlig<br />
byutvikling ønskes velkommen. Slik sett har<br />
bergenserne og <strong>Statsbygg</strong> mye til felles.<br />
For i <strong>Statsbygg</strong> er vi stolte over eiendoms-<br />
porteføljen i Bergen. Gjennom forvaltningen<br />
av våre 120 bygninger på tilsammen 140.000<br />
kvadratmeter, bidrar vi til å bevare byens historiske<br />
og arkitektoniske særpreg. Håkonshallen,<br />
Rosenkrantztårnet, Bergen tinghus og Gamle-<br />
haugen, med sin 80 mål store folkepark, er <strong>kan</strong>skje<br />
av de mest kjente i kulturminnekategorien.<br />
I tillegg har vi høyskoler, barnevernsinstitusjoner<br />
og fengsler i vår Bergen-portefølje, og senest<br />
i fjor høst sto Gulating lagmannsrett og Gulatings<br />
Plass ferdig.<br />
Men vi gir oss ikke med <strong>det</strong>te. <strong>Statsbygg</strong> vil på<br />
vegne av Staten sørge for at Bergen by <strong>kan</strong> skilte<br />
med en rekke nye landemerker og møteplasser<br />
Magnet Media AS<br />
Tlf.: 56 90 11 20<br />
www.magnetmedia.no<br />
prosjektleder:<br />
annette Sem ringel telefon: 56 90 11 20 annette@magnetmedia.no<br />
mediekonsulenter:<br />
Jørn kvist telefon: 56 90 19 57 jorn@magnetmedia.no<br />
Finn Larsen Telefon: 56 90 19 58 finn@magnetmedia.no<br />
bearbeidelse av tekst:<br />
bjørnhild vigerust telefon: 56 90 19 40 bjornhild@magnetmedia.no<br />
tore Friestad telefon: 56 90 19 56 tore@magnetmedia.no<br />
Grafisk utforming:<br />
Stina mari Haveland telefon: 56 90 11 34 stina@magnetmedia.no<br />
de nærmeste årene. Det nye odontologibygget<br />
ved Universitetet og <strong>det</strong> nye magasinet og<br />
plassen foran Statsarkivet på Årstadvollen, står<br />
ferdig i år. I tillegg har <strong>Statsbygg</strong> prosjekter på<br />
gang ved Norges Handelshøyskole, og vi er<br />
klare til å starte byggingen av den nye Kunst- og<br />
designhøgskolen og ny aula i Bergen Museum<br />
den dagen Stortinget gir sin bevilgning.<br />
<strong>Statsbygg</strong> er opptatt av samfunnsplanlegging,<br />
eiendomsutvikling og ikke minst; utvikling av<br />
områder for ny bruk. Det uten tvil største og mest<br />
synlige prosjektet vi har gående er samlokali-<br />
seringen av Høgskolen i Bergen på Kronstad.<br />
Den nye høyskolen vil skape positive synergier<br />
i <strong>det</strong> allerede veletablerte utdannings- og<br />
forskningsmiljøet i Bergen, og vil bli et naturlig<br />
samlingspunkt både for studenter, ansatte, innbyggerne<br />
og næringslivet. Selv om vi bygger<br />
nytt på Kronstad, ønsker vi ikke å frarøve ste<strong>det</strong><br />
sin historie! De gamle verkstedhallene får nye<br />
funksjoner, og slik vil de fortsatt være historie-<br />
fortellende elementer og en påminnelse om <strong>det</strong><br />
som har vært <strong>her</strong> tidligere.<br />
I <strong>Statsbygg</strong> tar vi vårt samfunnsansvar på alvor.<br />
Det må vi gjøre når vi bidrar til å skape morgendagens<br />
historie, men vi gjør <strong>det</strong> best ved å bygge<br />
på den gamle.<br />
Øivind Christoffersen<br />
Administrerende direktør, <strong>Statsbygg</strong><br />
vi bygger bergenS nye landemerKer . . . . . . . . . . . . . . . . 2<br />
Hva er StatSbygg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3<br />
gledelig og viKtig for bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3<br />
en region i veKSt, med bergen i SpiSSen . . . . . . . . . . . . . . 4<br />
tiltrengt tilbygg for antiKvariSK arKiv . . . . . . . . . . . . . 5<br />
nav aS arKiteKter - priSbelønt KompetanSe . . . . . . . . . . . 5<br />
Store Smil ved odontologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6<br />
fylKeSneS – fra aSbeSt til null Hull . . . . . . . . . . . . . . . . . 8<br />
fornyet reSpeKt for loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10<br />
4b arKiteKter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11<br />
ing . Stein KnutSen aS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11<br />
byenS Smørøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12<br />
terJe grønmo arKiteKter – arKiteKtoniSK uttryKK . . . . 13<br />
KunSt og Kvalitet i nye rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14<br />
StorSlått muSeumSproSJeKt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16<br />
børSter Støv av 100 år gammel uniK arKiteKtur . . . . . . 18<br />
leigland bygg aS når nye Høyder . . . . . . . . . . . . . . . . . 20<br />
veStrHeim – et betydelig løft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22<br />
opaK –tar Hånd om et marKed i veKSt . . . . . . . . . . . . . . 23<br />
Hlm arKiteKtur aS – KonSepter Som tåler tidenS tann 24<br />
StatSbygg Som profeSJonell byggHerre . . . . . . . . . . . . 25<br />
milJøvennlig i SandviKen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26<br />
obaS entreprenør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27<br />
Sweco – en viKtig SamarbeidSpartner til StatSbygg . . 28<br />
StatSbygg er med på å redde verdSarven . . . . . . . . . . . 29<br />
Hva er StatSbygg?<br />
teKSt: mette nordHuS foto: trondHeim HollanStudio<br />
<strong>Statsbygg</strong> er en statlig forvaltningsbedrift,<br />
underlagt Fornyings-, administrasjons- og<br />
kirkedepartementet. <strong>Statsbygg</strong> skal tilby<br />
gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter,<br />
og realisere vedtatte samfunnspolitiske<br />
mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser,<br />
kulturminnevern og miljø.<br />
Det betyr at vi gir råd ved kjøp og leie av lokaler,<br />
og ved nybygg er vi bygg<strong>her</strong>re på vegne av Staten.<br />
Som bygg<strong>her</strong>re planlegger, kvalitetssikrer, budsjetterer<br />
og følger vi opp byggeprosjektene, men<br />
<strong>det</strong> er selvstendige arkitekter, ingeniørfirmaer og<br />
byggefirmaer som gjennomfører selve prosjekteringen<br />
og byggingen.<br />
Godt over 90 prosent av kostnadene i tilknytning<br />
til nybygg er innkjøpte tjenester, innkjøpt etter<br />
konkurranse. <strong>Statsbygg</strong> organiserer, planlegger<br />
og gjennomfører om lag 160 prosjekter – større<br />
og mindre – til enhver tid, hvorav 20-30 større<br />
prosjekter blir ferdigstilt hvert år. De fleste av<br />
byggene vi er bygg<strong>her</strong>re for, forblir i vår portefølje.<br />
Men noen bygg, som de fleste universitetsbygg,<br />
blir eid og forvaltet av bruker selv, eller brukerens<br />
departement.<br />
<strong>Statsbygg</strong> eier, på vegne av staten, 2300 bygninger<br />
fordelt på 610 eiendomskomplekser<br />
i inn- og utland. I utlan<strong>det</strong> er <strong>det</strong> i hovedsak<br />
ambassader og residenser. Innenlands er <strong>det</strong><br />
alt fra Regjeringskvartalet, Høyesterett, lag- og<br />
tingretter til høyskoler, tollboder, museer, opera,<br />
fengsler og ødestuer. Disse leies ut til de statlige<br />
brukere. <strong>Statsbygg</strong> sørger for god forvaltning og<br />
vedlikehold av eiendommene.<br />
- Det totale areal: 2,7 millioner m 2<br />
- Verdi: 28,7 milliarder kroner<br />
- Inntekter: 3,7 milliarder kroner<br />
- Inntektene er i all hovedsak leieinntekter fra<br />
brukerne/leietakerne av eiendommene<br />
<strong>Statsbygg</strong> skal også sikre statlige interesser i<br />
større eiendomsutviklingsprosjekter, eksempelvis<br />
var vi en viktig aktør i utviklingen av Fornebuområ<strong>det</strong>.<br />
<strong>Statsbygg</strong> har 830 ansatte, hvorav ca. halvparten<br />
er driftspersonale tilknyttet eiendommene.<br />
Hovedkontoret ligger i Oslo, og regionkontorene<br />
i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Tromsø.<br />
gledelig &<br />
viktig For<br />
bergen<br />
For noen år siden opplevde vi dessverre at <strong>det</strong><br />
var nærmest en statlig byggestopp i Bergen.<br />
Det ble en bremsekloss for noen av våre viktigste<br />
institusjoner. Derfor er jeg glad for at staten<br />
satte i gang de prosjektene som hadde stått på<br />
vent i mange år, og nå ser vi at HiB, Odontologen<br />
og nybygg på NHH og Statsarkivet blir bygget,<br />
mens Gulating allerede er ferdig. Det er gledelig<br />
og viktig for Bergen.<br />
Det betyr mye for næringslivet i byen at staten<br />
investerer flere milliarder kroner i Bergen. Det gir<br />
jobber til mange lokale entreprenører, og spesielt<br />
da finanskrisen sto på som verst var statlige og<br />
kommunale byggeprosjekter viktig. Fra kommunens<br />
side økte vi investeringsnivået vårt kraftig,<br />
foto: HanS Jørgen brun<br />
roSenKrantztårn foto: Jiri Havran<br />
og <strong>det</strong> vet jeg at mange i byggebransjen var<br />
glade for. Offentlig sektor er ikke så utsatt for<br />
konjunktursvingninger som privat sektor, derfor<br />
<strong>kan</strong> vi bygge og investere når andre ikke tør.<br />
Bergen er Norges nest største by, og jeg tror<br />
Norge er tjent med å ha sterke offentlige institusjoner<br />
i hele lan<strong>det</strong>, ikke bare i hovedstadsområ<strong>det</strong>.<br />
Men nå bygges <strong>det</strong> som aldri før, og <strong>det</strong><br />
viser <strong>kan</strong>skje at <strong>det</strong> hjelper å mase!<br />
Jeg opplever <strong>Statsbygg</strong> som en dyktig og god<br />
samarbeidspartner for Bergen kommune. Det er<br />
viktig at vi klarer å jobbe sammen på en konstruktiv<br />
måte, og <strong>det</strong> opplever jeg at vi gjør.<br />
Til slutt har jeg to ønsker for statsbudsjettet for<br />
neste år. Da håper jeg virkelig at <strong>Statsbygg</strong> får<br />
grønt lys til å gå i gang med byggingen av den<br />
nye Kunsthøgskolen, og at vi <strong>kan</strong> få en fortgang<br />
i arbei<strong>det</strong> med en ny politistasjon. Jeg vet jo<br />
at <strong>Statsbygg</strong> har mye å gjøre <strong>her</strong> i Bergen om<br />
dagen, men jeg er helt sikker på at dere klarer<br />
<strong>det</strong>te også!<br />
Monica Mæland, byrådsleder Bergen kommune<br />
StatSbygg<br />
3
et utvalg av byggene vi forvalter i bergen<br />
GAmlehAuGen<br />
• Paradis<br />
• Kongelig eiendom<br />
• Ferdigstilt i 1901<br />
• Ca. 2.400 m 2<br />
• Inkluderer 84 dekar park og uteområde<br />
en region i vekSt,<br />
med bergen i SPiSSen<br />
i bergen by eier og Forvalter StatSbygg 120 bygg, med et totalt areal På ca. 140.000 m 2 . <strong>det</strong> er én<br />
tredJedel av all bygningSmaSSe StatSbygg region veSt Forvalter! byen vår blomStrer, og vi Får<br />
Stadig nye ting å ta tak i.<br />
teKSt: bJørnHild vigeruSt<br />
For oss er <strong>det</strong> viktig å få frem bredden i <strong>det</strong> vi<br />
gjør. <strong>Statsbygg</strong> setter sitt preg på bybil<strong>det</strong><br />
med god arkitektur, og skal samtidig være i<br />
for<strong>kan</strong>t og møte kundens behov og forventninger.<br />
– En like viktig del av vårt arbeid ligger i et aktivt<br />
eierskap og god forvaltning. Vi forvalter alt fra<br />
fengsler, universitet og justisbygg, til arkivsenter,<br />
barne-, familie- og ungdomssenter, forskingsinstitusjoner<br />
og kulturhistoriske eiendommer,<br />
uttaler Torbjørn Nævdal, entusiastisk. Han er<br />
regiondirektør i <strong>Statsbygg</strong> Vest.<br />
engaSJerte og<br />
erfarne medarbeidere<br />
Våre bygg skal være godt vedlikeholdt slik at<br />
verdien opprettholdes. I <strong>Statsbygg</strong> Region Vest er<br />
<strong>det</strong> over 80 medarbeidere som tar seg av denne<br />
jobben. Regionkontoret med ca. 20 ansatte ligger<br />
i Bergen. De øvrige ansatte er fordelt på eiendommene<br />
rundt om i regionen. Egne eiendomsforvaltere<br />
har ansvar for budsjett, oppfølging av<br />
kunde og personal på store og små formålsbygg<br />
i sin portefølje.<br />
– Fornøyde kunder er viktig for oss. Vi har et<br />
engasjert og erfarent driftspersonell som sørger<br />
4 StatSbygg<br />
BerGenhuS med håKOnShAllen<br />
OG rOSenKrAntztårn<br />
• Kulturhistorisk eiendom<br />
• Ferdigstilt i 1261 (Håkonshallen)<br />
• Ca. 4.400 m 2<br />
for drift og vedlikehold med høy forskrifts- og<br />
bruksmessig standard, forteller Kjartan Nesset,<br />
forvaltningssjef i Region Vest. Arbei<strong>det</strong> finansieres<br />
ved hjelp av den suksessfulle husleieordningen<br />
som ble innført allerede i 1993.<br />
langSiKtig foKuS<br />
Husleie i <strong>Statsbygg</strong> beregnes etter prinsippet<br />
om «kostnadsdekkende leie». Summen av de<br />
leiebeløp som blir innbetalt i leieperioden skal<br />
tilsvare summen av de kostnader Staten har hatt<br />
for forvaltning av eiendommen i den samme<br />
perioden. Dette er kostnader til kapitalav-<br />
kastning, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV),<br />
og dekningen av <strong>det</strong> forventede verdifallet på<br />
eiendommen.<br />
– Med <strong>det</strong>te prinsippet <strong>kan</strong> leietaker konsentrere<br />
seg om sin primærvirksomhet, for eksempel<br />
undervisning, mens vi tar oss av og vedlikeholder<br />
bygningene, forklarer Torbjørn Nævdal.<br />
– <strong>Statsbygg</strong> kjennetegnes av å ha et perspektiv<br />
utover <strong>det</strong> å bli ferdig med ett bygg; kontinuitet<br />
og langsiktig planlegging er viktig. Vi har fokus<br />
på bygningene og eiendommene i hele deres<br />
levetid, legger Nesset til.<br />
hAvfOrSKninGSinStituttet<br />
• Nordnes, Austevoll og Matre<br />
• Ca 21.000 m 2<br />
BerGen unGdOmSSenter<br />
• <strong>ned</strong>re nattland<br />
• Leietaker: Barne-, Ungdoms-<br />
og Familieetaten Region Vest<br />
• bygget i 2006<br />
• Ca. 850 m 2<br />
BerGen OG BjørGvin fenGSel<br />
• bygget i henholdsvis 1990 og 1963<br />
• Total bygningsmasse ca. 30.000 m 2<br />
• <strong>Statsbygg</strong> overtok forvaltningen av fengslene<br />
i norge i 2009 . Her er et stort vedlikeholds-<br />
etterslep som <strong>det</strong> arbeides kontinuerlig med.<br />
KJartan neSSet torbJørn nævdal<br />
full aKtivitet i bergen<br />
I vår langstrakte region, som inkluderer fylkene<br />
Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, forvalter<br />
<strong>Statsbygg</strong> Vest til sammen hele 424.000<br />
m² eiendomsmasse.<br />
I Bergen by er aktiviteten særlig høy for tiden.<br />
I <strong>det</strong>te magasinet <strong>kan</strong> <strong>du</strong> lese om flere av våre<br />
store prosjekter i byen, både nybygg og rehabilitering.<br />
Mange av prosjektene som utredes og<br />
bygges i Bergen i dag skal <strong>Statsbygg</strong> forvalte<br />
og vedlikeholde i årene som kommer.<br />
tiltrengt tilbygg For<br />
antikvariSk arkiv<br />
Siden 1920 har Statsarkivet holdt til i samme bygning, selv om kapasiteten var sprengt for<br />
lenge siden. Nå <strong>kan</strong> de arkivansatte endelig glede seg over nybygg og utvi<strong>det</strong> lagringsplass.<br />
teKSt: tore frieStad foto: trond iSaKSen<br />
allerede er <strong>det</strong> flyttet over 270 tonn papirer<br />
<strong>ned</strong> i de nye, underjordiske magasinene.<br />
Totalt sett har kapasiteten blitt utvi<strong>det</strong> fra<br />
15.000 til 39.000 hyllemeter, og <strong>det</strong> behøvdes,<br />
forteller prosjektleder i <strong>Statsbygg</strong>, Kjersti Sandvik.<br />
I tillegg til magasinene er den fremste nyvinningen<br />
ved Statsarkivet et tilbygg som inneholder mottakssone<br />
og en flunkende ny konserveringsavdeling<br />
som vil få ansvar for reparasjon av Arkivverkets<br />
arkivstykker som trenger en oppussing.<br />
– Dette er en voldsom forbedring, ikke minst med<br />
tanke på arbeidsmiljø, inneklima og luftkvalitet.<br />
Avdelingen har for eksempel avtrekksutstyr som<br />
gjør at de arkivansatte slipper støv, sopp og andre<br />
uhumskheter når de tar imot gamle dokumenter<br />
og lignende. Magasinene tilfredsstiller også de<br />
strenge klimakravene som stilles i arkivloven<br />
når <strong>det</strong> gjelder temperatur og fuktighet, forteller<br />
Sandvik.<br />
i<br />
2006 var NAV AS i samarbeid med VY arkitektur<br />
med på å utforme vinnerbidraget til konkurransen<br />
om utbygging av Statsarkivet i Bergen.<br />
Her er <strong>det</strong> lagt vekt på å få frem kontrasten mellom<br />
den gamle, ærverdige hovedbygningen, og<br />
moderne nybygget. Bygningsmassen har fortsatt<br />
stor verdi, og vi har prøvd å forholde oss så<br />
pietetsfullt vi <strong>kan</strong> til Reimers bygg.<br />
NAV AS er et veletablert kontor med en kompetansesammensetning<br />
av lang, bred erfaring<br />
og unge dynamiske krefter. Gjennom denne<br />
spennvidden i personalsammensetningen ivaretas<br />
kontorets målsetning om å være en seriøs<br />
og faglig kompetent aktør i arkitektmarke<strong>det</strong>.<br />
Utseendemessig er <strong>det</strong> nye bygget gitt en litt anonym<br />
form for å ikke ta fokus fra <strong>det</strong> prisvinnende<br />
mursteinbygget arkitekt Egill Reimers tegnet.<br />
– Det skal komme en kobbervevbekledning på<br />
fasaden, noe som skal gi en assosiasjon til noe<br />
gammelt, til et historisk miljø. Det pakker nybygget<br />
inn, og gjør <strong>det</strong> litt tilbaketrukkent, men<br />
samtidig spennende, mener Sandvik.<br />
I tillegg til nytt magasin og tilbygg, skal <strong>Statsbygg</strong><br />
rehabilitere og restaurere de to eksisterende<br />
verneverdige bygningene. En del av rommene<br />
skal føres helt tilbake til slik de så ut da de to<br />
bygningene var nye i 1920/21. Det er også satt<br />
av plass til kunst i byrommet utenfor nybygget<br />
– <strong>her</strong> vil <strong>det</strong> komme en spennende stålskulptur,<br />
et 3x4 meter bøyd og strukket ark, laget av Tor<br />
Børresen.<br />
Kontorets samlede personale besitter kunnskap<br />
og erfaring fra ulike typer prosjekter. Vi har spesial-<br />
kompetanse innenfor områdene antikvarisk<br />
rehabilitering og anlegg for pedagogisk virksomhet<br />
(skoleanlegg/barnehager), samt bred erfaring<br />
med situasjons-/funksjonsbestemte bygningskonsepter<br />
generelt.<br />
Kontoret har gjennom et antall relevante prosjekter<br />
tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for<br />
å løse ulike oppgaver på en sikker og tilfredsstillende<br />
måte. NAV AS er opptatt av å utnytte<br />
naturgitte forutsetninger og ytre påvirkende fakto-<br />
rer i samspill med den enkelte oppgaves egenart,<br />
og søker å formgi arkitektur som representerer<br />
Fakta<br />
• Status:<br />
Nybygg: ferdig<br />
Rehabilitering: desember 2012<br />
• Oppdragsgiver:<br />
Kulturdepartementet<br />
• Arkitekt:<br />
nav aS arkitekter<br />
vy arkitektur aS<br />
• Brutto bygningsareal:<br />
3.375 m² nybygg,<br />
2.763 m² rehabilitering<br />
• Kostnadsramme:<br />
200,6 mill. kr.<br />
NAV AS Arkitekter MNAL ble etablert i 1997. Kontoret er lokalisert i<br />
Oslo, og har en stab bestående av arkitekter og designere som totalt<br />
utgjør 14 personer. Sivilarkitekt MNAL Per Arne Bjørnstad er firmaets<br />
gründer, og har hatt funksjonen som faglig leder siden starten.<br />
PriSbelønt komPetanSe<br />
varige verdier, men med utspring fra vår samtid.<br />
Kontorets mest kjente arbeider er Margarin-<br />
fabrikken barnehage i Oslo; som nylig ble nominert<br />
som finalist til Innovasjonsprisen etter seier i<br />
arkitekturkategorien, Bakkeløkka Ungdomsskole<br />
på Nesodden; som av Utdannings- og forskningsdepartementet<br />
ble tildelt Skolebyggprisen<br />
2002; og restaureringen av Universitetsbygningene<br />
i Oslo sentrum. Sistnevnte prosjekt er i 2007<br />
honorert med Oslo bys arkitekturpris og tildelt<br />
Europa Nostra-kulturminnepris for restaureringsarbei<strong>det</strong>.<br />
Les mer: www.nav.as / Kontakt: mail@nav.as<br />
StatSbygg<br />
5
etter Fleire år i lite tilFredSStillande lokale, <strong>kan</strong> Studentar og<br />
tilSette ved odontologi til HauSten endeleg Starte Sitt tilvære<br />
i nytt, Flott bygg. nina langeland, de<strong>kan</strong> ved <strong>det</strong> mediSinSkodontologiSke<br />
Fakultet, er SærS nøgd.<br />
teKSt: tore frieStad foto: trond iSaKSen<br />
vert godt å koma til eit profesjonelt, tilrettelagt<br />
bygg. Vi er i ei anna tid med tanke<br />
-<strong>det</strong><br />
på klinisk standard i forhold til korleis <strong>det</strong><br />
var då dagens odontologibygg først vart teken<br />
i bruk. Det merkar ein særlig på behandlingsområder,<br />
røntgen, radiologi, sterilisering av utstyr<br />
og operasjonsstuer. Nybygget er rasjonelt inndelt,<br />
undervisningsvenleg og <strong>det</strong> er lagt opp til betre<br />
mottak og handtering av pasientar. Enkelt sagt er<br />
<strong>det</strong>te betre for alle, meiner Langeland.<br />
Likevel vil ho ikkje slakte gamlebygget fullstendig.<br />
– Det har sjølvsagt bode på nokre utfordringar, men<br />
generelt sett <strong>kan</strong> ein seie at <strong>det</strong> har vore brukt på<br />
ein god måte. Det har absolutt bore preg av at <strong>det</strong><br />
var vanskeleg å drive klinisk verksemd der, men<br />
<strong>det</strong> er ikkje slik at <strong>det</strong> er ubrukeleg for alle formål,<br />
seier de<strong>kan</strong>en.<br />
Skilnadene merkar ein likevel enkelt. Den propedeutiske<br />
laben har for eksempel gjennomgått store<br />
utbetringar.<br />
– Det er lett å sjå utviklinga <strong>her</strong>, for den gamle laben<br />
hadde vanskelege ventilasjonsforhold og var prega<br />
av ombygging og mykje bruk av arealet. No vert<br />
lokala spesialtilpassa denne bruken, i tillegg til at<br />
alt utstyret sjølvsagt er heilt nytt, fortel Langeland.<br />
6 StatSbygg<br />
lang proSeSS<br />
Allereie i 2003 fekk <strong>Statsbygg</strong> oppdraget frå Utdanningsdepartementet,<br />
men UiB har jobba med<br />
planlegginga sidan 1991. Tida har gått med til alt<br />
frå å få gjennomslag politisk, til bygg-tekniske vurderingar,<br />
men i 2009 kunne <strong>Statsbygg</strong> endelig setje<br />
i gang med sjølve byggearbei<strong>det</strong>. Og til hausten<br />
<strong>kan</strong> altså studentar og tilsette ved Det medisinskodontologiske<br />
fakultet tre inn i den nye heimen sin.<br />
– Det er eit teknisk avansert bygg. Kvar enkelt tannlegestol<br />
skal ha både elektrisitet, vatn og vakuumsug<br />
kopla til seg. For framføring av infrastrukturen<br />
har vi valt eit hittil ukjent konsept i denne type bygning;<br />
grøfter i golvet, fortel Tore Berg, som mellom<br />
anna har fungert som prosjektleiar bygg.<br />
– Det finst ikkje mange slike bygg i Noreg eller Europa,<br />
så vi er veldig nøgde med dei funksjonelle løysingane<br />
vi har kome fram til. Både vi som bygg<strong>her</strong>re og<br />
rådgivarane våre har hatt få referansar og lita erfaring<br />
med odontologibygg, og derfor har brukarane<br />
sjølv vore sterkt involvert i prosjektet, seier Berg.<br />
HaiSommar<br />
Når <strong>det</strong> gjeld utsjånaden, er <strong>det</strong> nye odontologibygget<br />
ein spesiell bygning. Vinnaren av arkitektkonkurransen,<br />
Kristin Jarmund Arkitekter AS, kalla<br />
sin visjon «Jaws 5». Ideen, og bygningen består<br />
ein Kan lett SJå framStega i <strong>det</strong> nye bygget, Her den gamle propedeutiSKe laben øverSt til Høgre, og den SpeSialtilpaSSa<br />
nyKonStruKSJonen <strong>ned</strong>e til Høgre . betre plaSS og nytt utStyr er berre to av fordelane .<br />
Store Smil ved odontologi<br />
odontologibygget Har Hatt ei lang ferd mot opning . uib Starta planlegginga allereie i 1991,<br />
og til HauSten Kan Studentar, tilSette og paSientar endeleg ta i bruK <strong>det</strong> flotte, nye bygget .<br />
mellom anna av eit nitti meter langt og tre etasjar<br />
høgt, raudmåla vrimleareal, som fungerer som<br />
gane, med hovudbygg bak og fire låge bygningar<br />
i front som arbeidarane refererte til som «dei<br />
fire tennene».<br />
– Det er interessant at utsjånaden til bygget har<br />
ein direkte assosiasjon til kva som skjer innanfor<br />
dørene, tykkjer Berg, og fortel at bygningen òg er<br />
gitt ei helling i fasaden som er basert på naboen,<br />
Ulriksfjellet, sin profil.<br />
– Det viktigaste for vår del er eit funksjonelt<br />
indre som er bra for både tilsette, studentar og<br />
pasientar, og <strong>det</strong> får vi. Samstundes syns eg at<br />
vrimlearealet er veldig fint. Generelt sett er <strong>det</strong><br />
eit veldig godt planlagt bygg, og vi er altså særs<br />
nøgde, legg Langeland til.<br />
Frå utsida ser bygget ferdig ut allereie i dag,<br />
men på innsida er <strong>det</strong> framleis mykje testing<br />
som må gjerast. Alt <strong>det</strong> tekniske utstyret<br />
må på plass, og alle systema må fungere<br />
saman. Prosjektleiar Tore Berg lover at <strong>det</strong> meste<br />
er i rute til opninga i haust.<br />
HiStoriSK byrom<br />
Områ<strong>det</strong> utanfor sjølve bygningen vil og bli fornya.<br />
I sørenden av bygget skal <strong>det</strong> nemleg etablerast<br />
ein park som skal vere til glede – ikkje berre for<br />
brukarane av odontologibygget, men for heile<br />
Bergens befolkning. Her har ein teke tak i den<br />
historia områ<strong>det</strong> har, som no skal dokumenterast<br />
i parken.<br />
– Gjennom parken vil <strong>det</strong> gå ein sti som følgjer<br />
<strong>det</strong> gamle faret til Årstadgeilen, eit gammalt<br />
vegfar frå sentrum. Langs denne stien vil <strong>det</strong><br />
vere gigantiske granittheller inngravert med historiske<br />
illustrasjonar, som enkeltvis skal fortelje<br />
om ein tidsepoke i utviklinga av områ<strong>det</strong>. Dette<br />
arbei<strong>det</strong> er basert på ein idé frå Alrek skole<br />
og Fløen velforening, og har vore eit samarbeidsprosjekt<br />
mellom landskapsarkitektane våre,<br />
byantikvaren, Historisk museum og Gunnar<br />
Staalesen. Dei har bidrege til historiefortellinga,<br />
seier Tore Berg, som er sikker på at denne parken<br />
er eit område store delar av lokalbefolkninga vil<br />
ta i bruk.<br />
Fakta<br />
• Tomta for <strong>det</strong> nye bygget i Årstadveien<br />
er på 10,6 dekar, og brutto<br />
bygningsareal er på cirka 15.000 m²,<br />
inkludert garasje<br />
• Status:<br />
Byggefase<br />
• Oppdragsgivar:<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
• Arkitekt:<br />
Kristin Jarmund Arkitekter AS<br />
• Kostnadsramme:<br />
852,9 millionar kroner<br />
(prisnivå 01.07.11)<br />
• ferdigstilling:<br />
august 2012<br />
StatSbygg<br />
7
8 StatSbygg<br />
Fra aSbeSt til null Hull<br />
Fylkesnes AS har mange ulike oppdrag over<br />
hele Bergen, men de siste årene har deres<br />
største prosjekt vært som byggeleder på<br />
Nytt Odontologibygg i Bergen (NOB). Bedriften<br />
har vært med helt fra rivingen av den gamle PKIbygningen<br />
til ferdigstillelse av nybygget.<br />
Funksjonærene i Fylkesnes AS har hatt en svært<br />
variert hverdag i denne byggeprosessen, fra fjerning<br />
av asbest og PCB, til oppføring av Bergens<br />
mest spenstige bygg. På <strong>det</strong> meste hadde<br />
bedriften hele åtte medarbeidere på byggeplass-en,<br />
og de forteller at selve prosessen har<br />
vært meget teknisk krevende, men også utrolig<br />
morsom og givende.<br />
Den totale oppdragsperioden på odontologisk<br />
fakultet har vært på over tre år, og med sluttføring<br />
i august går Fylkesnes AS sin involvering<br />
i bygget mot slutten.<br />
– Vi er fornøyde med en godt utført jobb, og<br />
ønsker å takke <strong>Statsbygg</strong> for oppdrag og tillit,<br />
sier hovedbyggeleder Ronny Abrahamsen,<br />
som er sikker på at brukerne av <strong>det</strong> flotte, nye<br />
Odontologibygget vil være utrolig fornøyde med<br />
arbei<strong>det</strong> som er gjort.<br />
Vil <strong>du</strong> være med på Fylkesnes AS sitt neste<br />
prosjekt? De søker nemlig flere dyktige prosjekt-<br />
og byggeledere. For mer informasjon:<br />
www.fylkesnes.no.<br />
Fakta<br />
Fylkesnes AS er et frittstående konsulentfirma<br />
innen prosjektadministrative tjene-<br />
ster. Bedriften har bred og allsidig erfaring<br />
innen prosjekterings-, prosjekt- og byggeledelse<br />
for private og offentlige (stat,<br />
kommune og fylkeskommune) bygg<strong>her</strong>rer.<br />
universitetet i bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med over 14 000 studenter og vel 3 500 ansatte ved seks fakulteter. Vi holder til midt<br />
i hjertet av Bergen og har våre røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i 1825. Vårt viktigste bidrag til samfunnet er fremragende forskning og utdanning av høyt kvalifiserte<br />
<strong>kan</strong>didater over en stor faglig bredde.<br />
Et nytt Odontologibygg tar form på Årstadvollen<br />
Universitetet i Bergen og Det medisinsk-odontologiske fakultet takker for et godt samarbeid med <strong>Statsbygg</strong>, og ser frem til at <strong>det</strong><br />
nye odontologibygget i august 2012 står klart for nær 300 studenter, 260 ansatte og publikum fra regionen vår. Det nye odontologibygget<br />
skal bidra til å styrke integrasjonen mellom forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste. Her vil <strong>det</strong> foregå<br />
universitetsforskning og - utdanning, samtidig som bygget vil romme regionalt kompetansesenter og sentralklinikk for den<br />
offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. www.uib.no/mofa<br />
Illustrasjon: Kristin Jarmund Arkitekter<br />
VALSEVERKSPARKEN: Landskapsprosjektering,<br />
grunnundersøkelser, risikovurdering, prosjekt-<br />
og byggeledelse.<br />
MONGSTAD BASE: Utredninger, reguleringsplaner,<br />
prosjektering av teknisk infrastruktur, tan<strong>kan</strong>legg,<br />
kaianlegg, prosjekt- og byggeledelse.<br />
IKEA PÅ ÅSANE: Trafikk- og parkeringsplanlegging,<br />
prosjektering av byggeteknikk, geoteknikk, VA,<br />
brann, akustikk, bygningsfysikk og landskapsarkitektur.<br />
BANEANLEGG: Alle planfaser for underbygning<br />
og banetekniske fag, spor, kontaktledning, signal<br />
og tele.<br />
BYBANEN: Utredning tidligfase, planprogram,<br />
<strong>det</strong>al jplan, byggeplan, oppfølging i anleggsperioden.<br />
HORSØY: Pro<strong>du</strong>ksjon og testhaller for Framo<br />
Engineering. Design og prosjektering av<br />
høy integrerte tekniske systemer for elektro,<br />
auto masjon, VVS, energi og prosess.<br />
DNB SOLHEIMSVIKEN / GC RIEBER: Nytt kontorsenter,<br />
med prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-,<br />
energi- og miljøtekniske installasjoner.<br />
OSEANA KUNST- OG KULTURSENTER:<br />
Energi analyser, prosjektering av elektro-, VVS-,<br />
automasjons-, energi- og miljøtekniske installasjoner<br />
og S<strong>kan</strong>dinavias største solcelleanlegg.<br />
Bergens største leverandør av rådgivnings-<br />
og prosjekteringstjenester utvikler Vestlan<strong>det</strong><br />
Med nesten 200 høyt kvalifiserte medarbeidere, er Multconsult den største<br />
lev er andøren av prosjekterings- og rådgivningstjenester i Bergens områ<strong>det</strong>.<br />
Til sammen har vi spesialkompetanse innen de fleste fag:<br />
Geoteknikk, bergteknikk, miljøgeologi, samferdsel, landskapsarkitektur, plan<br />
og utredning, VA, bygg og anlegg, brann, akustikk, tilstand, VVS, elektro<br />
og prosjektstyring.<br />
HANDELSHØYSKOLEN BI / GC RIEBER:<br />
Prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-,<br />
energi- og miljøtekniske installasjoner.<br />
INDRE PUDDEFJORD ENERGISENTRAL / GC RIEBER:<br />
Utvikling og prosjektering av sjøvannbasert<br />
energisentral for miljøvennlig grønn kjøling, maks.<br />
kapasitet 60 MW, prosjekt- og byggeledelse.<br />
RIKSVEG 580, FLYPLASSVEGEN: Rådalskrysset -<br />
Lilandsvegen (5 km). Byggeplan og anleggsoppfølging.<br />
Gang- og sykkelveg, veg, fire rundkjøringer,<br />
gangbroer og kulverter.<br />
ÅSHEIM: Områdeplan. Boligutvikling med tema veg,<br />
landskap, grønnstruktur, bebyggelsesstruktur og<br />
kulturmiljø.<br />
Multiconsult jobber innen seks ulike forretningsområder: Bygg og eiendom,<br />
In<strong>du</strong>stri, Olje og gass, Samferdsel og infrastruktur, Energi samt Miljø og<br />
naturressurser. Vi er engasjert i en rekke prosjekter av stor regional og<br />
nasjonal betydning, og Multiconsult er i dag en sentral aktør i utviklingen av<br />
Vestlan<strong>det</strong>. Les mer på www.multiconsult.no
fornyet reSpeKt For loven<br />
10 StatSbygg<br />
I desember 2011 ble planene for rehabilitering av Bergen tinghus – en historisk<br />
og staslig rettsbygning fra 1933 – fullført av <strong>Statsbygg</strong>. Bygget vil tilfredsstille<br />
alle krav til en moderne rettsbygning, samtidig som hensyn til kulturminnevern<br />
og sikkerhetskrav er ivaretatt.<br />
teKSt: tore frieStad<br />
arkitekt Egill Reimers vant i 1928 en<br />
arkitektkonkurranse med navnet<br />
«Respekt for loven», og fem år<br />
senere var Bergen tinghus klart til bruk.<br />
Bergen tinghus er ifølge Riksantikvaren<br />
den viktigeste monumentale bygningen<br />
som ble bygget i Bergen i første halvdel<br />
av 1900-tallet.<br />
autentiSK uttryKK<br />
Spesielt for Bergen tinghus er at Reimers<br />
gjorde mer enn å tegne bygningen; <strong>det</strong><br />
opprinnelige interiøret er også tegnet av<br />
arkitekten. Mye av <strong>det</strong> originale møblementet<br />
er fremdeles intakt og skal i stor<br />
grad restaureres og gjenbrukes.<br />
– Bygningen er fantastisk i seg selv,<br />
og restaurering og mest mulig bruk av<br />
<strong>det</strong> originale interiøret gjør bygget enda<br />
flottere. Dette vil gi Bergen tinghus en<br />
helhetsfølelse, og sørge for at tanken<br />
til Egill Reimers – «Respekt for loven» –<br />
understrekes i både bygg og interiør,<br />
mener prosjektleder fra <strong>Statsbygg</strong>, Synnøve<br />
Frafjord.<br />
<strong>Statsbygg</strong> er nå ferdige med forprosjektet<br />
for Bergen tinghus, og etter planen er <strong>det</strong><br />
mange utbedringer som skal gjøres. Det er<br />
fokus på økt rettssalskapasitet, sikkerhet,<br />
publikumsvennlighet, tilgjengelighet og<br />
inneklima, men ikke minst å ta vare på<br />
den kulturhistoriske verdien bygget har.<br />
gJengKriminalitet og<br />
tilgJengeligHet<br />
Siden Reimers tegnet bygningen har <strong>det</strong><br />
vært stor samfunnsutvikling, noe som<br />
fører til at man i dag har nye bruksbehov<br />
på Bergen tinghus sammenlignet med<br />
30-tallet. Det har blant annet vært en stor<br />
økning i gjengkriminalitet, noe bygget må<br />
ta hensyn til.<br />
– Antall rettsaker med flere aktører<br />
i samme sak har ført til et mar<strong>kan</strong>t behov<br />
for flere store rettssaler. Dette har vært<br />
en utfordring slik bygget er utformet, men<br />
planen er å bygge en ny rettssal rett over<br />
den store hallen i hovedinngangen, samt<br />
å tilpasse tre andre slik at disse blir større,<br />
forklarer Frafjord.<br />
I forbindelse med økt sikkerhet i bygningen<br />
er <strong>det</strong> planlagt en indre sone for<br />
ansatte og en ytre sone for publikum.<br />
I tillegg er <strong>det</strong> planlagt en egen arrestsone<br />
fra ventecelleområ<strong>det</strong> opp til noen<br />
av rettssalene. De tekniske anleggene vil<br />
bli oppgradert for å tilfredsstille de nyeste<br />
kravene , og tilgjengeligheten skal bedres.<br />
– For å øke tilgjengeligheten i tinghuset<br />
er <strong>det</strong> blant annet planlagt ny handikapheis<br />
og trinnfri tilkomst fra Markeveien.<br />
Reimers brukte kontrastfarger i tinghuset,<br />
og tilbakeføring av original fargebruk vil<br />
gjøre <strong>det</strong> enklere for svaksynte å orientere<br />
seg, forteller prosjektlederen.<br />
venter på Start<br />
Forprosjekt med forslag til kostnadsramme<br />
er nå sendt videre til Finans-<br />
departementet med kopi til Justisdeparte-<br />
mentet. Disse må godkjenne forslaget,<br />
før <strong>det</strong> eventuelt går videre til bevilgning<br />
over statsbudsjettet. Byggestart blir derfor<br />
tidligst i 2013.<br />
– Dette har vært et fantastisk morsomt<br />
prosjekt, og vi er veldig stolte av hva vi<br />
har fått til i planleggingsfasen. Vi tar vare<br />
på bygget, men sørger samtidig for at<br />
Bergen får et moderne tinghus, konstaterer<br />
Frafjord.<br />
Fakta<br />
• Status:<br />
Forprosjektfase<br />
• Oppdragsgiver:<br />
Justis- og politidepartementet ved<br />
Domstoladministrasjonen<br />
• Arkitekt:<br />
4b arkitekter<br />
• Brutto bygningsareal:<br />
ca. 13.700 m2 • Kostnadsramme:<br />
Ikke fastsatt<br />
ing. Stein Knutsen startet i 1973 opp som en<br />
tomannsbedrift og de første årene var kontoret<br />
helt oppunder mønet i en av de gamle<br />
sjøbodene på Bryggen i Bergen.<br />
I dag, nesten 40 år senere, er Ing. Stein Knutsen<br />
AS Vestlan<strong>det</strong>s største norskeide heisfirma.<br />
Ing. Stein Knutsen AS har i dag hovedkontor<br />
i Bergen, med datterselskapet Knutsen Heis AS<br />
i Rogaland.<br />
Vi er i dag ledende leverandør av komplette<br />
heiser på Vestlan<strong>det</strong>. I tillegg har vi en betydelig<br />
andel av servicekunder og vi betjener vedlikehold<br />
av alle typer heisanlegg.<br />
BERGEN: ing . Stein KnutSen aS www .HeiS-KnutSen .no<br />
4B Arkitekter driver en allsidig og fremtidsrettet virksomhet<br />
for offentlige og private oppdragsgivere. Vi er<br />
25 engasjerte medarbeidere, og oppgavene varierer<br />
med tyngdepunkt på boliger, næringsbygg, kulturbygg<br />
og antikvarisk restaurering.<br />
Vi legger stor vekt på arkitektonisk og bygningsmessig<br />
kvalitet. Andre viktige rettesnorer for virksomheten er<br />
leveringsdyktighet, samfunnsansvar og omsorg for opp-<br />
dragsgiveren. Kontoret har meget god kompetanse<br />
innen BIM, lavenergi og miljø.<br />
I Bergen har vi hatt gleden av et mangeårig enga-<br />
sjement med Norsk Hydros utbygging på Sandsli. Vi<br />
står bak terminalbygget for Hurtigruten på Jektevik-<br />
utstikkeren, og for tiden er vi engasjert av <strong>Statsbygg</strong><br />
med ombygging og restaurering av Bergen Tinghus.<br />
4B Arkitekter AS<br />
www.4b.no<br />
Vi takker for et godt samarbeid gjennom en årrekke<br />
og ser frem til videre samarbeid i fremtiden<br />
Ing. Stein Knutsen AS forhandler komplette<br />
heiser fra GMV Sverige AB. GMV er Europas<br />
ledende heisfabrikk med over 900 000 leverte<br />
heisenheter i Europa.<br />
Vi har samarbei<strong>det</strong> med GMV Sverige AB i ca.<br />
20 år og <strong>det</strong>te har resultert i høy kvalitet på<br />
våre pro<strong>du</strong>kter og økt kompetanse hos våre<br />
medarbeidere.<br />
Ing. Stein Knutsen AS har alltid fokusert på at<br />
leverte heisanlegg skal holde skikkelig kvalitet,<br />
og <strong>det</strong>te har resultert i at vi har levert heiser til<br />
de fleste største byggeprosjektene på Vestlan<strong>det</strong><br />
de siste årene.<br />
ROGALAND: KnutSen HeiS aS www .KnutSen-HeiS .no<br />
StatSbygg<br />
11
yenS Smørøye<br />
teKSt: bJørnHild vigeruSt foto: trond iSaKSen<br />
i november i FJor kunne gulating<br />
lagmannSrett Flytte inn i Sitt nye<br />
HJem; et Praktbygg med moderne<br />
arkitektoniSk uttrykk og unike<br />
<strong>det</strong>alJer.<br />
12 StatSbygg<br />
Fakta<br />
• Status:<br />
ferdigstilt<br />
• Oppdragsgiver:<br />
Justis- og politidepartementet ved<br />
Domstoladministrasjonen<br />
• Arkitekt:<br />
Terje Grønmo Arkitekter<br />
• Brutto bygningsareal:<br />
ca. 7.450 m2 • Kostnadsramme:<br />
502,9 millioner kroner<br />
• utsmykking:<br />
Sarah morris<br />
(veggmaleriet «Judicial-Non-<br />
Tesselation» i vrimlehallen innendørs)<br />
marte Johnslien<br />
(skulpturen «Blindfold» utendørs)<br />
nye Gulating er <strong>kan</strong>skje litt som damen<br />
med den knallgule paraplyen <strong>du</strong> ser gå<br />
<strong>ned</strong>over gaten: Hun er en del av en travel<br />
hverdag, men samtidig skiller hun seg litt ut og<br />
setter ekstra farge på bybil<strong>det</strong>.<br />
<strong>Statsbygg</strong> fikk oppgaven med å skape lagmannsrettens<br />
nye tilholdssted i 1999. Veien<br />
derfra til ferdigstillelse har vært langt fra rett,<br />
men prosjektleder Ozren Lozo i <strong>Statsbygg</strong> er<br />
godt fornøyd med <strong>det</strong> endelige resultatet.<br />
– Plasseringen var omdiskutert, men når vi ser<br />
på <strong>det</strong> ferdige bygget der <strong>det</strong> står i dag, ser vi<br />
at vi gjorde et godt valg. Vi har greid å forene<br />
nye Gulating og uteområ<strong>det</strong> med nabobygg og<br />
Festplassen på en naturlig og harmonisk, men<br />
likevel særegen, måte, mener Lozo.<br />
en åpen rett<br />
Et bygg som skal huse en domstol setter strenge<br />
krav til funksjonalitet og sikkerhet. Samtidig<br />
ønsker Gulating å fremstå som en åpen instans,<br />
hvor publikum er velkommen. Dette er løst ved<br />
å skille mellom åpne publikumsarealer og en<br />
lukket sone. Denne har sitt utgangspunkt i kjelleren<br />
med venteceller og adkomst for tiltalte og politi.<br />
Ideen er å unngå unødvendig kontakt mellom<br />
partene i en rettsak.<br />
– Det var en utfordring å forene <strong>det</strong> selvstendige,<br />
markerte og litt autoritære som et tinghus<br />
skal være, med <strong>det</strong> åpne og allmenne i et<br />
bygg som <strong>det</strong>te. En innbydende og trivelig<br />
plass med grøntanlegg foran bygget, en kafé<br />
på gateplan, lyse materialer, et stort glasstak,<br />
store rom og frisk, moderne utsmykning er<br />
eksempler på hvordan vi har greid å gjennomføre<br />
<strong>det</strong>, forklarer prosjektlederen.<br />
Asymmetrien med tre etasjehøyder mot den<br />
gamle hovedbrannstasjonen og seks etasjer<br />
mot Rådhuset gir bygget en myk overgang til<br />
naboene. Bak nybygget er smuget mot <strong>det</strong> gamle<br />
fengselet restaurert med gammel, karakteristisk<br />
brostein; en fin kontrast mellom tradisjon og<br />
utvikling.<br />
Lagmannsretten selv stortrives på sitt nye<br />
tilholdssted.<br />
– Vi er gjennomgående meget godt fornøyd med<br />
nybyggets utforming, estetikk og funksjonalitet,<br />
og <strong>det</strong> samme gjelder plassen utenfor. Vi er også<br />
svært tilfreds med at Bergen kommune samtykket<br />
i vårt ønske om ny adresse: Gulatings<br />
plass 1, sier Arne Støle, administrasjonssjef<br />
i Gulating, entusiastisk.<br />
god Kvalitet<br />
Bruk av glass, stål, granitt og hvit betong gjør sitt<br />
til å gi Gulating et moderne, men rolig, arkitektonisk<br />
uttrykk. Samtidig har materialene som mål<br />
å gjøre bygget solid og robust. Estetikk og forebygging<br />
av fremtidig slitasje er viktig, mener Lozo.<br />
Hele første og andre etasjes yttervegger, samt<br />
plassen foran inngangen, er kledd i granitt; et<br />
naturlig materiale som vil være lett å vedlikeholde.<br />
Lagmannsretten har fått et sikkert og romslig<br />
bygg av høy kvalitet, med gode fasiliteter for<br />
både ansatte og besøkende. Arkiv, bibliotek,<br />
<strong>kan</strong>tine, treningsrom, takterrasse og ikke minst<br />
den nevnte kafeen, er noen eksempler på <strong>det</strong>te.<br />
Sju topp moderne rettsaler utstyrt med <strong>det</strong> nyeste<br />
innen teknologi, og med tilhørende tolkerom og<br />
presserom, sørger for effektiv og tilrettelagt bruk.<br />
Støle trekker frem mange fordeler med nybygget.<br />
– Økt sikkerhet gjennom so<strong>ned</strong>elingsprinsippet,<br />
økt antall rettssaler, bedre audiovisuelt utstyr<br />
i rettssalen, bedre forhold for advokater, presse<br />
og andre som besøker oss – både regelmessig<br />
og en gang iblant – er store forbedringer for oss.<br />
Lyse og trivelige kontorlokaler med møteplasser,<br />
og egen «matsal» stimulerer til samarbeid og<br />
trivelig arbeidsmiljø, forteller han.<br />
– Nye Gulating står som et symbol på godt<br />
samarbeid mellom domstolen og <strong>Statsbygg</strong>. Vi<br />
ser frem til å fortsette <strong>det</strong>te, konkluderer Lozo.<br />
arkitektoniSk uttrykk<br />
Nærhet til <strong>det</strong> høye Rådhuset, Lille Lungegårdsvann og Festplassen gjør plasseringen av nye Gulating unik i Bergen<br />
sentrum. En sentral utfordring har vært å skape en mekler i møtet mellom grunnleggende forskjellige tidsuttrykk og skala.<br />
tomten gir bygningen en front mot Kaigaten,<br />
samtidig som den skal danne en avslutning<br />
på Rådhusgatens utløp. Dette er søkt ivaretatt<br />
ved at begge retninger er innført i prosjektet.<br />
Kaigaten gir hovedretningen både i fasade og<br />
plassdannelse, mens avtrappende volumer,<br />
gesimslinje og formelementer på plassen tar<br />
opp Rådhusgatens retning.<br />
Reguleringsmessige føringer, med avtrappende<br />
høyde fra seks til tre etasjer, danner grunnlag for<br />
bygningens asymmetriske hovedkomposisjon.<br />
En rolig takavslutning mot vest gir spillerom for<br />
brannstasjonens tårn, mens en tårnoppbygging<br />
i seks etasjer mot øst danner forbindelse til rådhusets<br />
store bygningsvolum.<br />
Tinghusets hovedinngang knytter seg til <strong>det</strong><br />
høyreiste tårnet, og innrammes av et utstikkende<br />
terje GrønmO ArKiteKter prosjekterer også blant annet:<br />
• Skoler og undervisningsbygg<br />
• Kontor- og laboratoriebygg<br />
• boliger<br />
• barnehager<br />
• rehabilitering<br />
• Kirker<br />
• Ambassadebygg<br />
lySe materialer, med innSlag av SpreK og fargeriK KunSt i vrimlearealet,<br />
SKaper rene linJer og et vennlig inntryKK i <strong>det</strong> nye bygget .<br />
tak med understøttende søyle som griper inn<br />
i plassrommet, og skaper henvendelse både mot<br />
Kaigaten og Rådhusgaten.<br />
Under en samlende gesims artikuleres rettssalene<br />
i plassfasaden som avtrappende volumer,<br />
i samhørighet med tilliggende mindre bebyggelse.<br />
Rettssalsvolumene er forsynt med utkragede<br />
glassprismer, noe som forsterker bygningens<br />
henvendelse mot plassen og synliggjør virksomheten<br />
i bygget.<br />
Den byplanmessige løsningen for tomten innebærer<br />
en gjenåpning av tidligere smug på<br />
sørsiden av den gamle brannstasjonen; Rådstusmuget.<br />
Gulatings fasade mot smuget er søkt<br />
aktivisert ved åpning av publikumsområ<strong>det</strong> mot<br />
gata, og fasadestrekk med bakbelyste vertikale<br />
glasstaver.<br />
TERJE GRØNMO ARKITEKTER<br />
www.gronmo.no post@gronmo.no TLF: 67126600<br />
StatSbygg<br />
13
ei SamlokaliSering av dei Fem avdelingane til kunSt- og de-<br />
SignHøgSkolen i bergen Skal Stimulere til auka tilHøyrSle<br />
og SamHald. nybygget vil òg bidra til oPPgraderinga av<br />
møllendal Som ein HeilSkaPleg bydel. Snart går ForHåP-<br />
entlegviS StartSkotet For bygginga. kunSt<br />
14 StatSbygg<br />
teKSt: bJørnHild vigeruSt illuStraSJonar: SnøHetta oSlo aS<br />
Sidan Snøhetta Arkitekter i 2005<br />
vann fram i <strong>Statsbygg</strong> si plan- og<br />
designkonkurranse, har prosjektet hatt<br />
ein trong fødsel. Historia om <strong>det</strong> planlagde<br />
storslåtte taket – sjølve blikkfanget – som<br />
måtte skrinleggjast av økonomiske årsaker,<br />
er nok viden kjend. Mange var då redde at<br />
Møllendal sitt nye signalbygg ikkje ville bli<br />
ein realitet. Trass innstilling undervegs og<br />
fleire rundar med omarbeiding, har endeleg<br />
prosjektet fått nye, solide føter å gå på.<br />
ny parK for byen<br />
<strong>Statsbygg</strong> sin prosjektleiar, Johan Borud,<br />
er glad for at <strong>det</strong> no blir snakka meir om<br />
bygninga sitt innhald og kvalitetar enn bygningen<br />
sitt eksteriør. Trass alt er <strong>det</strong> <strong>det</strong> som<br />
finst innanfor veggane som har mest å seie<br />
for studentar og tilsette.<br />
– Markeringa i eit stort bybilete vil ikkje vere<br />
så stor med <strong>det</strong> nye bygget som <strong>det</strong> <strong>kan</strong>skje<br />
var ønskjeleg, men lokalt vil eksteriøret skilja<br />
seg ut i forhold til nabolaget. Møllendal er<br />
eit område der <strong>det</strong> omstrukturerast kraftig,<br />
og eit nytt skulebygg med tilhøyrande par<strong>kan</strong>legg<br />
og vegar vil bidra til å oppgradere<br />
bydelen betrakteleg, meiner Borud.<br />
Med nye KHiB vil <strong>det</strong> bli etablert eit stort<br />
parkområde mellom bygget og Store<br />
Lungegårdsvann, kor områ<strong>det</strong> <strong>ned</strong>anfor<br />
Møllendalsveien vil bli offentleg og få namnet<br />
Byallmenningen, og områ<strong>det</strong> ovanfor vil tilhøyra<br />
KHiB si tomt. Slik skal dei to foreinast<br />
i eitt stort, samanhengande rekreasjonsområde<br />
som er ope for alle; eit godt bidrag til<br />
lokalmiljøet.<br />
– Etter ynskje frå antikvariske avgjerdsmakter<br />
skal vi òg bevara <strong>det</strong> gamle vegfaret<br />
Møllendalsveien, samt tilbakeføre delar av<br />
den gamle muren til opphavleg utforming,<br />
legg Borud til.<br />
og kvalitet i nye rom<br />
Kreativ utSiKt<br />
Nye KHiB skal vere eit kompakt, funksjonelt<br />
og intelligent bygg, med alle funksjonar som<br />
er nødvendige for undervisning i alle fag-<br />
retningane høgskulen tilbyr. Det skal leggjast<br />
til rette for at studentane sjølv skal skape<br />
og pro<strong>du</strong>sere, og variasjonen i typar rom<br />
blir difor stor. Bygningen får fire etasjar, der<br />
den fyrste inneheld verkstader og den andre<br />
luftige prosjektrom i ulike storleikar, med god<br />
veggplass til oppheng. I denne etasjen vil <strong>det</strong><br />
òg bli ein kafé, samt terrasse med utgang til<br />
Møllendalsveien. Administrasjonen og verkstader<br />
som ikkje treng så stor takhøgde er<br />
lagt til tredje etasje, medan toppetasjen med<br />
gode dagslysforhold er tileigna sjølve hovuddelen<br />
av studentarbeidsplassane.<br />
– Studentane skal kunne skape sitt eige miljø<br />
rundt <strong>det</strong> dei arbeider med, på ein fleksibel<br />
arbeidsplass som <strong>kan</strong> tilpassast dei behova<br />
og ynskjene den enkelte studenten har. Lyse<br />
rom i alle storleikar og med alle funksjonar vil<br />
gje rikeleg med tumleplass for kreative utspill,<br />
forklarar prosjektleiaren.<br />
– Det mest spektakulære <strong>her</strong> er prosjekthallen:<br />
eit 1.500 m 2 stort arbeidsrom over to etasjar,<br />
kor éin yttervegg er eit einaste stort vindauge.<br />
Eit utstillingsvindauge, rett og slett, som <strong>kan</strong><br />
lokke både studentar, besøkjande og forbipasserande<br />
bort til studentarbeida innanfor.<br />
med foKuS på milJøet<br />
Samstundes skal bygget vere robust for vêr<br />
og vind, med god tettleik og minst mogleg<br />
energibruk til oppvarming. Miljøfokus er viktig<br />
for <strong>Statsbygg</strong>. Difor blir dei nyaste forskriftene<br />
følgd i alle ledd, for å beskytte miljøet, men<br />
òg for å halde drifts- og vedlikehaldsutgiftene<br />
låge. Ved å la prosjekthallen vere naturleg<br />
oppvarma av utetemperaturen og dei omliggjande<br />
romma, sparar skulen heile 20 prosent<br />
av <strong>det</strong> totale energiforbruket sitt.<br />
Brukarane sjølve ser fram til å samlast under<br />
eitt tak, fortel Borud. Siktemålet er å dra fordel<br />
av <strong>det</strong>te, både med tanke på drift og undervisning.<br />
KHiB ynskjer å marknadsføra seg<br />
som ein attraktiv utdanningsinstitusjon, og då<br />
er <strong>det</strong> å ha ein hensiktsmessig og tiltalande<br />
bygning eit godt utgangspunkt.<br />
– Vi håpar dei vil oppleve <strong>Statsbygg</strong> som ein<br />
god samarbeidspartnar, både som utbyggjar<br />
og som ein forvaltar av bygningsmassen.<br />
Det er no opp til Stortinget å løyve pengar<br />
på neste års statsbudsjett, slik at byggjestart<br />
<strong>kan</strong> vere i 2013. Går alt etter planen vil KHiB<br />
i så fall kunne flytte inn i eit nytt, storslagent<br />
høgskulebygg i 2016.<br />
• Kunst- og designhøgskolen i Bergen<br />
er i dag lokalisert på Nordnes, Marken,<br />
Vaskerelven og i Strømgaten<br />
• Status:<br />
Forprosjektfase<br />
Fakta<br />
• Oppdragsgivar:<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
• Arkitekt:<br />
Snøhetta oslo aS<br />
• Brutto golvareal for <strong>det</strong> nye bygget<br />
er på 14.500 m2, lokalisert på<br />
møllendal der <strong>det</strong> no ligg ein<br />
in<strong>du</strong>strihall<br />
• Kostnadsramme:<br />
Ikke fastsatt<br />
StatSbygg<br />
15
ny aula i Sydfløyen, til Høyre på bil<strong>det</strong>, er førSte punKt på planen når bergen muSeum SKal puSSeS opp .<br />
StatSbygg gJør <strong>det</strong> de Kan for å biStå med å nå målet om åpning til grunnlovSJubileet i mai 2014 .<br />
16 StatSbygg<br />
StorSlått<br />
muSeumSProSJekt<br />
StatSbygg Har gJort klar Planene Som Skal Forvandle SydFløyen av univerSitetSmuSeet i bergen<br />
til veStlan<strong>det</strong>S nye StorStue. – <strong>det</strong>te blir ikke kun For univerSitetet, men For Hele regionen, Forteller<br />
uib-rektor Sigmund grønmo.<br />
TEKST: TORE FRIESTAD FOTO: MARIANNE RøSVIK / Ui b illuStraSJoner: b+b arKiteKter aS<br />
den nye aulaen skal etter planen kunne ta<br />
imot 500 personer, og man vil <strong>her</strong> kunne<br />
arrangere blant annet mottakelser, seremonier,<br />
store konferanser, debatter og konserter.<br />
Men <strong>det</strong> er mye å gjøre, og kort tid å gjøre <strong>det</strong> på.<br />
– Det vil bli en meget utfordrende byggeprosess.<br />
Vi skal rive og demontere eksisterende bygning<br />
innvendig, fjerne dekker, bæring og skillevegger<br />
til vi står igjen med et stort, åpent rom. Så skal vi<br />
Fakta<br />
• Status:<br />
Forprosjektfase (sydfløy)<br />
Programfase (midtbygg/nordfløy)<br />
• Oppdragsgiver:<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
• Brutto bygningsareal:<br />
10.050 m2 • Kostnadsramme:<br />
Ikke fastsatt<br />
• ferdigstilles:<br />
Sydfløy mai 2014<br />
(Midtbygg/nordfløy mai 2017 usikkert)<br />
etablere nye etasjeskiller og rominndeling. Bygget<br />
skal behandles som fre<strong>det</strong>, så vi må være veldig<br />
skånsomme når vi jobber. Det vil si at <strong>det</strong> blir lite<br />
av store maskiner og lignende, noe som fører til<br />
at inn- og uttransport blir vanskelig. Den fremste<br />
utfordringen blir logistikken, mener <strong>Statsbygg</strong>s<br />
prosjektleder Arne Christian Blix.<br />
I tillegg til aula vil restaureringen også inkludere<br />
blant annet garderober, toaletter og et cateringkjøkken<br />
i underetasjen, samt etablering av ny<br />
økonomiatkomst. Inngangen i første etasje bearbeides<br />
noe, og <strong>her</strong> vil <strong>det</strong> bli en helt ny 300<br />
kvadratmeter stor kafé, mens <strong>det</strong> på loftet skal<br />
installeres tekniske anlegg. Verandaen utenfor<br />
bygget skal også restaureres.<br />
– Det er altså andre og tredje etasje som går til<br />
<strong>det</strong> UiBs rektor Sigmund Grønmo omtaler som<br />
«Vestlan<strong>det</strong>s storstue». Der vil <strong>det</strong> være plass til<br />
400 personer på hovedplanet, og 100 på galleriet<br />
som skal bygges over <strong>det</strong>te, beskriver Blix.<br />
i cHriStie navn<br />
Planen er som kjent at åpningen av ny aula skal<br />
samkjøres med feiring av Grunnlovens 200-årsjubileum,<br />
for å markere den betydningen museet<br />
og Universitetet i Bergen har hatt som et nasjons-<br />
byggende prosjekt. UiB-rektor Grønmo ønsker<br />
at feiringen <strong>her</strong> i byen skal fokusere på Wilhelm<br />
Frimann Koren Christie; grunnlegger av Bergen<br />
Museum, en av de viktigste mennene i arbei<strong>det</strong><br />
med utforming av Norges Grunnlov, lan<strong>det</strong>s<br />
første stortingspresident og objekt for statuen<br />
som pryder Muséplass foran museet.<br />
– For at <strong>det</strong> skal være mulig med åpning om kun to<br />
år må <strong>det</strong> bevilges midler til prosjektet i forbindelse<br />
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett<br />
2012. Selv med oppstart av <strong>det</strong>aljprosjekt sensommeren<br />
2012 vil <strong>det</strong> være noe knapt med tid<br />
frem til ferdigstillelse, men vi vil fokusere alt på<br />
å løse oppgaven slik at aulaen <strong>kan</strong> tas i bruk<br />
i mai 2014, forteller prosjektleder Blix.<br />
– Dette er Vestlan<strong>det</strong>s store mulighet til å bli en<br />
viktig del av grunnlovsfeiringen, og vi appellerer<br />
til alle gode krefter som <strong>kan</strong> hjelpe. Vi har<br />
et godt håp om å få <strong>det</strong>te til, sa Grønmo på<br />
et informasjonsmøte om museumsprosjektet<br />
onsdag 22. februar.<br />
Hval i nye omgivelSer<br />
Det er ikke bare sydfløyen som skal få en etterlengtet<br />
oppussing. Også midtbygget og nordfløyen<br />
er en del av <strong>Statsbygg</strong>s restaurerings-<br />
prosjekt, med spesielt fokus på å skape et moderne<br />
museum ved blant annet oppgradering av<br />
tekniske anlegg. I den unike hvalsalen skal man<br />
dog foreta så få endringer som mulig, da den skal<br />
bevares som et «museum i museet». Mange av<br />
hvalskjelettene, blant annet <strong>det</strong> karakteristiske<br />
26 meter lange blåhvalskjelettet, er i tillegg for<br />
store til å flyttes, og kommer derfor til å henge<br />
tildekket gjennom hele byggeprosessen.<br />
– Enkelte rom i midtbygg og nordfløy vil få større<br />
fokus enn andre, Tårnsalen er et eksempel på<br />
<strong>det</strong>. Den har blitt brukt som lager siden 1920-tallet<br />
og har vært stengt for publikum på grunn<br />
av brannforskrifter, men rommet er av mange<br />
oppfattet som et av Bergens fineste. Vi håper å<br />
kunne få til noe der, men <strong>det</strong> finnes utfordringer<br />
med tanke på tilgjengelighet. Trappene er bratte,<br />
og vi er usikre på om <strong>det</strong> er plass til å få inn en<br />
heis der, forteller Blix.<br />
Avklaringer knyttet til midtbygg og nordfløy skal<br />
skje nå i vår, og prosjektlederen tør derfor ikke<br />
si noe om omfanget av restaureringen der. Først<br />
og fremst er <strong>det</strong> altså sydfløyen og Vestlan<strong>det</strong>s<br />
storstue som skal på plass.<br />
– Vårt mål er at aulaen skal leve opp til de forventninger<br />
UiB har til den. Får vi bevilgninger<br />
i revidert nasjonalbudsjett i år, vil vi ifølge våre<br />
planer ferdigstille den i tide til storslått feiring av<br />
grunnlovsjubileet, sier Blix.<br />
forSlag til Hvordan den nye aulaen Kan<br />
Se ut og bruKeS<br />
Tiltakshaver:<br />
Gnr 164/Bnr 519<br />
11917 UiB BERGEN MUSEUM<br />
STATSBYGG - UNIVERSITETET I BERGEN<br />
universitetet i bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med over 14 000 studenter og vel 3 500 ansatte ved seks fakulteter. Vi holder til midt<br />
i hjertet av Bergen og har våre røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i 1825. Vårt viktigste bidrag til samfunnet er fremragende forskning og utdanning av høyt kvalifiserte<br />
<strong>kan</strong>didater over en stor faglig bredde.<br />
Følg rehabiliteringen av universitetets storstue<br />
Tittel:<br />
Målestokk 1:1,43 Tegn./dato: Kontrollert: Revisjon Prosjekteringsgruppe:<br />
801 Perspektiv fra Aula (Vestvendt)<br />
16.12.11 EB<br />
b+b arkitekter as<br />
Kompleks/Bygg.nr Etg Fag Syst.kode Type tegn. Løpenr.<br />
Prosjektnr. for<br />
Prosj.fase Rev. Status pro.<br />
Revisjonsdato Helge Schjelderup As<br />
- A 2 80 801 02<br />
467<br />
Sweco as<br />
Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og<br />
viktigste møteplass for kultur, formidling og representasjon, for universitetet og for byen. Rehabiliteringen skal framheve byggets<br />
antikvariske kvaliteter, historiske betydning og unike vitenskapelige og museale rolle i Bergen, på Vestlan<strong>det</strong> og i Norge, og samtidig<br />
virke som en bro mot ny vitenskap og moderne museale uttrykk.<br />
UiB har som mål at åpningen av universitetets nye aula skal bli en sentral del av den<br />
nasjonale grunnlovsfeiringen i 2014. www.uib.no/museumsprosjektet<br />
100151<br />
StatSbygg<br />
Foto: Marianne Røsvik<br />
17
På den HiStoriSke tomten På kronStad begynner StatSbyggS For tiden StørSte byggeProSJekt<br />
å ta Form. etter en lang PlanleggingSProSeSS Skal endelig Hibs Studenter ForeneS.<br />
Verkstedområ<strong>det</strong> på Kronstad har i lang tid<br />
vært gjemt bak høye gjerder og under et tykt<br />
lag støv. Jernbanespor og 25 store og små<br />
bygninger stod som trauste, hvilende symboler<br />
på tiden da <strong>det</strong> vrimlet av liv <strong>her</strong>. Historien<br />
rundt <strong>det</strong> som beskrives som et unikt kulturminne<br />
startet i 1909, da Bergensbanen bokstavelig<br />
talt gjorde sitt inntog på Vestlan<strong>det</strong>.<br />
Kronstad ble ste<strong>det</strong> for NSB verksteder, med<br />
P. Thrane som arkitekt.<br />
Det rundt 72 dekar store områ<strong>det</strong> var i drift<br />
helt frem til 1991, og har siden vært stengt for<br />
allmennheten. Et helt nytt bruksområde for verk-<br />
stedhallene var <strong>det</strong> <strong>kan</strong>skje få som tenkte på<br />
den gang, men i 2001 ble <strong>det</strong> vedtatt å børste<br />
støvet av tegl og travers. Med <strong>Statsbygg</strong> som<br />
bygg<strong>her</strong>re fornyes nå tomten hvor lærde og<br />
lærevillige, gammel og ny arkitektur, skal<br />
forenes.<br />
eneStående på veStlan<strong>det</strong><br />
Siden opprettelsen av Høgskolen i Bergen (HiB) i<br />
1994 har drømmen vært å samlokalisere de i dag<br />
seks studiestedene. Letingen etter et egnet sted<br />
var tidlig i gang, og etter å ha vurdert et tjuetalls<br />
18 StatSbygg<br />
børSter Støvet av 100 år<br />
gammel uniK arKiteKtur<br />
teKSt: bJørnHild vigeruSt foto: trond iSaKSen<br />
aktuelle tomter falt til slutt valget på Kronstad.<br />
Anlegget vakte spesiell interesse på grunn<br />
av bygningenes arkitektoniske utforming.<br />
In<strong>du</strong>stribygningene er oppført i en blanding<br />
av sin tids materialer: stål, kombinert med<br />
de tradisjonelle byggematerialene tegl og<br />
tre. Bygningene er samtidig en del av et helhetlig,<br />
teknisk kulturminne; et minne om hele<br />
områ<strong>det</strong>s funksjon og virke. Noe tilsvarende<br />
bevart anlegg finnes ikke på denne <strong>kan</strong>ten av<br />
lan<strong>det</strong>.<br />
I 2002 kjøpte <strong>Statsbygg</strong> tomten, og plankonkurransen<br />
kunne begynne. Bevaring og restaurer-<br />
ing av hallene i kombinasjon med moderne,<br />
funksjonelle og fleksible løsninger, var hovedkravet<br />
som ble satt til deltakerne i konkurransen.<br />
Gruppen «Kobling» ble vinneren med sitt forslag,<br />
og «prosjekt HiB» var i gang for alvor.<br />
Selv om prosessen fra tomtekjøpet i 2002 og<br />
frem til i dag har vært lang, har den stort sett<br />
gått på skinner fra dag én, forteller <strong>Statsbygg</strong>s<br />
prosjektleder, Kari Høvik:<br />
– Det er utrolig spennende å se at vårt for tiden<br />
største prosjekt vokser og blir mer «virkelig»<br />
for hver dag. Vi gleder oss veldig til å se <strong>det</strong><br />
ferdige resultatet.<br />
Høyblokka har nå reist seg i full etasjehøyde,<br />
og samtidig jobbes <strong>det</strong> med restaurering og<br />
utbygging av verkstedhallene. Det unike kultur-<br />
minnet skal inngå som ressurs i <strong>det</strong> nye høgskoleanlegget:<br />
Vognrevisjonsverksted blir<br />
idrettsbygg, vognverkste<strong>det</strong> med fyrhus får nytt<br />
liv som bibliotek, lokomotivverkste<strong>det</strong> gjøres<br />
om til <strong>kan</strong>tine, og kjele- og plateverksted blir<br />
<strong>det</strong> nye studenthuset.<br />
– Vi tilpasser funksjonen litt til bygget og bygget<br />
litt til funksjonen i fin harmoni; tradisjonelt<br />
kombinert med funksjonelt, både innvendig og<br />
utvendig. Den karakteristiske, gamle teglsteinen<br />
i veggene skal stå i kontrast til ny teglstein<br />
i nybyggene, og slik synliggjøre både anleggets<br />
nye og gamle historie, forklarer prosjektlederen.<br />
KunSt for 16 millioner<br />
I prosjektet er <strong>det</strong> satt av 16 millioner kroner til<br />
kunstnerisk utsmykking. Det er Kunst i offentlige<br />
rom (KORO) som styrer bruken av disse<br />
pengene. De lyste ut en konkurranse om utsmykking<br />
av fasaden, og denne ble vunnet av<br />
kunstneren Anne-Gry Løland. Hun har mastergrad<br />
fra Kunsthøgskolen i Bergen.<br />
Ambisjonen for kunstprosjektet hennes er at<br />
fasaden skal bidra til at bygget får en egen<br />
visuell karakter. Fasaden skal bestå av aluminiumsplater<br />
som ved hjelp av gjennomhullinger<br />
og fargespill vil endre utseende med skiftende<br />
lysforhold, og den ellers tette overflaten vil<br />
i ulik grad framstå som gjennomsiktig.<br />
blomSterSKinner<br />
og traverSKafé<br />
Den gamle traversen, som befinner seg mellom<br />
<strong>det</strong> som blir henholdsvis <strong>kan</strong>tine og studenthus,<br />
skal bevares, og blir en del av studentkafeen.<br />
Da gravingen bak <strong>det</strong> nye idrettsbygget tok til,<br />
<strong>du</strong>kket <strong>det</strong> opp enda en skatt:<br />
– Gjengrodd og preget av tidens tann fant vi<br />
dreieskiven, som en gang ble brukt til å snu<br />
vogner og lokomotiver etter hvor de skulle<br />
fraktes på anlegget. Den skal settes i stand,<br />
og områ<strong>det</strong> rundt blir et fint rekreasjonsområde<br />
med plen, blomster og benker, forteller en<br />
begeistret Høvik.<br />
Jernbaneskinnene som en gang bandt verkstedhallene<br />
sammen tenkes også bevart på<br />
ulike måter. To skinnestrekninger skal stå som<br />
de er i dag, og for å illustrere skinner som i<br />
de senere år har blitt fjernet, skal <strong>det</strong> plantes<br />
blomsterløker for å markere traseen.<br />
Hib for alle<br />
Totalt skal den nye høgskolen ha plass til<br />
4.400 samtidig tilstedeværende studenter og<br />
500 ansatte. I tillegg til å skulle bli et moderne,<br />
fleksibelt og funksjonelt høgskoleanlegg, skal<br />
en oppgradering av verkstedområ<strong>det</strong> også<br />
komme bydelen til gode. Anlegget åpnes opp<br />
og gjøres tilgjengelig for alle. Auditorium, aula,<br />
konsertlokaler og idrettsarealer er fasiliteter<br />
som vil kunne nyttes utenfor undervisningstiden,<br />
av hele Bergens befolkning.<br />
– Slik gir vi på en måte tomten tilbake til byen.<br />
Fra å være inngjer<strong>det</strong> og stengt blir <strong>det</strong> nå et<br />
åpent, fleksibelt område både for studenter<br />
og andre. Det håper og tror vi byen vil sette<br />
pris på, forteller Høvik.<br />
Fakta<br />
Høgskolen i bergen ble opprettet 1994<br />
gjennom sammenslåing av seks høgskoler,<br />
og har i dag tre avdelinger:<br />
ingeniørutdanning, lærerutdanning<br />
og helse- og sosialfag<br />
• Status:<br />
Byggefase<br />
• Oppdragsgiver:<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
• Arkitekt:<br />
Hlm arkitektur, plan aS<br />
og Cubo Arkitekter A/S<br />
• utsmykning av fasade:<br />
anne-gry løland<br />
• Brutto bygningsareal:<br />
51.000 m2 • Kostnadsramme:<br />
2,44 milliarder kroner<br />
• ferdigstilles:<br />
2014<br />
19
5643 StrAndviK<br />
20 StatSbygg<br />
tlf 56 58 00 70<br />
fAX: 56 58 00 79<br />
www.leiGlAndByGG.nO<br />
leigland bygg aS<br />
når nye Høyder<br />
På Høgskolen i Bergen har Leigland Bygg fått sin største jobb noensinne. – Vårt mål er å<br />
skape et kvalitetspro<strong>du</strong>kt som både bruker og samarbeidspartnere er fornøyd med, forteller<br />
nestleder i bedriften.<br />
teKSt: tore frieStad<br />
leigland Bygg tar seg av mye av <strong>det</strong> utvendige<br />
arbei<strong>det</strong> på HiB, hvilket inkluderer både tegl-<br />
og glassfasade. I tillegg er de ansvarlige for å<br />
montere den utvendige kunsten på høyblokken,<br />
et over 2.500 m² stort verk laget av perforerte<br />
plater i et spesielt mønster.<br />
– Det er jo et veldig stort bygg, mer enn femti<br />
tusen kvadratmeter, <strong>det</strong> største vi har jobbet på<br />
og en utfordring i seg selv. Men vi er sikre på<br />
egen kompetanse, og <strong>det</strong> er kjekt å jobbe for<br />
en profesjonell bygg<strong>her</strong>re som <strong>Statsbygg</strong>, som<br />
har fokus på sikkerhet, kvalitet, fremdrift og godt<br />
samarbeid mellom de forskjellige firmaene, sier<br />
Arvid Johnsen, nestleder i Leigland Bygg.<br />
Byggefirmaet holder til i Strandvik på Fusa,<br />
men Johnsen ser ikke på <strong>det</strong> at de ikke har en<br />
bergensadresse som en ulempe.<br />
– Vi har store bygg ved sjø<strong>kan</strong>ten, noe som<br />
skaper god tilkomst både via vei og vann. Og<br />
<strong>det</strong> er jo bare en time utenfor Bergen, så <strong>det</strong><br />
er ikke store avstander <strong>det</strong> er snakk om. Jeg<br />
er i hvert fall sikker på at vi ikke går glipp noen<br />
kunder på grunn av hvor vi holder til, fastslår<br />
nestlederen.<br />
Selv om Leigland Bygg nå er med på et stort<br />
referanseprosjekt som HiB, forteller han at de<br />
ikke har intensjoner om å gå over til kun bygging<br />
av høyblokker.<br />
– Vi vil fortsatt bygge både garasjer og ene-<br />
boliger. Det å ha flere bein å stå på er en sikkerhet<br />
mot konjunkturer, og gjør i tillegg at vi får<br />
holde på med mange ulike, interessante prosjekter,<br />
poengterer Johnsen.<br />
Vi utfører Hovedentreprise på Høgskolen i Bergen, samt innvendige<br />
tømmerarbeider på Odontologibygget i Bergen<br />
ÅBF AS har over 20 års erfaring med alle typer entreprise og<br />
byggeprosjekter i Bergen og omegn. Besøk oss gjerne på www.aabf.no og se<br />
våre pågående prosjekter og referanseprosjekter.<br />
COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap med ca 870 medarbeidere. COWI-gruppen totalt teller i over<strong>kan</strong>t av 6 300 medarbeidere<br />
Balansert og livskraftig samfunnsplanlegging<br />
COWI arbeider for å utvikle et godt samfunn for dagens og morgendagens borgere. Da er <strong>det</strong> en forutsetning å se helheten i utfordringene,<br />
ikke minst når <strong>det</strong> gjelder verdens miljø- og ressursutfordringer.<br />
Vi tilbyr prosjektering og rådgiving innen<br />
baner, veger og flyplasser<br />
bru-, tunnel- og marine konstruksjoner<br />
bygninger<br />
in<strong>du</strong>stri og energi<br />
samfunnsplanlegging og ledelse<br />
vann og miljø<br />
Ønsker <strong>du</strong> kontakt med oss?<br />
Klikk deg inn på vår nettside for kontaktinfo eller send oss en melding på facebook.com/cowinorge<br />
StatSbygg<br />
21
et<br />
betydelig<br />
løft<br />
Chr. M. Vestrheim AS er et av de eldste<br />
rørleggerfirmaene i Norge. Med nærmere<br />
120 års sammenhengende drift vet vi<br />
hva som skal til for levere god kvalitet.<br />
22 StatSbygg<br />
AF Gruppen ASA er et børsnotert entreprenør- og<br />
in<strong>du</strong>strikonsern med en omsetning på 5,8 mrd<br />
og 2500 medarbeidere. AFs virksomhet omfatter<br />
Eiendom, Bygg, Anlegg, Miljø og Energi.<br />
AF Decom er Norges største rivingsentreprenør.<br />
Vi tar på oss oppdrag og miljøsanering av<br />
bygninger, in<strong>du</strong>strianlegg, skipsvrak og andre<br />
typer installasjoner og anlegg i hele Norge. Sikker<br />
og skadefri riving med høy grad av gjenvinning av<br />
in<strong>du</strong>strielle anlegg har blitt vårt spesialområde.<br />
med 96 ansatte og en årlig omsetning<br />
på ca. 120 millioner, leverer vi <strong>det</strong><br />
meste innen faget vårt. Bedriften<br />
har tre forretningsområder: prosjekt, service<br />
og butikk. Vi dekker slik oppgaver fra store<br />
tekniske bygg, til små serviceoppdrag i<br />
privatmarke<strong>det</strong>.<br />
Vi har alltid hatt et spesielt godt øye til varme-<br />
og kjøleanlegg. Således er <strong>det</strong> med stolthet vi<br />
er ansvarlig for rørentreprisen for varme- og<br />
kjøleanlegget på den nye Høgskolen i Bergen.<br />
VESTRHEIM<br />
Autorisert rørleggerfirma med butikk<br />
KoKStadveien 52<br />
5257 KoKStad<br />
tlf: 55 98 48 50<br />
www.veStrheim.nO<br />
Vår leveranse vil innebære 50.000 meter<br />
rør med 1.600 tilhørende varme- og kjøle-<br />
avgivere, teknisk sentral og energilagringstanker.<br />
Den energitekniske løsningen på prosjekt-<br />
et er fremtidsrettet. At vi har en stor del av<br />
denne leveransen gir vårt firma et betydelig<br />
løft. Fokus på energiøkonomisering krever<br />
nye og bedre løsninger. Det er derfor meget<br />
motiverende å delta i et prosjekt hvor valgte<br />
løsninger setter ny standard.<br />
uteanlegg På Skinner<br />
illuStraSJon: aSplan viaK<br />
Asplan Viak AS er med i prosjekteringsgruppen<br />
som i 2004 vant designkonkurransen om<br />
nybyggingen av Høgskolen i Bergen (HiB).<br />
Det er lagt vekt på å skape et anlegg som<br />
er universelt utformet, robust og tåler høy<br />
bruksfrekvens, samtidig som <strong>det</strong> lages gode<br />
og solfylte rom og oppholdssoner utendørs.<br />
Fakta<br />
Asplan viak er et av lan<strong>det</strong>s største<br />
rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer.<br />
Selskapet tilbyr tverrfaglig rådgivning og<br />
analyser for offentlig og privat virksomhet.<br />
Asplan Viak AS eies av Stiftelsen<br />
Asplan og har ca. 650 ansatte ved 22<br />
kontorer i norge . Selskapet er organisert<br />
i fem divisjoner: Plan og Analyse,<br />
arkitektur og landskap, bygg og installasjoner,<br />
Samferdsel og Infrastruktur og<br />
vann og miljø .<br />
asplan Viak har ansvar for utforming og<br />
prosjektering av alle uteområder, inkludert<br />
veg- og trafikkareal, som totalt utgjør<br />
omtrent 26.900 m².<br />
Utearealet er organisert rundt den gjennomgående<br />
nord-sør-strukturen, som er basert<br />
på jernbaneskinnene mellom de gamle teglsteinsbygningene.<br />
Eføy benyttes i stor grad<br />
som bunndekke, for å gjenskape opprinnelig<br />
vegetasjonsbruk på anlegget.<br />
Hovedadkomsten til HiB vil være fra Inndalsveien,<br />
via <strong>det</strong> nye, store byrommet. Tilkomsten til de<br />
ulike avdelingene er tydelig markert, og er tilrettelagt<br />
med både oppholdsareal og nødvendige<br />
funksjoner. Tre hagerom mellom byggene, med<br />
ulike tema og innhold, danner indre, skjermede<br />
oppholdssoner: foajéhagen, bibliotekshagen og<br />
kaféhagen. Idrettsparken i sør utgjør et mer funksjonsrettet<br />
uterom. Det etableres en øst-vest- og<br />
en nord-sør-gangforbindelse over høyskolens<br />
uteområde.<br />
Kommunikasjonen til og fra HiB vil primært skje<br />
kollektivt med bybane og buss, men også med<br />
sykkel. Det er derfor satt av plass til 900 sykler<br />
fordelt ved inngangene.<br />
tar Hånd om et marKed i veKSt<br />
Høgskolen i Bergen, S<strong>kan</strong>sedammen parker-<br />
ingsanlegg, Nattland Oppveksttun og GC-<br />
Riebers nye bygg for BI. OPAK har doblet<br />
bemanningen <strong>det</strong> siste året for å kunne<br />
bistå ved flere av Bergens største prestisjeoppdrag.<br />
Fakta<br />
OPAK er en kunnskapsbedrift som yter<br />
tverrfaglig rådgivning med høy kompetanse<br />
til bygg-, anleggs- og eiendomsmarke<strong>det</strong>.<br />
OPAKs rådgivere bistår med<br />
blant annet verdivurderinger, byggskaderådgivning,<br />
prosjekt-, prosjekterings- og<br />
byggeledelse, samt energi- og miljørådgivning<br />
Fire store milliardprosjekter er nå enten i gang<br />
eller er nær forestående i Bergens-områ<strong>det</strong>;<br />
Høgskolen i Bergen for <strong>Statsbygg</strong>, DnBs<br />
nybygg; som GCRieber står som bygg<strong>her</strong>re for,<br />
<strong>det</strong> nye kontorbygget Visjon Sandli for Statoil og<br />
ny terminal på Flesland.<br />
– Vi har fått oppdraget som byggeleder med den<br />
nye Høgskolen i Bergen på vegne av <strong>Statsbygg</strong>.<br />
Her vil vi ha fire-fem personer knyttet til prosjektet<br />
på fulltid de kommende fire årene, forklarer<br />
regionsleder Tor Atle Drønen.<br />
HiB er et utrolig spennende prosjekt som har en<br />
total kostnadsramme på 2,24 milliarder kroner,<br />
og omfatter i under<strong>kan</strong>t av 30 entrepriser, hvorav<br />
95 prosent er kontra<strong>her</strong>t. Det representerer på<br />
alle måter en stor utfordring, men også et viktig<br />
prestisjeprosjekt der OPAK får brukt hele spekteret<br />
av sin kompetanse.<br />
– I de prosjekter vi er involvert har vi enten prosjekt-,<br />
prosjekterings- og byggeledelse. Vi er<br />
inndalsveien<br />
fredrik Stangs vei<br />
sterkt involvert og «hands-on» under hele prosessen,<br />
noe som både stiller krav til høye faglige<br />
kvalifikasjoner og personlige egenskaper, som<br />
gjennomføringsevne. Det å ha byggeledelsen,<br />
og samarbeide med alle underleverandørene for<br />
å sikre en god progresjon, krever sitt. Ingenting<br />
kommer av seg selv, men vi sørger for å ha full oversikt<br />
og kontroll, garanterer OPAKs regionsleder.<br />
Denne innstillingen gjør OPAK meget godt forberedt<br />
for fremtiden.<br />
– Våre rådgivere tilbyr i dag hele spekteret innen<br />
teknisk sektor, og gjør at OPAK har den nødvendige<br />
totalkompetansen som dagens og morgen-<br />
dagens marked krever og trenger. Dermed er<br />
vi svært godt rustet i konkurransen om de nye<br />
oppdragene som kommer, sier Tor Atle Drønen.<br />
StatSbygg<br />
St .Halvards vei<br />
23
Hib byggeplaSS<br />
tertneS videregående SKole<br />
Straume<br />
24 StatSbygg<br />
konSePter Som<br />
tåler tidenS tann<br />
Høgskolen i Bergen, eller «Kronen på Kronstad», er<br />
lan<strong>det</strong>s største pågående <strong>Statsbygg</strong>s-prosjekt. HLM<br />
arkitektur er arkitektene bak.<br />
Halden fengsel ble prosjektert av HLM 2002-2009. Prosjektet<br />
ble vunnet i en internasjonal prosjektkonkurranse, også<br />
denne for <strong>Statsbygg</strong>. Ameri<strong>kan</strong>ske Time Magazine kåret<br />
fengselet til «verdens mest humane fengsel». Prosjektet<br />
vant Arnstein Arneberg-prisen 2010.<br />
Tromstun ungdomsskole – eller «Fjellets lillesøster», som<br />
var konkurransetittelen, er den nye ungdomsskolen i Tromsø.<br />
Også denne ble vunnet i prosjektkonkurranse og skolen er<br />
nettopp blitt ferdigstilt.<br />
Egenes park i Stavanger ble tildelt Stavanger kommunes<br />
Byggeskikkpris 2009 og ble nominert til Statens Byggeskikkpris<br />
samme år. Prosjektet er tegnet og gjennomført<br />
som en del av Stavanger kulturbys satsing på miljøvennlig<br />
bygging, «Norwegian Wood». Boligblokken er Europas<br />
største massivtrehus.<br />
Lokalt i Bergen har vi tegnet bygårder, rekkehus, små<br />
boligblokker, eneboliger, skoler og interiører, med gode<br />
tilbakemeldinger fra både bygg<strong>her</strong>re og brukere.<br />
Erfaring med mange førstepremier i prosjektkonkurranser<br />
har gitt HLM god trening i å se oppgavens<br />
potensial. Vi lager klare, varige konsept som står<br />
seg utover tidens mote. Vi har også god kondisjon<br />
på gjennomføring, fordi vi i de siste årene har trent<br />
daglig med gode og krevende bygg<strong>her</strong>rer! HLM har<br />
mange flergangsbygg<strong>her</strong>rer, og vi setter vår ære i å<br />
ha et konstruktivt forhold til alle parter i prosjektet.<br />
Vi har også på flere store prosjekter med stort hell samarbei<strong>det</strong><br />
med utenlandske kontorer. Dette gjelder blant annet<br />
Høgskolen i Bergen, Halden fengsel og Egenes park.<br />
HLM <strong>kan</strong> lage nøkterne prosjekter når <strong>det</strong> trengs, og <strong>kan</strong><br />
ekstravaganse når <strong>det</strong> er etterspurt. Porteføljen spenner fra<br />
fengsel til bad og spa, fra hytter til store offentlige anlegg.<br />
HLM er et mellomstort bergenskontor som er personlige og<br />
dedikerte til både store og små oppgaver. Vi er alltid klare<br />
for nye oppdrag og ønsker å bidra med god arkitektur i<br />
bergensregionen.<br />
www.hlm.no<br />
StatSbygg Som<br />
profeSJonell byggHerre<br />
<strong>Statsbygg</strong> er statens sentrale bygg<strong>her</strong>re og<br />
rådgiver for <strong>det</strong> som kalles formålsbygg. Det<br />
vil si bygninger laget for et spesielt formål,<br />
som <strong>det</strong> vanligvis ikke finnes noe marked for eller<br />
alternativ utnyttelse av. Operahus, tinghus, museer,<br />
fengsler og laboratoriebygg er eksempler på <strong>det</strong>te.<br />
<strong>Statsbygg</strong> står bak spesielle prosjekter, og <strong>det</strong><br />
krever spesialkompetanse hos bygg<strong>her</strong>ren.<br />
Å igangsette og styre byggesaker av denne typen<br />
er krevende. Vi trenger medarbeidere med høy<br />
kompetanse innen prosjektstyring og -gjennomføring.<br />
Prosjektfaget står høyt i <strong>Statsbygg</strong>! Siden<br />
<strong>Statsbygg</strong> kjøper de fleste tjenestene i marke<strong>det</strong>,<br />
krever <strong>det</strong>te innkjøpskompetanse; vi må vite hva<br />
vi skal kjøpe, og kontrollere at vi får <strong>det</strong> vi har<br />
bestilt. Derfor har vi fagfolk som følger opp og<br />
kvalitetssikrer <strong>det</strong> som gjøres. Og <strong>det</strong>te har vi<br />
lykkes med! I løpet av de ti siste årene er godt over<br />
95 prosent av våre prosjekter ferdigstilt til riktig tid,<br />
og innenfor kostnadsrammen. Ikke dårlig når vi<br />
investerer for rundt tre milliarder per år, og til enhver<br />
tid har rundt 160 små eller store prosjekter gående.<br />
I 2011 ble <strong>det</strong> ferdigstilt 23 byggeprosjekter;<br />
nesten to i må<strong>ned</strong>en.<br />
Som direktør for Bygg<strong>her</strong>reavdelingen i <strong>Statsbygg</strong><br />
er jeg stolt over de ansatte som får <strong>det</strong>te til.<br />
våre mål<br />
<strong>Statsbygg</strong>s mål er at byggeprosjektene skal ha<br />
god arkitektur, lang levetid, god miljøprofil, være<br />
universelt utformet og ha lave driftskostnader.<br />
Dette betyr at investeringen i noens øyne av og<br />
til virker høye, men totalt sett <strong>kan</strong> kostnadene<br />
over år bli mye lavere. Eksempelvis bygger vi på<br />
Høgskolen i Bergen 81 varmebrønner, og har et<br />
varmegjenvinningssystem som tar vare på sommervarmen<br />
og bruker den til oppvarming om<br />
vinteren. Dette re<strong>du</strong>serer behovet for fjernvarme<br />
med over 80 prosent, og systemet er <strong>ned</strong>betalt<br />
på under ti år. For å kunne få til slikt kreves <strong>det</strong><br />
dedikerte og dyktige fagfolk i egne rekker.<br />
priSet innSatS<br />
<strong>Statsbygg</strong>s prosjekter er bokstavelig talt blitt<br />
satt pris på. Bare <strong>det</strong> siste året har <strong>Statsbygg</strong><br />
mottatt Oslo bys arkitekturpris for <strong>det</strong> nye informa-<br />
tikkbygget på Blindern, Hamar kommunes byggeskikkpris<br />
for uteområdene ved Høgskolen<br />
i Hedmark og Førde kommunes byggeskikkpris<br />
for Høgskulen i Sogn og Fjordane.<br />
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) kåret på sin<br />
årskonferanse i januar <strong>det</strong> virksomhetstiltaket som<br />
best har bidratt til å realisere visjonen om effektiv<br />
ressursbruk i staten. Denne «Bedre stat»-prisen<br />
gikk i år til <strong>Statsbygg</strong>, for vårt system for helhetlig<br />
virksomhetsstyring.<br />
Som leder skal en tillate seg å være fornøyd med<br />
innsatsen som gjøres. Det viktigste er likevel at de<br />
byggene vi reiser legger godt til rette for den virksomhet<br />
de skal huse. Et kontorbygg skal ha gode<br />
arbeidsplasser, et høgskolebygg skal stimulere<br />
til læring og et museum skal legge til rette for<br />
formidling og være et hyggelig sted å besøke.<br />
Det er først når vi har lykkes med <strong>det</strong>te at vi som<br />
bygg<strong>her</strong>re <strong>kan</strong> si oss fornøyd med prosjektet.<br />
Hilde Nordskogen<br />
Bygg<strong>her</strong>redirektør, <strong>Statsbygg</strong><br />
noen av StatSbyggS Kompetente medarbeidere flyfoto HøgSKolen i bergen foto: StatSbygg<br />
StatSbygg<br />
25
milJøvennlig i Sandviken<br />
teKSt: tore frieStad illuStraSJon: linK arKiteKtur<br />
HandelSHøgSkolen Skal Få<br />
nytt bygg, og For FørSte<br />
gang Søker StatSbygg om<br />
enova-Støtte til et bygge-<br />
ProSJekt. <strong>det</strong> er ogSå lagt<br />
Stor vekt På å PlaSSere<br />
bygget tilbaketrukket<br />
i ForHold til omgivelSene.<br />
26 StatSbygg<br />
Fakta<br />
• Status:<br />
Byggefase<br />
• Oppdragsgiver:<br />
Kunnskapsdepartementet<br />
• Arkitekt:<br />
linK arkitektur aS<br />
• Kostnadsramme:<br />
455,1 millioner kroner<br />
• ferdigstilles:<br />
april 2013<br />
Studentantallet økes, studielengden økes,<br />
leiekontrakten på Merinobygget går ut og<br />
NHH skal samles på et sted. Dette er de<br />
fremste grunnene til at nybygget nå kommer.<br />
Selve byggeprosessen vil være relativt enkel, ifølge<br />
prosjektleder i <strong>Statsbygg</strong>, Per Jørgen Østensen.<br />
– Bygningsmessig blir <strong>det</strong>te nesten som et vanlig<br />
kontorbygg, noe våre samarbeidspartnere har<br />
god erfaring med. Vi har derfor valgt totalentreprise<br />
– i motsetning til bygg<strong>her</strong>restyrte delte<br />
entrepriser, som <strong>Statsbygg</strong> vanligvis bruker. Vi har<br />
et veldig godt samarbeid med arkitekt, rådgivere,<br />
NHH og kommunen, og har fått en entreprenør<br />
som er veldig løsningsorientert. Det setter vi stor<br />
pris på, forteller han.<br />
Rent innholdsmessig vil <strong>det</strong> nye bygget bestå<br />
av fem auditorier, med 100 til 450 sitteplasser,<br />
lesesaler, kollokvierom, kontorer for institutter,<br />
lager og tekniske rom.<br />
– I tillegg vil <strong>det</strong> bli et samlingsområde; en <strong>kan</strong>tine<br />
dimensjonert for cirka 150 personer. Denne vil<br />
ha en veldig fin, solfylt uteplass som jeg er sikker<br />
på at studentene kommer til å like. Generelt sett<br />
vil nok <strong>det</strong>te bygget være mye lysere enn hva<br />
de er vant til i Merinobygget; <strong>det</strong> vil være mye<br />
glassvegger og åpne rom, beskriver Østensen.<br />
– paSSer milJøprofilene<br />
Alle nye bygg skal tilfredsstille gjeldende tekniske<br />
forskrifter, TEK10. I NHH-prosjektet søker<br />
<strong>Statsbygg</strong> for første gang om støtte fra lavenergi-<br />
programmet hos Enova, hvilket forutsetter at<br />
man rent energiøkonomisk går utover forskriftene<br />
i TEK10. På <strong>det</strong>te bygget har man gjennomført<br />
tre forskjellige forbedringer:<br />
– Vi øker effektiv varmegjenvinning til 82 prosent,<br />
forbedrer tettingen av fasadene og installerer<br />
behovsstyring av ventilasjon i alle rommene<br />
i bygget, forteller <strong>Statsbygg</strong>s prosjektleder.<br />
Selv om <strong>Statsbygg</strong> <strong>kan</strong> få dekket deler av<br />
kostnadene for <strong>det</strong>te arbei<strong>det</strong> av Enova – inntil<br />
150 kroner per kvadratmeter – og NHH sparer<br />
opp mot 800.000 kilowatt-timer i året, er <strong>det</strong> de<br />
miljømessige fordelene som er hovedgrunnen<br />
for <strong>det</strong>te valget.<br />
– Dette passer meget godt med både <strong>Statsbygg</strong><br />
og NHH sin miljøprofil. Selv om NHH nok absolutt<br />
ikke er lei seg for de økonomiske besparels-<br />
ene, ler Østensen.<br />
SKJult bygg<br />
Kommu<strong>ned</strong>elplanen for Sandviken og Fjellsiden<br />
Nord sier at <strong>det</strong> ikke skal bygges flere landemerker<br />
enn de to nåværende; NHHs høyblokk<br />
og Hatleberg studentby. <strong>Statsbygg</strong>s oppdrag ble<br />
derfor å lage et funksjonelt bygg som samtidig var<br />
tilbaketrukket, forklarer prosjektlederen.<br />
– I tidlig planleggingsfase var bygget 3,5 meter<br />
høyere, og ville ha blitt mye mer synlig i terrenget.<br />
Ved å re<strong>du</strong>sere hver etasje med cirka en halv meter,<br />
ligger nå bygget godt tilpasset omgivelsene.<br />
På tomten finnes <strong>det</strong> også to mar<strong>kan</strong>te koller, og<br />
de har vi beholdt. Når trærne har fått løv på seg<br />
og man kjører oppover E39, vil man ikke engang<br />
se at <strong>det</strong> er et bygg <strong>her</strong>.<br />
norgeS<br />
HandelSHøySKole<br />
Prosjektet ble vunnet i åpen anbudskonkurranse i 2007 og er planlagt<br />
ferdigstilt i 2012. Det nye tilbygget er på ca. 12.500 m 2 brutto, og skal<br />
romme auditorier, kollokvierom, lesesaler, studentkontorer, <strong>kan</strong>tine,<br />
institutter og administrasjon. Etter begrenset plan- og designkonkurranse<br />
i 2011 fikk LINK arkitektur også interiørarkitekturjobben.<br />
begge prosjekter utføres med stort sett<br />
samme gruppe av underentreprenører og<br />
prosjekterende.<br />
OBAS har også hatt et godt samarbeid med de<br />
samme tekniske underentreprenørene i nærmere<br />
15 år sammenhengende<br />
Vi har sammen satt oss som mål om å<br />
gjennomføre prosjektene etter «LEAN<br />
CONSTRUCTION»-prinsippet. Dette startet vi<br />
med for noen år siden og gleder oss til full gjennomføring<br />
på NHH. Hele gruppen var nylig på<br />
kurs hos Porsche i Tyskland og <strong>det</strong>te ga virkelig<br />
mersmak.<br />
Vi føler <strong>Statsbygg</strong> som bygg<strong>her</strong>re forstår viktigheten<br />
av <strong>det</strong>te gjennomføringsprinsippet og vi<br />
får meget positive tilbakemeldinger. Enkle grep<br />
og prinsippendringer <strong>kan</strong> virkelig endre bransjens<br />
noe konservative form i en positiv retning.<br />
Dette gjelder spesielt forutsigbarhet og kvalitet.<br />
<strong>det</strong> overord<strong>ned</strong>e arkitektoniske utrykk er utviklet<br />
for å spille sammen med eksisterende bygnings-<br />
masse, ved bruk av gjenkjennelig rytme og vertikalitet.<br />
Nybyggets plassering – som avslutter dagens campus<br />
mot syd, gir plass for og kompletterer dagens bebyggelse<br />
fra 60- og 80-tallet. Nybygget får likevel sin egen identitet<br />
i form av formgiving, materialbruk og fargeskala.<br />
Løsningens plassering i terreng er lavmelt av hensyn<br />
til eksisterende bebyggelse, og spiller sammen med<br />
klassiske linjer som Handelshøyskolen har i 60-tallsbygget;<br />
nybyggets nærmeste nabo. Dette vises spesielt<br />
i områ<strong>det</strong> ved den eksisterende hovedinngangen. Her<br />
ligger nybygget tilbaketrukket for å gi plass, og bevarer<br />
viktigheten av den eksisterende hovedinngangen – både<br />
arkitektonisk og funksjonelt. Topografien har også lagt<br />
føringer for plassering av bygget.<br />
Glassfasadene er differensiert i ulike formater og grad<br />
av tetthet og glans og gir et rent og presist uttrykk estetisk,<br />
er energieffektivt og effektivt med tanke på drift<br />
og vedlikehold. Farger fra naturen, omkringliggende<br />
bebyggelse og lys gjennom årstidene vil speile seg i<br />
fasadene og bryte <strong>ned</strong> de lange fasadene på en naturlig<br />
måte, samtidig som <strong>det</strong> gir variasjon, spenning og liv<br />
til campusområ<strong>det</strong>.<br />
Målet er å etterstrebe og kunne dokumentere et lavenergibygg<br />
ved ferdigstillelse.<br />
OBAS Vest AS har arbei<strong>det</strong> med <strong>Statsbygg</strong>-prosjekter sammenhengende i flere år,<br />
og har hatt stor glede av <strong>det</strong>te samarbei<strong>det</strong>. Prosjekter som pågår nå er NHH som<br />
totalentreprise, og Statsarkivet i Bergen som totalentreprise med samspill.<br />
nHH, nybygg<br />
StatSbygg<br />
27
Foto: Raanes & Sørensen<br />
50 SOMMERJOBBER I SWECO<br />
Sweco er et av Norges ledende flerfalige rådgiverselskap innen teknikk og miljø, med nærmere 1.100 ansatte og<br />
30 kontorer. Nå utlyser vi 50 sommerjobber spredt på våre kontorer og fagområdene: areal og transport, bygg og<br />
konstruksjoner, energi, tekniske installasjoner, vann og miljø, samt prosjektledelse og -administrasjon. En sommerjobb<br />
gir deg mulighet til å erfare rådgiverrollen, yrkeslivet og viktigheten av din utdannelse i et samfunnsperspektiv.<br />
Hos oss vil <strong>du</strong> møte rådgivere med ingeniør- eller miljøfaglig bakgrunn som trives og er stolte av å ha bygget opp<br />
et etterspurt fagmiljø.<br />
Sweco er et av de ledende flerfaglige rådgiverSelSKap innen teKniKK og<br />
milJø i norge . Samlet Har vi om lag 1 .100 medarbeidere fordelt på 30 Kontorer .<br />
Sommerjobbene publiseres på sweco.no i løpet av uke 6.<br />
Vi er på Næringslivsdagen på NTNU 9. februar. Møt ansatte fra våre ulike fagområder.<br />
I år har vi også en spesielt bærekraftig stand. Håper vi treffer deg!<br />
– en viktig SamarbeidS-<br />
Partner til StatSbygg<br />
I denne brosjyren har <strong>Statsbygg</strong> vist en rekke prosjekter. I de<br />
fleste av disse er vi hovedleverandør av prosjekterings- eller<br />
prosjektadministrative tjenester. Faktisk er <strong>det</strong> kun ett av de<br />
presenterte prosjektene der vi ikke har en rolle!<br />
28 StatSbygg<br />
Sweco – <strong>det</strong> StørSte<br />
rådgivermilJøet På<br />
veStlan<strong>det</strong><br />
Sweco er en fremtidsrettet og attraktiv arbeids-<br />
plass med nærmere 1.100 ansatte og 30 kontorer<br />
i Norge. Sweco divisjon Vest har kontorer i Stavanger,<br />
Bergen, Førde, Voss og på Svalbard, og<br />
vi har tilsammen 260 medarbeidere. Divisjonen er<br />
flerfaglig, og dekker følgende fagfelt:<br />
• Byggeteknikk (nybygg/rehabilitering)<br />
• Anlegg<br />
• Geoteknikk og ingeniørgeologi<br />
• Arealplanlegging<br />
• Vann og avløp<br />
• Samferdsel<br />
• Landskapsarkitektur<br />
• Brannrådgivning<br />
• Akustikk<br />
• VVS, energi og miljø<br />
• Elektroteknikk, tele, data<br />
• Plan- og byggesak<br />
• Prosjektutvikling<br />
• Prosjektadministrasjon: prosjektledelse,<br />
prosjekteringsledelse og byggeledelse<br />
Kontinuerlig veKSt<br />
Vi vokser kontinuerlig både gjennom oppkjøp og<br />
gjennom organisatorisk vekst; <strong>det</strong> siste året har vi<br />
fått mer enn 70 nye medarbeidere!<br />
beHov for nye<br />
medarbeidere med erfaring<br />
Vi har stadig nye store og interessante prosjekter<br />
i emning. Eksempelvis skal vi lede byggeprosessen<br />
på den nye terminalen på Flesland. Har <strong>du</strong> kompetanse,<br />
erfaring og interesse for å delta på <strong>det</strong>te,<br />
eller noen andre av våre spennende prosjekter, så<br />
har vi plass til deg!<br />
Spennende utviKlingSoppdrag!<br />
På Høgskolen i Bergen har vi utviklet en energiløsning<br />
der vi lagrer sommervarmen i en stor brønnpark,<br />
og henter varmen opp igjen om vinteren.<br />
Likeledes lagrer vi om sommeren nattetemperaturen<br />
for å hjelpe kjøleaggregatene å kjøle <strong>ned</strong><br />
bygningen om dagen.<br />
Slike utviklingsoppdrag er en del av de tjenester<br />
som vi utfører for våre krevende kunder. Vi har<br />
også andre spennende prosjekter på gang – har<br />
<strong>du</strong> lyst til å være med på vårt lag?<br />
våre medarbeidere er<br />
våre beSte ambaSSadører!<br />
Kjenner <strong>du</strong> noen som allerede jobber hos oss?<br />
Ikke nøl med å ta kontakt for å vite mer om jobbinnhold,<br />
trivsel på arbeidsplassen og vårt øvrige<br />
sosiale tilbud! Her vil <strong>du</strong> også få vite hvem av våre<br />
ledere som <strong>du</strong> bør ta kontakt med.<br />
vår webSide er alltid åpen<br />
for StillingSSøKnader!<br />
På www.sweco.no finner <strong>du</strong> aktuelle ledige stillinger.<br />
Her vil <strong>du</strong> også kunne legge inn en åpen<br />
søknad – vi gjennomgår slike søknader daglig!<br />
for lite vatn i bergen<br />
StatSbygg er med På å redde verdSarven<br />
Som alle Har kunne regiStrere Har bygningane På bryggen i bergen i dei Seinare åra Stadig<br />
vorte Skeivare. underSøkingar Har no viSt at <strong>det</strong> rett og Slett er mangel På vatn i grunnen<br />
Som er Skuld i <strong>det</strong> Heile.<br />
teKSt: bJørnHild vigeruSt<br />
ved bygginga av SAS-hotellet i 1979/-80 vart<br />
<strong>det</strong> sett <strong>ned</strong> ein spuntvegg, ein stålvegg<br />
i grunnen inn mot dei eldre bygningane,<br />
for å stabilisere massane. Det viser seg no at<br />
grunnvatnet, som er av avgjerande betyding for<br />
bevaring av kulturlaga, langsamt siv ut langsmed<br />
spuntveggen. Gamle røyr rundt hotellet har fått<br />
sprekkar og bidrege til at grunnvatnet har sokke<br />
ytterlegare.<br />
Bygningane er plassert på kulturlaga, som er<br />
samansett av ein stor del trematerialar. Når<br />
trematerialet tørkar, kjem <strong>det</strong> oksygen til og<br />
rotningsprosessen tek til. Materialet søkk så<br />
saman, og som resultat vert bygningane skeive.<br />
meir regn, taKK!<br />
<strong>Statsbygg</strong> har no fått i oppdrag av Riksantikvaren<br />
å gjere grunnvatnet stabilt, for på den<br />
måten å bevare kulturlaga og hindre at grunnen<br />
søkk ytterlegare. Målet er å heve grunnvatnet<br />
til éin meter under bakkenivå, og halde <strong>det</strong> der.<br />
I framtida skal Bryggen berre kunne søkke maks<br />
ein millimeter i året; å få den heilt stabil er dessverre<br />
ikkje mogleg.<br />
Den store utfordringa i prosjektet er at ein ikkje<br />
<strong>kan</strong> gjere inngrep i grunnen, som til dømes å<br />
leggje <strong>ned</strong> røyr for å tilføre vatn. Då vil kulturlaga<br />
bli øydelagde. Difor blir <strong>det</strong> no jobba med<br />
å tette lekkasjane rundt spuntveggen, for på<br />
den måten å samle opp vatnet. For ein gongs<br />
skuld vil <strong>det</strong> difor vere ein stor fordel med jamn<br />
<strong>ned</strong>børsmengd i Bergen heile året!<br />
– All graving må ha særskilt løyve frå Riksantikvaren,<br />
samt haldast under oppsyn av arkeolog,<br />
slik at kulturlag ikkje går tapt. Vi har òg<br />
kartlagt spunten sin posisjon etter å ha kopla på<br />
straum så den <strong>kan</strong> peilast, forklarar Trond Liane,<br />
prosjektleiar i <strong>Statsbygg</strong>.<br />
– Spillvatn-, overvatn- og drensleidningar har<br />
vorte utbetra med sokalla «no-dig»-strømper,<br />
slik at grunnvatnet under hotellet blir auka til<br />
0,70 meter over havet i fram<strong>kan</strong>t av hotellet,<br />
legg han til.<br />
eit av dei førSte i noreg<br />
I tillegg skal <strong>det</strong> etablerast eit infiltrasjons-<br />
system som skal heve grunnvatnet utanfor<br />
hotellet – under gamle Bryggen. Systemet er<br />
prosjektert av konsulentar frå Nederland med<br />
lang erfaring rundt problematikk med grunnvatn,<br />
og blir no brukt på Bryggen som ein av dei første<br />
stadene i Noreg.<br />
Vidare vil <strong>det</strong> bli etablert basseng med overvatn<br />
og takvatn, der ein <strong>kan</strong> leggje ut eit infiltrasjonsanlegg<br />
i <strong>det</strong> aller øvste jordlaget.<br />
– Vi skal òg prøve å lage vassmagasin under<br />
bakken, som samlar opp vatn og bidreg til fuktigheit<br />
under turre periodar. Vatnet skal infiltrerast til<br />
grunnen gjennom eit lag av treflis for å re<strong>du</strong>sere<br />
oksygeninnhal<strong>det</strong> i vatnet, og slik hindre rotning<br />
av kulturlaga, seier Liane.<br />
Framleis blir <strong>det</strong> jobba med å finne dei beste<br />
løysingane for å ta vare på denne delen av verdsarven,<br />
og inntil vidare blir <strong>det</strong> installert 35 følarar<br />
i områ<strong>det</strong> for å betre overvakinga av grunnen. Her<br />
målast nivå på vatnet, temperatur, kor mykje vatn<br />
som passerer ut av områ<strong>det</strong> og <strong>ned</strong>børsmengd.<br />
Data blir overført trådlaust til ein server og vil vere<br />
tilgjengeleg for dei som er interesserte. Det er<br />
gjeve 45 millionar kroner til prosjektet i år.<br />
StatSbygg<br />
29
yggen<br />
Synker<br />
Hva gJør vi?<br />
30 StatSbygg<br />
FOTO/ILLUSTRASJON: TOR SPONGA<br />
StatSbygg<br />
31
leS mer om StatSbyggS<br />
Pågående ProSJekter:<br />
• HiB<br />
• KHiB<br />
• NHH<br />
• Bryggen<br />
• Gulating<br />
• Statsarkivet<br />
• Odontologen<br />
• Bergen Tinghus<br />
• Universitetsmuseet i Bergen<br />
www .statsbygg .no<br />
32 StatSbygg