Eller du kan laste det ned her. - Statsbygg

StatSbygg 

former 

det nye 

bergen, 

og tar 

vare på 

det gamle

vi bygger bergenS nye landemerker 

Dette er et bilag fra Magnet Media 

Trykk: Hjemmet Mortensen AS 

Opplag: 98.000 

Distribusjon: Bergens Tidende 

Forsidebilde: Trond Isaksen 

2 StatSbygg 

foto: trond iSaKSen 

daglig leder: 

roy terje lind Furnes telefon: 56 90 11 31 roy@magnetmedia.no 

Få byer i Norge kan skilte med en så mangfoldig 

og vakker natur, så mange lande- 

merker og en så spennende historie som 

«Byen mellom de sju fjell». Gjennom alle tider har 

sjøfart, internasjonal handel, det rike kulturlivet 

og undervisnings- og vitenskapsmiljøene satt 

sitt preg på bergenserne, og omvendt. 

Lokalpatriotismen som bergenserne er så berømte 

for, har gjennom generasjoner blitt farget 

av den kosmopolitiske stemningen som preger 

byen. Denne unike kombinasjonen gjør bergenserne 

til stolte tradisjonsbærere, samtidig som 

nye muligheter velvillig utforskes og en miljøvennlig 

byutvikling ønskes velkommen. Slik sett har 

bergenserne og Statsbygg mye til felles. 

For i Statsbygg er vi stolte over eiendoms- 

porteføljen i Bergen. Gjennom forvaltningen 

av våre 120 bygninger på tilsammen 140.000 

kvadratmeter, bidrar vi til å bevare byens historiske 

og arkitektoniske særpreg. Håkonshallen, 

Rosenkrantztårnet, Bergen tinghus og Gamle- 

haugen, med sin 80 mål store folkepark, er kanskje 

av de mest kjente i kulturminnekategorien. 

I tillegg har vi høyskoler, barnevernsinstitusjoner 

og fengsler i vår Bergen-portefølje, og senest 

i fjor høst sto Gulating lagmannsrett og Gulatings 

Plass ferdig. 

Men vi gir oss ikke med dette. Statsbygg vil på 

vegne av Staten sørge for at Bergen by kan skilte 

med en rekke nye landemerker og møteplasser 

Magnet Media AS 

Tlf.: 56 90 11 20 

www.magnetmedia.no 

prosjektleder: 

annette Sem ringel telefon: 56 90 11 20 annette@magnetmedia.no 

mediekonsulenter: 

Jørn kvist telefon: 56 90 19 57 jorn@magnetmedia.no 

Finn Larsen Telefon: 56 90 19 58 finn@magnetmedia.no 

bearbeidelse av tekst: 

bjørnhild vigerust telefon: 56 90 19 40 bjornhild@magnetmedia.no 

tore Friestad telefon: 56 90 19 56 tore@magnetmedia.no 

Grafisk utforming: 

Stina mari Haveland telefon: 56 90 11 34 stina@magnetmedia.no 

de nærmeste årene. Det nye odontologibygget 

ved Universitetet og det nye magasinet og 

plassen foran Statsarkivet på Årstadvollen, står 

ferdig i år. I tillegg har Statsbygg prosjekter på 

gang ved Norges Handelshøyskole, og vi er 

klare til å starte byggingen av den nye Kunst- og 

designhøgskolen og ny aula i Bergen Museum 

den dagen Stortinget gir sin bevilgning. 

Statsbygg er opptatt av samfunnsplanlegging, 

eiendomsutvikling og ikke minst; utvikling av 

områder for ny bruk. Det uten tvil største og mest 

synlige prosjektet vi har gående er samlokali- 

seringen av Høgskolen i Bergen på Kronstad. 

Den nye høyskolen vil skape positive synergier 

i det allerede veletablerte utdannings- og 

forskningsmiljøet i Bergen, og vil bli et naturlig 

samlingspunkt både for studenter, ansatte, innbyggerne 

og næringslivet. Selv om vi bygger 

nytt på Kronstad, ønsker vi ikke å frarøve stedet 

sin historie! De gamle verkstedhallene får nye 

funksjoner, og slik vil de fortsatt være historie- 

fortellende elementer og en påminnelse om det 

som har vært her tidligere. 

I Statsbygg tar vi vårt samfunnsansvar på alvor. 

Det må vi gjøre når vi bidrar til å skape morgendagens 

historie, men vi gjør det best ved å bygge 

på den gamle. 

Øivind Christoffersen 

Administrerende direktør, Statsbygg 

vi bygger bergenS nye landemerKer . . . . . . . . . . . . . . . . 2 

Hva er StatSbygg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

gledelig og viKtig for bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3 

en region i veKSt, med bergen i SpiSSen . . . . . . . . . . . . . . 4 

tiltrengt tilbygg for antiKvariSK arKiv . . . . . . . . . . . . . 5 

nav aS arKiteKter - priSbelønt KompetanSe . . . . . . . . . . . 5 

Store Smil ved odontologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 

fylKeSneS – fra aSbeSt til null Hull . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 

fornyet reSpeKt for loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

4b arKiteKter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

ing . Stein KnutSen aS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 

byenS Smørøye . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

terJe grønmo arKiteKter – arKiteKtoniSK uttryKK . . . . 13 

KunSt og Kvalitet i nye rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 

StorSlått muSeumSproSJeKt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .16 

børSter Støv av 100 år gammel uniK arKiteKtur . . . . . . 18 

leigland bygg aS når nye Høyder . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

veStrHeim – et betydelig løft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

opaK –tar Hånd om et marKed i veKSt . . . . . . . . . . . . . . 23 

Hlm arKiteKtur aS – KonSepter Som tåler tidenS tann 24 

StatSbygg Som profeSJonell byggHerre . . . . . . . . . . . . 25 

milJøvennlig i SandviKen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

obaS entreprenør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 

Sweco – en viKtig SamarbeidSpartner til StatSbygg . . 28 

StatSbygg er med på å redde verdSarven . . . . . . . . . . . 29 

Hva er StatSbygg? 

teKSt: mette nordHuS foto: trondHeim HollanStudio 

Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift, 

underlagt Fornyings-, administrasjons- og 

kirkedepartementet. Statsbygg skal tilby 

gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, 

og realisere vedtatte samfunnspolitiske 

mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser, 

kulturminnevern og miljø. 

Det betyr at vi gir råd ved kjøp og leie av lokaler, 

og ved nybygg er vi byggherre på vegne av Staten. 

Som byggherre planlegger, kvalitetssikrer, budsjetterer 

og følger vi opp byggeprosjektene, men 

det er selvstendige arkitekter, ingeniørfirmaer og 

byggefirmaer som gjennomfører selve prosjekteringen 

og byggingen. 

Godt over 90 prosent av kostnadene i tilknytning 

til nybygg er innkjøpte tjenester, innkjøpt etter 

konkurranse. Statsbygg organiserer, planlegger 

og gjennomfører om lag 160 prosjekter – større 

og mindre – til enhver tid, hvorav 20-30 større 

prosjekter blir ferdigstilt hvert år. De fleste av 

byggene vi er byggherre for, forblir i vår portefølje. 

Men noen bygg, som de fleste universitetsbygg, 

blir eid og forvaltet av bruker selv, eller brukerens 

departement. 

Statsbygg eier, på vegne av staten, 2300 bygninger 

fordelt på 610 eiendomskomplekser 

i inn- og utland. I utlandet er det i hovedsak 

ambassader og residenser. Innenlands er det 

alt fra Regjeringskvartalet, Høyesterett, lag- og 

tingretter til høyskoler, tollboder, museer, opera, 

fengsler og ødestuer. Disse leies ut til de statlige 

brukere. Statsbygg sørger for god forvaltning og 

vedlikehold av eiendommene. 

- Det totale areal: 2,7 millioner m 2 

- Verdi: 28,7 milliarder kroner 

- Inntekter: 3,7 milliarder kroner 

- Inntektene er i all hovedsak leieinntekter fra 

brukerne/leietakerne av eiendommene 

Statsbygg skal også sikre statlige interesser i 

større eiendomsutviklingsprosjekter, eksempelvis 

var vi en viktig aktør i utviklingen av Fornebuområdet. 

Statsbygg har 830 ansatte, hvorav ca. halvparten 

er driftspersonale tilknyttet eiendommene. 

Hovedkontoret ligger i Oslo, og regionkontorene 

i Oslo, Bergen, Porsgrunn, Trondheim og Tromsø. 

gledelig & 

viktig For 

bergen 

For noen år siden opplevde vi dessverre at det 

var nærmest en statlig byggestopp i Bergen. 

Det ble en bremsekloss for noen av våre viktigste 

institusjoner. Derfor er jeg glad for at staten 

satte i gang de prosjektene som hadde stått på 

vent i mange år, og nå ser vi at HiB, Odontologen 

og nybygg på NHH og Statsarkivet blir bygget, 

mens Gulating allerede er ferdig. Det er gledelig 

og viktig for Bergen. 

Det betyr mye for næringslivet i byen at staten 

investerer flere milliarder kroner i Bergen. Det gir 

jobber til mange lokale entreprenører, og spesielt 

da finanskrisen sto på som verst var statlige og 

kommunale byggeprosjekter viktig. Fra kommunens 

side økte vi investeringsnivået vårt kraftig, 

foto: HanS Jørgen brun 

roSenKrantztårn foto: Jiri Havran 

og det vet jeg at mange i byggebransjen var 

glade for. Offentlig sektor er ikke så utsatt for 

konjunktursvingninger som privat sektor, derfor 

kan vi bygge og investere når andre ikke tør. 

Bergen er Norges nest største by, og jeg tror 

Norge er tjent med å ha sterke offentlige institusjoner 

i hele landet, ikke bare i hovedstadsområdet. 

Men nå bygges det som aldri før, og det 

viser kanskje at det hjelper å mase! 

Jeg opplever Statsbygg som en dyktig og god 

samarbeidspartner for Bergen kommune. Det er 

viktig at vi klarer å jobbe sammen på en konstruktiv 

måte, og det opplever jeg at vi gjør. 

Til slutt har jeg to ønsker for statsbudsjettet for 

neste år. Da håper jeg virkelig at Statsbygg får 

grønt lys til å gå i gang med byggingen av den 

nye Kunsthøgskolen, og at vi kan få en fortgang 

i arbeidet med en ny politistasjon. Jeg vet jo 

at Statsbygg har mye å gjøre her i Bergen om 

dagen, men jeg er helt sikker på at dere klarer 

dette også! 

Monica Mæland, byrådsleder Bergen kommune 

StatSbygg 

3

et utvalg av byggene vi forvalter i bergen 

GAmlehAuGen 

• Paradis 

• Kongelig eiendom 

• Ferdigstilt i 1901 

• Ca. 2.400 m 2 

• Inkluderer 84 dekar park og uteområde 

en region i vekSt, 

med bergen i SPiSSen 

i bergen by eier og Forvalter StatSbygg 120 bygg, med et totalt areal På ca. 140.000 m 2 . det er én 

tredJedel av all bygningSmaSSe StatSbygg region veSt Forvalter! byen vår blomStrer, og vi Får 

Stadig nye ting å ta tak i. 

teKSt: bJørnHild vigeruSt 

For oss er det viktig å få frem bredden i det vi 

gjør. Statsbygg setter sitt preg på bybildet 

med god arkitektur, og skal samtidig være i 

forkant og møte kundens behov og forventninger. 

– En like viktig del av vårt arbeid ligger i et aktivt 

eierskap og god forvaltning. Vi forvalter alt fra 

fengsler, universitet og justisbygg, til arkivsenter, 

barne-, familie- og ungdomssenter, forskingsinstitusjoner 

og kulturhistoriske eiendommer, 

uttaler Torbjørn Nævdal, entusiastisk. Han er 

regiondirektør i Statsbygg Vest. 

engaSJerte og 

erfarne medarbeidere 

Våre bygg skal være godt vedlikeholdt slik at 

verdien opprettholdes. I Statsbygg Region Vest er 

det over 80 medarbeidere som tar seg av denne 

jobben. Regionkontoret med ca. 20 ansatte ligger 

i Bergen. De øvrige ansatte er fordelt på eiendommene 

rundt om i regionen. Egne eiendomsforvaltere 

har ansvar for budsjett, oppfølging av 

kunde og personal på store og små formålsbygg 

i sin portefølje. 

– Fornøyde kunder er viktig for oss. Vi har et 

engasjert og erfarent driftspersonell som sørger 

4 StatSbygg 

BerGenhuS med håKOnShAllen 

OG rOSenKrAntztårn 

• Kulturhistorisk eiendom 

• Ferdigstilt i 1261 (Håkonshallen) 

• Ca. 4.400 m 2 

for drift og vedlikehold med høy forskrifts- og 

bruksmessig standard, forteller Kjartan Nesset, 

forvaltningssjef i Region Vest. Arbeidet finansieres 

ved hjelp av den suksessfulle husleieordningen 

som ble innført allerede i 1993. 

langSiKtig foKuS 

Husleie i Statsbygg beregnes etter prinsippet 

om «kostnadsdekkende leie». Summen av de 

leiebeløp som blir innbetalt i leieperioden skal 

tilsvare summen av de kostnader Staten har hatt 

for forvaltning av eiendommen i den samme 

perioden. Dette er kostnader til kapitalav- 

kastning, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), 

og dekningen av det forventede verdifallet på 

eiendommen. 

– Med dette prinsippet kan leietaker konsentrere 

seg om sin primærvirksomhet, for eksempel 

undervisning, mens vi tar oss av og vedlikeholder 

bygningene, forklarer Torbjørn Nævdal. 

– Statsbygg kjennetegnes av å ha et perspektiv 

utover det å bli ferdig med ett bygg; kontinuitet 

og langsiktig planlegging er viktig. Vi har fokus 

på bygningene og eiendommene i hele deres 

levetid, legger Nesset til. 

hAvfOrSKninGSinStituttet 

• Nordnes, Austevoll og Matre 

• Ca 21.000 m 2 

BerGen unGdOmSSenter 

• nedre nattland 

• Leietaker: Barne-, Ungdoms- 

og Familieetaten Region Vest 

• bygget i 2006 

• Ca. 850 m 2 

BerGen OG BjørGvin fenGSel 

• bygget i henholdsvis 1990 og 1963 

• Total bygningsmasse ca. 30.000 m 2 

• Statsbygg overtok forvaltningen av fengslene 

i norge i 2009 . Her er et stort vedlikeholds- 

etterslep som det arbeides kontinuerlig med. 

KJartan neSSet torbJørn nævdal 

full aKtivitet i bergen 

I vår langstrakte region, som inkluderer fylkene 

Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, forvalter 

Statsbygg Vest til sammen hele 424.000 

m² eiendomsmasse. 

I Bergen by er aktiviteten særlig høy for tiden. 

I dette magasinet kan du lese om flere av våre 

store prosjekter i byen, både nybygg og rehabilitering. 

Mange av prosjektene som utredes og 

bygges i Bergen i dag skal Statsbygg forvalte 

og vedlikeholde i årene som kommer. 

tiltrengt tilbygg For 

antikvariSk arkiv 

Siden 1920 har Statsarkivet holdt til i samme bygning, selv om kapasiteten var sprengt for 

lenge siden. Nå kan de arkivansatte endelig glede seg over nybygg og utvidet lagringsplass. 

teKSt: tore frieStad foto: trond iSaKSen 

allerede er det flyttet over 270 tonn papirer 

ned i de nye, underjordiske magasinene. 

Totalt sett har kapasiteten blitt utvidet fra 

15.000 til 39.000 hyllemeter, og det behøvdes, 

forteller prosjektleder i Statsbygg, Kjersti Sandvik. 

I tillegg til magasinene er den fremste nyvinningen 

ved Statsarkivet et tilbygg som inneholder mottakssone 

og en flunkende ny konserveringsavdeling 

som vil få ansvar for reparasjon av Arkivverkets 

arkivstykker som trenger en oppussing. 

– Dette er en voldsom forbedring, ikke minst med 

tanke på arbeidsmiljø, inneklima og luftkvalitet. 

Avdelingen har for eksempel avtrekksutstyr som 

gjør at de arkivansatte slipper støv, sopp og andre 

uhumskheter når de tar imot gamle dokumenter 

og lignende. Magasinene tilfredsstiller også de 

strenge klimakravene som stilles i arkivloven 

når det gjelder temperatur og fuktighet, forteller 

Sandvik. 

i 

2006 var NAV AS i samarbeid med VY arkitektur 

med på å utforme vinnerbidraget til konkurransen 

om utbygging av Statsarkivet i Bergen. 

Her er det lagt vekt på å få frem kontrasten mellom 

den gamle, ærverdige hovedbygningen, og 

moderne nybygget. Bygningsmassen har fortsatt 

stor verdi, og vi har prøvd å forholde oss så 

pietetsfullt vi kan til Reimers bygg. 

NAV AS er et veletablert kontor med en kompetansesammensetning 

av lang, bred erfaring 

og unge dynamiske krefter. Gjennom denne 

spennvidden i personalsammensetningen ivaretas 

kontorets målsetning om å være en seriøs 

og faglig kompetent aktør i arkitektmarkedet. 

Utseendemessig er det nye bygget gitt en litt anonym 

form for å ikke ta fokus fra det prisvinnende 

mursteinbygget arkitekt Egill Reimers tegnet. 

– Det skal komme en kobbervevbekledning på 

fasaden, noe som skal gi en assosiasjon til noe 

gammelt, til et historisk miljø. Det pakker nybygget 

inn, og gjør det litt tilbaketrukkent, men 

samtidig spennende, mener Sandvik. 

I tillegg til nytt magasin og tilbygg, skal Statsbygg 

rehabilitere og restaurere de to eksisterende 

verneverdige bygningene. En del av rommene 

skal føres helt tilbake til slik de så ut da de to 

bygningene var nye i 1920/21. Det er også satt 

av plass til kunst i byrommet utenfor nybygget 

– her vil det komme en spennende stålskulptur, 

et 3x4 meter bøyd og strukket ark, laget av Tor 

Børresen. 

Kontorets samlede personale besitter kunnskap 

og erfaring fra ulike typer prosjekter. Vi har spesial- 

kompetanse innenfor områdene antikvarisk 

rehabilitering og anlegg for pedagogisk virksomhet 

(skoleanlegg/barnehager), samt bred erfaring 

med situasjons-/funksjonsbestemte bygningskonsepter 

generelt. 

Kontoret har gjennom et antall relevante prosjekter 

tilegnet seg de nødvendige kvalifikasjoner for 

å løse ulike oppgaver på en sikker og tilfredsstillende 

måte. NAV AS er opptatt av å utnytte 

naturgitte forutsetninger og ytre påvirkende fakto- 

rer i samspill med den enkelte oppgaves egenart, 

og søker å formgi arkitektur som representerer 

Fakta 

• Status: 

Nybygg: ferdig 

Rehabilitering: desember 2012 

• Oppdragsgiver: 

Kulturdepartementet 

• Arkitekt: 

nav aS arkitekter 

vy arkitektur aS 

• Brutto bygningsareal: 

3.375 m² nybygg, 

2.763 m² rehabilitering 

• Kostnadsramme: 

200,6 mill. kr. 

NAV AS Arkitekter MNAL ble etablert i 1997. Kontoret er lokalisert i 

Oslo, og har en stab bestående av arkitekter og designere som totalt 

utgjør 14 personer. Sivilarkitekt MNAL Per Arne Bjørnstad er firmaets 

gründer, og har hatt funksjonen som faglig leder siden starten. 

PriSbelønt komPetanSe 

varige verdier, men med utspring fra vår samtid. 

Kontorets mest kjente arbeider er Margarin- 

fabrikken barnehage i Oslo; som nylig ble nominert 

som finalist til Innovasjonsprisen etter seier i 

arkitekturkategorien, Bakkeløkka Ungdomsskole 

på Nesodden; som av Utdannings- og forskningsdepartementet 

ble tildelt Skolebyggprisen 

2002; og restaureringen av Universitetsbygningene 

i Oslo sentrum. Sistnevnte prosjekt er i 2007 

honorert med Oslo bys arkitekturpris og tildelt 

Europa Nostra-kulturminnepris for restaureringsarbeidet. 

Les mer: www.nav.as / Kontakt: mail@nav.as 

StatSbygg 

5

etter Fleire år i lite tilFredSStillande lokale, kan Studentar og 

tilSette ved odontologi til HauSten endeleg Starte Sitt tilvære 

i nytt, Flott bygg. nina langeland, dekan ved det mediSinSkodontologiSke 

Fakultet, er SærS nøgd. 

teKSt: tore frieStad foto: trond iSaKSen 

vert godt å koma til eit profesjonelt, tilrettelagt 

bygg. Vi er i ei anna tid med tanke 

-det 

på klinisk standard i forhold til korleis det 

var då dagens odontologibygg først vart teken 

i bruk. Det merkar ein særlig på behandlingsområder, 

røntgen, radiologi, sterilisering av utstyr 

og operasjonsstuer. Nybygget er rasjonelt inndelt, 

undervisningsvenleg og det er lagt opp til betre 

mottak og handtering av pasientar. Enkelt sagt er 

dette betre for alle, meiner Langeland. 

Likevel vil ho ikkje slakte gamlebygget fullstendig. 

– Det har sjølvsagt bode på nokre utfordringar, men 

generelt sett kan ein seie at det har vore brukt på 

ein god måte. Det har absolutt bore preg av at det 

var vanskeleg å drive klinisk verksemd der, men 

det er ikkje slik at det er ubrukeleg for alle formål, 

seier dekanen. 

Skilnadene merkar ein likevel enkelt. Den propedeutiske 

laben har for eksempel gjennomgått store 

utbetringar. 

– Det er lett å sjå utviklinga her, for den gamle laben 

hadde vanskelege ventilasjonsforhold og var prega 

av ombygging og mykje bruk av arealet. No vert 

lokala spesialtilpassa denne bruken, i tillegg til at 

alt utstyret sjølvsagt er heilt nytt, fortel Langeland. 

6 StatSbygg 

lang proSeSS 

Allereie i 2003 fekk Statsbygg oppdraget frå Utdanningsdepartementet, 

men UiB har jobba med 

planlegginga sidan 1991. Tida har gått med til alt 

frå å få gjennomslag politisk, til bygg-tekniske vurderingar, 

men i 2009 kunne Statsbygg endelig setje 

i gang med sjølve byggearbeidet. Og til hausten 

kan altså studentar og tilsette ved Det medisinskodontologiske 

fakultet tre inn i den nye heimen sin. 

– Det er eit teknisk avansert bygg. Kvar enkelt tannlegestol 

skal ha både elektrisitet, vatn og vakuumsug 

kopla til seg. For framføring av infrastrukturen 

har vi valt eit hittil ukjent konsept i denne type bygning; 

grøfter i golvet, fortel Tore Berg, som mellom 

anna har fungert som prosjektleiar bygg. 

– Det finst ikkje mange slike bygg i Noreg eller Europa, 

så vi er veldig nøgde med dei funksjonelle løysingane 

vi har kome fram til. Både vi som byggherre og 

rådgivarane våre har hatt få referansar og lita erfaring 

med odontologibygg, og derfor har brukarane 

sjølv vore sterkt involvert i prosjektet, seier Berg. 

HaiSommar 

Når det gjeld utsjånaden, er det nye odontologibygget 

ein spesiell bygning. Vinnaren av arkitektkonkurransen, 

Kristin Jarmund Arkitekter AS, kalla 

sin visjon «Jaws 5». Ideen, og bygningen består 

ein Kan lett SJå framStega i det nye bygget, Her den gamle propedeutiSKe laben øverSt til Høgre, og den SpeSialtilpaSSa 

nyKonStruKSJonen nede til Høgre . betre plaSS og nytt utStyr er berre to av fordelane . 

Store Smil ved odontologi 

odontologibygget Har Hatt ei lang ferd mot opning . uib Starta planlegginga allereie i 1991, 

og til HauSten Kan Studentar, tilSette og paSientar endeleg ta i bruK det flotte, nye bygget . 

mellom anna av eit nitti meter langt og tre etasjar 

høgt, raudmåla vrimleareal, som fungerer som 

gane, med hovudbygg bak og fire låge bygningar 

i front som arbeidarane refererte til som «dei 

fire tennene». 

– Det er interessant at utsjånaden til bygget har 

ein direkte assosiasjon til kva som skjer innanfor 

dørene, tykkjer Berg, og fortel at bygningen òg er 

gitt ei helling i fasaden som er basert på naboen, 

Ulriksfjellet, sin profil. 

– Det viktigaste for vår del er eit funksjonelt 

indre som er bra for både tilsette, studentar og 

pasientar, og det får vi. Samstundes syns eg at 

vrimlearealet er veldig fint. Generelt sett er det 

eit veldig godt planlagt bygg, og vi er altså særs 

nøgde, legg Langeland til. 

Frå utsida ser bygget ferdig ut allereie i dag, 

men på innsida er det framleis mykje testing 

som må gjerast. Alt det tekniske utstyret 

må på plass, og alle systema må fungere 

saman. Prosjektleiar Tore Berg lover at det meste 

er i rute til opninga i haust. 

HiStoriSK byrom 

Området utanfor sjølve bygningen vil og bli fornya. 

I sørenden av bygget skal det nemleg etablerast 

ein park som skal vere til glede – ikkje berre for 

brukarane av odontologibygget, men for heile 

Bergens befolkning. Her har ein teke tak i den 

historia området har, som no skal dokumenterast 

i parken. 

– Gjennom parken vil det gå ein sti som følgjer 

det gamle faret til Årstadgeilen, eit gammalt 

vegfar frå sentrum. Langs denne stien vil det 

vere gigantiske granittheller inngravert med historiske 

illustrasjonar, som enkeltvis skal fortelje 

om ein tidsepoke i utviklinga av området. Dette 

arbeidet er basert på ein idé frå Alrek skole 

og Fløen velforening, og har vore eit samarbeidsprosjekt 

mellom landskapsarkitektane våre, 

byantikvaren, Historisk museum og Gunnar 

Staalesen. Dei har bidrege til historiefortellinga, 

seier Tore Berg, som er sikker på at denne parken 

er eit område store delar av lokalbefolkninga vil 

ta i bruk. 

Fakta 

• Tomta for det nye bygget i Årstadveien 

er på 10,6 dekar, og brutto 

bygningsareal er på cirka 15.000 m², 

inkludert garasje 

• Status: 

Byggefase 

• Oppdragsgivar: 

Kunnskapsdepartementet 

• Arkitekt: 

Kristin Jarmund Arkitekter AS 


852,9 millionar kroner 

(prisnivå 01.07.11) 

• ferdigstilling: 

august 2012 

StatSbygg 

7

8 StatSbygg 

Fra aSbeSt til null Hull 

Fylkesnes AS har mange ulike oppdrag over 

hele Bergen, men de siste årene har deres 

største prosjekt vært som byggeleder på 

Nytt Odontologibygg i Bergen (NOB). Bedriften 

har vært med helt fra rivingen av den gamle PKIbygningen 

til ferdigstillelse av nybygget. 

Funksjonærene i Fylkesnes AS har hatt en svært 

variert hverdag i denne byggeprosessen, fra fjerning 

av asbest og PCB, til oppføring av Bergens 

mest spenstige bygg. På det meste hadde 

bedriften hele åtte medarbeidere på byggeplass-en, 

og de forteller at selve prosessen har 

vært meget teknisk krevende, men også utrolig 

morsom og givende. 

Den totale oppdragsperioden på odontologisk 

fakultet har vært på over tre år, og med sluttføring 

i august går Fylkesnes AS sin involvering 

i bygget mot slutten. 

– Vi er fornøyde med en godt utført jobb, og 

ønsker å takke Statsbygg for oppdrag og tillit, 

sier hovedbyggeleder Ronny Abrahamsen, 

som er sikker på at brukerne av det flotte, nye 

Odontologibygget vil være utrolig fornøyde med 

arbeidet som er gjort. 

Vil du være med på Fylkesnes AS sitt neste 

prosjekt? De søker nemlig flere dyktige prosjekt- 

og byggeledere. For mer informasjon: 

www.fylkesnes.no. 

Fakta 

Fylkesnes AS er et frittstående konsulentfirma 

innen prosjektadministrative tjene- 

ster. Bedriften har bred og allsidig erfaring 

innen prosjekterings-, prosjekt- og byggeledelse 

for private og offentlige (stat, 

kommune og fylkeskommune) byggherrer. 

universitetet i bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med over 14 000 studenter og vel 3 500 ansatte ved seks fakulteter. Vi holder til midt 

i hjertet av Bergen og har våre røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i 1825. Vårt viktigste bidrag til samfunnet er fremragende forskning og utdanning av høyt kvalifiserte 

kandidater over en stor faglig bredde. 

Et nytt Odontologibygg tar form på Årstadvollen 

Universitetet i Bergen og Det medisinsk-odontologiske fakultet takker for et godt samarbeid med Statsbygg, og ser frem til at det 

nye odontologibygget i august 2012 står klart for nær 300 studenter, 260 ansatte og publikum fra regionen vår. Det nye odontologibygget 

skal bidra til å styrke integrasjonen mellom forskning, høyere utdanning og utøvende tannhelsetjeneste. Her vil det foregå 

universitetsforskning og - utdanning, samtidig som bygget vil romme regionalt kompetansesenter og sentralklinikk for den 

offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland. www.uib.no/mofa 

Illustrasjon: Kristin Jarmund Arkitekter 

VALSEVERKSPARKEN: Landskapsprosjektering, 

grunnundersøkelser, risikovurdering, prosjekt- 

og byggeledelse. 

MONGSTAD BASE: Utredninger, reguleringsplaner, 

prosjektering av teknisk infrastruktur, tankanlegg, 

kaianlegg, prosjekt- og byggeledelse. 

IKEA PÅ ÅSANE: Trafikk- og parkeringsplanlegging, 

prosjektering av byggeteknikk, geoteknikk, VA, 

brann, akustikk, bygningsfysikk og landskapsarkitektur. 

BANEANLEGG: Alle planfaser for underbygning 

og banetekniske fag, spor, kontaktledning, signal 

og tele. 

BYBANEN: Utredning tidligfase, planprogram, 

detal jplan, byggeplan, oppfølging i anleggsperioden. 

HORSØY: Produksjon og testhaller for Framo 

Engineering. Design og prosjektering av 

høy integrerte tekniske systemer for elektro, 

auto masjon, VVS, energi og prosess. 

DNB SOLHEIMSVIKEN / GC RIEBER: Nytt kontorsenter, 

med prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-, 

energi- og miljøtekniske installasjoner. 

OSEANA KUNST- OG KULTURSENTER: 

Energi analyser, prosjektering av elektro-, VVS-, 

automasjons-, energi- og miljøtekniske installasjoner 

og Skandinavias største solcelleanlegg. 

Bergens største leverandør av rådgivnings- 

og prosjekteringstjenester utvikler Vestlandet 

Med nesten 200 høyt kvalifiserte medarbeidere, er Multconsult den største 

lev er andøren av prosjekterings- og rådgivningstjenester i Bergens området. 

Til sammen har vi spesialkompetanse innen de fleste fag: 

Geoteknikk, bergteknikk, miljøgeologi, samferdsel, landskapsarkitektur, plan 

og utredning, VA, bygg og anlegg, brann, akustikk, tilstand, VVS, elektro 

og prosjektstyring. 

HANDELSHØYSKOLEN BI / GC RIEBER: 

Prosjektering av elektro-, VVS-, automasjons-, 

energi- og miljøtekniske installasjoner. 

INDRE PUDDEFJORD ENERGISENTRAL / GC RIEBER: 

Utvikling og prosjektering av sjøvannbasert 

energisentral for miljøvennlig grønn kjøling, maks. 

kapasitet 60 MW, prosjekt- og byggeledelse. 

RIKSVEG 580, FLYPLASSVEGEN: Rådalskrysset - 

Lilandsvegen (5 km). Byggeplan og anleggsoppfølging. 

Gang- og sykkelveg, veg, fire rundkjøringer, 

gangbroer og kulverter. 

ÅSHEIM: Områdeplan. Boligutvikling med tema veg, 

landskap, grønnstruktur, bebyggelsesstruktur og 

kulturmiljø. 

Multiconsult jobber innen seks ulike forretningsområder: Bygg og eiendom, 

Industri, Olje og gass, Samferdsel og infrastruktur, Energi samt Miljø og 

naturressurser. Vi er engasjert i en rekke prosjekter av stor regional og 

nasjonal betydning, og Multiconsult er i dag en sentral aktør i utviklingen av 

Vestlandet. Les mer på www.multiconsult.no

fornyet reSpeKt For loven 

10 StatSbygg 

I desember 2011 ble planene for rehabilitering av Bergen tinghus – en historisk 

og staslig rettsbygning fra 1933 – fullført av Statsbygg. Bygget vil tilfredsstille 

alle krav til en moderne rettsbygning, samtidig som hensyn til kulturminnevern 

og sikkerhetskrav er ivaretatt. 

teKSt: tore frieStad 

arkitekt Egill Reimers vant i 1928 en 

arkitektkonkurranse med navnet 

«Respekt for loven», og fem år 

senere var Bergen tinghus klart til bruk. 

Bergen tinghus er ifølge Riksantikvaren 

den viktigeste monumentale bygningen 

som ble bygget i Bergen i første halvdel 

av 1900-tallet. 

autentiSK uttryKK 

Spesielt for Bergen tinghus er at Reimers 

gjorde mer enn å tegne bygningen; det 

opprinnelige interiøret er også tegnet av 

arkitekten. Mye av det originale møblementet 

er fremdeles intakt og skal i stor 

grad restaureres og gjenbrukes. 

– Bygningen er fantastisk i seg selv, 

og restaurering og mest mulig bruk av 

det originale interiøret gjør bygget enda 

flottere. Dette vil gi Bergen tinghus en 

helhetsfølelse, og sørge for at tanken 

til Egill Reimers – «Respekt for loven» – 

understrekes i både bygg og interiør, 

mener prosjektleder fra Statsbygg, Synnøve 

Frafjord. 

Statsbygg er nå ferdige med forprosjektet 

for Bergen tinghus, og etter planen er det 

mange utbedringer som skal gjøres. Det er 

fokus på økt rettssalskapasitet, sikkerhet, 

publikumsvennlighet, tilgjengelighet og 

inneklima, men ikke minst å ta vare på 

den kulturhistoriske verdien bygget har. 

gJengKriminalitet og 

tilgJengeligHet 

Siden Reimers tegnet bygningen har det 

vært stor samfunnsutvikling, noe som 

fører til at man i dag har nye bruksbehov 

på Bergen tinghus sammenlignet med 

30-tallet. Det har blant annet vært en stor 

økning i gjengkriminalitet, noe bygget må 

ta hensyn til. 

– Antall rettsaker med flere aktører 

i samme sak har ført til et markant behov 

for flere store rettssaler. Dette har vært 

en utfordring slik bygget er utformet, men 

planen er å bygge en ny rettssal rett over 

den store hallen i hovedinngangen, samt 

å tilpasse tre andre slik at disse blir større, 

forklarer Frafjord. 

I forbindelse med økt sikkerhet i bygningen 

er det planlagt en indre sone for 

ansatte og en ytre sone for publikum. 

I tillegg er det planlagt en egen arrestsone 

fra ventecelleområdet opp til noen 

av rettssalene. De tekniske anleggene vil 

bli oppgradert for å tilfredsstille de nyeste 

kravene , og tilgjengeligheten skal bedres. 

– For å øke tilgjengeligheten i tinghuset 

er det blant annet planlagt ny handikapheis 

og trinnfri tilkomst fra Markeveien. 

Reimers brukte kontrastfarger i tinghuset, 

og tilbakeføring av original fargebruk vil 

gjøre det enklere for svaksynte å orientere 

seg, forteller prosjektlederen. 

venter på Start 

Forprosjekt med forslag til kostnadsramme 

er nå sendt videre til Finans- 

departementet med kopi til Justisdeparte- 

mentet. Disse må godkjenne forslaget, 

før det eventuelt går videre til bevilgning 

over statsbudsjettet. Byggestart blir derfor 

tidligst i 2013. 

– Dette har vært et fantastisk morsomt 

prosjekt, og vi er veldig stolte av hva vi 

har fått til i planleggingsfasen. Vi tar vare 

på bygget, men sørger samtidig for at 

Bergen får et moderne tinghus, konstaterer 

Frafjord. 

Fakta 

• Status: 

Forprosjektfase 


Justis- og politidepartementet ved 

Domstoladministrasjonen 

• Arkitekt: 

4b arkitekter 


ca. 13.700 m2 • Kostnadsramme: 

Ikke fastsatt 

ing. Stein Knutsen startet i 1973 opp som en 

tomannsbedrift og de første årene var kontoret 

helt oppunder mønet i en av de gamle 

sjøbodene på Bryggen i Bergen. 

I dag, nesten 40 år senere, er Ing. Stein Knutsen 

AS Vestlandets største norskeide heisfirma. 

Ing. Stein Knutsen AS har i dag hovedkontor 

i Bergen, med datterselskapet Knutsen Heis AS 

i Rogaland. 

Vi er i dag ledende leverandør av komplette 

heiser på Vestlandet. I tillegg har vi en betydelig 

andel av servicekunder og vi betjener vedlikehold 

av alle typer heisanlegg. 

BERGEN: ing . Stein KnutSen aS www .HeiS-KnutSen .no 

4B Arkitekter driver en allsidig og fremtidsrettet virksomhet 

for offentlige og private oppdragsgivere. Vi er 

25 engasjerte medarbeidere, og oppgavene varierer 

med tyngdepunkt på boliger, næringsbygg, kulturbygg 

og antikvarisk restaurering. 

Vi legger stor vekt på arkitektonisk og bygningsmessig 

kvalitet. Andre viktige rettesnorer for virksomheten er 

leveringsdyktighet, samfunnsansvar og omsorg for opp- 

dragsgiveren. Kontoret har meget god kompetanse 

innen BIM, lavenergi og miljø. 

I Bergen har vi hatt gleden av et mangeårig enga- 

sjement med Norsk Hydros utbygging på Sandsli. Vi 

står bak terminalbygget for Hurtigruten på Jektevik- 

utstikkeren, og for tiden er vi engasjert av Statsbygg 

med ombygging og restaurering av Bergen Tinghus. 

4B Arkitekter AS 

www.4b.no 

Vi takker for et godt samarbeid gjennom en årrekke 

og ser frem til videre samarbeid i fremtiden 

Ing. Stein Knutsen AS forhandler komplette 

heiser fra GMV Sverige AB. GMV er Europas 

ledende heisfabrikk med over 900 000 leverte 

heisenheter i Europa. 

Vi har samarbeidet med GMV Sverige AB i ca. 

20 år og dette har resultert i høy kvalitet på 

våre produkter og økt kompetanse hos våre 

medarbeidere. 

Ing. Stein Knutsen AS har alltid fokusert på at 

leverte heisanlegg skal holde skikkelig kvalitet, 

og dette har resultert i at vi har levert heiser til 

de fleste største byggeprosjektene på Vestlandet 

de siste årene. 

ROGALAND: KnutSen HeiS aS www .KnutSen-HeiS .no 

StatSbygg 

11

yenS Smørøye 

teKSt: bJørnHild vigeruSt foto: trond iSaKSen 

i november i FJor kunne gulating 

lagmannSrett Flytte inn i Sitt nye 

HJem; et Praktbygg med moderne 

arkitektoniSk uttrykk og unike 

detalJer. 

12 StatSbygg 

Fakta 

• Status: 

ferdigstilt 


Justis- og politidepartementet ved 

Domstoladministrasjonen 

• Arkitekt: 

Terje Grønmo Arkitekter 


ca. 7.450 m2 • Kostnadsramme: 

502,9 millioner kroner 

• utsmykking: 

Sarah morris 

(veggmaleriet «Judicial-Non- 

Tesselation» i vrimlehallen innendørs) 

marte Johnslien 

(skulpturen «Blindfold» utendørs) 

nye Gulating er kanskje litt som damen 

med den knallgule paraplyen du ser gå 

nedover gaten: Hun er en del av en travel 

hverdag, men samtidig skiller hun seg litt ut og 

setter ekstra farge på bybildet. 

Statsbygg fikk oppgaven med å skape lagmannsrettens 

nye tilholdssted i 1999. Veien 

derfra til ferdigstillelse har vært langt fra rett, 

men prosjektleder Ozren Lozo i Statsbygg er 

godt fornøyd med det endelige resultatet. 

– Plasseringen var omdiskutert, men når vi ser 

på det ferdige bygget der det står i dag, ser vi 

at vi gjorde et godt valg. Vi har greid å forene 

nye Gulating og uteområdet med nabobygg og 

Festplassen på en naturlig og harmonisk, men 

likevel særegen, måte, mener Lozo. 

en åpen rett 

Et bygg som skal huse en domstol setter strenge 

krav til funksjonalitet og sikkerhet. Samtidig 

ønsker Gulating å fremstå som en åpen instans, 

hvor publikum er velkommen. Dette er løst ved 

å skille mellom åpne publikumsarealer og en 

lukket sone. Denne har sitt utgangspunkt i kjelleren 

med venteceller og adkomst for tiltalte og politi. 

Ideen er å unngå unødvendig kontakt mellom 

partene i en rettsak. 

– Det var en utfordring å forene det selvstendige, 

markerte og litt autoritære som et tinghus 

skal være, med det åpne og allmenne i et 

bygg som dette. En innbydende og trivelig 

plass med grøntanlegg foran bygget, en kafé 

på gateplan, lyse materialer, et stort glasstak, 

store rom og frisk, moderne utsmykning er 

eksempler på hvordan vi har greid å gjennomføre 

det, forklarer prosjektlederen. 

Asymmetrien med tre etasjehøyder mot den 

gamle hovedbrannstasjonen og seks etasjer 

mot Rådhuset gir bygget en myk overgang til 

naboene. Bak nybygget er smuget mot det gamle 

fengselet restaurert med gammel, karakteristisk 

brostein; en fin kontrast mellom tradisjon og 

utvikling. 

Lagmannsretten selv stortrives på sitt nye 

tilholdssted. 

– Vi er gjennomgående meget godt fornøyd med 

nybyggets utforming, estetikk og funksjonalitet, 

og det samme gjelder plassen utenfor. Vi er også 

svært tilfreds med at Bergen kommune samtykket 

i vårt ønske om ny adresse: Gulatings 

plass 1, sier Arne Støle, administrasjonssjef 

i Gulating, entusiastisk. 

god Kvalitet 

Bruk av glass, stål, granitt og hvit betong gjør sitt 

til å gi Gulating et moderne, men rolig, arkitektonisk 

uttrykk. Samtidig har materialene som mål 

å gjøre bygget solid og robust. Estetikk og forebygging 

av fremtidig slitasje er viktig, mener Lozo. 

Hele første og andre etasjes yttervegger, samt 

plassen foran inngangen, er kledd i granitt; et 

naturlig materiale som vil være lett å vedlikeholde. 

Lagmannsretten har fått et sikkert og romslig 

bygg av høy kvalitet, med gode fasiliteter for 

både ansatte og besøkende. Arkiv, bibliotek, 

kantine, treningsrom, takterrasse og ikke minst 

den nevnte kafeen, er noen eksempler på dette. 

Sju topp moderne rettsaler utstyrt med det nyeste 

innen teknologi, og med tilhørende tolkerom og 

presserom, sørger for effektiv og tilrettelagt bruk. 

Støle trekker frem mange fordeler med nybygget. 

– Økt sikkerhet gjennom sonedelingsprinsippet, 

økt antall rettssaler, bedre audiovisuelt utstyr 

i rettssalen, bedre forhold for advokater, presse 

og andre som besøker oss – både regelmessig 

og en gang iblant – er store forbedringer for oss. 

Lyse og trivelige kontorlokaler med møteplasser, 

og egen «matsal» stimulerer til samarbeid og 

trivelig arbeidsmiljø, forteller han. 

– Nye Gulating står som et symbol på godt 

samarbeid mellom domstolen og Statsbygg. Vi 

ser frem til å fortsette dette, konkluderer Lozo. 

arkitektoniSk uttrykk 

Nærhet til det høye Rådhuset, Lille Lungegårdsvann og Festplassen gjør plasseringen av nye Gulating unik i Bergen 

sentrum. En sentral utfordring har vært å skape en mekler i møtet mellom grunnleggende forskjellige tidsuttrykk og skala. 

tomten gir bygningen en front mot Kaigaten, 

samtidig som den skal danne en avslutning 

på Rådhusgatens utløp. Dette er søkt ivaretatt 

ved at begge retninger er innført i prosjektet. 

Kaigaten gir hovedretningen både i fasade og 

plassdannelse, mens avtrappende volumer, 

gesimslinje og formelementer på plassen tar 

opp Rådhusgatens retning. 

Reguleringsmessige føringer, med avtrappende 

høyde fra seks til tre etasjer, danner grunnlag for 

bygningens asymmetriske hovedkomposisjon. 

En rolig takavslutning mot vest gir spillerom for 

brannstasjonens tårn, mens en tårnoppbygging 

i seks etasjer mot øst danner forbindelse til rådhusets 

store bygningsvolum. 

Tinghusets hovedinngang knytter seg til det 

høyreiste tårnet, og innrammes av et utstikkende 

terje GrønmO ArKiteKter prosjekterer også blant annet: 

• Skoler og undervisningsbygg 

• Kontor- og laboratoriebygg 

• boliger 

• barnehager 

• rehabilitering 

• Kirker 

• Ambassadebygg 

lySe materialer, med innSlag av SpreK og fargeriK KunSt i vrimlearealet, 

SKaper rene linJer og et vennlig inntryKK i det nye bygget . 

tak med understøttende søyle som griper inn 

i plassrommet, og skaper henvendelse både mot 

Kaigaten og Rådhusgaten. 

Under en samlende gesims artikuleres rettssalene 

i plassfasaden som avtrappende volumer, 

i samhørighet med tilliggende mindre bebyggelse. 

Rettssalsvolumene er forsynt med utkragede 

glassprismer, noe som forsterker bygningens 

henvendelse mot plassen og synliggjør virksomheten 

i bygget. 

Den byplanmessige løsningen for tomten innebærer 

en gjenåpning av tidligere smug på 

sørsiden av den gamle brannstasjonen; Rådstusmuget. 

Gulatings fasade mot smuget er søkt 

aktivisert ved åpning av publikumsområdet mot 

gata, og fasadestrekk med bakbelyste vertikale 

glasstaver. 

TERJE GRØNMO ARKITEKTER 

www.gronmo.no post@gronmo.no TLF: 67126600 

StatSbygg 

13

ei SamlokaliSering av dei Fem avdelingane til kunSt- og de- 

SignHøgSkolen i bergen Skal Stimulere til auka tilHøyrSle 

og SamHald. nybygget vil òg bidra til oPPgraderinga av 

møllendal Som ein HeilSkaPleg bydel. Snart går ForHåP- 

entlegviS StartSkotet For bygginga. kunSt 

14 StatSbygg 

teKSt: bJørnHild vigeruSt illuStraSJonar: SnøHetta oSlo aS 

Sidan Snøhetta Arkitekter i 2005 

vann fram i Statsbygg si plan- og 

designkonkurranse, har prosjektet hatt 

ein trong fødsel. Historia om det planlagde 

storslåtte taket – sjølve blikkfanget – som 

måtte skrinleggjast av økonomiske årsaker, 

er nok viden kjend. Mange var då redde at 

Møllendal sitt nye signalbygg ikkje ville bli 

ein realitet. Trass innstilling undervegs og 

fleire rundar med omarbeiding, har endeleg 

prosjektet fått nye, solide føter å gå på. 

ny parK for byen 

Statsbygg sin prosjektleiar, Johan Borud, 

er glad for at det no blir snakka meir om 

bygninga sitt innhald og kvalitetar enn bygningen 

sitt eksteriør. Trass alt er det det som 

finst innanfor veggane som har mest å seie 

for studentar og tilsette. 

– Markeringa i eit stort bybilete vil ikkje vere 

så stor med det nye bygget som det kanskje 

var ønskjeleg, men lokalt vil eksteriøret skilja 

seg ut i forhold til nabolaget. Møllendal er 

eit område der det omstrukturerast kraftig, 

og eit nytt skulebygg med tilhøyrande parkanlegg 

og vegar vil bidra til å oppgradere 

bydelen betrakteleg, meiner Borud. 

Med nye KHiB vil det bli etablert eit stort 

parkområde mellom bygget og Store 

Lungegårdsvann, kor området nedanfor 

Møllendalsveien vil bli offentleg og få namnet 

Byallmenningen, og området ovanfor vil tilhøyra 

KHiB si tomt. Slik skal dei to foreinast 

i eitt stort, samanhengande rekreasjonsområde 

som er ope for alle; eit godt bidrag til 

lokalmiljøet. 

– Etter ynskje frå antikvariske avgjerdsmakter 

skal vi òg bevara det gamle vegfaret 

Møllendalsveien, samt tilbakeføre delar av 

den gamle muren til opphavleg utforming, 

legg Borud til. 

og kvalitet i nye rom 

Kreativ utSiKt 

Nye KHiB skal vere eit kompakt, funksjonelt 

og intelligent bygg, med alle funksjonar som 

er nødvendige for undervisning i alle fag- 

retningane høgskulen tilbyr. Det skal leggjast 

til rette for at studentane sjølv skal skape 

og produsere, og variasjonen i typar rom 

blir difor stor. Bygningen får fire etasjar, der 

den fyrste inneheld verkstader og den andre 

luftige prosjektrom i ulike storleikar, med god 

veggplass til oppheng. I denne etasjen vil det 

òg bli ein kafé, samt terrasse med utgang til 

Møllendalsveien. Administrasjonen og verkstader 

som ikkje treng så stor takhøgde er 

lagt til tredje etasje, medan toppetasjen med 

gode dagslysforhold er tileigna sjølve hovuddelen 

av studentarbeidsplassane. 

– Studentane skal kunne skape sitt eige miljø 

rundt det dei arbeider med, på ein fleksibel 

arbeidsplass som kan tilpassast dei behova 

og ynskjene den enkelte studenten har. Lyse 

rom i alle storleikar og med alle funksjonar vil 

gje rikeleg med tumleplass for kreative utspill, 

forklarar prosjektleiaren. 

– Det mest spektakulære her er prosjekthallen: 

eit 1.500 m 2 stort arbeidsrom over to etasjar, 

kor éin yttervegg er eit einaste stort vindauge. 

Eit utstillingsvindauge, rett og slett, som kan 

lokke både studentar, besøkjande og forbipasserande 

bort til studentarbeida innanfor. 

med foKuS på milJøet 

Samstundes skal bygget vere robust for vêr 

og vind, med god tettleik og minst mogleg 

energibruk til oppvarming. Miljøfokus er viktig 

for Statsbygg. Difor blir dei nyaste forskriftene 

følgd i alle ledd, for å beskytte miljøet, men 

òg for å halde drifts- og vedlikehaldsutgiftene 

låge. Ved å la prosjekthallen vere naturleg 

oppvarma av utetemperaturen og dei omliggjande 

romma, sparar skulen heile 20 prosent 

av det totale energiforbruket sitt. 

Brukarane sjølve ser fram til å samlast under 

eitt tak, fortel Borud. Siktemålet er å dra fordel 

av dette, både med tanke på drift og undervisning. 

KHiB ynskjer å marknadsføra seg 

som ein attraktiv utdanningsinstitusjon, og då 

er det å ha ein hensiktsmessig og tiltalande 

bygning eit godt utgangspunkt. 

– Vi håpar dei vil oppleve Statsbygg som ein 

god samarbeidspartnar, både som utbyggjar 

og som ein forvaltar av bygningsmassen. 

Det er no opp til Stortinget å løyve pengar 

på neste års statsbudsjett, slik at byggjestart 

kan vere i 2013. Går alt etter planen vil KHiB 

i så fall kunne flytte inn i eit nytt, storslagent 

høgskulebygg i 2016. 

• Kunst- og designhøgskolen i Bergen 

er i dag lokalisert på Nordnes, Marken, 

Vaskerelven og i Strømgaten 

• Status: 

Forprosjektfase 

Fakta 

• Oppdragsgivar: 


• Arkitekt: 

Snøhetta oslo aS 

• Brutto golvareal for det nye bygget 

er på 14.500 m2, lokalisert på 

møllendal der det no ligg ein 

industrihall 


Ikke fastsatt 

StatSbygg 

15

ny aula i Sydfløyen, til Høyre på bildet, er førSte punKt på planen når bergen muSeum SKal puSSeS opp . 

StatSbygg gJør det de Kan for å biStå med å nå målet om åpning til grunnlovSJubileet i mai 2014 . 

16 StatSbygg 

StorSlått 

muSeumSProSJekt 

StatSbygg Har gJort klar Planene Som Skal Forvandle SydFløyen av univerSitetSmuSeet i bergen 

til veStlandetS nye StorStue. – dette blir ikke kun For univerSitetet, men For Hele regionen, Forteller 

uib-rektor Sigmund grønmo. 

TEKST: TORE FRIESTAD FOTO: MARIANNE RøSVIK / Ui b illuStraSJoner: b+b arKiteKter aS 

den nye aulaen skal etter planen kunne ta 

imot 500 personer, og man vil her kunne 

arrangere blant annet mottakelser, seremonier, 

store konferanser, debatter og konserter. 

Men det er mye å gjøre, og kort tid å gjøre det på. 

– Det vil bli en meget utfordrende byggeprosess. 

Vi skal rive og demontere eksisterende bygning 

innvendig, fjerne dekker, bæring og skillevegger 

til vi står igjen med et stort, åpent rom. Så skal vi 

Fakta 

• Status: 

Forprosjektfase (sydfløy) 

Programfase (midtbygg/nordfløy) 




10.050 m2 • Kostnadsramme: 

Ikke fastsatt 

• ferdigstilles: 

Sydfløy mai 2014 

(Midtbygg/nordfløy mai 2017 usikkert) 

etablere nye etasjeskiller og rominndeling. Bygget 

skal behandles som fredet, så vi må være veldig 

skånsomme når vi jobber. Det vil si at det blir lite 

av store maskiner og lignende, noe som fører til 

at inn- og uttransport blir vanskelig. Den fremste 

utfordringen blir logistikken, mener Statsbyggs 

prosjektleder Arne Christian Blix. 

I tillegg til aula vil restaureringen også inkludere 

blant annet garderober, toaletter og et cateringkjøkken 

i underetasjen, samt etablering av ny 

økonomiatkomst. Inngangen i første etasje bearbeides 

noe, og her vil det bli en helt ny 300 

kvadratmeter stor kafé, mens det på loftet skal 

installeres tekniske anlegg. Verandaen utenfor 

bygget skal også restaureres. 

– Det er altså andre og tredje etasje som går til 

det UiBs rektor Sigmund Grønmo omtaler som 

«Vestlandets storstue». Der vil det være plass til 

400 personer på hovedplanet, og 100 på galleriet 

som skal bygges over dette, beskriver Blix. 

i cHriStie navn 

Planen er som kjent at åpningen av ny aula skal 

samkjøres med feiring av Grunnlovens 200-årsjubileum, 

for å markere den betydningen museet 

og Universitetet i Bergen har hatt som et nasjons- 

byggende prosjekt. UiB-rektor Grønmo ønsker 

at feiringen her i byen skal fokusere på Wilhelm 

Frimann Koren Christie; grunnlegger av Bergen 

Museum, en av de viktigste mennene i arbeidet 

med utforming av Norges Grunnlov, landets 

første stortingspresident og objekt for statuen 

som pryder Muséplass foran museet. 

– For at det skal være mulig med åpning om kun to 

år må det bevilges midler til prosjektet i forbindelse 

med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 

2012. Selv med oppstart av detaljprosjekt sensommeren 

2012 vil det være noe knapt med tid 

frem til ferdigstillelse, men vi vil fokusere alt på 

å løse oppgaven slik at aulaen kan tas i bruk 

i mai 2014, forteller prosjektleder Blix. 

– Dette er Vestlandets store mulighet til å bli en 

viktig del av grunnlovsfeiringen, og vi appellerer 

til alle gode krefter som kan hjelpe. Vi har 

et godt håp om å få dette til, sa Grønmo på 

et informasjonsmøte om museumsprosjektet 

onsdag 22. februar. 

Hval i nye omgivelSer 

Det er ikke bare sydfløyen som skal få en etterlengtet 

oppussing. Også midtbygget og nordfløyen 

er en del av Statsbyggs restaurerings- 

prosjekt, med spesielt fokus på å skape et moderne 

museum ved blant annet oppgradering av 

tekniske anlegg. I den unike hvalsalen skal man 

dog foreta så få endringer som mulig, da den skal 

bevares som et «museum i museet». Mange av 

hvalskjelettene, blant annet det karakteristiske 

26 meter lange blåhvalskjelettet, er i tillegg for 

store til å flyttes, og kommer derfor til å henge 

tildekket gjennom hele byggeprosessen. 

– Enkelte rom i midtbygg og nordfløy vil få større 

fokus enn andre, Tårnsalen er et eksempel på 

det. Den har blitt brukt som lager siden 1920-tallet 

og har vært stengt for publikum på grunn 

av brannforskrifter, men rommet er av mange 

oppfattet som et av Bergens fineste. Vi håper å 

kunne få til noe der, men det finnes utfordringer 

med tanke på tilgjengelighet. Trappene er bratte, 

og vi er usikre på om det er plass til å få inn en 

heis der, forteller Blix. 

Avklaringer knyttet til midtbygg og nordfløy skal 

skje nå i vår, og prosjektlederen tør derfor ikke 

si noe om omfanget av restaureringen der. Først 

og fremst er det altså sydfløyen og Vestlandets 

storstue som skal på plass. 

– Vårt mål er at aulaen skal leve opp til de forventninger 

UiB har til den. Får vi bevilgninger 

i revidert nasjonalbudsjett i år, vil vi ifølge våre 

planer ferdigstille den i tide til storslått feiring av 

grunnlovsjubileet, sier Blix. 

forSlag til Hvordan den nye aulaen Kan 

Se ut og bruKeS 

Tiltakshaver: 

Gnr 164/Bnr 519 

11917 UiB BERGEN MUSEUM 

STATSBYGG - UNIVERSITETET I BERGEN 

universitetet i bergen (UiB) er et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med over 14 000 studenter og vel 3 500 ansatte ved seks fakulteter. Vi holder til midt 

i hjertet av Bergen og har våre røtter tilbake til etableringen av Bergens Museum i 1825. Vårt viktigste bidrag til samfunnet er fremragende forskning og utdanning av høyt kvalifiserte 

kandidater over en stor faglig bredde. 

Følg rehabiliteringen av universitetets storstue 

Tittel: 

Målestokk 1:1,43 Tegn./dato: Kontrollert: Revisjon Prosjekteringsgruppe: 

801 Perspektiv fra Aula (Vestvendt) 

16.12.11 EB 

b+b arkitekter as 

Kompleks/Bygg.nr Etg Fag Syst.kode Type tegn. Løpenr. 

Prosjektnr. for 

Prosj.fase Rev. Status pro. 

Revisjonsdato Helge Schjelderup As 

- A 2 80 801 02 

467 

Sweco as 

Den monumentale museumsbygningen skal fra og med 2014 framstå som Universitetet i Bergens fremste institusjonelle symbol og 

viktigste møteplass for kultur, formidling og representasjon, for universitetet og for byen. Rehabiliteringen skal framheve byggets 

antikvariske kvaliteter, historiske betydning og unike vitenskapelige og museale rolle i Bergen, på Vestlandet og i Norge, og samtidig 

virke som en bro mot ny vitenskap og moderne museale uttrykk. 

UiB har som mål at åpningen av universitetets nye aula skal bli en sentral del av den 

nasjonale grunnlovsfeiringen i 2014. www.uib.no/museumsprosjektet 

100151 

StatSbygg 

Foto: Marianne Røsvik 

17

På den HiStoriSke tomten På kronStad begynner StatSbyggS For tiden StørSte byggeProSJekt 

å ta Form. etter en lang PlanleggingSProSeSS Skal endelig Hibs Studenter ForeneS. 

Verkstedområdet på Kronstad har i lang tid 

vært gjemt bak høye gjerder og under et tykt 

lag støv. Jernbanespor og 25 store og små 

bygninger stod som trauste, hvilende symboler 

på tiden da det vrimlet av liv her. Historien 

rundt det som beskrives som et unikt kulturminne 

startet i 1909, da Bergensbanen bokstavelig 

talt gjorde sitt inntog på Vestlandet. 

Kronstad ble stedet for NSB verksteder, med 

P. Thrane som arkitekt. 

Det rundt 72 dekar store området var i drift 

helt frem til 1991, og har siden vært stengt for 

allmennheten. Et helt nytt bruksområde for verk- 

stedhallene var det kanskje få som tenkte på 

den gang, men i 2001 ble det vedtatt å børste 

støvet av tegl og travers. Med Statsbygg som 

byggherre fornyes nå tomten hvor lærde og 

lærevillige, gammel og ny arkitektur, skal 

forenes. 

eneStående på veStlandet 

Siden opprettelsen av Høgskolen i Bergen (HiB) i 

1994 har drømmen vært å samlokalisere de i dag 

seks studiestedene. Letingen etter et egnet sted 

var tidlig i gang, og etter å ha vurdert et tjuetalls 

18 StatSbygg 

børSter Støvet av 100 år 

gammel uniK arKiteKtur 

teKSt: bJørnHild vigeruSt foto: trond iSaKSen 

aktuelle tomter falt til slutt valget på Kronstad. 

Anlegget vakte spesiell interesse på grunn 

av bygningenes arkitektoniske utforming. 

Industribygningene er oppført i en blanding 

av sin tids materialer: stål, kombinert med 

de tradisjonelle byggematerialene tegl og 

tre. Bygningene er samtidig en del av et helhetlig, 

teknisk kulturminne; et minne om hele 

områdets funksjon og virke. Noe tilsvarende 

bevart anlegg finnes ikke på denne kanten av 

landet. 

I 2002 kjøpte Statsbygg tomten, og plankonkurransen 

kunne begynne. Bevaring og restaurer- 

ing av hallene i kombinasjon med moderne, 

funksjonelle og fleksible løsninger, var hovedkravet 

som ble satt til deltakerne i konkurransen. 

Gruppen «Kobling» ble vinneren med sitt forslag, 

og «prosjekt HiB» var i gang for alvor. 

Selv om prosessen fra tomtekjøpet i 2002 og 

frem til i dag har vært lang, har den stort sett 

gått på skinner fra dag én, forteller Statsbyggs 

prosjektleder, Kari Høvik: 

– Det er utrolig spennende å se at vårt for tiden 

største prosjekt vokser og blir mer «virkelig» 

for hver dag. Vi gleder oss veldig til å se det 

ferdige resultatet. 

Høyblokka har nå reist seg i full etasjehøyde, 

og samtidig jobbes det med restaurering og 

utbygging av verkstedhallene. Det unike kultur- 

minnet skal inngå som ressurs i det nye høgskoleanlegget: 

Vognrevisjonsverksted blir 

idrettsbygg, vognverkstedet med fyrhus får nytt 

liv som bibliotek, lokomotivverkstedet gjøres 

om til kantine, og kjele- og plateverksted blir 

det nye studenthuset. 

– Vi tilpasser funksjonen litt til bygget og bygget 

litt til funksjonen i fin harmoni; tradisjonelt 

kombinert med funksjonelt, både innvendig og 

utvendig. Den karakteristiske, gamle teglsteinen 

i veggene skal stå i kontrast til ny teglstein 

i nybyggene, og slik synliggjøre både anleggets 

nye og gamle historie, forklarer prosjektlederen. 

KunSt for 16 millioner 

I prosjektet er det satt av 16 millioner kroner til 

kunstnerisk utsmykking. Det er Kunst i offentlige 

rom (KORO) som styrer bruken av disse 

pengene. De lyste ut en konkurranse om utsmykking 

av fasaden, og denne ble vunnet av 

kunstneren Anne-Gry Løland. Hun har mastergrad 

fra Kunsthøgskolen i Bergen. 

Ambisjonen for kunstprosjektet hennes er at 

fasaden skal bidra til at bygget får en egen 

visuell karakter. Fasaden skal bestå av aluminiumsplater 

som ved hjelp av gjennomhullinger 

og fargespill vil endre utseende med skiftende 

lysforhold, og den ellers tette overflaten vil 

i ulik grad framstå som gjennomsiktig. 

blomSterSKinner 

og traverSKafé 

Den gamle traversen, som befinner seg mellom 

det som blir henholdsvis kantine og studenthus, 

skal bevares, og blir en del av studentkafeen. 

Da gravingen bak det nye idrettsbygget tok til, 

dukket det opp enda en skatt: 

– Gjengrodd og preget av tidens tann fant vi 

dreieskiven, som en gang ble brukt til å snu 

vogner og lokomotiver etter hvor de skulle 

fraktes på anlegget. Den skal settes i stand, 

og området rundt blir et fint rekreasjonsområde 

med plen, blomster og benker, forteller en 

begeistret Høvik. 

Jernbaneskinnene som en gang bandt verkstedhallene 

sammen tenkes også bevart på 

ulike måter. To skinnestrekninger skal stå som 

de er i dag, og for å illustrere skinner som i 

de senere år har blitt fjernet, skal det plantes 

blomsterløker for å markere traseen. 

Hib for alle 

Totalt skal den nye høgskolen ha plass til 

4.400 samtidig tilstedeværende studenter og 

500 ansatte. I tillegg til å skulle bli et moderne, 

fleksibelt og funksjonelt høgskoleanlegg, skal 

en oppgradering av verkstedområdet også 

komme bydelen til gode. Anlegget åpnes opp 

og gjøres tilgjengelig for alle. Auditorium, aula, 

konsertlokaler og idrettsarealer er fasiliteter 

som vil kunne nyttes utenfor undervisningstiden, 

av hele Bergens befolkning. 

– Slik gir vi på en måte tomten tilbake til byen. 

Fra å være inngjerdet og stengt blir det nå et 

åpent, fleksibelt område både for studenter 

og andre. Det håper og tror vi byen vil sette 

pris på, forteller Høvik. 

Fakta 

Høgskolen i bergen ble opprettet 1994 

gjennom sammenslåing av seks høgskoler, 

og har i dag tre avdelinger: 

ingeniørutdanning, lærerutdanning 

og helse- og sosialfag 

• Status: 

Byggefase 



• Arkitekt: 

Hlm arkitektur, plan aS 

og Cubo Arkitekter A/S 

• utsmykning av fasade: 

anne-gry løland 


51.000 m2 • Kostnadsramme: 

2,44 milliarder kroner 


2014 

19

5643 StrAndviK 

20 StatSbygg 

tlf 56 58 00 70 

fAX: 56 58 00 79 

www.leiGlAndByGG.nO 

leigland bygg aS 

når nye Høyder 

På Høgskolen i Bergen har Leigland Bygg fått sin største jobb noensinne. – Vårt mål er å 

skape et kvalitetsprodukt som både bruker og samarbeidspartnere er fornøyd med, forteller 

nestleder i bedriften. 

teKSt: tore frieStad 

leigland Bygg tar seg av mye av det utvendige 

arbeidet på HiB, hvilket inkluderer både tegl- 

og glassfasade. I tillegg er de ansvarlige for å 

montere den utvendige kunsten på høyblokken, 

et over 2.500 m² stort verk laget av perforerte 

plater i et spesielt mønster. 

– Det er jo et veldig stort bygg, mer enn femti 

tusen kvadratmeter, det største vi har jobbet på 

og en utfordring i seg selv. Men vi er sikre på 

egen kompetanse, og det er kjekt å jobbe for 

en profesjonell byggherre som Statsbygg, som 

har fokus på sikkerhet, kvalitet, fremdrift og godt 

samarbeid mellom de forskjellige firmaene, sier 

Arvid Johnsen, nestleder i Leigland Bygg. 

Byggefirmaet holder til i Strandvik på Fusa, 

men Johnsen ser ikke på det at de ikke har en 

bergensadresse som en ulempe. 

– Vi har store bygg ved sjøkanten, noe som 

skaper god tilkomst både via vei og vann. Og 

det er jo bare en time utenfor Bergen, så det 

er ikke store avstander det er snakk om. Jeg 

er i hvert fall sikker på at vi ikke går glipp noen 

kunder på grunn av hvor vi holder til, fastslår 

nestlederen. 

Selv om Leigland Bygg nå er med på et stort 

referanseprosjekt som HiB, forteller han at de 

ikke har intensjoner om å gå over til kun bygging 

av høyblokker. 

– Vi vil fortsatt bygge både garasjer og ene- 

boliger. Det å ha flere bein å stå på er en sikkerhet 

mot konjunkturer, og gjør i tillegg at vi får 

holde på med mange ulike, interessante prosjekter, 

poengterer Johnsen. 

Vi utfører Hovedentreprise på Høgskolen i Bergen, samt innvendige 

tømmerarbeider på Odontologibygget i Bergen 

ÅBF AS har over 20 års erfaring med alle typer entreprise og 

byggeprosjekter i Bergen og omegn. Besøk oss gjerne på www.aabf.no og se 

våre pågående prosjekter og referanseprosjekter. 

COWI er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap med ca 870 medarbeidere. COWI-gruppen totalt teller i overkant av 6 300 medarbeidere 

Balansert og livskraftig samfunnsplanlegging 

COWI arbeider for å utvikle et godt samfunn for dagens og morgendagens borgere. Da er det en forutsetning å se helheten i utfordringene, 

ikke minst når det gjelder verdens miljø- og ressursutfordringer. 

Vi tilbyr prosjektering og rådgiving innen 

baner, veger og flyplasser 

bru-, tunnel- og marine konstruksjoner 

bygninger 

industri og energi 

samfunnsplanlegging og ledelse 

vann og miljø 

Ønsker du kontakt med oss? 

Klikk deg inn på vår nettside for kontaktinfo eller send oss en melding på facebook.com/cowinorge 

StatSbygg 

21

et 

betydelig 

løft 

Chr. M. Vestrheim AS er et av de eldste 

rørleggerfirmaene i Norge. Med nærmere 

120 års sammenhengende drift vet vi 

hva som skal til for levere god kvalitet. 

22 StatSbygg 

AF Gruppen ASA er et børsnotert entreprenør- og 

industrikonsern med en omsetning på 5,8 mrd 

og 2500 medarbeidere. AFs virksomhet omfatter 

Eiendom, Bygg, Anlegg, Miljø og Energi. 

AF Decom er Norges største rivingsentreprenør. 

Vi tar på oss oppdrag og miljøsanering av 

bygninger, industrianlegg, skipsvrak og andre 

typer installasjoner og anlegg i hele Norge. Sikker 

og skadefri riving med høy grad av gjenvinning av 

industrielle anlegg har blitt vårt spesialområde. 

med 96 ansatte og en årlig omsetning 

på ca. 120 millioner, leverer vi det 

meste innen faget vårt. Bedriften 

har tre forretningsområder: prosjekt, service 

og butikk. Vi dekker slik oppgaver fra store 

tekniske bygg, til små serviceoppdrag i 

privatmarkedet. 

Vi har alltid hatt et spesielt godt øye til varme- 

og kjøleanlegg. Således er det med stolthet vi 

er ansvarlig for rørentreprisen for varme- og 

kjøleanlegget på den nye Høgskolen i Bergen. 

VESTRHEIM 

Autorisert rørleggerfirma med butikk 

KoKStadveien 52 

5257 KoKStad 

tlf: 55 98 48 50 

www.veStrheim.nO 

Vår leveranse vil innebære 50.000 meter 

rør med 1.600 tilhørende varme- og kjøle- 

avgivere, teknisk sentral og energilagringstanker. 

Den energitekniske løsningen på prosjekt- 

et er fremtidsrettet. At vi har en stor del av 

denne leveransen gir vårt firma et betydelig 

løft. Fokus på energiøkonomisering krever 

nye og bedre løsninger. Det er derfor meget 

motiverende å delta i et prosjekt hvor valgte 

løsninger setter ny standard. 

uteanlegg På Skinner 

illuStraSJon: aSplan viaK 

Asplan Viak AS er med i prosjekteringsgruppen 

som i 2004 vant designkonkurransen om 

nybyggingen av Høgskolen i Bergen (HiB). 

Det er lagt vekt på å skape et anlegg som 

er universelt utformet, robust og tåler høy 

bruksfrekvens, samtidig som det lages gode 

og solfylte rom og oppholdssoner utendørs. 

Fakta 

Asplan viak er et av landets største 

rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. 

Selskapet tilbyr tverrfaglig rådgivning og 

analyser for offentlig og privat virksomhet. 

Asplan Viak AS eies av Stiftelsen 

Asplan og har ca. 650 ansatte ved 22 

kontorer i norge . Selskapet er organisert 

i fem divisjoner: Plan og Analyse, 

arkitektur og landskap, bygg og installasjoner, 

Samferdsel og Infrastruktur og 

vann og miljø . 

asplan Viak har ansvar for utforming og 

prosjektering av alle uteområder, inkludert 

veg- og trafikkareal, som totalt utgjør 

omtrent 26.900 m². 

Utearealet er organisert rundt den gjennomgående 

nord-sør-strukturen, som er basert 

på jernbaneskinnene mellom de gamle teglsteinsbygningene. 

Eføy benyttes i stor grad 

som bunndekke, for å gjenskape opprinnelig 

vegetasjonsbruk på anlegget. 

Hovedadkomsten til HiB vil være fra Inndalsveien, 

via det nye, store byrommet. Tilkomsten til de 

ulike avdelingene er tydelig markert, og er tilrettelagt 

med både oppholdsareal og nødvendige 

funksjoner. Tre hagerom mellom byggene, med 

ulike tema og innhold, danner indre, skjermede 

oppholdssoner: foajéhagen, bibliotekshagen og 

kaféhagen. Idrettsparken i sør utgjør et mer funksjonsrettet 

uterom. Det etableres en øst-vest- og 

en nord-sør-gangforbindelse over høyskolens 

uteområde. 

Kommunikasjonen til og fra HiB vil primært skje 

kollektivt med bybane og buss, men også med 

sykkel. Det er derfor satt av plass til 900 sykler 

fordelt ved inngangene. 

tar Hånd om et marKed i veKSt 

Høgskolen i Bergen, Skansedammen parker- 

ingsanlegg, Nattland Oppveksttun og GC- 

Riebers nye bygg for BI. OPAK har doblet 

bemanningen det siste året for å kunne 

bistå ved flere av Bergens største prestisjeoppdrag. 

Fakta 

OPAK er en kunnskapsbedrift som yter 

tverrfaglig rådgivning med høy kompetanse 

til bygg-, anleggs- og eiendomsmarkedet. 

OPAKs rådgivere bistår med 

blant annet verdivurderinger, byggskaderådgivning, 

prosjekt-, prosjekterings- og 

byggeledelse, samt energi- og miljørådgivning 

Fire store milliardprosjekter er nå enten i gang 

eller er nær forestående i Bergens-området; 

Høgskolen i Bergen for Statsbygg, DnBs 

nybygg; som GCRieber står som byggherre for, 

det nye kontorbygget Visjon Sandli for Statoil og 

ny terminal på Flesland. 

– Vi har fått oppdraget som byggeleder med den 

nye Høgskolen i Bergen på vegne av Statsbygg. 

Her vil vi ha fire-fem personer knyttet til prosjektet 

på fulltid de kommende fire årene, forklarer 

regionsleder Tor Atle Drønen. 

HiB er et utrolig spennende prosjekt som har en 

total kostnadsramme på 2,24 milliarder kroner, 

og omfatter i underkant av 30 entrepriser, hvorav 

95 prosent er kontrahert. Det representerer på 

alle måter en stor utfordring, men også et viktig 

prestisjeprosjekt der OPAK får brukt hele spekteret 

av sin kompetanse. 

– I de prosjekter vi er involvert har vi enten prosjekt-, 

prosjekterings- og byggeledelse. Vi er 

inndalsveien 

fredrik Stangs vei 

sterkt involvert og «hands-on» under hele prosessen, 

noe som både stiller krav til høye faglige 

kvalifikasjoner og personlige egenskaper, som 

gjennomføringsevne. Det å ha byggeledelsen, 

og samarbeide med alle underleverandørene for 

å sikre en god progresjon, krever sitt. Ingenting 

kommer av seg selv, men vi sørger for å ha full oversikt 

og kontroll, garanterer OPAKs regionsleder. 

Denne innstillingen gjør OPAK meget godt forberedt 

for fremtiden. 

– Våre rådgivere tilbyr i dag hele spekteret innen 

teknisk sektor, og gjør at OPAK har den nødvendige 

totalkompetansen som dagens og morgen- 

dagens marked krever og trenger. Dermed er 

vi svært godt rustet i konkurransen om de nye 

oppdragene som kommer, sier Tor Atle Drønen. 

StatSbygg 

St .Halvards vei 

23

Hib byggeplaSS 

tertneS videregående SKole 

Straume 

24 StatSbygg 

konSePter Som 

tåler tidenS tann 

Høgskolen i Bergen, eller «Kronen på Kronstad», er 

landets største pågående Statsbyggs-prosjekt. HLM 

arkitektur er arkitektene bak. 

Halden fengsel ble prosjektert av HLM 2002-2009. Prosjektet 

ble vunnet i en internasjonal prosjektkonkurranse, også 

denne for Statsbygg. Amerikanske Time Magazine kåret 

fengselet til «verdens mest humane fengsel». Prosjektet 

vant Arnstein Arneberg-prisen 2010. 

Tromstun ungdomsskole – eller «Fjellets lillesøster», som 

var konkurransetittelen, er den nye ungdomsskolen i Tromsø. 

Også denne ble vunnet i prosjektkonkurranse og skolen er 

nettopp blitt ferdigstilt. 

Egenes park i Stavanger ble tildelt Stavanger kommunes 

Byggeskikkpris 2009 og ble nominert til Statens Byggeskikkpris 

samme år. Prosjektet er tegnet og gjennomført 

som en del av Stavanger kulturbys satsing på miljøvennlig 

bygging, «Norwegian Wood». Boligblokken er Europas 

største massivtrehus. 

Lokalt i Bergen har vi tegnet bygårder, rekkehus, små 

boligblokker, eneboliger, skoler og interiører, med gode 

tilbakemeldinger fra både byggherre og brukere. 

Erfaring med mange førstepremier i prosjektkonkurranser 

har gitt HLM god trening i å se oppgavens 

potensial. Vi lager klare, varige konsept som står 

seg utover tidens mote. Vi har også god kondisjon 

på gjennomføring, fordi vi i de siste årene har trent 

daglig med gode og krevende byggherrer! HLM har 

mange flergangsbyggherrer, og vi setter vår ære i å 

ha et konstruktivt forhold til alle parter i prosjektet. 

Vi har også på flere store prosjekter med stort hell samarbeidet 

med utenlandske kontorer. Dette gjelder blant annet 

Høgskolen i Bergen, Halden fengsel og Egenes park. 

HLM kan lage nøkterne prosjekter når det trengs, og kan 

ekstravaganse når det er etterspurt. Porteføljen spenner fra 

fengsel til bad og spa, fra hytter til store offentlige anlegg. 

HLM er et mellomstort bergenskontor som er personlige og 

dedikerte til både store og små oppgaver. Vi er alltid klare 

for nye oppdrag og ønsker å bidra med god arkitektur i 

bergensregionen. 

www.hlm.no 

StatSbygg Som 

profeSJonell byggHerre 

Statsbygg er statens sentrale byggherre og 

rådgiver for det som kalles formålsbygg. Det 

vil si bygninger laget for et spesielt formål, 

som det vanligvis ikke finnes noe marked for eller 

alternativ utnyttelse av. Operahus, tinghus, museer, 

fengsler og laboratoriebygg er eksempler på dette. 

Statsbygg står bak spesielle prosjekter, og det 

krever spesialkompetanse hos byggherren. 

Å igangsette og styre byggesaker av denne typen 

er krevende. Vi trenger medarbeidere med høy 

kompetanse innen prosjektstyring og -gjennomføring. 

Prosjektfaget står høyt i Statsbygg! Siden 

Statsbygg kjøper de fleste tjenestene i markedet, 

krever dette innkjøpskompetanse; vi må vite hva 

vi skal kjøpe, og kontrollere at vi får det vi har 

bestilt. Derfor har vi fagfolk som følger opp og 

kvalitetssikrer det som gjøres. Og dette har vi 

lykkes med! I løpet av de ti siste årene er godt over 

95 prosent av våre prosjekter ferdigstilt til riktig tid, 

og innenfor kostnadsrammen. Ikke dårlig når vi 

investerer for rundt tre milliarder per år, og til enhver 

tid har rundt 160 små eller store prosjekter gående. 

I 2011 ble det ferdigstilt 23 byggeprosjekter; 

nesten to i måneden. 

Som direktør for Byggherreavdelingen i Statsbygg 

er jeg stolt over de ansatte som får dette til. 

våre mål 

Statsbyggs mål er at byggeprosjektene skal ha 

god arkitektur, lang levetid, god miljøprofil, være 

universelt utformet og ha lave driftskostnader. 

Dette betyr at investeringen i noens øyne av og 

til virker høye, men totalt sett kan kostnadene 

over år bli mye lavere. Eksempelvis bygger vi på 

Høgskolen i Bergen 81 varmebrønner, og har et 

varmegjenvinningssystem som tar vare på sommervarmen 

og bruker den til oppvarming om 

vinteren. Dette reduserer behovet for fjernvarme 

med over 80 prosent, og systemet er nedbetalt 

på under ti år. For å kunne få til slikt kreves det 

dedikerte og dyktige fagfolk i egne rekker. 

priSet innSatS 

Statsbyggs prosjekter er bokstavelig talt blitt 

satt pris på. Bare det siste året har Statsbygg 

mottatt Oslo bys arkitekturpris for det nye informa- 

tikkbygget på Blindern, Hamar kommunes byggeskikkpris 

for uteområdene ved Høgskolen 

i Hedmark og Førde kommunes byggeskikkpris 

for Høgskulen i Sogn og Fjordane. 

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) kåret på sin 

årskonferanse i januar det virksomhetstiltaket som 

best har bidratt til å realisere visjonen om effektiv 

ressursbruk i staten. Denne «Bedre stat»-prisen 

gikk i år til Statsbygg, for vårt system for helhetlig 

virksomhetsstyring. 

Som leder skal en tillate seg å være fornøyd med 

innsatsen som gjøres. Det viktigste er likevel at de 

byggene vi reiser legger godt til rette for den virksomhet 

de skal huse. Et kontorbygg skal ha gode 

arbeidsplasser, et høgskolebygg skal stimulere 

til læring og et museum skal legge til rette for 

formidling og være et hyggelig sted å besøke. 

Det er først når vi har lykkes med dette at vi som 

byggherre kan si oss fornøyd med prosjektet. 

Hilde Nordskogen 

Byggherredirektør, Statsbygg 

noen av StatSbyggS Kompetente medarbeidere flyfoto HøgSKolen i bergen foto: StatSbygg 

StatSbygg 

25

milJøvennlig i Sandviken 

teKSt: tore frieStad illuStraSJon: linK arKiteKtur 

HandelSHøgSkolen Skal Få 

nytt bygg, og For FørSte 

gang Søker StatSbygg om 

enova-Støtte til et bygge- 

ProSJekt. det er ogSå lagt 

Stor vekt På å PlaSSere 

bygget tilbaketrukket 

i ForHold til omgivelSene. 

26 StatSbygg 

Fakta 

• Status: 

Byggefase 



• Arkitekt: 

linK arkitektur aS 


455,1 millioner kroner 


april 2013 

Studentantallet økes, studielengden økes, 

leiekontrakten på Merinobygget går ut og 

NHH skal samles på et sted. Dette er de 

fremste grunnene til at nybygget nå kommer. 

Selve byggeprosessen vil være relativt enkel, ifølge 

prosjektleder i Statsbygg, Per Jørgen Østensen. 

– Bygningsmessig blir dette nesten som et vanlig 

kontorbygg, noe våre samarbeidspartnere har 

god erfaring med. Vi har derfor valgt totalentreprise 

– i motsetning til byggherrestyrte delte 

entrepriser, som Statsbygg vanligvis bruker. Vi har 

et veldig godt samarbeid med arkitekt, rådgivere, 

NHH og kommunen, og har fått en entreprenør 

som er veldig løsningsorientert. Det setter vi stor 

pris på, forteller han. 

Rent innholdsmessig vil det nye bygget bestå 

av fem auditorier, med 100 til 450 sitteplasser, 

lesesaler, kollokvierom, kontorer for institutter, 

lager og tekniske rom. 

– I tillegg vil det bli et samlingsområde; en kantine 

dimensjonert for cirka 150 personer. Denne vil 

ha en veldig fin, solfylt uteplass som jeg er sikker 

på at studentene kommer til å like. Generelt sett 

vil nok dette bygget være mye lysere enn hva 

de er vant til i Merinobygget; det vil være mye 

glassvegger og åpne rom, beskriver Østensen. 

– paSSer milJøprofilene 

Alle nye bygg skal tilfredsstille gjeldende tekniske 

forskrifter, TEK10. I NHH-prosjektet søker 

Statsbygg for første gang om støtte fra lavenergi- 

programmet hos Enova, hvilket forutsetter at 

man rent energiøkonomisk går utover forskriftene 

i TEK10. På dette bygget har man gjennomført 

tre forskjellige forbedringer: 

– Vi øker effektiv varmegjenvinning til 82 prosent, 

forbedrer tettingen av fasadene og installerer 

behovsstyring av ventilasjon i alle rommene 

i bygget, forteller Statsbyggs prosjektleder. 

Selv om Statsbygg kan få dekket deler av 

kostnadene for dette arbeidet av Enova – inntil 

150 kroner per kvadratmeter – og NHH sparer 

opp mot 800.000 kilowatt-timer i året, er det de 

miljømessige fordelene som er hovedgrunnen 

for dette valget. 

– Dette passer meget godt med både Statsbygg 

og NHH sin miljøprofil. Selv om NHH nok absolutt 

ikke er lei seg for de økonomiske besparels- 

ene, ler Østensen. 

SKJult bygg 

Kommunedelplanen for Sandviken og Fjellsiden 

Nord sier at det ikke skal bygges flere landemerker 

enn de to nåværende; NHHs høyblokk 

og Hatleberg studentby. Statsbyggs oppdrag ble 

derfor å lage et funksjonelt bygg som samtidig var 

tilbaketrukket, forklarer prosjektlederen. 

– I tidlig planleggingsfase var bygget 3,5 meter 

høyere, og ville ha blitt mye mer synlig i terrenget. 

Ved å redusere hver etasje med cirka en halv meter, 

ligger nå bygget godt tilpasset omgivelsene. 

På tomten finnes det også to markante koller, og 

de har vi beholdt. Når trærne har fått løv på seg 

og man kjører oppover E39, vil man ikke engang 

se at det er et bygg her. 

norgeS 

HandelSHøySKole 

Prosjektet ble vunnet i åpen anbudskonkurranse i 2007 og er planlagt 

ferdigstilt i 2012. Det nye tilbygget er på ca. 12.500 m 2 brutto, og skal 

romme auditorier, kollokvierom, lesesaler, studentkontorer, kantine, 

institutter og administrasjon. Etter begrenset plan- og designkonkurranse 

i 2011 fikk LINK arkitektur også interiørarkitekturjobben. 

begge prosjekter utføres med stort sett 

samme gruppe av underentreprenører og 

prosjekterende. 

OBAS har også hatt et godt samarbeid med de 

samme tekniske underentreprenørene i nærmere 

15 år sammenhengende 

Vi har sammen satt oss som mål om å 

gjennomføre prosjektene etter «LEAN 

CONSTRUCTION»-prinsippet. Dette startet vi 

med for noen år siden og gleder oss til full gjennomføring 

på NHH. Hele gruppen var nylig på 

kurs hos Porsche i Tyskland og dette ga virkelig 

mersmak. 

Vi føler Statsbygg som byggherre forstår viktigheten 

av dette gjennomføringsprinsippet og vi 

får meget positive tilbakemeldinger. Enkle grep 

og prinsippendringer kan virkelig endre bransjens 

noe konservative form i en positiv retning. 

Dette gjelder spesielt forutsigbarhet og kvalitet. 

det overordnede arkitektoniske utrykk er utviklet 

for å spille sammen med eksisterende bygnings- 

masse, ved bruk av gjenkjennelig rytme og vertikalitet. 

Nybyggets plassering – som avslutter dagens campus 

mot syd, gir plass for og kompletterer dagens bebyggelse 

fra 60- og 80-tallet. Nybygget får likevel sin egen identitet 

i form av formgiving, materialbruk og fargeskala. 

Løsningens plassering i terreng er lavmelt av hensyn 

til eksisterende bebyggelse, og spiller sammen med 

klassiske linjer som Handelshøyskolen har i 60-tallsbygget; 

nybyggets nærmeste nabo. Dette vises spesielt 

i området ved den eksisterende hovedinngangen. Her 

ligger nybygget tilbaketrukket for å gi plass, og bevarer 

viktigheten av den eksisterende hovedinngangen – både 

arkitektonisk og funksjonelt. Topografien har også lagt 

føringer for plassering av bygget. 

Glassfasadene er differensiert i ulike formater og grad 

av tetthet og glans og gir et rent og presist uttrykk estetisk, 

er energieffektivt og effektivt med tanke på drift 

og vedlikehold. Farger fra naturen, omkringliggende 

bebyggelse og lys gjennom årstidene vil speile seg i 

fasadene og bryte ned de lange fasadene på en naturlig 

måte, samtidig som det gir variasjon, spenning og liv 

til campusområdet. 

Målet er å etterstrebe og kunne dokumentere et lavenergibygg 

ved ferdigstillelse. 

OBAS Vest AS har arbeidet med Statsbygg-prosjekter sammenhengende i flere år, 

og har hatt stor glede av dette samarbeidet. Prosjekter som pågår nå er NHH som 

totalentreprise, og Statsarkivet i Bergen som totalentreprise med samspill. 

nHH, nybygg 

StatSbygg 

27

Foto: Raanes & Sørensen 

50 SOMMERJOBBER I SWECO 

Sweco er et av Norges ledende flerfalige rådgiverselskap innen teknikk og miljø, med nærmere 1.100 ansatte og 

30 kontorer. Nå utlyser vi 50 sommerjobber spredt på våre kontorer og fagområdene: areal og transport, bygg og 

konstruksjoner, energi, tekniske installasjoner, vann og miljø, samt prosjektledelse og -administrasjon. En sommerjobb 

gir deg mulighet til å erfare rådgiverrollen, yrkeslivet og viktigheten av din utdannelse i et samfunnsperspektiv. 

Hos oss vil du møte rådgivere med ingeniør- eller miljøfaglig bakgrunn som trives og er stolte av å ha bygget opp 

et etterspurt fagmiljø. 

Sweco er et av de ledende flerfaglige rådgiverSelSKap innen teKniKK og 

milJø i norge . Samlet Har vi om lag 1 .100 medarbeidere fordelt på 30 Kontorer . 

Sommerjobbene publiseres på sweco.no i løpet av uke 6. 

Vi er på Næringslivsdagen på NTNU 9. februar. Møt ansatte fra våre ulike fagområder. 

I år har vi også en spesielt bærekraftig stand. Håper vi treffer deg! 

– en viktig SamarbeidS- 

Partner til StatSbygg 

I denne brosjyren har Statsbygg vist en rekke prosjekter. I de 

fleste av disse er vi hovedleverandør av prosjekterings- eller 

prosjektadministrative tjenester. Faktisk er det kun ett av de 

presenterte prosjektene der vi ikke har en rolle! 

28 StatSbygg 

Sweco – det StørSte 

rådgivermilJøet På 

veStlandet 

Sweco er en fremtidsrettet og attraktiv arbeids- 

plass med nærmere 1.100 ansatte og 30 kontorer 

i Norge. Sweco divisjon Vest har kontorer i Stavanger, 

Bergen, Førde, Voss og på Svalbard, og 

vi har tilsammen 260 medarbeidere. Divisjonen er 

flerfaglig, og dekker følgende fagfelt: 

• Byggeteknikk (nybygg/rehabilitering) 

• Anlegg 

• Geoteknikk og ingeniørgeologi 

• Arealplanlegging 

• Vann og avløp 

• Samferdsel 

• Landskapsarkitektur 

• Brannrådgivning 

• Akustikk 

• VVS, energi og miljø 

• Elektroteknikk, tele, data 

• Plan- og byggesak 

• Prosjektutvikling 

• Prosjektadministrasjon: prosjektledelse, 

prosjekteringsledelse og byggeledelse 

Kontinuerlig veKSt 

Vi vokser kontinuerlig både gjennom oppkjøp og 

gjennom organisatorisk vekst; det siste året har vi 

fått mer enn 70 nye medarbeidere! 

beHov for nye 

medarbeidere med erfaring 

Vi har stadig nye store og interessante prosjekter 

i emning. Eksempelvis skal vi lede byggeprosessen 

på den nye terminalen på Flesland. Har du kompetanse, 

erfaring og interesse for å delta på dette, 

eller noen andre av våre spennende prosjekter, så 

har vi plass til deg! 

Spennende utviKlingSoppdrag! 

På Høgskolen i Bergen har vi utviklet en energiløsning 

der vi lagrer sommervarmen i en stor brønnpark, 

og henter varmen opp igjen om vinteren. 

Likeledes lagrer vi om sommeren nattetemperaturen 

for å hjelpe kjøleaggregatene å kjøle ned 

bygningen om dagen. 

Slike utviklingsoppdrag er en del av de tjenester 

som vi utfører for våre krevende kunder. Vi har 

også andre spennende prosjekter på gang – har 

du lyst til å være med på vårt lag? 

våre medarbeidere er 

våre beSte ambaSSadører! 

Kjenner du noen som allerede jobber hos oss? 

Ikke nøl med å ta kontakt for å vite mer om jobbinnhold, 

trivsel på arbeidsplassen og vårt øvrige 

sosiale tilbud! Her vil du også få vite hvem av våre 

ledere som du bør ta kontakt med. 

vår webSide er alltid åpen 

for StillingSSøKnader! 

På www.sweco.no finner du aktuelle ledige stillinger. 

Her vil du også kunne legge inn en åpen 

søknad – vi gjennomgår slike søknader daglig! 

for lite vatn i bergen 

StatSbygg er med På å redde verdSarven 

Som alle Har kunne regiStrere Har bygningane På bryggen i bergen i dei Seinare åra Stadig 

vorte Skeivare. underSøkingar Har no viSt at det rett og Slett er mangel På vatn i grunnen 

Som er Skuld i det Heile. 

teKSt: bJørnHild vigeruSt 

ved bygginga av SAS-hotellet i 1979/-80 vart 

det sett ned ein spuntvegg, ein stålvegg 

i grunnen inn mot dei eldre bygningane, 

for å stabilisere massane. Det viser seg no at 

grunnvatnet, som er av avgjerande betyding for 

bevaring av kulturlaga, langsamt siv ut langsmed 

spuntveggen. Gamle røyr rundt hotellet har fått 

sprekkar og bidrege til at grunnvatnet har sokke 

ytterlegare. 

Bygningane er plassert på kulturlaga, som er 

samansett av ein stor del trematerialar. Når 

trematerialet tørkar, kjem det oksygen til og 

rotningsprosessen tek til. Materialet søkk så 

saman, og som resultat vert bygningane skeive. 

meir regn, taKK! 

Statsbygg har no fått i oppdrag av Riksantikvaren 

å gjere grunnvatnet stabilt, for på den 

måten å bevare kulturlaga og hindre at grunnen 

søkk ytterlegare. Målet er å heve grunnvatnet 

til éin meter under bakkenivå, og halde det der. 

I framtida skal Bryggen berre kunne søkke maks 

ein millimeter i året; å få den heilt stabil er dessverre 

ikkje mogleg. 

Den store utfordringa i prosjektet er at ein ikkje 

kan gjere inngrep i grunnen, som til dømes å 

leggje ned røyr for å tilføre vatn. Då vil kulturlaga 

bli øydelagde. Difor blir det no jobba med 

å tette lekkasjane rundt spuntveggen, for på 

den måten å samle opp vatnet. For ein gongs 

skuld vil det difor vere ein stor fordel med jamn 

nedbørsmengd i Bergen heile året! 

– All graving må ha særskilt løyve frå Riksantikvaren, 

samt haldast under oppsyn av arkeolog, 

slik at kulturlag ikkje går tapt. Vi har òg 

kartlagt spunten sin posisjon etter å ha kopla på 

straum så den kan peilast, forklarar Trond Liane, 

prosjektleiar i Statsbygg. 

– Spillvatn-, overvatn- og drensleidningar har 

vorte utbetra med sokalla «no-dig»-strømper, 

slik at grunnvatnet under hotellet blir auka til 

0,70 meter over havet i framkant av hotellet, 

legg han til. 

eit av dei førSte i noreg 

I tillegg skal det etablerast eit infiltrasjons- 

system som skal heve grunnvatnet utanfor 

hotellet – under gamle Bryggen. Systemet er 

prosjektert av konsulentar frå Nederland med 

lang erfaring rundt problematikk med grunnvatn, 

og blir no brukt på Bryggen som ein av dei første 

stadene i Noreg. 

Vidare vil det bli etablert basseng med overvatn 

og takvatn, der ein kan leggje ut eit infiltrasjonsanlegg 

i det aller øvste jordlaget. 

– Vi skal òg prøve å lage vassmagasin under 

bakken, som samlar opp vatn og bidreg til fuktigheit 

under turre periodar. Vatnet skal infiltrerast til 

grunnen gjennom eit lag av treflis for å redusere 

oksygeninnhaldet i vatnet, og slik hindre rotning 

av kulturlaga, seier Liane. 

Framleis blir det jobba med å finne dei beste 

løysingane for å ta vare på denne delen av verdsarven, 

og inntil vidare blir det installert 35 følarar 

i området for å betre overvakinga av grunnen. Her 

målast nivå på vatnet, temperatur, kor mykje vatn 

som passerer ut av området og nedbørsmengd. 

Data blir overført trådlaust til ein server og vil vere 

tilgjengeleg for dei som er interesserte. Det er 

gjeve 45 millionar kroner til prosjektet i år. 

StatSbygg 

29

yggen 

Synker 

Hva gJør vi? 

30 StatSbygg 

FOTO/ILLUSTRASJON: TOR SPONGA 

StatSbygg 

31

leS mer om StatSbyggS 

Pågående ProSJekter: 

• HiB 

• KHiB 

• NHH 

• Bryggen 

• Gulating 

• Statsarkivet 

• Odontologen 

• Bergen Tinghus 

• Universitetsmuseet i Bergen 

www .statsbygg .no 

32 StatSbygg

Eller du kan laste det ned her. - Statsbygg

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?