Prosjekteringsanvisning Elektrotekniske anlegg - Nord-Trøndelag ...

NORD-TRØNDELAG
FYLKESKOMMUNE
Prosjekteringsanvisning Elektrotekniske anlegg
Fylke dato:
09.12.09
Filnavn:
ver 161.doc
FEF dato:
Prosjekteringsanvisning
Elektrotekniske anlegg
Side 1 av 14

Prosjekteringsanvisninger for Nord-Trøndelag fylkeskommune er inndelt etter fag
tilsvarende NS 3451.
FORMÅL
Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og
utførelse
Dokumentene foreligger i MS Word og PDF format.
Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for NTFK
gjør seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt.
Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag.
Avvik fra prosjekteringsanvisningene i et byggeprosjekt
De prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal
avklares med byggherre og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med
godkjenning fra byggherre.

Innhold:
1 ............................................................................................................................................................... 1
Innhold: ................................................................................................................................................... 3
1 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG ................................................................................................ 4
2 Generelt ......................................................................................................................................... 4
3 Elkraft ............................................................................................................................................. 4
4 Høgspentanlegg .......................................................................................................................... 4
5 Fordelingsanlegg ........................................................................................................................ 4
6 Lysanlegg ...................................................................................................................................... 5
7 Elektrisk oppvarming ................................................................................................................. 6
8 Installasjoner for drift/virksomhet .......................................................................................... 7
9 Ledesystem ................................................................................................................................... 8
10 Innbruddsalarm/arealovervåking ........................................................................................ 8
11 Andre anlegg ............................................................................................................................ 9
12 Lyd og bilde ............................................................................................................................ 10
13 Automatisering ....................................................................................................................... 10
Andre installasjoner ............................................................................................................................ 10
14 Reservekraft ............................................................................................................................ 10
15 Utomhusanlegg ...................................................................................................................... 10
16 FDV-manualer og opplæring .............................................................................................. 11
17 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ........................................................................... 11
18 Kvalitetssikring ...................................................................................................................... 11
19 El-anlegg .................................................................................................................................. 11
Integrering ............................................................................................................................................ 13
20 VVS-anlegg .............................................................................................................................. 13
21 Tele og dataanlegg ................................................................................................................ 14
22 Datakommunikasjon ............................................................................................................. 15
23 Telefonanlegg ......................................................................................................................... 15
24 Brannalarmanlegg ................................................................................................................. 15
25 Adgangskontroll/arealovervåking ..................................................................................... 16
26 Heis ............................................................................................................................................ 17

Pkt Tekst Ansv
1 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG
2 Generelt
3.1 Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og
byggherre.
3.2 Det skal legges opp til energi- og effektstyring. Det skal legges til rette for
åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP
3.3 El-anleggene skal tilpasses den branntekniske hovedplanen for prosjektet.
3.4 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal
fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser
3 Elkraft
4.1 Grensesnitt mellom kraftleverandør og byggherre avklares iht. offisielle
leveringsbetingelser. Videre skal spenningssystem (230V eller 400V) og
kraftleverandør og leveringsbetingelser/tariffer avklares. TN-S
fordelingssystemer er ønskelig.
4.2 Det skal tilstrebes at det blir så få abonnement/målere som mulig. Målere
plasseres lett tilgjengelig for avlesning og kontroll. Nødvendig gateway
inkluderes i leveransen og pulser føres til toppsystem (SD-anlegg) via
TCP/IP.
4.3 Føringsveier dimensjoneres med tanke på fleksibilitet og fremtidige
endringer og med minst 30 % utvidelsesmulighet. Primært benyttes
kabelstiger, installasjonsrør over himling, installasjonskanaler og eventuelt
kulvertløsning.
4.4 Behov for anlegg mot atmosfæriske overspenninger skal vurderes og
eventuelt prosjekteres.
4.5 Anlegget skal prosjekteres og utføres iht. gjeldende lover og forskrifter
4.6 Hele anlegget skal selektivitets- og kortslutningsberegnes og
dokumenteres.
4.7 I områder hvor barn ferdes skal det benyttes stikkontakter med
barnesikring (berøringssikker).
4 Høgspentanlegg
5.1 Plassering av frittstående trafo vurderes sammen med kraftleverandør,
byggherre og arkitekt.
5.2. Transformatorstasjon skal ikke plasseres innvendig i bygning.
5 Fordelingsanlegg
RIE
RIE
RIE
ITB
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE

Pkt Tekst Ansv
6.1 For større bygg skal anlegget deles opp for å muliggjøre registrering av
energiforbruk for etterfølgende kategorier:
Lys og stikkontaktkurser inntil 16 A
Varme, ventilasjon og annen motordrift
Varmtvann, el-kjel
Heis
Andre installasjoner
RIE
6.2 Jordkabel benyttes som inntak. Felles innføring med andre kabler
vurderes.
6.3 Sammen med DLE skal det skal vurderes jordfeilvarsling.
6.4 Stigekabler dimensjoneres med minimum 30 % reserve. For større stigere
vurderes strømskinner.
6.5 Fordelinger skal kunne betjenes av ikke-instruerte personer.
6.6 Fordelinger plasseres sentralt i forhold til belastninger og skal være
tilgjengelig fra fellesarealer.
6.7 I fordelingsskap skal det være lysarmatur m/1 times batteribackup og
kontakter for uttak av strøm til verktøy etc. Kontaktene skal plasseres slik
at støpslene ikke faller ut ved bruk.
6.8 Temperatur i fordelingsrom/skap skal ikke overstige 30 °C. Rom for
fordeling skal ventileres med overtrykk. Alle større fordelinger skal være
fabrikkbygget og ha en utvidelsesmulighet på 30-50%.
6.9 Alle fordelinger skal termograferes og rapport legges frem ved 1. års
befaring. Termografering skal også gjentas ved utløp av garantitiden og
legges frem ved 5. års befaring. Ytelsene utføres ved antatt størst
belastning gjennom året, og resultatene skal inngå i FDVdokumentasjonen.
6.10 Automatvern skal benyttes, og det søkes benyttet utstyr av samme
fabrikat i samme bygg.
6.11 Merkingen skal være enhetlig og med holdbart merkeutstyr. Det vises til
punkt i generell del. Datakurser merkes spesielt
6.12 I bygg med flere etasjer plasseres fortrinnsvis fordelingssentraler i
vertikale sjakter.
6.13 For BUS skal det avsettes egne felt i fordelinger. Alt utstyr vedrørende
BUS skal monteres på DIN-skinne.
6 Lysanlegg
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE

Pkt Tekst Ansv
7.1 Selskapet for lyskultur’s publikasjoner ”Planlegging av belysningsanlegg”
og ”Skolebelysning” legges til grunn ved prosjekteringen. Krav iht
.universell utforming mht. luxverdier skal ivaretas.
RIE
7.2 Belysning skal behovsstyres fra BUS (eks EIB) med PIR-
bevegelsesmelder. Det skal legges opp til at bevegelsesmelder i tillegg til
å registrere bevegelse i rommet skal kunne foreta luxmåling for beregning
av lysforholdet i rommet. Det benyttes lysrørarmaturer med elektronisk
forkobling og armaturer for energisparende lyskilder.
7.3 Armaturer for glødelamper/lavvolt kan benyttes til dekorasjons- og
effektbelysning.
7.4 I samme bygg tilstrebes bruk av færrest mulig varianter av armaturer og
lyskilder.
7.5 Valg av armaturer avklares med byggherre og arkitekt.
7.6 Armaturene skal enten være innfelt i himling eller montert utenpåliggende
helt oppunder himlingen slik at det ikke samler seg støv på dem. Innfelte
armaturer skal ikke redusere himlingens brannklasse. Rastere skal være
lette å ta ned for rengjøring.
7.7 Armaturene skal plasseres slik at de ikke hindrer åpning av vinduer.
7.8 Alle rom skal vurderes mht dimming av lys i forhold til lys ute.
7.9 Belysningen i arbeidsrom løses fortrinnsvis ved plassorientert
allmennbelysning, eller lav allmennbelysning med plassorientert
arbeidslys.
7.10 Indirekte belysning vurderes.
7.11 Konstantlysregulering vurderes
7.12 Fleksible løsninger tilstrebes, og brytersystemer skal være hensiktsmessig
og energimessig best mulig oppdelt.
7 Elektrisk oppvarming
8.1 NS 3031 legges til grunn for beregning av bygningens varmebehov.
8.2 Primært skal vannbåren varme benyttes.
8.3 Ved bruk av elektriske varmeovner benyttes elektroniske termostater
(primært romtermostat) med mulighet for sonestyring og nattsenking,
ovnene skal være standardisert for BUS, (eks EIB). I fellesarealer og på
klasserom skal ovnene ikke være utstyrt med betjening på selve ovnen,
men med romtermostat som betjenes via hoved-/underfordeling, eller fra
toppsystem. På de samme rommene skal ovnene være solide og
”hærverksikre”.
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE/
RIV
RIE/
RIV
RIE

Pkt Tekst Ansv
8.3 Varmeovner plasseres fortrinnsvis på yttervegg under vinduer for å
motvirke kulderas.
RIE
8.4 Ovnene skal plasseres og være utformet med tanke på enkelt renhold.
8.5 Ovnene skal være utformet slik at støvforbrenning miniseres.
8.6 Ved elektrisk oppvarming skal varmekabel med romtermostat/gulvføler
benyttes i våtrom og ”barfotarealer”, og eventuelt i gulv på grunn. Betjenes
fra toppsystem. Varmekabel skal være to-leder.
8.7 Det forutsettes et nært samarbeid med konsulenten for SD-anlegget for å
avklare hva som skal styres sentralt. Ansvaret for denne avklaringen
ligger hos RIE
8 Installasjoner for drift/virksomhet
9.1 Det skal legges opp egne kurser for datautstyr. Det skal enten benyttes
spesielle datauttak, eller uttakene skal merkes spesielt.
9.2 UPS kraft og/eller skilletrafo for datautstyr vurderes sammen med
byggherre og bruker.
9.3 Stikkontakter for renholdsmaskiner planlegges i bryterhøyde og ut i fra 10
m lengde på apparatkabel på maskinene.
9.4 Kursopplegg til VVS-tekniske installasjoner prosjekteres etter oppgave fra
RIV.
9.5 Motorer og maskiner skal ha utførelse, og monteres slik at de har minimalt
støynivå. Maskiner som benyttes i opplæringsøyemed skal ha sentralt
montert, låsbar sikkerhetsbryter.
RIE
RIE
RIE
RIE/
RIV
RIE
RIE
RIE/
RIV
RIE

Pkt Tekst Ansv
9 Ledesystem
10.1 Ledesystemer (ledelys og markeringslys) skal prosjekteres i henhold til
NS EN 1838 og NEK EN 50172/1
Nyanlegg og større renoveringer:
Det skal vurderes mørklagt sentralisert ledesystemanlegg.
Ledelysanlegget skal ha sentralisert batterianlegg med 10 års levetid.
Sentralen skal utføre testing av alle armaturer. Det skal være
adresserbare fasevakter.
Det skal levers sammenkopling med brannsentral som skal gi tenning av
ledesystemet ved brannalarm. Alle manuelle meldere skal tenne
ledesystemet
Det skal være åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP. Anlegget skal
ha egen skriver utskrift av status og hendelser.
Små anlegg og utvidelser:
Anlegg mellom 1-20/30 stk benyttes nødlys med selvtest.
Anlegg over 20-/30 nødlysenheter skal ha sentralisert overvåking. For
enkle oversiktige bygg (eks 2 etasjer og 1 korridor per etasje) kan
nødlysutstyr med pot fri kontakt benyttes. For mer kompliserte bygg
benyttes overvåking på armatur nivå (eks med DALI).
10.2 Nødlysarmaturene skal være solide og enkle å vedlikeholde. Det skal
fortrinnsvis velges armaturer som lar seg åpne uten bruk av verktøy.
Plassering vurderes i forhold til risiko for hærverk
10.3 For anlegg med inntil 25 armaturer godtas desentraliserte løsninger med
batteribackup i hver armatur. Batteriene skal i så fall ha en dokumentert
levetid minst 4 år ved den temperatur de vil stå i. Det skal beskrives at
batteriene skal sitte på kabelsko slik at skifting er mulig uten bruk av
loddebolt.
10.4 Ledelysarmaturer med batteribackup i hver armatur skal sitte på det
relevante områdets lyskurs.
10.5 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal
fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser
10 Innbruddsalarm/arealovervåking
11.1 Innbruddsalarm/arealovervåking skal prosjekteres integrert i romstyring.
Områder som skal detekteres er: inngangspartier, korridorer i 1. et.,
trapperom og rom i 1. et. med særlig ettertraktet utstyr.
Varsel om feil, driftstatus samt alarm med spesifisert adressering skal
overføres til vakt eller til toppsystem. Det skal være åpen kommunikasjon
(eks OPC) via TCP/IP.
11.2 Tidregistreringsanlegg prosjekteres i samråd med brukerne. Datatilsynets
regler/bestemmelser følges.
RIE
RIE
RIE
RIE
ITB
RIE
RIE

Pkt Tekst Ansv
11 Andre anlegg
12.1 Følgende øvrige anlegg skal prosjekteres:
Eventuelle uranlegg og skoleringeanlegg skal primært etableres integrert
med ITB anlegget.
integreres med ITB-anlegget
Opptattmarkeringsanlegg for møterom, sjefskontor etc.
12.2 EIB/KNX
KNX anlegg må programmeres med syklisk sending av følgende verdier,
dette for å ivareta oppdateringer i toppsystemet:
o Aktuelle setpunkter varme
o Aktuelle setpunkter CO2
o Aktuelle setpunkter pådrag av forskjellige typer
o Alle statuser/alarmsignaler f.eks jordfeil, overspenningsvern osv.
o Setpunkt base (i den grad det er mulig å få til i den enkelte termostat)
KNX anlegg må programmeres slik det begrenser antall telegrammer på
hovedlinjen og dermed i OPC server. Dette gjøres på følgende måte:
o Opprette filtertabeller
o Slippe igjennom bare ønskede signaler opp i OPC
o Signaler som skal opp i toppsystem må avklares før programmering
KNX anlegg testes fullt ut dvs. alle komponenter/funksjoner med
tilhørende sjekklister, disse leveres ved overlevering av OPC-fil til ITB
ansvarlig.
KNX anlegg programmeres gjennomgående strukturert for å forenkle
jobben med integrering av anlegget i toppsystem. Ved overlevering av
OPC fil leveres også med utskrift av gruppeadresser med forklarende
tekst fra KNX programmering verktøyet. Der skal det fremgå hva de
forskjellige adressene tar for seg.
Antall komponenter pr. linje settes til maks 64 eller mindre ved behov for
utvidelse.
Følgende signaler skal legges tilgjengelig for toppsystem:
o Alle temperaturer
o Alle setpunkter
o Alle feil/driftsignaler
o Alle pådrag/status på utganger f.eks lys, varme
o Spjeldstatuser på VAV spjeld osv
o Alle verdier fra CO2 givere
o Alle signaler fra værstasjoner
Anlegg som skal tidsstyres fra webserver må ha digitale signaler for
natt/dag (pr. rom).
Anlegg som skal styres av maksimalvokter i eksternt system/webserver
må ha programmert digitale signaler for tariffutkobling (pr. rom).
Setting av setpunkt base bør umiddelbart trigge et telegram med aktuelt
setpunkt slik at dette automatisk blir oppdatert i toppsystemet.
ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal
fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser
RIE
ITB
ITB

Pkt Tekst Ansv
12 Lyd og bilde
13.1 Info-løsninger i form av visuelle beskjeder til elever utføres ved hjelp av
datanettverket og softwareløsning.
13.2 Audiovisuelle anlegg skal prosjekteres i undervisningsrom og møterom.
13.3 Teleslynge, evt. IR-anlegg, prosjekteres i spesielle
arealer/undervisningsrom.
13 Automatisering
14.1 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal
fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser
14.2 Det forutsettes et nært samarbeid med konsulenten for SD-anlegget for å
avklare hva som skal styres sentralt.
Andre installasjoner
14 Reservekraft
15.1 I bygninger hvor det stilles store krav til ubrutt kraftforsyning, skal det
prosjekteres reservekraftaggregat og/eller UPS.
15.2 I tilfluktsrom installeres nødstrøm iht. gjeldende forskrifter.
15 Utomhusanlegg
16.1 Det skal prosjekteres belysning i tilknytning til veier, parkering og
sikkerhetsbelysning på bygninger. Utvendig belysning skal styres av
fotocelle. Det benyttes armaturer og master med solid, god standard, og
lyskilder med lang levetid og godt lysutbytte. Ved plassering skal det
legges vekt på estetikk og praktisk vedlikehold.
16.2 Det skal vurderes uttak for motorvarmere. Motorvarmerkontakter skal ha
koblingsur og plasseres slik at de ikke skades av vedlikeholdsutstyr
(brøyting). Det skal gis mulighet for strømuttak for el.drevet
vedlikeholdsutstyr som gressklipper, løvsuger osv. Kabellengder bør ikke
overstige 15m.
16.3 Varmekabelanlegg skal generelt ikke benyttes for snørydding.
Installasjon av utvendige varmekabelanlegg begrenses til inngangspartier
og andre helt nødvendige arealer, og det skal legges stor vekt på
styring/regulering (temperatur/fukt).
16.4 Dersom det er aktuelt med BUS skal alle anlegg som er kompatible med
dette tilknyttes systemet.
RIE
RIE
RIE
ITB
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE

Pkt Tekst Ansv
16.5 Persienner skal være rominndelt med styringsmuligheter fra toppsystem.
Lamellvinkler skal styres ut ifra årstid. I toppsystemet skrives inn ønsket
vinkel på lamellene og når man ønsker vinter eller sommer drift. For
eksempel fra 01. november til 31. mars skal man ha 45 grader på
lamellene (vinter drift) mens fra 01. april til 31. oktober skal man ha 30
grader vridning på lamellene (sommer drift). Antall soner avtales i hvert
prosjekt.
RIE
16 FDV-manualer og opplæring
17.1. FDV-manualer skal utarbeides for EL. Manualene skal baseres på RIF’s
”FDV-norm for bygninger”. Før arbeidet med å lage manualene starter
skal normen gås igjennom sammen med byggherre. Godkjente manualer
skal overleveres elektronisk ved ferdigstillelse av anlegget.
17.2 Opplæring av driftspersonellet er planleggernes ansvar. Opplæringen
skal gjennomføres i to omganger, før overtagelse av anlegget og en gang
i løpet av første halve driftsår.
17 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)
18.1 Se punkt om SHA i generell del.
Prosjekteringsgruppen skal utarbeide en plan for SHA. Alle i gruppen skal
hver for seg levere bidrag, byggherre vil utpeke koordinator. Planen skal
inngå i prisgrunnlaget for entreprenøren. Alt prosjekteringsarbeide skal
skje med tanke på SHA.
18 Kvalitetssikring
19.1 Kvalitetssikring av prosjekteringen skal gjennomføres som beskrevet i
generell del.
19 El-anlegg
20.1 Styring av belysningen skal vurderes. Aktuelt kan være: tidsstyrte
romfølere, bevegelsesmeldere, dagslyssensorer og dimmere.
Byggherren skal på et senere tidspunkt fritt kunne bestemme hvilke
rom/soner som skal styres av dette utstyret.
RIE
RIE/
ITB
RIE
RIE
RIE/
ITB

Pkt Tekst Ansv
20.2 Interiørbelysning:
Det benyttes armaturer med lyskilder av typen lysrør (T5), kompakt lysrør
og metallhalogen. Lavvolt halogen lyskilder kan benyttes (for å gi
stemning etc.), men da med dimbare (digitale) trafoer/fast dimmet (80 %
nivå). Det benyttes konstant lysrør hvor dette er mulig.
Det benyttes elektronisk forkobling så framt det er mulig (ytre påvirkninger
som temperatur etc. må hensyn tas). Forkoblingene skal tilfredsstille
Celma klasse A1 og A2. Forkoblingene skal ha Ta verdier fra -20 °C - +50
°C. Det skal benyttes forkoblinger med 5 års garanti.
For dimbare anlegg benyttes digital dimming. For større anlegg benyttes
det DALI. For toppsystem kan det benyttes DALI/EIB.
Eksteriørbelysning:
Det benyttes armaturer bygget for utendørs bruk. Det benyttes
metallhalogen med elektronisk forkobling eller kompakt lyskilder med
konvensjonell forkobling.
20.3 Det legges opp til styring av varmeanlegget, enten det er vannbåren eller
elektrisk varme. Oppkoblingen mot toppsystem (kompatibiliteten) må
utredes og ivaretas.
20.4 Alarm for fryse-/kjølerom knyttes til toppystem og SMS
20.5 Endelig valg av integreringsnivå, informasjonsutveksling type
løsninger/funksjoner og grid skal foretas sammen med byggherre, og skal
baseres på en vurdering av brukerønsker, investerings- og driftskostnader
og fleksibilitetsgrad.
Topologiskisse og sambandsplan utvikles av ITB
RIE/
ITB
RIE/
ITB
ITB

Pkt Tekst Ansv
Integrering
20.6 For å oppnå optimal styring av energibruk og for å ivareta byggets
funksjonelle og operative mål skal det skal utføres en overordnet
prosjektering og ytelsesspesifisering av driftsautomatisering for å
integrere flest mulig klima- og energitekniske anlegg samt øvrige tekniske
anlegg i bygget. Ref NS 3935:2005.
Tekniske installasjoner som kan være gjenstand for integrasjon;
- energiforsyning og intern distribusjon
- innbrudd/adgang
- kommunikasjon internt og eksternt
- vann og avløp
- inneklima
- trygghet og overvåking (nødlys, skallsikring, dørovervåking etc.)
- sikring av liv og verdier (brann, innbrudd og adgangskontroll)
- drift og vedlikehold
For integrering av tekniske anlegg er det behov for komponenter og
programvare som skal ivareta informasjonsutveksling internt i anleggene
og mellom dem. Dette skal foregå på en åpen standard/grensesnitt (for
eksempel OPC), bygget på en server/klientstruktur. Den enkelte
leverandør leverer løsninger med åpen kommunikasjonsserver
(programvare). Løsningen skal ivareta relevante krav til sikkerhet med
hensyn til offentlige bestemmelser og brukerbehov. Brukergrensesnittet
skal utformes slik at brukeren på en enkel måte kan foreta innstillinger.
Nødvendig bruksanvisning og opplæring skal inngå i leveransen.
Bruksanvisning skal være på norsk.
Dokumentasjon som muliggjør senere endringer og utvidelser utført av
fritt valgt leverandør, skal inngå i leveransen.
20 VVS-anlegg
21.1 Alle VVS-tekniske anlegg skal ha DDC-regulering. Styring og regulering
av de VVS-tekniske anlegg beskrives, inklusive tavler, samt definisjon av
ansvarsområde for kabling mellom komponenter og tavler.
21.2 VVS-anlegg skal utstyres med automatikk og overvåkningsutstyr som i
prinsippskisse som leveres av byggherre.
21.3 Systemskjema og kapasitetstabell skal være en del av beskrivelsen.
21.4 Hvis det er nødvendig skal frikjøling benyttes.
21.5 Systemskjema/flytskjema med oppgaver om effektbehov og informasjon
vedrørende kursopplegg og kabelinstallasjon skal videreformidles til RIE i
god tid før anbuds- eller tilbudsutsendelse.
ITB
ITB
ITB
ITB
ITB
ITB

Pkt Tekst Ansv
21.6 Tavlene skal monteres med undersentral og styringstablå inne i tavla. Det ITB
skal vurderes om skjema med funksjonslamper monteres på tavlefront.
Nødvendig systemskjema skal være tilgjengelig i tavla. Servicebrytere
monteres på aggregatene.
21.7 Drift av ventilasjonsanleggene ved brann tilpasses prosjektets
branntekniske hovedplan. Blant annet må det vurderes om anleggene
skal gå ved brann, og i tilfelle hvordan. Nødvendig utrustning av
aggregatene gjøres i samråd med RIV.
21 Tele og dataanlegg
Generelt
22.1 Styrende dokument for Tele og dataanlegg er utgitt av NTFK/IT avdeling
22.2 For å begrense problemer med elektromagnetisk støy, må utstyr og
installasjoner plasseres i god avstand fra traforom, rom for fordeling og
annet utstyr som kan forårsake slik støy.
22.3 Sentrale data-anlegg, telefonsentraler, intercomanlegg etc. skal ha
overspenningsvern, både på primær- og sekundærside.
22.4 Tele- og automatiseringsanlegg bygges generelt opp med hoved- og
underfordelinger, hoved- og stamnett og spredenett.
22.5 Personsøkeranlegg, intercomanlegg, telefon og andre systemer vurderes
samlet, slik at samme funksjon ikke dekkes av flere anlegg.
22.6 Hoved- og underfordelinger skal være tilgjengelige fra fellesarealer.
Størrelse på skap/rom må utformes med tanke på plassering av
nettelektronikk og utstyr, og med 30 - 50 % reserveplass for fremtidige
utvidelser.
22.7 Rom for tele- data- og automatikkanlegg skal ha rikelig med
sterkstrømsuttak, både for drift og vedlikehold.
22.8 Tele- og automatiseringsanlegg skal ikke plasseres i rom med
rørledninger for vann, avløp etc.
22.9 Temperatur i telematikk/datarom skal beregnes og nødvendig kjøling skal
prosjekteres.
22.10 Kabelbroer og installasjonskanaler benyttes generelt som føringsveier,
men kablene skal skilles fra sterkstrømsanlegget.
22.11 Anlegget merkes etter punkt i generell del.
22.12 Alle anlegg med BUS som er kompatible med dette tilknyttes systemet.
ITB
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE

Pkt Tekst Ansv
22 Datakommunikasjon
23.1 Det skal legges et integrert spredenett for tele- og datakommunikasjon.
Sammenkobling og idriftsetting av nettet skal tas med. Trådløst nettverk i
samråd med byggherre.
23.2 Grensesnitt for ansvar for spredenett og nettverksutstyr/programvare
avklares med NTFK sin IT-avdeling.
23.3 Fleksible løsninger søkes benyttet for å ivareta flyttinger og endret
brukerbehov.
23.4 Kabelnett dimensjoneres mht valg av kabel, antall uttak og avstander
mellom utstyr/uttakspunkter for å overholde ønsket overføringshastighet.
Valg gjøres i samråd med NTFK sin IT-avdeling.
23.5 Spredenett for tele- og datakommunikasjon skal legges slik at
elektromagnetisk forstyrrelse fra andre installasjoner unngås.
23.6 For anlegg som skal behandle sensitive opplysninger skal datarom og
føringsveier vurderes særskilt mht. sikring. Nord-Trøndelag
fylkeskommunes IT-avdeling kan bistå i vurderingene.
23.7 Som uttak benyttes fortrinnsvis standard uttak for ISDN/RJ-45.
23 Telefonanlegg
24.1 Sammen med bruker foretas behovsanalyse for sentral, nettløsning,
apparater, debitering av samtaler etc.
24.2 Antall by- og internlinjer avklares. Generelt regnes en internlinje pr.
arbeidsplass. Sentralen skal ha mulighet til utvidelse av antall by- og
internlinjer. Valg gjøres i samråd med NTFK sin IT-avdeling
24.3 Sentralen skal ha funksjoner slik at den kan fungere i et VPN-nett. Valg
gjøres i samråd med Nord-Trøndelag fylkeskommunes IT-avdeling.
6.3.5 Sammen med bruker skal det settes opp brukerdata (direkte innvalg,
fjernvalgsperre, viderekobling ved ikke svar mm, alt etter sentralens
muligheter). Brukerdata skal inngå i FDV-dokumentasjonen.
24 Brannalarmanlegg
25.1 Det skal prosjekteres brannalarmanlegg. Anlegget skal være av FGgodkjent
type.
25.2 Brannalarmanlegget skal være adresserbart.
25.3 Dekningen for anlegget skal minimum være etter forskriftene, men økt
dekning skal vurderes i samråd med byggherre.
25.4 Funksjonen på anlegget skal gås igjennom med byggherre og bruker for å
sikre at alle situasjoner er dekket.
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE

Pkt Tekst Ansv
25.5 Alarmorganisering skal gjennomgås med byggherre og bruker.
RIE
25.6 Brannalarm skal overføres til personsøkeranlegg dersom slikt finnes ved
institusjonen. Det skal monteres utstyr for direkte overføring til
brannvesen/alarmsentral.
25.7 Brannalarmanlegget skal kommunisere via eks OPC og TCP/IP til
toppystemet
25.8 Det skal inkluderes forskriftsmessig service i hele reklamasjonstiden.
25 Adgangskontroll/arealovervåking
26.1 Adgangskontrollanlegg/arealovervåking prosjekteres i samråd med bruker
og byggherre. Systemet skal oppfylle Datatilsynets krav og regler, og der
dette kreves, søkes det om konsesjon for bruk av slikt system.
26.2 Dersom lukking, låsing og status på dører styres eller overvåkes med
adgangskontrollanlegg må dørenes funksjon ved normal drift, ved stengt
og ved brann eller rømning samkjøres og koordineres slik at dørene virker
som forutsatt eller påkrevd ved alle situasjoner. Hovedansvarlig: rådgiver
for adgangskontroll (RAK).
26.3 De aktuelle systemer skal være slik at de kan utvides. Med dette menes
utvidelser til flere kortlesere eller dører enn opprinnelig med hensyn til
programvare og sentralutstyr. Systemet skal også ha
utvidelsesmuligheter i form av påbyggbare programmoduler som f. eks.
modemkommunikasjon.
26.4 Anlegget skal ha integrert modul og utstyr for egenproduksjon av kort,
som også skal kunne fungere som identifikasjon (bilde).
26.5 Anlegget skal kunne styre heiser.
26.6 Anlegget skal kunne administrere flere bygg. Dette skal kunne skje med
modemkommunikasjon på telenettet eller eget datanettverk. Det skal
legges til rette for åpen kommunikasjon (eks OPC) via TCP/IP
26.7 ITB-ansvarlig skal utarbeide oversikt over tekniske anlegg som skal
fungere sammen og oversikt over byggets funksjoner og driftsbetingelser.
26.8 Anlegget skal opereres fra PC, som fritt skal kunne betjenes selv om
anlegget er i full drift. Systemet skal også kunne opereres i de mest
kjente nettverksplattformer med flere operatør-PC’er som skal kunne ha
egendefinerte, passordbelagte, tilgangsnivåer.
26.9 Alarmer skal overføres til toppsystemet via TCP/IP åpen kommunikasjon
for eksempel OPC. Alarmanlegget skal kunne stilles av/på i soner eller i
sin helhet ved bruk av kort og kode i kortlesere for brukere programmert
med slik fullmakt.
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
RIE
ITB
RIE
RIE

26 Heis
27.1 Arkitekt er ansvarlig for prosjektering av heis
27.1 Ved behov for heiseanlegg benyttes generelt felles heis for person- og
varetransport.
27.2 Som grunnlag for prosjektering av heisen skal det foretas en
trafikkanalyse, hvor også eventuelle andre, eksisterende heiser tas med.
Trafikkanalysen skal danne grunnlag for heisestørrelse, styring,
dørstørrelse etc.
27.3 Automatikk, motorstørrelse og -type skal prosjekteres ut fra så
energiøkonomisk drift som mulig.
27.4 I videregående skoler skal heisene utstyres med mulighet for
nøkkelstyring.
27.5 Heisalarm skal tilknyttes toppsystem og SMS
27.6 Heisestolen skal ha talekommunikasjon med vakt eller alarmsentral.
Analog telefonlinje installeres
ARK
ARK
ARK/R
IE
RIE
RIE
RIE
RIE