Styrets melding til eierne 2012 - Dalane Energi

nettet. Den samfunnsøkonomisk optimale verdien for leveringskvaliteten i et system har man når summen av
nettkostnadene og avbruddskostnadene er lavest mulig.
For at netteierne også skal ta hensyn til kundenes avbruddskostnader, har NVE innført et system der netteiernes
inntekt blir direkte påvirket av kundenes kostnader ved strømbrudd eller ”ikke levert energi” (KILE). Dette gjør at
det i prinsippet ikke skal være lønnsomt for en netteier å slarve ned nettet for å spare penger, men han må hele
tiden sørge for å vedlikeholde og fornye nettet slik at avbruddskostnadene blir holdt på et riktig nivå i forhold til de
øvrige nettkostnadene. Dette er avveininger som krever langsiktige strategier, og det er viktig at de økonomiske
disposisjonene som en netteier foretar er basert på langsiktige vurderinger som sikrer at man ikke foretar
kortsiktige valg som kan skape store problemer i framtiden.
Slike vurderinger krever at man har informasjonssystemer og beregningsmetoder som kan gjøre det mulig å bygge,
drive og vedlikeholde anleggene etter disse kriteriene og sikre at man får den kvaliteten som gir de laveste totale
kostnadene over tid. Dette behøver nødvendigvis ikke bety høyere kvalitet eller bedre leveringssikkerhet alle steder.
Det kan være grunn til å tro at bedre beregningsunderlag vil gi svakere nett og dårligere kvalitet noen steder, men
samtidig også lavere kostnader, mens man andre steder kan oppnå gevinst ved å bedre leveringssikkerheten, dette
gjelder spesielt til områder med industri og annen næringsvirksomhet som har høye avbrudds-kostnader.
NVE’s regulering av netteierne fokuserer i det vesentligste på økonomiske faktorer. Bortsett fra at det blir stilt visse
krav til leveringskvalitet og beredskap for å kunne takle katastrofesituasjoner, er NVE’s regulering i stor grad lagt
opp slik at netteiernes disposisjoner skal foretas ut fra rent forretningsmessige kriterier.
I tillegg til NVE’s regulering kontrollerer Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) at tekniske og
sikkerhetsmessige krav i henhold til lover og forskrifter blir overholdt. Internkontrollforskriften krever at netteieren
skal kartlegge farer og problemer som virksomheten medfører, bl.a. ved drift og vedlikehold av elektriske anlegg,
vurdere risikoen og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen. Disse kravene kan resultere i at netteieren
må iverksette tiltak som økonomisk sett ikke er lønnsomme. Eksempelvis må netteieren vurdere risikoen for at en
høyspenningsledning kan falle ned på marken ved et beferdet sted, og eventuelt legge om eller forsterke en slik
ledning, selv om ledningen økonomisk sett kunne vært i drift i mange år til.
Tilsvarende kan man få krav av miljømessig art som kan føre til at man må velge en dyrere løsning, for eksempel
legge kabel i stedet for å bygge linje.
Nettselskapene vil ofte oppleve en konflikt mellom NVE’s regulering og hensynet til andre interesser. Dersom et
selskap av hensyn til sikkerhet eller miljø har høyere kostnader enn det som ellers ville vært nødvendig, f. eksempel
ved å legge kabel av miljøhensyn i stedet for å bygge luftlinjer, vil dette selskapet i NVE’s målinger framstå som
lite effektivt, og bli pålagt større krav til effektivisering enn andre selskaper. For eierne av nettselskapene, som
ofte vil være kommuner, vil man kunne komme i den situasjon at man må velge om nettselskapet skal prioritere
miljøvennlige anlegg eller størst mulig avkastning.
De siste årene har det også vist seg at den nåværende reguleringsmodellen har vesentlige mangler. Selv om
NVE har innført en KILE-ordning som skal ivareta leveringskvaliteten, er andre sider ved NVE’s reguleringsmodell
utformet slik at netteierne blir straffet på kort sikt dersom man foretar investeringer i nettet som skal sikre
leveringskvaliteten på lang sikt. Netteiere med lave kapitalkostnader, det vil i praksis si gammelt nett, blir i NVE’s
såkalte effektivitetsmålinger vurdert som effektive, og det kan være fristende å utsette fornyelse av nettet lengst
mulig. Er man heldig og unngår store påkjenninger i forbindelse med snø og vind, kan dette gå godt i lang tid,
og man blir vurdert som effektiv så lenge man unngår store avbruddskostnader. Derimot blir netteiere som blir
sammenliknet med dette selskapet vurdert som ineffektive, selv om disse har et nett som er mindre sårbart. Selv
om standarden hos de fleste nettselskapene tilsynelatende har vært god fram til nå, vil nettkvaliteten over tid
kunne bli dårligere. Dette er forhold som bransjen har påpekt overfor NVE i lenger tid, og NVE har nå foreslått
endringer i reguleringsmodellen som skal ta hensyn til dette forholdet og gjøre det mer lønnsomt å investere i nye
nettanlegg.
– 48 –