Styrets melding til eierne 2012 - Dalane Energi

Styrets melding til eierne 

2012 

Foto: Pete Seglem

Til Dalane energis eiere 

Styret i Dalane energi IKS utarbeidet i 2008 for første gang «Styrets melding til eierne». 

Årets melding er en oppfølging av den første, og det er et mål for styret å utarbeide en ny eiermelding forholdsvis 

tidlig i hver kommunestyreperiode. 

Hensikten med meldingen er å gi eierne en oversikt over bedriftens virksomhet og utvikling, og danne grunnlaget 

for eiernes diskusjoner og beslutninger om mål og strategier for eierskapet. 

Meldingen inneholder en forholdsvis grundig presentasjon av selskapet, og vil forhåpentligvis være til nytte for de 

enkelte kommunestyrerepresentantene i Dalane-kommunene som samlet representerer eierne av selskapet. 

I tillegg til eiermeldingen utarbeider Dalane energi hvert år følgende dokumenter/saksunderlag som blir sendt til 

eierkommunene og kommunenes representanter i representantskapet: 

· Årsberetning og regnskap 

· Budsjett og økonomiplan med forslag til ”Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområder” 

Årsberetningen består av to deler, en til ekstern bruk, som er forholdsvis kortfattet og utarbeidet etter vanlig 

standard for årsmeldinger, mens den andre delen, som mest er til intern bruk, gir en forholdsvis detaljert oversikt 

over selskapets historie, organisasjon og ulike virksomhetsområder. 

Budsjett og økonomiplan gir en oversikt over de planer man har og den utviklingen man forventer framover. 

”Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområder” tar utgangspunkt i selskapets formål og beskriver mål 

og strategier for virksomhetsområdene og vurderingene som ligger bak disse. 

De ulike dokumentene blir utarbeidet til forskjellige tider, og sammen er de forholdsvis omfattende. Denne 

meldingen er i det vesentligste basert på disse dokumentene, og det er spesielt lagt vekt på å beskrive utviklingen 

over en lenger periode, da særlig de siste fire årene. Selskapets vedtekter og ”Mål og strategier for Dalane energis 

virksomhetsområder”, er vedlagt. Årsberetningen for 2011 er tidligere sendt til alle kommunestyremedlemmer. 

I 2008 satte Dalane energis eiere v/representantskapet ned et utvalg som har arbeidet med forslag til felles 

eierstrategi, selskapsform, vedtekter og aksjonæravtale. Ettersom dette har vært prosesser som har vært drevet av 

eierne, har ikke styret funnet det naturlig å omtale dem i styrets melding til eierne. 

Egersund, september 2012 

Kåre Hansen Reinert H. Vassbø 

Styreleder Adm. direktør 

– 2 –

Foto: Pete Seglem 

INNHOLDSFORTEGNELSE: 

Etablering og formål - mål og strategier ......................................................................... Side 4 

Eierforhold, styrende organer, selskapsstruktur ................................................................. Side 5 

Organisasjon og personale ................................................................................................. Side 10 

Helse, miljø og sikkerhet – Etikk ........................................................................................ Side 12 

Nett .................................................................................................................................... Side 13 

Produksjonsanlegg for kraft ............................................................................................... Side 19 

Datterselskaper og tilknyttede selskaper ........................................................................... Side 22 

Utbyggingsprosjekt ............................................................................................................ Side 23 

Drifts- og produksjonsforhold ............................................................................................ Side 27 

Antatt fremtidig kraftbalanse ............................................................................................. Side 30 

Strømtariffer og leveringsvilkår .......................................................................................... Side 31 

Annen virksomhet .............................................................................................................. Side 33 

Økonomi ............................................................................................................................ Side 34 

Vedlegg 1: Vedtekter for Dalane energi IKS........................................................................ Side 40 

Vedlegg 2: Notet; Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområder .................... Side 45 

Vedlegg 3: Etiske retningslinjer for Dalane energi .............................................................. Side 61 

Spjodevannsdammen, et fantastisk håndtverk. 

Begreper: 

1 kWh (kilo) = 1 000 watt i en time 

1 MWh (mega) = 1 000 kilowatt timer 

– 3 – 

1 GWh (giga) = 1 000 000 kilowatt timer 

1 TWh (tera) = 1 000 000 000 kilowatt timer

ETABLERING OG FORMÅL - MÅL OG STRATEGIER 

Dalane Elverk ble etablert pr. 01.01.78 som en sammenslutning mellom de kommunale everkene i Bjerkreim, 

Eigersund, Lund og Sokndal kommuner samt av det interkommunale engros verket Dalane Elektrisitetslag, som 

Bjerkreim, Eigersund og Sokndal var medeiere i. 

Fra 1.1.2000 ble selskapet organisert som et interkommunalt selskap (IKS) med delt ansvar etter lov om 

interkommunale selskaper av 29. januar 1999. Samtidig ble navnet endret til Dalane energi IKS. 

Etableringen i 1978 skjedde med bakgrunn i en sammenslutningsavtale og vedtekter som ble godkjent av alle 

kommunene. De nåværende vedtektene bygger i stor grad på de opprinnelige vedtektene fra 1978, men det har 

vært nødvendig å foreta enkelte revisjoner, spesielt krevde overgangen til interkommunalt selskap fra 1.1.2000 

revidering av vedtektene. 

I henhold til vedtektene er selskapets formål 

• å sikre Dalane-regionen sikker tilgang på energiressurser, ved minst mulig belastning av miljøet 

• å drive produksjon, omsetning og distribusjon av energi 

• å sikre en rasjonell utnyttelse av energiressursene og legge til rette for en sikker kraftforsyning. 

• å drive selskapet forretningsmessig med vekt på langsiktig verdiskapning for eierne. 

• å drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål 

• å delta i andre selskap innen rammen av ovennevnte formål eller som kan sikre økt verdiskapning og bedre 

utnyttelse av selskapets ressurser. 

Ut fra formålsparagrafen er selskapets virksomhet i hovedsak konsentrert om tre hovedområder: 

• Nett 

• Produksjon 

• Kraftomsetning 

I tillegg har selskapet en viss aktivitet som kan knyttes opp mot disse hovedområdene, for eksempel bygging og 

drift av gatelysanlegg i eierkommunene. 

Som grunnlag for selskapets budsjett og økonomiplan er det for de ulike områdene formulert følgende hovedmål 

og strategier: 

NETT: 

For nettet kan følgende hovedmål formuleres: 

Dalane energi skal bygge ut og drive overførings- og fordelingsnettet i Dalane-kommunene 

slik at nåværende og nye kunders behov for nettjenester blir imøtekommet på en sikker, 

effektiv og miljøvennlig måte. Nettsystemet skal over tid bygges, drives og fornyes slik at 

nåverdien av alle relevante kostnader for nettet minimaliseres. 

Strategien for den nærmeste fem-årsperioden kan i stikkordsform sammenfattes slik: 

• Bygge ut nettet og foreta nødvendige forsterkninger for å betjene nye kunder. 

• Bygge om og fornye gammelt nett slik at det blir i stand til å møte økte krav til leveringskvalitet og 

framtidige påkjenninger på grunn av klimaendringer. 

• Aktiv bruk av nettinformasjonssystem. 

• Drive systematisk vedlikehold av nettet. 

• Arbeide aktivt for å fremme elsikkerhet gjennom Det lokale El tilsyn. 

• Videreutvikle samarbeidet med andre nettselskaper. 

• Søke stadig mer rasjonelle arbeidsmetoder. 

– 4 –

Produksjon og omsetning: 

For produksjon og omsetning kan følgende hovedmål formuleres: 

Ved egen produksjon og kjøp i markedet skal Dalane energi tilby kraft til vilkår som er 

konkurransedyktige og gir selskapet en rimelig avkastning. 

Det skal produseres mer fornybar energi i Dalane enn det totale energiforbruket i området. 

Det skal bygges ut vannkraft som minst kan dekke elektrisitetsforbruket i forsyningsområdet. 

For produksjon kan strategien sammenfattes slik: 

• Arbeide aktivt med utvikling og utbygging av vann- og vindkraft. 

• Produsere mest mulig kraft når prisene er høyest til lavest mulig kostnad. 

• Holde produksjons- og reguleringsanleggene i forskrifts- og driftsmessig god stand. 

• Engasjere seg i lokal utvikling av alternative energikilder. 

• Bygge opp egenkapital for å kunne gjennomføre investeringer i nye utbyggingsprosjekt. 

For kraftomsetning og kundebetjening kan strategien sammenfattes slik: 

• Drive lokalt kraftsalg og tilby kundene 100 % fornybar kraft. 

• Arbeide aktivt for energieffektivisering som reduserer utslipp av klimagasser. 

• Vise samfunnsengasjement ved å bistå frivillighetsarbeid med tjenester og sponsormidler. 

For virksomhet som ikke er direkte energirelatert kan følgende strategi formuleres: 

• Utvikle nye forretningsområder og bidra aktivt til utvikling av lokalt næringsliv i samarbeid med andre 

bedrifter og kommunene i Dalane. 

Bakgrunnen for disse strategiene er nærmere beskrevet i vedlagte notatet ”Mål og strategier for Dalane energis 

virksomhetsområder...” 

EIERFORHOLD, STYRENDE ORGANER, SELSKAPSSTRUKTUR 

Selskapet eies av kommunene etter følgende forhold: 

Bjerkreim 11,08 % 

Eigersund 59,32 % 

Lund 14,03 % 

Sokndal 15,57 % 

Denne fordelingen er foretatt ut fra befolkningsfordelingen pr. 01.01.98, i.h.t. vedtektenes § 2. 

Dalane energis høyeste myndighet er representantskapet som har 21 medlemmer. 

Selskapet ledes av et styre som har 7 medlemmer. 

Den daglige drift står under ledelse av administrerende direktør. 

Dalane energi har sitt hovedkontor i Egersund. I Bjerkreim, Lund og Sokndal er det avdelinger som tar seg av de 

lokale arbeidsoppgaver. 

– 5 –

REPRESENTANTSKAPET 

I 2012 er følgende medlemmer i Dalane energis representantskap: 

Fra Bjerkreim: Marthon Skårland, nestleder Fra Lund: Olav Hafstad, leder 

Torbjørn Ognedal Pål Ravndal 

Karl Gjedrem Jostein Omdal 

Idar Sønstabø Hogne Skjerpe 

Fra Eigersund: Leif Erik Egaas Fra Sokndal: Trond Arne Pedersen 

Odd Stangeland Ole Vatland 

Åshild Bakken Tron Skjefrås 

Svanhild F. Wetteland Edel K. Birkeland 

Bente Skåra Gunvaldsen 

Cecilie Bruvik Kristensen 

Kjell Olav Henriksen 

Birger Røyland 

Per Einar Lædre 

STYRET 

I 2012 består selskapets styre av: 

Valgt etter forslag fra Bjerkreim: Øyvind Sjøtrø, nestleder 

Valgt etter forslag fra Eigersund: Kåre Hansen, leder 

Inghild Vanglo 

Valgt etter forslag fra Lund: Magnhild Eia 

Valgt etter forslag fra Sokndal: Kurt Børge Pedersen 

Valgt av de ansatte: Odd Ousdal 

Pete Seglem 

I tillegg til de valgte styremedlemmene deltar representantskapets leder 

i styrets møter uten stemmerett. 


Styret på befaring i Ørsdalen i forbindelse med 

den nye kraftstasjonen som skal erstatte den gamle og trofaste fra 1945 

– 6 –

SELSKAPSSTRUKTUR 

Dalane energi er organisert som et konsern, og består av morselskapet Dalane energi IKS og datterselskapet Dalane 

Kraft AS, som eies 100 % av Dalane energi IKS. I tillegg er det flere tilknyttede selskaper der 

Dalane energi / Dalane Kraft eier 50 % eller mindre. Selskapsstrukturen er vist i nedenstående figur. 

DALANE KRAFT AS 

100 % 

STØLSKRAFT AS 

50 % 

(IVAR IKS 50 %) 

VIKESÅ 

KRAFTVERK AS 

50 % 

(Grunneiere 50 %) 

DRIVDAL 

KRAFT AS 

50% 

(Grunneiere 50 %) 

DALANE VIND AS 

50 % 

(Agder Energi AS 50 %) 

DALANE ENERGI IKS 

BJERKREIM VIND AS 

50 % 

(Agder Energi AS 50 %) 

– 7 – 

DALANE BREIBAND AS 

33,09 % 

(Lyse Fiberinvest AS 33,33 %) 

(Change development 9,82 %) 

(9 andre eiere 23,76 %) 

REN AS 

2,35 % 

(66 andre eiere) 

KVÆRNHUSET AS 

20 % 

(3 andre eiere, 

33 %, 27 % og 20 %) 

Den vesentligste del av virksomheten ligger i morselskapet Dalane energi IKS. Eierne av et IKS har ubegrenset 

ansvar for selskapets lån. For å begrense eiernes risiko ved større kraftutbyggingsprosjekt ble datterselskapet 

Dalane Kraft AS dannet som et aksjeselskap. Etableringen av Dalane Kraft As skjedde i forbindelse med salget 

av ElTele Rogaland AS i år 2000. Verdien av Dalane energis eierandel i ELTele Rogaland AS ble lagt inn i Dalane 

Kraft AS. Dette sikret en vesentlig del av den nødvendige egenkapitalen i dette selskapet for bygging av nye Nye 

Lindland Kraftverk og aksjekapital i de tilknyttede selskapene Vikeså Kraft AS og Stølskraft AS. Senere 

er avkastningen fra disse investeringene brukt til å bygge opp egenkapital i Dalane Kraft AS for å forberede 

finansieringen av nye utbyggingsprosjekt. I 2007 ble Løgjen Kraftverk bygget i regi av Dalane Kraft AS, mens 

Drivdal Kraftverk ble bygget i regi av Drivdal Kraft AS, der Dalane Kraft AS eier 50 % av aksjene og de tidligere 

eierne av fallrettighetene de resterende 50 %, etter samme modell som Vikeså Kraftverk AS. I Stølskraft AS er det 

IVAR IKS som eier den andre halvparten av aksjene. 

Ettersom Dalane Kraft AS er et heleid datterselskap av Dalane energi IKS, er det styret i Dalane energi IKS v/styrets 

leder som er generalforsamling i dette selskapet, og som velger styret i Dalane kraft AS. Det er lagt til grunn at alle 

større saker eller saker av prinsipiell betydning blir avklart med styret i morselskapet i forkant av behandlingen i 

Dalane Krafts styre. 

Styret i Dalane Kraft AS består av tre personer. Adm.direktør i Dalane energi IKS, Reinert H. Vassbø, er styreleder, i 

tillegg er økonomileder Rosita Ågesen og utbyggingsleder Richard Samslått styremedlemmer. 

I de tilknyttede selskapene Vikeså Kraft AS, Stølskraft AS og Drivdal Kraft AS er det lederen i styret for Dalane 

Kraft AS som representerer Dalane Kraft i generalforsamlingen for disse selskapene. Styrene i hvert av disse 

selskapene består av fire personer, to velges etter forslag fra Dalane Kraft AS, og to av de øvrige aksjonærene. 

Vervet som styreleder i disse selskapene går på omgang mellom aksjonærgruppene. For tiden er adm.direktør 

Reinert H. Vassbø og konsulent Rolf Ollestad medlemmer av styret i Vikeså Kraftverk AS, mens Utbyggingsleder 

Richard Samslått og Reinert H. Vassbø er styremedlemmer i Drivdal Kraft AS.

Richard Samslått er for tiden styreleder i dette selskapet. Reinert H. Vassbø og økonomisjef Rosita Ågesen er 

medlemmer av styret i Stølskraft AS, med Reinert H. Vassbø som styreleder. 

Utbyggingsleder Richard Samslått er daglig leder i Dalane Kraft AS, for øvrig er det ingen fast ansatte i Dalane Kraft 

AS eller de tilknyttede selskapene. Driften er basert på kjøp av tjenester, i all hovedsak fra Dalane energi IKS. 

I tillegg til det heleide datterselskapet Dalane Kraft AS, har Dalane energi eierandeler på 50 % eller mindre i flere 

selskaper. 

I Dalane Vind AS og Bjerkreim Vind AS har Dalane energi IKS 50 % av aksjene, mens Agder energi AS har de 

øvrige 50 %. Styrets leder representerer Dalane energi i generalforsamlingene. Aksjonærene har to representanter 

hver i styrene, fra Dalane energi IKS har disse vært styrets leder og administrerende direktør. 

Dalane energi IKS har 33,09 % av aksjene i Dalane Breiband AS. Av øvrige aksjonærer er Lyse Tele AS den 

største med 33,33 %. Reinert H. Vassbø er styreleder i selskapet. 

Utenom disse selskapene har Dalane energi IKS mindre aksjeposter i Kværnhuset AS (Dalane energis styreleder 

Kåre Hansen er medlem av styret i Kværnhuset) og REN A/S (Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet). Bak REN står de 

fleste nettselskaper i landet, og selskapets formål er å utvikle rasjonelle standardløsninger for bygging og drift av 

fordelingsnett. 

Dalane energi er videre medlem av Energi Norge, som er bransjens interesseorganisasjon og 

arbeidsgiverorganisasjon. 

Bakgrunnen for Dalane energis engasjement i ulike selskaper og organisasjoner er nærmere beskrevet i notatet 

”Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområder”. Dette følger vedlagt. 


Harald Mong på skolebesøk 

hvor han her viser Trine Dybing hvordan et støpsel skal koples. 

– 8 –



Stolper gjøres klar til å bli heist på plass med helikopter. 

– 9 – 

Strømforsyning til Kjeøy

ORGANISASJON OG PERSONALE 

Figuren nedenfor viser den interne organiseringen av Dalane energi. Selskapets ledelse består av administrerende 

direktør og lederne for de ulike seksjoner og stabsfunksjoner. Seksjonssjefene har ansvar for de ulike 

virksomhetsområdene, nett, marked, produksjon, utbygging/vassdrag, bygg, mens stabssjefene har ansvar for ulike 

fellesfunksjoner, økonomi og administrasjon. 

ENERGISEKSJONEN 

Energisjef 

Gudmund Jørgensborg 

HMS-leder 

Kurt Jarle Berntsen 

ØKONOMISTAB 

IT/Økonomisjef 

Rosita Ågesen 

NETTSEKSJONEN 

Nettsjef 

Håvard Tamburstuen 

Direktør 

Reinert H. Vassbø 

– 10 – 

ADMINISTRASJONSSTAB 

Administrasjonssjef 

Gunnar Storm-Nielsen 

UTBYGGINGSSEKSJONEN 

Utbyggingssjef 

Richard Samslått 

MARKEDSSEKSJONEN 

11 ansatte 

Dalane energi hadde 76 fast ansatte arbeidstakere pr. 31.12.2011, hvorav 14 på deltid og 62 på heltid. Dette 

utgjorde totalt 68,0 årsverk. 

Av disse 76 ansatte var det 15 kvinner i 10,9 årsverk og 61 menn i 57,1 årsverk. 

Personalressursene var fordelt som følger: 

Virksomhet / Seksjon Antall ansatte Antall årsverk 

Ledelse / Stab 3 2,8 

Administrasjonsstab 4 3,6 

Økonomistab 3 2,8 

Markedsseksjon / DLE 11 10,6 

Energiseksjon 9 7,0 

Utbyggingsseksjon 3 3,0 

Teknisk stab 10 9,2 

Nettseksjon 33 29,0 

I tillegg hadde Dalane energi 8 lærlinger på kontrakt for opplæring i energimontørfaget. 

Utviklingen i personalressursene de siste årene ser slik ut: 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Antall ansatte 78 78 77 76 73 76 

Antall årsverk 67,8 69,8 67,2 69,0 65,4 68,0 

Antall ansatte har vært forholdsvis stabilt de senere årene, men det har vært en betydelig reduksjon siden siste del 

av 80-tallet og 90-årene. Eksempelvis var det 112 årsverk fordelt på 120 ansatte i 1985/86, samtidig som det var 

hele 12 lærlinger på kontrakt. 

Denne reduksjonen har i sin helhet skjedd ved naturlig avgang, og har vært en del av et kontinuerlig arbeid 

med å effektivisere og tilpasse driften av Dalane energi. En slik bemanningsreduksjon ved naturlig avgang fører 

nødvendigvis til at gjennomsnittsalderen på arbeidsstokken øker, og at en relativt stor andel av arbeidsstokken 

nærmer seg pensjonsalder samtidig. Det ble derfor laget en plan i 2005/2006 for nyrekruttering til selskapet. 

Dette har resultert i at sterk nedbemanning og liten nyrekruttering over tid er snudd til en relativt stor utskifting av 

personell i de senere år.


Det er ingen overdrivelse å si at selskapet for tiden er inne i et slags generasjonsskifte. 

Denne «fornyelsen» har ført til at den gjennomsnittlige alder på Dalane energis arbeidstakere har gått ned de 

senere årene. Ved årsskiftet 2011/2012 var den 47,0 år, mens den ved årsskiftet 2006/2007 var 49,1 år, dvs. over to 

år høyere. 

Det regionale næringsliv synes å merke lite til finanskrisen som har rammet Europa og dermed deler av 

norsk eksportindustri. Her er det god aktivitet, stor optimisme og tro på framtiden, noe som også påvirker 

arbeidsmarkedet. Spesielt gjelder dette for ingeniører og fagarbeidere. De kvalifikasjonskravene som må stilles til 

fagarbeidere innen energiforsyningen gjør at det er lite aktuelt å benytte fagarbeidere fra andre land, slik som man 

kan gjøre i mange andre bransjer. 

Dalane energi har likevel stort sett klart å skaffe seg den kompetanse som man har hatt behov for. 

Selskapet driver også en bevisst og systematisk opplæring av nye energimontører. Imidlertid har den sterke 

nedbemanningen de siste årene også ført til at vi nå tar inn noe færre lærlinger for slik opplæring. Målet nå er å ta 

inn 1-3 lærlinger hvert år, justert i forhold til at vi samtidig tar sikte på å ha 5 lærlinger i organisasjonen til enhver 

tid. 

Ved utgangen av 2011 hadde vi 8 lærlinger under opplæring. Grunnen til at det blir en viss variasjon i inntak av 

lærlinger er at energimontørfaget har 2,5 års læretid i bedrift. 

I tillegg til å rekruttere nye ansatte er det viktig å legge forholdene til rette slik at selskapets nåværende ansatte 

velger å fortsette i arbeid fram mot ordinær pensjonsalder. Dalane energi ferdigstilte i 2010 arbeidet med å lage en 

spesifikk seniorpolitikk for selskapets ansatte, og de seniorpolitiske tiltakene i planen hadde sitt første fulle virkeår i 

2011. Det er derfor for tidlig å kunne si noe konkret om effekten av disse tiltakene. 

Samtidig er selskapet seg bevisst at dette tiltaket er del av en viktig oppgave med å legge forholdene best mulig til 

rette for alle aldersgrupper. 

Dalane energi skiftet pr 01.06.2010 sin arbeidsgivertilknytning fra KS Bedrift til 

Energi Norge, en egen enhet med sitt eget tariffområde innenfor Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. Selskapet 

har gjennom dette fått gode og tidsriktige tariffavtaler for fastsetting og regulering av lønns- og arbeidsvilkår. 

Dalane energi har en offentlig tjenestepensjon for sine ansatte i KLP Forsikring. 

Selskapet har likeledes gruppelivsforsikring, kollektiv ulykkesforsikring og helseforsikring 

for alle sine ansatte. 

– 11 – 

Et knippe flotte lærlinger

HELSE, MILJØ OG SIKKERHET – ETIKK 

Dalane energi har følgende målsetting for utøvelsen av selskapets virksomhet: 

Dalane energi har nulltoleranse med hensyn på personrelaterte skader og ulykker. 

All virksomhet ved Dalane energi skal drives innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og avtaler. 

Natur og miljø skal vektlegges på linje med tekniske og økonomiske hensyn. 

Dalane energi skal være et selskap med godt omdømme, og kundene skal være fornøyd med kvaliteten på 

bedriftens tjenester, service og effektivitet. 

Dalane energi skal være en attraktiv arbeidsplass. Organisasjonen skal fungere målrettet, og arbeidsmiljøet skal 

være preget av målbevissthet, arbeidsglede, samarbeidsvilje og åpenhet. 

For å bistå de enkelte deler av organisasjonen i arbeidet med å oppfylle den overordnede målsettingen, har 

selskapet en egen HMS-konsulent i stab under direktøren. Selskapet har også avtale med bedriftshelsetjenesten 

SAMKO. 

Det er vedtatt etiske retningslinjer for Dalane energi. Disse følger som vedlegg. 

Dalane energi har implementert ILO-konvesjon nr. 94 vedr. ansvarlig arbeidsliv. 

Det er etablert fast Arbeidsmiljøutvalg ved bedriften. Utvalget har tre representanter fra arbeidsgiversiden og tre 

fra arbeidstakersiden. 

Bedriften har en målsetting om at sykefraværet skal være under 4 %. De siste årene har bedriften hatt følgende 

sykefravær (%): 

År 2007 2008 2009 2010 2011 

Fravær (%) 2,85 5,49 3,98 3,36 4,28 

Vi ser at sykefraværet varierer noe fra år til år, men i gjennomsnitt for de fem siste årene ligger det under 4% 

(3,67%). Dette er en nedgang fra tidligere år. 

Vi må nok bare akseptere at det kan være relativt store svingninger fra år til år, bl.a. som følge av selskapets 

alderssammensetning og det faktum at noen av våre arbeidstakere har lidelser og slitasje som oppfører seg ulikt fra 

år til år. 

Det er det sykemeldte fraværet som utgjør den vesentligste delen av fraværet, mens det egenmeldte sykefraværet 

er forholdsvis lavt. 

Det er registrert ett tilfelle av fravær som skyldes arbeidsrelatert skade. Dette var et fravær på 14 dager. 

Det vil fortsatt være et mål at sykefraværet ved Dalane energi skal være lavere enn 4%, samtidig som det skal 

være ”lov å være syk”. 

Dalane energi er en såkalt IA-bedrift fra og med året 2003 og tegnet ny avtale med NAV Arbeidslivssenter om dette 

i april 2011. 

Produksjon av elektrisk kraft i Norge er i det alt vesentligste basertpå vannkraft, 

som ikke forurenser det ytre miljø ut over vanlig drift. 


– 12 – 

Elever fra Lagård ungdomsskole besøker Lindland kraftstasjon.

NETT 

Dalane energi har konsesjon for overføringsnett og områdekonsesjon for fordelingsnettet i Dalane-kommunene. 

Nettvirksomheten, som er en monopolvirksomhet, reguleres av myndighetene ved Norges Vassdrags- og 

Energidirektorat. 

Dalane energis hovedoppgave består i hovedsak å bygge ut, vedlikeholde og drive nettet, samt betjene de kundene 

som er knyttet til nettet. Rammebetingelsene og oppgavene er nærmere beskrevet i vedlagte notat; 

Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområder. Grunnlag for budsjett og økonomiplan. 

I den siste fire-årsperioden er det knyttet 1022 nye kunder til nettet. 

Lavspentnettet er utvidet med 100km, det meste av dette er jordkabler. 

Det er lagt 42 km med nye høyspentkabler i perioden. Disse har i det vesentligste vært til erstatning for eldre 

luftlinjer. 

Det største prosjektet har vært 50 kV jord- og sjøkabelanlegget fra Løvenborgveien transformatorstasjon til 

Hovland transformatorstasjon til erstatning for luftspennet over sundet mellom Fuglodden og Ryttervik i Eigersund. 

De siste delene av det gamle 5 kV-nettet i Egersund sentrum ble sanert og Lunden transformatorstasjon ble tatt ut 

av drift i 2009. 

Mesteparten av det gamle luftnettet gjennom Bjerkreim sentrum til Oremoen har blitt lagt i kabel, og det er også 

lagt kabel gjennom tunnelen til Ørsdalen til erstatning for den gamle linja som gikk over området til alpinsenteret 

på Stavtjørn. 

Den gamle linja gjennom boligområdet i Langdal i Sokndal er revet og erstattet med kabel, det samme er mye av 

nettet i Rekefjord-området. 

Linja til Voreknuten i Lund har blitt erstattet med kabel. Det har også blitt lagt kabel fra Helleren i Lund til 

Helleland, slik at det blir sammenhengende kabelnett fra Helleland til Ualand. 

På Hetlandsheia er det lagt kabel mellom Grøsfjeld og Rødland, slik at det nå er forbindelse mellom 15 kV-nettet 

fra Øgreyfoss i Eigersund og nettet fra Sandbekk i Sokndal. 

Det er montert 31 nye nettstasjoner, og 23 gamle nettstasjoner er erstattet med nye. 

Store deler av Dalane energis overførings- og fordelingsnett har blitt bygget etter etableringen i 1978, og er 

forholdsvis nytt med god kvalitet. Dette gjør at det er forholdsvis lite feil i dette nettet. Det er imidlertid fortsatt 

noe nett av eldre dato, og i perioder med uvær eller tordenvær er dette nettet sårbart, noe som vi opplevde både 

i 2009 og 2011. Forholdsvis store flommer de senere årene har også synliggjort at Slettebø transformatorstasjon i 

Eigersund er utsatt i flomsituasjoner. I økonomiplanen for 2009 – 2012 var det planlagt at denne skulle ombygges 

og fornyes, men på grunn av flomfaren er det nå søkt om konsesjon for en ny stasjon på et sted som ikke er utsatt 

for flom. 

Oppstillingen nedenfor gir en oversikt over nettet og data fra driften av dette. 

2.3. HOVEDFORDELINGSNETT 

Dalane energi har hovedfordelingslinjer med 50 og 60 kV spenning som overfører kraft fra kraftstasjoner eller 

transformatorstasjoner for videre fordeling. 

Bjerkreimslinjen 

Linjen overfører kraft fra Lyse Elnetts’s transformatorstasjon Kjelland i Eigersund til Birkemoen transformatorstasjon 

i Bjerkreim. 

Konstali-linjen 

Linjen gir forbindelse fra Agder Energis nett på Konstali fram til Haukland transformatorstasjon på Moi. Linjen er 

en reserveforbindelse. 

– 13 –

Åna-Sira-linjen 

Linjen gir forbindelse fra Åna-Sira kraftstasjon til Sandbekk transformatorstasjon i Sokndal. Linjen er 

hovedstrømtilførsel til kommunene Lund og Sokndal. 

Sandsmork-linjen 

Linjen gir forbindelse fra Sandbekk transformatorstasjon fram til Sandsmork transformatorstasjon i Lund. 

Moi-linjen 

Linjen gir forbindelse fra Sandsmork transformatorstasjon til Haukland transformatorstasjon på Moi. 

Hovlandslinjen 

Linjen gir forbindelse fra Slettebø transformatorstasjon til Hovland transformatorstasjon. Begge stasjonene 

ligger i Eigersund. Linjen går via Løvenborgveien transformatorstasjon ved Rabnafjellet og videre til Hovland 

transformatorstasjon i jord/sjø-kabel. 

JORD OG SJØKABLER 

Løvenborgveien – Hovland 

Kabelen er forlengelse av Hovlandslinjen og inngår i forbindelsen Slettebø – Hovland transformatorstasjon som 

den siste seksjonen. Kabelen går som jordkabel fra Løvenborgveien transformatorstasjon til sundet ved Ryttervik, 

derfra som sjøkabel over sundet til Fuglodden, og videre som jordkabel til Hovland transformatorstasjon. Idriftsatt 

desember 2009. 

TRANSFORMATORSTASJONER 

Dalane energi har 7 transformatorstasjoner og 2 koblingsstasjoner med følgende hovedgruppering: 

3 stk. transformatorstasjoner 60/15 kV 

4 ” – ” – 50/15 kV 

Stasjonene er nedenfor spesifisert nærmere under samme rekkefølge og gruppering. 

Transformatorstasjon Sandbekk 

Stasjonen ligger ved det nedlagte gruveanlegget på Sandbekk i Sokndal og får kraft fra Åna-Sira kraftverk over 

Åna-Sira- linjen, og den har dessuten utgående linje videre til Sandsmork transformatorstasjon. Stasjonen har 5 

linjeutganger på 15 kV-siden hvor linjeavgang Drageland kan samkjøres med Grødem og linjeavgang Mydland kan 

samkjøres med Skåland og Drivdal. 

Transformatorstasjon Sandsmork 

Stasjonen ligger på Sandsmork i Lund, nær Heskestad-området. Den får kraft fra Åna-Sira kraftstasjon/sentralnettet 

over 60 kV linjen Åna-Sira – Sandbekk – Sandsmork, og har dessuten utgående linje videre til Haukland 

transformatorstasjon. Stasjonen leverer 15 kV ut på nettet for innmating for tiden til Heskestad og Ualand samt et 

tilgrensende område av Sokndals-nettet. Den gir dessuten reservemulighet for Hellelandslinjen østfra. 

– 14 –


Transformatorstasjon Haukland 

Stasjonen ligger på Haukland i Lund kommune i umiddelbar nærhet av Haukland kraftstasjon og Dalane energis 

avdelingskontor. Den tar mot 60 kV tilførsel fra linjen Sandsmork – Haukland, og den har dessuten utgående linje 

videre til Agder Energis nett på Konstali. 

Transformatorstasjon Birkemoen 

Stasjonen ligger ved Birkemoen i Bjerkreim kommune. Den får kraft fra Lyse Elnetts transformatorstasjon Kjelland. 

En reservetransformator på 15 MVA, som er kjøpt brukt fra Jæren Everk, står lagret på egen trafogrop på 

Birkemoen. 

Transformatorstasjon Slettebø 

Stasjonen ligger på Slettebø i Eigersund. Den får kraft fra Lyse Elnetts transformatorstasjon Kjelland for 

nedtransformering og fordeling i Eigersund. Stasjonen har videregående 50 kV linje til Hovland. 

Transformatorstasjon Løvenborgveien 

Stasjonen ligger i Egersunds-områdets sørvestre del og sørger for innmating i 15 kV nettet i denne delen av byen. 

Den får 50 kV-forsyning fra Slettebø. 

Transformatorstasjon Hovland 

Stasjonen ligger på Hovland, S. Eigerøy, og forsyner 15 kV nettet på S. Eigerøy. Den får 50 kV-forsyning via jord-/ 

sjøkabel fra Løvenborgveien transformatorstasjon. 

– 15 – 

Ny transformator monteres i Holevik på Eigerøy

FORDELINGSNETT 

Fordelingsspenningene som er nyttet er 22 kV – 15 kV – 6 kV – 1 kV – 400 V – 230 V. Tabellen nedenfor gir en 

oversikt over høyspente fordelingsledninger: 

Oversikt pr. 31.12.11: 

Spenning Tremaster Betongmaster Jordkabel Sjøkabel 

60 kV 44,96 0 

50 kV 20,48 0 1,39 0,3 

22 kV 11,89 0 0,25 

15 kV 373,93 0 313,06 

6 kV 1,91 0 1,16 

Sum høyspent 453,20 0 315,86 0,3 

Grafen viser alderssammensetningen på fordelingsnettet (15/22 kV). Den illustrerer også at legging av jordkabler i 

stor Grafen grad har viser erstattet alderssammensetningen bygging av luftlinjer på fra fordelingsnettet 1995. 

(15/22 kV). Den illustrerer også at legging av 

jordkabler i stor grad har erstattet bygging av luftlinjer fra 1995. 

– 16 –


NETTSTASJONER 

Oversikt pr 31.12.11 

Det var 821 fordelingstransformatorer i drift med samlet ytelse på 225.195 kVA. 

Disse fordeler seg slik: 

Mast Kiosk Minikiosk Tårnkiosk Rom i Bygg Sum 

Bjerkreim 47 49 54 4 1 155 

Eigersund 62 199 77 25 10 373 

Lund 46 37 65 0 4 152 

Sokndal 51 52 32 1 5 143 

Sum 206 337 228 30 20 821 

Sum Ytelse = 229.115 MW 

Fordelingstransformatorer og primærspenninger pr. 31.12.2011 

– 17 – 

Mange koplinger å holde i orden – her ved Øgeyfoss kraftstasjon.


LAVSPENNINGSNETTET 

Oversikt per 31.12.11 

Linjelengden er 602 km og jordkabellengden 850 km. 

Driftsspenninga er 230 V, 400 V, 690 V og 1000 V. 

Gatelys-og veilys 

Oversikt over gate og vegbelysning pr. 31.12.2011 

Kommuner Antall lampepunkter Effekt i kW Utkoblet natt kl 0030-0530 

31.12.2011 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2010 31.12.2011 31.12.2010 

Bjerkreim 821 767 129,61 122,33 87,01 79,73 

Eigersund 3451 3431 524,51 520,4 415,78 420,57 

Lund 1148 1145 157,27 157,87 141,02 138,87 

Sokndal 979 969 168,18 167,83 134,83 134,63 

SUM 6399 6312 979,57 968,43 778,64 773,8 

Fjernkontrollanlegg 

Dalane energi har anlegg for fjernstyring, melding og/eller måling samt overvåking av drift. 

– 18 – 

Aleksander Klungland kontrollerer 

at kraftstasjonene produserer optimalt.

PRODUKSJONSANLEGG 

FOR KRAFT 

EIGERSUND 

Vikeså 

Bjerkreim 

Egersund 

Øgreyfoss 

Nye Øgeyfoss 

Grødem 

Stølskraft 

Liavatn 

Honnefoss 

Svåheia 

Vikeså 

SOKNDAL 

Eksisterende vannkraftverk 

Omsøkte vannkraftverk 

Omsøkte vindkraftverk 

Tekse 

Åmodt 

BJERKREIM 

Lindland 

Hauge 

– 19 – 

Gya 

Frøytlog 

Ørsdalen 

Mjelkevatn 

LUND 

Moi 

Tverråna 

Skårdalen 

Sagåna 

Løgjen 

Drivdal 

Haukland 

Dvergfossen, Kvinesdal 

Bjunes, Sirdal 

Kraftproduksjon i Dalane for levering til alminnelig forsyning har en over 100 – år lang historie fra det første 

kraftverket ble satt i drift i 1905. Etter den tid har Dalane energis forgjengere og Dalane energi bygget og drevet 

nye kraftstasjoner. 

I dag dekkes omtrent halvparten av strømforbruket i Dalane av lokal produksjon. Dalane energi har som mål at 

det skal produseres mer fornybar energi i Dalane enn det totale energiforbruket i området, og at det skal bygges ut 

vannkraft som minst kan dekke elektrisitetsforbruket i forsyningsområdet. 

Dalane-regionen er rik på fornybare energikilder, og Dalane energi/Dalane Kraft arbeider aktivt med ulike 

prosjekt innen både vann- og vindkraft. Det har dessverre vist seg at konsesjonsbehandling av prosjektene tar 

svært lang tid. Først skal det foretas omfattende utredninger, deretter tar behandlingen i Norges Vassdrags- og 

energidirektorat (NVE) flere år. Dersom vedtaket i NVE blir anket til Olje- og energidirektoratet (OED), eller av 

andre grunner må behandles i OED, går det ytterligere flere år.

I 2010 ble det bygget en ny kraftstasjon med en installasjon på 3,6 MW ved siden av Øgreyfoss kraftstasjon. Den 

nye stasjonen øker produksjonen med ca. 7 GWh/pr. år, i tillegg gjør den det mulig å holde en jevnere vannføring i 

vassdraget nedenfor kraftstasjonen. 

I 2011 ble det utført en betydelig rehabilitering av reguleringsanleggene for Haukland kraftstasjon på Moi, og 

våren 2012 ble det besluttet å bygge en ny kraftstasjon på Haukland til erstatning for den gamle fra 1950. Dette 

arbeidet har nå startet og er planlagt ferdig sommeren 2013.. 

I 2010 ga NVE konsesjon for en redusert utbygging av ny kraftstasjon i Ørsdalen til erstatning for den gamle 

stasjonen. Dalane energi har anket denne avgjørelsen til OED. 

I mars 2012 ble det gitt konsesjon for Bjunes Kraftverk i Sirdal kommune. Dette er et samarbeidsprosjekt med 

grunneierne. Byggingen av kraftverket er imidlertid avhengig av forsterkning av nettet i området. 

I desember 2009 ga NVE konsesjon for bygging av Bjerkreim Vindpark med en installasjon på 150 MW, og 

sommeren 2011 ble det også gitt konsesjon for Svåheia Vindpark med 24 MW. Begge avgjørelsene ble anket til 

OED. Sommeren 2012 opprettholdt OED konsesjonen for Bjerkreim Vindpark, mens det enda ikke er fattet noen 

avgjørelse mht. Svåheia. 

Oppstillingen nedenfor gir en oversikt over hel- og deleide produksjonsanlegg, og status for prosjekt under 

planlegging og konsesjonsbehandling: 

Øgreyfoss. 

Stasjonen ble satt i drift i 1905. Utvidet og ombygget i 1918-20. Ny stasjon ble bygget på Slettebø i 1968-69. 

Gamle Øgreyfoss ble revet i 1989. Stasjonen ligger i Hellelandsvassdraget. 

• Fallhøyde brutto: 66,2 m 

• Ytelse: 12 MW 

Nye Øgreyfoss 

Dalane Energi IKS søkte i juni 2007 om elektrisk konsesjon for utvidelser i Øgreyfoss kraftverk med en generator 

med ytelse 4,4 MW 

Det ble videre søkt NVE om konsesjonsfritak etter vannressursloven. I mars 2008 konkluderte NVE med at 

utvidelsen ikke er konsesjonspliktig etter vannressursloven. 

Anleggskonsesjonen fra NVE ble gitt den 18. juni 2008 

Arbeidet med den nye stasjonen ble påbegynt i april 2009, og stasjonen ble satt i drift sommeren 2010. 


• Francis turbin: 3,6 MW 

Grødemfoss 

Stasjonen ble satt i drift i 1939 med et aggregat på 1500 HK og utvidet med et aggregat på 3000 HK i 1948. 

Stasjonen utnytter fallet i nedre del av Grødemsvassdraget. 

• Fallhøyde brutto: 63 m. 

• Ytelse: 4 MW 

– 20 –


Honnefoss 

Stasjonen ble satt i drift i 1956, og ligger ovenfor Grødemfoss. 

Magasiner og nedslagsfelt er de samme som for Grødemfoss, bortsett fra Smievatn som ligger i utløpet fra 

Honnefoss. 


• Ytelse: 3,1 MW 

Haukland 

Stasjonen ble i sin nåværende utførelse satt i drift i 1950 med et aggregat på 1150 kW og utvidet med et aggregat 

på 1800 kW i 1956. Stasjonen ligger på Haukland på Moi. 

• Fallhøyde brutto: 250 m 

• Ytelse: 2,96 MW 

Stasjonen vil bli erstattet med en ny stasjon på 5 MW i 2013. 

Ørsdal 

Stasjonen ble bygget i 1944-45 av A/S Norsk Bergverk og ble overtatt av Bjerkreim kommune 01.06.71. Etter at 

gruveanlegget ble nedlagt har stasjonen tjent til strømforsyning av bebyggelsen i Ørsdalen. 

• Fallhøyde brutto: 110 m 

• Ytelse: 250 kW 

Egil Tunheim forklarer elever og lærer fra Lund ungdomsskole ”strømmens vei” 

fra Haukland kraftstasjon og fram, til de tusen hjem. 

– 21 –

DATTERSELSKAPER OG TILKNYTTEDE SELSKAPER 

Lindland 

Kraftstasjonen ligger på Lindland i Sokndal kommune, og eies av Dalane Kraft AS. Stasjonen ble satt i drift i 2003 

• Fallhøyde brutto: 101 m Ytelse: 8,1 MW 

Løgjen 

Dalane Kraft AS fikk konsesjon til bygging av Løgjen kraftverk i 2005. Arbeidene ble påbegynt våren/sommeren 

2006 og stasjonen ble satt i ordinær drift i oktober 2007. 

Stasjonen ligger mellom Solbjørg og Øvre Drivdal i Lund kommune og utnytter fallet mellom Åvedalsvatnet og 

Løgjen. Det maskintekniske utstyret som benyttes er fra den gamle kraftstasjonen på Nedre Lindland. 

• Fallhøyde brutto: 36,7 m Ytelse: 0,57 MW 

Stølskraft AS 

Stølskraft ble bygget som et samarbeidsprosjekt mellom Dalane Kraft AS og IVAR med 50% hver. 

Stasjonen ligger ved Stølsvatn i Bjerkreim kommune og utnytter fallet i IVAR`s råvannstunel for drikkevann. 

Ble satt i drift i april 2003. 


Vikeså kraftverk AS 

Vikeså kraftstasjon ble bygget som et samarbeidsprosjekt mellom Dalane Kraft AS og grunneiere på Vikeså med 

50% hver. 

Stasjonen ligger på Vikeså i Bjerkreim kommune og utnytter fallet fra Storsheivatnet. 

Stasjonen ble satt i drift i oktober 2003. 


Drivdal Kraft AS 

Drivdal Kraft AS ble stiftet i 2005 av Dalane Kraft AS og grunneierne, der Dalane Kraft AS og grunneierne eier 50 % 

hver. 

Stasjonen ligger ved Lundevatnet i Nedre Drivdal i Lund kommune og utnytter fallet mellom Drivdalsvatnet og 

Lundevatnet. 

Stasjonen ble satt i drift i april 2012 

• Fallhøyde brutto: 103,2 m Ytelse: 2,2 MW 

ANDRE EIENDOMMER 

Adm.bygg 

Dalane energis hovedkontor ligger på Eie i Eigersund. I tillegg til kontorer og ekspedisjon er det lager, verksted og 

garasjer knyttet til hovedkontoret. Deler av bygningsmassen leies ut. 

Dalane energi har egne bygg på henholdsvis Vikeså i Bjerkreim, Haukland i Lund og Drageland i Sokndal. 

På Birkemoen i Bjerkreim har selskapet en lagertomt og et mindre bygg i forbindelse med 50 kV-anlegget. 

– 22 –

UTBYGGINGSPROSJEKT 

ANLEGG UNDER PLANLEGGING 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over utbyggingsprosjekt som det arbeides med. Det er også tatt med foreløpige 

kalkyler: 

Prosjekt Produksjon (GWh) Totale kostnader (mill.kr.) Utbyggingspris (kr/kWh) Status 

Vannkraft: 

Liavatn 1,5 5 3,33 Konsesjonsfritt 

Nye Haukland 20 (+6) 45 2,25 Konsesjonsfritt 

Frøytlog 15 45 3,0 Under behandling 

Bjunes (deleid) 6 24 4,0 Konsesjon gitt 

Mjelkefossane 40 188 4,7 Under behandling 

Øvrige stasjoner i 

Hellelandsvassdraget 119 565 4,75 Under behandling 

Tverrå (deleid) 11,5 34,5 3 Under behandling 

Ørsdalen (opprusting) 14 35 2,5 Under behandling 

Sagåna 8,6 21 2,44 Under behandling 

Dvergfossen (deleid) 35 100 2,9 Under behandling 

Skåråna (deleid) 15,6 45 2,9 Under behandling 

Sum Vannkraft 286 1107,5 

Vindkraft: 

Bjerkreim Vindpark 420 1.500 3,6 Konsesjon gitt 

Svåheia 60 250 4,2 Under behandling 

Sum Vindkraft 480 1.750 

Kolonnen Totale kostnader (mill. kr.) angir de totale utbyggingskostnadene, ikke bare Dalane energis andel. 

For prosjekt med andre deltakere er eierforholdet omtalt under beskrivelsen av prosjektene. Totalt har disse 

prosjektene et produksjonspotensiale på over 750 GWh. Dalane energis andel av disse er nærmere 500 GWh. 

Det kan ikke forventes at alle prosjektene vil kunne realiseres, men man må kunne regne med at det vil bli mulig å 

bygge ut nærmere 400 GWh totalt. Dette vil innebære at Dalane energi/Dalane Kraft må finansiere investeringer i 

størrelsesorden 1,5 milliarder kroner dersom man ønsker å delta fullt ut i disse prosjektene. For at prosjektene skal 

komme inn under ordningen med el-sertifikater, må anleggene være satt i drift innen utgangen av 2020. 

For Dalane energi vil det være en sentral utfordring framover å avklare hvilke prosjekt man vil engasjere seg i. 

Nedenfor er det gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene: 

– 23 –

VANNKRAFT 

SOKNDALSVASSDRAGET 

Frøytlog kraftstasjon 

Den planlagte kraftstasjonen vil utnytte fallet mellom Botnavatnet og Frøytloghølen i Orrestadvassdraget i Sokndal, 

og kan gi en midlere årsproduksjon på 15 GWh. 

Konsesjonssøknaden ble sendt i oktober 2006, og NVE ga innstilling til Olje- og energidepartementet i juni 2009. 

I innstillingen anbefalte NVE at det ikke skulle gis konsesjon i hovedsak pga. at det var påvist vasshalemose i 

vassdraget. I 2009 fikk Dalane Kraft utarbeidet en rapport om vasshalemose i Dalane. Det ble påvist så store 

forekomster av vasshalemose at NVE har endret sin innstilling og åpnet for at det kan gis konsesjon. Saken ligger 

fremdeles hos OED. 

HELLELANDSVASSDRAGET 

Dalane Kraft AS har søkt om konsesjon for bygging av fire kraftverk i Hellelandsvassdraget med en samlet 

produksjon på 165 GWh. 

Melding om oppstart av planarbeidet ble sendt NVE i november 2006. I august 2009 fikk vi det endelige 

konsekvensutredningsprogrammet, og konsesjonssøknaden med de ulike konsekvensutredningene ble sendt i 

desember 2010. 

I 2011 har arbeidet med pålagte konsekvensrapporter fortsatt. Etter innspill fra NVE er rapportkrav utvidet på 

enkelte områder, samt at det er utarbeidet to nye rapporter. 

NVE har hatt konsesjonsbefaring høsten 2012, og forventes å komme med en innstilling i løpet av vinteren 

2012/13. Endelig konsesjon fra OED kan ikke forventes før 2014/15. 

Tverråna kraftverk 

Det planlagte kraftverket vil utnytte et 106 m høyt fall i Tverråna på grensen mellom Eigersund og Sirdal kommuner, 

og vil kunne gi en årlig produksjon på 11,5 GWh. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med private grunneiere. 

Konsesjonssøknad ble sendt NVE i oktober 2008. I høringsrunden på konsesjonssøknaden var det ingen tunge 

negative uttalelser verken fra fylkesmannen i Vest Agder, fylkesmannen i Rogaland eller Sirdal kommune. 

Konsesjon forventes i løpet av 2013. 

Liavatnet kraftstasjon 

Kraftstasjonen vil utnytte fallet mellom Grønehølen og Liavatnet i Grødemvassdraget, og vil kunne gi en produksjon 

på ca. 1,5 GWh. Det er gitt konsesjonsfritak for dette anlegget, men på grunn av usikker økonomi i prosjektet er 

det ikke tatt endelig investeringsbeslutning. 

BJERKREIMSVASSDRAGET 

Ørsdalen 

Den nåværende kraftstasjonen i Ørsdalen, som ble bygget i 1945 og har en årsproduksjon på ca. 1,4 GWh, er i 

svært dårlig teknisk stand. Spesielt er rørgaten dårlig og krever mye lapping og tetting av lekkasjer. Høsten 2008 

ble det sendt konsesjonssøknad for en ny stasjon med en årlig produksjon på 17 GWh til erstatning for den gamle 

stasjonen.. I desember 2010 ga NVE konsesjon for en redusert utbygging på 10 GWh. Denne avgjørelsen har 

Dalane energi anket inn for OED da en mente at det ikke var riktig å redusere produksjonen. I tillegg mente man 

at dersom en kun skulle bruke den ene vassdragsgreina, burde dette være elva fra Gjuvatn og Krogavatnet. Dette 

fordi dette ville gitt mye større leveringssikkerhet til innbyggerne i Ørsdalen da en har en jevnere vannføring i 

denne delgreina. Hva resultatet av anken vil bli, og hvor lang tid ankebehandlingen vil ta, er uvisst. 

– 24 –

Selv om konsesjonsspørsmålet skulle bli avklart i den nærmeste framtid, vil nettilknyttingen kunne bli 

bestemmende mht. byggingen. Det er enda ikke avklart med Lyse om det er mulig å mate kraften inn på Lyses 50 

kV-linje i Maudal, men Lyse Nett planlegger en ny overføringslinje fra Maudal til Sandnes som vil kunne ta i mot 

all kraften fra en ny kraftstasjon i Ørsdalen. Hvor lang tid det vil ta før denne linjen eventuelt er klar, er uvisst. Et 

alternativ kan eventuelt være at stasjonen blir drevet med redusert ytelse de første årene. 

PROSJEKTER I LUND 

Sagåne 

Kraftverket er planlagt i Sagåna mellom Øvre Hovsvann og Hovsvann i Lund kommune, og vil kunne få en årlig 

produksjon på 8,6 GWh. Konsesjonssøknaden for dette kraftverket ble oversendt NVE i februar 2009. Det kan ikke 

forentes at søknaden blir ferdig behandlet før i 2013. 

Ny kraftstasjon Haukland 

Den eksisterende kraftstasjonen på Haukland er fra 1949. Kraftstasjonen og deler av røyrgatene er nå så gamle 

at de er modne for utskifting. Ved revisjon av røyrgaten ble denne godkjent fram til neste revurdering i 2014. Ved 

en vurdering av produksjonsøkningen ved bygging av ny kraftstasjon, byggekostnader, samt sammenlikning av 

økonomien ved å bygge ny kraftstasjon kontra å forsøke å få den gamle kraftstasjonen til å vare i 10 år til, kom 

man til at det er mer lønnsomt å bygge ny kraftstasjon nå fremfor å vente i 10 år. Arbeidet med bygging av ny 

kraftstasjon har nå begynt og forventes ferdig sommeren 2013. 

Ny kraftstasjon i Skåråne 

Det er inngått avtale med samtlige berørte grunneiere om å inngå et samarbeide om utvikling/bygging av en 

kraftstasjon i nedre del av Skåråne i Lund kommune. Stasjonen vil kunne gi en midlere årsproduksjon på 15,6 

GWh. Konsesjonssøknad ble sendt NVE i desember 2010. NVE har hatt konsesjonsbefaring, og søknaden er under 

behandling. 

PROSJEKTER UTENFOR DALANE 

Bjunes 

Bjunes Kraftverk er planlagt i Haugåna på Bjunes i Sirdal kommune, og vil kunne få en midlere årsproduksjon på 

5,45 GWh. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med rettighetshaverne. 

Konsesjonssøknad ble sendt NVE i april 2008, og konsesjon ble gitt i mars 2012.08.21 

På grunn av manglende nettkapasitet vil det ikke være mulig å bygge kraftverket før 2017/18. 

Dvergfossen 

Kraftverket er planlagt i Litleåna i Kvinesdal kommune, og vil kunne gi en midlere produksjon på ca. 35 GWh. 

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med rettighetshaverne. 

Konsesjonssøknad ble sendt NVE i mai 2010. Søknaden har vært ute på høring. Under konsesjonsbefaringen 

og høringsrunden kom det ikke fram noen vesentlige argumenter mot en utbygging som omsøkt. NVE har sendt 

konsesjonssøknaden over til OED med positiv innstilling. Konsesjon forventes gitt i 2012/2013. 

Andre utbyggingsprosjekter 

Dalane energi har forhandlet om deltagelse i andre utbyggingsprosjekter med grunneiere/rettighetshavere både i 

Dalane og i tilstøtende kommuner. Noen av disse prosjektene er foreløpig lagt på is, mens det arbeides videre med 

andre prosjekt. 

– 25 –

VINDKRAFT 

Dalane Vind AS, der Dalane energi eier 50 %, har i mange år arbeidet med flere vindkraftprosjekt. To av de 

prosjektene som var omtalt i den forrige eiermeldingen, Skakksiå og Stokkafjellet Vindkraftanlegg, har det ikke 

vært mulig å videreføre på grunn av Forsvarets radaranlegg i nærheten. 

De to andre prosjektene, Svåheia Vindkraftanlegg og Bjerkreim Vindpark, har begge fått konsesjon fra NVE. Begge 

konsesjonene ble anket til Olje- og energidepartementet. I juli 2012 ble konsesjonen for Bjerkreim Vindpark 

stadfestet av departementet, mens det enda ikke er fattet noen avgjørelse mht. Svåheia. 

Svåheia Vindkraftanlegg 

Konsesjonen fra NVE omfatter 8 vindturbiner med en samlet effekt inntil 24 MW, og en forventet årsproduksjon på 

ca. 60 GWh. 

Bjerkreim Vindpark 

Konsesjonen for Bjerkreim Vindpark, som nå er rettskraftig, er gitt innenfor en ramme på 150 MW, med en 

forventet årsproduksjon på 490 GWh. Lyse Produksjon AS deltar med en andel på 13,5% i dette prosjektet. 


Styreleder Kåre Hansen er genuint interessert i 

å øke produksjonen av ny fornybar energi i Dalane. Her besøker Kåre Ytre Vikna vindkraftanlegg 

– 26 –

Drifts- og produksjonsforhold 

NETT 

DRIFTSFORSTYRRELSER 

Alle avbrudd i strømforsyningen, både planlagte og ikke planlagte, blir registrert etter et eget system, FASIT, som 

alle nettselskaper skal benytte. 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over avbruddene for årene 1996 – 2011. Som man ser varierer tallene fra år til år. 

Dette skyldes i hovedsak værforholdene. I 2011 var det flere kraftige stormer ut over høsten, mens det i 2009 var 

mye tordenvær. Sett over tid har det vært en generell nedgang i avbruddene de senere årene i forhold til de første 

årene i oversikten. 

År Registrerte Ikke levert 

avbrudd energi kWh 

1996 192 202.388 

1997 123 101.000 

1998 127 109.000 

1999 135 118.500 

2000 131 140.000 

2001 92 35.900 

2002 123 198.145 

2003 99 52.398 

2004 112 63.613 

2005 76 22.233 

2006 70 75.676 

2007 95 39.610 

2008 80 52.113 

2009 108 103.978 

2010 95 34.030 

2011 134 89.731 

Arvid Medby er ikke redd for å gjøre 

en ekstra innsats når det behøves. 

”Strømmen skal fram!” 


– 27 –

ENERGIOVERFØRING OG OMSETNING 

Elektrisk strøm kjøpes gjennom egen avtale med Lyse Handel. 

I tillegg kjøpes noe fra private lokale produksjonsanlegg. Dalane energi står for energisalg til egne sluttkunder i 

konkurranse med andre leverandører. Dalane energis egenproduserte kraft selges til spotmarkedet gjennom Lyse 

Produksjon. 

Tabellen nedenfor viser antall nettkunder og overført kraftmengde til nettkunder i Dalane energis forsyningsområde 

de siste 10 årene: 

År Antall Total overført Kunder med andre Kunder med elektrokjel 

nettkunder MWh leverandører enn Ikke prioritert overføring 

Dalane energi MWh MWh 

1997 10.901 344.540 32.405 18.419 

1998 11.094 385.301 55.214 35.055 

1999 11.182 350.570 57.309 15.538 

2000 11.315 338.232 74.500 11.731 

2001 11.446 358.220 85.468 13.313 

2002 11.499 350.514 76.189 11.331 

2003 11.722 322.712 69.458 9.387 

2004 11.915 337.579 87.886 14.005 

2005 12.068 337.607 88.386 13.041 

2006 12.345 334.972 87.317 12.131 

2007 12.467 347.586 95.289 12.196 

2008 12.853 362.808 103.134 3.796 

2009 13.007 363.205 102.817 2.983 

2010 13.211 395.535 107.056 777 

2011 13.489 360.907 100.534 645 

Nett-tap 

Tabellen nedenfor viser de årlige nett-tapene i Dalane energis overførings- og fordelingsnett: 

1995 Ca. 22,6 GWh 5,6 % 

1996 ” 29,5 ” 7,8 % 

1997 ” 23,2 ” 6,3 % 

1998 ” 14,3 ” 3,6 % 

1999 ” 11,7 ” 3,2 % 

2000 ” 15,8 ” 4,5 % 

2001 ” 19,3 ” 5,1 % 

2002 ” 16,9 ” 4,6 % 

2003 ” 14,5 ” 4,3 % 

2004 ” 18,4 ” 5,2 % 

2005 ” 18,2 ” 5,1 % 

2006 ” 19,5 ” 5,5 % 

2007 ” 17,0 ” 4,7 % 

2008 ” 19,3 ” 5,1 % 

2009 ” 20,2 ” 5,3 % 

2010 ” 22,7 ” 5,4 % 

2011 ” 15,3 ” 4,1 % 

– 28 – 

Oppstillingen viser en viss variasjon 

i tapene fra år til år. Variasjonene 

kan ha ulike årsaker, men skyldes i 

stor grad variasjoner i totalt overført 

energimengde sammen med ulike 

tidspunkter for måleravlesningene. 

Ved høy belastning er nettapene 

relativt sett høyere enn ved lav 

belastning.

KRAFTPRODUKSJON 

Tabellene nedenfor viser produksjonen i de enkelte kraftstasjonene i 2011: 

KRAFTPRODUKSJON 

Kraftstasjon Årsproduksjon Merke-ytelse 

Tabellene nedenfor viser produksjonen i de enkelte kraftstasjonene i 2011: 

MWh 

MW 

Brukstimer 

timer 

3.21. Kraftstasjon Øgreyfoss Årsproduksjon MWh 63.126,03 Merke-ytelse 11,20 MW Brukstimer 5.636 timer 

3.21a 3.21. Nye Øgreyfoss Øgreyfoss 63.126 12.228,30 4,05 11,20 3.019 5.636 

3.22. 3.21a Grødemfoss Nye Øgreyfoss 12.228 22.315,84 3,08 4,05 7.245 3.019 

3.23. 3.22. Honnefoss Grødemfoss 22.315 13.601,81 2,88 3,08 4.722 7.245 

3.24. 3.23. Haukland Honnefoss 13.601 17.729,31 2,76 2,88 6.423 4.722 

3.26. 3.24. Ørsdal Haukland 17.729 0.838,60 0,32 2,76 2.618 6.423 

Sum 3.26. Ørsdal 0.838 129.840,00 24,29 0,32 5.345 2.618 

Sum 129.840 24,29 5.345 

DATTERSELSKAP m/TILTILKNYTTEDE SELSKAPER 

DATTERSELSKAP m/TILTILKNYTTEDE SELSKAPER 

Kraftstasjon Årsproduksjon Merke-ytelse 

Kraftstasjon Årsproduksjon MWh MWh Merke-ytelse MW MW 

Brukstimer 

Brukstimer timer timer 

3.25. Lindland 51.734,21 51.734,21 8,11 8,11 6.379 6.379 

3.25. Løgjen 2.329,00 2.329,00 0,57 0,57 4.086 4.086 

3.27. Stølskraft 4.702,21 4.702,21 1,34 1,34 3.508 3.508 

3.28. Vikeså kraft kraft 21.911,72 21.911,72 4,40 4,40 4.979 4.979 

3.29. Drivdal 10.299,46 10.299,46 2.30 2.30 4.478 4.478 

Sum 90.976,60 90.976,60 16,72 16,72 4.478 4.478 

Tabellene viser at Øgreyfoss (G1 + G2) G2) produserer 35 35 % av av den den totale produksjonen. Som nr. 2 kommer 

Lindland Som nr. 2 med kommer 23 %. Lindland med 23 %. 

Stolpediagrammet viser samlet produksjonen de siste 10 år. Her er medtatt all produksjon som Dalane energi 

har Stolpediagrammet ansvar for. Det viser vil si samlet produksjonen produksjonen for Dalane de siste energi, 10 år. Dalane Her er medtatt Kraft og all 100 produksjon % av produksjonen som Dalane i de energi har 

stasjoner hvor Dalane kraft er del-eier i. 

ansvar for. Det vil si produksjonen for Dalane energi, Dalane Kraft og 100 % av produksjonen i de stasjoner hvor 

Dalane kraft er del-eier i. 

– 29 –

ANTATT FREMTIDIG KRAFTBALANSE 

Fremtidig krafttilgang 

Produksjonen i hel- og deleide kraftverk har øket fra gjennomsnittlig ca. 110 GWh årlig til omtrent 180 GWh 

de siste ti årene ved idriftsettelse av nye hel- og deleide kraftverk, Lindland, Vikeså, Stølskraft, Løgjen, Drivdal 

og Nye Øgreyfoss kraftverk. De utbyggingsprosjekter som det arbeides med, både innen vann- og vindkraft, vil 

kunne bidra til å øke den lokale kraftproduksjonen langt ut over det som brukes lokalt. Bjerkreim vindkraftverk, 

som det er gitt konsesjon for, vil alene kunne produsere mer enn det totale strømforbruket i Dalane. De planlagte 

vannkraftverkene vil sammen med de eksisterende kraftstasjonene også kunne dekke dagens strømforbruk. 

Framtidig kraftforbruk 

I oversikten over overført kraftmengde fra 1997 til 2011, ser man at kraftforbruket har variert fra 322 GWh til 

395 GWh. Selv om det har vært store variasjoner i strømforbruket fra år til år, har det ikke vært noen systematisk 

endring i det totale forbruket. Det høyeste forbruket var i 2010, mens det nest høyeste hadde man i 1998. Ser 

man nærmere på hva kraften er brukt til, så ser man at har vært en markert endring i bruken av kjelkraft. Fra en 

topp på 35 GWh i 1998 er bruken av kjelkraft nesten opphørt. I den samme perioden har det også skjedd endringer 

i næringslivet, bl.a. er to av tre sildoljefabrikker i Egersund nedlagt. Disse var store energibrukere. Korrigerer man 

for disse forholdene har det vært en underliggende økning i det øvrige forbruket. 

Utviklingen i næringslivet vil fortsatt ha stor betydning for det framtidige strømforbruket. For det alminnelige 

forbruket kan det forventes at de enkelte boligkundene vil bruke mindre strøm til oppvarming, både på grunn av 

mer energieffektive boliger og øket bruk av varmepumper og bioenergi. Samtidig bygges det stadig flere boliger og 

fritidshus som vil bidra til øket strømforbruk. 

For å redusere utslippet av klimagasser og oppfylle internasjonale forpliktelser vil en større del av energiforbruket 

måtte legges om fra fossile til fornybare energikilder. I denne prosessen vil elektrisitet ha en viktig rolle, det 

forventes bl.a. at en stor del av bilparken vil kunne drives med elektrisk strøm i løpet av det nærmeste tiåret i form 

av elbiler og ”plugg-inn-hybridbiler”. Dette vil kunne medføre økt behov for elektrisk energi. 


Varmepumpeanlegget ved Lundåne Bo- og Servicesenter 

henter 500.000 gratis kilowattimer i året fra vannet som renner forbi. 

– 30 –

STRØMTARIFFER OG LEVERINGSVILKÅR 

Historisk strømprisutvikling 

De grafiske framstillingene nedenfor viser utviklingen av strømprisene fra 1959 og fram til 2011 for hhv. 

husholdningskunder og næringslivskunder. 

I framstillingene er det foretatt noen forenklinger. Det er regnet med Egersund komm.elektrisitetsverks tariff fra 

ca. 1959 til 1965. Deretter med Eigersund Elverks tariffer fram til 1978. I hele perioden har kundene kunnet velge 

mellom alternative tariffer. Alt etter forbruksmønster vil de forskjellige alternativene gi forskjellig resultat. I denne 

framstilling er derfor den tariff som har vært mest vanlig blitt tatt med. 

Fra 1995 viser den grafiske fremstillingen nett-leie og kraft oppdelt med nett-leie nederst. Fra 1996 er det 

gjennomsnittspriser over året som er vist. 

Det er ikke tatt med forbruksavgift til staten og merverdiavgift. 

Løpende priser øre/kWh 

90,00 

80,00 

70,00 

60,00 

50,00 

40,00 

30,00 

20,00 

10,00 

0,00 

70,00 

60,00 

50,00 

40,00 

30,00 

20,00 

10,00 

0,00 

Strømprisutvikling for husholdningstariffer - 15.000 kWh 

60 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 0 2 4 6 8 10 

Omsetningspris Nettpris Fra 1995 er nett- og omsetningspris delt med nettpris nederst 

Løpende priser øre/kWh 

Strømprisutvikling i næringssektor 

60 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 0 2 4 6 8 10 

Priser fra 1956-94 på T3 tariff (blandet tariff) 50kW + 150.000 kWh. Fra 1995n på tariff 052, 150.000 kWh 

Nettpris Fra 1995 er nett- og omsetningspris delt med nettpris nederst 

– 31 – 

Årstall 

Årstall


Forventet framtidig prisutvikling 

Det framtidige nivået på kraftprisene er usikkert. Innføring av el-sertifikater vil gi økt utbygging av ny kraft, 

samtidig som tiltak for energieffektivisering vil stabilisere eller redusere energiforbruket. Dette kan endre balansen 

i kraftmarkedet og gi nedgang i prisene, men med sterke svingninger fra år til år, avhengig av hvor sterkt det norske 

kraftsystemet blir knyttet opp mot det europeiske markedet med nye kabler til utlandet. 

Generelt sett vil politiske beslutninger, både i Norge og andre land, være avgjørende for utviklingen framover. 

Dette gjelder spesielt forhold knyttet opp til de virkemidler som vil bli tatt i bruk for å redusere utslippene av 

klimagasser. 

Overføringsprisene i Dalane energis nett vil i stor grad være avhengig av de rammer myndighetene setter og 

eiernes disponering av avkastningen. NVE ’s modell for regulering av nettselskapenes inntekter legger press på 

nettselskapene til å redusere kostnadene, noe som vil gi reduksjon i nettleien, samtidig har det etter hvert utviklet 

seg et sterkt behov for investeringer i nettet, spesielt i det overliggende nettet (Sentral- og Regionalnettet), dette vil 

gi økte kostnader. I tillegg til den tillatte inntektsrammen vil utviklingen i strømforbruket bety mye for utviklingen 

av overføringsprisene, eller nettleien. Dersom det blir en økning i overført kraftmengde framover, vil dette gi 

grunnlag for en reduksjon av kWh-prisen, da det blir større volum å fordele kostnadene på. 

DET LOKALE ELTILSYN (DLE) 

Som områdekonsesjonær er Dalane energi pålagt av myndighetene å føre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk 

utstyr i konsesjonsområdet. Det er en egen enhet i Dalane energi som ivaretar denne oppgaven. 

Det lokale elektrisitetstilsyn, DLE. Denne enheten foretar boligkontroller, systemrevisjon hos næringsvirksomheter, 

brannetterforskning, informasjon om el-sikkerhet til enkeltpersoner og ved skolebesøk. 

I tillegg blir alle elektroentreprenørene tett oppfulgt mht. sluttkontroll, dokumentasjon og kvalitet på utført arbeid. 

– 32 – 

Ordfører Olav Hafstad da han, 

sammen med Arild Handeland, åpnet Drivdal kraftstasjon.

ANNEN VIRKSOMHET 

ENERGIØKONOMISERING – ALTERNATIV ENERGI 

Selv om Dalane energi ikke lenger har noe formelt ansvar for å drive ENØK-virksomhet, har Dalane energi likevel 

valgt å videreføre en viss ENØK-aktivitet: 

VAKTMESTERKONTAKT 

Dalane energi har valgt å opprettholde/videreføre samarbeidet med det kommunale vaktmesterkorpset i de 4 

Dalane kommunene (konsesjonsområdet). Her hjelpes det med å føre energiregnskap, statistikk, og ellers det som 

måtte være nødvendig for å oppnå et optimalt energiforbruk. 

SKOLEBESØK 

Skoleelevene er en av de viktigste målgruppene når det gjelder formidling av kunnskap om energiøkonomiseringt. 

Et 3-timers undervisningsopplegg i faget ENØK/ El-vett for alle 9. klassinger er godt innarbeidet i alle kommuner, og 

har etter hvert blitt en integrert del av skolens undervisningsopplegg. 

KALENDER 

Kalenderen, som i hovedsak er ment til å ta pulsen på energiforbruket, har blitt godt innarbeidet. Den etterspørres 

faktisk i lang tid før utgivelse. 

ROGALAND ENERGISENTER 

Rogaland Energisenter (RES)har planlagt å oppføre et “nullenergibygg” på Birkemoen i Bjerkreim. Bygget 

skal ikke bruke mer energi enn det selv produserer. RES-bygget skal bl.a. huse en helt ny, og landets eneste 

fagopplæring innen energioperatørfaget for drift og vedlikehold av vindmøller. 

Styret i Dalane energi har vedtatt å gå inn med 1 million kroner i aksjekapital i RES Eiendom dersom prosjektet blir 

realisert. 

ALTERNATIV ENERGI 

Dalane energi har tatt mål av seg å satse på/ tilegne seg kompetanse innen feltet alternativ energi. En viktig 

forutsetning for all slik satsing er at det skal være økonomisk lønnsomt. Følgende prosjekt er realisert: 

Varmesentralen ved Lundeåne Bo- og Servicesenter i Egersund fungerer bra. Av det årlige varmebehovet på mellom 

500.000 – 600.000 kWh, besørger varmepumpen (henter varmen fra Lundeåna som renner forbi) ca det halve, altså 

250.000 – 300.000 kWh med ”gratis energi”. 

Norges første biogassanlegg, basert på metangass fra husdyrgjødsel, som Dalane energi engasjerte seg i ved Åna 

fengsel, fungerer svært bra med en årsproduksjon opp mot 1 GWh. 

Dalane energi har også arbeidet aktivt for å få etablert et forsøksanlegg for bølgekraft i sjøen ved Svåheia. 

TELE 

Dalane energi er sammen med Lyse Fiberinvest AS største eier i teleselskapet Dalane Breiband AS. Selskapet bygger 

ut og leverer breibandtjenester i Dalane og Agder-fylkene gjennom det heleide datterselskapet Agder Breiband AS. 

Dalane Breiband hadde ved årsskiftet 2011/12 ca. 7.100 kunder knyttet til fibernettet. 

– 33 –

ØKONOMI 

Tabellen på side 38 viser en oversikt over den økonomiske utviklingen fra 1995 til 2011. 

Beløpene er i mill. kr. Dalane energi IKS ble konsern i 2001, og det er konsernets tall som er tatt med i tabellen. 

Det kan knyttes følgende kommentarer til tabellen: 

Omsetning, driftsresultat 

Oversikten viser at omsetningen i perioden 1995 – 2007 lå i området 125 til 200 mill. kr., men med 2006 som et 

unntak med en omsetning på 247 mill. kr. I 2006 var kraftprisene spesielt høye, i tillegg fikk man en ekstrainntekt 

på nettet dette året. Den vesentligste årsaken til svingningene i omsetningen har i stor grad vært svingninger 

i kraftprisen. Fra 2008 til 2011 har omsetningen variert mellom 226 og 286 mill. kr. Svingninger i kraftprisen og 

kraftproduksjonen har gjort at omsetningen har variert fra år til år, men generelt har det vært et høyere prisnivå i 

denne siste perioden enn i tidligere perioder. Driftsresultatet har også variert betydelig, mellom 30 og 51,5 mill. kr.. 

En nærmere analyse av tallene viser at utviklingen innen de ulike resultatenhetene er forskjellig og forklarer en del 

av variasjonene og utviklingen: 

Nettvirksomheten har tradisjonelt vært den dominerende del av virksomheten. Nettinntekten reguleres av NVE, 

og er i stor grad utformet slik at den skal gi en normalavkastning på kapitalen, i tillegg skal den gi insentiver til 

effektivisering. 

For nettvirksomheten har det vært en reduksjon i driftsresultatet de senere årene. Dette henger i stor grad 

sammen med NVE’s regulering av nettvirksomheten. Et vesentlig element i nettinntekten er kapitalavkastningen. 

Denne fastsetter NVE ut fra utviklingen i det generelle rentenivået. Det lave rentenivået de senere årene og måten 

NVE fastsetter avkastningen på, har ført til at avkastningen på nettkapitalen generelt har vært svært lav. Et annet 

element i fastsettelsen av de enkelte nettselskapers nettinntekt er de såkalte effektivitetsmålingene som NVE 

foretar. Kapitalkostnadene er et vesentlig element i disse, er kapitalen relativt høy, blir man ineffektiv. Har man et 

”nytt” nett med høy anleggsverdi, vil man bli vurdert som lite effektiv, men har man et ”gammelt” nett som i stor 

grad er nedskrevet, kan man bli målt som effektiv. Dalane energi har hatt forholdsvis mye kapital knyttet til nettet, 

både på grunn av at nettet er forholdsvis nytt, og at man de senere år i stor grad har benyttet jordkabel i stedet 

for luftlinjer, noe som normalt krever høyere investeringer. Det gjør at man har fått forholdsvis lav avkastning på 

nettkapitalen. NVE har nå innsett at den måten de beregner avkastningen i nettet gjør det lite interessant for 

netteierne å investere i nye nettanlegg, og har nå foreslått en endring i denne som generelt vil gi bedre avkastning 

for netteierne. Det er også foreslått andre endringer i reguleringsmodellen. Dersom disse endringene blir iverksatt, 

vil de bidra til en bedring av driftsresultatet. 

Kraftomsetningen består i hovedsak av kjøp av kraft i markedet for videresalg til sluttkundene. Salgsinntektene og 

kjøpskostnadene er i hovedsak bestemt av markedsprisene, og svinger i takt med disse, dvs. i perioder med høye 

kraftpriser bidrar dette til at omsetningen blir høy, mens omsetningen blir tilsvarende lavere i perioder med lave 

priser. Dekningsbidraget, som er differansen mellom salgsinntekten og kjøpskostnadene, varierer ikke på samme 

måte, men er i hovedsak avhengig av konkurransen i markedet og måten prisendringene skjer på. I perioder med 

stigende priser i engrosmarkedet vil man ofte ha negativt dekningsbidrag, mens man i perioder med synkende 

priser kan få positivt dekningsbidrag. I perioden fra 2008 til 2011 har det gjennomsnittlige driftsresultatet 

for omsetningsvirksomheten vært ca 4 mill. kr., men med store årlige svingninger. Den sterke konkurransen 

i sluttbrukermarkedet gjør at marginene i markedet vil være begrensede, men det bør være interessant for 

Dalane energi å fortsette med kraftomsetningen så lenge resultatet er positivt. I tillegg til driftsresultatet bidrar 

kraftomsetningen til å dekke felleskostnader til kundebetjening og avregning. 

Kraftproduksjonen har fått stadig større betydning for driftsresultatet de senere årene. I perioden 1995 – 2002 

var gjennomsnittlig driftsresultat ca. 5. mill. kr, i perioden 2003 – 2007 var det nærmere 21 mill. kr., mens det i 

perioden 2008 – 2011 var nærmere 28 mill. kr. Årsaken til denne økningen skyldes en markert økning i kraftprisene 

og nye produksjonsanlegg. 

– 34 –

Finanspostene varierer med det generelle rentenivået og størrelsen på lånegjelden. De siste fire årene har den 

langsiktige gjelden øket fra 252 mill. kr til 340 mill. kr.. Økningen var spesielt stor i 2009 -2010 i forbindelse med 

byggingen av nye Øgreyfoss kraftstasjon. Det generelle rentenivået har imidlertid blitt betydelig lavere fra 2008 

til 2011. I 2008 var den gjennomsnittlige renten 6,33 %, mens den i 2011 var 3,25 %. I 2010 var den enda lavere, 

2,59 %. Dette har ført til at rentekostnadene for langsiktige lån har blitt redusert fra 18,6 mill. kr i 2008 til 11,8 

mill. kr i 2011. 

Skattekostnaden varierer med resultatet, men øket grunnrenteskatt for de største kraftverkene har ført til en relativ 

stor økning av skattekostnadene. I 2008 var den faktiske skatteprosenten 41 %, mens den i 2011 var 51 %. 

Årsresultat 

Årsresultatene har et gjennomsnitt på 17,2 mill. kr i perioden 2008 - 2011, men med betydelige variasjoner, 

fra 21,5 mill. kr i 2008 til 10,4 mill. kr. i 2010. I tillegg til driftsresultatet er det resultatet av finanspostene og 

skattekostnadene som bestemmer årsresultatet. 

Egenkapital 

Selskapets egenkapital i 1995 var 219 mill. kr. Etter at 100 mill. av egenkapitalen ble tatt ut og gjort om til 

ansvarlig lån i 1996, ble egenkapitalen redusert til 124 mill. kr. Deretter økte egenkapitalen til 175 mill. kr. i 

2002. Fra 2003 til 2007 ble det foretatt ekstraordinære utdelinger til eierne på til sammen 66 mill. kr, noe som 

medførte at egenkapitalen i konsernet ble redusert til 160 mill. kr. i 2007. Fram til 2010 økte egenkapitalen 

igjen til 185 mill. kr., men på grunn av korreksjon for framtidige pensjonsforpliktelser ble egenkapitalen redusert 

til 176 mill. kr. i 2011. Dermed ble egenkapitalandelen for konsernet redusert til 27,8%. For morselskapet er 

andelen noe lavere, 22,4 %, mens den er betydelig høyere for datterselskapet Dalane Kraft AS, 88,8 %. Det har 

vært en bevisst strategi de senere årene å bygge opp egenkapitalen i Dalane Kraft AS. Dette er gjort ved at alle 

utdelinger/utbetaling av utbytte fra konsernet til eierne er foretatt fra morselskapet, mens de årlige overskuddene 

i Dalane Kraft AS i sin helhet har blitt lagt til egenkapitalen i dette selskapet. Årsaken til at man har bygget opp 

egenkapitalen i Dalane Kraft AS, er planene om nye kraftutbygginger. For at ikke eierne skal eksponeres for direkte 

risiko ved større kraftutbygginger gjennom eierskapet i Dalane energi IKS, er det planlagt at slike utbygginger skal 

gjøres i regi av aksjeselskapet Dalane Kraft AS. Ut fra dagens virksomhet er egenkapitalandelen høy i Dalane 

Kraft AS, men ved investeringer i størrelsesorden 1 milliard kroner i nye vannkraftanlegg vil det bli behov for 

ytterligere egenkapital. 

Totalrentabiltitet 

Totalrentabiliteten har ligget mellom 5,1 og 10,6 % i perioden 2008 – 2011, med et gjennomsnitt på 7,8 %. 

Egenkapitalrentabilitet 

Egenkapitalrentabilitet kan være et egnet måltall for en investering. Dette måltallet viser hvor stort årsresultatet 

er i forhold til egenkapitalen. Egenkapitalen er i prinsippet eiernes kapital, og rentabiliteten gir et bilde på 

avkastningen. Fra et eiersynspunkt bør egenkapitalrentabiliteten minst være lik bankrenten. 

Egenkapitalrentabiliteten i Dalane energi IKS var i perioden 1995 til 2007 i gjennomsnitt 9,3 %. I perioden 2008 – 

2011 har den variert mellom 5,7 og 13 %, med et gjennomsnitt på 10%. 

Utbytte/Utdelinger – Rente på ansvarlig lån 

I 1996 besluttet eierne å ta ut utbytte fra Dalane energi, i tillegg ble 100 mill. kr av selskapets egenkapital omgjort 

til et ansvarlig lån. I 2003 ble Lund og Eigersunds andeler av det ansvarlige lånet innløst og erstattet med et 

ordinært lån i markedet. I perioden 2003 til 2007 ble det foretatt ytterligere uttak på til sammen 66 mill. kr. 

I forbindelse med vedtaket om uttak av kapital og årlig utbytte i 1996 ble det besluttet at eierne i tillegg til rente på 

ansvarlig lån også skulle få et årlig utbytte. I årene 1996 til 2000 varierte utbyttet mellom 1,1, mill. kr pr. år til 9,5 

mill. kr., i gjennomsnitt 4,4 mill. kr. I 2001 vedtok eierne i representantskapet en utbyttepolitikk for Dalane energi 

som hadde som grunnleggende prinsipp at realverdien på produksjonskapitalen i selskapet skulle opprettholdes, 

– 35 –


og at Dalane energi måtte sikres nødvendig egenkapital til planlagte investeringer. Overskudd utover dette skulle 

deles ut til eierne. Ut fra dette prinsippet la man til grunn en utbytteandel på 50 % av overskuddet i konsernet. 

For å bygge opp egenkapitalen i Dalane Kraft AS for å møte planlagte investeringer, ble hele utbyttet utbetalt fra 

morselskapet, mens hele resultatet i Dalane Kraft ble lagt til egenkapitalen i dette selskapet. I årene 2001 til 2007 

varierte utbyttet mellom 4,7 og 18,5 mill. kr, i gjennomsnitt 8,7 mill. kr, mens det de firesiste årene har variert 

mellom 5,2 og 10,7 mill. kr., med et gjennomsnitt på 8,6 mill. 

Renten på det ansvarlige lånet som ble opprettet i 1996, har blitt beregnet etter 3 mnd. NIBOR pluss 2 %. I 1997 

var renten 4,7 mill. kr, og steg til 8,7 mill. kr i 2003. Etter at Lund og Eigersund kommuner løste inn sine deler 

av lånet, og det generelle rentenivået har blitt lavere, har renten på det ansvarlige lånet til Bjerkreim og Sokndal 

variert mellom 1,2 og 2,2 mill. kr. de siste fire årene. 

Langsiktig gjeld – Varige driftsmidler 

Fra 2007 til 2011 har den langsiktige gjelden økt med 104 mill. kr, fra 236 til 340 mill. kr. I vedtektene er det 

fastsatt en øvre låneramme på 400 mill. kr. 

I perioden 2008 til 2011 ble det investert for 138 mill. kr. i varige driftsmidler. Dette var investeringer både i 

produksjonsanlegg og nett. Den bokførte verdien av de varige driftsmidlene økte fra 381 til 429 mill. kr i denne 

perioden. 

– 36 – 

Dalane energi bestreber seg på å holde 

nettet i god stand slik at avbrudd blir færrest mulig


Framtidig utvikling 

Tabellen på side 36 gir en oversikt over utviklingen fram til 2011. For selskapet og selskapets eiere vil det være 

utviklingen framover som vil være viktig. For eierne er det viktig å avklare hva de vil med selskapet, og hvilke 

resultater de forventer framover. Skal selskapet være et aktivt redskap for å utvikle lokale, fornybare energikilder 

og sikre lokalt eierskap til noen av disse? Skal selskapet være aktiv i utviklingen av lokale arbeidsplasser og 

utviklingen på andre områder enn det som er konkret relatert til energi? Avhengig av den rollen eierne ønsker 

selskapet skal ha framover må det avklares hvilken egenkapital som vil være nødvendig; hvilken avkastning man 

forventer på egenkapitalen og hvor stor andel av denne eierne ønsker å ta ut for å benytte til andre formål, og om 

dette uttaket skal skje i form av faste årlige beløp eller variere i forhold til de årlige resultatene. 

De vann- og vindkraftprosjektene som man har fått, eller kan forvente å få konsesjon for, vil formodentlig kunne 

skape nye verdier i framtiden. For å finansiere disse prosjektene vil det være behov for kapital. Den vesentligste 

delen av denne kapitalen må skaffes fra eksterne kilder, men det vil også være behov for en betydelig egenkapital. 

Dalane energis/Dalane Krafts andel av de utbyggingsprosjektene som kan bli aktuelle vil kunne kreve investeringer 

i størrelsen 1,5 milliarder kroner. Det er ikke realistisk, og heller ikke forsvarlig, å eksponere seg så sterkt i nye 

utbyggingsprosjekt. For Dalane energi vil det da være nødvendig å prioritere de prosjektene man vil engasjere seg 

i, og trekke inn andre eiere/investorer i øvrige prosjekt. 

Dalane energi har over lenger tid prioritert å bygge opp egenkapitalen i Dalane Kraft AS, som vil være det selskapet 

som skal stå for den vesentligste del av investeringene i nye vannkraftanlegg. 

Selv om egenkapitalen i Dalane Kraft nå har kommet opp i ca . 83 mill. kr., vil det likevel være begrenset 

hvor store investeringer man vil kunne foreta. Det bør imidlertid være et mål å bygge ut de mest sentrale 

vannkraftanleggene i egen regi, og at man fortsatt prioriterer å bygge opp egenkapitalen i Dalane Kraft AS. 

En slik oppbygging av egenkapital vil på kort sikt begrense eiernes utbytte fra selskapet, men etter at 

investeringene er foretatt er det grunn til å regne med at avkastningen til eierne vil bli vesentlig høyere enn i dag. 

– 37 – 

Styret på nok en viktig befaring.

Langsiktig gjeld 166 166 162 158 155 172 182 210 221 224 240 236 252 305 333 340 

Varige Driftsmidler 286 294 293 297 295 297 351 353 351 350 361 370 381 408 417 429 

Egenkapital 124 135 144 170 184 175 175 172 165 159 161 160 171 180 185 176 

Inv. varige driftsmidler 24,7 395,8 14,9 22,1 13,1 13,1 14,3 15,3 57,9 21,1 15,6 15,6 28,3 26,3 29,8 45,8 29,4 33,3 

Renter ansv.lån 4,0 4,7 6,7 7,5 8,5 8,5 8,5 8,7 1,1 1,2 1,4 1,9 2,2 1,2 1,2 1,3 

Ansv.lån eierne 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 27,4 27,4 27,4 27,4 27,4 27,4 27,4 27,4 27,4 

Utdelinger til eierne 166,0 100,0 10,0 16,5 16,5 16,5 6,5 

Utbytte til eierne 7,3 117,1 5,4 5,8 0 1,1 9,5 4,7 5,0 7,0 9,5 10,3 18,5 6,0 10,7 9,1 5,2 9,3 

Egenakapitalandel % 36,0 % 36,8 % 40,6 % 41,5 % 46,0 % 45,0 % 42,3 % 36,7 % 34,8 % 34,4 % 33,8 % 30,9 % 31,7 % 32,2 % 31,4 % 29,8 % 27,8 % 

Egenkapitalrentabilitet % 9,7 % 6,5 % 12,9 % 6,5 % 5,7 % 12,9 % 5,4 % 3,2 % 8,1 % 11,2 % 12,6 % 23,2 % 7,4 % 13,0 % 10,4 % 5,7 % 10,9 % 

Totalrentabilitet % 7,5 % 4,8 % 8,7 % 6,5 % 6,9 % 9,8 % 6,4 % 5,0 % 7,3 % 7,1 % 7,7 % 12,0 % 6,0 % 10,6 % 7,6 % 5,1 % 8,0 % 

Årsresultat 15,9 11,1 16,7 9,0 9,5 22,8 9,4 5,6 14,0 18,8 20,5 37,0 11,9 21,5 18,3 10,4 18,7 

Rentekostnader 11,4 4,8 8,0 10,5 12,1 12,7 13,5 14,5 16,9 8,4 7,6 8,2 13,4 18,6 10,7 10,5 11,8 

Driftsresultat 32,1 17,4 28,4 20,9 24,6 21,2 23,5 21,3 34,0 33,3 32,8 56,9 29,9 51,5 39,8 30,0 47,8 

Omsetning 191 165 156 142 132 124 148 154 197 179 179 247 184 245 226 286 281 

Tall i mill. kr. Gj.snitt SUM 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 

Historisk økonomiske tall

VEDLEGG 

Vedlegg 1 

Vedtekter for Dalane energi 

Vedlegg 2 

Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområde 

Vedlegg 3 

Etiske retningslinjer 

Vedlegg 1 Revidert pr. 01.01.2000 

Revidert pr. 27.05.2003 

Revidert pr. 03.06.2004 

Sist revidert 03.06.2010 

– 39 –

VEDTEKTER FOR DALANE ENERGI IKS 

§ 1 - NAVN, SELSKAPSFORM OG RETTSLIG GRUNNLAG 

Selskapets navn er Dalane energi IKS. 

Selskapet er et interkommunalt selskap med delt ansvar organisert etter Lov om interkommunale selskaper av 29. 

januar 1999. 

§ 2 - EIERE 

Selskapet eies av nedenfornevnte kommuner etter følgende forhold: 

• Eigersund 59,32 % 

• Sokndal 15,57 % 

• Lund 14,03 % 

• Bjerkreim 11,08 % 

Eierforholdet er beregnet etter folketallet pr. 01.01.1998 og kan tas opp til justering når det innbyrdes forhold 

mellom folketallene endrer seg. 

Eierne hefter proratarisk for selskapets forpliktelser i henhold til andelen ovenfor. 

§ 3 - SELSKAPETS FORMÅL 

Selskapets formål er: 

• å sikre Dalane-regionen sikker tilgang på energiressurser, ved minst mulig belastning av miljøet. 

• å drive produksjon, omsetning og distribusjon av energi. 

• å sikre en rasjonell utnyttelse av energiressursene og legge til rette for en sikker kraftforsyning. 

• å drive selskapet forretningsmessig med vekt på langsiktig verdiskaping for eierne. 

• å drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål. 

• å delta i andre selskap innen rammen av ovennevnte formål eller som kan sikre økt verdiskapning og bedre 

utnyttelse av selskapets ressurser. 

§ 4 - SELSKAPETS HOVEDKONTOR 

Selskapets hovedkontor er i Eigersund. 

§ 5 - INNSKUDD 

Innskudd av ny kapital krever tilslutning av samtlige eiere. 

§ 6 - SELSKAPETS STYRENDE ORGANER 

Selskapets øverste organ er representantskapet. Eierne utøver sin myndighet i selskapet gjennom 

representantskapet. 

Det skal velges et styre som skal forestå den alminnelige forvaltning av selskapet. 

Selskapet skal ha administrerende direktør som forestår den daglige ledelse. 

– 40 –

§ 7 - REPRESENTANTSKAPETS SAMMENSETNING 

Representantskapet består av 21 medlemmer. 

• Eigersund 9 medlemmer. 

• Sokndal 4 “ 

• Lund 4 “ 

• Bjerkreim 4 “ 

Representantskapsmedlemmer med tilsvarende antall varamedlemmer velges av de enkelte kommunestyrer. 

Representantene velges for 4 år, samme periode som kommunevalget. Valget foretas etter kommunevalg og innen 

november måneds utgang. Ved behov kan suppleringsvalg foretas for den gjenværende del av perioden. 

Representantskapet velger selv sin leder og nestleder. 

I representantskapets møter har vedkommende kommuners ordførere rett til å være tilstede og uttale seg , men 

uten stemmerett, dersom de ikke er valgt som representanter. 

Styrets medlemmer og administrerende direktør har rett til å være tilstede i representantskapets møter og til å 

uttale seg. Styrets leder og administrerende direktør har plikt til å være tilstede, med mindre det foreligger gyldig 

forfall. 

§ 8 - REPRESENTANTSKAPETS FORRETNINGSORDEN 

Representantskapsmøter holdes ordinært en gang hvert halvår, innen 15. juni og utgangen av desember. 

Representantskapets leder innkaller til representantskapets møter. I tillegg til de ordinære møtene plikter han å 

innkalle til møte når styret, revisor, en eller flere av eierne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer 

krever det. 

Innkalling skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og inneholde hvilke saker som skal behandles. 

Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende 

nødvendig. 

Møtene ledes av representantskapets leder eller ved hans forfall av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, 

velges en møteleder. 

Representantskapet er beslutningsdyktig når minst 2/3 av dets medlemmer er til stede. 

Det skal føres møteprotokoll som undertegnes av leder og to medlemmer som velges ved møtets begynnelse. 

Representantskapets vedtak gjøres med vanlig flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. 

På representantskapets vedtak må det innhentes samtykke eller godkjenning av annen myndighet i den utstrekning 

lovverket krever det. 

§ 9 - REPRESENTANTSKAPETS GJØREMÅL 

Representantskapet gjør vedtak i de saker som disse vedtekter og loven bestemmer. 

Representantskapet fører tilsyn med at selskapet driver i samsvar med gjeldende lover og vedtekter. 

Det tilligger representantskapet: 

• å behandle og godkjenne selskapets årsberetning og regnskap. 

• å vedta utdeling av utbytte (eller dekning av underskudd). 

• å vedta budsjett og økonomiplan. 

• å fastsette styrets og representantskapets godtgjørelse 

• å velge styremedlemmer samt styrets leder og nestleder 

– 41 –

• å fatte vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander eller å foreta 

investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne. 

• å velge revisor og fastsette dennes godtgjørelse. 

• å velge en valgkomitè med 5 medlemmer samt komitèens leder og nestleder. 

• å behandle øvrige saker som forelegges det av styret eller eierne. 

§ 10 - STYRETS SAMMENSETNING 

Styret består av 7 medlemmer. 

2 styremedlemmer med like mange personlige varamedlemmer skal velges etter forslag fra Eigersund kommune. 

1 styremedlem med personlig varamedlem skal velges etter forslag fra Sokndal kommune. 

1 styremedlem med personlig varamedlem skal velges etter forslag fra Lund kommune. 

1 styremedlem med personlig varamedlem skal velges etter forslag fra Bjerkreim kommune. 

Disse styremedlemmene med personlige varamedlemmer velges av representantskapet. Vanlig funksjonstid er 4 år, 

og følger kommunestyreperioden. Ved behov kan suppleringsvalg foretas for den gjenværende del av perioden. 

Representantskapet velger styrets leder og nestleder blant disse styremedlemmer. Vanlig funksjonstid for leder og 

nestleder er to år. 

2 styremedlemmer med like mange personlige varamedlemmer velges av og blant de ansatte. 

Vanlig funksjonstid for disse er 2 år. Valget skal foregå etter Aksjelovens ”Representasjonsforskrift”. Når forskrift 

om valg etter IKS-loven foreligger skal valget foregå ihh. til denne. Valget kan dog foregå som utpeking av de 

ansattes medlemmer og varamedlemmer dersom de ansattes tillitsvalgte er enige om dette. 

For de ansattes medlemmer gjelder at suppleringsvalg/-utpeking skal foretas dersom arbeidsforholdet opphører. 

Medlemmer av representantskapet kan ikke stå som medlem av styret, men representantskapets leder har rett til å 

delta i styrets møter uten stemmerett. 

Selskapets administrerende direktør deltar i styrets møter uten stemmerett. 

Selskapets administrasjonssjef fungerer som styrets sekretær. 

§ 11 - STYRETS FORRETNINGSORDEN 

Styrets leder innkaller til styremøte så ofte han finner det nødvendig eller når administrerende direktør eller 1 av 

styremedlemmene forlanger det. 

Innkallingen skal vanligvis skje med 7 dagers varsel. Innkallingen skal inneholde oppgave over de saker som skal 

behandles. Administrerende direktør gir innstilling i alle saker så langt det er mulig. 

Møtene ledes av styrets leder eller ved hans forfall av nestleder. 

Dersom ingen av disse er til stede velges en møteleder. 

Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene eller deres varamedlemmer er til stede. 

Styret fatter sine vedtak med vanlig flertall. Ved stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. 

Det skal føres protokoll fra styremøtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. 

– 42 –

§ 12 - STYRETS GJØREMÅL 

Styret forvalter selskapets virksomhet og utøver enhver myndighet med unntak av de begrensninger som følger av 

§ 9. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av selskapets virksomhet, og skal påse at virksomheten 

drives i samsvar med selskapets vedtekter, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av 

representantskapet. 

Styret ansetter og avskjediger administrerende direktør og fastsetter vedkommendes lønn, og skal føre tilsyn med 

vedkommendes ledelse av virksomheten. 

Styret forbereder og gir innstilling til vedtak i de saker som skal legges frem for representantskapet. 

Styret kan disponere selskapets midler og ta opp nødvendige lån for finansiering av selskapets virksomhet innenfor 

rammen av de vedtatte budsjetter. 

§ 13 - DAGLIG LEDELSE 

Administrerende direktør forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som 

styret gir. 

Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av en uvanlig art eller av stor betydning. 

§ 14 - UTDELINGER 

Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet, etter forslag fra styret eller med styrets samtykke, 

etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. 

Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets 

virksomhet. 

§ 15 - LÅNEOPPTAK 

Selskapet kan ta opp nødvendige lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld innenfor en øvre låneramme 

på 400 mill.kr. 

§ 16 - SELSKAPETS SIGNATUR 

Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma. 

Selskapet forpliktes av styrets leder eller to av de styremedlemmene som er valgt av representantskapet, i begge 

tilfeller sammen med administrerende direktør. 

Administrerende direktør representerer selskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 13. 

§ 17 - EIERSKIFTE, UTTREDEN, OPPLØSNING 

Eierskifte, inntak av nye eiere, uttreden eller oppløsning av selskapet foretas etter bestemmelsene i Lov om 

interkommunale selskaper. 

– 43 –

§ 18 - VEDTEKTSENDRINGER 

Endringer i disse vedtekter forelegges representantskapet til uttalelse før de vedtas av interessentene 

(kommunene). 

Forslag til endring i vedtektene som fremmes av andre enn styret må sendes i så god tid at styret kan få behandlet 

forslaget og sendt med sin tilråding i saken, og senest 4 måneder før saken skal behandles av representantskapet. 

§ 19 - TVISTER 

Oppstår tvist om forståelsen av disse vedtekter, avgjøres denne med bindende virkning for samtlige eieres 

vedkommende av en voldgiftsrett bestående av 3 medlemmer oppnevnt av fylkesmannen, om ikke annen ordning 

følger av lov eller forskrift. 

Omkostningene ved voldgiftsretten fastsettes av denne og utredes av den eller dem retten bestemmer. 

§ 20 - ØVRIGE BESTEMMELSER 

Eierne fritar selskapet for skatt i den utstrekning skattelovene tillater dette. 

For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 

§ 21 - GYLDIGHET 

Paragrafene 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17 og 19 er godkjent av: 

• Bjerkreim kommunestyre den 15.12.99 

• Eigersund kommunestyre den 02.12.99 

• Lund kommunestyre den 02.12.99 

• Sokndal kommunestyre den 18.10.99 

og erstatter paragrafene 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10 i tidligere vedtekter for Dalane Elverk, sist revidert i 1993. 

Siste del av tidligere § 1 (eierforhold) er videreført i ny § 2 (justert pr. 01.01.98, ref. sak 04/98R). Deler av tidligere 

§ 11 er videreført i ny § 18. 

Endring av § 15 er vedtatt av Dalane energis representantskap i møte 27.05.03 som sak 04/03R og godkjent av 




• Sokndal kommunestyre den 16.06.2003. 

Endring av § 10 er vedtatt av Dalane energis representantskap i møte 03.06.04 som sak (05/04R). 

Endring av § 15 er vedtatt av Dalane energis representantskap i møte 03.06.10 som sak 04/10R og godkjent av 




• Sokndal formannskap den 24.08.10 (Vedtak i henhold til kommunelovens § 13 (“Hasteparagrafen”) 

– 44 –

VEDLEGG 2 

Notat 

Vår dato: 19.10.2012 

Utarbeidet av Reinert H. Vassbø 

Til: Styret for Dalane energi 

Mål og strategier for Dalane energis virksomhetsområder. 

Grunnlag for budsjett og økonomiplan 

I likhet med tidligere år er Dalane energis budsjett og økonomiplan satt opp med utgangspunkt i selskapets 

formålsparagraf og delmål for de ulike virksomhetsområder, med tilhørende strategier. Disse har blitt bearbeidet og 

oppdatert fra år til år, men innholdet har i stor grad vært det samme. De senere årene har det spesielt blitt fokusert 

på de muligheter Dalane energi har til aktivt å arbeide for et bedre miljø og gjøre Dalane-regionen klimanøytral, 

dvs. at energibehovet kan dekkes med lokale utslippsfrie og fornybare energikilder. 

Formålsparagrafen fikk sin nåværende ordlyd i 1999, og har ikke vært endret siden den gang. Representantskapet 

satte i desember 2008 ned en arbeidsgruppe som bl.a. har laget forslag til ny formålsparagraf. Inntil eventuell 

ny formålsparagraf er vedtatt, legges den nåværende formålsparagrafen i vedtektene til grunn. I h.h.t. denne er 

formålet 

• å sikre Dalane-regionen sikker tilgang på energiressurser, ved minst mulig belastning av miljøet. 

• - å drive produksjon, omsetning og distribusjon av energi. 

• - å sikre en rasjonell utnyttelse av energiressursene og legge til rette for en sikker kraftforsyning. 

• - å drive selskapet forretningsmessig med sikte på langsiktig verdiskapning for eierne. 

• - å drive annen virksomhet i forbindelse med ovennevnte formål. 

• - å delta i andre selskaper innen rammen av ovennevnte formål eller som kan sikre økt verdiskapning og 

bedre utnyttelse av selskapets ressurser. 

Et sammendrag av mål og strategier for de ulike virksomhetsområdene er satt opp innledningsvis på sidene 2 - 3, 

mens bakgrunnen for strategiene er nærmere beskrevet i siste del av notatet. 

1. Sammendrag 

Overførings- og fordelingsnettet 

Overførings- og fordelingsnettet er en monopolvirksomhet som reguleres av myndighetene, og utgjør den største 

delen av bedriftens virksomhet. Nettet er infrastruktur som er viktig for næringsliv, offentlig virksomhet og 

privatkunder, og de investeringer som gjøres i nettet må vurderes i et langsiktig tidsperspektiv. 

For nettet kan følgende hovedmål formuleres: 

Dalane energi skal bygge ut og drive overførings- og fordelingsnettet i Dalane-kommunene slik at nåværende og 

nye kunders behov for nettjenester blir imøtekommet på en sikker, effektiv og miljøvennlig måte. Nettsystemet skal 

over tid bygges, drives og fornyes slik at nåverdien av alle relevante kostnader for nettet minimaliseres. 

Strategien for den nærmeste fem-årsperioden kan i stikkordsform sammenfattes slik: 





– 45 –


• Arbeide aktivt for å fremme elsikkerhet gjennom Det lokale Eltilsyn. 


• Søke stadig mer rasjonelle arbeidsmetoder. 

Produksjon, omsetning og annen virksomhet 

Dalane energi har ikke monopol på produksjon og omsetning av elektrisk kraft, og har derfor ikke de samme 

forpliktelser innenfor disse områdene. Disse områdene vil imidlertid være sentrale for å nå Dalane energis 

overordnede mål, og Dalane energi bør være en drivkraft i arbeidet for gjøre Dalane til en region som dekker sitt 

energibehov med fornybare energikilder uten utslipp av klimagasser. Dalane-regionen har muligheter til å utvikle 

og bygge ut fornybare energiressurser som er betydelig større enn det lokale energibehovet. 

For produksjon og omsetning kan følgende hovedmål formuleres: 

Ved egen produksjon og kjøp i markedet skal Dalane energi tilby kraft til vilkår som er konkurransedyktige og gir 

selskapet en rimelig avkastning. 

Det skal produseres mer fornybar energi i Dalane enn det totale energiforbruket i området. 

Det skal bygges ut vannkraft som minst kan dekke elektrisitetsforbruket i forsyningsområdet. 

For produksjon kan strategien sammenfattes slik: 





• Bygge opp egenkapital for å kunne gjennomføre investeringer i nye utbyggingsprosjekt. 





For virksomhet som ikke er direkte energirelatert kan følgende strategi formuleres: 



Organisasjon. Helse, miljø og sikkerhet 

I tillegg til målet for disse virksomhetsområdene kan det også formuleres et ”Generelt mål for utøvelsen av 

selskapets virksomhet og personalpolitikk”: 

Dalane energi har nulltoleranse med hensyn på personrelaterte skader og ulykker. 

All virksomhet ved Dalane energi skal drives innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og avtaler. 

Natur og miljø skal vektlegges på linje med tekniske og økonomiske hensyn. 

Dalane energi skal være et selskap med godt omdømme, og kundene skal være fornøyd med kvaliteten på 

bedriftens tjenester, service og effektivitet, 

Dalane energi skal være en attraktiv arbeidsplass. Organisasjonen skal fungere målrettet, og arbeidsmiljøet skal 

være preget av målbevissthet, arbeidsglede, samarbeidsvilje og åpenhet. 

– 46 –

Strategien for å nå disse målene kan stikkordsmessig sammenfattes slik: 

• Holde seg løpende oppdatert om aktuelle lover, forskrifter og avtaler. 

• Søke å påvirke nye lover, forskrifter og avtaler som kan få betydning for Dalane energis virksomhet. 

• Videreutvikle organisasjonen slik at alle arbeidsoppgaver blir rasjonelt utført samtidig som man ivaretar 

servicen overfor kundene. 

• Fortsette tilpasningen av organisasjonen og bemanningen med spesiell fokus på å opprettholde og utvikle/ 

rekruttere nødvendig kompetanse. 

2. Beskrivelse av de enkelte virksomhetsområder 

De tre hovedområdene for Dalane energis virksomhet har i hovedsak vært: 

• Overførings- og fordelingsnett 

• Produksjon 

• Kraftomsetning 

I tillegg til disse hovedområdene gir formålsparagrafen også anledning til å drive virksomhet som kan knyttes opp 

mot hovedområdene, for eksempel bygge og drive gatelysanlegg i eierkommunene. 

De forskjellige virksomhetsområdene er underlagt ulike rammebetingelser, slik at målene og strategiene for å nå 

målene vil være ulike. 

2.1 Overførings- og fordelingsnett 

2.1.1 Rammevilkår 

For nettvirksomheten, som er en monopolvirksomhet regulert av myndighetene ved Norges Vassdrags- og 

Energidirektorat, NVE, vil myndighetenes overordnede mål for nettsystemet og de rammebetingelser som disse 

setter, være avgjørende. 

Fra myndighetenes side er det et generelt overordnet mål at nettsystemet (overføring og fordeling) skal gi 

maksimal verdiskapning for samfunnet til minimal kostnad, altså til maksimal netto gevinst. Dette innebærer en 

samfunnsøkonomisk optimalisering som kan uttrykkes slik: 

• Nettsystemet skal bygges, drives og fornyes slik at nåverdien av alle relevante kostnader for nettet 

minimaliseres. 

Det vil være umulig å tallfeste alle relevante kostnader, f.eks. miljø. Slike kostnader vil derfor myndighetene søke å 

ivareta som rammebetingelser i form av konsejonsvilkår eller forskrifter. De kostnader som man i praksis kan trekke 

inn i en slik optimalisering, vil være følgende: 

• Investeringskostnader 

• Drift- og vedlikeholdskostnader 

• Tapskostnader (nettap) 

• Avbruddskostnader (for nettselskap og kunder) 

Alle disse kostnadene påvirker direkte nettselskapets økonomi, og det er derfor i selskapets egen interesse å 

minimalisere disse. 

Det er en nær sammenheng mellom de ulike kostnadselementene, og man vil kunne oppleve at dersom 

man reduserer ett av elementene, så kan dette føre til økning av andre kostnadselementer. F.eks. vil både 

nettkostnadene og kundenes avbruddskostnader, som tap av produksjon eller salg ved strømstans, variere som 

funksjon av leveringspåliteligheten. Dersom man ønsker en leveringssikkerhet på 100 %, dvs. det skal aldri 

være avbrudd, vil det kreve et svært kostbart nett med mange reservemuligheter og store kostnader til driften, 

men avbruddskostnadene vil da være lik null. Dersom man ikke tar hensyn til leveringskvaliteten, behøver man 

ikke tenke på reservemuligheter, og man kan også redusere kostnadene til drift og vedlikehold og fornyelse av 

– 47 –

nettet. Den samfunnsøkonomisk optimale verdien for leveringskvaliteten i et system har man når summen av 

nettkostnadene og avbruddskostnadene er lavest mulig. 

For at netteierne også skal ta hensyn til kundenes avbruddskostnader, har NVE innført et system der netteiernes 

inntekt blir direkte påvirket av kundenes kostnader ved strømbrudd eller ”ikke levert energi” (KILE). Dette gjør at 

det i prinsippet ikke skal være lønnsomt for en netteier å slarve ned nettet for å spare penger, men han må hele 

tiden sørge for å vedlikeholde og fornye nettet slik at avbruddskostnadene blir holdt på et riktig nivå i forhold til de 

øvrige nettkostnadene. Dette er avveininger som krever langsiktige strategier, og det er viktig at de økonomiske 

disposisjonene som en netteier foretar er basert på langsiktige vurderinger som sikrer at man ikke foretar 

kortsiktige valg som kan skape store problemer i framtiden. 

Slike vurderinger krever at man har informasjonssystemer og beregningsmetoder som kan gjøre det mulig å bygge, 

drive og vedlikeholde anleggene etter disse kriteriene og sikre at man får den kvaliteten som gir de laveste totale 

kostnadene over tid. Dette behøver nødvendigvis ikke bety høyere kvalitet eller bedre leveringssikkerhet alle steder. 

Det kan være grunn til å tro at bedre beregningsunderlag vil gi svakere nett og dårligere kvalitet noen steder, men 

samtidig også lavere kostnader, mens man andre steder kan oppnå gevinst ved å bedre leveringssikkerheten, dette 

gjelder spesielt til områder med industri og annen næringsvirksomhet som har høye avbrudds-kostnader. 

NVE’s regulering av netteierne fokuserer i det vesentligste på økonomiske faktorer. Bortsett fra at det blir stilt visse 

krav til leveringskvalitet og beredskap for å kunne takle katastrofesituasjoner, er NVE’s regulering i stor grad lagt 

opp slik at netteiernes disposisjoner skal foretas ut fra rent forretningsmessige kriterier. 

I tillegg til NVE’s regulering kontrollerer Direktoratet for Sikkerhet og Beredskap (DSB) at tekniske og 

sikkerhetsmessige krav i henhold til lover og forskrifter blir overholdt. Internkontrollforskriften krever at netteieren 

skal kartlegge farer og problemer som virksomheten medfører, bl.a. ved drift og vedlikehold av elektriske anlegg, 

vurdere risikoen og utarbeide planer og tiltak for å redusere risikoen. Disse kravene kan resultere i at netteieren 

må iverksette tiltak som økonomisk sett ikke er lønnsomme. Eksempelvis må netteieren vurdere risikoen for at en 

høyspenningsledning kan falle ned på marken ved et beferdet sted, og eventuelt legge om eller forsterke en slik 

ledning, selv om ledningen økonomisk sett kunne vært i drift i mange år til. 

Tilsvarende kan man få krav av miljømessig art som kan føre til at man må velge en dyrere løsning, for eksempel 

legge kabel i stedet for å bygge linje. 

Nettselskapene vil ofte oppleve en konflikt mellom NVE’s regulering og hensynet til andre interesser. Dersom et 

selskap av hensyn til sikkerhet eller miljø har høyere kostnader enn det som ellers ville vært nødvendig, f. eksempel 

ved å legge kabel av miljøhensyn i stedet for å bygge luftlinjer, vil dette selskapet i NVE’s målinger framstå som 

lite effektivt, og bli pålagt større krav til effektivisering enn andre selskaper. For eierne av nettselskapene, som 

ofte vil være kommuner, vil man kunne komme i den situasjon at man må velge om nettselskapet skal prioritere 

miljøvennlige anlegg eller størst mulig avkastning. 

De siste årene har det også vist seg at den nåværende reguleringsmodellen har vesentlige mangler. Selv om 

NVE har innført en KILE-ordning som skal ivareta leveringskvaliteten, er andre sider ved NVE’s reguleringsmodell 

utformet slik at netteierne blir straffet på kort sikt dersom man foretar investeringer i nettet som skal sikre 

leveringskvaliteten på lang sikt. Netteiere med lave kapitalkostnader, det vil i praksis si gammelt nett, blir i NVE’s 

såkalte effektivitetsmålinger vurdert som effektive, og det kan være fristende å utsette fornyelse av nettet lengst 

mulig. Er man heldig og unngår store påkjenninger i forbindelse med snø og vind, kan dette gå godt i lang tid, 

og man blir vurdert som effektiv så lenge man unngår store avbruddskostnader. Derimot blir netteiere som blir 

sammenliknet med dette selskapet vurdert som ineffektive, selv om disse har et nett som er mindre sårbart. Selv 

om standarden hos de fleste nettselskapene tilsynelatende har vært god fram til nå, vil nettkvaliteten over tid 

kunne bli dårligere. Dette er forhold som bransjen har påpekt overfor NVE i lenger tid, og NVE har nå foreslått 

endringer i reguleringsmodellen som skal ta hensyn til dette forholdet og gjøre det mer lønnsomt å investere i nye 

nettanlegg. 

– 48 –

2.1.2. Dalane energis nett 

Da Dalane Elverk ble opprettet i 1978, var man i en situasjon der både den økonomiske og den tekniske levetiden 

for en stor del av anleggene var overskredet. Dette gjorde det nødvendig å starte en systematisk ombygging av 

anlegg som ikke tilfredsstilte tekniske eller sikkerhetsmessige krav, samtidig som man måtte bruke store ressurser 

til drift og vedlikehold av de gamle anleggene inntil man fikk bygget disse om. 

Dette ombyggingsarbeidet er nå på det nærmeste fullført. Framover vil man være i den situasjon at noen av 

de anleggene som var forholdsvis nye i 1978, vil ha behov for fornyelse, spesielt gjelder dette nettstasjoner og 

transformatorstasjoner. 

Dette ombyggingsarbeidet 

Figuren 

er nå 

nedenfor 

på det nærmeste 

viser alderssammensetningen 

fullført. Framover vil 

av 

man 

nettet. 

være 

Av 

i 

denne 

den situasjon 

framgår 

at 

det 

noen 

at den 

av de 

anleggene som var forholdsvis nye i 1978, vil ha behov for fornyelse, spesielt gjelder dette nettstasjoner og 

delen av nettet som er eldre enn 50 år, dvs. bygget før 1960, er forholdsvis liten. 

transformatorstasjoner. Figuren nedenfor viser alderssammensetningen av nettet. Av denne framgår det at den 

delen av nettet som er eldre enn 50 år, dvs. bygget før 1960, er forholdsvis liten. 

Figuren viser også at det etter 1995 stort sett bare har blitt benyttet jordkabel i stedet for luftlinjer. Dette er bl.a. 

Figuren med bakgrunn viser også i klare at det føringer etter 1995 fra den stort største sett bare eierkommunen har blitt benyttet om at jordkabel det ikke skal i stedet bygges for luftlinjer. Dette I mange er 

bl.a. tilfeller med behøver bakgrunn det i ikke klare bli føringer dyrere fra å legge den største kabel enn eierkommunen å bygge luftlinjer, om at det men ikke det skal kan bygges også være luftlinjer. tilfeller I mange der 

tilfeller man får behøver ekstrakostnader det ikke bli ved dyrere å legge å legge kabel, kabel noe som enn å medfører bygge luftlinjer, at man kan men komme det kan dårligere også være ut i tilfeller NVE’s der man får 

ekstrakostnader effektivitetsmålinger. ved å legge kabel, spesielt har vi merket de senere årene at det har kommet stadig strengere krav 

mht. legging av kabler i veier, noe som medfører vi i stor grad må vurdere alternative kabeltraseer eller bruk av 

Selv om mesteparten av de nettanleggene som er eldre enn 50 år nå er utskiftet, er det også behov for å fornye 

linjer. 

eller forsterke nett og anlegg som er yngre. Selv om linjer og kabler kan ha en teknisk levetid som er mer enn 

Selv 50 år, om så mesteparten er det andre av deler de nettanleggene av nettet som kan som ha er kortere eldre enn levetid, 50 år for nå eksempel er utskiftet, nettstasjoner, er det også brytere, behov for å fornye 

eller transformatorer, forsterke nett vern og anlegg og kontrollanlegg. som er yngre. Det Selv har om bl.a. linjer kommet og kabler forskriftskrav kan ha en om teknisk at alle levetid mastetransformatorer 

som er mer enn 50 

må bygges om slik at de kan betjenes fra bakken. I den senere tid har det også vært fokus på økte påkjenninger 

år, så er det andre deler av nettet som kan ha kortere levetid, for eksempel nettstasjoner, brytere, transformatorer, 

på nettet på grunn av klimaendringer. Dalane energi har selv erfart at det har vært økte problemer med flom de 

vern senere og årene, kontrollanlegg. bl.a. i forbindelse Det har bl.a. med kommet Slettebø forskriftskrav transformatorstasjon om at alle og mastetransformatorer i Sokndal. må bygges om slik 

at Nye de kunder, kan betjenes spesielt fra innmating bakken. I den av ny senere kraftproduksjon, tid har det også gjør vært at det fokus stadig på er økte nødvendig påkjenninger å foreta på ombygging nettet på grunn og 

av forsterkning klimaendringer. av nettanleggene. Dalane energi har selv erfart at det har vært økte problemer med flom de senere årene, bl.a. i 

forbindelse Kravene til med leveringskvalitet Slettebø transformatorstasjon og sikkerhet har blitt og i stadig Sokndal. strengere, og etter hvert som de eksisterende 

forsyningsanleggene blir eldre, og belastningen øker, blir det behov for bedre reserveforbindelser. Spesielt 

Nye gjelder kunder, dette spesielt for regionalnettsanlegg innmating av ny kraftproduksjon, som forsyner sentrale gjør at områder. det stadig 50 er kV-linja nødvendig fra Slettebø å foreta ombygging til og 

forsterkning Løvenborgveien av nettanleggene. 

og Hovland transformatorstasjoner, som forsyner viktige bolig- og industriområder, er over 40 

år gammel, og det må forventes flere feil på denne i tiden framover. Belastningen i området har også blitt så 

Kravene til leveringskvalitet og sikkerhet har blitt stadig strengere, og etter hvert som de eksisterende 

stor at det ikke lenger er reserve i det underliggende 15 kV-nettet i perioder med høy belastning. Dette gjør det 

forsyningsanleggene også vanskelig å utføre blir vedlikeholdsarbeid eldre, og belastningen på linjen. øker, blir Det det er behov derfor for nødvendig bedre reserveforbindelser. å etablere en ny Spesielt 

reserveforbindelse til disse transformatostasjonene. 

For å kunne treffe de riktige beslutninger med hensyn til framtidige investeringer og drift av nettanleggene, har 

Dalane energi tatt i bruk nettinformasjonssystemer og – beregningsverktøy, 49 – og arbeidet systematisk med å 

kartlegge og samle informasjon og dokumentasjon om selskapets nett. Dette danner et godt grunnlag for en 

effektiv utbygging og drift av nettet i framtiden.

gjelder dette for regionalnettsanlegg som forsyner sentrale områder. 50 kV-linja fra Slettebø til Løvenborgveien 

og Hovland transformatorstasjoner, som forsyner viktige bolig- og industriområder, er over 40 år gammel, og 

det må forventes flere feil på denne i tiden framover. Belastningen i området har også blitt så stor at det ikke 

lenger er reserve i det underliggende 15 kV-nettet i perioder med høy belastning. Dette gjør det også vanskelig 

å utføre vedlikeholdsarbeid på linjen. Det er derfor nødvendig å etablere en ny reserveforbindelse til disse 

transformatorstasjonene. 

For å kunne treffe de riktige beslutninger med hensyn til framtidige investeringer og drift av nettanleggene, har 

Dalane energi tatt i bruk nettinformasjonssystemer og beregningsverktøy, og arbeidet systematisk med å kartlegge 

og samle informasjon og dokumentasjon om selskapets nett. Dette danner et godt grunnlag for en effektiv 

utbygging og drift av nettet i framtiden. 

Effektiv utbygging og drift av nettet forutsetter også at selve utførelsen av oppgavene skjer kostnadseffektivt. 

Dette krever bl.a. at man har en kostnadseffektiv innkjøpspolitikk og en organisering og styring av arbeidet som 

forhindrer sløsing med tid og ressurser. Det vil også være viktig at de enkelte arbeidsoperasjoner utføres så 

rasjonelt som mulig med riktig bruk av viktige innsatsfaktorer som personell, maskiner og verktøy. 

En vesentlig vurdering i denne sammenheng vil være hvilke oppgaver man skal utføre med eget personell og hvilke 

tjenester som skal kjøpes fra andre. 

Dalane energi har sammen med andre energiverk og bransjeorganisasjonen EnergiNorge deltatt i etableringen 

av selskapet Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS (REN). Visjonen for dette selskapet er at det skal 

være energidistributørenes viktigste verktøy for effektivisering av nettvirksomheten, bl.a. ved å utvikle 

konstruksjonsstandarder og kostnadskatalog med produksjonstekniske og byggtekniske beskrivelser for kabler, 

luftledninger og nettstasjoner. 

Etter at REN har vært operativt noen år, har selskapet vist seg å innfri forventningene og utviklet hjelpeverktøy som 

er til stor nytte. 

I tiden etter at Dalane Elverk ble etablert ble arbeidsstyrken bygget kraftig opp for å kunne dekke behovet i 

forbindelse med drift, ombygging og utbygging av nettet. Etter hvert som dette behovet avtok ble bemanningen 

redusert, fra en topp på 121 fast ansatte i 1985, til 80 ved utgangen av 1999. De siste ti årene har antallet ansatte 

variert mellom 74 og 79, med 75 pr. 1.04.12. 

Vi er nå inne i en periode med et forholdsvis nytt nett med en høy standard som krever forholdsvis lave ressurser 

til drift og vedlikehold, samtidig som det løpende ombyggingsbehovet er relativt lavt. Bemanningen har etter 

hvert tilpasset seg denne situasjonen. Behovet for vedlikehold vil imidlertid øke i tiden framover etter hvert som 

nettet blir eldre. Det vil derfor være nødvendig å vurdere den del av bemanningen som er direkte knyttet til 

nettvirksomheten. I denne prosessen vil det være viktig å vurdere hvilken kompetanse og hvilke faggrupper man 

bør ha i egen organisasjon, både for å dekke nåværende og framtidige oppgaver, og hvilke tjenester det vil være 

fornuftig å kjøpe. Nye oppgaver, bl.a. innføring av avanserte måle- og styringssystemer, AMS, vil også kreve økte 

ressurser, både til utbygging og senere drift- og vedlikehold. 

2.1.3. Andre oppgaver knyttet til nettvirksomheten 

Som områdekonsesjonær er Dalane energi pålagt av myndighetene å føre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk 

utstyr i konsesjonsområdet. Det er en egen enhet i Dalane energi som ivaretar denne oppgaven, Det lokale 

eltilsyn, DLE. Denne enheten foretar boligkontroller, systemrevisjon hos næringsvirksomheter, brannetterforskning, 

informasjon om el-sikkerhet til enkeltpersoner og ved skolebesøk. I tillegg blir alle elektroentreprenørene tett 

oppfulgt mht. sluttkontroll, dokumentasjon og kvalitet på utført arbeid. 

Det var en tid usikkerhet knyttet til organiseringen av DLE, men det er nå fastsatt at nettselskapene fortsatt 

skal ivareta denne oppgaven. Det bør være et mål for Dalane energi å utføre denne oppgaven på en måte som 

tilfredsstiller myndighetenes krav og aktivt fremmer elsikkerheten i området. 

– 50 –

Vurderingene ovenfor kan stikkordsmessig sammenfattes i følgende strategi for den nærmeste fem-årsperioden: 






• Arbeide aktivt for å fremme elsikkerhet gjennom Det lokale Eltilsyn. 


• Stadig søke mer rasjonelle arbeidsmetoder. 

2.2 Produksjon 


Kraftproduksjonen er ikke regulert av myndighetene i samme grad som nettfunksjonene. Den enkelte produsent 

behøver ikke ta hensyn til noen samfunnsøkonomisk optimalisering, men har kun et bedriftsøkonomisk ansvar. 

Dette bør imidlertid ikke føre til at den enkelte kraftverkseier ser bort fra den betydningen kraftproduksjonen 

kan ha for å opprettholde leveringssikkerheten i overførings- og fordelingsnettet. Selv om nett og produksjon 

er forretningsmessig atskilt, så er de fysisk sammenkoplet og er innbyrdes avhengige av hverandre, og man vil 

kunne oppnå en klar samfunnsmessig og bedriftsøkonomisk gevinst ved å samordne disse systemene. Spesielt 

ved innføringen av KILE har denne gevinsten blitt synliggjort. Man bør derfor opprettholde en nær driftsmessig 

samhørighet mellom disse virksomhetsområdene. 

Det økonomiske resultatet for kraftproduksjonen gis av differansen mellom inntekter og kostnader. 

Inntekten gis av produsert kraftmengde og prisene for denne. For at inntekten skal bli størst mulig vil det være 

viktig å produsere mest mulig kraft til de tider prisen er høyest, dette vil normalt også være sammenfallende 

med de tider forbruket er høyest. Ettersom Dalane energi ikke kan styre nedbøren, vil det være viktig å utnytte 

de magasinene man har til å ta vare på vannet slik at vanntapet i flomperioder blir minst mulig og mest mulig av 

vannet blir brukt til produksjon av kraft i perioder med høye priser. 

Det er også viktig at stasjonene og anleggene er i god teknisk stand, slik at man unngår skader eller driftsstans i de 

perioder det er viktig å produsere kraft. Den tekniske tilstanden til anleggene har også stor betydning for hvor mye 

kraft man får ut av vannet. Rust i turbinrørene forårsaker falltap som gir redusert produksjon. Slitasje i turbinene 

gir også dårlig virkningsgrad. Det er derfor av avgjørende betydning at anleggene vedlikeholdes og fornyes slik at 

produksjonsevnen ikke blir redusert. Det må også vurderes om det kan være mulig å øke produksjonsevnen ved å 

skifte ut eller fornye deler av anleggene. 

2.2.2 Dalane energis eksisterende kraftstasjoner 

Dalane energi har de senere årene foretatt en omfattende rehabilitering av anleggene. Dette har resultert i en 

merkbar økning i ytelsen, og skapt grunnlag for en stabil drift av stasjonene. I 2010 ble Øgreyfoss kraftstasjon 

utvidet med et nytt aggregat, i tillegg ble det elektriske bryteranlegget og styringssystemet i den gamle 

kraftstasjonen fornyet. I 2012/13 blir det bygget helt ny kraftstasjon på Haukland til erstatning for den gamle 

kraftstasjonen. De nærmeste årene vil det fortsatt være behov for fornyelse av teknisk utstyr og rehabilitering av 

gamle anlegg, men vi nærmer oss nå slutten på en lang periode med større ombygginger. 

2.2.3 Nye produksjonsanlegg 

Dalane energi har i flere år arbeidet aktivt med en totalvurdering av vassdragene i regionen for å undersøke om det 

kan være økonomisk lønnsomt å foreta en total fornyelse av eksisterende anlegg ved å bygge helt nye stasjoner, 

eller bygge ut ny kraft i vassdrag som tidligere ikke har vært utbygget. De siste årene har selskapet vært engasjert 

i flere utbyggingsprosjekter, Lindland i Sokndal, Stølskraft og Vikeså i Bjerkreim og Løgjen og Drivdal i Lund. 

– 51 –

Dalane energi eier ytterligere fallrettigheter som enda ikke er utnyttet, og det er også inngått samarbeidsavtaler 

med private rettighetshavere, både i Dalane-kommunene og nærliggende kommuner med sikte på felles utbygging 

av nye kraftverk. 

Økonomiske rammebetingelser. Finansiering 

Det har den senere tid vært stor oppmerksomhet rettet mot de miljømessige problemene som kan oppstå ved 

utslipp av klimagasser. EU har i sitt fornybardirektiv satt som mål at utslippet av klimagasser skal reduseres 

med 20 % innen 2020, og minst 20 % av energiforbruket skal dekkes med fornybar energi. Dette direktivet 

stiller forpliktende krav til hvert enkelt land om andel fornybar energi fram mot 2020. EU som helhet har hatt 

en fornybarandel på 8,5 %. For å nå målet om 20 % fornybarandel i EU som helhet, har de ulike landene blitt 

tildelt bindende nasjonale mål. I utgangspunktet ble hvert land pålagt å øke sin fornybarandel med 5,5 %. Den 

resterende økningen ble fordelt mellom landene ut fra brutto nasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger, slik at de rikeste 

landene må gjøre mest for at EU skal nå sine samlede mål. 

Som EØS-medlem har direktivet også blitt gjort gjeldende for Norge. Selv om Norge i utgangspunktet allerede 

har en stor andel fornybar kraft fra vannkraftverkene, har Norge fått krav om å øke sin fornybarandel fra 58,2 % i 

2005 til 67,5 % i 2020. Det vil måtte iverksettes mange tiltak for å nå dette målet, men en vesentlig del av denne 

økningen vil måtte komme fra økt produksjon av vann- og vindkraft. 

Fra 1.1.2012 har Norge og Sverige etablert et felles marked for såkalte el-sertifikater. Formålet med dette markedet 

er at det skal bli lønnsomt å investere i fornybar og utslippsfri energi. I praksis virker dette slik at alle som bruker 

elektrisk strøm blir pålagt å kjøpe en viss andel av strømmen, for eksempel 10 %, fra nye fornybare energikilder. 

For å dokumentere dette kan de kjøpe såkalte ”grønne sertifikater”, eller el-sertifikater, fra produsenter som 

produserer slik kraft. Hver produsent kan selge ett slikt sertifikat for hver kWh han produserer, salget av slike 

sertifikater gir dermed produsenten en ekstrainntekt i tillegg til den ordinære kraftprisen. I Sverige, som allerede 

har hatt et slikt marked i flere år, har denne ekstrainntekten vært mellom 20 og 30 øre/kWh, og ordningen har vært 

svært vellykket. Med et slikt tillegg til den ordinære kraftprisen har det blitt god økonomi i mange nye utbyggingsprosjekt 

som ellers ikke ville vært lønnsomme. Dette har resultert i bygging av mange nye produksjonsanlegg, 

spesielt vindkraft. 

I Norge ble det i 2005 lagt fram et lovforslag om innføring av et slikt sertifikatmarked, og det ble arbeidet for å 

få til et felles sertifikatmarked med Sverige allerede da.. Det ble av ulike grunner ikke noe av dette, i stedet ble 

det lansert et alternativt system basert på såkalte ”Feed-in” tariffer. Det ble heller ikke noe av denne ordningen, 

i stedet ble det innført en ordning der ENOVA har gitt investeringstilskudd til enkelte typer energianlegg, bl.a. 

vindkraft. Vannkraft kom ikke inn under denne støtteordningen. Våren 2009 ble det tatt opp nye forhandlinger 

med Sverige om et felles sertifikatsystem, og i begynnelsen av september 2009 ble det inngått en intensjonsavtale 

om at det skulle innføres et felles sertifikatmarked fra 1.1.2012. Dette er teknologinøytralt, dvs. at vannkraft også 

blir omfattet av ordningen. 

All usikkerhet omkring innføring av el-sertifikatmarkedet og framtidige rammebetingelser medførte at beslutninger 

om utbygging av vannkraftanlegg ble utsatt, man ville bl.a. ikke risikere at man begynte for tidlig, eller bygget 

et anlegg som på andre måter kunne falle uheldig ut i forhold til framtidige regelverk for el-sertifikater eller 

skatteregler. Dette var noe man dessverre hadde erfart ved flere tidligere anledninger. I 2004 ble det lovet 

fra den daværende regjering at alle kraftverk som ble bygget etter 1.1.2004 skulle få delta i et framtidig elsertifikatmarked. 

I forbindelse med beslutningen fra den nåværende regjering om innføring av et sertifikatmarked 

fra 1.1.2012, ble det vedtatt at dette kun gjelder for kraftverk under 1000 kW som er påbegynt før 7.9.2009. Det 

betyr for eksempel at Drivdal kraftverk, som er på 2100 kW, faller utenfor. Det samme gjelder det nye kraftverket i 

Øgreyfoss. 

På mange måter er den ”politiske risikoen” større enn annen risiko som normalt vil være knyttet til investeringer 

i nye utbyggingsprosjekt. Slik risiko kan være at utbyggingskostnadene blir høyere enn beregnet, for 

vannkraftanlegg vil man for eksempel stå overfor usikkerhet knyttet til fjellkvaliteten dersom man skal bygge 

tunneler, finanskostnader og innkjøpspriser kan stige, eller framtidig inntjening kan bli lavere enn forventet dersom 

– 52 –

den ordinære kraftprisen blir lavere enn forutsatt. Dette siste kan man risikere dersom det blir bygget ut mer ny 

kraft enn markedet har behov for. Da vil kraftprisene kunne bli svært lave, og selv om men får et tilskudd i form 

av elsertifikater, vil man kunne risikere at inntjeningen blir for lav. For å unngå en slik situasjon i Norge vil det 

være helt nødvendig med etablering av nye kabelforbindelser til utlandet slik at man får tilgang til et større marked 

dersom det blir bygget ut mye vann- og vindkraft. 

Selv om det alltid vil være risiko knyttet til de ulike prosjektene, så har de fleste av de investeringene som Dalane 

energi/Dalane Kraft har gjort de siste årene begynt å gi god avkastning. Uten vilje til å foreta disse investeringene 

ville man ikke fått denne avkastningen. For å forberede nye investeringer er det foretatt en bevisst oppbygging av 

egenkapitalen i datterselskapet Dalane Kraft AS ved at det ikke er tatt ut noe utbytte fra dette selskapet. Det er 

ikke rimelig å forvente at det vil bli gitt tillatelse til å bygge ut alle de prosjektene man nå arbeider med, eller at alle 

disse vil kunne bli økonomisk lønnsomme, men det må forventes at det kan bli mulig og interessant å realisere flere 

av dem. Dette vil medføre betydelig behov for kapital. Det er ikke realistisk å regne med at Dalane energis eiere 

har mulighet til å bidra med kapital. Dersom man ikke greier å reise den nødvendige egenkapital selv, må man da 

eventuelt velge å avstå fra å bygge ut eller trekke inn andre investorer som kan gå inn på eiersiden, enten i Dalane 

Kraft AS, Dalane Vind/Bjerkreim Vind AS eller ved å danne egne utbyggingsselskaper for de enkelte prosjektene. 

Dette vil imidlertid redusere Dalane energis eierandel og framtidige andel av avkastningen i disse prosjektene. Det 

bør derfor fortsatt være en målsetting å fortsette oppbyggingen av egenkapitalen. Primært bør man prioritere å 

gjennomføre de mest interessante vannkraftprosjektene i egen regi, og for øvrig beholde en størst mulig eierandel i 

aktuelle vindkraftprosjekt og andre energiprosjekt. 

Aktuelle utbyggingsprosjekt 

Det er rikelig tilgang på fornybare energiressurser i Dalane, både vann- og vindkraft og bioenergi, og det bør ikke 

være noe problem å produsere fornybar energi som langt overstiger det lokale energiforbruket, dvs. at Dalaneregionen 

totalt vil kunne få en fornybarandel på over 100 %. 

For Dalane energi bør det være fullt mulig å øke produksjonen av vannkraft slik at det totale elektrisitetsforbruket 

i Dalane på ca. 400 GWh kan dekkes av lokalt produsert vannkraft, i tillegg vil utnyttelse av vindressursene kunne 

øke elektrisitetsproduksjonen langt ut over det lokale behovet. 

Det bør derfor være en prioritert oppgave å fortsette arbeidet med å utvikle nye prosjekt og eventuelt realisere 

disse, enten i egen regi eller i samarbeide med andre. 

VANNKRAFT 

Fram til 2019 vil følgende vannkraftprosjekt kunne øke produksjonen fra ca. 200 GWh i dag til 400 GWh: 

Hellelandsvassdraget 

Kraftverk Årsproduksjon Byggeperiode 

Mjelkefossen 40,6 GWh 2015- 2019 

Gya 51,6 ” ” 

Tekse 3,5 ” ” 

Åmot 63,9 ” ” 

Tverrå 11,5 ” (Deleid) ” 

Det ble sendt melding om oppstart av planarbeidet for de fire første stasjonene høsten 2006. I august 2009 

fikk vi konsekvensutredningsprogrammet fra NVE, og konsesjonssøknaden ble sendt høsten 2010. NVE hadde 

konsesjonsbefaring høsten 2012, og det forventes en innstilling fra NVE i løpet av vinteren 2012/13. Avhengig 

av hvordan denne blir, vil man kunne gjøre nødvendige forberedelser til anleggsstart i 2015 mens man venter 

på endelig vedtak i OED. Dersom man velger å bygge ut de forskjellige delprosjektene samtidig, bør de fleste 

– 53 –

anleggene kunne fullføres i løpet av to til tre år, dvs. i løpet av 2017-19. Dersom man i stedet velger å bygge ut de 

ulike del-anleggene etter hverandre, vil utbyggingen ta noe lenger tid. 

Det siste prosjektet i Hellelandsvassdraget, Tverrå, er et samarbeidsprosjekt med private grunneiere. Det er sendt 

konsesjonssøknad for Tverrå kraftstasjon. Denne er nå til behandling i NVE. Hvor lang tid behandlingen vil ta, er 

uvisst. Selv om det blir gitt konsesjon, er det flere forhold som må avklares før en eventuell byggestart. Forventet 

utvikling av kraftprisene og prisene for el-sertifikater vil være viktig, samt mulighetene for nettilknytting. Pr. i 

dag er det ikke nettkapasitet til å ta i mot produksjonen for dette kraftverket, det mest sannsynlige er at man må 

samordne nettilknyttingen med tilknyttingen av de øvrige kraftverkene i Hellelandsvassdraget. 

Dersom man får de nødvendige tillatelser, og det er økonomisk forsvarlig, kan det være mulig å bygge ut 

kraftstasjoner i Hellelandsvassdraget med en samlet produksjon på 170 GWh innen 2019. 

Nye Haukland 

Ettersom tidligere planer om en samlet utbygging av Moisånavassdraget ikke lenger er aktuelle, er det nå satt i 

gang bygging av ny kraftstasjon på Haukland til erstatning for den gamle stasjonen. 

Den nye stasjon er flyttet ned til Dalane energis bygg, og vil dermed utnytte mer av fallet. Denne økningen av 

fallhøyden sammen ny rørgate, vil øke produksjonen med ca 6 GWh, eller over 40%. 

Ørsdalen 

Den nåværende kraftstasjonen i Ørsdalen, som ble bygget i 1945 og har en årsproduksjon på ca. 1,4 GWh, er i 

svært dårlig teknisk stand. Spesielt er rørgaten dårlig og krever mye lapping og tetting av lekkasjer. Høsten 2008 

ble det sendt konsesjonssøknad for en ny stasjon med en årlig produksjon på 17 GWh til erstatning for den gamle 

stasjonen.. I desember 2010 ga NVE konsesjon for en redusert utbygging på 10 GWh. Denne avgjørelsen har 

Dalane energi anket inn for OED. Hva resultatet av anken vil bli, og hvor lang tid ankebehandlingen vil ta, er 

fortsatt uvisst. 

Selv om konsesjonsspørsmålet skulle bli avklart i løpet av 2012, vil nettilknyttingen kunne bli bestemmende mht. 

byggingen. Det er enda ikke avklart med Lyse om det er mulig å mate kraften inn på Lyses 50 kV-linje i Maudal, 

men Lyse Nett planlegger en ny overføringslinje fra Maudal til Sandnes som vil kunne ta i mot all kraften fra en 

ny kraftstasjon i Ørsdalen. Hvor lang tid det vil ta før denne linjen eventuelt er klar, er uvisst. Et alternativ kan 

eventuelt være at stasjonen blir drevet med redusert ytelse de første årene. 

Nå til dags 

legges vanntilførselsrør 

til 

kraftstasjonene 

godt ned i bakken. 


– 54 –

Frøytlog 

Konsesjonssøknaden for Frøytlog Kraftverk, som vil kunne gi en årlig produksjon på 15 GWh, har vært under 

behandling i flere år. Med bakgrunn i fylkesmannens negative innstilling med henvisning til at endret vannføring 

vil være en stor trussel mot vasshalemosen, som har status som sterkt truet i den norske Rødlista, anbefalte 

NVE opprinnelig at det ikke skulle gis konsesjon. Saken skal avgjøres av Olje- og energidepartementet. I løpet av 

sommeren 2009 ble det foretatt undersøkelser i andre vassdrag i Sokndal, og det ble funnet mange forekomster av 

vasshalemose i kommunen. Statusen til Vasshalemosen har nå blitt omdefinert fra sterkt truet til sårbar, og NVE 

har revurdert sin innstilling. På grunn av personalmessige forhold i OED har behandlingen av søknaden stoppet 

opp, og det er uvisst når den vil bli ferdigbehandlet. 

Liavatn 

Kraftverket vil utnytte fallet mellom Grønehølen og Liavatnet i Grødemvassdraget, og vil kunne gi ca. 1,5 GWh. 

Med el-sertifikater kan det forventes at dette kan bli et lønnsomt prosjekt. Det er gitt konsesjonsfrihet for dette 

anlegget. 

Sagåna 

Det ble sendt konsesjonssøknad i februar 2009 for en kraftstasjon som vil kunne produsere ca. 9 GWh i året. NVE 

har signalisert at vil bli sendt på høring i løpet av 2012. Det kan videre påregnes at behandlingen av søknaden 

kan ta nærmere to år, dvs. man kan ikke forvente en avklaring før i 2014. Forutsatt at søknaden blir innvilget, vil 

kraftverket kunne settes i drift ett til to år etter at konsesjon er gitt. 

Skårdal 

II samarbeide med grunneierne er det sendt konsesjonssøknad for et nytt kraftverk i Skåråna, Lund kommune. 

Produksjonen er beregnet til 15,6 GWh, med en installasjon på 4,9 MW. Søknaden er under behandling, og det var 

konsesjonsbefaring i september 2012. 

I tillegg til de prosjektene som ligger i Dalane-kommunene, arbeides det med to prosjekter i kommuner utenfor 

Dalane: 

Bjunes 

Kraftverket er planlagt i Haugåna i Sirdal kommune, og vil kunne produsere ca. 6 GWh. Det er et 

samarbeidsprosjekt med grunneierne. Det er gitt konsesjon for prosjektet, men man er av at Agder Energi 

forsterker nettet i området. Det kan derfor ikke forventes utbygging før 2017/18. 

Dvergfossen 

Kraftverket er planlagt i Kvinesdal kommune, og vil kunne produsere ca. 38 GWh i året. Prosjektet utvikles i 

samarbeid med grunneierne. 

Konsesjonssøknad ble sendt NVE i mai 2010. NVE er nå ferdig med sin behandling av søknaden, og har sendt den 

over til OED med positiv innstilling. Det forventes at endelig avgjørelse vil foreligge i løpet av 2013. 

Det er imidlertid for liten kapasitet i Agder Energi’s nett i området til å ta i mot kraften. Det arbeides med planer 

om forsterkning av nettet slik at dette muligens kan være klart til å ta imot kraften fra Dvergfossen i 2016/17. 

De totale investeringene for vannkraftprosjektene som er beskrevet ovenfor vil ligge i størrelsesorden 1100 mill. kr. 

Utenom disse prosjektene vurderes det også andre prosjekt der Dalane Energi/Dalane Kraft eier fallrettighetene. 

Dalane energi har også forhandlet med grunneiere/rettighetshavere både i Dalane og tilstøtende kommuner. Noen 

av disse prosjektene er foreløpig lagt på is, mens det arbeides videre med andre prosjekt. 

– 55 –

VIND 

Dalane energi har også engasjert seg i utbygging av vindkraft. Sammen med Agder Energi har Dalane energi 

etablert selskapet Dalane Vind AS. Dette selskapet arbeider med å kartlegge og klargjøre aktuelle områder for 

bygging av vindkraftanlegg. NVE ga i 2010 og 2011 konsesjon for Bjerkreim Vindpark i Bjerkreim på 150 MW og 

Svåheia Vindpark i Eigersund på 24 MW. Begge konsesjonene ble anket inn til Olje- og energidepartementet. I juli 

2012 ga OED endelig konsesjon for Bjerkreim Vindpark, mens det vil ta noe lenger tid før man får en avklaring 

vedr. Svåheia. Som et ledd i forberedelsene til utbygging av Bjerkreim Vindpark er dette prosjektet skilt ut i et eget 

selskap, Bjerkreim Vind AS. 

Størrelsen på investeringene i disse parkene vil samlet ligge mellom 1,5 og 2 milliarder kroner. 

Tabellen nedenfor gir en oversikt over de ulike prosjektene. Kostnadstallene som er oppgitt er utarbeidet til ulike 

tider, og både produksjons- og kostnadstall vil kunne endre seg når de endelige tillatelsene og konsesjonsvilkårene 

eventuelt foreligger. Det som imidlertid er interessant å merke seg, er at de kalkulerte utbyggingskostnadene pr. 

kWh for vindkraft har blitt lavere de senere år, og nå ligger lavere enn mange vannkraftprosjekt. 

Prosjekt Produksjon (GWh) Totale kostnader (mill.kr.) Utbyggingspris (kr/kWh) Status 

Vannkraft: 

Liavatn 1,5 5 3,33 Konsesjonsfritt 

Nye Haukland 20 (+6) 45 2,25 Konsesjonsfritt 

Frøytlog 15 45 3,0 Under behandling 

Bjunes (deleid) 6 24 4,0 Konsesjon gitt 

Mjelkefossane 40 188 4,7 Under behandling 

Øvrige stasjoner i 

Hellelandsvassdraget 119 565 4,75 Under behandling 

Tverrå (deleid) 11,5 34,5 3 Under behandling 

Ørsdalen (opprusting) 14 35 2,5 Under behandling 

Sagåna 8,6 21 2,44 Under behandling 

Dvergfossen (deleid) 35 100 2,9 Under behandling 

Skåråna (deleid) 15,6 45 2,9 Under behandling 

Sum Vannkraft 286 1107,5 

Vindkraft: 

Bjerkreim Vindpark 420 1.500 3,6 Konsesjon gitt 

Svåheia 60 250 4,2 Under behandling 

Sum Vindkraft 480 1.750 

Andre energiformer 

Utenom arbeidet med anlegg for produksjon av elektrisk energi, har Dalane energi også arbeidet med prosjekt der 

man skal levere energi i form av vann som er varmet opp med varmepumpe eller andre energikilder. 

På Åna fengsel på Jæren har Dalane energi deltatt i byggingen av et biogassanlegg som forsyner fengselet med 

varmt vann til oppvarming. 

I Eigersund har Dalane energi sammen med kommunen bygget et varmeanlegg basert på varmepumpe. Erfaringene 

med dette anlegget er så langt gode, og det bør arbeides videre med å bygge flere slike anlegg. 

Dalane energi har også vurdert andre typer energiproduksjon, basert på gass-, bio- eller avfall, men så langt har 

man ikke funnet det aktuelt å engasjere seg i denne type anlegg. 

– 56 –

Dalane energi har ved ulike anledninger arbeidet for å legge forholdene til rette for etablering av testanlegg 

for bølgekraft i tilknytning til Svåheia. Et slikt anlegg, sammen med det planlagte vindkraftverket, vil gi en unik 

mulighet til å demonstrere ulike former for energiproduksjon på et avgrenset område. Søppelfyllingen avgir 

metangass som kan utnyttes, og Grødemfoss kraftstasjon ligger ikke langt fra Svåheia, slik at man kan demonstrere 

fire former for energiproduksjon i dette området. 

Prioriteringer 

Det vil være flere forhold som må avklares før det kan fattes beslutninger om utbygging. Først må det avklares 

om man får tillatelse til å bygge ut nye prosjekt, deretter må økonomien i prosjektene vurderes og finansieringen 

avklares. 

Med den lange behandlingstiden som er knyttet til konsesjonssøknadene for de vannkraft-prosjektene som det 

arbeides med, vil det ikke være aktuelt å fatte beslutninger om større utbygginger før i 2014 – 2015. Da vil man 

formodentlig ha fått en nærmere avklaring på viktige forhold i tilknytting til prisen på grønne sertifikater og 

utviklingen av kraftmarkedet, først og fremst etableringen av nye utenlandsforbindelser. 

For de vindkraftprosjektene man arbeider med vil man etter all sannsynlighet måtte fatte investeringsbeslutninger i 

løpet av de nærmeste årene. 

For Dalane energi betyr dette at man må ta standpunkt til hvor mye man vil engasjere seg i vindkraftprosjektene og 

hvor mye kapital man vil bruke til disse før man får en avklaring på hvilke muligheter man vil kunne få til å bygge 

ut vannkraft og kapitalbehovet dette vil medføre. 

Stikkordsmessig kan strategien for de nærmeste år sammenfattes slik: 





• Bygge opp egenkapital for å kunne gjennomføre investeringer i nye utbyggingsprosjekt 

2.3. Kraftomsetning, kundebetjening og annen virksomhet 


Kraftomsetningen er den delen av selskapets virksomhet som har blitt mest endret etter innføringen av energiloven. 

Energiverkene har ikke monopol på kraftsalg innenfor sitt eget forsyningsområde, samtidig som de har fått 

mulighet til å selge kraft til kunder over hele landet. 

Kraftomsetning og krafthandel kan medføre svært høy risiko, og det er viktig å vurdere hvor stor risiko man ønsker 

å utsette seg for, og hva man eventuelt kan gjøre for å begrense risikoen. 

Etter hvert som markedet har blitt utviklet og konkurransen har økt, har marginene mellom kjøps- og salgsprisene 

til sluttkundene blitt stadig mindre. Det er likevel tegn som tyder på at markedet er i ferd med å stabilisere seg. 

Mange strømkunder har erfart at det over tid er lite å hente på å stadig skifte leverandør, og det har blitt færre 

kraftleverandører som opererer med dumpingpriser for å kapre nye kunder. Det har også vært eksempler på 

useriøse leverandører som har gått konkurs og påført kundene tap. 

Fram til utgangen av 2001 var nettselskapene pålagt å drive ENØK-virksomhet. Denne ble finansiert med et eget 

påslag på nettariffene på 0,2 øre/kWh. Fra 1.1.2002 ble imidlertid ansvaret for ENØK-virksomheten overført til et 

nytt statlig organ, ENOVA, og påslaget på nettariffene, som nå er 1,0 øre/kWh, blir overført til dette organet. 

– 57 –

2.3.2 Dalane energis kraftomsetning og kundebetjening 

Dalane energi har valgt å konsentrere seg om å opprettholde posisjonen som den naturlige leverandør av kraft i 

Dalane-regionen, og har ikke satset på å selge elektrisk kraft utenom eget område. 

Man har også besluttet at man ikke ønsker å eksponere seg for stor risiko, men kun selge kraft til sluttkunder 

i forsyningsområdet i nært samarbeide med en annen aktør som sørger for kraftoppdekningen og tar den 

vesentligste del av risikoen ved handel i kraftmarkedet. Dette medfører imidlertid at man avstår fra muligheten til 

å oppnå større fortjeneste ved å handle i kraftmarkedet, men man risikerer heller ikke store tap og har heller ikke 

behov for å bygge opp kompetanse på krafthandel. Med mulighetene til å dele personell og faktureringstjenester 

med nettvirksomheten, er kostnadene som er knyttet til omsetningsvirksomheten svært små, i tillegg til at 

den dekker en andel av kostnadene til kundebetjening som ellers ville blitt dekket av nettvirksomheten alene. 

Omsetningsvirksomheten er for øvrig basert et nært samarbeid med Lyse Energis datterselskap, Lyse Handel 

A/S, der dette selskapet har ansvaret for kraftoppdekningen for Dalane energi. Framover vil det være naturlig 

at man fortsetter et samarbeide med andre aktører, enten Lyse eller andre som kan tilby tilsvarende tjenester på 

konkurransedyktige vilkår. 

Selv om den tidligere ENØK-virksomheten nå har opphørt, bør man i tråd med formålet om minst mulig belastning 

av miljøet fortsatt arbeide for at energien blir brukt på en effektiv måte. Dalane energis ENØK-virksomhet har 

derfor til en viss grad blitt videreført sammen med annen informasjon som blir rettet mot skolene, først og fremst 

elsikkerhetsarbeide, samt som et tilbud til strømkundene. Som et ledd i arbeidet for å redusere utslippet av 

klimagasser bør det være aktuelt å videreføre og øke aktiviteten som er knyttet opp mot energieffektivisering. 

For eksempel er en stor del av utslippet av klimagasser knyttet opp mot transportsektoren. Utviklingen av nye 

hybridbiler som i stor grad kan benytte elektrisitet som energikilde, gir muligheter for en betydelig reduksjon av 

energiforbruket og utslipp av klimagasser. For Dalane energi vil det da være aktuelt å arbeide for å legge til rette 

for bruk av denne type biler, for eksempel ved etablering av ladestasjoner. 

For å drive kraftsalg i konkurranse med andre aktører er det nødvendig å drive markedsføring og profilere seg. 

Dalane energi har primært valgt å profilere seg som en samfunnsengasjert aktør ved å bistå frivillighetsarbeid med 

tjenester og sponsormidler, primært rettet mot barn og ungdom, 





2.3.3 Annen virksomhet 

Da Dalane energi gikk inn som eier i ElTele Rogaland A/S, var et av siktemålene at dette skulle bidra til etablering 

av et alternativ til Telenors telenett som kunne bidra til å gi telebrukerne i regionen tilgang til bedre og billigere 

teletjenester. Engasjementet i ElTele resulterte i at deler av Dalane-kommunene fikk tilgang til et slikt nett. Da 

ElTele ble solgt, var det et vilkår at energiselskapene ikke skulle engasjere seg i konkurrerende virksomhet til det 

selskapet som kjøpte ElTele, Song Networks AS, senere TDC. I forbindelse med prosjektet ”Høyhastighetsnett 

i Dalane” ble avtalen med TDC reforhandlet, og Dalane energi og TDC inngikk et samarbeid om etablering av 

fibernett til de deler av Dalane-kommunene som enda ikke hadde fått tilgang til slikt nett, der Dalane energis 

høyspenningsnett ble benyttet til framføring av fiber. Avtalen åpnet også opp for at Dalane energi, eller et 

selskap som Dalane energi er medeier i, kan tilby breibandtjenester til privatkunder. Dalane energi har med 

denne bakgrunn gått inn som en av de største eierne i Dalane Breiband AS, som har som forretningside å tilby 

breibandtjenester til privatkunder i Dalane-kommunene med utgangspunkt i det nettet som nå er etablert 

mellom kommunene. Dalane breiband har også overtatt Agder Breiband AS, som bygger ut fibernett og tilbyr 

breibandtjenester i en rekke kommuner/byer i Agder-fylkene. Det er nå knyttet til nærmere 8000 fiberkunder til 

Dalane- og Agder Breibands nett. 

Dalane energi har også kompetanse og utstyr på andre områder som kan gjøre det interessant å selge tjenester 

eller inngå samarbeide med andre for å utnytte ressursene bedre, det bør bl.a. være interessant å vurdere 

– 58 –

mulighetene for samarbeide med eierkommunene og private bedrifter på forskjellige områder, og også bidra til 

utviklingen av det lokale næringslivet. De siste årene har Dalane energi bl.a. inngått avtaler om beredskapsvakt for 

høyspentnettet til Høgjæren vindpark, driftslederansvar for høyspentanlegget til industribedrift og overvåking av 

driften for et privateid kraftverk i Aust-Agder. 

Som en bedrift som har sitt marked i Dalane-regionen, og med kommunene som eiere, er det viktig at det etableres 

nye virksomheter som gir grunnlaget for framtidig utvikling og vekst i regionen. 

Dalane energi har også interesse av at det etableres bedrifter som kan gi et lokalt tilbud på tjenester som man nå 

må kjøpe andre steder. I forhold til kommunene bør det være mulig å finne flere lønnsomme samarbeidsområder, 

for eksempel i forhold til vann og avløp (VA) og ledningskartverk. 

Stikkordsmessig kan følgende strategi beskrives: 



2.4 Dalane energis organisasjon. Helse, miljø og sikkerhet 

FFor å kunne drive innenfor rammen av lover, forskrifter og avtaler, er det nødvendig å ha oversikt over disse 

og sørge for at bedriftens personale til en hver tid får nødvendig informasjon og opplæring, samt se til at 

internkontrollsystemet blir løpende oppdatert. 

Med bakgrunn i den erfaring man har hatt de senere år der man stadig har blitt presentert for nye lover 

og forskrifter, bør det også være en utfordring å være i forkant av utviklingen og eventuelt prøve å påvirke 

utformingen av lover og forskrifter før de blir vedtatt. 

Dette kan gjøres ved å engasjere seg aktivt i interesseorganisasjoner eller benytte andre kanaler. 

Den reduksjonen av bemanningen som vi tidligere har vært gjennom, foregikk i stor grad ved naturlig avgang uten 

at det ble ansatt nye til erstatning for de som sluttet. 

Dette førte til at gjennomsnittsalderen på arbeidstokken etter hvert ble forholdsvis høy. Det ble derfor nødvendig 

å rette fokus mot rekruttering av personell som kunne dekke de behov som oppstod og vil oppstå etter hvert som 

nøkkelpersonell med spesiell kompetanse går av med pensjon. Med denne bakgrunn har det blitt ansatt flere nye 

medarbeidere de siste årene. Så langt har vi lykkes med å rekruttere dyktige og godt kvalifiserte medarbeidere. 

Selskapets systematiske inntak og opplæring av lærlinger er en av årsakene til dette. De siste fem årene har 

gjennomsnittsalderen gått ned fra 49 til 47 år, og 1/3 av personalet er erstattet med nyansatte. 

En videreutvikling av organisasjonen vil også stå sentralt. Samtidig som det har vært en systematisk reduksjon 

av bemanningen ved naturlig avgang, har man hele tiden arbeidet med å utnytte ressursene best mulig, bl.a. ved 

at personell ved avdelingskontorene utfører oppgaver for hele bedriften, for eksempel utføres en vesentlig del av 

nettplanleggingen fra Moi. Denne tilpasningen bør videreføres med særlig vekt på en samordning av faglige og 

personellmessige ressurser. 

Det bør også være aktuelt å se på strukturen i selskapet; hvor mange avdelinger det er hensiktsmessig å ha, og om 

det kan være aktuelt å skille ulike virksomhetsområder ut i egne selskaper. 

Man bør også arbeide aktivt for å få en bedre utnyttelse av bygningsmassen, f.eks. ved å leie ut eller selge ledige 

lokaler og arealer. 

For at Dalane energi skal kunne løse de oppgaver man vil møte i framtiden, er man avhengig av at man har den 

nødvendige kompetanse i bedriften. Det er derfor nødvendig å analysere hvilken kompetanse man vil få behov for, 

og så sørge for at man får tak i denne kompetansen, enten ved opplæring og videreutdanning av personell som 

allerede er i organisasjonen, eller ved nyrekruttering. Dette medfører utfordringer både mht. til å rekruttere nye 

arbeidstakere, beholde personell med høy kompetanse innen de ulike fagområder og legge forholdene til rette for 

at eldre arbeidstakere finner det interessant å fortsette i arbeidet ut over det som er nødvendig for å kunne gå av 

med pensjon (AFP). Dette krever en personalpolitikk som omfatter alle aldersgrupper, fra lærlinger til seniorer. 

– 59 –

Stikkordsmessig kan man sammenfatte disse punktene i følgende strategi: 

• Holde seg løpende oppdatert om aktuelle lover, forskrifter og avtaler. 

• Søke å påvirke nye lover, forskrifter og avtaler som kan få betydning for Dalane energis virksomhet. 

• Videreutvikle organisasjonen slik at alle arbeidsoppgaver blir rasjonelt utført samtidig som man ivaretar 

servicen overfor kundene. 

• Fortsette tilpasningen av organisasjonen og bemanningen med spesiell fokus på å opprettholde og utvikle/ 

rekruttere nødvendig kompetanse. 


Ny generasjon medarbeidere: 

Håvard Tamburstuen, nettsjef, Rosita Ågesen, økonomisjef og Richard Samslått, utbyggingssjef. 

– 60 –

Vedlegg 3 

ETISKE RETNINGSLINJER FOR DALANE ENERGI 

GENERELT 

Ansatte i Dalane energi skal ledes av både allmennetiske og forvaltningsetiske verdier og normer. Enhver ansatt 

har et selvstendig ansvar for å bidra til at Dalane energis tillit og anseelse blir ivaretatt. Ansatte skal ikke la 

egne interesser påvirke det daglige arbeidet eller saksbehandlingen, og heller ikke la hensynet til egen eller 

virksomhetens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser. 

Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke 

skader Dalane energis omdømme. 

1. Ansvar 

Dalane energi legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin virksomhet. Alle ansatte har ansvar for 

å etterleve dette prinsippet. Det er særdeles viktig å skille mellom hva som tilhører bedriften og private interesser. 

Som forvaltere av en av samfunnets viktigste resurser stilles det spesielt høyt krav til den enkelte medarbeiders 

etiske holdninger i sin virksomhet for eierkommunene. 

Alle plikter lojalt å overholde de lover, forskrifter og reglement som gjelder for Dalane energis virksomhet. Dette 

innebærer også at alle skal forholde seg lojalt til vedtak som er truffet. 

lle har også et selvstendig ansvar for å ta opp forhold som en får kjennskap til på arbeidsplassen, som ikke er i 

samsvar med gjeldende lover/regler og forskrifter. 

Dalane energi stiller strenge krav til sine medarbeideres opptreden og handlemåte slik at ingen skal kunne trekke i 

tvil ansattes rettskaffenhet og pålitilghet. 

Medarbeiderne skal være seg bevisste at de danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til Dalane energi. 

De skal derfor ta aktiv avstand fra og bekjempe enhver uetisk forvaltningspraksis. 

Enhver ansatte har et selvstendig ansvar for å utnytte arbeidstiden effektivt. 

Ledere på alle nivå har et særlig ansvar for å tydeliggjøre og skape aksept for etisk forsvarlig atferd. 

2. Habilitet, interessekonflikter m. v 

Dalane energis ansatte skal unngå å komme i situasjoner som kan medføre konflikt mellom bedriftens interesser og 

personlige interesser. Dette kan også gjelde tilfeller som ikke rammes av forvaltningslovens habilitetsbestemmelser. 

Dersom personlige interesser kan påvirke avgjørelsen i en sak en har faglig ansvar for eller forøvrig deltar i 

behandlingen av, skal en ta dette opp med overordnede. 

Eksempler på slike mulige interessekonflikter kan være: 

• Forretningsmessige forhold til tidligere arbeidsgiver eller arbeidskolleger. 

• Lønnet bierverv som kan påvirke ens arbeid i Dalane energi 

• Engasjement i interesseorganisasjon eller politisk virksomhet som berører forhold som den enkelte arbeider 

med i Dalane energi 

• Personlige økonomiske interesser som kan føre til at vedkommende medarbeider kommer i en 

konkurransesituasjon eller lojalitetskonflikt i forhold til Dalane energis virksomhet. 

• Familiære- og andre nære sosiale forbindelser. 

Medarbeidere i Dalane energi plikter å underrette arbeidsgiver om bistillinger eller bierverv vedkommende har eller 

senere påtar seg. 

– 61 –

3. Varsling 

Ansatte ved Dalane energi har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i bedriften, og har vern mot gjengjeldelse 

ved varsling. 

4. Om taushetsplikt og informasjon 

Ansatte ved Dalane energi skal bevare taushet om saker man kan ha grunn til å tro vil svekke tilliten til Dalane 

energi eller Dalane energis gjennomslagskraft om de blir kjent. Det er en selvfølge at opplysninger om kunder 

eller opplysninger som tilegnes ved kundebesøk skal det bevares taushet om. Taushetsplikten gjelder også etter at 

vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Hun/han kan heller ikke utnytte taushetsbelagte opplysninger i 

egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. 

Fortrolige opplysninger som mottas i forbindelse med behandling av saker i bedriften, må respekteres og ikke 

brukes til personlig vinning. 

5. Kollegiale forhold 

Alle ansatte i Dalane energi skal behandles med respekt og på en korrekt måte. Diskriminering eller mobbing skal 

ikke finne sted. 

6. Personlige fordeler, gaver m.v. 

a) Personlige fordeler: Ansatte skal unngå personlige fordeler og gaver av en art som kan påvirke, eller være 

egnet til påvirke handlinger, saksforberedelser eller vedtak. Dette gjelder likevel ikke gaver av ubetydelig 

verdi, så som reklamemateriell, blomster o.l. Gaver til en verdi av inntil kr. 600,- pr. kalenderår kan i denne 

forbindelse mottas (ref. skatteloven). 

b) Gaver: Tilbud om ”gaver” for å innta et bestemt standpunkt i enkeltsaker eller ved valg av leverandører skal 

avslås og rapporteres via nærmeste overordnede til direktøren. Ved tilbud om gaver o.l. som har et omfang 

som går ut over disse retningslinjer, skal nærmeste overordnede kontaktes. Mottatte gaver skal returneres 

avsender sammen med et brev som redegjør for bedriftens regler om dette. Regler for gaver ved runde år, 

fratredelse i stilling mv. framgår av egne retningslinjer. 

c) Representasjon: Moderate former for gjestfrihet og representasjon hører med i samarbeidsforhold og 

informasjonsutveksling. Graden av slik oppmerksomhet må imidlertid ikke utvikles slik at den påvirker 

beslutningsprosessen, eller kan gi andre grunn til å tro det. 

Invitasjon til informasjonsmøter mv. med tilhørende middag/lunsj arrangert av leverandører/potensielle 

leverandører tas opp med nærmeste overordnede. 

d) Reiser: Reiseutgifter i alle tjenstlige sammenhenger skal dekkes av Dalane energi. 

e) Innkjøpsrutiner: Dalane energis innkjøpsrutiner skal følges. 

e) Rabattordninger: Medarbeidere i Dalane energi kan gjøre seg bruk av rabatter gitt av firma som på 

bakgrunn av kundeforhold til Dalane energi gir slike rabatter. Det forutsettes at slike rabatter gis til alle 

ansatte. Det skal være utarbeidet en tilgjengelig oversikt over bedrifter som gir slike rabatter til alle ansatte. 

7. Bruk av maskiner, utstyr m.v. 

Bruk av Dalane energis maskiner, biler og annet utstyr kan bare skje i samsvar med fastsatte retningslinjer. 

– 62 –

8. Rapportering - oppfølging 

Uregelmessigheter og mistanke om sådanne skal rapporteres nærmeste overordnede som tar opp saken med 

seksjonssjef/direktør. Oppfølging av slike saker skal rapporteres til direktøren. 

9. Overtredelse 

Ved overtredelse av de etiske retningslinjer kan dette føre til skriftlig advarsel. Dersom dette ikke blir tatt til følge 

kan dette føre til avskjed. Ref) AML§ 15-14. ”(1) Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om 

øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av 

arbeidsavtalen.” 

– 63 –

Styrets melding til eierne 2012 - Dalane Energi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?