AURSKOG BLAKER

AURSKOG 

OG 

BLAKER

DENNE BOK ER TRYKT I HAMAR 

STIFTSTIDENDES TRYKKERI A lS 

1968 MED IONIC SKRIFT pA 110 GR. 

SATINERT ASTRA FRA SAUGBRUGS 

FORENINGEN, HALDEN. KLISJEENE 

ER LEVERT AV KLISJE-SERVISE 

A lS, OSLO. INNBINDINGEN ER UT 

FØRT VED BERGERS BOKBINDERI. 

c; L : 

I 

6 9 ·(: 

1--.' 

I ;- 

Innhold 

Bygdenes Historie. Av Eyvind Lillevold 

Eldste tiden 9, Samfunnsutviklingen de første kristne hundreår 75, 

Katastrofe og atterreising 67, Materiell utvikling i 1700-årene 137, Sosial 

og åndelig vekst 196, NØdsår og krig 248, Det nye hundreår 275, På 

overgangen 318, Nye tider 330, Kirker, skoler, foreninger 396, Næringslivet 

i de nye bygder 462, Kommunenes økonomiske bakgrunn 485, 

Bygdene i vår egen tid 489 - Kilder 511 

Gammalt fra gard og grend ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 522 

Av universitetslektor Brynjulf Alver 

Byggeskikken 

Av arkitekt Kjeld Magnussen 

Personnavn i eldre tid 

Av professor Eyvind Fjeld Halvorsen 

Det gamle håndverk 

Av magister Even Hebbe Johnsrud 

Billedkunst . . .. . ......... .. ............ . ............... .. ...... . . . 625 

Av konservator, magister Oscar Thue 

Klesdrakter 642 

Av cand. mag. art. Ebba Noodt Løken 

Musikken i Aurskog og Blaker .................................... 673 

Av dr. philos. O. M. Sandvik 

Målet ........................ . . ... ............. , .... ............. 685 

Av dr. philos. Ingeborg Hoff 

Rettelser ...... .. ..................... . ...................... 753 

Navneregister ....................... . ...................... 757 

574 

588 

609

• 

BYGDENES HISTORIE 

AV 

EYVI ND LILLEVOLD

II 

I I 

I r 

I I 

I 

I 

I 

med mannsnavn som det første ledd: Bukksstaoir, Hosvasstaoir, Finnsstaoir 

og Borgarsstaoir i Aurskog, Skokulstaoir, Kjolsstaoir, Svavalstaoir, 

KrokstaOir og den forsvunne Arnulfsstaoir i Blaker. Men vi skal 

merke oss nøye hvor de ligger også denne gang'. Bare en av bureiserne, 

nemlig Krokr tydde ut til en av ytterkantene. Ingen av de andre stadgardene 

ligger utenfor de gamle tettbygdene. 

Gravskikker og gudstro 

De aller fleste gravhaugene i Aurskog er borte, men vi tar nok ikke 

feil i at de fleste av dem var fra vikingtiden, som også har gitt oss de 

sikreste gravfunn. 

I Blaker er flere hauger bevart, selv om mange også her er blitt 

borte. De har ligget spredt over hele den gamle tettbygda, men det har 

vært et sentrum for dem ved Foss, hvor det skal ha vært i det hele 12 

hauger, ved Fossum og Huseby. På Huseby grunn har det ligget et stort 

gravfelt ved Hellerud. At vikingtidens Huseby har hatt en gravlund 

her, kan neppe være tvilsomt. 

Ser vi etter hva det var folk fikk med seg i gravene, er det - her 

som for det meste ellers på Romerike - de jevne, dagligdagse brukstingene, 

slike som alle hadde, som dominerer. Noen har fått sporer og 

annet rideutstyr med seg på bålferden, et par er også gravlagt sammen 

med hesten (Huseby og Foss). Klebersteinskarene, som utgjør et stort 

innslag i vikingtidens gravgods på Romerike, er representert i en grav 

fra Berger i Aurskog og en fra Eid i Blaker. Våpen (Øks og pilspiss) var 

det i en grav på Nitteberg og i en ukjent grav ellers i Blaker. På Huseby 

har en bonde vært brent sammen med kvernsteinene fØr han ble hauglagt. 

Fra Huseby har vi også det allsidigste gravutstyret vi kjenner fra 

Blaker. Det er mulig at det her har vært en dobbeltgrav. Graven rummet 

et tveegget sverd og annet mannsutstyr, kniv og et lite bryne. Men det 

var også med en oval spenne og et kvinnesmykke tiL Vi kjenner en 

rekke graver ellers fra vikingtiden hvor en hustru sannsynligvis har 

måttet følge sin husbond i graven, mer eller mindre frivillig. Mellom 

gravgodset fra Huseby var det også en skålvekt. Det er ikke funnet så 

mange slike vekter, men det vanlige er at de dukker opp langs handelsog 

ferdselsveiene, noe som kan passe bra også i dette tilfelle. Den som 

gikk i graven her en gang i gOD-årene, har nok vært handelsmann. 

De to smykkene i samme graven viser at de døde både hadde hatt råd 

til å skaffe seg så vidt kostelige stykker og muligheter for å få tak 

36 

Gravhaug fra vikingtid på Huseby i Blaker. - Det har en gang 

vært et større gravfelt her. 

, i dem, igjen et moment som peker mot kommersielle forbindelser. 

Bronsesmykkene fra Husebygraven og en liten dyrefigur av rav som er 

funnet ved Blaker skanse, er forresten de eneste smykkene både fra 

Aurskog og Blaker som vitner om lengere sambindingslinjer. 

Vi kan i farten stusse litt over at det hverken i Aurskog eller Blaker 

er funnet en eneste grav med spesialutstyr for jordbruk eller håndverk, 

slik som ofte er tilfelle på andre kanter. Kvernsteinene og skålvekten 

fra Huseby er det eneste som peker mot hva den gravlagte har hatt for 

seg i levende live. Mange graver kan være blitt borte, og da blir jo utvalget 

noe tilfeldig. Men det er et trekk som går igjen på hele Romerike, 

at det er lite å finne av spesialutstyr i gravene. Noe annet enn en 

lokal eiendommelighet ved selve gravskikken kan jo ikke dette skyldes. 

Men ellers ter ikke gravskikkene seg andereledes her enn andre 

steder. Det var påvirkningen utenfra som formet dem. Vi kjenner ingen 

steinkister fra Aurskog eller Blaker. Av flatmarksgraver har vi kan 

hende en fra Haneborg (Gullhaugen) . Den sene jernaIders og da særlig 

37

vikingtidens gravhauger som dominerer, ligger der som vitnesbyrd 

både om en større økonomisk evne og om at nye etiske og religiøse 

forestillinger var trengt igjennom. Det tok tusen år før kristendommen 

nådde vårt land for godt. Men virksom her hadde den vært lenge da, 

om den kan hende hadde gitt seg mer til kjenne i skikker enn i tro. 

Vikingferdene var ikke bare strandhogg og røvertokter. De virket befruktende 

tilbake, ikke minst fordi det var dem som satte oss i samband 

med kristendommen. De ble en direkte årsak ikke bare til en 

raskere materiell utvikling - som de forøvrig også var et resultat 

av - men ikke mindre til en mer stillfarende kulturell vekst. 

Gjennom de to hundreårene vikingtiden varte, tok gravskikkene 

mer og mer preg av kristen etikk. Gravgodset avtar sterkt mot slutten 

av perioden, for det var hedensk å legge det. Av ubrente graver blir det 

flere og flere. Etter de opplysninger Anders Heyerdahl har gitt, er det 

også mellom gravene i Blaker både på Huseby og Foss funnet ubrente 

lik 19 • 

Det ubevisst oversanselige som hadde fått steinalderens mennesker 

til å dyrke solen og fruktbarhetssymbolene, var etter hvert vokst til 

bevisst gudstro hvor de oversanselige guder ble tenkt og materialisert 

i menneskenes egen skikkelse. I menneskelige former ble også bevisstheten 

om en tilværeIe etter dØden konkretisert. Derfor fikk den dØde 

med seg i graven det samme utstyr som han hadde arbeidet med eller 

interessert seg for i dette liv. Derfor var det også gravene ble lagt ved 

heimen, ofte like ved innhusene eller slik at det var utsyn fra dem over 

alle innraster, for at den henfarne i det nye liv kunne verne dem som 

var igjen og det han hadde bygd opp i det gamle. 

Da kri ste n dom men kom, tok den over mange av de eldgamle 

overleveringer. Bak alle dagliglivets store og små sysler hadde de gamle 

sett overnaturlige makter som måtte blidgjøres og ikke støtes. Derfor 

deres ofringer. Men det var ikke bare Odin eller Tor eller de andre 

guder som fordret sine ofre, alt det andre ukjente som virket med eller 

mot, skulle også ha det. A bære mat ut til nissen julekvelden var en 

direkte atterganger av hedendommens skikk å sette grautfatet under 

tuntreet til gardvorden. Det samme innhold hadde skikken så lenge 

den ble brukt, i alle fall så lenge den var noe annet enn en tom skikk. 

Hele livet var en strid mellom godt og vondt, mellom lys og mØrke. 

Mytene om troll som ikke tålte ljomen fra kirkeklokkene og derfor 

samlet de siste kreftene for å knuse tårnet der den kom fra, før de selv 

38 

revnet i solrenningen, er en vakker illustrasjon av forestillingen om 

livets seier over undergangskreftene. Det er de samme tanker om undergang 

og liv som i Aurskog har tatt form i sagnene om Røskong på 

Nordby og Borstadjutulen. Begge skjønte at deres tid var ute da det 

nye folkeferd kom med plog og korn, og begge samlet seg i det siste 

hatefulle åtaket for å knuse det nye. Men også de slengte sine steiner 

forgjeves, og livet vant. 

Det organiserte samfunn 

De undersøkelser vi har gjort rede for lenger framme, viser bygder 

som har vært folkesatt innen faste avgrensede områder lenge før vi må 

regne at de første bygde sam f unn ble grunnet. Professor Haakon 

Schetelig har sagt at allerede den yngre steinalders næringskilder 

representert ved tamdyr og jordbruk har fremkalt de første spirer til 

senere tiders bygder og dermed ført inn et helt nytt trekk i befolkningens 

fordeling 20 • Det er samarbeidet på det materielle plan og de 

følger det fikk, dette sikter til. 

Alle undersøkelser som vil klarlegge bosetningshistorien i våre bygder, 

vil bekrefte dette utsagnet. Allerede i tidlig jernalder eksisterte de 

områder vi nå kaller bygder, det gjelder Aurskog for seg, Blaker for 

seg. I det større ser vi at Romerike som helhet viser felles drag som 

merker distriktet ut fra naboene i nord og sør. Vi tør ikke tro at de som 

levde her i tidlig jernalder, oppfattet seg som medlemmer av hver sine 

bestemte bygdesamfunn, selv om det hverken praktisk eller prinsipielt 

kunne være noen stor overgang fra samarbeidet innen storfamilien til 

et samvirke mellom flere familiegrupper. Særlig om farer truet - fra 

fremmed folk, fra ville dyr, fra naturelementene eller fra andre kanter 

- lå et slikt samvirke nær for hånd. Dermed er en allerede langt inne 

i et fellesskap som nok snart kunne ytre seg som særdrag for de enkelte 

bygdelag. 

Gjennom sin gudstro var alle bundet i et fellesskap. Alle trodde på 

de samme guder, selv om. noen dyrket sin spesielle gud, andre sin. Ofringer 

var, og ble det mer etter hvert, høytideligheter som lå til rette 

for en almen deltakelse, hvor den ene - offergoden - opptrådte for de 

mange, for gildet. Med fellesofringene og o.ffergildet kom hovet i vikingtiden 

og løste av hor g e t, dette primitive steinalteret under 

åpen himmel, kan hende i en hellig lund. H o. vet var huset som 

flyttet gudsdyrkingen inn under tak, som professor Magnus Olsen sier 21 • 

39

I ' 

I 'I 

,/,' 

jl: 

I, 

,1 , 

Eldre enn hovet, men vel betydelig yngre enn horget er l eik - v i n e n, 

den åpne sletten som var et sentrum for både leik og hedensk kultus, 

eller sagt mer presist for leik som på samme tid stod i gudedyrkingens 

tjeneste . . 

I dag går både leikvin (oftest som Løken) og hov igjen i gardnavn, 

så vi kan se hvor de var. Det må være et prov på hvor sentralt begge 

stod ikke bare geografisk, men også i folks bevissthet, at de aller fleste 

ble kirkesteder eller prestegarder i kristen tid. 

Aurskog og Blaker savner leikvin og hov i sine gardnavn, men uten 

spor etter gamle helligsteder er disse bygdene likevel ikke. Vest for 

Mork vestre ligger L eik voll e n, som kan settes i klasse med leikvinene 

som samlingssted. Det er riktig nok aldri blitt opphØyd til gardnavn. 

Men en av årsakene til det er i alle fall klart: Det var ikke plass 

til noen gard på Bergmundåsen, der leikvollen var. 

Når det gjelder Aurskog, kan vi ikke se bort fra at det eldgamle gardnavnet 

Aurr kan ha vunnet hevd så tidlig og så sferkt at det hadde 

gjennomslagskraft overfor et senere leikvin- eller hov-navn, og Aurr 

ble ikke bare opphØyd til kirkested og prestegard i kristen tid, garden 

har også gitt navn til bygda. Nettopp disse trekkene er det som merker 

ut også de gamle sentra som har leikvin eller hov i navnet. Aurr peker 

seg derfor i alle tilfelle ut som sentrumsgarden i Aurskog. Og det skal 

vi legge merke til i denne sammenheng at ingen steder er veien lang 

hverken fra leikvinen til hovet eller fra det hedenske hov til det fØrste 

kristne kirkestedet. Selv om former og rituale skiftet, var tradisjonene, 

som gjennom hundreår etter hundreår hadde festnet seg fra leikvin 

og hov, sterke nok til å bære bevisstheten om bygdesentret videre 22 • 

Her må det dog innrømmes at Blaker står i en stilling for seg. Det 

er ingen kort vei fra leikvollen på Bergmundåsen til kirkestedet i Blaker. 

Det er det ene. Bygda har også et navn som er eldre enn den eldste 

kristne soknedannelsen. Denne fører inn navnene Fors kirkja og Fors 

sokn fordi kirken ble bygd på garden Foss, like ens som en part av 

denne en gang var prestegard i Blaker. Sagnet om at den første kristne 

kirken skulle være gått ned med et ras i nærheten av Sandum av 

Anerud, kan vi se bort fra. For det første ville heller ikke dette kirkestedet 

vært i nærheten av leikvollen, og det ville ligget i en absolutt 

ytterkant av det Blaker som var bygd ved den første kristne tid. Dessuten 

vet vi nå at «Kirkehullet» ved Sandum er en langt eldre dannelse 

i terrenget enn etter et ras i historisk tid. Her har nemlig en av de 

40 

«dau-iser» ligget som breen smeltet fra i sine siste år (se innledningen 

om jordbunnen i Blaker). 

Noe vi kommer tilbake til, at både Aurskog og Blaker i den fØrste 

kdstne tid trolig soknet til tridjungkirken på Sudreim, skal være nevnt 

allerede her. Tridjungkirkene ble gjerne reist der de hedenske hovedhov 

hadde stått 24 , men Sudreim hadde ikke hatt noe hov. Dr. Asgaut 

steinnes som har pekt på dette, mener imidlertid at «det som skulle 

gjera det truleg at Sudreim' har vare midtstaden i ein tridjung alt i 

fyrrhistorisk tid, er namnet Lygistad (nå Lystad) som var knytt til ein 

gard som låg nokre kilometer lenger sør, til og med på hi side av Glomma 

og rett nok i Sudreim sokn, men i Blakar bygd»25. Gardnavnet 

Lygistad må være kommet opp i vikingtid, men forleddet lygi, som etter 

Magnus Olsen betyr «fredhellig», kan vise til forhold på stedet som er 

eldre enn selve garden. Kan da hovedkultstedet for Blaker søkes der? 

Om så er, må Leikvollen i Blaker være kommet opp senere, noe som 

ikke er utrolig, eller den kan i forholdet til kultstedet lenger sør ha 

spilt en underordnet rolle. 

Om de rettslige forhold i Aurskog og Blaker vet vi lite eller intet 

fra tiden før år tusen. Derimot mener vi å kjenne en del til et tredje 

felt der et samarbeid var naturlig og nødvendig. Det gjelder verneorganisasjonene, 

og her må vi sette våre bygder inn i en større sammenheng. 

Raumarike er sammen med Ranrike (landet fra Bohuslenskysten 

og nordover) og Hringarike (Ringerike) av de fØrste statsdannelser i 

jernalderen. Romerikes nabo i sØr var Vingulmork, som altså nådde over 

nordlige delen av Østfold, det sØre av Akershus og Buskerud. Etter 

Snorre la den svensk-norske kongen Halfdan Kvitbein av Ynglingeætten 

under seg Romerike - og store deler av Hedmark - og tok siden 

Vestfold, hvor hans sØnnesønn Halfdan Øysteinsson og dennes sØnn 

Gudrød Veidekonge, den siste var far til Halfdan Svarte, residerte. 

Derimot lyktes det aldri ynglingekongene å legge under seg Vingulmork. 

I stedet måtte de gjøre alt for å sikre sine sørgrenser mot angrep 

fra dette sterke rike. 

Riksarkivar dr. Asgaut Steinnes trekker i sitt arbeid Husebyar 

(Oslo 1955) inn de mange garder med navnet Huseby i denne sammenheng. 

Husebyene var etter de resultater dr. Steinnes er kommet til, 

kongens garder. Der tok kongene inn på sine reiser, der satt kongenes 

ombudsmenn ellers som skatteoppkrevere, oppsynsmenn og øvrighet. 

41

I' 

Husebyene var derfor ikke bare garder - kongsgarder - i vanlig mening. 

De var og'så militære feste. «Det kan dragast ein parallell mellom 

denne rekkja av Husebygardar (en rekke Steinnes følger fra Vi;irmland 

til Vestfold) og det som Ynglingesoga fortel om korleis Ynglingeætta 

kom frå Uppsala til Vestfold. Slik disse Husebygardane ligg til, kan dei 

liknast med fotefar etter ynglingekongane frå Olav Tretelja til Halfdan 

Øysteinsson på vegen der dei har gått fram 2 5 . Dr. Steinnes antar at 

Husebygardene på Romerike er grunnlagt av den første erobreren 

Halfdan Kvitbein, og hans regjeringstid blir satt til årene 730-770. 

Av særlig interesse for oss er den rolle dr. Steinnes tillegger Huseby 

i Blaker sammen med Huseby i Sørum (nå prestegard) og de to Husebygarder 

i Skedsmo. Alle ligger de langs sørgrensen av riket «og kan ha 

gått inn i eit forsvarssystem med front mot Vingulmork, som på den 

tid var eit sterkt organisert rike». Særlig strategisk viktig lå da Husebyene 

i Blaker og Sørum fordi angrepsstyrkene ikke kunne forsere 

Glomma uten å gå i land utenfor Bingsfossen, hvor da styrkene fra 

de to husebyer lå i beredskap. 

Her har vi grunn til å trekke enda et ledd i forsvarssystemet inn, 

nemlig by g d e bor gen e. Var husebyene organisert fra høyeste 

hold av kongene, så har trolig bygdeborgene vært en frukt av mer 

lokalt samarbeid. Men vi kan like gjerne kalle disse også for forsvarsverker 

med front mot Vingulmork. For legg merke til kjeden som er 

trukket fra øst mot vest: Fra Slottåsen i Hemnes, Foståsen vest for 

Fosser i Nordre Høland, Haneborg (?) og Sletnerkollen i Aurskog, 

Bergmundåsen i Blaker, Skansen, Ruskurden og Farset i Fet. Det er 

ikke nødvendig å gå inn på problemet mange historikere har drØftet, 

om bygdeborgene har vært «tilfluktsrum» for dem som måtte evakuere 

når bygda var ute for overfall, eller om de var ment som aktive forsvarsverker. 

De tjente sikkert begge formål. Det finnes bygdeborger 

andre steder i landet vårt som vi ikke kan skjønne har kunnet utrette 

det minste mot en overfallsmann, slik de ligger utenfor enhver veiled, 

men som nettopp derfor må ha vært det ideelle oppholdsstedet for 

både folk, krøtter, mat og verdisaker. Dessuten må vi jo ikke glemme 

at med de våpen som den tid stod til rådighet for både angriper og 

forsvarer, måtte det kjempes mann mot mann. Hverken husebyene 

eller bygdeborgene kunne være til annen nytte selv som rene forsvarsverker 

enn å tjene som oppholdssted for forsvarsstyrkene når disse 

ikke var i kamp, og som depot for våpen og mat. 

42 

Her er rester av den gamle bygdeborgen i Blaker. 

Det kan være av stor interesse å se litt på hvorledes bygdeborgene 

i Aurskog og Blaker har sett ut. 

Om noen borg på Haneborghøyden er det bare navnet som vitner, 

rester av anlegg av noe slag er ikke funnet. A si sikkert at det har vært 

en bygdeborg her, kan vi derfor ikke. Men vivet om et par andre 

bygdeborger på Romerike med samme eller beslektede navn - Haneborg 

i Lørenskog og Alaborg i Eidsvoll, det siste av mannsnavnet Ale 

Cl _ hvor vi ennå kan finne rester av borgenes murverker. A trekke en 

parallell fra disse til Haneborg i Aurskog ligger derfor nær. Ved siden 

av har vi selve beliggenheten å holde oss til, ved en beferdet vei, dominerende 

med vidt utsyn og lett synbar fra bygda omkring. Det har vært 

lite eller intet av stein på Haneborgtoppen å legge opp murer av. Forsvarsverkene 

måtte i tilfelle bygges av tre, som naturligvis er borte. 

Det skulle kan hende ikke så mye til heller, fordi høyden til de fleste 

kanter har forsvart seg selv. Etter det en kan forstå, har den garrile 

høyden en gang vært langt mer omflødd av vann enn nå. Ikke bare det 

43

vi i dag kaller Liermosen som vi har i vest og sØr for Haneborg, men 

også de store myrene øst for garden har stått under vann. Den gang 

har Haneborgtoppen vært tilgjengelig bare fra en forholdsvis smal 

tange i nord. Ble så denne sperret, og det lot seg gjøre med treverk, var . 

hele toppen et fristed både for dem som hørte heime her, for de fra 

nabolaget som tydde dit og for krigsfolk som ble holdt i beredskap, et 

fristed som kunne stå mot en beleiring så langvarig det nær sagt skulle 

være, fordi det var så god plass og tilgang på alt som var nødvendig 

for livsoppholdet. 

Om vi altså må holde en viss reservasjon overfor noen bygdeborg 

på Haneborgtoppen, er de to andre sikre, selv om hverken Ringmuren 

på Sletnerkollen eller Bergmundåsen i Blaker har vært så store som 

Haneborgen. Men på begge disse steder har det vært stein nok, og rester 

av murverket ligger igjen, det som ikke i senere mannsaldre er kjørt 

bort og brukt til bygningsmateriale på gardene. Borgen på Bergmundåsen 

har vært den største av de to, omkring 250 meter til hver kant. Like 

inn til denne borgen har vi Leikvollen, trolig atskillig yngre, men for sin 

tid prover også den noe sentralt for bygdefolket. 

Det er andre bygdeborger på Romerike, Haneborgen i Lørenskog og 

Alaborg i Eidsvoll er alt nevnt. I vestkanten av Nannestad og' mot Nes' 

nordgrense lå Borgarhaug, Alle har de vært utposter ved viktige innfallsveier, 

fra Vingulmork, fra Heidmork, fra Hadeland og fra Varmland. 

Deres oppgave synes sikker nok. Men ingen steder ligger de så tett 

som etter sørgrensen, Om bygdeborgenes tid ligger et par hundreår 

forut for husebyenes, så har de hatt samme oppgaven. Ventelig har 

byg'deborgene vært reist av folket selv. Løsning'en av denne oppgave 

forutsetter en bevisst organisasjon og et mektIg oppbud av både arbeid 

og samarbeid. 

Ved rikssamlingen mistet Romerike sin politiske selvstendighet. 

Nøyaktig når dette skjedde, er det visst ikke råd å si. En sterk høvdingmakt 

og småkongeveldet kjempet lenge mot landvinnerne og både 

vant og tapte, Romerike som de andre smårikene var i hendene så på 

den ene, så på den andre. Men siden 1015 da Olav Haraldsson overrumplet 

og slo - straffet på det frykteligste - 5 opplandskonger, 

hvorav den ene skal ha hØrt heime på Romerike, har det ikke vært noen 

egen konge her. 

44 

Samfunnsutvikling de første kristne hundreår 

Kristingsverk og kirke 

Det har vært en stor livskraft i folket vårt ved den tid landet ble 

kristnet. Vi kan tenke på den materielle utvikling, den som mellom 

annet ytret seg gjennom en bureising som i alle fall kvantitativt satte 

selv vikingtidens ekspansjon i skyggen. Her om ikke ellers er det folket 

selv som trer fram. På de tusener av enkelmannsbruk som ble tatt 

opp, var det at et stigende folketall fant eksistensgrunnlaget. 

Men det som ruver aller mest, det er kristningsverket og det som 

vokste fram av dette. Bare et drøyt hundreår etter Stiklestadslaget var 

hele den norske kirkeorganisasjon bygd ut med erkebiskop at i Nidaros 

og med bispestoler reist i Oslo, Hamar, Bergen og stavanger. Rett nok 

var det krefter utenfra, Pavekirken, som drev verket. Men folk hadde 

ressurser nok til å ta imot det og gi det vekstvilkår, ved siden av at det 

selv gjennom kongsmakten og sine stormannsætter hadde krefter i seg 

til å skape selve Noregsveldet. 

Olav Tryggvasson rakk egentlig aldri til Opplandene med sitt kristningsarbeid, 

Romerike ikke unntatt. I de indre bygdene hadde heller 

ikke den kristne innflytelse fra andre vest-europeiske land gjort seg 

gjeldende slik som i de ytre landskaper, hvor grunnen var forberedt. 

Derfor var det nettopp i de indre bygder Olav Haraldsson møtte sin 

sterkeste motstand, da han kom. 

PolitiSk var kongen hersker «over sitt brede ættland helt øst til 

Eidskog» etter han hadde gjort det av med småkongene på Opplandene 

og drevet Romerikskongen i landflyktighet. Da Olav for annen gang 

gikk mot Romerike og slo bondehæren ved Nitsund, «brente han bøndenes 

garder» der han for. Det vil si at de som ikke tok kristendommen 

med det gode, ble drevet til det med vold og makt. 

45

11I 

111 I11 

Il. 

, II 

I 

J 

Så dypt kunne en tro som var tvunget inn på denne måten, ikke 

stikke. I navnet var nok læren grunnfestet, og med den å pen l y s e 

hedenske kultus var det slutt, selv om mange ennå i smug åt sitt hestekjØtt 

og fortsatte med å bære ut grautfatet til gardvorden - for å · 

formilde de gamle guder og dØyve egen angst. 

Hirdbispen Sigurd fulgte Olav på kristingsferden til Opplandene 

i 1021, men det var biskop Grimkjell som var med ved grunnleggingen 

av den første norske kristenretten. Eidsivating lagdømme, som ble 

organisert etter at Olav Haraldsson flyttet det gamle Mjøstinget fra 

Aker i Vang til Eid i nordkanten av Romerike, var på en måte det første 

bispedømme for Østlandet. Da Oslo bispedømme ble grunnlagt omkring 

år 1100, kom Romerike inn under dette, og Asgaut het den første 

biskop her. 

De fØrste kirker på Romerike var tridj ung kirkene , altså kirker som 

var reist for en tridjung. Det gamle Romerike var delt i tridjungene 

Sudreim, Ullinshov og Nes. Både Aurskog og Blaker hørte til Sudreim 

tridjung og soknet til kirken på Sudreim. Inndelingen av bygdelag i 

tridjunger er eldre enn kristen tid. «Jeg tar ikke i betenkning å si at 

grupperingen av de eldste hovedkirker må forutsette en lignende gruppering 

av de hedenske hovedhov», sier professor Magnus 01sen 26 . Dette 

bekreftes også når det gjelder Ullinshov og Nes. Derimot har det neppe 

stått noe gammelt hov på Sudreim. Når hovedkirken likevel i sin tid 

ble reist der, kan det henge sammen med den betydning garden Sudreim 

hadde som sete for den kjente stormannsætten. Men vi kan også 

minne om det som dr. Steinnes har pekt på, at det kan være Lygistad 

som gjør det trolig at Sudreim ble sentret for en tridjung. Det gamle 

lygi (helligstedet) lå den tid i Blaker. 

I alle hØve må vi anta at menighetene både i Aurskog og Blaker 

hadde sitt første kristne gudshus i Sudreim, i tridjungkirken der. For 

Blaker, som den gang nådde over på vestsiden av Glomma og som 

hadde tyngden av bosetningen like fram til elva på den andre siden, 

var kirkeveien ikke så lang. 

Aurskog hadde atskillig lengere vei, om menigheten derfra søkte 

tridjungkirken i Sudreim, og vi kan nok derfor regne med at bygda 

fikk sitt eget gudshus så snart råd var. Både på Berg og Finstad i Aurskog 

stod i gammel tid noen trekors. Så sent som i 1730-årene ble de 

holdt ved like, sier sokneprest Ole Lange, som føyer til at det gikk sagn 

om at korsene var minner «om et hellig sted, kirke eller kloster»27. 

46 

Det skinner igjennom at Ole Lange ikke har festet lit til de gamle 

overleveringer, og lite trolig er det også at to kirker var blitt borte 

uten at det fantes spor etter dem, på stedet eller i gamle dokumenter. 

Ventelig var korsene . reist for at fromme katolske veifarende kunne 

forrette sin bønn ved dem, og i så fall måtte de være atskillig yngre 

enn den første kirken i bygda. 

Om den første kjente kirken i Aurskog har vi ingen andre opplysninger 

enn at den var vigslet til den hellige Margareta. Margareta 

av Antiokia ble etter legenden omvendt av sin amme og ble en gang 

omkring år 300 henrettet av prefekten i Rom fordi hun ikke ville gifte 

seg med ham. Den hellige Margareta var mellom «de fjorten nødhjelpere» 

som et ulykkelig menneske kunne påkalle med særlig fordel. 

Først og fremst var det de syke som søkte forbønn hos henne. Det har 

det vært i Aurskog og, hvor en kilde sør-øst for kirken, på den andre 

siden av veien, ble kalt st. Margaretas kilde. En gang valfartet syke 

mennesker dit, og fra denne vandringstiden kan det være korsene på 

Finstad og Berg skriver seg. Men den hellige Margaretas kilde ble 

SØkt lenge etter katolsk tid. For endog Anders Heyerdahl hadde hørt av 

gamle folk at de hadde sett klæsplagg som var lagt ned i kilden av 

slike som ville vinne igjen helsen på den måten 28 • Det var flere kirker 

i Norge som var vigslet til den hellige Margareta. En av dem lå i Maridalen, 

som forøvrig har navnet etter henne. På norsk ble navnet til 

Mari eller Marit, derfor heter også hennes navnedag 20. juli for Marit 

Vassause. 

At Aurskog kirke ble viet til denne helgen, sier ikke noe om hvilken 

tid kirken ble reist, ikke annet enn at den må søkes lengst tilbake i katolsk 

tid. En viss opplysning gir derimot den gamle liksteinen fra Aur 

kirkegård. Denne stein hadde ligget på kirkegården til en gang omkring 

1840 da den ble slått i stykker. Den ene delen ble lagt foran kordØren 

til kirken, den andre sendte sokneprest Schønheyder 30 år senere til 

Universitetets oldsaksamling etter at den hadde gjort tjeneste som 

bordplate i prestegardshagen. Det er hogd inn en rad med runer på 

denne steinen, og disse forteller at Svein på Jar reiste den over Asa, 

som han vel hadde vært gift med. Etter skriftformen mener professor 

Magnus Olsen at det neppe er grunn til å tidfeste steinen «til meget 

yngre tid enn ca. 1200»20. Var det gravplass på Aur på den tid, så var 

det sikkert også en kirke der. Men hverken om storleiken på kirken 

eller om den var av stein eller tre, vet vi noe. I 1617 fikk bygda nytt 

47

111"11 

III I 

II 

I I 

I 

I 

I I1 

gudshus på samme sted. Da det ble revet i slutten av forrige hundreår 

, ble det flere steder i kirketomten funnet menneskebein, som matte 

være fra den gamle kirkegarden 3 0 • 

Heller ikke om de fØrste kirkene i Blaker (det var to der) vet vi så . 

mye. Hovedkirken ble reist på Foss, sentralt i den gamle bygda. Den 

var vigslet til den hellige Laurentius, diakonen fra Roma som for sin 

tros skyld ble pint ihjel på en gloende jernrist. Hans navnedag er 10. 

august (Larssok) . I Universitetets oldsaksamling er det to dØrer fra 

den eldste kirken i Blaker, de ble forært samlingene av herredstyret 

i 1881. Dørene var visst brukt også i kirken som ble reist i 1669, men 

særlig beslagene som er typiske mellomalderarbeider, viser at de er 

mye eldre. Så brede som dørene er - 1 meter og 1,37 - mener de sakkyndige 

at de må være gjort til en kirke av stein. Men om den fØrste 

kirken i Blaker var av stein, er det rart at det ikke er noe igjen etter 

den. Ikke er det i noen av de gamle kirkeregnskapene funnet at en 

eneste skilling er brukt til rivning eller bortkjøring av kirken, og det 

er ikke funnet stein i tomten. Visst er det også at et tilbygg - en forlengelse 

- kirken fikk i 1629, var av tre. Både i 1632 og 1637 var tilbygget 

«seget fra kirken» og ble løftet på plass igjen. Med det samme 

fikk det også nytt steintak mens selve kirken var tekket med tjærebredd 

spon. Mellom kor og kirkesal var det et gitterverk av tre. Døpefonten 

fra den eldste kirken har vært brukt i alle senere kirker i Blaker. 

Den er av kleberstein. Skålen i fonten er dog skiftet flere ganger. En 

liten klokke kalt Munke-klokka, som senere ble hengt opp i koret, kan 

kanskje være den første kirkeklokken som har ringt over Blaker menighet. 

Den andre kirken i Blaker stod på vestsiden av Glomma, på Imshaug, 

som helt til 1860 hørte Blaker til. Kanskje kan den en gang ha 

vært en høgendiskirke. Slik kaltes de kirkehus som ble bygd enten av 

en privatmann på hans gard eller for en krets som ellers hadde vanskelig 

for å komme til hovedkirken. Her lå jo Glomma som en hindring 

lange tider av året for folk fra en utkant som ville lye messe i Fors 

kirkja. Imshaug kapell lå «aldeles øde» i 1598 da Jens NilssØn reiste 

her på visitas. Det kan være at det ble slutt med å bruke kapellet ved 

reformasjonen 60 år før. Men en gang må det også her ha vært egen 

prest, for det var gitt litt jord til prestebordet 31 • Imshaug kapell var 

vigslet Maria, Jesu moder. 

Alt tyder på at det var menighetene som eide alle tre kirkene. Me- 

48 

nighetene hadde bygd dem og holdt dem ved like. Av biskop Eysteins 

jordregister fra omkring 1394 (Raudeboka) ser vi nemlig at ingen av 

disse kirkene - i motsetning til mange andre - hadde noe videre av 

jord selv, eiendommer som kunne bidra til bygging eller vedlikehold. 

Fra denne regel er det bare et par undtak. Aurskog kirke hadde utbyttet 

av 18 øyresbol i Harkerud som sira Gudleik en gang hadde gitt 

og som skulle brukes til tjærebredning av kirken. Blaker kirke eide 

12 øyresbol i Kjølstad, det var det hele der. IITliShaug kapell eide ikke 

noe for egen del. 

Derimot var det til prestelønningene (prestebordene ) ved alle tre 

embeter betydelige eiendommer som stod til rådighet, ikke bare selve 

prestegardene. Dette kunne være gammelt offentlig gods som staten 

hadde lagt til de enkelte embeter. Men det kunne også være kjøpe- og 

pantegods eller gods gitt av private, kan hende som «sjelegaver». Av 

slike hadde prestebordet i Aurskog fått en part i RØsholm av Gunhild 

Trondsdatter, den førnevnte sira Gudleik hadde gitt bort ett øyresbol 

i Mangen, og en liten del i Bunes i Høland hadde prestebordet fått av 

en Steinbjørg. 

Men i det hele hadde presten i Aurskog - før Blaker ble lagt til 

kallet - landskylden av 16-18 markabol, det vil si jord som bar omkring 

7 ganger så mye landskyld som den daværende Aur prestegard. 

Presten i Blaker hadde ikke stort over det halve, vel 9 markabol. Av 

dette bar hans prestegard Foss omtrent sjetteparten. 

Garder som helt eller for en del lå til prestebordet i Aurskog, var foruten 

Aur Kjelle, Bokstad, Spakarud, Viggenes, Harkerud, Eikeberg, 

«LØdesum», Fyksarud, Dæli, «Frakna kjelle», Kjellingrno, RØsholm, 

Haug, «Enda», Linåker, Rud, Hogstad, Lier, Berger mellom og nordre, 

Balterud, Hogset og Bunes. Flere av dem er blitt borte, noen av dem har 

navn som vi i det hele ikke kan kjenne igjen, og ikke alle lå i Aurskog. 

Til Blaker prestebord lå Foss, den delen som var prestegard, Riser, 

Skiset i Nes, Halvorsrud, Nitteberg, en del av Jødal og av Mork vestre. 

Presten ved Imshaug kapell hadde bare 13 øyresbol og så inntekten 

av noen leiekyr. Garden Blakersund lå til prestebordet med 2 øyresbol, 

og i Olerud hadde Imshaug kapell, senere Sørum kirke noe av landskylden. 

Garden Krosrud som etter Raudeboka hØrte prestebordet til, 

er vanskelig å kjenne igjen etter det oppgitte navn. 

Det kunne ha skjedd mange endringer i eiendomsforholdene fra 

Aurskog og Blaker fikk sine første prester, til bisp Eystein satte opp 

4 - Bygd,bol, for Aurskog og Blaloer 3 49

II 

.11 I 

· 

I1 

jordregistret i 1394. De rud-garder som er med, var kommet til i mellomtiden, 

det samme gjelder de eiendommer som de enkelte prestebord 

hadde fått og hvor altså Aurskogpresten hadde fått de fleste. Det måtte 

være en meget stor forskjell på prestens inntekter ved de to kall omkring 

1394. Men det er altså lite trolig at forskjellen hadde vært så 

stor opprinnelig. 

Av prester i Aurskog er det nevnt bare to fØr reformasjonen. Hr. 

Jovar A m un ds son vitnet 22/3 1444 sammen med noen andre prester 

om hvorledes det hadde vært med betalingen av tienden og andre avgifter 

de siste 40-50 år 32 . I 1454 vitnet presten Jon S a x ess o n til 

Aur om en eiendom 33 • Noen prest i Blaker er ikke nevnt ved navn før 

reformasjonen. Men når bygda hadde prestegard, måtte den også ha 

egen prest. Kallet ble visst inndratt etter Svartedauden da det måtte 

minke sterkt på inntektene og da det heller ikke ble flere sjeler igjen 

i Aurskog og Blaker enn at en prest kunne rå med betjeningen av 

begge kall. Det går fram av biskop Eysteins beretning fra omkring år 

1400 at han overnattet i Aurskog da han visiterte både der og i Blaker. 

Hadde Blaker hatt egen prest da, ville vel helst hans vel ærverdighet 

ikke dratt hus forbi. 

Aurskog og Blaker har alltid hørt til Oslo bispedømme. Sammen 

med de andre romeriksbygdene på østsiden av Glomma og med Odalen 

hørte de til Solør prosti, i det minste til Svartedauden. 

Nyrydningstid og økonomi 

Ekspansjonen i vikingtiden hadde ikke på det sterkeste gjort seg 

gjeldende på Romerike, og i Aurskog og Blaker slett ikke mer enn i de 

nærmeste bygder omkring. I de første hundreår etter kristendommen 

var innført, ble det anderledes. Særlig i det 12. og 13. århundre satte 

det inn med en sterk nyrydning. Det er i denne tiden de fleste rudgarder 

vokser fram, og nå som i vikingtiden er det svært ofte bureiseren 

selv som gir navnet sitt til garden. Vi får foruten Rud i Aurskog Baltarud, 

Tofarud, Hognarud og andre. I Blaker har vi Kamparud, Trondarrud 

og Magnusrud. I begge bygder har også et par kvinner gitt navn 

til nye heimer (Gunnhildarrud og Oloforrud). Noen garder er det som 

har navn etter en elv (Ullarrud, Harkarrud) . Flere av rud-navnene er 

blitt borte (Mjulnurrud, Spakarud, Stubbarud, Fixarud og andre). 

Disse kjenner vi nå bare fra de gamle diplomer. 

Av garder med navn på -rud fikk hele Romerike omkring 250, og så 

50 

kom dessuten på samme tid og i tidlig mellomalder de nye garder med 

andre navn, hvor mange vet vi ikke. Aurskog fikk 12 rud-garder, 

Blaker 9. 

Om det kan ha vært så at den mindre ekspansjon i vikingtiden 

skyldtes at noen søkte ut til andre kanter, så fant i rud-tiden et voksende 

folketall plassen i heimbygda. Det var lettere nå. Jernet fikk 

etter hvert større anvendelse i redskapskulturen både ute og inne. 

Landsloven av 1274 oppmuntret direkte til en Økt bosetning gjennom 

den skattefrihet de første tre år som den innrømmet alle nybrottsmenn. 

Resultatene ser vi ikke bare i de mange nye gardene. Like 

sterkt om ikke enda sterkere slo veksten ut gjennom delingen av de 

gamle, således for eksempel i Aurskog. 

Ved år 1000 kan det ha vært omkring 33 garder i Aurskog og omkring 

20 i Blaker. Omkring 1350 da folketallet var størst, har Aurskog 

hatt 62-65 garder, Blaker omkring 36. Av de nye hadde altså 12 og 9 

navn på -rud. Regner vi riktig her, må folketallet i dette tidsrum være 

steget med omkring 88 prosent i Aurskog, i Blaker med omkring 80 

prosent. Etter den vanlige normen 6 mennesker på hver gard hadde 

Aurskog altså ved år 1000 omkring 200 mennesker, halvfjerde hundreår 

etter omkring 350-400, Biaker henholdsvis 120 og 220, sammenlagt 

320 og omkring 600. Vi bør kan hende føye til at vi ser disse oppgavene 

som minimum. Flere garder enn vi vet om idag, kan være blitt borte. 

Det kan også ha vært husvære som aldri ble til gard, men hvor det 

bodde folk. 

Så vidt vi kan se, var det gamle romerikssamfunnet et samfunn av 

sjøleiende «fribårne» bønder. Skatter var ukjent, selv ikke like etter rikssamlingen 

er det funnet spor etter noe som kan minne om skatter 

i vår mening. Det heter riktig nok om Harald Hårfagre at han tok 

odelen fra bøndene, og somme har ment at det i dette ligger at han la 

ti skatt på folk. Men forholdet har ventelig vært det at etter som han 

la under seg det ene smårike etter det andre, la han bøter på dem som 

hadde stått imot ham, slik gjorde småkongene før Harald også. Det var 

en form for «skattlegging» som kunne være hard nok, så hard at mange 

kanskje måtte sette garden sin i pant til kongen, dersom han ikke 

allerede hadde tatt den. Men da var ikke bonden lenger en «fri» mann, 

om han satt med aldri så sterk odel. Retten til å bestemme var flyttet 

over til kongen. 

Den fribårne bonden var han som var runnen av bonderot i motset- 

51

I 

l "I, 

l' 

l' 

,I 

ning til løysingen, trellen som var gitt fri og hadde fått samfunnets 

godkjennelse som var fri da han feiret frelsesølet sitt. Bonden, haulden, 

var bygdesamfunnets fØrstemann, bare lendmannen stod over ham 

i rang, og en lendmann var det ikke i hver bygd. Nærmest etter haulden 

kom løysingen, så de frigitte, de som hadde vært treller, men ikke var 

nådd fram til frelses ølet. Slikt kunne visst ta både år og dag, til og med 

generasjoner, og generasjoner tok det i alle fall før lØysingen fikk rang 

og sete som en fri bonde. Sist kom trellene, de minst ansette, de som 

kunne kjøpes og selges som dyr eller bohave. Denne rangordning gjaldt 

for de levende, men den skulle også i en viss mon gjelde for de dØde. 

Inn til kirkeveggen kunne lendmannen og hans familie gravlegges, 

og her var gravplassen kostbarest. I en ring ytterst mot kirkegårdsmuren 

lå trellenes graver. Bare selvmo.rderen kom etter dem. For selvmorderne 

måtte ikke hvile i vigslet jord. Derfor fikk han plass utenfor 

kirkegården 34 • 

Det er den gamle Eidsivatings kristenrett som setter opp denne 

rangordningen for de døde. Kristendommen avskaffet derfor så langt 

fra trelldommen, denne arv fra hedendommen ble tvert om anerkjent 

offisielt. En annen sak er det at trelleho.ldet ventelig har spilt en ytterst 

beskjeden rolle på våre kanter, fordi behovet for en slik arbeidshjelp 

her må ha vært lite. I det hele er det mulig at det har vært en mindre 

markert sosial lagdeling på det gamle Romerike. Kan hende beror det 

ikke på en tilfeldighet bare, når vi hverken i Aurskog eller Blaker, 

i motsetning til mange andre bygder, finner de sosialt sett mindreverdige 

gardnavn fra den store nyrydningstiden. Vi har hverken 

Stumperud, Pjonkerud, Ladderud, Koterud eller andre lignende navn 

som får oss til å tenke på en underklasse. 

Den store nyrydningen kom fordi folke overskuddet måtte ha plass, 

derfor kan vi neppe se den som uttrykk for en alminnelig velstandsauke. 

Men om den ikke direkte skyldtes et økonomisk overskudd, måtte 

den i det minste gjøre sitt til at stabiliteten i samfunnet ble større, 

fordi den skapte så mange nye økonomiske enheter som etter hvert 

kom opp til sjølberging. Bureisningen må derfor ha fØrt en utjevning 

med seg både økonomisk og sosialt. Men det er visst uten sammenheng 

med oppkomsten av så mange nye, mindre bruk at det på samme tid 

trer fram en ny klasse bønder, nemlig leilendingene. I alle fall i våre 

bygder var det neppe fattigdommen som skapte dem. Det var nemlig 

de store og mellomstore garder som først kom på fremmede hender. 

52 

Full rede på alle årsaker til at bonden ble leilending på egen gard, 

har vi ikke. Men vi kommer et stykke på vei ved å underSØke h vern 

de nye eiere var. La oss da fØrst minne om at det å eie mye jord var 

rikdom den gang, og det var den de herskende bygde sin autoritet og 

den økonomiske makten på. Det gjaldt lendmannen overfor bonden 

og kongen overfor lendmannen, og skulle kirken kunne gjøre seg uavhengig 

av de verdslige autoriteter, var det først og fremst nødvendig 

at den var økonomisk fri. Viktig for dem alle var det derfor å skaffe seg 

jordegods, og det var det mange utveier til. 

Kongen tok jord i bøter, det samme gjo.rde kirken. Tienden, som 

Sigurd Jorsalfar innførte, og et økende tall av andre faste avgifter ble 

liggende som mer eller mindre besværlige, i alle tilfelle som nye og 

uvante tyngsler på bØndene. Det samme var tilfelle med leidang og 

veitsle og de andre skattene. Alt bidrog til å svekke betalingsevnen hos 

dem som hadde bare jorda å ta av, mens kirke og stormenn tjente på 

det. Tvungent eller ikke tvungent var det da mange bønder som solgte 

garden eller deler av den eller de lånte penger mot pant i garden, og 

renten var landskylden som gikk av hvert øyresbo.l. Men sjelden, vi kan 

visst si aldri, ble pantet løst inn, det var knapt nok forutsetningen en 

gang. Og så ble bonden leilending, for kongen, for rikmenn, for kirker 

eller kirkelige stiftelser. 

Kirken fikk absolutt mest. Den forstod nemlig snart å skaffe seg 

fordeler som ingen andre hadde. Ved siden av at den, som de andre 

kapitalister, kunne skaffe seg jo.rdegods gjennom kjØp og utlån av 

midler, hadde kirken det privilegium å vinne gods gjennom gode gaver. 

Det var en avladshandel i sitt slag som faktisk ble godkjent offentlig 

da kardinal Nicolaus' testamentrett ble gjort gjeldende for Opplandene 

i 1224. Denne retten ga hver mann lov til å gi bort - til kirken - inntil 

tiendeparten av alt arvet og hele fjerdeparten av kjØpt gods. Men det 

ble visst sett svært nådig også o.m noen kom til å overskride disse 

maksimumsgrenser. 

Svartedauden, da den kom, skapte ny utrygghet. Men på samme 

tid tør en kanskje si at kirkens autoritet ble styrket i mektig grad. Når 

alt annet var i opplØsning, i nødens tunge dager, var «kirken» som representant 

for det eneste faste og trygge, den strenge, men nådige 

kirkens herre, et sikkert ly. Det ble ikke mindre gaver til kirken av den 

grunn. Litt storaktighet kunne nok også ligge til grunn for en gave. 

Noen øyresbol jord førte den dØde flere steg fram i rangordningen, helt 

53

I 

I I 

inn i kirken kunne det stundom bringe ham. Ikke i noe tilfelle var 

det den som fikk jordegodset i gave, som tok det i bruk. Giveren eller 

hans etterkommere - eller andre - kunne bli sittende på garden 

som kirkens leilendinger. Det den nye eier fikk, var landskylden av 

garden eller av den part av garden som eieren hadde gitt bort. 

Vi har mange eksempler på gavegods også i Aurskog. Kansleren 

Tore Håkansson til Lekum i Eidsberg var som forpakter av bispetienden 

blitt biskop Helge i Oslo store penger skyldig, og for dette overlot han 

i 1318 svære jordeiendommer til biskopen, bl. a. 20 øyresbol i Haneborg. 

Mellom kansleren og hr. Helge var det altså en ren økonomisk transaksjon, 

men gavegods ble det da bispen i sin tur skjenket eiendommene 

til Oslo domkirke. I 1331 valgte Oslo-kanniken Guttorm Håvardsson 

gravsted for seg foran Helligåndsalteret i Hallvardskirken, og 

for det fikk kirken 8 øyresbol i Haneborg. For 2 øyresbol sikret sira 

Guttorm seg klokkeringning, og til offer for sin sjel ga han penger 

og voks. Men fra selve domkirkens klokker skulle det ringes fm ham 

på åremålsdagen og sjelemesse leses foran st. Margaretas alter i den 

samme kirken. Av de 10 øyresbol - fremdeles i Haneborg - som dette 

kostet ham, mente han riktig nok at det også burde bli litt til overs 

til de fattige. - Bisp Eystein selv, som var vel utstyrt også på timelig 

gods, sikret egen sjelefred med store gaver til Domkirkens Niculasalter, 

mellom annet 5 øyr es bol i Haneborg, 20 i Våler og 12 i Auten. 

Selv hadde han byttet til seg dette og mer til fra det rike Gimsøy kloster 

ved Skien, som i sin tid hadde fått det av erkebiskop Trond Gardarsson 

da hans søster gikk i kloster. Hvor han hadde det fra, vet vi ikke. - 

Den rike damen Margareta Halvardsdatter ga i 1362 Amot i Aurskog 

til Krossalteret og Mariaalteret i Hallvardskirken. Anbjørg Torbjørnsdatter 

skjenket i 1389 Borstad søndre til Mariakirken for bønnehold, 

på samme tid som hun sikret leiested for husbonden sin i kirkens kongelige 

kapell med en gave i Finstad i Nes. Sira Guttorm Tmsteinsson 

ga 3 øyresbol i Lier til Sørum kirke for sin og sin hustrus sjel. Tora, som 

hadde vært gift med Eivind Astason, ga Løken kirke 2 øyresbol i Nitteberg. 

- Gaver kunne også ta sikte på å hjelpe tidligere henfarne. Således 

ga Gudleik Einarsson i 1484 5 øyresbol i Haneborg til sjelehjelp 

både for seg, for faren og farfaren. Men denne giveren var praktisk 

nok til å forbeholde landskylden for seg selv så lenge han levde. På den 

måten ble gaven i virkeligheten riktig billig for ham. 

Slik kunne vi nok fortsette, og det ble på denne måten mange lei- 

54 

lendinger etter hvert. De lover som ble skriftfestet om kring år 1100, 

viser at enda på den tid var regelen på Østlandet at bonden var sjØIeier. 

Omkring 250 år etter var leilendingsforholdet nærmest å regne 

som det normale. Hvorledes det var i Aurskog og Blaker på denne tid, 

vet vi ikke bestemt. Men det ser nok ut til at det var noe mer av sjØIeiergods 

her enn det vanlige ellers på Romerike. Dr. Asgaut Steinnes 

holder det for trolig at de aller fleste romeriksbØnder var leilendinger 

_ helt eller delvis - de siste hundreår av mellomalderen og at bare 

Domkirken og Nonneseter kloster hadde gods i minst 80 prosent av 

alle garder her 35 • Dette ser ut til å være svært mye. Under alle omstendigheter 

er det langt mer enn det har vært i Aurskog og Blaker. 

Da biskop Eystein satte opp sin jordbok omkring 1394, eide forskjellige 

kirker eller kirkelige stiftelser 590-600 øyresbol i Aurskog og Blaker 

- her er da regnet med også det som bygdenes egne kirker og prestebord 

hadde. Kan vi regne det gamle øyresbolet til 1 lis pund tunge, 

svarte kirkegodset til 34 prosent av all skyld i disse bygder, om vi legger 

skyldverdien i 1600-årene til grunn. Da må vi riktig nok legge til det 

som Mariakirken og Hamarbispen kunne eie her - det er ikke med i 

bisp Eysteins register - men det var så lite at det ikke gjør noen endring 

i sluttresultatet. Kirkegodset ble nok ved med å auke også etter 

1394. Men selv da det var på det største, var det neppe mye over 700 

lispund eller omkring 40 prosent av all skyld i Aurskog og Blaker. 

Av de private godseierætter var det to som gjorde seg gjeldende her, 

ne:rnlig Sudreimætten som naturlig kunne være, og så den nye adelsætten 

Stumpe, som skrev seg til Nesøy i Asker og som på 1300-tallet 

hadde forbindelser på Romerike. Nesøy-gods var det bare i Blaker, omkring 

150 øyresbol, Sudreimene hadde gods både i Aurskog og Blaker, 

omkring 100 øyresbol i hver bygd. 

I Aurskog kom i det hele vel 32 prosent av landskylden i kirkens 

eie, mens kirkene og Sudreim sammen rådde over 42 prosent. Her 

hadde kirker eller kirkelige stiftelser part i 26 garder, Sudreim i 7, 

men i somme var det både kirke- og adelsgods. Omkring tredjeparten 

av alle garder eller 16 i det hele kjenner vi ingen eiere til. Det er ikke 

derfor sikkert at alle disse eides av bonden selv, men noe måtte det 

i alle tilfelle bli igjen til ham. 

I Blaker var omkring 32 prosent kirkegods, 34 prosent hørte Sudreim- 

og Nesøy-ættene til, så her var altså 71 prosent av landskylden 

på kirken eller adelens hender. Til 11 garder kjenner vi ingen eier. 

55

I 

I 

I 

I 

I 

I 

I 

I 

, 

Det var fra godseierne, ikke fra bøndene direkte, kirkene hadde fått 

det meste av sitt gods. Vi legger merke til at flere av de gavebrev som 

overlater gods også i Aurskog til kirkene, er fra stormenn, det gjelder 

gaver både før og etter Svartedauden. Det meste av dette må vi tro har 

vært kjøpe- eller pantegods opprinnelig. Vil vi vite hva det var som en 

gang fikk bøndene til å selge, må vi derfor gå lenger tilbake. 

Professor Edvard Bull, som har vært inne på dette, mener at den 

egentlige grunn til oppsamlingen av gods både i kirkenes og stormenns 

eie var en omdannelsesprosess som gikk for seg mot en viss pengehusholdning. 

Nye livsytringer som oppgangstider og en høyere levestandard 

kunne skape, stilte sine fordringer. Krav stiltes det også 

i forbindelse med den totale nyorganisasjon av samfunn og kirke. 

Ett visst behov for kontanter om enn i mindre målestokk meldte seg 

også hos bondebefolkningen, av de samme grunner som er nevnt. 

«Overskudd på betalingsmidler fantes praktisk talt bare hos kirken 

og hos enkelte større godseiere og handelsmenn. De igjen kunne bare 

anbringe sit t overskudd i jordegods. Det ville derfor til den ene side 

være stadig behov for plaseringer, for kjØp, samtidig som det til den 

andre også kunne melde seg et visst behov for salg»36. 

Dette bekrefter det vi har skrevet fØr at det neppe var fattigdommen 

som skapte de første leilendinger. I Aurskog hadde de garder der 

stormenn eller kirkene var landherrer, en gjennomsnitts landskyld 

på 24 øyresbol, de som de ikke hadde parter i, bare 14. I Blaker finner 

vi noe tilsvarende, 27 øyresbol i gjennomsnitt på de garder vi vet har 

vært på fremmede hender, 20 på de andre. Vi kan vanskelig tro at dette 

skyldtes noen tilfeldighet. Det må ha vært jorda, de forholdsvis større 

gardene, som har tiltrekning på kapitalen, ikke omvendt at det var 

jordbruket som led av kapitalmangel. Slik kan vi da, om det kan lyde 

paradoksalt, se dette at det ble så mange leilendinger, som et prov på 

et visst økonomisk overskudd, Riktig nok mest utenfor bøndenes egne 

rekker, hos overklassen. En viss økonomisk ventilasjon må det være 

som har ligget til grunn - vi holder oss her til tiden før 1350 og 

Svartedauden, etter den ble mangt annerledes. Denne ventilasjon har 

trolig fØrt noe kapital ut til bygdene og skapt en helt ny og uvant 

situasjon der. Det ville være naturstridig om bevegelser som dette 

løsnet, først skulle gjort seg gjeldende mellom de minst bemidlede. 

Dette synes da heller ikke å stemme med de resultater vi mener å 

kunne påvise. 

56 

A være leilending var da heller ikke noe mindreverdig. Betalte han 

sin landskyld, satt leilendingen like trygt på garden som sjøleieren, 

og det er et utall av tilfelle hvor garden fulgte ætten i hundreår, selv 

om ætten satt der på leilendingsvilkår. At garden led synderlig under 

dette forhold, er heller ikke trolig. Både landskyld og skatter var faste, 

og kunne bonden vende mer av garden enn det disse var stipulert etter, 

var nettoen hans. Bare tienden var bestemt av bruttoavkastningen, 

men det var det samme for alle enten de var sjøleiere eller leiledinger. 

J orda var grunnlaget 

Jordbruket var hovednæringen i Aurskog og Blaker. Det måtte bli 

slik. Skogen, som det riktig nok var mye av, kastet ikke noe av seg ut 

over det den ga til brensel og byggefang og det en fant der til foringen. 

Tilskuddet som de eldgamle næringene jakt og fangst hadde gitt, ble 

mindre på den enkelte etter som folketallet steg. 

Garden ble en fast sjØlbergende enhet. Alt som alle skulle leve av, 

både folk og dyr, måtte den skaffe. Det som skulle brukes i produksjonen 

av mat og klær og driftsmidler, like ens, og for produksjonen 

var det gardsfolkene selv som sørget, det gjaldt også hus og møbler 

og alt av redskap i tre, bein eller jern. Til faste tider måtte emner og 

materialer hogges og fraktes heim, never flekkes, tæger og vidjer 

samles, myrmalmrokoa måtte røstes så den kunne tørke før brenningen 

tok til, tjæremile og trekullmile - alt skulle gjøres. Slik var det også 

med det gardens folk skulle ha på seg, fra garving av skinn og huder, 

fra karding og spinning og veving til strikking og søm. Folkene var 

håndverkere selv. 

Men alt skulle også gjøres til sin bestemte tid, derfor ble også hele 

livsrytmen så fast. Det gjaldt dagrytmen som det gjaldt skiftet innen 

de enkelte årstider, det gjadt også hver enkelt som måtte innordne 

seg helheten. 

Alle både folk og dyr skulle leve av jorda. Avdråtten av dyrene skulle 

gi ikke bare melk og smØr, ost og kjØtt, ull og skinn. Gjennom de lange 

vintermånedene ga husdyrbruket også gjødsel, og den igjen var det bruk 

for på åkeren. I dette evige kretsløpet var derfor en viss likevekt mellom 

buskap og åker, det vil si mellom krøttermengde og utsæd nok så viktig. 

Den var så viktig at det ble gitt påbud om den i gamle lover. 

Akrene ble den gangen sjelden eller aldri flyttet, det var intet 

«vekselbruk» slik som senere. Mot den utpining av jorda som denne 

57

uksmåten måtte føre til, var det da Magnus Lagabøters landslov 

i 1270-årene satte et visst vern. Her var det bestemt at for hvert halvskippunds 

utsæd skulle det holdes minst ett naut eller like så mange 

avandre dyr at det svarte til et naut (kyrlag) , og så skulle fjerdeparten 

.av all åker legges ut til trede hvert fjerde år. På den måten ble det et 

;«omløp» der åkerstykkene fikk hvile hvert fjerde år. Men i dette året 

fikk også tredet gjØdselen etter dyrene som kunne gå der på beite. 

Bestemmelsen var gitt som en forskrift for leilendingene, for å sikre 

landherren mot at jorda ble for utmagret. Men regelen ble trolig anerkjent 

og brukt også av andre, og den skulle gjelde over alt. 

Når det gjelder mer konkrete opplysninger om jordbruket i de enkelte 

bygder i tidlig mellomalder, er det lite å finne. Dette gjelder også 

Aurskog og Blaker. Vi vet at omkring 1316 var bispetienden her forpaktet 

bort for 8 forngilde mark i hver bygd 37 , eller 128 forngilde øyre 

i det hele, og et visst grunnlag kan dette gi for en beregning av kornavlingen. 

Kornprisen var 6 øyre skippundet 38 , og hele «kaupet» korn 

opp i 212/3 pund. Men «kaupet» var det som bispen fikk for tienden, 

og forpakteren har naturligvis ikke kravd den inn gratis. Hvis vi antar 

at han ga bispen 8/10 av innkomsten og fikk resten selv - dr. Steinnes 

bruker det samme forholdsta1l 30 - ble hele bispetienden 27 1 / 12 pund. 

Er dette riktig, måtte hele tienden bli 1081f3 pund, avlingen altså 1083. 

For denne tid er det ikke vanlig å regne mer enn tre fold av utsæden, 

som da skulle være 361 pund. Regner vi med dr. Steinnes 21f2 romerikstønne 

i skippundet, ville utsæden komme opp i 902% tønner. 

Trolig er dette for mye, og dette slår oss da at det er lite rimelig når 

«kaupet» er satt likt for Aurskog og Blaker, hva årsaken kan være . . 

For det er på det rene at både tallet på garder, skylden og dermed 

sikkert åkervidden har vært mindre i Blaker etter det forholdstall som 

åkervidden kan ha hatt (se nedenfor). Etter dette vil utsæden her bli 

304 tønner - og i Aurskog altså 451, i det hele 755 tønner. Når romerikstønna 

tok omkring 145,8 liter 4 0 , ble den samlede utsæd 110000 liter. 

Dr. Steinnes har beregnet åkervidden på et fornt øyr es bol i full 

makt på Romerike i 1300-årene til 2 gamle mål. Tillegget for trede 

er da med 41 • Nå kjenner vi riktig nok ikke skyldverdien i bygdene våre 

på denne tid. Men det er ikke uvanlig å sette det gamle øyresbolet likt 

med lispundet i 1600-årene. Ved matrikuleringen i 1665 var den 

garn l e skyld 10741f2 lis pund i Aurskog, 724112 i Blaker, 1799 lispund 

i det hele og vi bruker dette tall rundet av til 1800 som summen av 

58 

øyresbol. Etter 2 mål åker på øyresbolet, skulle det bli 3600 mål åker. 

Etter samme forholdstall som skylden, blir det 2150 mål i Aurskog og 

1450 i Blaker. Dette var i tilfelle all åpen åker, men bare 3/4 av den 

skulle være tilsådd hvert år. Vi ser straks at etter den utsæd vi har 

regnet med, får vi en utsæd av omkring 40 liter på målet, og det er ikke 

noe urimelig tall. De gamle måtte så tykt for å holde ugraset nede og 

for å sikre gjenvekst av et frø som hadde en ujevn spireevne. Det gamle 

målet var atskillig større enn vårt. Endelig er det trolig at det var 

blandkornet som var hovedkornet. Dr. Steinnes er av samme mening· 12 • 

Bygget var også svært vanskelig å holde rent i åkeren. Det var ikke 

for ingen ting de gamle mente at bygget etter hvert gikk over til å bli 

havre. 

Vi kunne som en prøve sammenligne utsæden vi har beregnet, med 

de virkelige oppgaver fra 1665, som var omkring 520 tønner. Vi ser jo 

at i forhold til dette er vi kommet svært hØyt. På den annen side skjønner 

vi etter den tiende som er skrevet opp i 1665, at det var gitt opp 

for liten utsæd den gangen. Men det var ikke noe uvanlig å holde slike 

oppgaver i underkant. En var redd for å få større landskyld om de 

korn for hØYt. 

Etter landslovens minstekrav om ett kyrlag for hvert halvskippunds 

utsæd, ville Aurskog og Blaker etter de utsædtall vi har brukt, i første 

halvpart av 1300-årene få besetninger som svarte til omkring 600 

kyrlag. Vi har ingen muligheter til å kontrollere hvorledes dette kan 

stemme med virkeligheten. Men da nesten all landskyld både i Aurskog 

og Blaker, etter som de gamle boltallene ble borte, ble fastsatt i korn 

og ikke i huder og skinn, forstår vi at jordbruket i begge bygder har 

vært basert på kornavl. 

Forutsetningen for påbudet i Landsloven må ha vært at det skulle 

være et vern om korndyrkningen og det satte som mål en viss likevekt 

• mellom kornbruk og krøtterhold. Men på samme tid fØrte påbudet til 

en viss maksimalgrense for kornbruket, det vil si i forhold til krøtterholdet. 

Skulle denne grensen kunne flyttes, måtte krØtterholdet aukes. 

Det som det da med andre ord ble spørsmål om først og fremst, var 

større formengder. Det kunne nok gjøres atskillig til dette innengjerdes 

ved rydning av ny slåtteng. Men ikke mindre viktig var det å legge 

seg etter alt det som kunne sankes utenom. Det ble slått og rasket over 

alt der det vokste et grønt strå, rispet og hakket lauv, brutt ris og 

skavet bark. HestegjØdselen ble kokt og brukt alene eller i sørpe - om 

59

I I 

nærmeste bymarked var Oslo. Romerike var Oslos egentlige oppland, 

og Oslo var Romerikes havneby, sier professor Edvard Bull'1 5 • Om ikke 

byen hadde så mange innbyggere ennå, var det likevel et underskudd 

der på de varer bonden produserte. Dessuten skulle den aktive handelsborger 

i byen ha noe i føring når han drog utenlands med skutene 

sine. Byloven, som også var et verk fra Lagabøtertiden, la rett og slett 

på bonden som en plikt å fØre varene sine til byene, og vi har et gammelt 

perganent som synes å prove at romerikingene når de kom til 

Oslo, hadde sitt eget torv der, nemlig RumatorveVG. Raumatorvet har 

neppe vært av de minst livlige handelsplasser i den nye hovedstaden. 

Det var avgifter på så mye, fra inngangen i dette liv til utferden. 

Da som nå kostet det å leve. Det var den enkeltes plikt mot samfunnet 

å betale avgiftene for de ulike tjenester. 

Ikke minst kirken og presten trengte inntekter, for de dekket en 

meget viktig sektor av samfunnslivet. A holde kirkehuset i stand var 

en almenplikt for bøndene. Det samme var tilfelle når det gjaldt å lØnne 

presten. Etter hvert som kristen tenkemåte vant fram, kom også et 

visst ansvar for de fattige, og det ble dratt en viss omsorg for den som 

hadde vanskeligst for å klare seg selv. På en like enkel som praktisk 

måte ble det reist midler til disse formål da Sigurd Jorsalfar førte tiende 

avgiften inn. Tie n den var opprinnelig en avgift på kornavlingene 

- senere ble den lagt også på andre produkter, på ost, på lin og planker 

- som navnet sier med en tiendepart. Den ene fjerdeparten av den 

skulle bispen ha, så skulle kirken og presten ha hver sin, og den siste 

fjerdedelen, som var «bondeluten», skulle forvaltes av bØndene selv 

som en slags fattighjelp. Etter Svartedauden, da garder ble liggende 

øde og kornavlingene minket sterkt, måtte svikten i tiendekornet 

dekkes på annen måte. Da skulle hvert ektepar svare ett såld korn til 

presten med tillegg aven ørtug i penger for hver mann eller kvinne som 

bonden hadde i sin tjeneste. Innerster som ikke hadde åker, skulle 

gi 12 merker smØr eller 2 mål skur i betaling for gudstjenestene (tidekaup) 

, den samme smØrmengde skulle inngangskonene ut med. Til 

offer og lys gikk det 1 øyre, for utferd 1 gild øyre om liket var et barn, 

2 om det var en voksen som skulle i jorda. Aven rekke prov som ble tatt 

opp i 1444, bl. a. av presten Jovar Amundsson i Aurskog, ser vi at alle 

de siste avgifter hadde vært gitt på Romerike i det minste de siste 

40-50 år 47 . Etter den eldste kristenretten skulle presten ha 24 alen 

vadmel eller 2 øyrer for å gi noen den siste olje. For legkaup eller be- 

62 

taling for gravsted varierte avgiften fra 12 vadmelsalen av lendmannen 

til 3 aven løysing. Det er mulig at noen av de sistnevnte avgifter falt 

bort da betalingen for utferden ble bestemt. Andre kirkelige avgifter 

var Olavstollen og Romaskatten. De siste var faste nok, selv om vi vet 

mindre om dem fra Romerike. 

De rene ve r ds l i g e skatter var først og fremst leidang og visøyre. 

Den første var nesten like gammel som tienden. Da leidangen ble 

fast, var det en ordning som hadde vokst fram gjennom praksis opp 

gjennom det tolvte århundre, som ble stadfestet. Det var bondens plikt 

til å stille våpenført mannskap under krig som ble avløst aven fast 

skatt til samme formål. Den ble betalt hvert tredje år, opprinnelig 

med 112 forngild øyre av hver fullbonde, tilsvarende mindre for andre. 

En skatt av omtrent samme slag, men et hundreår yngre og dobbelt 

så stor, var vissØyren. Den tredje og yngste militærskatten var syslegjelden, 

som hadde vært krevd i omkring 150 år da den ble tatt bort 

i 1579. Syslegjelden var kommet som avløsning av bøndenes plikt til å 

holde visse våpen heime. 

Ved siden av de faste skattene kunne det bli lignet ut ekstraskatter 

av forskjellig slag, under ufred eller som repressalier, som for eksempel 

da romeriksbøndene i 1371 ikke ville ta på seg utfareleidang 48 • 

Ved siden av skattene hadde en arb eid s P l i k ten. Bøndene 

hadde plikt til å holde hovedveier og bruer i stand. De hadde skyssplikt 

til kongens ombudsmenn med deres fØlge. De hadde også plikt 

til å skysse egne landherrer, og de hadde plikt til å føre fra legd til legd 

de fattigfolk som ikke kunne gå selv, de som fattigstaven og husfjØla 

pekte ut kvarterene for hver gang 49 • Plikt for bonden var det også å 

fØre budstikken, «mellomalderens kunngjøringstidende» som professor 

Sverre Steen kaller den, og en enda underligere plikt enn den som 

fattigfjØla var symbolet på, var plikten til å huse, holde vakt over eller 

• føre til tings, til fengsel eller rettersted de som hadde forbrutt seg mot 

lov og rett. Ja, en som hadde reist sak, var pliktig til å svare for alt 

underhold av motparten, dersom myndighetene ville sette denne under 

arrest 50 • 

Bøndene protesterte når de mente noen drev kravene for vidt, og 

det kunne nok hende. Noe hjalp det at kongen gjennom retterbøter 

trakk grensene opp for hvor langt både rett og plikt skulle gå. Skyssplikten 

ble avgrenset til å gjelde overfor kongen eller den som reiste 

for ham, enda kunne det siste være tøyelig nok. Landherren måtte bare 

63

: 

kreve føring eller veitsle av sine leilendinger når han reiste for å sette 

bort eiendommene, da også skulle det vises rimelighet. Det ble satt 

forbud mot at landdrotten eller hans og kongens ombudsmenn tok 

i mot «.t i l g a ve», det vil si bestikkelser eller smurning. 

Men ikke bestandig hjalp det med avgrensninger, så mer enn en 

gang kom det til åpen konflikt. Farligst var visst den i 1497 da romerikingene 

slo ihjel Knut Alfssons fut Lasse Skjold fordi de mente han 

for for hardt fram. Det var åpent opprør den gang. Fra Nes og Odal 

gikk budkavlen «brent i den ene ende og med hank i den andre» som et 

trugsmål om det som ventet om noen svek - ild og galge - og på 

Akers ting i februar 1498 møtte bønder fra hele Akershus len. Men opprøret 

brøt sammen. Noen av hovedmennene ble henrettet, andre fikk 

store bøter 51 • 

Avgifter og tiende, skyssføring og andre pålegg hadde sin forankring 

i norsk lov, og å lyde den var borgernes før ste plikt. Det hører 

med til reformarbeidet at også lovverket ble bygd ut. Landsloven som 

Eidsivating godtok i 1277/78, var nok en sammenarbeiding av de gamle 

norske landskapslover, men den fØrte også inn nytt stoff fra europeisk 

rettspraksis på den tid. 

Helt nye var de bestemmelser som reiste vern om selve rettssikkerheten 

for den enkelte. Det gamle synet på brøde og straff hadde ført 

til de største vilkårligheter. Landskapslovene så de fleste forgåelser 

som rettet mot den enkelte, og da ble det en privat sak for den det gikk 

ut over eller hans ætt, å gjøre opp med misdæderen. Landsloven oppfatte 

lovbrudd som en krenkelse av samfunnets rettsorden. Samfunnets 

organer fikk påtaleretten og den dømmende myndighet. Mer enn en 

gang ble kongen landsfaderen som hver enkelt borger gikk til og hadde 

å forlate seg på, for til ham kunne alle dommer ankes. Bare innenfor 

kirkens rettsområde måtte selv Lagabøteren vike. 

Av de nye bestemmelser ellers i lovgivningen nevner vi bare noen få 

som bondesamfunnet merket best. 

FØr hadde døtrene vært arveløse, nå skulle de ta arv som var halvten 

så stor som sine brØdres. Dette var i virkeligheten i en viss grad uttrykk 

for en helt ny vurdering av kvinnen, hennes stilling i familie og samfunn, 

selv om det ennå tok lang tid før hun ble kjent likeverdig med 

mannen. (Når det gjaldt arveretten, gikk det forresten hele 700 år før 

kvinne og mann ble stilt likt, ved arveloven av 1854). 

A administrere bondeluten av tienden var en oppgave for bØndene 

64 

selv. Rett nok kunne ikke alle være med på det, et utvalg måtte klare 

det. Presten fikk mye med det å gjøre, og kirkens egne organer tok 

i alle fall senere del i fordelingen av disse midler gjennom kirkevergene, 

som var bønder og ble pekt ut av bøndene. Eldre enn denne form for 

selvstyre var iverksettingen av arbeidet på veier og bruer. 

A møte til ting eller stevne var en rett, stundom en plikt, som samfunnet 

la på bøndene. Våpentinget skulle holdes i hver bygd i tiden 

mellom kyndelsmesse (2. februar) og midtfaste. Som navnet sier, ble 

dette tinget holdt for at bøndene skulle møte og vise de våpen de hadde 

plikt til å holde. Etter denne plikten ble avløst aven fast skatt, om ikke 

før, gikk våpentinget over til å bli et vanlig bygdeting. Alle skulle møte 

ved bygdetingene, og her ble avgjort tvister og dømt i saker av lokalt 

slag. Et stevne var et møte bare for dem som var stevnet, for å gi eller 

høre prov i særskilte saker, og de kunne bli holdt til helt forskjellige 

tider etter som det passet hver gang. Noen steder var stevne brukt 

i samme betydning som ting. Aurr, altså prestegarden, er kalt «Rettom 

stevnested» i 1499 da det ble holdt et møte der av 6 lagrettemenn 

som dømte i en arvetvist mellom Amund og Gudmund JonssØnner 52 • 

I dette tilfelle dreide det seg altså i virkeligheten om et ting. «Rette» 

sted betyr her det faste. Prestegarden har vært samlingsstedet for 

bygdetingene i Aurskog og Blaker, og her, som regelen vanlig var ellers, 

falt tinglaget sammen med prestegjeldet. 

I en overgang mistet bygdetingene noe av sin betydning. Lagtinget 

kom i stedet, og lagtinget for Romerike ble holdt i Oslo. Eidsivatinget 

ble et representasjonsting med i det hele 90 utsendinger. Av disse 

valgte Raumafylke de 24. Utsendingene ble pekt ut på de lokale midtfastetingene. 

Av dem som møtte på lagtingene, skulle igjen bare et 

utvalg sitte i lagretten, det var lagrettemennene. Lagmannen fØrte 

forsætet og skulle være rettens rådgiver mens lagrettemennene skulle 

• dØmme. Om en tid ble imidlertid lagmannen den virkelige dommer 

som nok kunne høre råd fra lagrettemennene, men bare om han selv 

ville. Men som sagt kunne alle dommer bringes inn for kongen. 

A være lagrettemann var en hæder. Også mellom tingsamlingene 

kunne han ha sine gjøremål. Han skulle ta opp vitneprov og selv fungere 

som vitne, som takst- og domsmann, og skulle noen sette opp et 

dokument, var det gjerne til lagrettemannen de gikk for å få bistand. 

Det fulgte myndighet og respekt med det å være lagrettemann, og 

vervet fordret de beste egenskaper av sin mann. 

5 - Bygdebok Jar Aurskog og Blaker 3 

65

Ett e r svartedauden var det 31 garder igjen i Aurskog, 20 i Blaker. 

Så mange var det nemlig i jordboka fra 1577/ 78 som bar llOO-årenes 

skatter leidang og vissøyre, og disse garder må da ha vært i bruk hele 

tiden. De som ikke hadde disse skatter i 1577/ 78 eller senere, var tatt 

opp i nyere tid. Men var de likevel av dem vi mener var til før svartedauden, 

må de ha ligget øde i mellomtiden. Det var minst 27 slike 

i Aurskog, men det kan ha vært opp til 31, i Blaker var det 15 eller 16. 

Det var med andre ord blitt 47-53 prosent færre garder etter reduksjonen 

i Aurskog, 43-46 prosent i Blaker. 

Men om vi vet tallet på garder, vet vi ikke hvor mange bos te der 

det hadde vært. Også den gang var det ventelig husvær og innerster 

(

det i landskyld som en kunne få. Her har vi en forklaring på at landskyldfallet 

var så stort. Men vi har på samme tid et nytt prov på hvor 

v i d t nedfallet nådde - i mangel på folk, i alle økonomiske tilhøve. 

Atterreising 

Omkring tre hundreår tok det før våre bygder nådde opp i det 

folketall de hadde før svartedauden, og likere var ikke det på Romerike 

ellers heller. Det kunne være mange årsaker til at det drog så lenge ut. 

Kan hende hadde folketapet vært enda større enn en kunne tro etter 

tallet på garder som ble borte. Sikkert er det at under den økonomiske 

armodsdommen som fulgte, har dødeligheten vært fortsatt stor. Folketallet 

måt t e ha Økt om det ikke hadde vært så, og var det blitt flere 

folk, måt te også de ha skaffet seg plass. Nå ble det ikke noe nytt 

overskudd som trengte rom, det var ingen til å bryte ny jord eller 

holde gammel åker oppe, men det var heller ingen nye å produsere for. 

Fra skattemanntallene har vi kjennskap til tallet på garder fra 

1514, og for tiden fram til 1666 kan vi sette opp disse tallene: 

Fullgarder og Ødegarder Rydningsplasser og 

halvgarder husmenn 

Aurskog Blaker Aurskog Blaker Aurskog Blaker 

1349 58 35 

1360 

1514 

31 20 

1593 29 19 

1630 33 17 

1666 30 20 

13 

17 

18 

5 

11 

12 

3 

39 18 

Samlet 

93 

51 

60 

66 

81 

137 

Helt til etter 1600 er summen av garder og brukere den samme, 

noen ny deling var ikke begynt enda. Men etter som folketallet vokste, 

tok den til, like ens kom en ny bureisning. Skal vi få det rette inntrykk 

av veksten, er det bruks tallet vi må holde oss til, og her gir vi da oppgavene 

over dette. Her går vi fram til 1723: 

Fullgarder og Ødegarder Rydningsplasser og 

halvgarder husmenn 

Aurskog Blaker Aurskog Blaker Aurskog Blaker 

1630 40 26 23 11 3 

1666 46 46 24 15 37 

1723 50 47 26 15 52 

70 

17 

44 

Samlet 

103· 

185 

234 

Som vi ser, var det på de mer enn 150 år som var gått etter svartedauden 

til 1514, blitt bare 9 nye bruk i Aurskog og Blaker, så ble det 

10 til på de neste 70-80 år. Ødegardene som vi ser de første av nå, er 

gamle garder som hadde ligget øde, men som nå var tatt opp igjen, 

det var derfor de fikk navnet. Etter hvert gikk dette riktig nok over til 

å bli navn på alle garder som var mindre enn en halvgard, enten de var 

tatt opp av ny eller gammel rot. Både i Aurskog og Blaker kan vi se - 

etter skattelister og gardnavn - at før 1600 hadde ingen bureiser tatt 

til på helt ny grunn. Men i det minste på 19 av de eiendornJrner som 

hadde ligget nedgrodd og øde de siste 250 år, var det da kommet folk 

igjen. Nå tok det til å auke på, det var også dem som begynte å rydde 

jord helt fra nytt. Særlig siste halvpart av 1600-årene var en travel tid. 

Til 1666 var det blitt 23 rydningsplasser - 19 i Aurskog og 4 i Blaker 

- og endelig var det blitt 31 husmenn - 18 og 13 - i de to bygder. 

Rydningsplasser var navnet på de nybrottsheimer som var tatt opp 

på helt ny grunn og som etter hvert ble lagt for egen skyld, altså i motsetning 

til husmannsplassene, som jo ble liggende i skyld med hovedbølet. 

Også på de gamle garder ble det flere brukere etter hvert, men ikke 

før etter 1612 var det merkbart. I 1630 var det blitt 12 flere brukere 

enn det var garder - da var det 93 brukere i det hele akkurat som 

i 1349 - i 1666 hele 54 flere. Nå var vek ste n komme i gang for 

alvor. 

Fra 1514 til 1666 var folketallet i Aurskog og Blaker gått opp med 

218 prosent. Det er mer enn på Romerike under ett og mer enn i hele 

landet. Vi regner her folketallet etter tallet på garder. Før 1666 har vi 

nemlig ikke noe annet å holde oss til, for vårt første manntall ble ikke 

satt opp før i 1665/66. Heller ikke dette var fullstendig, bare personer 

av mannkjønn ble tellet, og det var 254 i Aurskog og 168 i Blaker, altså 

422 i det hele. Til denne tid har en brukt å finne folketallet ved å regne 

6 mennesker på hver bruk. Hvis dette kunne holde i 1515, må det sikkert 

ha gjort det i 1666. Da var det på hvert bruk i våre bygder i gjennomsnitt 

2,21 mennesker av mannkjønn, 2,71 på fullgardene som hadde 

mest. A runde av til 6 når vi tar kvinnene med, skulle da synes svært 

rimelig. Da kommer vi riktig nok noe høyere enn professor Aschehoug 

har gjort i sine beregninger 63 • Men det kan skyldes at det materiale 

som nå ligger fore, er fyldigere. 

Med reformasjonen i 1536/37 fulgte som vi vet, store endringer i 

71

alle eiendomstilhøve. Kongen tok nå alt gods som kirkene hadde hatt, 

bare bygdekirkene og bygdenes prestebord fikk beholde sitt. Det som 

ble lagt direkte under kronen, var bispe- og klostergodset, men det var 

det ikke så mye av her. Det som det var mest av i våre bygder, kapitelgodset, 

det vil si de eiendommer som lå til et eller annet alter i Domkirken 

eller Mariakirken, ble nok også beslagslagt, og så ble det overlatt 

som benefisium til dem som hadde innkomstene av det ved omveltningen, 

de gamle kannikere. Men etter hvert som disse falt fra og 

deres kanonier ble ledige, overlot kongen eiendommene til andre, ofte 

verdslige tjenestemenn, som underhold eller belønning. 

I 1599 gikk flere eiendommer her over til kronen gjennom makeskifte. 

Gyrvil Fadersdatter Sparre, som var en datterdatter av Knut 

Alvsson til Grefsheim, var gjennom arv blitt eier av det store Sudreimgodset 

og Grefsheimgodset. Også med sine tre menn Peder Grip til 

Folnas og de danske riksråder Truid Ulfstand og Lage Brahe fikk fru 

Gyrvil en mengde jordegods. Da hun hadde som mest, eide fruen bare 

i Norge over 600 eiendommer, mellom dem Mangen, Lier store og lille 

og Finstad lille i Aurskog og Skukstad, KjØlstad og Huseby i Blaker. 

Dette ble altså kronens eiendommer. 

Vi setter opp en oversikt så nøyaktig det er gjørlig å få den, over 

hvorledes eiendomsforholdene utviklet seg i Aurskog og Blaker. For 

1400 har vi bare oppgavene fra Raudeboken, og de dekker ikke mer enn 

64-65 prosent av landskylden. I 1577 er som kirkegods ført også det 

som da lå til forskjellige kanonier eller privatmenn, men som hadde 

vært kirkegods. Det dekker for Aurskog 17,6 av de 34,2 prosent kirkegods 

vi har kunnet føre opp i rubrikken for dette år, og her er det særlig 

det store Haneborggodset som ruver. Videre er i 1577 under gods som 

er ført på utenbygds bønder, tatt med eiendommer som eides. av innenbygds, 

men ikke av dem som satt med garden. Det er ikke mulig å 

skille tydelig mellom disse eiere på den tid. 

Med denne oversikten går vi helt fram til 1723. Når kirkegodset i 

Blaker dette året var så mye større enn i Aurskog, beror det på at det 

som nå var igjen av kirkegods, var så mye større i Blaker enn i Aurskog. 

Og dette kirkegodset ble ikke avhendet før etter 1821. Med dette henger 

det også sammen at landskylden som brukerne eide selv, var så mye 

mindre i Blaker. 

72 

Eiere av landskylden, delt prosentvis: 

1400 1577 1666 1723 

Aursk. Bl. Aursk. Bl. Aursk. Bl. Aursk. Bl. 

Kirkegods 28,5 35,2 34,2 11,6 31,8 22,9 16,0 31,6 

Adelsgods 37,2 28,8 3,3 10,5 

Kongen 11,0 24,3 3,2 ? 4,9 7,0 

Utenb. bønder 11,9 17,5 6,8 7,4 3,1 5,5 

Innenb. bØnder 9,3 4,7 11,8 1,4 

Byborgere 10,9 ? 23,4 37,8 4,8 20,5 

Sjøleie 20,8 12,9 25,2 21,6 56,5 33,9 

Samlet 65,7 64,0 92,1 76,8 99,7 94,4 97,1 99,9 

Aurskog hadde fra midten av 1600-årene et par prester som var 

store jordegodseiere. Engebret Madsen eide da han hadde som mest, 

55 lispund i Lomsnes, Borstad, Finstad og RØsholm i Aurskog og 64 i 

Foss, Jødal, Armoen og Hogset i Blaker. Da hr. Engebret ble dømt fra 

embetet, ble eiendommene solgt. En annen prest med sans for det 

timelige var Jens Bolt, som eide mellom annet Rånåsfoss sager i Blaker. 

Da han druknet i 1679, kom hans eiendommer på handel. 

At så mye krongods kom på nye hender først omkring 1660, dernest 

etter 1720, skyldtes i begge tilfelle at staten hadde armet seg ut og 

trengte penger. Det var rett nok ikke så mange leilendinger som var 

kjøpere i fØrste omgang. Rikmenn, ikke minst i Christiania, plaserte 

fort vekk midler i landeiendommer, mange som hadde lånt penger til 

kongen mot pant i garder, tok eller fikk pantet til brukelighet, stundom 

enten de ville det eller ikke, andre var direkte kjøpere. Flere var rene 

spekulanter som prøvde å gjøre enda mer ut av forretningen ved å 

legge på leilendingsavgiftene. Da enevoldsmakten omkring 1680 stanset 

dette, solgte de like godt, og da var det ikke få leilendinger som kjøpte. 

t! Gardshistorien viser at mange i Aurskog og Blaker ble sjøleiere på 

den tid. 

Omkring 1700 ble det bestemt at om en gard var til salgs, skulle 

leilendingen tilbys den først. Etter den tid gikk nok de fleste salg 

direkte. 

På 50-60 år var nå sjøleiergodset fordoblet i Aurskog, i Blaker 

var auken litt mindre av grunner som vi før har nevnt. De største 

endringer hadde vi i siste halvdel av 1600-årene, dette hundreår som 

var så fullt av motsetninger. Ingen gang har norske unggutter ligget 

73

så lenge ved grensene som i årene fra 1643 til 1718, da krig fulgte på 

krig. Utskrivninger, ordinære og ekstraordinære, hadde det vært like 

før også, og alle offentlige byrder vokste. Men jord ble ryddet og heimer 

bygd på gamle garder, på tufter som hadde ligget øde i hundreår, og 

i utmark der det aldri hadde vært liv. Og så det aller merkeligste: 

Midt i alt dette kom de største heimkjøp av jord vi noen gang har sett. 

Ikke minst i våre bygder var det slik, enda disse flere ganger var direkte 

rammet av krigen. 

At det i et bredere og i det hele rommeligere næringsgrunnlag lå 

sterke spirer til framgangen, kommer vi naturligvis ikke forbi, på 

samme tid som en likere økonomi var en av virkningene. Men det kan 

ikke forklare alt. At en halvdel av bygdenes jord på så kort tid gikk over 

i sjøleie, skapte en helt ny situasjon for bygdene og ikke mindre for 

bøndene selv. I mange høve fordret den en hel omstilling. Det er et 

spørsmål om en hadde maktet alt om det ikke hadde gått en mental 

modning forut. 

Prester og kirker 

Med reformasjonen i 1537, om vi tenker på overgangen til Lutherdommen 

i tro og tanke, gikk det visst som den første lutherske superintendent 

Geble PederssØn fryktet, at «den kristne religion ble føye 

aktet». Kirken som institusjon og organisasjon kunne nok brytes ned 

ved et maktbud. Det samme kunne en gjøre med helgenbildene og de 

andre ytre tegn på papisteriet. A vinne over den enkeltes tro var verre. 

Mange av de katolske prester fortsatte i sine menigheter og ble 

mye overlatt til seg selv. Oslo bispedømme fikk ingen tilsynsmann 

etter reformasjonen fØr i 1541 og ikke før omkring 1580 en norsk. 

Aurskog og Blaker fikk sin første lutherske prest i 1571. Det var 

Hans J ens s ø n, som må ha vært temmelig ung da han fikk kallet, 

og han hadde det i mer enn 40 år. Hr. Hans kom ikke til å mangle 

tilsyn. I det meste av hans embetstid satt nemlig den strenge reformatoriske, 

men ellers kloke og liberale Jens Nilssøn på Oslo bispestol, og 

han forsømte ikke sine prester. Alt på sin første visitasreise, vinteren 

1577, var Jens Nilssøn i Blaker og Aurskog. Han reiste da for sin svigerfar 

biskop Frans Berg, kom fra Sørum, og fortsatte inn i Høland. Siden 

var Jens Nilssøn her fem ganger på visitas, nemlig i 1580, 1583, 1592, 

1596 og 1597. Oftest kom han her i januar etter å ha vært i Oslo i julen. 

Når han kom, hadde presten plikt til å møte ham ved bygdegrensen og 

74 

så følge ham til neste bygdegrense når visitasen var endt. Jens Nilssøn, 

som lot etter seg' sin store visitas bok, har ikke skrevet mye om sine 

opphold i Aurskog og Blaker, oftest er det bare notert når han kom 

og reiste. Men siste gang han var her, 5. januar 1597, hadde han med 

seg sØnnen hr. Ambrosius, som han lot preke for seg i gjestekammeret 

på Aurskog prestegard. Senere på dagen tok han imot Ole Borstad 

som betalte en daler i bygselpenger for garden sin. Så gikk bispen 

i kirken og hørte hr. Hans preke, holdt selv - som vanlig - sin formaning 

til kirkelyden for til slutt «å eksaminere den i dens katekisme 

og barnelærdom» 64. Denne gang kom bispen fra Høland, og hr. Hans 

fulgte ham over Blaker til Nes. Sine inntrykk av menigheten, om dens 

kunnskaper eller forholdet til lutherdommen, sier bispen intet om, 

hverken etter denne visitas eller noen tidligere. Vi kan kanskje slutte 

at han ikke hadde noe å bemerke, hverken av godt eller ondt. Han 

brukte ellers ikke å legge fingrene imellom. «De ugudelige gjestebudsskikker 

med lange måltider og med Gud Faders, Guds sØnns og den 

Hellige ånds skål å drikke» som han påtalte i 1580, gjaldt hele bispedømmet, 

så vi vet ikke sikkert om bispen hadde funnet noe slikt 

akkurat hos oss. 

Om Hans Jenssøn som sjelesørger vet vi lite. Men vi har et lite glimt 

av presten som menneske. Han gikk en dag til Gudmund Hognerud og 

sa at du har så mange barn, og trenger du hjelp, så kan du gjøre deg den 

største gard du vil i prestegardsskogen ved Hognerud. Der hogg da 

Gudmund en bråte så stor han ville, men gjerde inn den fikk han ikke, 

for «da kunne mine ettermenn si at jeg har latt prestebordets eiendommer 

gå fra dem», sa presten. Hr. Hans døde i kallet, visstnok i 1615. 

Siste året hadde han hjelpeprest. Ventelig var det alderdommen som 

gjorde at han fikk det. 

Om den neste soknepresten, Peter E r nes t u s, vet vi enda mindre. 

- Han døde her alt i 1621. I hans andre embets år fikk Aurskog ny kirke. 

Oluf Ber g er s s ø n eller Børgerssøn ble prest i Aurskog samme 

året som hr. Peter dØde. Han var blitt ordinert i Hallvardskirken i Oslo 

1605 og var hjelpeprest i Aurskog i 1614 da det også ble lovt ham at 

han skulle få kallet etter Hans Jenssøn. Som ung fulgte Oluf Bergerssøn 

biskop Jens Nilssøn som «famulus» på hans visitasreiser, også 

i Aurskog og Blaker. Han lærte sikkert mye av sin overordnede, som 

selv var så interessert for all opplæring. Det var også Oluf Bergerssøn 

som satte Jens Nilssøns veldige visitasberetninger i pennen. 

75

Aurskog og Blaker fikk en virksom prest i hr. Oluf. I hans tid ble 

den nye kirke i Aurskog som var påbegynt i 1617 fullført med steintak 

som det rett nok tok tre år fØr en fikk på, veggene ble panelt og tjærebredd 

i 1632-35, og grunnmuren ble satt i stand i 1635. Bare til tekkingen 

av kirken gikk det med 76 daler som var omtrent kirkens inntekt 

i to år. At arbeidet måtte fordeles over flere år, var derfor ikke så 

rart. For det trengtes midler også til atskillig annet. Akkurat da stod 

forresten kirkevergene i Aurskog i et ansvar overfor kirken til omtrent 

100 daler, så penger var det. Men ble det noe til overs, skulle dette 

leveres i myndighetenes hender. 107 daler gikk det til stiftsskriveren på 

Akershus på denne måten i årene 1633-39. 

Blaker kirke fikk nye vinduer i 1625, koret og tårnet ble lØftet i 1632 

og 1637. Men den største endringen var at kirken etter stiftsbefalingsmannens 

bevilling ble tilbygd i 1629/ 30 samtidig som det i korbuen 

ble satt opp et «gitterverk» til skille mellom kor og skip. Disse arbeider 

kom på 53112 daler.:- Like etter ble det lagt nytt steintak på kirken, og 

det kostet 35 daler. Dette var mange penger når årsinntektene svingte 

om bare 25-30 daler. Men så ble det heller ikke så mye til overs herfra, 

44112 daler ble det sendt til Akershus i årene 1634-39. 

Også hr. Oluf ble i Aurskog så lenge han levde. Han døde i 1648 og 

ble gravlagt under kirkens alter. Hans enke Kirsten Hansdatter Hardi 

satte sin mann et varig minne med en altertavle hun forærte Aurskog 

kirke. Bildet i tavlen er en framstilling av Frelseren sammen med 

disiplene ved nattverdsbordet. Rammeverket omkring var det tradisjonelle 

renessansepregede. Den gamle altertavlen som vel ble byttet 

ut ved denne anledning, «rØbet sin katolske opprinnelse ved noen dårlige 

bilder malt i flere felter», skrev Anders Heyerdahl 65 . 

Den nye presten, Engebret M a d s s ø n, var blitt ordinert til kapellan 

i menigheten alt i 1640 og var for så vidt både husvarm og kjent 

da han fikk kallet etter Oluf Bergerssøns dØd 1648. Ikke før var det 

skjedd heller fØr klagene mot ham tok til å komme. Allerede i januar 

1650 lå det klage hos stattholderen fra Gudmund og Mons Rud og 

Christoffer Lokshaug over at presten forfulgte dem fordi de hadde 

klaget på ham til bispen «forleden år»66. Klaget ble det fra Blaker 

også, og attpå lå presten i prosess med myndighetene. Den siste gjaldt 

en sak mellom ham og hans rike kallsbror østen Nilssøn i Ringebu om 

tredjeparten i et lensefeste på Ødegarden Lofsrud som hr. Engebret 

var blitt fradømt. Da festet ble forpaktet bort til borgermester Nils 

76 

Lauritsøn, gikk hr. Engebret til sak mot ham og tapte ved 1,2-manns 

dom. Men i stedet for å gi seg, klaget han først sorenskriveren for lagmannen, 

så lagmannen for herredagen og tapte i alle instanserG7. Slikt 

kunne sette privatmannen i dårlig lys, men gikk ikke egentlig ut over 

sjelesørgeren. Det gjorde det derimot når hr. Engebret ble bøtelagt for 

tyveri (han hadde tatt en ku fra Knut Finstad). Verst har nok likevel 

det vært som menigheten hadde å anke over. Dette kjenner vi ikke 

i detaljer. Vi leser om hvorledes Rasmus Foss, Ole Mo og Lars Kvevli 

livredde for at presten «etter sin sedvane og med trette vil søke utflukter 

til tidens forhaling for å utarme» bad bokstavelig talt «for Guds 

skyld og denne fattige almues salighets forfremmelse» om at kongen 

måtte gjøre fortgang for å få saken avgjort. Nå kan en si at dette var 

motpartens syn. Men slottsforvalteren på Akershus oberst Hans Jacob 

Schørt som hadde kjennskap til hele saken, sendte BlakerbØndenes 

brev videre med erklæring om at «det er grove og meget usømmelige 

poster denne anklagede prest ved edsvorne prov til tinge er overbevis 

b>G8. I juli 1661 var Engebret Madsen blitt suspendert av herredsprosten 

Jens AnderssØn, og det som bØndene i Blaker - vel også i Aurskog, 

for Rasmus Foss skrev under «på våres egne og med-consorteres 

vegne» - var så redde for, var at suspensjonen skulle bli hevet. 

Den ble ikke det. I stedet sa herredagen høsten 1661 dom for at 

«da hr. Engebret overbevises at han ikke alene mot kirkeordinansen 

og res esser har forgrepet seg, men endog ærlige folk på deres ære har 

angrepet som ingen kristen eller ærlig prestemann anstår, bør han 

miste sitt embete og aldri heretter tillates noe prestekald å betjene. 

Dessuten bør hans bo til kongen være forbrutt og han selv settes i forvaring 

i påvente av videre kongelig resolusjon»G9. Den kongelige resolusjon 

bestemte så at hr. Engebret skulle settes på VardØhus festning 

«i evig fengsel». Strengere kunne det ikke bli. 

I sine notiser til det danske kanselli 1743/ 45 har sokneprest Ole 

Lange fortalt en episode han hadde hØrt om Engebret Madssøn. Det 

var pinsedag 1661 han tedde seg på prekestolen som han var dØvstum 

da han skulle lese kirkebønnen for kongen og enevoldsregjeringen. Han 

lot nok som han leste, men kirkelyden hørte ingen ting, bare så 

prestens mimikk og geberder. Da det etterpå ble klaget over slik opptreden, 

skyldte presten på tilhØrerne. Han hadde nok talt, det var 

de andre som var besatt og slått med døvhet 70 . Enten hr. Engebret, 

gjennom sin stumme «lesning» la an på å demonstrere mot det nye 

77

enevelde eller han drev ap på det groveste med sin menighet, eller om 

han gjennom sine beskyldninger for at djevelen hadde besatt den, 

ville sette den til veggs av noen grunn, har Ole Lange ingen fo.rklaring 

på. Det første ville vært en majestetsforbrytelse som måtte sette stØkk 

i en autoritetstro kirkelyd, det andre en blodig fornærmelse mot kirkelyden 

selv. I alle tilfelle forstår vi at noen hver måtte bli opprørt. 

Engebret Madssøn hadde etter hvert skaffet seg store rikdommer 

på jord. I 1650 eide han to. garder i Ringsaker samt Lomsnes, Borstad 

og Finstad i Aurskog med en landskyld på 5 skippund tunge og 6112 

huder. Da hans bo ble gjort opp 11 år etter, hadde presten 27 garder 

spredt over Ringsaker, Hadeland, Romerike og Østfold, garder med en 

samlet landskyld på 14 skippund tunge og 20 huder. Det var prosess om 

eiendo.msretten i noen tilfelle. Men formuen som kunne gjøres opp, var 

på 889112 daler hvorav 180 i kontanter. Ellers var det en gjeld på 171% 

daler, så de faste eiendommer kom opp i en verdi av 538. Dette sammen 

med de 180 i kontanter ble som dommen sa, konfiskert av statskassen. 

Vi kan visst si at kirkehus ene ble forsømt den tid Engebret Madssøn 

var prest. Det ble ikke gjort annet med dem enn de aller nØdvendigste 

reparasjoner, og begge kirkene led ved det. Det går fram av den synsforretning 

som ble holdt ved Aurskog kirke i 1665, at den var sØrgelig 

forfallen. Det samme måtte gjelde enda mer for den gamle kirken 

i Blaker. Det kan være at det ble planlagt nybygning her og av den 

grunn spart på utgiftene til vedlikehold, selv om det taler mot en slik 

antakelse at det i 1655 var kostet helt nytt tak på kirken. Og ville en 

spare penger så en hadde noe å bygge for, så ble det dårlig forretning. 

For av kontantbeholdningen reiste statskassen med nesten halvdelen, 

Aurskog, som hadde større inntekter, men hvor det også ble brukt mer, 

slapp med en tredjedel av det beløp som Blaker måtte betale inn. Likevel 

klarte nok Blaker menighet å reise ny kirke uten å låne. 

Den nye kirken ble bygd i 1664/65, og 1. mars 1665 var det synsforretning 

der mange autoriteter var med. Her var stiftsskriverens fullmektig 

Casper Anderssøn, herredsprosten Jens Anderssøn, menighetens 

prest Christen Engebretssøn Schancke og lagrettemennene Asmund 

Huseby, Ole Huseby, Ole Huseby nordre, Ole Svarstad, Christoffer Eid 

og Torstein Kvevli foruten kirkevergene Sven Skugstad og Christoffer 

Kjølstad. Kirken so.m den stod, kostet 239 rdl. 3 ort 1 skilling. Til dekning 

av utgiftene hadde kirkekassen ved utgangen av 1663 en beholdning 

på 196 daler og inntektene 1664 omkring 45 så det kunne holde 

78 

til det som var gjort. Men kirken var ikke ferdig. Den manglet grunnmur, 

taket var provisorisk, det var ikke lagt himling hverken i skip 

eller kor, og endelig manglet kirken stoler, trolig var de gamle satt inn 

der til så lenge. Det ble holdt ny synsforretning 20. mai 1669. Nå var 

grunnmuren ferdig, gardbrukerne hadde kjørt fram stein til . den. Det 

som manglet nå, var lekter og stein på taket, himling og stoler i kirken. 

De siste hadde menigheten lovt å skaffe selv, og det skulle bli gjort. 

Dessverre ble det med lØftet. Noe steintak ble det heller ikke på 

kirken. Alt i 1674 var det provisoriske bordtaket så råttent at det måtte 

rives av, og i stedet fikk kirken tjærebredd spontak. Med det samme 

var det gjort 28 kirkestaler som kostet 1 daler hver i gjerningslønn, 

og endelig ble himlingen i ko.ret lagt. I det hele kom påkostningene 

dette år på nesten 154 daler, og av dette måtte kirkevergene forskuttere 

de 72. Det tok flere år før denne gjeld var dekket. I 1675-77 mistet 

nemlig kirken også det meste av inntektene fordi tiendekornet disse 

år måtte leveres til de militære magasiner. Da rakk ikke innkomstene 

en gang til de faste utgifter, og nye påkostninger kunne ikke komme på 

tale. Derfor ble det heller ikke råd til å støpe om igjen kirkeklokken 

so.m hadde vært sprukket og ubrukelig i flere år, fØr i 1681. Det var 

Tommis Gartou, en klokkestøper i Gammelbyn i Sverige som besØrget 

arbeidet, og av de vel 41 daler som det kom på, ga menigheten de 16. 

Men så viste det seg da den nye klokken ble tatt i bruk, at hele tårnet 

stod og svaiet under ringningen. Så måtte det stives opp, og med det 

samme fikk tårnet ny panel og nytt bordtak. Omkostningene ved det 

var litt over 21 daler enda kaptein Wilster og lØytnant Blaa ga trematerialene, 

202 tylter bord. 

Blaker kirke hadde fått nytt alterklede i 1616, alterduk i 1619, to 

messing lysestaker og et bekken til døpefonten 1627, lerrets alterduk 

med kniplinger 1632 og alterbok 1642. Det meste av dette foruten annet 

• gammelt var med i fortegnelsen over kirkens ornamenter i 1669, men 

noe nytt var også kommet til. utstyret var en liten kalk og oblateske 

av sØlv, en gammel og slitt rød og gul messehagel, en halvslitt messeskjorte, 

en gammel alterduk, 2 messing lysestaker til talglys, 2 trestakeI' 

til vokslys, lyssaks, messingfat til døpefonten, alterbok, salmebok, klokke 

i tårnet, en liten primklokke og en kiste til å legge utstyret i. Så fikk 

. kirken med det samme en gammel messehagel av grønnriflet floss med 

kors av tre fingerbrede gullsnorer på ryggen. Den hadde fØr hørt til 

i Sørum hovedkirke hvo.r det ikke lenger var bruk for den. Prekestol 

79

«pensjanere» pre ste enke ne på å få dem gift med den nye presten. Jens 

Balt fikk farresten ingen dårlig frue. Mette Martensdatter må ha 

vært ganske ung da hun ble enke første gang, ag ung nak var hun til 

å gå inn i sitt tredje ekteskap da hr. Jens var dØd, da med lØytnant 

Lauritz Schinckei på Eid. Lenge etter siste ekteskap klaget en av 

hennes sØnner til statthalderen aver at hun sløste med arven ag «lat en 

løytnant bestemme»T3. Opplysningene om hennes første ekteskap finner 

vi i en bygselkantrakt fra Sør-Mangen. Halvdelen av denne eiendom 

hadde Schancke bygslet, ag så tak Jens Balt av er her agså. Det 

var farresten ikke lenge han hadde Mangen. r stedet kjøpte han 

Svastad i Blaker i 1674, det vil si han måtte kjøpe garden ta ganger far 

å få lavlig heimel, ag prisen ble hele 1050 daler. Det var Rånåsfassen 

presten va . ute etter, han bygde ta store sagbruk der. Men en dag 

han var ute på dammen far å se til byggearbeidene, falt han ifassen 

ag druknet. Det var i 1679. Hr. Jens badde nak på Svastad da, ag det 

kunne ha flere grunner. Under Gyldenløvekrigen mente han at prestegarden 

«var så farlig et sted at han ikke turde save der», applyste 

enken da hun søkte am skattelettelser7-l. r stedet evakuerte han til 

Svastad, hvar han agså kunne følge byggearbeidene i Rånåsfassen, 

men hvar det altså var enda farligere. 

Jens Bo.lt ble fulgt i kallet av magister Christian Sørensen M u u s. 

Han var født i Christiania hvar hans far Søren Muus aven adelig 

jyllandslekt var grasserer. Bare 21 år gammel tak Christian Muus 

magistergraden, ag han var ikke fylt 23 da han 31. juli 1679 ble utnevnt 

til sakneprest i Aurskag ag Blaker. Aret etter tiltrådte han, han 

fikk de vanlige 16 daler, 10 fra Aurskog og 6 fra Blaker, i flytningsgadtgjørelse. 

Magister Christian har vært en lærd mann med en star 

framtid sam farkynner ag administratar. Allerede våren 1686 flyttet 

han fra Aurskag til As, i 1694 ble han sakneprest ag prast i Christiania, 

ble 1701 kalt til biskap i Ribe og i 1712 i Fyen. Muus døde i 1717 i 

Svendbarg under en visitasreise. Det skulle ha gått så inn på ham 

«at han falt ut av kanseptene» under en preken i st. Knuds kirke 

at han tak sin dØd av detT:;. 

Det ble bygd i prestegarden i Muus' tid, den gamle havedbygning 

ble revet ag ny «bo.rgstue» bygd med herrekammer far bisp ag prast 

i første etasje. Det var menigheten sam kastet huset i 1680 T6 • Da det 

i 1703 ble bygd ny havedbygning - den sam står ennå - ble den fra 

1680 tatt til drengestue ag bryggerhus. 

82 

Nils Gudmundsen L eid e r som ble prest i Aurskag etter Muus, 

ble persanellkapellan her i 1684, men ble ikke utnevnt til kallet før 

1699. Da han døde her 24. navember 1706, hadde han mange penger 

stående ute, det var dels utlån, dels avgifter som ikke var betalt. Tingbøkene 

far de nærmeste årene etter viser mange stevninger far gjeld 

til Nils Leiders dØdsbo.. Hans enke fikk sitte i uskiftet bo. sammen med 

en datter ag flyttet til Christiania i 1708. 

Vi har den søknad Nils Leider skrev da han i 1686 søkte et kall sam 

sokneprest i As. Den er datert 15. april, ag vi legger merke til at den er 

skrevet i Christiania hvar agså hr. Nils hadde badd året før. Han kan 

derfar ikke ha haldt til i Aurskag hele tiden etter han ble kapellan 

her i 1684. Tanen i dakumentet er karakteristisk far hvo.rledes selv 

en embetsmann henvendte seg til majesteten. Slik amtrent var det vel 

hr. Nils ardla seg da han søkte Aurskag kall også. Så skrev han i alle fall 

om As: 

Starmæchtigste Kange, aller Naadigste Arfe Herre. 

r allerdybeste Underdanighed ach knæfaldende Ydmyghed innflyer 

jeg til Eders Kangelige Mayestæt med denne min aller underdanigste 

Begiæring at Eders Kangelige Mayestæt vilde mig meget fattige Persahn 

allernaadigst benaade med dette støcke brød so.m efter afdøde 

Sl Hr. Jørgen Harder farige Sagne Præst til Aas vacerer. Allernaadigste 

Konge, beviis Naade imad mig fattige sam ved den skadelige Ildebrand 

her udi Christiania AO 1685 antendt, blef berøfved mine midler efterladt 

mig af mine farældre, samt hvis jeg mig ved eeget arbejde hafde 

forhverfvet. Jeg skal saa længe Gud gifver mig Aand ach Kraft at bede, 

stedse anmaede den gaede Gud i mine Bønner at Eders Kangelige 

Mayestæts Thrane og Scepter med det gandske Kongelige Huusis Welstand 

udi et langvarigt LØckeligt och fredsammeligt Regimente maae 

florere. 

Eders Kangelige Mayestæt min allernaadigste Arfve Herris ach 

Kanges allerunderdanigste ag allerydmygeligste tienere Niels Gudmundsen 

Leider. 

Christiania d. 15. april AO 1886. 

Jacob Mathias Has sin g hadde vært sakneprest på Hvaler fra 

1694 ag ble 15. januar 1707 utnevnt til embetet i Aurskag. Senere ble 

han agså prost i Nedre Ramerike prasti. Han døde i kallet 21. august 

1731. Enken Karen Justesen fikk 32 daler i pensjan av kallet - den 

forrige presteenke hadde fått 24. Det skal ha vært smått for prast 

83

Den gamle kirken i Aurskog slik den var fra ombyggingen i 1692 til den ble revet. 

Hassings enke, forteller Anders Heyerdahl. Hun skulle bo hos sin 

eldste sØnn Mads som var prest i Asker, men svigerdatteren tålte 

henne ikke, og så ble Karen Hassing plasert hos presten i Stokke 

Jørgen Pederssøn. Fru Hassing døde i Christiania 1744 77 . . 

Nils Leider, presten fØr Hassing, satte varige merker etter seg l 

menigheten. Det var ikke bare i prestegarden han fikk bygd, han var 

kirkebygger også. Aurskog kirke ble bygd om i 1692 ved at tårnet som 

før hadde stått over våpenhuset, ble flyttet til midt over langskipet. 

Denne endring hadde vært på tale helt siden 1665. På Blaker kirke 

ble det gamle tårntaket revet i 1694, det hadde vært nesten flatt. Nå 

ble tårnet bygd høyere med spisst tak og spir. I 1700 ble det bygd 

pulpitur, det vil si lukket stolgalleri inne i kirken. 

Under krigen i 1716 ble det borte flere kostbarheter fra begge 

kirkene. Fra Blaker kirke ble ikke bare altersølvet borte, men også 

84 

alterduk og prestens ornat. Til kjØp av nytt utstyr ble det lånt 12 

daler fra Fet kirke og kjØpt alterduk, messehagel og messeskjorte. 

I 1721 fikk kirken av Erik Mogenssøn og kjæreste Johanna Neve (Mogensen 

på Linnerud i Aker) en forgylt kalk og disk 42 lodd sølv vektig, 

og skjærtorsdag 1725 fikk kirken en brØdeske av SØlv «av et ukjent 

Guds barn, og gjorde presten Hans Jacob Hassing samme dag derfor 

takksigelse»7s. Under svenskenes beleiring av Skansen i desember 1716 

ble kirketårnet skutt i stykker av norske kanonkuler. Svenskene hadde 

nemlig en post oppe i kirketårnet. 

Fra Aurskog kirke ble det borte et messehagel under krigen, nytt 

av fiolett fløyel. AlterSØlvet her var i behold, kan hende var det blitt 

gjemt bort i tide. 

Kirkene hadde sin inn tek t av landskyld og tiende. Aurskog 

kirke hadde landskyld av Harkerud, en liten part av Haneborg og av 

Hemnes i Høland, i det hele 1 skippund tunge, og av 13 leiekyr. «Kirkekyrne» 

var gaver for lang, lang tid siden. De ble satt bort i leie hos 

gardbrukere eller andre, og avgiften var 1 ort i året helt til i 1684 da 

den ble satt opp til 1112- Når en kirkeku ble for gammel eller måtte 

byttes ut av andre årsaker, skulle leieren sørge for en ny. Landskyld 

og kuleie ga i 1620 Aurskog kirke en inntekt av 5112 daler, fra omkring 

1635 7 daler lort, fra 1685 9 daler 3 ort 8 skilling. Største inntektsposten 

var imidlertid kirkenes del av tienden. Den kunne variere etter 

årgang og kornpriser, for kirkene solgte naturligvis kornet igjen 

- oftest til leverandØrene - og ellers steg inntektene på denne post 

i takt med veksten i korndyrkningen. I 1620 var de samlede inntekter 

ved Aurskog kirke 11 daler 3 ort, i 1639 33 daler 3112 ort, i 1660 53 daler 

lort og i 1685 76 daler. 

Blaker kirke hadde 12 lispund i landskyld av KjØlstad og inntekten 

av 8 leiekyr og 1 sau foruten sin part i tienden. Det hele gikk i 1620 

• opp i 12 daler 2 ort 19 skilling (altså mer enn i Aurskog dette år), 

i 1639 26 daler 15 skilling, 1660 42 daler 11j2 ort og i 1685 51 daler 2 ort. 

I krigsårene 1675-77 da kirkene måtte avgi tienden til de militære 

magasiner, fikk Aurskog hvert av de to første årene en erstatning på 

12 daler, intet det tredje, Blaker fikk 8 daler to ganger. I Blaker hadde 

3 av leiekyrne «vært borte udi lang tid», het det i kirkeregnskapet 1685, 

men kirkevergene svarte leien for dem. 

Fra 1714 ble tienden forpaktet bort for 110 daler, 59 til Aurskog 

og 51 til Blaker kirke. 

85

fra gardene som lå til prestebordet, og det kunne være dem som hadde 

både en mindre prestegard enn Aur og færre garder å ta landskyld av 

enn soknepresten i Aurskog. Men tienden ble liten av ikke flere garder 

enn det var i disse bygder på Hans Jenssøns tid, selv Dm reglene for 

delingen var endret ved reformasjonen. Før ble tienden delt i 4, nå 

bare i 3 så kongen, kirken og presten skulle ha en tredjedel hver. 

I tillegg ble hr. Hans bevilget halvdelen også av kongens part i korntienden. 

Enda betalte han og de som fulgte ham i kallet helt til 1646, 

den minste presteskatten på Nedre Romerike, den kunne variere helt 

fra 2 til 6 daler 7D • Og Nils Gudmundsen Leider, denne utmerkede 

kirkens tjener som selv satt godt i det, søkte i 1704 om et bedre kall. 

Rett nok føyde han til «i sær da han trues av fiendeo.verfall» so. 

I 1663-65 satte sokneprest Jens Bolt opp sine inntekter av kalletSl. 

Den årlige landskyld var: 7 skippund 13 lis pund korn a 2 1/2 rdl., 19 daler 

12 skilling, 21f2 bismer pund 6 merker smØr a 3 ort, 2 daler 6 skilling, 

3 bismerpund 18 merker fersk fisk a 12 skilling, lort 21 skilling, 

35 høns a 4 skilling, tilsammen 23 rdl. lort 9 skilling. Så kom tienden 

på prestens lodd som i disse tre år lå temmelig likt nemlig på 17-18 

tønner blandkorn, 58-61 tønner havre og 5%-71/2 tønner humrnelkorn 

eller i penger i gjennomsnitt 53 daler 2 ort 18 skilling. Tiende 

og landskyld sammen kom opp i 75 daler 3 skilling. Så kom altså 

prestegarden til og det den kastet av seg. Tienden vokste etter som 

gardene ble flere og kornåkrene større. Hans Jenssøn hadde til å begynne 

med ikke en gang halvparten av den tiende Jens Bolt kunne 

ta inn. 

Kallets «uvisse inntekter» eller småtienden som det også ble kalt, 

kunne heller ikke bli så store i en menighet so.m ikke tellet over 350- 

400 med smått og stort, og flere var det ikke på Hans Jenssøns tid. 

Disse inntekter bestod i hØY tids offer, arbeidsdager for presten, i mer 

eller mindre tilfeldige avgifter ved barnedåp, bryllup eller gravferd 

og i litt av hvert annet. Det meste av småtienden hadde eldgammel 

hevd, noe i senmellomalderens avgifter for tidekaup, inngang eller 

utferd, som ellers igjen kunne føre tradisjonene tilbake til den gamle 

kristenretten. 

I Aursko.g og Blaker hadde gardbrukerne to dagers arbeidsplikt for 

presten både i slåttonn og skuronn, husmennene en dag. Slik var det 

på Langes tid i 1743 - «såsom det ellers umulig av presten kunne 

drives» - og slik hadde det vært aldri så lenge før. Skulle det bygges 

88 

i prestegarden, hadde almuen plikt både til arbeid og leveranser. Erik 

Berger leverte i 1680 etter tilsigelse av lensmannen en tylt planker til 

gulv i den nye borstue hos presten og en daler til reparasjoner, og til 

den samtidige nybygning var hver gard pålagt å levere 3 daler s2 . I 1703 

da det ble bygd hovedbygning og fjøs hos presten, ble det utlignet 

5 daler av hver fullgard o.g forholdsvis på de andre, på samme tid som 

bøndene leverte materialer til bygningene. Mye av dem var enda skåret 

ulovlig på Lokshaug og Hareton sager S3 . Mange husmenn tjente opp 

arbeidsplikten sin på byggearbeidene i prestegarden. 

De tilfeldige avgifter ved bryllup, dåp eller gravferd kunne variere 

etter betalingsevne eller - om det gjaldt begravelser - etter om det 

ble holdt likpreken eller ikke, om det var en voksen eller et barn det 

gjaldt o. s. v. Avgiftene var heller ikke mer «tilfeldige» enn de kunne 

,drives inn om de ikke ble betalt. Til skiftet etter Erik Berger i 1691 

hadde presten sendt regning på 4 daler for begravelsen s4 . I 1703 ble 

Paul Kvevli stevnet av presten fordi han skyldte to sauer etter begravelse 

av to barnSG, og Ole Ullerud fikk regning på 1 daler i penger 

og 2 settung kalk som han skyldte for gravferd og likpreken over 

et barn s6 . 

Når presten skulle til annekset i gudstjeneste, pliktet bøndene 

i Blaker å skysse ham. Denne skyssplikt ble senere avlØst. I stedet 

skulle presten ha en gås eller et lammeslakt i året fra hver gard mot 

å sørge for skyssen selv s7 . 

Mellom ytelsene til geistligheten hØrte også å skysse bispen på hans 

reiser. En stattholder befaling fra 1706 om at det i hvert tilfelle skulle 

stå 5 hester til rådighet i den bygd bispen besøkte, bekreftet bare en 

gammel regel. 

Kirken sto.d i sko len s tjeneste, eller rettere kirken og presten 

hadde ansvaret for den beskjedne opplæringen som var. Etter kristenretten 

fra omkring 1280 pliktet alle som hadde vært faddere til et barn, 

å ta vare på at det etter det fylte 7 år lærte de tre trosartikler (credo), 

Fader vår (Pater noster) og Ave Maria, og var det noen ved det fylte 

15. år som ikke kunne dette, skulle det bøtes til bispen. Det var presten 

som leste stoffet fra prekesto.len, og menigheten gjentok det setning 

for setning. Ellers skulle presten under prekenen bringe inn annet stoff 

fra bibelhistorie og troslære til belæring. En gang om året skulle 

barn og voksne i kirken prøves i sine kristendomskunnskaper. 

Etter reformasjonen gikk kirken noe lenger i fo.rdringene. Ikke 

89

i hva slags stoff menigheten pliktet å lære, men i omfanget av det. 

Da en nå mente at presten ikke ville rå med alt alene, skulle han få en 

hjelpesmann i hver bygd, det var «sognedegnen». Han skulle en gang 

i uken på tid og sted som presten bestemte, undervise ungdommen 

foruten i Fader vår og trosartiklene i budordene og forklaringen til dem 

etter Luthers katekisme. Som regel ble også denne undervisning gitt 

i kirkene på prekensøndagene etter gudstjenesten. Den lutherske kirke 

tok etter den katolske med visitasene, et middel bispen skulle ha til 

kontroll både av prestens forhold og med undervisningen. 

Kirken hadde som nevnt ikke noe ildsted, så om vinteren var det 

ikke bra å være for lenge inne. Biskop Nils Glostrup bestemte derfor 

i 1623 at overhøringene etter gudstjenestene bare skulle holdes i tiden 

fra påske til St. Michaeli. I 1629 gikk han videre. Nå skulle «degnen 

på landet foruten undervisningen som skjer om søndagene, en gang 

om uken, hvis det kan skje, undervise ungdommen i barnelærdommen 

så det hele sokns ungdom hver uke blir undervist på det sted han med 

prestens vilje og råd stevner dem». Med denne bestemmelse føres 

skolen etter hvert som den blir gjennomført, inn i heimene, og omgangsskolens 

saga begynner. Degnen som foruten å være lærer skulle 

«ringe og sjunge i kirken», ble både lærer og klokker. Slik var det stort 

sett til konfirmasjonen ble innført i 1736, ja lenger enda. 

Det var bøndene som pliktet å lønne klokkeren også gjennom en 

avgift som ble kalt klokkertollen. I 1664 ble den etter det sokneprest 

Bolt opplyste i kirkeregnskapet, krevd opp med en kvart tønne havre 

av hver fullgard, en åttendedels av halvgardene og en settung av ødegardene. 

Det ble 13 tønner 1 1 /2 settung i det hele fra Aurskog og Blaker. 

Klokkeren måtte sørge for å få tollen inn selv. 

Den første klokker vi vet om i våre bygder, var Jon Larsen Gr ø t l i 

østre, som var fØdt omkring 1610. Han er nevnt som klokker både 

i 1641 og ved folketellingen i 1666. Om faren Ole Jensen Grøtli hadde 

vært klokker, vet vi ikke. Men det var ikke sjelden at ombudet gikk 

i arv. For faren hadde jo høve til å gi en sØnn særskilt opplæring. 

Ellers var det ofte presten som tok seg av den sak. I den delen av Erik 

Bergers dagbok som er blitt borte, har han nevnt en N i l skI ok k e r 

i 1680. Klokkeren stod visst for innredningen av den nye borstue i 

prestegarden og hadde av Erik Berger fått en daler til dette arbeid ss . 

Senere het klokkeren P e der And e r sen. Han bodde i klokkerstua 

av Kjellingmo Øvre hvor han døde i 1720, 80 år gammel. Etter- 

90 

mannen het O l e P e der sen og bodde i Risteien av prestegarden. 

Trolig var han den samme som var ført opp under Risteien i 1701 med 

en alder av 40 år. Klokkeren Ole Risteien giftet seg i 1722 med Mette 

Henriksdatter Grøtli. Han døde omkring 1742. 

Undervisningen gikk fortsatt for seg på den måten at klokkeren 

leste foran fra boken, de unge ramset etter, og slik holdt de da på til 

leksen var pugget inn - om det lot seg gjøre. Lese og skrive var det 

bare et fåtall som kunne, det måtte de i tilfelle ta seg til selv. Erik 

Ber.ger kunne naturligvis både lese og skrive (kfr. hans dagbok), og 

han førte ofte brev og dokumenter i pennen for sine sambygdinger, 

etter det han selv har fortalt. Fra kirkeregnskapene vet vi at Christen 

Pedersen Lokshaug skrev navnet sitt selv (1631). Det samme var 

tilfelle med Ole Aamot (1651), Gudmund Toreid (1661) og Syver Foss 

(1661). «Egen Haand» føyde de da til etter navnetrekket sitt. 

Om men i g het s l i vet er det lite eller intet å si, i vår mening 

med ordet var det neppe heller noe menighetsliv. Utenom gudstjenestene 

var det ingen religiøse samlinger, men til gudstjenesten hadde 

alle voksne så godt som mØteplikt, og en husbond hadde ansvaret for 

at ingen fra hans hus «forsømte gudstjenesten» uten gyldig grunn. 

Så sent som i 1725 søkte Gert Reyner om å få bruke kirken i Sørum 

de søndager det ikke var tjeneste i Blaker kirke. I Blaker var det gudstjeneste 

bare hver tredje søndag, og når han skulle lye messe de andre 

søndager, var veien til Sørum den korteste. Men tillatelsen måtte han 

altså ha, ikke for å reise til Sørum, men for å la være å reise til Aurskogsv. 

I dette tilfelle kan det se ut som plikten til å møte ved gudstjenestene 

var obligatorisk for folk fra begge bygder uansett i hvilken 

kirke messen ble holdt. 

Den som var borte fra kirken flere søndager, kunne få mulkt, men 

her berodde det selvsagt på hvor streng kirketukt presten holdt. I våre 

• bygder er det få eller ingen tilfelle av «forsømt gudstjeneste», enten 

det nå var kirkesøkningen eller lemfeldige prester som var årsaken. 

Nøye som det var med at folk søkte kirken, like nøye var det med at 

de gikk til alters. Ingen kunne bli tatt i ed som ikke hadde vært nattverdsgjest 

minst en gang, uten det kunne heller ingen bli gift. Slik 

var altergangen et slags minstemål på at en var voksen. Var det noen 

som ikke «søkte Guds bord», ble han minnet om sine plikter, ja kunne 

rent ut få pålegg om det. Men når slikt kunne hende, var neppe alle 

like vel forberedt når de kom for knefallet. Noen var tilmed så lite 

91

Det stod ikke slik age av autoriteten lenger nå. I 1614 var det 19 

bønder i Aurskog og Blaker som heller tok mulkt enn å oppfylle et 

krav de mente var uten rett, nemlig om å levere en tønne tjære hver til 

festningsarbeidene på Akershus. Bøndene tok til å kjenne autoriteten 

sin egen igjen, noen var ikke en gang redd for å måle krefter på 

høyeste hold. Ole Ekeberg fra Blaker hadde selv femte sagt dom i en 

sak mellom høybårne Gunde Lange til Fritzøe og rådmann Lauritz 

Hanssøn i Christiania. Lagmannen likte il{ke dommen, som han derfor 

forkastet, legmennene som hadde «fordristet seg» til å felle den, fikk 

mulkt, og saken kom for retten på ny. Her satt Gunnbjørn Viggenes 

og Ole Finstad fra Aurskog og Torbjørn Mork fra Blaker som meddommere, 

og da lagmannen nå sa dom slik han ville ha den, nektet 

de tre å skrive under. Så fikk de mulkt for ulydighet. Dette var i 

1624/ 25, men vi kjenner en liknende sak fra 1661 da Ole Huseby, 

Peder og Tor Fossum og Syver Foss, alle fra Blaker, nektet å skrive 

under en sorenskriverdom. Tidligere hadde Christoffer Lokshaug, den 

første bondelensmann i Aurskog og Blaker som var herfra, en mann 

som av sine sambygdinger var overdratt vervet som kirkeverge i mange 

år, dratt på seg myndighetenes uvilje bare ved å søke om at bygdene 

måtte slippe vollskatten. Søknaden kostet lensmannen en stor bot for 

ulydighet mot majestetens forordninger. 

Det skulle ikke styrke tilliten til autoritetene når en kunne se embetsmenn 

som vek av fra det bøndene så som den gamle norske lov 

:veien, eller at ikke alle var like for loven, at det kunne bli gjort forskjell 

på «hØY og lav». Ikke direkte fra våre bygder, men fra nabolaget 

kjenner vi eksempler på slikt. Presten i Gjerdrum hr. Ole hadde 

en datter som var gift med borgeren Jørgen Nilssøn i Christiania og 

kom i barnseng for kort tid etter bryllupet. For slikt skulle det unge 

paret i det minste stå offentlig skrifte, men de slapp det etter søknad 

mot å gi en gave til hospitalet. Det var i 1678. Men skandalen omkring 

prestedatteren var så stor at hennes far ikke ville holde festerØl da en 

sønn på samme tid ble forlovet med en pike fra byen. Så søkte da 

presten om dispensasjon fra påbud om fester Øl under påskudd av at 

reisen fra Christiania til Gjerdrum var så brysom, og det ble nok sett 

i nåde også til ham 9G . 

Men om vi vil lete etter eksempler på at en ombudsmann ville la 

seg bestikke, trenger vi ikke gå utenom bygdegrensene. Eldste eksempel 

fra våre bygder er helt fra 1495. Under en tvist om eiendomsretten 

96 

til fossen mellom Asnes og Lokshaug ble det ført prov for at fossen 

«i alder og eve» hadde hørt Lokshaug til. Men bispen i Oslo som eide 

halvdelen av Asnes, tok 4 kyr i betaling av Lokshaugmennene for at de 

skulle ta ved provet. 

I 1683 betrodde Erik Berger dagboken sin at han hadde gitt futen 

et pund never for å slippe kalkkjøring fra Bærums verk til Vinger 

skanse, der «all almuen» var pålagt å være med. Det var lensmannen, 

som rett nok var Erik Bergers sønn, som hadde gått i forbønn for faren 

hos futen, men fordi også denne tjenste kunne være en annen verd, 

fikk lensmannen en fleskeskinke «for hjelp hos futen, som skrevet 

står»9i. 

Konflikter som dem vi har nevnt, og andre viser bondesamfunnet 

fra en ny side. Kjenslen av eget verd var våknet igjen. Vi skal legge 

merke til at alle bønder vi har nevnt mellom de fremste her, var velholdne, 

ofte etter måten rike folk, og alle eide alt eller det meste av 

garden de brukte: Slikt ga dem tyngde nok til å møte embetsmannen 

selv i en konflikt. Men det ga dem autoritet også i heimbygda. I kampen 

for å vinne tilbake det økonomiske sjølstende, som var grunnlaget 

for sjølhevding også i det større, var herredømmet over egen gard det 

første målet. Så var noe annet kommet til etter hvert: Det fulgte ikke 

den tryggheten som før med å være leilending. Etter som de veldige 

kirke- og krongods gikk i oppløsning, kom leilendingene i hendene 

på mer tilfeldige forvaltere eller nye eiere som mange ganger prØvde 

å skaffe seg nye og større fordeler av sine leilendingsbønder. 

Til å begynne med hadde ikke leilendingene merket stort til overgangen 

etter reformasjonen. Landskylden var den samme, og det var 

egne ombudsmenn for det gamle kirkegodset til omkring 1570 da forvaltningen 

gikk over til futene. Men et par nye og temmelig brysomme 

avgifter fikk mange leilendinger i selve overgangstiden, nemlig førstebygsel 

og holding eller tredjeårs-taka. Kongens forbud fra 1200-årene 

mot «tilgaver» var nå gammelt og glemt. Da det så begynte å bli sp urlag 

etter garder, kom tilgavene igjen som «jordrnutinger» eller et 

indirekte tillegg i landskylden. Mutingene ble misbrukt så det måtte en 

regulering til i 1578, men med det var også prinsippet godtatt .. I Aurskog 

og Blaker ble i 1600-årene holdingen betalt med 1 daler skippundet, en 

sats som var vanlig på Romerike. Førstebygselen kunne variere, i våre 

bygder ser det ut til at den holdt seg omkring 11-12 daler skippundet. 

Disse avgifter ble ingen leilending kvitt. Så kom den spekulasjon vi 

7 - Bygdebok for Aurskog og Blaker 3 97

har nevnt før i 1660-70 årene med nye byrder og mer usikkerhet, og 

etter den perioden var det flere leilendinger som gjennom kjØp rykket 

opp til sjøleiere. 

Men hva hadde de å kjøpe for? 

Fra gardshistorien vet vi at det var få om det var noen, som ikke 

måtte låne seg fram. Mange ga pant til selgeren for mer eller mindre 

av salgssummen, andre skaffet seg lån hos rikmenn mot pant. Men det 

skal vi legge merke til at en pantobligasjon nå var noe annet enn fØr. 

Nå var forutsetningen med den at den skulle løses inn, og vi vet også 

fra gardshistorien at de ble løst inn, oftest etter en svært kort tid. De 

som i k k e klarte seg, var ikke flere enn det alltid vil være slike 

ganger. 

Konjunkturene viste oppgang fra siste halvdel av 1500-årene. Det 

var et alment trekk med mange årsaker, som vi ikke skal komme inn 

på. Det som har størst interesse for oss, er om vi kan finne hvorledes 

oppgangen ytret seg i våre bygder. . 

Kirkeregnskapene for Aurskog og Blaker viser at den pris de tok 

ved salg av tiendekornet, steg fra 1620 til 1650 med omkring 60 prosent, 

fra 21/2 til 4 ort tønna for havre , og fra 3 til 5 ort for blandkorn. 

Så svingte prisene noe, dels ganske mYI:) etter som avlingene var, men 

noen ny alminnelig stigning i hele prisnivået for korn var det ikke 

før omkring 1690. Da kom det en oppgang som ble veldig stimulert av 

krigsårene etter 1700. Blandkornet som kostet 5 ort tønna i 1686, var 

i 1714 kommet helt opp i 14, og det var vel å merke den pris kornet 

stod for i kirkeregnskapene, som vi må forutsette har vært markedsprisen. 

Krøtterpriser har vi ikke før vi får de første skifter omkring 1690. 

Men vi kan vel se det som et konjunkturutslag at leien for kirkekyrene, 

som hadde vært den samme helt til 1685, nemlig 24 skilling i året, da 

))le lagt på med en tredjedel. I 1690/ 91 står en god ku for 3 daler i 

skiftene, sau og geit i 2 ort og hest i 5-8 daler. Stigningen framover 

var litt mindre enn i kornprisene. I 1716 ble gode hester som var tapt 

under krigen, erstattet med 18-20 daler. 

Størst utslag har vi imidlertid i prisene på eiendommer. Før 1691 

har vi dessverre ingen eiendomspriser, som til da ikke var gitt opp ved 

tinglesningene. Men i lO-året 1691-1700 var gjennomsnittsprisen i 

Aurskog og Blaker 96 rdl. pr. skippund tunge. I det neste 5-år ble de 

mer enn fordoblet, og stigningen fortsatte raskt til 1730 da de fore- 

98 

lØpig stanset opp. I de skjøter vi har gått igjennom fra Aurskog og 

Blaker, var gjennomsnittsprisen for hvert skippund tunge i de enkelte 

perioder: 

1691-1700 

1701-1705 

1710-1720 

1721-1725 

1726-1730 

96 rdl. 

198 » 

266 » 

536 » 

606 » 

Vil vi skylde på krigskonjunkturene, er det bare for perioden 1705- 

1720 det kan forsvares. Men stigningen var der før, og ikke minst etter, 

så det må også være andre faktorer som har gjort seg gjeldende. Vi 

kan stusse over at det var så. For langvarige perioder med krig måtte 

jo svekke den økonomiske evne. 

Krigsårene 1685 -1718 

Under Gyldenløvekrigen 1675-79 lå riktig nok hverken Aurskog 

eller Blaker direkte i krigssonen. Men bygdene led atskillig likevel. 

Det stod noen vaktstyrker i Aurskog både i 1676 og 1679 under kommando 

av «landmajor» futen Anders SimonssØn, og de skulle underholdes. 

Og ved st. Hanstider 1676 lyktes det en liten svensk tropp å 

komme inn i bygdene, hvor den - som norske tropper på svensk side 

- gjorde et herjetokt. Helt over Glomma kom den, og 1mshaug som da 

hørte Blaker til, ble brent. Haugrim, Haneborg (alle garder), Berger 

(to garder), RØsholm søndre, Dingsrud og Ulviken ble mer eller mindre 

ødelagt så brukerne fikk skattefrihet året etter 98 • I 1678 ble Lokshaug 

brent, mens vi om et tokt i juli 1679 ikke hører annet enn at Sør 

Mangen var lagt øde da. Mange steder tok svenskene med seg mat, 

husdyr og verdisaker. I Aurskog tok de også utstyr fra kirken. Det 

lyktes lensmann Hans Lokshaug sammen med noen bønder å ta 

tilbake noe av det som var stjålet, bl. a. kirkeutstyret. Men eieren 

måtte skrive til stattholderen flere ganger før de fikk sine eiendeler 

igjen hos lensmannen 99 • 

Det ble verre i 1709-20, elleveårskrigen, da Aurskog og Blaker var 

både oppmarsj- og gjennommarsj-område, mest for norske styrker riktig 

nok, men en kortere tid også for fiendtlige. Tildels ganske store 

styrker måtte forsynes når de passerte, andre - det kunne gjelde både 

besetningen i Høland kanton og gevorbne dragonkompanier - ble inn- 

99

kvart ert i kortere eller lengere perioder. Til alle skulle det skaffes mat 

både for folk og hester. 

Så må vi ikke glemme at nå hadde vi fått Blaker skanse, som ikke 

bare la særskilte byrder på folket. Den var også et krigs mål. 

Blaker skanse som i virkeligheten ble satt på prØve bare en gang 

nemlig i 1718, var anlagt for å dekke den viktige overgangen over 

Blaker sund. Den var et ledd i kjeden av forsvarsverker som etter 

Gyldenløvefeiden ble reist etter Glomma-linjen, Christiansfjeld i 

Elverum, Vinger skanse, Nes skanse ved Vormsund, Blaker og Basrno. 

Forslaget om anlegget av skansen i Blaker ble approbert av kong 

Christian V 27. januar 1683. Kaptein Christian Spohrmann var blitt 

utnevnt til kommandant alt 2. desember året før, og han meldte 7. juli 

1683 til stattholder Gyldenløve at festningen ville være ferdig før vinteren 

kom. Så fort gikk det vel ikke likevel, selv om stor mannemakt 

ble satt inn på å kjØre fram materialene, jord, stein, tømmer, og på 

byggearbeidene. 'Vi vet ellers lite om de første byggearbeider. Det går 

imidlertid fram av senere dokumenter at alt arbeid ble gjort som pliktyteIser 

av bøndene over Romerike. I 1698 døde hans ettermann kaptein 

Bastian (Sebastian) Larsen Stabell. Men alt fra 1697 var skansen 

uten besetning. Bare i 1700 ble den brukt som magasin for tre små 

rytterkompanier som var forlagt hit en kortere tid. De nærmeste 

bønder fikk da erstatning for havn til 96 hester i 57 døgn med 6 6 / 7 

skilling pr. hest og døgn, og futen tok tingsvitne på at pengene var 

betaltl° o . 

På forsommeren 1710 ble det igjen magasin på skansen, og i 1712 

kom løytnant Peter Bruun hit som kommandant, men døde alt i 1714. 

Jon Larsen Merker som fulgte Bruun, kalles noen gang kommandant. 

Men vi vet at den militære sjef på skansen i alle fall under svenskebeleiringen 

i 1718, det var den store kriger oberst A. A. Pretorius. 

Jon Larsen har ventelig vært mer som en forvalter å regne, byggeleder 

den første tiden, «han som passet skansen» i sin alderdom. Det siste 

ble han også kalt da presten førte Larsens dødsfall inn i kirkeboken. 

Larsen hadde bare sersjants rang og må alt på den tid krigen sluttet, 

ha vært i 60-årene. Da han døde i februar 1743, var alderen oppgitt 

til 82 år. 

Vedlikeholdet av skansen var neppe særlig effektivt før i 1717 da 

generalkvartermester Scheel tok til orde for å sette den i stand og gi den 

en besetning på 2-300 mann. Fra juni 1718 ble arbeidet forsert, og 

100 

skansen var i ganske god stand da den på slutten av året avslo det 

svenske angrepet. 

Ellers merker vi beredskapspolitikken på forskjellige måter opp 

gjennom alle de første 1700-år. I 1709 sendte futen kopi av slottslovens 

ordre om at gamle var der skulle settes i stand «som de før har 

vært oppreist og innrettet», og sikkert har de alle vært omtrent slik 

som vi hører varden på Rudfjellet i Gjerdrum var: «Oppreist av almuen 

av lange tørre trær og fylt i toppen av never og fet tyri så den 

om nødvendig kan tennes i hast. Vakthus med åpne glugger på veggene, 

hvor de som holder vakt, kan søke ly for regn og sludd». Også 

Aurskog hadde sine varder. Det var dragonbøndene som hadde vakten, 

og da hæren i 1712 skulle settes på fredsfot, hadde de i Aurskog på egen 

hånd trukket inn vardevaktene, noe stiftamtmann Tonsberg grep 

inn mot. 

På hver eneste tingsamling både i 1709 og 1710 ble det lest forordninger 

og andre bestemmelser som hadde med beredskapet å gjøre. 

All handel og korrespondanse med svenskene ble forbudt. Slottsloven 

bØd at alle som grep en svensk mann eller kvinne og fØrte dem til 

futen, skulle få en belØnning, og hvis noen skjulte en svensk person 

eller hans eiendeler, hadde han plikt til å melde det. Alle svensker som 

oppholdt seg i Norge, måtte sverge troskapseden - eller fengsles. På 

tinget i Aurskog 11. og 12. september 1710 var det 6 svensker som svor: 

Henrik Jakobsen på Haretoneie fra Fryksdal, Anders Jensen fra Amål, 

hadde tjent på Haneborg og Nordby, Ole Larsen fra Brunskoga, tjener 

på Berger, Nils Gundersen på Eidseie fra Køla, Amund Svendsen på 

Berger fra Karlanda og Erik Jensen, skredder og hestebytter, fra 

Stockholm. 

Alt i 1708 ble det forbudt å selge korn til Sverige. Da det var kommet 

lite korn fra Danmark og avlingene i 1709 var dårlige, ble det foro 

budt å brenne brennevin av annet korn enn bygg. I 1711 kom det totalforbud 

mot brennevinsbrenning. I Nedre Romerike ble 148 brennevinskjeler 

forseglet, og futen skrev til stiftamtmannen 8. oktober at ved 

disse kjeler var «en utrolig og overflødig kvantitet korn både av rug 

og mel brent forrige år»lOl. Men det var visst ikke så godt å unnvære 

brennevinet. I alle fall bad bøndene i 1712 om at de måtte få bruke 

kjelene en viss tid før jul! 

Selve krigsberedskapet falt også som sagt tungt på Aurskog og 

Blaker. Det å få forsyningene fram fordret store styrker av folk og 

101

I slutten av juli 1716 kunne dog grensevakten trekkes inn, da hadde 

den i Aurskog vært ute siden 7. mars. Like enst var det med vardevakten 

som lensmann Hogstad og Anders Haneborg hadde holdt inne 

på Mangen med 8 mann og 1 hest. Det hadde kostet dem 18 daler ved 

siden av det deres egne reiser var kommet på 107 . 

Men om svenskekongen var ute av Romerike, kom han igjen mot 

Fredrikssten, og Romeriksbygdene kjente seg slett ikke trygge. Særlig 

mente en at bygdene øst for Glomma var i faresonen. Derfor bestemte 

Slottsloven at alt korn fra disse bygder skulle treskes straks og bringes 

over Glomma, en ordre som ble lest på Aurskog ting 16. november 1716. 

Men det ble samtidig gitt ordre om leveranse av matvarer til festningene. 

Det hadde vært et dårlig år denne gang. For det første var 

svært lite blitt sådd fordi alt karfolk hadde ligget i felten under våronna. 

Så regnet det så lenge under innhøstningen at kornet grodde 

på stauren. Futen hadde selv sett fingerlange groer på aksene, og 

noen som hadde tatt avlingen inn, hadde måttet åpne låvetakene 

«så dampen fra råtnende korn kunne slippe ut»108. I Blaker skanse 

hadde det ligget 67 mann som bygda hadde måttet underholde da de 

ikke fikk noe fra magasinene. Videre var 18 fyrrØrer underholdt ikke 

bare med mat, men også med «geværer foruten lodd og krudt» , hvert 

soldaterlegd hadde levert 12 ukers kost til landdragonene" og ut på 

høsten var det igjen 40 dragoner som skulle ha kvarter og kost. Men 

mer ville det bli «når alle de av soknet som bor utenfor posteringene, 

skal flytte inn i bygda»l oo. Enda kom det ordre om nye leveranser av 

hØY og suL «Men hva skulle de gjøre? De skal også ha 3 ukers kost 

hengende på veggen i gammel soldatreserve, noe må de ha selv om de 

skal ut, noe skulle de også leve av heime. Nådige herre, ta dog dette 

usleste fogderi i nådig proteksjon». Det var futen som sendte dette 

bønnskriv til stiftsbefalingsmannen 20/ 12 1716. Det ble visst en stuslig 

jul i Romeriksbygdene dette året. 

Det som Carl XII ikke hadde klart i 1716, å ta Akershus, hadde han 

bestemt seg for å klare to år etter med den stort planlagte knipetangmanøvre. 

Selv gikk han inn fra sør, mot Halden. Fra Holmedal 

skulle Varmlandskorpset, 4-5000 mann under generalløytnant d'Albedyl 

støte østover mot Blaker sund og så møte hovedstyrken i det avgjørende 

slaget om hovedstaden. Det var stort tenkt, men ble anderledes. 

Vi lar krigshistoriker oberst Johannes SchiØtz fortelle om felttoget 

i Blaker, slik han hadde skrevet det for bygdeboka: 

104 

16. november hadde d'Albedyls tropper fordrevet besetningen ved 

ørje bru, men Varmlandskorpset ble foreløpig stående der. 

På denne tid var det 2 infanteribataljoner og 2 dragonkompanier 

i Høland og Aurskog. Det var omkring 1. desember disponert slik: 

Oberst Prætorius' 1. bataljon av 2. Akershusiske regiment omkring 

Høland kirke. 

De to dragonkompanier ved Hemnes. 

Oberst Reichweins 1. bataljon av 1. gevorbne danske regiment med 

3 kompanier ved Maristien og 1 kompani ved Fetstien for å dekke 

tilgangen til Fet. Bataljonens to Øvrige kompanier stod i Aurskog. 

2. desember rykket d'Albedyl fram fra ørje og kom dagen etter til 

Høland hvor general Leutrum tok over kommandoen. Leutrum fortsetter 

4. desember til Aurskog idet Prætorius var for svak til å gjøre 

motstand overfor overmakten. Samme dag rykket generalløytnant 

Hierta med 2000 mann kavalleri nordover fra Mustorp, men av mangel 

på for måtte han snart gå tilbake igjen og var 9. desember i Eidsberg. 

Han hadde dog latt 4 kompanier være tilbake ved Leutrums korps. 

Det kom 5. desember til en fektning mellom Prætorius' ettertropp 

og et svensk rekognoseringsdetasjement - med små tap på begge 

sider. Oberst Reichwein med sin bataljon og de to dragonkompanier 

trakk seg tilbake over Fetsund mens oberst Prætorius 6. desember 

rykket inn i Blaker som svenskene nådde samme dag. I skansen lå på 

forhånd et kompani av oberst Scheels jydske regiment. Kompaniet ble 

et par dager senere avløst av et kompani av 2. Oplandske regiment og 

12 dragoner, så besetningen kom til å telle 700 mann foruten befal, 

spill og tross. 

Bak Glomma lå av generalmajor Gafrons Oplandske korps på 

denne tid: Oberst Reichwein med sin bataljon, major Kaas' dragonkompani 

og 60 mann av 2. jydske kyrasserregiment fra Fetsund til 

• Hammer, 2. bataljon av jydske regiment og major Wittinghoffs dragonkompani 

fra Hammer til Solberg og Ph eskadron av 2. jydske kyrasserregiment 

fra Solberg forbi Blaketsund til Eid. Lenger nord lå 

1. bataljon av jydske regiment ved Nes' og fra Vormsund og østover 

noen andre avdelinger. 1. bataljon av 2. Oplandske regiment lå i Sørum. 

Gafron hadde sitt kvarter på Val i Sørum. 

Forsvaret av Blaker må betegnes som en improvisasjon. Forholdene 

i skansen var ikke gode. -Oberst Andreas August Prætorius (f. 1683) 

var en energisk offiser med megen krigserfaring fra Flandern og Tysk- 

105

land. Han gjorde hva han kunne med de midler som stod til hans 

rådighet. Det var lite av mat i skansen, men han hadde jo forbindelser 

bakover over Glomma så det ordnet seg med forpleiningen. Svenskene 

hadde det nok verre i så henseende. Skansens bestykning bestod 

av 8 kanoner hvorav 2 snart sprang, og lavettene ved de 6 andre var 

så dårlige at det stadig gikk noe i stykker på dem. Glomma hadde begynt 

å legge seg ovenfor øyer en 6.-7. desember, og 9. desember lå 

isen fast og sikker på begge sider av Funnifossen. Men ved Blakersund 

var elva åpen. 

Da svenskene kom fram foran Blaker, ble skansen oppfordret til å 

overgi seg mot «ressonnabel accord», noe Prætorius straks avviste. 

8. desember fikk svenskene satt opp et batteri i bakken ved Blaker 

kirke. Om natten søkte Prætorius med en mindre styrke å fordrive 

bemanningen ved stillingen, men det mislyktes. Kirketårnet besatte 

svenskene med infanteri og beskjøt herfra nordmennene som måtte 

trekke seg tilbake med tap av 1 løytnant og 37 menige som ble tatt til 

fange. Også de følgende dager ble det gjort utfall fra skansen uten 

særlige resultater. På den annen side greide ikke svenskene å hindre 

forbindelsen over Glomma da de ikke fikk besatt selve ferjestedet. Og 

mot selve skansen kunne de ikke utrette noe. 

Svenskene forsøkte seg framover mot Glomma også lenger nord. 

9. desember så generalmajor Kruse fra sitt kvarter på Nes prestegard 

en svensk rytterskare som han anslo til 6-800 mann på den andre 

siden av elva, og han ventet et overgangsforsøk dagen etter i traktene 

om Funnifossen, hvor isen som nevnt lå fast og sikker. Det ble det 

ikke noe av. Det kom også melding om at svenskene laget flåter i traktene 

ved Frøyshov, antakelig ved Haga. 

Prætorius var misnøyd med den passive rolle han ble nØdt til å 

spille. Han mente det var utsikt til å tilføye svenskene betydelig skade 

uten selv å løpe stor risiko, da svenskene etter hva det var fortalt aven 

desertør som kom 14. desember, lå spredt utover helt fra Nes og nedover 

til Fetsund. Det var nok forpleiningsforholdene som tvang dem til 

denne spredning og hindret dem i å konsentrere seg mot Blaker. Prætorius 

hadde 9. desember sendt ut en rekognoseringsstyrke på 30 mann 

under løytnants kommando til «dalen til venstre», og det hadde vakt 

uro hos svenskene, som var blitt alarmert i hele den retning, men likevel 

ble anslått til å ha bare 300 mann der. 

Prætorius mente at fikk han en kavalerist yrke og en bataljon til 

106 

og gikk til kraftig angrep, ville han kanskje kunne drive fienden bort. 

Men lå nordmennene uvirksomme, ville svenskene fØr eller senere 

komme over Glomma et eller annet sted og avskjære ham. Arbeidet 

med å bygge flåter i traktene ved Frøyhov tydet på det, og Glomma 

holdt som nevnt på å legge seg. DesertØren mente også at det ville bli 

gjort forsøk på å komme over elva. 

Den norske Øverstkommanderende, general Llitzow, ga nok ordre 

om å forsterke garnisonen til 1000 mann, uten at dette kan sees å 

være gjort. Den defensivt instilte, temmelig' passive general Gafron 

ville nemlig ikke sende forsterkninger. Han mente at svenskene bare 

demonstrerte foran Blaker skanse og fryktet at de ville gå over 

Glomma et annet sted. Derfor våget han ikke å svekke seg på noe 

sted langs elva. 

Prætorius bad ikke bare om forsterkninger, men rekvirerte også 

mat for det tilfelle at han skulle bli avskåret. Heller ikke det fikk han. 

Alt han hadde fått til 14. desember, var 1200 brØd og 2 tønner salt, 

skrev han. Llitzow ga ordre om å sende fram det som trengtes av mat, 

men til vestsiden av elva for ikke å risikere at lagrene kom i fiendens 

hender, om skansen skulle bli tatt. Så kunne det bli sendt over det 

som trengtes etter hvert, mente han. Slik ble det også forholdt. Gafron 

mente endog at matforråd i skansen ville stimulere svenskene til å 

angripe. 

Det var smått stell med ved og halm (til å ligge på) også, så soldatene 

hadde det vondt i kulden. 

Slik gikk da dagene uten at det kom noe angrep, vel fordi svenskene 

mente det ville være nytteløst. Men det kunne ikke nordmennene 

vite, og deres uro er forståelig, så vanskelig som forholdene var. 

Helt til fredag 18. desember da situasjonen med ett ble totalt endret. 

Denne dagen kom general Gafron og sjefen for 2. Oplandske regiti 

ment oberst B. E. Pentz over til skansen for å konferere med Prætorius. 

Det ble et dramatisk møte. Vi kjenner vel ikke selve forhandlingene 

mellom de to meget forskjellige menn, den forsiktige generalen 

og den energiske oberst. Men mens de forhandlet, kom det en 

kunnskapsmann med viktig nytt. Han fortalte at svenskene i skjul av 

tett tåke var brutt opp og var på full retrett til Aurskog. Gafron drog 

da straks over Glomma og ga ordre til major Wittinghof om med sitt 

dragonkompani å fØlge etter fienden. 

Den 17. desember hadde general Leutrum fått underretning om det 

107

prisene. Vi kan bare minne om hvorledes prisen på Nord-Mangen ble 

drevet i været i 1733 da et par sagbrukseiere i Fredrikshald samt Halvor 

Rakkestad og major Fremmen i Høland ved bud og overbud brakte 

salgssummen opp fra 500 til 2600 daler. Her var det uimotsagt de store 

skoger som fristet. 

Vannsagene som ble kjent i Norge omkring 1500-1515, kom først 

i bruk ute ved kysten. For enda stod skogene nærmest urørt der også, 

og der kunne kjøperne laste sine plankeskuter med det samme. Men 

det var ofte forbud mot å føre ut trelasten, helt til etter 7-årskrigen 

1563-70 da forbudet ble hevet for godt. Skogene ble tatt hardt nærmest 

sagene, og etter hvert måtte tømmeret hentes lenger unna. Men 

enda lå visst - stort sett - sagene der de hadde ligget mens tømmeret 

måtte fraktes. I 1573 hadde Povel Huitfeldt stevnet bønder i Høland 

fordi de ikke møtte til tømmerkjøring når de var tilsagt. Rett nok ble 

de «benådet» for så vidt som de slapp straff, men slik at det tømmerkvantum 

de skulle kjøre, ble fordoblet ll3 . Det var kronens sager i 

Akerselva det gjaldt i dette tilfelle, og til disse hadde bønder fra hele 

Romerike - også Aurskog - plikt til å kjøre tømmer nå som de hadde 

et par mannsaldre senere og som ble kontraktfestet igjen da slottsskriveren 

på Akershus i 1635 fikk oppattnyet sin forpaktning av sagene114. 

I 1628 hadde det vært tvist om leveransene, men de skyldige 

ble dømt til å levere 6 stokker fra hver fullgard for 1628/ 29 og halvparten 

for 1630 «på det at kongens sager en gang må komme udi forråd 

med tømmer»115. Slik tømmerleveranse var besværlig, og de som 

hadde den, bad om en tilsvarende lettelse i landskylden. Det ble imidlertid 

svart at da storparten av dem som kjørte til sagene, var leilendinger 

hos adel, kannikere eller prester hvor ikke kongen hadde 

noen landskyld å redusere, var det best de fikk en reduksjon i selve 

tømmerkvantumet slik at de som før hadde pliktet å kjØre 4 stokker, 

nå skulle slippe med 2, de som hadde kjørt mindre, fikk tilsvarende 

nedslag. Senere ble forresten leveringsplikten avlØst aven pengeavgift 

som skulle svares med 1 daler 15 skilling av hver fullgard og forholdsvis 

av de mindre. Men også denne avgiften nektet bøndene å betale, 

i alle fall i Nedre Romerike hvor «almuen er mer oppsetsig enn i noe 

annet futedømme, noe som sær fortredelige og urolige hoder forvoldet». 

Dette mente i hvert fall Kirsten salig Nils Tollers da hun i 1678 søkte 

om rett til å drive inn tømmer avgiftene , vel å merke bare de som var 

forfalt. «Skulle almuen heretter dags nådigst vorde for disse utgifter 

110 

forskånet, er det for henne like meget». Fru Toller fikk det som hun 

ville. 

De første sagbruk ga som vi skjønner, ingen fordel for bøndene. 

Pliktkjøringen eller de senere erstatningsavgifter kom som tillegg til de 

mange andre byrder. Noen rasjonell ordning kunne det jo heller ikke 

være at sagtømmeret og ikke plankene skulle fraktes lange, lange 

;veier. Det forbØd seg selv etter som skogene ble hogd ut lenger og 

lenger inn i landet, og så ble da sagene flyttet ut til bygdene. 

Men selv da kom ikke sagene på aldri så lenge til å gi noen direkte 

fordel for bøndene. I 1616 ble det bestemt at bare odelsbønder med egen 

skog kunne bygge sager. Dette ble riktig nok gjort om i 1618, men samtidig 

ble avgiftene til staten satt så mye opp at det ble alt for kostbart 

for en alminnelig bonde å drive sagbruk. I våre bygder som ellers var 

det mer og mer rike byborgere som drev sagene, og etter det i 1688 ble 

bestemt at bare de sager som ble priviligert av kongen, kunne drives, 

var sagbruksdriften faktisk monopolisert for noen få. Men pliktleveransen 

av tømmer var det jo slutt med da. De som hadde skog, kunne 

selge tømmer til sagene, riktig nok for de priser monopolistene satte, 

og fløtningen av tømmeret - til 0yeren eller til Fredrikshald - eller 

kjøringen av plankene for eksempel fra Aurskog eller Blaker til Christiania 

skaffet ikke så lite arbeid og med det også en beskjeden inntekt. 

De første sager vi vet om i våre bygder, var Kvevli og KjØlstad sager 

nevnt første gang i 1610. På Kvevli var skåret 70 tylter bord, og det 

var TorbjØrn Kvevli selv som brukte sagen sammen med Rasmus 

Hansen i Christiania. Etter 1616 var det ikke drift her på lange tider. 

Kjølstad sag brente i 1612. Den var i drift igjen i 1612, men ikke etter 

1616. I 1621 var det i Blaker bare 2 Toreid-sager som var i bruk, den 

ene ved Jeppe Toreid selv, den andre ble drevet av Peder Eriksen i 

Christiania. I Aurskog var 4 sager drevet. Hareton av Hans Busch 

o i Christiania, Lier av Joachim Grill, Christiania, Finstad av Ole Finstad 

og Lomsnes av Iver Lomsnes. På alle 6 var produksjonen 243 tylter 

planker. 

Da sagbruksprivilegiene ble gitt i 1688, var 4 sager i drift i Aurskog, 

Lomsnes, Finnholdt, Berger og Lokshaug, i Blaker hele 12 nemlig 

Kvevli, Mo og Skukstad, Krokstad, Foss (2), Rånåsfoss (2), Huseby, 

Toreid (2) og Fossum. Etter de oppgitte kvanta i sagskattmanntallet 

- de kunne variere temmelig sterkt - produserte Aurskogsagene da 

de hadde som mest, 7800 sagdeler, sagene i Blaker hele 44 000. Det ble 

111

Blaker eller nede ved øyeren til opplagstomtene i Christiania. Den 

berømmelige plankekjøringen hadde tatt til da det første sagbruk var 

reist i innlandet, og den fortsatte og vokste helt til Hovedbanen tok 

frakten fra 1854. PlankekjØringen kunne være en tvesidig næring, 

noe det blir høve til å komme tilbake til. At det var mange som ville 

ha den og at den tross alt ga kontante inntekter, det vil si etter det 

ble slutt med pliktkjøringen omkring midten av 1600-årene, det har 

vi mange prov på. Den gikk for seg på en tid av året da det var mindre 

bruk for hester og folk heime. Det som før hadde vært spilltid, ga nå 

inntekter. I 1711 hadde Aurskog og Høland til gode for matleveranser 

til hæren 486 daler, og så spurte futen om han kunne likvidere skattene 

i dette. Nå hadde nemlig bøndene vært uten inntekter fordi de 

ikke hadde kunnet kjøre planker når all hest hadde gått i militærtransport. 

Noe helt annet het det i 1715. Da gikk all hest fra de samme 

bygder i tømmer- og plankekjØring, og så ville futen vite om han ikke 

kunne gi 3 eller 4 garder pålegg om å holde hestene heime for det 

tilfelle at de militære skulle få bruk for dem 122 • 

Det var noe nytt vannsagene førte med seg til bygdene etter hvert 

som de kom. Til å begynne med fulgte det nye byrder med dette som 

med så mye annet av det nye, pliktkjøring og senere pengeavløsning. 

Men det fulgte kl:\-pitalomsetning med sagbrukene, og ettersom tvangen 

falt bort, fikk 'bøndene del i denne omsetning. Denne delen kunne 

være beskjeden. Men den var der, og den kunne være temmelig fast 

i de roliget tider. Sagene brakte skogene opp i verdi og med det eiendommene 

i det hele. Om det slett ikke førte til noe brudd med det 

gamle naturalsystemet, så lærte bøndene denne tiden kapitalen å 

kjenne - om ikke kapitalistene, dem hadde de hatt tidelang befatning 

med - men kapitalen i en målestokk som hadde vært ukjent. Vi ser 

det i et travelt arbeidsliv og i stigende priser. Vi ser virkningene av 

kapitalen der leilendingen, den ene etter den andre, av Norges gamle 

bønder, rykker opp som sjøleiere. Det var en atterreisning av de aller 

største. 

Jordbruket 

Om selve jordbruket vet vi lite eller ikke noe i de fØrste hundreår 

etter nedfallet. Men så redusert som folkehjelpen var blitt, kan det 

neppe være tvil om at var det noen endringer, så gikk de i ekstensiv 

lei. De største av alle endringer var jo selve bruksreduksjonen. 

116 

Dr. Asgaut Steinnes regner at i 1665 var også kornavlingen på Romerike 

kommet opp i den mengde den hadde før 1350 1 21 . Dette var 

i og for seg naturlig. For der det var vilkår for å dyrke korn, måtte det 

bli en viss jamvekt mellom folketall og kornmengde. Men ennå omkring 

1600 er det ikke likt til at det var mer enn båten bar, når kornmengden 

skulle dekke behovet. For også her kom oppgangen for alvor 

i årene etter 1600. 

Etter tiendemanntallet fra 1601/ 02 ble det avlet 400 tønner korn 

i Aurskog og 480 i Blaker, om en setter avlingen til 10 ganger den 

oppgitte tiende. Av de 23 Ødegarder som var tatt opp til da og var med 

i manntallet, var det bare en som betalte tienden. I Aurskog var det 

bare Eikeberg og Viggenes som betalte tiende av så mye som 25 tønner. 

I Blaker hadde Eid og KjØlstad 45 tønner, en av Fossum-gardene 40, 

Toreid 35, en av Mork-gardene, Skukstad og Huseby 30, Alle garder 

i Aurskog som svarte tiende, betalte etter en gjennomsnittlig avling 

på 13 tønner, i Blaker hele 22. Men tar vi a Il e garder med, for korn 

måtte de trenge om de ikke dyrket det selv, blir det bare 7 tønner på 

hver i Aurskog, 16 i Blaker. Noe overskudd kunne det ikke bli av 

dette, ikke i Aurskog i alle fall. Regner vi 6 mennesker på hver gard, 

ble det selv i Blaker bare 2% tnr. på hver, og forbruket i landet under 

ett regnes gjerne til 21/2. Litt usikkert er det om vi kan regne at såkornet 

ble holdt utenfor tiendeberegningen. Var det ikke så, ble det igjen 

bare et par tønner på hver til matkorn, og det var mindre enn det 

trengtes når alle skulle leve av det som ble avlet på garden. Fra 1620 

har kirkeregnskapene for Aurskog og Blaker oppgaver over kirkenes 

del av tienden, som da var tredjeparten av hele tiendemengden. Etter 

reformasjonen falt nemlig både bispetienden og bondeluten bort, og 

tienden ble delt på kongen, kirkene og presten. Disse oppgaver virker 

meget pålitelige. De kan variere fra ene året til det andre, noe som 

sikkert henger sammen med årgangen. Men de viser en fast stigning 

gjennom alle år. Påliteligheten av oppgavene har vi kontroll på i 1666. 

Da har presten notert sin del av tienden i dokumentet om folketellingen, 

og sluttsummen stemmer nøyaktig med oppgavene over kirkens 

part. 

Etter disse oppgaver var en middels kornavling i 1666 kommet opp 

i 1320 tønner i Aurskog og 1080 i Blaker. I Aurskog har auken vært 

størst etter 1601, hele 230 prosent mot Blakers 125. Men Blaker lå enda 

over i avl pr. bruk. Her var Aurskog kommet opp i 11,8 tønner, Blaker 

117

hadde 13,7. I disse oppgaver har vi tatt med alle bruk, de største som 

de minste. Men storparten av de 105 som var kommet til siden 1601, 

kunne ikke være i samme produksjonskraft som de eldre og eldste. 

Betydelig mindre var de. Således har vi også husmannsplassene med 

her. Når da produksjonen i gjennomsnitt for hver bruksenhet er så 

godt hevdet, betyr det at produksjonen på de eldre gardene var steget, 

tildels meget betydelig, og det enda den som i Blaker lå så hØyt på forhånd. 

Gardene i Aurskog som var med både i 1601 og 1666, hadde en 

gjennomsnittsavling i 1601 på 13, i 1666 35,9 tønner, i Blaker henholdsvis 

22 og 40,3 tønner. 

I takt med reisningen av nye bruk eller med nybrott på dem som 

hadde ligget øde, hadde åkerbrytningen gått på de gamle gardene. På 

vel et halvt hundreår var åkerarealet i de to bygder mer enn fordoblet. 

I tiendeoppgavene kan vi praktisk talt lese av hØstutbyttet hvert 

år. I 1632 og året etter frøs havren både i Aurskog og Blaker, 1636 synes 

å ha vært et bra kornår, like ens 1654-56, 1673 - det beste vi har 

greie på -, 1680-82 og 1685. Svært små avlinger ble det i 1639, 1658, 

1678 og 1684. Vi kan også se at prisene har vært følsomme overfor 

variasjonene i avlingsmengden. I 1673 da det var så rik høst, kostet 

havren bare 1112 ort og blandkornet 2 ort 18 skilling, mens prisen for 

.eksempel i 1652 var oppe i 5 og' 7 ort, i 1684 4 og 5. Endringer ut over 

slike svingninger viser ikke prisene gjennom 1600-årene, i alle fall ikke 

:så langt vi kan følge dem, det vil si til 1685. Det kan derfor ikke ha 

vært prisene som sådanne som har virket så stimulerende på korndyrkningen. 

A auke mengden av matkornet og gjøre seg mest mulig 

uavhengig har vært oppmuntringen. Naturligvis har de største garder 

hatt korn også til salgs, og for dem lå inntektsauken i om de kunne 

produsere større og større mengder. Derfor ligger det også i den rike 

veksten i korndyrkningen en årsak til de mange heimkjØp av eiendommer 

i 1600-årene. Kreftene var vendt tilbake. 

Utviklingen stanset da heller ikke i 1600-årene. Tvert imot har vi 

sett at heimkjøpene ble enda flere siden. I samme lei var det gått med 

korndyrkingen. 

I 1701 ble det holdt en ny folketelling i Norge, men heller ikke denne 

tok med andre enn mannkjønn. Imidlertid bør vi vel kunne regne med 

at hele folkemengden steg i forhold til tallet på mannlige samfundslemmer. 

Etter dette var det en auke i folketallet fra 1666 på 43,7 prosent 

i Aurskog, 66,1 i Blaker og 52,6 i begge bygder under ett. Men 

118 

samtidig finner vi oppgaver i kirkeregnskapene som syner at tienden 

og med det kornavlingen er tredoblet på samme tid. Riktig nok er det 

ikke den rene tiende regnskapene setter opp nå. De fører i stedet bruttoinntektene 

av kirkens landskyld, leiekyr og tiende under ett. De to 

første postene hadde vært nesten konstante hele tiden, så de kjenner 

vi nå også, og når vi trekker dette fra, får vi det som tienden var verdt. 

Her er det altså ikke kornmengde, men pengeverdien vi kjenner, og en 

prisstigning i perioden er sikkert med på å lØfte tallene opp. Men så 

stor kan ikke denne være at det ikke blir plass for en meget stor auke 

i kornavlingen. Hvor stor stigningen var - etter verdien av tienden 

hvert år - viser denne opgaven: 

Aurskog 

Blaker 

Begge bygder 

1666-1700 

162,2 % 

176,3 % 

170,6 % 

1666-1713 

297,8 % 

273,8 % 

289,5 % 

1700-1713 

51,7 % 

35,2 % 

43,9 % 

Kjenner vi ikke kornavlingens virkelige andel i denne stigningen, 

så har vi i alle fall her et brukbart mål på inn tek t stigningen som 

skyldtes korndyrkingen. Brutto inntekter, riktig nok, og vi kan ikke 

vite hvor stor del den enkelte fikk av dem. Men så mye skjønner vi at 

en vekst som den vi har sett, ville vært utenkelig om det ikke hadde 

vært lønnsomt å dyrke korn. Etter dette har vi også lettere for å forstå 

de store tallene fra matrikuleringsskjønnet i 1723. 

Kongen bØd i 1723 at det skulle settes opp en ny matrikkel for hele 

landet, og det ble holdt skjønn over alle eiendommer i hver bygd. Men 

bøndene satte seg bestemt imot en endring allerede nå, og så sterk var 

denne motstand at da matrikkelverket skulle settes ut i livet, så turde 

• ikke kongen. Men vi fikk i skjønnskommisjonens arbeid et meget verdifullt 

bilde av jordbruket på hver enkelt gard. 

Når det gjelder kornmengden, er det utsæden det er gitt opplysninger 

om. Avlingen må vi da regne oss til, og' vi skulle neppe komme 

for hØyt om vi regner med 4 fold. Vi ville komme atskillig hØyere om 

vi brukte tallene fra 1666 på samme måten. Men der ser oppgavene 

over utsæden - som ikke vi har brukt - ut til å være satt svært forsiktig. 

Også i 1723 er oppgavene skjønnsmessige og ikke absolutte. Det 

er de kornmengder en antok ville bli sådd i et normalt år, som er satt 

119

opp, og de virker her meget pålitelige. I noen overkant må vi dog ikke 

tro de ble satt. 

Etter disse oppgaver ville usæden i 1723 være 547112 tønner i Aursko.g 

og 505 i Blaker, avlingen måtte altså minst bli 2190 og 2020 tønner. 

Det betyr jo en meget stor oppgang fra 1666, 66 og 87 prosent. Men 

likevel bekrefter disse tallene at i den store auke vi mener det må ha 

vært fra 1666 til 1713, har stigningen i prisene en meget stor andel, 

selv om det også i denne periode var blitt en del flere til å dyrke korn. 

I 1723 får vi for første gang vite om kornavlen o.gså hos husmennene. 

I gjennomsnitt avlet de omkring 3 tønner hver, likt i begge 

bygder. 

Vi har hele tiden her operert med antall bruk i stedet for med folketallet. 

Det siste kjenner vi ikke nøyaktig. Men ved å sammenligne det 

som er avlet i gjennomsnitt for hvert bruk, får vi likevel et godt mål 

på om avlingen har vært stor no.k til å dekke behovet. Blaker må ha 

ligget med overskudd gjennom hele perioden, her var det ingen bølgedal 

i 1601, og om det hadde vært noen før, vet vi ikke. Aurskog kom 

etter senere, og i 1723 var de to bygder svært like. 

Her samler vi de viktigste tallene fra hele perioden, avl i tønner på 

hver bruksenhet. Men utviklingen henger nøye sammen med auken i 

folketallet, o.g målet på denne har vi i det stigende brukstall. Derfor gir 

vi oppgavene over dette med det samme. De er med alle, store som små, 

nye som gamle. 

Kornavl i tnr. pr. bruk Antall bruksenheter 

Aurskog Blaker Ialt Aurskog Blaker Ialt 

1601 7,1 16,0 10,2 56 30 86 

1666 11,8 13,7 12,6 112 79 191 

1723 18,0 19,6 18,7 122 103 225 

Spør vi hvilke ko.rnslag som ble dyrket, er svaret at havren nok var 

hovedsæden, men ensidig havrebruk var det ikke. Etter manntallet fra 

1601 betalte Blaker den gang fjerdeparten av tienden med blandkorn, 

og helt til omkring 1660 kunne femteparten være blandkorn, så ble det 

mer enda, både i 1684 og året etter var det nesten 30 prosent blandkorn. 

I Aurskog var det bare havre i kirketienden både i 1601 og 1620, så ble 

det endel blandkorn her også, 12 prosent i 1630 og mello.m 18 og vel 20 

helt til 1680. I 1685 betalte Aurskog hele 32 prosent av kirketienden 

med blandkorn. Rug i tienden er nevnt en gang i Blaker, i 1655 var det 

120 

fra begge bygder litt humrnelkorn med. Ellers er det nok likt til at alle 

kornslag ble brukt og at det til presten ble ytt tiende av alle. Prestens 

oppgaver fra 1666 som vi har nevnt før, har med hele tienden, og etter 

disse var den fo.rholdsvis mengde av de enkelte kornslag: Havre 73,8 

prosent, blandkorn 21,6, rug 3,9, hvete 0,4 og erter 0,3 prosent. 

I 1723 hadde havren det absolutte overtaket i begge bygder. Etter 

de oppgaver skjønnskommisjonen ga, skulle det være bare 10,8 prosent 

blandkorn i Aurskog og 12,7 i Blaker. Endringen henger nok fo.r en del 

sammen med den sterke oppgangen i sin alminnelighet. Havren fordret 

mye mindre av både jordSmonn, gjødsling og arbeid, og det var en stor 

fordel når arealene ble så store. Våre bygder fulgte forresten forholdene 

på Romerike nå som fØr, er det likt til. I 1666 var forholdet mellom de 

enkelte kornslag her og i Aurskog-Blaker så likt som det går an å få 

det. I 1723 sådde Romerike etter skjønnsoppgavene 85 prosent havre, 

13,5 prosent blandkorn, 1 prosent hvete og rug og 0,5 prosent bygg. 

Malingen av kornet måtte de sørge for hver for seg, men det var 

,nok ingen som hadde lang vei til møllene. I 1723 var det 21 kverner 

i Aurskog o.g 12 i Blaker, men ikke alle var brukbare det året. De aller 

fleste av kvernene var avhengige av høst- eller vårflom skulle de kunne 

brukes. Selv om de da gikk både natt og dag, kunne det røyne på om 

,alle fikk malt. Derfor var det nok mange som aktet på været 1. september, 

på Kvernknarren. For var det tørt da, ville det bli lite kvernvann 

den høsten. Fra den tiden er det vel også det skriver seg det gamle 

ordtaket som er så vel kjent også i bygdene våre, om at den so.m kommer 

først til kverna, han får først male. Det kunne være risikabelt å la 

noen slippe forbi seg ved slike høve. 

Det var skatt på kverner i mangfoldige år. Derfor ble det ført liste 

over dem. 

Om krøtterbruket har vi ingen sikre oppgaver før i 1657, da den 

fl første husdyrtelling gikk for seg som grunnlag for en ny skatt, «kvegskatten». 

Det er vanlig å regne resultatene av denne telling som temmelig 

pålitelige. Det var no.k husdyrtellihg i samband med matrikuleringen 

i 1666 også. Men det gjelder for denne som med korntellingen 

at oppgavene ser mindre pålitelige ut. Vi bruker derfor tallene fra 1657 

her. Men skal de ha noen mening, må vi ha noe å sammenligne med. 

Vi tar derfor oppgavene fra 1657 og matrikuleringsskjønnet i 1723 

sammen: 

121

Aurskog Blaker 

1657 1723 1657 1723 

Hester 108 151 64 144 

Storfe 548 735 318 618 

Sauer 337 459 203 391 

Geiter 234 454 72 296 

Kyrlag 859 1189 492 1020 

Svin 62 36 

Svinene ble ikke tellet ved matrikuleringsskjønnet i 1723, de er derfor 

heller ikke med i kyrlagssummen. 

Som vi ser, har det vært stor framgang også i krøtterbruket i de 

66 årene, kyrlagstallet er gått opp med 38,4 prosent i Aurskog, for 

Blaker hele 107,5. Vi skal imidlertid ikke se disse tall isolert. Går vi nærmere 

inn på problemet, vil det vise seg at Aurskog i 1657 hadde et etter 

måten sterkere krøtterbruk enn Blaker. Den sistnevnte var ennå mest 

kornbygd a av de to. Og tenker vi oss om, var det kanskje ikke så rart. 

Ser vi etter hva de sådde for hvert kyrlag, får vi dette bekreftet. Etter 

kyrlagstallene i 1657 og tiendeoppgavene i 1665 (som vi reduserer til 

fjerdeparten for å finne utsæden) sådde Aurskog 55,6 liter for hvert 

kyrlag, Blaker hele 79,3. Her nevner vi at i 1666 var utsæden i hele 

Akershus amt 55 liter, og der omtrent lå da Aurskog 124 . Men så i 1723 

står de to bygder mer likt med en utsæd på 66,8 liter i Aurskog og 71,7 

i Blaker. Da var tallet for hele Akershus 85 liter, men denne høyden 

kommer nok av at Akershus i det hele da var blitt enda mer utpreget 

havredistrikt enn våre bygder alene. Likheten, men samtidig veksten, 

ser vi på en annen måte også. I 1657 var det 7,67 kyrlag på hvert bruk 

i Aurskog - i gjennomsnitt -, i 1723 9,75. For Blaker var de samme tall 

6,23 og 9,9l. 

Vi legger merke til at geiteholdet tok seg sterkt opp fra 1657 til 

1723, og det var tilfelle for hele Romerike. Dette er litt rart, for over 

Østlandet ellers hadde det tatt til å minke noe med geitene. Ellers var 

tallet på hest etter måten større i våre bygder enn i mange andre på 

Romerike. I 1723 hadde gardene i Aurskog - store som små- 2 hester 

hver i gjennomsnitt, i Blaker 2,2. Dette må være mer enn gardene selv 

hadde bruk for, og vi tenker på skogen og kjøringen der det trengtes 

ekstra hestehjelp. Også storfeholdet hadde auket mer i Aurskog og Blaker 

enn i Romerike ellers. Det kan nevnes at på hele Romerike var 

auken i kyrlag fra 1657 til 1723 26,3 prosent. 

122 

Det er oppgaver over bygdene under ett vi har gitt. Vi vet at til 1723 

hadde det gått for seg atskillig deling av de gamle gardene, og vi får et 

inntrykk av hvorledes de nye brukere har hevdet seg, om vi ligner ut 

kyrlagssum og utsæd på alle bruk. I oppstillingen er da summen av alle 

19arder med, det vil si at hvis en fullgard er delt i tre, går alle tre inn 

i summen av bruk i fullgardklassen. Resultatet blir, utsæd og kyrlag 

pr. bruksenhet: 

Aurskog Blaker 

Kyrlag Utsæd Kyrlag Utsæd 

1657 1723 1723 1657 1723 1723 

Fullgarder 16,6 18,2 8,6 8,2 17,7 8,6 

Halvgarder 6,0 17,4 9,0 5,4 14,2 7,9 

Ødegarder 4,7 17,0 4,4 8,5 12,4 5,9 

Det faller straks i øynene at delingen har ført til en alminnelig utjevning 

mellom gardene, særlig tydelig i Aurskog, hvor det i 1723 er 

såvært lite som skiller når det gjelder husdyrholdet. Naturligvis var det 

forskjell om en tok gard for gard, men gjennomsnittet er svært likt. 

I kornavl er forskjellen noe større, men her ser vi at gardene i den gamle 

halvgardsklassen har noe mer korn enn i fullgardsklassen. Dette skyldes 

at halvgardene ikke var så delt opp enda, og en udelt halvgard var da 

ofte større enn hver part aven delt fullgard. I Blaker er det en viss forskjell 

både i husdyrhold og utsæd. Men her legger vi merke til at ødegardene 

har mer korn enn i Aurskog. Her var utsæden for hvert kyrlag 

på ødegardene 69 liter, i Aurskog bare 37,5. 

Meget interessante resultater kommer vi til ved å gå igjennom oppgavene 

over høymengden som er gitt i 1723, det gjelder både forholdet 

mellom våre to bygder innbyrdes og mellom de enkelte garder. I det 

hele skulle det etter disse oppgaver kunne avles 1759 lass i Aurskog og 

1728 i Blaker. Det er sommerlass på trestengt slede det gjelder, og de 

kunne i høyden veie 300 kilo. Et enkelt regnestykke vil da gi til svar 

at det kunne bli 2,2-2,4 kilo hØY på hvert kyrlag Dm dag, om vi sier at 

inneforingen varte i 7 måneder. Riktig nok vet vi at sau og geit måtte 

nøye seg med lite eller intet av stråforet, men det gjorde ingen store 

utslag fordi småkrØtterne bare utgjorde en liten del av kyrlagstallet. 

På den annen side må vi legge til en del for halmen fra kornåkrene, 

men den var helst både kort og skrinn. Regelen var at hesten, som gikk 

123

i tungt arbeid, skulle ha det beste foret, ag da måtte nak kua far det 

meste nøye seg med surragatene. 

Men sam vi så var det star farskjell på høymengden både i de enkelte 

bygder ag på de farskjellige garder. I Blaker stad de seg etter måten 

best. Der var det bare en gard det ble applyst am at den sanket far i 

skagen mens 1 halvgard ag 4 ødegarder kjøpte en del hØY. I Aurskag 

var det 1 fullgard ag 4 ødegarder som drev farsanking i skagen, 2 fullgarder, 

3 halvgarder ag 4 ødegarder brukte å kjøpe hØY. Etter stØrrelsen 

av buskapene var det gardene sam stad seg best med egen høyavling, 

sam rimelig var, ødegardene hadde minst. Men agså her var det skilnad 

mellam bygdene. Det sam tallene her viser, er antall høylass i gjennamsnitt 

far hvert kyrlag. 

Aurskog 

Blaker 

Fullgarder 

3,1 

4,6 

Halvgarder 

1,6 

2,4 

Ødegarder 

1,1 

2,1 

Vi må trekke den slutning at agså når det gjelder husdyrbruket, var 

Blaker kammet nae lenger enn Aurskag. Det går igjen at i farhaldet jard 

ag skag var det Aurskag sam var «skagbygda» av de ta. 

Se ter bru k e t har fått en svært liten plass i kildene, det gjelder 

både de skriftlige ag muntlige. Setrene er aldri nevnt i skifter eller 

skjøter, heller ikke ved matrikulering ene hverken i 1666 eller 1723 da 

ellers alle herligheter en gard hadde, er tatt med. Og bare en eneste 

gang er det funnet nae i rettsbøkene am setrene her. Det var i 1715 da 

Tarstein Blakersund hadde stevnet Gulbrand ag Anders Mark sam 

«hadde farbudt ham å kamme i seter i deres skag», men saken kam 

ikke videre 125 • 

Når det gjelder Blaker, synes det i alle fall klart at seterbruket har 

spilt en svært liten ralle. Det er 31 gardsnumre i bygda, men etter det 

vi vet am, har det vært seter til bare 5 eller 6, Mark, Kvevli stare, 

Stagrum ag Fassum nordre. Baksetra under Krakstad kan ha vært seter 

en gang. Men all tradisjan am det er barte, ag plassen ble tatt app amkring 

1760 så siden har det i alle tilfelle ikke vært naen seter der. Om 

Sætra av Fass, garden sam fra først av var plass, er det ikke annet å si 

enn at sam den ligger tett app til havedbølet og nede i selve «feitbygda», 

er det lite tralig at det naen gang har vært seter her, så dette navnet må 

ha et annet apphav. I Blaker er agså seterbruket gått tidlig ut av gards- 

124 

driften. Lærer J. Startrøen som i 1933 hadde seterundersøkelsene i Blaker 

far Instituttet far sammenlignende kulturfarskning, skrev i sin 

melding at «det er bare navnet på stedet sam har bevart setrene fra 

fullstendig glemsel. Stedene er bare så vidt synlige når en på farhånd 

vet at det har vært seter der. All muntlig tradisjon am seterbruket er 

glemt. Bestemar til eieren av Mark vestre, Marte Mark fØdt 1824, hadde 

aldri med et eneste ard nevnt seterbruk, så vidt hennes sØnnesØnn 

kunne minnes». 

Aurskag har hatt atskillig flere setrer, her har også bruken av dem 

holdt seg lenger. Til 27 av de 50 gardsnumre har det så vidt vi kan se 

ligget seter. Ingen hadde lang vei, fra 2 til det meste 6 kilameter, alle 

lå på gardens egen grunn, ag en vet ikke am annet setersameie enn det 

sam kunne appstå når en gard sam ble delt, agså delte setra. Om 11 

av de apprinnelige 27 setrene i Aurskag er det applyst at det er lagt 

ned «før 1850», det vil si i uviss eldre tid. Av de andre har Asnessetra 

vært brukt helt app i nåtiden, Haretansetra til 1897, de andre er lagt 

ned i tiden mellam 1850 ag 1890. Haretansetra ble det meste av farrige 

hundreår brukt fra plassene Tyrihjell, Slarbak, Strand, Olberg og 

Snatan. Bare am et par setrer, en under Ovlien ag Djuptjernsetra under 

Ulviken, heter det at de var heimsetrer. De andre var utsetrer, det vil 

si de var brukt hele sammeren uten flytning av buskapen til andre 

setervanger. 6 av setrene ble tatt i bruk sam husmannsplasser, en under 

Ovlien, Baksetra ag Starsetra under Haneborg sØndre - de ta siste er 

forresten lagt ned agså sam plass - , Hanebargsetra av Hanebarg mellom, 

Bergersetra ag Nard-Bergersetra av Berger mellam ag nardre. 

ut aver stedene med navn som ender på -seter eller blir kalt bare Sætra, 

er det ingen garder eller plasser i Aurskag sam i navnet bærer naen 

minner am seterbruk. Det har vært gjettet på at StØrsrud av Haretan 

kunne være et gammelt seternavn (Stølsrud) , men det er nak heller 

• et appkallingsnavn. (Sammenlign Størsrud gnr. 68 i Sørum, sam har 

navn etter en mann sam het Styr, gammelnarsk Styrr.) 

Asnessetra er sam sagt eneste seter i Aurskag sam har vært i bruk 

i dette hundreåret. Her blir det fortalt at en bjørn amkring 1820 sla 

ihjel en ku, dette skal ellers være siste gang en bjørn gjarde skade på 

bufe i bygda. I 60-årene ble ulven sett i traktene ved Asnesssetra, men 

den gjarde ingen skade. 

Hvar gammelt seterbruket er i våre bygder, har vi ingen midler til 

å avgjøre. Seterene var suppleringsbruk under gardene, ag da var det 

125

ehovet som i noen grad bestemte om det ble nødvendig å ta dem i bruk. 

Var det beite nok i heimrastene, ble det ikke nødvendig å bygge seter 

i det hele. stort sett var det imidlertid lite av beite både i heimrastene 

og utenom. For det hadde neppe vært stort andereledes før enn det var 

omkring 1754 da futen Dorph og sorenskriver Ørum sendte amtet en 

advarsel mot «for stor nidkjærhet i nyrydningen», ikke minst fordi de 

mente det var nødvendig å hegne om det beite som var. Om setrene 

skrev de at «mange, nesten de fleste, gardbrukere her i distriktet (nedre 

Romerike) må leie seterhavn 2, 3, 4 a 6 mil borte fra garden, hvor det 

neppe virkes mer melk, ost eller smØr enn det de jenter som trenges til 

stellet og for å passe buskapene mot rovdyr, fortærer, noe den daglige 

erfaring vitner best om» u5 b. 

Noen stor rolle har neppe seterbruket spilt i det hele, aller minst 

i Blaker som hadde så få setrer og hvor tradisjonen om setrene synes 

å ha vært borte lengst. Derfor kunne også setrene legges ned lenge, 

lenge før det var noe meieri i bygda å kjøre melken til. Selv i Aurskog 

hvor seterbruket holdt seg lengst, var de fleste setrer øde lenge før den 

tid. Ventelig er det av disse grunner vi mangler seterbruket helt i det 

bilde vi får av jordbruket gjennom de skiftende tider. 

Dette bilde har vist et jordbruk i stor fremgang', og vi kan si at auken 

kom fordi grunnlaget jordbruket fikk i en likere økonomi, ble sterkere. 

Men like gjerne kan vi slutte omvendt, at et bedre utkomme skyldtes 

det sterkere jordbruk. Arsakene kunne være mange. Det som tellet til 

sist, var at utkommet i bygdene var bedre. 

Folkehjelp og husmenn 

Etter hvert som jordbruket ble utviklet, så det seg også råd til å 

holde flere folk. Det kunne komme av at det tre n g te s flere etter 

hvert, men det hadde vært lite hjelp i det om ikke lønnsevnen hadde 

fulgt med i veksten. I 1666 var det i gjennomsnitt 2,53 personer av 

mannkjønn på hver gard i Aurskog og Blaker, i 1701 3,32. I 1666 var 

24,4 prosent av den faste mannshjelpen fremmed, det vil si leid, i 1701 

25,6 prosent. Denne forskjellen er ikke stor, men da er ikke husmennene 

regnet med, leiehjelp var det også, og' tallet på dem var gått opp fra 

49 i 1666 til 105 i 1701. Enda større blir forskjellen om vi tar hensyn 

til sønnene husbonden hadde heime. I 1666 bestod 62,3 prosent av 

mannshjelpen av brukernes sØnner eller leide folk, i 1701 70 prosent. 

Enda må en også her legge husmennene til, og da blir forskjellen ganske 

126 

stor. Vi kan etter dette vente en noe høyere alder på de sØnner som var 

heime i 1701 enn i 1666. Skilnaden er rett nok ikke stor, men den er 

der, 10,6 år var gjennomsnittet i 1666, 11,4 i 1701. For tjenestegutter 

var forskjellen atskillig større, de var 14,6 år i 1666, 19,7 i 1701. Det var 

altså blitt atskillig mer av voksen arbeidshjelp på gardene og vel også 

av den grunn forholdsvis større lØnnsutgifter for jordbruket og noe 

bedre fortjeneste for lØsarbeiderne. 

Vi finner de samme trekk når det gjelder husmennene. De kunne 

ikke ha råd til å leie med seg hjelp, men de fleste så seg heller ikke 

utvei til å la ungene gå heime. Om de minste ikke fikk lønn dit de kom, 

så fikk de kosten og de mest nødvendige klær, og det var monn i alt. 

Gjennomsnittsalderen på de husmannssønner som var heime i 1666 var 

bare 4,7 år, i 1701 var den blitt 7,2. I 1666 var det ingen husmann 'som 

hadde fremmed hjelp. Men i 1701 var 6 prosent av mannkjønnet på husmannsplassene 

tjenestegutter, og gjennomsnittsalderen på dem var 

17,3 år. 

Hus man n sve sen e t hadde vokst opp for alvor under den alminnelige 

framgangen i jordbruket. I 1610 var det bare 2 husmenn 

i Aurskog, ingen i Blaker, i 1632 6 eller deromkring. Begrepet husmann 

var nemlig ikke helt festnet enda, en føderådsmann på en gard kunne 

også bli kalt husmann. Selv ikke i 1666 var grensene helt klare, men fra 

manntallet dette år kan vi visst likevel trekke ut de virkelige husmenn, 

og da var det 34 i Aurskog og 15 i Blaker. Til 1701 var disse tall mer enn 

fordoblet. Etter folketellingen dette år skulle det nemlig være 74 husmenn 

i Aurskog og 31 i Blaker. I 1723 var bare plassene nevnt, det var 

60 og 39. På flere av dem var det imidlertid både 2 og 3 oppsittere, så 

tallet på husmenn var større. Men noen egentlig auke fra 1701 var det 

visst ikke. 

Det er spørsmål om husmannsvesenet, som vi etter hvert har vennet 

Il oss til å se det, ikke var noe helt annet enn det var fra fØrst av. 

Før 1666 ser vi som sagt at også kårmann eller en inderst blir kalt 

husmann, og de første virkelige husmenn var ofte bondesønner som fikk 

slå seg ned i utrastene av farsgarden hvor de fikk en part for seg å 

bygge på. Det var en klar omgåelse av de gamle bestemmelser om at en 

gard ikke måtte deles, derfor ble det sjelden eller aldri skrevet noe om 

en slik overdragelse og enda mindre tinglest noe. Vi kjenner flere slike 

tilfelle, Even Madsen Haugrim på Rishagen, Mads Aslaksen Haugrim 

på Bergerud, Hans Madsen Haneborg på Sætra, alle i Aurskog, Jeppe 

127

Gudmundsen Tareid på MjØluken i Blaker er bare naen. I sasial rang 

stad en slik husmann jevnsides med dem framme i garden. Barn ag 

barnebarn ble giftet inn i de gamle bandeætter, ag naen gang - sam 

med Mjøluken - }:>le plassen apphøyd til gard temmelig snart. Andre 

ganger kunne den sasiale farskjellen kamme fram etter hvert, etter 

generasjaner sam ikke hadde farmådd å hevde seg økanamisk, fardi 

farutsetningene var sviktende. Da sank både disse og husmenn sam 

etter hvert ble satt ned på ardinær måte ag aldri hadde hatt naen 

«rang», ned i fattigdam ag avhengighet. Alt amkring 1691 var dette 

blitt regelen, am vi tør tro. et tingsvitne sam ble tatt app av futen 

Jens Halst etter han hadde fått revisjansantegnelse fordi det ingen 

husmannsskatter var kammet inn. «Her er ingen husmenn uten naen 

fattige ag elendige falk sam mest går amkring ag betler ag arbeider 

naen dager am året far sine verter for husleien». Slik var det i Aurskag, 

slik var det i alle bygder på Nedre Ramerike l2G • Vi kan kanskje legge til 

at futen far egen del ag i dette tilfelle neppe hadde interesse av å få 

tilstanden lysere malt enn den var. 

Jevnt aver var det ikke små husmannsplasser sam ble tatt app 

i Aurskag ag Blaker. Bare et par var uten utsæd i 1723. Naen av de største 

kunne så halvannen tønne, det vil si de måtte ha bartimat 5 mål 

åker, ag gjennamsnittet var far plasser under fullgardene, sam jevnt 

aver var de største, 9/ 10 tønne utsæd, far alle under ett 3/ 4 tønne, altså 

åker på 2%-3 mål eller så. Farhaldene var svært like i de ta bygder, 

bare det at Aurskag hadde så mange fl e r e husmenn enn Blaker. 

I Aurskag var det i 1701 i gjennamsnitt en husmann på hver gardbruker, 

i Blaker var det nesten dabbelt så mange sjølstendige brukere 

sam det var husmenn. 

Det er likt til at den vanlige festemåten i begge bygder ennå var 

at husmannen betalte en sum i fØrstebygsel ag senere svarte en viss 

avgift far bruk av plassen. Husene ag arbeidet på jarda var husman·· 

nens eiendam, bare grunnen plassen lå på, hØrte garden til. Men sam 

regel fikk ja husmannen materialer til husbyggingen. Skriftlig kantrakt 

var ikke vanlig. Naen lavheimel far slikt var det heller ikke ennå. De sam 

ga laver og farardninger under eneveldet, hadde fra først av imat husmannsvesenet. 

Det var det gamle synet sam rådde at hver mann måtte 

sikre sitt faste sjølstendige utkamme. Eiendammer med ett skippunds 

landskyld var det minste naen familie kunne leve av. Derfar ble agså 

det gamle farbudet mat å dele en gard haldt appe, i alle fall i navnet. 

128 

Om det var flere måter å amgå farbudet på, virket den palitikk sam 

myndighetene fØrte, sam en viss bremse på ekspansjanen, selv am denne 

sam vi skjønner, ikke var til å stanse. Måten sam ble brukt far det aller 

meste, at det ble flere brukere på samme garden uten at den ble delt 

i skyld, var i virkeligheten mat lavgivningens prinsipp selv am den haldt 

etter lovens bakstav. 

Avgiftene sam husmannen betalte, varierte etter hvar star plassen 

var, og den ble far det aller meste svart med arbeid. Men gardbrukeren 

kunne sette husmannen til å arbeide hvar han ville. Da det ble bygd 

så mye i prestegarden amkring 1703, var det flere gardbrukere sam innfridde 

sine plikter averfar presten ved å la husmennene være med i 

byggingen. Men en husmann kunne agså få andre plikter lagt på seg. 

I 1720 ga stiftamtet en resalusjan far at alle husmenn skulle arbeide 

en dag i året far lensmannen. I Aurskag ag Blaker var det flere husmenn 

sam satte seg imat dette, så lensmann Berger Svendsen Hagstad 

tak saken app på tinget der han spurte am naen gardbruker var imat 

at husmennene deres ga lensmannen denne hjelp. Til det ble det svart 

nei. Husmennene var det ingen sam spurte. 

Finnene 

I 1600-årene kam det et nytt falk til bygds, ag det var fin n ene. 

La ass allerede her rette en misfarståelse. Alle finner i de østlandske 

skogbygder bar finnenavnet fardi de stammet fra immigranter sam var 

kammet fra Finnland. Med de tidligere narske finner (samer, lapper 

eller kvener) hadde de intet å gjøre, far de er av et helt annet falkeslag. 

De fleste av de finner sam levde i Aurskog i 1686, var fØdt i Narge, naen 

få i Sverige, ingen i Finnland, noen var agså allerede av blandet blad. 

Men de ættet alle fra de finner sam var kaminet inn i Sverige i 1500årene. 

De første av disse ble kalt til Sverige far å lære svenskene å smi. 

e Men den egentlige innvandring tak først til etter at Gustav Vasas sØnn 

hertug Karl IX, i 1583 gjennam et fribrev særskilt far finnene bestemte 

at alle sam ville kamme, skulle ha rett til å felle skag ag brenne rugbråte, 

ag de skulle være skattefrie de fØrste 7 år. Det sam hertugen var 

interessert i, var å nytte de stare skagene i Viirmland sterkere til karn- 

, avl, ag her skulle da finnene, sam jo tok karnavlingene direkte i de 

avsvidde rugfall uten fØrst å bryte åker, være både læremestre ag direkte 

pradusenter. Mange finner var det agså sam kam nå, særlig var 

det namadene fra Savalaks sam tak aver til Sverige, hvar de fikk anvist 

9 - Bygdebol, Jar A urskog og B laker 3 

129

de store skogene i Bergslagen, Alvdalen, Fryksdalen, Josse harad og 

Nordmarken som virkefelter. Det gikk ikke så lenge før bøndene begynte 

å føre klagemål mot finnene. Ikke bare over at de brente skog til rugfallene 

sine. Mange ganger ble det skogbranner der rug fallene ble avsvidd, 

og så minket viltet. Så tok også bøndene etter den finske måten 

å dyrke korn på. Det ble konkurranse i skogene, om rugsvefelter og om 

vilt og fisk. Og dessverre for finnene - de svenske myndigheter tok 

ikke konsekvensene av at de hadde bedt finnene om å komme. De stilte 

seg på klagernes side, mot sine protesjer. 

Landshøvdingene i Norrland, Nerike og Varmland fØrte bøndenes 

klagemål videre, og de fikk ytterliggående fullmakter. ForfØlgerne fikk 

faktisk frie hender til å «praktisere genom hvad Medel sådant Bowerie 

kan installt blifva». Det hjalp ikke om finnene på aller høyeste hold 

. prøvde å forklare at de ikke var her ubudne. Det ble stadig verre for 

dem, og bortimot 1640 begynte endog virkelige forfølgelser, støttet til 

lov og forordninger. En bestemmelse gikk faktisk ut på at finnene skulle 

«likvideres», de skulle flyttes inn til de nyanlagte byer og begynne som 

håndverkere. Landshøvding Carl Bonde ga 22. juni 1641 ordre til «att 

uppbranna finnornas Rior och Hus, så som och deras Sad, nar den 

mogen ar, antingen avhanda eller och i lika Måtto uppbranna så att de 

af Brist på Lifsmedel må begifa sig ur Skogarna». 

Forordningen ble skjerpet og fornyet flere ganger. I 1647 ble det 

påbudt at alle bruk som ikke kunne bære en fjerdedels hemmans skatt 

(de fleste finnetorp hadde bare 1/ 8), skulle legges øde. Videre het det: 

«Alla andra som der svedja eller nedsatte sig, dem skall man fritt soka 

fånga och som andra Skadedjur afskaffa». Hvis noen bonde heretter 

(1647) tillot en finne eller andre å bygge i skogen sin (til skade for 

landet og bergsbruket) , skulle han første gang betale 40 lodd sØlv, og 

lred gjentakelser «skulla han straffas till Galgen och Wij honom icke 

villia pardonera». I 1671 ble det forbudt finnene å ta bar og lauv til sine 

husdyr, og i 1682 ble det bestemt at de finner som Ikke hadde lært seg 

svensk, skulle drives ut av landet. 

Det er her nevnt bare et fåtall av de bestemmelser som gikk finnene 

imot og som faktisk førte til nasjonalhat mellom svensker og finner. 

Mangen blodig batalje ble utkjempet i rugfallene på de finske torp 

eller svenske hemman der finnene kom for å hevne urett. Når likevel 

finnene holdt ut på en måte, skyldtes det nok at straffebestemmelsene 

tross alt slett ikke ble gjennomført bestandig. Dels kunne en frykte 

130 

for ordinær hevn, dels for finnenes trolldom. At finnene ikke gjorde det 

minste for å svekke troen på at de satt inne med evner ut over det naturlige, 

var bare rimelig. For her hadde de i virkelig'heten et av sine 

beste våpen. 

Men tross alt vokste tallet på finner stadig. Alt i 1606 var det bare 

i Dalby finnskog er 131 personer mellom 16 og 60 år. Og i 1658 skal 400 

skogfinner fra Alvdalen og Fryksdalen h a vært med i en svensk styrke 

som under feltmarskalk G. O. Douglas skulle ha angrepet Norge fra 

Varmland 1 2 7 . 

Da finnene kom fra heimlandet, kom de oftest i uvisse om hvor det 

bar. Oftest var de to familier i følge, for to var sterkere enn en, og noe 

hadde de bestandig med: Øks, gryte, fyrtøy og kniv og fram for alt rug. 

Rugen var livberging. Derfor var også det første finnene tok til med 

når de hadde funnet seg boplass, å hogge fall og svi og så. Først når det 

var gjort, stundom ikke før andre sommers rugsåing var gjort unna, 

var det å begynne med husbygging. Badstue var det første huset de 

satte opp, og der var de til de fikk seg pørte, røykstue. 

At finnene flyttet seg fra de svenske skoger til de · norske, hadde 

mange årsaker. Den virkelig store finske bosetning i Norge kom som 

følge av vanskelighetene finnene møtte i Sverige. Omkring Store Røgden 

på Grue finnskog bosatte det seg finner omkring 1550-80, og etter 

hvert spredte bosetningen seg langt innover både i nord, sør og vest. 

Ser en bort fra enkelte lokale friksjoner, var forholdene mellom 

nordmenn og finner bra til å begynne med. Det kom aldri senere til slike 

eksesser som i Sverige, men så var heller aldri finnene under den samme 

tvang i Norge som i Sverige. Etter hvert ble det nok klaget også hos 

oss, over at skogene ble Ødelagt og viltet jagd bort, og 16. august 1648 

ga Fredrik III beskjed om at enten skulle finnene innen jul samme året 

forsvinne fra riket eller også skulle de bosette seg fast og betale skatter 

som andre norske borgere og «forresten udi alle måter seg rolig og tilbØrlig 

forholde». Den eneste forandring som dette førte med seg, var at 

finnene - riktig nok slett ikke alle - skaffet seg bygsel eller skjøte på 

eiendommene de hadde. Forordningen ble gjentatt i 1675, og i 1686 ble 

alle finske innvånere i riket og deres ætt innkalt til forhør for at det 

kunne bli satt opp manntall over dem. Fra dette manntallet er det vi 

har de første konkrete opplysninger om finnene i Aurskog. 

Men alt omkring 50 år før var de første finner kommet til bygda, 

nemlig brødrene Morten og Sigfrid Pers sØnner i Sør-Mangen. Morten 

131

Hareton i 1720-årene, en Lars byggmester på samme tid. Men her skal 

vi jo. merke oss at etter en forordning fra 1681 skulle alle håndverkere 

flytte inn til byene, bare noen få hØyst nødvendige fag skulle kunne 

drives av bygdehåndverkere, og snekkerfaget var ikke mellom dem. 

Denne bestemmelse stod ved lag til opp i siste halvpart av det 18. århundre. 

Selv om den nok aldri ble fulgt helt bokstavelig, er det klart 

at en håndverker nødig ville kalle seg håndverker når faget hans var 

forbudt. Folketellingslistene gir derfor ofte liten rettledning. 

Ellers hendte det at folk som drev håndverk, gikk fra bygd til bygd 

på arbeid. Lars Pedersen fra Ullensaker var skinnfellmaker og korgebinder, 

og han var i Blaker i romjula 1662. Her var Per, Trond og Iver 

Fossum som en slags øvrighet satt til å føre oppsyn med «løpende 

fanter», og da de traff :"ars skinnfellmaker uten lovlig pass fra heimbygda, 

tok de fra ham det han hadde, 2 geitskinn og 1 sauskinn, og slo 

ham attpå, mer enn 20 slag, sa han selv. Så drastisk hadde ingen fantefut 

lov til å gå fram, så de tre kom for retten, hvor de sa at så snart 

Lars kunne prove hvem han var, skulle han få igjen skinnene sine. 

Futen som var påtalemyndighet, mente imidlertid at de ikke kunne 

slippe uten mulkt for overfall, men ellers ble saken utsatt til neste ting. 

Og med det ble det visst for alltid. 

Fantene, betlerne som vanket fra gard til gard og bygd til bygd, 

som de tre ståterfuter i Blaker var satt til å ta seg av, representerte 

for sin tid et stort sosialt problem. Samfunnet hadde organisert en nødhjelp 

for dem som var verst stilt. Bøndene hadde plikt på seg til å føre 

videre til neste gard de arbeidsuføre som ikke kunne gå, etter de hadde 

hyst dem en bestemt tid. Det var strenge regler for slik føring. Det står 

kaldgufs fra en gammel hedentid ennå av de rettsregler som gjaldt i 

slike tilfelle og som Christian VI tok opp igjen i sin norske lov fra 1687: 

«Flytter hand hann em ikke til Folks Bolig, men heden afsides udi øde 

Marker saa hand dør for hands ForsømmeIses Skyld, eller og nogen viser 

fattige Folk fra sig saa de døe derover, bides af Hunde eller rives af 

Dyer, bøde til Kongen tredsintyve Lod SØlv». Slik må det ha vært gjort 

en gang, derfor var det nødvendig å sette det strengeste forbudet. 

Lensmannen som skulle være oppsynsmann kunne ikke være alle 

steder. Her var det da han fikk lokale fantefuter eller ståtervektere til 

hjelp. I Aurskog og Blaker som i andre bygder nære grensen hadde 

forresten fantefutene en annen oppgave også. De skulle ta seg av alle 

som kunne mistenkes for å spinore for fienden. Særskilt under de 

134 

mange krigsårene måtte alle fremmede holdes under streng oppsikt. 

Alle som for utenbygds, skulle ha pass fra presten i heimbygda som 

kunne vise hvem de var. Fordi han ikke hadde det, var det skinnfellmakeren 

fra Ullensaker kom så ille ut. 

Når det gjaldt de sosiale forhold i det hele, var den enkelte overlatt 

til seg selv, dette gjaldt også i sykdomstilfelle. Det å være syk var noe 

uavvendelig. For det var ikke sykdommen som førte dØden med seg', 

men døden som var årsak til sykdommen, og da var utgangen skjebnebestemt, 

Derimot var det å reparere et brukket lem eller helbrede sår 

ikke å trenge inn i det skjebnebestemte, for her var det ingen egentlig 

sykdom det gjaldt, Derfor var det også innen dette område legekunsten 

utfoldet seg fØrst, og de lokale bartskjærere og feltskjærere var de 

første utøvere, 

Da Ambrosius Nilsen JØdal i Blaker ble dødelig såret aven knivstikker 

i 1670, ble Christoffer Sørum budsendt for å forbinde ham, og 

da han var reist, kom Ingeborg Laake fra Ullensaker for å hjelpe tiL 

Men også hun «kunne bare leg'e ham utentiL For hun trøstet seg ikke 

til å lege ham innvortes»13o, 

En gang hører vi dog om en «doetor», og det var i 1683 da gardskaren 

Nils Andersen hos Erik Berger var blitt syk og de lot prøve «alle 

hånde råd», Da «var her i 8 dager en doctor Rasmus Arnessøn med 

kvinne o.g barn og forsøkte allehånde med hann em, men presten beredte 

ham tilforn, kostet 3 ort»l31, En gang er en bartskjær Anders Leth 

nevnt, Det var Tor Borstad i Aurskog som før han dØde, hadde beskyldt 

sin nabo for å være banemann, og bartskjæren ble budsendt for å holde 

likskue. 

Etter 1672 fikk de som viste testimonium for å ha prøVd seg for det 

medisinske fakultet i København, bevilling som medicinae doetor. En 

slik var Henrich Klein o.g Lauritz Klene (det kan være samme mann), 

e okulist, medicus og brochsnider bosatt i Tønsberg som i 1689 og 1691 

fikk tillatelse til en gang om året å reise omkring på Østlandet

formularer. «Er det noen forgjøreise på deg av trollmenn, trollkvinner, 

av fisk, fugleben, av norden eller sønden, bergtroll eller fastetroll eller 

tussetroll av noen sendelse eller ulykke innengards eller utengards i mat 

og drikke, sovende eller våkende eller stående, liggende eller sittende, 

da binder jeg idag deres tann og tunge, hjerte, lever o.g lunge. De skal 

bli under stein stungen, under bjerge bunden og aldri få makt over dette 

menneske mer enn som salt for rinnende vann og som snø for den 

heteste sol og det i de tre navn Faderens, Sønnen og Helligånden»133. En 

maning som dette, funnet i Aurskog, tok ,sikte på alt og intet bestemt. 

Men vi hadde også formler som skulle virke mot den enkelte sykdom, 

mot svinnsott og gulsott, verk eller byld. 

Så hadde en ved siden av de utallige heimeråder, slike som for eksempel 

en vi lærer å kjenne, også fra Aurskog, i 1692, og som vi gjengir 

i originalens språkdrakt: «Hun klagede sig at hafue ont for brøsted af 

sting oe undertiden sagde hun at det war hold. Saa bØd hun hannem at 

hand skulde faae noget Holsrod til hinde og fiek det og kogte i Øl til 

hinde. Oe eftersom hun intet trØsted at æde, gav han hinde Snustobaeh. 

Da sagde quinden at det skal vel due at ieg dricher tobakk mere i verden. 

Oe o.m morgenen var hun blefuen dØd»134. 

136 

Materiell utvikling i l?OO-årene 

Fra velstand til n ød 

«Det 18. århundre var den stille veksts tid, en stor framgangstid 

i vårt folks historie på alle områder, men fattig på ytre dramatiske 

begivenheter». Den karakteristikk av perioden som i dette tilfelle er 

gitt av rektor Magnus Jensen 135 , er bare fullstendig om vi ser utviklingen 

rikshistorisk. Veksten, om det ikke bestanding var stillhet omkring 

den, og framgangen ser vi nok også i de mindre fo.rhold. Men ser 

vi bygdene innenfra og vi måler hendingene i det beskjednere perspektiv, 

mangler det ikke på dramatikk. Den kunne skyldes utviklingen, 

brytningene mellom gammelt og nytt som nok var merkbar i et bygdemiljØ. 

Likevel var det der ytringene var minst. Det som skapte spenningen 

og noen ganger drama, var hendingene selv, kampen for brødet, 

nØdsår og sult og igjen minst en gang i hver generasjon rykter om krig. 

Det var gode tider nærmest etter fredsslutningen. Eiendomsprisene 

steg fortsatt. Kvantumsagene i Blaker unntatt Rånåsfoss-sagene hvor 

kvoten var ført over til Brekke i Aker, gikk med full skur i alle fall til 

1740, og fra Aurskog ble det hvert år tatt det en får kalle normale tømmerdrifter 

til Fredrikshaldvassdraget. For spurlaget etter trelast var 

stort etter at ekspo.rten igjen kunne gå uhindret. Det var arbeid å få, 

og da også jordbruket tok no.rmale avlinger de fleste år, ble kårene 

rummelige for alle. Det var flere ganger i 3D-årene kunngjort på tinget 

i Aurskog at det kunne være «barnepenger» å få lånt, det vil si formyndere 

ville låne ut sine myndlingers midler 136 . Men det var ingen 

som var interessert. Dette kunne like gjerne skyldes at det var billigere 

penger å få låne ellers so.m at det ikke var bruk for lån. I alle tilfelle er 

det tydelig at det var penger i omløp. 

Det var planer om grubedrift i Aurskog denne tid, og han som ville 

137

sette den i verk, var Gjert Reyner, kirke eieren på Eid i Blaker. Det var 

funnet noe jernmalm i Annerud og Kjellingmo skoger, men Reynerts 

planer om drift der ble stanset av Rentekammeret i 1728, både «formedelst 

skogenes derved merkelige avtagen, som om Blaker skanses forbedring 

i sin tid måtte fornødiges, derved kunne lide»m . 

Det manglet ikke på prosjekter ellers heller. Kommerskollegiet i KØbenhavn 

som akkurat da la så sterk vinn på å styrke tvillingrikenes egen 

industri, ville også gi våre bygder - som alle andre - del i fruktene 

av dette, bare bygdene selv ville være med i starten. Til «det udi København 

opprettede almindelige Magazin for indenlands fabriquerede uldne 

samt Silke - og andre Varer s k u Il e etter reskript av 26. august 1737 

alle embetsmenn og betjenter som hadde gasje eller pensjon på minst 

50 daler, betale 10 prosent i forskudd. Dessuten kunne de som ellers 

tegnet seg for forskudd og etter 1% år var gått, regne med å få beløpet 

tilbake i fabrikkens varer av ull og silke. Futen i Nedre Romerike satte 

opp en bok der de som ville betale, skulle tegne seg, og sammen med 

Eskild Bogstad og Gudmund Rud reiste lensmann Berger Svensen bygda 

rundt for å tegne forskudd. Det ble ikke mer enn 18 riksdaler i det hele, 

8 fra lensmannen, 5 fra Christoffer Hareton og 5 fra Gudmund Lokshaug, 

som alle skrev at egentlig hadde de ingen penger å avse, men de 

så det som en underdanig plikt å oppfylle kongens vilje. Lensmannen 

føyde enda til sine varmeste ønsker «om all den velsignelse for fabrikkens 

fremgang som himlen og jorden formår». Bidragssamlerne førte 

inn i protokollen at det nok var noen flere som hadde kunnet tegne seg 

for mindre forskudd, det var nevnt fra en halv til en hel daler, men så 

:fikk det være likevel. For de så seg ikke i stand til å bære den silke 

fabrikken kom til å sende dem om fem kvart år, all den tid de ikke 

hadde råd til å kjøpe seg det lin eller annet stoff som silken ville 

fordre 13s . 

Ellers var ikke dette det eneste høve bøndene i Aurskog og Blaker 

hadde til å sette midler i nye tiltak i København. Startkapitalen til Det 

Kgl. Octroyerede Danske Westindiske og Guinesiske Compagnie skulle 

skaffes ved et lotteri. Men futen i nedre Romerike sendte de 10 lodder 

han skulle selge, tilbake med den beskjed at han «hadde ikke vært 

i stand til å overtale en eneste mann til å ta lodd»13s. 

Bare et par år etter kom Det norske Compagnie, nymerkantilismens 

største eventyr, i stand, og intet var mer naturlig enn å påkalle bistand 

da. Men romerikingene holdt seg borte. Futen berettet i 1748 at ingen 

138 

i hans distrikt hadde noe å fordre her. For ikke var det noen SOIll hadde 

villet ta over de kongelige salpeterverker, heller ingen hadde levert 

pottaske til kompaniets glassbruk l3O • Disse svarene er datert 1748, og da 

hadde bygdene i flere år hatt helt annet å tenke på enn industrialisering. 

For nå slet de med virkningene en av de største nødsperioder 

i historisk tid, kan hende den aller største, hadde latt etter seg. 

De som visste mer enn som så, trodde å ha sett et varsel om nøden, 

forteller sorenskriver Lembach i den beretning han sendte kanselliet 

25. juli 1743 140 . Det var på en rugbråte under garden Amot iSetskogen 

i 1739 to bjørner som kom i slagsmål. Den ene slo den andre ihjel og åt 

siden sitt offer. «Derover begynte mange gamle menn og kvinner å 

mene at denne besynderlige hendelse varslet hunger og dyrtid i landet, 

og hva rimelighet det kan ha eller ikke, har dyrtid og hunger som en 

bevepnet trengt inn over landet de siste tre år». «Guds vredes år» kaller 

skriveren perioden et annet sted i rapporten, og «den allvise gud alene 

vet når dette fattige og utarmede Norge igjen kommer til sin gamle 

kraft». 

Det begynte alt i 1739 med en våt og kald sommer og en høst som 

ikke ga modent brødkorn .. Etter en streng vinter kom en like vanskelig 

sommer 1740 med grønt korn og med en høstflom som i alle fall på våre 

kanter gjorde stor skade på jordvei og avling. Ennå da snØen kom, stod 

kornet grønt ute. Også i 1741 var det uår, og sommeren 1742 kom myriader 

av insekter som åt opp både åker og eng. Det er mulig det så noe 

likere ut i Aurskog dette året. For futen som skildret forholdene i HØland 

og Enebak i mørke farger, sa at «det tegner seg Gud være lovet så 

godt i Aurskog at om ikke den sterke frost vi har hatt noen tid, har 

gjort skade, så kan almuen klare seg uten å kjøpe korn til mat og frø 1 . n . 

Forventningene var visst likevel for store. 

Stiftamtmann Rappe sa i en beretning fra 1742 142 at «i dette år har 

jeg sett mange hundre mennesker fra Opplandene her i byen som har 

sØkt arbeid, men har intet hatt for dem å bestille, og er de gått heim 

og en hel del av dem er underveis krepert». Som så ofte ellers fulgtes 

nøden også denne gang av farsotter med stor dødelighet, og landet 

hadde i årene 1741-43 et fØdselsunderskudd på omkring 33000 mennesker, 

26000 bare i 1742. 

Det kunne være noen forskjell på hvorledes virkningene var, men på 

våre kanter har nok 1742 vært verst. Dette året døde det i Aurskog og 

Blaker 224 mennesker, og det var 193 flere enn det ble fØdt. I 1741 var 

139

var usalgbart nå fordi fløtningen var for kostbar, og bygda ville være 

sikret arbeid både i skogen, på sagene og ved plankekjøringen til 

Christiania. 

I det hele var det planlagt 5 sager i fossen med en skur av 20 000 

planker i året. Tømmer ville sagene aldri skorte på - det var det retten 

som sa - for skogene omkring var både store, velholdte og produktive. 

Dessuten tok ikke retten i betenkning å si at skulle det tross 

alt bli lite tømmer i Høland, Aurskog og Nes, ville Bernt Anker fra 

Glomma og sine store opplandske skoger lett kunne skaffe seg det han 

trengte. 

For bygdenes skyld, skogens, Bernt Ankers, landets og kongens 

- alt nevnt og intet glemt - anbefalte retten så sterkt den kunne at 

etatsråd Anker fikk den tillatelsen han nå søkte om til å bygge sager 

i Haretonfossen. 

En måned etter at synsforretningen var holdt, sendte futen sin 

«underdanigste erklæring» til amtet med en sterk anbefaling av at 

Anker fikk flytte sagkvoten på 7393 bord fra Ammerud i Aker til 

Hareton. Det var Wangensteen som var fut i Nedre Romerike da, og 

som sine forgjengere tok han sterkt parti for bøndene. Hans erklæring 

er delt i 5 poster. De tre første bringer de kjente argumenter, men 

resten kaster et delvis nytt lys over saken. Her lærer vi å kjenne det 

som kjøperne sterkest påberopte seg til forsvar for monopolet de hadde 

og fortsatt ville ha, den gamle hevd. Her skriver Wangensten: «Det er 

selsomt at sagbrukerne på ett sted i motsetning til andre steder roper 

på «våre trakter» som om de eide folket og deres skoger, at en bonde eller 

landmann ikke må selge sitt tømmer til den sagbruker som gir mest 

og betaler riktigst, men som en livegen nødes til å selge til den som 

gir seg ut for traktenes herre og så lar seg nøye med pris og skjebne. 

Er denne regel fra gamle dager utøvet på sine steder, så blir det likevel 

som det gamle ordspråk sier at lang og uriktig hevd fullgjør ingen eiendom. 

Ulovlig fang er ufang, og hva 100 år er urett, er ikke rett idag 

heller. Dette stemmer ufeilbarlig med loven, og av de kongelige anordninger 

om skogvesenet og sagbrukene sees ikke annet enn at enhver 

skogeier må selge sitt tømmer til den som har sagbruk, ubekymret 

av det uforståelige ord trakter»l G6. Tilslutt minner futen om den saken 

Peder Eliesen hadde reist etter at kjøperne hadde beslaglagt hans tømmer 

fra Nordbyskogen under det påskudd at dette var deres trakter, 

en sak som gikk helt til Høyesterett og som Eliesen vant. 

146 

'l 

Forventningene til de storstilte planer omkring Ankers HaretonkjØp 

var mange, hele bygda stod bak ønskene om en endring som i noen 

mon kunne løse dem fra avhengigheten. Derfor kan vi så levende forestille 

oss den skuffelse det måtte møte da det ryktedes at nå var Hareton 

og alle skogene som var samlet, Ulviken og BØrter i første rekke, solgt 

igjen, og det til ingen andre enn sageierne i Fredrikshald. Like fort som 

Anker var kommet inn i bildet, like fort ble han borte. Bernt Anker var 

så mye. Han var filantrop og svermerisk, men først og fremst var han 

forretningsmann. Akkurat nå var trelastkonjunkturene nede i en bølgedal, 

og han var ikke kommet til Aurskog for bygdefolkets egen skyld. 

På den annen side må det være klart at om de store planer var blitt 

realisert, ville det for trelastbrukene ved Tista betydd at en stor del av 

opplandet var gått tapt, ikke bare de skogene det direkte stod om, men 

alt det andre Hareton-sagene ville trekke med seg. Selv om Anker var 

blitt nektet bevilling på sagene, kunne han trukket tømmeret herfra 

over til sine andre bruk. Derfor hadde Haldenserne bare en sikker måte 

å stanse ham på, det var å kjøpe av ham hele herligheten. De som stod 

for det, var Nils Carstensen Tank, Christen Mamen, Claus Wiel og Truls 

Wiel, alt navn som for alltid er knyttet til sagbruksvirksomheten i 

Tistavassdraget. Skjøtet er datert 11. juni 1786. Prisen var 6500 daler 

som var 1300 daler mer enn Bernt Anker selv hadde gitt. 

Det ble ikke lettere å selge tømmer fra Aurskog etter dette, tvert 

om kunne kjøperne skjerpe vaktholdet om sine interesser etter at de 

selv hadde fått så mye skog her. I 1787/ 88 nektet de å kjøpe tømmer av 

major Christian Heyerdahl på Rakkestad og Fosser fm å knekke en konkurrent. 

Han hadde nemlig kunnet drive nok så fritt fordi han eide 

flere bygdesager i Høland og etter det futen skrev i 1788 «skaffet de 

fattige og kornløse bygder i Høland, Aurskog og Vinger det korn og 

brød de ellers hadde måttet savne»GlT. 

I 1795 ble de gamle restriksjoner på selve skogsdriftene opphevet på 

samme tid som det ble bestemt at de priviligerte sagbruk kunne skjære 

så mye deres evne tillot. I 1800 sluttet brukseierne ny avtale om felles 

kjØp av tømmer, noe mer vidtgående enn den gamle. Samtidig ble det 

satt nye priser. I forhold til de gamle var det både opp- og nedgang. 

Det kunne vært av interesse å sammenligne disse priser med prisene 

til Glomma, men nøyaktige paralleller har vi ikke. Mot Glommaprisene 

som vi tar med her, streiket selgerne, og fra 1794 da disse gjaldt, til 1800 

hadde det vært en alminnelig prisoppgang 518 • 

147

Aurskog Høland Glomma 

1797 1800 1794 

Måls furu 4% 4 1 / 2- 5% 31/z-41f2 

11 t. furu 3 1 / G-3% 2314-31f4 

10 t. furu 1% 111z-1% 1%-2% 

Måls gran 3 1 / 0-3% 3 _3 3 / g 

11 t. gran 1% 11/2-1% 

Restriksjoner på hogsten hadde det vært i uminnelige tider, ja helt 

fra vannsagene åpnet for sagtømmerdrift inne i landet. Noen restriksjoner, 

særlig i første halvdelen av 1600-årene, ble satt for å bremse på 

ekspansjonen innen sagindustrien, på det at byborgerne kunne få drive 

mest mulig alene. Men de fleste inngrep i skogeiernes omgang med 

eiendommene sine må vi tro skyldtes en oppriktig frykt for «skogenes 

ruin» som det så ofte het, og her hadde en jo de avskoge de kystbygder 

å peke på som eksempel. Det offentlige gjennom lensmannen, fra begynnelsen 

av 1760-årene til det ble opphevet i 1771 ved forstamtets 

tjenestemenn, skulle føre tilsyn med avvirkningen. Etter en bestemmelse 

fra 1733 skulle alt tømmer måles og merkes ved stubben, det var for å 

hindre hogst av «undermåls» virke, som stort sett ville si tømmer under 

10 toms topp som det var straffbart å selge. Da forstamtet tok opp 

virksomheten, ble det bestemt at målingen skulle skje på vassdrag. 

Frykten for at skogene skulle bli ruinert, var nok når det gjaldt innlandsbygdene, 

sterkt overdrevet. Hvor overdrevet den kunne være når 

det gjaldt Aurskog og Blaker, viser et par nesten samtidige oppgaver, 

den ene bygd på skjønn over hvor mye skogene kunne tåle, den andre 

hva det ble tatt ut av dem. Den første skrev seg fra futen, var fra 1771, 

og vi finner den i hans «forklaring over hva det kan avvirkes fra skogene 

i Nedre Romerike uten deres ruin»l;;o. Fra Aurskog og Blaker var han 

kommet til at det kunne drives 266 tylter i året, og da hadde han gitt 

opp bestemte kvanta for hver eneste gard. I 1777 sendte lensmann 

Møllerup inn oppgaver over det tømmer som det etter hans og to andres 

kontroll var målt og levert det året, og det var hele 2049 tylter, derav 

257 tylter fra Blaker. Mest var det levert fra Ovlien med 150 tylter, 

Mangen søndre og Haugrim 300, Mangen nordre og Haneborg mellom 

220, Berger søndre 100, Halvorsrud 110, Hogstad og Rud skoger som 

prost Rasch drev, 400 fra hver. I Blaker var det levert 246 tylter bare 

fra Krokstad skog. 

148 

Av det store tømmerkvantum var bare 90 tylter kjØrt direkte til 

bruk nemlig fra Viggenes og Kamperud skoger til Midtskog og Skjatvedt 

sager i Fet. På TunsjØen var det levert 94 tylter fra Lomsnes og Tonsberg, 

på Børta 490 tylter, Mangenlandet 300, Ulviksjøen 250 og Finstadbekken 

486 tylter - her lå også det store parti fra Krokstad skog. Alt 

det andre var levert på forskjellige steder etter Riserelva, Bergerelva 

eller Lierelva, der da som nå hadde de forskjelligste navn. Alt undtatt 

partiet til Fet var kjørt korteste vei til merkestedet. 

Kjøringen 

Når det gjelder kjØringen, hadde ikke bare Blaker, men også Aurskog 

sterkere interesser vestover enn østover. For som de herfra hadde vært 

med på kjøring til og fra kvantumsagene i Blaker fØr disse ble lagt ned, 

fortsatte de senere i kjøreveien fra sagene ved øyeren til Christiania. 

Det var mye misnøye også med kjØreprisene, åbry om selve kjøringen 

var det også. I 1749 ville bøndene nekte brukseierne å sette bort plankekjøringen 

til presten og militære 160 • Begrunnelsen var at disse hadde 

fortjeneste nok likevel. Men den egentlige årsak var visst at entreprenørene, 

som prester og offiserer måtte være i dette tilfelle, kunne ta kjøringen 

billigere - nettopp fordi de hadde annen fortjeneste ved siden av. 

Derfor var det også brukseierne satte seg opp mot bondekjørernes krav 

om faste priser, som de kalte «den største ulykke som kunne ramme 

sagbrukene». 

Bøndene var også i et tilfelle som dette den svakeste part og måtte 

bøye av, og det var ikke eneste gangen. I mars 1774 var det rekvirert 

hester fra Aurskog og Blaker i en helt annen kjøring, nemlig til kanonskyss 

fra Akershus til Blaker skanse. Skyss-skafferne «løp natt og dag 

for å skaffe hestene», men folk i bygda syntes betalingen var for liten, 

så det meldte seg ikke kjørere nok. I dette tilfelle var kjØringen satt 

e bort til Hans storm i Christiania, men han hadde altså rett til å kreve 

hester og folk fra bygdene til å gjøre arbeidet. Da han ikke fikk nok 

fra Aurskog og Blaker, måtte han til Sørum etter resten. Men der var 

de i dette tilfelle ikke under tvang, så de kunne kreve større betaling. 

Det ble 65 hester fra Aurskog og Blaker og like mange fra Sørum. De 

første fikk 1 daler hver for turen, de fra Sørum hadde lort mer. En 

klage fra 15 navngitte bønder i Aurskog og Blaker kalte futen utflukter, 

og det falt amtsresolusjon for at betalingen skulle være som bestemt. 

Enda kunne de som «både hadde voldt unødig bryderi og forsinkelser» 

149

være glad de slapp tiltale og straff. For det var straffbart ikke å møte 

i et slikt tilfelle selv om arbeidet skulle betales 161 . 

I 1772 var folk fra Aurskog og Blaker med i den første kjøreoppstand 

som vi vet om, sammen med kolleger i Fet, Skedsmo og Sørum. Det var 

mot kjøreprisene, som var uforandret fra året før, det ble streiket, og det 

lyktes de streikende å jage heim dem som hadde begynt kjØringen, 

etter at de hadde fått lassene sine veltet og plankene kastet av. Plakater 

med sterke advarsler fra amtet ble lest ved Blaker kirke søndag 12. 

januar og ved andre kirker på samme tid. Men da var det allerede stille 

i kjøreveien, i alle fall til så lenge, fordi «de som hadde villet kjøre, 

ikke turde fortsette 162 . 

Også i 1795 hadde kjØrerne, da både på Nedre og Øvre Romerike, 

avtalt en pris de ikke skulle arbeide under, nemlig 2 daler tylta for 

tømmer og 16 skilling pr. stykk for bord. Noen var det likevel som hadde 

tatt kjøring til priser fra året før, henholdsvis 1% daler og 14 skilling, 

og futen håpet det «ville jevne seg selv nå som i fortiden»163. Med fortiden 

har futen kan hende hatt i minne en oppstand i 1786, som nok 

«jevnet seg ut». Men det ble alvorligere nå da fØrst 180 av Jess Ankers 

kjØrere lesset av ved Leirsund, og en lang rad ble stanset ved Kløfta 

senere. Da ble kjøringen praktisk talt slutt over hele Romerike, og da 

ingen av partene ville gi seg, ble oppholdet langvarig og fortjenesten 

liten for mange. 

Ekstraskatten og andre skatter 

Vi hører ofte om klager, ikke bare i nødsårene, og oftest finner vi 

dem i embetsmennenes rapporter. Somme ganger gjør de seg til talsmenn 

for bøndene, noen ganger hører vi direkte gjenklangen av deres 

klagemål. Men vi ville ikke få det rette bilde av stemningen ute i bygdene 

om vi hver gang en embetsmann sendte sine klageskriv, tok dem 

til inntekt for en permanent misstemning. Vel kunne det være uår og 

nød - vi er ennå ikke ferdig med den - og da ble det bedt om, ja ropt 

hØyt på hjelp. Rett nok kunne også bøndene trenge bistand i sin kamp 

mot overmenn, enten det var en fordringsfull og umettelig stat eller 

det var brukseierne. Men vi skal legge merke til at når futen eller en 

sjelden gang sorenskriveren trær fram, da er det omsorgen for kongens 

kasse de påberoper seg, selv om de indirekte taler bøndenes sak. De sier 

det gjerne slik at når tidene er så slette, så lenge bøndene ikke får bedre 

betaling for tømmeret de selger eller kjøringen de tar på seg, så blir det 

150 

ikke noe igjen til skattene kongen skal ha. Det er mulig at det taktisk 

sett var riktig å stille problemene på denne måten. I det minste hadde 

futen her en sterk undskyldning for egen del om han skulle bli kritisert 

for stigende restanser. Det litt irriterte hjertesukk futen Wangensteen 

lot tilføre protokollen etter vårtinget i Aurskog 1784, kunne nok også 

hans forgjengere ha skrevet under på. Futen, dikterte han til sin skriverkarl, 

«måtte beklage så vel seg som almuen, den siste fordi den manglet 

penger til å oppfylle sine forpliktelser, seg selv fordi han utsettes for så 

mange eksaminasjoner, etterstrepelser og' undersøkelser som kunne 

undgåes om almuen i rett tid betalte de kongelige skatter. Men han vil 

tro at såvel Øvrigheten som det hØylovlige rentekammer skal få et fullkomment 

lys så vel om almuens fattigdom som over måten han som 

fut utøver sine plikter på»10'1. Som intet rart var, hadde futen reagert 

meget positivt da det gamle bondekrav om å få opphevet ekstraskatten 

ble innfridd i november 1772, og «det glade og sto.re budskap ble etter 

ordre hØysomst og straks bekjentgjort likesom budstikken derom til de 

ytterste kroker visst ikke blir oppholdt. De utpantede saker er foranstaltet 

frigitt uten opphold, hvilket jeg håper nå for det meste er 

skjedd»165. Som vi snart får se, hadde myndighetene en egen mening 

med å oppkreve ekstraskatten. Inntektene kunne de ikke unnvære. Så 

førte de like godt - med det samme - inn det de kalte en frivillig gave 

til kongens kasse. Ved siden av at den altså var frivillig, var den bestemt 

på åremål, på 6 år. Men mer frivillig var den heller ikke enn at det 

kunne tas utlegge også for denne, om den først var stilt i utsikt. 

Første året ga den frivillige gave til kongen 57 daler fra Blaker og 

Aurskog, men 15% daler stod ute enda da året var omme. Så gikk det 

raskt nedover til 29 daler i 1774 og bare 11 siste året ordningen gjaldt. 

Selv hans velærverdighet prost Rasch som satt meget godt i det og ga 

3 daler første året, gikk ned til 2 det neste og til ingen ting det siste. 

Den eneste som ga samme belØpet hele tiden, var proviantforvalter 

Brochmann, og 3 daler var det han ytte hvert år. Men han kunne nok 

ha råd til slikt. 

Så mange slags skatter det var, kunne det gå rundt både for dem 

som skulle betale og andre. Likevel var de nok forut for sin tid de bØnder 

fra Nedre Romerike som i 1776 sendte rentekammeret en SØknad om en 

viss koordinering 166 . Mellom dem som hadde skrevet under, var Lars 

og' Christoffer Olerud fra Blaker. «Sykehuspenger, lagtoIl, arbeidspenger, 

ammunisjons- og proviantskyss og andre tid etter annen oppkomne 

151

skatter og utredsler er så mange at almuen rettnå ikke kan si navnene, 

enda mindre i brøk, ujevne og foranderlige tall regne dem ut», skrev de. 

Selv om ekstraskatten ble borte og «gaven» til kongens kasse skrumpet 

sterkt inn, steg restansene ikke bare på skatter, men også på andre 

utlegg. Det hjalp i grunnen ikke det minste at det ble tatt utlegg hvert 

år. «Det ene med det andre er støtt sammen så den gemene bonde, som 

heller ikke i alminnelighet just er bemidlet, nå har mistet største del 

av kreftene, og skal det som er tatt i pant, realiseres, ser jeg intet annet 

enn at en stor del må gå både fra bo og so, seng og gryte», skrev futen 

en gang167. Da det likevel til slutt i september 1781 ble drevet inn en 

hel del hester og storfe - pantegods fra Skedsmo, Fet og Enebak - 

som skulle selges på Stortorvet i Christiania, var det ikke en eneste som 

bØd. Folk og dyr ble sendt heim, og det var ingen nytte i å prøve med 

auksjoner fra de andre bygdene i futedømmet Aurskog, Sørum og 

Høland 168 . 

De vanskelige 70-årene 

Det var ikke skattene det gjaldt den gang, men restanser på korn 

som var sendt opp i nye nødsår, perioden 1771-73. 

Også en tid i 60-årene hadde det vært vanskelig, med u tilstrekkelige 

avlinger. Men det var lite å regne mot det som kom etter. Det ble uår 

igjen, små avlinger og frost og regnvær som ødela det lille som var. 

Etter en oppgave fra lensmannen ville Aurskog og Blaker høsten 1771 

ha en beholdning på 1012 tønner brødkorn, men etter de oppgaver bøndene 

hadde gitt ham, ville de ha bruk for å kjøpe 1854 tønner til. Det 

er lite trolig at de fikk så mye. Men selv om de hadde fått det, ville det 

ikke blitt stort mer enn en tønne på hver innbygger. Våren 1772 var derfor 

kornmangelen meget stor, det manglet både såkorn og mat. De 60 

tønner havre som ble sendt opp, var jevngodt med intet. «Folket overløper 

meg hver dag, og jeg kan nesten ikke skille meg av med dem uten 

å gi anvisninger», skrev futen. Enda visste han med sikkerhet at mange 

reiste direkte til Christiania for å finne en utvei, «da de vel ikke er tilfreds 

med å være blandt den alminnelige hop» 160. Som en støtte ble det 

fra København også sendt opp en del rugkavringer til deling mellom 

dem som var verst stilt. Det falt 27 bismerpund (162 kilo) på Aurskog 

og Blaker, og Amund Olsen Halvorsrud hentet dem i Christiania 15. 

junp70. Mer enn en dråpe i havet kunne heller ikke dette bli, selv om 

kavringene kom vel med hos dem som ellers måtte nøye seg med barke- 

152 

brØd. Og det måtte mange gjøre, skrev futen, enda det i hans distrikt 

særlig i 1772 og året etter var «mange som kreperte formedelst slett føde 

og hunger» 171. 

Høsten 1772 var slettere enda enn året før. På grunn av mobilisering 

og store troppesamlinger ble det også lite folk til høstarbeidene og mer 

bruk for mat. Lite var det å få kjØpt, og prisene på alt gikk opp slik at 

det var de færreste som kunne kjøpe noe. I desember 1772 ga futen opp 

noen priser som alminnelige i hans distrikt, men føyde til at selv om 

en ville gi det dobbelte, var det intet å få kjØpt. «Ti det fattes alle 

vegne»172. Prisene var for hvete 6 rdl., rug 5, gråerter 4, bygg-gryn 8, 

bygg 4 og havre 2IJ2, alt pr. tønne. Smør pr. bismerpund 1 daler 72 skilling. 

For hØY var den vanlige prisen 1%,-2IJ2 daler skippundet. 

Det kom mye mer korn i 1773 enn året før, 398 tønner såhavre og til 

de mest fattige og nødlidende 150 tønner havre og 15 tønner rug til mat. 

Men mangelen på mat var større enn året fØr. Så var det en ulykke 

til dette året som rammet særlig Akershus stift, nemlig en smittsom 

sykdom. I det hele døde det i stiftet 20 600 mennesker i 1773, og det var 

13500 flere enn det ble fØdt. Etter beskrivelsen har sykdommen vært 

en særlig streng influensa. Men det er sikkert nok at i en befolkning 

som var sterkt avkreftet av dårlig levemåte og surrogater, hadde sotten 

lett spill. Våren og hele sommeren herjet epidemien i Aurskog og Blaker 

Hele 264 dødsfall var det, og det var særlig barn og unge mennesker 

som ble revet bort. Det kunne være opp til tre som ble jordfestet fra 

samme stedet samme dagen. Sykdommen opptrådte typisk epidemisk. 

Steder som lå avsides, slapp stort sett lettest. I de tettest folkesatte 

grender, ikke minst i tettbygda i Blaker, gjorde døden den rikeste høst. 

Mens det i hele Akershus stift var snaue 2 dødsfall for hver fødsel, døde 

det i Aurskog og Blaker dette året 7 for hvert barn som ble fØdt. Så alvorlig 

var det. 

Heldigvis ble høsten dette året god, like ens var det i 1774. Men 

i 1775 regnet det fra st. Hans til september da mye eng enda var uslått, 

og høymangelen ble skrikende. I 1777 var det «megen og overflødig Guds 

velsignelse i låvene, men kornet bedervet av frost eller fordi det var 

kjørt for rått inn». Endelig i denne omgang må 1783 nevnes som et vanskelig 

år. Denne gang fikk ikke bygdene korn til hjelp, men penger. 

Aurskog fikk 120 daler som ble delt med 75 på hovedsoknet og 45 på 

Blaker, og sokneprest Maar ga stiftsamtmannen kvittering ved å nedbe 

«all velsignelse over Deres eksellense som har andraget de fattiges trang 

153

for majesteten. Gud se i nåde til de mange trengende også i dette fattige 

sokn. Mer enn 100 forarmede husmenn har allerede oppspist det innhøste 

de, lite fikk de sådd, og mye ble ikke modent. Her er intet for dem 

å tjene. Bøndene har ikke villet felle noe tømmer for de kan ikke få 

betaling for det de har solgt. Den ene kan ikke hjelpe den annen, for 

de eier intet uten det de skulle ha i Fredrikshald»173. 

Krigsrykter - 

Ingen ulykke kommer alene. 1772/ 73 pekte seg ikke ut bare som de 

hardeste nØdsår i siste halvdel av hundreåret, ikke heller med en farsott 

av de mest dødelige vi kjenner i historisk tid. Like stor vekt la nok samtiden 

høsten 1772 på krigsryktene som skaket sinnene voldsomt opp 

i de bygder hvor de også da mente de var i faresonen, og betydelige 

troppestyrker ble satt på krigs fot. 

Ryktene var ikke helt grunnløse. Den unge svenskekongen Gustaf III 

hadde gjennom sitt statskup gjenreist en sterk kongemakt, og nå var 

det et videre mål for ham ved en krig med Rusland og Danmark å vinne 

tilbake også stormaktsposisjonen for landet sitt. Misstemninger hos oss 

fikk ham til å tro at nordmennene kunne vinnes frivillig gjennom 

agenter han hadde ute. Virksomheten skapte nervøsitet i København, 

og mobiliseringene på østlandet fikk folket til å tro at faren for krig 

var overhengende. I Sverige stod flere tusen mann både ved Eda skanse 

og lenger sør. Det var hørt kanondrønn fra øst innover i Høland og 

Setskog, og det var ingen som kunne vite at disse drønn skyldtes æressalutter 

for den overmodige kongen som reiste rundt og lot seg hylde. 

Ved Rakkestad i Høland stod major Heyerdahls dragonkompani 

under kaptein Harboe. Alle vedvardene som var blitt restaurert så sent 

som i 1759, var nå satt i stand og bemannet, og futen hadde ved budstikke 

i hver fjerding gitt varsel om at alle soldaterlegder skulle ha sine 

våpen i beredskap og være forsynt med krutt og lodd. 

Natten til 16. november kom det ilmelding til kvarteret ved Rakkestad 

om at en svensk styrke på 14000 mann var på marsj mot ørje, at 

ørje bru var sprengt, og at en annen styrke som var like stor, stod marsjklar 

3 mil lenger inn. Det viste seg senere at disse rykter var falske. 

Men det kunne ikke hjelpe noe i øyeblikket. Både major Heyerdahl og 

kaptein Harboe fikk ordre om å rykke sørover mot Trøgstad, og dermed 

ville veien vestover gjennom Høland og Aurskog ligge åpen og uten 

forsvar. Futen brøt opp fra Vilberg i Sørum om kvelden for å reise øst- 

154 

over, og som han ventet, fant han over alt stemningen meget nervøs. 

Ved Blakersund møtte han stafetten fra major Heyerdahl med bud om 

de aller siste hendinger. Da han kom til prestegarden i Aurskog, var 

der samlet «en hoben kvinner og menn der av soknet som ventet svensken 

hvert øyeblikk», og både fra Aurskog og lenger øst var det mange 

som allerede hadde bragt verdisaker og annet i sikkerhet på vestsiden 

av Glomma. Andre som holdt på å evakuere, ble av futen bedt om å 

vente til han kom tilbake og kunne gi dem nærmere underretning. 

Futen kom til Rakkestad tidlig om morgenen 17. november. Der fikk 

han av bonden Helge BergsjØ, som selv hadde vært ved ørje, beskjed 

om hva som virkelig gikk for seg på andre siden av grensen. I stedet 

for 14 000 - eller 28 000 svenske soldater på marsj var det bare 130, 

og de var i ro, og brua ved ørje var ikke sprengt. Straks sendte futen 

sin tjener vestover med beskjed. Over alt traff han folk - evakuerende 

og andre - som hadde samlet seg etter veien hvor de ventet på nyheter 

østfra, og etter som den trette, men lykkelige mann nådde fram og 

kunne fortelle hva han visste, ble stemningen lettere. Da futen selv 

kom etter om noen tid, fant han alt rolig. «Men dette må jeg bevitne at 

almuen i Aurskog og' Høland av seg selv var rasende til å forvare grensen, 

sine garder, hustruer og barn, så av denne anledning og dette opptog 

tør jeg forsikre at ingen bedrager skal kunne overtale folket til å 

glemme sine plikter og troskap»174. Med det siste hadde futen i tankene 

de agenter som det ble sagt svenskekongen skulle ha ute både her og der. 

For å stille mulig missnøye og motvirke danskfiendtlig agitasjon var 

det regjeringen tok bort ekstraskatten nettopp i november 1772 og bestemte 

at alt som stod til rest av den, skulle strykes. Et ledd i den psykologiske 

krigføringen var det vel også at regjeringen i desember samme 

år lot følgende kunngjøring lese fra alle prekestoler: «Det er med den 

ytterste misfornøyelse og forakt at Hans Majestet Kongen har erfart 

de for de brave norske undersåtters troskap og ubrødelige hengivenhet 

fornærmelige rykter som visse fremmede mot staten og dem illesindede 

har latt innføre i utenlandske aviser og ellers på mange andre måter 

sØkt utspredt, da Hans Majestet er overbevist om at hans kjære norske 

folk er villig til å besegle med sitt blod den huldskap og troskap de har 

svoret ham og hans arvehus». 

Dette budskap leste prost Rasch i Blaker kirke søndag 6. desember 

og i Aurskog den følgende søndag. Vi tør vel tro at hans velærverdighet 

hadde noen ord å legge til for egen del. 

155

Ved nyttårsleite kom prins Carl av Hessen, som danskekongen hadde 

sendt til Norge dette år som bølgebryter og et pant på sin høyaktelse til 

Romerike, og troppene som lå i kvarter i Sørum, Skedsmo, Ullensaker 

og Blaker mønstret for prinsen, infanteri og skiløpere ved Sørum kirke 

og dragonene ved Brotnu i Ullensaker. Var det ikke skapt trygghet før, 

måtte det da bli det etter dette. Ikke bare synet av de militære styrker 

som her var samlet, men vissheten om at en prins gikk lys levende 

mellom dem, skulle jo bidra til det. Bare så uhyggelig at den materielle 

nød var så påtrengende på samme tid. 

Det hadde ikke vært helt lett å finne et verdig kvarter for prinsen. 

Men futen tilbØd seg å ta imot ham på garden sin, Vilberg Øvre, hvor 

han kunne stille til rådighet 4 fullkommen store værelser, et domestik-kammer 

(altså et rum for tjenere), et bekvemt kjøkken, nødvendig 

kjeller, 6 oppredde senger og stallrum samt f6r til prinsens egne hester. 

For sikkerhets skyld føyde futen til at hans gard lå mer bekvemt til enn 

prestegarden i Sørum, og han visste dessuten at sokneprest Mandahl 

bare hadde små værelser l / 5 • 

Om troppenes utstyr hØrer vi ikke noe, men både mellom landvernet 

og almuen i sin alminnelighet var det, skrev futen, «en alminnelig jammer 

etter våpen og geværer». Alt høsten 1772 tok han derfor opp spørsmålet 

om ikke en del gammelt og kassert utstyr som lå i telthusene, 

kunne overlates bøndene gratis, og han satte med det samme opp et 

løst overslag over behovet i de 6 bygdene i Nedre Romerike: 300 geværer, 

300 kårder og geheng, 300 patrontasker, 2000 flintsteiner (til fengtøyet 

på geværene), 300 pund krutt og 14400 muskettkuler eller bly nok til at 

det kunne støpes like mangel/U. Myndighetene tok tanken opp, og selv 

om det gikk så langsomt at ingen hadde dratt nytte av det om det var 

blitt alvori 1772, så kom de da. Våren 1774 fikk futen ordre om å skaffe 

rede på hvor store beholdninger det var ute i bygdene og hvor mye det 

trengtes av våpen av hvert slag. Aurskog var av de bygder som stod seg 

best når det gjaldt geværer, det var 138 her og manglet bare 4, mens 

hele futedømmet hadde 638 og manglet 419. Av annet utstyr var manglene 

større. Aurskog hadde 15 kårder og manglet 127 og 6 patrontasker, 

men manglet 136. Her var forholdet omtrent det samme over hele 

Nedre Romerike. Til dette føyde futen et ønske om at «en kvantitet 

gamle pistoler eller korte skyde-geværer kunne bli fordelt mellom dyktige 

husmenn ved grensene»177. Fordringene var nok ikke så store. 

Det er sikkert mye i det 'som ble nevnt så mange ganger, at mobili- 

156 

seringen som tok mange bort fra innhøstningsarbeidene, og de store 

innkvarteringer kom som tillegg til vanskelighetene den elendige høst 

i 1772 brakte. Men da det bars til, ville likevel utrederne for sin del ingen 

erstatning ha hverken for hesteholdet eller det de hadde forsynt dragonene 

med av mat til mann og hest. Dette går fram av et tingsvitne 

som ble tatt opp i Aurskog våren 1777 etter det var kommet en anonym 

klage til amtet. Klagen, som de mente skrev seg fra en misnøyd - navngitt 

- utreder i Høland, ville ingen ha noen befatning med, og det de 

hadde sendt med soldatene, var ment som gaver. Kaptein Harboe som 

hadde vært sjef for kompaniet og tilfeldigvis var tilstede på tinget, syntes 

for sin del det var uanstendig av skriveren å rote opp i saker som 

angikk hans honnør o.g charge uten å varsle ham fØrst. Om utrederne 

og dragonene hadde kapteinen bare godt å si. Ikke minst gjaldt dette 

deres offervilje, selv da det knep som versV' 8 • 

Gustaf HI med sine stormaktsplaner var årsak til atskillig spenning 

i grensedistriktene også i årene som fulgte. Da han i 1788 angrep Rusland, 

som Danmark-Norge var traktatbundet til å hjelpe, og en stor 

no.rsk styrke gikk inn i Sverige, måtte en være forberedt på gjengjeld. 

Våren 1789 ble igjen alle varder ettersett, og våpen, kuler og krutt ble 

fordelt. Med det samme tok futen, krigsråd Dahl, i et skriv til stiftamtmannen 

opp tanken om en bondemilits på Romerike. Han fikk ikke 

noe svar den gang. Men Andreas Dahl ville ikke slippe denne sak. I et 

selskap hos stiftamtmannen på Ladegårdsøen (BygdØY) vinteren 1791 

brakte han den på bane på ny. Og ikke før var han heime ved skrivebordet, 

fØr han satte opp et brev om det samme. At den alminnelige 

mann lærte o.mgangen med skytevåpen, ville i fredstid gi anledning til 

at det ble skutt en mengde rovdyr, mente han, mens en nå aldri hørte 

om en ulv som ble ødelagt med annet enn gift. Og i ufredstider «ville 

det blotte rykte om at hver bonde ville bevepne seg, bringe landets 

fiender til å skjelve». Futen bad om ordre til lensmennene om å sette opp 

ruller over alle som kunne gå inn i bondemilitsen. «Ingen alder gjør heri 

no.en undtagelse da man ofte har eksempler på at en 60 år gammel 

mann er mer munter og ferm enn mange på 40 år». Det var faktisk et 

heimevern i vår forstand krigsråd Dahl ville organisere, og «på det at 

alt skulle skje med lyst og munterhet», ønsket han at de som ble med, 

selv skulle velge sine ledere mellom demisjonerte soldater som kunne 

lede våpenøvelsene hver søndag fØr og etter gudstjenesten. Men ikke 

nok med det. «Da den nyttige og smukke eksersis å løpe på ski synes å 

157

være rent utdØdd hos almuen i Nedre Romerike, så blir herved en hver 

bra og rettskaffen gardmann anmodet om å skaffe seg ski og å tillate 

sine barn og tjenestefolk å Øve seg dermed ennå i denne vinter». Slik 

ville futen det skulle stå i amtmannens rundskriv til lensmennene, hvor 

det også måtte strekes under at gjennom sin bondemilits «ville hele 

Nedre Romerikes almue legge for dagen at det samme tro og hengivne 

blod ruller i deres årer for kongen og fedrelandet som i fortiden hos dens 

forfedre»lTv. 

Litt senere meldte futen at han hadde inspisert vardene og kunngjort 

- det ser helst ut til at han gjorde det på egen hånd - sine planer 

om en bondemilits i enkelte bygder hvor bøndene forstod nytten og bad 

om å bli innrullert. Nå fikk han støtte i nye rykter fra Sverige, hvor sorenskriver 

Heyerdahl synes å ha hatt egne kunnskapsmenn ute. I alle 

fall brakte han i april 1791 et par rapporter om svenske stemninger 

videre til stiftamtetI 80 . Det som sorenskriveren i den sammenheng la 

mest vekt på, var at det måtte sørges for forsyninger og det «hurtigst 

mulig mens prisene er rimelige». 

Tragikomedien om Blaker skanse 

Krigsråd Dahls heimevern, om det var kommet i stand, var ment som 

et fast ledd i forsvaret. Var det aldri så beskjedent, siktet futen også i 

1772 lenger enn til det improviserte da han bad om at telthuslagrene 

av kasserte våpen måtte bli fordelt. Men vi kan legge merke til at i begge 

tilfelle ble opptaket gjort av folk som egentlig ikke hadde noe med den 

militære beredskapen å gjøre. Hvor denne stod, forstår vi kan hende 

best av at B l ake r ska n s e, som skulle trygge den viktige mellomriksveien 

over Høland-Blakersund, den var i 1772 ikke en gang statens 

eiendom. Den som grep inn også denne gang, var futen, som da skansens 

krutt-tårn, magasin og artillerihus ble auksjonert bort for eierens gjeld, 

sørget for at det bud som var gitt ikke ble approbert, så en i alle fall ikke 

skulle risikere at husene ble revet og flyttet bort. Slikt gikk for seg akkurat 

på samme tid som norske tropper stod kampberedt i Høland og sivilbefolkningen 

evakuerte i panikk fordi de ventet svenskene hver dag 

og time. 

Blaker skanses historie er den rene demonstrasjon av hvor tilfeldig 

myndighetenes omsorg for beredskapen var i virkeligheten. Som Georg 

Brochmann sier det i boken Blaker, Skansen og· Skolen: Forfallet kunne 

anta to former. Enten var der stasjonert en garnison med kommandant 

158 

som forsøkte å holde oppe et visst vedlikehold, men aldri fikk tilstrekkelige 

bevilgninger, eller så ble festningen formelt besluttet nedlagt, 

og forfallet fikk bre seg uhindret. 

Etter angrepet i 1716 var skansen atskillig medtatt. Men det ble 

ikke gjort noe med den før i 1721, da provianthuset måtte ha ny grunnmur 

om det ikke skulle «synke i jorden», og paneling på to vegger, og 

både voller og porter måtte repareres «for at verkene ikke skal tråkkes 

ned av folk og dyr». Bønder i Aurskog og· Blaker fikk pålegg om å kjØre 

fram materialene - gratis som vanlig når det gjaldt festningsarbeid - 

og det var 80 lass gråstein og 26 tylter tømmer til palisadene. Under 

«tyttebærkrigen» i 1743 hører vi ikke noe særskilt om skansen - alle 

hadde kan hende også nok annet å tenke på akkurat det året enn en 

liten skanse, ja kan hende endog enn en ganske liten krig. Men i 1747 

ble veien fra Blakersund til Hemnes i Høland og videre til Trøgstad 

satt i stand, alt av hensyn til Blaker skanse 181 . 

I årene 1748-51 var det store byggearbeider på skansen. Da kom 

krutt-tårnet opp, like ens en bakeribygning, et nytt provianthus samt 

boliger for et par av de hØyere offiserer. Det kan være litt av hvert å si 

på oberstløytnant Adam Trallau som var kommandant på skansen denne 

tid, men det må i alle fall lates ham at ingen gang ble det gjort så mye 

der som akkurat da han var sjefen. 

Til all byggingen trengtes det 87 lass murstein fra Akershus, 132 lass 

takstein, 225 lass kalk som skulle hentes dels fra Bærum, dels på Akershus, 

det ble 444 lass i det hele. Og så var det alt trevirket, 80 tylter tømmer, 

282 tyter bord og 54 tylter taklekter, og hvor mange hester som 

behøvdes til det, er ikke nevnt. Noe ble fraktet på sommerføre, men det 

meste kom nok om vinteren. Alt skulle føres med friskyss, og det var 

utkommandert kjørere fra hele Romerike. Det gikk så som så med 

kjøringen, noe som ikke bestandig var kjørernes skyld - føret var 

dårlig så det meste av trevirket ble et år forsinket. Ellers hadde kjØrerne 

fra Eidsvoll 980 murstein ferre da de kom fram enn de hadde kvittert 

for, og bØnder fra Gjerdrum og Ullensaker som hadde kjørt takstein, 

hadde fått 452 stykker knust under veis. Eidsvollingene måtte erstatte 

mursteinen. Om taksteinen kunne det proves at det ikke var kjørernes 

skyld når så mange var knust. 

Men gikk det dårlig med kjøringen, var det også dem som klaget over 

framdriften av byggearbeidene. Mellom de hus som ble satt opp i 1748, 

var nye boliger for løytnant-vaktmester Riis og feltskjær Hoff, og med 

159

Haagensdatter og Ellen Kristensdatter, garnisons bakerne Hans Larsen 

Berg og Tore Svendsen begge med hustruer og innersten Berte Jakobsdatter. 

Garnisonsprofossen Johannes Eriksen var borte, men konen var 

heime. Profossen det var han som hadde den lite hyggelige oppgave å 

eksekvere de straffedommer soldatene kunne få, i verste tilfelle kunne 

han også fungere som bØddel, men det ble det heldigvis aldri bruk for 

ved Blaker festning. Videre hadde vi de menige som alle var ute i felten 

så bare konene var heime: konstabel Peder Mikkelsen, Amund Bergersen, 

Lars Olsen og Nils Larsen, tambur Hans Larsen, skilØper Ole Hansen 

og soldat Ole Halmstad. Og så var det endelig vertshusholderen 

løytnant Lars Wam med hustru og datter og Arne Olsen Bakken og 

hustru samt døtrene Aasta og Dorte. Alle de siste bodde utenfor festningen, 

men «dog på dens grunn». 

I 1751 var det befalt fra rentekammeret at den del av Svastad som 

var kjØpt inn for at festningen kunne ha et sted å ta torv til vollene 

skulle gjerdes inn, og i 1755 da all torv her var brukt, ble hele halvdelen 

av Svastad kjØpt så det kunne være torv nok til de nye voller. Det 

kan altså den gang ikke ha vært noen tanke på at skansen skulle legges 

ned. Men ellers ser det nok ut til at tilfeldighetene mer og mer kom til 

å bli rådende når det gjaldt denne viktige veipost. 

Høsten 1764 ble hele Blaker skanse solgt. Løytnant Michael Werner 

fikk skjøte på «festningens voller og verker med mer terreng» mens 

kaptein Harboe i Skedsmo fikk tilslaget på artillerihuset med inventar. 

Rett nok gikk salget av det siste om igjen. Men et helt år etter salget 

ble det fra aller høyeste hold i København benektet at festningen skulle 

legges ned. To av dem som drev teglverk på Romerike, Milter Lund og 

Mathias Kjeldsen, fikk nemlig det svar da de tilbØd staten verket 

«såsom Blaker festning som fra dette verk skulle forsynes, sies å bli 

demolert», at for det første var ikke teglbrenneri noe som staten kunne 

drive med fordel, for det annet «er det oss ikke bekjent at bemeldte 

festning skal demoleres»182. Men da var altså festningen solgt for et år 

siden, kommandanten oberstløytnant Christian Rømer flyttet på denne 

tid, og det kom ingen ny i stedet. Rømer ville forresten snaut nok hatt 

noe sted å bo. For selv ikke under den store byggeperiode 10-12 år 

før var det sørget for vedlikehold av kommandantboligen, så ved en 

inspeksjon i 1764 viste den seg å være ubrukbar. Kommandanten hadde 

måttet flytte over i en av de nye underoffisersbrakkene. Nå var det 

heller ingen bruk lenger for kommandantens urtehage i det nederste 

162 

retransment og da enda mindre for vertshuset som hadde stått like 

utenfor østre festningsporten, men nå ble tatt borV s3 • 

Løytnant Werner som kjøpte festningen i 1764, gikk konkurs her, 

og eiendommen ble solgt ved tvang. Werners svigerfar kaptein Jonstrup 

kjøpte «skansens voller og verker» og det eneste hus som fulgte med, 

nemlig en offisersbrakke. Men Jonstrup maktet ikke å fyldestgjøre 

budet, og så slo hans kausjonist proviantforvalter Brochmann på Sva-stad 

til seg pantet. De andre husene, provianthuset, et feltartillerihus og 

krutt-tårnet, var forhenværende stiftamtmann Storm eier av, men de 

tok staten pant i for skatterestanser og satte dem senere til auksjon. 

Da var det altså futen grep inn og fikk hindret at budet ble approbert. 

Staten tok husene, så kunne de i alle fall bli stående. I mars 1774 kjøpte 

også staten skansen tilbake, verker og voller og den offisersbrakke som 

hele tiden hadde fulgt med. 

Det kan ha vært krigsfaren 1772 som fikk staten til å interessere seg 

for skansen igjen. Kanontransporten fra Akershus like etter tyder da 

også på at nå var det meningen å styrke skansens forsvarsberedskap. 

Likevel kom det hele til å virke meningslØst. I virkeligheten var skansens 

saga som militært feste endt i 1764. Lå det i det hele militære styrker 

her senere, var det bare for kortere perioder. Det er karakteristisk 

for avfolkningen der at det i årene 1765-1807 ble fØdt bare 5 barn på 

festningen. Dette er ikke mer enn det kunne bli fØdt ett enkelt år den 

gang skansen hadde sin faste garnison. Også tallet på dem som døde der 

i det samme tidsrum, var 5. Av disse var den yngste 55 år. Alle 5 var 

sikkert slike som fikk gå der og rusle sine siste dager. Navn og titler 

som gevaldiger Johannes Eriksen dØd 1774 73 år eller rett og slett 

Mathias Fæstning dØd 1783 også 73 år, tyder på gammel heimstavnsrett. 

I denne tid var det bare pensjonerte offiserer som ble avgitt til skansen 

som inspeksjonsoffiserer eller magasinforvaltere. Den funksjon festningen 

hadde nå, var da også bare depotets. Når den ble oppgitt i 1808 

uten kamp, hadde det nok sine grunner. I den stand den måtte være, 

lot ikke festningen seg forsvare, selv om det var sårt å måtte gi opp 

de 250 skippund hØY som lå der. Samme grunn var det som gjorde at 

heller ikke svenskene satte seg fast der. Men de hadde altså fått tak 

i høyet! 

Ellers var det likt til når det gjaldt administrasjonen av Blaker 

skanse, at den ene hånd tok og den andre ga, og så ble det tilfeldighetene 

som rådde. Kanonene kom nok fram, men siden ble det ikke gjort 

163

havre, ble det lagt ut til havn en sommer for sau, kalv og gris. Det er det 

alderdommelige trede, i Aurskog og Blaker kalt træe eller træsland, som 

går igjen her. Det falt litt gjødsel av beitedyra på træslandet. Gikk det 

griser der, kunne også jorda blir rørt på atskillig. Om høsten ble så mye 

av træet som en hadde gjØdsel til, plØyd, og gjødselen ble kjØrt ut enten 

på vinterfØret eller med treskodd slede om våren, og så harvet ned. På 

et slikt stykke ble det sådd bygg. Hadde jorda bærekraft nok til det, 

ble det et tredje år tatt blandkorn på det samme stykke, ellers kom det 

havre der. Fjerde året kom i alle tilfelle havren, og så ble åkeren brukt 

til havre til en rakk dit igjen med et tredeår, bygg og så videre. Det 

kunne variere atskillig, men mindre enn 3-4 år med havre etter hinannen 

var det ikke. Der en ikke rakk til med gjødsel, ble tl'edet liggende 

flere år. Da sa de at det lå i ækre, og litt å høste av gras kunne det da 

falle her. Men så var det noen jorder som lå lengst unda og som derfor 

av praktiske grunner ble holdt utenfor tl'edes-Iaget og aldri fikk gjødsel. 

Her rådde havren alene, den var minst kravfull av alle kornslag både 

når det gjaldt gjødsel og jordbearbeiding. Likevel hendte det nok at også 

havreskiftene måtte få hvile i noen år. Da lå de også i ækre. 

Rugen ble dyrket i bråter til i slutten av 1700-årene. Linet som grålertene 

avlet en på de steder som hadde ligget i ækre noen år, men 

hampen ble sådd i hampevelta som var den samme hvert år og like sikkert 

ble gjødslet med hestegjødsel hver gang. 

Et nytt syn på jordbruket 

Myndighetene skiftet syn på jordbruket ved midten av 1700-årene, 

det skulle hjelpes fram på forskjellig vis. En forordning fra 1752 som 

skulle gjøre det lettere å sette ned husmenn, og en lempning når det 

gjaldt odels- og åsetesretten, var steg i den lei. Men det måtte være lang 

vei fra teorienes talsmenn til den praktiske bonde når ikke en gang fut 

og skriver i Nedre Romerike var mer a jour med det nye enn de i 1754 

rettet sin advarsel mot et fortsatt nybrott, og så rart kunne det vel ikke 

være da om det tok enda mye lengere tid før bøndene høstet lærdommene 

av det nye. For så vidt som det ble lagt større vekt på å lØnne det 

gode eksempel enn på å spre direkte opplysninger innen det brede lag, 

kan en vel også si at det ble begynt i den gale ende. Frukter av tiden 

var Det kongelige danske Landhusholdningsselskab som ble stiftet 

i 1769, og at Kongelige Videnskabers Selskab i Trondhjem i 1773 tok 

jordbruket opp på arbeidsprogrammet. Det Aggershusiske Patriotiske 

168 

Slora, gammelt mØllebruk i Blaker. 

Selskab som var i virksomhet alt i 1779, var en gren av det samme treet. 

Alle arbeidet de etter samme mønster å lØnne det gode eksempel. «Menn 

av den geistlige, militære eller sivile stand» kunne konkurrere om tre 

premier på 100 riksdaler som kongen satte opp i 1775 for prestasjoner 

innen landbruket, «ti almuen fØlger gjerne sådannes eksempel». Med 

sikte på dette var det også gitt uttrykkelig beskjed om at resultatene 

skulle publiseres i gasettene»107. Det v a l' de distrikter som kunne få 

nytte av slike tiltak, hvor det var en jordbrukerprest, en skriver eller 

fut som virkelig prøvde å drive et nytt jordbruk, og hvor impulser smått 

om senn kunne bre seg over gjerdene. Nedre Romerike hadde hatt en 

sorenskriver Niels Lembach på Hemnes i Høland (1730-1750) som 

både drev sin egen gard godt og ville premiere andre. Men han var for 

tidlig ute til at noen kunne sette i gang nybrott for å få en SØlvplate 

fra skriveren. I hvert fall: «Hvor få som ved denne oppmuntring lot seg 

bevege, sees derav at det ikke var flere enn 5 eller 6 som gjorde seg 

verdig til den», forteller Rejer Gjellebø i sin Hølandsbeskrivelse. 

169

Skriveren på Hemnes hadde ingen myndigheter å stø seg til, for deres 

tid var ikke inne ennå. Derimot fikk Aurskog og Blaker selv en embetsmann 

som fylte alle krav. Det var prost Lars Rasch (1757-1778). 

Hans interesser og anlegg møtte opplysningstidens nyomvendte begeistring 

for det praktiske jordbruk akkurat da den slo ut. Ikke fØr var det 

kongelige reskript om belønning havnet på hans skrivebord, fØr han 

meldte seg som søker selv, og fra en bygdemann som Jon Lomsnes, fra 

sorenskriver Hiorth og biskop Schmidt kunne han legge fram prov for at 

han var fullverdig til å få denlos. Da Rasch tok over Prestegarden, var 

den ikke i noen god stand. Men han tok fatt med å gjøre åkerjorda bedre 

ved å kjøre leire på den skarpe sand. Etterpå pløyde han åkeren tO' ganger 

før han sådde, og han lot den ligge i trede hvert 4. eller 5. år. Dette 

var nytt. Ved siden av drev han så stor nydyrkning at han til 1775 hadde 

fordoblet åkerarealet. Utsåingen hadde første året vært omtrent 23 tønner, 

i 1775 sådde han nesten 50, og på de beste stykkene ga bygget 10 

og havren 13 fold. Da han kom, fødde garden 4 hester, 20 storfe og 12- 

16 sauer, i 1775 8 a 9 hester, 40 naut og like mange småkrØtter. Ved 

siden av hadde Rasch reparert og bygd om de forfalne bygninger på 

Prestegarden uten annen hjelp av menigheten enn en ekstra offerdag. 

Nevnt ble det også at prosten hadde bygd en teglsteinsfabrikk som forsynte 

både Prestegarden og andre i bygda med stein. 

Dessverre døde prost Rasch før han fikk høstet alle fruktene av arbeidet, 

ventelig også for tidlig til at hans eksempel kunne få nØdvendig 

tid til å virke i alle fall i noen bredde. For det skulle lange erfaringer til 

fØr noen la de gamle bruksmåter bort. Det er da heller ikke råd å si hva 

en mann som Halvor Eriksen Haneborg, som var noenlunde samtidig 

med jordbrukspresten, kan ha lært av ham. Men Haneborg var den 

første jordbruker i Aurskog' etter et visst moderne mål, og det var særlig 

dyrkning av myr han drev. Fra han tok over Mellom-Haneborg i 1765 til 

1792, hadde han mellom annet tatt opp 3350 favner grØft og brutt omkring 

45 mål åker. Han sØnn vaktmester Anders Haneborg fortsatte 

der faren slapp. Bare til 1801 hadde han tatt opp nesten 4000 favner 

grøft og kanal og brutt 27 mål ny åker. Vaktmesteren var den fØrste ved 

siden av sokneprest Rasch som i større mål kjørte myrjord på de skarplente 

bakkene framme i garden, og leirjorda rettet han opp med påkjøring 

av sand. Av slike folk var det nok mange som kunne ta lærdom. 

Det var vel så rart med det også: Skepsis overfor det som nytt var, var 

mindre når det var fra bygdefolket det nye kom. 

170 

I 1769 ble den fØrste fullstendige folketelling holdt i Norge, de to 

andre vi hadde hatt om vi kan regne manntallet fra 1666 som en telling, 

tok som vi vet bare med mannkjønnet. Det var 2347 mennesker i Aurskog 

og Blaker i 1769. Det vil si at det var en auke fra 1701 på omkring 

70 prosent*). Alt i 1801 ble neste telling holdt, og da var folketallet 2650. 

Auken var på disse år 12,9 prosent, like stor omtrent som i hele Nedre 

Romerike (12,4 pst.) Atskillig større var den i Øvre Romerike (25,5 pst.) 

Men her var det utslaget i de folkerikeste bygdene Nes og Eidsvoll som 

veide mest. De alene hadde en tilvekst på omtrent 30 prosent. 

I det hele var det en auke i folketallet på nære 90 prosent på de 100 

årene i Aurskog og Blaker. Det er ganske klart at en så stor tilvekst 

måtte skape store problemer av ulike slag, særlig i en tid da utvandringen 

som senere skulle bli en slik regulator, var ukjent. Det nytter ikke 

å spørre om det ble plass til alle, det måtte det jo bli. Spørsmålet må 

være h vor de fikk plass. 

I 1769 gjorde regjeringen en sterk innskrenkning i den gamle åsetesretten. 

Før hadde den nærmeste arving kunnet ta over eiendommen 

etter billig takst og udelt. Nå skulle eieren kunne dele garden mellom 

arvingene selv om den eldste fortsatt hadde rett til halvparten. Så kom 

i 1771 en lov som fylte ut de nye bestemmelser. Odelsretten hadde gitt 

arvingene til en eiendom som var solgt, gjenkjøpsrett i 20 år. Disse ble 

nå satt ned til 15, men på samme tid ga loven odelsrett til en ny eier 

eller hans ætt etter bare 10 år. 

Det har vært delte meninger i distriktet om disse reformer. Futen 

i Nedre Romerike hadde ingen tro på nytten av å dele en eiendom, og 

han var redd for konsekvensene. Det ville neppe vare lenge før det ble 

tvist mellom eldste sønn og hans søsken både om havn, hogst, gjerder 

og annet. «Og etter som denne familie med prosesser en tid har svermet, 

trekker den som er mest formuende, gemenlig alt under seg og de Øvrige 

blir ståtere, publikum til byrde, i stedet for at de kunne være lykkelige 

ved å tjene sine foreldre eller andre og, som fra gammel tid er 

skjedd, tålt sin skjebne til noen leilighet kunne by seg for demj da de i 

mellomtiden dog er blitt underholdt etter vilkår og leilighet av dem som 

satt med hovedbøleb 199 • 

*) Vi regner da etter tallet på individer av mannkjØnn hvert år idet vi forutsetter 

at det kunne være forholdsvis like mange av mannkjØnn det ene året 

som det andre. I 1801 var prosenten av mannkjØnn 45,9. 

171

Auken i folkemengden virket som et stadig trykk på arbeidsmarkedet, 

det var et annet problem som utviklingen hadde skapt. Det 

kunne skorte på arbeid mer enn en gang som forholdene var, særlig 

når uårene kom og alle måtte spare. Men det ble aldri skort på arbeidsh 

j el p. Fra 1750-årene var det også forbudt både for bonde og husmann 

å ha flere folk hos seg enn det driften av bruket fordret. Alle 

andre skulle ut i fast tjeneste, men i det sokn hvor de var fØdt. Menn 

som ikke tok seg fast arbeid, kunne straffes med 2 måneders tukthus, 

kvinner skulle settes i gapestokken. Det var en mann i Blaker også 

som ble straffet på denne måten 203 . Husmannen risikerte ikke noe 

slikt, og det var til alle tider nok av dem som tok en husmannsplass 

om det var noen å få. Ett sted måtte han gjøre av seg, og all avgrensning 

til tross var det en viss trygghet i å ha en plass, en ku, en åkerflekk 

og et fast sted å arbeide. 

Men hverken husmannen eller løskaren hadde noen midler til å 

tvinge igjennom noen bedring for seg selv. For husmannen virket 

dessuten pliktene han hadde til familien, til å stramme stavnsbåndet 

enda mer. Det var en husmann i Mollidalen i 1755 som ville ha både 

sin egen og de andre plassene under garden skilt ut og skyldsatt for 

seg. Han var naturligvis alt for tidlig ute. Det er lite trolig han ville 

klart seg på egen hånd, noen rettsmidler som kunne beskytte ham, 

hadde han heller ikke, og han ble sagt ut ved rettens hjelp20-!. Husmannen 

hadde også brent bråter, flekket never og latt en stedsønn 

bo hos seg og holde egen buskap. Slike ankemål kunne rettes mot flere 

husmenn uten at det førte til noe mer enn en advarsel når de ellers 

svarte sine plikter overfor bonden. Ennå hadde likevel ingen tatt den 

tanke opp at de skulle kunne gjøre seg fri. 

Med det konstante press folkeauken sammen med lovgivningen stadig 

la på arbeidsmarkedet, kunne arbeidslønningene holdes nede. 

r 1669 fikk en gardskar hos Erik Berger 3 daler året og fulle klær, som 

'Var regnet til 4 daler så det ble 7 i det hele 205 . Mer enn 100 år etter 

var betalingen nesten den samme. For i 1779 hører vi at Nils Halvorsen 

Haugrim som hadde tjent hos Hans Finstad «tro og ærlig» i 15 år og 

var innstilt til premie av det patriotiske selskap for det, hadde 8 daler 

som «full lønn»2 06. Like ens sier Anders Heyerdahl at en gardskar 

«fordum» var lønnet med 4-5 daler og fulle klær. 

Klærne for en gardskar bestod da av trøye og knebukser av 9 alen 

vadmel, somme tider også et par bukser av strie, 2 lerretsskjorter, 1 par 

174 

nye strømper og 1 par påstrikkede, 1 par nye lovotter og 2 par beksømstøvler 

med never- og lærsåler. Snøsokker fikk drengen annet hvert 

år, vest måtte han holde seg selv, det samme med knapper og for til 

klærne 20i . 

For løsarbeidere er det sjelden å finne opplysninger om hva som 

ble betalt. r 1769 hadde Jens Stagrim fra Blaker hatt skogsarbeid for 

Jokum Jonstrup på Jarskogen i Aurskog, og her var betalingen 27 

skilling tømmertylten for hogst, 8 for lunning og 1 daler 16 skilling 

for kjøringen!!08. Dessverre er det ikke sagt noe om hvor lang kjøreveien 

var. 

Husmennene hadde det ikke anderledes. r 1716 var daglønnen for 

en plogkar (husmann) i Aurskog 4-6 skilling 2 09 , og 6 skilling om vinteren, 

8 om sommeren med et tillegg til 12 skilling i slåttonna var de 

satser Anders Heyerdahl sa gjaldt i 1700-årene. Av Ole Gulbrandsen 

Toreidsregnskaper med sine husmenn fra 1773-76 ser vi at der var dagpengene 

i slåtten 12 skilling, men ellers 8 for alle arbeider året igjennom 

210 • Dette stemmer helt med oppgaver vi har ellers fra Akershus. 

Riktig nok ble ikke avgiften av plassen endret stort heller. Men det 

hjalp lite når ikke det avgiftene skulle dekkes med, enten det gjaldt 

kontante arbeidsinntekter eller direkte arbeid, gikk opp. Det var ikke 

nok med at den alminnelige prisstigning i 1700-årene gikk hus forbi 

når det gjaldt underklassen. Den bidrog også til å auke byrdene. Det 

eneste som endret seg i dette tilfelle, var prisene på det en skulle 

kjøpe, og noe måtte det bli også for husmennene som hadde sine 

familier, om ikke annet så litt såkorn om våren. For ingen husmann 

hadde mulighet for å legge noe tilside aven beskjeden avling. Kornet 

kunne han få framme i garden, og det ble oftest til priser som gjaldt 

da handelen ble gjort og på kreditt. Det eneste som da gikk opp, var 

gjelden - og avhengigheten, og så var betlerstaven eneste utveien 

mange ganger. 

Andre næringer 

Det var noen som søkte utkomme med et håndverk, og det var aller 

helst husmenn som drev det ved siden av arbeidet på plassen eller for 

'ht+sbonden, I 1801 var det 21 i Aurskog som drev håndverk og 12 

i Blaker, og de er ikke flere enn vi nevner dem ved navn. r Aurskog 

var det 6 skomakere nemlig Sven Olsen Asnesmoen, Ole Abrahamsen 

Hareton, Jakob Christensen Rotbæk, Ole Mikkelsen Finholt som også 

175

var snekker, Johannes Jensen Gunhildrudhaugen og Paul Olsen Bredvold. 

Av skreddere var det 7: Ole Hansen Ovlien, Hans Gudmundsen 

Trandem, Ole Gudmundsen Kvaksrud, Ole Johannessen Snaten, 

Kristen Reiersen, Anders Olsen Fjeld av Eikeberge og Ole Haagensen 

Balterudengen. Snekkere 4: Kristian Olsen Rud, Nikolai Henriksen 

Hagen, Henrik Nikolaisen Hagen og Johan Samuelsen Spondalen som 

også var maler. Torstein Eriksen Snekkerud var smed, Gudmund Johannessen 

Snaten gjørtler, Engebret Olsen Røsholm glassmaker og Anne 

Larsdatter Moen av Haugrim drev med forskjellig håndarbeid. I Blaker 

var det 5 skomakere: Hans Olsen Modum, Ole Andersen Morkbråten, 

Hans Hansen, Ole Nilsen og Kristoffer Hansen Skaugen. Av skreddere 

var det 3: Ole Engebretsen Heldaas og sØnnen Ole Olsen Heldaas og så 

Anders Nilsen som bodde til leie på Huseby. Snekkere 2: Anders Andersen 

Skaaningsrud og SØren Sørensen Eidsbraaten, Engebret Larsen som 

bodde til leie på Huseby, var sledemaker, og Ole Olsen Jensrud var 

murmester. 

Vi har jo hørt om noen håndverkere av og til før også, Nils Andersen 

Dreier som døde i 1747, Jørgen Jonsen Aske, salmaker, dØd 1752, 

smedene Erik Gulbrandsen og Gulbrand Eriksen, far og sØnn som døde 

i 1760 og 1754, snekkere Ole Nilsen dØd 1758 og Erik Torkildsen 1772, 

skomaker Lars Hansen dØd 1737, Halvor skredder 1787, og baker 

Nikolai Bjørn Jonsen som vel hørte Skansen til, døde i 1755. 

Ennå var det ingen håndverker - noen snekkere kan hende undtatt 

- som hadde fast verksted heime. De gikk med redskapskisten 

fra gard til gard der de var tinget, og de kunne bli lenge på samme 

sted om familien var stor og det var mange skopar eller klæsplagg 

de skulle gjøre opp. For kom håndverkeren i huset, gjaldt det om å 

nytte høvet. 

Mange vil kanskje mellom de fag som er nevnt her, savne viktige 

håndverk. Noen tømmermann er ikke nevnt, av smeder var det svært 

få. Dette skyldes sikkert at det å legge opp et hus eller smi til gardsbruk 

var noe alle burde kunne, og slikt ble ikke regnet mellom håndverksfagene. 

Noen kunne nok være likere enn andre som tømmermenn 

eller smeder. En av husmennene kunne derfor bli fast gardssmed, en 

annen lederen ved et tømmermannsarbeid, uten at de ble regnet som 

særskilte håndverkere av den grunn. Ellers var det svært ofte at det 

var husbonden selv som gikk til smia om det var redskap som trengte 

vøling eller noe nytt behøvdes. 

176 

Håndverkere som minnes særskilt for noen av sine arbeider, hadde 

ikke bygda på denne tid. Det måtte da være tyskeren Nikolai Hagen 

på Hagen av prestegarden, som etter det Anders Heyerdahl beretter 

(s. 117), gjorde ny innredning til hovedkirken i 1762. (Arstallet er visst 

galt, kirken fikk nytt alter og knefall og vel også en del annen innredning 

i 1768). Han skal også ha gjort de første dragkister og skatoll 

i bygda. Nikolai Hagen hadde lært snekkerfaget i Hamburg. Også hans 

sønn Henrik Hagen var snekker. En som senere gjorde seg kjent som 

håndverker, snekker Persen på Halvorsrud, gikk ennå i 1801 som gjetergutt 

på RØsholm søndre. Han var fØdt på Ødegården av Nordby. 

Klokkemakerne som har gjort Aurskog kjent, var borte i 1801. Jens 

Eskildsen på Bokstad nordre (1726-1784) var den første vi vet om, og 

det var hans elever som førte arbeidet videre. Svogeren Engebret Jonsen 

Deli (1724-1790) brukte garden sammen med svogeren og lærte klokkemakeriet 

av ham, og han ble nok den mest kjente av de to. Gisle 

Midttun nevner 211 en klokke fra Funni i Nes som er laget av Engebret 

Bokstad og har nummer 147. Den er datert 1741, står det i teksten, ved 

bildet står det 1791. Men enten er dateringene feil - i begge tilfelle _ 

eller så kan ikke klokken være laget av Engebret Bokstad. I i 741 var han 

bare 17 år og kunne umulig rukket å gjøre 147 klokker, og i 1791 hadde 

han vært dØd i ett år (begravet 10/5 1790). Ved skifte i 1751 på lensmannsgarden 

Hogstad har Gisle Midttun funnet den første klokke i noe 

skifte på Romerike. Den har kan hende naboen Jens Bokstad gjort. 

Også Jens Bokstads svigersønn Fredrik Olsen Randum (1753-1802) 

var klokkemaker. Et av hans arbeider signert nr. 56 eid es av biskop 

Bang 212 • Fredrik Randum flyttet til Romhus av prestegarden, men ble 

sagt ut derfra i 1792. Han flyttet da fra bygda, Romhus lå øde i 1801, 

og i 1802 var 4 av barna på Auli i Nes. Mellom disse var Mads Romhus 

f. 1784, som også var klokkemaker. 

ti Biskop Bang nevner i sitt arbeid om de gamle klokkemakere også 

en Hans Bokstad og en Mads Ødegaarden (s. 6 og 21), som han sier var 

brødre av Jens Bokstad. Det siste er ikke riktig, men Engebret Bokstad 

hadde sØnnen Hans f. 1763 og gift 1789 med enken Gunhild Hansdatter 

Gunhildrud. Dette kan være urmakeren. Bang nevner en av hans 

klokker som var signert «Hans Bogstad Uhrskog No 55 1796» og sier at 

på Ullerud hadde han sett en annen hvis kasse bar merker etter en 

geværkule og ved siden av var fØlgende malt: «Dette Saar fik jeg af en 

Svenskekugle paa Gaarden Finstad i Urskoug den 18. April 1808». (Er 

/2 - By gdebol, for A urskog of!, Blaleer 8 177

også nå. Men når det gjaldt gardbrukerne i disse bygder «er de meget 

nachlessige i at møte på veiarbeidet når de får ordre», så skulle det 

ikke bli alt for smått, burde det bli satt en strengere straff enn den 

vanlige dagsmulkt på 1 skilling, «for å bringe dem til lydighet» 223. Dette 

kunne likevel gjelde bare planeringsarbeidene. For trematerialene til 

I bruer og klopper kunne en ikke få fram fØr på vinterfØret. Erstatningene 

for trevirket fikk almuen i hvert prestegjeld bære. For det 

ville være urettferdig om de som tilfeldigvis hadde skog i nærheten, 

ble stående alene om disse utgifter. 

Det gikk visst svært bra med arbeidet. For 2. november 1747 kunne 

futen melde at nå var den gamle veien fra Blaker festning til Hemnes 

forsvarlig reparert og i god stand. Fra Hemnes og Gangnes på vestsiden 

av Hemnessjøen og helt til Hasle i Trøgstad var ny vei ferdig 

med bruer av godt tømmer 224 • 

I 1758 gikk det ut ordre fra amtet om en hovedreparasjon av 

veiene 22 U • Aret etter sendte lensmannen i Aurskog en liste over gardbrukere 

som ikke hadde møtt til arbeidet etter tilsigelsen, ikke nå og 

heller ikke før, og futen bad om at lensmannen måtte få pante hos de 

skyldige for dagsmulkten, som fremdeles var 1 skilling 22 G • 

Uviljen mot veiarbeid var alminnelig, generalveimesteren nevnte 

den i 1746, i 1775 hadde prokurator J. S. Hogstad i Nitsund et oppgjør 

med bøndene i Lørenskog om det samme. De var beordret inn 

med kost for 2-3 dager og skulle ha med hest, kjerre, jernstaur, 

hakker, spader og økser. Men de kom først ved 9-10-tiden og gikk igjen 

kl. 4-5. De fleste hadde med seg bare en Øks, noen få hadde spade 

og et mål mat. Ikke ville de arbeide etter stikkingen heller, de kastet 

kun litt bar i de verste hullene og strødde sand over 2 27 • Det var flere 

årsaker til slik uvilje, vesentlig var vel uviljen mot de uerstattede 

pliktytelser i det hele. Etter hvert ble det også et direkte Økonomisk 

spørsmål. Så lenge en slapp med en dagsmulkt på bare 1 skilling, 

svarte det seg godt å holde seg borte. 

Men både bøndenes og myndighetenes meninger endret seg. Regjeringens 

nyliberalistiske syn som kom til uttrykk på så mange måter 

mot slutten av 1700-årene, høstet også veibyggingen nytte av, og 

energiske norske embetsmenn slapp lettere til med sine planer. Generalveimester 

Krogh hadde etter et lO-års arbeid særlig med bruer kommet 

så langt med å vekke interessen at enhver, etter haru> eget utsagn, 

«ønsket alle mulige sund forvandlet til bruer», og så la han i 1778 

186 

fram forslag til i det hele 7 store bruer i den Trondhjemske, Kongsvingerske 

og Blakerske kongevei, projekter som etter stiftamtmann 

Lewetzaus beregninger ville koste 1240 rdl. Da var erstatningene for 

innløst sundtoIl med, men ikke betalingen for 560 tylter tømmer til 

bruen 22s • Det ble for mye på en gang. Men det var et resultat av Kroghs 

arbeid at det på denne tid ble bruer ved Nitsund og Leirsund. 

I 1789 ble generalkrigskommissær Peder Anker på Bogstad i Aker 

generaiveiintendant, og både han og hans nestkommanderende generalveimester 

Lars Ingier kom til å bety mye for veibyggingen. I 1794 

kom der en plan for omlegning av alle større veier i hele Akershus amt, 

mellom dem også veien fra Høland over Fetsund, den såkalte Prinseveien 

fra Kjølstad i Nes til Blaker festning og kongeveien gjennom 

Aurskog og Høland, som ble tatt først av disse tre. Her igjen var det 

den beryktede Grimstigen over Toverudåsen og Svarttjernhøgda til 

Burhol, bratt og stygg enten en kom fra øst eller vest, en ble kvitt fØrst. 

Det var bare sommerveien som gikk etter Grimstigen. Vinterveien holdt 

seg nede i låglennet etter selve Liermosen, og det var som vi vet, her 

bispen kjørte i 1597. Etter det samme låglenne, men så vidt inne på 

fastmarken i sørkanten av mosen var det nyveien ble lagt. 

Det var en radikal forandring, kanskje den mest radikale i hele 

Akershusplanen. Her kom altså veikonduktørene med sine staker og 

gikk bent på, ikke bare gjennem veksterlige skoghager, men enda mer 

uhørt gjennom åker og eng, ja de beste stykker en bonde hadde. Det 

var sårt, men det måtte så være. Slikt ville vært uhørt bare en mannsalder 

før, nå ble det ikke tatt til motmele i det hele. Ja Hans Østby fra 

Høland var ikke en gang redd for å ta ordet midt oppe i den fine forsamlingen 

på Garvik 17. februar 1795 for på vegne av alle bønder både 

i Aurskog og Høland å tale veienes sak. Det var mye storfolk på dette 

møte, stiftamtmannen selv Fredrik Moltke, generalveiintendant Peder 

• Anker, general\ieimester Lars Ingier, futen generalkrigskommissær 

Andreas Dahl, lensmann Anders Haneborg i Aurskog og hans kollega 

i Høland. Det var overfor denne forsamling Hans Østby ga uttrykk 

for det syn at det var riktig å holde almannaveien i orden og at alle 

burde bidra til det. Men han ville også minne om de mange bygdeveier 

som burde stilles likt med de andre. Sett på bakgrunn av den 

vedholdende obstruksjon mot alt veiarbeid var disse tanker like radikale 

som den nettopp ferdige omlegning av hovedveien gjennom bygda. 

Likevel «sluttet almuen over hode» seg til dem. 

187

Men så fikk de også ros, de bØnder i Aurskog og Høland. Først av 

generalveimester Ingier «for arbeidet på den omlagte vei under Grimstigen. 

Han tror almuen selv om kort tid vil innse fordelene herav». 

Dernest av den samlede kommisjon: «Det vitnesbyrd som generalveimesteren 

gir Aurskogs og Hølands almue om nidkjærhet og pliktoppfyllelse 

ved veienes istandsettelse, gjør oss det til plikt å bevitne dem 

den akt de fortjener». Dernest ble det forsikret at den skade som var 

voldt på eiendommene, skulle bli erstattet så snart forslaget var approbert. 

Og endelig hva bygdeveiene angikk, ble de lovt at amtet, når det 

nødvendige med kongeveiene var gjort, skulle «treffe de erfordelige 

anstalter» så snart som mulig 229 • 

Skadene ved veianlegget ble erstattet med 97 riksdaler på Høland 

og 168 på Aurskog. Erstatningene var fastsatt på den måten at «HØlands 

skadelidte oppsittere for Aurskog og Aurskogs for Høland har 

upartisk satt og skjønnet», og belØpene ble godkjent uten prutning. 

De som søkte om erstatning, hadde hatt sorenskriver Pettersen på 

Rakkestad til å skrive for seg, og han gjorde det slik idet skaden fØrst 

var regnet Opp:230 

For Aurskog: 

Lier, Gulbrand Olsen, ved at veien overskjærer gardens åker og 

høyland, er tapt 1 tønne utsæd og 4 lass hØY, og skaden var satt til 

12 rdl. 

Lier, Amund Tryggsen. Over alle mine jorder av åker og eng går den 

nye vei og gjennom all min skog. Det ble hogd 18 tylter stort og grovt 

tømmer a 2 rdl. eller 36 rdl. For tap av 11/2 tønne utsæd og 6-7 lass 

hØY ble skaden satt til 16 rdl. 

Lier, Christoffer Haagensen. Veien hos meg går over min beste 

høyeng. Derved er årlig mistet 2 lass hØY, og erstatningen er satt til 

4 rdl. 

Lier lille, enken Kristine Syversdatter. Fattig er jeg før og sitter 

i vanskelige omstendigheter, men den nye vei over mine eneste åkerog 

høyland gjør mine vilkår enda verre, hvortil kommer at også skoghagen 

er ruinert. Ingen har lidt slik skade som jeg, derom vitner alle 

de andre skadelidende med en mund. Man har skjønnet at jeg har 

mistet 21f2 tønne utsæd og 6 a 7 hØylass ved siden av at min skoghage 

er totalt ødelagt. Erstatningen er satt til 40 rdl. 

Halvorsrud, Amund Olsen. Både åker og eng hos meg har veien 

tatt, derved har jeg tapt 1% tønne utsæd og 3 lass hØY årlig. I skog- 

188 

hagen er hogd 10 tylter grovt tømmer foruten småvirket som ligger 

der til ingen nytte. Erstatningen er fastsatt til 20 rdl. 

Halvorsrud, Ole Engebretsen. Her er ingen skog tatt. Men på mine 

åkrer og enger er det skjønnet at jeg mister 2 tønner utsæd og 3 lass 

hØY, og verdien er satt til 16 rdl. 

Så heter det: «Vi tilstaaer at Vejen vil blive herlig og til megen 

Comodite og Herlighed for alle Reisende og derhos til besynderlig 

lettelse for alle Skydsende. Men at alt dette skulle alene ske paa vores 

og vore Børns Bekostning, for saa vidt vore faste Eiendommes sande 

Værdie har derved tabt alt hvad som er gaaen af til Vejen, synes ikke 

at bestaa med Billighed, og dog maatte det saa blive om vi ikke i forhold 

til den tagne Skade skulle vente og faa Erstatning. Vi maatte da 

og lide fordi vi ikke boede andenstæds i Sognene, eller for at Vore 

Fædres Sveed og Møye har saaledes oparbejdet Jorde- og Agerbruget 

at de Gaarde vi nu eje og har taget den angivne Skade, ikke længer 

ere Sten-Røser, men nærende Ager og Enge, som derved har kostet 

os des mere og aarlig koster os i Skatter og Onera, altsaa hver Plet os 

kostbar og uundværlig. Men vi har endnu aldrig havt Aarsag til at 

nægte os noget av de Overbevisninger som igjennem Retfærdighed og 

Billighed giør os rolige, at vi intet skal vederfares til vor aabenbare 

Skade. Ogsaa Vejanordningerne giver os Ret til denne Overbevisning 

og Beroligelse.» 

På bedre veier kunne det også nyttes lettere framkomstmidler. Det 

eldste var den tre stengte sleden, som arbeidsredskap ble den brukt 

både sommer og vinter, til stasbruk om vinteren hadde en spissleden. 

Til arbeidsbruk på de dårlige sommerveier måtte en nytte slepet. Det 

bestod av to lange svaie trestenger festet oppå draget og bundet sammen 

med et par tverrtrær. På dem og like bak draget lå en trebund, 

og den kunne ha en karm rundt eller et par staker på hver side til å 

• legge lasten mellom. Slepet kunne brukes i nær sagt alt slags lenne, og 

mange som bodde veiløst til, hadde lenge intet annet redskap til sine 

sommerfrakter. På slepet kjørte de korn og sul, på slepet måtte de også 

legge sine døde når de for til siste ferd. 

Anders Heyerdahl mener at det første hjulredskap, arbeidskjerren, 

kom i bruk omkring 1700. Han forteller også at Jakob Kløften i Ullensaker 

i 1750 gjorde den første arbeidsvogn på Romerike, og det var 

lenge bare de mest velstående som hadde slike. Reier Gjellebøl forteller 

at i Høland var det slik ennå i 1771. Disse vognene hadde treaksler. 

189

Jernakslingene kam først i bruk i begynnelsen av farrige hundreår, ag 

det er fortalt at svensken Karl Smed på Smedhaugen i Gjerdrum 

gjarde den første jernakslede vagn på Ramerike i 1813, Lars Nardby 

i Aurskag fØrst i 1818 231 • Til gjennamgangs-skyssen ble både karial - 

en tyngre farm enn den sam kam i bruk senere - ag chaisen (sjes 

sa bygdefalket) brukt ved siden av kjerrene sam fØrte app-pakningen, 

etter det både skyss reglementet fra 1783 ag takstregulativet ved Blakersund 

kan farteIle. 

Bøndene hadde sam vi vet, plikt til å skysse nær sagt alt sam for, 

det var en eldgammel ardning. Hannibal Sehested sam var en refarmatar 

på så mange måter, ville rette på dette også ag fikk i 1643 et stendermøte 

til å averveie «hvarIedes skydsferdene kunne lettes eller helt 

avskaffes og averdras visse gjestgivere mot at bøndene i stedet ytet en 

passende avgift i penger» 232. Ved den «forardning am landhjelpen» sam 

han fikk i stand i 1646, ble til den ene side skyssfriheten innskrenket nae, 

til den annen kam ardningen med bestemte gjestgiverier i stand. De 

fikk en videre appgave enn de gamle skyss-skaffere. De siste skulle 

«skaffe skyss» som det går fram av navnet, men hadde ingen andre appdrag. 

Gudmund Rud var skyss-skaffer i Aurskag amkring 1625, Arve 

Berg i 1662, brukeren på Berger søndre i 1670, Tar Bogstad ag Anders 

Svarstad i 1717 er noen av de andre vi hører nevnt. Den siste var agså en 

slags arrestfarvarer 233 • 

Gjestgiverne hadde ved siden av skyss agså oppgaven å herbergere 

dem sam reiste, og siden det ble apprettet gjestgiverier, var det ett 

i Aurskag ag ett i Blaker. I 1663 ble Ole Skredder på Huseby i Blaker 

og Hans Halvorsrud i Aurskag gjestgivere. Fra 1700-årene var gjestgiveriene 

på Kjølstad og Taverud. Begge var ufarbigjengelig nøvendige 

både i henseende til skyss og fartæring, skrev futen i 1757, og han 

gjentok det hver gang det var spØrsmål om å nye appatt bevillingen. Det 

nevnte år anbefalte futen at det ble gitt høve til å drive vertshus agså 

ved Kjellingma nedre, sam lå utenam veien Kjølstad-Toverud. Men 

her ble inntekten så liten at en måtte sette avgiften til bare 1 daler. 

Ved de andre var den 2. 234 • Den ble forresten snart tredablet. Etter farardning 

av 1748 var betalingen en gjestgiver kunne kreve for middag 

med Øl 12 skilling, for aftensmat og losji 16. Det kunne være nok, skrev 

futen i 1769, dersom de reisende ville nøye seg med bandens stell. Men 

fardringene var steget mens betalingen var ufarandret. Gjestgiveren 

hadde skyssplikt agså, og til hjelp ved trafikken kunne han skaffe 

190 

hester fra garder der de hadde plikt til å møte. Så lenge den militære 

friskyss gjaldt, ag det var til 1767, pliktet alle utredere av dragonhester 

å stille skyss til den. Etter som det ble mindre friskyss og betalingsskyssen 

auket, måtte det også tas ut flere garder der gjestgiveren 

kunne få hester fra. Far da var det slutt med utredernes møteplikt. 

Men det var instanser nok ellers som kunne kreve friskyss, alle veiinspektØrer, 

lensmannen, futen og andre embetsmenn ved tingreiser, 

bisp ag prast ved visitas. Dragonutrederne som hadde vært alene om 

den militære frikjøringen, nektet å være med i den andre. Dette gjaldt 

i det minste hele Nedre Romerike. De nektet endog å lystre en ardre 

som gikk ut fra amtet i 1773, ag futen hadde mange vanskeligheter 

før han fikk en ordning i stand. 

Kjølstad hadde lange skyss-skifter. Til Taverud var det jo lett. Men 

sØraver var nærmeste skifte ved Skedsmovollen, nordover ved KjØlstad 

i Nes. I 1789 bestemte futen i Nedre .Romerike at ambytte skulle skje 

ved Rud i Nes, det ville bli bare halve veien på den kanten. Men det 

satte hans kallega i Øvre seg imot, og noen endring ble det ikke før det 

ble et skyss-skifte agså på Berg i Nes 23iJ . 

Taverud skysset altså til KjØlstad i Blaker og til Botner i HØland 

på den andre kanten. Til å begynne med hadde skyss-skafferen på 

Toverud hatt H:alvarsrud og Rud utlagt som «hestegarder»; senere fikk 

han mange flere. En tid kunne han kreve hester helt fra Skreppestad. 

Det var ikke lett å være skyss-skaffer mange ganger, ikke å være 

hest heller, så mange slags falk det var som skulle bruke dem. Stiftamtmann 

Levetzau hadde agså her et våkent øye og forstad mange av 

de klagemål han fikk. I 1782 bestemte han at ingen som var tilsagt til 

å møte med hester, behøvde å vente på å få skysse mer enn tre timer 

uten særskilt betaling.Da han ga kanselliet beskjed om dette, skrev han 

at det hendte at falk hadde ventet hele dagen uten at de som skulle 

e ha skyssen kom. Stiftamtmannen fikk kanselliets medhald både denne 

gang og da han året etter satte regler for hvor mye det kunne transparteres 

på hver ekvipasje. De stemte, skrev han, med det som nå 

var praksis både her og i Sverige og «alene misbrukes av uegennyttige 

persaner sam uten undseelse frem fare i veiene». Far oss ser det kanskje 

drØyt ut når det måtte både 4 og 6 hester til for å trekke en vogn med 

4 personer, og det enda bagasjen skulle fraktes særskilt. Men da skal 

vi huske at veiene agså var annerledes enn våre. Kanselliråd Erich 

Jahan Jessen nevnte i sin Beskrivelse aver naturlige ag Borgerlige Til- 

191

hadde vist likegyldighet med en budstikke som bød almuen til tings. 

Paul Kvevli hadde brakt den til Huseby, og derfra hadde Gunder 

Huseby ført den til Svastad. Der traff han Anders Svarstads kone som 

han snakket med, og mens hun så på, satte han budstikken over døren 

som skikk var når ingen ansvarlig var heime. Men over døren på 

Svastad ble budstikken stående til kvelds dagen etter, og den som da 

bar den videre, var en umyndig dreng. Det kunne kanskje gått bra 

likevel, men ulykken ville at han som skulle ha budstikken nå - og 

fikk den _ var løytnant SchinckeI på Eid, og han var ikke den som 

lot seg by hv:a som helst. Det hørte med til pliktene at den som bar 

fram budstikken, skulle fortelle hva for bud den brakte. Det kunne 

ikke gutten som kom fra Svastad. Selv om det hadde vært en lett sak 

for løytnant SchinckeI å sette seg inn i innholdet, var ikke det noe 

som hørte under han s plikter. Derfor tok han like godt og bar budstikken 

tilbake til Svastad, men på den måten var det to garder som 

ikke fikk den. Det var Anders og Christoffer Svarstad som var ansvarlige 

i dette tilfelle, og de fikk en daler hver i bot. Og så alvorlig så retten 

på saken at den lot dommen følge aven advarsel til «alle som budstikken 

til kommer, at den straks uten opphold lar fremkomme til deres 

granner og bæres av dem som myndige er og kan stå for ord»237. 

Den andre som var tiltalt på samme ting, v,ar Ole Sandnes, som var 

ansvarlig for at en budstikke var kommet på avveier så hverken Toreid, 

Kjølstad, Mo, Skukstad, Huseby eller Svastad hadde fått den. Kunngjøringen 

det gjaldt, var om et almannamøte om fanter og løsgjengere. 

Ventelig var det særskilt strengt i dette tilfelle da det var krigstilstand, 

og en så spioner i alle fremmede som for. Ole Sandnes forklarte i alle 

fall at han ikke hadde vært heime da en kvinne fra Rustad var kommet 

med budstikken. Hun hadde sagt at den skulle gå videre til Foss, men 

Ole Sandnes' kone som tok hånd om den, sendte den videre til et par 

plasser under Svastad og Eid. I dette tilfelle gikk dommen ut på at da 

Ole Sandnes sin kvinne ikke hadde båret budstikken den rette vei til 

Toreid, måtte han bli å bøtlegge. Men da alle fra gardene som ikke 

hadde fåttt budstikken, var kommet til møtet, slapp han med litt 

mindre bo.t, 1 kvintin sØlv eller 3% ort i penger 238 . 

Lensmannen hadde folk som brakte og hentet posten ved nærmeste 

brevhus, som var Sørum, og bodde det embetsmenn i distriktet, noe 

som kunne hende, fikk de og på egen hånd sørge for en ordning. Sorenskriver 

Pettersen som bodde på Skreppestad i Høland, hadde brev- 

194 

drager fra Deli i Hemnes, innpå et par mil unda. Som vederlag slapp 

Deli all annen friskyss, og slik holdt garden fast ved at det skulle være 

i mange år etter den sluttet med postføringen23D. 

Blaker skanse tok sine brevbud mellom soldatene når det var garnison 

inne. Da det tok slutt med det, gikk forvalteren med i et privat interessentskap 

som hadde postbud mellom skansen og Christiania hver 

onsdag og som staten for skansens andel betalte 3 daler året til. Dette 

budet ventet torsdagen over i Christiania da posten fra København 

kom, om det skulle være brevskaper derfra, og returnerte til Blaker 

fredag morgen. Men det nyttet ikke for denne private brevdrager å 

melde seg til postkontoret i Christiania for å få med seg post derfra 

til Blaker. For den skulle sendes med den ordinære Trondhjemsposten 

til Bro.tnu i Ullensaker, der det offentlige brevhus var, på det at Gyldenløves 

postforordning fra 1665 ikke måtte brytes, og den sa at postbonden 

alltid måtte ha «en ferdig knekt og en velbeløpen hest som 

skal så hastig jage at de endelig hver time vinner en mil, item at den 

ene ikke før er kommet til postgarden, før den anden i samme moment 

møter og tar postsekken av så snart det blåses i postho.rnet», dessuten 

at postsekken ikke måtte komme i noen postbondes hus undtatt deres 

som «er og bør være betrodd å utta og indlegge underveisbreve og 

skrive på reiseseddelen»24 0. Det hjalp jo ikke o.m samme forordning sa 

at «den postbonde som forsinker eller oppholder posten» skulle mulkte 

3 daler, når posten kanskje kunne bli liggende i uker på brevhuset. Det 

gikk ikke noe postbud mellom Blaker skanse og Bro.tnu, hverken ekspress 

eller ordinært, så det kunne bero på rene tilfellet om en kom 

over brevene som lå der - og skulle fram. Magasinforvalter Werner, 

som beklaget seg o.ver dette i 1776, nevnte at en ordre til ham som rentekammeret 

hadde sendt 24. februar, ikke kom til ham før 17. mars. 

Da hadde han hatt et bud til Brotnu og det hadde samtidig fått med 

seg et brev fra lagmann ColbjØrnsen sendt fra Christiania 9. mars. 

«Altså må jeg være undskyldt når jeg ikke med siste post har kunnet 

etterleve ordre»241. 

Til 1752 hadde det vært et brevhus i Sørum, vekselvis på Hval og 

Frogner, hvor brev til og fra Blaker skanse ble tatt ut og lagt inn. Men 

dette mente en sinket posten, o.g så ble det gitt ordre til at den skulle 

sendes direkte til generalmajor Sehesteds gard Brotnu 422 . Først i forrige 

hundreår fikk Aurskog eget poståpneri. Det første var i Prestegarden, 

men det ble i 1836 flyttet til Blaker skanse 243 . 

195

gjorde i dette tilfelle. Vi hører tvert om et stigende kor av klager fra 

embetsmenn på alle kanter over luksusen som tar overhånd hos bøndene. 

Ikke en gang stiftamtmann Levetzau som tok avgjort stilling for 

bøndene i deres økonomiske frigjØringskamp, ikke en gang han syntes 

om det når bøndene vek av fra de gamle vaner i levemåten. Nettopp 

i det skriv der han i 1776 klaget over at hele Aurskog og HØland flommet 

over av gamle uinnlØste tømmersedler, tok han saken opp. Vel nok til 

forsvar for bøndene «som pånødes (av debitorene) kledesklær, forgylte 

knapper, silketøyer, hollandsk tobakk og andre for ham aldeles unyttige 

vareT» . Men på samme tid beklager han «den norske bonde som vennes 

aldeles fra den ham medfødte tarvelighet og arbeidssomhet til sine egne 

klærs forarbeidelse samt får sådan en smak for fremmede ting at den 

medfødte kjærlighet til landet hvor den fant allting bedre enn annetsteds, 

aldeles utdør og etterlater en lengsel etter alt det som smaker av 

forandring, hvilket uformerket forderver nasjonens tenkemåte og 

egenskaper»247. 

Her rØrer Levetzau ved det som var grunndraget i mange embetsmenns 

syn. Det kunne skyldes mangel på forståelse av bonden i det 

hele at noen embetsmann syntes det begynte å gå for vidt når bøndene 

gikk i kledesklær og gylte knapper. Det var ikke tilfelle med stiftamtmannen, 

det viser hans holdning til bøndene ellers, den som voldte at 

han ble direkte skandalisert av borgerskapet i hovedstaden. At man 

misunte dem en bedre levemåte, er det jo heller ingen grunn til å tro. 

Men «den medfødte kjærlighet til landet som aldeles utdør», det var den 

han var redd for. Der var det også mange andre så den virkelige fare. 

Bonden var blitt aktuell sak for st yre maktene etter 1750, derfor de 

mange lettelser i åsetesrett, i odelsretten og husmannsforholdet, derfor 

også de patriotiske selskaper med oppmuntringspremiene til foregangsmenn 

og tro tjenere. Så kom andre faktorer til som gjorde at klagende 

embetsmenn talte for åpne ører. En nasjonalromantikk i fØdselen, som 

styremaktene riktig nok neppe hadde noe dypere kjennskap til, holdt 

for innflytelsesrike kretser på å vokse til et livsinnhold. For disse stod 

bonden, den gamle bonden, som et ideal som ikke på noen måte måtte 

røres, heller ikke av bonden selv. I 1783 møttes alle slike hensyn i en forordning 

som da også fikk et innhold deretter, av landsfaderlig omsorg 

og reaksjonær stahet. At den var rettet til «bondestanden» alene, måtte 

også gjøre den direkte sårende. Innen bondestanden ble fra nu forbudt 

å bruke klær som ikke var gjort av heimevirket tøy. Unntatt var bare 

198 

kvinnelua som kunne være av silke, skjørtet og trøyen for kvinnene og 

manns trøye og vest som en kunne gjøre av k;·ØptØY, bare det ikke var 

utenlandsk. Ikke i noe bondebryllup måtte det være mer enn 32 personer, 

brudeparet og de pårørende regnet med. Det skulle ikke dekkes 

opp med mer enn 4 retter mat, ikke med vin og ikke kaffe. Selve bryllupet 

måtte vare bare en dag. Men det kunne komme igjen 16 gjester 

dagen etter for å danse fra kl. 18 til midnatt, dersom ingen ble buden 

til bords. Ved troloveIser måtte det ikke holdes gilde eller sammenkomst 

i det hele, og ved gravøl eller barnedåp kunne bare de utenbygds bevertes. 

Forordningen skulle leses fra prekestolen to ganger om året 

sammen med en annen som vedgikk klær og selskapelighet for det en 

får kalle overklassen og som var langt annerledes rummeUg. På denne 

måten kom den enda sterkere fram den sosiale lagdelingen som myndighetene 

gjennom de to forordninger faktisk autoriserte. Gapestokken 

som ellers var ute av bruk nå, kom igjen på en ny måte: De som tre 

ganger handlet mot de gitte bud, skulle plaseres sist under kirkeofringene. 

Ikke bare dette, men også måten forordningene ble kunngjort på, 

viser hvilken vekt myndighetene la på dem. Ved at de ble lest og gjentatt 

fra prekestolen, skulle de stadig holdes i friskt minne. I Akershus reiste 

dessuten den nye stiftamtmann Jørgen Erik Scheel personlig omkring 

og la almuen de gitte bud på sinne. På vårtinget 1786 nådde han Aurskog, 

og her som ellers formante han alle til å rette seg etter forordningene. 

«Med fornøyelse hadde han merket seg bestrebelsene innen 

landbruket og anbefalte at almuen deri måtte søke en sann og varig 

ære i alene å bruke det som i deres hus var virket og arbeidet». Til slutt 

spurte han om det var noen som hadde klager å legge fram. Ventelig 

har han også selv diktert svaret til protokolls, «at sagde almuen den 

intet haver at andrage, men takkede Hans Exellense for den nåde han 

• har bevist den og skal det (å følge budene) være deres sanne bestrebelser»248. 

Det er klart at forordninger som de nevnte grep sterkt inn i privatlivet, 

sterkere jo lenger en var kommet i bruken av mat og klær som 

var forbudt etter 1783. Fra våre bygder hører vi om få eller ingen overtredelser. 

Det kan skyldes at Aurskog og Blaker i sin nye lensmann 

Halvor Eriksen Haneborg hadde en forståelsesfull kontrollør. Men det 

kan også skrive seg fra at det her ble vist en viss tilbakeholdenhet. Vi 

kommer tilbake til dette, som like gjerne kan bunne i egenskaper hos 

199

folket selv som det kunne skyldes frykten for å overtre et meningslØst 

forbud. 

Her kommer det en gang tilvante sterkt inn, og i det tilvante betød 

igjen miljøene og innflytelsen fra dem atskillig. 

Embetsmannsmiljø og bondebygd 

Bygda hadde i atskillige år et lite senter som på sin måte kunne 

skape miljØ, nemlig Blaker skanse, et fremmed miljØ i bondebygda. 

Det var folk fra mange kanter som korn til skansen, det var mange 

slags folk og fremmede folk. Den menige soldat innen de skiftende 

garnisoner fikk neppe noen betydning i denne sammenheng, under 

streng militær disiplin og sterkt bundet til sitt eget lille område som 

han ble holdt. Det samme gjelder, men enda sterkere, tvangsarbeiderne, 

en større eller mindre grå hop av straff-fanger som kunne gå der. 

Skal en tale om det som skapte miljøet på skansen, blir det naturligvis 

offiserene en må tenke på først. De var der jo som regel lengst. 

Både gjennom sin sosiale posisjon og militære rang og kan hende ved 

sin personlighet hadde de lettest for å gjøre seg gjeldende. Mange av 

dem hadde også heim og familie der. Av offiserene igjen blir det helst 

kornmandan tene vi kan holde rede på. 

Kommandant Spohrmann, fyrverker Wolgast, Adam Trallau, Buch 

og andre hadde navn med fremmed klang. Mange av dem var også 

utlendinger, offiserer som var gått i dansk-norsk tjeneste. Selv om vi 

ser bort fra enkelte utvekster, måtte det miljø de stod for, bli fremmed, 

isolert - mer eller mindre fornemt - i figurlig som bokstavelig mening 

bak skansevoUene. 

I 1745 kom det en kommandant til Blaker som forstod å gjøre seg 

gjeldende, i alle fall overfor sine underordnede, oberstløytnant Adam 

Trallau. Smiskende for dem han hadde over seg, pirket, kolerisk, 

livredd for egen autoritet fØrte han en stadig strid med sine omgivelser, 

oftest om de rene bagateller. Vi kjenner den gjennom et utall av brever, 

men ventelig var han like ens også i det muntlige. Trallau hadde hatt 

kommandoen på Basm6 før han korn til Blaker, og alt der tørnet han 

på det kraftigste sammen med en sikkert ikke mindre koleriker, feltskjæren 

Niels Hoff. Trallau ble overtallig på Basmo fordi skansen der 

skulle legges ned. Men det samme ble da feltskjæren. Og så bar det 

ikke likere til enn at Adam Trallau i oktober 1745 toget inn på Blaker 

skanse med Niels Hoff som nissen på flyttelasset. 

200 

Skal vi med noen streker tegne et interiØr fra Blaker skanse på 

denne tid, et miljø som var så alt for lite for to store, går det ikke an 

å gjøre det bedre enn Georg Brochmann har gjort det i sin bok Blaker, 

Skansen og Skolen. Trallau var blitt enkemann og ville så nødvendig 

gifte seg igjen. I brevene til sin general forteller han hvorledes han 

har påkalt Gud dag og natt om å lede ham til et dydfullt menneske 

og en hjertens venn og at Gud så hadde latt ham finne henne i Fredrikstad 

i jomfru Dorothea Normanns skikkelse. At hun korn fra en meget 

velhavende familie, viser jo enda tydeligere i hvilken grad kommandanten 

var blitt bønnhØrt. Så fortsetter vi med Brochmann: 

«Denne Dorothea Trallau, som altså ble kommandantfrue på Blaker 

skanse, var visst et flinkt og godt menneske. Vi får i alle fall vite at hun 

sendte noen soldater Hoff hadde kurert forgjeves på, «brystdråper» av 

storartet helbredende virkning. Virkningene på feltskjæren var dirimot 

ikke god. Han fikk raserianfall over denne innblanding i sine medikuskonster, 

og da like etter en soldat fra garnisonen korn for å barberes 

(å rake soldatenes skjegg hørte også med til en feltskjærs mange rare 

plikter), sa Hoff, den frekke satan, at han kunne la kommandantfrua 

barbere seg både her og der. En annen soldat som skulle ha stelt med 

sine fotsår, fikk den beskjed at fru Trallau sikkert ville ta seg av hans 

sure bein. Da dette korn Trallau for Øre, ble det naturligvis et skrekkelig 

oppgjør, hvoretter han satte seg ned og snirklet sammen et langt 

brev til generalen om den hØyviktige affæren. Han forteller at han har 

latt Hoff arrestere og spør generalen om det ikke var best å krumslutte 

ham inntil han «accomoderer seg». Men feltskjæren kunne også skrive 

på et vis, og fra ham fikk generalen en gruelig klage på kommandanten. 

Hoff kan således berette at hans kone hadde nedkommet 12 uker for 

tidlig på grunn av den grusomme måten kommandanten hadde opptrådt 

på. Et par uker etter måtte da også kommandanten etter gene- 

• ralens ordre sette felskjæren på frifot så han kunne gå hvor han ville, 

dog uten kårde. Med disse og lignende hØyviktige begivenheter har da 

Adam Trallau fått dagene til å gå - mislikt, kanskje endog hatet, av 

alle, en rokokko herre strandet på en klippe i ødemarken»24D. 

Mellom dem som omgikkes kommandanten - så langt dette måtte 

være mulig da - vet vi at sokneprest Ole Lange var, og møtet mellom 

disse to har neppe vært av de minst luftige. Vi må vel regne med en viss 

kontakt mellom kommandanten og de andre offiserer også, fyrverkeren 

Hans Wilhelm Wolgast og løytnant-vaktmester Vilhelm Friderich Buch, 

201

skjønt den siste var 79 år og avfeldig da Trallau kom, og døde bare to år 

etter. Buch ble fulgt av lØytnant-vaktmester Nils Riis, en ung mann som 

eide en Svastad-gard en tid, men han stod slett ikke i kritthuset hos 

kommandanten. En gang ville endog Trallau legge ham i jern, o.g - 

skrev han om den samme løytnant - «jeg haver dagligen meget fortræd 

av denne idet han fØrer et meget flott og hann em rett u-anståelig liv 

og levnet». Vi kjenner også de to løytnanter Richlieu (en gang skrevet 

Rechljuøe) og Rediche, men disse er ikke nevnt i noen av kommandantens 

brev. At de har ført et bedre liv og i tilfelle spilt en mer beskjeden 

rolle i fo.rholdet til sin overordnede enn den før nevnte Riis, 

må vi derfor anta. 

Trallau døde i 1758 og ble gravlagt 17. november. Men heller ikke 

nå skulle han være kvitt nissen på flyttelasset. Bare en måned senere 

nesten på dagen fulgte festningens offiserer også gamle feltskjær Hoff 

til graven. 

Christian Ludvig Rømer kom etter Trallau som kommandant. Han 

har ikke hatt det samme dynamiske vesen som forgjengeren, snart ble 

han også ledig etter at «Blaker festningsvoller og marker» ble solgt 

i 1764 og garnisonen inndratt. 

De fleste vi har nevnt, er bare navn i dag. Mer ukjent enda er de 

mange, mange som fant sin skjebne under oppholdet på skansen - 

gjennom ekteskap med en kvinne fra bygda, gjennom de mer tilfeldige 

forbindelser som resulterte i et uekte barn - det var jo no.en av dem 

- eller de riktig nok få som fant døden under oppholdet på skansen. 

Vi savner ikke en gang den absolutt ukjente soldat. «En som var paa 

hiemmarch og kom syg til Finstad aftenen fØr han døde, av capitain 

Dahls comp., hvilken hed Tord, mer haver ei faat vide o.m hannem», 

skrev Ole Lange i kirkeboken 10. november 1743. 

Ingen av disse kunne skape noe miljø, i høyden var de deler av det. 

Derimot må vi om major Krahg på Eid og Lorentz Brochmann på 

Svastad kunne si at de hørte med til kretsen omkring skansen. Den 

siste hadde endog en så viktig funksjon innen kommandant Trallaus 

område som proviantforvalterens, et embete som slett ikke kunne være 

det letteste i en tid da det var smått om alt. Ikke om Brochmann og 

enda mindre om Krahg som alt var pensjonist, har Trallau hatt noe 

ufordelaktig å si. De var begge uavhengige av alle - også av kommandanten 

- også økonomisk. Det kunne nok gjøre sitt til å hindre friksjoner. 

202 

Både Brochmann og Krahg kunne skape miljø. Begge var de meget 

velstående og førte et åpent hus. Krahg var danske, men han har stått 

på den beste fot med sine nye sambygdinger, noe som også kom til 

uttrykk gjennom hans testamente. Her ga han hele 800 daler til sin 

husholderske Amalie Margareta Wolgast, tjenerne på Eid fikk også sitt. 

Før arvingene tok over resten, skulle 5 prosent eller vel 260 daler deles 

mellom hus arme i bygda og da helst slike som «tidt lider nød uten så 

jevnlig å ville bebyrde andre». 

Lorentz Brochmann hadde mange måter å komme i kontakt med 

bygdefolket på. Han bestyrte magasinet på skansen, han var eier og 

bruker av Svastad og eide dessuten både Jødal lille, en part iToreid 

samt Slora sag og mølle. På garden drev han hesteoppdrett, han tok 

inn nye engelske saueraser og har i det hele vært en god representant 

for opplysningstidens jordbruk, det som skulle tjene andre til eksempel. 

I heimene på Eid og Svastad kom bygdefolk av de gjeveste familier, 

og der kunne de møte fremmede både av stand og miljø. De møtte også 

nye innredninger, innslag av ny møbelkunst, et stort bibliotek hos 

proviantforvalteren, SØlv hos begge, noe som ikke var så særegent. Men 

hos Bro.chmann var det også sjeldnere ting av gull og diamanter, om 

han tok det fram. 

Brochmann hadde bygd mye på Svastad. I Juellbygningen hadde 

Brochmanns søster og hennes mann kaptein Juell bodd. Fruebygningen 

het ventelig etter oberstløytnant Trallaus enke Dorothea Normann 

som hadde bodd her, og bygningen hadde en innredning som ikke 

var vanlig. At et av rummene var panelt, var ikke så uvanlig, men i et 

annet var veggene trukket med et sto.ff som var så sterkt at en senere 

eier hadde tatt det av og brukt det både til hynner i høgsetet, til stoltrekk, 

sledeputer og hestedekken. Dorothea Normanns steddatter Karen 

Dorothea som var vokst opp i denne heimen, ble gift til en annen stor- 

• gard i Blaker, nemlig Toreid. 

På andre kanter av bygda var det en annen krets som kunne skape 

miljø på sin måte i kraft både av posisjon den hadde, fordi den hadde 

rummelig utkomme og evner til å leve med. Vi tenker på kretsen omkring 

Haugrim - Haneborg - Nordby. stammen i denne krets var 

gamle bondeætter som hørte bygda til, o.g så var fremmed innslag 

kommet til ved inngifte med embets- og patrisier ætter fra andre kanter. 

Det kan være nok å nevne cornetten Hans Jonstrup på Haugrim 

hvis datter Anna Catarina ble gift inn i Haneborgætten. Hun var mor 

203

SOm hadde skaffet henne den, selv om den ikke hadde vært selve 

festensgaven. Den hadde nemlig bestått i en sølvkanne og et dusin 

sølvskjeer, som alt ble holdt utenfor skiftet fordi det var enkens personlige 

eiendeler. 

Dette er visst eneste gang en brudekrone er nevnt i noe skifte i 

våre bygder. Men det er kanskje ikke så rart. Bare en sjelden gang 

nevnes brudekronen fra Romerike ellers også 254 • Dette henger sammen 

med at slike ting oftest kunne gå på lån sammen med annet brudeutstyr. 

Dette bestod av «et bryststykke, et trekantet stykke silketøy 

vel en kvart alen bredt og litt høyere. På silken var sydd gull- og sØlvtresser 

i kanten på kryss og tvers, og stykket ble festet på brystet. Det 

var pynte konen som eide brudestasen, og hun hadde den da med seg 

dit hun kom for å pynte brura»255. 

Om man altså neppe kan si at velstanden slo ut i mye nytt i kledesdrakten, 

hverken i Aurskog eller Blaker, hadde det seg nok anderledes 

når det gjaldt heimeinnredningen. Det er stadig mer sØlv å finne i 

skiftene, stort og dyrt sØlv hvor kannene dominerer. Etter Gisle 

Midttun 25u nevner vi at ved et skifte på lensmanns garden Hogstad 

i 1751 har han funnet den første stueklokke på Romerike og nest 

første gang gardiner er nevnt, men fra 1780 og utover blir det stadig 

flere klokker, og gardinene tar til å bli alminnelige. Fra et sted som 

lensmannsgarden kan det nok ha gått ut impulser. 

Like ens er det når det gjelder disponeringen av rummene. storstuen 

er blitt temmelig alminnelig mot slutten av 1700-årene, og til den 

trengtes det nye og flere slags mØbler. Mellom annet kom det mye nytt 

innslag av stoler, og en stor del av dem, sier Midttun, er rene bystoler, 

altså kostbare innkjøp må vi tenke. 

Det som lettere enda unndrar seg vår kontroll, er omgangsformene. 

Heyerdahl forteller at ikke bare bryllup, men o.gså gravøl kunne vare 

lenge. «Det som var laget til, skulle gå med, og på den måten gikk det 

2-3 ja ofte flere dager». Dette var absolutt forbudt etter luksusano.rdningen 

av 1783, i et gravøl måtte ikke en gang andre gjester enn de 

utenbygds ha bevertning. Slikt er neppe blitt overholdt i våre bygder. 

Bryllupet begynte allerede fØnskvelden, da tjenestejenter fra hele 

bearlaget kom med sendingene, og alt da var det kjøkemester med tale 

og stor oppdekning: Melkegryn, blodpølse, steik og bakelse. Bryllupsdagen 

kom gjestene allerede til frokost og fikk rømmegrøt, lungemos 

og sauehoder. Når følget kom fra kirken, stod middagen ferdig: Suppe 

206 

og kjøtt, lutefisk, steik og bakverk. Ellers var bordet dekket med store 

brØdstabler, smØr og kakefat. Det vanket skjenk til alle mål - og 

mellom dem - med Øl og/eller brennevin, o.g musikantene var med 

fra fønskvelden gikk inn, til de siste gjester var takket ut siste bryllupskvelden. 

Det samme var kjøkem,esteren, som var i virksomhet absolutt 

første av alle. En uke før bryllupet gikk han rundt til dem som 

skulle innbys, og her fordret etiketten at bjoaren ikke satte seg innpå 

før han hadde ført fram ærendet sitt. Det gjorde han da gjennom en 

liten tale, slik som for eksempel denne som Anders Heyerdahl har 

skrevet opp etter en gammel kjøkemester 257 : 

«God dag herinde. Jeg har en flittig hilsen og begjæring til eder 

fra N. N. og hustru (vertskapet) samt fra deres svigersøn og hans kjæreste, 

eftersom disse sidste personer har funnet behag i at indtræde 

udi et kjærligt ægtekab med hinanden, saa har de da ogsaa med Guds 

hjælp berammet at holde deres bryllup eller hædersdag paa gaarden 

N. N torsdag otte dage til, saa er det deres samtlige ydmyge begjæring 

til eder om I vilde vise dem den ære at møde paa forbemeldte tid og 

sted for at være med det unge brudepar til kirken at anhøre deres 

copulation eller brudevielse og siden med andre gode venner at være 

medfølgende hjem til bryllupshuset paa en ringe condition for at nyde 

og tage til takke hvad som af kjøkken og kjælder kan tilveiebringes, 

hvilke ingen ting skal blive spart og at overvære et fornøieligt bryl 

Uupslag. De lover at tjene eder igjen om De vil være så god at tage til 

takke og lide paa budet.» 

Dette var en av de enkleste innbydelser, som ellers kunne varieres 

på mange måter selv o.m skjemaet stort sett var det samme. 

Det var ikke så mange som var selvhjulpne med musikk til sine 

festligheter, og da måtte det leies. Men det var noen som hadde monopol 

her også, staten skaffet seg inntekter ved å ta betaling av den som 

e fikk bevillingen, og så fikk han igjen leie bort retten i smått. Paul 

Røder i Christiania var den fØrste vi vet om av dem som hadde privilegium 

på å traktere med musikk mot betaling i Akershus. Hans enke 

Susanna fikk det fo.rnyet i 1673 for sin sønn 2 58 • I 1713 ble madame 

Saroyer priviligert musicus, i 1732 fikk stabsmusikant Henrik Meyer 

bevilling til «spillende oppvartning» i hele Akershus stift, og i 70-årene 

utover hadde Peter Høeg den samme rett. 

Men ingen av disse kunne jo spille over alt, noe som heller ikke var 

meningen. I 1710 er en Jakob spillemann nevnt i Aurskog 259 • I 1724 

207

hører vi at Børger og Erik Nilsen, to blinde fra Aurskog, søkte om å få 

spille på fele ved brylluper og ved andre høve. I 1734 forpaktet en Johan 

Olsen den samme rett 2GO , og i 1736 Amund Hansen Spillerud, som senere 

kom til Gunnildrud. Også Hans Nilsen Balterud var spillemann, 

og han fikk kontrakt med stadsmusikant Høeg i 1770. Anders Heyerdahl 

nevner ham som «en av de dyktigste bondespillemenn som ble 

hentet vidt omkring her 20l, og forteller at han lot etter seg en notebok 

fra 1758 - da var Hans Balterud bare 23 år. Hvem han hadde lært hos, 

sier ikke Heyerdahl noe om. Hans Balterud levde til 1821, og det er 

ikke utrolig at han har betydd atskillig for musikken i bygda i det 

hele. Atskillig yngre, men en samtidig likevel var Anders Haneborg, 

som selv trakterte en god fele og som i 1779 hadde sin egen notebok 

med danser. Hans dattersønn var som vi vet Anders Heyerdahl, komponisten, 

fiolinisten. 

Men det var ett å ha spillemann, et annet var faktisk om en fikk 

bruke ham. I 1737 ble Ole Toreid og Amund Gunhildrud stevnet for å 

ha handlet mot den nye sabbatsordningen, Toreid for å ha tillatt musikk 

i huset da han giftet bort datteren Marte, og Amund Hansen for 

å ha spilt, og det enda «futen atskillige ganger hadde advart almuen 

på de ordinære ting mot denslags samlinger, som stred mot ærbarheten, 

på samme måte som alle spillemenn i soknet var tilsagt ikke å 

la sine instrumenter høres i fasten eller på hellige dager»262. Han var 

stevnet stads musikant Henrik Meyer selv også. Ole Toreid kunne prove 

ved vitner at han hadde forbudt Amund Gunhildrud å spille, men hans 

kamerat hadde gjort det likevel. Hva de ellers skulle gjøre i bryllupet 

i Blaker, er det ikke sagt noe om, for de hørte neppe til det faste «bearlaget» 

for Toreid. På dette grunnlag ble Toreid frikjent, men Amund 

Gunhildrud dømt. Vel, sa retten, var spill ved brylluper ikke direkte 

forbudt i fasten. Men da kirkemusikken var «opphevet» i denne tiden, 

syntes det rimelig at det heller ikke burde spilles i selskaper. Fordi 

Amund Hansen hadde spilt til bryllup i fasten og handlet mot futens 

påbud, måtte han bli å dømme, og boten ble 2 daler delt mellom justiskassen 

og de fattige. 2G3 

Livssyn og rnenighet sliv 

Forbud - eller påbud - som de nevnte hang absolutt mer sammen 

med de kirkelig-pietistiske kravene til folks liv og levnet enn med de 

verdslige myndigheters prØve på å dempe ned bøndenes «overdådighet», 

208 

som jo også var senere ute. Prost lVIaar levde i den gamle ånd da han 

i 1781 anmeldte Paul Eid og andre for usømmelig levnet fordi de holdt 

familiefest i pinsen. Men skriveren som ikke bare frikjente dem, men 

også ga prosten en skrape for nidkjærheten, hørte en annen tid til. 

Det var både to tids aldre og to livssyn som møttes i dette tilfelle. 

Det var Ole L ang e som ble prest i Aurskog i 1731 etter Jacob 

Hassing. Lange kom sørgelig på kant med menigheten, og han tok avskjed 

bare 47 år gammel, altså lenge før alderen skulle gjøre det nødvendig. 

At så skjedde, skyldtes sikkert at bispen grep inn i en konflikt 

som allerede da var helt åpen. Han har villet spare presten for en 

skandale som ikke hadde vært til å undgå, om saken bar blitt tatt opp 

av prosteretten, som meningen ellers var, eller kan hende endog av 

en juridisk domstol. På samme tid måtte biskopen forstå at slik forholdet 

var blitt mellom prest og menighet, kunne ingen vente at 

partene noen gang ville møte hverandre med den tillit som måtte 

være nødvendig. Så var det best å få slutt på det på en forholdsvis 

pen måte. 

Ole Lange har hatt et helt ustyrlig gemytt. I alle fall utviklet det 

seg slik etter hvert, særskilt ga dette seg de mest drastiske utslag når 

han var under innflytelse av alkohol. I sine rolige stunder kunne han 

opptre både kjØlig og klokt, og vi har prov på at han i sin alminnelighet 

ikke hadde noen motvilje mot menigheten. Hans «Notise om Urskoug 

Prætstegjælds Beskaffenhed» fra 1743 2G4 , svaret på kanselliets 

rundskriv til alle embetsmenn, er skrevet ett e r han fØrste gang var 

klaget av menigheten og hadde måttet gjøre avbikt for å undgå prosterett. 

Hadde han etter dette hatt noe imot menigheten eller bygdefolket, 

ville det kanskje ikke vært så rart om det i alle fall indirekte 

hadde fått innflytelse på hans utsagn, subjektiv som han ellers kunne 

være. Slik er det ikke. Ole Langes svar på de 43 spørsmål er direkte 

• upersonlige og refererende, og det eneste sted hvor han kommer inn 

på folks gudsforhold, er han forsonlig og unnskyldende. Det er der han 

gjør rede for «de rareste talemåter», det vil si de .folkelige uttrykk han 

har funnet underlige og hvor han nevner at aurskogingene kunne si 

at «je skal by tel» når de mente at de ville gjøre sitt beste. Det er beklagelig, 

sier han da, at «samme talemåte brukes om Guds nådes eneste 

virkninger», men unnskylder det med at man akter ei så nøye de 

alminnelige talemåter (altså uttrykk) når man forstår meningen med 

dem». Selv der han kom inn på folks personlige egenskaper, kunne 

14 - Bygd,bok fur A urslcog og Blaker 3 209

han styre sitt temperament enda om han her likevel valgte uttrykkene 

etter et visst personlig syn. Innvånerne, mener han, er vel ikke 

annerledes enn andre, de har de samme egenskaper som en kan kritisere 

over alt. «Alene det haver jeg befundet at de ere naturligvis i 

medgang mest stolte og trættekjære, i motgang ondt fordragelige, når 

de føyes, goddædige, ellers motvillige». 

Skal vi forstå Lange og hva viktigere er, den stilling han kom i til · 

menigheten, er det nødvendig å få tak i tiden, for der er bakgrunnen. 

Ole Lange var en rettroende kristen og teologisk et barn av sin tid, av 

den strenge pietisme. I lydighet både mot sin gud og kirkens autoritet 

gikk han med ungdommens iver inn for å tjene deres bud, både fordi 

pliktfølelsen drev ham og fordi de samme budene samsvarte med hans 

egen samvittighet. Han fikk ansvaret for gjennomføringen av sabbatsordningen 

av 1735 hvor alle krav til kirketukt var skjerpet. Bare 

dette var slett ikke lett, særlig her som futen klaget over at tømmerog 

bordkjøringen «fra dagens anbrækning og den ganske dag om sØndagene» 

gikk for seg som en vanlig hverdag, selv om forordningen var 

lest fra alle prekestoler og tingsteder. Futen ville derfor at alle som 

befattet seg med noe arbeid en søndag så lenge dagen fantes på himmelen, 

skulle lide inndragning av både hest og kjøretøy og enda mulkteres. 

2G5 

På sokneprest Lange falt det også å gjennomføre konfirmant ordningen, 

den som biskop Hersleb hadde bedt sine prester forsøke seg 

med alt i 1732, og som ble påbudt ved lov i 1736. Men ikke ordningen 

alene. Forutsetningen var at konfirmasjonen skulle være et middel 

til å gi ungdommen større kunnskaper, og da fikk presten ansvaret 

også for at de som ble konfirmert hadde nådd de kunnskaper en hadde 

satt opp som det minste. I denne sammenheng skulle presten fra 1739 

gjennomføre en skoleordning som i sine vidtgående krav var for fordringsfull. 

Det lå også tungt på presten de instrukser kirkens strenge tilsynsmann 

biskop Hersleb hadde gitt ham og alle prester. Mellom dem hørte 

at presten måtte våke over den personlige sjelesorg gjennom husbesøk, 

katekisasjon og private skriftemål, og at de ikke måtte ta imot noen 

nattverdsgjest som ikke kunne lese i bok. Det kan være at Lange har 

tatt bispens bud for bokstavelig. Smidighet har neppe heller vært 

av de mest framtredende egenskaper hos ham. Så var veien til misforståelser 

ikke lang. Derfor kom også ankemålene mot ham i første om- 

210 

gang til å handle om nettopp det som hadde samband med bispens 

påbud, om prestens katekisasjoner, om at han fordret private skriftemål 

av folk som slett ikke ville skrifte og at han viste altergjester 

tilbake i menighetens påsyn. 

Alt det nye måtte Lange ta opp like etter han kom til menigheten. 

Derfor kunne det så lett bli oppfattet som noe han selv fant på, og det 

ga dem som fikk imot ham, særskilt grunn til mistenksomhet. Så kom 

det til at Lange var dansk, og en dansk prest var det lenge siden de 

hadde hatt her. Lange var nok fra 10 års alder vokst opp i Christiania, 

der faren var stiftsprost, og hadde som ung vært huslærer i Vardal, 

så trolig var hans tunge norsk. Men noen erfaring som administrator 

av norsk menighet hadde han ikke. Langes prestegjerning fØr han 

kom til Aurskog, var falt på Grønland hvor han var Hans Egedes 

medhjelper fra 1728. 

Noen lett oppgave har altså Ole Lange ikke hatt. Men det er likevel 

klart at han gikk for langt i sin iver. At han i 1737 trakk Ole Toreid og 

Amund Gunhildrud for retten for deres musikk i fasten, eller det 

samme i 1739 en stakkars 74 år gammel husmann under Haneborg og 

hans sengeliggende kone som hadde halvannen mil til kirken, for å ha 

forsømt gudstjenesten, var likevel ikke nevnt i klagene. Verre var det 

at Langes prekener kunne vare lenge ut over den timen loven satte 

som det meste, og at overhøringen av ungdommen etterpå ble trukket 

i langdrag så gudstjenesten kunne vare til både 5 og 6 om eftermiddagen 

sommer som vinter. Det hendte jo da «om naturen noget skulle 

påtrenge», som det het i et vitneopptak, at noen måtte forlate kirken 

for en kort stund. Men for å hindre slikt stengte presten kirkedøren 

så menigheten måtte sitte der i både 8 og 9 timer. Direkte sjikanøst 

virket det når presten nektet gamle folk altergang fordi han syntes 

de kunne for lite av barnelærdommen, eller når han viste ungdom som 

• skulle konfirmeres, tilbake både tre og fire ganger, om de ikke klarte 

å lese utenad hele avsnittet «Sandhed til Gudfrygtighed» i katekismen. 

Av folk i skriftestolen kunne presten forlange at de skulle lese mye mer 

av bok enn det som ritualer og lovbok fordret. Dette gjorde han naturligvis 

for å prøve deres kunnskaper, og han satte jo den som ikke var 

så stiv i det boklige, i en slem knipe med det. Men de kom direkte opp 

i de største vanskeligheter når presten på samme tid kunne begynne 

å fritte dem ut om deres privatliv. Slikt kunne han da også etter lovboken 

gjøre bare når noen frivillig søkte presten i enrum på kontoret. 

211

I, 

måttet avbryte gudstjenesten ved et illebefinnende, at han hadde gått 

inn i stoler ad ene på kvinnesiden for å animere kvinnene til å synge mer 

og at han om noen gikk ut under prekenen, hadde gått ned av stolen 

for å låse døren, og fortsatt prekenen etterpå. Men ellers hadde Lange 

attester fra mange standspersoner i bygda, både militære og sivile, om 

at han var både nidkjær i tjenesten og ustraffelig i levnet. Under visitasen 

hadde bispen oppfordret menigheten til forlik også denne gang, 

noe Lange var villig til. Men klagerne viste til det forrige forliket, som 

de mente var brutt, og ville at saken skulle gå sin gang. 

Så ble da det nevnte tingsvitne tatt opp hvor hele 32 personer ble 

avhørt, og prosteretten var alt berammet. Men før deri ble holdt, søkte 

Ole Lange avskjed på de vilkår at han av sin ettermann i kallet fikk 

en pensjon på 200 daler i året, at hans hustru, om hun overlevde mannen, 

skulle ha vanlig enkepensjon, og endelig at protestretten mot ham 

ble hevet. Alt dette ble innrømmet ham idet biskopen hadde bemerket 

at selv om Lange etter hans mening ikke kunne dømmes fra embetet, 

men vel få en mulkt, ville en skilsmisse mellom ham og menigheten 

i alle tilfelle være det beste 2G9 • 

Her hadde nok biskop Dorph rett, forholdet kunne umulig fortsatt 

etter alt som var sagt om sokneprest Lange. Vi har ikke referert alle 

uttalelser som var tillagt ham. Noen av dem var også slike at det er 

utrolig at de kan ha lydt fra noen prekestol. Ole Lange var blitt et offer 

for sine nerver, det er en syk mann vi har for oss. På en måte har også 

han stått i en overgangstid. I plikttroskap mot sine myndigheter skulle 

han gjennomføre en alderdommelig kirkeskikk i en tid som ikke lenger 

lot seg tukte på samme måten som før. I sine strenge krav når det gjaldt 

troen, har han vært uten hensyn, i sitt arbeid for en mental omskapning, 

for å gjøre gudstroen til en sin n e t s o P P l eve Ise, messen 

til en åndens dåp, har han manglet forståelse for menneskene han 

arbeidet med og iblant, og gikk så langt at det for menigheten måtte se 

ut som det var de ytre formene presten satte foran alt. Så kom det så 

langt til slutt, at nervene slo klikk, og Lange «udi ivrighet at straffe 

herskende synder i alminnelighet, men at navngi noen i særdeleshet, 

hadde fremført en del ubetenksomme ekspressioner og tillagt de i slike 

synder levende atskillige karakterer», som bispen skrev. 

Ole Langes virke i Aurskog og Blaker hadde begynt lovende. Bare 

28 år gammel kom han hit fra Grønland, og' han gledet seg sikkert til 

å ta opp arbeidet i en norsk menighet. Han hadde en viss tilknytning 

214 

til distriktet også. Hans fars søster Ellen Marie Lange hadde vært gift 

med oberst Fussmann i Nes, og de hadde i 1703 gitt en alterduk til Blaker 

kirke. Langes eget arbeid har også begynt lovende. Da presten hadde 

biskop Hersleb her første gang, hadde han vært her bare et drøyt halvår. 

Det var 14. juni 1732. Den gang gjorde ikke Hersleb andre notater i kallsboken 

enn at han hadde vært her, sett igjennom arkivet og funnet alt 

i orden. For annen gang kom bispen til Aurskog 13. juli 1735, og da var 

det både skolemannen Hersleb og den kirkeHge tilsynsmann som ga sine 

meninger uttrykk i kallsboken, der han skrev at han «ble meget gledet 

over at finne en anselig og kjennelig fremvekst i Guds kunnskap hos 

ungdommen, og ellers all ting både ved kallets utvortes tjeneste og 

kirkeskikk så og ved kallets bØker i god orden. Gud velsigne inderlig 

denne sin tjeners planter og stauder til mange sjeles henledeise til 

Kristus». 

Det må ha vært en stor oppmuntring å få for den unge presten. 

Ole Lange ga aldri med ett ord noen meddelelser til kallsboken om 

sine meninger hverken om personer, om menigheten eller om stridene 

han kom opp i. Også her fulgte han sine oppdrag bokstavelig. Bare 

enkelte faktiske opplysninger skrev han inn der, som tallene på fødte og 

dØde de første år og at det fra nyttår til st. Hans 1732 - fØrste året 

han virket her - hadde vært 708 kommunikanter i Aurskog og 519 i 

Blaker, «ved hvilke tall det måskje fremdeles vil bli». Ellers tok han 

bare inn de rundskriv han fikk fra biskop og prosti, men dem også ord 

til annet. 

Om Lange ble skuffet i det meste av sitt arbeid, var det ett område 

hvor han måtte se rike frukter. Det var i arbeidet for ungdommens opplæring. 

Biskop Herslebs attest har vi alt sett. Biskop Niels Dorph, denne 

fordringsfulle skolemann, skrev etter han hadde eksaminert ungdommen 

på kirkegulvet at han med sannhet kunne bevitne at den stod foran 

• ungdommen i mange andre bygder. Det var et viktig mål å ha nådd, 

selv om denne anerkjennelsen kom for sent for Ole Lange. 

Lange ga en lenestol trukket med rødt skinn til hver av kirkene og 

han skrev sine vers på kirkenes klokker. 

Den ene kirkeklokke i Aurskog ble støpt om i 1730, men ved kimingen 

annen påskedag sprakk den. Etter sammenskqdd av menigheten 

ble den sendt til KØbenhavn og støpt om i 1733, samme året som 

Christian VI hadde besØkt Norge. Denne begivenhet lot Lang'e minnes 

i det verset han fikk støpt på klokken: 

215

Den neste utnevnelsen til Aurskog kall var neppe populær. Peder 

M a a r som ble sokneprest og prost etter Rasch, var dansk, og kanskje 

var det noen som tenkte på den forrige danskfødte presten i bygda 

Ole Lange. Aurskog hadde også vært vant til å få yngre menn i kallet, 

Lange hadde vært bare 28 år da han kom, Cornisch 31, Rasch 33, og 

nå kom den nye som var 53. Men han hadde den beste attest fra biskop 

Schmidt som også hadde innstilt ham som nr. en av søkerne. Før han 

kom til Aurskog, hadde Maar vært prest i Nitedal og Hakadal i 3 år. 

I 1789 ble han forflyttet til Gausdal. Han var da kommet på kant med 

en del av bygda for en dansk lærer presten hadde fått dit og fordi 

han selv ikke interesserte seg nok for skolen. I 1786-90 vet vi at det 

bodde en kapellan Moltzau i Aurskog, og hans hustru var fØdt Maar. 

Det er rimelig å tro at han har vært prost Maars personlige kapellan. 

Denne Moltzau må ikke forveksles med klokkeren Johan Moltzau som 

kom her ved denne tid. Men det kan jo ha vært noe skyldskap 

mellom dem. 

Prost Maar skal ha vært en stor, tykk mann, vet Anders Heyerdahl 

å berette. Skal vi dømme av det vers som ble gjort etter han var reist, 

var det også hans korpus som hadde gjort det sterkeste inntrykk. For 

der het det: 

Præsten Maar 

vogted Guds Faar 

i Urskog Præstegaard 

i elleve Aar. 

Til hvert et Maal 

han spiste et Faar. 

Noen ord futen Wangensteen brukte om prosten i 1781, kan også 

tyde på at han hadde vært noe påpasselig i timelige ting. Det hadde 

vært tvist mellom prest og fut om hvem som skulle ha tienden av 

Huseby. Det ble da bestemt av kanselliet at prosten skulle ha den, men 

så ønsket futen godtgjØrelse for sin umake med å holde tiendetinget, 

og i den sammenheng skrev han til amtet: «Det var ilde om hr. Maar, 

fordi han sniige sig frem i Faareklæder, skulde tillades at gribe og 

adsprede et onde som Frelseren selv har raadet at vogte sig fOf».27 2 

Peder Dy b da h l ble sokneprest i Aurskog og prost i Nedre Romerike 

etter Maar. Han var fØdt i Røros, hadde vært residerende kapellan 

i Lesja i 8 år og sokneprest i Idd i 2 da han ble utnevnt til Aurskog. 

218 

At han søkte seg bort fra Idd så snart, skyldtes hans økonomi. Under 

mobiliseringen i 1788 hadde norske tropper på gjennommarsj til Sverige 

kampert i Idd, og dårlig som det var med utrustningen, hadde 

presten satt seg i gjeld for å hjelpe. Som belønning for dette hadde 

kronprinsen lovt ham et bedre kall, noe Dybdahl minnet om da han 

søkte Aurskog. Av biskop Schmidt hadde Dybdahl attest både for 

«utrettelig flid i embetsførselen og for en elskverdig karakter i sin 

alminnelighet». Hjelpsomhet og elskverdig omgjengelighet er også 

egenskaper han ble tillagt fra sitt virke i Aurskog, og han skal ha vært 

en betydelig taler. Sin interesse for menighetens timelige vel fikk prost 

Dybdahl lagt for dagen mange ganger. Han var oppofrende lege under 

farlige epidemier, interessert dyrlege var han også om det knep. 

I 1792 ble Dybdahl sokneprest i Lier og i 1798 i øyer, Gudbrandsdalen. 

Peder Dybdahl var rasjonalist og ble en motstander av Hans Nielsen 

Hauges virksomhet som han fikk kontakt med allerede i Lier og 

,enda mer i øyer, hvor den «halve bygd var av Hauges ivrigste tilhengere» 

og hvor presten fra prekestolen advarte «mot deres falske 

lære og de straffer de ville pådra seg, uten at det ville hjelpe»273. 

Legmannsvirksomheten som var begynt i 1796 da Hauge trådte 

fram, nådde ikke Aurskog i denne omgang. Men de har sikkert hØrt om 

den her. For ikke lenger unda enn i Hemnes var 4 av Hauges venner 

arrestert etter ordre av sokneprest Gill. Det var noe nytt og helt uhørt 

dette: Her kom et lite fremmed følge gående, det var gardbruker Berger 

Vette og husmannen hans Peder Vette eie fra Eiker, Peder Nordlid fra 

Christiania og den rent unge Torkel Gabestad fra TrØgstad, som ikke 

kunne ha annet sammen enn dette ene at de i samvær med Hans 

Nielsen Hauge hadde vunnet en gudstro som for dem var så rik at de 

ikke hadde fred om de ikke fikk gjort andre, så mange som mulig, 

• delaktig i den. Disse holdt noen møter i Hemnes, og lensmann Fahne 

som etter ordre fra presten rykket ut, meldte tilbake etter å ha besøkt 

et av møtene at han «aldri mer turde fordriste seg til et sådant erinde». 

Men da gikk presten selv, «og uten lengere opphold drev jeg disse 

hyklere og svermere hodekulls ut av døren», skrev han selv etterpå. 

De fremmede predikanter ble arrestert her, og den selsomme transport 

som førte fangene til Christiania, gikk over Aurskog og Blaker sund 2 7-i. 

Slikt ble nok spurt. Visste ingen andre noe, så måtte i alle fall 

lensmann Ole Hanneborg og soknepresten ha beskjed. Den fØrste hadde 

219

i sitt gjemme kanselliets ordre om at «Løsgængere som have for nogen 

Tid siden begyndt at streife om i Landet hvor de forsamle Folk især 

af Almuen omkring sig og under ei ubetydelige TillØb af disse holde 

Taler og Foredrag om Religions-Sager» og at om de for ettertiden 

«skulle antræffes i lige Forseelser, da lades tiltale som Løsgjængere 

ved en Tugthus-Ret». Lensmann Hanneborg var det også som måtte 

besørge transporten av de 4 predikanter gjemiom Aurskog: Men ellers 

fikk han neppe noen befatning med haugianerne da, og det er unødvendig 

å grunne på hva den fredsommelige lensmann ville ha gjort 

om han hadde fått det. Det samme gjelder den nye presten i bygda. 

Med Johannes B j er k hadde Aurskog i 1793 fått den første romeriking 

på stolen. Han var fØdt i Nannestad og hadde vært personellkapellan 

i Trøgstad og Nes før han kom hit. r 1788 var han feltprest 

ved de norske styrker, først ved Fredrikstad, siden i Sverige, og han 

som Dybdahl hadde fått løfte fra kronprinsen om rask befordring. 

Derfor søkte han Lier i 1792, men det gjorde også Dybdahl, og så ble 

det den siste som kom til Lier mens Bjerk fikk Aurskog. Han var en 

dyktig prest, er det sagt, ikke minst gjaldt dette presten som jordbruker, 

og det var nok mange som likte ham for det. r 1806 flyttet han, 

da var han utnevnt til sokneprest i fødebygda Nannestad. 

Om dåp og gravferd 

En som har arbeidet med ættehistorien for Aurskog og Blaker, har 

måttet legge merke til et trekk Maar og Bjerk hadde sammen: De 

førte ikke kirkebøkene på samme måten som de andre, på den nøyaktige 

måten Ole Lange hadde lagt opp i 1735 da han begynte å føre 

data for både fødsel og dåpsdag, for både dØd og begravelse. De to 

nevnte tok med dåpsdagen og begravelsesdagen, men sløyfet de andre 

data. 

Det var mange prester som gjorde det på samme måten helt til det 

i 1807 ble påbudt at alle data skulle tas med. Men de nøyaktig førte 

kirkebøker fra AurSkOg og Blaker gjør det mulig for oss å føre prov 

for at den eldgamle skikken at et barn måtte døpes så snart råd var, 

den holdt seg fast til omkring forrige århundreskifte i våre bygder. 

Opprinnelig var det mer enn en skikk. Det var en inngrodd mening at 

før barnet fikk navn og kirkens vigsel gjennom dåpen, var det vonde 

makter som rådde over det. Et ukristnet barn kunne bli forbyttet eller 

komme ut for andre uhell som kunne skade det. Derfor måtte det 

220 

passes særskilt godt pa og ikke tas ut av huset før det skulle til kirken. 

r Aurskog og Blaker ble a Il e barn dØpt den første messehelgen etter 

de var fØdt. Vi har ikke funnet ett undtak fra denne regel. Lang kirkevei, 

vanskelig vær- eller føreforhold, kulde eller hva som helst annet 

- intet kunne hindre foreldrene i å føre den nye verdensborger inn 

under kirkens velsignede ly ved dåpen så fort som messe holdtes. At et 

barn ble dØpt for eksempel tre dager etter fØdselen var derfor ingen 

sjeldenhet, vi har funnet tilfelle da det var bare to. Selv fra de heimer 

som lå lengst unda kirken, kom de, fra Mangen og Ovlien, fra skogplassene 

under Haneborg og Nordby, fra Varsjøen i Blaker og andre. 

r mange tilfelle var det ikke alle som kunne kjøre til kirken, ikke alle 

hadde hest, ikke alle ganger var veiene slike at de kunne kjøres. Så 

måtte en ta den lille nyfødte på ryggen eller i armene, og både den 

som skulle bære barnet over dåpen og kan hende fadderne, måtte ta 

seg fram til fots eller på ski endog i mørke, om kirkeveien var så lang 

at en måtte ta nattsiden av døgnet til hjelp. Så fast har det hele vært 

at det ikke en gang kan ha vært mulig å få barnet dØpt i nær m e ste 

kirke alle ganger så kort tid etter fØdselen. Men det kunne ikke hjelpe. 

Som så mye annet var det å døpe barna så snart etter hvert blitt 

en skikk hvor innholdet var blitt glemt og borte. Det kom prester som 

satte fornuften og praktisk omgang foran den strenge , form, og det 

ene med det andre gjorde at også skikken mer og mer ble borte. Noen 

tid fØr århundreskiftet kan en merke at det ble gjort visse undtak fra 

den. Etter hvert ble unntakene flere, og i alle fall etter 1820 er det 

i kirkebøkene lite å merke til at den gamle regel lenger har vært 

i hevd. 

Det var også andre områder hvor praktiske hensyn og en sund fornuft 

vant over gamle fordommer eller urimelige autoritetsbud. Fra 

gammelt gjaldt det bestemmelser om at den som hadde endt sitt liv 

• for egen hånd, ikke måtte gravlegges på kirkegården, og ingen prest 

kunne kaste jord på kisten dersom det da ikke kunne proves at den 

ulykkelige handling var gjort «i sykdom og raseri» (sinnsforvirring), 

men da også måtte det dispensasjon til. Vi har eksempler fra våre 

bygder på at slik ble gitt - eller ikke gitt. De gamle bestemmelser fant 

en heimel for i skriftens ord om Guds straffedom over dem som forkortet 

sitt liv. Men de hang sammen med det autoriserte synet på 

brøde og straff i det hele. Det var straffbart å dØ for egen hånd om det 

skjedde med overlegg. Derfor skulle den dødes bo være kongens eien- 

221

dam. Det måtte straffes til advarsel og skrekk, derfar skulle selvmarderen 

isaleres. Det uheldige var imidlertid at slike ganger beradde 

så mye på skjønn, hva som hadde vært «raseri», sam skulle straffes, 

hva melankali ag fartvileIse, sam virket befriende. Far skjønnet igjen 

var avhengig av prav fra de nærmeste. En gjennamført likhet far loven 

ble det da vanskelig å få til. Dette sa biskap Hersleb like ut. Ja, han sa 

det så krast at ingen kan tvile på at han mente forhaldet var karrupt. 

«Når fut ag sarenskriver (aktar ag dammer) farstår hinannen ag 

begge forstår seg med arvingene, kan enhver med en sarenskrivers 

velbehag tilkjennes begravelse ag ingen få sitt havedladd farbrutt». 

Etterpå kam så «de farrnående venner ag sørget far å gjøre begravelsen 

dess skikkeligere far derved at utslette gjerningens harreur». 

Det var i et tilfelle fra Øvre Ramerike i 1735 biskopen lat disse ard 

falle. Sorenskriveren hadde på egen hånd ag uten å legge saken fram 

far kirkens myndigheter eller en høyere rettsinstans sagt dam far at 

en sam hadde endt sitt liv selv, kunne «gravlegges sam et annet 

kristelig lik sam am intet andt var skjedd ag hvarav ingen farargeIse 

kunne tas», skrev Hersleb 27 5 • Det var ikke bare i indignasjan aver at 

kirkens myndigheter var satt til side, han tak fatt i saken. Han skrev 

også ut fra sin lidenskapelige rett-tro., fra det livssynet sam rådde ag 

sam han var en så kampramissløs farsvarer av. Det kam tider da et mer 

humant syn trengte igjennam agså i tilfelle sam dette. Selv am de 

gamle bestemmelser gjaldt på papiret, kunne det hende at det ble sett 

bart fra dem. 

Når det ble bestemt at det skulle betales en særskilt avgift når den 

stare kirkeklakke ble brukt ved begravelser, er ikke applyst 276 • Men 

det var en ny inntekt kirke eierne skaffet seg på denne måten. Men 

likevel var det enda langt igjen før en hadde de samme graderinger 

her sam i enkelte andre bygder. I Høland far eksempel var kirkegården 

delt inn i «de fattiges jard» ag «gardeiers jard», ag det beradde på betalingen 

i hvert tilfelle hvar vedkammende skulle begraves ag om det 

skulle ringes i det hele eller am «den lille klakke» eller «begge klakker» 

skulle lyde. I ett tilfelle ble en husmann gravlagt i de fattiges jard 

mens det ble ringt med begge klakker. Det var husmenn ag husmannsbarn 

eller tjenerskap sam ble stedt til hvile i «gårdens greftested» mens 

den lille klokke lØd. Et dØdfØdt gardmannsbarn ble gravlagt til klangen 

av begge klakker, mens en 93-åring ikke ble farunt at en knebel 

rørt es i naen 277 • Alt var avhengig av betalingen. 

222 

Kil·kene under de private eiere 

Hele denne periaden var kirkene i privat eie, ag det ser ut til at de 

start sett ble tatt vel vare på. Ingen klager var kammet av er mishold 

hverken fra menighet, prester eller myndigheter ellers. Gjert Reyner 

salgte kirkene allerede i 1728 til bygdemenn, lensmann Peder Hagstad 

ag Christoffer Haretan. Reynert tjente gadt på affæren, sam vel agså 

meningen hadde vært, han hadde gitt 600 ag fikk igjen 1396 daler. 

Da hadde han hatt naen påkastninger i mellomtiden på noe aver 

100 daler. Hagstad ag Haretan fikk støpt en ny klokke til kirken i Aurskag, 

den sam sprakk i 1733 ag ble støpt am igjen i KØbenhavn. Peder 

Hagstad døde i 1732, ag hans part i kirkene ble salgt til Berger Hogstad. 

I 1755 ble denne part kjØpt av Gunder Gudmundsen Aamot sam var 

svigersønn av Christaffer Haretan. I 1768 fikk Christaffer Haretans 

sønnesønn Christaffer Hansen Haretan kjØpt den halvdel i kirken sam 

bestefaren hadde hatt. 

I 1725/ 26 hadde Gjert Reyner tatt en havedreparasjan på kirken 

i Aurskog. Det ble lagt nytt gulv ag ny himling og satt inn en del nye 

staler. Prekestalen ble flyttet lenger fram ag fikk ny appgang. Døpefanten 

fikk krane aver ag galleri amkring, ag det ble nytt treverk amkring 

alteret. Kirken hadde vært mørk. Nå ble vindusåpningene gjart 

større, ag det ble satt inn 13 nye vinduer. I det hele kastet disse arbei. 

der 113 daler. I de følgende år til og med 1739 kastet de nye eiere på 

ytterligere 303 daler. 

Blaker kirke var det ikke nødvendig å gjøre nae med disse år etter 

den stare reparasjan sam hadde vært her i 1715. Da ble tårnet stivet 

av, framgavlen kledt, like ens sakristiet ag delvis tårnet. Da hadde 

agså kirken fått nytt gulv. 

Det var inspeksjan av begge kirker i 1739 ag 1760. Siste gang trengte 

begge naen småreparasjaner i tak ag gulv. I Blaker var alterkledet 

"gammelt ag dårlig, men det sam særskilt ble pekt på her, var at «den 

i Guds hus anstendige renslighet ikke var iakttatt». Etter feltskjær 

Haff på Skansen, sam nå hadde vært dØd i flere år, stad det igjen en 

fast stal i søndre ving. Han kunne vel ikke være dårligere karen enn 

erkefienden kammandant Trallau, sam selvsagt hadde sin egen kirkestal. 

Men feltskjærens stad i veien far menigheten ag måtte bart. Det 

var farresten ingen som kunne minnes at feltskjæren hadde fått tillatelse 

til å sette den app heller. Ellers tak hele kirken til å bli i minste 

laget etter det igjen var blitt større garnisan på skansen, trangt be- 

223

ha begynt nettopp, for da han døde 10 år etter, var han bare 30 år. 

Ved siden av dem hadde vi altså klokkeren, som etter Ole Toverud 

døde, var Zyprian Riiser. Han var en svigersønn av prost Lars Rasch 

og tok over Hogstad etter ham. Omkring 1790 ble Johan Friderich 

Moltzau klokker i Aurskog,og det var han til han døde i 1825. Moltzau 

var fØdt på Grønland, og det er mulig han hadde noe kjennskap til 

presten Maar og at det var denne som fikk Moltzau til Aurskog. Han 

hadde fått en annen hit før, dansken Møller som kom her omkring 

1786. Men han ville ikke bygdefolket ha. Annet skole distrikt som hadde 

fått Møller som lærer, valgte Hans og Christen Ekeberg til å si fra til 

presten at de fant Møller uskikket for stillingen. «Som en person av 

jydsk nasjon kunne han ikke bibringe deres børn det rette begrep om 

hva de bør lære». De klaget også prost Maar for ikke å ha kontrollert 

sin landsmanns undervisning. Prosten ble sint og forlangte gjennom 

retten å få vite hvem som stod bak aksjonen. Men hele kretsen stod 

samlet, så Maar kom ingen vei. Dommeren ville heller ikke gjøre 

noe 287 • Møller ble visst borte fra Aurskog etter dette. 

I 1801 hadde bygda foruten klokker Moltzau 4 skoleholdere nemlig 

Anders Hansen som var svigersønn i Blaker Sundgard, 35 år, Ole Hansen 

Soot iMolidalen 59 år, Mads Olsen på Lierhaugen sØnn av Ole 

Toverud, 49 år, og Ole Johannessen Viggenes 27 år. Av andre som var 

lærere like over århundreskiftet, får vi nevne Erik Olsen Braaten av 

Mangen som dØde i 1811 bare 26 år gammel, og Kristian Olsen Nyhus 

av Kvevli som hadde vært lærer omkring 25 år da han døde i 1826. 

Offentlig og privat omsorg 

Fattigdommen skapte mange problemer. De var slett ikke nye, men 

de ble større ettersom folketallet steg og det etter måten ble flere som 

ikke kunne greie seg ved egen hjelp. Særlig ille var det i de store uårsperiodene 

i 40- og 70-årene. Da var det ikke bare skort på mat, men 

også på arbeid. Slike ganger var det mange som ikke hadde annen 

utvei til endog den kummerligste livbergning enn å ta ut selv eller 

i alle fall sende barna utpå tiggerstien. 

Nødsåret 1740 - men ikke bare det - ga støtet til at fattigstellet 

ble organisert fra nytt av. Allerede i januar 1740 hadde biskop Dorph 

i et brev til prestene i Akershus stift lagt fram forslag til «legdens opprettelse 

til de fattiges forsørgelse». Det bygde på et eldgammelt prinsipp 

om legdsføring, men ordningen var sterkt utvidet. Eiere eller brukere 

230 

av matrikulert jord skulle ha plikt på seg til å huse og fØ i bestemte 

tider de arbeidsuføre fattige innen legdet, det vil si den del av bygda 

som ble hØrende med til kretsen. Når en gard hadde hatt legdslemmet 

den fastsatte tid, skulle den føre det videre til neste. 

I 1741 ble legdsordningen stadfestet på samme tid som en alminnelig 

fattigomsorg ble organisert gjennom forordning av 1. desember «om 

tukthusets opprettelse i Christiania og de fattiges forpleining i Akershus 

stift». Inntil videre var det mer på papiret enn ute i livet ordningen 

gjaldt. Ett år etter var den ikke gjennomført, og alle rammer 

var sprengt på forhånd. 

Tukthuset skulle etter den opprinnelige mening være arbeidshus 

og oppdragelsesanstalt like mye som det skulle være et fengsel for 

lovovertredere. Det sier seg selv at belegget måtte bli svært blandet, 

og klarest av alt var at skulle tukthuset i slike tider ha rummet alle , 

måtte det ha vært flere ganger større enn det var. Likevel ble så 

mange satt inn at ikke få av dem ble syke. Rapporten gikk ut på at 

mange ikke tålte sittende arbeid, andre ble dårlige fordi de ikke fikk 

brennevin! 288. 

Men det var betlere i alle tider. I 1801 som ikke var noe ualminnelig 

år, het det om 55 personer i Aurskog og 39 i Blaker at de betlet, fast 

eller til enkelte tider 289 • Mange av dem var familieforsørgere. Fattiglovens 

bestemmelser fra 1741 om at alle friske mennesker som ikke 

hadde arbeid, skulle settes i tukthuset, hadde en latt sove. En måt t e 

gjøre det. For intet tukthus hadde plass til alle, ikke en gang i et 

normalt år. 

Begrenset var det også hvor langt en nådde med fattigkassens 

hjelp. Den hadde inntektene sine av fallende bøter og av fattigskattens 

som arbeiderklassen skulle betale, og i Aurskog og Blaker kunne det 

gå år uten at noen ble bøtelagt. Legdsholdet var det fortsatt gard- 

• brukerne som hadde. Men ingen kunne komme på legd som ikke var 

uføre til arbeid, enten fordi de var gamle eller fordi de led aven eller 

annen skavank på kropp eller sinn. I 1801 var det 18 personer som var 

på legd eller hadde bidrag av fattigkassen. Av disse var de 

4 blinde. 

Noe skal vi legge merke til her. Etter folketellingen i 1801 var det 

ingen steder hvor det var kår på plassen, det vil si hvor de gamle, 

begge eller en, om den andre var gått bort, levde i brød med de unge 

som det gjerne het, var det bruk for fattigkassen eller legd eller betleri. 

231

omkring hoven på hesten. Han ga også beskjed om behandlingsmåten, 

og så sørget Dybdahl for at denne ble kjent ikke bare i hans prestegjeld, 

men i hele prostiet. Under arbeidet med dette hadde prosten fått kjennskap 

til at en bonde i Gjerdrum, Hans Klemetsen Hønsi, hadde en egen 

kur for sykdommen. Han hadde hjulpet mange, men ville ikke ut med 

resepten. Prosten gjorde ny henvendelse til amtmannen «da bonden visst 

ikke nekter Deres høyvelbårenhet den samme opplysning». Det gjorde 

han da heller ikke, og .gjennom futen fikk prosten oppskriften. Bonden 

bearbeidet svineister med fingrene til det ble blØtt - jo eldre isteret 

• var, desto bedre -, la isteret på såret og bandt en ulIklut nver. Etter 48 

timer skulle salven tas vekk, såret smØres med terpentin, og ovenpå 

skulle legges et lag med fin kalk. «Dermed er kuren gjort og hesten 

ferdig til bruk igjen». 

Den store korrespondanse prosten førte om denne hestesyke, avsluttet 

han med følgende rørende beskjed til stiftamtrhann Moltke: 

«Da jeg nu ha aber at Deres Høyvelbaarenheds Creaturer ere slupne paa 

Græs, bruges underdanig Frihed at fremsende den omtalte Koe, underdanigst 

bedende min Dristighed tilgivet. I vo.r lille Samling har den 

baaret Bjelden og været nyttig efter Græsningens og Staldningens Forhold 

fra og til. Skulde den herefter ikke svare til Haabet da en stor Koe 

fordre en stor Surpe, saa fylder den dog vel fedet et Rum i en Slag te 

Balj. Dens Navn er Helene-Ros»294. 

Skyld og straff 

Det ble felt et par dØdsdommer i Aurskog i 1700-årene, den ene ble 

o.gså eksekvert. I begge tilfelle var de sakgitte klaget for barnedrap. 

Ser vi bort fra disse, var de små, i våre øyne svært små, de lovovertredelser 

som var ute og gikk, en tyv en sjelden gang, et enkelt slagsmål 

og så leiermålene. Loven, vel også almenheten så helt anderledes på 

a Il e lovbrudd enn vi gjør. De så annerledes på dem omkring år 1800 

enn de hadde gjort det et hundreår før også. For en kulturell vekst slo 

ut i et mer humant syn både på brøde o.g straff. Det var litt forskjell 

på det «at ride på trehesten nogle dage med jernkule på benene» som vi 

hører Trond Røsholm måtte gjøre i 1688, og på gapestokken, som i alle 

fall var mindre smertefull. 

I 1755 var bestemmelsen om at kvinner som fikk tre eller flere barn 

uten å være gift, skulle kakstrykes, opphevet. Disse skulle i stedet sitte 

i tukthus i 6 a 8 år. Trass den lange soningstid var dette ment som en 

236 

lempning. For det het i begrunnelsen at det var ingen sOm ville omgåes 

en kakstrøken. Nå ville hun i det minste slippe med isolasjon bare i 

disse årene. Gapestokken hadde vært obligatorisk for alle kvinner som 

fikk uekte barn. Så ble den byttet ut med offentlig skrifte. I 1767 ble det 

slutt med det også. I stedet kunne de uheldige fri seg med en bot på 

6 daler - dobbelt for barnefaren - eller med vann og brød i 8 dager 

om de ikke kunne betale. Selv om «lempningen» kunne være tvilsom 

for dem som måtte sone, og det var nok de fleste, var det kan hende å 

foretrekke likevel å sitte i lensmanns arresten en tid i stedet for å bli 

offentlig skandalisert for hele menigheten. 

I 1767 var en o.gså kommet så langt at det ble gitt bestemte regler 

for gjennomføring av livstidssiraff over en drapsmann. Bare det at en 

kunne tenke se.g muligheten av at dødsstraff ikke burde nyttes i alle 

slike tilfelle, var uttrykk for en mer menneskelig tanke. Selv om også de 

nye regler for oss står som utrolig brutale. Menn skulle sone livstidsstraffen 

i jern på nærmeste festning, kvinnene i tukthuset. I begge 

tilfelle skulle de settes til «det sterkeste og hardeste som det lidderligste 

og forakteligste arbeid». Før de ble satt inn, skulle delinkventene brennemerkes 

i pannen og kakstrykes. Senere en gang hvert år nemlig på 

dagen drapet var skjedd, måtte fangen i nattmannens sluffe, bakbundet, 

barhodet og med strikk om halsen kjØres til gjerilingsstedet og 

kakstrykes igjen eller piskes med 27 slag av 9 ris. Til gjerningsstedet 

skulle fangen føres også etter døden o.g hodet og ene hånden hugges av 

og settes på stake. Alt måtte skje offentlig. For straffen var ikke soning 

alene. Den var alltid diktert med det for øye at den på samme tid kunne 

tjene andre til advarsel og et skrekkens eksempel. 

Også i Aurskog og Blaker kjenner vi hele skalaen av straffedommer. 

Gapestokken eller «halsjernet ved kirken» som det også kunne hete29a, 

inntil tre prekensøndager for en enkelt, en time før og en etter guds- 

'l tjenesten fo.r andre, kakstrykning for kvinner med 3 og 4 uekte barn og 

så videre. Eksekusjonen var offentlig, vi har tilfelle da det ble bevitnet 

på tinget «at almuen som var tilkalt, kunne bekrefte at kvinnen ble 

riktig kakstrøkeb>29G. 

Kakstrykningen kunne kombineres med andre straffer. En som 

hadde satt på skadevarme på Huseby lille i 1739, «mistet sin hud med 

ris» før han ble sendt til Basmo for 3 år297. I 1740 falt det dom for at en 

ung mann som hadde brutt seg inn i provianthuset på Blaker skanse og 

stjålet krutt, skulle slippe med «bare» å miste sin hud, fordi tyveriet var 

237

så ubetydelig. Men før saken hans ble pådømt, satt han i arrest i 31 

uker. I 1759 ble en tyv, en meget vidtlØftig som rømte fra lensmannsarresten 

to ganger, dømt til å strykes til kaken samt brennes med tyvs 

merke i pannen. I 1766 ble to aktverdige menn fra Aurskog som hadde 

vært satt til å holde vakt over en tyv, men ikke greid det bedre enn han 

rømte, dømt først til 2 riksdaler i bot, dernest «andre til eksempel ved 

bygdevekteren å sette i gapestokken på en søndag, hver en time før og 

en time etter gudstjenesten». 

Disse to søkte forresten om benådning. For, skrev de, det ble holdt 

for en vanære i Aurskog å bli stilt i gapestokken, og skulle de komme 

ut for slikt, ville skammen også ramme deres familier. Futen som sendte 

søknaden til amtet, sa seg enig i at slik kunne det gå. Men skulle de to 

i stedet få en mulkt, måtte det være en som forslo noe, minst 20 daler, 

og det hadde ingen av dem råd til å betale. Han foreslo derfor at mulkten 

ble satt til 10 daler og at de to dessuten måtte sitte på vann og brød 

hos lensmannen i 8 dager, «alt på det at et eksempel kunne statueres»298. 

En dom så hard som denne må vi se i sammenheng med det som var 

gått forut. Det hadde vært flere rømninger fra lensmanns arresten 

i Aurskog de siste årene. Straffen over dem som holdt vakt hver gang, 

var også skjerpet fra de vanlige 2 dalers mulkt til festningsarrest opp til 

4 uker. Når så rømningene likevel fortsatte, mente myndighetene at 

gapestokken, alternativt lensmannsarresten måtte være effektive botemidler 

mot slappe vaktmenn. 

Det skal innrømmes at mange hadde vært slappe. Det ånder like 

fram sommerlig søndag av dette interiØret fra lensmannsarresten i 1759: 

På svalgangen stod fangen, lenket på hender og føtter og så på at hans 

voktere spilte kegler ute på tunet. Han stod der så lenge han gad, så 

ruslet han tilbake til arresten så lenkene skranglet mens vokterne slo 

sine kegler til spillet var ferdig. Da gikk den ene av dem ned på låven 

til jentene, den andre gjorde det samme etter han først hadde låst døren 

for fangen. Da de senere skulle kikke innom ham, var han forsvunneP99. 

Trass i at alt dette viar småtterier, har vi tatt det med fordi det 

fyller ut vårt bilde av tiden. De virkelig stort dimensjonerte forbrytelser 

har våre bygder vært spart for. Ikke en gang et par tilfelle, som den 

gang måtte vekke den største oppsikt og for det enes fikk så tragisk 

utgang som vel mulig, kan i våre øyne få dimensjoner av de store. 

238 

En ung kvinne fra Nes som gikk omkring og betlet og nesten ikke 

eide klær på kroppen, var blitt grepet i Aurskog fordi hun hadde fØdt 

i skogen. Hun var alene og hadde ikke krefter til å ta seg av barnet, og 

da det var kaldt, frØs det ihjel etter en times tid. Liket grov moren ned 

inne i Eidskogen et sted. Det ordinære bygdeting «trøstet seg ikke» til 

å avsi dødsdom, derfor ble det holdt ekstrarett på Hogstad etter saken 

hadde vært hos stiftamtmannen. Forsvareren prosederte på at tiltalte 

under sin omflakking ikke kunne ta de · nødvendige forholdsregler ved 

fødselen og førte vitner for at det hadde vært uvanlig kaldt på den tid 

fødselen hadde funnet sted. Retten sa denne dommen: «Hva enten 

Delinqvent-Inden har efter Fødselen ombragt Barnet eller ikke, er den 

Alvidende Gud alene bekjendt, derom ei heller naget Vidnesbyrd er 

vorden ført til nogen Slags Oplysning. Men at hun har fØdt udi Dølsmål 

det har hun selv ikke kunnet negte eller fragaa, som ydermere stadfæstes 

særlig af Povel Baarlis Provning at Delinqvent-Inden hoppede 

udi Vandet i en desperat Henseende, som vel havde sin Anledning av 

hen des urolige Samvittighed med hendes ukristelige ForØvende. Saa 

falder Rettens Tanke didhen at fælde Dødsens Dom over denne Delinqvent-Inde 

saaledes at hun mister sin Hals og hendes Haand sættes 

på en Stage, alt at efterkomme 15 Dage efter denne Doms ForkyndeIse, 

med hvilken Dom medhavde Meddoms-Mænd med Doml1leren alle ere 

enige, som med deres lydelige Ja end ydermere stadfæstes'»300. 

Domen ble avsagt 16. januar 1742. Den ble av stiftamtmannen brakt 

inn for kongen og ble stadfestet 24. august samme år. 17. oktober førte 

Ole Lange inn i kirkeboken: «Blev Anne Johannesdatter for sit uægte 

Barns fødsel i Dølsmaal efter Kongl. allernaadigste Dom henrettet og 

saa, dog uden Ceremoniel, begravet». Hun hadde da sittet i lensmannsarresten 

i mer enn ett år, og futen tok tingsvitne på at «hun har intet 

vært eiende såsom hun kom hit til soknet som en betler, nesten naken, 

og lensmannen har kostet fornødne klær på henne mens hun var under 

arrest» 301. 

Dette er ikke eneste dødsdommen som ble avsagt på Hogstad tingstue, 

men den eneste som ble eksekvert. 16 år etter henrettelsen av Anne 

Johannesdatter ble Anne Kristoffersdatter arrestert for fødsel i dØlgsmål. 

Også hun var fra Nes, men var nettopp flyttet til Aningrud i Blaker, 

og nå tjente hun hos Engebret Toreid. En høstnatt 1758 aborterte 

hun på fjøshjellen hvor hun lå sammen med budeien, uten at den siste 

merket noe. Første kirkesøndag tok hun fostret, som var lagt inn i et 

239

terer mulkt til fattigkassen. De som en gang er mulktert, settes ved 

gjentakelser i gapestokken. Husbond og matmødre skal gå prest og 

medhjelper til hånde. 

Innehavere av kneiper og steder hvor ungdommen samles for å 

danse, drikke og spille, bør mulkteres, senere settes i gapestOokken. Vil 

man til sine tider og steder tillate uskyldige fornøyelser, da bør alltid 

en av medhjelperne eller skoleholderne være tilstede. 

Da saker som dette må avgjøres hurtig, bør futen hvert år utnevne 

to av de beste menn i hvert sokn til å være presten behjelpelig under 

forhørene og ved fastsettelsen av bøtene. 

Slett ikke i premissene og bare lett i konklusjonen rØrer futen ved 

spørsmålet om fyll, og vi kan visst gå med på at for Aurskog og Blaker 

var neppe den noe stort problem. At en mann i 1732 møtte på tinget 

«ganske drukken, slo i ting bordet , bandte og stilte seg som et avsindig 

menneske» så retten måtte heves, var et unntakstilfelle. At det fulgte 

en del fyll med livet på skansen, var noe som ble borte med garnisonene. 

Noe av brennevinet som ble brukt, var brent på gardene i bygda, for 

brennevinsbrenningen var som regel tillatt til omkring midten av 1700årene. 

I 1715 har vi en interessant opplysning fra tinget om at det også 

var en som hadde brygd Øl «for sine kreaturers skyld» 304. Ellers er det 

jo velkjent at et avfallsprodukt ved brennevinsbrenningen, dranken, 

var et verdifullt krøtterfor, og at også mesken etter ølbryggingen kunne 

være det, er fOorståelig. 

I 1743 ble det forbudt midlertidig å brenne brennevin. Det var av 

hensyn til mangelen på korn, som ennå var det eneste råstoffet en 

brukte ved brenningen. Dette forbud ble gjort permanent i 1757 for 

alle bygder sønnenfjells, og det stod ved lag til i 1816. Da forbudet 

kom, ble det bestemt at alle brennevinskjeler på gardene enten skulle 

ødelegges der de var eller tas vare på av myndighetene - eieren 

kunne velge fremgangsmåten selv. Til 1759 var bare en av de kjeler 

som var beslaglagt i futedømmet, slått i stykker og levert tilbake, og 

den var hos Amund Gudmundsen Borstad i Aurskog 305 , Når eierne 

ville ha kjelene tilbake, var det for å nytte dem til noe annet enn 

brenning. Kopperet i dem var jo et både kostbart og nyttig materiale. 

Noen var det vel også SOoni satte kjelene i stand til ny bruk eller de 

kunne skaffe seg andre kjeler. Futen opplyste i 1758 at det ble omsatt 

brennevin i hans distrikt, men det var dyrt. Svensk brennevin kostet 

fra 40 til 44 skilling potten (ca. kr. 1,33--1,46 for literen) eller fra 12 

242 

til 14 daler om noen kjøpte i 40 potters ankere 305. Med slike priser var 

det kanskje ikke så rart om noen brente litt selv, og en og annen var 

det da også som kom for retten av den grunn. 

Stiftamtmann Kaas sendte i 1798 et forslag til Rentekammeret om 

rådgjerder mot drukkenskap og brennevinshandel. Hvert prestegjeld 

skulle deles inn i kretser hvor bygdefolket valgte sine egne tilsynsmenn, 

og så skulle disse rapportere alle overtredelser. Rentekammeret roste 

stiftamtmannens initiativ, men var noe betenkt når det gjaldt måten 

l\.Ontrollen skulle utøves på, som det mente ville fØre til et slags angiveri. 

Av samme mening var kanselliet. I 1802 fikk derfor stiftamtmannen 

saken tilbake for å uttale seg om et helt nytt forslag rentekammeret 

hadde antydet. I mellomtiden hadde Kaas holdt saken varm i sitt 

distrikt. Ved futen var det holdt møter i hvert gjeld etter kunngjØring 

både fra kirkebakkene og ved budstikke. Et slikt møte var også holdt 

i AurskOog, nemlig 23. januar 1799 på Kjellingrno. Futen møtte, det 

samme gjorde sokneprest Bjerk, lensmann Haneborg og 9 bønder fra 

Aurskog og Blaker. Prestegjeldet ble delt i 10 distrikter, 7 i Aurskog og 

3 i Blaker, og det ble valgt en eller flere tilsynsmenn i hvert distrikt 

eller inndeling, som de kalte det, nemlig 306 : 

1. inndeling Halvor Haneborg, 2. inndeling Jon Mangen, 3. inndeling 

Anders Haneborg og Clemet Heyerdahl, 4. inndeling Halvor 

Syversen Berger, Gudmund Aamot og Christen Berger nordre, 5. inndeling 

Jon GrØtli, Hans Killingmo og Hans Amundsen Ullerud østre, 

6. inndeling Christian Rud, 7. inndeling Christen Ekeberg, Ole Berg og 

Christian Tønsberg, 8. inndeling Lars Mork, Anders Kvevli lille og Ole 

Hogset, 9. inndeling Anders Pedersen Fossum, Jakob Foss og Nils KjØlstad 

og 10. inndeling Jakob Eid, Knut Fjuk og Hans Toreid. 

Ordningen ble nok aldri satt ut i livet, så noen kontroll ut over 

den lensmannen førte, ble det ikke. Snart fikk også myndighetene annet 

å tenke på. 

V okterne av loven 

Prestene kunne somme ganger se en oppgave også i det å vokte lov 

og moral, selv om vi ser lite til slikt når det gjelder prestene i Aurskog 

eg Blaker. De som dømte, var sorenskriveren med bistand av lagretten 

i hver bygd. Futen hadde mellom sine mange gjøremål ellers, skatteinnkrevning 

og påtalemyndighet og var aktor i alle saker dersom ingen 

var beskikket særskilt. 

243

Berger og var gift med datter aven tidligere lensmann i bygda Christoffer 

Lokshaug. I 1657 hadde han tatt over Hogstad, og i mange år 

før han ble lensmann, var han postbonde. Lensmann var han så lenge 

han levde. 

Hans ettermann Ole Amundsen Hogstad tok over både ombudet, 

Hogstad gard og lensmanns enken, den danskfødte Catarina Wulffhorst 

som hadde vært Jon Hogstads andre kone. Ole Amundsen som var fra 

Nordby østre, døde i 1723. 

Den som da ble lensmann, Peder Andersen H o g sta d, var bare 24 

år gammel. Han var sØnn av Anders Halvorsen Haneborg nordre og 

dermed en sønnesønn av Jon Hogstads bror Halvor Haneborg, og han 

var gift med Kristine Olsdatter Vaaler. Allerede i , 1732 døde han. 

Berger Svendsen H o g sta d ble gift med enken etter den forrige 

lensmann og tok over ombudet etter ham. Berger Svendsen var fØdt 

på Enger i HØland og døde i 17 5l. 

Anders Pedersen Hogst a d som da ble lensmann, var sØnn av lensmannen 

Peder Andersen, og han kjøpte garden etter sin stedfar samme 

året han tok over lensmannsombudet. I desember 1761 søkte han om 

at halvbroren Sven Hogstad måtte bli lensmann, og selv flyttet han til 

Nitsund i Skedsmo hvor han virket som bygdeprokurator. Av sin formue 

opprettet Anders Hogstad legater til Aurskog og Skedsmo på 600 daler 

_ like mye på hver bygd. Han døde i Nitsund i 1794. 

Sven Bergersen Hogstad fikk bevilling som lensmann 27. februar 

1762. Av sin halvbror og forgjenger fikk han det vitnesbyrd at «han 

stedse har vært i huset hos meg, er blitt Øvd i en lensmanns forretninger 

og er ellers både skikkelig, edruelig og vederheftig»311. Sven Bergersen 

var så vidt fylt 18 år da han ble lensmann, og ungdommen var det 

kan hende som gjorde at han ikke kom til å svare til brorens forventninger. 

Han døde allerede i 1772 som en forgjeldet mann. Aret før, da 

han var rammet av slag, solgte han lensmanns ombudet for 100 daler, 

men beholdt tiendefriheten for garden. Sven Bergersen var i denne omgang 

den siste lensmann på Hogstad. 

Arne Tie n d som kjøpte lensmannsombudet, var fra Tiend i Fet 

og hadde arbeidet på kontoret hos futen Wangensteen i 10 år før han 

kom til Aurskog. Her bodde han på Ullerud. Allerede i 1776 flyttet han 

fra bygda. 

Adolf Carl M ø Il e r u p avla ed som beskikket lensmann i Aurskog 7. 

mai 1776. Han hadde arbeidet på kontoret hos general Holter og senere 

246 

vært rådstueskriver i Christiania. Møllerup bodde først på Hogstad, 

senere på Granerud av Harkerud, på Moen i Blaker og Foss. Da han ikke 

badde egen gard, fikk han heller ikke en lensmanns skattefrihet. Munderingspengene, 

det vil si uniformsgodtgjørelsen, mistet han også. Futen 

prøvde å hjelpe ham, men det nyttet ikke. I 1786 flyttet han derfor 

etter han hadde solgt lensmanns ombudet for 50 rdP12. 

Med Halvor Eriksen Han e b o l' g fikk Aurskog igjen en av sine egne 

som lensmann. Han var fra Haneborg mellom som han brukte, og fra 

to sider var han i slekt med de gamle lensmennene på Hogstad. Hans 

mor Anne Andersdatter Haneborg var søster av lensmann Peder Andersen 

Hogstad. Deres farfar Halvor Eriksen Haneborg var bror av den 

første Hogstad-lensmannen Jon Eriksen. Lensmann Haneborg hadde 

mm unggutt arbeidet på kontoret hos søskenbarnet på Hogstad Anders 

Pedersen, visstnok også hos prosten i Christiania313. Han døde i 

1808, men da hadde hans sØnn vært lensmann i mange år. 

Ole Halvorsen Han n e b o l' g var bare 20 år da han i 1795 fikk ta 

over som lensmann etter faren. Han hadde da arbeidet på kontoret hos 

sin tremenning sorenskriver Halvor Heyerdahl på Rakkestad i Høland, 

ventelig hadde også skriveren en hånd med da hans unge kontorist 

kunne få et lensmannsombud. For sin innsats under krigen i 1808 ble 

lensmann Hanneborg Dannebrogsridder. Samme året han ble lensmann, 

kjøpte Ole Hanneborg Haugrim søndre som da ble lensmannsgard. Han 

førte i 1812 opp inntektene av lensmannsbestillingen til 109 daler i 

kontanter foruten tollen som var 12.1j2 tønner bygg. Største inntektsposten 

var 50 daler som han fikk for palmingen (tømmermerkingen) . 

Skifteoppgjøret og auksjonssalær gikk opp i 30, stevninger m.v. 20, 

reisegodtgjørelse 8 og jordeboksrettigheter 1 daler. 

Ole Hanneborg var lensmann i Aurskog til sin dØd i 1848. Det meste 

av hans virke faller i en annen periode enn den vi har hatt for oss her. 

247

Nødsår og krig 

Manglende beredskap 

Økonomisk var de første 1800-årene en motsetningenes tid. Byene 

hadde gode kår, de som hadde sitt brød av handel og sjøfart, mer k et 

oppgangen, handelspatrisiatet selv, som for det m.este også rådde over 

skipstonnasjen, opplevde en direkte gullalder. For aldri før var det 

eksportert så mye trelast som nå, aldri hadde heller prisene vært høyere, 

og aller mest var fraktene steget. Verdien av trelasteksporten i 1806 er 

beregnet til 4,5 millioner rdl. (14 millioner kroner) og Akershus stift 

hadde 72 prosent av den. 

Bygdene ble liggende i skyggen av denne oppgangen. Skogeierne fikk 

nok solgt mer tømmer, etter 1795 kunne de også hogge i skogene som de 

ville, fordi restriksjonene ble tatt bort like ens som det ble lempet på 

sagbruksprivilegiene. Men vi merker lite til at p ris sti gni n gen 

nådde frem. I Aurskog og Blaker som så mange andre steder ellers 

hadde sageierne selv så mye skog nå at de for en stor del var uavhengige 

av om bondeskogeierne ville selge, så de måtte ikke legge på 

prisene for å få virke fra den kant. Det ble likevel mer arbeid i skogene 

og for så vidt mer fortjeneste. Men på jordbruket slo dette tilbake. 

Det ble tatt opp mindre ny jord enn før på en tid. Prisene på kjøpevarer 

steg langt mer en prisene på arbeidet. Det var også tilfelle med 

prisene på korn. Så kom. endelig det til at i alle fall årene 1800-1803 

ga så dårlige avlinger at en på ny kunne tale om direkte misvekst. 

I 1807 brøt alt sammen. 

På våre kanter hadde årsveksten både i 1804 og 1805 slått middels 

til. Siste året var det dårlig vær under høybergingen, og frosten kom 

tidlig. Potetene frøs derfor i åkeren, men kornet ble vel berget for det 

meste. Unntak herfra var det på endel garder i Sørum, Aurskog og 

248 

Høland som hadde vært herjet av et voldsomt haglvær 14. juli. Uværet 

kom i en stripe fra nord-øst og gikk sørover. Haglene var store som 

halve hønseegg, flere steder ble vindusruter knust. I SØrum var hele 

43 garder rammet - prestegarden og Nordli mest -, i Blaker alle 

sentrumsgardene, 23 i det hele, og i Aurskog 11. Til å begynne med så 

det ut til at all avlingen var Ødelagt, åkrene var slått flate og engen 

pisket opp. Etter hvert rettet likevel mye seg, selv om ikke alt korn - 

nesten intet av rugen - nådde fram til modning i de stormskadde 

strøkene 31 3 . Flere av disse gardene måtte kjøpe både frØ- og matkorn 

dette året. Av det som ga særskilt god t utbytte i 1805, nevnte futen 

karven, som det ble høstet så mye av at prisen falt fra 22-24 til 

12-14 daler tønna. 

Hverken 1806 eller 1807 ga noen store avlinger. Minst korn var det 

i 1807, men da høsten var uvanlig fin, ble det modent og godt berget. 

Unntak var Høland og delvis Enebak, der en ventet stor mangeP15. 

Importen av korn hadde vært normal til nå. I 1800-1806 kom det 

omkring 106000 tønner i året i gjennomsnitt til Christiania. Selv i 

1807 var innførselen dit omkring 111000 tønner. Men det skyldtes at 

Englands-blokaden ikke ble satt i verk før ut på høsten. Da var det 

jmidlertid også slutt for det første. Da var det slutt med trelasteksporten, 

som i alt vesentlig hadde gått til England. Da hørte skipsfarten 

opp. Selv de små danskeskutene som hadde vært årvisse gjester 

med sine kornlaster, turde ikke seile av frykt for engelskmennenes 

vaktskip. Slutt var det med pengeinntektene og de florisante tider. 

Slutt var det med tilfØrslene vi kunne trenge. Som lyn fra himmelen 

kom omslaget, selv om det dessverre må innrØmmes at himmelen 

hadde vært alt annet enn klar. 

Men trass i alle mørke skyer var intet forberedt. Eneste tegnet en 

finner på det en får kalle kjensle av at noe burde gjøres, ter seg som 

en spØk på bakgrunn av det som virkelig kom. Dette tegnet var et 

skriv amtet sendte ut våren 1807 der det holdt fram som eksempel en 

trøndersk ordning «til mulig oppstående kornmangels avhjelpning», 

nemlig «en innretning som med held har avverget 3 hungersår i Trondhjem, 

at den mer formuende jordegodseier kom den uformuende til 

hjelp enten med korn eller penger». Futen svarte på dette brevet med 

en viss overbærenhet at han skulle gjøre det han kunne for å forberede 

saken og· så ellers ikke mørkt på framtiden. Kornprisene var ikke så 

værst høye, skrev han. Handelshusene hadde hjulpet en del, og han 

249

sendt østover, og .futen lovte å sende nye meldinger så snart det var 

noe å berette. Til så lenge bad han om at en norsk styrke måtte besette 

vinterveien fra Kråkfoss hvor det foreløpig var satt ut en vakt fra 

landevernet i Aurskog. 

Ny melding fra futen 17. mars: Lensmann Hanneborg rapporterer 

om raske troppebevegelser i Sverige, hvor ellers alle matvarer i grensetraktene 

er beslaglagt. 

22. mars rapportert fra Høland om at en svensk styrke var i anmarsj. 

Det var rekvirert skyss for trosset neste dag fra KØla sokn til 

Skillingmark. 

14. april: «Etter innberetning i dette øyeblikk fra lensmann Hoff i 

Høland skal fienden ha gjort innfall ved Kråkfoss i Eidskog. Etter 

samtlige rapporter fra lensmann Hanneborg i Aurskog er svenske soldater 

sett ved Mærli denne formiddag, og de. kunne være ved Haugrim 

ut på ettermiddagen. Almuen er oppbuden med sine våpen, og vardene 

er tent. Militære er brutt opp for å besette passene ved Haugrim og 

Sandem, og 2 kompanier er gått for å møte fienden»3 18. 

Ryktene var ikke lenger rykter. Angsten var blitt til visshet, og det 

som folk i Aurskog og Blaker hadde vært redd for hele tiden, at deres 

bygder ville bli like utsatt nå som under krigen for nesten 100 år siden, 

også det visste de nå ville bli en uhyggelig realitet. utsatt var de i alle 

fall etter Gustaf IV Adolfs planer. Enda mer utsatt ble de etter de forsvarsplaner 

Christian August la opp, der Glomma og ikke Haldenvassdraget 

dannet oppmarsjlinjen. 

Våren 1808 var lang og seig. Ennå i slutten av april lå snØen dyp 

rundt om i skogene. På vannene lå tykk is som bar folk og hester, og 

Glomma var islagt både ved Blaker og Fetsund. Selv nede i bygdene 

lå det en halv meter snø. Vårsola tok nok godt om dagen. Men om 

nettene frøs det på. Det var tungt å ferdes på veiene i snøsørpen midt 

på dagen, på is og hålke natters tider. 

Da svenskene gikk til angrep, var det umulig for dem på grunn 

av all snØen å gå fram i samlet styrke. Den svenske hær ble derfor 

delt opp i mange kolonner som skulle rykke fram hver sin vei, noen 

fra øst, andre fra sør. Vel kommet over skogene var det så meningen at 

kolonnene skulle samvirke. 

Denne oppdeling ga den norske hær under prins Christian August 

chansen til å slå de svenske kolonner enkeltvis etter hvert som de kom 

fram - hvis det ikke lyktes dem å nå fram samtidig. Og det gjorde det 

252 

ikke. Christian August hadde et utmerket etterretningsvesen så han 

hadde god rede på motstanderens oppmarsj og at den var meget spredt. 

Som alt lå an, måtte derfor Christian August føre en strategisk 

defensiv, men hans operasjonside var at avdelingene skulle opptre 

absolutt aktivt ved angrep både i front og flanke. Ved bevegelige operasjoner 

skulle fienden - strategisk og taktisk - omringes, bringes 

mellom «to ild» som han gang etter gang uttrykte det i sine direktiver. 

Dette fordret relativt åpne operasjonsområder. Derfor kunne han ikke 

bruke Haldenvassdraget som hovedoppmarsjlinje. Skogene foran ville 

hindre operasjoner der, og et rent defensivt forsvar ville føre til gjennombrudd 

ett eller annet sted før eller senere. Og så ville det hele måtte 

gå som i 1718. Langs Haldenvassdraget var det derfor disponert bare 

grensevakt og lokalvern. 

Fra en hovedoppmarsjlinje bak Glomma kunne derimot de norske 

avdelinger støte fram for angrep, og mellom Glomma og Haldenvassdraget 

hadde de et område som egnet seg nettopp for den strategi 

prinsen hadde bestemt seg for. Sin største styrke, Holsts brigade, hadde 

han likevel foran Glomma mellom Fredrikstad og Fredriksten. Den 

var hans slagarm, hovedreserven om en vil, selv om den lå foran hovedlinjen. 

Den kunne enten opptre defensivt sørover eller den kunne føres 

nordover for opprulling av svenske styrker som gikk over grensen i øst. 

Felttoget 319 

Da den norske oppmarsjen var ferdig omkring 28. mars, lå bak 

Glomma ved Vormsund, Blaker og Fetsund brigaden Lowzow, 1700 

mann sterk. Den bestod aven Opplandsk musketerbataljon (oberstløytnant 

Poul Weibye) og 1. Akershusiske musketerbataljon (major 

Meitzner), hver på 760 mann hvorav 40 skarpskyttere, 1112 kompani av 

Akershusiske dragonregiment, vel 100 mann, og 4 3-punds kanoner. 

Weibye hadde 3 kompanier av sin bataljon langs Glomma fra Fet til 

Nes (det 4. kompani stod ved Onstadsund) , Meitzners bataljon lå i 

SØrum, og kanonene stod ved Blakersund. To dragonkompanier til fots 

var sendt fram som grensevakt sammen med et landvernskompani 

til Setskog. 

I Høland og Aurskog lå von Dittens grenaderbataljon (600 mann 

av Telemarkske og 2. Akershusiske regimenter) og 2 kompanier av 

Norske lette bataljon (300 mann). Grenaderbataljonen stod mellom 

Høland og Hemnes, Nesiske lette kompani i Høland, Ullensakerske ved 

253

Eid i Høland og Eidsvollske ved Haugrim i Aurskog. Av Eidsvollske kompani 

var en feltvakt på 37 mann under løytnant Krebs (en bror av den 

senere oberst) skutt fram til Kråkfoss, og det var denne som først 

kom i kamp. 

Den første svenske hærstyrke gikk over grensen fra KØla sokn 14. 

april - det var altså rett det som lensmennene i Høland og Aurskog 

hadde rapportert. Den bestod av 2. brigade, 2 500 mann, under kommando 

av oberst Schwerin. Den forreste bataljon, jegerbataljonen av 

Uppland reg em ente under oberstløytnant Lagerbring, støtte ved Kråkfoss 

på den norske feltvakten under lØytnant Krebs. Noen egentlig 

kamp ble det ikke her, og natt til 15. april som var langfredag, bivuakerte 

Krebs med sine soldater ved Garsjøen. Tidlig om morgenen 

satte han seg fast ved vinterveien i Steindalen litt øst for Haneborg, 

hvor han fikk hjelp aven liten avdeling fra det Ullensakerske kompani 

under kommando av løytnant Mørk. Svenskene hadde vanskelig for å 

ta seg fram i snøen utenfor veien, og det lyktes nordmennene å holde 

dem et par timer før de måtte fortsette retretten til Haneborg. Dittens 

bataljon og Nesiske kompani trakk seg tilbake over Glomma ved Fetsund. 

Løytnant Krebs kunne ikke stanse lenge ved Haneborg, og allerede 

ved 15-tiden langfredag var Lagerbring framme. Krebs og hans soldater 

gikk over Glomma ved Blakersund dagen etter. 

Ole Andersen Haneborg, som var 10 år i 1808, har fortalt om da 

de første svenskene kom til gards, og han hadde det fra to tjenestejenter, 

de eneste som var heime. Svenskene gjorde holdt på jordet på 

Sør-Haneborg, og to husarer ble sendt opp på rekognosering. Da de fant 

jentene, ble disse spurt om det fantes andre nordmenn på garden. «Seg 

sant fliekor annars skjuter jag», sa de. Det var ingen andre. På forhånd 

hadde familien evakuert til Sætra, men · da de hørte skuddvekslingen 

fra Steindalen, turde de ikke være i Sætra heller. Berte Sofie Haneborg 

med barna drog til Nord-Mangen, Anders Haneborg hadde tatt veien til 

de norske styrker for å gi underretning. Etter noen dager tok Berte 

Sofie med seg yngstebarnet Christian og gikk heim 320 . 

Lagerbring ble stående ved Haneborg 16. april. Dagen etter fikk 

han forsterkning av oberstløytnant Mørner med 200 mann infanteri og 

1 eskadron husarer. Men med de fleste av disse, 150 infanterister og 

noen husarer, fortsatte Mørner straks og kom til Blaker samme ettermiddag, 

altså påskedag. Den lille norske vakten på Blaker skanse trakk 

254 

seg over elva uten motstand, og Mørner satte seg i besittelse av høyet i 

magasinet. Det kom vel med, for de svenske forbindelseslinjer var blitt 

lange, og i bygda ellers hadde de funnet lite eller intet hØy. Alt dagen 

etter ble magasinet tømt og hØyet ført østover til kvarteret på Haneborg 

32 1 . Bønder og hester fra Blaker ble satt inn i transporten. 

Ellers var det rolig på skansen. Men det var tydelig at ennå var 

det dem som tilla det gamle militære feste en viss betydning. Om 

svenskene hadde gjort det på forhånd, så måtte erobringen bli en 

skuffelse for dem, de ga da også etter få dager opp skansen uten å 

ville sette seg fast. Et lite militært, men sikkert folkelig syn på skansens 

betydning var det derfor futen ga uttrykk for i en rapport 19. april. 

Fullt av håp var det i alle fall. Futen hadde besøkt det norske kvarteret 

på østsiden ved Blakersund og kunne fortelle at nå skulle en norsk 

styrke støte sØrover mot Høland prestegard, ved Fetsund arbeidet norske 

med å skjære opp isen for å hindre fienden fra å komme over, selve 

Blakersund var forsvart av et korps som hadde sine kvarterer i Sørum, 

samt av 12 dragoner og 2 kanoner, og i Nes opererte rittmester Ingier. 

«Etter dette må fienden hvert øyeblikk være innesluttet i Blaker 

skanse, og de ulykksalige bygder som usigelig trykkes i denne tid, 

snart kunne befries» 32 1. 

Vel var befrielsen nærmere enn kan hende både futen og mange 

andre hadde ventet, selv om det ikke var over Blaker skanse veien 

gikk. Den forlot nemlig greve Mørner uten videre. 

«Men i mellem ham og Seiren 

. ligger Gaarden Toverud. » 

På samme tid som Mørner var gått vestover til Blaker, var Lagerbring 

med 250 mann infanteri og et detasjement husarer rykket sørover 

til Høland kirke hvor han fikk samband med brigaden sønnenfra. 

Etter hvert gikk så 2. brigades hovedstyrke under oberst Schwerin fram 

Cl til Haneborg, hvor den satte seg fast, mens Lagerbring ble stående ved 

Høland kirke. 

Men enda lå Mørner i skansen. Både han og Lagerbring ved Høland 

kirke hadde lange og sårbare forbindelseslinjer til hovedstyrken på 

Haneborg, og det var denne svakheten Christian August ville dra 

nytte av. 

Selv var han med 3 bataljoner av brigaden Holst nådd TrØgstad 

kirke da en norsk dragon annen påskedag kom sprengende med nyheten 

om at Blaker skanse var på fiendehender. Det ble ikke nød- 

255

havedkvarteret naen dager. Klemet Heyerdahl på Nard-Hanebarg satte 

sitt tap til 669 daler 3 art 12 skilling, ag både futen ag amtet attesterte 

at taksten var riktig 328. Etter det Heyerdahl selv har applyst, var han:s 

eneste erstatning en gammel hest 320 • Da var de heldigere på Eid i Blaker, 

hvar svenskene hadde tatt en gås ag en ku mens de var på skansen. 

Far etter svenskene hadde reist, var riktignok gåsa borte, men kua stad 

igjen i artillerihuset 33o . 

Erstatning skulle det ytes agså far det sam var skrevet ut til hæren 

etter selve felttaget var slutt. Far hester sam i 1808 var avlevert i Nedre 

Ramerike, . sende futen en regning på 2728 daler ag spurte i den sammenheng 

hva han skulle gjøre med utpantningene far skatt has kreditarene. 

Han fikk det svaret at pantningen skulle gå sin gang 331 . I 

juli 1809 kvitterte futen far 200 daler for leveranser fra Aurskag ag 

Høland i mai, ag i august ble 504 daler far hØY, halm, kjøreredskaper ag 

sengesteder sam var levert fra Skedsmo., Aurskag ag Enebak, betalt. På 

samme tid kam det også beskjed am at 1639 daler var likvidert i skatter. 

Av det siste falt 276 daler på Aurskag. 

Nødsår 

Om krigshandlingene var slutt ag fienden ute av landet, var ikke 

nøden aver. Den var nesten ikke begynt. 

Leveransene til hæren som stod under våpen til fredsslutningen 

høsten 1809, kunne være tunge nak, om det var nae å levere av. Transparten 

av for eksempel høyet var også en star byrde. I mai 1809 skrev 

futen etter et besøk i Aurskog ag Blaker at ingen bygder var så plaget 

med skyss sam disse, ag det kam av at de hadde høymagasinet på 

skansen sam skulle levere hØy til alle hærens hester i Høland ag Nes. 

På den tiden han skrev, måtte transpo.rten gå etter veier der dynd ag 

søle lå alendyp. Det måtte lesses små lass, men så ble tallet på lassene 

så mye større. Så kam agså våranna ag fardret hestehjelp. Bøndene 

hadde derfar kammet aver ens am at de heller ville ta på seg faringen 

av alle armehestene am de ble brakt ned til de garder sam lå nærmest 

magasinet, enn å kjØre høyet ut til kvarterene. Gikk ikke dette, fikk 

trasset hente høyet. Både futen ag amtet støttet opp am søknaden 331 . 

Verre ble det likevel når det ble direkte mangel på det en skulle 

leve av, ag det var det i 1808 ag et stykke inn i neste år. Karnet var 

det sam sviktet fØrst ag fremst. Alt karn sam kam inn til Christiania 

fra utlandet fra høsten 1807 da blakaden satte inn, ag hele det neste 

262 

år, nådde ikke en gang fjerdeparten aven narmal årsimpart. Attpå 

dette fikk en uåret 1807 da mange gardbrukere neppe fikk såkornet 

igjen, skrev futen i sine rapparter fra Nedre Ramerike. Våren 1808 fikk 

hele Akershus amt i fØrste amgang bare 1000 tønner danskehavre, ag 

det var snart fardelt. I mars reiste et par av gardbrukerne i Aurskog inn 

til amtmannen far å be am at denne bygda alene måtte få averlatt 1000 

tønner så det kunne bli litt til alle, ag futen sendte far egen del en 

sterk anbefaling av denne søknad 327 . Det er ikke likt til at den førte 

til nae nevneverdig resultat, ag da måtte det bli sam Ole Andersen 

Haneborg hadde fartalt: «Man måtte ty til barken ag andre surragater 

sam mose ag bær. I mai måned fikk jeg far første gang være med 

far til Christiania. Der fikk far, sam var vel kjent med farvalteren av 

magasinkarnet på Akershus, kjØpt 2 tønner havre. Det var alt vi fikk 

med ass heim»332. Når ikke en gang Anders Hanebarg med sine mange 

farbindeIser kunne appdrive mer, kan vi lett tenke ass hva det ble på 

andre. 

Enda måtte Regj eringskammisj anen da høsten kom, skrive ut 

tvangsleveranser fra den nye avling. Da stad hæren i den ytterste fare 

far å bli uten karn, ag det var bare ta utveier da, enten å sende trappene 

heim - det var ikke sluttet fred ennå - eller gå til tvungen utskrivning 

av karn. Det ble skrevet ut så mye sam 2 tnr. rug eller 3 tnr. bygg 

eller 4 tnr. havre av hvert skippunds landskyld. Rett nak var det 

enkelte bygder sam slapp, ag det tør hende Aurskag og Høland var 

mellam dem i første amgang 333 . Men det haldt nak ikke. Far nettapp 

fra Aurskag ag Høland gikk det i aktaber 1809 en søknad am at de på 

grunn av elendig fØre måtte få bringe kornet til Blaker skanse i stedet 

far helt til Christiania 3 27. 

Utsæden i Aurskog våren 1809 hadde vært nae mindre enn vanlig, 

etter oppgavene saknekammisjanen sendte sam svar på skjemaet fra 

Regjeringskammisjanen. Til vanlig ble det sådd 1800 tønner, het det. 

Dette året var det sådd 1324, ag det var utelukkende havren sam var 

minket. Fra 23. juni til utgangen av aktober ville det trenges i det hele 

6 tønner rug, 16' tønner bygg og 228 tønner havre. Av dette var det i 

bygda bare 178 tønner havremel, så mangelen før behavet kunne være 

dekket, var hele 672 tønner 334 . Om det ble dekket, vet vi ikke. Ved 

affentlig farmidling fikk Aurskag ag Blaker våren ag sammeren 1809 

400 tønner, mest rug. Hvar mye det kunne være kjØpt privat, er ikke 

berettet, det er bare applyst at nae såkarn var kjØpt fra Nes. 

263

Dette året var imidlertid importen av korn større enn noen gang 

før. Det var bare om å gjøre å ha noe å kjøpe for. Men det var ikke 

det minste det heller, for nå var prisene begynt å storme i været. Dette 

skyldtes ikke bare stor etterspØrsel og beskjedne tilbud. Pengenes sterkt 

minkende kjøpekraft tok også til å virke for alvo.r. I juni 1809 var de 

offentlige kornpris er i Christiania 14 daler for rug, 11 for bygg og 8 for 

havre, og de samme priser bruker soknekommisjonen i Aurskog i sitt 

skjema. Prisene de private holdt, lå betydelig høyere. Likevel var 

dette bare begynnelsen. 12. november 1811 stod kornet etter provideringskommisjonens 

noteringer i 36 daler for hveten, 16 for bygg, 10 for 

havre og 18 for erter. I november 1812 kostet bygg i Christiania 240 

og rug 350 daler tønna. 

Fra sommeren 1809 var det bestemt at ingen fikk kjØpt korn uten 

samtidig å kjøpe visse mengder tørrfisk. Dette var naturligvis gjort for 

å spare på kornet. De bygder som var mest rammet av sykdom, slapp 

med 1 våg fisk for hver tønne korn, og mellom disse bygder var Aurskog 

335. Dette var ikke så fordelaktig som det kunne synes, det er visst 

tvert om så at det slett ikke var noen fordel. Kornmengden til disse 

bygder ble nemlig neppe større fordi om de slapp med mindre 

fisk, så endskapen ble i virkeligheten den at de fikk mindre mat på 

kvoten. Ellers var ikke tørrfisken billig den heller. I 1809 stod den 

riktignok bare i 1112 daler for hver våg (omkring 26,5 Øre pr. kilo) . Men 

i 1814 var prisen for tØrrfiskvågen når den nådde fram til Aurskog eller 

Blaker, 56 daler. 

Denne sommeren hadde Aurskog fått tilvist 50 våger fisk (900 kilo). 

Men bygdefolket mente det var liten hjelp i fisken så lenge de ikke 

kunne få korn, skrev sokneprest Jens Holst som var formann i soknekommisjonen. 

Og så var det altså den høye prisen. Presten føyde likevel 

til sin største takk til amtet «som immer våger til alment beste» 33'1. 

Høsten 1809 hadde vært jevnt god, men i 1810 var det igjen uår. 

Noen korntrang ut over det vanlige er det imidlertid ikke meldt om i 

våre bygder hverken dette året eller de følgende. I 1813 vet vi nok at 

langt flere enn vanlig måtte kjøpe såkorn. Men så var heller ikke det 

så merkelig. For da hadde en 1812 bak seg, det verste uåret i denne 

perioden. Det ble hverken hØY eller korn i 1812, for våren var sen, 

sommeren tørr og kald, og så kom frosten så tidlig at også det som 

var påemnet på åkeren, frøs ned. Nå var også blokaden satt inn igjen. 

Det ble barkebrØdstid på ny. 

264 

Potetene spilte ennå en uhyre liten rolle, i Aurskog og Blaker som 

i Akershus ellers. Det ble nok satt dobbelt så mye poteter i Aurskog og 

Blaker i 1814 som i 1809, men enda kom en ikke opp i mer enn 56,5 

tønner i det hele (mot 27,5 i 1809). Til 1808 ble potetene dyrket på 

samme måten som kålrot og gulrot, nemlig på hagesenger, forteller 

Anders Heyerdah1 336 . Det kunne ikke være blitt stort likere i 1814 

heller. En skjeppe poteter var den vanlige utsæden på en gard, bare et 

lite fåtall satte så mye som en tønne, og ikke engang Potet-Per på 

Viggenes var kommet over det kvantum enda, etter fjerdingmennenes 

oppgaver 3 34. 

For hver tønne sådd korn satte Aurskog og Blaker i 1809 0,020 

tønne poteter, gjennomsnittet for hele Akershus var 0,025 og for hele 

riket til og med Nord-Trøndelag 0,163. Det var Vestlandet og for en 

del Sørlandet som hadde mest. Det ble sådd mindre korn i Aurskog og 

Blaker i 1814 enn i 1809 - da det også var mindre enn vanlig - etter 

det fjerdingmennene har oppgitt. Utsæden i 1814 var bare 1060 tønner. 

Også nå var det havrearealene som minket. Av alt som ble sådd i 1809, 

var 88 prosent havre, i 1814 72 prosent. Det vil da si at når det gjaldt 

de andre kornslagene, var det heller litt framgang enn stillstand. 

Det var på tale å bygge kornmagasin i Aurskog i 1812, helst 2 

nemlig ett i hvert sokn. Men så fikk en altså annet å tenke på akkuratl 

det året. 

Tenker vi oss om, hør e r vi mindre om sulten i det vi kaller 

nødsårene i begynnelsen av forrige hundreåret enn i nødsperiodene 

1741-43 og 1773. Vi får da minne om det vi har skrevet før en gang, at 

det var embetsmennene som klaget kraftigst og de gjorde det ut fra de 

forskjelligste motiver. At 1800-tallets embetsmenn hadde et annet, et 

mer realistisk syn på så mangt enn sine tidligere kolleger, kan være 

en av årsakene til at klagene var færre og deres embetsskriv mindre 

subjektivt farget. Men det synes også å være visst at det trass i alle 

vansker var mindre av den sto r e nød først på 1800-tallet enn i 

hundreåret før. 

Som sagt tok kornhandelen seg sterkt opp i 1809, og det kom store 

mengder inn. På samme tid tok den såkalte lisenshandel til, det vil si 

det ble gitt fribrev på handel på tvers av både fastlandssperring og 

blokade. Trelasteksport og plankepriser flØY atter opp. Det samme 

gjorde fraktprisene. Det ble en hektisk gullalder på ny, denne gang 

265

kom den i noen mon også jordbruket til gode. Rikdommen var imidlertid 

uvirkelig på grunn av det store fall i pengeverdiene. I slutten av 

1812 var kursen på riksdaleren 2000 i forholdet til Hamburger banko 

mot normalt 125. Ved omskrivningen i januar 1813 ble 6 gamle riksdaler 

løst inn med 1 ny riksbankdaler. Men selv ikke myntreformen hjalp. I 

slutten av året var de gamle dalersedIer som ennå var i omlØP, ikke 

verdt mer enn en eneste god ny skilling. 

Selv om resultatet da måtte bli kaos, kunne inflasjonen i øyeblikket 

ha forskjellig virkning ettersom en var kreditor eller debitor, 

selger eller kjøper. Det var korn å få kjØpt helt til blokaden igjen ble 

satt inn i 1812, hadde en så sant noe å kjøpe for. Men at det også var 

nettopp der det sviktet, viser seg av at hver gang bygdenes egne avlinger 

slo feil, ble det skort på mat, selv om handelsmennene i Christiania 

kunne ha sine lagre. Om vi ikke hadde hørt det minste om mangelen, 

måtte vi ha merket den i en stor stigning i dødeligheten. For det 

slår ikke feil at hvert uår ble fulgt av et neste år med store dødelighetstall. 

Slik var det i 1811 etter det dårlige året 1810, slik var det, men 

enda tydeligere i 1813 etter svartåret 1812. Motstandsevnen hos folk var 

svekket under skorten på mat, det må være sikkert. 

Enda er 1808 og 1809 unevnt, for de stod i en stilling for seg. I 

disse år brakte en ondartet epidemi tallene på døde opp i de største 

for perioden. 

Det var igjen den smittsomme dysenteri som gikk, blodgang som 

sykdommen ble kalt. I desember 1808 meldte sokneprest Holst at sykdommen 

var brutt ut i Aurskog. På Lier lå 6 mennesker syke, en var 

dØd, andre var døden nærmere enn livet. Futen som sendte meldingen 

videre til amtet, skrev at en mente sykdommen, som var sjelden på 

denne årstid, var kommet inn med innkvarterte soldater. Det siste 

var sikkert riktig. Men ellers hadde nok bygda hatt epidemien lenge 

før presten sendte sin melding. Allerede 13. mai var de første soldater 

begravet fra skansen, to som hørte til 2. Nordenfjellske infanteriregiment. 

Også den gang stod de nærmest hjelpeløse mot epidemien. Leger 

var det ikke, medisiner - det var først og fremst et brekkpulver som 

ble brukt - måtte de få fra Christiania, og futen bad flere ganger om 

nye forsyninger. Ellers stolte de på at vinteren og kaldere vær ville 

dempe farangen, men slik gikk det ikke. Ennå midt i desember 1809 

meldte soknepresten at blodgangen herjet i Aurskog og Blaker. 

266 

I det hele hadde Aurskog og Blaker fra og med 1808 til og med 

1813 599 døde mot 381 fødte, altså et underskudd på hele 218. Flest 

døde hadde årene 1808 med 118, 1809 132 og 1811 107, færrest var det 

i 1810 79 og 1812 med 66. Normalt skulle bygdene ha et fødselsoverskudd 

på omkring 20 i året. Nå var underskuddet nesten 35. Fra tellingen 

i 1801 til den nye i 1815 gikk folketallet i Aurskog og Blaker tilbake 

med 175 eller 6,8 prosent. Det var litt mer enn i hele Akershus og Smålenene 

der tilbakegangen var 5,3 og 5,6 prosent, men mindre enn i det 

sterkest rammede amtet Buskerud som hadde en folkemink disse år 

på 9,9 prosent. 

I det verste året, hadde Aurskog og Blaker 51 døde av hvert 1000. 

Men i 1742 og 1773 som vi har hørt om før, døde over 100 av hvert 

1000 i disse bygder. Vel hadde det vært krig en kort tid omkring 

påsken 1808 og krigstilstand mer enn et år etter. Sikkert hadde det 

vært matmangel og sult og nød både da og det neste år. Men det vi 

nå ser aller klarest, det er at nødsårene, de sto r e nØdsårene i vår 

nyere historie, det var 1740-årene og 1773. 

1814 

Det er lite å finne om stemningene i Aurskog og Blaker i 1814. 

Vi vet at Blaker skanse ble satt i stand igjen i 1811-12, og det lå 

garnison der både i 1812 og de fØlgende år, mannskaper fra skarpskytterkompanier 

i Vinger, SolØr og Odal. Den faste garnison i fredstid 

skulle bestå av 1 kaptein, 1 løytnant, 4 underoffiserer, 1 tambur og 

30 soldater. Vi vet også at stattholderen prins Christian Fredrik besøkte 

Aurskog på sin sommerreise i 1813. Han var nettopp kommet til 

landet, var ute for å bli kjent og. selv gjøre seg kjent med de norske 

stemninger og hadde interesse av å treffe så mange som mulig av 

dem som kunne ha noe å gi. Selv om det ikke er noen tradisjon om 

det, er det ingen grunn til å tvile på at prinsen da han tok inn på 

lensmannsgarden Haugrim, møtte dem som betød noe også i denne 

bygda. Litt av hvert kunne de også ha å berette både lensmannen selv, 

kunnskapsmannen fra 1808, og de andre. Denne gang kom prinsen fra 

Fredrikshald og fortsatte til Vinger. Det var neppe noen tilfeldighet at 

han la sin første Norgesreise gjennom grensebygdene, hvor han kunne 

registrere stemninger overfor Sverige mellom et folk som ennå hadde 

inntrykkene friske fra felttoget bare 5 år før. 

Etter kong Fredriks krigserklæring i september 1813 hadde Chris- 

267

ti an Fredrik ordre om å angripe Sverige. Tiden til det var så lite gunstig 

som tenkes kunne, det i det minste måtte han ha lært under 

sin sommerreise. I alle fall ble ikke den ordre parert, selv om nabolandet 

for så vidt lå åpent fordi det meste av den svenske arme da stod i 

Tyskland. 

Så kom Kielerfreden 14. januar 1814, og Norge var avstått til 

Sverige. Svenske tropper skulle rykke inn og besette Fredriksten, Kongsvinger 

og Akershus festninger. Rett nok var det ingen til å gjøre 

det med det samme, for Carl Johan stod ved Rhinen med sine okkupasjonstropper. 

Men folket gikk i spenning, ikke minst her i grensebygdene, 

som også denne gang måtte være parat til å ta den første 

støyt. Ingen aviser holdt meningmann underrettet, bare rykter og i 

beste fall en melding på annen eller tredje hånd. Hvis noen fikk høre 

om det som hadde stått i «Tiden»s ekstrablad fra 9. februar om prinsens 

Trondhjemstale fire dager før, så ga det en slags visshet om han s 

stilling: «Kun det selvstendige Norge kan nyte fredens velsignelser. 

Min tillit står til det norske folk, mitt håp til Gud». 

Ennå var vel mye uklart. På våre kanter mintes de 1808, og det 

gjorde ikke angsten mindre. 

19. februar skrev Christian Fredrik sin kunngjøring til det norske 

folk. Det ble skrevet ut valg til en forsamling som skulle gi landet 

en grunnlov. Bispene ble pålagt å bringe prinsens budskap videre 

gjennom prestene. Fredag 25. februar skulle være bededag i alle kirker. 

Her skulle menighetene sverge troskapseden og senere peke ut sine valgmenn 

til kåringen av Eidsvollsmøtets deltakere. Kunngjøringen om 

bededagen måtte gå ut Øyeblikkelig, ved lesning fra prekestolene hvor 

en kunne rekke det, ved budstikkene ellers. 

19. februar 1814 var en lørdag, og det var messe i Blaker kirke dagen 

etter. Men dit kunne ikke kunngjøringen til presten være nådd enda. 

Menighetene i Aurskog og Blaker fikk derfor budskapet ved ilbud, og 

sjelden var budstikken tatt mot eller ført videre med større alvor. 

Gudstjenesten 25. februar ble holdt i hovedkirken, og sokneprest Jens 

SØrensen Holst preket. RØsten var enda mer bærende og myndig enn 

ellers da han leste Davids 62. salme, som prestene hadde fått pekt ut 

til tekst for dagen: «Hos Gud er min frelse og min ære, min sterke 

tilflukt, min klippe. Sett eders lit til ham til en hver tid, I folk». 

Etter prekenen leste presten kunngjøringen fra prinsen, de underlige 

ordene om at «det norske folk som er gjengitt et fritt og uav- 

268 

hengig folks fulle rett til selv å bestemme sin regjeringsforfatning, 

har lydeligen og endrektigen ytret sin bestemte vilje til ikke at samtykke 

i noen underkastelse under Sveriges konge, men derimot til 

selv at hevde og forsvare sin uavhengighet og selvstendighet». Under 

det dypeste alvor hadde kirkelyden reist seg, og den hørte presten lese 

spørsmålet: «Sverger I at hevde Norges selvstendighet og at vove liv 

og blod for det elskede fedreneland?» Mennene skulle sverge. Så gikk 

alles hender opp, og eden «Det sverge vi så sandt hjelpe oss Gud og 

hans hellige ord» lØd dypt alvorlig tilbake - fra gamle stemmer og 

yngre, fra dem som hadde vært med i felt i 1808/ 09, fra dem som skulle 

ut nå om det ble alvor, eller hadde sønner eller andre pårørende som 

alt var mobilisert eller ville bli det. 

En slik hØytid hadde ingen vært med på før. 

Etter gudstjenesten, men før menigheten forlot ki;rken, ble det 

holdt møte og valgt to menn «der samlede med de øvrige menigheters 

avsendte, skulle velge tre av amtets mest opplyste menn til at møte 

i Eidsvoll» for der å bestemme og på nasjonens vegne anta kongeriket 

Norges regjeringsform. De som ble valgt, var forhenværende lensmann 

i Nes Niels Toug'bøl på Foss søndre i Blaker og gardbruker Ole Johannessen 

Lomsnes, som hadde vært skoleholder i heimbygda. Her ble også 

de pekt ut som skulle skrive under fullmakten for de valgte og vitnesbyrdet 

om at menigheten hadde svoret troskapen. Fullmakt og vitnesbyrd 

skulle skrives i samme dokument og stiles til regenten prins 

Christian Fredrik, slik det var bestemt. Fra Aurskog fikk dette dokument 

følgende ordlyd: 

«Den hØjst vigtige Pligt til hvilken Deres Kongelige Højhed som 

Norges Regent har igiennem foresatte Øvrighed og dette Steds Sognepræst 

naadigst opfordret dette Kalds Beboere - nemlig til at udvælge 

og befuldmægtige 2de af dette Urschougs Kalds agtede Mænd for at 

bivære den paa Tiid og Sted, af Amtet · nærmere bestemmende Forsamling, 

for atter at udvælge 3de Mænd til at møde og give deres 

Stemme ved en forestaaende større Forsamling af Rigets oplyste 

Mænd - have undertegnede underdanig st efterkommet ved at vælge 

disse 2de mænd af Urschougs Menigheder, nemlig Niels TougbØI og 

Ole Lomsnes - thi ere benævnte mænd i Kraft af dette Document 

Lovligen valgte og befuldmægtigede af disse Menigheders Huusfædre 

til at møde ved nu forestaaende Forhandling angaaende Regierings 

Formens Indretning for Kongeriget Norge. Næst at anbefale Denne, 

269

for Norges nu levende og tilkommende Slægt saa vigtige Sag til det 

Algode Forsyns faderlige Styrelse til Fædrene Landets Vel er det vi, 

med den mest uindskrænkede Tillid til Deres Kongelige Højheds herlige 

Regent-Egenskaber og underdanigst Hengivenhed - hvis Inderlighed 

vi ikke kunne med Ord udtrykke - nedlægge vor Underdanigste 

Tak til Deres Kongelige Højhed for den kraftfulde og viise 

Foranstaltning til Landets Vel, paa hvilken De allerede har vist saa 

umiskjendelige Prøver og den Faderlige Kierlighed og deltagende Ømhed 

De hidtil har viist for os - det er disse Følelser undertegnede dele 

med enhver Huusfader i dette Kald - De naadigste Fyrste blive ved 

at styre Alt under disse farlige Omstændigheder til Landets Frelse, 

Lykke og Hæder.» 

Presten daterte dokumentet «Urschoug Hoved-Kirke den 25de Februar 

1814». Så gikk de betrodde fram til alterbordet og skrev under, 

en etter en. Først de to valgmenn Niels TougbØI og Ole Lomsnes. Så 

presten Jens Holst, og videre Hans Ekeberg, Peder Ekeberg, Hans 

Nordbye, Erik Tonsberg, Lars Riiser, Even Aanerud, Engebret Sletner, 

Jon Grøtli, Nils Nordbye, Johannes Lomsnes og Amund Berg. «Alle 

Gaardbrugende og Retskafne Mænd» føyde soknepresten til aller sist. 

Valget på representanter til Riksforsamlingen fra Akershus ble 

holdt på Ellingsrud i Aker 17. mars, og der møtte også de to fra Aurskog. 

De som ble valgt, var kammerherre Peder Anker på Bogstad, 

sorenskriver Christian Magnus Falsen i As, som begge for all tid skrev 

sitt navn i Norgeshistorien, og bonden Christian Kollerud i Høland. 

Varamenn ble bonden Engebret Øiset på Kjensmo i Nes, prost Stenersen 

og sorenskriver, kanselliråd Poul Frederik Mikael Heltzen. 

De tre representanter fra Akershus skilte lag på Eidsvoll. Peder 

Anker, Riksforsamlingens første president, ble en av grev Wedels 

beste medkjempere på fløyen som trodde på ærefulle vilkår gjennom 

forhandlinger med Sverige. Den unge Christian Magnus Falsen var 

leder for selvstendighetspartiet og «Grunnlovens fan, mens den tredje, 

Hølandsbonden Christian Kollerud, i sammenligning med disse spilte 

den beskjedne rolle. I hovedsaken var han en meningsfelle av Falsen, 

skjønt han i en prinsippavgjørelse 16. april ikke gikk så langt som 

ham. Det ble denne dagen votert over et utkast fra konstitusjonskomiteen 

til «foreløbige Grundsætninger» i en blivende konstitusjon. 

Her hadde komiteen som fØrste punkt bedt om svar på spørsmål om 

«Norge bør være et innskrenket og arvelig monarki», uten at det ble 

270 

tatt stilling til om monarkiet skulle være selvstendig. Peder Anker 

stemte ja med forbehold om «senere bestemmelse av monarkens navn», 

altså et votum i pakt med hans grunntanker. Falsen svarte selvsagt ja, 

men føyde til det vesentlige at «Norge skal være et fritt, uavhengig og 

udelelig kongerike». Dermed ville han sette bom for videre forhandlinger 

om en forening med Sverige. Christian Kollerud svarte her ja 

uten forbehold, men og uten tilføyelse. Da Falsens votum samlet flertallet, 

78 stemmer, kunne han også senere forme Grunnlovens første 

paragraf i sin ånd: «Kongeriget Norge er et frit, uafhængig og udelelig 

Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk». 

Andre gangen prinsippene tørnet sammen, 19. april da Falsen 

drev igjennom et forslag som betød det endelige brudd med forhandlingslinjen, 

nemlig om at Riksforsamlingen skulle oppløses så 

snart den hadde gitt Grunnloven og valgt konge, da erklærte Kollerud 

i sitt votum kort og bestemt: «Enig med hr. Sorenskriver Falsen i 

det hele». Like ens ved kongevalget 17. mai: «Min Mening ihenseende 

Kongevalget har altid været bestemt og er: Jeg vælger Prinds Christian 

Fredrik til at være Norges Konge». Det samme gjorde jo alle tilslutt, 

også Peder Anker, etter at han som flere først hadde gitt uttrykk for 

at det forsiktigste ville være å utsette kongevalget, uvitende som alle 

var om vår politiske stilling ute i Europa. 

Det rådde en voldsom spenning i Norge denne våren. Nettopp uvissheten 

og mot den Riksforsamlingens avgjorte brudd med Kielertraktaten 

voldte det. I slutten av mai stod den svenske hær atter på svensk 

jord. Hos oss stod hæren under våpen, 9. juni ble landstormen organisert, 

få dager etter ble alle reserver innkalt og permisjonene dratt inn. 

Søndag 12. juni var en ny bede- og takksigelsesdag i landets kirker. 

Teksten denne dagen skulle være «De som setter sin lit til Herren, er 

som Sions berg som ikke rokkes». Det var som en direkte fortsettelse 

av Gudsordet fra 25. februar, bare enda sterkere, og ikke mindre 

kunne det trenges. For nå enda mer enn den gang så folket krigen 

i øynene. 

For Sveriges konge måtte den norske reaksjon på Kieleravtalen te 

seg som opprør, uten hensyn til hvem som fikk skylden, folket eller 

Christian Fredrik. Stormaktene som garanterte Kielertraktaten, la det 

meste av skylden på den nye kongen, som de mente var en streber 

og en oppvigler. Dette synet delte også utsendingene for stormaktene, 

før de kom til Norge og gjorde den oppdagelse at det var f o l k e t som 

271

sto for reisningen. Men det var Carl XIlI selv som voldte bruddet med . 

en proklamasjon som gjorde alle tanker på et kompromiss nytteløse. 

Til den ene siden stod Kielertraktaten uavkortet, til den andre det 

norske folks rett til å bestemme over seg selv, til den ene en ny forfatning 

meddelt av den svenske konge, til hans norske undersåtter, til 

den andre Eidsvollsgrunnloven. 

Bruddet kom 25. juli. Carl Johan begynte sin marsj mot Norge med 

det samme. 

Det stod norske styrker i Aurskog og Blaker også denne sommer, 

andre kom her på gjennommarsj. På Blaker skanse stod 300 mann 

landvern av Valdres skarpskytterbataljon, 300 mann landvern av Sønnenfjellske 

dragonregiment og 12 artillerister. Bestykningen var 13 8og 

6-punds kanoner og 2 36-punds haubitser. Men nå kom det ingen 

svenske innfall den vei. 

Carl Johan ville, som Carl XII i 1716, bruke «knipetangen», men 

gjorde den enda større. Slagarmen i nord, hvor sjefen fra Trangen 

general Gahn førte kommandoen, gikk inn over Eda-Eidskog og 

hadde Kongsvinger festning som nærmeste mål. Gahn kom også først 

i kamp. 31. juli var han gått over grensen. Om morgenen 2. august 

rykket han fram under liten motstand gjennom Eidskog og Vinger 

mot Lier skanse, hvor oberstløytnant Krebs stod med den norske hovedstyrke. 

Denne gang holdt Lier skanse stand. Gahn måtte gå tilbake, 

og både derfra og fra de blodige trefninger med Matrand og Skotterud 

de nærmeste dager, der Gahns styrker ble revet opp og bare en liten 

del av dem slapp unna over grensen, nådde beretningen snart våre 

bygder. For over Vestmarka og Mangenskogen var veien for budbringerne 

ikke lang. 

Tradisjonen sier at Gahns tilbaketog ved Matrand kunne vært stanset. 

Kapteinene Haxthausen, Møller og Jensen med tre divisjoner jegere 

av Hegermanns brigade lå i sentrum mellom øyeren og Nes, og de 

fikk ordre til å gå over Mangen for å avskjære svenskenes forbindelser 

over Magnor. Haxthausen var harejeger av lidenskap og hadde hunden 

med. Under en rast på Mangenskogen ble det også los, og det kostet 

ham to timer å få skutt haren. Det var nok. Da de tre divisjonene 

nådde brua ved Magnor, hadde restene av de opprevne styrker passert 

en halv time før. 

Det var romerikinger med både ved Lier, Matrand og Skotterud. De 

som kjempet under oberstløytnant Krebs, var Akershusiske skarp- 

272 

skytter-regiments jeget- og skiløperbataljon, soldater fra 1., 2., 3. og 4. 

jegerdivisjon, 1., 2. og 3. skilØperdivisjon, den norske artilleribrigade, 

Valdres skarpskytterbataljon og Trondhjems infanteriregiment. 

Ellers er det følgende å opplyse om hvor soldatene fra våre bygder 

var med: Nesiske kompani med soldater fra Blaker tilhørte nå 1. Akershusiske 

skarpskytterbataljon som altså var disponert til Kongsvingeravsnittet 

og var med ved kampene både ved Lier 2. august og ved Matrand 

og Skotterud 5. august. Hølandske kompani med soldater fra bl. a. 

Aurskog stod ved 2. Akershusiske skarpskytterbataljon. Ved oppmarsjen 

i juli hørte bataljonen til oberstløytnant Stabells gruppe som 

ved slutten av måneden stod oppmarsjert i traktene ved Basrno. Da 

operasjonene begynte ble bataljonen stående igjen som grensevakt i 

Hærland-Høland til 6. august da den ble beordret å støte til oberstløytnant 

Stabell i Trøgstad. Den nådde fram i løpet av natten til 8. 

august. Stabell ble stående ved Trøgstad til han ble angrepet aven 

betydelig svensk overmakt. Det kom til kamp der mellom andre en 

divisjonen av bataljonen kjempet godt, men Stabell måtte snart gå 

tilbake og gikk da helt til Fetsund-Blaker SOm han nådde om kvelden 

12. august. 2. Akershusiske skarpskytterbataljon ble så sammen med 

andre styrker disponert bak Fetsund. 

Mens Krebs kjempet med held i Vinger-Eidskog, kom det bud fra 

sØr av et annet slag. Fredrikstad festning falt 4. august nesten uten 

kamp, og etter hvert gikk alle norske styrker sØr for øyeren på Christian 

Fredriks ordre over Glomma. 

Med sine krigsvante styrker trenet under felttoget mot Napoleon, 

med Carl Johan selv som den drevne feltherre, kunne vel svenskekongen 

ha vunnet krigen og siden diktert sine vilkår overfor et militært 

okkupert land. Men Carl Johan så også at en avgjørelse ville trekke 

i langdrag. Han fikk meldinger om visse endringer i stormaktenes innstilling 

overfor den norsk-svenske konflikt, og skulle uviljen på de 

hold vokse, kunne dette ved siden av at han allerede en gang hadde 

avvist et meglingsforslag fra stormaktenes utsendinger, føre til at han 

mistet stormaktenes støtte. Da gjorde han meglingsforslaget han før 

hadde avvist, til sitt eget, og alt ved den tid det ble kjempet ved 

Matrand, underrettet han sin motstander om at han ville anerkjenne 

Eidsvollsgrunnloven. Mot dette fant Christian Fredrik å måtte bøye av 

og bringe sit t offer, selv om det ikke var noe mindre enn den krone 

han nettopp hadde tatt imot fra det norske folk. 

18 - Bygdebok for Aurslrog og Blaker 3 273

Allerede 14. august ble betingelsene for våpenstillstanden, konvensjonen 

i Moss, undertegnet. Etter avtalen ble hovedstyrkene av den 

norske hær demobilisert, bare de vervede tropper ble fortsatt stående 

under våpen. Av de svenske styrker ble to divisjoner i Norge. Av disse 

var en liten avdeling stasjonert i Blaker-Aurskog til freden var endelig 

sluttet. 

Christian Fredriks siste regjeringshandling var 16. august å kunngjøre 

våpenstillstanden og skrive under reskriptet til bispene og den 

sivile øvrighet om valg til det overordentlige storting. 

De som da ble valgt fra Akershus, var alle nye: Den konstituerte 

amtmann Paul Kr. Holst, sorenskriver P. F. Heltzen, biskop F. J. Bech 

og sokneprest i Asker J. Neumann. Ingen bonde denne gang. 

Også denne sommer var det trangt om mat. Virkningene fra 1812 

satt ennå igjen, og i mai 1814 satte England som Sveriges allierte påny 

inn med blokaden. Troppene led, selv om de denne gang slapp å fryse, 

og for de sivile var det mange steder mer enn smått. 

Men nå hadde de i alle fall et godt år å håpe på. Våren 1814 hadde 

vært tidlig og lovende, og sommeren skiftet med regn og varme. 

274 

Det nye hundreår 

«I skyggen av Eidsvoll» 

Våpenstillstanden av 14. august ble til fredsslutningen og til kongevalget 

4. november. I desember 1814-mars 1815 var det valg til det 

første ordinære storting. Fra begeistringen som hadde fulgt Riksforsamlingen, 

spenningen overfor krig eller fred var folket atter inne i 

hverdagen ag fikk gad anledning til å sanne tallprakurør Christopher 

Oms ens ard under den store finansdebatten på Eidsvall 13. mai 1814 

at «paesi er ett, prasa et annet». 

Det var så mye sam måtte gjøres, ja a l t var det å gjøre far myndighetene 

i den nye staten. For noen var finansene det viktigste, «det 

forvirrede slette pengevesen, skatte- og tallvesenet simplifisert således 

at enhver mann kan farstå hva han har å betale, embetsmennenes 

gasjer å bestemme, armadens forminskelse, grensefestningenes ag 

skansenes sløyfeIse asv. », som bonden Ole Aaset skrev i et sirkulære til 

velgerne i Hedemarkens amt 33 ,. Far andre var det andre saker sam 

stod i forgrunnen. Far starting et selv var det i alle høve å gi sin egen 

arbeidsfarm, instituere domstaler ag gi laver for dem, bygge den nye 

farfatning ut i detaljer og gjøre levende de prinsipper sam var lagt 

ned i Grunnlaven, skaffe SØlv i statens kasse, grunnlegge en rikets 

bank -. 

«I skyggen av Eidsvall» kaller Sverre Steen det. 

Pengestellet flØt etter 7 års inflasjan. Kursene på seddelmassen som 

var i omløp, am kring 256 millianer, gikk stadig nedaver, trass i 

statens garanti, i 1815-16 var 1500 riksdaler verdt bare 100, ag enda 

kam de ja lenger ned. Alle priser gikk app i samme takt. 

Så kom da laven am at alle disse millianer skulle trekkes inn, ag 

midlene til det skulle skaffes gjennam ekstraardinære skatter i tillegg 

275

narske distrikter sam sakner til Varmland ag befinner seg i en meget 

slem stilling, ja så slem at de afte er henvist til å ernære seg av barkebrød. 

Jeg har pålagt major Whitelock å undersøke de lakale farhald 

far å se am det kan anlegges en havedvei mellom Eda ag Blaker av er 

Skillingmark ag Krakfoss. Man vil derved slippe far den hindring sam 

voldes av elven i den gamle vei, ag jeg ville på Blaker ha et bekvemt 

avtredelsessted. · Omegnen av dette sted og av det dertil hørende lille 

landstrøk er meget behagelig, og jeg ville være meget glad over der å 

ta et kort apphald under mine reiser i Norge», skrev Hans Majestet 342 • 

Grev Sanders tok det med ro, han skulle nok, svarte han, sende 

en ingeniøraffiser ut på veiundersøkelser. Men han var opptatt mer av 

de mange grunnlovsfarslag og av kongens eget farslag om ny adel i 

Narge enn av praktisk reformpalitikk. Det samme var vel agså Carl 

Jahan, når alt kam til alt. Naen mellomriksvei mellam Eda og Blaker 

ble det i alle fall ikke. 

. Noen hoveddrag 

Når det gjelder bygdesamfunnets ag den enkeltes økanami i årene 

nærmest etter 1814, hadde det avgjort innflytelse far våre bygder at 

trelastmarkedet denne tiden lå nede. Vi hadde mistet det danske marked 

med 1814, vi var stengt ute fra det engelske av tallbestemmelser 

sam begunstiget canadierne på vår bekostning. Til dette kam at jordbruket 

hadde mindre gode, dels helt dårlige år både i 1816, 1817 ag 1818. 

Det var sådd betydelig . mindre karn i Aurskag ag Blaker i 1814 

enn i 1809 agså, enda utseden det året etter det herredskommisjanen 

skrev til regjeringskommisjonen, lå mer enn 26 prosent under det 

vanlige. Vanlig utsed regnet herredskommisjanen til 1800 tønner, i 

1809 var det sådd 1324, men i 1814 bare 1060. Minken var bare gått ut 

over havren, ja det var endag brukt atskillig mer av de andre karnslag 

i 1814 enn i 1809, 291 mat 159 tønner. Verdien av avlingen skulle 

derfor ikke bli redusert så mye som utsæden. At bruken av pateter var 

fordablet på samme tid, sier ikke stort. Far selv i 1814 var det ikke 

satt mer enn 56,5 tønner poteter i hele bygda. 

Det kunne være flere grunner til at kornet var gått tilbake. At 

prisene på såkarnet nådde himmelhØyt, gjorde neppe det minste, og 

en alminnelig skort på korn gjarde sitt. Nettapp her var det vel tralig 

at selve situasjunen - mabiliseringen ag krigsfrykten - agså bidrog til 

at det ble mindre høve til å arbeide med våranna. Det var færre folk am 

280 

maten i 1814 enn i 1809, for ennå i 1810, 1811 og 1813 hadde dødeligheten 

vært stor. Dette har dag neppe hatt noen innflytelse på hvor 

mye det ble sådd, selv om det gjorde sitt til å mildne virkningene av 

en mindre avling. 

Det badde 6,8 prasent færre mennesker i Aurskag i 1815 enn i 1801, 

i hele Nedre Romerike var nedgangen 4,4 prosent. Det averraskende 

i denne sammenheng er at det var Blaker anneks og det alene nedgangen 

hadde gått ut over. Her var det 269 mennesker færre i 1815 enn 

i 1801 mens det i hovedsoknet var blitt 94 flere. I det hele var falketallet 

i 1801 2560, i 1815 2385. Falketallet tak seg opp igjen raskere enn 

det som var middelen far amtet, fra 1815 til 1825 var stigningen 21,4 

prosent mot 17,4 i hele amtet, fra da til 1835 steg falketallet i Aurskog 

og Blaker med 18,6 prosent, i hele Akershus amt med 13,l. 

Naen utvandring var det ikke enda, ingen industri heller som kunne 

ta imat et større folketall. Utveien for mange var derfor som i 1700årene 

å skaffe seg utkamme på en husmannsplass, ag tallet på husmenn 

auket sterkt disse år. Det var 327 husmenn her i 1835 mot 230 i 1815, en 

auke på 42,2 prosent. Av det sam statistikken kaller gardmenn, det 

vil si de som brukte gard som eier eller leilending, var det 232 i 1835 

mot 188 i 1815, en stigning på 23,4 prosent. I hele falkemengden var 

auken 44 prosent. Den samme utvikling fortsette forresten lenge enda. 

Jordbruket mot overgangstider 

Tenker vi på måten jardbruket ble drevet på, var det ingen raske 

endringer sam gjarde seg gjeldende i begynnelsen av farrige hundTeår 

heller. Den trang·e økonami kunne gjøre sitt, men ellers var det som 

før den tradisjonelle drift som rådde, åker var åker, og havren var 

hovedsæden. Poteten kom nok etter hvert mer og mer inn, men heller 

ikke det gikk fart. I 1814 var det som vi vet, satt 56 tønner, i 1835 viste 

jordbrukstellingen at det var blitt 414 (amkring 590-600 hL) . Etter 

foldigheten da kunne det bli en avling på vel en hektaliter på hver 

innbygger, og da var settepotetene regnet med. Jens Kraft skrev i 1820 

at Aurskog i alminnelige år brødfødde seg med korn. I motsetning til 

dette mente Anders Heyerdahl at enda kunne det hende at «det var 

ingen annen råd enn å male bark og bein for å drØye melet til velling 

og grøt» 343. Tallene vi har, synes å gi Heyerdahl rett når det gjelder 

mengden av korn. Etter det fald en regnet sam vanlig den tid ag en 

trekker såkarnet fra, kom ikke avlingen app i mer enn 1,8 hl. bygg- 

281

verdier for hvert individ i 1814 og vel 2,1 hl. i 1835, og det var nok 

i alle tilfelle for lite. 

Ennå i 1814 var den jernskodde treplog og «rett-tinnharven» (slett 

harv med rette tinner på en treramme) de eneste hesteredskaper som 

ble brukt, men nå gikk nok i alle fall denne plogen på sitt siste. Omkring 

1820 tok de på noen garder i bygda til å gjøre sine egne ploger 

med veltefjel av jern, etter modell .fra ploger sOom svensken Karl Smed 

i Gjerdrum hadde gjort siden 1813 344 • Med omløp og gjødsling var det 

ingen forandring. Til havreskiftene nådde gjødselen sjelden eller aldri. 

Den eneste lette de hadde, var når de en gang i mellom ble lagt ut 

til tredesland. Til skuren ble det bare brukt skyru, og ved treskingen 

var sliulen eneste redskapet. Da vaktmester Haneborg i 1820 lot sine 

sØnner gjøre en treskemaskin, var han den første på Nedre Romerike 

som tok den mekaniske treskingen i bruk. Ennå var maskinen svært 

primitiv, en tønneformet valse med pigger var hele mekanismen. 

Til innkjøring av avlingen - det gjaldt både hØY Oog lo - ble det 

brukt slede med treskodde meier. Anders Heyerdahl forteller at omkring 

1825-30 begynte noen å sette bakhjul under sledene, men ennå 

tok det 20-25 år før høyvogner med 4 hjul ble vanlige 345 • 

Gikk det smått når det gjaldt å gjøre driftsmåtene lettere eller 

stelle jorda bedre, har veksten vært ganske rask i omfanget av jordbruket. 

Det vil da si at det må ha vært en ganske stor nybrottsvirksomhet. 

Det ble sådd 44 prosent mer korn i Aurskog i 1835 enn i 1809, 

men akkurat like stor var jo auken i folketallet, så stort mer matkorn 

på hver ble det ikke enda. Matauken fra åkeren kom denne tid fra 

potetlandet. Her var det en stigning i utsæden som det ikke engang er 

nødvendig å regne ut i prosenter. Sammenlignet med de andre Romeriks 

bygder lå Aurskog ennå noe etter i åkerbruk, og slik var det helt 

til etter 1845. Da svarte utsæden av korn her til 0,65 tønne byggverdier 

for hver innbygger, og tar vi potetene med, ble det 0,71. I 1855 var forholdet 

jevnet ut, og i 1865 sådde Aurskog 0,72 tønne byggverdier for 

hvert individ mot 0,70 i hele Nedre Romerike og 0,65 i øvre. Tar vi 

også her potetene med, svarte utsæden i Aurskog til 0,81 byggverdier, 

i Nedre Romerike til 0,79 og i Øvre til 0,76. Nydyrkningen i våre bygder 

må med andre ord ha vært atskillig større denne tid enn det midlere 

for alle romeriksbygdene. Akervidden var blitt større endog om en 

regner gjennomsnittet for hver innvåner. 

Når det gjelder krØtterholdet, var utviklingen en noe annen. Av 

282 

de to futedømmer på Romerike hadde Øvre største husdyrhOoldet både 

i forhold til kornet og fordelt pr: innvåner. I 1835 lå Aurskog under 

gjennomsnittet også for Nedre Romerike og det så mye at selv om 

det fra da til 1855 var en auke i kyrlagstallet på 118 prosent mot 64 

som gjennomsnitt for Nedre og 52 for øvre Romerike, nådde enda 

ikke Aurskog svært mye over disse gjennomsnitt når det gjaldt 

en fordeling av kyrlag på hver innvåner. Vi skjønner da at våre bygder 

måtte ligge temmelig mye tilbake ved utgangsstillingen. I forholdet 

kyrlagstall-korn nådde de ikke opp i gjennOomsnittet da heller. Men 

det skyldtes det store åkerbruket som Aurskog nå hadde fått. I 1855 

hadde Aurskog 1,2 kyrlag for hver tønne byggverdier som var sådd, 

mot 1,25 i Nedre og 1,38 i Øvre Romerike. Men på hver innvåner falt 

det samme året 1,19 kyrlag i Aurskog mot 1,05 i Nedre og 1,14 i øvre. 

I fOorhold til de andre husdyr hadde Aurskog færre hester enn Romeriksbygdene 

ellers. Det kom nok av at det var færre her enn i de 

andre bygder som drev med bord- og plankekjøring. Det var som naturlig 

er Nittedal og Skedsmo som hadde det meste av den. Av de 

45000 spesiedaler som amtmannen regnet denne kjøringen kastet av 

seg for året i perioden 1840-45, hadde Aurskog 2000. Vi vet godt at 

denne kjøringen var sett på som forkastelig av mange. Den skaffet nok 

landmannen det meste til dekning av hans kontantutgifter, skrev 

amtmannen i 1840, «men den har på den annen side en skadelig innflytelse 

på jordbruket da bonden i disse egne holder for mange hester 

og taper avkastningen av gjødselen, likesom det gir anledning til 

uordentlig levemåte og skader moralen 340. 

Ellers kan vi nevne at Aurskog hadde forholdsvis stort geitehold. 

I 1835 hørte nesten 28 prosent av alle geiter på Nedre Romerike heime 

her, i 1855 hele 60 prosent. Rett nok var det da bare 594 geiter i hele 

futedømmet, og av dem hadde altså Aurskog 355. Av sau hadde Aurskog 

likt med gjennomsnittet for Øvre Romerike, 0,65 for hver innvåner. 

I Nedre Romerike var gjennomsnittet noe lavere. Men s'aueholdet 

hadde tatt seg sterkt opp i våre bygder. I 1835 hadde Aurskog 

bare 15 prosent av all sau på Nedre Romerike, i 1855 nesten 22 prosent. 

Like ens var det med griseholdet. Snaut 11 prosent var andelen Aurskog 

hadde i 1835, vel 18 var den nådd opp i i 1855. 

Jordbrukstellingene fra 1800-årene som vi har brukt her, opererer 

med bare noen få enkle størrelser, utsæden i åkeren og krØttertallet. 

Utsæden på hver arealenhet hadde ikke endret seg i den periode vi har 

\ 

283

for oss, f6rmengden hvert enkelt dyr fikk, var stort sett den samme. 

Auken både i det ene og det andre kom fra større arealer av åker og 

eng. Det var her jordbruket kunne peke på framstegene, lenge de 

.eneste. I sine forarbeider til 5-årsberetningene har lensmannen med 

oppgaver over nydyrkningen, og vi har dem oppbevart fra og med 

1846 i Historielagets arkiv som har lånt dem ut til bokskriveren. De 

ser ut til å være å lite på. I notatene er det oppgaver fra hver eneste 

gard, og lensmannen kom til at det for årene 1846-55 var tatt opp 

325 tønner land i Aurskog og Blaker, 130 tønner i 1846-50 og 195 i 

1851-55. (1 tønne land svarte til 10000 kvadratalen eller 4 gamle mål. 

Regner vi om et gammelt mål etter 10,8 ar, skulle det bli omkring 1400 

dekar i det hele, og det er ganske mye.) Det som var tatt opp i Aurskog 

i lO-året, var omkring 730 dekar, i Blaker 670. Den gard som hadde 

størst nydyrkning, var Mork mellom med 136 gamle mål, og alt var 

tatt opp i siste 5-år. De som hadde tatt opp 20 mål eller mer, var i 

Aurskog Haneborg mellom med . 55, Haneborg nordre 115, Haneborg 

søndre 40, Toverud 64, Halvorsrud 20, Haugrim 30, Berger søndre 30, 

Amot 28, Prestegarden 20, Kjellingmo nedre 27 og Berg 32. I Blaker var 

det omframt Mork mellom følgende som hadde 20 mål eller mer: 

Fossum nordre 44, Monsrud 40, Toreid 52, Jødal store 56, Skukstad 24, 

Eid 40 og Svastad 36. 

Vi har foreløpig stanset omkring 1855, som på flere måter var et 

vendernål for norske bygder. For jordbruket har vi fått en slags status 

for hvor det stod, både i Aurskog for seg og sett i forhold til nabobygdene. 

Tallene kan likevel bare gi de ytre trekk, menneskets egeninnsats 

nådde ennå ikke så mye inn o v e r i jordbrukstrukturen. Kravene 

fra en større folkemengde var SØkt stilt tilfreds gjennom utviklingen 

av arealene som det skulle vokse på og i tallet på dyr som skulle 

produsere. I den retning har vi jo sett at våre bygder slett ikke lå 

tilbake. 

Men ennå hadde jordbruket langt annerledes enn senere vansker 

å vinne over hvor utøveren stod noe nær maktesløs, og vi skal være 

merksame på at den store framgang som statistikken gir beskjed om, 

var nådd trass i nettopp slike vansker. Ennå var jordbruket helt avhengig 

av været. Tørke og frost, som en sterkere drift har eliminert de 

verste skadevirkninger av, stod jordbrukerne fremdeles maktesløse 

overfor. Og nettopp i den perioden vi her har for oss, var det i alle 

fall et par g·anger så dårlig at vi må tale om uår, forØvrig de siste 

284 

uår i den gamle, den lammende mening. For etter omlegningen som 

nå tok til så smått, er vi spart for uår av det gamle omfang. 

I slutten av 30-årene var det flere dårlige år. Høsten 1836 var 

det så dårlig vær at en del av kornet ikke kunne berges før etter 

snøen kom. I 1837 ble det er bra hØyår, men sommeren var tør så det 

ble dårlig med åkeren. Potetene var helt mislykket, somme steder 

fikk de ikke en gang nok til såfrø, andre steder ga avlingen bare 2-3 

fold. Kornavlingen var som sagt liten, og det som var, ble ødelagt av 

frost over hele Østlandet. Da som før var det ikke bare maten det kom 

til å skorte på, men også arbeid og· underhold. Den første oppgaven 

de fikk å løse i kommunestyret som var valgt etter formannskapsloven 

av 1837, var derfor å motarbeide krisen, skaffe matkorn og såfrø. Slik 

var der i så mange Østlandsbygder, slik var det også i Aurskog. 

Våren 1838 ble det holdt en innsamling i Christiania av midler 

til hjelp for trengende jordbrukere, og i et svar til amtet fra futen i 

Nedre Romerike om hvor slik hjelp var mest påtrengende i hans distrikt, 

svarte han at trangen var størst i Aurskog og Høland, hvor det 

trengtes flere hundre tønner i hver bygd. 21. april skrev formannskapet 

i Aurskog til amtet at misvekst årene i 1836 og 1837 hadde virket 

så forarmende at en uten overdrivelse kunne si at halvdelen av prestegjeldets 

jordbrukere og de fleste husmenn ikke hadde midler til kjØp 

hverken av såkorn eller settepoteter, «som er steget til den uhyre pris 

av 4 spesiedaler for havre og 2 for poteter». Hjelpen som amtet hadde 

stilt i utsikt, var derfor formannskapet en uventet trøst, særlig da det 

reiste seg uoverstigelige vanskeligheter med å få lån, «til avhjelp av 

korntrangen og den i prestegjeldet truende hungersnød». 

Fra innsamlingskomiteen fikk Aurskog 150 daler i penger, 3 tnr. 

byg·g, 5 tnr. havre og 4 tnr. poteter, og 12. mai sendte formannskapet 

«sin forbindtligste takk, ikke alene til de edle givere, men også til 

komiteen for utdelingen av den betydelige andel». En formann fra 

Aurskog og en fra Blaker, Peder Gunhildrud og Ole Mikkelsen, ble 

sendt til Christiania for å kjØpe mer havre og ta imot såfrøet hos 

henholdsvis kjøpmann Tofte og kjøpmann Duborgh. Gaven ble fordelt 

med 87 spd. 14 skilling i kontanter, 2 tnr. 2 skjepper 11 potter bygg, 2 

tønner 7 skjepper 5 potter havre og 2 tnr. 2 skjepper 11 potter poteter 

på Aurskog, resten på Blaker, «hvorved mange bliver hjelpne» 3 4 7. 

Så stor som kornmangelen var, ble det likevel ikke nok. Alt året 

fØr hadde staten gjennom Diskonteringskommisjonen i Christiania be- 

285

vilget midler til karnlån far dem sam trengte det, og året 1838 ble 

det sØkt slike lån både fra Aurskag ag Blaker. I Blaker ble det sØkt am 

800 spesiedaler, ag alle farm enn ag representanter fra saknet stilte seg 

sam kausjanister. Ble det nae tap, skulle dette fardeles etter matrikkelskylden. 

Det ble gjort på samme måte i Aurskag. Kirkesanger Gulbrandsen, 

Lars Riiser, Christian Berg ag flere stad sam garantister far et lån 

på 1050 daler og i skriv til futen 25. mai 1842 kvitterte departementet 

far at pengene var betalt 348 • 

Attpå karnmangelen kam det sykdam på hestene i Aurskag våren 

1838. Dyrene havnet app og fikk bylder med stinkende sår, ag gjennom 

amtet ble futen bedt am å sende en dyrlege sam kunne hjelpe 349 • 

Også 1838 ble et dårlig år. Våren var sen ag meget kald, siden 

kam det steikende hete ag tørke, ag det var bare patetene sam sla 

naenlunde til. Neste vår ble Nedre Romerike tildelt 50 spesiedaler av 

penger sam var samlet inn i Christiania, ag dette ble delt mellam 

Setskag med 35 ag Aurskag med 15 daler. De siste skulle deles mellam 

husmennene på Mangenskagen. Hverken der eller i Setskagen var det 

de siste årene blitt madent karn, ag «at der er mange sam allerede far 

lengere tid har måttet ty til barken far derav å apphalde livet, er 

visst», skrev futen 3GO. 

I 1839 ble ' avlingene bra stare, men høsten var så våt at mye karn 

måtte råberges. Havren ble heller ikke skikkelig maden, ag innhØstingen 

var ikke ferdig før i slutten av aktaber. 

Etter naen jevnt middels år kom så 1844, sam far Aurskag var et 

av de beste i manns minne 35 1, ag 1845 sam ga hØY «i averardentlig 

mengde, dabbelt selv av fjaråret» ag betydelige avlinger av både bygg 

ag havre, men under middels av pateter. Umåtelig regnvær am høsten 

satte dog kvaliteten betydelig ned. I 1846 var det tørkesommer, middels 

karnavlinger ag bare det halve av pateter. 1847 ble et meget dårlig år. 

Karnprisene gikk app, ag Aurskog var våren etter alarmert aver rykter 

am appstand mellam husmennene. Vi skal farteller mer am dette litt 

senere, det gikk over uten naen ura. 

Av årene sam fulgte fram til 1855, var 1848 meget gadt, 1851 særdeles 

dårlig far karn ag pateter, både 1852 ag de følgende var aver det 

vanlige. 

Når faldigheten, sam tilfellet var, ble nae bedre med årene, skyldtes 

naturligvis det at jarda ble holdt i nae bedre hevd enn før, både når 

det var tale am arbeidet med den ag gjennam gjødslingen. Naen hadde 

286 

i 1846-50 etter lensmannens melding tatt til med å legge igjen av 

den gjødslede åker etter rug ag bygg ved å så i med kløver ag timatei. 

Men dette var agså eneste endringen lensmannen hadde merket 

seg. Nye redskaper var det ikke kammet. Det vanlige før am en åker 

ble lagt igjen, var - hvis en da ikke lat den ligge og gra att av seg 

selv - å så til med frø fra gammel voll, aftest hØymo. fra låvegalvet 

sam ble feid sammen ag brukt etter det var sellet. Først i sin 5-årsberetning 

i 1835 (s. 3) farteller amtmannen at naen i Aker ag Falla 

hadde begynt med kløver og timatei, men «den siste gressart (altså 

timateien) vil dag neppe bli alminnelig da den antas å svekke jarden». 

Dette var det visst mange sam mente. Men sakneselskapet sam 

ble stiftet i Aurskog i 1831

På Romerike hadde en ikke de samme svingninger, men så spilte 

jordbruket heller ikke den samme rolle her. Vi kan dog også her se at 

variasjonene var større der jordbruket spilte den største rolle. Her skal 

vi bare nevne at i 1856-60, i den tiden konjunkturene i jordbruket kastet 

Dm, var det i Nedre Romerike bare 5,5 prosent flere eksekusjoner og utpantninger 

enn i 1850-55 mens Øvre Romerike med sine jordbruksbygder 

hadde en oppgang på 36,6 prosent. På samme måte var gjeldsstiftelsen 

større i Øvre enn i Nedre Romerike. l forhold til den pantegjeld 

som ble stiftet fra 1850 til 1860, ble det efter det avlesningene viser, betalt 

62,5 prosent i Nedre Romerike mot 60,7 i Øvre. Forskjellen er ikke så 

stor, men den er med på å styrke inntrykket av at det var i de bygder 

skogen spilte den største rolle, at økonomien holdt seg best oppe i 

disse år. 

Dette inntrykk blir forsterket om vi igjen vender oss til distriktets 

sparebanker og undersøker hvorledes de kom igjennom høykonjunkturen. 

Sparebankene i Nedre Romerike' som var i drift i 1850, hadde til 1855 

auket sine innskudd med 302 prosent, i Øvre Romerike var auken 357 

prosent. Det var i disse år jordbruksprisene hadde den store oppgangen. 

I de neste 5-år da krisen i jordbruket satte inn, kunne likevel sparingen 

fortsette i Nedre Romerike, hver bankinnskuddene steg med 51,6 prosent. 

I Øvre Romerike gikk bankinnskuddene ned med 5,6 prosent. Alle banker 

i de mektige jordbruksbygdene, Gjerdrum, Ullensaker, Eidsvoll og Fenstad 

sparebanker, hadde nedgang, 12,4 prosent i det hele, og det virker 

som en sterk bekreftelse på hva vi har sagt om skogbrukets evne til 

utjevning, at det var en kraftig auke i distriktets minste bank, sparebanken 

i den lille skogbygda Hurdal, som gjorde at den samlede innskuddsmink 

i distriktet ikke kom lenger ned enn til 5,6 prosent. 

l Nedre Romerike var det bare i en bank innskuddene gikk tilbake, 

nemlig i Nitedal. Største auken hadde Aurskog med 76 og Høland med 

28 prosent, og at det var skogbruksnæringen som spilte hovedrollen her 

denne tid, det vet vi jo. 

Til slutt tar vi bare med etter lensmannens notater oppgavene over 

eksekusjoner og utpantninger denne tid. l 1846-50 holdt han 101 utpantningsforretninger, 

og gjennomsnittsbeløpet på hver var litt under 

6 daler. l 1851-55 ble det holdt 130 forretninger, og 9 daler var gjennomnittssummen, 

i 1856-60 95 forretninger, 5 daler, og i 1861-65 

1039 forretninger, 4 daler. Det vi skal legge merke til her, er nedgangen 

_ både i antall og beløp - i 1856-60 i forhold til tidligere. Men vi kan 

298 

også se på den store auken det ble i utleggsforretningene det neste 5-år. 

Da tok det til å minke med betalingsevnen også her. 

Vi får en aning av nye tider i et vedtak som direksjonen for Aurskog 

Sparebank gjorde 19. desember 1859 om at banken til dekning av renter 

og avdrag kunne ta imot havre i stedet for kontanter361 • Prisen skulle 

være halvannen daler tønna, og det var nok atskillig mindre enn markedsprisen 

den gang. Men banken ville ventelig ikke risikere å tape 'penger 

på affæren. Om det var noen som nyttet anledningen, vet vi ikke. 

Sosiale kår 

Utvandringen hadde ennå i 1855 ikke tatt til fra Aurskog, ikke fra 

Nedre Romerike i det hele, det kunne vel ha en sammenheng med økonomien 

det også. Av de bortimot 500 romerikinger som mellom 1846 og 

1855 reiste til Amerika, var det bare 5 fra Nedre Romerike. l 1851-55 

var det 468 som hadde reist. Men alle disse var fra Eidsvoll, 20 av dem 

drog til Danmark, resten til Amerika. 

Folketallet i bygdene våre hadde en jevn tilvekst disse år, og ennå 

søkte overskuddet plass som husmenn. Bare i lO-året 1845-55 var det 

blitt 58 nye husmenn, en auke på 17,6 prosent, mens auken i folketallet 

var 12,9 prosent. På denne tiden hadde Aurskog og Blaker 387 husmenn, 

og det var flere enn det har vært her både før og siden. Husmennene var 

blitt den største folkegruppen her, 55,3 prosent av alle gifte par hørte 

til mellom husmennene. 

Fra husmannsplassene hadde bonden fremdeles billig arbeidshjelp 

og rikelig arbeidshjelp. Her ble ikke lØnningene endret etter konjunktur- 

. ene, i alle fall ikke betalingen som husmannen skulle ha for pliktarbeidet. 

Den var den samme i 1855 som den hadde vært 100 år før og mer. På den 

annen side var også avgiften han skulle svare av plassen, den samme, i 

'llle fall på de gamle plassene. Det husmannen kunne merke av «de 

gode tider», var om han fikk noe å vende av plassen, men det var det 

bare de færreste som hadde. Da var det flere som kunne ta et arbeid ved 

siden av, som håndverkere for eksempel. Og slike ganger kunne vel 

betalingen gå noe opp. 

Det eneste sikre for husmannen var det faste han hadde å holde 

seg til, plassen og arbeidet på garden både for seg og familien. Men nå 

som før kan det vel sies at en konjunkturoppgang stort sett gikk husmannsklassen 

forbi. 

l kallsboken for Aurskog har presten i 1841 skrevet opp vilkårene som 

299

gjaldt for husmennene under Prestegarden. Vi kan tenke oss at Lorentz 

Schønheyder, som var kommet ny til bygda på ettervinteren det året, har 

villet ha disse sakene klart for seg. De alminnelige vilkår, som når det 

gjaldt tilsigelse, dagsbetaling, rettigheter osv. var de samme fo.r alle 

husmenn i bygda. Vi kan derfor lese disse bestemmelser som gjeldende 

for alle denne tiden, og vi tar dem slik presten har skrevet dem inn: 

«A. Enhver Husmand pligter 

1. at betale den for ham bestemte Husleie inden Aarets Udgang', 

hvis den ikke er oparbeidet, 

2. at mØde til Arbeide paa Præstegaarden naar han tilsiges, med 

Hest om den haves, med Karl og Pige tilligemed de nødvendige Redskaber, 

alt i forsvarlig Stand, efter nedenstaaende Priis: 

Sommerdag Vinterdag I slaatondstid 

Hest 24 Sko 20 Sk. 

Karl med Hesten 12 Sko 8 Sko 

LØs Karl 8 Sko 6 Sko 12 Sk. 

Pige 6 Sk. 6 Sko 

og dertil Kosten, dog ere de ogsaa om Præsten forlanger det, pligtige 

at arbeide paa egen Kost mod Godtgjørelse af 12 Sko 

3. at arbeide uden Betaling den saakaldede Pligtdag om Sommeren, 

Karl hvert Aar og Kvinde hvert andet, 

4. at hugge efter udviisning 2 Favner Brænde (Kostved) 5/4 Alen 

lang, 1 paa egen og 1 paa Præstens Kost, 

5. at føde en Gied om Vinteren forsvarligen, 

6. at kjøre et Slæde- eller Kjerre-Læs til og fra Byen for 1 Spd. hvortil 

Sund- og Bropenge om Sommeren, 

7. at forrette (tilligemed de øvrige Husmænd) det Præstegaarden tilfaldende 

Veiarbeide. 

B. Andre bestemmelser. 

1. De faar det fornødne Tømmer til Husreparationer anvist og kunne 

i Udmarken hugge det fornødne til Gjerdefang og Brændeved, men de 

maa under intet Paaskud hugge nogetslags Træ til Salg, ikke heller 

noget Løvtræ i Præstegaardens Indgjerder eller Havneganger. 

2. De faar Græsgang til deres Kreaturer paa de dem anviste Steder 

af Udmarken, men de maa ikke uden Præstens Tilladeise og forholdsmæssig 

Forøgelse i Husleien udlægge noget af denne. 

300 

3. be maa ikke hugge og brænde Braate ud en Præstens Tilladelse. 

4. De maa ikke indtage Nogen i Logis for længere Tid uden Præstens 

Tilladeise. 

5. De ere pligtige at holde deres Skigjærder i forsvarlig Stand og 

holde deres Kreaturer fra Præstegaardens Eng og Havnegang. 

6. De maa under ingen Omstændighed sælge eller bortleie fra Pladsen 

Høe, Halm eller GjØdsel og ere alle i det hele taget pligtige til at 

drive Pladsen forsvarlig, at ikke dens Jordvei forringes. 

Hvis nogen Husmand ikke opfylder disse ham paaliggende Pligter 

eller forsætlig overtræder nogen ai disse Bestemmelser, da har han tabt 

sin Ret til Pladsen og er Pligtig at fraflytte den inden 14de April efter 

lovlig Opsigelse fØr Juul og erstatte den Skade som da maatte findes, 

efter gode Mænds SkjØn.» 

Det var store plasser under Prestegarden. Avgiften i 1841 kunne 

variere fra 12 daler året for Riser nordre, 10 for Moen til 2 daler for 

flere av de minste. 

I 1845 hadde plassene - det var 29 av dem da - 19 hester, 97 kyr, 

111 sauer og geiter og 15 griser. De sådde tilsammen 3 1/8 tnr. rug, 

9 tnr. bygg, 108 tnr. havre og 3 tnr. erter og satte 50 tnr. poteter. Det var 

178 mennesker som hørte heime på plassene da. 

Pliktarbeid på Prestegarden som er nevnt under 3. punkt ovenfor, 

gjaldt fo.r alle husmenn i bygda, ikke bare for prestens egne. Men fra 

'Jmkring 1885 ble det slutt, og det hadde gått slik for seg at husmennene 

et år var blitt forlikt om ikke å møte etter tilsigelsen. Uten videre slapp 

de nok ikke plikten med det, for denne husmannsdagen hØrte med i 

prestens inntekter, på samme måten som gardbrukerne hadde plikt til å 

holde ved like eller bygge opp bestemte hus i Prestegarden. Husmennene 

g'ikk da også med på å erstatte presten i kontanter det han mistet når. 

de ikke kom på pliktarbeid, etter 12 skilling dagen, den høyeste betaling 

aen husmann hadde på husbondens kost. Denne erstatning, arbeidspenger 

ble den kalt, falt bort omkring 1905. Kasper Nordengen, f. 1874, 

som har fortalt dette, fikk krav for arbeidspenger for faren for årene 

1903 og 1904, men da han ikke betalte, hØrte han ikke mer. 

De fleste husmenn hadde feste på plassen for livstid, og -det gjaldt 

for begge ektefeller. Om mannen falt bort o.g enken giftet seg igjen, 

kunne hennes nye mann fortsette på plassen på de gamle vilkår ,i alle 

fall så lenge hun levde. Noen kunne dog ha kontrakt på åremål, 5 

eller 10 år. Det var sjelden en husmann ble sagt opp og ikke oftere 

301

at han flyttet av seg selv om han hadde skriftlig avtale. Tvert om var det 

mest vanlig at et av barna til husmannen tok over plassen etter foreldrene, 

og disse fikk da kår. Vi hadde mange plasser både i Aurskog og Blaker 

hvor samme ætten satt i generasjon etter generasjon og hvor en fra 

den samme ætten til slutt fikk kjØpt plassen. 

De som hadde de minste og dårligste plassene, hadde sjeldnere skriftlig 

avtale. En bonde kom til en slik og ville ha kontrakt. «Nei, je skriver 

itte under idag, je er full nå», svarte husmannen. Han var blitt skjenkt 

på forhånd av husbonden nettopp for at han skulle skrive under. 

Noen husmenn kunne svare plikten med å hyse og stelle ungdyr for 

husbonden om sommeren, det var da helst på slike plasser som lå langt 

unda garden. 

Ellers varierte jo avgiften etter stØrrelsen av plassen og dermed også 

omfanget av arbeidsplikten. Noen kunne ha plikt i plogonna, noen til 

andre tider, de aller fleste i slått- og/eller skuronn da det var mest å 

gjøre. For somme var det ikke fast bestemt når de skulle arbeide, det var 

verten, husbonden, som bestemte. «lmårra har je ette noe bruk for deg, 

du får komma att iovermårra», eller «Blir det dårlig vær imårra, kan du 

vera hirne». Det gjaldt jo for bonden å få tiden nyttet best mulig. utenom 

de faste onnetider kunne husmannen få akkordarbeid av brukeren, 

blande jord til gjødselkjelleren, hogge sommerveden eller annet. Vinters 

tid var det å stå på låven med sliutreskingen, men det hørte som oftest 

til arbeidsplikten. 

Noen husmenn kunne være betrodd særskilte oppgaver. En kunne 

være møller eller ha tilsynet med kjona. Som regel ble gamle husmenn 

brukt til å «kaste» kornet på låven etter treskingen. For det var et arbeid 

som det trengtes særskilt øving i, om det skulle bli skikkelig gjort, og 

samme mannen var da gjerne satt bort i dette hvert år. Svært hØyt 

betrodd var den husmann som fikk ansvaret for at maltet til juleølet 

ble jevnt og godt grodd, for det og fordret både øving og godt skjønn. 

Mest tiltro ble likevel den vist som fikk være «såmann». Det var en 

kunst å så riktig, det fulgte alvor og ansvar med også. Derfor var det 

gjerne husbonden selv som sådde. Men det kunne være en husmann 

som fikk oppdraget. Det stod ord aven som var særlig dyktig såmann. 

Det kunne være forskjellig enten husmannskona hadde arbeidsplikt 

på garden eller ikke, men ofte var hun med likevel, i alle tilfelle i slåttonn 

og skur. Hadde hun småbarn, måtte hun ta dem med. «Ungen satt i ei 

kasse ved åkerkanten, og ble det for ille. måtte hun bort og gi den bryst». 

302 

Vanlig var det at husmannskona pliktet å «gå framme» under slakting, 

sauklipping, vask og rengjØring, for å passe purken som skulle grise eller 

hadde griset. Betalingen fikk hun oftest imatvarer, mjøl, flatbrød, ister, 

gryn og flesk, i stedet for i kontanter, og det lønte seg som oftest godt for 

henne som fikk det. Hun kunne også få arbeid med seg heim, karding, 

spinning, strikking, og fikk også i slike tilfelle matvarer i vederlag. 

Husmannens unger måtte jo ut i arbeidslivet så fort de var store nok. 

Gjetere var vekstringer fra husmannsheimene, og de fikk de nødvendige 

klær og maten som betaling. Maten fikk også de andre husmannsbarna 

når de var på garden i arbeid som passet, og slikt så alle husmenn mon i. 

Om far eller mor hadde forfall, kunne også barna møte i deres sted på 

arbeid, men det var helst bare i sykdomstilfelle slikt ble brukt og tatt 

for godt. 

De gamle som ikke hadde noen etter seg eller av andre grunner ikke 

ble forsørget, kom på legd når de ikke lenger maktet å sørge for seg 

selv. Det var fattigkommisjonen som «satte bort» dem, og de som forlangte 

minst for det, fikk dem. Systemet kunne jo føre til at også legdslemet 

«fikk minst» når de kom til slike steder. Også barn kunne bli satt 

bort på samme måten, om de var blitt igjen alene eller om foreldrene 

ikke maktet å ta seg av dem. Det samme kunne være tilfelle med yngre 

folk som aven eller annen grunn ikke kunne forsørge seg selv. Lisibasjonsmøtet 

hvor bortakkorderingen gikk for seg, ble holdt i desember, 

og den nye okkorden gjaldt da for neste år. 

Gamle enslige tjenere kunne få bli på garden også etter de ikke lenger 

var fullt arbeidsføre, særlig om de hadde vært der lenge på forhånd. 

Gardsarbeidere kom sjelden på legd, om de hadde vært bra likt. Det var 

gjerne småarbeider de kunne ha å rusle med også på sine gamle dager. 

Enslige kunne også ha spinket sammen så pass mye at de hadde litt å 

betale for seg med, og slike «ga seg inn» på en gard eller hos en slektning, 

e som fikk det de hadde mot å bli underholdt til sin dØd og få en skikkelig 

begravelse. «Han fødde'n ihjel», het det, og det var i den sammenheng 

hverken spøkefullt eller odiøst ment. 

Av befolkningen i Aurskog var i 1855250 rubrisert som gardmenn og 

387 som husmenn. Det er hovedpersonene som vi får tallet på i disse 

grupper, og med de opplysninger vi ellers har, kan vi ikke si hvor mange 

'TIennesker i det hele det var som soknet til dem. Til dette kom omkring 

380 tjenere, 110 dagleiere og håndverkere og 85 under gruppen fattige, 

trolig for det meste bortsatte og andre som ikke kunne sørge for seg selv. 

303

Ole H. Hanneborg, 

lensmann 1795-1848 

etter hvert ble et meget stort sosialt problem i det hele. Etter at brennevinsbrenningen 

var gitt fri i 1816, hadde bruken av alkohol tatt seg 

voldsomt opp. I 3D-årene var årsforbruket på hvert individ i Norge 

omkring. 30 liter. 

Plankekjøringen som økonomisk problem har vi streifet. Det var dem 

som mente at de sosiale sider ved det ikke var mindre, først og fremst 

på grunn av drikken som fulgte med. Vi husker vel P. Chr. Asbjørnsens 

interiør fra kvilplassen Borrebækken ved Trondhjemsveien i hans «Plankekjørerne» 

: «Inne i det store lavloftede rum er det stuvende fullt av 

kjØrere. Skjenken er ikke annet enn et stort skap i det ene hjørnet, men 

folk trykkes og trenges omkring den, en lang, tynn kjerring står og skjenker 

ut blåhvit finkel aven klunkeflaske i halvpelsmål, som er brunsvart 

av elde og flittig bruk. I det andre hjørnet oser en glohet kasse aven 

ovn, og det damper av snøsokker og gråkjoler på karene som ligger og 

drar seg på ovnsbenken. Langs bordet under det neste vindu i stuen sitter 

noen og tømmer halvpel etter halvpel uten å mele et ord, somme 

prater om bordskrivere og planketylter, om kversill og grosserere, om 

bakhun og kverke, om Blakken og Borka, og somme spiller kort -.» I 

alle fall ordet som gikk om plankekjørerne lenger ute, om tumulter i 

ferdesveien for eksempel, hadde nok svært ofte sammenheng med drikken. 

Oplands-Tidende i Lillehammer, som var måteholdsagitator om enn 

med unødig grove ord, nevnte plankekjørerne og brennevinet i en be- 

310 

grunneIse av bladets tvil om at prost Wergeland i Eidsvoll ville vinne 

fram med en måteholdsforening han hadde fått i stand av sine konfirmanter. 

For det ville være et under, mente bladet, «om denne ungdom 

virkelig skulle holde sin overenskomst når den arver fedrenes dont å 

ligge i kjøreveien. Christiania og Sagdalen er slukende dyp, og den fordervelige 

skikk å by kjøpesup er fristende for folk som den hele vei ikke 

har kunnet få seg et skikkelig glass Øl.» 368 

Det var mange i kjøreveien også fra Aurskog og Blaker, og de var 

utsatt for de samme fristelser de som andre. Men det er ikke i noe arkiv 

funnet prov på at de kom opp i større saker av den grunn. I det hele var 

perioden, om en skal dømme etter det en finner, en fredens tid. utover 

de saker som skyldtes de før nevnte soninger i lensmannsarresten, er det 

rett nok brennevinssaker det dreier seg om. Men da gjelder det enten folk 

som omsatte brennevinet - uten rett - eller det dreier seg om den helt 

legale produksjon av brennevin. 

I forbindelse med sin melding om årsveksten etter en tØrke i 1846 som 

særlig hadde rammet potetene, skrev futen i Nedre Romerike: Den 

tenksomme del av befolkningen sørger over at både korn og poteter skal 

gå med til brennevinsbrenning på en tid da begge deler med hver dag 

stiger i pris og det er å frykte for at mangel til føde endog vil inntre, og 

mange er de som Ønsker at de forhatte brennerier måtte stanses.»369 

Det kan ikke være for eget distrikt futen Henschien her taler. For 

ikke lenger siden enn 19. januar samme året hadde han til amtet «bemerket 

ærbødigst at her i fogderiet fabrikeres intet brennevin for tiden 

og heller ikke har denne egn den beliggenhet at innførsel av fremmed 

brennevin kan være å frykte.» 

Det siste kan vi faktisk dokumentere var for sterkt tatt i, for ett sted 

måtte brennevinet komme fra. Men om han hadde rett i det første, så 

hadde det jo ikke vært slik bestandig. 

I vårt land har brennevins brenningen gjennom alle tider vært knyttet 

til jordbruket. Gjennom brenningen skulle jordbrukeren gjøre sin 

overskuddsproduksjon nyttig på en praktisk måte, ved siden av det ikke 

mindre viktige at han gjennom avfallsproduktet dranken skaffet seg et 

både stort og verdifullt for til mjølkekyr og kjøttproduksjon. Det var 

derfor ikke bare i liberalitetens navn brennevinsbrenningen ble gitt fri 

i 1816, etter den hadde vært forbudt siden 1757. Det var på samme tid 

et sterkt behov fra jordbruksdistriktene en kom i møte. 

I våre bygder spilte brennevinsproduksjonen aldri noen stor rolle, 

311

kom ingen avslØringer, ingen navneliste i Morgenbladet. Derimot kom 

det i avisen 23. mars en indignert protest fra presten i Høland, Faye, på 

menighetens vegne. Det fantes intet ulovlig brennevinssalg i Høland, 

'Skrev han. 3 av de 4 gjestgiverier som bygda hadde, hadde også sagt fra 

seg brennevinsrettene, og den fjerde ville bli sagt opp neste år. 

I våre bygder var det gjestgiverier med bevilling på Toverud og KjØlstad. 

I 1839 ble det gitt bevilling til gjestgiveri på plassen Garsjøen, og 

det ble drevet til 1845. 

I 1839 som flere ganger før var det sØkt om bevilling for et gjestgiveri 

på plassen Bakken (Skansebakken) ved Blaker sund, men når det hver 

gang ble nektet, skyldtes det frykten for hva brennevinshandelen kunne 

røre med seg. I sin påtegning til søknaden i 1839 skrev futen at i tett 

tåke eller storm turde ingen sette over Blakersundet av frykt for å drive 

inn i fossen nedenfor. I slike tilfelle var de reisende henvist til å vende 

tilbake til gjestgiveriene, Kjølstad på østsiden eller Nordli på vestsiden, 

eller til å søke opphold på en av gardene ved sundet. For så vidt innrømmet 

han at et gjestgiveri her ville være nyttig. Arsakene til at etslikt 

likevel ikke burde bevilges, var dog etter futens mening sterkere: «Gjestgiveriet 

ville formentlig gi anledning til brennevinsdrikk så sundmennene 

og andre kunne bli beskjenkt og bli årsak til store ulykker ved oversettingen, 

og ved et så farlig sundsted, hvor det sannelig er nødvendig 

at sundfolkene er edrue, bør visst ikke tilstedes utsalg av brennevin». 

Søkeren var også en fattig mann uten en gang de nødvendige husrum for 

reisende, bare med en liten husmannsstue «og ville visst ikke kunne 

skaffe levnetsmidler til fortæring, men alene kaffe og brennevin 373 • Det 

ble derfor intet gjestgiveri på Skansebakken nå heller. 

Gjestgiverier med offentlig bevilling hadde også priser for sine tjenester 

som det offentlige kontrollerte. Vi får et inntrykk av både hva 

disse tjenester bestod i og hva de var verdsatt til, i et prisforslag som 

futen i Nedre Romerike sendte inn til amtet i 1838 374 • Det gjaldt altså 

forslag og takster ved de priviligerte gjestgiverier i Nedre Romerike: 

Nattherberge i særskilt oppvarmet værelse med lys og oppvartning 

for 1 person 20 Sk. 

Det samme for 2 personer i en seng 20 « 

Det samme uten lys og brensel for 1 person 12 « 

Det samme for 2 personer i en seng 18 « 

Forlenges oppholdet over 12 timer, betales for hver fulle time 

derover pr. person 2 « 

314 

For oppvarmet værelse om dagen inntil 3 timer pr. person 

For hver 3 timer lenger pr. person 

For uoppvarmet værelse om dagen inntil 3 timer 

For hver 3 timer lenger pr. person 

For opphold kortere enn en halv time betales intet, men vel 

for oppvartning i huset når slikt forlanges 

For bevertning: 

En porsjon varm mat som stek, fisk eller annet, med brød og 

anstendig bevertning, pr. person 

Er flere personer i ett følge, da for hver 

En porsjon smørbrød med kjØtt eller egg, pr. person 

Det samme uten kjØtt eller egg 

For drikkevarer: 

En porsjon kaffe eller te med sukker og flØte slik servert at 

enhver kan ta for seg etter behag, pr. person 

Er flere personer i følge, da for hver person 

For en contoirkopp kaffe med sukker og fløte 

Det samme for te 

For en flaske Øl 

For et glass Øl 

For en dram konjakk 

For en dram god akkevitt 

For stallrum og for: 

Stall, røkt og for til en hest pr. døgn 

Det samme for bare en natt 

• Forlanges visse porsjoner, da betales 

for 1 bismerpund godt hØY 

for 1 pott havre 

for et alminnelig hvilefor 

For natteleie til simple folk i bondestuene om vinteren 

pr. person 

Det samme om sommeren 

For simple folks opphold over 112 time i oppvarmet bondestue 

pr. person 

2 Sko 

2 « 

2 « 

1 « 

2 « 

18 « 

14 « 

9 « 

7 « 

10 « 

8 « 

6 « 

4 « 

4 « 

2 « 

4 « 

3 « 

36 « 

24 « 

18 « 

3 « 

6 « 

3 « 

2 « 

1 « 

315

På overgangen 

Krisen -

forsøk gjennom fogderiforeningen på å få brennevinsloven endret så 

flere kunne sette i gang brenning av mose, hadde ingen chanse for å 

vinne fram. 

I sine første leveår har foreningen sett som sin største oppgave å motvirke 

krisen. stort sett gikk det jo heller ikke ut på noe annet om den 

en gang imellom tok for seg forslagene fra Søren Jaabæk, men en har 

kjenslen av at slike ganger stod foreningen mer kjØlig. At det var interesse 

for arbeidet nettopp slik foreningen drev det, er sikkert nok. Etter 

to år hadde den 70 medlemmer. 

Krisen slik den enkelte merket den økonomisk, var over omkring 1870, 

og i årene utover skiftet også kommuneforeningen arbeidsoppgaver. Interessant 

er et forsØk den gjorde i 1870 etter forslag fra Anders Heyerdahl 

på å få kjøpe den store gravhaugen på Huseby. Det måtte oppgis 

da ikke eieren ville gi noen pris på haugen. 

Det var enkelte jordbrukssaker foreningen tok opp på denne tid. Den 

abonnerte på Tidsskrift for Landmænd og lånte det ut mellom medlemmene, 

den gjorde henvendelse til formannskapet for å få satt torvdrift 

i gang i bygda, og den fikk i 1874 referert statutter for et på tenkt meieri 

i Christiania, for å nevne noen. Men det var likevel som ikke foreningen 

helt kjente seg heime her, ennå. Et forslag fra H. P. Mørk i 1874 om at 

det skulle kjøpes et transportabelt treskeverk, ble vist til et landmannsmøte 

som skulle holdes like etter, og dette møte er ikke referert i kommuneforeningens 

protokoll. ' 

Da var foreningen like mye heime når den hadde rene politiske saker 

oppe. Et stormende politisk møte i 1873 refererer vi et annet sted. En 

«belivet seksa» med 60 deltagere i 1874 diskuterte utvidelse av stemmeretten, 

men gjorde mot 16 stemmer vedtak om ikke å uttale seg. I samme 

møte var det også diskusjon om statsrådenes adgang til stortinget, 

uten at det kom til noen votering, men de fleste som var med i «den livlige 

diskusjon», var imot grunnlovsendringer, forteller møteboka .. 

Men selv med slike møter innimellom ser det ut til at foremngen 

denne tid kom til å mangle oppgaver. Krisesaker var ikke aktuelle lenger, 

politikken var det snart grunnlovsforeningen som tok seg a v, og 

rent daglige jordbruksspørsmål har ikke vært tatt opp. Det ble lenger 

og lenger mellom møtene før de tok helt slutt. I 1896 ble foreningen 

rekonstruert som Blakjer Landbrugsforening, og kanskje var det uheldige 

erfaringer fra tidligere år som gjorde at den satte forbud mot politiske 

foredrag på sine møter. 

326 

Kommunale rådbøter mot krisen var det ikke så mange av, det ble 

mest å hjelpe dem som trengte det sterkest, gjennom fattigvesenet. Men 

det var motstand i bygda mot hjelpen som ble gitt i kontanter. Kommuneforeningen 

reiste krav om at forsørgerne som trengte hjelp, måtte 

få arbeid for pengene, og det ble da nevnt steinpukking. Hva foreningen 

selv gjorde for å hjelpe folk i vei, har vi alt sett. Mot de kontante bidrag 

ble det og reist den anke at noen av dem som ble hjulpet, «ødslet med 

penger». Til den andre kanten var det nevnt at en kretsmann kunne 

misbruke bidragene når han skrev ut sedler til sine egne husmenn. 

Grue kommune ble i kommuneforeningen nevnt som eksempel fordi den 

delte ut all hjelp i varer, korn og mel. Men til det «anfØrte dr. Ingier 

at mennesket ikke kan leve av melspise alene», og det kunne vanskelig 

bestrides. 

Ellers hadde kommunen nettopp i den vanskeligste tiden nok med å 

klare egne forpliktelser, fordi den i 60-årene fikk meget store uttellinger. 

Først hadde den i 1854 tegnet hele 16500 spesiedaler som bidrag til en 

Kongsvingerbane, et oHer som var større enn de fleste andre kommuner 

tok, men som Aurskog gikk til for å sikre at linjen gjennom Blaker ' ble 

valgt. Kapitalen som svarte til en utligning på vel 24112 spesiedaler for 

hver skylddaler, skulle betales over 10 år, men kommunen måtte to ganger 

søke om å få fristen forlenget. 

Så kom den nye skoleloven i 1860 og la nye store plikter på kommunene, 

og Aurskog måtte ligne ut særskilt matrikkelskatt til skolebygning, 

4 daler på hver skyld daler eller 2688 spesiedaler i det hele. Det 

var så trangt om penger for eksempel i 1868 at kirkesanger Hohle og 

lærer Iversen ikke fikk lønn på et helt år. Ordføreren beklaget det sterkt 

i herredsstyret, men det var også andre plikter kommunen ikke hadde 

kunnet svare i denne tid, sa han. 

o I 1880 var fattigskatten i Blaker 1000 spesiedaler, hvorav halvdelen 

gjennom kontanter. I Aurskog ble det svart fattigskatt gjennom innlegg 

400, gjennom kornytelser 500 og i penger 700, i det hele 1600 spesiedaler. 

utover i 70-årene gikk fattigutgiftene bra ned. I 1875 ble det 

lignet ut 800 daler i Blaker, av det tredjedelen i naturalier, i Aurskog 

1208 daler, av det 108 daler i mel. I 1884 var utgiftene i Blaker 3 200 kroner, 

det samme som i 1875 regnet i kroner. I hovedsoknet derimot var 

de gått dugelig opp, 6970 kroner var nettoutgiftene i 1884. I det hele 

var altså fattigutgiftene i 1884 10 170 kroner, og da forstår vi enda bedre 

327

Nye tider 

Kommunalt selvstyre 

Det kommunale selvstyre, det viktigste framsteget mellom 1814 og 

1905 som det er blitt kalt, var gjennomført før den tid vi tar for oss her. 

Men så nytt som dette var, trengte de som skulle bru k e formannskapsloven 

av 1837, noen tid før de ble fortrolig med hva det lokale selv ... 

styre ga av muligheter, og i disse muligheter søker mye av det nye som 

brøt igjennom ved midten av forrige hundreår og mannsalderen etter, sin 

bakgrunn. Det kunne være saker u ten sammenheng med formannskapsloven, 

det behøvde ikke være avhengig av vedtak i noe kommunestyre. 

For ikke bare i kunnskapene om det rent kommunalt forvaltningstekniske 

ble formannskap og herredsstyre «en skole for fo.lket». Med arbeidet 

der eller med retten til medbestemmelse som bonden fikk når det 

ujaldt hvem forvaltningen skulle overlates til, fulgte det ansvar og ble 

det skapt samfunnsånd. Slikt ga også selvtrygghet, og det skapte initiativ 

som kom mange andre områder til gode. 

r statsforvaltningen hadde folkestyret rådd siden 1814 gjennom de 

indirekte valg til nasjonalforsamlingen. I det mindre, i kommunene 

hadde embetsmennene enda råderetten, amtmannen med bistand av 

futen. Var det lokal representasjon i enkelte styrer, som i fattig- og 

skolekommisjonen, ble ikke den pekt ut av folket so.m den skulle representere, 

men av embetsmennene. 

Det var når det gjaldt sko len, dette prinsippet først ble brutt, 

i 1816 med bestemmelsen om en viss utligningsrett til herredenes 

skolekasse, i 1827 med lov om almueskolen på landet som blant annet ga 

nye regler for sammensetning av skolekommisjonen. Nå skulle den bestå 

av sokneprest, lensmann, prestens medhjelper og soknets valgmenn. 

De siste var det velgerne selv som pekte ut, om det neppe ble gjort med 

330 

tanke på deres interesse for skolen. For en annen viktig sektor av forvaltningen, 

fat t i g ste l let, gjaldt ordningen fra 1741-43 helt til 

fattigloven kom i 1845 og gjennomførte egen utlikning av fattigskatten. 

Når det gjaldt forvaltningen av hel e her red e t, kom den nye 

ordning først i 1837. Det hadde ikke manglet på krav o.m endringer før. 

Den store lovkomite so.m ble valgt i 1814, hadde mange av dem, men først 

i 1833 la den fram sitt forslag til kommunelov. Denne ble også vedtatt, 

men ikke sanksjonert. Ikke minst reaksjonen på dette var det som preget 

valget til Stortinget av 1836 og ga dette et langt radikalere preg enn sin 

nærmeste forgjenger. Valget satte mange flere bønder inn enn det hadde 

vært i 1833, i Akershus var den gamle sorenskriveren i Øvre Romerike, 

Borchsenius alene mellom tre bondetingmenn. Men da forslaget til ny 

formannskapslov ble behandlet - og vedtatt - satt det 4 bønder på 

Akershusbenken. Borchsenius var syk, og O. A. Haneborg fra Aurskog 

hadde ikke bare tatt hans plass, men også samme plassen som hans far 

en gang hadde hatt. De andre tingmenn fra Akershus denne perioden 

var J. H. Hoelstad, Lars Petter Selboe og O. C. Walstad. 

Formannskapsloven av 14. januar 1837 bestemte for det første at 

folket selv, de som hadde stemmerett, skulle velge sine kommunestyrer. 

Videre ga den de organer som gikk ut av disse valg, fullt selvstyre med 

bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet under amtets 

tilsyn. Det er klart at dette måtte få den største betydning. 

Formannskap og representantskap, som det het da, dannet sammen 

kommunestyret. De ble valgt hver for seg ved direkte valg på bygdetinget, 

som ble administrert av futen. De som hadde stemmerett, var 

embetsmenn, håndverks- og handelsborgere - men slike var det lite 

av i bygdene - og alle so.m eide eller brukte matrikulert jord. Velgerne 

møtte opp på tinget og stemte ettersom de ble ropt opp etter manntallet. 

Det var ingen særskilte valglister, den enkelte velger satte selv 

• opp en liste med så mange navn som det var medlemmer i vedkommende 

institusjon. Først var det valg til formannskapet, så til representantskapet, 

de som fikk flest stemmer, var valgt som medleII1111ier, de nærmeste 

ble varamenn. Som valget var ordnet, var det ikke noe i veien 

for at en kunne bli varamann til formannskapet uten å være medlem 

av representantskapet. Formannskapets medlemmer valgte ordføreren 

mellom et av sine medlemmer. 

Det var ikke som nå satt opp noe budgett for hele kommunen. 

Skattene ble liknet ut ettersom de trengtes, til de forskjellige kasser, 

331

Før stortinget tak stilling til de forskjellige alternativ, ble det gått 

i gang med tegning av aksjer da det her sam ved Havedbanen var farutsetningenat 

banen skulle bygges ag drives av et aksjeselskap hvar 

staten var med. Det var kanskje i siste instans aksjetegningen sam avgjorde 

linjevalget. Til Lillestrømlinjen (Lillestrøm - Fetsund - 

Blakersund - Kangsvinger). ble det i det hele tegnet aksjer far 853000 

kraner, mens Trøgstadlinjen nådde bare 571000. start sett hadde 

kammunene haldt seg tilbake med sine midler, da mange mente at det 

å bygge jernbane først og fremst var en sak far staten. Far de fleste av 

dem var det heller ikke så maktpåliggende hvilken linje sam ble valgt. 

De sentrale bygder på Ramerike hadde alt Havedbanen, de sør-østlige 

ville ikke få jernbane i nae tilfelle, Nes ville få den enten den ene eller 

den andre linjen ble valgt, like ens bygdene lenger opp mat Kangsvinger. 

Aurskag stad i en stilling far seg. Med TrØgstadlinjen ville bygda 

fremdeles bli uten jernbane - og uten den minste utsikt til å få naen 

mellamriksbane. Med ingeniørkaptein Berghs linje (Lillestrømalternativet) 

ville Aurskag få en jernbane sam kam til å gå igjennam bygda. 

Og selv am en mellamriksbane i alle tilfele vile gå over Ka:q.gsvinger - 

det var nak alle på det rene med - ville Lillestrømalternativet gi muligheter 

far en sidelinje østaver. Det var nemlig dem sam lekte med slike 

tanker allerede nå. 3. desember 1856 behandlet Aurskog farmannskap 

saken far første gang. Det ble ikke nae avgjart her. Men litt lenger utpå 

slo kommunen til, ag da så det mannet. Til en jernbane fra Lillestrøm 

om Fetsund aver Blaker ble det tegnet 16500 spesiedaler (66000 kraner). 

Til Trøgstadalternativet ble det ikke tegnet nae. 

Det er ikke råd her å si hva Aurskags aksjer betydde ved den endelige 

avgjørelse. Bidraget herfra var dag nesten fjerdeparten av det sam 

aksjetegningen til Lillestrømlinjen lå aver det andre alternativ. I alle 

tilfelle fikk Aurskag jernbanen der de ville ha den. Selv am det senere 

haldt hardt å skaffe pengene - i nedgangstidene sam fulgte - ag 

andre ønskemål måtte afres, hadde bygda i alle fall den tilfredsstillelse 

at det var gjort det sam kunne gjøres. Enda likere ble det da planene 

i siste instans ble endret slik at banen ble lagt av er Glamma allerede 

ved Fetsund ag linjen kam på Blakersiden gjennam hele bygda. 

I september 1857 gjarde Startinget vedtak am at det skulle bygges 

hele tre baner, Lillestrøm - Kangsvinger, Hamar - Elverum og Støren 

- Trandhjem. Den første ble vedtatt helt fram til riksgrensen, men 

bevilget bare til Kongsvinger. 

338 

Akkurat i disse tider var det å reise så start lån ikke lett, og saken 

ble farsinket av den grunn. Men høsten 1858 var finansieringen ordnet. 

23. aktaber samme år tak Startinget standpunkt til linjevalget her med 

bru over Fetsund i stedet far ved Fassevjen. I navember tak arbeidet til, 

ag ved utgangen av juli 1859 var det i gang langs hele linjen fra Lillestrøm 

til Kongsvinger. . 

Jernbaneanlegget tok mange falk agså fra våre bygder, det ble 

kankurranse am arbeidskraften, ag ventelig er det en årsak til at 

lønningene agså i jardbruket haldt seg appe denne tiden, slik det er 

kjent fra lensmannens beretninger. Men til anlegget kam det agså 

mange fremmede, mellam andre mange svenske. De fleste av dem var 

drevne karer med erfaring fra svenske gruber ag jernbaneanlegg, karer 

sam kunne arbeide hardt, men sam heller ikke sa nei til en rangelag 

som valdte både anleggets ag de affentlige myndigheter mye bry. Men 

litt skyld hadde de styrende selv agså, ikke bare far de handels buer de 

ga bevilling til langs anlegget, men enda mer ved at disse buene fikk 

rett til å selge både Øl ag vin. Rett skal være rett. Når tillatelser sam 

dette ble gitt far eksempel til en handelsbu i Fet, var det fardi det i 

minst 3 - 4 hus like ved ble salgt alt det øl naen ville ha - uten rett. 

Likevel hjalp visst ingen lavlig handelsbu mot den ulavlige handel. 

Bare 4 måneder etter arbeidet var begynt, skrev sjefen far jernbaneanlegget 

at det ble salgt Øl så å si i hvert hus langs hele linjen. Det ble 

tilsatt egen palitibetjent i Fet, senere også en i Nes. Men heller ikke de 

kunne være alle steder. 

Arbeidet på banen bØd ikke på noen vansker, lett sam terrenget var 

aver alt, og driften gikk raskt fram. Storflommen i 1860 brakte nak 

noen farsinkeIse, en regnet også at den fordyret anlegget med amkring 

25 000 daler. Likevel kunne godstrafikken alt i januar 1862 tas opp 

mellom Lillestrøm ag Blaker, fra juni samme år helt fram til Kangsft 

vinger. 

Fredag 3. aktaber samme året ble banen høytidelig åpnet av Carl XV. 

Dette var like etter de stare stridigheter sam revisjanen av uniansakten 

ag am statthalderposten hadde voldt, og stemningen mellom kange ag 

falk var ikke den varmeste. Men kangen kom likevel. 

Det var et utsØkt, men sterkt blandet selskap som fulgte åpningstoget, 

embetsmenn, startingsmenn" ardførere i bygdene sam banen 

gikk igjennom, kunstnere og for første gang referenter fra avisene. 

Det høljregnet da festtaget gikk ut fra stasjanen i Christiania, «men 

339

da det hadde passert Lillestrøm og kjørte inn på den nye bane, fikk 

man en usigelig behagelig følelse som når man fra sterk sjøgang løper 

inn i smult vann», skrev Christianiapostens referent. Også ellers vanket 

det mye ros til den nye jernbane, mye bedre enn Hovedbanen, det 

slingret ikke en gang i svingene! 

Høydepunktet i festlighetene hadde en på Kongsvinger, hvor stasjonen 

var festpyntet fra ende til annen. Her kom kongen til og erklærte 

i en tale banen for åpnet. Så var det stor festmiddag med champagne 

og megen lystighet, og da middagen var over og siste champagneglasset 

tømt, gikk deltagerne med musikk i spissen til stasjonen. Kongen hadde 

to vogner til rådighet, en åpen kledt i rødt med girl andre og så den 

lukkede elegante kongevognen, ny for anledningen, med silke både her 

og der og med Carl XV.s initialer i gull. Da toget gikk ut fra stasjonen, 

stod kongen i den åpne vognen. Champagnen eller hva det kunne være 

hadde feid bort alle tegn på misstemning mellom majesteten og hans 

folk, og der stod den festglade konge og vinket begeistret til alle kanter. 

Men så satte høljeregnet inn på ny, og han var glad for å kunne søke 

ly og lune inne i salongvognens myke hynner. 

Hele veien innover stod folk og vinket til festtoget. Men de eneste 

som fikk et glimt av majesteten, var de som stod nede ved Fetsund. For 

over brua her gikk han til fots, ikke fordi det kunne være noen fare for 

toget, men fordi kongen skulle få se Fetsundbrua, dette stolteste byggverk 

på grensebanen. . 

Dagen etter ble driften på jernbanen tatt opp for godt. Det gIkk 

to tog om dagen hver vei. 

Det var 7 stasjoner på hele Kongsvingerbanen til å begynne med, 

Fetsund, Blaker, Haga, Arnes, Seterstøa, Skarnes, Sander og Kongsvinger. 

Det ble en til innen våre bygder da Aurskogbanen kom, nemlig 

Bingsfoss. Denne ble lagt ned i 1903 da Aurskog - Hølandsbanen ble 

koblet inn ved Sørumsand, men da kom jo Sørumsand i stedet. 

Den første Blaker stasjon hadde stasjonsbygning i en etasje, tømret 

og upanelt, 30% alen lang. Foran den lå en 108 alen lang plattform 

av tømmer og planker på nedrammede peler. Stasjonen hadde godshus 

av bindingsverk, vedskur og privet, også av bindingsverk, og en bygning 

i mur for vanntank og pumper. 

Personalet bestod av stasjonsmester, telegrafist og 2 sjauere. 

I 1863, første hele året banen var i drift, hadde den fraktet 6246 

passasjerer til Blaker, av disse 4009 fra Hovedbanen, det vil vel da for 

340 

., 

det meste si fra Christiania. Fra Blaker hadde det reist 5943 passasjerer, 

av disse 5491 til Hovedbanen. Fetsund hadde litt større persontrafikk 

enn Blaker, men ingen av de andre stasjoner lå over, undtatt naturligvis 

endestasjonene Lillestrøm og Kongsvinger. 

Vi tar også med oppgavene fra godstrafikken ved Blaker fØrste året 

banen var i drift. Den er hentet fra Driftsberetningen for Kongsvingerbanen 

1863, og vi har regnet alle tall undtatt for trelasten om i kilo. 

Ved gods som er sendt fra Blaker, står «opp» for varer som er sendt 

til stasjoner ovenfor Blaker, «ned» for nedenfor, det vil vel for det meste 

si til Christiania. 

Til Blaker 

Brennevin 2400 kg. 

Gjødsel 11 000 » 

Glassvarer 1250 » 

Jernvarer 12050 » 

KjØtt 2 200 » 

Kornvarer 96030 » 

Kull 62950 » 

Melk 

Mur- og takstein 

Poteter 1400 » 

Salt 41700 » 

Slip- og møllesteiner 15100 » 

Smør og ost 500 » 

Sild 41760 » 

Diverse varer 124700 » 

Øl 63450 » 

Planker 

Battens 

Bord 

Opp 

Fra 

5 500 kg. 

1 568 » 

51500 » 

550 » 

Blaker 

Ned 

300 kg. 

4600 » 

7 700 » 

4 250 » 

59730 » 

28700 » 

15500 » 

189900 » 

650 » 

47800 » 

118 vogner 

332 » 

75 » 

Firkant, tømmer 16 » 

Bjelker 116 » 

Brensel og bakhun 1 » 

Alt regnet etter vekt var det kommet 563,4 tonn varer til Blaker, 

men det var sendt 4348 tonn derfra, av det 4288 nedover. Hva de enkelte 

tall kan fortelle om næringslivet i bygda, blir det hØve til å komme 

tilbake til. 

341

Det hadde ikke vært noen store uhell eller ulykker under anlegget) 

men ti år etter åpningen hendte det noe som kunne blitt en katastrofe. 

4. desember 1872 gikk et tog sØrover fra Blaker. Da det v:ar i Holterskråningen 

noen kilometer ovenfor Fetsund, raste et jordskred ut og 

nedover skråningen, hvor det krysset jernbanesporet nettopp da toget 

kom så skredet tok forenden på lokomotivet, som ble løftet av skinnene 

og skjøvet foran jordmassene utover den bratte bakke nedenfor linjen, 

hvor det til slutt ble stående, men fremdeles på sine fire hjul. Skredet 

var kommet så fort at lokomotivføreren intet hadde merket på forhånd, 

og han ble stående på sin plass til maskinen stanset. Fyrbøteren 

hadde hoppet av. Kroken mellom lokomotivet og den første vogn i 

toget røk, derfor ble hele toget stående igjen på linjen, men de to første 

vogner var sporet av. Det kom ingen mennesker til skade. LokomotivfØreren 

mente at toget hadde en fart ved sammenstøtet på 3 mil i timen. 

Kanskje kunne noen tro at det var dette uhell som inspirerte unga 

Wasserfall, kopist i Justisdepartementet, senere høyaktet sorenskriver i 

Nedre Romerike, til hans uforgjengelige viseparodi om Martin på 

lokomotivet. 

Det kan det dog ikke være. Da uhellet i Holterskråningen gikk for 

seg i 1872, hadde Wasserfalls vise vært kjent og sunget i minst 5 år 395 . 

Wasserfall la hendingen han beskriver i visen, til Blaker, fordi han 

trengte både Skansen og kommandanten som viktige poenger i sitt 

drama. Men der var det i alle fall ikke skjedd noe. Kanskje er det da 

rettest å se visen som symbolsk, som en folkelig dikterisk skildring av 

møtet mellom den gamle tiden representert ved Blaker skanse og den 

nye ved jernbanen, slik Georg Brochmann gjør det i sin bok om 

Skansen og skolen. 

At jernbanen førte mye av den nye tid med seg, er i alle fall 

sikkert nok. 

Tertiærbanen 

Ikke lenge etter at Kongsvingerbanen var åpnet, kom nye jernbaneplaner 

opp i distriktet. Et av de eldste og absolutt det mest seiglivede 

projekt gjaldt en jernbane som kunne binde grensebanen sammen med 

den planlagte «Indre linje av Smålensbanen» ved Mysen. Den kunne ha 

forskjellig form, denne plan. utgangspunktet i vest var dels Blaker: 

dels Fetsund eller Skotterud. Linjene i øst var heller ikke de samme 1 

alle tilfelle. Men etter det projekt jernbanekommisjonen av 1875 tok 

342 

.l 

opp da den la fram en innstilling året etter, skulle banen gå fra Blaker 

til Mysen. 

Men to. år før denne innstilling ble lagt fram, dukket planer opp 

som senere i alle fall delvis ble realisert, nemlig om en jernbane fra 

Blaker gjennom Høland med samband videre gjennom Smålenene til 

Fredrikshald. I begynnelsen av desember 1872 fikk ordfØreren i Aurskog 

Lars Henriksen Nordbye disse planer lagt fram i et skriv fra sakfører 

Tvethe i Christiania. Ordføreren tok saken opp i et møte av formenn og 

representanter fra hovedsoknet 19. desember, og dagen etter sendte 

ordføreren brevet til HØland formannskap der han sa fra at i møtet han 

hadde holdt, var stemningen for anlegget gunstig og at det ville bli 

forsØkt med en aksjetegning til formålet. «Denne sak er overordentlig 

nyttig for Aurskog 0g Høland så den ingen nærmere anbefaling trenger 

enn blott skride til handling med å yte hver sin skjerv til sakens fremme 

mens der er tid, så man ikke lar det beleilige øyeblikk glide inn i fremtidens 

uvisshet». 

På samme tid sendte han brev til formannskapene i Rødenes og 

Aremark om det samme. 

Høland svarte i begynnelsen av januar at en komite var valgt til 

å ta seg av saken. I begynnelsen av februar kom det svar fra Aremark 

og RØdenes. I det siste ble ordfØreren i Aurskog bedt om å kalle sammen 

et felles møte av formannskapene i de 4 kommuner. Lars Nordbye så 

gjorde, og møtet ble holdt på Gjellebøl i Høland 27. april 1873. De saker 

dette møte ble enig om å ta opp arbeid for var: 

1. Jernbane fra Blaker gjennom Aurskog til HØland. 

2. Enten en fortsettelse av denne jernbane gjennom HØland og de 

østre distrikter av Smålenene eller en fullføring av arbeidet med å få 

Fredrikshaldsvassdraget mellom Femsjøen og Bjørkelangen gjort farbart 

med båt. 

3. Anlegg av hovedvei fra den nevnte jernbane gjennom Setskog og 

RØmskog fram til TØcksfors eller Stora Lee i Sverige. 

Uavhengig av det arbeid som her var tatt opp - slik ser det i alle 

fall ut - arbeidet vaktmester Haneborg på Fosser med sine egne planer. 

Disse siktet også til de lokale interesser, men de hadde lengre og dristigere 

mål, nemlig intet mindre enn en innkorting av den bare 10 år 

gamle grensebane over Kongsvinger. Dette var ingen nye ideer hos 

vaktmesteren, han hadde 'arbeidet for dem alt da grensebanen ble forberedt, 

og han ga ikke opp selv etter den var ferdig og i bruk. 

343

I en artikkel i Morgenbladet 15. januar 1873 tok han saken opp 

igjen. Han pekte først på det meningsløse i at hovedstaden skulle ha 

:vanskelig med å skaffe seg brensel på samme tid som det bare 5 - 6 

mil unna, i Aurskogs og Hølands skoger, hvert år råtnet opp tusener 

av lass ved. En ny kommunikasjonslinje hit inn ville rette opp dette 

misforhold. «Jeg mener her en jernbane fra Blaker inn i Aurskogs 

prestegjeld, den vil sikkert bli den mest lønnende jernbane i landet». 

Haneborg foreslo at banen ble lagt gjennom Aurskog til Magnor eller 

Charlottenberg, «nemlig den linje hvor hovedbanen fra Christiania til 

stockholm en gang var påtenkt, men ikke tilstrekkelig undersøkt». 

Den ville korte inn avstanden fra Blaker til Magnor eller Charlottenberg 

med 2 mil, og hele svensketrafikken ville da komme her. Også denne 

jernbane ville få forbindelse med Fredrikshaldsvassdraget. 

Haneborg hadde alt i 1867 fått handelsmannen på Sandem i Blaker 

til å holde en trafikktelling for seg. Den viste at dette året hadde det 

gått 6464 lass fra Aurskog til Blaker, og enda var ikke trelasttrafikken 

tatt med. Samme året gikk det 587 jernbanevogner trelast fra Blaker 

til Christiania, det kunne svare til 5870 hestelass, og da ble det 12334 

lass i det hele som var kjørt fra Aurskog til Blaker på et år. Det var 

nevnt, skrev Haneborg, at til visse tider av vinteren kunne det være en 

sammenhengende rekke av kjørere på nesten en halv mil oppover fra 

stasjonen, og det var lett å forstå at slikt skapte vanskeligheter både 

for trafikantene og for vedlikeholdet av veiene. 

Til slutt bad Haneborg formannskapet i Christiania om å ta denne 

saken opp. 

Hvor kraftig det senere ble arbeidet for de forskjellige planer, vet vi 

ikke. I alle fall har det vært en som syntes det gikk smått, og denne 

var Halvor Hanneborg på Eidsverket. Han sendte i januar 1875 et brev 

om jernbanesaken til indredepartementet. Men han ekspederte det 

gjennom formannskapet i Aurskog, som bad om at både · Hanneborgs 

henvendelse og uttalelsen fra jernbanemøte i Høland 23. april 1873 

måtte bli sendt kommisjonen som skulle legge fram innstilling «om et 

fullstendig jernbanesystem» her i landet. Hanneborg hadde bedt om at 

et arbeid som Aurskog og Sørum nettopp hadde tatt til med for å få 

en bru over Glomma, like ens arbeid for å få Blaker stasjon utvidet, 

måtte bli utsatt til jernbanesaken var avgjort og det var på det rene 

hvor den nye jernbane ville bli tatt ut fra grensebanen. 

Ventelig hadde jernbanekommisjonen alt gjort seg opp en mening 

344 

om jernbanen Blaker - Høland da disse dokumenter kom, fOT ikke 

fullt tre uker etter la den fram sin innstilling. Som det alt er nevnt, 

foreslo kommisjonen også at banen skulle bygges, endog med bredt 

spor fordi de jernbaner den skulle binde sammen, var bredsporet. 

Det var dog ingen forutsetning hos kommisjonen at banen Blaker 

- Mysen skulle bygges straks, den var mellom «de i 2. rekke påtenkte 

anlegg». Men den var omkostningsberegnet, det ville koste 2,7 millioner 

kroner å bygge den. 

Flere initiativ til å få banen bygd kom det ikke fra statens side, men 

til alle storting fra 1882 til 1892 kom det private SØknader om at saken 

måtte bli fremmet. Sin vandring mellom formående instanser i de 

interesserte bygder hadde saken vært ute på hele tiden, og det ble satt 

sterkere fart på etter at Stortinget hadde vist den fra seg de to første 

ganger. I desember 1884 ble den behandlet på Skedsmo i HØland i et 

fellesmøte av formannskapene, og en uttalelse derfra støttet et enstemmig 

herredsstyre i Aurskog opp om. Fellesmøtet på Skedsmo hadde 

valgt to mann til å tegne aksjer i jernbanen, nemlig den gamle jernbanepioneren 

vaktmester Chr. Haneborg på Fosser i HØland og Anders 

Heyerdahl i Aurskog. Denne komite ble nå supplert med Gudmund 

Lomsnæs fra Aurskog, og han var med til i 1889. Da bad han seg fritatt 

og ble erstattet med grosserer A. O. Haneborg. 

Det var ennå dem som syntes det gikk smått. I alle fall bad Lars 

Nordbye i 1888 om at det måtte bli purret på komiteen. Det gjorde da 

herredsstyret i Aurskog, «og tør man håpe snarest å høre noe fra dens 

virksomhet». I januar 1890 trengtes det flest mulige anbefalinger for 

en ny søknad til Stortinget. Det var Halvor Hanneborg som bad om den, 

og Aurskog herredsstyre uttalte «at en jernbane gjennom herredet vil 

være fordelaktig og til oppkomst for samme, spesielt hva jordbruket 

angår, så det på det beste må anbefale projektet til utførelse og håper 

at landets styrelse vil ta saken under tilbørlig overveielse». 

Men ett var å anbefale, det kostet så lite. I 1890, dette viktige, men 

vanskelige år for jernbanesaken, ble det også spørsmål om mer. Det 

var fortsatt Halvor Hanneborg som var drivkraften, i sin alders 76. år, 

og han skrev i mars dette året til herredsstyret i Aurskog at kommunen 

burde garantere for fri grunn og gjerde til jernbanen. Men nå trakk 

representantene i Aurskog seg forsiktig tilbake. «Da saken foreligger 

så lite forberedt, kan herredsstyret i denne anledning ingen beslutning 

fatte». Vedtaket har visst vakt kritikk, og for da å orientere seg om hvor 

345

I møte 23. januar 1894 tok Aurskog herredsstyre stilling til hovedplanen. 

Bevilgningen skulle da gjelde bare for anlegget fram til Bjørkelangen, 

og det foresJ.o navnet Aurskog - Blakerjernbanen. 

13. juli 1894 hadde herredsstyret møte. Akkurat da hadde Stortinget 

bevilget statens bidrag, og det ble enstemmig vedtatt å sende følgende 

telegram: «Aurskog herredsstyre som er samlet til møte og har brakt 

i erfaring at Stortinget har bevilget Aurskogbanen, hvilket ansees til 

distriktets fremgang, fremsender herved i ærbødighet sin takk». 

utpå høsten da tegningene av aksjer var fullfØrt og statsbidraget 

bevilget, mente jernbanekomiteen at den var ferdig med sitt oppdrag. 

Aksjeselskapet var også konstituert og direktØrer valgt. Aurskog herredsstyre 

valgte som kommunens representanter i direksjonen Jens O. 

Waaler og Robert Iversen, og disse sammen med aksjonærenes representanter 

A. O. Haneborg, Casper Lomsnæs og C. Tukken var det som søkte 

konsesjon på anlegget og fikk den meddelt ll.desember 1894. Da stod 

det igjen for Aurskog kommune å stille de nØdvendige garantier,nemlig 

for at mulige overskridelser ble dekket og at den private aksjekapital 

ble betalt inn. Vedtaket om dette gjorde herredsstyret 28. desember, og 

på samme tid besluttet kommunen å låne 20000 kroner til dekning av 

sin egen fØrste innbetaling. Anlegget var beregnet til 485 000 kroner. 

Og så til slutt i samme møte ble det med 19 mot 3 stemmer (J. Olsen 

Dingsrud, O. N. Sletner og O. Henriksen) vedtatt et tillegg til politivedtektene 

som skulle gjelde den tid jernbanearbeidet stod på: «Offentlige 

sammenkomster til avholdelse av dans og annen lystighet må ikke finne 

sted uten etter tillatelse av lensmannen, som kan påby deres opphør 

kl. 10 aften». I linje med dette ble retten som de faste skysstasjoner i 

Blaker og på Toverud hadde hatt til å selge bayerøl til reisende og faste 

gjester, dratt inn. Et par landhandlere og noen andre som søkte om rett 

til å selge pottØi i større og mindre partier og bayerØl i partier under 

500 flasker, fikk enstemmig avslag «da herredsstyret var av den mening 

at intet Ølsalg bør forekomme i herredet så lenge det forestående jern;.. 

baneanlegg vedvarer». 

Her skulle en ikke ha noen gjentagelse av forholdene som de var da 

Kongsvingerbanen ble bygd. , 

Anlegget av jernbanen Bingsfoss - Bjørkelangen ble satt bort under 

ett til kontraktØr S. Sørensen. Byggmester Schiisler, Kongsvinger, fikk 

akkorden på å sette opp og innrede alle stasjonsbygninger med pakkbuer, 

lagerhus og alle andre nødvendige hus på stasjonene. o 

350 

Gamle stasjonsbygninger, Aurskog og Kjellingmo øverst, Kvevli og Blaker nederst. 

Kjellingmo ble kjØrt hel til jernbanemuseet i Hamar. 

stort sett hadde det ikke vært vanskelig å bestemme hvor stasjonene 

skulle være. Alt i mai 1893 hadde herredsstyret sagt fra at det ville ha 

stasjoner ved Lier, Øybrua og Jar eller Harkerud og en plattform ved 

Finstadbrua. Da planene kom et halvt års tid etter, var det tatt med 

stasjon også på Morkjordet, men her mente herredsstyret det måtte 

klare seg med plattform for et stoppested, og her som ved de andre 

stoppesteder uttalte herredsstyret «at det måtte bli adgang for publikum 

til å benytte samme». I planen var stasjonen ved Øybrua foreslått 

kalt Urskog, men herredsstyret ville ha navnet Øibroen i stedet. Senere 

gikk det med på at stasjonen likevel skulle hete Urskog, like ens at stasjonsnavnet 

Lier skulle endres til Lierfoss for å undgå forveksling med 

Lier stasjon på Drammensbanen. 

Det eneste sted hvor det var vanskelig å få bestemt hvor stasjonen, 

skulle ligge, var i nærheten av Jarmosen. Det var noen som ville ha den 

nærmere Kjellingrno, men Dyrmyr og Granberg var også nevnt som 

351

Til dette kom rideveiene til Mangen nordre og søndre omkring 38 kilometer. 

I 1898 bevilget kommunen 1200 kroner som bidrag til veien Mogrinden 

- Kjellingmo, som i løpet av de nærmeste 10 år ble opparbeidet av 

de interesserte. 

Da amtet i 1907 spurte om hvilke krav på hovedveier som kommunen 

mente ville bli reist i løpet av de nærmeste 20 - 30 år, svarte herredisstyret 

med å nevne tre anlegg, alle gjennomgangsveier: Blaker - Fet 

om Sørumsand stasjon, Blaker - Nes og Lierfoss stasjon - Bolfoss i 

Eidskog. 

Større bru e l' er det ikke i Aurskog eller Blaker, men vi vet at Aurskog 

sammen med Sørum, Nes og Høland betalte toll til Nordli bru i 

Sørum med ialt 64 spesiedaler i penger og 18 tønner havre om året. 

Denne toll falt bort i 1848 etter at staten kjøpte brua og amtet tok på 

seg å holde den ved like. På samme måten gikk det med bruene over 

Leira og Nitelva i den Trondhjemske hovedvei i 70-årene. 

Ved Blakersund ble det store vansker med oversettingen etter at 

takstene ble satt ned i 1845. De gamle ferjemenn som fra 1825 og «inntil 

videre» hadde bevilling på oversettingen, nektet å gå med på noen reduksjon, 

men det var to andre som ville ta jobben for de nye priser, og disse 

fikk da bevilling 26. april 1845. Disse hadde imidlertid ingen redskaper, 

de gamle nektet å levere fra seg sine hvis de ikke fikk 150 daler for dem, 

og det syntes futen var en ublu pris. Så stod man da der uten noen til 

å sette over. Det gikk nok an å avvikle persontrafikken, men kom noen 

med hester og lass, ble det umulig. Knuten ble ikke lettere å løse etter 

det ble konflikt mellom futen og herredsstyrene om hvem det egentlig 

var som skulle fastsette takstene, men da amtet her ga herredsstyrene 

medhold i at retten var deres, kom ikke futen noen vei. Likevel ser det 

ut til at det var han som fant veien til slutt da han foreslo at regulativene 

ved Vormsund og Fetsund skulle gjøres gjeldende også ved Blakersund. 

Dette gikk de gamle ferjemenn med på, og da herredsstyrene fikk 

anledning til å godkjenne det samme, var også deres prestisje reddet. 

For å sikre overfarten i mørke høstkvelder var det på tale å ha folk med 

lys og lykt på den motsatte side når en ferje skulle legge ut. Men det 

var ikke så enkelt å få til. Hvorledes kunne folkene med lykt vite akkurat 

når det var ferdesfolk ute? Telefon var det jo ikke som kunne varsle 

tvers over" elva. I alle tilfelle ville det koste penger, og futen syntes ikke 

en kunne legge disse utgifter på ferjemennene når de nå hadde fått 

358 

Bingsfossen med bruene. 

sine takster betydelig redusert. Konflikten ved Blakersund ble ikke lØst 

før i 1848, da hadde den vart i tre år 3D8 • Det var en som tilbØd seg å ordne 

med lys ved elvebredden, i alle fall på Blakersiden, og det var Ole Nordbye 

på Hareton da han i 1846 søkte bevilling for et landhandleri på 

Skansebakken. Men så fikk han ingen bevilling, og da ble det heller 

ikke noe lys. 

Etter at Hovedbanen var åpnet i 1854, brukte Aurskog og Blaker 

Frogner stasjon i Sørum for sin trafikk på jernbanen, og det ble ikke 

mindre trafikk over Blakersundet etter dette. Spørsmålet om en bru her 

kom dog ikke opp så tidlig. Men i april 1873 bØd Aurskog seg til med å 

bistå Sørum for å få en bru ved eller nedenfor Sundfossen. Etter at 

Kongsvingerbanen var åpnet, hadde ikke Aurskog de samme interesser 

for brua som fØr. Herredsstyret mente derfor at Sørum burde ta initiativet. 

Sørum tok også imot tilbudet, og 25. april 1874 holdt de to formannskaper 

et felles møte om saken hos landhandler Bugge på Foss i Blaker. 

Men så kom, som vi har hØrt, ordfører Lars Nordbye i 1875 med sin 

oppmodning til departementet om ikke å ta noen avgjØrelse i brusaken 

359

sjonsmestrene ble poståpnere. Men innover bygdene gikk det fremdeles 

faste ruter, og det var bare en gang i uken hver vei. På et jernbanemøte 

som Aurskog og Høland herredsstyrer holdt i januar 1891, ble det bedt 

om at det ble gjennomgående postruter fire ganger i uken, to ganger 

hver vei. I våre dager synes vi et slikt ønske var beskjedent. 

Mengdene av post kan naturligvis ikke sammenlignes med våre. 

Folk skrev sjeldnere brev, og langt færre var det som holdt aviser, flere 

naboer kunne ofte gå sammen om ett abonnement. Heyerdahl forteller 

(s. 179) at i 1870 kom det 77 aviser og tidsskrifter til bygda, 47 til Aurskog 

og 30 til Blaker. Han føyer dog til at i 1882 hadde avislesningen 

Økt sterkt. Til 1870 hadde Morgenbladet dominert. På den tid han skrev 

sin bygdebok, var det Verdens Gang som hadde de fleste lesere. 

Med åpningen av Aurskogbanen ble også postforbindelsene lettere. 

Etter ønske fra herredsstyret ble poståpneriet da flyttet fra Toverud 

til Aurskog stasjon, og foruten her ble det poståpneri ved Mork, Lierfoss 

og Bjørkelangen stasjoner, brevhus ved de andre. 

Med Kongsvingerbanen kom telegrafen gjennom bygda. Den første 

telefon hadde Odilbn Hanneborg på Haugrim, som i 1891 la opp en linje 

fra Haugrim til Viggenes, som han også eide. Etter et år bØd han kommunen 

eller det selskap som måtte bli dannet for å legge telefonlinje 

til Christiania, sin linje fra Liermosen til Viggenes gratis. Herredsstyret 

avslo tilbudet i januar 1893 med den begrunnelse at det var tale om 

jernbaneanlegg gjennom distriktet og at dette ville få telefon i stedet 

for telegraf. 

Jordbruket som handelsnæring 

Den vanskelige økonomi etter forrige hundreårs midte rammet ikke 

alle like sterkt, og det var lysninger selv i krisetiden. «Det er neppe få 

som trass i ugunstige forhold har sett seg i stand til å klare utlegg som 

forbedringer og fremskritt nødvendig må forutsette». Sitatet er fra 

amtmannens beretning for 1861-65, vel de vanskeligste år på våre 

kanter, og det var jordbruket han hadde i tankene. 

Det er ingen tvil om at jordbruket var gått inn i den nye tid for 

alvor. Alt 5 år før holdt de gamle havreskifter, resultatene av ,og de 

sikreste prov på de alderstegne åkerbruksmetodene, på å forsvinne. 

Særlig i Aurskog og Høland hadde det vært mange av dem, skrev amtmannen. 

Helt utpint som disse skiftene var etter den ustanselige bruk 

til havre uten gjødsling, var jorda der til slutt helt uproduktiv, og den 

362 

hadde slik ligget i lang tid. Nå hadde «en bedre dyrkningsmåte og hruk 

av gjødsel brakt dem under forsvarlig drift». 

Dette var bare en detalj, selv om den var viktig. Fem år etter skrev 

amtmannen begeistret om utviklingen i hele næringen. Med rette så 

han fordelene distriktet hadde av det nye samferdselsmiddel jernbanen, 

:

Jordbruket ville fått sin nye tid uten jernbanen. Men et jordbruk 

i framgang, i en tid med så mange nye landevinninger, ikke :m!inst de 

mange tekniske, hadde rikere anledning til å nyt t e mulighetene som 

jernbanen åpnet for gjennom en lettere avsetning. 

Noen ytre trekk vil vise en del av utviklingen. 

I 1865 hadde bygda 109 treskemaskiner, en av dem ble drevet med 

vannkraft, de andre med hestevandringer. 36 av maskinene var kjØpt 

de siste 5 år. Det kan nevnes at i forhold til beregnet kornavling falt 

det 217 tønner på hvert treskeverk i Aurskog. På samme tid var det 

på hele Nedre Romerike 634 treskemaskiner, og gjennomsnittet på 

disse ble 315 tønner. Det må jo vise at Aurskog ikke lå tilbake. 

I 1875 hadde bygda fått 2 damptreskeverk ved siden av det som ble 

drevet med vannkraft. Damptreskeverkene ble kjørt på omgang mellom 

gardene, og hestevandringene ble nyttet bare på de mindre bruk. Bare 

på husmannsplassene brukte de ennå sliretreskningen. Det året var det 

19 slåmaskiner i bygda og 6 hesteriver. Det var bare en av slåmaskinene 

som ikke kunne brukes ved kornskur. Kornrensemaskiner og hakkelsmaskiner 

var blitt vanlige over alt. 

10 år etter, altså i 1885, var det blitt 70 slåmaskiner, 1 radsåmaskine 

og 5 damptreskeverk foruten vanntreskeverket. 

Etter enda et lO-år het det at «slå- og meiemaskiner finnes nesten 

på hver gård», det var blitt 7 radsåmaskiner, 9 damptreskeverk, og 

«bruken av bedre jordbruksredskaper er alminnelig». Ved hundreårskiftet 

het det det samme om maskinene, bruken av dem var blitt alminnelig. 

Mekaniseringen var blitt nødvendig for å erstatte folkehjelpen etter 

som den minket. Et jordbruk i stillstand ville likevel ikke klart omkostningene 

dette måtte fordre. Uten at driften hadde kastet av seg så 

mye at det ble noe å kjøpe maskiner for, ville en utvikling som dette 

ikke ha vært mulig. Uten større avlinger hadde den heller ikke vært 

så nødvendig. Og det skal vi legge merke til her: Før midten av forrige 

hundreår hørte vi at utvidelsen av kornbruket for en stor del var blitt 

mulig gjennom. nydyrkning. I siste halvpart av hundreåret var ikke 

det tilfelle. Etter lensmannens beretninger ble det hele denne tiden 

tatt opp lite eller ikke noe nybrott i Aurskog. Dette skyldtes nok for 

en stor del mangelen på folkehjelp og kostbarere folkehjelp. Men det 

skyldtes like mye den avgjørende endring i selve driftsmåten. Det ble 

lagt mer vinn på å bringe den jord som alt var tatt opp, i best mulig 

364 

hevd enn på å bringe ny jord under plog. Vi kan gjerne si at begynnelsen, 

i alle fall i Aurskog ble gjort da havreskiftene ble lagt under kultur. 

En høyere avkastning var resultatet av bedre og m.er arbeid med 

jorda. Med likere ploger, mer effektive harver og de andre nye redskapene 

fikk en ikke bare gjort samme arbeid som før på kortere tid, en 

fikk det også bedre gjort. Betingelsen viu og at jorda fikk mer gjødsel 

enn før, nok gjødsel. Derfor var det ikke noe tegn på et mindre godt 

jordbruk om det ble stans en tid med nybrottsarbeidet. Tvert om var 

det nok her vendingen kom først. Alt omkring 1855 hadde amtmannen 

lagt merke til at «mange landmenn har gjort den erfaring at det ikke 

er i hans interesse å utvide jordbruket over større strekninger enn dem 

han formår å gi tilstrekkelig gjØdsel». 

Den direkte virkning måtte bli at åkerarealene minket, og dette 

ikke minst var synbart i Aurskog hvor det ble sådd 14 prosent mindre 

korn i 1875 enn 20 år før. For den mest gjødselkrevende vekst poteten 

var nedgangen over 20 prosent. Selv ikke i 1890 var det sådd så mye 

som i 1855, men av poteter var det da 11 prosent mer. 

Av oppgaver over det som ble fraktet med jernbanen, ser vi at det 

kom mange vognlaster gjØdsel fra Christiania renovasjonsvesen til 

bygda, 11 tonn i 1863, men det steg. raskt gjennom hele perioden. I 

1894/ 95, siste året før banen til BjØrkelangen ble åpnet, kom det 722,6 

tonn gjødsel til Blaker stasjon. I 1900/ 01 da hele HØlandsbanen kom 

i drift, kom det 896,3 tonn til Blaker og 764,1 tonn til Bingsfoss. 

Noe av dette kunne være kunstgjødsel. Men av den ble det ikke 

kjØpt nevneverdig før slutten av hundreåret. Kommuneforeningen i 

Blaker drøftet i 1887 hva slags kunstgjødsel en helst burde bruke, men 

ellers ble det fra den kant ikke gjort noe for en sterkere bruk eller for 

lettere kjØp. Derimot tok Blaker landbruksforening av 1896 straks opp 

på sitt arbeidsprogram felleSkjøp både av kunstgjødsel og kraftfor. 

-Før våronna det året hadde 30 meldt seg med et behov på 155 sekker 

Tomasfosfat, og i 1899 hører vi at det var kjØpt kunstgjødsel og kraftfor 

gjennom foreningen for 4534 kroner. 

Ved siden av det tilskudd de fikk utenfra av gjødsel, tok de også 

bedre vare på gjødselen som garden selv hadde, ikke minst ved at det 

ble mer og mer vanlig å bygge fjØS med gjødselkjeller. Torvstrø som 

gjødselblanding kom og mer i bruk. 

Kommuneforeningen i Blaker hadde av og til jordbrukssaker på sine 

møter, selv om det ikke så ofte var de faglige sider av næringen den 

365

Middels gard i Aurskog. Dette er Trandem. 

Det første tegn til samarbeid mellam melkepradusentene i Blaker 

finner vi i 1884 da kammunefareningen drøftet spørsmålet am å bygge 

meieri ved Blaker stasjan. Farsamlingen var enig i tanken, ag styret 

ble bedt am å undersøke i Sørum am det kunne være interesse far et 

samarbeid. Aret etter ble det valgt en kamite sam skulle gjøre viBse 

undersøkelser ved meierier sam var i drift. H. Stamsaas på Mark ag 

landhandler Rabert Iversen ble medlemmer, og det ble bevilget 12 kraner 

til bruk far komiteen. Nae meieri ble det dag ikke på lenge i Blaker, og 

i 1887 tak kommunefareningen far seg spørsmålet am det skulle startes 

felles melkeutsalg i Christiania. Nae resultat ble det ikke av dette heller. 

Det var ' fartsatt handelsmennene i bygda sam tak imat melken ag 

sørget for det videre salg. Resultatet må en si var bra. De sam s,olgte 

melken på denne måte, fikk en pris der som regel lå 1 Øre literen aver 

det sam meieriet kunne betale. Denne prisfarskjell var vel agså årsaken 

til at det tak så lang tid før Blaker fikk nae meieri, når en ser bart fra 

de private meierier på Fass ag Fassum søndre. 

370 

,-- _ ._----.....---_ ..... _ - -- 

Middels gard i Blaker. Dette er en av Stagrum-gardene. 

I Aurskag sam hadde lengere vei til stasjanen, var det annerledes. 

Ved siden av Aurskag meieri fikk en her fra 1892 Va aler meieri. Dette 

tak i 1895 imat 150000 liter melk, kjernet 2650 kilo. smØr ag ystet 3250 

kilo. magerast, 1800 kilo. mysast ag 1950 kilo prim. Nae melk ag fløte 

ble sendt til Christiania. I 1905 hadde Aurskag meieri en melkemengde 

på 7450 liter i måneden, Va aler meieri 7220. 

Med det regelmessige melkesalget kam Aurskag aver i det systematiske 

handelsjardbruket. De mer tilfeldige salg av nae kjØtt ag litt smØr 

sam hadde vært tarvført tidligere, hadde vært mindre fast å bygge på. 

Men nå kom også kjøttpraduksjanen etter hvert. Det var derfar helt i 

tråd med de lakale interesser når kammunefareningen i 1887 hadde 

uttalt seg far tallbeskyttelse på flesk, kjØtt, egg, smØr og ost - men 

ikke på karn - eller da herredsstyret 10 år etter bad am tallbeskyttelse 

på jardbrukspradukter i alminnelighet, bare ikke på brødkarn. 

Etter den praduksjon sam svarte seg best, ble også besetningen 

regulert, i det ser vi at det var plan i driften. Både i 1855 ag 1865 var 

371

vel 50 prosent av kyrlagstallet storfe, i 1875 var det kommet opp i omkring 

64 prosent, og der holdt det seg. Tallet på gris var omtrent uforandret 

etter 1865, tallet på hest gikk nOe ned, for her var det behovet 

for brukshest som regulerte størrelsen. De største endringer var det i 

småfebesetningen. Ettersom naturalhusholdet ble borte også når det 

gjaldt klærne, ble det mindre bruk for sauen. Det var bare tredjeparten 

så mange småkrøtter i Aurskog i 1890 som i 1855, med geitA. var 

det omtrent helt slutt, 25 dyr var alt som var igjen i hele bygda. 

Prisene på husdyr satte lensmannen i 1900 opp slik (gjennomsnittet 

for riket er satt i parentes) :403 Hest 500 kroner (356), okse 100 (103), 

ku 100, ungdyr 40 (52), sau 18 (13), gris 80 (81). 

I meldingen for 1900 har lensmannen også gitt opp den form eng de 

som gikk med til voksne melkedyr, og det var 1000 kilo hØY, 600 kilo 

halm og 500 kilo lin- eller bomullsfrømel. Etter vanlig brukte reduksjonstall 

kunne dette bli 370 forenheter av hØY, 150 av halm og 500 

av kraftfor, 1020 forenheter i det hele. Fordeler vi denne formengden 

på 8 av årets måneder, gir det 4,25 forenheter om dagen. Så lenge varte 

neppe inneforingen, så dagsrasjonen kan ventelig settes til 4,5 forenheter. 

Regner en livnæringsforet til 0,8 forenheter for hver 100 kilo 

levendevekt hos kua og at kua den gang veide 250 kilo, ville det til livnæringen 

trenges 2 forenheter om dagen, og det ble 2,5 igjen som 

produksjonsfor. En regner gjerne at hver forenhet kunne gi 2,5 liter 

melk, og var kua da produktiv i 8 måneder, kom melkemengden opp 

i 1500 liter. Lensmannen setter i sin melding den gjennomsnittlige 

melkemengde til 1400 liter med 1800 i de beste besetninger. Helt visst 

kan vi vel gå ut fra at en kraftformengde som den lensmannen setter 

opp, ennå ikke var vanlig, om enn mengden av stråfor kanskje kunne 

bli satt noe opp i stedet. Men selv om vi må regne med det og vi ellers 

kan stole på de oppgitte tall, er det faktisk mye likt til at det var slutt 

med sulteforingen på fjøset. Noe som støtter opp om det samme, er det 

store melkesalget. Det ville være rart om ikke produsentene hadde 

funnet ut at en skikkelig foring var lønnsom. 

Lensmannens oppgaver over melkemengden er interessante også 

på en annen måte. Oppgavene fra de 15 kontrollforeninger i ,Aurskog 

i 1908/ 09 viser en gjennomsnitts avdrått på 2078 kilo med 2991 kilo 

som topp i de beste besetninger.4o. 1 Vi vet at jevnt over var det de beste 

besetninger som var med i kontrollen. Lensmannens oppgaver over det 

som var gjennomsnittet for Aurskog i 1900 synes derfor å kunne tåle 

372 

en sammenligning godt. I 1905 satte han forresten melkemengden i 

gjennomsnitt til 1500 liter, 2000 i de beste besetninger. Formengdene 

han brukte den ga'.g var de samme som i 1900, bare med tillegg av 

litt rotvekster. 

Det har bestandig vært vanskelig for sommerhavn i Aurskog. 

Sætrene som bygda har hatt, ble lagt ned svært tidlig, og da ble det 

vanskeligere enda. I et diskusjonsmøte i kommuneforeningen i Blaker 

i 1880 var det enighet om at inneforing året rundt var mest fordelaktig, 

men hvor mange som tok konsekvensen av det, vet vi ikke. Lensmannen 

nevner aldri noe om det i sine meldinger. 

Arbeidet for bedre stell av dyrene og bedre dyr tok seg opp etter 

som interessen for fjøset vokste. Enkelte garder i Aurskog og Blaker 

skaffet seg fjøsrøktere fra Sveits alt i 60- og 70-årene, og slike kunne 

sette merker etter seg. AkerShus landhusholdningsselskap ga premier 

til de beste fjøsrøktere, og kommuneforeningen i Blaker ville i 1880 

arrangere befaringer. Stamsaas på Mork, O. Svarstad og O. Fosmo 

skulle besøke fjØsene hos dem som meldte seg og gi dem sin attest. 

I 1885 ville herredsstyret ha noe tilsvarende for hele bygda og lot dette 

bli kjent ved kunngjøring på kirkebakkene og ved lærerne. 

De gamle kyr var små, kunne ikke annet bli heller på knapp foring. 

I 1880 satte lensmannen i Aurskog slaktevekten for en melkeku til 

17 bismerpund (102 kilo), og det var likt med gjennomsnittet for hele 

landet. I 1875 skrev han at noen få hadde tatt til å krysse ayrshire inn 

i de lokale feslag, men om ikke mange år ble det med støtte fra Landhusholdningsselskapet 

tatt opp et arbeid for bygdenes eget fe raukolla, 

og den vant forbausende fort over konkurrentene. Landbruksforeningen 

i Blaker, som i 1896 fortsatte på tuftene av den gamle kommuneforening, 

tok i 1899 - rett nok bare for en tid - navnet Blaker landbruksog 

feavIsforening. Men ikke bare gjennom navnet, men i gavnet også 

l! tok foreningen nå opp et godt arbeid for storfeavlen. Det ble kjØpt to 

stamokser «av Romeriksrasen». De kostet 250 kroner hver, ble' kalt 

Prins og Viggo, og de fikk sine stasjoner hos A. Mørk på Huseby og 

C. Andersen på Skukstad. Etter et par år ble Prins ustyrlig mens Viggo 

var tung og doven, og det var på tale å skifte dem ut. I mai 1900 ble 

dette også gjort, og det ble kjØpt to nye okser på dyrskuet i Lillestrøm. 

De ble dØpt for Tordenskjold og Trygg. 

Det skal ha vært holdt et dyrs kue på Blaker skanse i 1861. Vi vet 

ikke mer om det enn at Aurskog musikforening spilte der,405 men det var 

373

sikkert det fØrste av det slaget i bygda, og det gikk lenge til det neste. 

10. juni 1899 ble det av landbruksforeningen i Blaker arrangert et dyrskue 

for hele bygda. Det ble holdt hos C. Andersen på Skukstad som 

stilte et areal for utstillingsplass til fri disposisjon. Hos ham ble også 

utstillingsmiddagenholdt .. For middagen til de innbudte 20 personer 

skulle han ha 40 kroner, ellers forbeholdt han seg inntektene av alt 

salg av mat og drikke under utstillingen. M. O. Sann, Ludvig P. Egpberg 

og J. Skugstad ble valgt til å sette utstillingsplassen i stand, sette opp 

tribuner og flaggstang og ellers hjelpe til med oppvartningen. Skuet 

fikk meget stor tilslutning. Det var utstilt 35 okser, 150 kyr og 59 

kviger, 38 av dyrene var fra hovedsoknet. Premiert ble 6 okser, 82 kyr 

og 17 kviger. Av de 421 kroner som ble delt ut i premier, hadde arrangørene 

fått 200 fra Landhusholdningsselskapet og 200 fra AurskOg 

Sparebank. 

Fjøsskue arrangerte foreningen vinteren 1901-02 med daværende 

amtagronom Døsen som leder. Det ble delt ut · 2. premie til budeiene 

Inga Bagsæteren på Kvevli, Anna Kaspersen på Foss, Betzy Kristian..: 

sen på Fossum og Anna Snedkerud på KvevIi. Av 3. premier ble det 

delt ut 20. Høsten 1908 holdt foreningen sin første budeifest. Martin 

Døsen holdt foredrag om «en rundtur i fjøset», og han fikk nok forsamlingen 

med. 

Høsten 1902 hadde foreningen planer om å stifte kontrollforening, 

men det ble ingen før i mars 1911, da i samband med Blaker meieri. 

Foreningen hadde tilslutning fra 20 fjØS med omkring 220 kyr. 

Hovedsoknet var av de første som hadde kontrollforeninger, hvor 

Urskog og Haneborg kontrollforeninger kom i gang høsten 1909. Første 

driftsåret hadde Urskog-foreningen en gjennomsnitts avdrått av sine 

besetninger på 2035 liter, Haneborg hadde 1811. Vi husker at i de 15 

foreninger amtet hadde i 1908-09, var gjennomsnittet 2078 kilo, så 

Urskog lå svært godt an i forhold. 

På et møte 18. mars 1899 tok Blaker landbruksforeningatter opp 

spørsmålet om å få et meieri. Det var møte med foredrag av meierimester 

Bakke, og en arbeidskomite ble valgt. Den fikk senere fullniakt 

til å kjøpe tomt av enkefru Haneborgs eiendom Skansen, og på årsmøtet 

30. juni 1900 var det forutsatte minimum av aksjer, 350 a 50 

kroner, sikret. Et foreløpig styre ble valgt og bestod av Edv. Foss, Halvor 

Jødal, T. Sønderaal, Hagbart Svendsrud og Ivar Beite. Akkurat denne 

tiden arbeidet jordbruket tungt. Det var vanskeligheter med å få reist 

374 

A var 

nØdvendig kapital, og byggeplanene falt bort. På et møte av landbruksforeningen 

i 1908 tok O. Graverholt saken opp igjen, og en ny arbeidskomite 

ble valgt. Den bestod av O. Graverholt, Almar Fjuk, Ludv. 

Mørk og K. Sæther på Eid. En tomt som Hj. Svendsen tilbød like ved 

Blaker stasjon ble kjØpt, og 1. februar 1910 ble det ferdige Blaker 

meieri satt i drift. Det hadde kostet 40000 kroner foruten at det hadde 

vært gjort en del pliktarbeid. Aret ble i landbruksforeningens årsberetning 

karakterisert som et merkeår. I 1911 det første hele driftsåret tok 

meieriet imot 635 117 kilo melk. Gjennomsnittsprisen til leverandørene 

var 10,2 øre. Til 1918 var meieriet forpaktet bort til Aksel Sendstad. 

Siden ble det tilsluttet Kristiania Melkeforsyning. 

Urskog og Vaaler meierier i Aurskog ble drevet ennå i 1905. Melkemengden 

ved det siste lå på omkring 8000 liter i måneden, det første 

hadde noe mer. En stor del av melken ble sendt som helmelk til 

Christiania. Prisen her lå ennå omkring · en Øre literen over det 

leverandørene fikk om melken ble levert til meieri, og så ble meieriene 

i Aurskog lagt ned. Med tertiærbanen var det forholdsvis lett å sende 

melken. Ved stasjonene tok landhandlerne imot den og sørget for 

oppgjøret med leverandØrene. Det var vel denne enkle ordning som 

gjorde at ikke krav om et nytt meieri for Aurskog ble reist på aldri så 

lenge. 

Når det gjelder jordbruket ellers de første årtiere etter hundreårsskiftet, 

skal det nevnes at Aurskog og Blaker i 1912 kjøpte en 3. premie 

avlshingst. Fra 1922 var det i gang et frØrenseri som Blaker landbruksforening 

fikk i stand. 

I 1909 ble det i Blaker satt i gang husholdningskurser. Samme året 

hadde også landbruksforeningen foredragskurs for gardbrukere, og 

det ble gitt premier for god drift av småbruk. De første som fikk dem, 

Anders Snedkerbraaten, Halvor S. Sanden, Anders Bredholen, 

Andreas Kroken og Martin L. Braaten. 

Hagebruket hadde liten betydning, skrev lensmannen som oftest i 

sine eldre meldinger. Det var en alminnelig mening at leirjorda var for 

kald og lite skikket både til vanlige hagevekster og til frukttrær. Noen 

framgang ble det opp mot århundreskiftet, men ennå i 1890 var bare 

15,7 dekar jord i hele bygda brukt til grønnsaker. Fra 1898 ble det 

gjennom landbruksforeningene delt ut gratis frukttrær og bærbusker, 

og det ble fortsatt i mange år med det. Utdelingen fikk betydning ikke 

bare for dem som fikk planter, fordi det tjente til å skape interesse for 

375

Mengden av merkningstømmer gikk ned, når ikke inntektene ved 

salget gikk samme veien, skyldtes det at prisene gikk opp. Men prisauken 

fra 1861-65 til 1901-05 var noe over 118 prosent 40i , inntektene 

ved salg av merkningstømmer fra Aurskog beregnet etter de samme 

priser gikk opp med bare litt over 29. Så mye betydde nedgangen i 

tømmermengden. 

Vi kan ikke gjøre en tilsvarende sammenlinging når det gjelder 

salg av trelast over jernbanen til de samme tider. At vi ikke kjenner pr1sene 

som ble betalt, betyr mindre, for vi må ha rett til å gå ut fra 

at disse relativt sett fulgte prisoppgangen på fløtningslasten. AvgjØdende 

derimot er det at vi ikke kjenner mengden av trelasten som Aurskog 

alene solgte over jernbanen i 1901-05, salgsområdet var jo blitt 

så mye større etter at jernbanen inn til Skulerud var kommet. Et visst 

grunnlag for en sammenlikning kan vi kanskje få om vi går tilbake til 

tiden før sidebanen kom, til 1891-95. Dette 5-år var salget av merkningstømmer 

så lite at inntektene av det ble 21 prosent mindre enn i 

1861-65, enda prisene var hele 74112 prosent stø r r e. Salget av trelast 

over jernbanen i 5-året 1891-95 var omtrent det samme som i 1861-65. 

Kan vi da gå ut fra at prisauken var omtrent like ens her som på 

fløtlasten, ser vi lett hvilke fordeler foredlingen innenbygds ga. 

Enda er det intet hensyn tatt til inntektene som arbeidet med foredlingen 

kastet av seg, men dette kommer vi tilbake til. 

Det ble brent ikke så lite trekull i Aurskog, og etter at jernbanen 

ga større avsetningsmuligheter, ble det mer. I 1863 gikk det 51,5 tonn 

med jernbanen derfra, alt til stasjoner ovenfor Blaker. Etter hvert tok 

dog denne produksjonen av, i alle fall så mye at det ble lite å sende 

ut av bygda. Det kom steinkull t i l bygda i stedet. 

Produksjonen av mur- og takstein var gammel i bygda, og den 

fortsatte. Det gikk 16,5 tonn stein fra Blaker til Christiania i 1873, 

17,6 i 1894/95, for å nevne et par år. På denne tid var Aur, Rud og 

Lomsnes teglvBrker i drift. 

Driften i det gamle klebersteins bruddet ved Kvevli ble tatt opp 

igjen i 70-årene. Det var den kjente arkitekt H. Schirmer i Christiania 

som drev det, og i 1875 arbeidet 20 mann der. Men like etter var det 

slutt for godt. 

I en liste over industrielle anlegg som herredstyret satte opp i 1894, 

er foruten sager og teglverker nevnt 2 møller ved Børta, 2 ved Våler, 

380 

Asnes mølle, Hareton mølle, Presterud mølle, Rud mølle, Lomsnes mØlle, 

Slo ra mØlle, Toreid mølle og stampe, MjØluken stampe, Kvevli mølle, 

Huseby mølle og Foss mølle. Tre garverier var det, Lier, Hellene og 

Skukstad, og ett farveri, Skukstad. 

Handelen 

Ennå i begynnelsen av vår periode var handelen beskyttet av privilegier. 

Mer enn en gang er det blitt framstilt som en fare for både 

moral og økonomi om bygdefolket skulle få adgang til lettere varekjøp 

enn de hadde under privilegiehandelen. Innlandshandelen med jordbruksprodukter, 

salt og jern ble gitt fri i 1842. Fra 1857 ble det adgang 

for de såkalte frihandlere til å handle også med noen andre varer uten 

privilegium, det var et bondekrav om en friest mulig handel som her 

var drevet igjennom. Men ikke før loven av 26. mai 1866 ble handelen 

helt fri. 

Så lenge handel også fra bygdene var forbeholdt byens borgere, 

måtte myndighetene føre kamp mot den ulovlige handel. Men det var 

ikke mange omvankende handelsmenn (landprangere) på Romerike, 

skrev futen i 1837 409 • Derimot for her mange svensker som det hadde 

gjort gjennom alle tider, med lerret, dreil, dynevar og andre slags tøyer 

som de solgte på reisene sine til eller fra Christiania. Denne handel var 

ikke ulovlig, det hadde heller aldri vært anket over den. 

Aurskog hadde ingen landhandler ennå, og da lensmann Hanneborg 

i 1838 søkte om bevilling som handelsmann, løftet futen advarende 

på fingeren. Når det gjaldt forsyningene til sine bruksarbeidere, hadde 

ikke Hanneborg bruk for noen bevilling, sine husmenn kunne han også 

forstrekke med korn og andre matvarer. For egen del trengte han derfor 

ingen bevilling hvis han ikke ville selge sukker, kaffe eller tobakk. Men 

dette var ikke nødvendighetsartikler, dessuten gjaldt ikke søknaden 

' bare slike varer. Bøndene i Aurskog solgte sine produkter i Christiania 

og tok med kjøpevarer tilbake. Slik handel ville ikke et landhandleri 

kunne erstatte, og «endelig forekommer det meg at en handel som den 

underdanigste ansøkte ikke rett vel kan bestå med de plikter som 

påligger lensmannen som justis- og politibetjent på landet», mente 

futen 410 • 

Hanneborg fikk ingen bevilling, det fikk heller ikke Ole Madsen 

Nordli som søkte i 1839. Etter lovendringen i 1842, den Schweigaardske 

handelslov var så liberal, sa motstanderne, at eneste betingelse for å 

381

verk kostet i våronn og innhøstning, skulle også bonden ha sitt. Men 

mye av det kom arbeiderne til gode, det ble åkerbrukets bidrag til 

landarbeidernes økonomi. 

Men det er mange midre arbeidere som ikke er med her. Det er 

tresking, som Smith ikke hadde med, det er ikke minst slåttonna, og det 

er mye annet. Så skal vi på den andre siden huske at husmennene når 

det gikk i pliktarbeid, ennå hadde en betaling som lå langt under hva 

andre fikk, 50-80 Øre hadde de om vinteren og 40-50 om sommeren 

etter lensmannens opplysninger. Til den kanten gikk det ikke så mye 

mer enn før av det som åkerbruket kastet av seg. Men det kunne gjøre 

sitt til at regnestykket over hva so.m ble igjen til brukeren, ble gunstigere. 

Om fjøsdriften vet vi altfor lite til at tilsvarende beregninger kan 

ha noen interesse. Om vi fra lensmannens oppgaver har noen tall for 

f6rmengde, avdrått og melkepriser, har vi intet kjennskap til viktige 

poster som forbruk av arbeid og driften i hele sommertiden. Mot slutten 

av hundreåret var det dem som mente det lønte seg vel så bra å selge 

noe av høyet som å bruke opp alt på fjøset. I 1897/98 ble det sendt 

413,3 tonn hØY og halm fra Blaker til Christiania. Det var før jernbanen 

til Skulerud var ferdig, så storparten av dette kom nok fra Aurskog. 

Slik var omtrent ukjent en mannsalder før. 

Ved folketellingen i 1890 var 1135 mennesker i Aurskog knyttet til 

jordbruk og skogbruk. Av disse var 226 selvstendige brukere og 262 

husmenn. Av andre erverv kan vi nevne at fabrikkdriften hadde 24, 

småindustri 61 og håndverk 139. 

Vi har ikke grunnlag for jevnføring med eldre oppgaver når det 

gjelder sysselsettingen, fordi statistikken ikke var ført på samme måten. 

I mange tilfelle var vel det ene erverv kombinert med det andre. At 

tallet på husmenri siden 1855 var minket med 125 eller vel 32 prosent, 

var den støste endring som hadde gått for seg. Den hadde ikke bare en 

økonomisk rekkevidde, men også en sosial. 

Hva skogsdriften kastet av seg i penger, kan vi ikke måle eksakt, 

men spørsmålet er streifet foran. Det må i alle tilfelle være klart at 

den mangedobling av skuren ved bygdesagene som bygdene fikk etter 

jernbanen kom, ga mer av arbeid og fortjeneste selv om det meste var 

sesongarbeid. Arbeidet ved sagene og etter hvert ved høvleriene fordret 

sitt. Det ble ikke mindre hogst eller framdrift om tømmeret gikk til 

sagene i bygda i stedet for til fløtningsvassdrag. Tvert om ble det stadig 

384 

mer etter som avvirkningen i seg selv gikk opp. Transporten til stasjonene 

og opplessingen der fordret også mange dagsverk. 

Om det i den gamle mening med ordet ble slutt med «plankekjøringen» 

da Kongsvingerbanen ble åpnet, fordret kjøringen av trelasten 

fra sagene inne i Aurskog o.g fram til Blaker stasjon mer både av folk 

o.g hester enn den gamle kjØringen hadde gjort, fordi det ble så mye mer 

å frakte. Først da sidebanen ble åpnet i 1896, tok dette arbeidet slutt. 

Men da var det så mye annet å erstatte det med for folkene, og tallet 

på hest kunne reguleres. Det ble også regulert, nå mer enn før etter de 

krav jordbruket hadde på hestekraft. Og disse var stigende, fordi de 

mange nye redskaper fordret mer trekk-kraft. 

Arbeidslønnen viste jevn og ganske betydelig stigning i perioden. 

ArslØnnen fo.r en kar satte lensmannen til 10 daler (40 kroner) i 1856- 

60. Den ble tredoblet i 70-årene, holdt seg siden omtrent uforandret til 

omkring 1890 og steg så jevnt til 250-280 kroner i 1905. Så stor, forholdsvis, 

var ikke auken i daglønnen. Men denne ble atskillig mer enn 

fordoblet, og etter lensmannens oppgaver var den i 1905 kr. 1,60-2,30 

på arbeiderens kost, 0,80-1,30 på husbondens. 

Arbeidsprisene steg mer enn vareprisene. Men det går ikke an å dra 

noen sammenlikning mellom behovet for penger i 50-årene og i 1900--05. 

At naturalhusholdet snart var slutt, voldte det meste. Skattene gjorde 

og sitt. Ikke bare at de ble større, det ble også mer bruk for penger når 

skattene skulle betales. Etter det kom en ny skattelov i 1882, ble både 

grunnlaget for skattelegningen og utlilmingsmåten helt forandret. All 

beskatningsrett ble lagt til kommunestyret, og likningsmyndighetene 

satte den i verk. Nesten all skatt ble nå lagt på inntekt og formue, og 

med de fleste ytelser i naturalier ble det slutt. 

Likningsreglene som Aurskog' herredsstyre satte i 1884, var enkle. 

Det var 4 skatteklasser. I første klasse kom de som ingen hadde å forørge, 

i annen 1-3, tredje 4-6 og fjerde klasse 7 eller flere å forsørge. 

Den skattefrie inntekt var 100 kroner i første klasse og steg med 100 

kro.ner for hver ny klasse. Helt skattefri var ingen, men minste skatt 

noen kunne betale, var 1 krone. 

Budsjettet som ble vedtatt for bygda i 1885 fordelte seg slik (nettopostene) 

: Fattigvesen hovedsoknet 6 970 kroner, Blaker 3 000, skole 2 630 

og 1 880, kirke 400 + 2 598 på matrikkelen og 120 + 1 434 på matrikkelen. 

I det hele 10 000 kroner på hovedsoknet og 5 000 på Blaker -7- de 

4032 som ble liknet ut på matrikkelen. . 

25 - - BygdeLolt for A urslcog og BlaJ,er 3 

385

dem 36 med 5000 daler (20000 kroner) eller mer. Dette gjaldt da 

likningen til alle kasser. 

Skatteinngangen hadde vel da som ellers sammenheng med den 

alminnelige økonomi. Særlig i 1861-70 måtte mange pantes for skatt, 

438 slike forretninger hadde lensmannen dette 5-år, og det var dobbelt 

så mange som i noen annen periode. Ellers kan vi legge merke til at de 

ganger det var mest utpantninger, var beløpene det ble pantet for, minst. 

Dette er kan hende noeen måtte vente. Når det var minst penger hos 

folk rent alment, ble det vel aller minst der det var lite før. Pa den 

annen side ser vi omkring midten av 80-årene få utpantninger, men 

gjeldsbeløpene var store. I 1885 hadde da også sparebanken så mange 

penger fordi det ikke var låntagere nok, at den fikk tillatelse av herredsstyret, 

bankens øverste .myndighet den gang, til å senke avdragene 

fra 10 til 5 prosent. 

Konjunkturene, slik vi kan merke dem gjennom utpantning ene 

for skatt, slik slo de nemlig ut også på andre områder. I 1875 da tilbakeslaget 

etter noen store år kom for alvor, var det mange utpantninger, 

med små gjennomsnittsbeløp. $amme året gikk innskuddene 

i Aurskog Sparebank ned med 19 prosent. Slik ser vi det i flere av 

80-årene også, mange skattekrav og fall i bankinnskuddene kom på 

samme tid. Først opp mot århundreskiftet ble bildet et annet, da var 

det også almen konjunkturoppgang i landet. Fra 1890 til 1900 gikk 

innskuddene i sparebanken opp med hele 33 prosent, på samme tid var 

det færre utpantninger for skatt enn noen gang ellers i perioden, men 

gjennomsnitts-beløpene på hver utpantning var også større enn noen 

gang før. 11896-1900 var det bare 23 utpantninger om året i gjennomsnitt. 

Men skattene det ble tatt utlegg for, var omkring 53 kroner på 

hver forretning, og det var nesten dobbelt så mye som i . de høyeste 

perioder før. 

Helt annerledes er det med eks e ku s jon ene som lensmannen 

holdt, særlig etter at gjeldsloven ble endret · i 1888 og beløpene lensmannen 

kunne ta utlegg for, ble hevet. Tallet på slike forretninger 

gikk nok ned, og det hadde selvsagt sammenheng med konjunkturene 

som ble bedre. Gjelden det ble tatt utlegg for, ble derimot større og 

større. Det og var vel et tegn på oppgangen, at det ble bruk for større 

lån, men færre som ikke maktet dem. 

Vi ser samme tendensen om vi her også vender oss til sparbanken. 

At innskuddene gikk sterkt opp, har vi alt hØrt, men det skyldtes at 

390 

banken fikk flere innskytere, det hver hadde tilgode i gjennomsnitt 

i 1890 og 1900 var nemlig nesten det samme, 280-290 kroner. Det vil 

da si at det var flere enn før som fikk noe til overs. Men som ventende 

kunne være, ble det mindre bruk for lån. Ved 1890 sto omtrent 84 

prosent av det banken forvaltet, ute på lån, 10 år etter bare 73 prosent, 

resten hadde banken i verdipapirer eller i andre banker. Som virksomheten 

den gang ble drevet, hadde ikke sparebanken noen interesse 

av å holde en så stor likviditet, det ga bare mindre fortjeneste. Når det 

ble gjort likevel, var det fordi det ikke var spurlag nok etter penger. 

Nyere budsjetter og almen økonomi 

Lovgivningen la etter hvert nye områder inn under kommunal forvaltning 

ved siden av at kommunene selv tok nye oppgaver på seg. Ved 

siden av de enkeltsaker som er blitt nevnt og andre som kommer til 

å bli nevnt, gir derfor budsjettene et bilde av den kommunale utvikling. 

Vi setter her opp hovedkapitlene fra budsjettene fra 1900 og 1913/14, 

det siste før verdenskrigen da det er mange grunner til å sette 

skille. I 1900 gjaldt budsjettet kalenderåret, i 1913/14 budsjettåret. Og 

så kan vi jo minne om hva vi har sett foran, at det i 1885 var 10 000 

kroner å likne ut i Aurskog og 5000 i Blaker. 

Den felles herredskasse er ikke med nedenfor. Den viste i 1900 

en utgift på 1400 og en inntekt på 2 700 kroner. Av det siste var utbyttet 

av aksjer i Kongsvingerbanen 1700 kroner. Overskuddet 1300 kroner 

ble delt på de to sokn etter matrikkelskylden. 

I 1913/14 balanserte herredskassen med en utgift og inntekt på 

3 200 kroner. 

Soknekassenes utgifter var, alle tall er netto: 

Aurskogs soknekasse 1900 

Fattigstell . .. .. . ....... . ... .. ....... . .. ... .. kr. 6500 

Skolestell .. ............. ......... .......... » 3980 

Kirker og geistlighet . .. ......... .... ...... . . » 203 

Renter og avdrag ...... ... ....... .... ... ...» 5600 

Naturalarbeid på veiene .......... ...... .... » 2260 

Amtsskatten ........................... . . . . . 

LØnninger ..... .... . . . .. .. . . ... . . .. . .. .... . . 

Forskjellige utgifter ... .... ....... ... ... .... » 1957 

Avsatt til nybygg Lokshaug skole .. . ....... . . 

Til utligning kr. 20500 

1913/14 

kr. 14500 

» 6800 

» 2238 

» 7580 

» 2830 

» 4800 

» 820 

» 482 

» 2500 

kr. 43500 

391

Blaker soknekasse 

Fattigstell . . . . .. .. . . ... . ... . ... . ... ... ...... kr. 2800 kr. 4800 

Skolestell . ........ .... .. .... . . . . . ..... .. ... » 4000 » 3100 

Kirke og geistlighet ..... .. . ........ .. ...... » 38 » 1048 

Renter og avdrag .. ................. ....... » 1670 » 2720 

Naturalarbeid på veiene . .. . ... ... ... . .. .... » 1258 » 1258 

Amtskatten .. .... ..... . ... . . .... . . . . . . .... . » 2400 

LØnninger . . ...... .... ............... .... .. . » 475 

Forskjellige utgifter .... .. ..... .... . . .. . ... . » 699 

Forskjellige inntekter . .. ... . ..... . ..... . ... » 266 

Til utligning k r. 9500 kr. 16500 

Det tok til å bli noe mer veibygging fra 1912 og utover, mest omlegging 

av eldre veier og bidrag til privat veibygging. I 1917 bevilget 

Aurskog sokn 2 000 kroner som bidrag til vei soot-Ovlien etter søknad 

fra bL a. oppsitterne på Mangen søndre. I 1919 søkte oppsitterne på 

Ovlien om at veien Ovlien nordre-BØrterneset snarest måtte settes 

i stand så den kunne klassiseres om fra ridevei til alminnelig bygdevei. 

Til 1. juli 1919 ble vedlikeholdet av veiene besørget av grunneierne 

mot godtgjørelse. Nå ble det ansatt veivoktere lønnet av kommunen. 

Det gjaldt både Aurskog og Blaker. 

I samband med veiene får vi nevne at herredsstyret i april 1913 

behandlet et skriv fra amtmannen som spurte om kommunens stilling 

til kjøring med motorvogner på veiene. Etter loven av 21. juli 1912 lå 

det til herredsstyret å bestemme om veiene skulle være åpne for motorkjøretøyer. 

I motsetning til mange andre kommunestyrer som fikk 

samme spørsmål denne tiden, hadde flertallet i Aurskog et liberalt syn 

på de nye trafikkrnidler. Med 14 mot 13 stemmer ble det nemlig anbefalt 

at trafikken på hovedveiene skulle gå uten innskrenkninger, mens 

mindretallet ville ha den forbudt om natten. På bygdeveiene derimot 

var det enighet om at kjøring med motorvogner ikke burde være tillatt. 

I august samme år fikk likevel både dyrlege Fretheim og kommunelege 

Haslum tillatelse til å bruke motorsykkel på alle veier i bygda, også 

bygdeveiene, og mot bare 1 stemme ble fra 1. januar 1915 alle- rotelagte 

veier i bygda åpnet for all trafikk. 

I desember 1919 svarte herredsstyre at det ikke var aktuelt med 

faste bilruter. Et slikt syn måtte noen hver ta opp til revisjon .. 

I denne perioden falt IDO-års jubileet for frihetsverket i 1814, og 

Aurskog og Blaker feiret begivenheten sammen på Aursmoen 17. mai 

392 

1914. Formannskapet sto som festkomite. Det var samling for skolebarna 

med tale og servering av kaffe og hveteboller. Det var festgudstjeneste 

i hovedkirken og folkefest på Aursmoen. 

Idyll var det på Aursmoen for store og små. Jubileet for frihetsverket 

ble feiret i en lykkelig tid. Det som alle var opptatt av utover 

sommeren utenom det dagligdagse, var jubileumsutstillingen på 

Frogner hvor hele nasjonen skulle møtes og hvor utstillinger og alTan-o 

gementer bare hadde det ene mål, å demonstrere framgang og trivseL 

Mot slutten av juli kunne nok avisenes utenlandstelegrammer 

varsle en viss uro. Et fyrsternord i Europas urolige hjørne hadde en 

grøsset over med det samme, men ellers ikke lagt større vekt på. Men 

uroen ute så ut til å vokse, og hos oss tok noen til å ymte om blokade 

og kornmangeL Imens gikk dog alle landets kornåkrer mot modning, 

så - 

Men da avisene 2. august fortalte at Europakrigen var begynt, von 

Hindenburg sto alt langt inne i Russland, da virket det som et sjokk. 

Da folk kom til seg selv igjen, sto de i kØ, der det var penger å ta vare, 

på eller matvarer å få kjØpt. På ingen tid gikk alle priser i været, det 

hendte at prisen pa melsekken ble fordoblet - der det ble igjen noe 

meL Det stilnet nok etter hvert. For ut i uken ble det gitt alminnelig 

moratorium, og det ble maksimalpriser på de viktigste matvarer. 

Det ble snart lite mat i Aurskog også. Ordfører Rotbæk kalte formannskapet 

sammen 4. august, og her ble det drØftet hva en kunne 

gjøre «for å avhjelpe den oppståtte mangel på levnetsmidler for en 

stor del av arbeiderklassen». Formannskapets medlemmer tok på seg 

å kjøpe det korn som var disponibelt i sine respektive sokn. Ordføreren 

skulle undersøke hos myndighetene om det kunne skaffes korn eller 

mel utenfra. 10. august ble det etter ordre fra amtmannen valgt provianteringsråd 

i hvert sokn, for Aurskog Ole K. Halvorsrud, Sven 

Holmsen og H. Riser, for Blaker O. Graverholt, A. Kroken og O. 

Aannerud. Til kjØp av matvarer ble det bevilget 3 000 kroner for 

Aurskog og 1 000 for Blaker. 

I krigsårene hendte det ikke noe særegent hverken i Aurskog eller 

Blaker. Kommunen bevilget det staten fordret for å gi sine bidrag, til 

«dyrtidsforanstaltninger» i alminnelighet, til dagsverksbidrag, til vedhogst 

og til så mye annet. Det var bare å ta imot for dem det var tiltenkt. 

Provianteringsrådene arbeidet solid, og da det hele var over og 

de kunne avvikle, la de fram regnskaper som viste solide overskudd. 

393

Kirker, skole, foreninger 

De gamle kirkehus 

Det er før fortalt at kirkene i Aurskog og Blaker etter 1790 kom 

i Harkerudættens eie og at Gudmund Eriksen Harkerud siden omkring 

1810 eide kirkene alene. Da det ble skiftet etter ham i 1830, tok sønnen 

Erik over garden Harkerud og det meste av farens eiendommer ellers, 

også kirkene med de rettigheter som lå til dem, landskyld, tiende, 

inventar, pliktarbeid og alt annet. 

Det ble holdt takst over kirkene ved dette skifte, og her ble verdien 

av hovedkirken satt til 560 spesiedaler og av Blaker kirke til 400. Ved 

denne tid var kirkenes inntekter beregnet til omkring 150 daler i året, 

som fordelte seg med vel 121 daler i tienden, vel 3 daler på landskylden, 

vinhold av husmenn og innerster 20 daler og bruk av den store klokke 

(ved begravelser) 5. Det er sagt at avvinholdet var det mye som aldri 

gikk inn, fordi de som skulle svare det, hadde lite å betale med. 

Så hadde altså menigheten pliktarbeid når kirkene skulle repareres 

og noen ganger ellers. Erik Harkerud satte i gang noen betydelige 

arbeider i 1836. Det skulle skiftes inn 5 fag nye vinduer i Blaker kirke, 

som også skulle paneles, hovedkirken skulle males og der trengtes det 

2 nye vinduer. Arbeidet var ikke ferdig første året, og menigheten var 

i tvil om pliktarbeidet kunne kreves fortsatt. Til det svarte amtet, som 

hadde avgjØrelsen, at pliktarbeidet fikk fortsette til alt vår ferdig. 

Men kirkeeieren burde i tide slike ganger sørge for å skaffe seg amtets 

resolusjon, så ville en unngå misforståelser 4 1 ". Arbeidet var ikke helt 

ferdig før i 1839. 

På sin side pliktet eieren å svare alle utgifter i forbindelse med 

bruken av kirkene, til alterbrød og vin, oppussing av kirkesølvet, til 

ny ministerialbok når det trengtes, alterbok, og endog bevertning når 

396 

prosten kom på visitas. Det han fikk dekning for, var når det ble ringt 

med den store kirkeklokke til begravelser, det kostet fremdeles penger. 

I Blaker tok eieren betaling også ved bruken av den lille klokke, men 

det syntes menigheten var å gå for langt. Blakers formenn spurte 

derfor i 1841 - gjennom det samlede formannskap - hvor lenge Erik 

Harkerud ville fortsette med dette. De mente det var betalt så lenge 

nå at klokken for lengst burde være soknets eiendom. noe Harkerud 

skulle ha gitt uttrykk for selv også. Resultatet av denne henvendelsen 

er ikke kjent, heller ikke om det var noe tilsvarende forhold i hovedkirken. 

For bruken av den store klokke ved begravelser ble det ved 

begge kirker betalt så mye som en halv daler hver gang, og det var 

det naturligvis ikke alle som hadde råd til. Kommunen fortsatte dog 

å kreve inn denne ekstrabetaling også etter den ble eier av kirkene, 

i alle fall så lenge som de gamle kirker ble brukt, det kom naturligvis 

av at den faste ringer, som hadde årslønn - en daler ved hver kirke ---< 

ikke hadde plikt til å ringe utenom gudstjenestene. Det andre måtte 

de ha ekstra betalt for. 

De faste ringere i 1855 var Anders Øien i Aurskog· og Jens Moen 

i Blaker. 

Det er nevnt i kallsboka omkring 1830 at det gikk med omkring 

3400 alterbrød og 130-140 potter vin i året. Tallene synes svært 

drøye, men kan hende var de det ikke. Det skulle i alle fall være nok 

til å forsyne mellom 50 og 60 nattverdsgjester hver kirkesøndag, og 

kanskje var kirketukten ennå så streng at det var så mange som 

søkte alterens sakramente. 

r 1848 fikk likevel Erik Harkerud antegnelse i formannskapet fordi 

han beregnet seg for mye for altervin og brød og at utgiftene var de 

samme enten det var færre eller flere kommunikanter. Litt før hadde 

han også begynt å beregne seg en daler i godtgjørelse for reisene til 

Christiania da han kjøpte vinen. Antegnelsene var ikke lette å forstå, 

for det var av sine egne · inntekter Harkerud tok utgiftene. Men utgiftene 

til alterbrødet gikk ned fra 4 til omtrent 2 daler året ved 

denne tid. 

Omkring 1849 ser det ut til å ha vært noen misnøye med bruken av 

kirkestolene. Hver gard hadde sin stol etter en fordeling fra 1770. r 

april 1849 ba herredsstyret hos futen om å få en utskrift av den gamle 

fordelingsUste. 

Reparasjonene i 1836-38 til tross. - kirkene tok til å forfalle. Med 

397

Aurskog kirke 

1882 kunne Aurskog menighet ta avskjed med sin gamle kirke, og 

fredag 2. juni ble det nye gudshus vigslet av biskop Essendrop. 

Det var en strålende dag. Hele bygden og mer enn det var på benene. 

sokneprest Schydtz har skrevet i kallsboken at omkring 2000 mennesker 

var tilstede. Kirken med sine 700 sitteplasser - ikke 900 som 

det hadde vært planer om en gang - kunne selvsagt ikke rumme alle. 

Selv om marige sto der det var plass, kunne ikke en gang halvparten 

komme inn. Kommunestyret var der med ordfører Johan Lokshaug i 

spissen, andre autoriteter var der, gamlepresten Schonheydervar kommet 

fra Christiania. De som hadde beriket kirken med sine gaver, var 

innbudt. Den geistlige prosesjon, som biskopen tok imot foran alteret, 

hadde prost Balchen, Høland, i spissen, og med i den var alle prester 

i Nedre Romerike prosti. Ved kirkens nye orgel satt ingen ringere enn 

Ludv. Lindeman. 

Inngangsbønnen ble denne gang lest av sokneprest Haslund til 

400 

Enebak, deretter intimerte prost Balchen fra kordøren. I skriftlesningen 

foran alteret deltok sokneprest Schydtz, Aurskog, Valeur, Sørum, Rode, 

Fet, ottesen, Nittedal, og Haslund. Utgangsbønnen ble lest av pers. 

kap. til Skedsmo Ulsaker. 

Prekenen ble holdt av biskopen over ordene fra Peters første brev 

2,4-5: 

«Kom til Ham du levende sten, som vel ble kastet av mennesker , 

men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli så I oppbygget som levende 

stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelig 

offer som tekkes Gud ved Jesus Kristus». . 

Kirken fikk store gaver: Et orgel med 10 stemmer bygd hos orgelbygger 

Nielsen i Christiania. Det kostet 4000 kroner og var skjenket 

av Lars Henriksen Nordbye, Lars Andersen Nordbye og Gudmund 

Lomsnæs. Altertavlen med rammeverk var kjØpt for penger som var 

samlet inn ved basarer og konserter som en kvinneforening hadde 

arrangert sammen med presten Gustav Emil Hartmann, svigersønn og 

personell kapellan hos sokneprest Schonheyder til 1877. Altertavlen 

er en kopi av Adolph Tidemands altertavle Jesu oppstandelse i Bragernes 

kirke i Drammen, som er malt av Christen Brun, en sønnesønn av 

dikterbiskopen Johan Nordahl Brun, konservator ved Nasjonalgalleriet 

og kjent for sin utførelse av mange altertavler. Andre gaver: Altersølv 

fra fru Valborg Haneborg, dØpefat fra sokneprest Schonheyder, brodert 

alterduk fra fru Hedvig Haneborg, messehagel av fløyel fra Halvor 

Nordbye Clement og Emil Heyerdahl, kulørt glass i kOl'vinduene fra 

sokneprest Schydtz, ny stor kirkeklokke fra Caspar Ullerud, flØyelstrekk 

med gullfrynser på prekestolen, to store ovner og løpere på gulvet, alt til 

en verdi av omkring 9000 kroner. 

Etter kirkevigselen gikk alle til den gamle kirke. Under koret der 

hadde dragonkaptein Hans Michelet, som var falt ved Riser bru i 1716, 

-hvilt. Hans jordiske levninger måtte flyttes når kirken skulle tas ned, 

og etter bestemmelse av Aurskog herredsstyre skulle de nå legges 

i en ny grav på Aur kirkegård. Levningene var derfor lagt i en ny 

kiste som sto foran alteret i det eldgamle gudshuset. Etter at forsamlingen 

hadde sunget en salme, bar medlemmer av herredsstyret kisten 

ut, og ved døren ble den tatt imot av underoffiserer ved HØlands 

eskadron, som førte den videre til graven. Her talte biskop Essendrop 

og politimester i Christiania Carl Michelet takket på familiens vegne. 

Etter denne høytidelighet ventet i Aurskog prestegard et festmåltid 

26 - Bygdebale for Aurskog og Blaker 3 401

Høsten 1880 ble det skrevet kontrakt med kirkebygger Johnsen 

om byggearbeidet som han skulle ha 18000 kroner for, og samme 

høsten ble det meste av grunnmuren lagt. Kirken skulle ha 500 sitteplasser. 

Blakers nye kirke ble vigslet onsdag 21. desember av biskop 

Essendrop. Også her var alle prester i prostiet med, og de var de 

samme som ved kirkevigselen i Aurskog. Ny var bare Ingier fra 

Skedsmo, som også var prost. Menighetens tidligere sokneprest 

Schonheyder var selvsagt tilstede. 

Av inventaret fra den gamle kirken ble bare døpefonten satt inn i 

den nye. Altertavlen, Kristus i Getsemane hage, er malt av den før 

nevnte Christen Brun, og den ble kjØpt for penger som ble samlet inn 

ved en basar som ble holdt hos Edvard Foss. Det er sagt at dette var 

første basaren som er blitt holdt i Blaker. Nytt var det mørkerøde 

plysj som dekket alterbordet, alterduker, messehagel i rødt fløyel med 

kors av gullgalloner. Alterkalken var gjort større og forgylt. Alt dette 

var gaver, men hverken kallsboken eller beretningen ved kirkens 50års 

jubileum i 1931 har noen opplysninger om hvem giverne var. Vi 

vet bare at utsmykningen av prekestolen var sokneprest Schonheyders 

gave og at vaktmester Haneborg på Fosser ga messing lysestaker til 

alteret. Til løpere på kirkegulvet bevilget kommuneforeningen 100 

kroner. 

Orgelet ble flyttet over fra den gamle kirke, men alt da var det 

dårlig. I begynnelsen av 90-årene fikk kirken nytt orgel, et instrument 

på 7 stemmer som kostet 2000 kroner. Halvparten av kjøpesummen 

ga Aurskog Sparebank, resten ble samlet inn i menigheten. 

Kjøpmann o. C. Berger på Fossrnoen satte igang innsamling av 

penger til et gravkapell i Blaker. Den førte dog ikke fram, og saken 

hvilte en tid. På budsjettet for 1922/ 23 førte herredsstyret opp 10 000 

kroner til kapellet. og i 1924 ble det etter forslag av menighetsrådet 

valgt en komite som skulle forberede byggingen. Arkitekt 'Arnstein 

Arneberg leverte tegninger. Det tok imidlertid tid før valget av tomt var 

iorden, så først i 1928 kunne byggearbeidet settes i gang. 9. desember 

samme år ble huset vigslet. Det kostet vel 14 700 kroner. 2550 ble tatt 

av overskudd som provianteringsrådet hadde hatt. Anne Dorthea 

Orderud og Lina Svendsen, døtre til gjørtler Lars Hansen Myrmellem, 

ga kapellet harmonium. 

Aurskog og Blaker fikk sine nye kirker i en tid da mange andre 

404 

menigheter raserte sine gudshus for alt som kunne «prange», under 

innflytelse aven åndsretning som fordret at Gudsordet og det alene - 

betingelsesløst - ingen farger, intet sirverk skulle stemme menneskesinnet 

til andakt. Hva gjorde de så i Aurskog? 

Vi kan ikke dømme rettvist i denne saken uten at vi kjenner til 

hva de hadde av inventar i de gamle kirker. I hovedkirken var det 

dette: En altertavle, Kristus og apostlene ved nattverdsbordet med en 

innramning som var et velgjort treskjærerarbeid, en renessanse altertavle 

som ikke var i bruk da kirken ble revet, men sto opp til veggen 

ved døpefonten. Videre prekestolen med himmel, også i treskurd, «har 

vært nok så smukk, men nå noe medtatt», var den karakteristikk 

Anders Heyerdahl ga av prekestolen mot slutten den var i bruk. Videre 

døpefont med himmel, brudebenk, «almissesarnler», også kalt almissetavle, 

den som ble brukt ved innsamlinger, et par lysestaker av messing, 

to par staker av tre og endelig det gamle kirkespiret. 

Blaker kirkes inventar var ifølge en liste som ble satt opp da Erik 

Harkerud overdro kirken til kommunen i 1855: Sølvkalk med skål fra 

1721, oblat eske av tinn til alterbrød, døpefont av stein med tinnfat, 

kopperpanne til døpevann, 4 lysestaker i messing, 3 lysekroner, av dem 

2 av messing, 1 med glass, 1 lenestol og 4 andre stoler, 1 benk og 1 

liten skammel, 1 tavle over kordører, en tavle til å feste salmenumrene 

på og 2 almissetavler, alterbok og salmebok, messehagel fra 1720, 

messeskjorte, alterduk og endelig to kirkeklokker, en liten og en stor. 

Intet av det gamle inventar ble satt inn i de nye kirkene, unntatt 

den gamle klebersteins døpefont og så kirkeklokkene. Smått var også 

alt fra de små gamle kirkene og ville passet lite bra i de nye. Men derfor 

var det ingen, i alle fall kom de ikke til orde, som ikke ville gjøre sine 

nye kirkehus vakre, det var her de brøt med tidens gjengse oppfatning. 

Rett nok var mye av det nye enkelt, men det var lyst og venlig. De var 

. ikke redde for farger i altertavler med deres listverk i gull og annen 

staffering. 

Og så skal vi legge merke til noe annet: De bØd ikke fram sitt 

gamle kirkeutstyr for hvermann. Tvert om tok de vel vare på det. 

Riksarkivet fikk de gamle våpenskjold og navneplater som hadde 

hengt i Blaker kirke etter noen av kommandantene på Skansen, og 

Universitetets oldsaksamling fikk to kirkedører fra mellomalderen. 

Men da en oppkjøper M. J. Kreidtzhoff i januar 1886 spurte om å få 

kjØpt altertavlen, prekestolen, døpefont og atskillig annet fra Aurskogs 

405

gamle kirke for 150 kroner, svarte herredsstyret enstemmig at det ikke 

var til salgs. Samme svaret fikk en L. Baltzersen som i 1890 ville kjøpe 

kirke inventaret fra Blaker.· I mellomtiden var alt oppbevart i de nye 

kirker, men i 1902 da Norsk Folkemuseum søkte om å få overlatt den 

gamle altertavle og lysekronene av jern fra Blaker kirke, svarte soknestyret 

at det kunne få overlatt sakene som lån. I 1905 ble det gamle 

kirkeinventar fra Aurskog overlatt Folkemuseet som et depositum, 

men dette fikk menigheten tilbake i 1931 etter langvarige forhandlinger 

41 7 • 

I 1938 sprakk den største av Blaker kirkes klokker. Det var samme 

klokke som etter sokneprest Niels Leiders attest var støpt om i 1681, 

da den også hadde sprukket, et arbeid som hadde kostet 39 riksdaler 

8 skilling. Nå kunne ikke den gamle klokke støpes om flere ganger, og 

en ny ville komme på omkring 3 000 kroner. Av dette hadde en uttflyttet 

Blakværing, Johan Hammerstad i Steinkjær, gitt 2 000 kroner, og kommunen 

garanterte for resten. Senere kom det privat 500 kroner til, så 

det ble bare omkring 500 på kommunen. Herredsstyret bestemte at 

den gamle klokken skulle oppbevares i kirken. 

Kapellet på Mangenskogen 

Så snart kirkehusene ble kommunens eiendom, var det dem som 

reiste spørsmålet om et kapell på Mangenskogen. Men bygda hadde 

nok med de plikter den alt hadde tatt på seg. så denne saken måtte 

vente. Det var talt om den siden uten det kom til noe resultat, før 

omkring århundreskiftet. Da var det blitt 320 innvånere i de to kretser 

på skogen, 180 i Ovlien og 140 i Mangen, og behovet både for eget 

gudshus og egen kirkegård var stort .. Sokneprest Schydtz fikk dannet 

en arbeidskomite med seg selv som formann og med ingeniør H. E. 

Heyerdahl, Christiania, ordfører Sauge og vaktmester Haneborg som 

medlemmer. Det ble hold et møte på skogen hvor det var enighet om at 

kapellet burde ligge ved Nord-Mangen på en idyllisk odde i' Viksjøen. 

Johan Nordbye som eide grunnen der, ga fri tomt til kapellet og grunn 

til kirkegården, og ingeniØr Heyerdahl ga i første omgang tegninger til 

huset. Dernest ble det sendt søknad til kommunen om bidrag, og 1. 

desember 1900 bevilget soknestyret i Aurskog 3 000 kroner. Pengene 

skulle lånes i Aurskog Sparebank til 2 pst. rente og med 25 års betalingstid. 

Herredsstyret hadde sikret seg tilsagn på lånet samme dag, 

og det var ikke så vanskelig fordi forstanderskapet besto av Aurskog 

406 

"l 

herredsstyre. En damekomite innen menigheten satte i gang basar og 

fikk ved den inn 859 kroner, en basar i Ovlien skolehus ga 367 kroner 

som resultat. Det aller meste av bygningsmaterialene ble gitt av AlS 

stangeskovene, i det hele 255 tylter tømmer, planker, bord og lekter. 

Fru Krefting på Haneborg ga 20 tylter tømmer og vaktmester Haneborg 

5 tylter. 

Byggearbeidet ble satt bort til kirkebygger Chr. Johnsen. Ved 

kongelig resolusjon av 1. august 1903 ble det gitt tillatelse til innvielse 

og bruk av kapellet, men da var det på det nærmeste ferdig. Alt 

12. august kunne det nemlig innvies av biskop Bang. De geistlige 

som assisterte her, var prost Schydtz, Aurskog, og sokneprestene 

ottesen, Nicolaisen, Sveaas, Foltmar og Aagaard. Det var et strålende 

vær om dagen, og kapellet var overfylt. Etter høytideligheten i kirken, 

ble det holdt festmiddag i Al S Stangeskovenes sal på Ovlien. 

Materialene som var gitt til kapellet, hadde en verdi av 1631 kroner. 

Av kontante bidrag kom det inn: Fra Aurskog kommune 3000 kroner, 

Saugbrugsforeningen 700, Stangeskovene 1 000, Mads Stang 250, 

Anders Haneborg, Slemdal, 400, Odilon Hanneborg 200, Caspar 

Lomsnæs IDO, basar i Aurskog 859, basar i Ovlien 367 og offer på innvielsesdagen 

181. Da sto det igjen å dekke 465 kroner, og dette ble 

bevilget av Aurskog kommune. Ingeniør H. E. Heyerdahl ga kirkeklokker 

til kapellet, og de hadde en verdi av 546 kroner. 

Prestegard og prestelønninger 

Da sokneprest Schonheyder kom til Aurskog, var husene i Prestegarden 

dårlige. På de 7 år hans formann hadde vært i kallet, hadde 

han ikke rukket å rette opp igjen alt det som var gått i forfall. Alt 

første året han var i bygda, tok derfor Schonheyder opp arbeidet for å 

sette husene i stand, og stiftet ga i august 1841 gjennom futen tillatelse 

til at det da kunne hogges bygnings tømmer i Prestegardsskogen, 8 

tylter til reparasjon av hovedbygningen og 12 tylter til ny stall. Det 

er mulig at stallen ble bygd, men med hovedbygningen ble det intet 

gjort på flere år. Det var menigheten som hadde plikt til å bygge 

den, og for å spare den for materialene, søkte presten i 1848 om å få 

ta tømmer i Prestegardsskogen til en ny drengestuebygning. Dette 

tømmer skulle da brukes til ny hovedbygning mens den gamle skulle 

tas i bruk som drengestue. I et møte i januar i 1849 mellom soknepresten 

og herredsstyret ble det enighet om en annen plan. Den gamle hoved- 

407

ygningen skulle repareres, «forskjønnes og oversees» på samme tid 

som den skulle få et lite tilbygg. Dette gikk imidlertid ikke. Tilbygget 

var tenkt satt på mot veien, men der var plassen for liten. Så ble da 

resultatet likevel til slutt at presten skulle få ny hovedbygning, kostet 

av bygda, og 21 mars 1849 ble byggekomiteen valgt med Thv. Heyerdahl 

som formann. Omkostningene ble liknet ut på skylddaleren, 24 skilling 

i 1852 og 40 skilling i 1854. 

Det var alt to hovedbygninger på Prestegarden, den fra 1703 som 

nå var tenkt reparert og «forskjønnet», og så en enda eldre som vi 

vet ble bygd omkring 1680. Den siste ble nå revet, og på samme tomt 

ble nybygningen reist. Det gikk ikke fort med arbeidet, først i 1856 

kunne huset tas i bruk. 

At menigheten pliktet å holde enkelte av husene i Prestegarden 

ved like eller bygge dem av nytt, slik som det het, var noe som fulgte 

embetet. Det var mange av «de uvisse inntekter», svært mange av dem 

var rene naturalyteIser, en slik var jo også det at menigheten skulle 

holde hus ved like for presten eller bygge nye. Flere av dem ble borte 

etter hvert, uten at presten fikk erstatning i kontanter. 

Slik var det gått med mange alt da Jens Holst var sokneprest i 

Aurskog, kan hende fordi han ikke maktet å holde rede på alt i sin 

alderdom. Det var derfor noe av det første hans ettermann Simen 

Olaus Wolff gjorde da han kom til Aurskog, å sette opp en liste over 

hva han gikk mist av - «Ti har hØytidsofferet og annen goddædighet 

tatt av, således har gardmennene opphørt med å yte presten hØstdager 

med hest og folk som skikk var i eldre tid og ennå er i nabobygdene». 

Gardbrukeren i annekset hadde sluttet med å gi presten den såkalte 

skyss- eller bededagsgås, en slaktet gås eller et lam av hver mann 

til vederlag for anneksskyssen som presten ellers skulle ha in natura. 

Husmennene betalte ikke lenger de 24 skilling for høstdagen når de 

ikke møtte etter tilsigelse, slik de ennå gjorde i nabobygdene, men 

bare det halve, og husmenn og tjenere hadde helt sluttet å ofre ved 

høytidene. Det var uorden med innbetaling av tiende og landskyld, 

prestegarden hadde ikke lenger sine møller og teglverk. Dokumentene 

som skulle vise Prestegardens grenser var forsvunnet, og de 16 husmenn 

satt uten noen slags kontrakt. Presten håpet at forholdene «under ordentlige 

prester måskje i tidens lØp vil vorde bedre, hvis tillike almuens 

tenkemåte forandre seg med hensyn til embetsklassen». 

Sokneprest Wolff tok feil i sine voner hvis han tenkte på hØY tids- 

408 

ofrene, bededagsgåsen eller husmennenes høstdager. Men han visste 

vel ikke at det var et tidsverv han sto oppe i, ikke at bare enkelte 

levninger, men naturalhusholdet i det hele snart ville forsvinne. Etter 

hvert ble også de pliktige ytelser til presten løst av med penger. Det 

gjaldt skyssutgiftene til annekset, hØytid-soffer til prest og klokker, 

vedlikeholdet av hus i Prestegarden og mye annet. At husmennenes 

høstdagsytelser ble borte uten vederlag, er det fortalt om før. 

Prestene etter 1800 

Simen Olaus Wolff var den andre presten i Aurskog i forrige 

hundreår, den fØrste var Jens Sørensen H o l s t. Han var fØdt i Trondhjem 

1747, han hadde vært prest i Hirtsholm i Danmark 1791-96 og 

dernest til Kvinesdal i Kristiansand stift med de tre annekser Hegebostad, 

Eggen og Fjotland. 60 år gammel ville han skaffe seg et lettere 

kall, og med sin biskops «velfortjente vitnesbyrd at han (Holst) med 

den rosverdigste flid og iver har forestått det ham betrodde embete» 

ble han da befordret til Aurskog i 1806. 

Jens Holst har sitt navn i historien fra april-episoden i 1808 da 

han lot være å gi den svenske grev Morner opplysninger om benveien 

fra Prestegarden til Haneborg, den som ville ført Morners styrker 

utenom det norske bakhold ved Toverud. 

Som menneske skal Holst ha vært godmodig og jovial. Han trivdes 

i Aurskog og ble likt av menigheten. Det gikk et ordtak etter ham 

lenge: «Man sier at prestesekken aldri blir full, men min er full for 

lenge siden», og så pekte han på sin litt trivelige person. Han måtte 

ha hatt en sjelden kraftig stemme. For Anders Heyerdahl forteller at 

når han sto på prekestolen i hovedkirken, kunne han høres helt opp 

til Prestegarden. God helse må han også ha hatt. For han ble stående 

i kallet helt til sin dØd i 1832 da han var 85 år. På slutten hadde han dog 

vært syk og hadde Kield Andreas Bugge som personell kapellan. Det 

var ikke aldersgrense for prester ennå. 

Holst var gift med Anne Margrethe Bodtker som var 21 år yngre 

enn mannen. Hun levde på Berg i Aurskog til sin dØd i 1846 med en 

pensjon av kallet på 50 spesiedaler. De var barnløse. 

Både Holst og frue ble begravet på Aurskog kirkegård. Eldre menighetslemmer 

hedret ham med en minnestøtte på graven. Den ble reist 

18. september 1881. L. W. Schonheyder som da var pensjonist selv, 

holdt minnetalen. 

409

L. W. Schonheyder 

sokneprest 1841-78 

Jørgen Schydtz 


Den fØr nevnte Simen Olaus W o l f f ble sokneprest i Aurskog etter 

Holst. Han ble utnevnt i 1833, men kom ikke hit før året etter fordi 

enken etter Holst fikk forlenget nådensåret og kallet ble betjent av 

cand. theol. Bugge. 

Wolff var fØdt i Snåsa i 1796, men vokste opp i Hardanger. Inntrykk 

herfra og fra hans første prestetid i Mo i Telemark kan det ha vært 

som gjorde ham til dikter. Flere av hans «Folkesange» ble godt kjent 

og sunget, mest av alle hans nasjonalsang «Hvor herligt er mit Fødeland». 

' 

Det er mulig at Wolff ikke har likt seg i Aurskog, skuffelse over å 

finne en vanbrukt prestegard med kalde, dårlige hus, i et kall som holdt 

på å miste mange av sine gamle inntekter, slik vi har fortalt om, kan 

ha gjort sitt. Mange forhold i bygda fant han også annerledes enn han 

var vant til fra den vesle fjellbygda i Telemark. Her i Aurskog hadde 

mange av bøndene skaffet seg karjol. Slikt var luksus, mente sokneprest 

Wolff, i alle fall var det luksus å regne mellom bønder. Wolff med 

sin mistanke overfor «almuens tenkemåte med hensyn til embetsklassen» 

kunne lett bli misforstått og kjenne seg ensom. Peder 

Christensen Mork beskyldte ham i en annonse i Morgenbladet i 

410 

K. Th. Holm 

sokne.rrest 1906-1912 

B. M. Berg 


oktober 1836 for å ha despotiske tilbøyeligheter, men i det hadde han 

ikke alle med seg. 36 menighetslemmer i Aurskog rykket ut med et 

kraftig forsvar for presten: «l en annonse i Morgenbladet har Peder 

Christensen Mork under 22. oktober SØkt å kaste · skygge på vår snille 

sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi - som skammelig og ufortjent - 

høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum 

ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse 

har stått i et venskapelig forholdt til vår sogneprest, hvis rettskafne 

karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens 

vel alminnelig påskjønnes.» 

I 1839 har Wolff ført inn i kallsboken at under 21. januar samme 

år sendte biskopen til prostiet 14 eksemplarer av «Folkesange» av 

hr. Wolff. De skulle deles ut som premier til den skole- og konfirmantungdom 

i prostiet som utmerket seg ved flid, framgang og god oppførsel 

418 . Om bøkene var en gave fra forfatteren, står det ikke noe om, 

men det er mest trolig. 

Wolff skrev i det hele atskillig i kallsboken. I 1838 forteller han 

således at det var kommet sirkulære av 31. august om at søndag 

2. september eller den nærmest følgende skulle det være takkeguds- 

411

Gabriel Kielland 

sokJleprest 1925-33 

Anton KleppstØ 


Blaker skanse i 1841-48, hadde plantet 8 popler på Blaker kirkegård, 

2 ved sin sØnns grav og 6 langs gjerdet. I 1898 var disse trærne blitt 

så svære at mange var redde for at de skulle gå over ende og anrette 

ulykke, og herredsstyret sØkte stiftsdireksjonen om å få felle dem og 

plante bjerk i stedet. Men da hadde de ikke regnet med presten. Han 

satte seg på det kraftigste imot at poplene ble tatt, og det lyktes ham 

å få viljen sin. Men i 1905 turde ingen ha dem stående, og de måtte 

ubønnhørlig over ende. Aret etter plantet garver S. Svendsen bjerk på 

kirkegården 421 • 

Schydtz søkte avskjed i 1906. 

Samme året ble Karinius Theodor H o l m utnevnt til sokneprest i 

Aurskog. Han var fØdt i Bergen 1845, ble cand. theol. 1869. Også Holm 

hadde vært skolemann før han ble prest, den tredje på rad i Aurskog, 

nemlig i Farsund og Haugesund. I 1878-85 var han sokneprest i Askevold, 

i 1885-1906 i Hå på Jæren. Holm døde i Aurskog i august 1912. 

En av sokneprest Holms sønner, advokat Gerhard Holm, har gitt sin 

far dette ettermæle: «Hans prekener var omhyggelig utarbeidet, men 

for mye rene fortolkninger uten praktisk tilsnitt. I mindre forsamlinger 

var han friere, og her kunne hans ord Øve sterk virkning. Holm hadde 

414 

Halvdan Thun 


Kåre Hognestad 

sokneprest fra 1959 

særlig interesse for skolevesenet og de syke. Fikk han høre at noen var 

alvorlig syk, reiste han på besøk så fort han kunne uten å vente på bud, 

og han hadde en egen evne til å gi syke trøst og oppmuntring. 

Mest virket han med sin person. Hans noble, rettlinjede og åpne 

karakter, hans punktlighet, pliktoppfyllenhet og uegennytte kunne ikke 

unnlate å avtvinge respekt ved eksemplets makt. 

Han hadde et livlig, impulsivt naturell, godt humør og et lyst sinn. 

Han var interessert for alt og alle og hadde god hukommelse, noe som 

gjorde at han hurtig ble kjent i menighetene og etter hånden ervervet 

seg utstrakt personalkjennskap og mange venner». 

Il Bernt Marius Ber g ble sokneprest i Aurskog etter Holm. Han var 

fØdt i Våler, Solør 1855, tok teologisk embetseksamen 1879 og var senere 

en tid kapellan hos sin far, som da var sokneprest i Asnes. Senere var 

han stiftskapellan i Trondhjems stift og hadde vært sokneprest til Grytten 

og til Øvre Stjørdal før han ble utnevnt til Aurskog i 1912. I 1918 

ble han også prost i Nedre Romerike prosti. Berg døde i kallet i desember 

1925. 

Prost Berg var gjennom lengere tid formann i skolestyret, fattigst yre 

og vergeråd, hvor han fikk god bruk for sine betydelige administrative 

415

evner. I alle embeter han hadde, kom han meget godt ut av det med 

menighetene og fikk mange bevis fo.r tillit og hengivenhet. 

Det er reist en vakker minnestein på prost Berg og frues grav på 

Aurskog kirkegård. 

Gustav Godtfried K i e Il and som ble sokneprest til Aurskog etter 

Berg, var fØdt i Skedsmo 1869, ble vernepliktig offiser etter examen 

artium og tok teologisk embetseksamen i 1897. Kielland tOlk eksamen i 

lappisk og hadde gjort tjeneste i en rekke kald i Tromsø stift da han i 

1918 ble prest til Trefoldighets menighet i Arendal. Herfra ble han da 

i 1926 forflyttet til Aurskog. 

Sokneprest Kielland var formann i redaksjonskomiteen so.m ga ut 

boken om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold i forbindelse med 

Blaker nye kirkes 50 års jubileum i 1931 og den som skrev boken. Han 

la et interessert og stort arbeid i det. 

Kielland døde i 1933. 

Anton Martin Stenseth Kle p p es t ø ble utnevnt som sokneprest 

til Aurskog i 1933. Han var fØdt i Fjaler 1887, ble cand. theol. 1914, 

stiftskapellan i Bjørgvin året etter, sokneprest til Herdla 1916, til Fjaler 

1920 og altså til Aurskog 1933. I 1945 ble han o.gså prost i Nedre Ro.merike 

prosti. 

Kleppestø var formann i Norges kristelige landslag og redaktør av 

Kristelig Ukeblad i flere år. 

Halvdan T hun ble utnevnt til sokneprest i Aurskog etter Kleppestø 

i 1952. Thun var fØdt i Strinda i 1894. Etter han hadde tatt teologisk 

embetseksamen i 1927 var han et år lærer ved Trondheim folkeskole, så 

et par år lektor ved Halden offentlige høyere skole, ble kallskapellan i 

Hamar bispedømme i 1925 og samme år so.kneprest til Buksnes, hvor 

han var til han kom til Aurskog. 

Også Thun døde som sokneprest til Aurskog. 

Kåre H o g nes tad er fØdt 12. mars 1901 i Time på Jæren, sønn 

av kirkesanger og gardbruker Hognestad. Cand. theol. 1926, sokneprest 

i heimbygda året etter og virket her til 1949 da han ble sokneprest til 

Tinn. Fra 1955 var han også prost i Aust-Telemark prosti. I desember 

L958 ble Hognestad utnevnt til sokneprest i Aurskog og Blaker, og han 

tok o.ver embetet sommeren 1959. I Time som i Tinn og endelig i Aurskog 

har Hognestad ved siden av prestegjerningen virket som lærer ved 

416 

de høyere skoler. Også hans frue, som er lektorutdannet, arbeider i 

skolen. 

Sokneprest Hognestad har sterke litterære interesser. Han har gitt 

ut to diktsamlinger og en roman. 

Klokkere og organister 

I A u r sko. g har disse vært klokkere: Finn Hansen, Ole Hohle, 

Ragnar Hohle, Arne Næverdal og Per Ullerud. K. Jensrud var vikar 

noen år. 

Organister i Aurskog: Engebret C. Ullerud, etter ham var Ragnar 

Hohle vikar noen år til Eugen Ullerud ble ansatt i 1919. 

Klokkere i B l ake r: Kristen Foss, J. O. Vestby, Torkel Søndrol, 

Torvald Bakken, Anders Mygland, Petter Djupvik. 

Organister i Blaker: Engebret C. Ullerud, Ragnhild Skaug, Chr. 

Ullerud, Minny Husebye, Ivar Beite, Helge Olaf Svarstad. 

Skolen 

Den sosiale og økonomiske vekst som kom ut av forrige hundreårs 

mange kriser, det lokale selvstyre som var med på å flytte bonden ut av 

hans «kloke mistillit til seg selv», bruken av penger i stedet for naturalier 

- dette var ikke alene om å gjøre hundreåret til en nyskapningens 

tid. På sin måte var utviklingen minst like rik i kulturliv, i politikk, 

i skole og kirke. Det hang nøye sammen alt. Vi kan for eksempel vanskelig 

tenke oss den store omlegning av grunnskolen etter 1860 uten et 

alminnelig gjennomført pengehushold, avhengig som de gamle omgangsskoler 

hadde vært av naturalhusholdet. I noen mon kan det samme sies 

om kirken, i Aurskog ikke minst. Vi kan bare tenke på sokneprest 

Wolffs klage i 1837. 

Forordningen fra 1743, som la grunnen fo.r folkeskolen, gjaldt ennå 

langt opp i forrige hundreår. Det kom en ny lov i 1816, men den rørte 

ikke ved selve skolen, bare ved måten midlene til den skulle skaffes. I 

1827 kom loven om almueskoler på landet. Etter den skulle hvert herred 

ha sin skolekommisjon hvor presten, lensmannen o.g prestens medhjelpere 

var selvskrevne medlemmer og hvor ellers de som var valgt til valgmenn 

for bygda, skulle sitte. Etter 1837 kom formannskapets medlemmer 

inn i stedet for de siste. Presten var selvskreven formann. Skoleplikten 

skulle vare fra 7-8 års alderen til konfirmasjonen, og skoletiden 

3, rent unntaksvis 2 måneder om året. Oftest var det visst slik at unn- 


En sterk utbygning av skolen gikk for seg i 1884-86. Da ble det tre 

nye skoler i hovedsoknet nemlig Mangen, Ulvik en og Ekeberg, og en ny 

i Blaker, Mork. En kort tid hadde Mærli vært egen krets med 2 skoleuker 

i året. Da det ble bygd skole i Mangen, ble skolen i Mærli lagt ned, 

de to ukene her ble lagt til Mangen og Ovlien som fikk 19 uker hver. 

Aursmoen var største skolen i bygda. Det var blitt 122 elever her i 1888, 

og skolen fikk da 4 klasser. 

Utgiftene til skolen, det som ble lignet ut på skattyterne, var i 1875 

t 232 kroner på Aurskog og 2 000 på Blaker, i 1884 2 630 og 1 880 og i 

1900 3 980 og 4 000 kroner. 

I mange tilfelle var det kretsene selv som bygde skolene, så tok kommunen 

over og dekket en del av utgiftene. Dette var tilfelle også da 

Fjuk og Fossum skoler i Blaker ble tilbygd i 1883-84. I det siste tilfelle 

hadde ikke amtsbidraget gått inn fordi kretsen hadde forsømt å sende 

søknad, og så ble kommunen SØkt om dekning siden. Men dette ble avvist 

av Blaker soknestyre med 6 mot 2 stemmer. 

Lokshaug krets fant i 1885 ut at den hadde betalt forholdsvis mer 

enn de andre kretser til skolehuset o.g søkte herredsstyret om å få 

dette regulert. Saken ble utsatt og kom neppe igjen. Også denne skole 

var tilbygd, men det kunne ikke være nylig. Det var alt gått sopp i 

gulvet både i skolestua og lærerens kjøkken og kammer. 

Etter at Ulviken ble skilt ut som egen krets, bygde også den skolen 

selv. Den kunne tas i bruk i september 1887, men var enda ikke panelt 

og malt, og kretsen søkte om at kommunen måtte ta over huset. 

I 90-årene kom det gang på gang klager fra skoledirektØren om at 

skolehus ene i Blaker var dårlige. I 1897-98 ble det så bygd ny skole i 

Fjuk krets, i 1903-04 i Mork. Svastad skole fikk større utvidelser i 

1899-1900. Det ble ganske store utgifter på kort tid, noe vi ·også ser på 

uttellingene til skolen foran. . 

Brenselet til skolene hadde kretsene betalt helt til 1888, da ble det 

bestemt at kommunen skulle ta over disse utgifter. I 1885 hadde lærer 

Hoff ved Lokshaug kjØpt en vedkasse og et nytt bord og fått reparert en 

dørlås og en skolepult. Herredstyret gikk med på å erstatte reparasjonsutgiftene 

med kr. 2,60. Vedkassen mente det derimot ikke kom kommunen 

ved, det var vel fordi kommunen heller ikke hadde noe med å 

sørge for det som skulle være i den, enda. Når det endelig gjaldt bordet, 

savnet herredsstyret opplysninger om at det bord som en gang hadde 

vært skaffet, var ubrukelig, derfor kunne ikke Hoff få noe igjen. 

420 

Det gikk lettere da skolestyret høsten 1885 bad om kr. 32,60 til karter 

ved Aursmoen skole og det straks fordi en ventet bispen på visitas med 

det første. Herredsstyret var enig i at biskopen burde få se kartene, men 

en lignende bevilgning til Lokshaug fikk det være med til neste år. De 

ventet formentlig ikke noen visitas der. 

I 1897 ble det bevilget penger til ny streng og bue til Ovlien skoles 

salmodikon. Det ble på samme tid SØkt om penger til ny veggtavle ved 

Ekeberg skole, men her antok herredsstyret enstemmig at den gamle 

tavlen kunne brukes når den fikk et nytt strøk maling. 

Under så beskjedne forhold var det vel ikke å vente at et forslag fra 

lærer Hoff om fritt skolemateriell til alle skoler i bygda skulle vinne 

fram. Men det var likevel 4 i herredsstyret som stemte for det. Dette 

"ar i 1900, og ennå var det ytterst få kommuner som hadde gitt bevilgninger 

til slikt. Aret før hadde dog kommunen gitt 150 kroner til materiell 

ved en håndarbeidsskole for jenter som ble holdt i Aurskog. Det 

var lærer Hoff som kom med forslaget her og, og nå som i 1900 på vegne 

av arbeiderforeningen, hvor han var formann. 

Den flyttbare amtsskole i Akershus som hadde sitt fØrste kurs i 

Ullensaker i 1876, kom fra Hurdalen til Aurskog høsten 1884 og holdt til 

her både det skoleåret og det neste. Den hadde lokale i kommunebygningen 

i Aursmoen. 

Kveldsskoler var det noen av lærerne som fikk i stand i 90-årene. 

K. J. Hansen og R. Hohle ved Lokshaug og Aursmoen skole var fØrst ute, 

og de fikk 15 kroner hver i kommunalt bidrag høsten 1890. I 1894 ble 

det samme beløp gitt til kveldsskoler ved Ekeberg, LOkshaug, Haneborg 

og enten Mangen eller Ovlien og til to av skolene i Blaker. Bevilgningene 

var gitt under forutsetning av at amtet ga 180 kroner, men så kom det 

bare 45 herfra. Lærerne E. Hoff, Bolette Lie og C. Aug. Svendsen bØd 

seg til å holde skolene i 60 timer likevel, og da fikk også kommunens 

bidrag stå. For vinteren 1895-96 strøk soknestyret i Aurskog bidraget 

til kveldsskoler med 8 mot 6 stemmer. Det hadde meldt seg elever nok. 

r juli 1896 ble det bevilget penger til en framhaldsskole i hovedsoknet. 

Det var forslag fra skolestyret om at det skulle settes i gang slik skole i 

Blaker også, men bevilgningen her ble ikke gitt. 

I 1886 SØkte lærer Hoff om bidrag til en slØydsK:ole for gutter, men 

det ble avslått. Da Urskog og Blaker venstreforening noe senere SØkte 

om at det måtte bli satt i gang en slØydskole, ble saken sendt tilbake 

fordi en manglet opplysninger om hva omkostningene ville bli. Disse 

421

I 1919 ble Bøndenes hus i Aurskog bygd i samarbeid mellom lag og private. 

Ungdomslaget var til å begynne med eier aven tredjepart her, 

men ble ved en stor gave senere fra brukseier Casper Lomsnæs eier av 

halvparten. I det senere er salen og scenearrangementet i Bøndenes hus 

utvidet og modernisert. , 

Syk e p l eie n har vært organisert her det meste av vårt århundre. 

r 1908 var det diakonisseforeninger i virksomhet både i Aurskog og Blaker, 

og som andre slike sammenslutninger var det sykepleien i heimene 

de fØrst og fremst tok seg av. Begge foreninger hadde sine egne diako.nisser, 

og de fikk 200 og 100 kroner av hvert sitt sokn som bidrag til lønningene. 

Til å begynne med bodde begge diakonisser på Skukstadmoen 

i Blaker. 11909 sendte firmaet Mads W. stang 1000 kroner til sykepleien 

både i Aurskog og Blaker, og herredsstyret som tok imo.t pengene, sendte 

dem videre til de to sykepleieforeninger. Sykepleieforeningen i Aurskog 

er fremdeles i virksomhet med flere arbeidsgrener. 

I 1912 stiftet fru dr. Haslem Blaker sanitetsforening hvor arbeidet 

mot tuberkulosen fikk en bred plass. Den lønnet i mange år sykepleierske 

for bygda, skaffet midler til tran for skolebarn og satte i 1940 i gang 

kontrollstasjon for mor og barn. Foreningen har også skaffet sykemateriell 

til utlån, beredskapsmateriell som senger og utstyr og støtter 

arbeidet for kreft og revmatismesaken. I mange år drev sanitetsforeningen 

ambulerende skoletannklinikk i bygda fØr kommunen tok over denne 

viktige helseoppgave fra 1. januar 1938. 

Aurskog sanitetsforening ble dannet i 1913 med Helene Ullerud som 

formann. Også her var hovedoppgaven kampen mot tuberkulosen og 

hjelp til trengende syke. I 1939 ble kontrollstasjonen for mm og barn 

åpnet. I 1948 skaffet foreningen sykebil til bygda med 6 000 kroner i 

bidrag fra Rikstrygdeverket og gratis garasje fra kommunen, og i 1951 

ble det kjØpt ny sykebil. I 1953 kjøpte foreningen egen eiendom hvor 

det er innredet helsehus med søsterleilighet. Foreningen har underavdelinger 

over hele bygda. Den såkalte tannpleiefo.rening drev skoletannklinikken 

i Aurskog til etter frigjøringen, da kommunen overto.k. 

Leg a ter. Det eldste legat for Aurskog var lensmann Anders Pedersen 

Hogstads, opprettet i 1787, hvorav det halve av avkastningen var bestemt 

skulle gå til premier for dyktige tjenere og til såkorn for trengende. 

Snekker Hans Pedersen ga i 1867 et legat hvo.r avkastningen skal gå 

til flinke arbeidere som vil utdanne seg i håndverk. De som skal få godt 

av det, må ikke bruke tobakk eller være drikkfeldige. 

428 

Ener Balteruds legat skal gå med en halvdel til misjonen, den andre 

halvdel til premier for dyktige tjenere eller til folk som er kommet i 

ulykke og kan trenge hjelp. 

Jokum Olsen Haneborg opprettet et legat til verdige trengende. 

Johan Olsen Dingsrud og hustru Mathea ga en bankbok på 4 000 

kroner med renter. Også her skal avkastningen brukes til verdige trengende. 

Brukseier Casper Lomsnæs og hustru opprettet i 1917 et legat på 

20 000 kroner under navnet Lars Henriksen Nordbyes legat. Fjerdeparten 

av avkastningen legges til kapitalen til denne er nådd 50000 kroner. 

Resten går til praktisk utdannelse for ungdom fra Aurskog. 

O. B. H. Hanneborgs legat ble opprettet i 1920 til fordel fo.r veiforbedringer 

i Aurskog og Høland. 

H. Haneborg ga i sitt testamente 5000 kroner (1917) hvor avkastningen 

brukes til premiering av dyktige arbeidsfolk, husfedre, husmødre 

eller tjenere. Dette legat er delt mellom Aurskog og Blaker. 

Holmsens legat går også til begge bygder. Det er o.pprettet av brødrene 

Sven og Holm Holmsen til fordel for ugifte kvinner i Aurskog og 

Høland. 

For Blaker alene har vi Hans Bergersen Mørks legat, hvor den ene 

halvdel går til misjonen, den andre til premiering av tro tjenere og til 

verdige trengende. 

Lars Fossums legat til premier for lang og tro tjeneste. 

Kasper Olsen Baksæterens legat begynte utdelingen i 1938. Der skal 

utdelingen gå til verdige trengende. 

Anne og Karen Foss' legat til trengende i menigheten. 

Ole Foss' legat til gamle og verdige trengende i Blaker. 

Idretten 

Ur sko g sky t ter l a g kom i stand alt i 1861 og el' klart den 

eldste sammenslutningen av dette slaget i bygda. Laget hadde sin bane i 

Teighagen. De som bodde sønnenfor Rud, var redde for kulene fra banen 

mens det ble skutt der, og for å trygge dem ble det lagt opp en ekstra 

steinmur i sørenden av banen. I 1891 fordret herredststyret at muren 

skulle repareres. Det ble da sagt at skytterbanen hadde vært på samme 

sted i omkring 25 år. 

De første skirenn ble holdt på Haneborg omkring århundreskiftet og 

var arrangert av den tidligere Holmenkolldeltaker, legen, da løytnant 

429

Johan Matheson. Det var furuski som ble brukt for det meste enda , 

sjeldnere - og litt senere - bjerkeski, selv om ski av grantennar var 

holdt for å være de beste i langrenn. Ole Kristian Halvorsrud var en dyktig 

skimaker. Karl Lier som hadde gått i lære hos Halvorsrud, tok over 

håndverket senere. Ved et renn i Høland møtte sØnn av lensmannen i Fet 

med askeski som vakte almen beundring, og siden ble det nok gjort 

mange par askeski i Aurskog og, fØr en for alvor gikk over til hickory. 

A u r sko gid r ett s l a g er en direkte fortsettelse av Urskog 

idrettsforening som ble stiftet 29. november 1903. Lederen her og den 

første formann var kommandersersjant Knud Øverbye. Han var kommet 

til bygda under anlegget av Digerud fort. Han var gymnastikkinstruktør 

og levende interessert fofr idrett, og han fikk da samlet ungdommen i 

det fØrste idrettslaget. 

Sitt første stevne holdt foreningen 10. januar 1904, og det var et 

skøyteløp som ble arrangert på Nordbytjernet. Neste år ble det både 

sykkelritt, fotlØp og skøyteløp. I 1906 hadde foreningen sitt første stevne 

i fri-idrett. Det ble holdt på kirkebakken, og Johan Toverud vant alle 

Øvelser. Om vinteren ble det arrangert langrenn. I 1907 var det skistevne 

med konkurranse både i langrenn og hopp. Skibakken var på sørsiden av 

jernbanelinjen ved Lier lille, og lengste hoppet var på 14,75 meter. 

Beste langrennsløperen på den tid var August Holmen. Karl Lier, 

skimakeren, var en fremragende skytter og tok mange premier også på 

ski og skøyter. Oskar Paulsen dyrket både fri-idrett, fotball og ski. 

I 1935 sluttet idrettslaget seg sammen med Lierfoss fotballklubb, og 

siden 1937 har lagets navn vært Aurskog idrettslag. 

Fotballklubben ved Lierfoss var stiftet i 1909. G. B. Trøgstad som 

var kommet til Østbygdens kooperative (Lierfoss handelslag) som betjent, 

kjente fotballspillet og var den som tok initiativet til klubben, 

30m ble første laget i distriktet som drev fotbalL Til å begynne med 

brukte de en skarve bane på Auten, fra 1910 fikk laget en plass nede på 

Vålerjordet, Vålerenga som den ble kalt, hvor fotballklubben sammen 

med idrettsforeningen bygde klubbhus. Lierfoss fotballklubb hadde en 

meget driftig ledelse. Den skaffet seg kjente spillere som trenere og det 

var det ikke alle som så seg utvei til den gang, landslagspillere som Ragnvald 

Smedvik og Gunnar Andersen og andre var trenere for guttene fra 

Lierfoss. En av klubbens egne gutter, Hans Waaler, spilte som student for 

Lyn og for Oslo bylag, og heime i Aurskog lærte han bort mye om fotball. 

På sin side lærte Lierfoss .fotballklubb mye fra seg til de nærmeste byg- 

430 

der, som kunne takke klubben i Aurskog i mangt for sin idrett. Det går 

også an å si at når interessen for fotball i Aurskog er så stor og når Aurskog 

idrettslag er nådd så langt som det har gjort nettopp i fotball, så 

bygger det på de beste tradisjoner fra Lierfoss fotballklubb. 

Det var ofte samarbeid mellom denne og idrettslaget så sammenslutningen 

i 1935 kom som et naturlig resultat av dette. I 1940 gikk også 

Aurskog A.LL. sammen med de andre inn i Aurskog idrettslag. 

Aurskog A.LL. var stiftet i 1930, og det hadde året etter kjØpt grunn 

til bane like ved det gamle Foreningslokale. Laget dyrket både fotball, 

ski, fri-idrett og skøyter. Idrettslaget og fotballklubben hadde siden 

1925 hatt idrettsplass på Bokstad. Den ble lagt ned etter 1946. Med 

idrettssammenslutningen i 1940 hadde idrettslaget fått hånd over A.LL.'s 

gamle bane ved Foreningslokalet. Her ble det i 1946 kjØpt endel tilleggsjord. 

Opparbeidelsen av den nye bane tok til i 1947, sommeren 1952 ble 

grasbanen tatt i bruk. 

Aurskog idrettslag driver fri-idrett, ski, skøyter, håndball og orientering 

foruten fotbalL Laget har hatt og har mange dyktige utøvere. Utad 

er det vel rett å si at det er fotballen som har ført det lengst, med kretsmesterskap 

flere ganger og med fremragende plaseringer i avdelingsog 

seriekampene. Laget har spilt fotball på Færøyene og i Danmark og 

har hatt gjenvisitt av lag derfra. 

Fin sta db r u i d r ett s for e n in g ble stiftet 20. mars 1926. 

Også dette laget driver fotball, ski med egen flomlys bakke iMokollen, 

og fri-idrett, og medlemmene har hevdet seg godt også i større konkurranser. 

B l ake r id r ett s l a g. Begynnelsen til organisert idrettsarbeid i 

Blaker ble gjort av Fossum skiklubb, som ble stiftet lO . september 1922. 

Det var lenge da siden de første skirenn i bygda ble holdt. Også det skal 

ha vært før århundreskiftet, og det var i en bakke ved Skansen hvor 

-hoppet var plasert helt nede på sletta, de første konkurranser ble holdt. 

[ 1913 ble det arrangert skirenn i en bakke ved Huseby. Senere holdt 

Blaker ungdomslag renn ved Granlund, og fra 1915-16 var det flere renn 

i Hellerudbakken. Med fotball ble det drevet forskjellige steder, bL a. 

på en sandbanke ved Glomma og ved Rånåsfoss. 

Navnet Fossum skiklubb ble snart endret til Blaker idrettsforening, 

senere til Blaker idrettslag. Det ble dermed tilslutning fra hele bygda, 

flere idrettsgrener ble tatt opp, men ski var fortsatt det som ble drevet 

mest og som har gjort Blakers idrettsutøvere mest kjent utenbygds. 

431

Lagets første skikkelige bakke var Monsrudbakken. Fra 1931 fikk laget 

Ringstadbakken, og den har betydd mye for skiidretten i bygda. Laget 

fikk løpere som med held kunne representere utad, og det fikk en bakke 

som kunne ta imot løpere utenfra. Landsrennene i Blaker i 3D-årene 

samlet således stor deltakelse. 

Den allsidigste idrettsmann Blaker har hatt, er sikkert Henrik Torgersen, 

aktiv dyrker av ski, fri-idrett, fotball og skøyter i en lang, lang 

rekke år. I Tulla Bjerke hadde laget en dristig kvinnelig hopper. 

I 1951 fikk Blaker idrettslag tilslutning av Fjuk sportsklubb som var 

stiftet i 1933. 

Blaker idrettslag driver også fri-idrett, fotball, skøyter og håndball. 

Damelaget i håndball har vunnet Romeriks-cupen, og både det og pikelaget 

har flere krets- og avdelingsmesterskap. 

På Bruvollen har Blaker idrettslag et flott idrettsanlegg. Det ble 

åpnet 19. juli 1953. 

432 

Kommunal administrasjon 

Politisk utvikling 

Den bevegelse Marcus Thrane hadde løsnet, var ytringer innenfor en 

bestemt klasse mer enn den var utslag aven klar politisk bevissthet. 

Thrane selv var teoretiker og visste godt hva han arbeidet med. Med dem 

han arbeidet for, var det annerledes. Ofte var det rene økonomiske bekymringer 

som var drivkraften. Ellers var mange tanker hentet fra den 

gamle bondeopposisjon, med til dels hatske utfall mot embetsmennene i 

uttrykk som var hverken andre eller verre enn dem for eksempel Peder 

30elvold før hadde brukt i sitt blad Statsborgeren, eller dem bondevennene 

i neste lO-år gjorde til sine. Noen av ideene levde også videre i 

Søren Jaabæks bondevennbevegelse, til den og mistet brodden etter at 

lederen i 1868 var gått i forbund med Johan Sverdrup. 

Kommuneforeningen i Blaker fikk fortsatt sakene fra Jaabæks hovedstyre 

i Mandal. Men den hadde ikke gitt seg over til bondevennene 

før og gjorde det enda mindre heretter, selv om den fortsatte med å ta 

imot, uttale seg om eller legge bort sakene derfra. Det må ha vært betenkeligheter 

overfor bondevennene som politisk parti eller bondevennenes 

politikk som bestemte foreningens holdning. Den holdt seg neme 

lig ellers ikke borte fra politikken. Stasjonsmester Steensgaard, som var 

formann en tid, var ikke minst interessert i å holde medlemmene underrettet 

i politiske spørsmål. 

Vi vet om særlig ett stormende politisk møte i Blaker kommuneforening. 

Det ble holdt like over nyttår i 1873. Den politiske stemning 

hadde tatt til å spisse seg til nå etter det var nektet sanksjon på grunnlovsendringen 

som ville gitt statsrådene adgang til Stmtinget. Stor 

interesse har det også vært for møtet i Blaker. Utenbygds var innbudt, 

og det møtte mange fra Sørum. Morgenbladet hadde sendt opp referent, 

28 - Bygdebol< f or A urskog og B laIrer - 3 433

og mot bare noen få stemmer fikk han være tilstede 4 1 3 . Landhandler 

Bugge var formann, og han refererte flere saker fra Jaabæk, bl. a. 

ggrunnregler for bondevenlige foreninger», men han foreslo samtidig 

at de ikke skulle behandles. I dette fikk han støtte av stasjonsmester 

Steensgaard, som sa at Jaabæk ville legge folk i bånd og' tvang. 

Det stod ellers særskilt strid om Jaabæk akkurat nå, etter et foredrag 

han holdt i Hamar, var hans agitasjon blitt sammenlignet med Marcus 

Thranes, og han hadde i sitt blad Folketidende måttet skaffe seg attest 

for at han ikke hadde noe til felles med Thrane. Chr. Haneborg på Fosser 

bevitnet det, det samme gjorde G. N. Aasgaard fra Sørum som skrev at 

Jaabæk i Hamarmøtet «oppførte seg pent og pyntelig». 

Møtet i Blaker diskuterte sakene fra Jaabæk i det vide og brede uten 

at det ble stemt over noen. Likevel var det ved neste punkt på dagsordenen 

gemyttene ble tent for alvor. Neste post var nemlig stortingsivalget, 

det som skulle avvikles lenger ut i samme året, og her hadde en 

jo opposisjonens store fØrer Johan Sverdrup mellom sine egne tingmenn. 

Så ble det da gjort opp både med ham og med de andre tingmennene 

fra Akershus. 

Det hadde slett ikke vært enighet om Johan Sverdrup ved alle valg 

etter han i 1859 ble valgt fra Akershus amt. To ganger var han blitt 

sist av de valgte, det var også tilfelle i den periode som gikk ut i 1873. 

På Blakermøtet gikk stasjonsmester Steensgaard sterkt imot Sverdrups 

stemmerettsreformer og sa i et langt foredrag at «hvis bøndene ville beholde 

sin makt, burde de ikke kaste seg i armene på Sverdrup». 

- De kjeder oss, hr. Steensgaard, lØd en stemme fra salen da stasjonsmesteren 

hadde holdt på både vel og lenge, og til det ropte hr. 

Aasgaard fra Sørum bravo! 

Så fortsatte Aasgaard med et varmt forsvar for Sverdrup, og hans 

sambygding Schea supplerte ham med å kalle dem som kritiserte Sverdrup, 

for «embetspartiets tøffeldansere». 

Siden ble de andre stortingsmenn fra Akershus «tatt under behandling» 

- ordene er protokollens - etter tur, Hans Baltzersen Kaxrud 

fra As, C. H. Vennemo fra Høland og J. S. Selbo fra Skedsmo. Kaxrud 

hadde sviktet sitt program, sa Aasgaard, Vennemo var kommet på tinget 

fordi hølendingene ville belønne hans kommunalpolitiske arbeid, og de 

ville fortsatt ha ham der av den grunn. Aasgaard måtte forresten innrømme 

at Vennemo ikke hadde sviktet sitt program. 

434 

Iversen (Robert Iversen fra Blaker): Men det har Selbo gjort. 

En stemme fra salen: Det er moro her nå. 

Stor jubel i forsamlingen. Og så var det seksa om kvelden. 

Før 1880 var ikke stortingsvalgene i Akershuspolitiske i vår mening. 

Det ser ut til at plassene var fordelt slik at de som etter partidannelsene 

omkring 1884 sluttet seg til venstre og hØyre, hadde hatt to representanter 

hver. Så konsekvent er dette at det neppe kunne skyldes tilfeldigheter. 

Valget i 1880 var det første rene partivalg, da tok de radikale 

'llle mandater i Akershus. En ny mann tok sete på Akershusbenken etter 

dette valg, statsrevisor Hagbart Berner, ny her, men derfor ikke ny i 

politikken. Som Dagbladets radikale redaktØr hadde han under de siste 

år, ikke minst etter den tredje og siste sanksjonsnektelse våren 1880, 

sammen med Ole Thommesen i Verdens Gang, hatt en meget sterk 

innflytelse på den norske opinion. A v de gamle tingmenn fra Akershus 

var det bare H. B. Kaxrud som kom igjen i 1880 sammen med Johan 

Sverdrup. Vennemo og Selbo var borte. 

Ved «riksrettsvalget» til perioden 1883-85 var utsendingenes partifarge 

for første gang nevnt ved valgtinget, da møtte 38 fra venstre og 

24 fra hØyre. Venstre holdt flertallet i Akershus til og med 1886-88, 

da høyre tok over. I 1903 var arbeiderpartiet for første gang med ved 

stortingsvalget for Akershus. Da møtte 209 valgmenn fra hØyre, 29 fra 

venstre og 13 fra arbeiderpartiet. I 1909 var det valg i enkeltmannskret 

.ser for første gang, gardbruker J. Brevig ble da valgt fra Nedre 

Romerike. 

Om den alminnelige politiske stemning i Aurskog vet vi svært lite. 

At Morgenbladet til omkring 1870 var den mest leste avis mens den radikale 

Verdens Gang senere fikk rangen slik Anders Heyerdahl forteller, 

kan vi ikke bygge så mye på. Heller ikke at en innsamling til æresminne 

• for Ole Gabriel Ueland mislyktes totalt, enda den varte i halvannet år41 4. 

Skal vi dømme etter det vi vet fra møtene i Blaker kommuneforening, 

må det ha vært store svingninger. I februar 1872 da 60 medlemmer var 

tilstede, stemte bare 16 for at en skulle uttale seg om en utvidelse av 

stemmeretten, og aven livlig diskusjon om statsråders adgang til Stortinget, 

det som da var blitt selve hovedsaken i norsk politikk, gikk det 

fram at «de fleste ikke ønsket grunnlovsendringer». 

I januar 1881 derimot, da vetostriden var under full utvikling, da var 

det full enighet i kommuneforeningen om «at man ikke burde stemme i 

435

konservativ retning» (ved stortingsvalget i 1883), og om at stemmeretten 

burde utvides. Men dette hindret ikke at kommuneforeningen halvannet 

år etter ved en prøveavstemning på valgmenn nettopp til valget i 1883, 

med overlegent flertall pekte ut de konservative kandidater Gudmund 

Toverud og O. Fosmo. Venstres leder i Blaker, landhandler Robert 

Iversen, fikk stemmetall som var langt mindre enn noen av de to fØrste. 

Men nå tok snart venstre ledelsen i foreningen, og Iversen ble formann. 

Han arrangerte i oktober 1884 møte hvor Norges venstreforenings program 

ble behandlet etter innledning av stortingsmann Dieseth, og her 

gikk diskusjonen inn for jury, for Sverdrups forslag til hærordning og 

andre markante venstresaker. Men nå hadde også det nettopp stiftede 

høyre fått sin forening i bygda i Aurskog og Blaker Grundlovsforening 

hvor dr. Ingier var formann. Denne holdt som regel sine møter i kommunebygningen 

på Aursmoen. I 1885 hadde den leid lokalet for «et 

større politisk møte» også. 

I 1884 ble stemmeretten utvidet. Nå var det ikke lenger bare eiere 

eller leiere av matrikulert jord som kunne stemme, men alle som ble 

lignet etter en inntekt på minst 500 kroner. Aurskog fikk 69 nye velgere 

etter dette, 7 lærere, 1 stasjonsmester, 1 sersjant og resten husmenn. 

Som sagt fikk grunnlovsforeningen holde sine møter i kommunehuset. 

Aurskog og Blaker venstreforening som vi vet eksisterte på samme 

tid med Robert Iversen som formann, hører vi ikke noe om i den 

sammenheng. Lærer E. Hoff fikk mot 5 stemmer leid kommunelokalet 

til en fest 17. mai 1888, men formannskapet måtte godkjenne festkomiteen 

og festen holdes «på en passende og sømmelig måte». Derimot fikk 

Hoff i 1891 med 12 mot 8 stemmer avslag da han søkte om lokale på vegne 

av Aurskog arbeiderforening, like ens i 1893, og da var det bare en stemme 

for. Senere samme år fikk både høyre ved Gudmund Toverud og 

venstre ved J. Olsen Dingsrud lokale til politiske foredrag. Nå ble også en 

ny søknad fra arbeiderforeningen innvilget. For alle var dog den betingelse 

tatt med at det måtte være høve til diskusjon etter foredragene - 

alle skulle ha chanse til å komme til orde i kommunebygningen. Samme 

ordningen fikk alle tre foreninger året etter. Nye betingelser var at det 

ikke måtte serveres berusende drikke under møtene og at det ikke var 

anledning til å bruke utenbygds foredragsholdere. Men lokale skulle de 

ha gratis, bare de dekket utgiftene til lys, varme og renhold. 

436 

Blaker arbeiderforening er noe yngre enn Aurskog. Den er nemlig 

stiftet i 1898. 

Gudmund Toverud var ordfører i Aurskog i 1884-1891 med Jens G. 

Lokshaug som varaordfører til 1889 og Hans KjØlstad i 1890. Da han 

flyttet fra bygda, ble Robert Iversen varaordfører. 

I 1892 rykket venstre inn med Peter Nilsen Brubak som ordfører, 

og han satt i 6 år. Til 1895 var Ole O. Eid varaordfører, siden Halvor 

Jødal, som ble valgt i konkurranse med Ole O. Mørk og N. LØhren. 

Også den neste ordfører, O. A. Sauge, hørte venstre til. Han hadde 

ombudet i 1899-1901, og JØdal var varaordfØrer. For 1902-1904 ble 

høyres kandidat Jens O. Waaler valgt. Da han flyttet i 1903, rykket 

varaordføreren Ole O. MØrk opp. 

I 1894 kan vi merke flaggstriden i herredsstyret. Johan Olsen Dingsrud 

foreslo i februar at det for kommunens regning skulle kjØpes rent 

norsk flagg som skulle brukes på kommunens flaggstang ved alle herredsstyremøter, 

tingdager, 17. mai og ved større offentlige sammenkomster. 

Fo.rslaget ble vedtatt med 15 mot 10 stemmer «etter lengere diskusjon». 

Det er mulig at flagget ikke ble kjØpt med det første likevel. For 

1. mai samme år tilbØd venstre foreningen kommunen et rent norsk flagg 

i foræring. Gaven ble tatt imot med 19 mot 8 stemmer. Samme året 

var det forresten fest 17. mai i ko.mmunal regi - det var jo 80 år siden 

1814. Det var ordfører Brubak som satte fram forslag o.m det. 

I 1899 hadde forbundet av ungdomslag på Romerike, Eidsiva, sommerstevne 

ved Foreningslokalet i Aurskog med foredrag av Kristoffer 

Jansson. De 500 deltakere gikk i tog til To.verud, hvor det ikke var noe 

minnesmerke enda, men i spissen for toget ble det rene norske flagg båret 

I 1897 var valgloven endret. Kommunevalget ble ikke lenger holdt 

på tinget og administrert av futen, men ved en egen valgdag som fore 

mannskapet bestemte, med lensmannen som selvskreven formann i valgstyret. 

Nå var det o.gså hØve for p art i ene til å opptre ved valgene 

med egne lister, og gjennom forholdstallsvalg kunne de få en representasjon 

i kommunestyret - og i formannskapet når det ble fordret _ 

som svarte til deres stemmetall. 

På forhånd hadde futen spurt om herredsstyret ønsket noen endring 

i tallet av representanter fra hvert sokn, eller om det som før skulle 

være 16 og 12. Etter forslag fra lærer Hoff ble det med 14 mot 12 stemmer 

anbefalt at ho.vedsoknet skulle få 20 representanter mens Blaker 

437

felleskommunen, kaptein Chr. F. Michelet, hadde vært fra Blaker. På en 

periode nær, nemlig 1914-16, var nå Ivar Beite ordfører i sammenhengende 

27 år. 

Herredsstyret for perioden 1911-13 hadde 13 representanter for 

arbeiderpartiet, 15 frisinnede venstre og venstre. Formannskapet besto 

av fra Aurskog Johan Rotbæk og Johan Aaserud av arbeiderpartiet, 

Hartvig Ullerud og H. E. Tønsberg valgt på en fellesliste av frisinnede 

venstre og venstre. Fra Blaker kom Ivar Beite av venstre, L. G. Fjeld 

av frisinnede og konservative og Johan J. Skaugen av arbeiderpartiet. 

Beite ble ordfører uten motkandidat og fikk 25 stemmer. Rotbæk ble 

varaordfører med 16 mens Hartvig Ullerud hadde 12. 

I 1914-16 var stillingen i herredsstyret 12 av arbeiderpartiet og 16 

av de andre. I formannskapet satt fra Aurskog Johan Rotbæk og C. A. 

Sauge, av høyre og frisinnede O. K. Halvorsrud og av venstre O. A. 

Sauge, fra Blaker Andreas Kroken av arbeiderpartiet, Ivar Beite av 

venstre og Kristian Svarstad av hØyre og frisinnede. Nå ble Johan 

Rotbæk ordfØrer, valgt med 12 stemmer, og således den første ordfører 

av arbeiderpartiet i Aurskog. Han var valgt inn i formannskapet første 

gang i 1907. Det ser ut til at det var soknehensyn som splittet flertallet 

ved valg av ordfører denne gang. Lærer Ivar Beite, Blaker og furer 

O. A. Sauge, Aurskog, som fikk 8 stemmer hver, hørte nemlig begge til 

venstre. Beite ble varaordfører med 14 stemmer, Andreas Kroken hadde 

12 og O. A. Sauge 2 stemmer. 

I 1917-19 var partistillingen den samme. Arbeiderpartiet i Aurskog 

fikk 2 medlemmer av formannskapet, Johan Rotbæk og A. O. Bergerud, 

venstre H. Riser, høyre Sven Holmsen. I Blaker hadde partiene fremdeles 

en hver, Johan Skaugen, Ivar Beite og L. G. Fjeld. Det var ren 

partivotering ved ordfØrervalget. Beite ble atter ordfører, Sven Holmsen 

varaordfører, begge med 16 stemmer. Johan Rotbæk hadde 12 stemmer 

både som orqfører og varaordfører. 

Kvinnene, som hadde fått begrenset kommunal stemmerett i 1907 

og stemmerett på linje med mannen i 1913, hadde ingen representant 

i det gamle kommunestyre. I 1916 fikk de valgt en som varamann, 

nemlig Ingeborg Kristiansen, som sto på Blaker arbeiderpartis liste. 

Herredsstyret 1917-19 var det siste som Aurskog og Blaker hadde 

felles. For det var i denne perioden bygdedelingen gikk for seg. 

440 

c 

Ordførere og varaordførere i felleskommunen 

Helt til 1898 var ordførerne valgt for 2-årsperioder. Skulle noen 

finne at årstallene vi bruker ikke stemmer med dem Anders Heyerdahl 

har ført opp (Urskogs Beskrivelse s. 104), er årsaken den at han fører 

opp året de ble valgt. Ordføreren ble imidlertid - da som nå - valgt 

i slutten av året mens han ikke trådte i funksjon før over nyttår. Her 

er det ordførernes funksjonstid som er ført opp. 

Disse var da ord fØr e re: 

Chr. F. Michelet 1838-1839 (valgt 6/12 1837) 

Ole Larsen Nordbye 1840-1841, 1844-1845, 1848-1849 

Thorvald Heyerdahl 1842-1843, 1850-1851 

Hans Paulsen Nordbye 1846-1847 

O. A. Haneborg 1852-1855 

Ole Andersen Berg 1856-1863 

G. Hogstad 1864-1871 

Lars Henriksen Nordbye 1880-1881 

Casper Anton Hanneborg 1876-1879 

Johan G. Lokshaug 1882-1883 

Gudmund J. Toverud 1884-1891 

Peter Nilsen Brubak 1892-1898 

O. A. Sauge 1899-1901 

Jens O. Waaler 1902-1903 

Ole O. MØrk 1903-1904 (Mørk rykket opp som ordfØrer da Jens 

Waaler flyttet sommeren 1903) 

Ole N. Sletner 1905-1907 

Ivar Beite 1908-1913, 1917-1919 

Johan Rotbæk 1914-1916 

Disse var var a ord før e re: 

Ole Larsen Nordbye 1838-1839 (valgt 6/12 1837) 

Thorvald Heyerdahl 1840-1841, 1848-1849 

O. A. Haneborg 1842-1843 

Hans Paulsen Nordbye 1844-1845 

Fredrik Werenskiold 1846-1847 

Peder Christensen Mørk 1850-1851 

Hans B. Mørk 1852-1854 

441

Lars Olsen Kvevli 1856-1883 

Jens Gudmundsen Lokshaug 1884-1887, 11/9 1889-1890 

Johan Olai Gudmundsen Lokshaug 1888-11/9 1889 

Hans Andersen KjØlstad 1890-22/6 1891 

Robert Iversen 1891 (fra 22/6) 

Ole Olsen Eid 1892-1895 

Halvor J. JØdal 1896-1901 

Ole O. Mørk 1902-1903 

Palmer P. Egeberg 1905-1907 

A. E. Nordby 1908-1910 

Johan Rotbæk 1911-1916 

Sven Holmsen 1917-1919 

Herredsstyret kunngjorde sine møter ved oppslag på Aursmoen og 

Skukstadmoen. Budstikken som kunngjØringsmiddel var det for lengst 

slutt med, selv om den ble brukt den fØrste tiden også av kommunen. 

Men en annen gammel kunngjØringsmåte levde ennå langt opp i vårt 

hundreår, lesningen på kirkebEkkene. Her ble, som regel aven av 

lensmannens folk, lest kunngjøringer om auksjoner - frivillige og 

tvungne -, om stevninger og møter. Det kunne være litt av hvert nytt 

å spørre her, delikat nytt endog, mange ganger, og menigheten brukte 

å samle seg på kirkebakkene for å få med seg det siste før 

de reiste heim. 

I juli 1911 ble alle kommuner spurt av departementet hva de mente 

Dm denne kunngjøringsmåten. Aurskog herredsstyre svarte at de syntes 

den var avleggs. Men kommunen praktiserte den selv fremdeles. Først 

ved lov av 16. juli 1920 ble lesning på kirkebakken offentlig 

avskaffett. 

I 20-årene tok herredsstyrene både i Aurskog og Blaker til å kunngjøre 

møtene i lokalavisene. 

Det kan nevnes at ennå i 1909 ble stortingsvalget i Aurskog holdt 

i kirkene, for Ovlien og Fagerlien kretser i Ovlien skolehus. 

Mens vi er inne på de administrative detaljer, får vi nevne at herredsstyret 

11. september 1915 svarte på et skriv fra kirkedepartementet 

Dm navnet på bygda. Mot 1 stemme Ne det uttalt at man fortsatt 

ønsket formen Urskog. Benevningen amt var alle enige om burde beholdes. 

Under den store navnedåpen i 1917 bestemte departementet at 

navnet skulle være Aurskog. En kan ikke se av protokollen at herredsstyret 

har hatt den saken, og det tok innpå et år før noen av dem som 

442 

førte møteboken for herredsstyret, tok navnet Aurskog i pennen. 14. 

oktober 1918 har vi funnet det brukt første gang her, «ligningsnævnden 

i Aurskog» står det. Siden skyldtes det visst bare forglemmelse om den 

nye formen ikke er brukt. Ordet fylke brukes konsekvent fra nyttår 1919. 

Likevel var det ikke enighet i Aurskog om Aurskog. 26. mars 1921 

ble det i herredsstyret referert en søknad til departementet fra en del 

innvånere om å få igjen det gamle navnet Urskog, og med 18 mot 2 

stemmer fikk den herredsstyrets anbefaling. Mindretallet grunnga sitt 

syn i en lengere protokolltilfØrsel der de sa at vedtaket var unødig og 

ubesindig, da navnet Aurskog bygde på historisk grunn. Herredsstyret 

fikk saken tilbake, og stemmetallet var det samme. Da var det flertallet 

sin tur til å begrunne. Endringen var møtt med alminnelig uvilje i 

bygda, skrev de. Flertallet nektet ikke for at det var noe aur på Prestegarden. 

Men det syntes det var urimelig at hele herredet skulle døpes 

Gm etter et navn som for lengst var gått av bruk. Protesten førte ikke 

fram. I november 1921 sa departementet fra at navnet skulle være 

A.urskbg. 

For Blaker skapte navnet aldri noe problem, det het Blaker som 

før. Formen Blakjer var gått av bruk for lenge siden da. 

443

1. De gamle soknegrenser blir fremtidige herredsgrenser. De nye 

herreder beholder de gamle soknenavn. 

2. Ny roteinndeling av veiene settes i verk så snart dette finnes 

hensiktsmessig, og de nye herreder overtar da de veistrekninger og 

innkjøpte grustak som ligger innenfor hvert herreds grenser. Inntil 

ny roteinndeling skjer, foregår det ordinære vedlikehold på samme 

måte som hittil. Veistrekninger og bruer som vedlikeholdes av den 

samlede kommune samt nye veianlegg og utbedringer, blir fra delingsdagen 

å overta av de respektive herreder hvor de er beliggende. 

3. Samtidig med herredsdelingen foretas også deling med hensyn 

til forlikskommisjon og averformynderi. 

4. Garantien far de innen hvert herred beliggende arbeiderbruk 

overtas av de respektive herreder. 

5. Restbeløpet på herredets lån til innfrielse av kangetienden ag 

vedlikeholdsplikten av prestegardens hus innfries i sin helhet av den 

felles herredskasses kantantbeholdning. 

6. Den felles kommunebygning med uthus og inventar innløses av 

Aurskog med tredjeparten til Blaker etter en takst på 6000 kraner. 

Så langt var alt enstemmig. 

7. Sparebanken blir inntil annerledes bestemmes, uberørt av delingen. 

(Også dette punkt var enstemmig). 

Utbyttet av sparebanken og de årlige skatter av banken ag brannka:ssen 

fardeles på de nye herreder med % på Aurskog og V3 på Blaker. 

(Dette ble vedtatt mat 4 stemmer, R. Egeberg, A. Finsrud, A. E. 

Nordby og K. Gulbrandsen, alle fra Aurskog. Av disse stemte Egeberg 

mat deling av begge skatter mens de tre siste stemte mot deling av 

brannkassens skatt da de mente at denne i sin helhet burde tilfalle 

Aurskog så lenge styret hadde sitt sete der.) 

8. Kommunens aksjer i Kongsvingerbanen fordeles med 108 på 

Aurskag og 57 på Blaker. 

Herredskassens kontantbehaldning samt inntekter og utgifter ved 

de felles institusjoner som de nye herreder inntil videre må ha, fardeles 

med % på Aurskog og !j3 på Blaker. 

9. Ved utdeling av Halmens legat deltar ordfører og overfarmynder 

fra begge herreder. 

10. De nye herreders representanter foreslås til 20 far Aurskag og 

16 for Blaker. 

Postene 8 - 10 var atter enstemmig. Etter de foreløpige vateringer, 

446 

Aurskog kommunelokale, bygd av tømmer fra den gamle kirken. 

hvar altså dissensene forekom, ble det stemt over hele forslaget, og det 

ble vedtatt enstemmig. 

Trygdeka:ssene var opprettet i 1910, og hvert sokn hadde helt fra 

begynnelsen hver sin. Her var altså ingen deling nødvendig. 

Det var ikke noe nytt når det var dissens am skattene fra spare- 

• bank og brannkasse. I 1888 var det kommet farslag fra Ole O. Fossum 

om at selve sparebanken skulle deles, men det ble enstemmig avvist. 

I 1897 foreslo Casper Eid at skatten skulle deles forholdsvis mellom 

soknene og at dette skulle gjelde også for årene bakover til 1893. Etter 

at saken hadde vært utsatt et par ganger, ble forslaget forka:stet enstemmig. 

Men denne enigheten skyldtes nok bare at Blakers representanter 

ikke fikk stemme. Det ble nemlig fra Aurskogs side påstått at 

representantene fra Blaker var inhabile i denne sak. Blaker hevdet 

at det hadde vært enighet før om deling som den Casper Eid hadde 

447

av 21. januar 1927 ble det bestemt at distriktets navn skulle være 

Aurskog og Blaker lensmannsdistrikt. Det var bygdedelingen som 

hadde gjort det nødvendig å få Blakers navn med. Opptaket til endringen 

kom da også fra Blaker. 

Ole Halvorsen Han n e bor g er den siste lensmann vi har nevnt i 

rekken foran. Han døde 7. september 1848 etter han hadde vært lensmann 

i heimbygda i 53 år. Han var 22 år da han fikk ombudet etter 

faren. Ingen andre som vi vet om, har vært lensmann i Aurskog så 

lenge som Ole Hanneborg. Mild og full av forståelse er ettermælet han 

har fått. 

Hans P ett e r sen ble lensmann i Aurskog i 1849. Han var fØdt 

i Skedsmo i 1806 og hadde vært handelsbetjent i Christiania og kontorist 

hos futen i Nedre Romerike, en tid også konstituert som fut, før 

han ble beskikket som lensmann i Aurskog. Av de meldinger vi har 

fra lensmann Pettersen, ser det ut til at han har vært en samvittighetsfull 

og grundig kontormann. Forholdsvis ny som han var i bygda, 

ser det ut til at han gikk med store betenkeligheter til den store etterforskning 

i 1851 i forbindelse med klagene mot Mareus Thrane og 

dem som hadde sluttet seg til de nye arbeidsforeninger. FØr han gikk 

i gang med det store arbeid, bad han futen om nye og tydeligere 

instruksjoner. Lensmann Pettersen døde alt i 1859. 

Sven Emil Dahl H o 1m s,e n ble beskikket til lensmann i Aurskog 

16. desember 1859. Han var fØdt på Østby i Høland i 1825 og kjente 

Aurskog godt fØr han kom her. Holmsen hadde vært på et futekontor 

i Agder og lensmann i Søndeled før han ble lensmann i Aurskog. Her 

bodde han på Haugrim til han i 1865 kjøpte Amot og flyttet dit. I flere 

år var lensmann. Holmsen medlem av forstanderskapet og kontrollkomiteen 

i sparebanken. Han døde i ombudet i 1896. Sven Holmsens 

bror Holm Holmsen, som også bodde på Amot, opprettet i 1897 Brødrene 

Sven og Holm Holmsens testamente til fordel for ugifte kvinner i 

Aurskog og Høland. 

Det var 25 søkere til lensmanns ombudet etter Holmsen, mellom 

dem kjente kommunemenn som ordfører Peter Brubak, furer o. A. 

Sauge og furer E. H. Nordby. Nicolai L ø h ren som hadde vært på 

kontoret hos Holmsen og var konstituert i ombudet både under Holmsens 

sykdom og i ledigheten etter han var dØd, ble innstilt enstemmig 

av herredsstyret. Men på plassene som nr. 2 og 3 hadde både Sauge, 

Brubak og Nordby mange stemmer. Løhren ble beskikket i ombudet. 

452 

Sven Emil Dahl Holmsen, 


Nicolai LØhren 


Han var fØdt på Løhren i Høland i 1857, kjøpte Hogstad østre i Aurskog 

i 1889, hvor han forøvrig var svigersønn. Han var med i herredsstyret 

i Auskog i en årrekke, formann for forstanderskapet i sparebanken i 

9 år og i direksjonen for Aurskog-Hølands-banen ilO. LØhren fratrådte 

lensmannsombudet etter SØknad 1. januar 1921 og døde på 

Hogstad juledag 1922. 

Nieolai LØhrens sØnn Ragnvald Bredo L ø h ren ble lensmann i 

Aurskog etter faren. Han var fØdt på Hogstad i Aurskog i 1889, gikk 

i sin ungdom amtsskole og middelskole. I 1908-1919 var han autorisert 

som betjent hos sin far, var så konstituert som lensmann til han 

• selv ble beskikket i stillingen fra 1. januar 1921. Løhren sluttet som 

lensmann i 1926 og dØde i 1935. 

Det felles herredsstyre av Aurskog og Blaker innstilte i 1926 som 

ny lensmann lignings ass is tent Milian Jorde, Oslo, senere to ganger 

Arne SØrlie, Aker. Fylkets ansettelsesråd ansatte imidlertid Olgar 

S o ler ø d i ombudet, og han tiltrådte 1. oktober 1926. Han var fØdt 

i Våler 1890. Han tok eksamen ved 2. brigades underoffiserskole i 1912, 

var så lensmannsbetjent, fra 1922 lensmann i Lørenskog til han flyttet 

til Aurskog i 1926. 

453

Ragnv. L Øhren 


O. SolerØd 


Øivin R i b s sko g ble konstituert som lensmann i Aurskog og 

Blaker i april 1945 og har senere virket som lensmann i disse bygder. 

Han er fØdt i Skedsmo 3. januar 1906 og har sin utdannelse fra middelskole, 

handelsskole, Statens politiskole (etterforskerkurs) og korrespondanseskole. 

I 1923-1932 var han lensmannsbetjent i heimbygda, 

var ved statspolitiet i Oslo 1932-1937 og deretter ved rusdrikkpolitiet 

på Romerike til han ble avsatt av der Reichskommissar i 1941. 

Lensmann Ribsskog er interessert Asbjørnsengransker og folklorist 

og har gitt ut «Hemmelige språk og tegn» (1945), «Bønder i byvegen» 

(1949), «Rovdyrjegere på Romerike» (1953) og «Finnene kring Mangensjøen» 

(1957) . Som formann i Romerike historielag reorganiserte 

han laget etter krigen og fikk lokallag i praktisk talt alle 19 bygder 

på Romerike. Han er med i bygdeboknemnda for Aurskog og Blaker. 

Distrikt slegen 

Christopher Ing i e r som var fØdt i Ullensaker i 1829 og døde i 

Blaker 1888, kom i 1864 til Blaker som privat-praktiserende lege. Ved 

siden av var han kommunelege eller fattiglege som det ble kalt den 

gang. Ingier var en meget aktiv mann, han var med i kommunestyret, 

454 

• Øyvin Ribsskog 

lensmann fra 1945 

formann i kommuneforeningen i Blaker og i Grunnlovsforeningen for 

Aurskog og Blaker da den ble stiftet. Han var gift med Felicie Bull. 

datter av Ole Bull. Det hendte derfor når den store fiolinisten var i 

Norge, at han kom på besøk til sin datter og svigersønn i Blaker. 

Cand. med. Hjalmar K i e r u l f ble kommunelege i Blaker ved 

Ingiers dØd og praktiserte her til i 1890 da han flyttet til Asker. 

Det var ikke bestandig bygdene hadde faste kommuneleger, som 

oftest hadde de avtale med leger som hadde privat praksis. Den som 

hadde lengste praks.is som kommunelege, var cand. med. S.igurd 

Has lem. Han kom til Blaker som kommunelege i 1904 og var her 

til sin dØd i 1926. Haslem praktiserte i begge bygder. Interessert og 

aktiv som han var, la han ned et godt arbeid for helsevernet her. 

e I 1915 var det visse planer om leger på fast lønn med utgiftene til 

sykepleien fØrt over i beskatningen. Enkelte andre steder var en 

ordning som dette gjennomført, men egentlig vellykket var det neppe. 

Med syketrygden gjennomført som i 1915 var det ikke så stort behov 

for det heller. For Aurskog sokn kom det forslag fra arbeiderpartiet 

om at en skulle utrede spØrsmålet om leger på fast lØnn, og en komite ble 

valgt i mai 1915. I Blaker ble et lignende forslag forkastet. I juli neste 

år ble det valgt en komite med samme mandat for hele bygda, men 

det ble ikke noe resultat av det da heller. 

455

Distriktslegen hadde Aurskog og Blaker hatt sammen med Høland, 

hvor distriktslegen bodde. Den siste legen disse hadde felles, var Olaf 

Prydz, som hadde stillingen fra 1905. Da han søkte avskjed i 1919, ble 

legedistriktet regulert om, HØland fikk en distriktslege, Aurskog og 

Blaker fikk en sammen, og" det har de da hatt siden. Aurskog kommune 

kjøpte i 1920 stasjonsmester Nordbys eiendom ved Aurskog stasjon, 

og denne ble innredet til leg"ebolig. I 1927 var det på tale å oppheve 

Aurskog distriktslegebestilling. Aurskog" skulle da atter legges til HØland 

mens Blaker skulle ha distriktslege sammen med Nes og Sørum. 

Dette ble dog ikke realisert. 

Gustav Reginald B o c k ble beskikket som distriktslege i Aurskog 

og Blaker i 1921, o.g han praktiserte her til 1927. Han var cand. med. 

fra 1902 og hadde tidligere bl. a. vært reservelege ved Reknes sanatorium 

og distriktslege i Vestnes. 

Erling Bry n kom til Aurskog som distriktslege i 1927. Han var 

fØdt i 1880, cand. med. 1906, hadde praktisert i Sandnes o.g vært distriktslege 

i Nissedal før han kom hit. I 1935 ble han distriktslege i Land. 

Cand. med. K. Elstad ble beskikket som distriktslege i Aurskog og 

Blaker i 1937. Han fikk utsettelse med å tiltre stillingen, og dr. Even 

H val ble konstituert i stillingen. I 1939 ble han fast beskikket som 

distriktslege. Da han sluttet, var stillingen ledig i flere år til Lars Dag 

Bentzen Bar sta d ble beskikket i 1951. Han er fØdt 1908 og cand. 

med. fra 1936. 

Dis tri k t sd y r leg e, eller arnts dyrlege som det het tidligere, 

har også Aurskog og Blaker vært sammen om. O. G. Fretheim var 

dyrlege her en mannsalder. Han var fØdt i 1878 og hadde veterinæreksamen 

fra 1903. 

Aurskog - H ølands-banen 

En institusjon Aurskog og Blaker var sammen om etter de skilte 

lag som kommuner, var Aurskog-Hølands-banen, en gang en livåre 

for bygdene, men et smertens barn da utviklingen senere vokste den 

forbi. 

Selskapet fikk forlenget konsesjon på driften med 30 år i 1926. 

Da var vanskelighetene for banen alt begynt. 

Under de ekstraordinært store tømmerdrifter l arene ved første 

verdenskrig, ble det en stor oppgang i trelasttrafikken pa Aurskog 

Hølands-banen, så stor at statsbanene ikke hadde materiell til å ta 

456 

Tertitten slik vi gjerne så den mot slutten. 

imot alt fort nok ved SØrumsand, trafikken korket seg. Følgen var at 

mange som ellers brukte tertiærbanen, nå lot tømmeret gå på vassdrag 

eller drev det direkte fram til andre stasjoner på Kongsvingerbanen. 

I begge tilfelle ble driften fordyret, · ogtertiærbanen mistet inntekter. 

I mars 1916 gikk det kraftige henstillinger til Statsbanenes 

hovedstyre både fra Setskog, Høland og Aurskog om å få vognmangelen 

• på Sørumsand avhjulpet. Delvis på grunn av de samme vansker ble 

staten alt i 1917 tilbudt kommunenes aksjer i selskapet og dermed 

driften av banen. En regnet nemlig med at om alt kom inn under 

samme ledelse, måtte også driften på sidebanen kunne lettes. 

I sammenheng med trafikkvanskene meldte også spørsmålet seg 

med større tyngde om å få banen Aurskog-HØland bygd om til bredt 

spor. I 1919 var det beregnet at meromkostningene ved de enkelte 

stasjoner bare innen Blaker og Aurskog som skyldtes de ulike sporvidder, 

gikk opp i 150000 kroner året. Enda var ikke BjØrkelangen 

457

Aurskog meieri. 

Nordbye og K. G. Killingmo, og N. Grude ble valgt til å representere 

foreningen ved konstitueringen av SIL Østlandets melkesentral. 

Arbeidet ble lettere etter en fikk sentralen i ryggen, leveringen ble 

også enklere etter at det meste av melken ble samlet hos bare to mottakere 

i Oslo, Melkeforsyningen og Meieribolaget. I 1934 fikk styret 

for leverandørforeningen i oppdrag å undersøke om det var mulig å få 

levert melken gjennom samlestasjoner i bygda. To år etter ble lokalkomiteer 

med samme oppdrag valgt for Kjellingmo, Finstadbru, Aurskog 

og Lierfoss, men de var som K. G. Killingmo har skrevet i en kort beretning,«ikke 

bare lokalkomiteer, men lokalpatrioter også». Det var ikke 

enighet om det skulle være flere små samlestasjoner ener en stor. Flertallet 

gikk inn for det siste, men innstillingen derfra ble stemt ned i 

alle kretser unntatt den som var tiltenkt stasjonen, Aurskog. En nøytral 

komite, som meieriinspektøren var bedt om å peke ut, foreslo en stor 

stasjon, uten å peke ut noen bestemt tomt, og en var like langt. Så 

måtte komiteen avgjøre den sak og, og slik ble da Halvorsrudsletta valgt 

til tomt til slutt, ikke for en samlestasjon, men for et mejeri. A u r sko g 

mei e r i var ferdig høsten 1938 og ble innvidd 23 . oktober Til melke- 

470 

. Blaker meieri. 

transporten brukte meieriet alt fra starten tankbil, den fØrste i landet 

av det slaget. Leveringen av melk hadde tatt til noen dager før innvielsen. 

Ragnar Antonisen var ansatt som bestyrer av meieriet, og han 

har vært der siden. 

Meierikretsen som foruten Aurskog bygd hadde med Bjørkelangen 

i Norde Høland, hadde i 1937 omkring 2,7 millioner liter melk, men 

allerede første driftsåret nådde leveransene ved meieriet over 4- millioner 

kilo. Tallet på leverandører var i januar 1939 202 og ved årets slutt 266. 

• Ved utgangen av 1956 var det 303. Auken i leverandørtallet skyldes først 

og fremst tilslutning fra Setskog og RØmskog med nærmere 60 leverandører, 

dessuten utvidelse av kjørerutene så bruk i utkanten av den opprinnelige 

meierikrets får melken lettere fram. 

I 1960 bIet det veid inn 3336500 kilo melk fra 281 leverandører, og 

tatt imot 5180 kilo gardssmør fra 79 leverandører. Ant:111 melkekyr var 

ved siste telling 1. januar 1960 1282. I løpet av de s,ide 10 år har de 

fleste større produsenter i Aurskog sluttet med melkeproduksjonen og 

gått over til korndrift. 

471

det var lite behov for dem. Aret etter ble et nytt ctepartementsskriv 

om det samme sendt over til arbeiderforeningen, og det kom ikke så 

mye positivt ut av det den gang heller. Ikke før etter hundreårskiftet 

kom arbeidet i gang, og fra 1904 ble det g-itt garanti for mange lån 

i Arbeiderbruk- og boligbanken, som institusjonen het da. Foreløpig 

hadde kommunen sØkt om å få garantere for inntil 100 000 kroner. 

I november 1907 var den grensen nådd, og herredsstyret fikk den satt 

opp med 25000. Lånene som ble gitt, var beskjedne, de kunne svinge 

om 1500 kroner på hver enkelt, og da ble det mange en nådde. Men det 

har jo vært både mange og store utvidelser av garantien siden. 

Skulle det kunne reises småbruk så det monnet noe, måtte det være 

jord å få tak i for dem som ville gå i gang. A skaffe den ble da også 

en kommunal oppgave. Herredsstyret fikk en oppfordring fra arbeiderforeningen 

alt i 1900 om å søke skaffet jord som kunne parselleres ut, 

og det ble valgt en komite til å arbeide med saken. Denne fikk eiendommen 

Trandem på hånd for 8000 kroner, og det ble foreslått at den 

skulle deles opp i 4 parseller og selges. Kjøpet kom dog ikke i stand. 

I 1901 var det spørsmål om å kjØpe en større eiendom som kunne passe 

som pleieheim for gamle, men hvor det også var jord for utparsellering. 

Aret etter ble det også etter forslag fra J . Olsen Dingsrud valgt en 

komite som skulle prØve å skaffe kommunen en større skogeiendom. 

En ny komite skulle arbeide for å få håndgitt en jordeiendom, og i 

september 1903 ble det vedtatt å kjøpe HaugTim nordre til utparsellering. 

Det var i tilfelle Aurskog hovedsokn som skulle kjøpe den. Men 

heller ikke dette kjØp kom i stand. Like langt var en etter at hovedsoknet 

i slutten av 1905 besluttet å kjøpe Halvorsrud vestre. Det var 

odel på eiendommen, og kommunen fikk 1000 kroner for å la kjøpet 

gå om igjen. Dette beløp hadde amtmannen anbefalt ble brukt til et 

formål «som ikke påhvilte kommunen som plikt». Etter at soknestyret 

hadde avvist en søknad fra slektninger av selgeren om å få pengene 

tilbake, ble det vedtatt at en skulle kjøpe aksjer for dem «i en kooperativ 

handelsforening enter nyeste mønster». Forutsetningen var at foreningen 

skulle konstitueres når det var tegnet aksjer for 10000 kroner. 

Like før det ble arbeidet med kjøpet av Halvorsrud, ble kommunen 

tilbudt eiendommen Harkerud, og den ble da kjØpt for 45 000 kroner 

etter at en kommunal nevnd hadde taksert den til 47000. I første omgang 

ble Granerud og 6 andre parseller, i det hele 200 da. jord og 110 

da. skog, solgt unna for 9550 kroner. Det var da tatt forbehold om at 

476 

kommunen selv skulle drive skogen fra de frasolgte parseller, alle trær 

fra 8 alen og 71f2 tommer. Og det var mye svær skog på Harkerud, 

I 1906 ble garden Harkerud, hus, resten av innmarken og 170 da. skog, 

solgt for 15600 kroner. H. E. Tønsberg og E. Andresen stemte mot 

dette salg, for de ville ha garden til pleieheim. Dette hadde faktisk 

også vært bestemt. Forutsetningen var da at det skulle settes opp ny 

hovedbygning for gardsbruket. 

I 1909 kom det forslag fra fattigstyret om at det skulle bygges 

gamleheim. Den sak ble utsatt, men det ble valgt en komite som skulle 

undersøke om det var en skikket eiendom å finne. Det kom tilbud om 

tomt fra Haneborg vestre for 130 kroner målet, og fattigstyret ble bedt 

om å skaffe byggeplaner. Lenger kom det ikke da heller. 

Det var jo en gammel tanke å få en pleieheim for bygda. Alt i 18881 

hadde fattigstyret pekt på at det var nødvendig, men herredsstyret så 

seg da ikke i stand til noe kjØp. 

Men kjøpet av Harkerud ble en god forretning for hovedsoknet, 

ikke så mye på grunn av salget av parseller som takket være skogen 

kommunen tok igjen ved salget. I 1923 sto det igjen 10000 kroner på 

den gamle bankbok, etter at det var brukt av den flere ganger, og de 

pengene ble brukt til nye eiendomskjøp. 

I 1911 kjøpte Aurskog sokn GrØtli, gnr. 36 bnr. 1 for 21 500 kroner. 

Her ble det skilt ut 2 bruk, kommunen beholdt 15-20 da. av innmarken. 

Av dette ble det tilbudt fri tomt for en tuberkuloseheim som var påtenkt 

for distriktet. 

Blaker hadde i 1905 planer som Aurskog om å kjøpe eiendom til 

utparsellering, og garden det gjaldt, var Mork mellom. Saken ble utsatt 

for at det kunne bli undersøkt om det var behov for jord til småbruk, 

og den kom ikke opp igjen. I 1906 solgte Blaker sin egen eiendom Haugli 

og kjøpte igjen 21f2, da. av Foss nordre til tomt for pleieheim. 

• I 1912 kjØpte Blaker eiendommen Hogset, gnr. 54 bnr. 2 for 33000 

kroner. Her var det omkring 400 da. dyrket jord og 1100 da. skog.: 

200 da. av innmarken og 150 da. skog ble solgt under ett. Resten av 

innmarken ble solgt til arbeiderbruk. For hovedbruket og parsellene 

fikk kommunen 23450 kroner. Den hadde da resten av skogen igjen 

for 9 550 kroner. 

Da Monsrud skog, gnr. 80 bnr. 7, var tilsalgs i 1915, nyttet kommunen 

forkjøpsretten. Prisen var 13 500 kroner. 

I 1921 kjØpte Aurskog kommune Borstad nordre av garver Lies bo. 

477

Rånåfoss med kraftstasjonen. 

ny henvendelse fra fylket i mai 1916 gjorde herredsstyret vedtak om å 

garantere for en avsetning av minst 300 hestekrefter innen Aurskog og 

Blaker, levert ved soknegrensene. 7. mai 1917 ble kontrakten med fylket 

vedtatt på samme tid som vedtektene for de kommunale elektrisitetsverker 

i Aurskog og Blaker ble godkjent. Det ble da regnet med et 

kvantum av 350 hestekrefter, og det ble fordret garanti etter 1000 

kroner pr. hestekraft. Prisen var 100 kroner pr. kw. 

ut på høsten fikk komiteen fullmakt til å kjøpe ledningsstolper, og 

i desember 1917 garanterte kommunen for nØdvendige lån til utbygningen 

av fordelingsnettet, fordelt med 240000 kroner på Aurskog og 

160 000 på Blaker. Denne garanti måtte senere utvides. 

Under forberedelsene hadde Aurskog tatt forbehold om at en ikke 

kunne ta imot noen kraft fØr høsten 1918. Arbeidet i fossen ble imidlertid 

forsinket, så først høsten 1919 kunne Aurskog og Blaker som de 

første bygder, begynne å ta kraft fra Rånåsfoss. Det var området ved 

Blaker stasjon som fikk den først. 

482 

Arbeidet hadde til nå vært ledet av komiteen fra 1915. Da driften 

av verkene kom i gang, ga komiteene sine herredsstyrer beskjed om at 

de så seg ferdige med sine oppdrag, og i april 1920 valgte begge herredsstyrer 

egne styrer for sine elektrisitetsverker. Det ble samtidig opplyst 

at utbygningen i Blaker til da hadde kostet 297061 kroner. Tilsvarende 

opplysninger er det ikke fra Aurskog, men vi kan se at verket i 1920/21 

hadde lån på 246 000 kroner i Aurskog Sparebank og 100 000 i Christiania 

Sparebank, i tillegg fikk verket i 1921 et kassakredittlån på 

150000 kroner i SØrumsand Privatbank. 

De to kommuner drev sine verker hver for S'eg, men i førstningen 

hadde de felles driftsbestyrer. Fra 1924 ble også denne ordning opphevet. 

Som det alt er nevnt, var forventningene til hva det ville trenges 

av elektrisk kraft, svært optimistiske til å begynne med. Dette kunne 

like gjerne skyldes prognosene som de sakkyndige brukte, som det 

lokale skjønn. Dette var i alle tilfelle så i 1921 da Aursko.g herredsstyre 

som svar på et spørsmål fra fylket satte kraftbehovet i bygda dette år 

til 300 kw, mens en etter de normer som var gitt opp, satte behovet i 

1927 til 1 200 kw. Utviklingen viste helt andre resultater. I forbindelse 

med jordbrukstellingen i 1929 ble det tatt opp statistikk over hvor 

mange som hadde installert elektrisk kraft. Av de 395 jordbruk over 

5 da. i Aurskog hadde 65,3 prosent fått elektrisk lys, 13,4 prosent strøm 

til kokning og bare 6 prosent til varme. I Blaker var de kommet lenger. 

Av de 244 bruk over 5 da. her hadde 88,2 prosent strøm til lys, 34,4 til 

kokning og 17,6 til varme. Villaer og bruk på mindre enn 5 da. var 

ikke med i tellingen, men av disse var det langt færre enn nå. Og da 

det for det meste var bare til lys strømmen enda ble brukt, måtte 

uttaket bli beskjedent. 

Ennå i 1947 var ikke uttaket i Aurskog mer enn 356 kw. mot et 

anslått behov 20 år før på 1 200. I 1958 var det tatt ut 1 158 kw. og 

'Veksten har fortsatt siden. 

I Blaker var forbruket i 1958 omkring 1000 kw., og det hadde da 

her vært en fordobling i løpet av det siste lO-år. 

I begge bygder har praktisk talt hvert hus nå fått elektrisk lys 

og kraft. 

Med det beskjedne forbruk det var så lenge, måtte også verkenes 

inntekter bli beskjedne, mens den første utbygning, der som regel gikk 

for seg under dyrtiden etter fØrste verdenskrig, ble kostbar. Følgen var 

at elektrisitetsverkene både i Aurskog og Blaker gikk med store under- 

483

Bygdene i vår egen tid 

Overgangen 

Det nytter ikke å grunne på hvar våre bygder ville stått am de 

ikke hadde skilt lag i 1919. Mamenter sam kan farklare hvarfar de ville 

skilles. kan vi nak finne i den alminnelige økanamiske bakgrunn. Kan 

hende kan vi agså se fardeler den enkelte bygd har hatt av adskillelsen, 

når vi ser hvarledes næringslivet har utviklet seg farskjellig. 

Litt tautrekning hadde det ja vært en gang i blandt mellam de ta 

sakn. Den umiddelbare fordel at hvert sakn kunne styre seg selv 

uavhengig av det andre, var nak agså den sterkeste grunn til at det 

så lenge hadde vært arbeidet for en appløsning av hapehavet. Derfor 

kan det hende de umiddelbare følger appløsningen fikk, kam nae 

overraskende, og vi forstår gadt dem sam kunne undre seg over hva 

det skulle være gadt for, det sam var gjort, da de fikk fØrste skatteseddelen 

fra den nye kammune. Det første synlige resultat var nemlig 

en fardabling av de kammunale utgifter. I 1918/19 dekket skattyterne 

i Aurskag sakn 80000 kroner i kammunale skatter, i 1919/20 fordret 

Aurskag herred 150000. I Blaker var farskjellen enda større, det ene 

året var skattene 30000 kroner, det andre 75000. Far Blaker vil det si 

at farhøyeIsen alene var større enn hele budsjettet året før. 

Men når dette er sagt, må det føyes til at selv am auken kam i 

farbindelse med adskillelsen, gjerne som en følge av den, skyldtes den 

ikke meramkostningene som selve atskillelsen drag med seg. I Aurskog 

gikk nesten tredjeparten av auken til veier ag 57 prasent til avsetninger 

og dyrtidsfarmål. Med andre ord gikk amkring 89 prasent av de nye 

uttellinger til farmål det ikke hadde vært så lett å samles om under 

fellesskapet, strengt lokale sam de var både veisakene ag de fremtidige 

sikringer sam avsetningene betød. Det var like ens i Blaker. Veiene i 

490 

bygda fikk over 51 prosent av de nye skatter, renter og avdrag vel 15, 

avsetninger 7 og en diversepast over 10 prosent. Føyes til må det videre 

at også de nye budsjetter kunne dekkes med en meget beskjeden skatteprasent, 

i Aurskag amkring 6, i Blaker 7,5. Rett nok gikk denne snart 

opp, men det gjarde den aver alt, ag årsakene til det hadde ikke nae 

med bygde delingen å gjøre. 

I årene framaver kan det pekes på mye sam er likt ved utviklingen 

i våre to bygder. Og når vi nå i de siste avsnittene tar dem hver for seg, 

er det ikke for å trekke fram det sam kan være forskjellig. Vi gjør det 

fardi vi må kunne vente å få det beste bilde av bygdene på den måten, 

enda det på det karte tidsrum det her gjelder, bare kan bli som omriss'. 

Aurskog 

Vi kan gå 5 år fram i tiden. Aurskog hadde i 1924/ 2q et budsjett 

på 246 000 kroner netta, og det var hva en må kalle no·rmalt. Bygda 

hadde sett seg r åd til å bevilge pensjoner til de gamle, og det var ført 

opp 23000 kroner til dem. Den posten var ny. Resten av stigningen, 

vel 82000 kroner, er å finne på tre poster, fylkesskatten sam var fire 

ganger så stor som 5 år før, renter og avdrag sam var tre ganger så 

stor, og underskuddet på elektrisitetsverket som var fordablet. I beskatningsgrunnlaget 

var det ingen stare endringer, inntektene var praktisk 

talt de samme og formuen var gått ned med 1,5 million. Men auken i 

utligningsummen gjorde at inntektsskatten ble 15 prasent . 

Etter 1925 tok inntektene til å minke sterkt - til 1930 gikk de 

ned med 30 prosent ag formuen ned 28. I 1927 merket man vanskelighetene 

for alvor også ved at mange småbrukslån ble mislighaldt, og det 

kam mange søknader am lettelser av skattene. Disse hadde gått meget 

bra inn, ag restansene ble aldri stare. I det hele ble det i lO-året 1920-30 

strøket eldre skatter far amkring 45000 kraner, ag det var ikke 20 

°prasent av ett enkelt årsbudsjett en g·ang. 

Kammunen hadde i 1930 en gjeld på 206000 kroner. Nae sam tynget 

mye mer, var imidlertid elektrisitetsverkets gjeld, sam kommunen var 

ansvarlig far, ag som nå var kommet app i 428000 kraner. Far budsjettåret 

1931/32 måtte skatteprasenten app i 19,6. 

Aurskag var nå inne i den vanskeligste periaden. Arbeidsledigheten 

var stor. Kommunen måtte råde bot på den så langt det var midler til 

det, gjennam bidrag til ekstraardinære arbeider i skagen eller ved 

veianlegg. I denne tiden ble de stare veiarbeider på Mangenskogen satt 

491

i mellomkrigsårene, må det bli at uten de store underskudd på elektrisitetsverkets 

drift, hvor kommunen var ansvarlig for den stigende gjeld, 

ville dens egne forpliktelser ikke tynget generende sterkt - vanskene 

som arbeidsløsheten skapte, ikke glemt. Kommunen hadde ikke fått 

store midler med seg da den ble selvstendig. Men den fikk heller intet 

dårlig bo på deling selv om oppgjøret gikk for seg ved overgangen etter 

fØrste verdenskrig med dens hØykonjunktur, fordi felleskommunen ikke 

hadde gitt seg ut på noen stor gjeldsstiftelse. 

Fra 1935 tok inntektene til å stige også her, og med siste verdenskrig 

kom auken for alvor, enda Blaker ikke så sin største inntektsauke under 

selve krigen. Den var 54 prosent fra 1940 til 1945, men 88 prosent i det 

neste 5-år. 

Går vi også her fram til 1961, ser vi at da dekket de kommunale 

skatter i Blaker 1518000 kroner mot 75000 for budsjettåret 1919/20. 

Bygda hadde i 19611108 skattytere med en antatt formue på 21491000 

kroner og en antatt inntekt på 11 089 000. Av kommuneskattene var 

75 000 lagt på formuen, 1 440 000 på den skattbare inntekt og 3 000 

var tilleggsskatt på større inntekter. 

I statsskatt betalte skattyterne i Blaker 475000 kroner, så de samlede 

skatter ble 1993000. 

Den gjennomsnittlige antatte formue på hver innvåner var 9200 

kroner og den antatte inntekt 4747. På hver personlig skattyter falt i 

gjennomsnitt 19023 kroner i antatt formue og 10799 i antatt inntekt. 

Også her var skatteprosenten 16. 

Blaker kommune er eier av vel 6700 da. skog eller nær 12 prosent 

av skogarealet i bygda. Frysjuberget skog ble kjØpt i 1921 ved at kommunen 

brukte forkjØpsretten. I 1923 kjøpte kommunen Mork skog av 

major Geddes dØdsbo for 180000 kroner. Den var betalt i 1938. Av 

andre skoger kommunen eier, kan vi nevne Monsrud skog og skog av 

Hogset. På den siste har kommunen opprettet noen bureisningsbruk. 

Når det gjelder veiene, møter Blaker andre problemer enn Aurskog. 

Aurskog har de lange avstander innover i skogene, Blaker har bruene. 

Men fØrst skulle vi kanskje nevne at da Blaker ble egen kommune, 

måtte den ta en avgjørelse når det gjaldt kjørehastigheten på veiene 

- den gamle grense på 15 kilometer etter det var mørkt som Aurskog 

hadde, gjaldt ikke uten videre her. Et flertall i herredsstyret mente 

dog at det fikk klare seg med det som var, men det var 4 som ville ha 

farten opp i 20 kilometer. 

504 

Som ny kommune fikk Blaker mange veikrav. En plan som ble 

lagt fram for fylket i 1920, hadde disse anlegg: 

Ny hovedvei SØrumsand-Fossmoen, omlegning og utbedring av 

hovedveien Blakersund-Aurskog grense. Av bygdeveianlegg med offentlig 

bidrag var ført opp Rånåsfoss-Udnes grense, Eid-Toreid-Kurland, 

Skukstadmoen-Mork-Aurskog grense og Skukstadmoen-Lysaker 

Fossum. Det var altså gjennomgangsveier omtrent alt sammen. 

Under de vanskelige 20-årene ble det utfØrt mye veiarbeid i Blaker, 

fØrst og fremst kanskje på Fossumveien, men også andre steder, og 

for det meste ble arbeidet forskuttert av kommunen. Sommeren 1933 

ble veien Sørumsand-Blaker tatt i bruk, og fra 1935 er Fossumveien 

opptatt som riksvei. 

I 1937 ble det lagt fram ny veiplan som gjaldt ombygning av veien 

Fossmoen-Rånåsfoss-Nes, omlegning av riksveien fra Fetsund til 

Sørumsand, omlegning av Brudalsbakkene i veien FosshlOen-Staurhaugen-Nes 

og fullførelse av veien Skukstad-Mork. Disse og flere 

anlegg er da fullført siden. 

Men så var det bruene. Den fØrste bru over Glomma fikk Blaker i 

1918, men det var bare en provisorisk hengebru som ble bygd i forbindelse 

med anleggsarbeidene i Rånåsfossen, og den var ikke beregnet på 

kjØrende trafikk. I 1920 ble den noe forsterket, men skikkelig bru ble 

det ikke her før i 1927. Den nye brua ble kostet i fellesskap av Akershus 

elektrisitetsverk, Akershus fylke og kommunene Nes, Blaker og Sørum. 

Samme året ble også brua ved Bingsfossen ved Sørumsand åpnet. 

Nå hadde Blaker to bruforbindelser over elva, men begge i hver sin 

yttergrense av bygda, og det var ikke her, men ved det gamle Blakersund 

bygda helst ville ha overgangen. Her hadde den eldgamle forbindelsen 

vært i hovedveien fra Høland over Aurskog-Blaker-Sørum til 

Oslo, og en forbindelse her ville fortsatt trekke trafikken inn til den 

Il sentrale Blaker stasjon. Da de to bruene var ferdig i 1927, ble Blakersundet 

nedlagt som offentlig ferjested. Ja, det hastet slik at fylket ikke 

en gang ville holde forbindelsen oppe i den tid Rånåsfossbrua var under 

ombygning, enda Blaker protesterte så godt det kunne mot så tidlig 

opphevelse av sundet. Men nedlagt ble det altså. 

I våre dager er de to bruforbindelser enda mindre tilfredsstillende 

enn fØr. Smale er de, gamle er de også blitt, så nå svarer de ikke på 

noen måte til de krav veitrafikken stiller, en trafikk de da heller ikke 

er bygd for. Det var vel dette som gjorde at Akershus fylke i 1962 tok 

505

app brusaken igjen. Det ble gjart i samband med en ny vei fra riksvei 

8 på strekningen fra Skukstad-Huseby aver Glamma til veikrysset 

ved Val i Sørum. Brua skulle da kamme ved Sundfassen, det vil si fra 

neset på Fass i Blaker til den matsvarende adde ved Sundgården i Sørum. 

Alt på sine første budsjetter tok Blaker til å sette av midler til 

skalebygg, ag i 1924 ble den første kamite valgt til å planlegge framtidig 

skalebygging. Den gang var ingen sentralisering på tale. Det var det 

derimot i 1936 da det var lagt fram en ny plan am skaleforhaldene, men 

både av økanamiske ag andre grunner mente herredsstyret at tanken 

måtte appgis. Saken ble likevel sendt kretsene til uttalelse, ag da den 

ko.m igjen derfra, bestemte herredsstyret seg far kretsskaler sam før. 

Tre medlemmer var det dag sam haldt på sentralisering. Etter dette 

ble det bestemt at en skulle få tegninger ag planer far alle kretsskaler, 

ag arkitekt Arnstein Arneberg fikk oppdraget. 

r februar 1937 hadde kommunen fått både tegninger ag averslag. 

Svarstad skale skulle kaste 90000 kraner ag hver av de andre tre 60000. 

Nå ble det bestemt at Svarstad skale skulle bygges straks, de andre tre 

i de nærmeste ta år. 

Men etter at arbeidet med Svarstad skole var begynt, kom spØrsmålet 

am sentralisering app igjen, ag det ble bestemt at den sak skulle 

utredes før arbeidet med de andre skaler ble satt i gang. Svarstad skale 

ville i alle tilfelle bli star nok sam sentralskaIe for storskolen, så kunne 

de andre i tilfelle restaureres og brukes sam småskaler. 

Da skaIen ble tatt i bruk i 1938, fikk den navnet Haugtun, men 

kretsen heter fremdeles Svarstad krets. 

Fassumkrets ble sentralisert til Haugtun før krigen, men ført tilbake 

på grunn av transportvansker. Fra 1946 har den igjen haldt til på 

Haugtun. Mark krets ble sentralisert til Haugtun i 1962. Det siste er 

farresten ledd i en ny kretsinndeling i den fremtidige skoleo.rdning far 

den nye kammune. Etter den skal det være en seksårig skale, Haugtun, 

i Blaker. Fram til 1962 var engelsk ag ferdighetsfag for alle kretser 

sentralisert til Haugtun. 

Skoletannpleien hadde vært finansiert gjennam Sanitetsfareningen. 

fra 1. januar 1938 ble den overtatt av kammunen. 

Fra 1. januar 1922 ble det gjennamført kommunal alderstrygd. 

Det hadde vært satt av 10000 kraner til farmålet på farhånd. 

Ny aldersheim for Blaker ble innviet 18. mars 1960. Det var et eldre 

bygg nær Blaker stasjan sam apprinnelig hadde vært bygd til hatell 

506 

Det gamle pleiehjemmet i Blaker. Det var inntil 11 pasienter her i 3D-årene. 

eller skysstasjon, som kommunen kjøpte av et dØdsbo.. Det ble deretter 

bygd på og aminnredet til sitt nye farrnåL Det har plass til 12 gamle. 

Blaker hadde hatt gamleheim flere år før kommunedelingen. Fattigstyret 

i bygda «arvet» nemlig ta hus sam ble flyttet ag gjart om til ett. 

De siste 20 år det ble brukt, fant man det forsvarlig å ha 7 gamle der, 

men tidligere hadde det vært opp til 11, ag da var det trangt. 

Et av de store lØft Blaker har tatt siden siste krig, kanskje det største 

både i penger ag når det gjelder den direkte merkbare fardel for den 

enkelte innvåner, er bygging av vannverket i siste halvpart av 50-årene. 

• Hele anlegget kom på vel 3 millioner. Staten ga 550000 kraner i bidrag 

ag kommunen 850-900 000 kraner. Alfred Nyhus var formann i arbeidskomiteen 

for verket. 

B l ake r S p are b ank ble opprettet i 1921 etter plan approbert 

ved kgL res. av 19. november året før. Ved bygdedelingen var agså 

spØrsmålet om en deling av Aurskog Sparebank kommet opp, ag en 

deling kam i stand etter vedtak av forstanderskapet 20. mars 1920. 

Det var her overlatt til finansdepartementet å fastsette løsningssummen 

til Blaker, og denne ble da satt til 30000 kraner, som svarte til amtrent 

507

Josef Amundsen 

ordfØr er i Blaker 1946-51 og 1956-61 

i Sørum 1962-65. 

Jacob Jødahl, K. J. Delerud, K. Tømte, O. Fretheim, Oskar Lysaker, 

L. G. Fjeld, Jens Skugstad, Lars Ingier, K. Ingier og Almar Fjuk. 

Ivar Beite ble valgt til ordfØrer som han før hadde vært det i felleskommunen, 

og L. G. Fjeld ble varaordfører. 

Beite var ordfører i Blaker til ut perioden 1932/34. Varaordfører i 

denne tiden var L. G. Fjeld 1920-22, avløst av Jacob JØdahl i tiden 

1/7 1921-1/7 1922, Kasper Solvang 1923-25, Alfred Nyhus 1926-28 

og Hjalmar Mørk 1929-34. 

Etter 1934 har disse vært ordfØrere i Blaker: Alfred Nyhus 1935-40, 

1945, 1952-55, Josef Amundsen 1946-51 og etter 1956. Amundsen 

sitter forøvrig som den fØrste ordfØrer også i den nye Sørum kommune. 

Disse har vært varaordførere: Olav Smedli 1935-37, Ivar Fossberg 

1938-40 og 1946-47, Olav Bakken 1948-51, Oddmund Stortrøen 

1952-55, Nils Langeland 1956-59 og Georg Herman 1960-61. 

Den fØrste kvinne i Blaker herredsstyre var Maria Sylta. Som 

første varamann rykket hun opp etter en av representantene som 

flyttet fra bygda i 1923. Første kvinne valgt som representant var 

Marie Fossberg, valgt for perioden 1948-51. 

Siden dette er en bygdebok, skal vi til slutt minne om at Blaker 

også før en gang har vært inne på tanken om å få bygdehistorien skrevet. 

Alt i 1919 hadde Ole Jahr i Fet tatt opp tanken o.m et «fellesarbeid 

510 

for bygdehistorisk granskning» på Romerike, og da Blaker som de 

andre kommunen fikk hans henvendelse, svarte herredsstyret at det 

var interessert. Til de avskrivningsarbeider som Romerike historielag 

så satte i gang i Riks- og Statsarkivet felles for Romeriksbygdene - 

et arbeid som også boka om Aurskog og Blaker har hatt stor nytte av 

- bevilget Blaker kommune bidrag gjennom flere år. I 1937 ble det 

imidlertid ikke gitt noe til dette formål i Blaker. Nå var nemlig tanken 

om å få skrevet Blakers egen historie reist, og formannskapet fikk 

fullmakt til å få planen realisert så snart råd var. Samme året hadde 

lærer Jofred Stortrøen sagt seg villig til å skrive boka. 

Det var vel krigen som stanset dette arbeid som så mye annet. 

Etterskrift 

Ved kgl. res. av 17. mars 1961 ble det bestemt at Blaker o.g Sørum 

skulle sluttes sammen til en kommune etter Schei-komiteens innstilling. 

I statsråd 16. juni samme år ble navnet på den nye kommune fastsatt, 

det skulle være Sørum, og sammenslutningen trådte etter samtidig 

avgjørelse i kraft fra 1. januar 1962. Blaker herredsstyre hadde gått 

inn for navnet SØrumsand for det tilfelle at et dobbeltnavn ikke ble 

godtatt på den nye kommune. Tidligere hadde et fellesmØte av Blaker 

og Sørum herredsstyrer med betydelig flertall uttalt seg for SØrum 

Blaker som nytt kommunenavn. 

Schei-komiteen som hadde vært oppnevnt for å regulere kommunegrensene, 

hadde vært enstemmig om sammenslutningen Blaker-Sørum, 

derfor kunne saken avgjøres ved kgl. res. 

Det har vært visse grensereguleringer mellom Sørum og Blaker. 

Vi vet at Sørum i 1860 ble overlatt de garder på vestsiden av Glomma 

som Blaker hadde hatt, Sunctgarden og Imshaug. I 1923 arbeidet Østby 

krets i Sørum for å komme inn i Blaker. 

511

Kilder 

l. Kildeskriftfondets samlinger nr. 277-79. 2. Kfr. D. N. IV 444 og Norske 

Regnskaps- og JordebØker s. 230. Se også Steinnes: Økonomisk og administrativ 

historie, Romerike I s. 80 og merknad 12 s. 115. 3. Fortalt av ingeniØrkaptein 

Schive i Magazin for Naturvidenskaberne bd. 10 1828. 4. Norske innlegg 29/6 1725, 

flere dokumenter. 5. Anders Heyerdahl: Urskogs beskrivelse (senere kalt Heverdahl) 

s. 30. 6. Se Heyerdahl s. 11. 7. BjØrn Hougen: Romerike i forhistorisk' tid, 

Romerike I (senere kalt BjØrn Hougen) s. 58. 8. Våre oppgaver fra Fet, SØrum 

og Udnes er hentet fra BjØrn Hougens nevnte arbeid fra 1932, så det kan være 

gjort flere funn siden. Oppgavene fra Blaker er fra 1952. 9. Anders Hagen: Studier 

i jernalderens gårdssamfunn. 

10. Ulf Hafsten: Pollen-analytic investigations on the late Quarternary 

development in thex inner Oslofjord area. Universitetet i Bergen, årbok 1956. 

11. Magnus Olsen: Ættegård og helligdom s. 33. 12. Heyerdahl s. 51 fl. 13. Ættegård 

og helligdom s. 184. 14. do. s. 196. 15. do. s. 23. 16. do. s. 134-35 og 220. 

17. Magnus Olsen: Hedenske kulturminner i norske stedsnavn. 18. BjØrn Hougen 

s. 60. 19. Heyerdahl s. 70 fl. 

20. Haakon Shetelig: Norges folk i jernalderen, Nordisk Kultur I s. 33. 

21. Magnus Olsen: Stedsnavn og gårdsnavn i Land s. 81. 22. Ættegård og helligdom 

s. 81. 23. do. s. 259. 24. Asgaut Steinnes: Økonomisk-administrativ historie, 

Akershus I (senere bare Steinnes) s. 82. 25. Asgaut Steinnes: Husebyar s. 160 fl. 

:

124. Hasund: Korndyrkinga i Noreg s. 207. 125. Tingbok 35 s. 120 b. 125 b. Akershus 

amt, innkomne saker pk. 2 legg 6. 126. Tingbok 21 s. 44 b. 127. Johannes 

SchiØtz: Kongsvingeravsnittets militære historie I ' s. 101. 128. Heyerdahl s. 49. 

129. Tingbok 21 s. 44 b. 

130. Tingbok 4 s. 9-10. 131. E1"ik Bergers dagbok (Sollied s. 176). 132. Stattholderarkivet 

B III 6 a nr. 2079 og 7 a nr. 2841. 133. Heyerdahl s. 172. Se ellers 

Brynjulf Alvers artikkel i denne bok. 134. Tingbok 22 s. 1 b. 135. Magnus Jensen: 

Norges historie Il s. 126. 136. Se f. eks. tingbok 38 s. 141 og 151 1732 og 1733. 

137. Rentekammeret, Bergverkskontorets breve 1728. 138. Stiftamtsarkivet, innkomne 

saker realistisk ordnet pk. 23 nr. 5. 139. Samme sted, innkomne saker 

pk. 7 nr. 3 og pk. 27 nr. 6 og 11. 

140. Kildeskriftfondets samlinger nr. 277 :79, originalen i Kolls samlinger nr. 

202, KØbenhavn. 141. Stiftamtsarkivet, innkomne saker pk. 12 legg 3. 142. Norske 

innlegg 2/11 1742. 143. Stiftamtsarkivet, innkomne saker pk. 33 legg 4. 144. Norske 

innlegg 1/3 1743 og stiftamtets innkomne saker pk. 12 legg 6. 145. Tingbok 43 s. 18. 

146. Kristianias historie III s. 296. 147. Tingbok 35 s. 421. 148. Stiftamtsarkivet, 

innkomne saker pk. 34 legg 3. 149. Samme sted pk. 7 legg 3. 150. Samme sted 

pk. 39 Il legg 14, kfr. et brev fra futen Dorph til stifItamtmannen 27/5 1747. 

151. Tingbok 43 s. 64 b fl. 152. Stiftamtsarkivet, innkomne saker pk. 28 legg 8. 

153. Tingbok 42 s. 140. 154. Stiftamtsarkivet, innkomne saker pk. 50 legg 2. 

155. Samme sted pk. 63 legg 5. 155 b. Se ekstrarettsprotokoll 3 N. Romerike 

s. 299 b. 156. Stiftamtsarkivet, innkomne saker pk. 70 legg 3. 157. Samme sted 

pk. 74 legg 4. 158. Prisene i Aurskog-HØland (Tistavassdraget) er notert etter 

H. P. NorlØff: Saugbrugsforeningen gjennom 75 år, 1935, og Glommaprisene etter 

Kristianias historie III s. 150 og 152. 

159. Stiftamtsarkivet, innkomne saker pk. 36 legg 2. 160. Samme sted pk. 41 V 

legg 12. 161. Samme sted 1774 og 1775 pk. 42, 43, 58 og 60 div. legg. 162. Samme 

sted pk. 38 legg 2. 163. Samme sted pk. 77 legg 2. 164. Tingbok 45 a s. 196 b. 

165. Innkomne saker pk. 38 legg 2. 166. Samme sted pk. 45 legg 3. 167. Samme 

sted pk. 23 legg 2. 168. Samme sted pk. 57 legg 4. 169. Samme sted pk. 40 legg 2. 

170. Originalkvittering i gardsarkivet på Halvorsrud. 171. Innkomne saker 

pk. 42 legg 3. 172. Samme sted pk. 38 legg 2. 173. Samme sted pk. 56 VII. 174. Samme 

sted pk. 38 legg 2, aven rapport fra futen datert Vilberg i Sørum 19/11 1772. 

175. Innkomne saker pk. 38 legg 2. 176. Samme sted, brev 4/12 1772. 177. Samme 

sted pk. 48 legg 3. 178. Tingbok 44 s. 194 fl. fl. 

179. Brev fra krigsråd Dahl til stiftamtmann Moltke 15/2 1791, innkomne 

saker pk. 78 legg 9. 180. Samme sted, samme pakke. 181. Samme sted pk. 39 Il 

legg 14. 182. Brev til stiftamtmannen 24/8 1765 fra generalkammerkoUegiet i 

KØbenhavn. 183. Innkomne saker pk. 21 legg 5. 184. Tingbok 45 s. 113, 165, 175. 

185. Innkomne saker pk. 2 legg 6. 186. Samme sted pk. 103 legg 10. 187. Samme 

sted pk. 57 legg 2. 188. Samme sted pk. 42 legg 3. 189. Samme sted pk. 36 legg 2. 

190. Samme sted pk. 57 VI a. 191. Samme sted pk. 70 legg 3. 192. Samme sted 

pk. 44 legg 3. 

193. Se Jac. S. Worm-Miiller: Norge gjennom nØdsårene 1807-1810 s. 561. 

194. Innkomne saker pk. 103 legg 10. 195. Heyerdahl s. 16. 196. Samme sted s. 14. 

514 

197. Innkomne saker pk. 61 XI legg 4. 198. Samme sted pk. 64 VII og pk. 61 XI 

legg 4. 199. Samme sted pk. 68 legg 3. 

200. Tingbok 45 b s. 477. 201. Innkomne saker pk. 40 legg 2. 202. Samme sted 

pk. 42 legg 3. 203. Ekstrarettsprotokoll I Nordre Romerike 1767 s. 293 b. 204. Ting'bok 

41 s. 221 b og 245 b. 205. Av Erik Bergers dagbok (Heyerdahl s. 113). 

206. Innkomne saker Pk. 64 VII. 207. Heyerdahl s. 113. 208. Tingbok 43 s. 193 b. 

209. Opplyst i en regnskapsbok for Trygg Nordby på S. Haneborg. 

210: Sverre Halbo: Toreidætten s. 238 fl. 211. Norske Bygder Romerike Il s. 55, 

bilde s. 65. 212. A. Chr. Bang: Fortegnels'e over ældre norske Urmagere s. 16. 

213. Innkomne saker pk. 42 legg 3. 214. Samme sted pk. 32 III legg 6. 215. Jens 

NilssØns visitasbok s. 440-446. 216. Tingbok 40 s. 335. 217. Tingbok 44 s. 37. 

218. Tingbok 39 s. 280 b. 219. Innkomne saker pk. 4 legg 2. 

220. Tingbok 11 s. 17 b. 221. Innkomne saker pk. 16 legg 3. 222. Framstillingen 

om regulativ og toll ved Blakersund er etter amtsarkivets dokumenter innkomne 

saker pk. 16 legg 3, pk. 46 legg 1, pk. 76 legg 9, pk. 105 legg 4 og pakke 101 legg 2. 

223. Stiftamtet 1746. 224. Innkomne saker pk. 39 Il legg 14. 225. Samme sted pk. 7 

legg 3. 226. Samme sted Pk. 9 legg 3. 227. Halvor Haavelmo: Skedsmo I s. 229. 

228. Kristianias historie III s. 131 fl. 229. Norske innlegg 13/4 1798. 

230. Norske innlegg Il 13, 4 1798. 231. Heyerdahl s. 35. 232. Norske Rikslregistranter 

VIII s. 227. 233. Tingbok 35 s. 220. 234. Innkomne saker pk. 47 legg 21. 

235. Samme sted pk. 102 legg 9. 236. Etter Norske innlegg 1783 III vedlegg 1. 

237. Tingbok 29 s. 34 b. 238. Tingbok 29 s. 35. 239. Innkomne saker pk. 99 legg 2. 

240. August Schou: Postens historie i Norge s. 22. 241. Innkomne saker pk. 62 

VII legg 2. 242. Schou s. 115. 243. Futens kopibok 1837. 244. Kristianias historie III 

s. 154. 245. Innkomne saker 1774 pk. 42 legg 3. 246. Tingbok 45 s. 112. 247. Kristianias 

historie III s. 144. 248. Tingbok 45 s. 144. 249. Georg Brochmann: Blaker, 

Skansen og Skolen s. 78. 

250. Haneborgfamiliens stamtavle s. 13. 251. Topografisk-statistisk beskrivelse 

I s. 380. 252. Heyerdahl s. 126. 253. Gisle Midtun: Romeriksdrakten, Romerike Il 

s. 138. 254. Kfr. Gisle Midtun Romerike Il s. 138. 255. Heyerdahl s. 127. 256. Gisle 

Midtun: Hus og innbo, Romerike Ils. 138. 257. Heyerdahl s. 139 fl. 258. Sta,lttholderarkivet 

B Il 3. 259. Tingbok 33 s. 54 b. 

260. Tingbok 38 s. 238 b. 261. Heyerdahl s. 176. 262. Tingbok 38 s. 359. 

263. Tingbok 39 s. 45 b. 264. Kallske samlinger i avskrift i Kildeskriftfondets 

samlinger. 265. Brev fra futen Dedekam til stiftamtet 17/1 1736. 266. Tingbok 

39 s. 233, 246 b. 267. Norske innlegg 10/10 1749. 268. Tingsvitne 14. og 15. mars 

1750, Tingbok 40 s. 231 fl. fl. 269. Norske innlegg 1749 og 1750, 30/6 49, 12/9 49, 

24/12 49, 7/2 50, 4/6 50. 

270. Se Cornisch SØknad dat. 16/5 1750, Norske innlegg 19/6 1750. 271. Norske 

innlegg Il 30/11 1764. 272. Innkomne saker pk. 60 legg 3. 273. A. Chr. Bang: 

Hans Nielsen Hauge og hans samtid s. 216 fl. 274. Samme sted s. 182 fl. 275. Norske 

innlegg 5/8 1735 .. 276. Se Blakers kirker s. 25. 277. Fra HØlands kirkebØker ornkr. 

1730. 278. Tingbok 42 s. 229 fl. 279. Ekstrarettsprotokoll 2 Nedre Romerike s. 88 fl. 

og 116 ·fl. 

515

Gammalt fra gard og grend 

Av universitetslektor Brynjulf Alver 

I enkelte bygdelag har den muntlige folke diktinga levd helt opp mot 

vår tid. Slik er det ikke i Aurskog og Blaker. Kanskje var folkevise og 

eventyr en stort sett glemt tradisjon i disse bygdene den gangen innsamlingen 

kom i gang for fullt på slutten av 1800-tallet, kanskje har 

skogsbygdene her aust aldri vært rike på slike diktformer. Det får vi 

aldri vite, for ingen av samlerne dro på leiting hit den gangen det 

kunne være håp om å finne noe. Tilbake står vi med noen tilfeldige smårester 

av det som en gang kan ha vært. Anders Heyerdahl har skrevet 

opp tre mellomalder-ballader fra Aurskog, og de skal her trykkes i en 

noe modernisert rettskrivning: 

522 

Peder og liten Kirsten 

Peder rider til liten Kirstens gård, 

fuglene sjunger i lunden. 

Liten Kirsten sto ute og solte sitt hår, 

den jomfruen skulle troloves. 

«God dag liten Kirsten, kjær søsteren min, 

vil nu du trolove deg?» 

«Nei inte så kan jeg troloves med deg, 

fordi du er Peder kjær broderen min.» 

«Vil du inte troloves med meg, 

så stor en lØgn skal jeg lyve på deg.» 

«Så lyve hvem som lyve vil, 

Gud skal være mitt vitne til.» 

Il 

Peder rider til kongens gård, 

kongen sto ute og solte sitt hår. 

«God dag du Peder, kjær sØnnen min, 

hvordan står det til med liten Kirsten, søsteren din?» 

«Liten Kirsten har gjort både hor og mord, 

hun har lagt levende barn under jord». 

Kongen lot hugge en golde gran, 

derunder skal brenne kongens barn. 

De kjØrte liten Kirsten over bred en bro, 

alle gråt, liten Kirsten lo. 

De kjØrte liten Kirsten over grønne eng: 

«Gudskjelov, nu ser jeg min barneseng!» 

Så ba hun for både far og mor, 

hun ba for Peder sin eneste bror. 

«Ja, vel er nåde for far og mar, 

men ei for Peder din eneste bror. 

Den store lØgn han har lØyet på deg, 

den kan han aldri besvare hos meg». 

Så kom to duer fra himlen ned 

og når de for opp, så var det tre. 

Så kom der to korper fra helv-ede opp 

fuglene sjunger i lunden. 

Så tok de Peder med sjel og med kropp, 

den jomfruen skulle troloves. 

En vil med en gang se at det mangler mye på at denne visa er heil, 

uten tvil har den vært atskillig lenger. Men gangen i visa er grei. 

Fra Norge kjenner vi visa ellers bare fra Telemark i et par oppskrifter, 

mens den er ganske vanlig i svensk og dansk tradisjon. Aurskog-versjonen 

har utvilsomt sine røtter i dansk tradisjon, kanskje opphavlig 

fra et skillingstrykk. 

Mye mer utbredt er den følgende visa. Den er skrevet opp mange 

steder i Norge og er dessuten kjent også over hele Norden og i tysk og 

slavisk tradisjon: 

523

Hr. Gudmund sto på hØyen loft, 

Grønne grønn voller, de grønneI' alt, 

så fikk han hØre sin festemØ gråt. 

For hun var adelskjØnn. 

«Gråter du for sadel eller gråter du for h est, 

eller gråter du fordi du er bleven fest? » 

«Jeg gråter ei for sadel, jeg gråter ei for hest, 

men jeg gråter for den stride strøm.» 

«Jeg skal bygge deg en bro av stål, 

derunder skal femten jernstolper stå.» 

Så skodde de hesten med rØde gullsko, 

derunder slo han de femten gullsØm. 

Og når de kom midt -Utpå bro 

så snåve hesten i rØde gullsØm. 

Han Gudmund slo et harpeslag, 

så horna lØsnet på kveg og får. 

«Kjempen herr Gudmund, du slår ikke mer, 

for du skal få din brud igjen.» 

NØkken bar henne på hviten sand, 

Grønne grønn voller, de grønneI' alt. 

Guds engler gav henne liv og ånd, 

for hun var adelskjØnn. 

Av denne visa er det så mye borte at det vanskelig lar seg gjøre å få 

rette handlingsgangen. Vanligvis i norsk tradisjon kalles visa «Villemann 

og Magnhild», og innholdet er: Festermøya gråt fordi det var spådd 

at hun skulle drukne i Vendels å, men Gudmund trøstet henne og sa at 

han skulle bygge bru over elva. Men da de rei over brua, snåvet hesten 

hennes, og hun blei borte i strømmen. Dette må en se som en slags bergtaking, 

slik at det var nøkken som tok henne til seg. Gudmund hentet 

harpa si og spilte så lenge til nøkken måtte gi jenta fra seg att. 

Den tredje visa, som Anders Heyerdahl skreiv opp i Aurskog omkring 

1860, er merkelig ved at katastrofen ligger fra m o m hendinga som 

blir fortalt. Emnet har vært populært over hele Europa, og vi finner 

det i mange utforminger. I Norden har vi to versjoner av visa, den ene 

524 

med en vestlig og den andre med en austlig utbreiing. Heyerdahls oppskrift 

hører til den austlige tradisjonen: 

• 

Malfrid min frue 

«Hva er det for en ganger grå, 

- Malfrid min frue - 

hver morgen for din port at stå?» 

- Tarer lill, Tarer lill, 

Tarer ligger og lurer. 

«Det er ingen ganger grå, 

det er nok min moders melkefår.» 

«Er det moders melkefår, 

med silkesadel og gullbiksel på?» 

«Hva er det for et to par sko 

hver morgen for sin seng mon stå?» 

«Hva er det for en barneskrik 

hver morgen skriker i buret ditt?» 

«Det er ingen barneskrik, 

men det er gullharpen min.» 

«Og er det da gullharpen din 

med silkereiv og list omkring?» 

Og kjenner du den gule lokk 

som henger ved min sadel-knapp?» 

«A! Ja så menn jeg kjenne må. 

l femten år jeg kjemt den så». 

«Og kjenner du den hvite hand 

som henger ved mitt sadel-band?» 

«Ja så menn jeg kjenne må, 

i femten år jeg på den lå.» 

«Var du ikke søsteren min, 

skal blodet renne av halsen din.» 

Hun drakk ham til med to glass vin, 

hun stakk ham med hims eget sverd. 

525

de: hvad skal du med denne Skade? Jeg putter den i Lommen fo.r den 

kan jo altid blive nyttig sagde Askefiisen, de reiste igjen, om en liden 

Stund fandt Askefiisen et Skaalsprødt, (et Stykke af en Trekop) saa begynder 

han atter at raabe: Gutter, Gutter jeg fandt, jeg fandt, og de 

tilbage saa fort de kunde naar de fik se Skaalsprødtet sagde de: hvad 

skal du med dette stygge Skaalsprødt? Jeg putter det i Lommen det kan 

altid blive nyttigt sagde Askefiisen, naar de havde redet en liden Stund 

fandt Askefiisen en gamel Vidie, saa raaber han igjen til sinne Brødre: 

Gutter Gutter jeg fandt jeg fandt, hans Brødre kom igjen galoperende 

tilbage for at see hvad han havde fundet, og naar de fik see Vidien sagde 

de: hvad skal du med denne Vidie? Jeg putter den i Lommen den kan 

altid blive nyttig sagde ASkefiisen, hans Brødre reiser igjen og Askefiisen 

efter, men da han ei kunde ride saa fort fik han des bedre Leilighed til 

at see sig om og han fandt et Horn, Askefiisen raaber igjen: Gutter 

Gutter jeg fandt jeg fandt, hans brødre tilbage saa fort de kunde for 

at see det fundne og spurgte hvad han havde fundet, Askefiisen fremviste 

det fundne Horn, hvad skal du med dette stygge Horn sagde 

hans Brødre, jeg putter det i Lommen, det kan altid blive nyttigt 

sagte Askefiisen, De reiste igjen. Naar de havde reist en Stund saa at 

Askefiisen var bleven noget tilbage begynder han at raabe, alt hvad han 

kunde og sagde: Gutter jeg fandt, nysgjerrig til at see det han havde 

fund et kom de saasnart de kunde tilbage o.g fik se at det var en gamel 

Skosaale, hvad skal du med denne gamle Skosaale sagde de til Askefiisen, 

jeg putter den i min Lo.mme thi den kan jo altid blive nyttig s,agde 

Askefiisen. 

Da de allerede var komne ganske nær Jo.mfruens Kammer saa kunde 

ikke de to elste komme no.get tidligere end den yngste der sad paa Soen. 

Den elste skulde gaa ind til Jomfruen fØrst og naar han kom ind hilser 

han Godag! Godag sagde Jomfruen det er varmt i Jomfrukamrnew 

i Dag, sagde Gutten, det varmer mig stærkt sagde Jomfruen. Gutten 

var nu forlegen og ei kunde give noget svar der paa, maatte derfor gaa 

den 'vei han var kommen, for hun vilde ikke have noget ud en at han 

kunde ordbinde hende. - Saa gik den mellemste ind og hilser godag 

godag sagde Jomfruen. Det er varmt i Jomfrukammer i dag sagde 

Gutten det varmer mig stærkt sagde Jomfruen, denne var ligesaa fOLrlegen 

paa Svar, og maatte gaa den samme Vei tilbage som han var kommen, 

nemlig paa DØr som man siger. Nu skuI de da endelig Askefiisen 

ogsaa ind til Jomfruen. Godag sagde Askefiisen Godag sagde Jomfruen 

528 

det er varmt i Jomfrukammer idag, sagde Askefiisen, det varmer mig 

stærkt sagde Jomfruen Hei! det er brav, da faar jeg stægt min Skade, 

sagde Askefiisen, idet han optog sin Skade, Jomfruen sagde Fetet rinder 

af den, nei sagde Askefiisen jeg har et Skaalsprødt jeg sætter under, det 

er en spræk deri sagde Jomfruen, jeg har en Vidie jeg vrider i sagde Askefiisen, 

det rinder alligevel sagde Jomfruen, jeg har et Horn jeg sætter 

under sagde Askefiisen idet han fremtog det fundne Horn, jeg mener du 

er udgaaet sagde Jomfruen, Nei jeg er ikke udgaaet, men her skal du faa 

see en som er udgaaet sagde Askefiisen da han fremlagde den fundne 

gamle Skosaalen. 

Jomfruen var nu selv forlegen paa Gjensvar og derfor maatte tage 

Askefiisen, og der blev lavet til Brylups, men til dette Bryllup vare alle 

Jomfruens forige Beilere ogsaa indbudne, men de forholt sig meget tause 

medens det øvrige Selskab levede vel lystig der turede dansede og heller 

ikke forglemte at lade Glasene Cirkulere fylte med den deiligste Viin, i 

dette Brylup blev der ogsaa skudt temelig flittigt og de sidste Skud som 

der hØrtes blev jeg, tillige med en Boutelie fylt med BrØd og en kurv fyldt 

med Viin indlagt til Foreladning, og blev skudt lige hid for at fortælle 

dette Eventyr.» 

Enda en historie sendte Nordbye til AsbjØrnsen. Den er ganske original, 

og vi har visstnok ikke flere oppskrifter av den fra Norge. Det er en 

versjon av et gammelt tema som treffes langt tilbake i mellomalderen. 

Den heter: 

Mannen der blev præst, provst og støtte 

Det var en gang i gamle dage, der var to naboer. Den ene var en forstandig 

mand, men den anden havde mindre kundskaber, men var alligevel 

en godhjertet mand. En dag det regnede stærkt kom den korttænkte 

mand til sin forstandige nabo og spørger denne om hvad han 

• skulde bestille den dag. Den forstandige mand siger han vilde pløie ladegulvet 

sitt. «Gjør du det samme». Den korttænkte gaar hjem, griber en 

øks, og hugger sin lade ned. (Den forstandiges mening var at han vilde 

pløie sit lovegulv, hvorpaa kornet terskes.) Siden begynner han at pløie 

marken undeT laden og Hnder tilsidst et kvarter der var fuld med blanke 

sølvpenger. Glad over det fundne iler han ind til sin kone o.g fortæller 

at han havde fundet saa mange penge og sagde at han måtte melde det 

til øvrig·heden. «Nei gjør ikke det», sagde konen, «saa skal du faa være 

præst et aar». Manden der vidste at præsten pleide at leve godt, syntes 

34 - By gdebok Jar Aurskog og Blaker 3 529

godt om konens tilbud og lod saa meldingen være. Naar et aar var 

forbi, vilde manden gaa til Øvrigheden for at melde at han havde fundet 

pengene. «Nei», sagde kjærringen, «gjør ikke det, saa skal du faa være 

provst et aar». Manden mente at provsten maatte leve bedre enn præsten 

undtagen (ellers) vilde ingen være provst. «Det vil jeg ogsaa være», sagde 

han, og gjorde derfor ingen anmeldelse dengang, men blev provst et aar. 

Naar et aar var forbi, vil de han ogsaa melde at han havde fundet 

penge, men konen sagde: «Gjør ikke det, saa skal du faa være støtte et 

aar». Manden, der antok dette for at være langt bedre og mere herligt 

at være end baade præst og provst, modtog ligesaa dette, og blev støtte 

et aar, og gjorde heller ikke dennegang nogen anmeldelse til øvrigheden. 

Da et aar var omme, meldte han til Øvrigheden, og Øvrigheden spurgte 

manden hvad tid han havde fundet pengene. Manden sagde: «Det var 

aaret før jeg blev præst». Han blev atter spurgt om hvad tid han blev 

præst. «Det aaret fØr jeg blev provst», sagde manden. Øvrigheden spurgte 

hvad tid han blev provst. Manden sagde: «Det var aaret før jeg blev 

støtte». 

Øvrigheden bad ham gaa væk for de vilde ikke have noget med ham 

eller hans pænge at bestille. Manden gik derpaa hjem til sin kone og 

leve de siden den tid baade godt og vel, saalænge de havde nogen av disse 

pænge tilbag:e, havde de flere igjen, saa leve de sikkert godt endnu. 

«Man kan maaske ud en Overdrivelse sige, at Overtro har været Folkets 

Tro, og at der endnu hos enkelte blandt de mindre Oplyste findes 

stærke Rester deraf,» skrev Anders Heyerdahl i bygdeboka si i 1882. 

Så seint som i 1950-åra fans det framleis nok av «rester», særlig når det 

gjaldt tru på hulder og nisse. 

Og det var ikke bare «de mindre opplyste» som trudde på slikt. En forteller: 

«Je huser ei gammal kjæl'Ting borti Katterud, det er en plass under 

Dingsrud. Ho fortalte at ho gjekk hos presten Schønheyder. Han 

spurte om dom trudde på nisser og troll. Alle svara nei, det trudde dom 

it te på. «Ja dere skal itte være for sikker, barn», sa SchØnheyder, «det er 

mer mellom himmel og jord enn vi vet». Og når prestene sa slikt, så var 

det itte rart at den menige mann trudde på det.>.' 

Trua på j u t u l eller tro Il er forlengst svunnet, og folk veit ikke 

så mye å fortelle om dem lenger. Etter tradisjonen skal de være innvandret 

sØnnenfra og kommet til Aurskog og Blaker før de nåværende 

innbyggerne. Særlig blir det fortalt at de er kjempestore, enkelte steder 

kan en se digre fotspor eller andre merker i fjellveggene etter dem. Over 

530 

• 

flere av sjøene, f. eks. HavsjØen, Ulviksjøen og Tævsjøen kan en se levninger 

av steinbruer, og det skal være jutulene som har laget dem. Andre 

steder ligger det store steiner som jutulene skal ha kastet, bl. a. ligger 

det en like nedafor heimehuset på BOl'stad. Om den blir det fO'rtalt dette: 

«Mannen i huset var ute om morran og slo lens. Oppe i Sletnerkollen 

budde det ei kjærring og ho var uklar med mannen på Borstad. Så kasta 

ho denne steinen etter'n fra Ringmuren. Da de bygget hus på Borstad, 

torde de itte flytte steinen, så den ligger på samme plassen den dag i dag.» 

- Presten Lange gir en litt annen versjon i sin innberetning fra 1743: 

«På Sletnerkollen henimot Borstad var det spor av mur på en liten ås 

som kalles Ringmuren forteller han, og innafor den spor aven bebygget 

plass. Der fabulerer de at en jutul eller et troll skal ha residert. Han var 

så sterk at han skal ha slengt en stein derfra til Finstad, og den er så 

stor at neppe mindre enn 100 hester skulle dra den avsted der den ligger». 

En annen jutul som de kalte RØskongen, budde i gamle dager på Nordby. 

Han bar tømmeret til stua si på skulderen, fortelles det, men da de nåværende 

folkeslag kom og begynte å rydde opp, plØye og så, da dro jutulen 

bort, men han blei så sint at han kastet en stor stein etter stua uten å 

råke den. Stua blei stående heilt til i seinere tid, og den var laget av stort 

mastetømmer. Også på Mangen budde det en jutul. Han het Basse, og 

hadde to brØdre som budde i Høland. Den ene het Galte Sannem og den 

andre Strygel Outen. En gang hadde Basse en konge som gjest, og da 

gjestene rei fra ham, tok han lågjorden av tønna og satte den i grinda. 

Gjennom dette tønnebandet rei både kongen og hans menn, så en forstår 

at det må ha vært ei stor tønne. Om Basse blir det ellers fortalt at han 

hadde laget noen store avlange og djupe elggraver flere steder på Mangskauen. 

De var synlige enda for omkring 200 år siden. 

I Prestegårdsskogen hadde trollkjærringa vaskeplass, hun budde i 

brattfjellet like ved. Folk som gikk forbi netters tider hørte at trollkjærringa 

gikk inn til seg sjøl. «Når hun slo att døra, så ramla det i SØlvtØY 

inne i berget. Vaskekrakken er i sjØlve stien til Tveråa, en gammel seterveg 

til Prestsetra. Det renner en bekk ved Vaskekrakken. I den vaska 

trOllkjerringa klærne sine, og som vaskekrakk brukte hun trappetrinna 

i fjellet.» 

Trollene tålte ikke sollyset, gudsordet eller kirkeklokkeklang. 

Men det er ikke bare jutulene som lever i berg og skog. Her kan en 

også møte h u l d ref o l k e t og de u n der j ord i s k e, to vettegrupper 

som ofte flyter sammen, og som vel i realiteten er de samme. Av 

531

det, sa'n, og han gjekk og titte og lurde på å detta var for en jakt. Da 

fekk'n sjå en stor mann som kom beranne med ei småjente på aksla, og 

hårfletta hang ner, sa'n ». 

En forteller: 

«I Skalaberbakken skal det ha vøri begravd et brurepar, og je har tala 

med to mann som har sett huldra der. Dom kjørde med plankelass da 

dom traff henne. Hu hadde rompe, fekk dom sjå, og var så urimelig pen. 

Men så forsvant hu fra dom. » 

Etter hva jeg har hØrt skal det være verp av kvister ved Skalabergbakken, 

men jeg har ikke funnet det. Av interesse kan det være å la de 

to som har sett hula her fortelle om det sjØl: 

«Huldra har je både hØrt og sett, nei omforladels, je har bare sett a. 

Det var sånn omkring 1924 trur je da je kjørte planker fra et stelle inne 

på Mangskauen som heter Ovlien. Je kjørte plank a fra Ovlien til Kippskoen. 

Da har vi et stelle der inne som hette Skalabergbakken. Je kjører 

planker, som sagt, og det var et forferdelig lett vær den dagen, det snøga 

og var sånn sludd. Så kom je opp tel en liten motbakke som hette - ja 

nå huser je itte navnet. Je gikk ta lasset for å gå framom hesten på veien. 

Da såg je spor etter ei dame og etter at noen hadde sitti på en stein eller 

stubbe - det huser je itte. Men så sa je med meg sjØl : Kjære vene, hvem 

i all verden er det som ha sitti her i detta fæle været, 'n må ha vØri allvorlig 

sliten. Ja, så gikk je føre hesten opp bakken. Da je kom opp, så 

er'e ei lang myr ovom bakken, og der fekk je se en dameskikkeise bortpå 

myra. Den gikk fØre meg. Ja, je sette meg' på og lot hesten gå på alt'n 

ville, og'n var veldig rask, for je tenkte at je kunne ta a att så fekk a aka. 

Ja, men ho hØllt seg stadig fØre denne dama, og spora såg je stadig. Da 

je kom i en'n på denne myra, da kom je tel denna bakken som vi kaller 

Skalabergbakken. Den går i fleire svinger nedover. Når je var i øvre 

svingen så såg je dama i svingen neafor. Ja, je slipper jo utfor gampen, 

og det gikk jo temmelig radig og. Men je så itte noe mer tel mennesket, 

og der var jo bare veien og skauen rundt på begge kanter. Ja je vart redd 

je. Je vart redd je hadde kjørt på mennesket, for det snøga og blåste slik 

at det var mest itte tel å halla opp øga. Ja, når je kom ner, så stanste je 

hesten så fort je kunne få stant, og gikk tebake opp i bakken. Der slutta 

spora midt i veien og midt i bakken, og der sto spora ved sia av hverandre. 

Men ittno å høre og ittno å se meir. - Så kom je ner tel han je losjerte 

hos i Harefallet. Og je fortalte jo dette. Ja, det var huldra det, sa'n, det 

var itte noe rart det, for det var fleire som hadde sett a der. Ho je såg var 

534 

etter det je kunne se kledd i blå kåpe og blå alpelue, men det er itte sikkert, 

for det var vondt å se, men siste gongen je såg a var je itte langt 

fra a.» 

«Det var'n far og je. Vi kjØrte innante Mangskauen, åsså der er en 

bakke som heter Skalaberghakken. Når vi kom ner i en'n på bakken, 

da fekk vi høre en forferdeli lyd oppi åsen der. Det hørtes ut som om det 

falt en tØrrhal, slik smala det. Asså så vi oppover bakken. Da kom der 

ei dame neover til lasset vårt, for vi hadde nemlig stoppet da, for lasset 

hadde glidd fram. Ja, hun sto der og vi sto bak lasset og stelte på lasset, 

og det sa'n far te meg, at vi får vel reise vi; 'n hviska te meg, for denna 

frØkna vil vel Hte gå forbi oss sa'n. Og så sett'n se på lasset og je gjekk 

etter lasset, men je såg på frøkna hele tia og spikkulerte på å detta var 

fØr e dame. Og jeg hadde itte gått mer enn høyden fem skritt, så begynte 

dama te å frøya på s'e og gå fra ene sia av vegen te den a'n, og så blei a 

borte. Og han stoppa og je gjekk sta og såg der dama hadde stii, og der 

fantes itte slag, og det var itte noe å høre eller se på noen kant. Ja je 

skreik og undersøkte overalt, men det var itte mer å se. - Dama var 

pen, rektig pen var'a med mørkt hår og lys lue og svart jakke og brunt 

skjØrt med tre fløyels kanteband nedi en'n. Dette var midt på lyse dagen 

kl. 12 presis.» 

Huldrefolket kan ta folk inn i berget til seg. En forteller: 

«Je hØrte'n far fortælje om ei som vart tiki i fjellet. Det var med 

Dingsrudkjenne, der skulle huldra holde til. Dom tok inn ei kjærring fra 

Asnessetra, og da hu kom utatt var a litt snål.» 

Ellers blir det fortalt at de som kom til de underjordiske fikk se store 

gilde hus og dynger av sØlv og gull. De blei gjerne budt mat og drikke, 

men de måtte aldri la seg lokke til å smake på det, da kom de aldri 

utatt. 

Huldrefolket og de underjordiske ville gjerne ha tak i menneskebarn. 

De tok dem helst fØr de var dØpt, og la sine egne istedenfor. Slike barn 

kalte de by t t ing e 1', og de blei aldri som andre unger. Hvor gamle 

de blei så vokste de ikke, og de vart alltid som noen tullinger å rekne. 

Derfor lot en aldri et udØpt barn ligge aleine uten at det hadde flatbrød, 

stål eller ei salmebok i vogga. En mann fra Borstad forteller: 

«Like nedom låven her ligger en liten ås. Oldefar min var nede der 

en tur en morran. Så kom det ei kjærring ut av fjellet og bØd ham en 

dram. Gammal og krokete var ho med ei nase som a gikk og grov med 

i bakken. Han ville ikke ha noe, veit du. «Bare drikk, du» sa hu, «det 

535

er same slaget som du har drøkki i natt.» Men da flaug'n heimatt. Det 

var i de tier da de underjordiske bytta barn. Han flaug beint heim til 

vogga og såg til den vesle datterdatter si om ho var i behold, for han 

trudde at kjærringa kanskje hadde vært og tatt henne. Men ho. var 

i behold.» 

Når en hadde sett slikt trollskap, så måtte en ikke tale om det før en 

hadde sovet natta over, ellers kunne en bli farlig sjuk. 

Mer koselig, og ikke så farlig, er nis sen. Og mange er det som 

bar sett ham. Slik forteller noen: 

«Det var jo aldeles sekkert at det var nisse en gang i tiden, men je 

har itte sett'n. Hu mo.r hadde jo sett'n, det var sekkert. Hu var fØdt på 

Huseby i Blaker. Så dreiv dom o.g kjørde om vinteren, kara, hu hadde 

vØri i nabogar'n hu. Månelyst og pent var'e. Så hadd'a en bestfar og 

denna hadde anti en rau hue på seg, Kristoffer Huseby hett'an, forresten. 

Så hØlt en på å kaste i lekkjene på slea, og denna hadde rau hue på seg, 

og så sa a: «Du får bli med inn da, bessfar,» sa a. Men da bare lo det 

borte med slea. Ja, så gikk a jo inn, men da satt'n bessfar ved om'n han 

jo. Så var'e nissen, da. » 

«Je såg en gong nissen gå over Ulvikkjenne. Det var en vinterkveld 

det begynte å bli mørkt, da såg je'n gikk fra austre side og til vestre side 

med rau topplue på. Om morran så gikk vi smågutta for å se på slaga, 

men da gikk dom andre veien, så han hadde gått med hæl a fram. Da 

trudde jo vi at det var nissen, men det var vel noen som hadde gjort det 

for å skremme oss smågutta.» 

«Far trudde på nissen. Han såg'n og en gong oppe på Moseby. En 

morgen han kom ut av senga fekk'n se nissen stå å holde rundt murkanten 

på peisen. Han blei reint harm når vi sa at det var noe tøys». 

«Da bestemor var ung lå-g ho og søstra hennes på låven sommarstider. 

Søstra gikk enda og leste den sommeren, og ho hadde nytestamentet 

med seg. Om nettene var det så urolig. Det kom på døra og rasla 

i låven. Ei morra var det biti ta nyboka og strødd rundt på golvet. Dom 

meinte at det var nissen som itte likte denna nye boka». 

Særlig er det stallnisser det blir fortalt om. På de gardene hvor det 

var nisse blei hestene så feite og fine. Og det er ikke bare på Huseby og 

Moseby han blei sett, nei han var på nesten hver eneste gard. Her får 

vi bare plass til noen få beretninger: 

«Nissen var svært redd for hesta på garden. Kom en med en våt og 

trøtt hest på stallen, så gråt'n og skrapa på stallen. Vi hadde en hest 

536 

her som hadde så fin kolete hengeman, og det ble slike fine snurrer i 

manen, de kalte det nissefletter. Det var hester som nissen like han 

laga nissefletter på. Je greidde ut flettene je, men det sa de at nissen 

itte likte». 

«Det var en mann som bodde på Grøttli, Kristian hette han og sønn 

hans Johan. Der sto en gammel låve der, o.g i låven var det hestestall. 

Han hadde to hester, og disse hesta stelte nissen for. Han behøvde verken 

å pusse eller fore dem. Nissen ordnet alt det der. Han hadde det så 

lettvint at når han kom heim med dom, så bare sleppte han dom og så tok 

ni:ssen seg av do.m. For det at nissen var så tjenestvillig kjøpte han et 

par gule bukser til'n, slike som de brukte den gangen, og kasta inn til'n 

i låven. Så en gang hadde han vært i selskap, om det var høst eller vår, 

det huser je itte, men det var et fryktelig stygt vær. Han kjørte med to 

gamper, og da'n kom heim, slapp'n gampa som'n pleidde og gikk og 

la seg. Men om morran da'n kom ut, sto gampa ute og var riktig ille 

medfarne, og frysi hadde dom. Da gikk'n bort i låvedøra og banna noe 

aldeles forferdelig, gjorde'n, og ropte hvorfor itte nissen hadde tatt seg 

av hesta. Da hØrt'n en fin stemme som svarte inne fra låven: «Det var 

for stygt vær i går te å gå ut i gule bukser». 

Nissen så etter at hestene fikk noe å ete enda om de gikk på tjorbeite: 

«Mor var fra Holt ved Haneborg. Ho var hos bestefoTeldra da ho voks 

opp. De hadde hesten gående på tjor om natta, og så var'n bestefar nede 

og flytta hesten til nytt tjorbeite. Men da'n var kammen opp tel husa, 

så hørd'n det var noen som slo ned tjorstakan. «Han syns itte je hadde 

gitt'n godt nok beite», sa'n bestefar. «Nå må'n stelle litt for'n». Men 

han sa itte hvem det var, men han meinte nok nissen. Mor hørde sjøl 

dette, det sang så fint da han slo ned tjorstakan». 

Stundom moret nissen seg med å skremme de som skulle fore hestene. 

Han la seg i hØydotten som hesten skulle ha, slik at den blei så 

• tung at det var uråd å løfte den . . 

«Heime på Mangskauen er det fire nisser. Dom bur i stallgølve. DØm 

er heilt lødne. Døm kan enkelte ganger legge til hesta litt hØY, men itte 

støtt. Ein gong je kom og skulle gi gampa hØY, så la'n s'e inn i hØY tullen, 

så je itte var god tel å lØft'n. Je måtte tulle høydotten fram og telbars 

for å få'n tel å detta tur. Da for'n opp over høykaggen og skratta og 

knegga og lo så godt». 

«Borti Morkkroken budde det en gammal mann som hette Bottil. 

Plassen han budde på heter nå Jensrud. Han hadde vØri i kast med 

537

nissen mange gonger, førtæld'n meg. Det var spesielt en gong han låg 

i stællen og pass-te hesten og forte. Han dreiv med plankekjØring den 

gongen. Så skulle han inn i IØgølvet etter en hØydott til hesten. Så la 

nissen seg på høydotten så'n Bottil itte klarte å løft'n. Så gjekk'n etter 

pisken som'n brukte på hesta og brukte på'n. Da for'n ta høydntten, 

og krabba opp i ei foringsluke og satt og gliste av mannen med han fora». 

Nissene blir stundom kalt for nisser, stundom for tusser. De som 

har sett nissen sier at han er ikke større enn en smågutt, har raue øyner 

og rødt hår og er lodden over hele kroppen. Han er kledt i grå trøye og 

rau topplue. Han liker ikke at det er uro i tunet eller at det arbeides 

seint om kvelden. 

«I den gamle låven på Borstad var det nisse. På et rundt lavt nabbeberg 

inni underlåven fikk han grøt. Så var det en skomaker som het 

Johan Tangen, han dØ for omlag 10 år sia, 95 år gml. Han for rundt på 

gårda og laget sko, en måneds tid hvert sted. En kveld spillte han Johan 

til dans på låven. Om natta våknet han av at noen ropte: «Johan! » 

Han såg ut glaset, og da såg han at det satt en liten gråkledd mann med 

rau to.pplue på kjørebrua og knytta neven tH'n. Det var det siste de såg 

nissen på Borstad. - Han Johan Tangen var så gruelig gla i før e - 

dr å p a l' - det fØrste som kom når dom brente brennevin. Det trur 

nå je at var forklaringa, men sjØl trudd'n det var nissen han hadde sett. 

Det var besteforeldra mine som fortalde dette og de trudde på det». 

Her hører vi ikke om at nissen hevnet seg på annen måte enn at han 

flyttet fra garden, og det var reknet for en no.kså stor straff. En måtte 

være varsom med å flytte husa bort fra den gamle tomten, for det var 

ikke sikkert at nissen flyttet med. Han likte heller ikke at gamle trær 

ved husene blei hogget ned. Fikk ikke nissen det slik som han ville på 

en gard, kunne han hevne seg ved å kaste forskjellige ting på dem, flytte 

dem i søvne til et farlig sted som f. eks. på låvebolken eller på ei fjøl 

over brønnen - eller om han blei særlig sint, så kunne han drepe dyra 

på båsen. Var det ikke han so.m gjorde det, så fikk i alle fall han skylden. 

Av og til kunne han bli et slags sjukdomsvette, da heter han helst tussen, 

og sjukdommene han påfØrte folk blei kalt t u s s e bet og t u s s e - 

mig i ø y e t, men dette skal vi høre om seinere. I seinare tid blei det 

vanlig å mane ham bort. Det var helst en signekæll som skulle gjøre 

det, og signinga besto i at signekællen spurte ham: «Hvor var du henne 

da Kristus blei fØdt? » Stundom blei også nissen brukt til barneskremsel 

i likhet med busene og brønn-nøkken. De måtte ikke holde leven, da 

538 

kom nissen. En liten nisse med rau topplue blei på en gard sett springe 

fra gardsgrinda og vekk når ungene holdt leven. Og at nissen forsvant 

likte ikke de gamle. Jamt over var folk tilfreds med å ha nisse. Han 

hjalp til på garden og vernet det som hørte til der. Ganske utbredt er 

fortellingen o.m nissene som slåss om et høyfang. Vanligvis er det en 

nisse som vil stjele hØy fra en annen gard til hesten sin i vårknipa. Og 

så kommer de i slagsmål. Her er det fjøsnissen og stalInissen som er i tak: 

«En mann som hette Andrias, han var endate husmann under en ta 

disse store Nordbygala, han hadde hørt etter en mann fra Nordby, at en 

gong han sto i glaset og såg ut i måneskinnet såg'n en nisse som knm 

med et stort høyfange. Så møtt'n fjøsnissen, og de gauv på en'an, og det 

gjekk så høyet spruta, hadd'n sagt. Men om mår an så låg det it te ett 

strå att. Det var fjØsnissen og stællnissen som hadde vørii tak.» 

I sjøene og fossene levde n ø k ken. Som oftest er han bare et barneskremsel. 

Ville ungene gjerne leike nede ved vatnet så sa de voksne: 

«Pass deg at itte nøkken tek deg». - Men også de voksne trudde på 

nøkken. En mann fra Mangskauen forteller: «Så har vi et væsen som 

heter nøkken; han lever på sjøbotten. Det er en kraftig kar, han er sterk 

og hjølper folk som kommer i nød gjør'n om'n kan det.» Men det var 

ikke alltid at nøkken hjalp folk, tvertom var han en stor fare. Han kunne 

skape seg om som han sjØl ville, og kunne ta skikkelse som et menneske 

eller han kunne ha heste- eller hundeham på. En gamal mann fortalte 

Anders Heyerdahl at nøkken en gang viste seg for ham som et kuhode; 

en annen gang som en «postelinstællik med skal i kanten.» En kunne 

mane nØkken bort ved å si: «NØkk, nøkk, stål i vatn», eller en kunne 

kaste stål i vatnet; da var en sikker. Stundom hørte folk nøkken rope 

ved sundstedene, og de som hørte nøkkerop kunne bli sjuke. En gang 

ropte nøkken ved Blakersund: «Timen er kammen, men itte mannen! » 

Straks etter druknet en mann i sundet. 

• Over alt så de fØr slikt som ikke var av det naturlige. På en gard spøkte 

det «der hadd'dom sett'n Horn-Per stå framfør senga ei natt.» Og Balterudåsen 

tore ingen av onga gå over når det var mØrkt, for der «var'e no' 

sPØkri.» Det var ikke rart at de så så mye, for de var innstilt på å se noe 

overnaturlig: «Do.m kjØrde havre tel by'n om hØsta før jernbanen kom. 

Så var det en her heimentel som kjØrde - han var nede på vegen inni 

Sørom en sta og det var måneskinn. Så såg'n eit bernrangel bortmed 

8in sjigard. Da var det bare ei stubbe og no'n greiner. Dom såg mye rart 

før, ja.» 

539

det er gravd på forskjellige steder. Men je har aldri hørt om at dom har 

fØnni noe. 

Men det var en som påsto at han hadde fønni en stein med årstal på, 

je er itte sikker på årstalet, men gammelt var det. Og når den steinen 

hadde li'e i dagslyset ei tid, da gikk skrifta bort, påstog de. 

Så var'e ein mann som gravde ei natt, men da han holdt på å grava, 

da fekk'n sjå husa heime at dom brann. Da var'n kammen så langt at 

han såg pengene, men'n la på sprang heim for å redde husa. Men da'n 

kom heim, så var det itte eld å sjå noen stad. Han tel skogs att, men da 

var penga sØnki i jorda att». 

«FØr dreiv dom så mye med å grava etter pengkjeler. Også var det i 

ein haug nede på Huseby at noen karer skulle grava tre torsdagskvæller 

etter en'an, og så skulle dom itte si noe med dom gravde. Den trea torsdagskvæll'n 

så hørde dom at spa'n tok ner på løkket på kjelen. Men da 

kom det en kalesjevogn med to hester fØre og fullt i fine fØlk, og kusken 

sto på lontestikka. Kara sa itte no, men lot dom resa. Men om litt så 

kom det ei gammal kjærring i ein stor kakenu og stakk seg fram med to 

staver. Og så spØrd'a dom om dom hadde sett noen som hadde kJØrd derforbi. 

Men dom svara itte. Men så sa ho: «Je tar dom nok att je tar 

dom nok att,» sa ho og stakk seg fram. Men då sa de: «Det ser du ut 

for», sa dom te a, men da sokk kjelen.» 

«Dom forteller at i Skanshølen i ælva her nedenunder Nordre Hanneborg, 

der skal det væra senka en skatt i ei jerngryte. Han som gjorde det 

skal ha vøri gammal ungkar fra Mellom-Hanneborg. En gang var det 

noen fløytere som sku' freste seg på å få opp den der skatten. For å få 

opp den, så sier dom at en må ikke si noe. Men da dom hadde gryta på 

fløyterhaka like ved båtripa så sa den eine at: «Nå ha' vi'n» Da datt 

gryta ta og sokk mye dypere enn det hu låg før. - Sikanshølen ligger 

rett ut for Skansilan nede under Skansberget. Den er helst rund med 

hØgt tett siv rundt kanta, det likner nesten på bambus. Innafor denne 

kanten er det blankt klart vatt'n.» 

De to fØrste av disse historiene er vanlige i alle bygdene omkring. 

Naturlig nok er svenskenes herjinger i mange tilfelle begrunnelsen for 

at verdisaker blei gravd ned: 

«l Killingmoåsen går det et sagn om at det skal ha vøri nedgravd en 

skatt. Øvre Killingmo skal ha vØri et herregods, og dom grov ned gull 

og sølvsaker under krigen med svenskene. Mange har forsøkt å finne 

plassen, men ingen har greid det.» 

542 

«Ved Norum går det sagn om at kommonen skulle ha gravd ned de 

penga dom hadde under et overfall frå Sverige Dom er heller aldri fønni 

att.» 

«På Nord-Fjuk, det var bestemor mi som fortællde dette, var det en 

gammal mann som grov ned penga sine under svenskekrigen. Da det vart 

fred igjen, grov han dom oppatt og vaska dom, og da hadd'n seks høvlebord 

fulle med SØlvpenger som låg til tørk. Dom visste itte å'n gjorde ta 

dom, men han grov dom antagelig nedatt. Brått var'n skjuk, og på dØdsleiet 

vill'n fortælja å'n hadde penga, men han fekk bare sagt «Storsteinen» 

og pekte opp i lia, så dØ han. Det 'er mange som har grøvi etter 

desse penga, men ingen har fønni no'n. Mor mi og je grov også etter 

dom når je var lita, men vi fann ittno. - Du veit, det var itte rare gravinga 

ta oss. 

* 

Om svenskekrigene blir det fortalt mye i Aurskog og Blaker. Her 

skal vi ikke ta med noe av det rent krigshistoriske, enda det kunne være 

stoff nok. Men enkelte trekk fra svenskenes herjinger slik som det framleis 

blir fortalt, fortjener å bli med. 

«Oppe i skauen til Karl StagTim, ja han er dØd nå han, men det var 

i skauen hans, der ligger det en stor stein som kalles Fleskebua. Under 

steinen er det et nokså stort rum, og dom forteller at der gjømte dom kjØt 

og flesk når svenskene plyndra bygdene våre. 

En gammel mann fra en ta Stagrumgala, Sypprian Stagrim hette 

han, han fortalde mye om denna steinen. Han hadde vøri med i svenskekrigen 

og hadde ei kule i aksla. Den gikk'n med heile sitt liv, og'n vart 

over hundre år. Svenska tok dyra og slakta, så det var bare om å gjøre 

å gjømme bort det dom kunne.» 

Fra svenskekrigen kjenner vi et sagn som bare er spredt i bygdene 

Il langs svenskegrensa. Uten tvil har vi her for oss en lokaltradisjon som 

har vært fortalt i grensestroket under krigstida 1807-14. Historien er 

knyttet til så mange garder at det uten videre er klart at dette må ha 

vært en svært levende tradisjon. Det er helt i det blå om sagnet refererer 

til noen bestemt hending. Sikkert er det derimot at hendingsmønsteret 

i historien har vært representativt for hva nordmennene 

ventet seg av de ubudne gjestene. Vi har historien i to versjoner fra 

Aurskog, knyttet til to ulike garder. Den ene er slik: 

«Min bestefar var fØdt på Asnes i 1807. De fortalte at da svenskene 

kom, så kom de skogsveien over Mangskauen, og de kom også inn på 

543

Asnes. Bestefar var spebarn, og de hadde nettopp kokt noe god grøt til 

ham, og den sto på bordet. Svensken som kom inn sa: «Jag kan als betre 

behØva den grøten enn den lilla poiken», sa'n. Og så åt han opp barnegrøten.» 

Den andre versjonen er merkelig ved at de kan vise fram en handfast 

ting som er knyttet til hendinga: 

«En mann på RØssholm har en tobakksdåse med en merkelig forhistorie. 

Han har den tå far sin ag han hadd'n etter mor si og ho var 

ifrå Haneborg og· heitte Gunnhild Sofie Helgesdatter. Ho var årsgammal, 

je huser itte å for et årstal ho var fØdd i, men je trur det var i 1811, 

det kom inn en flokk med svensker. Ho sat på gølve og spiste graut. Så 

kom det en flokk med svensker inn i stua, og så tok en av disse svenskene 

grauten ifrå ungen og åt'n opp sjøl. Og ungen tel å skrike da, og anten 

det var en av de andre eller det kom inn en ny en, det veit itte je, men 

han tok tel å skjenne på den som tak ifrå ungen, og så tok'n opp en 

tobakksdåse og ga veslejenta. Han var vel en ualminnelig bra mann han, 

eller han var religiøs, for det sto et skriftsted på dåsen om at folkene 

skal leva i fred eller noe sånt. Og denne dåsen er her på gar'n enda.» 

SjØl om det er de heltemodige bedriftene som lever lengst på folkemunne, 

så var ikke alle helter. Vanligvis er det offiserene som blir framstilt 

som feiginger - slik var det under svenskekampene i Aurskog og 

Blaker også. Men heller ikke de menige har gått helt fri: 

«Søafor sjøen her er det en plass som heter Søllaterdalen. Det skulle 

komma av at det var noen karer som stakk seg bort under siste svenskekrigen 

og gjømte seg der. Dom ville itte vera søllater meir og kjempe.» 

Ellers er det helst fredlause og rØvere som stakk seg bort på det viset. 

Da Ole Høiland for her i bygdene, holdt han seg på Forvaldseteren i Nes. 

Under setervangen er det et stort rom i sjølve fjellet. Inngangen til denne 

hola er fra en liten dal. 'trulig er dette rester etter et førhistorisk klebersteinsbrott. 

I nordenden av sjølve vangen ligger det en stor haug med 

kleberstein som er tatt ut. I denne hola holdt Ole HØiland til, og i Aurskog 

forteller de at han hadde noe tuskeri sammen med en Kristoffer Forvald. 

På Sandknatten like ved setervangen ·er det noen vassfrie djupe graver 

som er fem-seks meter tvers over. «Je unners på å det er dom har grøvi 

etter der», sier fortelleren, «om det er kleberstein eller om det er penga 

hans Ole Høiland». - I Aurskog forteller de videre at Ole Høiland hadde 

hatt noe med mannen på Brautersetra å gjøre. «Sønnene hans hadde så 

544 

Cl 

flusst med penger i ungdommen. Dom meinte det folk, at det var penger 

som gamlingen hadde fått ta Ole Høiland». 

Men også andre fredlause blir det fortalt om: 

«l Stubbkjerskogen er det en mørk stygg dal som heter Tjuvdalen. 

Der var det en gang en fredlaus som hadde med seg et kvinnfolk som 

budde der. Dom budde der lenge, men så en vinter hadde værmen gått 

ut, og mannen måtte sta og låne værme her nere i Kroken. Det var spårsnø· 

Han snudde skoa, så det skulle sjå ut som om hadde gått gærne 

vegen. Værme fekk'n låne, men det vara itte lenge før dom kom og· tok'n» 

Gammel og velkjent er fortellingen om de fredlause på Balterud, ikke 

så ulik fortellingen avafor: 

«For lenge siden blei det borte både storfe og småfe bortpå hamnehagen 

på Vestre Balterud. De lette og lette, men fann dem itte igjen. 

Så var det en kald vintermorgen at det kom inn en eldre mann de aldri 

hadde sett før. Han sette seg til peisen og satte stokken sin inn i værmen. 

Da han hadde fått god værme i kjeppen, sa han ittnoe, men gikk ut att. 

Da han hadde gått, gikk de ut etter'n og da såg de at det gikk bare to 

spor til huset og ingen fra. Men de tenkte at han hadde snudd skoene 

og gått i spora tilbake. De føllde sporå, og kom til ei hule i fjellet som 

det steig røyk opp fra. De gjorde ikke nae med det da. 

Så er det et kjenn like ved i Teigmåsan. Da Teikjenne gikk opp om 

våren, samlet de seg mannsterke og gikk til hulen. De ba dom komme 

ut, og faren og to sØnner kom fram, men mora og gjentene var att inne. 

Så hadde de rådslagning der, ag lot så tjuvene velge om de ville kaste 

seg på Teikjennet eller om de ville bli røkt ihel. Faren ag sØnnene valgte 

å kaste seg på vatnet, men kvinnfolka kom itte ut. Så tetta de att opningen 

og røykte dam ihel. Skaustykket som hola ligger i heter Tjuvenga, 

ag berget som hola er i kalles Tjuvberget. Dette ligger like ved to 

garder sam heter Sletner ag Teigan. Berget er vanlig gråberg.» 

Livet i arbeid og helg 

Jula var den største av alle høgtidene i året, og naturlig nok har det 

samlet seg ei mengd skikker og truer kringam den. 

Alt lenge før jul tok forberedelsene til; det skulle slaktes og brygges 

og bakes, vaskes og strykes, og alle skulle ha nye klær, både stare og 

små. Også når det gjaldt dette forberedende arbeidet var det mange 

ting en måtte passe på. Når de slaktet, så måtte det gjøres på voksende 

måne: «dom måtte itte slakte på nean, da blei flesket så udrug't,» heter 

35 - Bygdeboka Jar Aurskog og Blaker 3 545

Øtta med dette maltet, så hadde dom også rester av den andre maten, 

det kunne være ribbe og pølse og mjælkegryn (heile byggryn kokt i 

mjælk), og noen slo ølskvetter oppi og. Det var den gamle budeia vår som 

gjorde det. Dom skulle ha litt ta hårt ta all maten. Og så sa ho: «It væl 

og trivast væl, for i kvæll e de julekvæll'n, sa a. Det sa a tel hår ku. MjØlkegryn 

og ølskvetter og flatbrød veit je heilt sikkert ho gav dom. » 

Det samme sa de gjerne til hver hest når de fikk godbiten julekvelden. 

En annen forteller: «Min bestemor og bestefar sette ut mat i fjøset 

til alle dyra om julkvæll'n ta alle slag som sto på bordet. Når dom hadde 

eti, så tok de litt ta all maten og hadde i et trau og bar det i fjøset og 

hadde litt i hår jøte: Så sa ho bestemor: «It væl og trævast væl, for i 

kvæll e de julkvæll'n kyrne mine! » 

Julemorgen var husbonden først oppe for å ønske alle god jul og 

skjenke dem Øl og brennevin på senga. Seinere på dagen gikk alle til 

kirke. På heimvegen var det fast skikk å kappkjØre eller kappri heim for 

å se hvem som hadde den raskeste hesten. Ellers måtte alle være inne den 

dagen, og bare det nØdvendigste med dyra kunne en gå ut for å gjøre. 

Kom det inn noen - hvem som helst - juledagene, så «mått'n bevertes, 

ellers bar'n jula ut for vedkommende, og det gjekk itte an.» Mel 

Lom jul og nyttår måtte en ikke gjøre noe større arbeid, bare det aller 

nødvendigste. På mange måter var dette en dyd av nødvendighet på 

grunn av selskapeligheten, dan sel eik e r som de ble kalt i Aurskog. 

Et stykke ut i jula, gjerne fjerde eller femtedag'en, tok ungdommen 

til å gå julebukk. De slo seg gjerne sammen mange i samme grannelaget, 

fant noe gammelt tøy å ha på seg og hadde masker for ansiktet. Stundom 

tok de hest og slede, hadde tørr rughalm i karmen og kjørte rundt 

på garda. 

Jula var ei viktig tid for varseltaking. Julekvelden kunne en gå utafor 

og se inn vinduet når de satt ved bordet. De som skulle dØ innen neste 

jul satt da hodelause, gjerne «med hue under armen». Ellers var det 

særlig nyttårskvelden som var beste tida for slikt. Gikk en ut seint på 

kvelden og så bort på snØen der lampeskinnet falt, da fikk en se ansiktet 

på de som skulle dØ i snøen. Vanlig var skikken med å kaste sko. En 

satte seg nyttårsaften på en stol inne i stua med ryggen til kjøkkendøra. 

Så tok en en sko på tåspissen og slengte bakover mot døra. Blei da skoen 

stående slik at tåspissen pekte innover, skulle en bli i huset til neste år. 

Vendte tåa utover mot døra, var det tegn på at en enten skulle flytte fra 

huset eller dØ før året var slutt. 

548 

c 

Ville ei jente vite hvem hun skulle få til kjæreste, så skulle hun titte 

inn i bakerovnen nyårskvelden. Der skulle gutten ligge. Nyårsnatta 

kunne en også gå til en korsveg høgstnattes, da fikk de se ham. 

I Aurskog turet de jula ut trettendedagen. Folk samlet seg i flokker 

og for gardimellom og turet, «tok juletollen». I Blaker turet de jula ut 

med brennevin og skjenking. Det var «tjundag», da var det slutt. 

Jula var også ei viktig tid for værmerker og årsvarsel. Snøga det trettendagen, 

så skulle det bli mye snø. 

Etter jul var Per Heitstein (22/2) en av de viktigste merkedagene. Var 

det så mildt denne dagen at det draup av trærne så mye at en fugl kunne 

leske nebbet sitt, da skulle det bli et godt år. 

Til Gregoriusdagen (12/ 3) har det knyttet seg en morsom skikk. 

Like fØr sola gikk ned la de et stort bål på peisen. Så gjaldt det å komme 

fØrst i seng. Sistemann i senga blei Murpe, og det ville ingen bli, så det 

var mye moro før alle hadde lagt seg. Den som var fØrst oppe om morgenen 

vart «Gregg», og det ville alle gjerne bli. 

Til påsketida finner vi også en del tradisjon, jamvel om ikke så rik 

som til julehøgtida. Også her gjaldt det visse arbeidsforbud: «Dom 

skulle itte vaske klæer påskeuka, hvorfor huser je itte, men noe gæli var 

det.» I påsken for alle trollkjærringene til Blåkollen i Fossumskauen og 

hadde stevnemøte med «svarten.» En forteller: «Je veit det var en mann 

budde borti her, je var neri der mange gonger. Han laga itte soplimer 

heile året, men fØr påske laga han ein soplime, og det var straks føre 

skjærtorsdag eller når det var. Og denna soplimen satt'n utafor fjøsdøra 

til trollkjærringene å ri på. Om måran etter fann 'n att på taket. sto soplimen 

utafor, rei dom itte på andre ting.» Palmesøndag så de vel etter 

været. «Skein sola så lenge palmesøndag at det var tid tel å sala en 

hest, så var det von om at dom skulle få god erter.» 

Et skifte om våren var sommerdagen (14/4) . «Sommernatta la dom 

spessielt merke tel: Fraus det sommernatta, så skulle kønnet fryse om 

hausten». Den dagen kokte de rømmegraut. 

Frametter våren tok de merke for kommende haust. «Når frosken 

begynner å spelle om våren, legger a loppekrav. Låg det på sydsia av vatnet 

det låg i, da vart det itte frost om hausten, men låg det på nordsia 

derimot, da vart det sikkert frost. Et annet merke var at om det fraus en 

eller to netter mellom 20. og 25. april (

lei hØyet gjerne båret. I Aurskag og Blaker har det vært to bæremetader 

i bruk. Den ene var å bære i ka s s (h Ø Y ka s s, bær e k ass). De 

bøyde bruseklaver, satte tau i ag la høyet på. Så skar de skarer i ene 

enden aven staur ag stakk denne gjennam klavene. Når de så dra til, 

festet den fremste klaven seg i skarene. Dette blei særlig brukt i utslåttene. 

En annen metade var å bær a p å bØr S val k. De vrei tappen 

av ei lang stiv viu (bjØrk) til tau og laga ei hempe. Høyet blei kjemmet 

med rive ag lagt på stanga, ag så tredde de ratenden gjennam hempa og 

dro til. Da fikk de ei gad bØre. Ratenden la de over venstre skulderen, 

og en annen måtte hjelpe til ag løfte i når de skulle reise seg med børa. 

Alle var gjerne med ag bar hØY, ungene agså, når de var «så stare at dam 

kunne bæra ei rive». Utslåtthøyet bar de stundam inn i utlåver, men 

starren blei sam regel satt app i stakk. Dette foret kjørte de heim på vinterfØre. 

Til Larsok (10/8) skulle slåtten være slutt, og da åt de slåttegrauten. 

Etter slåtten skulle de l a u ve. Askelauv var holdt far det beste 

men også aspelauv var gadt. Geit og sau fikk gjerne bjØrkelauv. Lauvet 

ble bundet i kjerv. 

På ettersammeren tak de merke for hausten og vinteren. Var tistilen 

lang, så skulle det bli mye snø. Andre sa at så hØg tistilen er om hausten, 

så djup blir snØen til vinteren. Også raunen spådde. En sier: «Hvis det 

er mye rognebær, så skal det bli våt haust, har dom sagt til meg sia je 

var smågutt, men det er itte sikkert det slår til bestandig». En annen 

sier: «Er det mye rognebær, så sier noen at det blir mye regn - andre 

sier snø. Je trur det er regn, det har je lagt merke til», mens en tredje 

meiner at «mye rognebær er merke på våt haust og mye vefsebol.» 

Kornet skar de med sjyrua når det var modent. Det var mest kvinnfolka 

som gjorde det. Seinere blei kornet slått med lja, og kvinnfolka 

batt det. Det tørket i rauk på åkeren, og blei seinere kjørt inn på hØYslaen. 

Lo som blei liggende lenge før det blei tresket, blei gjerne mye 

oppett av unytta (musa). For å hindre dette la de heggekvister inn i loa. 

Musa skulle ikke like den strarilme heggelukta, meinte de. Når skåronna 

var ferdig, kokte de skårgraut av rømme. 

Regnet det på merkedagen Kvernknurren (Kvernknarren sier noen, 

(1/9), så skulle det bli kvernvatn nok. Var den dagen tørr, så blei det tørr 

haust, var den våt, vart hausten våt. 

Vinterdagen (14/10) kokte de i Aurskog rømmegraut. Da skulle resten 

av sommerrømmen gå med. 

552 

I skogen spådde ekornet hvor djup snØen skulle bli. Den lager furer 

i borken på furua og setter kongler fast i furene. Så hØgt som nederste 

kongla står, så hØgt vil snØen legge seg til vinteren. 

I begynnelsen av november tok de merke av v i n ter gat a om det 

vart mye eller lite snø. Det av vintergata som lå aust for j u lek o l' s e t 

viste været fram til jul. Det som lå vest for været etter jul. 

Om vinteren tok de ofte værmerke av dyra. «Riste kua seg på fjøset, 

da sa gamle folk at det skulle bli uvær. Såg en gulspurv:en komme i store 

flokker om vinteren kunne en være aldeles sikker på at det da blei snø. 

Det har je lagt merke til, og je trur neppe det bommer.» 

Når den fØrste snØen kom, ja sjØl om det bare var barfrost og rimet 

på marka, bare sjøene hadde lagt seg og bar, tok de til å kjØre heim høyet 

fra utløene og starren som sto i stakker. Det var vanlig at de kjØrte dette 

hØyet enten på langslede med hØge hekker, eller på geitedoning. De gjorde 

fast lasset med reip laga av spunnet grisebust, det var like mjukt hvor 

kalt det var. Som oftest klaTte en mann bare en eller to vendinger for 

dagen. Hadde de begynt på en stakk, kunne den bli ødelagt om det vart 

regn. Derfor blei dette arbeidet oftest bare gjort i gadvær. Hadde en tatt 

hol på en stakk, måtte en gjerne drive på å kjøre utaver natta. Da hadde 

de ingen fast spisetid, ag bare de færreste hadde niste med seg. 

Seinhaustes var tre ski n g a det viktigste mannsarbeidet. Det var 

et seint arbeid, for de tresket alt kornet med s l i u l. Etter at gutta hadde 

gitt hesta, gikk de på låven. Klokka kunna være omkring fem. Imens 

kokte jenta velling til fØredugurden, og den fikk kara gjerne bort på 

låven til seg. Det blir fortalt at det stundom var så kalt, at om det «var 

noe velling att i fatet, så fraus skjea fast så en kunne bære fatet i skjea.» 

Treskinga kunne ta halve vinteren på store garder. For mange var det 

viktig å bli ferdig med noe av treskinga så snart som råd var, slik at de 

kunne få malt matkornet før bekkene fraus til. 

Om matskikkene skal en ellers merke seg (det meste etter Heyerdahl): 

Til føre dugurd blei det til vanlig brukt havremjølsvelling. I denne hadde 

de mjølk, surost eller Øl, alt etter hva de hadde i huset. Til dugurd 

(dueIs) brukte de velling som til føredugurd, men også myssmør (kjernemjølksgraut) 

eller pannekaker av byggmjøl eller sild med havrebrØd 

eller ei firskorningskake. Til middag hadde de havremjølsgraut med sur 

mjølk til. Unntatt var torsdagsmiddagen, da fikk de alltid sul; kjØtt og 

flesk med neper og kålrot til og gjerne erter eller grønnkål i suppe. Etter 

at potetene kom var jamt sild og poteter middagsmaten hverdagene. 

553

eller persillelog og vaska kua over korsryggen med. Blei ku eller hest 

såre i tannkjøttet slik at de hadde vondt for å ete, gnikket de dyret i 

kjeften med salt og tjære. Blei sauene sjuke slik at de tjukna i halsen 

og hovna i kjakene og hodet, var det vanlig i Aurskog å sette en stabbe 

på sauetræet, på den hadde de tjære eller salt. Sauen gnok dette i seg, 

og av det skulle de bli friske. Hjalp det ikke slik at den tjukke kulen i 

halsen blei borte, så tok de ei stoppenål med en ulltråd i og stakk gjennom 

kulen, slik at det blei hengende en tråstubb på hver side. Dermed 

tømte de vatnet ut av kulen. De trudde at sauene tjukna slik opp i halsen 

om de var feite om hELUsten når de blei satt inn og seinere blei 

ringt fort. «Feittet blir til vatn». Var hestene krybbebitere, fikk de bork 

av bra k k a l (trollhegg og vierkjerr), da hjalp det. 

En lei sjukdom var fin n s kØ t t. Det var finnene som sendte finnskØtt 

i andres dyr, men enkelte la skylda på trollkjærringene og andre 

på nissen. Ingen kunne si hvor det kom fra eller hvordan det var kommet 

dit, men når de slaktet dyret, så de at det satt som et skØtt i innvollene. 

En trollformel mot finnskøtt er slik: «Der kom tre skogsmenn 

nordenfra; den eine gjorde åt for finnskøtt, den andre for gallerskøtt 

og den tredje for alle de skØtt som i verda er, og nå skal jeg gjøre det 

att for deg. I 3 N.» 

På enkelte garder kunne de ikke ha svart hest. En bonde på Monsrud 

i Blaker forteller: «Ei dotter til ei husmannskjærring på Ekre under 

MonSTud, Maria Ekre hett'a, sa tel meg da je flytta hit: - En ting skal 

je si tel deg Martin. Du skal itte ha svart hest på Monsrud. - A for noe 

tøys, sa je, og en svart hest kjøfte je. Men det varte itte lenge før a fekk 

ei flis opp mellom hova og kjøttet, og så var'e bare tel å slakt'n. Så var 

det slik at her på garden hadde vi tjenestehest, og jeg kjøfte meg en ny 

hest att. Je ga kjØp på fleire, men dom fekk je itte. Tel slutt var'e bare 

en hest att, og den måtte je kjøpe, da. Den var svart. Så om våren var 

hesten til tjeneste, og da je fekk beskjed på å hent'n igjen, så sa lØytnanten 

tel meg at hesten måtte stå noen dager tel je kunne få'n. Jeg 

skulle få ordre om å komma etter'n. Ja, ja, det var ålreit det, je foI' 

heimatt. Så lei det vel en åttedars tid, så fekk je ,200 kroner fra slakter'n. 

Da hadde dom slakta'n og 'n hadde svulst på stortarmen. Den forrige 

eieren her kunne heller itte ha svarte hester.» 

I Blaker gikk de til signekjærringa Ann e H a l don når grisungene 

var sjuke: «Det var ei gammal klOne, Anne Haldon hette ho, som de 

alltid gikk etter når grisungene var sjuke. Ja så husker je en gang je 

560 

sto ved dØra og lyttet. Så sa ho: «Salpeter, salpetl:r $>, sa ho, det skulle 

de gi grisen. De skulle lage deigkuler av havremjøl og ha salpeter inni, 

og når grisen fekk det, da skull'n bli bra att, og grisen kom seg og ble bra 

att, enten det nå kom av salpeteren eller av mjØlet. Ja, signekjærringer, 

det hadde de.» 

Anne Haldon var ei stor, svær kone, ho budde nede ved Glomma en 

stad. De sa at ho var både mann og kvinne». 

Nå var det ikke bare dyra som kunne være sjuke og som trengte 

legeråd. Også menneskene kunne være sjuke, og en vesentiig del av 

tradisjonen i Aurskog og Blaker handler nettopp om sjukdom og legeråder, 

om signekæller og trolldom. 

Hadde en forvridd eller forstuet ankelen, så skulle en ta tre hovler 

fra en vev og tre i enannen og knytte om ankelen. Et annet middel mot 

vred var troll bønn. 

Hadde en fått syn u tre k k, kunne en tale til syn u som om det 

var et levende vesen: «Synu, synu drag i stokk og stein, og aldri meir 

i mitt bein». Så skulle en spytte på handa og kline på det beinet en hadde 

synutrekk i. 

Mot r ø yte (byll) leste de en trollformel som skulle ta bort det 

vonde med Jesu hjelp. Også røyta har de tenkt seg personifisert: «Vår 

Herre Jesus gikk seg vegen fram, så møtte han den onde RØyta. Hvor 

skal du hen, sa Jesus. Jeg skal til neseby og suge blod og røyte kjØtt. 

Nei du skal atter vike, sa Jesus, tH den skog, som ingen mann bor og til 

den sjø som ingen mann ror». 

Liknende kunne de lese vekk t u s s e bit som de trudde skyldtes 

tussen. Ved den sjukdommen hovnet den sjuke opp over heile kroppen, 

og det viste seg liksom arr etter små bit. En trollformel er slik: «Jesus 

gikk seg vegen fram, der møtte han den lede tusse. - Hvor skal du hen? 

sa Jesus. - Jeg skal gå hen og bryte bein, suge blod, svarte tussen. _ 

• Nei, sa Jesus, je formaner deg at du vender tilbake og binder deg under 

jordfast stein og gjør åt for jordtuss, vass tuss , bergtuss og haugtuss 

og 9 slags tusseri». Ellers kunne de koke hØymoll og til medisin. 

Liknende sjukdommer var d a u ing k l Y P eller d a u k l Y p, som er 

blåliggrønne flekker, særlig på armene. Det er hevn fra de dØde. E l v eb 

l ås t viste seg som sår og utslett, små blærer på huden, og blei kurert 

med almenever, som en brente slik at røyken steig omkring åen nakne 

kroppen på den sjuke. 

Det var gjerne ei signekjærring som sto for kuren. En mann i Aur- 

36 - Bygdeboka for Aurslcog og Blaker 3 561

skog fo.rteller: «Je talte med ei som hadde fått et utslett, elveblåst - 

eller å det var dom kalte det. Ho gjekk tel ei signekjærring. Kjærringa 

la takka på muren og gjor'a varm, og så var a oppi berget like ved huset 

og fann fram noe lav og greier. Det la a på takka til det tok tel å røyke. 

Så skulle ho med utslettet stå over takka og la rØyken komma på utslettet. 

Bra vart ho». 

Tro Il var samnavn på allslags småkrek som kunne tenkes! å fØtre 

sjukdom med seg. I Aurskog hadde de en trollformel mo.t slike: «Jove 

sto på Jove berg og ropte etter råd for 9 slags troll. Ta ham i halsen og 

blås ham i munn, så er han god i samme stund». 

I mange trollformler gjelder det å ta de gode maktene til hjelp for 

å vinne over sjukdommen. For ve r k kunne de lese: «Jesus rider over 

kirkegård, døyvde verken. Jesus sovne verken dovne, Jesus vakne verken 

saknet». For mor a leste de: «Der kom tre jomfruer vandrende; 

den ene var solen, den andre var månen og det tredje var jo.mfru Maria. 

De bandt den slemme Mora med sølvband og gullband, så fast som den 

ånd i mØrkhetens lenker». Og for mos o. t t a, som i Blaker nærmest var 

bleiksott, hadde de følgende regle: «Sante Beretta gikk seg til dette 

slemme menneske. Hvi er du så trett, hVi er du så matt? Jeg må vel 

være trett, jeg må vel være matt, jeg har fått det slemme mo. Jeg maner 

deg utur merj og bein, tur bein i kjØtt, tur kjØtt i ditt skinn, tur skinn 

i ditt ho.ld og i 9 jordfast sten, så volder den ingen men». Fortelleren la 

til at regla hjalp for g u l sot t og, men var svi n m os o t t a kommet, 

var det for seint. 

Nordrennende vatn var godt for mangt. Om en mann på Nordby blir 

det fortalt at en gang han var klein sendte han en av husmennene sine 

langt til Sko.gS fOT å hente nordrennende vatn som han skulle ha til 

drikke. - Ei jente som hadde vondt i et aue, vart legt av Sterkerudtangen. 

«Tangen tok ei bøtte og for tel skogs med og kom att med ei 

skvælp nordrinnandes vatn. Det fekk a og blei goatt. Ho hadde SØkt 

mange doktare før uten at det hjelpte». - Hvis en ønsket «Styrke at 

bekomme», skulle en etter hva ei svartebok foreslår ta «Pedersille og 

Dille», ha det i nordrennende vatn og drikke det tre morgener etter 

hverandre. 

Kreft kalte de før for ei ter s ø g. Slik er ei trollbønn de nyttet mot 

denne: «Ormen og padda møttes i et grindsle, spruta eiter og grønt 

silkegaller, til svarte loa (tjæren) som i ve'en sat: Jeg skal bote dik 

begge». 

562 

Engelsk sjuke kalte de sve k k. Beste rådet mot dette var sm ø g - 

ing. De kløyvde en einstaka rogn og smøgde barnet tre ganger gjennom 

åpningen. Et annet middel var at barnet vart «liksmøgd», d.v.s. at det 

blei smettet tre ganger mellom armene på et lik. Tanken som lå bak her 

var at den dØde skulle ta det vonde med seg i grava. 

Også ved andre sjukdommer har samme trua vært grunnlaget. De 

trudde at såvel tilvekster, vorter, tannverk og gikt kunne sendes med 

de døde. Den sjuke la ene handa på det sjuke stedet og deretter over 

på samme sted på den døde, og så sa han: «N.N. ta med deg va.dene». 

For vondt i ryggen brukte en bismeren. En som ikke var sjuk tok bismeren 

og slo med bismerhodet over ryggen, og svingte etterpå bismeren 

over hodet. 

Signekjærringene kunne m å le for let t (hodeverk) . Da målte 

de hodet til den sjuke for å se om det var kommet av form på et eller 

annet vis. Var det det - og det var det oftest - så måtte hun klemme 

hodet til det blei symmetrisk att. Etterpå sprikte hun med fingrene og 

satte fingrene på hØgre hand mot fingrene på venstre hand og spyttet 

gjennom hvert av de mellomrommene som kom fram. Så var den kuren 

ferdig! 

Stundom var det noe en i k k e skulle gjøre om en ville bli bra att: 

«Je var med ein mann ein gong og skulle hogge kortved. Assen det nå 

var, så kom'n tel å høgge seg i foten tvers gjennom skoen. Ja, han for 

inn og fekk det vaska reint og fekk forbinding på og for himatt. Dagen 

etter kom han på arbeid att. - Kommer du i dag, sa je. - Ja. - Skal 

du it te sy att skoen din da, sa je. - Nei, sa han, de seier at det skal 

Ute væra godt å sy att skoen før såret er grodd». 

Likeens heter det fra Aurskog at «hadde enhøggi sæ ti foten, mått'n 

inte sy att hØlet på sokken fØr såret var heilt. Ellers ville det in te bli 

godt att; det kom inte te å gro frå grunn da». 

• L e a gra n nytta de mot gi k t. Kvist og bar blei kokt i vatn i halvannen 

time. Så dyppet de en klut i loget og vasket fra hodet og nedover, 

så varmt som de kunne tåle det. God leagran fant de i Aurskog særlig 

i Buvika. For vondt i ryggen brukte de derimot å smøre hele ryggen 

inn med råtjære og sette seg i muren med ryggen mot varmen. Det 

kalte de «å baka ryggen». Innvortes tok de gjerne en klump råtjære 

i en grautbete og dertil tjæreveie. 

For sjukdom hadde de alltid brennevin i huset: «l hårt hus på hår 

gal hadde de bestandig ståennes ei flaske pepperbrennevin. Det var 

563

anten almindelig akkevit eller speritus tesatt svart pepper og sånn rau 

spansk pepper. Var anten eit menneske eller eit dyr sjukt, så fekk de 

ein dram ta det - og det var no som reiv. Det hjalp for kvæve, brøstverk, 

magarevog alle slags sjukdommer. Så hadde de så mange andre slags 

mellesiner åsså da - både plante- og tremellesiner, som de laga sjøl». 

Mot bronkitt brukte de grautomslag av tjære og havremjøl. Einebærolje 

hadde de som regel i hvert hus, og de brukte den mot gikt og 

beinbrot. Sopelimolje laget de av bjørkeris på samme måten som de 

laget tjære av tyrirøtter. Denne olja skulle være omframt god på sår. 

Selspekk blei brukt mot flis i fingen og verk. Det blei smurt på den motsatte 

sida av der verken eller flisa var, «så blei flisa og verken drivi 

ut samre vegen de var kommen inn. Det blir brukt endå, og er å få på 

appetekke». 

I Blaker kurerte de g u l sot t med g u l o, et slags småmose som 

skulle vokse på vegger som vendte mot nord. Det var vanlig å ha den 

i maten til den sjuke. En dram t jur y va i e på fastende hjerte var bra 

for «blodsotb, og tjury blandet de i vellinga for sting under bringa. Den 

kvite saften av ri ngo r m gra s (Euphorbia) brukte de mot ri n gorm. 

Mot det kunne en også bruke bry n eg rut, men da måtte en 

bryne «avhendes». Rei n fan nfr ø kokte de i vatn eller mjØlk, og 

brukte drikken mot orm hos barn. Som råd mot «leasotb, trulig det 

samme som leddgikt, brukte de å smØre seg inn med stilksafta av l e ag 

ras som voks i åkrene. 

Også svartsnile og snoker blei brukt til medisin. «S n i les æ l t var 

ei mellesin, som vart svært mye brukt mot sjukdommer på kjyr. Tell 

denna mellesin samla de værsniler , slike svarte sniler som en finner på 

åkeren og på bakken, de kann vera ein to-tre tommer lange. Dissa snila, 

mange om gongen, la de i ei krokke eller et kjørreI å sælte ihel. Etterpå 

blei de tørka, så de kunne knuses til pulver. - Ved sia ta detta fant de 

slike svarte ormer (itte giftige, snoker). Dissa stekte de så de blei aldeles 

knustØrre. Pulvere ta slike ormer og snilesælt blanna de i hop og hadde 

ståennes i påkommende tilfelle. Blei ei ku sjuk, ga de a ein porsjon 

ta detta sælte eller pulvere». I Blaker var det hoggorm de brukte slik, 

den blei hardsteikt og deretter pulverisert. Dette brukte de til medisin 

for folk, mot kløe og anna utslett. De blandet det i maten til den sjuke, 

men slik at denne ikke visste om det». 

Fikk en Ør m stø k k så var det best å gå til en signekæll. Særlig' 

vidspurt var Dingsrudbråtan, han hadde søkning fra både Aurskog 

564 

og Høland. Folk veit enda å fortelle om ormebit han kurerte: «Og så 

var det Ørmstøkk. Men det kunn'n ganske sikkert greie. Det er sikkert 

at det var noen urter eller noe slikt han hadde. Det var en mann, ja 

han var smågutt den gongen, han var frå Mortjennenga, han vart Ørmst 

Økkin , og han hadde dom tel Bråtåkæll'n og han kurerte det. Han 

lever som sagt enda den karen, og han er itte så gammal». En annen 

forteller: «Je huser je var på Dingrudbråtan, da kom det ei kjærring 

med en gutt som hadde ørmstøkk, og Dingsrudbråtan gjorde åt for'n 

og bra att vart'n og han lever den dag i dag». Også kyr som var bitt av 

en orm kunne kureres: «Det hendte uti Høland at ei ku vart ørmstØkkin. 

Dom kom tel Dingsrudbråtan og fekk medisin mot det. Alle som hadde 

verkefing eller vondt kom tel Dingsrudbråtan». - Mot ormebit kunne 

en også lese trollformler. En av dem er slik: 

Jesus red over linnebærrot 

der kom en djevel og stakk hans folefot. 

Jesus steg tå 

og blæs derpå. 

Han sa: 

Eiteret skal svekke 

den som beit skal sprekke. 

Sprik sprakk 

du som stakk 

bli god du som stukken vart. 

En annen slik formel er etter signekona st r u p e - Ber t e. Hun 

leste slik: 

Der låg en bisk under bjØrkerot, 

han stakk- Jesus i sin fot; 

han stakk'n så han var gul, 

han stakk'n så han var grøn, 

han stakk'n så han var blå. 

e Du gjorde vondt, men jeg skal gjøra godt 

i navnet Gud Fader, Gud SØnn og den Helligånd. 

Ellers måtte en klare seg så godt en kunne. Et vanlig råd mot ormebit 

var at en fortest mulig måtte få tak i myrjord og blande sammen 

med surmjølk til en graut og legge på bittet. Samme rådet kunne en 

også bruke mot bi, humle og vepsestikk. 

I Aurskog og Blaker har det vært mange signekæller og signekjærringer 

både i eldre og nyere tid. Men det er bare enkelte som framleis 

lever i minnet. Den mest vidgjetne signekællen varr antakelig And e r s 

565

J ens e nBr åte n, «Bråtåkæll'n» som de kalte ham eller «Dingsrudbråtan», 

husmann under Dingsrud. Han hadde ikke bare søkning fra 

Aurskog, men også fra alle bygdene omkring. (Det er fortalt mer om 

ham under gardshistorien bd. 1. Der er også fortalt om «snekker» Persen 

og om Hans Dalbak.) 

I Blaker var Gam l e - Sve n d sen på Hellene den mest kjente. 

Om ham blei det sagt at han var fØdt med sei e l' l u a, og at det var 

grunnen til at han kunne slukke brann. På Fjuk fortalte de i gamle 

dager at han hadde svarteboka, og at det var den som gav ham slike' 

overnaturlige evner. Om ham blir det fortalt: «Gamle-Svendsen» på 

Hellene sløkte værme oppi Fossumskauen en gong det var storbrann der. 

Dom gikk etter'n, og han drog ei lita buske etter seg, og der han gikk, 

sløkkte værmen. En av kara på Monsrud hadde hØggi noen favner ved, 

og så sa'n: «Nei nå brenner vel all veden min opp». Han var med Svendsen 

på Heilene, og da svara han: «A nei, vi bare går omkring'n. Og det 

gjorde dom au. Og der han gikk, så langt gikk værmen og itte lenger». 

- En annen forteller: «Gamle-Svendsen Hellene kunne sløkke værrne. 

Da flaug'n og skvette bare litt vatn på værmen, og da sløkne det. Men 

han kunne væra farlig og. Ei natt var ei kjærring i hagan og stal kålrot. 

Men hu kom itte langt. Da a kom tel skigar'n, da vart a sittande der. 

Så sa'n det tel frua, at je får stå opp og løyse henne som ha' passt hagan 

min i natt. Ja, så for'nut da, og så sa'n tel kjærringa at nå fekk a 

sleppe da. Da kasta hu kålrota og flaug». , 

Alt fØr er det her fortalt om flere signekjærringer. Den mest kjente 

av dem var sikkert Ber teT ang e n. Ei anna som vi ikke har fortalt 

om, var M are n Fos sen. Om henne blir det fortalt: «Da je var smågutt 

fikk je sannstein på aue. Je tok med et glass og gikk til Maren 

Fossen. Hu spørte med en gong om je hadde glass med. Så kom hu med 

ei ause vatn og sto lenge og såg ned i ausa. Så gikk hu ut på gangen, 

og kom att med vatn i glasset. Dette fikk je med meg himatt. Hu sa at 

je skulle ha på vatn på aue om kvelden og morran. Det gjorde je, og 

bra att blei je. Dr. Waage hadde itte noe råd med å få sannstein vekk!» 

I Aurskog og Blaker er det funnet flere svartebøker. En bærer titelen 

«Konst-Bog for Halvor Haneborg 1815», en annen har navnet «Anders 

Soot» , han hadde navn for å være en stor trollmann. En tredje svartebok 

heter: «Nogle adskillige Konster udragne af Cyprianus Konste Bog», 

d.v.s. den inneholder avskrifter fra den berømte Cyprianus svarteboka. 

A v denne har det i Aurskog i alle fall vært funnet et trykt eksemplar 

566 

med tittel «Cyprianus Konstbog», trykt i Trondheim 1798 og utgitt av 

W. Stephanson. Den inneholder bare kjemiske og fysiske kunster. 

Også til de store hendingene i menneskelivet: fødsel, bryllup og dØd, 

er det knyttet mye tradisjon. 

Blei et barn fØdt med seierlue, blei det et lykkebarn. Enkelte mente 

at barnet da blei fra m syn t, hadde evne til å se slikt som vanlige 

mennesker ikke så. Andre trudde at de som var fØdt med seierhue hadde 

evne til å slokke skadeeld. 

De nyfødde kunne bli by t tet. Ofte var det huldrekjærringa som 

bytta til seg menneskebarn og la sin egen unge i stedet, men det 

kunne også være finnkjærringene. Slike barn blei kalt bytting. Det var 

vanlig å sy et lite sØlvspenne, helst arvesølv, eller en liten SØlvmynt 

i lua til barnet til vern mot bytting. Arvesølv hadde de også i vatnet 

de badet ongen i. Andre verneråder var stål, f. eks. kniv eller Øks, og 

gudsord. 

FØr en kunne gå inn til en nyfødd, måtte en «ta i værmen», ellers 

kunne det komme noe vondt til den vesle. 

Svært vanlig har det vært å «fyre ongen» til vern mot underjordsfolket. 

De tente på et flatbrødstykke og svingte det tre ganger rundt 

barnet idet de sa «namnet til treenigheten». Etterpå stakk · de brødstykket 

innom reivelista; dette måtte gjøres når barnet var vasket og 

reivet første gangen. Andre fyrte kring beina på barnet. Jordmora la 

ei fille rundt en talgstubb og tente på. Så vifta hun tre ganger med filla 

rundt beina på den vesle. Deretter blei filla stukket inn i reivinga og lå 

der en dags tid. Dette skulle verne godt mot trollskap. 

Også når barnet skulle til dåpen blei det brukt å fyre over det med 

et brødstykke. Etterpå la de stykket i lista og festet det med ei stoppenål. 

Da hadde det også stål på seg. Vanlig var det å korse over ungen 

og si «Jesu Kristi namn» fØr de gikk til kirka. La en ungen fra seg på 

bakken når en var på veg til kirka, så kunne den bli ombyttet. 

Også barselgrauten måtte de fyre over. Når de bar barselgrauten 

fyrte de først tre ganger over den og så gjorde de et kors midt i den. 

Andre brukte å fyre over rømmegrauten når de kom fram til barselgarden. 

Dette var særlig ment som vern for at ikke noe vondt skulle komme 

til barselkjærringa. Som et slikt vern er det sikkert også ment når 

det under botnen på grautamberen som er avbildet ovenfor her er risset 

inn tre konsentriske sirkler med ei seksbladrose i midten. Amberen har 

ellers innb rent karvedekor, så en kan ikke se disse figurene som pryd. 

567

Til barselgildet var det full fønn som i bryllup og gravøl. Til full 

fønn reknet de i Aurskog 16-20 brød, 8 mark smØr, en steikt skinke 

eller annet kjØtt, samt kaker. 

De unge hadde det ikke alltid så lett når de bar hug til det annet 

kjønn. I gamle dager var omgangsformene mye strengere enn nå, og 

ungdommen hadde til vanlig i året bare to godkjente måter de kunne 

komme i forbindelse med hverandre på. Den ene var ved kirka når 

det var preik der, den andre var ved «natteløperi». Dette siste ligger 

ikke lenger tilbake i tia enn at svært mange i Aurskog og Blaker minnes 

det og har vært med på det. 

Høydepunktet i festlivet som i livet ellers var bryllupet. Når en gutt 

og ei jente var blitt enige om å gifte seg, fulgte den formelle friinga. 

Da var det skikk at gutten hadde med seg en talsmann som fØrte ordet 

og bar fram ærendet for jentas foreldre. Før forlovelsen skulle jenta 

og hennes foreldre heim til frieren og «himse», d.v.s. se hva jenta skulle 

komme til i stall og fjøs, bu og kåvå. FØr 1799 var forlovelsen en kirkelig 

handling, den foregikk i kirken ved velsignelse av presten, med to 

festemenn som vitner og ei festekone og to festejenter. Etterpå hadde 

de festerøl med mat og skjenk. 

En måneds tid etter forlovelsen blei bryllupet holdt hos jentas foreldre. 

Atte dager fØr gikk be a man n e n, stundom den samme som 

k jø k erne ste ren, og ba til bryllups. Det var fast be a l a g både i 

Aurskog o.g Blaker. Beamannen skulle dessuten innby en l eie sve n n 

til å leie og passe på brura, bru d gom st j ene r, bru r p i k e r og 

bru r kon e r som skulle kle brura. Beamannen måtte også leie reikon 

e r og t a Il e r k p i k e r til å stå for oppvartningen og mus i kan 

ter og sky t ter e til å ta seg av underholdningen og det seremonielle. 

Beamannen sa fram innbydelsen, gjerne på et stivt o.g kunstlet bokspråk, 

f. eks. slik som denne: 

«God dag herinne. Jeg har en flittig hilsen og begjæring til eder fra 

N.N. og hans hustru, samt ifra deres svigersønn N.N. og hans kjæreste 

N.N. efterom disse siste personer har fundet behag i at inntræde udi 

et kjærligt ægteskab med hinanden, så hal de også med Guds hjelp 

berammet at holde deres bryllup eller hædersdag på gården N.N. torsdag 

åtte dage til, så er det deres samtlige ydmyge begjæring til eder om I 

vilde bevise dem den ære og møte på forbemeldte sted, for at være med 

det unge brudepar til kirken at anhøre deres copulation eller brudevielse, 

og siden med gode venner at være medfølgende hjem til bryl- 

568 

lupshuset på en ringere condition, for at nyde og tage tiltakke hvad 

som af kjØkken og kjælder kan tilveiebringes hvilke ingen ting skal blive 

spart og at overvære et fornøyelige bryllupslag. De love at tjene eder 

igjen, om De vil være så god og tage tiltakke og lide på budet». 

Beamannen leste fram denne innbydelsen som om han stavet den fra 

en bok med hver bokstav tydelig. Dette falt heller ikke så vanskelig, for 

beamannen var oftest skoleholder eller klokker, og hadde god Øvelse 

i å lese kunstlet. Men vi finner også mer folkelige innbydelser, be a _ 

reg ler som de kalles, disse var på dialekt og med skjemtende svip. 

Den følgende har fått med noen drag fra ei huldrelokk: 

«J.e vil be om de vil komma te oss te gjestebu i morra på to tynner 

Øl, den trea intno (ittno) ti, kjØtt og flesk har vi inte, smØr og ost får 

vi inte, om fredag kommer beamann, om luddag skar det braka an på 

stekte kutenneI', tosk og tØrrfisk, haraonger å revatonger. Vegen er 

lang og slem, likså gØdt kann di væra" hirne som di kjernm. 

Så ba je te meg ælle go venner, må veta. 

Han heile Hælvær Skansen, han Skans Gulbrandsen, Gulbran Dingsen, 

Jokkum Buer å Gunner Kvatland. 

Nok benevnte brurpiker, må veta, Skjekte Brakka, Gåsevispen, Mulekatten 

å Kari Glonske. 

Dom står fer aua på dØkk, de veit di». 

Når beamannen hadde sagt fram regla, blei han bedt om å sette 

seg og fikk skjenk. 

Kvelden før bryllupet kaltes føn nek vel den, da kom tjenestejentene 

og guttene fra de innbudte gardene med føn n eller sending. 

Brudgommen var til stede og musikantene spilte og kjøkemesteren holdt 

fønnekveldtalen. Så blei de som hadde båret fønnene bevertet av bryllupsmaten. 

Bryllupsrnorgen kom gjestene ved 8-tia og blei mottatt med musikk 

• og skyting. Kjøkemesteren ba dem inn og gav dem skjenk. I mens var 

brura blitt pyntet av pyntekona, og leies ve in en gikk etter henne og leiet 

henne inn til brudgommen. Brudgommen måtte ikke gå fra brura uten 

at han hadde en til å passe på henne for seg, ellers kunne hun bli byttet 

av underjordsfolket, trudde de. Nå hadde reikonene gjort bordet ferdig 

til frokost. Var bruregrauten (alltid rømmegraut) feit, så var det et 

godt merke for brur og brudgom. 

Før gjestene fikk satt seg ba kjøkemesteren til bords med en lengre 

seremoniell innbydelse på stivt bokspråk, og musikken spilte opp. Etter 

569

at de va;r ferdige ved bordet og fØr de dro til kirke, holdt kjøkemesteren 

igjen en tale, også denne på bokspråk og spekket med bibelvendinger, 

hvoretter de ba Fadervår sammen. Så spilte musikken opp en brurmarsj 

og de laget seg til å dra til kirka. 

Det var alltid slik at brurefølget rei til kirke. Fremst rei musikantene, 

i mindre lag var det i eldre tid bare en felespiller, i større lag flere, 

og i seinere tid gjerne både fele og' klarinett, stundom bare klarinett. 

Etter disse kom kjøkemesteren, så brurparet og' så alle gjestene. Framfor 

brurefølget f6r skytterne og skaut for hver gard de kom forbi, og 

var oppe i prestegarden for å gi presten en påminning og en æressalve. 

Både ved inn- og utgang fra kirka spilte musikantene opp både for 

brurfolket og presten. 

Når brurfølget kom heim fra kirke var middagsbordet dekket. KjØkemesteren 

ba alle til bords med en humoristisk tale og musikken spilte. 

Men det var ikke så lett å få folk til å benke seg, de måtte nødes til 

bords. Brur og brudgom blei benket i høgsetet. Nærmest dem var de 

beste plassene, og her fikk den aller nærmeste familien og de fineste 

gjestene plass. Når alle var vel kommet til bord, fikk de skjenk med 

brennevin og øl. Middagen tok gjerne tre-fire timer, men gjestene kunne 

fritt gå fra bordet og lufte seg om de ville. Under middagen holdt så 

kjøkemesteren bru r t a len eller s k å l t a len, som de stundom kalte 

den. I siste tilfelle var det gjerne et s k å l e bry Il u p. Kjøkemesteren 

utbrakte skåler for Kongen, biskopen og brureparet, og da sa han: 

«Nu drikker vi våres brudeskål, så ville vi tale for brud og brudgom. 

Vi bede, at gjestene ville gjøre det gode. Brudeparret taget tiltakke med 

hvad som forefalder, penge og penges verdi, en daler eller to, en skilling 

er også go'. Hesten af stalden eller koen af båsen. Er hesten mager, så 

legg på en tønne havre, er oksen stygg, så legg på en tønne bygg, har 

inte oksen hønn, så legg på en tønne kønn. Med lite og stort bliver 

taget tiltakke, en hver gjør nu efter sin evne. Intet bedre, end at sitte 

fredelig og drikke glædeligvores brudefolks skål. Musikanterne stryger 

på, lad skålerne gå, og brudgommen står opp og drikker sin brud til». 

For hver skål kjøkemesteren utbrakte, blei en ølskål sendt rundt 

fra brur og brudgom til alle gjestene, som tok seg en slurk av ølet. 

Seinere i laget ble det gjerne også skålt i brennevin. Etter bruretalen 

gikk brudgomstjeneren og leiesvennen omkring med skåler som enhver 

av gjestene enten la penger i, eller de sa hva annet de hadde tenkt å gi. 

Under hele denne seremonien sto brur og brudgom og bukket til hver 

570 

enkelt giver som kjøkemesteren nevnte samtidig som han sa fram hvor 

mye hver enkelt gav. I 1870-åra var en daler vanlig gave. 

Etter at disse skålene var drukket og gavene gitt, holdt kjøkemesteren 

igjen en tale, og sluttet med: en spillemannsskål i brennevin, og 

ba alle om å gi noen skillinger «at de ei bortslide deres strenge foruden 

penge». Så fulgte en takk fra musikantene, bryllupslaget sang en salme 

og så gikk de fra bordet etter at kjøkemesteren hadde sagt som så: «Ja 

nå kommer en gås som lukker maten under lås. Brennevinsskjenker 

og øltapper dekk av bordet. Musikanter spill opp til lystig dans! » 

Så fulgte bru red ans en, en dans i 2/4 takt som sluttet som en 

springer. Brura danset fØrst med kjØkemesteren, deretter med brudgommen 

og så med alle de av gjestene som ville danse med henne, alle 

etter rang og orden. Når denne dansen var over, førte de brura bort 

for å ta av henne brurstasen. Brurpikene måtte løse henne ut igjen 

ved å synge et vers av ei vise slik at brudgommen kunne få henne att, 

og så begynte dansen for alle. ' 

Andredagen var det vanlig at alle de ugifte skulle på sta b ben. 

Først blei en gutt satt på stabben sammen med kjæresten sin; deretter 

paret de sammen alle dem som de trudde høvde ihop. Enkelte trudde 

at det fulgte lykke med det om noen som hadde sittet på stabben i lag 

seinere blei gift med hverandre. Ellers gikk denne dagen med dans og 

traktering og slik gikk gjerne også de neste dagene. Et bryllup kunne 

i gamle dager vare fra 3-4 da er til ei heil veke. 

Også begravelsene i gamle dager, gra v ø l som de ble kalt, kunne 

vare i flere dager, med fønn; kjøkemester og spelemenn. Nå er disse 

skikkene helt borte. 

Det var mange merker en kunne ta om et menneske var feigt. Særlig 

var disse knyttet til jula, slik som det er fortalt framom her. Men 

også ellers i året kunne en få varsel om at døden var i anmarsj. Særlig 

• var det dyra som varslet. Skreik kattugla eller berulven «klævitt» tre 

kvelder, så var det sikkert merke på at det snart skulle spørres lik. Kom 

en rev innom en gard og huja, var også det et sikkert merke, likeens 

når en hund satte seg på en bakketopp eller haug og ula, så var det 

noen som var feig på den garden den ula mot. Også sir iss e n blei av 

gamle folk holdt for å være et varseldyr, som de måtte fare fint med, 

ellers varslet den om sorg og ulykker. La den seg i mjølkefat og matkopper, 

var det sikkert merke på at en i huset var feig, men verst var 

det om den blei borte. Det hendte at de strødde mjøl på de varme helle- 

571

steinene i peisen; det var til sirissen. Kom et ekorn inn på garden og 

klauv oppetter husveggene og satte seg i glaskarmen og kika inn gjennom 

vinduet, så var en feig - «den så etter no'n». 

Et annet vanlig varsel er det om to tar i dørklinka på samme tid, 

da er sikkert den ene av dem feig. 

Den døende måtte ikke ligge på hønsefjær, da fikk han ikke dØ. 

Når døden var kommet, stoppet de klokka og dekket over alle speil 

samtidig som de åpnet dØrer og vinduer. Det var fast skikk at de ikke 

rørte liket før det var kaldt. Når det lå på likstrå, måtte de pa:sse godt 

på at unytta ikke kom til det. «Museskøri lik vil bebreide ved oppstandelsen», 

heter det. Viktig var det at om den døde hadde mistet et lem, 

så måtte det legges ned i kista. 

Gravferdsdagen ble det pyntet framfor utgangen med grankvister. 

En mann som budde på ei seter oppe ved Ulviksjøen for mange år 

siden, hadde i sin ungdom vært bergtatt. Han holdt se.g seinere med 

ei hulder. Da han døde måtte de ro kista over Ulviksjøen. Midt på 

vatnet stakk en stor orm hodet opp over båtripa og ville opp i båten. 

De trudde ikke at den mannen vart salig. 

For å hindre at folk g j e k k att og plaget de etterlevende, strødde 

de .gjerne hampefrø eller linfrø rundt huset, stundom også rundt graven. 

Da var de sikker på at den døde holdt seg der han «hørte hirne». 

Storparten av tilfanget til denne artikkelen har jeg sjØl skrevet opp i Aurskog 

og Blaker i åra 1952-54 etter muntlig fortelling. De fleste av fortellerne har bedt 

om å få være anonyme, og jeg har da funnet det mest rettferdig å ikke navngi 

noen av dem. La meg her takke dem >samlet, ingen nevnt o,g ingen glemt. To 

hjelpesmenn må jeg likevel nevne: lagdommer Helge Refsum og lensmann Øyvin 

RibSlSko-g, som jeg takker for all god hjelp. Reinskrift av mine opp>Skrifter ligger i 

Institutt for folkeminnevitskap med signaturen NFS ALVER 10. 

Av manuskriptsamlinger har jeg nyttet: 

Presten Ole Langes 'Svar på de 43 spØrsmål som Det Kgl. danske Kansem 

sendte ut i 1743, nå i Det Kgl. Bibliotek i KØbenhavn: Haandskr. Saml. Kall 205 

folio (segner, folkeliv, skikker). 

NFS P. Chr. AsbjØrnsen 4.92 ; 6.85; 6.90 og Var C 27 (eventyr) . 

NFS Moltke Moe 48.3 ff. (viser) 

NFS J. A. Samuelsen 5.8 (segn) . 

NFS J. Skogvold 3.31 ff. (segner). 

INF TOl'leiv Hannaas 402.1 ff. (gåter). 

• 

Ord og Sed, svar på spØrrelistene 11, 13 og 80 (ved lensmann Øyvin Ribsskog) . 

Norsk Etnologisk Gransking, svar på emnelistene 2, 3, 4 og 5 (d. s.). 

Trykte kjelder: 

R. Th. Christiansen: Folkedikting. Norske bygder Ill: Romerike I, 1932. 

,T. Gar der: Gammelt fra Blaker. Akershus Arbeiderblad 1931 nr. 137 (19/11). 

A. Heyerdahl: Urskogs Beskrivelse, 1882. 

: Malfrid min frue. Norsk Folkekultur IV s. 135 ff., 1918. 

O. Holtedahl: HØland og Setskogen herreder, 1914. 

N. Lid: Liv og levemåte. Norske Bygder Ill: Romeri'ke I, 1932. 

Ola Raumar (ø. Ribsskog) : Huldra i Skalaberget. Indre Akershus Blad 1948 (11/5). 

: Snekker Persen, en stor trollmann i Aurskog. Akershus Arbeiderblad 

1949 (4/ 6). 

H. Refsum: Beamenn paa Romerike. Norsk Folkekultur X s. 161 ff., 1914. 

: Innsamling ta folkeminna på Romerike. Romeriksheftet for 1927. 

* 

Manuskript til denne artikkelen ble levert i 1954. 

572 573

mot våre dager. SØrØst-Norge tilhører ikke de mest utforskede områder, 

og gamle hus i noenlunde opprinnelig skikk er meget sjeldne. Det bevarte 

materiale fra et mindre geografisk område - som Aurskog og 

Blaker - vil ikke kunne gi et tilfredsstillende fyldig bilde av bygningshistorien 

i perioden, selv om en nitid registrering av all bygningsmasse 

hadde ligget innenfor rammen av dette arbeide. Og ettersom en slik 

registrering også mangler for nabo-områdene, vil man ikke med sikkerhet 

kunne peke på lokale særdrag. Men de spredte trekk av lokal bygningskultur 

som vi her finner eksempler på, burde kunne gi en anelse 

om de eldgamle og verdifulle tradisjoner som er en vesentlig forutset. 

ning for vårt bygningsmiljø idag. 

For omkring 300 år siden ble røykstuene umoderne her, men likevel 

kan vi finne langt mere primitive former for hus bygget etter de samme 

prinsipper. Riktignok ble de nå brukt til andre formål enn beboelse. 

Basstua er et slikt røykhus, og som regel har den hatt en grunnplan 

som vi kan spore tilbake til forhistorisk tid og over veldige områder. 

Som navnet sier, ble den opprinnelig brukt til dampbad. Men folk sluttet 

med denne form for renslighet for meget lenge siden. Opp til vår tid 

ble den brukt til å tørke lin i. De fleste basstuer hadde sval og inngang 

i gavlen. Ildstedet var en røysovn av løst sammenmurte gråstein midt 

på gulvet. Pipe var det ikke, heller ikke kjenner jeg til noen med ljore. 

RØykglugger i veggene fantes, men det var itte så nøye med det, sa 

gamle folk i Aurskog, for rØyken gikk ut alle s,tan. Og de hadde sett 

basstuene i bruk. Langs begge langveggene innvendig gikk det hjeller, de 

kunne iblandt rekke praktisk talt tvers over rommet slik at de utgjorde 

et loft. Dermed kunne basstua komme til å ligne mye på kjona. 

Kjona ble mest brukt til tørking av korn og malt. På Killingmo 

sto det en kjone som ble oppmålt av Halvor Vreim i 1922. Den er senere 

revet. Men det finnes enda en kjone som er et meget godt eksempel 

på hustypen. Den står nå på Enger i Aurskog. 

I våningshust var peisen det sentrale motiv, og om dette grupperte 

innredningen og huslydens liv seg etter hevdvundne mønstre. I vår 

landsdel kalles den «muren». Som oftest hadde den imponerende dimen· 

sjoner og var satt opp i gråstein med leiremØrtel. Pipa var i samme materiale 

og var helst utstyrt med utstikkende heller over taktekkingen 

til beskyttelse mnt lekkasje, slik denne skissen fra Aurskog viser: 

576 

• 

Pipe fra Bråten, Aurskog 

- Mur fra Aurskog. Mur_ 

grima er opphengt 'i en 

sjØlvokst krok. 

Muren hadde som regel rektangulær plan, og selve grua var temmelig 

lav. Ned til gulvet var gruesiden kledd med bord, og kanten var 

dekket med et rammebord. På den ene siden av grua var det gjerne 

en solid murbolk, den andre var helst åpen ut mot rommet. Iblandt 

var det her en hjørnestøtte av jern eller tre. Ellers var grimestakkene, 

som kappen lå på, hengt opp i takbjelken over. Sknrden sto opp langs 

murbolken og kunne reguleres i hØyden. Det knyttet seg atskillig overtro 

til skorden, og det fortelles i Blaker at det i manns minne fantes 

folk som tok den ut og la den langs dØrstokken i fjøset når buskapen 

3i - Bygdeboh for AUTSlwg og Blaleer 3 577

de navnene som kom opp i vikingtida og etterpå vet vi at de opphavlig 

virkelig betydde noe, men de mange meningsløse navnene viser at en 

gang før vikingtida har det rådd en annen navneskikk, som ikke tok 

det så nøye om enkelte navn ble meningsløse. Denne navneskikken 

kjenner vi fra andre germanske folk, og spor av den fins ennå på Island 

i eldste tid. Den gikk ut på oppkalling ved variasjon, dvs. at en mann 

oppkalte sin sØnn ved bare å ta ett ledd fra sitt eget navn og bruke et 

annet ord til det andre leddet. På denne måten ville altså en mann 

som het Gudmund være «oppkalt» når sØnnen ble kalt Gudbrand 

O)ller Geirmund. Vi kjenner til en norsk herse i Sogn som sjØl het 

Vegeir, og hadde 7 barn med navn som alle begynte på Ve-o På denne 

måten kunne det lages mengder av navn, for det var temmelig mange 

passende ord å velge mellom til bruk i navnene. Naturligvis kunne det 

forekomme at samme kombinasjon ble brukt i to forskjellige familier, 

men det var ikke stor utsikt til at visse navn skulle bli spesielt vanlige 

så lenge dette prinsippet rådde. Men så snart oppkallingsprinsippet 

hadde vunnet fram til eneherredømme, var det slutt på å lage navn på 

denne måten, navneforrådet kunne bare minke ved at navn gikk av bruk. 

Den andre navnetypen, de enleddete navnene, går også langt tilbake 

i tida. Noen er opphavlig bare kortnavn, kjælenavn, laget av toleddete 

navn, slik som Gulle av Gudleiv, Asa (av kvinnenavn på As-) , andre 

var vanlige ord brukt som navn, slik som BjØrn, Ulv, Stein. Særlig i 

vikingtida kom det opp en mengde navn som egentlig var tilnavn. 

Erling Skjalgssons far het Torolv Skjalg, dvs. den skjeløyde, men da 

Erling skulle kalle ham opp, kalte han sØnnen Skjalg, ikke Torolv, og 

slik kom dette navnet i bruk. Vi kjenner mange eksempler på at navn 

ble laget på denne måten; og flere slike navn ble ganske vanlige. Det 

gjelder slike som Loden (den lodne), Kol (den mørke), og en hel del på 

U-, Utrygg, Uspak, Ufeig, osv., men disse siste var mindre vanlige i innlandsbygdene, 

det ser ut til at det især er vikingene som drev med slik 

oppkalling. 

Det ser ut til at skikken med å gjøre tilnavn til vanlige navn etterhvert 

døde ut etter vikingtida. Dermed hadde det nordiske navneforrådet 

stagnert, nye navn kunne heretter bare lages ved å danne kortformer 

til eldre navn, eller ved at navn fikk så forskjellig uttale i de 

forskjellige målfører at to former av samme navn til sist kunne brukes 

side om side. De nordiske navnene blir derfor i løpet av mellomalderen 

som gammelt arvegodS, noe forsvinner fort, noe holder seg lenge. Opp- 

590 

kallingsprinsippet måtte føre til at noen navn ble mer vanlige enn andre. 

Det ser ikke ut til at det var noe til hinder for at samme mann 

eller kvinne kunne oppkalles flere ganger blant sine barnebarn, og som 

følge av lett forklarlige forestillinger om at lykke eller ulykke fulgte 

navnet, ble mektige og rike og heldige folk naturlig nok oftere oppkalt 

enn slike som det hadde gått galt med. Det har sikkert til alle tider 

eksistert temmelig strenge regler for rekkefølgen i oppkallingen, slik 

som at eldste sØnn skulle oppkalles etter farfaren, men tilfeldigheter 

som barnløshet, tidlig dØd osv. har nok ofte ført til forandringer i navneforrådet. 

Og ettersom det alltid var flere å oppkalle etter enn det var 

barn å gi navn, måtte etter hver noen navn bli sjeldne og dØ ut. 

Slik går det også til at navneforrådet i forskjellige bygder får sitt 

::ærpreg, hver bygd må greie seg med bare en liten del av det store 

nordiske navneforrådet. Ved giftermål utafor bygda kommer nye navn 

inn, og slikt samband over bygde- og landegrensene fører til at forskjellene 

i navneforrådet er mindre mellom grannebygder enn mellom 

landsdeler. Siden samme navneskikk rådde i alle nordiske land, finner 

vi også til dels samme navn igjen over hele det nordiske området. Noen 

navn er felles nordiske, noen er norsk-svenske eller norsk-danske, en 

hel del er både norske og islandske, andre bare norske eller bare østlandske. 

Navn som har lite utbredelsesområde har naturlig nok lettere 

for å forsvinne. 

Il 

Med kristendommen kom det inn en god del helgennavn her i landet, 

alt på 1200-tallet var de vanlige i stormanns ættene, mens det derimot 

ser ut til at det tok tid før de trengte ut mellom bøndene. En storkakse 

på bygda som giftet seg inn i en ætt som stod over hans ætt i anseelse' 

og rikdom, gjorde nok sitt ytterste for å sørge for at navn fra denne 

• ætta ble ført videre gjennom hans etterkommere, og på den måten 

kom de kirkelige navnene utover landet, men etter den store Mannedauden 

i 1349-50 var det få av disse mindre ættene utover bygdene 

som hadde hØve til å leve på en slik fot at de kunne gjøre seg håp om 

giftermål med de få og grunnrike stormannsættene som var igjen i 

landet. Derfor stanser utviklingen til en viss grad opp, og de kirkelige 

navnene fortsetter å være lite brukt i de fleste bygder til innpå 1500tallet. 

Utover i seinmellomalderen ble tysk og dansk påvirkning sterkere, 

særlig i byene, men og til dels utover landet. Men byene her i 

591

landet var små, derfar er den innvirkning de har på navnefarrådet mye 

mindre her enn i andre land. Naen nyere navn, særlig tyske, kom i 

bruk etter hvert, slike sam Hans ag Henrik, men heller ikke de blir 

vanligere før uti 1550-åra. 

III 

Navnefarrådet i Aurskag ag Blaker i mellamalderen kjenner vi bare 

temmelig lite til. Vi har ca. 30 brev fra tida 1300-1550, sam enten er 

skrevet her eller angår garder i prestegjeldet. Men ikke få av brevene 

er skjøter fra starmenn utabygds til kirkelige institusjaner, så i alt blir 

det ikke mange bygdefalk vi kjenner navnet på i åra 1300-1500. Og i 

mange tilfelle vet vi ikke om vi har med innabygds falk å gjøre, de kan 

ofte like gjerne være fra grannebygdene. Men dette har heldigvis ikke 

så mye å si, vi kan nak regne med at navneskikken var amlag den 

samme i Aurskag og Blaker sam i Høland ag Sørum. 

Den lengste lista aver navn fra prestegjeldet i tida før 1500 finner 

vi i et brev sam er skrevet på Foss i Blaker 30. juni 1360. Det gjelder 

et skifte etter avdøde Peter på Fass, ag disse mennene var til stede: 

Gudbrand Andressan, Alv Hallvardssan, Tjastulv Havtaressan, Gyrd 

Eivindssan, Eirik Guttarmssan ag Olav Eivindssan. Arvingene var 

Peters sønnesønn Arnulv Sigurdssan og døtrene Ulvarna, Ragndid ag 

Margreta, den siste gift med Sæbjørn Gudleikssan. Dessuten var Ivar 

Trandsson, Kolbein Omlungsson og Agmund TarbjØrnssan til stede. 

Med farsnavn ene blir det 21 mannsnavn. 

I dette sam i andre brever det nesten bare mannsnavn vi får greie 

på, kvinnenavnene er få både i brevene og seinere i skattemanntallene. 

Og mannsnavnene er for det meste narske eller nordiske, sam her, bare 

ta kirkelige navn, Peter ag Andres, fins i lista. 

Brevene gir ass alt i alt en 60-70 navn fra Aurskag ag Blaker i tida 

før 1500, og med et så lite materiale er det umulig å si nae sikkert om 

hvilke navn som var mye brukt ag hvilke som var sjeldne. Bare 7 av 

navnene blir båret av mer enn en person (Gudbrand ag Hallvard av 

tre menn hver, Jon, Peter ag Pål av ta). 

I det følgende blir navnene gjengitt i en form sam ligger så nær 

som mulig app til den gammelnorske. 

De navnene vi finner i mellomalderen er: Agmund, Anund, Arnstein, 

AsbjØrn, Askjell (fra Høland), Arnulv, Batalv, Brynjulv, Einar, Eirik, 

Eivind, Gudbrand, Gl1dleiv, Gudleik, Gudmund, Guttorm, Gunnar, 

592 

Hallstein, Hallvard, Halldor, Havtore, Ivar, Joar, Kalbein, Olav, Sigurd, 

Steinar, SæbjØrn, Tjostulv, Tarald, TorbjØrn, Tord, Tare, Targeir, Targils, 

Torkjell (fra Sørum), Torleiv, Torstein, Tarvard. 

Kartnavn: Alv, Arne, Asle, BjØrn, Byrge, Gulle, Gyrd, Kjetil, Narve, 

Orm, Omlung, Sakse, Svein, Trond ag Vidkunn. 

Navn som kam inn med kristendammen: Andres, Jan, Klemmet, 

Peter, Pål ag Simon. 

Nyere navn: Hans, Henrik, Jakab ag Jens. 

Disse 63 navnene kan sjØlsagt ikke være på langt nær alle de navnene 

sam var i bruk i Aurskog ag Blaker i mellomalderen, men de gir oss. i 

alle høve et visst innblikk i navneskikken. Av de 63 navnene er bare 10 

kirkelige eller nyere navn sam kam inn i seinmellamalderen, dessuten 

er navnet Omlung visstnak apphavlig et lånt tysk navn. Alle de andre 

er gamle narske ag nardiske navn sam vi kjenner fra sagaer ag brev, 

runeinnskrifter ag stedsnavn. Av kirkelige ag nyere navn har det neppe 

vært så mange flere i bruk, men hadde vi hatt flere brev, hadde vi utvilsamt 

funnet atskillig flere nardiske navn. Til sammenlikning kan jeg 

nevne, at av nae aver hundre navn sam vi kjenner fra Ringerike fra 

tida fØr 1500, er bare 12 nyere eller kirkelige navn. Av de mer vanlige 

kirkelige navnene sam vi vet var kammet i full bruk før 1500 er det 

bare Nikulas, Lavrans ag Benedikt vi mangler i Aurskag ag Blaker. 

Det viser seg, sam det var å vente, at de sammensatte navnene er 

de fleste. 10 av dem er sammensatt med gudenavnet Tar (Tarald er 

apphavlig Tar (v) ald) , ag det er typisk far nardiske navn. Navn sammensatt 

med Tar fins ikke i andre germanske land uten sam lån fra 

nardisk, men i hele Narden var navn på Tar- blant de mest brukte helt 

fra vikingtida, det ser ut sam det var en mate å bruke dette gudenavnet 

i persannavn. Fra Norge ag Island fins det aver 30 mannsnavn sammensatt 

med Tar-, ag fra de andre nardiske land enda en hel del til sam 

-ikke var i bruk i Narge. Ved siden av Tar- var As- ag Gud- mye brukt 

i sammensetninger, vi kjenner ca. 10 mannsnavn på As- (i nyere tid 

ofte As-, sam i Aslak) ag 12 på Gud- fra Narge. Alle disse navnene hØrer 

til de mest utbredte, ag dette kan til en viss grad gi en pekepinn am 

hval' farhaldsvis lite det utvalget av kjente narske navn er sam vi finner 

i de bygdene vi her har tatt far ass. Det merkelige er at navn av denne 

typen, sam tydelig innehaldt minner am hedenske guder ag sikkert 

alle sammen stammer fra hedensk tid, fartsatte å være så populære i 

hele mellamalderen ag helt fram til vår tid. Det ser ikke ut til at kirken 

38 - Bygdebok for Aurskog og Blalær .1 593

som ved arv og giftermål etter hvert ble den rikeste ætt i Norge. Det er 

rimelig at i alle fall noen av dem som heter Havtore, Haftor o. l. seinere 

i mellomalderen har hørt til samme ætt, derimot forsvinner navnet blant 

hr. Havtores direkte, legitime etterkommere. Navnet var trolig opphavlig 

et tilnavn, en mann Tore ble kalt Hav-Tore, og slik ble navnet spredd. 

Det fins en del eksempler på det i Sverige også. 

Et annet stormannsnavn yr Vidkunn, som ellers bare er kjent som 

navn i BjarkØy-ætta; en eneste mann utenom denne ætta bærer navnet, 

og det er den Vidkunn Halldorsson som er nevnt i et brev skrevet på 

Foss i Blaker i 1361. Når både navnet og farsnavnet hans peker mot 

andre landsdeler, kan det vel være at han ikke er romeriking av fødsel. 

Navnet Omlung er bare kjent i tre eksempler fra mellomalderen, de 

to andre er fra Voss og Bergen. Den mannen som nevnes i brev fra 

Romerike i 1360-åra, Kolbein Omlungsson, må være norsk, på grunn av 

fornavnet sitt, men etternavnet er rimeligvis tysk, så det er mulig at 

faren var innvandret, kanskje til Oslo, og hadde giftet seg der. 

Det viser seg, at de navnene som er minst utbredt i mellomalderen 

også er de som forsvinner fØrst, men jamvel slike navn som Havtore er 

i bruk på Romerike etter 1500, skjønt vi har ikke noen eksempler på 

det fra Aurskog eller Blaker. Derimot er det ganske mange navn som 

er vel kjent og mye brukt på Østlandet i mellomalderen som mangler 

i Aurskog og Blaker, og som fortsetter å mangle i seinere lister over 

navn også, f. eks. Rolv og Øystein. Og mange navn som nok var vel 

kjent i mellomalderen finner vi først i seinere lister, men det får de dårlige 

kildene ta skylda for. 

Det fins enda to kilder til kunnskap om navneforrådet i gammelnorsk 

tid som vi ikke har nevnt: Stedsnavn og runeinnskrifter. Av 

innskrifter har vi bare en stein fra Aurskog kirke, den har navnene 

Svein på Jar og Asa, og da steinen neppe er så mye eldre enn de eldste 

brevene, er navnet Svein tatt med i oversikten her. 

Det er særlig to typer gardsnavn som inneholder personnavn, det 

er navn på -stad og navn på -rud. De første er fra vikingtida, rudnavnene 

derimot viser ikke få eksempler på personnavn som først kom 

i bruk etter at kristendommen var innført, slike som Monsrud, og de 

må derfor stamme fra tida etter år 1000. Yngre enn den store Mannedauden, 

som herjet vinteren 1349-50, er de vanligvis ikke, for etter den 

vinteren lå det så mye jord øde at det neppe ble ryddet stort. 

Vansken med stedsnavnene er at vi ofte ikke kjenner dem i former 

596 

• 

fra mellomalderen, og i nyere tid har de da ofte en form søm er så 

forandret at det er vanskelig å si hvilket navn som opphavlig ligger til 

grunn. Typiske eksempler er Svastad og Borstad: I kilder fra omkring 

1400 heter de Svavalsstader og Borghalsstader, men hvis vi bare hadde 

de moderne formene å gå ut fra, ville det være umulig å finne tilbake 

til de opphavlige navnene. En annen ting som de to eksemplene viser 

oss, er at gardsnavnene ofte er sammensatt med uvanlige navn. Verken 

«Svavald» eller «Borga1» er kjent ellers, og de ser så pass uvanlige 

ut at skrivemåten med l rimeligvis er feil (skriv.eren har trodd han 

hørte «tjukk 1», mens det han hørte, var en østlandsk -sj-Iyd, av eldre 

rs.) De navnene som ligger til grunn, er trolig Svavar (Svåvar) og 

Borgar, det første et svært sjeldent navn i Sverige og Danmark, det 

andre en del brukt på SørØstlandet. Finnstad og Krokstad kommer 

trolig av navnene Finn, som er nokså vanlig, og Krok, som er svært 

Lite brukt. De andre navnene på -stad ser ut til å komme av tilnavn, 

ikke av virkelige mannsnavn. Skukstad het i gammel tid Skokulstad 

(sammensatt med «Skokull» : tilnavn, egentlig skåk), Bokstad er visstnok 

sammensatt med ordet «bukk» brukt som tilnavn, og Hogstad heter 

i biskop Øysteins jordebok fra om lag 1400 «i Hausæstadom», og er visstnok 

sammensatt med ordet «hoss» som betyr grå. Kjølstad skrives i samme 

kilde «i Kiolstadum» og skulle da komme av et navn eller tilnavn 

Kjol som ellers ikke er kjent. I samme jordeboka blir det også nevnt 

en gard Arnulfsstad i Blaker, som nå ikke eksisterer, derimot er navnet 

Arnulv kjent fra brevene. 

Det er atskillig flere navn på -rud, men en god del lar seg ikke forklare 

med visshet. De som sikkert eller trolig inneholder kjente navn 

er: Balterud, Gunnildrud, Halvardsrud, Hognerud, Olerud, Monsrud, 

Toverud og Annerud, sammensatt med Balte, et sjeldent navn, Gunhild, 

Hallvard, Hogne, kvinnenavnet Olov, Magnus, Tove eller kvinnenavnet 

Tova, og trolig Arne. Balte, Hogne og Tove er ikke vanlige navn i Norge, 

og Magnus var vel ennå lite vanlig så tidlig som da navnet Magnusrud, 

Monsrud ble til. 

En del navn på fraskilte bruk under de gamle gardene er også -rudnavn, 

slike som TOlerud, av Tord, Finnsrud, Jepperud, Stensrud, Hellerud 

(kanskje av Helge, og da visstnok det samme som et Helgarud som 

er nevnt i mellomalderen) og Tronrud. Men disse navnene kan godt 

være fra tida etter mellomalderen, og et navn som Jepperud er helt 

sikkert ikke mer enn 2-300 år gammelt. 

597

Blaker i det året. I alt omfatter listene 422 menn, og av dem har 23U, 

over 56 prosent, gamle nordiske navn, 85, eller vel 20 prosent har kirkelige 

navn, og 98, eller vel 33 prosent, har nyere navn. Prosenten av 

nordiske navn har gått tilbake temmelig mye fra 1593, og denne tilbakegangen 

hadde begynt alt i førsten av 1600-tallet, for alt i 1610 hadde 

prosenten av nordiske navn etter et skattemanntall fra det året kom· 

met ned i 60, mens kirkelige navn var kommet opp i 27 og nyere navn 

i 13 prosent. Tallet på navn er naturlig nok betydelig større i H366 enn 

i manntallene fra 1593 og 1610, i 1593 har lista 38 navn fordelt på 67 

menn, i 1610 45 navn fordelt på 85 menn, og i 1666 hele 88 navn, men 

da riktignok fordelt på 7 ganger så mange menn som i 1593. 

De nordiske navnene i 1666 er: Ola, som fins hele 62 ganger, Erik 

17, Gudbrand 12, Amund, Hallvard og Tore 11, Gudmund og Gunnar 10, 

Torstein 8, Arne 6, Brynjulv, Even, Svein og Tord 5, Byrje, Knut, Sjurd 

og Trond 4, Bjørn, Gøsta og Håken 3, Bård, Einer, Harald, Torbjørn, 

Tollevog Tjøstulv 2, AmbjØrn, Andor, Anund, Arve, Asbjørn, Asgaut, 

Aslak, Auden, Berg, Gulleik, Gunbjørn, Guttorm, Helge, Iver, Joger 

(dvs. eldre Joar), Odd, Steiner, Sæbjørn, Torger, Tormod, Tarald, Tallak, 

Trygg, Asmund 1 gang. 

Kirkelige navn: Lars 21, Anders 16, Per 12, Jon og Nils 10, Pål 9, 

Mons (dvs. eldre Magnus) 4, Klemmet og Steffen 1 gang hver. 

Nyere navn: Hans 28, Kristoffer 15, Mikkel 8, Jens 7, Engebret og 

Kristen 5, Daniel 3, Jakob, Jørgen, Mattis, Mats, Morten, «Sefrich , og 

ørjan 2 hver, Albret, Antoni, Ambrosius, Frans, Gabriel, Henrik, «.Tettvald», 

Jeppe, Johan, Johannes, Rasmus, Søren og Tommes 1 gang hver. 

Et navn er tvilsomt, det skrives «Giesser», men det skal muligens være 

«Giesten» dvs. Gøsta. 

Det er ikke få gamle norske navn som viser seg første gangen i 1666. 

Det gjelder så vanlige navn som Bård og Auden, og likeens Harald, 

som er svært vanlig på Østlandet, og det gjelder også navn som Ambjørn, 

som er nokså vanlig · på sørØstlandet i mellomalderen, og Andor, som 

forekommer spredd over hele landet, mens derimot Arve og Gunbjørn 

er mer sjeldne. Tallak og Tormod er temmelig vanlige i strØket fra 

Ryfylke østover til Østfold, og har ennå i dag sitt tyngdepunkt i Agder 

og Telemark. De forekommer alle på Romerike i mellomalderen, og 

når et så vanlig navn som Harald ikke forekommer fØr i Aurskog og 

Blaker, er det nok bare et tilfelle. 

602 

De kirkelige navnene er alle sammen kjent fra mellomalderen. Det 

nye navnet «Jetvald» er nevnt også ellers i nyere tid fra Østlandet, og 

skrives somme tider «Giettvold» . . Sannsynligvis er det gammelengelsk 

Eadweard som går igjen, det får i gammelnorsk formen Jåtvard. Skrivemåten 

med -vald eller -vold i kildene kommer vel av at uttalen hadde 

den østlandske tjukke Pen. Det er merkelig hvordan disse engelske helgennavnene 

Jetvard og (J) etmund opptrer plutselig på denne tida. Det 

er mulig at de var vanligere i Sverige i mellomalderen, men dessverre fins 

det ingen bok om de svenske personnavnene som tar med alle innlånte 

navn. I Norge er begge bare brukt om utlendinger (engelskmenn) 

i mellomalderen. 

De mange nyere navnene som dukker opp i 1666 er slike som for 

det meste er i bruk i en eller annen form i våre dager også. Noen er 

gamle helgennavn som delvis opptrer her i landet alt i mellomalderen, 

men de har vanligvis dansk form og ser ut til å være kommet til 

Romerike fra byene og dels direkte fra Danmark i nokså sein tid. Det 

gjelder navn som til eksempel Mattis og Mats (egentlig samme navn), 

Morten, Tommes. Bibelske navn som Gabriel og Daniel ble særlig populære 

i tida etter reformasjonen. ørjan og Jørgen er egentlig samme 

navn, av det latinske Georgius, og denne helgenen ble ikke mye dyrket 

her i Norden fØr i seinmellomalderen, derfor kommer dette navnet så 

seint inn. 

Noe hadde det vel å si for spredningen av disse nye navnene at prestene 

nå hadde lov til å gifte seg, og derfor vanligvis hadde store familier. 

Rett nok hadde de katolske prestene også ofte barn, trass i at de skulle 

leve i sølibat, og nettopp fordi presten ikke kun n e gifte seg, ble det 

ikke sett på som noen feil ved prestebarna at de var «uekte», og oftest 

ble de nok boende som bønder i det distriktet faren var prest.· Men 

'prestene i katolsk tid hadde, jamvel om mange av dem kom fra byene, 

samme slag navn som bøndene SjØl i mange tilfelle, det er med den 

store innvandringa på 1500 og 1600-tallet at de- fremmede navnene vinner 

slik overhånd i byene, samtidig som tållet på rent danskfødte prester 

økte etter reformasjonen. Men disse prestene med stor barneflokk 

kunne ikke vente å få alle sØnner fram til skikkelig utdannelse eller 

alle dØtre gift med prester eller borgere, temmelig mange ble nok 

værende i bygda, giftet seg inn i bondeættene og førte på den måten 

nye navn inn. I 1660-åra ble også ellers embetsverket bedre utbygd, 

sorenskrivere ble utnevnt, og de skulle ha en gard å leve av. I alle 

603

prester, til dels med hell, å få bøndene fra å bruke «ukristelige navn», 

det var særlig dyrenavn som Orm og Ulv og Bjørn det gikk utover. 

Omkring 1800 skulle navnene helst være lange og vitne om en viss 

belesthet, og det var også vanlig å ha mange fornavn, jamvel om denne 

skikken ikke hadde fått særlig sterkt tak på bygdene ennå. I våre dager 

skal navnene helst være korte og greie, men det har lett for å føre til 

en overflod av folk med navn som Per og Kari. Og ved siden av tendensen 

til å bruke greie norske navn finner en også en tendens til å ta 

navn fra romaner og filmer, helst da naturligvis av amerikansk opphav. 

Vel er det så at slik oppkalling har visse aner i norsk navneskikk. Når 

nordmenn i dag kaller sine barn Mary eller Henry etter helten i en eller 

annen film, så følger de en mote på samme måten som norske stormenn 

på HOO-tallet, når de kalte sine barn Nikulas eller Margret, eller når 

embetsmenn på 1700-tallet kalte sine barn Ulrich Christian Friederich, 

eller når norske diktere i slutten av forrige hundreår kalte sine barn 

Bergljot og Sigurd. Men i våre dager bør vi være klar over at vi på flere 

områder har verdifulle gamle tradisjoner som det lønner seg å ta vare 

på, og et av disse områdene er nettopp personnavnene. 

608 

Det gamle håndverk. 

A v magister Even Hebbe Johnsrud. 

Det spesialiserte håndverk slik vi ser det idag er kanskje ikke så 

svært gammelt utover bygdene. Går vi et par hundre år tilbake i tiden, 

til det Anders Heyerdahl kaller «gamle dage» var naturalhusholdningen 

enda fremtredende, og situasjonen var nok stort sett den han risset 

opp for oss i «Urskogs Beskrivelse» fra 1882: 

«I gamle Dage var der egentlig faa Haandværkere, da enhver 

Bonde for det meste gjorde de Gjenstande, han tiltrængte til sin 

Bedrift, som Gaardsredskaber, Bygningsarbeide, ja imellem endog 

selv garvede sit Læder og gjorde Sko tøi. Smedie fandtes paa enhver 

Gaard og paa mange Husmandspladse». 

Til de ting Heyerdahl nevner kunne vi godt føye møbler og innbo, 

slik han forresten selv gjør litt senere, der han sier at snekkerkunsten 

neppe var drevet særlig hØyt i Aurskog: «MØblerne i Bøndernes Huse, 

nemlig Stole, Borde, Skabe og Klædeskister vare simple» (enkle) «og 

begyndte først i forrige Aarhundrede at blive mere udarbeidede». 

At innboet fikk en rikere utforming med de gode tider og den store 

trelasthandelen i slutten av 1700-årene, er sikkert riktig også for Aur 

Skog og Blaker. Men også fØr dette finner vi bevis på at stasmøbler fra 

bymiljøet og den utenlandske stilpåvirkning hadde funnet veien hit 

ut. Se bare på de flotte barokkstolene fra slutten av 1600-årene som 

Killingmo-karene sitter på i 1909 da dette bildet ble tatt. Både de fire 

hedersmenn, tilsammen 364 år, og stolene er nå borte. De siste skal 

være solgt ut av bygda, og det har ikke vært mulig å finne ut hvor de er 

havnet. Alt tyder på at de er laget aven snekker eller treskjærer her 

ute, aven som hadde lært sitt fag og som kunne tillate seg små avvikelser 

i utskjæringene på hver av stolene, slik som i blomsterkurven 

39 - Bygdeboh for A urskog og Blalcer 3 609

Fire barokkstoler med vasernotiv, ca. 1700. Bildet, som er tatt i 1909 viser fire 

brødre Killingmo, fra venstre Peder 95 år, Anders 92, Christian 90 og Ole 87 år. 

på tverrbrettet og øverst på ryggbrettet. De høye ryggene og bukkeføttene 

er typiske for tiden, og stolene får her representere denne, mens 

skogen i bakgrunnen på bildet får representere både selve råmaterialet 

til møbelfremstillingen og det økonomiske grunnlag for oppkomsten av 

en virkelig møbelkunst i disse bygdene. 

På en forholdsvis begrenset plass som her er det uråd å komme inn 

på hver eneste gjenstand eller å nevne alt, enda så mye virkelig interessant 

som ennå er bevart fra 1700- og 1800-årene. Av møbler fra over- 

. gangen fra barokk til neste epoke, regenee eller Queen Anne, har vi f. eks. 

to stoler av det hvite mØblementet på Haugrim. Resten av dette stammer 

fra midten av 1700-årene, sammen med bl. a. 5 stoler på Vestre 

Haneborg, mesteparten av det sorte møblementet på Toverud og stolene 

på Skukstad som vi her ser en av. De to arms to lene ble sammen med 

5 vanlige stoler i samme stil kjØpt på auksjon for vel 60 år siden av Martin 

610 

Bogtre til stas-sele, skåret og 

m alt i rokokko, fra Toverud. 

Armstol i Queen-Anne-stil (ca. 1720 

-40) hos Riiser på Skukstad. Fra 

gård i bygden. 

Hansen Riiser, det er ikke opplyst hvor de stammer fra. Denne stolen er 

like typisk for sin tid som de fire barokkstolene for sin, vi ser hvor langt 

stilomslaget er gått fra det hØytidelige og rakryggete til mykere linjer 

både i form og utskjæring. Denne stolen med de buete armlenene og 

det brede stopp-setet er faktisk god å sitte på, ikke bare en fryd for 

øyet. Benene er svungne i fine S-er, og både sargen og toppen av ryg- 

• gen har livlig profil og de typiske skjell som blir så alminnelig utover 

i midten av 1700-årene, i rokokkoen. Profilene finner vi igjen på 

andre møbeltyper, på Eid er f. eks. et rØdmalt bord med kraftig bØlget 

sarg, og på Balterud et annet med krumme ben. På store Lier er 5 stoler 

med skjell og akantusløv slik som på armstolen fra Skukstad, og på 

Toverud 2 stoler og en egen type sofa som kalles kanape. Den er liksom 

satt sammen av 3 stoler, med åpen rygg og var vanlig i tiden. 

På Toverud henger en stassele eller kirkeseIe med samme slag utskjæringer 

som kanapeen, rankene er så sirlig like at vi nesten er fristet 

611

minner o.gså om påvirkningene fra østen som nettopp gjorde seg så 

sterkt gjeldende i tiden. Feltene er malt rØdbrune på grå bakgrunn i 

såkalt valØr-maleri, uten bruk av andre farger. Bare synd at dØren 

nå står oppe på gangen med dekorasjonene vendt inn til loftstrappen 

slik at ingen ser dem; det er ikke så mye bevart av 1700-talls maling 

av denne typen ellers i bygdene heromkring. På innsiden av dørene på 

et overskap fra Ulviken datert 1846 er det malt en kirke og et imponerende 

slott som minner litt om dørfeltene fra Berger, men stilen er 

blitt mere hjemlig i løpet av den tiden som ligger imellom arbeidene. 

Landskap med hus og dyr er ellers sjeldne på vanlige mØbler, da 

må vi over til hØgsetetavler og større veggdekorasjoner. På møbler var 

blomstermalingen mest utbredt i den perioden vi behandler, 17- og 

1800-årene. Blomstene lyser under lokket på ferdaskrinet fra Hogstad 

med årstallet «1699» og det halvt bortviskede navnet «Mathie ....... - 

dater». Skrinet er oppusset utenpå, men malingen under lo.kket er urørt 

og i sjelden god stand bortsett fra innskriften. Fargene har vært lite 

utsatt for lys og er forbausende friske og fine. På gammelrød bunn som 

står fint til de lysegrønne beslagene er malt blomster i rØdt, hvitt og 

grønt med sorte konturer satt så presist inn at det er en fryd å se. Dette 

er ikke bare det eldste eksemplet vi kjenner på blo.mstermaling herfra, 

men også et av de fineste. Særlig fargene er fint avstemt, og vi skulle 

nesten tro at de var fra 1799 og ikke hundre år fØr, da de gjerne holdt 

seg til kraftigere klanger. 

Fargene kunne forresten være sterke nok i 1799 også, eller for å være 

nøyaktig, i 1798 da kisten fra Aamodt, nå på Hareton, er malt. Den er 

mellomblå med røde beslag o.g to like felter hvitt, rødt og grønnt med 

kraftige sorte konturer. Feltene er formet som våpenskjold med krone, 

fine kartusjer og ranker og med blomster i tette klaser rundt det hele. 

Også her merker en malergleden som vinner over de lånte former fra 

Euro.pa og lar krone og skjold nesten forsvinne i et blomsterhav. Kraftig 

lys og skygge øker det friske, levende inntrykket, og vi tør trygt la 

denne brudekisten fra Aamodt stå som eksempel på de mange fine 

kister fra 1700-årene i Aurskog og Blaker. Det finns også dekorerte 

kister fra forrige århundre, men malingen innskrenket seg da helst til 

ranker på undersiden av lokket og ellers bare navn og årstall på framsiden. 

På skap o.g sjatoll slynger derimot blomsterrankene seg langt ut 

i 1880-årene. Særlig fra fØrste halvpart av hundreåret er utvalget meget 

616 

Malt felt på kiste fra Hareton. 

Ferdaskrin med beslag og dekor i barokkstil, 

datert 1699. Fra Hogstad. 

stort og kvaliteten jevnt over hØY. Heyerdahls dom blir derfor noe uforståelig, 

selv om vi går ut fra at han brukte kunstmalerøyne til å se 

på bygdemalingen fra Aurskog; denne kunsten kunne ikke varte opp 

med store figursener og korrekt perspektiv i de malte slott og kirker. 

Blomstermalerne brukte ikke sette navnetrekket sitt på arbeidene, 

men tradisjonen har bevart tradisjonen om en, til og med en kvinne. 

Hun gikk under navnet «Himarensa» og har rosemalt storstuen på Store 

Lier (bygningen er nå revet). Så bodde i «Farverstua» en gang farver 

Johan Peder M o. Ide r U p. Han levde fra 1770 til 1835, enken døde 

"visstnok på fattighuset i 1853, så noen formue kan ikke yrket ha gitt. 

Vi kjenner heller ikke dekorasjoner fra hans hånd. De andre malerne 

og dekoratØrene er ukjent, men vi kjenner enkelte av dem på stilen. 

Det er f. eks. hØyst sannsynlig samme maler som har utført dekorasjonene 

på skapet til Jacob Orderud på Fossum med påskrift «A.H.S. 

- 1822» o.g overdelen til et sjatoll hos Karl Eid på Eid, datert «P.O.S.E. 

- 1828«. Samme type ranker, men noe mer stilisert, finner vi på et 

skap på Ulviken påskrevet «H.A.S. - 1835», så formene går igjen over 

hele distriktet fra øst til vest og fra nord til syd. Mange av skapene 

617

ærer idag spor av tidens tann, og det hender nok også at de utsettes 

for en behandling som ikke er dem verdig, men stort sett er man flinkere 

nå enn fØr til å ta vare på de verdier som disse dekorerte bruksgjenstandene 

representerer. Hvor de får den plass og behandling de 

fortjener, kvitterer slike gamle møbler med å pynte opp i rommet og 

kaste mer glans over omgivelsene enn mange av de blankpolerte moderne 

ting som enkel te foretrekker å ha i stuene. 

Nå er det ingen feil at en gjenstand er skinnende blank, langt ifra. 

Se bare på det gamle k o. b ber e t som det finnes adskillig av her i 

bygdene, vakrere prydgjenstander kan vel ingen ha på veggen. Det 

dreier seg for størsteparten om innfØrte saker, men Heyerdahl nevner 

fra sin egen tid gjørtler Lars Hansen Myr m e 110m som altså hadde 

et navn i dette håndverket her i slutten av forrige århundre. Nå ble 

ikke kobber og messing merket slik som tinn og sølv, og det er derfor 

ikke mulig å se hvor tingene er laget og hvem som gjorde dem. 

S ø l v finnes det ennå en del fra gammelt av, trass i de mange 

skifter hvor søsken tar med seg minner hjemmefra i form av SØlvtØY 

og andre lett flyttbare ting. Før omkring 1850 er det helst skjeer og 

gafler og mindre gjenstander igjen, men det finnes også større ting 

lenger tilbake, som f. eks. dette ølkruset på Mellom Haneborg. Det bærer 

SØlvkrus datert 1764, fra Mellom Haneborg 

618 

innskriften: «Johanes Holmsen Sørentvedt 1764» på lokket, og det har 

der også nedfelt en gullmynt med Fredrik III's bilde og navnetrekk. 

Da denne som kjent dØde i 1670 kan kruset være noe eldre enn innskriften 

sier, men denne typen med løve og masker holdt seg temmelig 

uforandret i 1700-årene. Dekoren skiftet med stilene og kan ofte datere 

gjenstanden nærmere. Et tilsvarende sølvkrus finnes o.gså på Klokkerstua 

i Aurskog, og disse to praktstykkene hevder seg godt blandt norsk 

kunsthåndverk fra eldre tid. Sølvkrusene var utgangspunktet for en 

rekke ølkrus av finere treslag, helst hardved. Disse enklere drikkekrusene 

går ofte lengere tilbake i tiden enn Haneborg-kruset, og de ble 

mye brukt i 15- og 1600-årene fØr tinnet kom. De store tinnfatene kom 

gjerne fra England, derfor er det ikke så sjelden å finne «London ...... » 

stemplet under bunnen, selv om det jo ble gjort tinnsaker her hjemme 

også. 

Både kobber og tinn hØrer med i et norsk bondeinteriØr. Påvirkningen 

fra bymiljøet i fo.rrige århundre og i vår egen tid har fØrt med 

seg at sØlvtØY er kommet på hedersplassen i bygdene her, og det finnes 

usedvanlig mye pent fra de siste 100-150 år; dette er likevel innfØrte 

saker som ikke sier noe om hjemlig håndverkstradisjon, og det er derfor 

å håpe at også mindre iøyefallende ting blir tatt like godt vare på. 

Det kan f. eks. godt hende at det gamle medtatte ølkruset av valbjørk 

som nå står oppe på skapet i gangen er gjort av husmann «Nils svarver» 

eller Nils dreier, Snota, som omtales i 1722, eller aven annen som nå 

er glemt, men som fortjener å huskes for vel utført arbeid. 

stort sett går Aurskog og Blaker inn i rekken av de Øvrige Romeriksog 

Østlandsbygder når det gjelder gammel håndverkshistorie, så langt 

vi da kan · dømme etter kilder og bevarte gjenstander. På ett område 

står Aurskog likevel i en særstilling, det merker vi også på Heyerdahl 

• når han i sin ellers så forsiktige og kritiske vurdering plutselig slipper 

seg litt mer lØS : 

«Urmageriet sees mærkeligt nok at være drevet her i gamle 

Dage, ikke saa lidet heller. Torkel Baatner i Høland gjorde - efter 

Erik Bergers Regnskabsbog - 1679 Timeklokke til Lensmand John 

Hogstad. Jens Bogstad var en dygtig Uhrmager i forrige Aarhundrede 

(1700-å.), og efter ham haves flere gode Stueuhre. Han 

skal have været et spekulativt Hoved; thi der fortælles, at han 

tænkte meget paa at gjøre en Maskine, hvormed han vilde flyve 

til Maanen. Hans SØn Fredrik Random (senere flyttet til Romhus) 

619

Urskive merket «Friderich 

Rannem Uhrskoug No 261» 

fra Haugrim. 

Randem-ur nummer 215 med årstall 1793, og Halbo viser i sin bok side 

76 et fotografi aven klokke av Mads Romhus som er kommet fra Sletner 

til Averstad i Ullensaker. Noen av klokkene er senere overmalt, og det 

er vel mulig at de har hatt innskrifter like interessante som den på 

Jens Bogstad-uret til Jacob Orderud på Fossum. En slik innskrift kan 

si mye om tenkemåte og livsinnstilling den gangen. Folk leste vesentlig 

sin bibel, og den kunne de da også sitere. På et ur signert av Hans Bogstad 

på Enger i Aurskog er skrevet på dØren: «Alting - haver en bestemt 

Tiid - Prediken 36, 1. 6.», og under et felt med malte markblomster 

årstallet «1798». Kildene opplyser at Hans Bogstad bare ble 

26 år gammel og døde i 1789, altså ni år før klokken er malt. Innskriften 

får derfor en dypere mening, myntet på menneskelivet i sin alminnelighet 

og på opphavsmannens korte livslØp i særdeleshet. Skriftstedet 

fØrer tanken videre, til hele klokkemakertradisjonen i Aurskog og til 

dens skaper, universalbegavelsen Jens Bogstad som gjorde klokker og 

622 

lærte unger å lese og glemte bare at han var fØdt 200 år for tidlig til 

å reise til månen. 

Jens Bogstad var kanskje ikke et enestående fenomen. På Balterud 

står et harmonium signert «A.Stokkebæk - Urskaug». Det er ingen 

lett sak å gjøre et slikt instrument, og opphavsmannen her drev også 

med alle mulige andre ting, bl. a. som tannlege, dyrlege og maler. Av 

andre nevenyttige i nyere tid ma nevnes børsemakerne på KvevIi. De 

ser ikke ut til å ha sig:nert arbeidene sine, men flere gode bØrser rundt 

om i Blaker kan stamme fra dem. Hos Asbjørn Eid på Eid er f. eks. en 

fin dobbeltløper, og andre skulle kunne · finnes hos interesserte jegere 

i dette gamle jaktdistrikt. 

Av gammel redskap er det ikke mye igjen på gårdene nå lenger; 

mekaniseringen har forlengst trengt igjennom i Østlandsbygdene, og 

maskiner og maskinredskap opptar all ledig plass i driftsbygninger. 

Mindre ting finns det likevel endel av, som kaffeknusere, potetkverner, 

kjøtthakker og andre kjØkkenredskaper. På Nordby er bevart en beslått 

trespade som ser gammel og velbrukt ut, og dessuten finns det en kjØtthakke-maskin 

SOm fortjener nærmere omtale. Den har hele åtte brede 

kniver på treskaft, de står loddrett i en ramme og har haker som hekter 

i lange trepigger på en roterende stokk øverst. Når en sveiver på 

denne stokken griper piggene i knivhakene og løfter dem opp før de 

slipper knivene ned med et smell. Det hele er innstilt slik at knivene 

arbeider i utakt og i tur og orden, det lyder som lange mitraljøse-serier. 

Det smarteste ved hele apparatet er likevel skuffen som kjøttet ligger i; 

den beveger seg nemlig sidelengs samtidig som man sveiver på valsen, 

slik at hver minste kjøtt-trevl får en omgang med kniven. 

På Nordby står også et av de første treskeverk i bygda, et riktig 

monstrum av engelsk fabrikat. 

Riktig alt har ikke traktorene utryddet av hesteredskap, bl. a. står 

edet på Eid-gården to eldre ploger som til og med er gjort i bygden, av 

smeden Andreas Fossmoen. Selve skjæret er av jern, ellers er hele plogen 

praktisk talt av tre med beslag og stivere, til og med plogkniven. Skjæret 

er kanskje noe stutt etter hva vi bruker idag, men fasingen og utførelsen 

virker ellers meget solid og er sikkert nøye utarbeidet etter det 

jordsmonnet plogen skulle arbeide i. Det er vel ikke sikkert at disse 

gamle plogene blir bevart utover vår tid, og det kunne være passende 

å nevne dem SOm avslutning på denne oversikten over noe av det bygdene 

her har igjen av eldre slekters virke til sitt utkomme og sin hjem- 

623

J. F. Eckersberg: Ut:;ikt mot Haneborg vestre (ca. 1855-60). 

Kunsten i Aurskog er nettopp konsentrert til slektene Haneborg, 

Hanneborg og Heyerdahl. Disse familiene som alle er rundet av samme 

rot, eier ikke bare sterke kunstneriske interesser, flere av slektens medlemmer 

har også vist betydelige anlegg for musikk og bildende kunst. 

Fremtredende menn som Anders Heyerdahl, A. C. Haneborg og C. A. 

Hanneborg ba til stadighet malere ut til Aurskog i feriene, til jakt og 

til festlig selskapelig samvær. 

Aasgaardsreiens skaper P. N. Arbo (1830-1902) var en venn av Casper 

A. Hanneborg. På Haugrim finner vi et stort fotografi etter hans maleri 

KElgjakten på Tunnerud». Den fornøyelige jaktscenen som er hentet 

fra familiens skoger i Fet nær grensen til Aurskog er datert 29-30 august 

t877. Dessverre har det ikke lykkes å oppspore billedet. 

Til Odilon B. H. Hanneborgs nærmeste venner hørte Herman W. 

Anker (1845-95). Anker som hadde vært elev av J. F. Eckersberg i Christiania 

og Hans Gude i Berlin, var den blide østlandsnaturens maler, 

med bjerkeskog som sin spesialitet. For ham syntes Aurskog-Hølandsnaturen 

virkelig å ha hatt en viss kunstnerisk betydning, landskapet 

626 

G. N. Arba: Elgjakten på Tunnerud (29.-30. august 1877). 

Omkring Haugrim var som skapt for hans gemytt. Gang på gang vendte 

Anker tilbake til bygden og malte flittig både der og omkring Hanneborgs 

eiendommer i Fet. På Haugrim finnes også et billede av ham fra Fetsund 

med Glomma i bakgrunnen og Aurora Hanneborg som staffagefigur 

under bjerketrærne i forgrunnen. Bygdehistorisk enda fornøyelig-ere er 

et sterkt restaurert billede fra Breisjøen i Aurskog, malt i 1894. Augusta 

Hanneborgs rødviolette kjole dominerer forgrunnen, i båten ser vi 

Odilon Hanneborg (stående) og lensmann Furst (senere politimester 

• i Aker). Haugrims nåværende eier, forstkandidat Ragnar H. O. Hanneborg, 

som dengang var i 7 års alderen, sitter i matros dress på bakken 

og fisker. Billedet er malt i truende tordenværsstemning. 

Med de dekorative dørfeltene, malt i 1893, satte Anker seg et varig 

minne på gården. Et av motivene er visstnok fra øyeren, i de to hØye, 

smale feltene på dØrene i storstuen malte han et dramatisk vestlandslandskap 

med brusende foss og forrevne skyer som pendent til den smilende 

østlandsidyll med bjerken. Dette fritt malte felt er sannsynligvis 

hen tet fra traktene omkring Haugrim. 

Odilon Hanneborg (1861-1919) som i sin ungdom hadde tatt undervis- 

627

Ragnar H . O. Han:-teborg: Haugrim (ca. 1925) . 

landskap malt allerede i guttedagene, her kan vi følge hans fremskritt, 

først som autodidakt, siden som elev av Svarstad og Onsager. En utmerket 

akt er et minne fra skoletiden, landskapet fra Fet va .... utstilt på 

hØstutstillingen i slutten av 1920 årene. Høyest har han vel nådd i en 

impresjonistisk lysfylt solskinnsstudie fra Warnemunde. Billedet med 

hovedbygningen på Haugrim sett fra alleen, er malt omkring 1925. 

På Haugrim finnes også en del historisk interessante portretter av 

Odilon Hanneborg og hans far C. A. Hanneborg, videre av lensmann 

Ole H. Hanneborg, stortingsmann Anders H. Hanneborg, Ole Haneborg, 

vaktmester Christian Haneborg, sjef for Kgl. Garde i København, oberst 

Ensrud, generalkrigskommissær Andreas Bothner o. fl. De fleste av disse 

billedene er malt av Th. Matthiasen, delvis etter gamle bygdemalerier. 

630 

• 

Mathias Skeibrok: Relieff på Casper Anton Hanneborgs gravstøtte. 

større kunstnerisk interesse har Matthiasens legemsstore, virtuost utførte 

helfigursportrett av fru Augusta Hanneborg Jervell, malt i 1924. 

Blant de mange kunstnere som gjennom sin slekt har tilknytning til 

i\urskog, er drammenseren Hans Heyerdahl (1857-1913) kanskje den 

betydeligste. Han tilbrakte flere somre på Mangenstuen, etter at Søndre 

Mangen i 1892 var blitt overdratt til A. C. Haneborgs sønner. Det svære 

maleriet «Sommeraften ved Mangen», der sjøen forgylles av solens siste 

stråler, er med sin svermeriske stemning og svungne konturer et typisk 

uttrykk for 1890 årenes nyromantikk. Kunstnerens egne barn har 

stått modell til paret i forgrunnen, billedet må følgelig være malt i siste 

halvdel av 1890 årene. 

I 1907, etter at dr. med. AkselO. Haneborg hadde overtatt Mangenstuen, 

ble hele huset restaurert og nyinnredet. Hans Heyerdahl malte 

da sitt symbolske sceneri «Festen på «Haneborgen», med Mangensjøen 

som bakgrunnslandskap. Vi ser «Hanen» på en gammel «borg» og ute 

på sjøens en «holme» som er forbundet med «borgen». Det hele symboliserer 

eierens ekteskap med dr. Aagot Louise Holmen. 

Samme år utfØrte dyremaleren Drougge en rekke dekorative felter 

111eå jaktmotiver. På et par billeder som går fra gulv til tak, ser vi en 

elg i kamp. I mindre felter har kunstneren skildret harejakt, fuglejakt, 

andejakt etc. 

631

Hans Heyerdahl: Somme1'aften ved Mangen (ca. 1895-1900). 

På Mangenstuen henger også portretter av stortingsmann Anders 

Haneborg (1767-1847), og hans sØnn vaktmester Christian Haneborg 

(1807-1905). Portrettet av Anders Haneborg må være malt aven bygdekunstner 

i hans samtid. Av Christian Haneborg er det også et veggmaleri 

i legemsstørrelse. 

Til 1880 årens kunstnere hørte også billedhuggeren Mathias Skeibrok 

632 

Henrik Lund: Portrett av Anders Heyerdahl (ca. 1900) . 

• 

(1851-96) og maleren Eyolf Soot (1859-1928), begge knyttet til Aurskog 

med sterke slektsbånd. 

Skeibroks hustru Inger Marie, fØdt Nordbye, tilhørte både på fars og 

morssiden kjente Aurskog-slekter. Eyolf Soots far, Even Soot var fØdt 

på plassen Soot under Søndre Mangen, som nest yngste sønn av den 

geniale kanalbyggeren Engebret Soot. Eyolf Soot var forøvrig fetter av 

Inger Marie Skeibroks mor. Vi kjenner et maleri av Eyolf Soot fra HØland, 

det er sannsynlig at han også har malt i Aurskog. 

633

Henrik Rom: 

Portrett av 

Ole Tjøstelsen Lier. 

Skeibrok har satt seg et varig minne i bygden med sin utmerkede 

portrettbyste på Casper Anton Hanneborgs store gravstøtte ved Aurskog 

kirke. Medaljongen må være gjort en tid etter Hanneborgs dØd i september 

1888. 

Billedutsmykningen i Aurskog kirke er ikke særlig interessant, en 

kopi etter Tidemand av Christen Brun har liten kunstverdi og Knud 

Bergsliens presteportrett fra 1898 er heller ikke særlig spennende. Bedre 

er Henrik Backers (1865-1948) dekorative glassmalerier som ble malt 

i 1919 og skjenket til kirken av Hans Killingmoe. 

Blant den generasjon av malere som i vår kunsthistorie betegnes som 

senimpresjonister, har Henrik Lund (1879-1935) og især Henrik Rom 

(1887-1919) sterkt tilknytning til bygden. 

Lund var som ung gutt flere år til sjøs for å bli sjøoffiser, men i 1899 

brØt han overtvert og meldte seg inn på Harriet Backers malerskole i 

Kristiania. Anders Heyerdahls familie forteller at den aldrende komponisten 

som dengang var ansatt som fiolinist ved ChristianIa teater, på 

denne tid traff den unge malerspire rent tilfeldig på en benk i Studenterlunden. 

Heyerdahl fattet med en gang interesse for den begavede 

bergenseren og inviterte ham prompte hjem til Spilhaug. Det kan ikke 

avgjøres med sikkerhet om det interessante portrettet av Anders Heyerdahl 

ble til under dette første Aurskogoppholdet. Billedet er i et hvert 

fall et av de tidligste man kjenner fra Henrik Lunds hånd, og må være 

634 

• 

Lars Printz: Portrett av Sigrid Sæthern gift Haneborg (921). 

malt omkring år 1900. Med den litt ubestemte formgivningen og den 

forsiktige skala av grå valører skiller arbeidet seg sterkt ut fra kunstnerens 

senere virtuose, impresjonistisk oppfattede portretter. Henrik Lund 

har også utført et po.rtrett av Anders Heyerdahls yngste datter Aslaug, 

billedet er malt i Høland i 1901. 

Anders Heyerdahls venner blant kunstnerne ble om sommeren ofte 

buden opp til hans hytte ved Ulviksjøen. (Når tradisjonen vet å fortelle 

635

at Henrik Lunds hustru var fra Ulviksjøen er det ikke riktig. GunbjØrg 

Lund var fra Flå i Hallingdal). Henrik Rom, som var en god venn av 

Lund, kom både til Spilhaug og til hytten ved Ulviksjøen. Rom var Oslogutt, 

men hans mor Augusta Rom f. Bogstad tilhørte en god, gammel 

Aurskogætt. Som fetter av Ole Lysakers mor (f. Bogstad) besøkte Henrik 

Rom ofte Store Lier gård. Der kan man den dag i dag studere det 

ypperlige portrettet av Ole TjØstelsen Lier, Ole Lysakers oldefar. 

Det fortelles at den gamle hedersmann bare satt modell til billedet 

de få timene på en togTeise fra Kristiania til Lierfoss, vel fremme skal 

portrettet raskt være blitt fullfØrt. Selv om maleriet er ganske upretensiøst, 

viser det klart Henrik Roms kunstneriske begavelse. Norsk kunst 

led et alvorlig tap da han ble revet bort av spanskesyken knapt 32 år 

gammel. Portrettet er levende i karakteristikken, og trass i den skissemessige 

formgivning, fast bygget opp. Fargeholdningen er virkningsfull, 

bakgrunnens kjØlige blå har ""terk lyskraft og står i kontrast til 

ansiktets varmt rødbrune farge. Billedet er sannsynligvis malt omkring 

1910. 

Også Henrik Roms yngre bror, maleren og Riksgallerisjefen Per Rom 

(1903-) besøkte ofte som gutt sin slekt i Aurskog·. 

Omtrent jevngamle med Henrik Rom er malerne Olaf Berg Schou 

(1885-1935) og Lars Printz (1889-). 

På Halvorsrud n. finnes en rekke arbeider av Olaf Berg Schou. Selv 

var han ikke noen betydelig kunstner, men broren, arkitekt Einar Oscar 

Schou som blant annet har tegnet «Den Nationale Scene» i Bergen, har 

et meget kjent navn. De er begge oppvokset i Oslo, men deres far Johan 

Engebretsøn Schou ble fØdt på Berger ø. i Aurskog. Moren var visstnok 

fra Halvorsrud. 

Best av de fire Berg Schou-maleriene hos gårdbruker Nygaard er vel 

det stemningsfulle «Hest på eng», et visst raffinement har også en dekorasjon 

med nisser og dansende figurer på peismuren i en liten sidebygning 

samme sted. Her hadde kunstneren opprinnelig malt en sammenhengende 

frise med landskapsmotiver fra Aurskog, blant annet av 

gårdene Teien og Berger. Frisen er ikke bevart i sin helhet og visstnok 

spredt på en rekke steder rundt om i bygden. 

På Spilhaug finnes flere billeder av Lars Printz, et stort byinteriør 

fra Oslo, og et ganske fint portrett av malerens kusine Sigrid Sæthern, 

gift Haneborg, som ung pike, malt i 1912. Printz ble fØdt på Nes, 

Romerike, og er en slektning av de nåværende eiere på Spilhaug. 

636 

• 

Fredrik Matheson: Landsk ap fra Aurskog (1943) . 

Den kjente tegneren og maleren Fredrik Matheson (1908-) er fetter 

av Holm Matheson på Haneborg m. Han har vært en hyppig gjest i Aurskog 

gjennom mange år. Under krigen da kunstneren oppholdt seg der 

om sommeren, mal te han flere billeder fra gården og dens nærmeste 

omegn. Holm H. Matheson eier flere av fetterens oljemalerier: en skisse 

med låven på Haneborg m., en studie fra et mileanlegg i nærheten og en 

landskapsutsikt sett fra gården mot skogen i øst, datert 1943. 

Imidlertid er Fredrik Matheson først og fremst tegner og akvarellmaler, 

hØyest når han vel i en stemningsfull og delikat utført akvarell 

av hovedbygningen i sen aftenbelysning. Det er mørkt ute, men 

gjesteværelsevinduet, hans eget rom, er sterkt opplyst. Matheson har 

også laget tittelbladet til gårdens vakre gjestebok. 

637

Kristofer Eriksen Ganer: Det var et hj em - - (ca . 1930) . 

På Haneborg m. ser vi også et landskapsmaleri fra nabolaget av 

Henrik Sørensen-eleven Arnold BØdtker, malt i 1954. Bødtker som først 

begynte å male etter krigen, har dekorert Bjørkelangen kapell. 

Hos Holm Matheson finner man videre et stort, myndig malt landskap, 

med Haneborg v.'s lave klassisististiske hovedbygning i bakgrunnen 

Det er malt av apotekeren på Bjørkelangen, Waldemar Lindaas (1892- 

1959) og røper sterke kunstneriske anlegg. Lindaas som ofte har hentet 

motiver i disse traktene, er far til den kjente brukskunstner og maler 

Arne Lindaas (1924-). 

Det er ganske mange malere som har skildret Aurskogs natur og 

638 

Kristofer Eriksen Ganer: Store Tor eid gård (1942). 

mennesker. Yrkeskunstnere kom til bygden for å besøke sine venner 

og sin slekt. De kom fØrst og fremst for å feriere og for å more seg, 

mindre for å finne motiver. Derfor fikk de verkene som ble til i tlI'akten, 

ofte en litt tilfeldig karakter. Med et visst forbehold når det gjelder 

Herman W. Anker, ble møtet med Aurskog kunstnerisk sett en episode 

Il uten varig betydning. 

Blaker synes å ha øvet liten tiltrekning på våre bildende kunstnere. 

Såvidt man vet er grafikeren og maleren Kristofer Eriksen Ganer 

(1889-1962) den eneste som har valgt landskapsmotiver fra bygden. 

Ganers farslekt kommer fra Gran gård i Fet; både i sin grafikk og sitt 

maleri har han gjengitt fedrenebygdens natur. 

I sin radering «Det var et hjem-» skildrer Ga..n.er den gamle falleferdige 

bebyggelsen på Fossum v. i Blaker nær jernbanelinjen ved Sørumsand. 

Denne stemningsfulle, teknisk dyktig gjennomførteakvatint 

639

Høysetetavle fra Foss i Blaker (datert 1803) . 

er et av kunstnerens mest kjente grafiske blad, og finnes i en rekke 

museer i inn og utland. 

Etter oppdrag fra hØyesterettsadvokat Sverre M. Halbo har Ganer 

også laget en vellykket radering av Toreid gård. 

ut fra det innsamlete materialet er denne artikkel begrenset til de 

siste hundre årenes billedkunst. Bortsett fra et håndverksmessig utført 

relieff på kaptein Hans Michelets gravsten (dØd 1716), og noen ubetydelige, 

kasserte malerier på galleriet i Aurskog kirke, har vi bare 

funnet frem til en eneste eldre billedfremstilling, høysetetavlen på Foss 

gård i Blaker. Den er datert 1803. 

På tavlen er avbildet Jesu fØdsel med de hellige tre konger på kne 

foran Maria og barnet. Videre ser vi bryllupet i Canaan og nederst tre 

ryttere, antagelig de hellige tre konger på ny, og bakerst døden til 

hest med ljåen. 

Den naivt fantasifulle skildringen har folkekunstens dekorative eleganse 

og er sikkert gjort aven bygdekunstner. Maleren har et stort 

fortellertalent og en fin sans for de talende detaljer. Selv de minste 

gjenstander på bordet i bryllupsscenen er samvittighetsfullt gjort rede 

for. 

I «Urskogs Beskrivelse», (Kristiania 1882) kommer Anders Heyer- 

640 

fl 

dahl inn på høysetetavlene i bygden og deres funksjon: «Bænken ved 

mdre Ende af Bordet kaldtes HØisædebænken, som var den fornemste 

Plads. Paa Væggen bag HØisædet var en stor Trætavle fra Bænken til 

Taget og lidt bredere end Bordet som kaldtes HØisædetavlen; den var 

gjerne malet med Billeder af Bibelen og Helgenhistorier samt Inskriptioner 

og Bibelsprog.» - «Den sidste saadanne», skriver Heyerdahl 

vide['e, «fandtes for et Snes Aar eller vel saa det paa Søndre Mangen, 

Viggenes, Egeberg, Huseby og Fos. - Nu findes, saavidt vides, intet 

igjen». 

Med hensyn til Foss var han galt underrettet, men det synes å medfØre 

riktighet at de Øvrige tavler i dette distrikt forlengst er gått tapt. 

Derimot eksisterer fremdeles en høysetetavle fra Hanneborg-familiem:; 

eiendom Øskja i Nordre Høland. 

(Denne artikkel ble skrevet i 1956) . 

41 - By gdebok for Aurskog og Blaker B 641

Klesdrakter 

Av stud. mag. art. Ebba Noodt LØken 

Mannens drakt 

«Den almindelige Hverdagsdragt for Mandfolk var i forrige Aarhundrede 

og lige ind i dette, rød Bundings Toplue, Trøie af Vadmel med Staa 

Krave og en Rad Knapper. Knaphullerne vare syede med rØdt Uldgarn, 

paa Ryggen var udsyet en trekantet taarnformig Figur og paa hver 

Side af Skjøderne Taskelaag med røde, blinde Knaphul. Brystdug eller 

Vest ligesaa af Vadmel brugtes under TrØien. Knæbukser eller Brok 

var af Skind eller Vadmel, de sluttede nedenfor Knæet og spændtes fast 

Dm Benet med en Spænde paa Ydersiden som holdt fast de lange Knæstrømper. 

Fattige Folk, som ingen Spænder havde, lad Buksen gaa 

under strømpen, og dette kaldtes «Boks i Hosa»; Sko med Spænder 

brugtes hertil, og dermed var Dragten fuldstændig. Spænderne og Knapperne 

vare enten af SØlv eller Messing.» 

Slik beskriver Anders Heyerdahl mannsdrakten fra 1700- og begynnelsen 

av l800-årene i sin «Urskogs Beskrivelse» som kom ut i 1882. 

Han hadde da samlet materiale om Aurskog gjennom 25 år og sikkert 

truffet gamle folk som g'odt kunne huske tilbake til slutten av 1700årene 

og fortelle meget om eldre tiders klesskikk. Muligens var det også 

bevart drakter fra tiden omkring år 1800 - eller tidligere - selv om 

disse nå ikke lenger eksisterer. 

Heyerdahls arbeid er en så vesentlig kilde for vår viten 1 ) at vi nå 

skal gå nærmere inn på det han forteller for å se om det er en alminnelig 

drakttype det gjelder og om det er mulig å si noe om hvor gammel 

den er. FØrst merker vi oss at trøyen hadde skjøter. Dernest skjønner 

vi at den må ha hatt midtsØm i ryggen med splitt nederst da broderiet 

l ryggeri vanskelig kan forklares på annen måte. Det må ha stått et 

sted hvor det hadde en viss funksjon, nærmere bestemt som en for- 

642 

• 

,- 

I 

I 

l. 

Bønder fra GudbrandsdaL Akvarell av J. L. Flintoe 1830. 

sterkning ved overgangen fra sØm til splitt (efr. fig. 1). Når vi i tillegg 

til dette hører om de dekorativt utformete knapphullene, lommeklaffene 

og dessuten knebuksene og spenneskoene, er det ikke tvil om at 

drakten var preget av den alminnelige l700-tallsmote. Dette er ikke 

forbausende, for vi vet at mannsdrakten både i Gudbrandsdal og i flatbygdene 

på Østlandet var sterkt påvirket av l700-årenes bymoter. Fra 

Gudbrandsdal er det f. eks. bevart drakter som i snitt ligger nær opp 

til motedrakten. Eilert Sundt forteller at han selv har sett en fattig 

gammel mann i Lom iført en slik drakt, og at den var vanlig der til 

begynnelsen av l800-årene. Til slutten av 1700-årene var den samme 

drakt «som tydelige Beskrivelser have ladet mig skjønne, i Brug helt 

nede paa Romerike, i Smaalenene, i Akers Sogn o. s. v. Navnlig vide 

alle Folk paa Romerike at tale om «Kirke-Taarneb> i Ryggen, et Stykke 

Broderi, som spidsede sig' ap i en Tap, og hvis forskjellige Farve, blaa, 

643

Flere ting tyder på at mannsdrakten i slutten av 1600-årene var inne 

i en overgangsperiode hvor eldre og nyere draktelementer eksisterte 

side om side. I skiftene finner vi også en del flasketrøyer, og flasketrøyen 

er en typisk eksponent for «den spanske mote» som rådde i Europa 

fra annen halvdel av 1500-årene til den ble avløst av den franske. Selve 

navnet «flasketrØye» skyldes de lØse flikene - flaskene - som danner 

skjøtet. Vi er så heldige å ha en flasketrøye fra Romerike blant de ytterst 

få 1600-tallsdrakter som er bevart i vårt land (fig. 3). Den er 

av grovt, kypertvevet ullstoff av brunsort farve, og har foruten flaskene 

også de karakteristiske akselkarmene som likeledes er en arv fra den 

spanske mote. Trøyen har ikke spor etter knapning, og snittet er atskillig 

forenklet i forhold til motedrakten. MidtSØm i ryggen mangler, men 

da de vinkelformete sidesømmene faller så langt bak, kan trøyen likevel 

ha hatt god passform. 

Fra skifteopptegnelsene vet vi at flasketrøyen var vanlig over hele 

Romerike. At bøndene her hadde et så særpreget plagg er meget interessant 

idet flasketrøyen sjelden ble opptatt i bondedrakten. Vi kjenner 

f. eks. ikke til den hverken fra Danmark eller Nord-Tyskland, og i 

Sverige ble den bare brukt i . Skåne. Som i Skåne skulle man også på 

Romerike kunne slutte meget om bøndenes økonomiske og sosiale stilling 

ved at de tok etter et slikt overklasseplagg. 

Vi kan ikke si når flasketrøyen kom i bruk på Romerike, da skiftene 

ikke går langt nok tilbake. IfØlge gamle beretninger skal den ha forekom. 

met i Gudbrandsdal og Romsdal omkring 1640 5 ), og var da trolig nådd 

til Romerike før den tid. Den bevarte trøyen svarer nærmest til moten 

omkring 1630. I Aurskog nevnes ingen flasketrøye etter år 1700, og 

tidligere finnes den heller ikke i alle skifter, men tilsynelatende mest 

etter eldre menn. En storkar som Halvor Eriksen Haneborg (1641-86), 

som vi må regne med var av dem som best fulgte moten, ser ikke ut 

til å ha hatt noen flasketrøye, hvilket også tyder på at den var ved å gå 

av bruk i slutten av 1600-årene. 

Det overveiende antall flasketrøyer på Romerike har vært av sort 

vadmel, liksom sort var den spanske draktens farve. Men i Aurskog 

omtales også en flasketrøye av blått klede. Sammen med flasketrøyen 

hørte vide, posete knebukser, et vanlig plagg blant bøndene i Vest 

Europa på hele 1600-tallet. Av denne type var sannsynligvis de - oftest 

sorte - vadmelsbuksene som det er så mange av i skiftene i slutten av 

1600-årene. Skinnbukser bruktes også, og de ble holdt for å være de 

646 

3. Riss av flasketrøye fra Funni, Nes. (Etter Norske Bygder, Romerike pl. XXXX l-l) 

fineste. Noen hadde dessuten en trøye av skinn, og Halvor Haneborg 

etterlot seg i 1686: «1 Elshudz schindtrøye, 1 par Elshudz boxsser, 1 anden 

Elsshudz Kledning og 1 Bockeschindz thrØye». Alle plagg var hØyt 

taksert, og det er åpenbart at vi i skinn tøyet ikke behøver se noen form 

for primitiv bekledning, like lite som i våre dager. Riktignok nevnes en 

gang et par lodne skinnbukser (1695), men ellers er det mulig at semsket 

skinn allerede nå hadde fått innpass. Halvor Haneborg var usedvanlig 

velutstyrt og hadde foruten skinnklærne en meget kostbar «Sort fin 

Klædes Kledning» og «8ort Klædes thrøye og boksser». Klede var ellers 

lite brukt til trøyer og bukser, mens det som vi før har sett, fantes mange 

kledeskioler . 

I denne tidligste tiden mens vesten ennå. ikke forekommer, er det 

en mengde trøyer i skiftene. Bare et fåtall av disse er flasketrøyer, og 

når det gjelder de Øvrige, får vi ikke vite noe nærmere om snittet. Materialet 

er ofte sort eller hvit vadmel, og dessuten nevnes det svært mange 

Il rØde trøyer som antagelig' var av grovere kjØpestoffer som filt og bai. 

Et interessant plagg som vi bare støter på i de første skiftene, er 

«ullenSkjorten». En gang er den blå, men rØdt er vanligere. Ullenskjorten 

kunne ha messingknapper, og Hålvor Haneborg hadde en «rød 

uldenschiorle med 2 Dussin SØlf Knapper». Selve navnet forteller at 

ullenskjorten opprinnelig må ha vært et underplagg, en skjorte av ull. 

Lin var i middelalderen så kostbart at folk flest brukte ull også nærmest 

kroppen. Men alle knappene viser at ullenskjorten· vi hØrer om, må 

ha endret karakter og mer lignet en trøye, 

647

er en uvanlig betydning av ordet sprang, er det den rimeligste i denne 

forbindelse. At strømpene var meget påkostet med sprang, tyder på en 

direkte utgift, enten i form av innkjøpt materiale, f. eks. silke til broderiet, 

eller kanskje helst at strømpene i sin helhet var kjøpte og dyre 

både på grunn av arbeidet og materialet. 

Av sitatene fra Erik Bergers regnskapsbok fremgår det at et par 

strømper var av tråd. Det ble tidligere skjelnet mellom «ullstrØmper» 

og «trådstrømper», de siste var strikket av lingarn. Skiftene omfatter 

blå, grå og hvite strømper eller hoser, men gir ingen holdepunkter for 

å avgjøre om de var strikkete. Først så sent som i 1790-årene hører 

vi om «ullstrømper». 

En tjenestegutt fikk i 1700-årene ifølge Heyerdahl hvert år «1 Par 

nye Strømper, 1 Par paabundne .. , samt 2 Par Begsømsko med en Læderog 

flere Par Næversaaler. Snesokker over Skoene gaves andethvert 

Aar». Både snehoser og snesokker forekommer i skiftene, av og til med 

knapper. , Begge deler var vel en slags gamasjer. Sko nevnes sjelden, 

mens man derimot oftere finner støvler som var mer verdifulle. 

RØd topplue ble brukt av bøndene over hele landet og er blitt som et 

symbol for hele vår bondestand. Når de strikkete toppluene ble vanlige, 

kjenner vi lite til, og det er ting som taler for at de til å begynne med 

var importerte. I Aurskog nevnes «1 bunden Natlue» allerede i 1733; 

ellers er strikkeluen svært sjelden i skiftene, kanskje er årsaken dens 

,relativt lave verdi. 

Til gjengjeld omtales en hel rekke andre hodeplagg. Av meget gammel 

type er «piklue» eller «kollelue» som bare blir nevnt i 1600-årene. 

Det var en lue sammensydd av kileformete tøystykker. Kostbarest var 

3kinnluene; de var av reveskinn, kalveskinn og de aller fineste av 

Dterskinn. Mange luer hadde skinnbrem, f. eks. «graa Klædes Hue 

med otterskind» (1728) og «brun Lue med Refskindz brem om» (1738). 

Gode og varme luer måtte en ha, og svært mange var forete. En «brun 

Klædes nathue med Sort Plyss» (1732) var nok en finere form for innelue 

og ikke til bruk i sengen. 

Frem til midten av 1700-årene bruktes en del kabuser. Kabus val' 

navnet på en lue med en hØY brem som kunne slåes' ned så den dekket 

nakken og ørene. Ekstra fin var en «hvid Klædes Kabus med sort 

plydz» (1731). I annen halvdel av 1700-årene var det enkelte som 

hadde reisehetter, oftest rØde, og en gang hØrer vi om en «reisehette 

654 

7. «Bondepige 

fra Hedemarkem' . 

Akvarell av 

J . F . Dreier ca. 1810. 

med hatt», hvilket tyder på den samme skikk som vi bl. a. kjenner fra 

Danmark, nemlig at man satte en hatt oppå hetten. 

Hatter fantes det mange av ifØlge skiftene, men vi får ikke vite noe 

om utseendet. Kanskje var de i 1600-årene av den høypullete typen som 

nevnes i Nes og Eidsvoll. Fra begynnelsen av 1800-årene er flere flosshatter 

bevart fra Romerike. De hØrte sammen med livkjolen og de 

lange buksene. 

Kvinnens drakt 

Sålangt vi har kunnet dømme har mannens drakt fulgt de store 

motesvingninger ute i Europa. Når vi nå skal danne oss et bilde av 

kvinnedrakten og prØve ' å plassere også den i en større sammenheng, 

lar vi igjen Heyerdahls opplysninger danne utgangspunktet: 

«Kvindernes Dragt var fordum Stak og Trøie af Vadmel eller til 

Stads Silketøi, Karton o. s. v. Trøien havde Flag paa en halv Alens, 

655

Længde og forresten glat Liv og glatte Ærmer, Stakken var ogsaa af 

Vadmel, enten Saufarven eller farvet løvgul. Til Stads brugtes oden 

af Karton eller Silke. Til Stak brugtes 6 Alen Vadmel, og den var 

:I: il. 5 Alen vid. Luen, som altid brugtes baade ude og inde, var for det 

meste af Karton, eller Silke til Stads, og ganske liden. Naar Kvinderne 

skuI de ud, satte de et Lærredstørklæde ligesom et Skaut paa Hovedet. 

Alle brugte langt Haar, som enten hang frit nedover Ryggen, eller hos 

Kvinderne blev optullet under Luen. I senere Tid har Kvindernes 

Hovedbedækning i Almindelighed været TØrklæde; saadant bæres ogsaa 

om Halsen. Sko med Spænder brugtes ligesaavel af Kvinder som af 

Mænd.» 

Beskrivelsen er ganske nøyaktig og instruktiv. Fra Aurskog er det 

dessverre ikke bevart noen kvinnedrakter som kan belyse enkelte detaljer 

noe nærmere. Men fra Romerike forØvrig har vi atskillig sammenligningsmateriale, 

hvorav en del trøyer er av spesiell interesse. Disse er 

alle av silke og har ettersittende liv med midtsøm i ryggen og svungne 

sidesømmer, oval utringning og lange, trange ermer. Skjøtene varierer, 

og noen er ganske korte, andre lange som i Aurskog (ca. 30 cm) hvor 

trøyene må ha rukket ned på låret. Men alle trøyene fra Romerike har 

snitt som var vanlig også i enklere bydrakter i 1700-årene. Skjørt og 

trøye var irIgen egentlig motedrakt, som den vi ser gjengitt på portretter 

fra denne tiden. Men det var den drakten jevne borgere brukte både tIl 

hverdag og fest, og også i høyere kretser var den hverdagsdrakt. «Fruentimmerne 

bruge Skjørter og Trøjer, ligesom de der bæres i Kjøbstæderne 

.... , baade til Stats og daglige Klæder» heter det i en beskrivelse 

over Rødenes, Skiptvet og Rakkestad fra 1790-årene.1°) Over store 

deler av landet har bøndenes klesdrakt lignet denne mer alminnelige 

bydrakt, dette viser bl. a. en serie akvareller a v norske folkedrakter laget 

av maleren Dreier i årene omkring 1800. En bondepike fra Hedmark 

(fig. 7) representerer her flatbygdene på Østlandet, og hennes drakt 

minner meget om den fra Aurskog. Det er viktig å legge merke til at 

denne drakten som Heyerdahl beskriver, bare besto av de to hovedplaggene 

skjørt og trøye, mens det ikke nevnes noe ermeløst livstykke. 

For å utdype Heyerdahls beskrivelse og om mulig få rede på ennå 

eldre draktskikk, skal vi nå vende oss til skifteopptegnelsene. Tar vi her 

vårt utgangspunkt omkring år 1800 og går bakover i tiden, finner vi at 

helt tilbake ti11750 utgjorde skjørt og trøye selve drakten. (Vi ser forelø- 

656 

9. Stoff av brudekjole, 

ang. 1780 

pig bort fra hodeplagg, yttertøy osv.) Så langt er det altså full overensstemmelse 

med det Heyerdahl forteller. Har så det ermeløse livet, som 

man er blitt så vant til å forbinde med all folkelig draktskikk, overhodet 

ikke vært brukt? Jo, i skiftene fra fØr midten av 1700-årene forekommer 

foruten skjørtet og trøyen også et liv, og dette blir vanligere jo lenger 

vi kommer ned i tiden. Snørliv, som det nå gjerne kalles, nevnes i alle 

skifter fra slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-årene, for så tilsynelatende 

å gå mer og mer av bruk. 

Som navnet tilsier var snØrlivet ettersittende, og' det er sannsynlig 

at det også ble avstivet med spiler. Forbildet for dette løse snørlivet 

• var motedraktens korsett som skulle tvinge kroppen inn i den ønskede 

form. Korsettet kom med den strenge spanske mote i 1500-årene. I 

1600-årene ble det ofte over trukket med kostbart stoff og kunne da 

bæres synlig. 

I Sverige er det fØrst i slutten av 1600-årene at det løse livstykket 

begynner å bli tatt opp i bondebefolkningens drakt. På Romerike ser 

det ut til at man må ha vært noe tidligere ute, da snØrliv omtales i 

skiftene helt fra 1680. I Aurskog var det i 1689 hele tre snØrliv etter en 

husmannskone, og ett var til og med gammelt. Det virker derfor som 

42 - Bygdebok Jor Aurslcog og Blaker 3 657

snørlivet på den tid neppe var hverken et nytt eller et særlig eksklusivt 

plagg. I Danmark var det bare de velstående som hadde snørliv i 1600årene, 

mens vi kjenner lite å sammenligne med fra vårt eget land. 

Det kan ha foregått en vesentlig forandring i kvinnedrakten på 

Romerike noe før skifteopptegnelsene tar til. I 1691 omfatter et skifte 

fra Sørum «1 røt kle des shiørt m. SØlfspender udj». Dette må bety at 

skjørtet hadde et tilsydd liv hvor spennene satt, og altså tilhØrte en 

eldre drakttype hvor skjørt og liv var sammenhengende. 

Det er ikke så ofte vi får vite hva snørlivene var laget av, men det 

later til at det ble brukt relativt kostbare stoffer, gjerne mønstrete. 

Oftest nevnes florett, en slags ulldamask. Vi hører om «grønt florettes 

snørliv», «grønt florettes snørliv med røde bais ermer», men også om 

et av grønn plysj · med blå ermer og 6 par sølvmaljer. Snørlivene var 

som regel grønne. Omkring halvparten hadde ermer som alltid var i 

en avvikende farve, for det meste rød. Det er meget som taler for at det 

under de ermelØse livene ble båret en hel trøye i en annen farve. 

SnØrlivet kunne ha påsydde snØreringer, de såkalte maljer, og snøringen 

foregikk med et bånd eller en lenke med snørenål i. Hvor maljer 

ikke omtales, kan livene ha hatt snørehull sydd i selve stoffet. Maljene 

kunne være av tinn, men SØlv var vanligst, og opp til 9 par forekom i 

samme liv. Sølvet bidrog selvsagt til at livene ble ekstra dyrebare, og 

vi kjenner til at hele snØrlivet - eller bare sØlvutstyret - ble gitt i festegave. 

Et rørende eksempel på dette har vi fra JØdal ødegård i 1698 da 

enkemannen etter sin avdøde kone arver «1 Snørlif med 4 par store 

og 3 par smaa sølfmalger udj, huilchet SØlf hand mest udj festens gafue 

gaf hans sl: Hustru da hand hende befriede». 

Fra omkring 1720 kalles livstykkene bare «liv», og kanskje ble de 

ikke lenger snørt, men f. eks. lukket med hekter. Livene finnes nå ikke 

i alle skifter og er ved midten av 1700-årene helt forsvunnet. 

Selv i de tidligste skiftene er det langt flere trøyer enn snørliv, hvilket 

tyder på at skjØrt og trøye alene også da var et fullstendig antrekk. 

I samme retning peker den ting at vi i 1699 hører om «1 sort kledes trøye 

med hualIs finder udj». Hvalfinner eller hvalben som det ofte ble kalt 

(egentlig hvalbarder) , var et materiale man før i tiden laget spiler av. 

En trøye med spiler hadde så å si innebygget korsett, og et eget snørliv 

synes derfor overflØdig. Bortsett fra dette ene tilfellet gir ikke skiftene 

noen holdepunkter når det gjelder fasongen på trøyene. Det er likevel 

658 

Kjole brukt av 

Ragnhild Egeberg. 

Sydd i Aurskog 

ca. 1820. 

sannsynlig at en ettersittende trøye med skjøter var vanlig allerede 

i 1600-årene. 

Om skifteopptegnelsene etterlater en viss tvil med hensyn til de 

enkelte plaggs fasong og kanskje også om deres bruk (f. eks. som overeller 

underplagg) , gir de desto fyldigere opplysninger om stoffer og 

. ! arver som viser langt større variasjon i kvinne drakten enn i mannsdrakten. 

I slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-årene var det sort og 

rØdt som dominerte med innslag av grønt, en sterk og kraftig farveholdning. 

Trøyene var oftest sorte, men også røde. StØrstedelen av 

skjØrtene var likeledes sorte eller røde, mens noen skjørt og de fleste 

snørlivene var grønne. ; 

Det var utelukkende ullstoffer som ble brukt. Skjørtene var forholdsvis 

sjelden av finere kvaliteter som klede og rask (et tynt, glatt 

tøy), mens sort klede var det vanligste materialet i trøyene. Kulørte 

trøyer og skjørt var gjerne av grovere stoffer som filt og bai, eller av 

659

tøyer og innført fra utlandet. Hjemmevevete stoffer er forbausende 

stemet (et tykt, kypertvevet stoff). Alt det vi hittil har nevnt, er kjøpesjeldne 

i motsetning til i mannsdrakten. En del vadmel, verken og 

firskaft forekommer nok, men utgjør tilsammen bare ca. % av de 

stoffene som omtales i skiftene. I enkelte tilfeller nevnes riktignok 

ikke materialet; men da det for det meste er kulørte plagg det dreier 

seg om, er det liten grunn til å tro at de skulle være av hjemmevevet 

tøy. Selvfølgelig kan vi ikke se bort fra at det først og fremst var stasklærne 

som kom med i skiftene, men selv dette tatt i betraktning, får 

vi et overbevisende inntrykk av at det var en utstrakt bruk av importerte 

stoffer i tiden omkring år 1700. 

Ved siden av skjørt, liv og trøye blir i fØrste halvdel av 1700-årene 

også et annet plagg vanlig. Det bærer navnet kjole eller rettere «kiol», 

det samme som vi kjenner fra mannsskiftene. En kvinnekjole ble i 

denne perioden brukt over hele Romerike og også på Hedmark (Furnes) 

og i Gudbrandsdal. Det er delte meninger om hva slags plagg dette har 

vært, men det sannsynligste er at det mer eller mindre var en kjole 

i vår forstand. En helskåret kjortel (kjole) var i middelalderen den 

vanlige klesdrakt for både menn og kvinner. Det enkle snittet har levd 

videre i serker og skjorter (cfr. fig. 14). Etterhvert utviklet så mannsog 

kvinnekjortelen seg i forskjellig retning. I 1600- og 1700-årenes 

motedrakt var kvinnekjolen som regel avdelt i livet og oppsplittet foran 

så skjørtet som ble båret under, kom tilsyne. 

I Danmark hadde de fleste velstående bondekoner i 1600- og' 1700årene 

en sort kjortel eller kiol, og man regner med at disse kjolene lenge 

beholdt det enkle middelaldersnittet. Om dette også er tilfelle med 

kjolene på Romerike, er vanskelig å avgjøre. Ellen Lossius, som neppe 

var noen ganske alminnelig bondekone, etterlot seg i 1716 hele fire 

kjoler, hver taksert til flere riksdaler. De to fineste var laget av henholdsvis 

sort klede og stripet silkecaff (en slags fløyel). Hennes datter, Kirsti 

Olsdatter Hogstad, hadde i 1750 en brun silkedamaskes kjole til 16 rdlr. 

Det er rimelig å anta at slike folk prØvde å følge moten når de skaffet 

seg så dyrebare plagg. Sistnevnte hadde dessuten engageanter, et typisk 

tilbehØr til motedraktens albuelange kjoleermer. 

Kjolene er alltid relativt kostbare og fortrinnsvis å finne i rikere 

skifter. Allerede i slutten av 1600-årene nevnes kjoler et par ganger, 

mens det i tidsrommet 1700-1750 er kjoler i omtrent halvparten av 

660 

10. Detalj av dåpslØyert 

fra H aneborg. 

de bo-oppgjørene som omfatter klær. Det forekommer enkelte brune 

• kjoler, men de fleste er sorte i Aurskog som på Romerike forøvrig'. 

Materialet er hovedsaklig', klede eller sars (et lett, kypertvevet tøy). 

I fØrste halvdel av 1700-årene skjer det visse forandringer i farveholdningen 

i kvinnedrakten. Sort er riktignok fremdeles vanligst, men 

rødt er ikke lenger så dominerende. Til gjengjeld er skjørt og trøyer 

nå oftere blå, grønne eller brune. Brunt blir etterhvert en særlig populær 

farve liksom i mannens drakt, og ved midten av århundret later 

den endog til å bli foretrukket fremfor sort. 

Etter år 1700 kan man merke en tendens mot noe tynnere ullstoffer. 

Mest alminnelig blir nå sars (oftest sort), som skal ha vært svært 

661

avholdt på grunn av stoffets varighet. Det ble mest brukt til kjoler, 

mens trøyene oftere var av klede. 8ars skjØrt var de fineste, men kulørte 

stemetsskjØrt langt vanligere. Dessuten nevnes en del verkensskjørt, 

men totalt sett er de hjemmevevete stoffene enda sjeldnere enn før. 

Litt etter litt blir det også mer av mønstervevete tøyer, i første rekke 

kallemank og droguet. Vi finner rØde og mange brune droguets trøyer, 

og trøyer av brunblomstret, blåblomstret eller randet kallemank. 

I tilknytning til det som tidligere er sagt om strikkekunsten, er det 

av spesiell interesse at strikkete trøyer forekommer allerede fra begynnelsen 

av l700-årene. I 1710 omtales «1 RØd bunden NattrØye», og 

fra våre naboland kjenner vi til at strikkete trøyer ofte kaltes nattrøyer. 

Vi kan derfor gå ut fra at når vi hører om «1 blå Nattrøie», «1 RØd 

Nattrøye» og «1 floss et nattrøye», var også dette strikkete trøyer. Navnet 

nattrøye må neppe tas bokstavlig, men kan forklares ved at plagget 

har sin opprinnelse i de fornemme kretser hvor strikkete silketrøyer 

var neglisjeplagg. Flere slike silketrøyer fra l600-årene er bevart her 

i landet. De er strikket på svært tynne pinner oftest i geometriske 

mønstre med stjerner og ruter, og innsiden er gjerne tett besatt med 

korte, oppflossete silketråder. I Aurskog nevnes strikkete trøyer gjennom 

hele l700-tallet, men de blir aldri egentlig vanlige. I begynnelsen 

hØrer de med blant de kostbareste trøyene, og det er også da de kalles 

nattrøyer. 

Etter midten av l700-årene blir drakten mer ensartet idet vi ikke 

lenger finner hverken kjoler eller livstykker, men utelukkende skjøn; 

og trøyer. Helhetsinntrykket blir likevel ganske livlig fordi forskjellige 

mønstrete stoffer nå gjør seg sterkt gjeldende. Klede, sars og stemet 

forsvinner fra skiftene ved midten av århundret, og verken blir snart 

vanligst . . Det ble særlig meget brukt til skjørt, i annen halvdel av 

l700-årene er omtrent halvparten av skjørtene av verken, de fleste 

stripete. Det er rødrandete skjørt, grønrandete og ekstra mange blårandete, 

og sammensetninger som blå- og hvitrandet, blå- ogrødrandet 

og brun- og blårandet. 

Vadmel forekommer nesten ikke i skiftene, men mengden av verkensklær 

øker stadig og utgjør i slutten av århundret ca. 50 prosent av 

alt som nevnes. Det ser altså ut som vi nå er inne i en nøysommere 

periode med mindre forbruk av kjøpestoffer. Men dette skyldes vel 

en oppsving i den hjemlige vevkunst mer enn egentlig sparsommelighet. 

Riktignok forteller Heyerdahl at man i Aurskog begynte å veve verken 

662 

11. DåpslØyert 

fra Haneborg. 

først omkring år 1800, og det er derfor en mulighet for at verkenet 

tidligere kan ha vært kjØpt f. eks. av omreisende vestgøtahandlere. 

Heyerdahl mener imidlertid at verken i det hele tatt ikke kom i bruk 

før i slutten av l700-årene, men skiftene viser tydelig noe annet. Verken 

opptrer jo her allerede i slutten av l600-årene, mens det slår gjennom 

• for alvor når det stripete verkenet kommer ca. 1750. 

I l700-årenes annen halvdel vinner også et helt nytt materiale 

innpass, nemlig bomull. På denne tiden ble bomullstøyer innfØrt fra 

Orienten, og blant alminnelige mennesker ble bomull regnet for «fint» 

til langt inn i l800-årene, selv om det ikke kunne måle seg med silke. 

Det var flere slags bomullsstoff. I skiftene støter vi ofte på kattun, en 

forholdsvis grov kvalitet som var importert fra India og gjerne forsynt 

med trykt møl}ster. Vi hØrer om «80rt og huid kattuns trøye», «mørk 

katt,uns trøye», «80rt kattuns trøye» og om et «rød rannet kattuns 

663

gult, grønt, blått og rødt på sort bunn. Bomullskjoler var svært vanlige 

ifØlge skiftene. Vi hører om blomstrete bomullskjoler og dessuten om 

en rød og en lysegrønn. Men også helt hvite bomullskjoler nevnes og 

vitner om at man ikke bare var påvirket av empire draktens snitt, men 

også av dens yndlingsmateriale: det tynne, nesten gjennomsiktige, hvite 

bomullsstoffet som skulle etterligne de klassiske greske og romerske 

gevanter. - Men alminneligst var likevel verkenskjolene med mønster 

i striper og ruter. 

«Byens Klædningsskik» hersket i Aurskog fra begynnelsen av 

1800-årene, sier Heyerdahl. Det som finnes av drakter og draktdeler 

fra senere tid, peker også i retning aven sterkere motepåvirkning. 

Fra midten av 1800-årene har vi f. eks. en sort krinolinekjole og hvite 

kraver og mansjetter med engelsk broderi. 

I beskrivelsen av «fordums» drakt kommer Heyerdahl overhodet 

ikke inn på serken (skjorten) og forkleet som pleier å sette sitt preg på 

all folkelig draktskikk. Dette skyldes nok at ingen av plaggene spilte 

noen vesentlig rolle for draktbildet. Omkring år 1800 synes det samme 

å gjelde bl. a. i Gudbrandsdal og Hedmark · (efr. fig. 7) . 

Men forklær ble selvsagt brukt og omtales i skiftene fra slutten av 

1600-årene. Forklær av ull var da vanlig på Romerike, · ogi Aurskog 

nevnes to grønne forklær og et av blå rask. Hele tiden er imidlertid 

lerretsforklær mest alminnelig, mens strieforklærne vel var arbeidsforklær 

som ikke så ofte kom med i skiftene. Fra midten av 1700-årene 

blir det mange stripete forklær og senere også rutete, og dessuten forekommer 

forklær av dyrebare stoffer som silke og nettelduk. 

Et forkle fra Vestre Nordby i Aurskog 1 5 ) er både i stoff og fasong 

overensstemmende med motedrakten i begynnelsen av 1800-årene. Det 

er av hvitt, halvt gjennomsiktig bomullstøy med små strøornamenter 

brodert med kjedesting. Forkleet er svært langt og bredt og sydd 

nesten glatt til linningen, og det må ha vært båret over en empirekjole 

med hØyt liv og trangt skjørt. 

Skiftene omfatter sjelden serker . eller andre underplagg. Det er 

som regel de mindre velstående som etterlater seg slike plagg, og årsaken 

er vel at kvaliteten var relativt grov og verdien liten slik at de ikke 

ellers ble tatt med i skiftene. - Det er i 1600-årene at v:ariasjonen i 

lintøyet er størst. Da bruktes både «serker» og «overdeler» av strie så 

vel som av lerret. Foruten den vanlige, antagelig helskårne, serken 

fantes også «serk med .overdel». Den siste hadde sannsynligyis sØm 

666 

13. TØrkle brodert av 

Berthe Marie Nordbye 

1846. 

i livet og overdel av finere stoff. I 1700-årene har vi ved siden av 

serker eksempler på lØse ermer og halvermer. 

Fra Blaker kjenner vi en serk som skal være laget på Thoreid omkring 

1830 (fig. 14) 16). Den er helskåret uten skuldersøm. idet tøyet 

b are er lagt dobbelt og det så er klippet hull for hodet. Kiler i sidesØmmene 

gir Øket vidde nede. Ermene er satt rett . i uten ringning. 

Snittet er meget enkelt og alderdommelig og i hovedtrekk det samme 

som i den kjortelen som ble brukt i tidlig middelalder. Det er en kjent 

sak at nye moter sent når inn til undertøyet hvor gamle snitt og 

former har holdt seg utrolig lenge. 

Heyerdahl forteller ikke noe om at kvinnene hadde yttertøy i eldre 

tid, men skiftene viser at i annen halvdel av 1700-årene var de fleste 

i besittelse aven «kåpe». Det dreier seg her om ermeløse kåper, hva 

667

vi ville kalle caper eller korte kapper. Kappen er i seg selvet svært 

gammelt plagg, og i Aurskog som ellers på Romerike, forekommer 

«kåper» helt fra slutten av l600-årene. En gang er bare en «krafue 

af en kobbe» (kåpekrave) blitt med i skiftet. Først henimot mIdten 

av l700-årene ser «kåpen» ut til å bli vanlig. Den er nå oftest rød, blå 

eller randet. Materialet er for det meste ulldamask, kallemank eller 

«stoff». Kirsti Olsdatter Hogstad etterlot seg i 1750 en fin «blaae 

Sileket Damaskes kaabe med Kartuns foer og SØlf Hager udi». Men 

også de øvrige «kåpene» var staslige og ganske kostbare plagg som 

imidlertid langt fra var forbeholdt storbøndene. 

Etter Kirsti Ols'datter var det også «1 Blaa Reise Kiol med RØdti 

Multum foeret og hviide Snorer samt 8 Sølfknapper», og etter hennes 

mor, Ellen Lossius, en brun kledes reisekiol med tilhØrende reveskinns 

for. Slike reisekjoler var sjeldne og lignet vel mer kåper i moderne 

forstand. «Ermekåpen» møter vi ellers første gang' i 1798, og den ble 

ikke alminnelig før i midten av l800-årene. 

Ved siden av «kåpen» var det i slutten av 1700- og begynnelsen av 

l800-årene enkelte som hadde en reisekappe. Denne var som regel blå 

og kunne være utstyrt med hette. Fra 1813 finner vi kavaien, en vid 

kappe med skulderslag og ofte med løse ermer. - Som en slags ytterplagg 

kan en vel og' regne de store sjalene som ble vanlige ved midten 

av l800-årene. Særlig er mange såkalte franske sjal ennå bevart rundt 

om på gårdene. 

En viktig del av kvinnens drakt har vi ennå ikke behandlet, nemlig 

hodeplaggene. uten passende hodeplagg var man ikke skikkelig kledd 

i tidligere tider, og luen hadde man på både ute og inne, sier Heyerdahl. 

Dette gjaldt egentlig ikke jentene som etter gammel tradisjon hadde 

det privilegium å kunne gå med bart hår. Alle gifte kvinner derimot 

skulle ha håret tildekket da det i sannhet ble betraktet som kvinnens 

fagreste pryd, og den som vel var gift, måtte ikke lenger friste mannen 

med sin hårprakt. De som ifØlge Heyerdahl gikk med langt, utslått 

hår, må ha vært unge jenter.1 7 ) 

Da ugifte etterhvert også begynte å bære hodeplagg, skulle dette 

tydelig skille seg fra det de gifte brukte. Skifteopptegnelsene er dessverre 

lite opplysende på dette punkt bl. a. fordi skifter etter ugifte er 

så sjeldne. Fra SØrum vet vi at jenteluen var ganske liten mens konene 

hadde en rommelig rynkelue. En sort, hØy konelue skal og'så ha vært 

brukt på Romerike. 

668 

15. Brudeskaut brukt av Marthe Haneborg i 1831. 

Skiftene nevner bare sorte luer til inn i l700-årene. Et par av de . 

tidligste er forete øreluer: «Sort blommet ørelue med graawerch under», 

«1 ørelue med floss under». Luene var stort sett av kostbare materialer 

som «1 sort taft es lue m. sorte knippe1s», «1 Sort fløyels Hue med Kniplinger 

og baand om», «1 Sort fløyels Lue med Sølvkniplinger», «1 sort 

FlØyels Lue m. Sølvsnoren. Det kan her være morsomt å ta med hvordan 

Heyerdahl fikk beskrevet luen til Anne Andersdatter Haneborg 

(f. 1705): «Annes Stadslue fra den Tid, hun var ung, ...... var af sort 

°Fløiel, ganske liden, kantet med Guldsnorer, og et Silkebaand var 

fæstet om den med en Sløife i Nakken, samt Kniplinger foran».1 8 ) 

Sorte fløyels. luer ser ut til å ha vært det vanligste i første halvdel 

av l700-årene. Men fra l720-årene, da brunt ble en så populær farve, 

finner vi også mange brune luer. Disse var gjerne av damask eller 

endog av «gyldenstykke», et silketøy med innvevete gulltråder. Snart 

kommer så grønne, rØde, blå og hvite luer, oftest av damask. De ble 

det alminnelige i resten av århundret. Til luer har man hele tiden 

spandert særlig fine stoffer. Det var jo ikke så meget som skulle til, 

669

Om rytmen i Aurskogspringdansen bemerker forfatteren at 1. og 2. 

fjerdedel i takten ble betonet sterkere enn nr. 3. Og han mente dette 

ikke var tilfellet andre steder. Noe minner det om det en hører i Gudbrandsdal 

og flere steder: Spillemannen trer 3-1, altså lett tredjedel, 

tung første del og noe mindre tung nr. 2. 

Som nevnt var Heyerdahl ute i «den gylne tid». Etter ham har 

såvidt vites ingen opptegner tatt seg av musikken i Blaker og Aurskog. 

Vi vet derfor ikke noe om de endringer (

og Clement. Med disse tropper kunne formannen lage musikk ved forskjellige 

anledninger, således ved åpningen av Engebret Soots kanal 

(Grasrno) , og på tur med Jernbarden på MjØsa 1850, og noen år senere 

ble det Skibladner som musikerne hyllet under en tur til Lillehammer. 

Det var således en øvet musikkforening som under Anders Heyerdahls 

ledelse gav konsert på Eidsvoll 10. juli 1859. Og det program som presentertes 

var ikke lite imponerende: Bellini, Beriot, Weber, Meyerbeer, 

kor sunget aven rekke damer og herrer, samt komposisjoner av Anders 

Heyerdahl. En ekstra spiss på konserten ble det at hardangerfelespilleren 

Suchow på gjennomreise gavet par nummer tilbeste. På denne konsert 

ble for fØrste gang Heyerdahls «Nissespill» fremført. Og det er ikke 

usannsynlig at foreningens gode navn har lokket Vinje opp til Eidsvoll. 

I slutningen av året skrev han så det vakre forord tili komposisjonen: 

Der gjekk seg i Aurskog ein liten gut 

paa tunet ut, 

og høyrer saa Nissen, den vesle Kropp, 

paa Laave-Klopp 

at spila paa Fela den Slaatten der, 

som prentast her, 

og Gutten trudde, og skifte Lit 

so kvit som Krit, . 

at Helsa han miste og heile Vit 

af Tusse-Bit. 

So laag han sjuk, og so song han smaatt 

paa denne Slaatt, 

som upp vart skriven til Hugnad sann 

for kvar ein Mann, 

som spila paa Fela og høyre kann. 

Ideen til den vakre fiolinsolo fikk Heyerdahl aven gutt som tjente 

på prestegården. Han hadd$ hørt nissen spille bortpå låven en natt, og 

så stod han opp og lydde på: Men den underjordiske likte ikke dette, og 

så fikk gutten et

så Gmfatande, men mykje gjevande likevel. Kolsrud hadde ei uvanleg 

evne til å få med ekte ordfang og sermerkte vendingar. Det er mi von, 

a t dette har kome mi målskildring til gode. 

Denne skildringa av målet i Aurskog og Blaker byggjer som nemnt 

på professor Kolsruds oppskrifter Men dessuten er det nytta oppskrifter 

som cand. philol. John G a as l and gjorde for Norsk MålfØrearkiv i 1954, 

frå Lierfoss og frå Mangen. Når det gjeld Blaker, er hovudkjelda mine 

eigne oppskrifter frå Mork 1951 og 1962. Eg ta1a då mest med fru Marie 

F j eld, f. 1861, opphavleg fra Fjuk, og frk. Pauline Hel a a:s, f. 1872, 

forutan fleire andre. Det målet som er skildra svarar best til det dei 

eldste som nå lever talar. Dei to hovudheimelskonene mine har gått 

lJort. Ders'Om denne artikkelen kan verke med til at bygdefolket held 

morsmålet sitt i ære, og freistar å verne det etter beste evne, så er det 

dei å takke, som tok seg stunder til å fo.rtelja og svara på mange spørsmål. 

Målskildringa vert då på ein måte også eit lite minne Gm dei, og 

om den kjærleiken til ein verdefull kulturarv dei hadde. 

Il. Gamalnorsk al'V 

Opphavet til talemålet i dei norske bygdene er gam a l n o l' s k mål, 

som forfederne tala, medan dei levde i desse same bygdelaga. stort sett 

var talemålet deira om lag som vi kjenner det frå den delen av den norrØne 

litteraturen som er nedskriven her i landet. Ettersom hundreåra 

gjekk, voks målfØra fram etter kvart, og til sist vart dei som dei er i dag. 

I mellomalderen og langt inn i fØrre hundreåret var det sjølvsagt ikkje 

brått så mykje ferdsle frå bygd til bygd som det er nå, og alt gjekk 

tangsamt. Ein tur :som tek eit par timar i dag, tok gjerne heile dagen 

ientid. Men det er ikkje det same som at bygdene var reint avstengde 

frå verda utanfØre. Tvert om var det jamn ferdsle. Det var samband 

med grannebygder og inn til byar og handelsstader, til ting og til marknader. 

Ferdsla gjekk etter tilvande vegar, over land o.g på vatn. Etter 

ferdselsvegane :spreidde det seg mykje nytt, som kunne verke inn på 

bygdemåla med tid og stunder. Målmerke som opphavleg høyrde til 

utmed sjøkanten, kunne flytja seg steg for steg innover i landet. Nye 

Jrd og vendingar breidde seg utover bygdene frå kyrkje- og kultur- og 

styrings-:sentra. Heile tida verka skriftmålet i landet inn på talemålet, 

endå om det er uråd å jamføre med den makta skriftmålet har i Vål: tid, 

nå når alle kan lesa o.g skrive. I 'eldre tider var det berre nokre få, som 

686 

meistra desse kunStene, men nokre «brevsynte» fal1:St det i alle bygdelag. 

Etter reformasjonen vart dansk skriftmal nytta i kyrkja og konfirma- 

3jonsopplæringa. Då folkeskulen kom, fekk borna lære å lesa og skrive 

dette målet. Embetsfolket brukte dansk til skriftmål, og med kvart to.k 

embetsstandet og dei hØgre klassene i byane til å rette talemålet sitt 

etter :skrifta, i større eller mindre monn, men meir og meir ettersom vi 

kom nærare vår eiga tid. Påverknaden frå bokmålet var ikkje like sterk 

stlle stader i landet. Her på austlandet, ikkje mil1:St på Romerike, var 

vegen til hovudstaden ikkje så lang, jamvel om ein kjørde med hest. 

Romerike var og det fyrste bygdelaget i landet som fekk jarnbanesamband 

med Kristiania. I au:stlandsbygdene budde det etter måten mange 

embetsJoIk, og byfolk med høgre skuleopplæring og dana talemål slo 

seg ofte ned ute på landet. Dei kunne sit ja som «proprietærar» på store 

gardar og få mykje å seia fo.r bygdelivet. Med slike folk kom då bygdefolket 

jamt til å tala, og såleis hadde dei høve til å høyre talemål som 

bygde på eit anna grunnlag enn bygdemålet. Derfor var påverknaden 

frå det offisielle målet ofte større her austpå enn han kunne vera andre 

stader. Det var ikkje berre beinveges påverknad på målfØret, på den 

måten at folk lærde å skjØna og tok til å bruke ord og vendingar frå 

skriftmålet. Det vart ofte slik at fo.lk la bort sermerkte bygdemål:Sord 

')g ikkje ville bruke uvanlege ordlag i samtale med dei som ikkje høyrde 

bygda til. Det kunne då hende at desse «rare» orda og vendingane vart 

avlagde for godt, så at dei er glØymde i dag. Med åra vart skulen betre 

og betre, så skriftmålet vart betre kjent mellom bygdefolka. I våre dag ar 

kan alle både lesa, skrive og :skjØna det. Men stendig snøgg samferdsle, 

telefon, kringkasting og fjernsyn og lett hØve til all lags skule gang, er 

påverknaden utanfrå mangedobla. Kjernen i bygdemålet, formverk og 

lydverk, kviler likevel fast på det norske grunnlaget ennå. Jamvel i ordbruk 

og ordleggjing er :skilnaden frå bokmålet tolleg stor, men innbfandinga 

er likevel sterk på det siste området. 

Vi veit ikkje så nøye når dei fyrste menneskja som var :skylde åt oss 

i målvegen, kom til Romerike. Eldgamle namn på gardar og bygdelag 

fortel at det lyt ha vore ei god stund føre gamalnorsken var vorten som 

han er i det norrøne skriftmålet. Desse namna har gøymt på ord som 

var avlagde alt i gamalnorsk tid, etter år 900-1000 eller deromkring. 

30mme av dei finn ein att i andre nærskylde mål. Andre har dei ikke 

greitt å tolke. Dei fyrste rydningsmennene på Romerike tala nok eit 

mål som var eldre enn gamalnorsken, og vart brukt i alle dei nordiske 

687

dansk s å l e. Ein annan gamal skilnad mellom nDrsk på den eine sida og 

svensk og dansk på den andre er at norsken hadde j O' i somme Drd som 

fekk j u i dei to andre måla. På dansk vart denne j u-diftongen sidan 

til y. Derfor har norsk t.d. ein tjo r (alsukse) , gno.. p j or r, i Høland o.g 

Østfold uttala en k j å r, men svensken seier en t jur og dansken en 

tyr. Eksempel frå A. og B. 1) på dette tilhøvet er: et k j å r, tjor, sv. 

tjuder, k j å ne t e B. tjonutt, som det er lite tak i. Ordet kjem frå gno. 

p jon, træl, tenar. Venteleg totte dei gamle ofte at det var lite tak i 

trælane. Dei gjorde vel ikkje meir enn dei var nøydde til. Vi ser den 

gamle jo-en vart til j å i desse orda. Men of tast vert han til j ø eller 

berre ø: snØ kjem av snjo, en slØgskodd hest av eldre sljo-, 

frØ av frjD. Jø'e på ljåen er gnD. p j 0., nynD. tjo; å r ø a flatbrød 

(skvette vatn over leiven) er gno. r jod a; r ø m m e kjem frå gno. 

r j o mi, gr ø n (n), korn og mjøl på bua, er det same som gno. og nyno. 

gr jon. På da. og sv. vart dette ordet til gry n, som vi har lånt inn 

med litt anna meining. Gry n var handelsvare, og slike får lett innlånte 

namn. Gardnamnet Gr ø t t l i kjem av Gr j o t l i, jfr. Grotli i 

Gudbrandsdalen, steinlia, gno. og nyno. gr j o t, stein. Dette ordet er 

glØymt elles på Romerike. J ø t t adv. A. er gno. og nyno. l j o t t. Eit 

lite fornminne fo.r seg er j Øm m e (sterkare) lysning. Han såg 

(j Øm rna A. B. eller) jørn men p å b u veg gen B. Dette vanlege 

romeriksordet var lite brukt i den gamalnorske litteraturen og er ikkje 

funne i islandsk, men det står i eitt av dei aller eldste Edda-dikta som 

finst. Til gno. l j os k i svarar j Øs k e, mindre lysning: æ Il mør j u 

å j øs k e B. Dette ordet viser oss at dei ein gong lyt ha sagt j øs ljos 

på Romerike. Nå er det berre l y s, som er lånt frå bokmål, sv. l jus, 

da. l y s. På Hedmark seier dei ennå j ø s mange stader, og vi minnest 

at l y s var handelsvare. Med j u som i gno. har vi: sju k, m j uk, j u p 

av djup, blug bljug, drug drjug, jfr. da. syg, myg, dyb, blyg, 

bokm. syk, myk, dyp, b l Y g. Alle seier nå en k j ylli n g, bokm. 

og da. kylling, men det gamle i A. er kjukling (K) . Vanleg er og 

æi nype, men eldre er n u p e B., n u p t ø n n njupetorn A. Ju og jo 

skifter som i gno. og nyno., men i orda æ i j u l og ett j u l (hjul) er det 

nå j u som i det meste av landet. I Østfold har eldre mål et s j o l SkjDI, 

men på Romerike er det sju l. Det tyder ikkje «vedskjol» SDm i Østf.; 

om det brukar dei en s k å l e som vanleg i opplandsmål. Ei austnordisk 

form har målet i å jus tre fis k, gno. l j ost a. 

690 

2) A. = Aurskog, B. = Blaker, K = oppskrifter av Sigurd Kolsrud. 

Gamalnorsk mål hadde stutt o i ei mengd ord som hadde u i dansk 

og svensk. Svensk har mest av u . Denne gamle o-en vart regelrett til å 

eller ø på Romerike: til gnD. hol, kol, brot, skot svarar hol, kol, 

brøtt, skØtt: Han har et hol i hosoa. Svartt so.m kol 

Han s k æ ut man g e s k ø t t. Jfr. da. h u l, k u l, bru d, s kud og 

bokm. h u Il, k u Il, bru d d, s kud d. A s j i k k e bØ, j es te b ø B. 

svarar til nyno. bod, gno. bod. I A. og i yngre mål i B. høyrer ein ofte: 

å sjikke bu, jfr. da. og bokm. bud. Bått'n (yngre bånn) er det 

3ame som gno. botn, men da. har bu n d, bokm. bu n n.Til: han 

har bør i v e, b røt i k v i s t svarar gno. bor i t, bro tit, nyno. b o. re, 

bro te, men sv. har bur i t, bru tit, da. bru d t, bokm. bru t t. 

Et skifte mellom ulike lyder som finst i alle nordiske 'mål er det, når 

ein seier en m ann, men fleire menn, når væ te kjem av v å t, dyn e 

av dun, eller ei bok heiter bØk e r i fleirtal. Vekslinga kjem av at 

dei siste av orda i slike ordpar ein gong hadde ein i i endinga, og vi kallar 

denne tilgangen for «i-omlyd» eller «i-Ijodbrigde». Dette skiftet gjekk 

føre seg fØre gamalnorsk tid. Det er att fleire restar etter det i målføra 

mn i bokmålet, og samanhengen mellom dei ulike lydane som kDm opp 

på denne måten er derfor lettare å skjøna for bygdefolk enn for byfolk. 

I A. og B. seier dei t.d. en knapp, men: å kneppe, et lamm, men: 

å lemme få lamm, varm suppe, men: å værme suppa, HøIland, 

men: en høllenning, et skaft, men: å sj efte Øksa, et sål såld, 

men: å s ælle sælde, de ræuk ta pipa, men å røyke, blæu t, men 

å bløyte, en blomme, men å blørnmebløme: denn apalIn 

er s æ in er ete å b l ø m m e, B. osb. I norsk rår dette skiftet også i ei 

rad med sterke verb: å dra (g a), men: han dr æ g. På Hedmark og 

Toten er det så ennå: å dra - han dr æ g. På Eidsvoll blir det og sagt: 

han tær de, dr æge r osb., sjå Sundli s. 676. I Sørum er det etter 

Kolsrud både dræger og drar, han mæler og maler (kønn), 

gra ve r o.g gr æ v e r. I Blaker er det restar av dette. Anders Øien 

fortalde at folk i B. sa «dræger» og «tæn, og K. skreiv opp b l æse r, 

græter. Ennå seier mange i A. og B.: å fara men han fær. På 

Hadeland seier dei han k j æ m (m e r), på Toten o.g Hedmark han 

kj æmm, men på Romerike og i SolØr: han kåmmer. Et minne 

om den eldre forma har vi kanskje i ei «kjemester-remse» hos Heyerdahl: 

«Vegen er både bratt og slem 

det er like godt de er hirne som at de kjem». 

691

ha på møk A., æi sjy k j u skytje, gno. sky tja, et v æ k j æ n n e et 

vitjande (når ein dreg o.pp fiskenet eller teiner) A. er slike restar. Saman 

med dette går restar av k (k) j og g (g) j som vaks fram o.r k k o.g g g 

i tidleg mellomalder, et stykkjy B. og stykkj e A. B., gno. stykki, 

et lekkje, et hærkje, et vørkje gno. virki, materiale, tilfang til 

å laga noko av, mØr k j i n adj. morken gno.. morkin, m ø y k j i n, gl. vek 

j i n og n æ k j i n B. gno. li a k inn og vak i n TI, en n y k k j i Ilag 

ny k k j Y Il, gno. l y k i Il, yngre nø k keI. Fleire dØme finst nok, men 

andre Romeriksbygder har meir, som Ullensaker: å ry s s j e lin, gl. 

ryskj a, A. og B. røske, Ull. å tresj e treskja, A. og B. treske, og 

Vestoppland endå meir, men så mykje som i TrØndelag og på Vestlandet 

er det ingenstader her aust. Fara etter gamalog yngre g g j o. l. er færre. 

By g g j a vert til å b Y g g e, sle g g j a til æi s le g geo Men når det 

heiter å p l ø y e, må det koma av p l ø g j a, for elles skulle vi hatt p l ø g e, 

jfr. hØg adj. Et v æ i e, vegende i kjelke og slede, loko som dei seier i østfo.ld, 

eller :trovud-tre, kjem av veg end e over ein uttale mer g j: *vegjende, 

jfr. ve g, kjyruvæie' B. må koma or tjøruvegja, dr i-i, 

s li (-i) av dr i g j i og sl j i g j i som dei seier i Hallingdal ennå osb. 

I samband med dette står ein annan gamal ting som held seg i store 

deler av no. og i svensk S'kriftm., men ikkje i dansk: j etter andre konsonantar 

i ending held seg ofte: æi ev j u, s ø 11 j u silje, å v æ r ja 

verja, s p Ør j a, sm Ør j a, d o l j a, s æ 11 j a, å o.r s j e 11 jaskilja utor A. 

v i l j a, l e p j a, kre v j a, ' endå om her er mange unnatak, som å s ætt a 

setja, sit ta sit ja, fl ø t t a flytja, stø a stydja, be a B. og be A. bi d j a, 

nyn. be (da) , O. fl. 

5: Den skildringa av for mv e r k e t, som kjem siden, syner at grammatikken 

er tufta på vanleg gamalnorsk grunnlag. Overgången til det 

enkle nynorske fo.rmverket har nok vore ute fØr her enn mangstad 

elles i landet, og overgangen til e i mange endingsvo.kaler gjorde at 

gamle bøygningsformer fall i hop. Men hovuddraga i fo.rmverket er dei 

same over heile landet. 

Namnorda har tre kj Ønn, hankjønn, hokjønn og inkjekjønn. Dei 

har kvar sine eigne artiklar og bøygningar: eng u t t - den gut t'n 

- æ Il e gut t a, men æ i' j enn t e - den j e n t a - æ Il e j e n ten e, 

ett hus - de h u's e - æ Il e h u's a. Om hankjønnsord og hokjømlSord 

kan ein bruke ' personleg pronomen: Har'u sett hest'n? 

Han stå r i h a gan. H a r'u fl Ø t t k l o k ka? J a - j e har fl ø t t a. 

698 

Dei tre kjønn har kvar si form av eigedomspronomenet: gut t!n min n, 

j en tam i, h u's erne t t. 

Gamalnorsken hadde fire ulike k a sus f o. r mer, om lag som i tysken 

nå. Desse formene vart brukte på forskjellige plassar i setningen. 

Akkusativ var objekt, dativ omsynsform, genitiveigeform. Både namnord 

og adjektiv hadde slike former. Nå er dei ikkje i bruk meir. Men 

det er att restar av dei i faste vendingar. 

Nemneforma (nominativ) enda på -r i hankjøn eintal: fiskr fisk. 

Denne r-enfinst ennå i adj. som grår gno. grar, ny(e)rgno. nyr, 

: fot' n vartt mæir å mæire blår. Kaku a er r år. Fiske n 

er små r. Dum å it tev æ ras å brå r; men r æ u (r æ w w) av 

rauar, snæu (snæww) av snauar. 

Akkusativ har falle ihop med nominativen. Eit minne er det når 

somme linne han- og hokjØnnsord endar på -a og u/o. Det er jamvektorda 

(sjå S. 696) som æ i hos o, k j Y ru, mØr j u og somme andre, som 

æ i b ø l j u bylgje. Nom. hokjønn er det sjeldan å finna spor av, men 

«ræi-kånå» av -k o n a er gamalt Aurskogsmål. Døme på akk. hankjønn 

finn ein i linne hankjønnsord som ens t ega, hag a, ska ra, sta ra 

stare osb. Men i gno. var hos o osb. hag a osb. ikkje berre akkusativ, 

men og genitiv- og dativform, så vi kan visst heller her tala om ei 

gamal sams, «underform» . 

Dativ må ha halde seg ei stund oppover i tida. I Solør, på Hedmark, 

Toten og i N. Land brukar dei dativ ennå. Der seier dei: han æ p å 

låva (gno. Iafanom), sitt på taki (gno. pakinu), ligg i 

seng'en (gno. senginni), bortti galom (guo. gargunum). 

De ser endingane er mykje avslitne. Av hankjønnsdativen er det lite att, 

men restar av dat. hokjønn har vi i: A r stu n n, S ø s tu nn, Øs (t)stunn 

på mange gardar, av eldre -stugunni, gno. stofunni. 

• I inkjekjønn har Romerike hatt same dativ som opplandsmåla: i mØrkeri 

er ikkje noko ord på -ri av same slag som mæieri, fan teri, 

men kjem av gl. dativ i myr kri n U . I flertal vart dativ sikkert bruka 

lenger enn elles. Det er att ordlag som: han kåmm i hælom etter 

meg, jikk fottom føre meg, i takom tell B., og meir har 

vore kjent fØr. Heyerdahl har ei gamal «smørbøn» frå Aurskog etter 

Berte Tangen: 

Jeg ska hente i Liom 

og gi deg mellom S i om 

Jeg ska hente på Hauom 

699

legare enn i bokmål: kakua stæikes, dom har moro ta å 

kjægles; å droknes. Denn nøyes je te å jøra- istann. 

At je skulle nøyes te å gå me di breva! «værenødttil»,nøydast; 

å kjæikes; je minns du sa de, å treves, rips'n trev 

es, j e unn e r sundrast B. 

Ord fan g et i eit målføre er ikkje berre gamle nedervde ord. Mange 

lånord har kome inn etter dei vanlege kultur- og ferdslevegane. l dag 

kjem det meir enn nokon gong før. Om vi fester oss ved arve-orda, kan 

vi t. d. ta nokre pre p o sis jon a r eller styre-ord. Mange av dei har 

ikkje noko tilsvar i det vanlege skriftmålet, eller vert brukt på annan 

måte der. Det kjem av at både form og tyding er gamal norsk arv ii 

målføret. 

Nyno. åt, gno. a t er vanleg på Austlandet, serleg nord for Oslo, 

i staden for t i l i visse hØve. A. og B. har den gamle forma att, 

som ein og kan hØyre i Østfold: han k å m m tur ås k a att æ Il emørjua 

A. Ha dom att kj ellærn, åt kjellaren. Han drog 

att Odarn Odalen B. Det er mest bruka i stadnemningar, ikkje om 

eigedomstilhØve. Då seier dei helst: bro r tek j ær r ing a osb. Den 

vanlege forma i opplandsmål møter vi i adv. att å t: t a att å t 

k af'fen B. 

Nyn. av gno. af har opplandsforma ta i B.: dom såg j ømma 

tab ran n, d e h æ l vet a g ris' n. Han tru dde i t t e han var 

tad æ i som s k u Il e u t. Han ert a T o t ' e n, ifrå Toten A. 

Aurskog har mest t å som Østfold: de ble r ' ten o får my - y t å 

des o m gå t ter. T a og t å kjem av ut a f. Den siste forma fekk 

tidleg lang a. 

Før e er av gno. fyr ir, nyn. fØre, og vert brukt om tid: Mag an 

ble r fØr m ett fØr e æ w w a A. Han k å m m før e m æ d dan n. 

Ei eldre former gøymti: i førikjærring (ilag) B. 

l er ofte brukt føre stadnamn, serleg namn på små gardar eller småbruk: 

H ° bur i L Y k k ja. J e v æ i tit t e om han far l a s p r in g 

def y s s, tev i bud d e i H æ Il ås. Dom los j ert e i T æ i e n 

Teigen. Ein mann som budde der kalla dei P å l i T æ i e n. Andre vendingar 

med i: i gong, ælt i ett. Han trampe i bæina. B. 

Han er k n æ 11 i kne' a. A. Ein kan og bruke t i som kjem av u t i. 

l stellet for o van fØr e, ned an fØr e o. a. samansetningar med 

adv. på - a n som tyder lei, kant kan ein bruke berre adverbet: i l i a 

702 

nea fjøse, lianedan(føre); jorna ligger åva husa B. Deikjem 

av gno. fyrir ofan, fyrir nedan osb. 

M e kan ha tydinga hos, hjå: du får sit tam e on ga, du. I 

samansettingar med stadadv. som opp, ne har me liknande meining: 

apaln var gnøgin tett oppme stammen. «Mamn jt!kk 

oppme sjyggarn å nemme sjyggarn å læite etter de-n 

i t tev i Il e h a. » 

l faste ordlag kan i m æ 11 o m stå etter det ordet det styrer: sin n 

i mællom og seg imællom,gno. sin i millum (gen.), galim 

æ 110m, gno. ga r d a i m i Il u m. 

Omframm, gno. umfram tyder omframt, forutan. Dom var 

sju omfram onga B., når ungane ikkje er medrekna. 

Om (gno. um) er brukt fØre dagnamn, som vanleg i austlandsmål. 

Om månndan, tisdan osb., bokm, heller: på mandag. 

A ' ver vert brukt som vanleg. Hu flæu g å v er g ar n. Men den 

gamalnorske forma på Austlandet var i f i r, som vi finn att i i vel æ r 

på sko, overlær, her som mangstad elles på Romerike. 

p å kjem av u pp a, på same vis som t a kjem frå ut af. D a val; 

j e k å m men p å tre a tri n n e p å ste gan. Han går p å s ku - 

er n skulen, p å sta s jon, også: hu j i k k inn p å stu a, dom 

sit ter inn p å stu a. G art n e r a få run d res e g p å den n 

apalIn, bokm. «ove!», Je unners på de, bokm.

A d v e r b kallar vi småord av ulikt opphav som fortel om tid, stad, 

måte, høve og mykje anna. 

Mange adverb end ar på -a som kjem frå eldre - an: Da j e j i k k 

hi m a heiman, dvs. heimanifrå. De b l åse r s ø n n a, frå sør, sunnan 

B. Dei er brukte om ei rørsle ifrå ein plass. Ofte legg ein til te, o.g då 

held n seg oppe: himante heimantil = hima, vestante, sØnnante. 

Unna kjem av undan: ligg unna der, a; sea av sidan. 

. Att er gno a ptI', nyno. att, og er ikkje så mykje brukt som i opplandsmål, 

for ijenn er innkome vel mest frå bokm. i ny tid: Skrøve 

sto g - att. H a l' 'li les t - att i l ' n? Han j i f t ese gat t P å - 

ij enn', gifte seg oppattt (om ein enkjemann). B. Dette er «smør på 

flesk» for att P å og i j enn' tyder i grunnen det same. 

. Att ått er også adverb: æ 11 e on g e r som er k å mm e n att å t, 

kome attåt, fødde etter ei viss tid. 

Ille dårleg, gale kjem av gno. ill a: har dus ett å i 11 e j ese r 

u t? Du vær'den å ille dænn' ha føri, kor gale det gjekk med 

henne, sagt om ei som «kom i ulykka» B. «D ens o m i 11 e jo r, han 

ille fær» A. 

Av gno. l eid f. lei er det laga adverb som tyder ein måte noko er 

gjort eller hender på. Det er lagt til ein genitiv-s, enda om l eid hadde 

gen. l eid a r: ann sle s s annarleis, så 11 ess' n såleis, med tillegg 

av n: Elles s k æ u l æ i e s o. fl. 

Menings (altieitt) er ofte brukt: Huvilleståoppmenings, 

vi har passt henne menings B. Det er omlaga av eldre med 

ei n u, jamfØr a Il t mei ne, som dei seier i Solør og Østerdalen. 

Ne r når er gno. nær, i gamal austlandsk: ne r. Gno. hadde gjerne 

h ven æ r, og det vart til (h) å ne r: Ane r har ask r i v ide'! Ne r 

ven ter-u sydarna? B. 

Ra t t er opphavleg inkjekjønn av adj. r a dr: rask, snøgg. Det tyder 

nånærastheilt,gjerne: Nå kann dom stå ratt te månndan. 

De ha de dom ra t tjo r t t. B. 

S j e 110m er den gamle forma for s j eld e n, so.m ofte blir sagt. Det 

er lånt frå bokmål. S j e Il o. m er vanleg i bygdene om Oslofjorden. 

st a -stad er eit gamalt substantiv, gno. sta (5 r, nyno. sta d. Substantivet 

er berre brukt i adverb som ing ens t an n, æ Il es tann, 

elles bruker ein et st æ Il e i staden, eller det innlånte et ste. Sta ad. 

tyder bort, «hen»: V i har vø ris ta ett e r va t t' n. V i s k er sta 

å j i gam pen. N å får j e sta ett e r s kuk u a (lin-sko.ka, reiskap 

704 

til å ska k a lin med). V i var sta å peIl a bær. Opphavet er 

truleg: a v sta d. Av gno. sta (5 l' i eigeform kjen te S' tar s, dessmeir 

«tessmærs»: gno. til stadar. Te star' når'n inga penger 

har, B. 

Nektingsadverbet er itte, som kjem av gno. eitki, etki 

ikkje-noko.. Østfold har ett e (som eg og har høyrt i B .) og en t e, 

men it te er vanleg nord anføre Oslo . 

Somme vanlege adverb, som nes ten og får bi' er lånte frå bokmål. 

Romeriksmålet har mange end ing a r av ulikt slag, som det brukar 

til å laga substantiv og adjektiv med. Desse endingane finn vi att i 

gamalnorsk, men mange av dei er ikkje brukte i bokmålet . 

Av adjektivendingar kan vi nemne - u g, gno. -u g 1', som er serleg 

mykje brukt på Austlandet. Vestlandsk har heller - i g. Vet t u v i t u g, 

v i l j u viljug, t Y u tidug (t. d. om jord om våren), l Y u lidug, u l Y u 

hån n A., l æ u s å l Y u laus og ledig, gry u gridug, tidleg oppe om 

morgon, bre t t u brettug, kræsen, f o l k var i t t e s å bre t t li e 

før, sjy Il u skyldug, h æ l u herdug som toler kjølda godt, l ø n t u 

lentug, morosam, motu A. modug, nå heller modi som i bokmål. I 

inkjekjønn står den gamle g-lyden som vert uttala k føre t: vet t u k t. 

Orda på- u g blir nok mykje avlagde i dag. I staden kjem det inn adj. 

på- i g: led i g. Opphavleg hadde ikkje målet mange slike, og på dei 

fleste kan vi godt sjå at dei er innlånte: nå d i, grå d i, j irr i gjerig, 

f æ l i ferdig, men f æ l u Odalen, gl. Ullensaker, arr t i artig, men j 

opplandsmål : art t u. 

Mange adj. endar på -li, gno. -li gr. Han er årli om mårån, 

tidleg oppe B., er ikkje oppskrivne frå andre målføre, men gno. har 

a r l i g r, i Eddadiktet Hårbardsljod, som er skrive seinast på gOD-talet. 

• Man nsI i tyder nærast folkeleg, som vanlege folk brukar: de er l i t t 

mæir mannsli, «kjæring» enn «kone» B. I gno. tyder ordet 

«menneskjeleg», så meininga har ikkje skift så mykje. Elles tyder 

man nsI e g gjerne «staseleg», «mandig» i andre målføre. Hån nd 

as s l i kvardagsleg, jfr. gno. h ve r n , seinare h var n dag akk. 

Andre døme er tre vel i triveleg, r øse l i røseleg, sto.r, framifrå, gno. 

rØsinn, huggeli huggeleg gl. A., nå hyggeli som på bokm., jfr. 

no. hug gatrøysta, og mange fleire. Tidleg heit er t i le: dis å dde 

til e A. 

Ei anna ending er - alI, gno. -11: kje tall kital, kitlen, lon a 11 

45 - Bygdebok f or A ur$lcog og Blaker - 3 705

lunaIl, lunutt, v å ga 11, a ta 11: (gno. a t alI) , gru a 11, li val 

lival, livleg, k v i a 11 kvidal, som har lett for å kvide seg B., tre val t 

= tre val i, A. Østfold har meir av denne endinga. 

Etterfestet. - ete kjem av gno. ut t r og tyder «som er full av», 

:

I somme høve har adjektivet ikkje artikkelen den n (d e) når det 

står til substantiv i bundi form: det gjeld fyrst og fremst rekkjetala: 

fys t ego n gen, fys te dag e n, p å tre a tri n ne, are g on gen, 

are sia. Men og nokre andre ord, som æ in e: æ i n e æ i e n (e nden) 

p å hes p e In; h æ il e: h æ i let i a, h æ i len att a, h æ il e 

foten hass var blår; samrna: samma slage, samme 

u g r æ i a. Såleis er det også i ordlag som inneheld ein motsetnad eller 

ved-gåing; ho skræik stykt, store mennesja, det vil seia: 

endå ho var eit stort (vakse) menneske; mit t P å s var ten att a, 

mit t P å k var e ste n att a, hue r bar e on g esp rek e j e n t a, 

r æ i nes k j ire san n in ga, osb. Jfr. Ko.lsrud, Sørumsm. s. 58. 

Dette som her er nemnt skulle vera nok til å syne kor sterke merke 

det er etter det gamalnorske grunnlaget som desse to bygdernåla kviler 

på. Vi såg samstundes at dei på mange måtar har vakse fram saman 

med heile landet eller store deler av det, på vegen fram til det talemålet 

som finst i dag. 

Ill. Gamle austnorske drag i målet. 

Av målet i mellomalderbreva kan vi sjå kva kant av landet dei er 

ifrå, og dess lenger vi kjem opp i tida, dess klårare kjem målføremerka 

fram. MålfØreskilnaden i mellomalderen var mindre enn han nå er, og 

somme av dei tinga som dei den tid kunne skilja mål' etter, har lite 

å seia i våre dagar. Somme kan ha vorte reint borte. Romeriksmålet har 

likevel mange gamle austlandske målmerke, som går vidt i landet og 

skil dei tustnorske målfØra frå dei vestnorske. Det er ikkje råd å 

skjØna korleis hovudskilnaden mellom austnorsk og vestnorsk er, dersom 

ein ikkje veit kva ei stu t t sta v ing er for noko. For det er lydutviklinga 

i dei stutte stavingane og vokalvoksteren i endingar som kom 

etter stutt staving som har skapt denne viktigaste målføreulikskapen i 

landet. Vi må bruke nokre liner på å forklare skilnaden mellom l ang 

og stu t t staving. 

Ei stu t t staving er ei staving som hadde stu t t vokal i gamalnorsk 

tid og ein ei n as te konsonant etter vokalen; j blir ikkje rekna 

for konsonant i denne samanhengen. lord som en let, gno. l i trakk. 

l i t, vet t, gno. v i t, en dag, et fat, gno. fat, var vokolen stutt, og det 

kom berre ein konsonant etter han. Denne utalen finst i Gudbrandsdalen 

den dag i dag. Den som har høyrt ein «vagveT» seia bygdenamnet V å g å 

veit korleis det høyrest. Men også på austlandet kan ein ofte høyre kort 

710 

• 

vokal og kort konsonant i ord som æi s u l u, en f å l å, en har a, æi 

fur u. Alle andre slags stavingar var l ang e. Dei kunne ha gamal lang 

vokal, som i s o l, i s, eller gamal stutt vokal med meir enn ein konsonant 

etter seg, som i en bak k e, å ka ste. I alt austnorsk mål heldt dei , 

gamle vokalane i end ing a r seg vel, når det var stutt staving dei kom 

etter. Derfor heiter det æ i v y k u, æ i hos o, ens t ega, å bak a, å 

vet a osb. Men når desse vokalane kom etter ei l an g staving, vart 

dei same endingsvokalane til ein slapp e-lyd. Derfor heiter det æi 

gry t e, æ i æ u s e, æ i v ise, en l å ve, å fin n e, osb. I desse dØma 

står vokalen sist i ordet. Når det kom ein konsonant etter, var utviklinga 

i austnorsk svært skiftande. Korleis det var på Romerike skal vi få 

vita sidan, i kap. IV. Det austnorske tilstandet finn vi både på flatbygdene, 

i fjellbygdene og i TrØndelag. Lydvoksteren gjorde at ord av samme 

slaget kunne ha to ulike endingar: å bak a, men å tak k e, ei vyku, 

men ei vise, en kåva, men en låve. 

Det vart skilnad på endingane, ettersom dei stod etter gamal lang 

eller gamal stutt staving. Her er opphavet til det vi kallar den k l ø y v d e 

infinitiven, som og har vore bruka mykje i nynorSk skrift. Dei gamle 

stuttstava orda kallar vi jam vekt ord. Dei må ha hatt hovudvekta 

på andre stavinga, som dei har i Tinn i Telemark den dag i dag. Der 

seier dei ei v i k u'. Ser vi på ord som e v y k u, en ste g a og jamfører 

med dei gamalnorske formene dei kjem av, v i k u og sti g a, so ser vi 

strakst at den gamle stutte i-en vart til y i det eine ordet og til æ-lyd 

i det andre. Men i t. d. han har s l i t i vert gamalt i til i. Det lyt koma 

av den vokalen som stod i endinga. FØre u vart i til y, fØre a til æ, fØ're i 

til i. Men sto det ingen vokal etter, vart i til e: eit bit vert til bet t: 

han har bit i kjem av bit i t, en bet a av bit a. Med andre ord: 

Vokalen i dei gamle stuttstava orda (jamvektorda) vert påverka av endingsvokalen 

og nærmer seg til han. Dette kall ar vi t i l jam ni n g, og 

slik jam n ing er eit gamalt kjennemerke på austnorske målfØre. Vi 

møter døme på denne tilgangen frå 1400-åra av. I vestnorsk derimot vert 

t. d. ein stutt i til same ljoden kva staving han enn står i, og vanlege vestnorske 

former for bit, bit e, har bit e er: bet, bet e, har bet e. 

1 målet i Aurskog og Blaker ter t i l jam n ing a seg på denne måten: 

I føre i vert til i: v ise n, gno. v i sin n, han er s l i ten, han har 

s l i t i, r i v i, s kri k i osb. 

Føre u har vi y: æi v y k u av gno. v i k u, sm y u smidje, smie, gno. 

smidju, syn u sene, gno. sin u, svypu svipe, en tyur, gno. :pi- 

711

dur r tiur, han er l y u, gno li du g r lidug. Her er nokre ord med 

gamallang i kome med: gryu av gridugr, tidleg oppe, tyu. Endinga 

i Il vart s'Om vi veit stundom til j u l, og då jamnar ho åt seg vokalen 

i fyrstesta'vinga i langstava ord med, som ty s sju l tistil, ry s sju l 

ristil, ty n jul kyndel. Eit unnatak med e er kve k u, gno. k v i ku. 

FØre a vert i til e: en bet a, å vet a, å miste fet a n A. eit subst 

som heng ihop med f æ i t adj., en het a hite, nå het e, åre p ame 

seg A., av eldre r i p a, å s j e p a seg te, laga seg til, skipa seg til A., 

å len averta mildare, mindre kraftig t. d. om sjukdom B., nyno. lina, 

å ble kablika, blinke tømmer A., å sm e k a ja' n smika, (smeka) , 

en ste g a stige, men beint fØre a-en får vi e: å l e a seg, gno. l i d a, 

nyno. leda, lea, å bea beda, gno. bidja, trea gong'en av 

p r i d ja, underform til fl r i d i tredje. Her kjem og med oS e a: «Takk 

fysst meg å sea di andre», sa Pål i Tæi'en B., gno. sid a n med lang i. 

Trong e er det også i å l e va, gno. l i f a., å sve ga! setja på sve g, 

å p e Il a, pela, eldre pila, ten n h a l A. ten n a l B. tinar, hard sprØ 

ved. 

Gamalystårføreielleryiendinga: en nykjyll eller nykkjill 

nykel, en sjy t i l (i vev), my - y og mye mykje, tyr i. Men preposisjonen 

fyr i r vert til fØr e. Ei eldre form i fØ rik j ær ri n g (i bryllaup) 

B. 

FØre u eller ju er det og oftast y: my s u myse, sjy k u av gno. 

ti kyt j u, æi ry: sju A. rysje til å ta fisk i; men føre r og tjukk l el' 

det ø: ei smørju gnosmyrju, mørju (ællemørju eldmyrje) B. 

m ø l j u mylje, varmt fett som vart heIlt over flatbrød, vanleg julekost. 

Her har nokre langstavingsord slege fylgje: b ø l j u bylgje, s Ø l j u 

sylgje, han les o p p æ i h æ i l hør j u hyrgje, A. 

FØre a er det og ø: å sm ø r j a, gno. s myr j a, s p ø r j a, gno. 

s p y r ja, d Ø l ja dylja, m Ø k j a gj. A. mØkja, ha på mØk, eldre nyno. 

myk j a, å stø a gno. s ty (5 j a, nå stø, å f l Ø t t a gno. f l Y tj a, men 

mange verb som ein skulde ha venta hadde halde på endinga -a 

har fått ny ending: å stø il n e stynja, dr Ø s sedrysja. 

Gamal e vert til i føre i i endinga: sØr j i v i n sorg-gjeven, sorgfull B., 

gno. -g e fin, nyno. -g j eve n, gl. partisipp til å j i: Har' u hør t 

jitti de?gjete,gno. getit; han har iti, ete,gno. etit, d'Om har 

fli-i mærra, flege, pts. av å flå, gno flegit, jfr. sjinnfUen 

skinnflegen, oppskrubba så huda er skrubba av, dom har dr i (i) d e bor t t 

drege, gno. dr e g i t, til å dra; sl i (i) slege, t i (i) teke, s j i r j (av eldre 

712 

s kje l e, til ska l) haug med korn og agner. Så og føre - g j a: å s i a 

kjem av segja, t i a av tegja. 

Føre j u er det e i æi ev j u (Sørum kan ha ø v j u) men ø i ei s ø llj u 

selje, og jamninga går heilt til o føre o i ei rok o av gno. rek o, tre-spade. 

l n n mot 0., det som er inni et brød e. l. kjem vel av *innmeto. I 

s l Y u l har framvoksteren vore slik: gno. sle g i l akk. vart til *s l i g j i l, 

som ennå er sagt i Hallingdal (jfr. s p i l e av spe g i l, Hall. s p i g j i l) , 

så vart endinga til jul: * sl ig j ul, og til sist fekk vi slyul. 

Føre a har vi e, som i: å dr e p a, å l e p j a mjølk, å vev a, en 

tre v a 12 kornband, treve, å se t ta setja, men å jet t a gjeta (gåter), 

å veg a, åre k a. FØre r kan der vera breiare lyd: åb er a eller bær a, 

s j er a eller s j ære. I Aurskog vert stutt e ofte uttala æ. FØre tjukk I 

er æ brei, i Aurskog a-voren: en s æ l a, t æ l a i jola. Men når e kjem 

innåt a er han uttala e: en sle a. 

Gno. j o vart til j ø, og står berre føre u. Da vart det y: k j Y ru, gno. 

t j Q r u tjøre, æi sjy ru, gno. s k er al *s k i Q r u, (heller enn s k e r u) , 

og her kjem og med æi l y u av gno. l a (5 u over millomsteget * l ø (5 u. 

Jfr. Østfo.ld l æ u e, SunnmØre l Øde. 

Gamal u står fØre i og u: s k u li r nyno. skoler, grisemat, eig. 0PPvaskvatn 

og slikt som grisen fekk, til å sju l e skylja, æi fur u, æi 

stu e, æi f l u e, av eldre stu g u og f l u g u, som er sagt på Hedmark 

ennå 

FØre a vert u til å. Eldre mål i Aurskog har jamvel å i endinga, en 

såmmar B. såmmår A. sumar, bråna og brånå A. brune 

brånåsår brandsår, spånå B. spåna og spånå A. spune, det 

ein har spunne, han er hå g å på de, huga A. (gL). 

Gamal stutt o vert til ø føre i. Han har . b l' ø ti brote, gno.. bro tit, 

s kØ ti skote, gno. sko tit, bør i bore, s k ø l' i skore osb., og i adjektiv 

som l' ø ten eller l' ø t i n roten, t l' ø ti n og trø ten tro ten, gn. 

• fl l' o t inn, d ø ven og d ø v i n. 

Føre o vart gl. o ståande: æi b os o bos, jfr. bøs s bos, æi hos o, 

gno. h os o hose, æi b l' o t o, reiskap til å bryte lin med, brote, 

æi bæ l' j sko. to skote, jfr. et s kØ t t skot, han har s kØ ti 

skote, å s kåt å A. eller s kåt a ein båt skota. Æi lo k o loke 

på dØr, æi sko l' 'O skore, innskore hakk, æi b lot o blote, søle A., jfr. 

legge i blØtt blot; æi kopo sØkk i lendet A., æi smo.lo smole, brøsm 

o l o B.; æi h o lo hole ( jfr. et h ø l hol, å h å l a - u t hola); f l' o 

på mjølk, av gno. f l' o (5 o. 

713

Føre a vert o derimot til å: I eldre mål i A. står å i endinga med. A 

brå t a lin brota, en brå tabrote, dr å så drose, korn- og agnhaug 

etter treskjing, A., en dr å p a drope (jfr. et d l' ø p p drop, de har 

dr ø p i drope); en f å l a fole, å m å k a moka, en b å g å boge, gno. 

bog a, en l å g a loge, en rå gå A. roke, haug, å t å k å seg toka, flytja 

seg litt, og i andre ord som k å P P a r kopar, å va b ø l ovanburd,ovabØr, 

d. e. nedbØr; en mår a morgon plar slå fylgje i bygdernåla. Verba å 

fl n å va A, snåve brå k a bråka, 'S tå k a har og kome med, end å dei 

har gamal lang å. 

Gamal a forandrar seg · of tast . ikkje føre i, men vi har likevel æ i 

g æ æ r n av galen. Nå høyrer ein gjerne vak en og n ak en adj., men 

dei gale sa vek j in E., v æ k j i n og n æ k j i n A., Kolsrud har desse 

formene frå 1928. 

FØre u stod berre sjeldan a: æi ka ku omnsbrØd, baka med jester. 

Det kjem av at a hadde vorte til Q alt i gamalnorsk tid. Denne lyden 

vart til u fØre u: m Q l' U av mara vart til mur u, sQl u til s u l u, 

P v a 5 r u, underform av p var a, til t u l' u, g Q t u av gat a til gut u, 

som såleis opphavleg er same ordet som æi gat e, s k Q k u til s kuk u 

(reiskap til å ska k a lin med), vidare snu l' u snore, huk u hoke, 

l' is t u ris-tvoge, gno. p v Q g u, hue av eldre *h u - u Hedmark hug u , 

gno. h Q f u d hovud, d u - u l av eldre d u g u l Hedmark, gno. d Q g u l' 5 1', 

opphavleg dag-vord, dvs. dag-måltid, osb. 

FØre a held gamal a seg som a: å k l' a v a, frysa til is, de k l' a var 

frys til, en navar, gno. nafarr, en hammar, gno. hamarr, de 

sam m a, gno. sam a, en a p (p) a l apal, en sta l' a stare, fugl 

(

denne byen i vest. Andre overgangar til -e frå gamal a føre konsonant 

i ending ar er ikkje Gudbrandsdalen med på, men elles går dei over 

heile det gamle lagdømet. I Oslo seier dei: han ka sta ste i n som 

i Vestfold og Østfold. Men så nær byen som i Lommedalen i Bærum 

og i SØrkedalen i V. Aker seier eldre folk og somme unge med: han 

k a ste stein. Dette er og det gamle på heile Romerike. I Enebakk og 

Høland seier dei nå: han ka sta som i Oslo og Østfold, men Aurskog 

og Blaker har han ka ste, som resten av Romerike. Oslo-forma breier 

seg i stasjonsbyane nær byen, der det bur så mange innflytte folk. 

Opphavet til denne fortidsforma er gno. han n ka sta d i. I gamalt 

austlandsmål er det ofte skrivefo.rmer av same slag som han n ka s - 

t æ d e, og denne uttalen er grunnlaget for han ka ste, slik dei seier 

det nå. På same måten er det med gradbøygningsformer som rik e re, 

rikest, gno. rikari, rikastr, nyno. rikare, rikast, eller no tid 

som han ka ste r, gno. ka sta r, og fleire. I Aurskog og Blaker er 

det likevel a i nokre substantiv på - ann e eller - æ n n e av eldre - a n 

(de), et frestanne freistande og fleire sOom vi har nemnt før, sjå s. 708. 

Aurskog har og nokre namnord på - æ l' av eldre -a l' i som i Østfold: en 

sto l' j U g æ r storljugar,. en f ø y sær, ein som er rask til å arbeide (K). 

I Blaker har eg ikkje hØyrt slike, berre - e r, som: en te mm e l' hØgg 

er. Alle desse overgangane frå a til e i endingar føre konsonant er 

hovudkjennemerket på Eidsivatingsmålet eller indre austlandsmål j 

motsetnad til målet i bygdene etter Oslofjorden, som lydde under Borgarting. 

I lag med fleirtalsformer som hes ter går bunden fleirtalsform 

på -a: æ Il e hes t a, som fylgjer grensene for Eidsivatingslag så 

langt som til Oog med det gamle Amots prestegjeld i Østerdalen, medan 

Tynsetbygdene har hes tan og Gudbrandsdal hes t æ inn eller liknande. 

Gamalnorsk hadde hes tar n i 1', seinare hes tan ne, og 

hes tan a i akkusativ. I gamalaustlandske skrifter vel' det ofte skrive 

æ i slike endingar. Hes t a går til og med Oslo og fylgjer grensa mellom 

Aker og Follo i søraust. Heile Romerike har denne forma, utan ein del 

av Enebakk. Slike bundne fleirtaLsformer som æ Il e hes t a finst ikkje 

utanom det gamle Eidsivatingslag, ikkje i heile landet. I det same området 

er i i endingar halde bet re ved lag enn ikring Oslofjorden, t. d. i 

adjektiv og partisipp på -in: han vart fønnin, han er sprett 

i n. Elles er det stor likskap innaføre det gamle lagdØmet både i ordval, 

setningsbygnad Oog yngre lyd-vokster. Også i grammatikken er det stor 

likskap, endå om dei reine opplandsmålet har fleire gamle ting enn 

716 

Romerike, og Østerdalen også her går sine eigne vegar i mangt. I samansette 

ord er mellomvokalen mykje oftare borte enn i målfØre om 

Oslofjorden. Døme på slikt bOortfall fra B. er: et k j o l t y, en l å v b o Ik 

låvebolk, g l' is mat o. m. fl. 

Gamle stu t t sta v ing s o l' d vert, som vi har fortalt på s. 00 alltid 

langstava i moderne mål. Den måten dette har gått føre seg på er sermerkt 

for austlandsrnåla. Reglane på Austlandet er innfløkte og noko 

skiftande, men dei skil seg greitt ut frå tilhøvet i Trøndelag og i fjellbygdene. 

Dei austlandske reglane gjeld ikkje berre for dei gamle Eidsivatingsbygdene, 

men og for austlandsbygdene omkring Oslofjorden. I 

gamle tostavingsord vert vokalen som regel lang: æi vy:ku, 

en ne:va, å sa :ga osb. Annarleis er det med gamle einstavingsord. 

A skriv seg alltid frå gamal stutt a i slike ord: et f a: t, han er 

l a : t, skI' a : p, et g l a : s glas, vindauge" et ta: l osb. Det kjem av at 

gamal stutt a i regelen vart lengd fØre ein einaste konsonant. Det går 

også ofte slik med den o-lyden som kom av ein eldgamal a, sjå s. 714 om 

denne lyden: æi v å : k vok i isen, æi må: n mån på hest. Men elles 

vart vokalar av alle slag gjerne lange fØre visse konsonantar: a, som vart 

reint borte, g Oog v, og stundom føre r,. 1, n. I andre tilfelle er det gjerne 

konsonanten som vert lang, og då held vokalen seg stutt. Døme føre d, g 

og f: et l e: led i gjerde, gno. li d, ve: ved, gno. v i ar, s ø: sod (kraft), 

gno. so d, sve: g svig, en ve: g veg, ro: g rug, en vev vev, å få 

l å : v lOov, et gre : v rev, s kr ø : v skrov. FØre 1: et be: l stykke av 

uviss lengd, gno. b i l bel, et hol: l hol, en bo: l bul på skjorte, en 

m i:i : l mol, bokm. «møll». Føre n: æi grå: n gran, gno. gr Q n, gamalt, 

ens å : n son, nå mest s ø n n, et le: n lin, opphald eller lette t. d. i arbeid 

eller sjukdom: de blæi lett le:n på de, men: en ven n, 1. enn (me 

'"allet), gno. ti n . 

Cl DØme på lengd p. t.k.s.r.: et b røt t, å leg g e i b l ø t t blot, let t 

gno. l i t r, nyno. let, osb, ja jamvel i eit ord med a: ska t t B. toppskot 

på tre, vanleg ska t, bøs s bos, bre n nek ø s ;s kos, m Øk k mØk, 

kve k k kvik, bek k .av gno. bi k, bek: s var t t som bek k. Unnatak 

finst, som en s ku: t utbygg på låve, et ne: s gno nes. Føre p er i 

somtid lang e: et kne: p, et gre: p. R vert ofte til l' r: snØ l' r kjem 

av sno r (stutt o), g ø l' r av gor. Men dersOom denne stutte o-en vart 

til å, vart vokalen lang, serleg i A: æ i få: r for (plogfor) , en s p å: r 

sporv, gno. sp Q l' r A. M vert alltid til mm: å k å m m a komo, en 

hammar hamar, æi remm rim, langtre i kjelke. 

717

desse tinga til det som er innattkome sunnanifrå i dei siste hundreåra. 

Av serdrag i målet som berre Romerike har kan vi nemne jamning 

til y - u: v y k u fo.r v i k u osb. Det finst berre på Romerike og lengst 

nord i Gudbrandsdalen. Men så har Romerike rett nok nokre y-ar for i 

der ein ikkje skjØnar grunnen til dei, som isj y g g a l for sakigard. 

På den andre sida veit vi at So.lør og Odal «har y, men benitter'n itte». 

Eit anna romeriksdrag er at endinga i l kan verte til - j u l: s l y u l 

kjem av sle g j u l, som kjem av eldre sle g i l. I forma s l i u l går 

denne «brytinga» langt utanom Romerike. leit namn som K y k k u l sl' 

U av K e t j u l s l' U d finn vi overgangen i Østfold. Han er meir eller 

mindre vel gjenomført i Romeriksbygdene, best i midtbygdene i gamalt 

mål. Aurskog har berre s l y u l, det eg veit, men Blaker har 6 g ty s s - 

( j ) u l, l' Y sju l, ty n j u l kyndel. 

Ordfanget på Romerike er i somme høve sjølvstendig, enda dei fleste 

orda er vanlege i store strok på austlandet. Litt er det likevel som kan 

minne oss om at vi har med eit gamal «rike» å gjera. På Vest!· og S.ørlandet, 

som i bygdene om Oslofjorden, seier dei at kua jar tar, på 

Toten og Hedmark at ho ørt er, men det gamle romeriksordet er å 

ømt e, som og blir sagt i SolØr. I Østfold kallar dei vegveita for ei 

di k e, på Hadeland seier dei v æ g a vei t, men på Romerike er det ei 

r en n e. I Østfold seier dei ene n er, på Hadeland b ris k, men på 

Romerike heiter dette treet b l' U se, og det vert det ikkje kalla ann anstad 

i landet. 

Somme ord kan ha litt ulik form i forskjellige bygder på Romerike. 

I namn på merkedag ar finn vi ordet m ess e, eit gamalt kyrkjemåls-ord 

som kjem frå latin. I gamalaustlandske brev finn vi både m ess a / 

m ess o og m ø s s a / m ø s s o. I Sørum endar dei gamle helgedagane 

på -mess: kjynnesmess, sektemess, mekkelsmess. Sørump.resten 

skriv m ess o i eit brev frå 1397. I Blaker er det og k j Y nn 

e (l) s - m ess (2. februar). Men Aurskog har - m ø s s: k j ø n n sm 

ø s s,h æ l jern ø s s helgemesse (K.) Dette syner gamal målføreskilnad 

mellom dei to bygdene, rett nok berre i ein liten ting. 

VI. Målføret i Aurskog og Blaker 

Målet i Sørum, som Sigurd Kolsrud har skrive om, er mykje likt 

målet i Aurskog o.g Blaker. Noko skilnad er det nok, men i lite viktige 

ting. Vokalar og konsonantar voks fram om lag på same måten, og ter 

seg så å seia på same vis. Derfor skal vi ikkje ta oppatt skildringa av 

720 

den historiske framvoksteren her, men berre seia nokre ord om vokalane 

i målet som det er i dag, og sidan skildre formverket. 

1. Lange volmlar 

Lang a har ein t. d. i: bra: bra, å ta:, æi ra: rad, han sa: de, 

æi g l' a : v, et f a : t, ha: l hard, ba : l' (p.å tre), æi sa: g .. 

Lang i finn vi t. d. i: t i: tid, s i: sid (adj.), æi s j i: skei (til å eta 

med), å l i : te på en, je l i : ter på de, f i : n, li: n, han er l' i: k, 

å si: g e. 

Lang e står t. d. i: åte: (framm), vise, syne, åse:, et tre:, å tre: 

(en vev), me: med, de: det,å bre: bræ, smelte, å kle: seg,et gre:v, 

å te:ne, et e:l bøye,skur, he:r her,han le:r, avå le:, han be:r, 

av å be: (a) beda, et se: g. 

Lang æ er oftast ljos og hØg (e) serleg i E., i A. kan han ofte vera nær 

æ. Føre tjukk l og tjukk rd er han jamt djup og brei, meir bortimot a, 

serleg i A. FØre r kan ein høyre både ljos og mørk æ; oppskriftene frå 

A. 1954 (G.) har æ. For den djupe, a-vorne æ-en skriv vi æ (lydskrift: li): 

Dette er berre ein skilnad i måten åse i a æ på. Målet har berre ei n 

æ-lyd, som er godt skild både ifrå e og a. Vi har il (serleg i E.) t. d. i: 

let e r uvanar E.: hu har så mange let e r, æi se t e såte, et se t e, 

å le: selæse (ei dØr), å ve: ta vita, vet e væte, se: g pron. seg, en 

ve: g veg, en ve: v. Brei æ hØyrer ein også i B. ofte føre r: bæ: r, han 

bæ:r ve, av å bæ:ra, læ:r (sko-)ler, en hæ:r (krigs-) her, og 

endå brei are i: en h æ : l hæl, æi f æ : l ferd, ætt, Mår k f æ : l a ætta 

på Mork, æi æ: rn alen, gæ-ærn galen, væ : rde fortid til å vælj a. 

Lang y har vi t. d. i: t y: stoff, reiskap (m ang let y, fis k et y) 

æ isj y: sky, et l y: n, å sjy: te skyte, et l y: te, å sy: te. 

Lang ø er det t. d. i: sjø: sjø, snø:, et brø: brød, sø: sod, kjØt 

J,rraft, å s ø : te gjera søt. Denne Ø-en er vanleg austlandsk hØg ø, og 

han står også i regelen fØre r: gått fØ: re, et snø: re, je s p ø : r å du 

j ø : r, men i Aurskog kan ein hØyre o: sm 6 l' (

U som i: m ut t, en bu t t, s P u t t, å kut t e. FØre tjukk l i ending 

er u Ø-voren, som i: sug g' ul b., en ty s sju l (tistel) E. 

O som i: -sot t, sjukdom (g ur sot t, m o l' sot t), i o t ta (tidleg 

om morgonen). 

Å som i: e n v ått. D e e l' v ått. D i h a l' s ått. Råt t k j ø t t. 

Att e 8. 

A som i: va t t. Han sat t der. Et ra t t (på bil). Ra t t adv. radt, 

æ i ka t te. Æ i n att. I endingar er a ljos (går mot æ). 

Dei stu t te vokolane står ikkje alle saman fØre alle slags konsonan· 

tar. Føre somme av dei har lydvoksteren ført med seg at berre nokre av 

vokalane finst. FØre r + p. m. v. k. står berre æ og o, u, a, å, æi mår k, 

nat'ta er mØr k, en m ark (meitemark), et m ær k e, æi p u l' k e. I slike 

ord er a og æ (av eldre e) skilde: å spinne ull te var p, men høna v ær' .. 

per itte, kjøttkakene er itte var m e, du får v æ r m e litt på dom. Ein 

Østfolding ville sagt v ær mei begge tydningane. FØre tjukk l + konsonant 

er det berre æ, ø og u: en s k æ l k, en ho l k, en k u l p, ås k ulk 

e. Men føre tunn l + k står også i: s i Il k e, i Il k e på fot'n. Føre l' er 

det endå færre vokalar å finne. Her har eg ikkje funne andre enn æ og 

ø: æi kor j, s o l' j, å b o l' j e ta på borg, et b æ l' j berg, æ l' j arg. 

Naselydane n g og mm eller m + konsonant har berre låge bakre 

vokalar føre seg, o. a. å: sekken er to n g, æi to n g e, æi tå n g, en 

sång, en tange. FØre ng står i. æ. y: en ting. mange tt.n'ger, æi 

seng, å tynge, synge, yng're, tyngre, tyngde, men løngn, 

utan at ein kan sjå at y og ø skil seg frå einannan på den måten at skilnaden 

endrar tydinga ordet har. FØre mm, m + kons.: stål' ikkje gjerne 

y, berre ø; men heller e enn i: hemmel og himmel, temmer 

timber, osb. I og e er ikkje tydeleg skiide, somme ord plar ha i, andre e, 

men derimot skil æ-lyden seg greitt ut: han te mm' e l' hes t ' en. 

FØre dei konsonantane vi kallar klanglause, som f. p. s. t. k. står alle 

vokalar, men det er somme gonger merkelege tilhøve mellom i og e, y og ø: 

Føre samband av f og s, som f s, f t, st står stundom ø og stundom y. 

Anten skifter dei to vokalane, såleis at eldre folk kan sei a sy ste r og 

yngre berre s øst e r . Ein høyrer både ha l y st og ha l øst te no. Eller 

det er berre y, som i ty s t og fys t. Eller det er ø og e etter ø, y :og i 

elles. Det heiter å dr ø f te, et r ø f t e, å l ø f te, men æi j y f t; æi ref t, 

dr e f t, s kre f t, men å s j if t e; hu er j i f t, å mi ste, ris t e, men 

kre ste n; en fis k, men fr e s k osb. Det er ikkje nokon verkeleg skilnad 

mellom i og e, y og ø i slike ord. Dei skifter ikkje meining om ein 

724 

by ter lydane med einannan. Då skjønner vi betre at formene med e og 

ø, som trengjer seg fram ifrå Østfold, har greitt å slå igjennom nettopp 

i desse orda. I mål av den typen romeriksmåla høyrer til, skulle ein elles 

ha venta seg y og i overalt. Indre austlandsk har noko meir av y og i 

i slike høve: sy ste r, å l Y f t e, et ry f t e o.a. Noko likn ande kan ein 

møte i tilhØvet mellom o og u. Vestopplandsk har meir av u: uks e, 

sukk' e 1', Rom. ok se, s o k k' er. Men det er vanskeleg å finne ord 

der meininga vert ny om u og o blir ombytte. 

Føre dei konsonantane vi kaller klangføre, som: bb. gg. g + 

kons. Il. l t. d d. er det andre tilhøve. Her saknal' vi fyrst og fremst a og 

å. I staden står det e (æ) og o. 

stutt æ-lyd ligg of tast mellom æ og e i B., men kan vera breiare individuellt, 

og er ofte æ i A. FØre tjukk l + kons, 11, l t og nokre gonger 

nær r, fØre rI' og r + kons. er det jamt æ, som ein og kan høyre i somme 

andre spreidde høve, sjå i det fylgjande: l' edd eller r æ d d, å s æ Il e, 

sælde, sile i såld, æi sen g, en ven g hadde alle gamal lang æ. Avstytt 

e i. er det i: å h æ 11 ses e g fri frå etterburden, om ku, E., en l' e Cl ska p 

reiskap, utressler utreidsler, å hente bær, gno. heimta, di 

bre dde hØY breidde. 

Vanlegast kjem e av stutt e: en ne b b E., n æ b b A., en leg g' 

hegg, æi regle, Hgde i åker, å brenne, mange også brænne, 

å ben n e bende, æi kve n n kvern, æi p len t e B. plente, plante, le ngi 

lenge. Brei æ er det t.d. i et bærj, et mærke, en kvæll kveld, 

et r æ v v l e, uthus golv av delte bord. Føre f. s. p. t. k. er det i regelen e. 

A sle p p e eller s l æ p p e, en efta eftan, å s j e f te skjefte, v æ sle 

og ve sle, å æ sle eller es l e, lata noko vera att: es 1- i j enn l it t 

te meg, nes l e eller n æ sle, f. bes t, å tre s k e treske, å det ta, 

en ø l tre t t øltreft, en bek k, æi ble k k e blekkje, et lek kje. Så 

Q og føre mm: å kle mm e, å le mm e lemme, få lam. 

Denne lyden kjem også av gamal a føre b b, d d, g giB. I A. er han 

breiare føre dei to fyrste: en ste b b e B. st æ b begI. A., nå ofte 

sta b b e (G.), men en l a b b, å k l' a b be, en g edd gadd, bite som 

står att når ein pløgjer E., g æ d d A., æi p edd e padde, p æ dde A., 

en ledd ladd, lædd A., men båe bygdene har: et plegg, regg 

ragg, en ja - kne g g ljåknagg, h ø y k egg e høykagge, høyet som ligger 

i låven, æi kn edd e f u l' u knaddefuru A. Føre g l står æ: h æ g'g e l hagl 

t æ' g g e l tagl. A. og B. Brei er og æ føre Il, l t, tjukk l med kons. 

etter, og r j: å t æ Il e talle, tråkke, æ Il e alle, s æ l t salt. Det er ikkje 

725

skilnad på gamal e og gamal a: A er det ta får st æ Il? kan tyde 

«kva er dette for stell?» og «kva er dette for stall?» Bre d d i ordlaget 

i bre d d m e (jamterned) kjem av bre idd, men når dei hermer etter 

Pål i Teigen: «De er'te værtt å legge smørduppe ve mett 

bredd», så kjem bredd av nyno. bradd n. rand, kant. DØme på 

æ føre l i samband: h æ l m halm, k æ l v, jfr. æ l veIv, hær s s hals. 

FØre r j: ær j arg, f æ r j e farge. 

3. Formlære 

Formlæra eller grammatikken fortel oss korleis ein bøygjel' orda. I A. 

og B. går det fØre seg som i dei andre bygdene på Romerike. stort sett 

fylgjer dei det vanlege mønsteret i nyare nynorsk skriftmål, men med 

unnatak som kjem frå jamning og frå den serskilde måten endingane 

utvikla seg på i opplandsmåla. Vokalen a stod i mange endingar i gamalnorsk, 

og er ofte halden ved lag i nynorsk. Men som vi har sett er 

det mykje mindre av denne gamle a-en på Romerike, sidan han så ofte 

vart til ein e-Iyd. Serleg mykje gjorde dette i substantivbøygninga. Her 

endar dei aller fleste hankjønnsord og hokjønnsord på - e r; medan 

dei hadde endingane -ar - eller i r / er og u r i det gamle målet. Vi fekk 

hester for hestar, myr'r for myrar, bekker for bekkir, 

hestar, myrar, bekker. På den måten vart gamal skilnad i bøyging 

borte. Men i bunden for mfleirtal er den gamle skilnaden halden 

ved lag: hes ta hestane, l å v a låvane, men by g den e, j en ten e, 

som i nyno. nå. 

Elles har overgangen frå a til eikkje skipla bøygningsverket mykje. 

Dei gamle stuttstava tostavingsorda held oppe den gamle bøygjinga: 

hagar, kåvar, vikur, hosor. 

Hankjønnsorda 

er bøygde som: en k æ l v - k æ l ven - k æ l v e r - k æ l va; nyno. k a l vk 

a l ven - k a l var - k a l van e, i Østfold: k æ l v - k æ l ven - k æ lve 

r - k æ l v æ n n e. Slik går einstavingsorda, som en s k æ w w skog, 

plog, stav, kjepp, kniv, veg, legg, rygg, veng, sjengk, ælj 

elg, sekk osb. 

Tostavingsord på -e går på samt måten: en l å v e -l å ven -l å ve r . 

l å v a, nyno. l å ven -l å var - l å van e, Østfold l å v æ r -l å v æ n æ. 

I regelen seier folk: k v æ Il n kvelden, s t æ Il n stallen. Men i- B. 

hØyrde eg og: om k v æ'æ 110m kvelden. Kolsrud har b æ-æ Il bendelen 

A. Dette er den ekte opplandske forma, som og er vanleg på Hadeland. 

726 

Il 

Same slags former skreiv Kolsrud opp i A. B. av ord som endar på tunn l 

som: hem mel himmelen, men også hem m æ l n, himmæln. Dei på 

·il l og -j u l får gjerne tillagd n: ti sti Il n A. ti s ti Il n og ty s s (j) 

ur n B. Men eg har og høyrt: dra o p p den sto r e ty s sju l tistelen, 

tab ort t den nit t i Il eitelen. Tostavingsord med n har liknande 

former: en må n e, men den m å-å n, en æ in e eller ene, u t i æi-e n 

og e- en M. og noko i B. 

Ein del ord end te i gno. på konsonant med r eller letter, som a k r 

åker, fu g l. I nyare mål fekk dei ofte ein vokal innsett føre r og l: en 

næg'gel nagl" fug'gul, fug'gel (også: fæul) fugl, å'ker, spi'k 

er. Dei har merkelege bundne former: å'k æ r n, fu g'g æ l' n (f æ wwærn), 

næg'gærn. I Aurskog er det ofte lys a: o'tarn, spi'karn, 

å'k a r n men: n æ g'g g e r n osb., og i Blaker hadde Pauline H. same 

o'tarn, spi 'karn, å'karn men: næg'gærn, fuggærn Lierfoss. 

Det er ikkje alle som har denne uttalen med æ. Oppskriftene frå 

Mangen har å'kern, spi'kern, næ'ggern osb., og i Blaker 

hadde Pauline H. same uttalen. Kanskje er ikkje dette så gamalt nettopp 

i våre bygder. Men på Romerike er det eldgamait. Høland og østfold 

har e: åke r' n osb. Men ikring Oslo er det vanleg uttale: S l a ktær 

n, ne g ær n seier jamvel dei som talar det finaste bymål. Det 

er likevel eit typisk målfØredrag, som held fram oppover Hadeland. Til 

grunn ligg truleg at den vokalen som vart innskoten føre r og l var æ 

i opplandsmål, men e i Østfold. I eit av SØrumsbreva frå 1371 (Kolsrud 

s. 17) står det: a A k æ r S hus e Akershus, og Sigurd Havtoreson av 

Sørums-ætta som ferdar ut brevet, skriv seg: S i u g u r d æ r. 

Ny lånord på -elI og -er har fl. som syk'ler, syk'la. 

Men somme har ofte inga ending i fl: nye stø v vel, g o e 

va f' fell B. Dei som endar på - a r,-a ll,-i ll-j u l hadde frå gamalt 

samandregne fleirtalsformer som ham rar, a p l a r, og stundom kan 

ein høyre slike: en i t i Il - man g e i tIe r - æ Il e i t l a B. Men det 

vanlege er: en ham m ar - t o ham m ar' l' - æ Il e ham m a ra; slik 

går: navar, såmmar, apall, nykkj el, (nykkjylI) osb. Somme 

av desse orda har i staden fått nylaga eintalsform på e: en s pi l e, (av 

eldre spe g il jfr. Hallingdal s p i g j i Il), fl. s P i ler - s P i l a. 

Nokre få ord har som vanleg i norsk si serskilde bøygning: en 

bonne, den bo -on bonden, bØn' n e r, bØnn' ne, gno. bØndrnir, 

også bønn'a A., en broer - broern - brØr, gnr. brØor, 

En fot - fot'n - fØt'ter, gno. føtr, føtt'ene (om sjølve fotbladet 

727

og t. d. om en o m m s fot, elles b æ in), en n æ g , g e l - n æ g , g e r n - 

n æ g' l er A. og mest n æ g r'r E., gno nag l-n e gl r. Såleis går også 

bog- bø'ger og hov-hØ'ver, som vart annarleis bøygde i gno. 

Gamle tostava hankjønnsord som endar på -a er jamvektord (sjå s .... ) 

Dei er ei bøygningsklasse for seg sjølve: 

. En hag a - hag a n - hag a r - hag a 'a B, hag ane A. Ofte hØYrer 

ein og: æ 11 e hag a i E. Såleis går: en bet a, het a hete (har 

ikkje . fleirtal), l e p a, ne va, s æ l a, t æ l a (ikkje fleirtal), har a, 

hana, hasa, haka, kjaka, kraga, kraka, klava, laka (saltlake, 

også ein .fisk), n a sa, sta r a (fugl «stær», nyno. stare), sta ka 

o. m: fL, en b å gå A., b å ga B. og yngre A., og såleis alle dei som nå 

kjem: brå n a, dr å p a, dr å s a, fl å t a, f å l a, k å v a, l å g a loge, 

l å t a lute, avdelt rom på låven, må s a, p å sa, råk a, godt mål, haug 

på noko, trå t a trote o. m. fl. Sle a kan heite sle ane i bunde fleirtal 

også i E. Det kan vera at det finste fleire -a ne former i bunde fleir ... 

tal hos yngre folk i E. og. 

HokjønnSOl'da 

Einstavingsord av hokjønn og tostavingsord på -e går som æ i by g db 

Y g d ' a - b Y g der - æ 11 e bygdene. Gno. hadde by g Cl: , by g Cl: i n - 

by g dir - by g dir n a r. I gamal austnorsk finn ein bundne eintalsformer 

av same slag som by g Cl: æ n for by g Cl: i n. Seinare fekk heile 

austlandet by g'd a. I gno. hadde ein god slump hokjønnsord - ar 

i fleirtal, som i nynorsk nå: . myr ar, rei rna r. Dei går nå som by g d 

i opplands- og romeriksmål: mange myr'r, ælver, kvenner, 

ræimer, fliser osb.; endinga -ar vart til er. Vi hadde venta oss 

at gamle stuttstava ord som gjekk på denne måten skulle halde på - a r, 

men det gjer berre m æ r l' a r-m æ r ran e B., det eg' har hØyrt då. Det 

vanle,ge er likevel m ær r - r. 

Ord med tjukk l gjel' gjerne denne lyden til tjukk r føre fleirtalsendinga: 

æi s k å l - mange s k å 1- r - s k åer n e, nå 1- r nåler, nåe r ne, 

f j ø 1- r fjøler, ulikt f j Ør - r fjØrer: Ein kan og høyre n å ler, f j ø ler. 

osb. Merk at ei dØr kan heite æi dor n, fl. dØr - r, fordi det er eit 

gamalt fleirtalsord i inkjekjønn, gno. dyr i n b. fl. 

Elles hadde dei fleste hokjØnnsorda -i r og -e r i fleirtalsendinga i 

gno. tid. Nå går dei som æi by g d, og vi ser lite til endinga - i retter 

stuttstaving. Ein rest finst likevel: s k u l i r - s k u li n e (åt grisen), 

nyno. skoler. 

728 

c 

Mange ord har einstavingstonelag i fleirtal, fordi dei hadde einstava 

fleirtal i gamal tid. Dei får gjerne og ljodbrigde eller vokalskifte, som i 

æi bok - bo ' ka - bØ' k e r - bØk' ene., gno. bok - bok in - bØk r - 

bØk rna r . Såleis går frå gno tid æi bro k bukse, b r Ø'k e r, nå eit 

sjeldhØyrt ord, æ i rot, bot - bØt ter lapp, bot, g l o - g l ø r - g l ø n nne, 

k lo - k lØ r - k l ø n n ' ne, flo (lag med korn i låven), fl ø r - fl ø n nn 

e, og fleire ord har kome med som vi ikkje finn med denne bøygninga 

i det gamle målet, men som likevel må ha hatt ho lenge, for dei finst 

vidt ikring i bygdemåla: æ i r o (krok, krå), r ø r-r ø n n'n e, k l o tk 

l ø t t' er (på suppe), jo 1- j ø' ler gjord på trekjørel, og dessutan 

tro - trø r - trø n n' ne troe på vev, som er eit gamalt tostavingsord, 

Østfold tro e. 

Som æi hånn-hånn'a -h enn'e r-hen n'e, også han n, går: 

å: n and, fl. enn' er, tø n n og tan n - ten n 'e r, ran n rand 

renn'er, stång":steng'er, tång-t e ng'er, hångk vidjehonk 

- hen g k' e r, s p å n g - Spe n g' er E., mår k % kg' - m ær' k er. 

Dei vart bØygde slik frå gno tid. Ein del andre er ikkje attfunne 

med denne bøygninga i gno, men går på same måten også i mange 

andre målfØre, som l ø g-l e g g'e r, logg på stavkjØrel, hår k-h æ r'k e l' 

hork, sjølgrodd ring til å stengje grind med o. d. Andre finst mest på 

Austlandet, serleg i Indre Østfold: æ i grå n gran - gre n n 'e r, å sp 

osp - esp' er, v å k - vek' er, j eks' e l - j eks' ler, b j ørk (b j ork 

A.) - b j Ør' k er, hås P - hes p. e r haspe (på glaset) .Derimot går v å mm 

og snØ fan e regelrett. Fon n er vanlegere i norsk enn fan e, som 

må vera laga etter fl. fan er. 

Æ i k u kan bøygjast: ku' a - k j yr - k j yr' n e, men i dag er kue rkue 

n e tolleg vanleg. L u s og mus har eg berre høyrt med fl. l us e 1', 

muser eller: mange mus, store mus, store lus. Men Kolsrud 

har l øs' ser, m ø s s ' e r A. 

Æ i tåg - tåg' a - te g , er - t eg' ene, gno. teig - t æ g r. Såleis 

går: gås-jess'er, skåk-sjek'er og æi to-to'a-ter-te'ne 

(tå-tær.) Somme fekk ikkje omlyd: æ i j æ i t - j æ i't a - j æ i't e r - j æ i'tene, 

knett'er knet, lus-egg, gno. gnitr. Æi ræik-ræi'ker 

rand (t. d. når ein sår), hår-reik, har og klome med her. 

For seg sjØlv står skyldskapsorda då t ter -d ått e rad ø t ' rerdØ 

t' ren e og s øst er, to s øs' ter. Ein høyrer ofte bokmålsformer: 

dat te r-d att e r a-d ø tre, to s øst r e. ' 

Tostavingsorda på -e går som dei andre: æ i v ise - v i s a - v ise r- 

729

v ise n e. Men dei på -u og -o er ei klasse for seg: æ i s u l u - s u l u a - 

s u l ur - s u l u n e, gno. S val a / sv Q l u - sval an / s v Q l u n a - s v Q l u rn 

a r. I bunden form er -a tillagd. FØre denne -a-en vert u ofte uttala 

som w: vykwa, gutwa, rokwa for vykua osb. 

Inkjekjønnsorda 

InkjekjØnnsorda går til vanleg som: et h us-h u's€- mange 

hus - æ Il e h u 's a. Såleis går t. d. et egg, år, o l (ord), h o l (hol), fat, 

ba n n (band), ska f t, l ass. Ei rest av gno. bøygning i eldre mål er et 

b å n-fl. bo n, gno. bar n-b ar n, nyno. born. Nå seier folk mest: on g er, 

også bar n, frå bokm. Dei som endar på vokal får r tillagt i fl: mange 

tre r, æ II e tre' a, kne r - kne' a, men: et b l a - b l ar - æ II e bla n e 

e II e r b l aen e. 

Tostavingsorda får fleirtal på -r: et se t e - des ete - se ter - æ Il e 

se t a sæte. Såleis går t. d. et bry n e - to bry n e r, et snø r e - to 

snØ'r, et stykkje - to stykkjer - ælle stykkja, men også: 

s ty k k j Y n e. Ord som et æ p l e har fl. med vanleg overgang til tjukk 

r: e p r - r epler. Eldre er vel æ p p e l fl. B. (K), Eidsvoll e p p æ l, Hadeland 

æp pal. 

Som se t e går og gamle linne inkjekjønnsord, nyno. a u g a - a u g a - 

a u g 0- a u g o. Det heiter: et æ w w e (æ u e) de æ i ne æ w w e, 

store æwwer, begge æwwa som elles på Romerike. Slik går og 

et øre, j ær t t e, nys te, hy n n e, å kle. J o l e jorde, gamal austlandsk 

g i ord e, gno. g er o i (jfr. Aremark i Østfold j eIe) har merkelege 

fleirtalsformer på Romerike: sto r e jon ne r, æ Il e jon a A. 

(K), j or n a B. gno. b. fl. g e r o in. 

Adjektivet 

har den vanlege einfelde bØygninga: en l ang veg, æi l ang stø n n, 

et langt stykkje, lange veger. Linn form som i: hæile ti'a, 

da' gen, år' e. Brå r bra, ny r ny o. fl. har halde på ein rest av gamal 

hankjønsform med nominativ på -r i gamalnorsk. 

Adjektiv på -i n eller - en har inkjekjønnsform på -i, der gjeld også 

partisipp av verb: han er g æ - ær n, hue r g æ - ær n, de er g æ li 

gale. Ven er rØtin (rØtin M.), temmere er rØti, gno. rotin 

(n) - ro tit. Avleiingar av substantiv og verb har likevel ofte - in t, 

-ent: de er trØti, utsliti, men: de er rubbent å stykt. B. 

Fleirtal er samandrege somi gno: dæi kvinnfolka var så utslit- 

730 

ne. BrØtne hester. Men: dom er sprettine, spretne. Slik går 

også partisipp av sterke verb, men når dei er predikatsord, kan ein finne 

inkjekjønnsform over alt: ven er stØli A. men stølin M., ven 

er nåkk opphøggin, men og: bår'ken er tadØtti avdottenB., 

også: rogen er skØrin A, bjØnn vartt skøtin A. Kåmmen 

kan brukast i fl.: æ Il e on g e r som e r kam men att å t B. 

Somme adjektiv har inga bøygning. Det er dei på - ete, gno {l t t r: 

e k o Il ete ku, ett f i Il ete sjø r t t. og dei på -e og -a: mat a 

k Øn n , et r æumåle h us' , en r æ u mål e kr akk, r æum åle 

sto ler. Ogso dei på-l i g: et mæ r keI i s var, men i fl: on ga er 

u s j i k keI i e. Tid leg heit er t i l e, truleg ei gl. adverbform tidlega. 

Merk og då er n, de er d å l e. Adj. på -all vert bøygde såleis: en 

atall kar, de var atalt sakt, atalle folk. Men en gamall 

kæ 11, g am lek æ II e r. 

GradbØyginga legg til endingane -ere og -est: Han er 

rikere, gno. rikari, rikare, han er rikest, gno. rikastr, rikast. 

Mit t P å k var e ste n at' t a. Han h a v ø ris k r æ i nes t . Ei 

avstytt form på - e r skal vera til i B., men eg har ikkje høyrt noko slikt. 

Som vanleg i gno. og nyno. har somme adj. serskilde gradbøyningsformer: 

lang - leng're - Hngst, bæ're (gno. betri) betre 

- bes t, von n - v æ ' r e - v æ s s t, yngre v æ r s s t, sto r - større 

( sto r ' r e A. ) stø s s t, yngre stø r s s t, gro v - g r ø v ' r e 

gr Ø f f st, også gr ø f f t e for gr Ø f f ste A., trå n g - trø n g 'r e 

trø ngs t, to n g - ty n g , r e - t Y ngs t, on g - y n g , r e y ngs t, 

liten - minn're - minst, hØg - høg're - hØkst, my-y, myem 

æ i r - m e st, fl æ i r - fl e s t, nem s t meg A. 

Talord a 

har mange lånte former. Berre ei n vert bØygt: enn man n - æ i 

° kjærring - ett' æple; to 2, tre 3, fire 4, fæmm 5, seks 6, 

åtte 8, ni 9, ti, 10 to1112, trett'n 13, fjortt'n 140sb.,altsom 

i bokmål og truleg mykje lånt derifrå gjennom skulen. Eldre folk kan 

også bruke danske talord som: halltress å tress, hallfems å 

f i r s s, som dei lærde i si skuletid. Sernorske former har berre: sju 7, 

vanleg i bygdemåla, men heller frå svensk sju enn gno. s j a u, og 

ø Il u 11, nå ofte æ l v e. Gno. har e Il i f u, men og: ø Il i f u, ø Il u g u 

30m ø II u ættar ifrå. Ø 11 u o. l. er vanleg på Romerike: Eidsvoll 

ø Il ø v (som på Hadeland), Sørum ø Il u, Rælingen ø Il ø f t e ellefte. 

731

fremst peikande pronomen, og er bruka med sterkt trykk i setningen. 

Då kan det stå i alle stillingar, vera subjekt eller objekt, stå etter preposisjon 

osb: D æ i s k u Il e v æ ram e deg. Dit o gut t a, d æ i 

må ut. Trur di non ta dæi to bæu seg te ågå mebre'va? 

T a i t t e d æ i u ti hag a n, tad æ i u t P å j o l e. D æ i var o m _ 

fra m t, d æ i A. Men d æ i kan og nyttast utan stort trykk eller stor 

logisk vekt. Då er det berre subjekt: D æ i kan n få m j ø l k. D æ i 

måg å ett e r de. On g a, d æ i tar ett e r-n-a netter einannan. 

Så he kle d æ i l i'n e. B. D æ i kan n v ær a-m e. dis o m v i l. D æ i 

var ta di værsste, som for tæ by'en A.Berremykjesjeldanstår 

d æ i i trykklett stilling. D i var p å Æ i e å tok b j e Il kua. Di 

va v il s ken (hadde gått seg vill). Des k e r d i i t t e sia. Di 

fl æ u gås k æ u t, ute. D i var t tit te gam l e, d i Ve s t mår kkar 

a. Kolsrud seier d i er det vanlege i A., og vi nemner av hans døme: 

Di h ad d e det r a'b elt. Dit ene r i t t e s å m y p å n o. S å 

k å m m d i k j Øre nes. Dis å dde t il e. 

Dom kjem frå dativ p eim, som er skrive p æ m alt i brev frå 

Sørum 1419 (Kolsrud SØrum s. 62). Det er fyrst og fremst bruka utanom 

subjektstillinga: Vi la dom inn i papper å bar dom att 

kje Il ær n. En le ann it t e sjy Il e (skulde, bokm. «beskylde») 

dom får d e. Men dom er også ofte bruka som subjekt, serleg når 

det står etter verbet, men og elles. S å har - o m ven g e tur r æ i'r e. 

O e h a dde dom r att j ort t. S å måt t e dom h a hår sin n e 

by t ter. Da hor d - dom j e don k i g o l' v e. Så tre kst ed 

o m dem e s l y u l. Når kr ø t ter a får kØ n n, f å l-O m g l a tter 

e hår am m (hårham) . B. Men også fyrst i setningen: dom 

har st æ l t on g a får l æ u s e (har late dei gjera for mykje som 

dei ville sjØlv) . Dom ha dde ris tea å p l o k ken e r sa Pauline 

Helaas (om nokre epletjuvar). Dom holler ute hæile dagen 

held seg ute. Dom bod d e i t tel ang t ise r (langt frå einannan). 

Eit bile te av det opphavlege tilhøvet gjev vel denne setningen: D æ i 

e p l a, die r såg o eat dom sta n e r i t t e p å a p a Il n. 

Peikande pronomen er denn (dænn, den) / -de-dæi (di). 

Den gno. akkusativen i hankjønn, i austnorsk form p æ n n ligg til grunn 

for den n. D æ n n tykkjest vera mest brukt i B., står helst ål eine og 

har sterkt trykk: Gartnera fårundre seg på dæn-n' 

(om ein blome), A kæller vi dænn? Men ein kan og bruke 

denn på same måten: Hu mor skræmde åss me denn (om 

734 

nøk'ken), vannsj ær, denn e li t'n, denn, hos same heimelsmann. 

Attåt substantiv har eg berre høyrt den n: Da fe k kje l å v 

å ha den n tru a. P å den n t i'a som he g gen b lom s t r'r. 

Frå A. er på same måte berre oppskrive trykksterkt den n: v i får 

prise såmmårn denn stønna vi har-n. «Den som 

få r'i ter seg m æ ire n n tre g o n g e rom d a'g e n, den n 

har s j e 110m h æ l sa», medan den tykkjest vera brukt trykkveikare 

og føre adjektiv: han les o p P den æ i n e hør j u a ett er 

den and re, i t t e den ska p ann e ti n g. I fleirtal er det d æ i: 

a t j e s k u Il e n ø y e ste å g åme d æ i b r e'v a! Den æ i n e 

tad æ i a p a Il a vol t P å s i, på sida. D æ i tre. D æ i k v inn - 

f o l k a var sår æ dde. B. T å d æ i s l a g a, d æ i kar a, osb. 

i\djektivartikkelen er di: di bro n e æ w w a, dom er sås t Y g g e, 

i dis æ i n er e å r'a. Adjektivartikkel er mykje mindre brukt enn 

i skriftmål. I somme høve bruker dei adjektiv-samansetning i staden: 

Har d u v a t'n e tur sto r b rØn n? Han h a dde m ese g s m ågut 

t- nsi n n. I l i k f æ l a ett e r a gam lem o r. Vanleg på Austlandet 

er ei ordleggjing som: de var den nag æ r n E: sy ste ra 

has s som fe k k-n te d e, ikkje: den n. 

I B. høyrer ein både den n a og d æ n n a: han f l ø t te p å d æ nn 

a (fjbla) m e sm o lon e på. D æ n n a her tar v i. Men og: du 

må heva - u t den n a b lom m ' e n. Den n a var' n h a l (h ard) 

imot. K. har både det t a og det ta: Det ta er æ u' bra' B., 

Gaasland har det t a frå A: t a it te det ta, dr e k k tad ett a 

bre nnv i ne. Frå B. har eg mest det ta: det t a var m e a B o llet 

tev a r l i tar. Det finst og ei form med tillagt - ne: Den n ane 

A. (K), den ne ne hær B., det tan e h æ'r e B. det tan e h æ'r e 

to g' e A (K). 

a I fleirtal er det dis sa desse: dis sa har nå k kst i æ i stø n n, 

dis s a lom m a desse lommane B. og dis san e: dis san e d æ'r e 

f o l k a, som i HØland. Også A. har dis sa. Sørum har des s a, likeins 

Eidsvoll og dei fleste Romeriksbygdene. I Rælingen og Østfold finst 

ei omlag a form dit t a i fl. Det kan ein og høyre i Blaker: dit t a 

to s ty k k j Y n e. S n æ ise r dit tas tor e s t æ ura. 

SpØrjeord 

Spørjepronomen har SOm nemnt austlandske former med h: h å eller 

å, gno h va t, kva. Elles er he k k e og hå k k e vanlege spØrjeord. 

735

Relativpronomenet 

er som eller s å m; som er vist eldst. 

Ubundne pronomen 

kall ar vi ein heil del adjektiviske ord, som tyder ei uviss mengd. 

Hit reknar dei også hår, gno. · h ve r r (og seinare h var r), som snart 

fall ihop med gno. h var r kvår, kvar av to stykke: Dom fe k ken n 

hår. Dom måt t e h a hår sin n e by t ter. Hår dag, hår t t 

år. Hår tar si A. No ta hårtt A. noko av kvart. Gamal akkusativ 

hannkjønn har vi i: hånndasmat -kleer, te hånndass 

til kvardags, gno. h ve r n dag, seinare h var n. 

Einkvar, gno e i n h v e r r har vi berre i ett hår t ta: D e var' a 

ett hår t t 'a B. eitkvart. 

Annan vert til a-an, a-n, som også er brukt i hokjønn: Je væit 

ing a a - an r å A. B., men K. skreiv og opp den gamle hokjønnsforma 

ann a r i B. (gno. onn u r og ann ur). I inkjekjønn vert ann a t 

til an (n) e: B: J e har a ett ane l i v (bluseliv); s å var t t k lo kk 

a f l ø t t inn i ett ann e rom m. I yngre mål er det omlag a til 

anni, ani: e anni slag M. ani L. 

A. og B. har gjerne n o'n, non n: har'u sett nonn gutt? HokjØnn 

n o a: har' u se t t n o a j e n te? Har' u se t t no? n o -li t t nokolite. 

I fl. noa og noe n: J e har it tev ø r i ett e r n o a p l æ n ter, 

noe n stol k e r r a b bar bra B., non o n g e r eller n o a o n g arA. 

Ing e n går på same vis, og har vanlege former: ing eng u t t, 

ing a j en t e, ing a on g e r, ing a hus. I inkjekjØnn er det 

i t tn o. Dus k er it t e hag j ox t def å r i t t n o. 

Gjerningsord eller verb 

Gamle sterke verb held den gamle bøygninga vel oppe, med dei 

overgang ane som er vanlege på Austlandet. Som vanleg har mange av 

dei uregelrette verba SOm er samla i den gamalnorske 7. klassa gått over 

til linn bøygning, som å gro, r o: så og nokre andre: j ø, d ø y og dØ 

(Solør har ennå den gamle fortidsforma han do). 

sterke verb. 

Fyrste rekkja: å bite-han bi'ter- bæit-har biti. Gno. 

bit a - bit r - b e i t - bit it, nyno bit e - bit - b e i t - bit i. Såleis går 

deivanlegeverba,som: å drive, drite, grine, gripe, rise (setja 

736 

seg opp på bakbeina, om hest), s kri k e, s l i te, s v i ve, o. fl.. Dei med 

g held på g-en gjennom heile bøygninga: å sig e - v at' nes i g e rs 

æ i g - sig i; såleis går å sti g e og å mig e. Dei som hadde å: tapar 

denne lyden, men held oppe e i ending: å svie-svier-svæis 

v i - i. Såleis går å v r i e, å ri e. Ein kan nok høyre å v r i, å r i, men 

det er unge former i målet. A l i t e - l i't e r -l æ i t - l i t i lita på ein. 

tyder opphavleg «å sjå», og fylgjer denne k.1assa frå gamalt, det gjer 

og å k l i v e - kli' v er - k l æ i v - k li v i, gno. k l i f a, som er ihopblanda 

med å k l Y vei mange målføre. 

Andre rekkja: å fr y se - f r y's e r - fr æ u s - frø s i. Såleis går t. d. 

å bry t e, fl yte, dry p e, fy k e, ry k e, st ry k e, sjy te - s k æ ut - 

s kØ t i, sky t e, kry p e. Nyare i staden for dry p e er dry p peL. 

Dei med g held på g-en: å fl Y g e - fl y' g e r - fl æ u g - fl ø g i, såleis å 

sm y g e, sug e, I gno. hadde desse verba infinitiv med anten j u eller 

jo: fr jo sa, r j uka. Nå er y of tast innkomen i infinitiv i norsk, ut an 

i gamalvorne målføre. Ein rest av j u har vi: å j u g e, j u ' g e r - j æ u gj 

Ø g i, gno. l j ug a - l y g r - l a u g - log i t. Ein rest av j o syner å r Ø a 

flattbrØ, skvetta vatn på leiven, gno r j o å: a, som er lint nå. 

A b y går såleis: å b y - byr - b æ u - b ytt (b y d dA.): j e h a dde 

by t t meg te B., men den gamle forma b ø i n er også å høyre B. M. 

Tredje rekkja: sle p p e - sle p p'e r - s l a p p - s l Ø p P i, gno. sle p p a 

sle p p (r) - s l a p p - s lo P P i t, nyno. sle p p e - sle p p - s l a p p - 

s lo P p e. 

Såleis går mange verb, t . d.: det t a, s kve t t e, s pre t t e, bre ste, 

s pre k k e, å bre n n e - bra n n, ren n e - ran n, dr e k k e. Slik går 

og ein del som har i: å fin n e - fan t , s p inn e - s p ann, bi n n e - 

ba t t gno. ba t t, bØn n i, å v inn e - van n, nyare van t A., vinne, 

å sti k k e (og ste k k e L.): gno. v e r å: a har no berre fortid var t t 

f ts. v Ørt t i. I no tid bruker dei i staden han ble r. A sit ta - sit t'e r 

sat t - søt t i er innkome frå femte rekkja. Jfr. nyno sit j a -sit -sats 

ete. A s v æ l t e, v æ l t e skulle igrunnen haU fortid s v æ l t med æ 

fordi a vert til æ fØre It osb., men vanleg bøygning er: s val t med a 

frå dei andre verba i klassen, eller helst s vol t A. B. Ein kan seia: 

sle a n va It eller vol t. Når desse verba får fortid s vol t, vo It, 

har den i grunnen gått over til femte rekkja. Det har og å v æ r p ev 

æ r p' er - vor p - v Ø r p i, om å verpe egg. Gno. fortid: var p. 

Somme av dei verba som hØyrer til i denne rekkja fekk avvikande 

info og fortid alt fØre gno. tid, og har halde vel på desse avvika. Dei er 


iste a å plokke ner B., sjifte, flette, brette, (men ikkje 

alltid m i ste misse: Han h a dde m i s t pen g a, o g' s æ 11 e sælde: 

(D oms æ Ide ås k a i ett s å l). 

Ein del verb gjekk over til -t e - t-bøygning (andre rekkja) : å 

k æ Il e (kalle) - k æ ll.e r - k æ l t e - k æ l t, å m å l e (hus) mår d e, også 

m a l e - m a ler - m art e - m art frå bokmål L. M., træ l e - træ r d e 

B., å v åge - v å g d e B., å unn e r sundrast, j e unt e r s, å spe Il e - 

spelt A. B., også å passe B. Vi hadde passt henner men 

ing s, og nokre gamle lånord som gjerne får -a i Østfold: å kok ekok 

t e, bru k e - bru k te. Nokre verb med diftong har og gått over: 

å ræute-ku'a røtte, å læite-lette (også læite B.), og det 

gamle sterke å l æ i k e - lek t e. Så og i nokre nyare lånord: å f æ i ehan 

fe dde p i P a A., å f ø y e - hu fØ g d e - n B, laga etter typen 

t ø y e - t ø g d e. 

Etter l' kan -l' i nåtid bli reint borte: deg nis ter tur p i P a 

gnistrer B, gni st rer A., sur r - r A. og etter tjukk I blir det gjerne 

former som: han ran g l, r rangler B, hug æ u r gauler, g n æ u l 'r, 

gnåler, i alle fall i B. 

Som k a v a går jamvektord: t. d. å len a, s mek a ja' e n, kje t a, 

kita, kitle, sve g a ha på sveg, var a, l e a, l e p ja, kr a va, var a, 

s var a, s mak a, vak a, sag a, l a g a, bår a, m å k a, brå tabrota 

lin B., osb. 

Men attåt bak a høyrer ein mykje bak t e, har bak t; l å val 

å f tel å f t A og B., l a g a, l a g cl e og l aga B. men helst l a g a A 

alltid: j e har l aga. 

Andre rekkja går som: 1. k l ø p p e - k l ø p per - k l ø f t e - k l ø f t. 

l ære - l ære r - l æ r d e - l æ r t. 

2.sy-syr-sydde-sytt B. sydd A. 

Dei med Il og n n hadde gjerne fortid på - d eigamal tid: sende, 

kj ende. Men nå er det berre t her: kje n n e - kje n n e r - kje n t e - 

kje n t. Så går t. d. bre n n e, ven ne vende, sen ne sende, hen n e 

hende. Dei på mm og n g har nå gjerne t. 

Dei med tjukk log' l' går som l ære i båe bygdene: h u l æ r de 

on g a, d e har j e l æ r t B., å hør e, hø r'r hor de, hor t: j e h ti r - 

dde de. A s v æ l j e, s v æ l j er - s v æ r de - s v æ r t, sØr j e (s ø r te 

A) sØr de - sØr t (ø), sYTgje, å f a l j e - f o l j er - far d e - far t: hu 

var t t for d, fylgje, osb. 

Dei som har g eller v vert bØygde såleis i B.: å by g g e byggje 

740 

b Y g g e r - b Y g d e·- b Y k t, hus e e r b y k t, stu a e r bygd. Dei 

med tvelyd ar drar saman til ein lyd i fortid og partisipp: å p l ø y e _ 

p l ø y e r - p l ø g d e dom har p l Økt, t ø y e - t ø y .e r - t ø g d e 

h ,a r tø k tse g, såleis og å b ø y e bØygje: han har bØk tse g, 

bjØ r k 'a er bØ g d, å l æ i e leige, d i leg d e hus, s tru' a var t t 

bor t t ' leg d eller bor t t ' l æ i d. Såleis går og dei som endar på 

vokal: å b l ø - b l ø r - b l ø dde - h u har b l ø t t s å f æ r t. Dei går 

SOm å sy. I perf. partisipp endar dei gjerne på t t i B.: j e fe k k syt t 

den n k j o len, dom har gre t t de greitt det, j e hadde i t t e 

tet t dom de, men: k j o len er syd d. Men ein kan og hØyre tt i 

han- og hokjønn: de år' e var t t mor' mi fØ t t, og d d i partisippet: 

v i fe k k it t e få d d' li' ned e fys ste å' re. I Aurskog er det 

gjerne d over alt, så den gamle bøygningsskilnaden er borte. Gaasland 

har frå Lierfoss og Mangen: je har tru d d, snu d d, så d d, b l ø d d, 

P log d, tog d, tog d osb., og jamvel Kolsrud har frå 1920-åra: har 

tru d d, rod d, by g d, P l ø g d, men og p l Økt, så utjamninga er nok 

tidlegare ute i A. 

I gno. hadde somme verb ei avvikande bøygning. Dei gjekk som 

l if a leva -li f i r -l i f et i -li fat. Den klassa heldt seg ikkje, og verba 

gjekk over til dei to andre hovudklassene. Men somme har fått noko 

uregelrett bøygning: l e v a - le' v e r - l e v d e - le f t B. A, g a p ag 

a p a r - g a f f t e - g a ff t, t a p a - t a p ar - t a f f t e - t a f f t. Gamle avvik 

syner seg og som vanleg i å s i( a) segja, gL austL sig h i a, - s i er 

-s a e' og sa-a, sa·- sak t, t i a tegja - tie r - t a g d e - tak t B. ta g d 

A, jøra (og jara A)-jør (og jor A)-jorde-jort. 

Tredje rekkja var dei som hadde einstava nåtid og infinitiv på - ja, 

gno. å vel j a- pres. vel r. Mange av dei endar enno på - j a og har 

instavingstonelag i presens: kre v ja - kre v e r. Andre har mist ene 

dinga -j a og fått e i stellet. I gamal tid skifte då e med a og y med u 

i bøygninga: å vel ja - val d e - val t, å s p yr ja - s p urt. Dette skiftet 

har nå berre: å leg g e leggje - re g g'e r -d a(a), l a e, l a (lagde), 

jfr. svensk l ad e -l akt. Elles er det same vokalen i heile bøygninga 

nå: å får t æ l'j a - får t æ l r - får t æ r'd e - får tær t' B., nyare 

fertell'e M., men fertær'de fertært'. Ein kan og høyre fårtel 

t 'e. V æ l ja - v æ r d e - v æ l' t A., nyare v ær t e -v æ r t L. M. har 

gjerne fått ny nåtid fra infinitiv: v æ l jar eller v æ l j e r A. Om stortings- 

og anna offentleg val høyrer ein og vel g e. dansk v æ l g e; g 

kjem her frå skrivemåten i dansk. A s æ Il j a-s e'l er har bøygning 

741

som i opplandsmål : s a Il t e - s a Il t, som liknar meir på da. solgtesolgt 

og sv. sålde-sålt enn på no. selde-selt. Ase t t a - sett'er - s ett ese 

t t . har vanleg norsk bøygning. Ask i l j a kan heite å s j elI j a t. d. 

i Fet, men i A. og B. har ordet berre restar av den gamle bøygninga i 

ordlaget: des j elI' er it t e deg skil ikkje deg, vedkjern deg ikkje. 

Elles går det som andre rekkja: å s j e 11 e, s j e 11 er - s j e Il te - s j e 11 t. 

Den gamle infinitiven lever i samansetninga å o r s j e Il j a A.: de e r 

i t t e gå t t å or sje Il j a de (K). Dei sam hadde gamal y i skifte med 

u har nå ø i heile bøygninga: å s p ø r ja - s p Ør - s p ø r d e - s p ørt B., 

s P ar j a - s p Ør - s p ard e A. Såleis går å sm ø r j a, gno. . sm y r j a. 

å dalja·-do'ler A. dal'r B., dorde-dart dylja-dulde, men å 

f l ø t t a - fl ø t ter - fl ø t t e - fl ø t t har tapt j i inf., å dr ø s s ed 

r ø s s ' e r - dr Øs s s - d r øs s i er samanblanda med tilsvarande sterkt 

verb. A sØm j e finst ved Mangen, men går der som å kr a v a (1. rekkja), 

han sømj ar. Elles bruker dei ofte å svØmmme i staden for 

det gamle sy m j a; det er lånt frå bokmålet. Ask y l j a vert til å 

,IS j u l e som så ofte i austlandsmål, og går visst som å k a ste, iallfall 

har eg høyrt: hus j u lek lee r. Eit par nye verb har kame inn i denne 

klassa: å vol j a - v ol r eller va' ler, av vyrda, i gno. v i r o a, ag å 

tør j a - tør - tø· r de - tør t A. tara. Ein kan og høyre å t å l j a attåt a 

t å l e, B. 

Fleire verb sam endar på -j a plar gå sam å kr a v a, etter fyrste 

rekkja. Det gjer t. d. å l e p j a, å væ r ja A.: h o v æ r ja seg, gno. 

verja-vardi; å halja ne hylja; å balja bylja, gaula om krøter, 

(K). Dei går vanleg såleis i narsk, med unnatak av v æ r j a. 

Hjelpeverb 

Hjelpeverba har vanleg uregelrett bøygning, som erutgamal. A v ilja 

- v i 11- v i Il e har pts. v i Il i. Denne forma er vanleg på Romerike, 

men gno. har v i l a t, nyno. v i l j a. Såleis går og å s k u Il j a (laga 

eller å v i l ja), men med veks lande nåtidsformer: du ska r (1'), 

S k æ r og s k er j ø rad e, i A. også s k er. Østfold har s k e, gno. 

ska L A kun n j a er og laga etter v il j a og går som det: kun n j a - 

kan n - kun n e har kun n i, gno. kun n at. 

A h a har vanleg austlandsk bøygning: h a(r)-h a d d e-h att. UregeIr 

et te verb er å veta: (vita)-væit-visste-visst og å æie (eige) 

æ i ' e r - ått e - ått, men også egd e - egd M. og æ ide - æ i d. 

742 

VII. Skilnaden hygdemellom 

På Romerike er det ikkje star skilnaden mellam bygdernåla. Likevel 

skil H ø l and, grannebygda i sØr, seg så pass ut ifrå Aurskag og 

Blaker i målvegen, at folk har gått åt det og har hermer som fortel am 

ulikskapen. I Høland fortel dei at blakveringane seier «dæg og mæg ag 

sæg, vatten og bytte ag stytte», eller at aurskogingane seier» væg og dæg 

og mæg og sæg, båtten og vatten, hæil og mæir ag fær». Desse hermene 

fortel om viktige skilnader i målet. I Aurskog og Blaker held det gamle 

lydsambandet eg seg, men i Høland vert det til ein diftong nett sam 

i Østfold, så hølendingane seier: v æ i, m æ i, d æ i, s æ i for eldre: ein 

veg og pronamene meg, deg og seg. Vidare fortel herma at gamal 

y føre tt held seg i Aurskag og Blaker. Høland har æ i bØt t e, æ i 

stø t t e, å stø t t e sam i Østfald. Den same skilnaden er det føre ng 

ag nt. HØland: øng're, tøng're, mat yng're, tyng're i A. og 

B.; Høland å p ø n t e, A. og B. P Y n t e. Her er det og samsvar mellom 

Høland og Indre Østfold. Remsa nemner og forskjell i bruk av diftongar. 

Østfald og Høland har ikkje gamal ei føre r i ard som m æ r, fl æ r HØland 

og nØrdst i Østfold, eller mer, fl e r. Men A. og B. held på diftangen: 

mæir, flæir. Det gjeld også øy fører: møyr, sjøyr A.ogB., 

mØr, sjø r (som i Østfold. HØland. Båt ten og va t ten i A. og B. 

mot b å n n og van n i Høland fortel at gamal tn he Id seg i dei to 

nørste bygdene, medan Høland har fått overgang til nn som i Østfold: 

b å n n, van n. Denne lydavergangen har truleg likevel ikkje gått 

føre seg i Høland, men lenger sør. Det er dei ferdige orda b å n n og 

van n som har vandra inn sørifrå. Det kan ein sjå av stadnamn i 

Østfold, som BØt t'n på Hvaler lengst sØr og Va t t'n i Spydeberg, 

som har fått ha den gamle uttalen. I dag held va t t'n ag båt t'n på 

å vike for b å n n og van n i A. og B. med. B å n n høyrer ein nok 

Cl 

oftare enn båt t'n i begge bygdene, men oppskriftene frå 1927-28 

har berre båt t'n. Va t t'n er nok ennå det vanlegaste, ag van n, 

som ein og kan hØyre, er nok ikkje sett på som ekte bygdemål. Denne 

forma har og stønad i skriftmålet. 

I Høland er det overgang frå o til ø i mange ord fØre r, der Romerike 

elles har å: dei seier ikkje å år k e som i A. og B., men å ark e sam i 

Østfald, og samsvarar med Østfold og ikkje med A. ag B. når dei seier 

tar v i staden for tår v, arm for år m, en bor for en bår, s p o r 

sparv for s p år. r HØland er det og meir av æ far a: en d æ l for d a l, 

743

en nær for nar, v æ r m i staden for var m. I Romerike III s. 13 fortel 

Kolsrud at Høland, Setskog og Enebakk har fortidsformer som: (han) 

ka sta (stein), (han har) ka sta, som i Østfold. Han seier og i oppskriftene 

frå 1920-åra at slike former er å høyre ved Lierfoss, men Gaasland 

har berre: han k as t e osb., så det må vel vera knot eller blanda 

mål i «bygdebyen» der Kolsrud har høyrt om. Slike former høyrer til i 

Oslo, og breier seg i dag i stasjonsbyane på Romerike, serleg stader som 

på LillestrØm o. a. som er å rekne som forstader til Oslo. Elles er ha r> 

ka ste o. L det gamle på resten av Romerike. Høland og Enebakk skil 

seg ut med dette, og vi minnest at dette er utkantbygder, som skal ha 

kome seinare med i det gamle R a u m a rik i. Sambanda sØrover var 

og sterke her. Dei gjekk etter den gamle ferdslevegen frå øyeren til 

Glåma og så etter elva ned til sjøen. 

Få landsdelar har så mange utgamle bygdenamn som Romerike. 

Somme av dei er så gamle at det ikkje er råd å tyde dei sikkert: Ja s se 

i m Jessheim, Kis i, nå K j i s a, Ve son g (Ullensaker) o. fl. 

Andre kan vi forstå: Akrar (Akre), Fet (=sidlendt eng), Leirhei 

m s sko gr (LØrenskog). Asgaut Steinnes fortel om dette i N orske 

bygder lII, og finn fram til den eldste inndelinga av Romerike. 

A ur sko g er eit grensebygd-namn som høyrer i hop med ei lang rad 

bygder på båe sider svenskegrensa. I sØr har vi rna r k er: A re m ark, 

Øymark, Aursmork (det gamle namnet på Rødenes), men når vi 

kjem nær Romeriksgrensa vert det sko g a r: RØmskog, Setskog, Aurskog, 

BOlskog, Eidskog', endå vi her og møter Austmarka og Vestmarka. 

På svenskesida er det likeins: i sØr t. d. Artemark, Nossemark, Tocksmark, 

Skillingmark, og Nordmarks harad, lenger nord finn ein t . d. ostervallskog 

og Jarnskog. Bygder som endar på -skog fins'r; for resten nokonkvar 

staden i Vermland. M Q r k fl. m ark i r heitte det på gamalnorsk. 

Nå er det rna r k, men Mår k i gardnamnet. Det tyder skog, både 

skogbotnen og trea som veks der. Sko g tyder opphavleg berre trea, 

som «skagar» opp; somme stader i Gudbrandsdalen gjer dei ennå skilnad 

på dei to orda. Bygdenamna på - m ark må då vera eldre enn dei 

på - sko g. Dei er gjerne ihopsett med namn på sjøar: A r a (Aremarksjøen) 

, Øymark etter det gamle namnet på Øymarksjøen, A u r, som dei 

før kalla Rødenessjøen, ennå i eit gamalt rim: «Minn maka ligg'e:c i 

Auer sjø», Rømskog etter sjønamnet, ennå R Øm men på svenskesida. 

A u r sko g meiner dei derimot har fått namnet etter prestegarden 

A ur. Namnet lever ennå i Æ u r s ' mon. Garden ligg på ein mo, og 

744 

jordkynnet er aur eller grus, så det høver godt. Uttalen er nå Ør ss 

k æ u, og folket kallar dei Ør s s j ing er, som kjem av A ur - sko g - 

ing a r. Lenge vart det skrive Ur sko g, men denne skrivemåten kjem 

nok nok av samanblanding med det danske ordet en ur sko g, tett og 

urØrd skog, som ikkje har nok o med namnet ø rs s k æ u, eldre A u rsko 

g å gjera. Av samansette gardnamn i Aurskog er det mange som 

endar på - rud, som Dingsrud (D Y ngs' ru), Hallvards- (Hællvars-), 

Boge- Balte- Hogne- Tole- Finns- Gunnhild- Harke-rud: Somme av dei er 

ihopsette med namn vi ennå kjenner: Hallvard, Gunnhild, Finn, men 

andre med namn som har gått ut or måten. Bog e er sjeldsynt 

jamvel på Island, men fanst i Tønsberg i 1740-åra. Ho g n e fanst 

i 1740-åra i Oslo bispedØme. 

Dei eldste gardnamna i Aurskog er kanskje dei reine naturnamna som 

A u r (prestegarden), Lier, Berger, Amot, Riser, Sletner; dei er alle 

vanlege og einfelde og kan ha vorte gjevne mest når det skal vera. Ved 

Aursmoen går Blaker og Aurskog over i eihannan. Her ligg ei rekkje 

med gardar som er bygde på moen. I Blaker ligg Høgmoen og Armoen 

(Armo 1594), etter Rygh kanskje av mannsnamnet Are, men det kan 

like gjerne vera «det are Moen", jfr. ar stu n n, den andre stua, som 

er mykje i bruk. I Aurskog ligg Kjellingrno, opphavleg det same 

som Kjerring-mo, den Mo-garden som ei kjerring ein gong har ått eller 

drive åleine, eller noko slikt. Jar kan vera eit gamalt namn, det el' 

same ordet som jar e på ty. Denne garden er nemnd i runeinnskrifta 

frå Aurskogkyrkja ikring 1300: Suæin a mik i Iapri, en her 

h u i li run dir As a: Svein på Jar eig meg (gravsteinen talar) og 

under kviler Asa (venteleg kona åt Svein) . Her ligg einaste garden med 

ending'a - v i n, som går attende til tida føre folkevandring ane. D æ l i, 

skrive i D ø l i n i og i D o l i n i i Raudeboka, jordboka åt Øystein 

o Aslaksson, bisp i Oslo ikring 1400. Etter denne boka ligg garden ikkje 

i Aurskog, men i B l ake r: a B l a kom. D æ l i tyder «enga eller beitet i 

dalen». Det er eitt av dei vanlegaste - vi n namna på Austlandet. 

Her ved Aur spring den elva ut, som er fyrstninga på Halden-vassdraget, 

og ho renn framom prestegarden. Her ikring ligg det ein krins 

med g'ardar men endinga -stad, gno. sta 5 i r, ein namnetype som var 

vanleg på8-90Q.-talet. Det er dei einaste staair-gardane i den bygda. 

Dei fleste er nemnde i mellomalderen: Hogstad, Borstad, Bokstad, Finnstad, 

Bjørnestad. Hogstad (HØggsta) er skrive i H a u s æ sta dum i 

RB, og Rygh meiner det kan koma av håss, som tyder grå, men det 

745

urigtig». Men var B l a k i r den opphavlege forma, kan B l a kje r godt 

ha vore ein gamal bygdemålsuttale med k j, som vi gjerne skulle venta 

her. Det er ikkje rimeleg at denne skrivemåten er oppkomen heilt utan 

grunn. Dei som skreiv kan godt ha hØyrt det vart sagt slik. 

Etter Glåma er den beste jorda og eldste busetnaden. Her er det 

mange gamle gardar, to Foss-gardar, Huseby, som etter det Asgaust 

Steinnes har lagt fram må ha vore kongsgard frå Harald Hårfagres tid, 

Nitteberg (Nettbær) med uklårt opphav, skrive i H nyt t æ ber g h i 

1360, Eid og lenger opp Toreid. Her ligg og Fos sum, eldre Forsheimr, 

som hØyrer til ein gamal namnetype. Alle desse gardane er bytte i 

fleire bruk. Huseby er nemnt 1339, og dei fleste av dei andre føre 1400. 

Det er gravhaug ar på mange av dei, og gravfunn er gjorde på Fossum, 

Eid og Huseby. Den siste staden var dei største og rikaste funna. Opp 

imot sletta som bind Aurskog og Blaker ihop ligg den einaste - v i n - 

garden Kve v l i (uttala K v æ v l i), med ein fyrste-lekk som ingen kan 

skjøna. Som vi såg seier Raudeboka, at jamvel den andre v in-garden 

D æ l i låg i Blaker. I denne krinsen er det og nokre sta dir - gardar 

med gamle namn i fyrste lekken: S kuk sta d av eldre *Skukulsstad, 

tiljamna av Skokulsstadir, vel av skokul skokle, brukt til utnamn, 

K j ø 1st a d av K j 611, som var avlagt alt i gamalnorsk Ud, 

Svastad av Svavaldr, kanskje eldre Svanvaldr, som ikkje er 

kjent annanstadifrå. 

Namn på heidne heilagstader har vi ikkje frå Blaker eller Aurskog. 

Busetnaden i Blaker må ha vore eldre enn i Aurskog. Her er fleire gamle 

gardar, og her er fleire gravminne frå vikingtida. Slike finn ,ein forutan 

på dei gardane vi fØr nemnde også på sta di r-gardane Skukstad og Kjølstad. 

Då Harald Hårfagre organiserte og bygde ut riket sitt, hadde han 

ein av Huseby-gardane sine her. Busetnaden er vend mot elva, vestover. 

Sambandet mellom Aurskog og Blaker er likevel gamalt. Dei høyrde 

til same prestegjeld, og Blaker vart ikkje utskilt før i 1918. Rygh meiner 

Blaker var eiga sokn i mellomalderen, sidan det er nemnt ein prestegard 

der. A. Steinnes seier at Blaker hadde vorte anneks under Aurskog 

ikring 1400, då Raudeboka vart skriven. I eit brev frå 1516 som Kolsrud 

har prenta av i Sørumsboka s. 24 er det nemnt 3 svorne logrettemenr: 

i A u r æ pre sta g e L Det er mennene på Nordby og «Bereg». 

«Bereg» kan ikkje vera Bæregg i SØrum, som Rygh meiner, men Berg i 

Aurskog. Skrivemåten var ikkje uvanleg på dei tider. Ein mann frå 

SØrum kunne ikkj e vera lagrettemann i «A u r æ pre sta g el ». Den 

748 

tredje mannen var frå Mork, og det kan vera berre Mork i B l ake r, 

som såleis låg Aurskog prestegjeld då. 

Båe bygdene hadde samband med vestbygdene på Romerike over 

den gamle sundstaden Blakersund. Dei kom då fyrst åt Sørum, og derifrå 

kunne dei fara til Oslo. 

Steinnes gjer merksam på at Sørumsand høyrde til Blaker 

tinghå (rettskrins) på 1500-talet. Her tykkjest vi sjå merke etter eit 

verdsleg samband som ikkje er nett som det kyrkjelege. Brevet frå 1516 

skil mellom logrettemennene frå Aurskog prestegjeld og dei frå Sørums 

tridjung, men i eit brev frå 1419, SOm står hos Kolsrud s. 20, vert det 

fortalt om to menn som møter opp med fullmakt for dei to partene i ei 

sak. Dei er innstemnde for ei nemnd på 6 menn, som har ferda ut brevet. 

Dei møter på Løren i Sørum, som er kalla «rett stemneby» (stemmegard) 

, og den eine leier fram vitne Om ei jord som heiter LØren-teig. 

Den eine av partane er mannen på Bjørke i Sørum. Saka gjeld såleis 

ein eigedom som ligg i Sørum, og med i nemnda er presten der og mennene 

på Vølner og Li, men dessutan og mennene på 1mshaug, som høyrde 

Blaker til, i minsto seinare, og på Fossum, som berre kan vera Fosmm 

i Blaker. Det ser då ut til at det har vore ein einskap i retts-stellet 

mellom Blaker og Sørum på 140o-talet, korleis vi nå skal skjøna det. 

På denne ulikskapen i samband, Aurskog med tilknyting både med 

Blaker og sØrover mot HØland, og Blaker vendt vestover, kviler den 

skilnaden mellom målfØra i dei to bygdene som ein kan merke i finare 

detaljer i målet. Eldre mål i Blaker er mykje likt Sørumsmålet, i stort 

som i smått. Av skilnader kan ein nemne at Sørum har pronomena 

de k k og dØ k k, Blaker og Aurskog di k k som i Høland, at Sørum 

har adverbet hær, A. og E. her som Høland, SØrum preposisjonen 

tor ut or, men A. og E. tur, som og finst i aust i Østfold. I jamniugja 

Jlar Sørum noko mindre av y: t i u r, v i u, t i u adj. mot t y u r, v y u 

A. og E., men det kan vera ny påverknad i Sørum som gjer dette. Sørum 

har den typiske romeriksendinga - j u l i ord som ty s sju l tistel, y k - 

k j u l eitel, Blaker har ty s sju l og ti sti Il, men berre it t i Il, 

ry s sju l og ris t i Il, men frå Aurskog er berre ti still osb. oppskrive. 

Jamningsformer som en brå t å har K. funne i SØrum, «ofte 

i Vestbygda». I Blaker er berre oppskrive en brå t a o. L, såleis også 

Kolsrud i 1928, men frå Aurskog har han brå t å o. L Oppskriftene frå 

1954 har berre brå t a o. L, men i stadnamnoppskrifter frå omlag same 

tida er det mykje notera - å: Brå t å n, Æ n g e brå t å n, H æ ste o r a - 

749

tå n o. f1., som og Rygh har (NG Il). Heller ikkje stadnamnoppskriftene 

frå Blaker har -å. Endinga -å er etter det Kolsrud meiner det gamle, 

så nyvoksteren har nått Sørum og Blaker fyrst og Aurskog seinare. 

HØland og Østfold har brå t å osb. A. og B. har som Østfold verbalsubstantiv 

på - ann e eller - æ n neA. et fr es tan n e E. fr e s t æ n n e 

A. Frå Sørum er slikt ikkje kjent. 

I somme ting møter vi greitt og gamalt samsvar mellom Blaker og 

Sørum, medan Aurskog fylgjer med Høland og Indre Østfold. Bunde 

fleirtal av linne hankjønnsord på -a er i Blaker og Sørum: hana-a, 

bet a - a, men Aurskog har han ane, be tan e. Soknegrensa er visst 

og grense for det opplandske hokjønnspronomenet hu. H u er 

mykje å høyre i Blaker. Derimot rådar h o i Aurskog frå gamaIt. 

Sjå s. 0'0. Frå Blaker, men kanskje berre frå den delen som ligg attmed 

elva, er det oppskrive y i ein del ord som berre har ø i Aurskog. 

Etter hermer frå HØland sa dei en bry n n i Blaker; de t hadde og 

Kolsruds heimelsmann, · og eldre folk kjenner denne forma, endå om 

t. d. Pauline Helaas sa b rØn n. Syn n dan sa dei gamle i B., men 

nå er det s ø n n dan som i A. Sy ste r skreiv Kolsrud opp i 1928. Forma 

er kjend enno: «Han. ongkel sa de». Kolsrud skreiv og opp sy s s j en 

som gamalt Blaker-mål, men det var aurskogingar som herrnde det åt 

han. Heimelsmannen hans sa syn n av inn for s ø n n a v i n, men de 

b l åse r s ø n n a, frå sør. I dei to siste orda har eg ikkje fått tak i 

vitnemål om former med y. Frå Aurskog er det berre oppskrive ø i alle 

desse orda, heller ikkje Kolsrud fekk anna i 1928. Formene med y høver 

med SØrum og bygdene nordover, dei med ø med Østfold og Høland. 

Som vi har sett\ fekk Kolsrud høyre nåtid:sformer som gr æ - 

ter og l æ ter av den eldste heimelsmannen frå B.; «dræger» og 

«tær» fekk han fortalt var gamalt i Blaker. Slikt er heller ikkje oppskrive 

frå Aurskog, men bØygninga å f a l' a, han f æ l' viser at det 

har ,vore til der med, for ikkje altfor lenge sidan. Mange fleire slike 

former fann Kolsrud i Sørum, så her har vi ein gamal ting som heldt 

seg lengst i Sørum, ikkje fullt så lenge i Blaker og noko stuttare i Aurskog. 

Frå formlæra kan vi og nemne at E. har den opplandske hokjønnsforma 

l i tar: æ i l i tar stø n n i lag med Sørum; A. har 

l i t a som Østfold. Preposisjonene u t a v vert til t a i Blaker, me:r'J. 

til tå som i Østfold i A: de kåmmer tå de, tå de sla'ge 1954 

L. og M. De ble r it ten o får mye tå des om gå t ter K. 

1928. 

750 

c 

Begge bygdene har en j a for ein ljå og æi r a for l' j å. Det er vanleg 

på Romerike. Liknande lydvokster er dei æ i l' a i e lang tunn staur, 

serleg brukt i gamaldagse trehesjer, æi k a i e kaie, ein kråkefugl, et 

t a l e tåje. Kolsrud har alt dette frå A., og eg har høyrt både t a l e, 

ra l e og k a i eiE.. R a i e er og brukt av innsendarar til NMA. Men 

eg nar hØyrt stadnamnet Hus ert æ i e, og Kolsrud skreiv opp et t æ i e. 

:::sørum har æ i i desse orda. Opphavet til dei er gno. r a i r, f1. av r a og 

kalT av ka. 

Aurskog har breiare æ i-lyd, bortimot a i, og æ er ofte brukt for 

lang' e. Dei brukar og etter oppskriftene frå 1954 oftare ei brei ø-lyd: 

o ad, bro d d, ho n n, kon n, s o r j, dog g, h 6 g g, der E. heller har 

vanleg ø. Føre r tykkjest ø og o vera klårt skilde i A: hos mØr sm o r 

p a b r ø; denne skilnaden hadde ikkje dei som eg tala ved i Blaker. 

Det kan vera noko ulikskap innaføre bygda, mellom grend og grend. 

Det er nok litt skilnad på dei nørdste og synnste gardane i Blaker. På 

Mork brukte dei ho of tare enn ikring kyrkja. I Aurskog skil Mangengrenda 

lengst i aust seg noko ut, men kanskje helst berre såleis at dei 

har meir gamalt mål der. Somt peiker likevel austover, som når det er 

æi bu s u for bos o A. og B., æi l u k u. Slikt er det meir av i Solør og 

Odalen. Dei har og som Østfold mæ, dæ, sæ: slo du dæ? for meg, 

deg, seg, og lang e er jamt æ: et s æ t e, ei n æ p e, S p l' æ k, en 

v æ g, v æ v, b æ ta, st æ ga. Men også Kolsrud noterar ofte æ etter 

Anders Øyen. 

Kor lenge bygdemålet har vore som det nå er, veit vi ikkje så nøye. 

Vi har ikkje kjelder som fortel oss korleis det vart tala i detalj ar pa 

1700-talet t. d. Stort sett må det ha vare det same som dei eldste brukar 

i dag, og svært mykje av det ordfanget ein kan sjå var i bruk på 1600og 

1700-talet i skiftebrev og andre gamle dokument finn vi att ennå. 

Men mykje gamalt kan ha vorte borte dei siste hundreåra og. Heyerdahls 

verstubbar hadde, som vi fleire gonger såg, eldre former enn dei 

som nå. vert nytta. I våre dagar er sjølve levekåra vortne andre, og 

påverknaden utanifrå er sterk. Vi må vente at han kjem til å auke 

og auke og at skriftmål og bymål får enda sterkare makt. 

Morsmålet er den opphavlege og naturlege reiskapen for tankar og 

kjensler, og den einaste reiskapen som gjev kunstnarleg givnad rette 

voksterkåra. Denne åndelege arven er sjølvstendig i tilhøve til skiftande 

levekår, og like brukeleg for dei sam nå lever som for forfedrene deira. 

MålfØret kan låne nye ord, om det treng dei, for alt det nye som kjem 

751

Side 266. Ættelisten for Kvevli store (og Svensrud) V 2 e 1 skal være: 

Ole Kristian Kaspersen Svensrud 17/8 1886 g. 1926 Hedvig Ødegaard 

f. 1/3 1889 

1. Anne Sofie Svensrud. 6/6 1928 g. m. Johan Karlsen Mangen 

f. 3/8 1927 (Brukere av Svensrud se side 78) 

1 a. Marit Helene Mangen 28/10 1949 

1 b. Karen Solbjørg Mangen 3/10 1952 

1 c. Ole Kristian Mangen 3/4 1959 

Side 376. Skåningrud. I 1 Berte Anderdatter g. 1812 Kristen (ikke 

Kristian) Jørgensen Aannerudstuen. Samme side nI Kristian Kristensen 

(ikke Henriksen) Aannerudstuen. III 2 (side 377) Andreas Kristiansen 

var f. 29/5 1836 g. 1859 Anne Andersdatter Delerud f. 9/2 1836. . 

Side 439. Bakås. I 7 Mari (ikke Kari) Larsdatter. 

Side 452. Voldbråten. Il 4 Mari (ikke Kari) Larsdatter. 

Side 688. Delerud. Herr N. R. Heyerdahl ønsker å få med en rettelse 

når det gjelder familien på Delerud, bygget på undersøkelser foretatt 

av Renning Sollied. 

Under I 2 Anders Hansen blir parentesen «nest,e bruker» å slØyfe. 

Avsnitt Il skal da være: 

Anders Hansen Voldbraaten f. 1800 g. 1825 Mari (Maren) Larsdatter 

Bakaas f. 1802 

1. Hans Andersen 23/3 1826 g. 1856 Mathea Hansdatter Rundtom f. 1835 

2. Lars Andersen 17/10 1828-15/11 1888 

3. Anders Andersen 1/3 1831 g. 1857 Maren Andersdatter Rudsbraaten, 

Aurskog f. 1835 

4. Inger Marie Andersdatter 5/2 1834 

5. Anne Andersdatter 9';2 1836 g. 1859 Andreas Kristiansen 

Skaaningrud f. 29/5 1836 

6. Karl Andersen 15/12 1838 g. 1866 Mina Oline Olsdatter østli 

av Mjøluken f. 1834 

7. Maren Andersdatter 9/10 1841 g. 1863 Johan Mathisen Vilberg, 

Sørum f. 1841 

8. Johan Andersen 2/4 1844 d. s. år 

Side 727. Krokstad, ætetlisten IV Kristian Hovelsen Krokstad f. 1690 

var fra Gjestad i Fet. 

756 

Amundsen, Amund 228 

Amundsen, Jonas, prest 50 

Amundsen, Josef 510 

Andersen, Christen, prokurator 

145, 178 

Andersen, Peder, klokker 90 

Angell, Henrik, kaptein 426 

Anker, Bernt 145 fl. 

Anker, Herman W. 626, 627 

639 

Anker, Jess 150 

Anker, Peder 270 

Ankerske Fideikommis 178 

Antonisen, Ragnar 471 

Arbo, P . N. 626 

Armfelt, general 261 

Arneberg, Arnstein 404 

Asbjørnsen, P. Chr. 527 

Aurdal, M. O. 496 

Backer, Henrik 402, 634 

Bagsæteren, Inga 374 

Balchen, prost 400 

Balterud, Anders A. 439 

o Balterud, Casper 382 

Balterud, Hans Nilsen 145, 

208, 225, 678 

Barstad, L., distriktslege 455 

Baumann, major 256 

Bech, biskop 274 

Beite, Ivar 439, 440, 504 

Berg, Amund 270 

Berg, B. M., sokneprest 411, 

415 fl. 

Berg, Christian 286 

Navl1eregister 

Personnavn 

Berg, Halvor 349 

Berg, Johannes, trelasthandler 

143 

Berg, Ole A. 333 

Berger, Amund Olsen 229 

Berger, Christian S. 225, 226 

Berger, Erik Gudmundsen 

95, 97, 115, 167, 174, 213 

Berger, Halvor S. 226 

Berger, Ole Chr. 382, 404, 439 

Berger, Peder 334 

Bergerud, Maria 582 

Bergerssøn, Oluf, sokneprest 

75 

Bergh, C. W., kaptein 337 

Bergsjø, Helge, bonde 155 

Berner, Hagbart 435 

Bjerch, Johannes, sokneprest 

202, 296 

Bjerke, Tulla 432 

Blix, Anders og Thomas 113 

Blix, Peter 143 

Bock, G., distriktslege 456 

Bogstad, Engebret 224 

Bogstad, Eskild 138 

Bogstad, Jens 229, 619 fl. 

Bolt, Jens, sokneprest 

73, 81 fl. 

Borch, billedhogger 309 

Borchensius, Fr., stortingsmann 

278 

Borstad, Amund G. 242 

Borstad, Hans J. 333 

Borstad, Ole 108 

Brevig, J. 435 

Broberg, Engebret 306 

Brochmann, Georg 158, 342 

Brochmann, J. V. assessor 

178 

Brochmann, Loremz, proviantforvalter 

161, 202 

Brubak, Peter N. 352, 437, 

452 

Brun, Christen, maler 401, 

404 

Bryn, Erling, distriktslege 

456 

Bråtakællen, se Dingsrudbråten 

Braaten, Erik 0., lærer 230 

Braaten, Martin L. 375 

Buch, V. F., løytnant 201 

Bugge, 0., landhandler 4G2, 

434 

Bødtker, Arnold 638 

Carl av Hessen, prins 15b 

Carl Johan 272, 27;>.. 279 

Christian August 253 fl., 25!J, 

260 

Christian Fredrik 267, 268, 

270, 273, 274 

Cornisch, sokneprest 216 

Dalbak, Hans 566 

Dahl, krigsråd, fut 157 

Dahlby, Borger 496, 500 

Darre, Rittmester 258 

Dingsrud, J. Olsen 436, 437, 

439, 476 

757

Dingsrudbraaten (Bråta Foss, K risten 419 

kællen) 397, 533, 564, 565, Foss, Paul 333 

566 

Foss, Rasmus, lensmann 245 

Dorph, biskop 212, 213, 215 Foss, Syver 96 

Drougge, dyremaler 631 Fossberg, Marie 510 

Dybdahl, Peder , sokneprest Fossen, Maren 566 

212, 234, 236 

Fossmo, O. 372, 382, 436 

Døsen, Martin, amtsagronom, Fossmoen, Anders, smed 623 

374, 475 Fossum, Ole O. 447 

Fossum, Peder og Tor 96 

I!'ossum, Syver 396 

Fretheim, O . G., distriktsdyrlege 

392, 456 

Eckersberg, J. F. 625, 626 

Egeberg, Palmer 438 

. Egeberg, Ragnhild 659 

Egede, Hans 211 

Eid, Casper 447 

Eid, Ole O. 437 

Eid, Paul 197 

Ekeberg, Christen 226 

Ekeberg, Hans 224, 270 

Ekeberg, Ole, lensmann 

96, 245 

Ekeberg, Peder 270 

Eliesen, Peder, justisråd 

146 

Eneskiøld, major 256 

Enga, Bolette 541 

Enger, Johan 683 

Eriksen, Elias, verthus- 

143, 

holder 161 

Ernestus, P ., sokneprest 75 

Essendrop, biskop 400, 401, 

404 

Falsen, Chr. M. 270 

Farup, løytnant 164 

Finstad, Chr. Hansen 614 

Finstad, Engebret 235 

Finstad, Hans 174 

Finstad, Ole 96 

Fjeld, Karl 683 

I!'jeld, L. G. 439, 508 

Fjuk, Ole . Andersen 612 

Flaamo, John 508 

Foss, Edvard 404, 508 

Foss, Jakob 226, 250 

758 

Gahn, general 272 

Ganer, Kristofer Eriksen 638, 

Hammersta d, Johan 406 

Haneborg, A . C., Fosser 377, 

404 

Haneborg, A.a., grosserer 

345, 350, 352, 377, 399 , 481 

Haneborg, Aksela. 499 

Haneborg, Anders 170, 226, 

251 , 261 , 276, 278, 282, 290, 

349, 406 

Haneborg, Anders på Rud 

402 

Haneborg, Anders Eriksen 

95 , 104 

Haneborg, Anne Andersdatter 

669 

639 

Haneborg, Berte Sofie 254, 

256 

Gjellebøl, Rejer 169 

Gjerdrum, Jens, kaptein 164 

Glad, F ., proprietær 277 

Granber g, Ole 307 

Greter, Josef 369 

Grimeland, B. A. 423 

Grimeland, Josef 683 

Grimelund, Hans, stortingsmann 

27 8 

Grude, N . 470 

Grøtli, Jon, klokker 90, 270 

Gulbrandsen , klokker 286, 

333, 334 

Gunhildrud, Amund 208 

Gunhildrud, Hans 224 

Gunhildrud, Peder 285, 679 

Gustaf III 157 

Haneborg, Chr., ingeniør 439 

Haneborg, Christian A. 292, 

679 

Haneborg, Christian, Fosser 

337, 343, 345, 346, 377 , 434 

Haneborg, Halvor A. 679 

Haneborg, Halvor Eriksen 

170, 199, 247 

Haneborg, Hedvig 401 

Haneborg, Marthe 669 

Haneborg, Ole Andersen 254, 

276, 331 , 333 

Haneborg, Valborg 401 

Hanneborg, Halvor, Eidsverket 

344, 345, 352; 377 

Hanneborg, Odilon 348, 362, 

407, 481, 499, 627 

Hagen, Anders, professor 28 Hanneborg, Ole, lensmann 

Hagen, Nikolai Henriksen, 166, 219 , 247 , 250 , 260, 305, 

snekker 177, 612 

308, 310, 335, 360, 381 , 452 

Halbo, S verre M. 640 Hanneborg, Ragnar 628, 630 

Haldon, Anne 560 

Hansen, Anders, læ rer 230 

Hals, K aptein 257 

Harboe, kaptein 154, 157, 162 

Halvorsrud, Amund Olsen Hareton, Chr. 678 

152 

Hareton, Christoffer 138, 217, 

Halvorsr ud, Edvard 334 224 , 225 

Halvorsrud, Johan 382 Hareton, Hans C. 205 

Halvorsrud, Ole Kristian 6H Hareton, Johan 335 

o 

Harkerud, Anders E . 225 

Harkerud, Erik 396 ( 

Harkerud, Gudmund E. 227 

396 

Hartmann, G. E., prest 401 

Hassing, Jacob, sokneprest 83 

Haslem, Sigurd, lege 455 

Hauge, Hans Nielsen 219 fL 

Haugrim, Even 95 

Haugrim, Nils Halvorsen 174 

Heftye, Th. Joh. 179 

Heltzen, sorenskriver 270, 274 

Henaug, Paul, Nes 290 

lensmann 129, 138, 246, 649, 

651 

Hogstad, Jon. E ., lensmann 

245 

Hogstad, Kersti Olsdatter 

660, 668 

Hogstad, Ole A ., lensmann 

246, 645, 651 

Hogstad, Sven B., lensmann 

143, 217 , 246 

Hohle, Ole, kirkesanger 327, 

419 

J onstrup, kaptein 163, 203 

Juell, konduktør 161 

Jødal, Engebret 683 

Jødal, Halvor 437, 438 

Jødal, Jacob 683 

J ølsen, Jens 144 

Jaabæk, Søren 323, 434 

Holm, Gerhard, advokat 414 

Kaspersen, Anna 374 

Kaxrud, Hans B. 434, 435 

Kielland, Gabriel, sokneprest 

414, 416 

Kierulf, Hjalmar, lege 455 

Hersleb, bisk-op 140, 212, 215. Holm, K. Th., sokneprest 411, Killingmo, H . 402 

221, 222 

414 fL 

Killingmo, Hans 634 

Heyerdahl, major 154 Holmsen, Svend Emil Dahl, Killingmo, H. G. 470 

Heyerdahl, sorenskriver 153 lensmann 453 

Kjølstad, Christian 334, 444 

Heyerdahl, Anders 31, 132, Holmsen, Svend 480, 492 Kjølstad, Hans 437 

345, 354, 398, 633, 679 Holst, Jens, sokneprest 166, Kjølstad, Ole 683 

Heyerdahl, Clemet 261, 401 257, 264, 268, 270, 408, 409 Kleppestø, Anton, sokneprest 

Heyerdahl, Christian 147 Holst, P. K., amtmann 274 414, 416 

Heyerdahl, Emil 401 

Holt, Ole H. 382 

Kollerud, Chr., Eidsvolls- 

Heyerdahl, Even 679 Huseby, Ole 96 

mann 270, 271, 277, 278 

Heyerdahl, H . E., ingeniør Huseby, Paul, lensman 245 Komnes, Even 508 

406, 407 

Hval, Even, distriktslege 456 Kraft, J ens 204 

Heyerdahl, Hans 631, 632 Høeg, Peter, stadsmusikant Krahg, major 202 

Heyerdahl, Haagen 679 

207, 208 

Krebs, løytnant 254 

Heyerdahl, Thv. 332, 333, H øffke, J. F., medicus 178 Krebs, oberstløytnant 272 

408, 413, 679 

Hønsi, Hans K ., Gjerdrum Krefting, fru 354, 407 

«Himarensa», malerinne 617 236 

Kristensen, Ole, lærer 229 

Hoelstad, J. H. 331 

Haakenstad, Hans 475 Kristiansen, Betzy 374 

Hoff, feltskjær 159, 200, 223 Ingier, Chr., distriktslege Kristiansen, Ingeborg 440 

Hoff, lensmann i Høland 252 436, 455 

Kristiansen, Olaf 682 

Hoff, E. 420, 421, 422, 436, Iversen, Robert, landhandler Kroken, Andreas 375 

437, 481 , 492 

348, 350, 356 , 370, 434, 436 Kvevii, A. 324 

Hognerud, Gudmund 75 

Hognestad, Kåre, sokneprest 

Iversen, T., læ rer 327, 334 Kvevli, Lars Olsen 333 

415, 416 

Jansson, Kristoffer 437 Lagerbring, oberstløytnant 

Hogset, Anders 250 

Jahr, Anne Marie 664 

254, 255 

Hogset, Ole, lensmann 104, Jahr, Gisle 683 

Lange, Ole,sokneprest 77 , 132, 

108 

Jahr, Gulbrand 683 

201, 209 fL fL 

Hogset, Ole. N., dragon 103 Jahr, John 683 

Larsen, Kristian, sersjant 256 

Hogstad, Anders P., lens J enssøn, Hans, sokneprest Larssen, Magnus 509 

mann 144, 246 

74 fL 

Leider, Nils, sokneprest 83 

Hogstad, Berger Svensen, Johnsen, kirkebygger 399, 407 Lembach, sorenskr. 139, 169 

759

Levetzau, stiftamtmann 145, 

192 fl., 198 

Lie, Christen, lensmann 245 

Lier, Karl 614, 682 

Lier, Ole Tjøstelsen 634 

Lier, Otto 496 

Lier, Trygg 226 

Lindeman, Ludv. 400 

Lindaas, Waldemar 638 

Lokshaug, Christoffer, lensmann 

96, 245 

Lokshaug, Godmund 138 

Lokshaug, Hans, lensmann 

99, 245 

Lokshaug, Jens G. 437 

Lokshaug, Johan 334, 400 

Lomsnes (eller Lomsnæs), 

Casper 348, 350, 407, 428 

Lomsnes, Gudmund 345, 401 

Lomsnes, Johannes 270 

Lomsnes, Jon 224 

Lomsnes, Ole Johannessen, 

lærer 269, 270 

Lomsnes, Peder 108 

Lowzow, oberst 256, 260 

Lund, Henrik 633, 634 

Lundh, G. F., løytnant 258 

Løhren, Halvor 469, 498 

Løhren, N., lensmann 437, 

449, 452 fl. 

Løhren, Ragnvald, lensmann 

453 fl. 

Laake, Ingeborg, kvakksalverske 

135 

Madsen, Engebret, sokne_ 

prest 73, 76 fl. 

Maler, Jørgen, husmann u. 

Foss 133 

Mamen, Christen 147 

Matheson, Fredrik 637 

Matthiassen, Th. 630 

Meitzner, major 253, 257 

Meyer, Henrik, musiker 207, 

208 

760 

Meyer, Thv., grosserer 313 

Michelet, C. F. 332, 440 

Michelet, Carl 401 

Michelet, Hans, dragonkaptein 

401 

Mikkelsen, Ole 285 

Moen, Jens 397 

Molderup, .J ohan Peder, 

farver 617 

Moltzau, kapellan 218 

Moltzau, Johan, klokker 218, 

230 

Monsrud, Anders O. 650 

Morgenlien, Olaf 500 

Mork, Hans B. 333 

Mork, Peder 333, 410 

Mork, Torbjørn 96 

Mork, se også Mørk 

Mosgaard, Jørgen, major 260 

Muus, Christian, sokneprest 

82 

Nilssøn, Jens, biskop 74 

Nordbye, Anders 470 

Nordbye, Berte Marie 667 

Nordbye, H. E. 439, 456 

Nordbye, H. L. 335, 401 

Nordbye, Hans 270 

Nordbye, Jens H. 679 

Nordbye, Johan 406, 679 

Nordbye, Lars 190, 226 

Nordbye, Lars A. 377, 401 

Nordbye, Lars Henriksen 

243, 377, 401, 527 

Nordbye, Nils 270 

Nordbye, O.L. 333, 359, 382 

Nordengen, Kasper 301 

Nordli, Ole Madsen 381 

Nordgreen, Ole 312, 313, 382 

Nygaard, Ole J. 307 

Nyhus, Alfred 504, 507 

Nyhus, Kristian 0., lærer 230 

Myrmellem, Lars H., gjørtler Olerud, Christoffer 151 

404, 424, 618 Olerud, Lars 151 

Myrvold, Amund 336 Olsen, Magnus, professor 34 

Myrvold, Laurits G. 439 Olsen, Sven, sag eier i Hald0n 

Møller, dansk klokker 230 114 

Møllerup, lensmann 148, 178, 

246 

Orderud, Anne Dorthea 404 

Mørk, løytnant 254 

Pedersen, Ole, klokker 91 , 

Mørk, H. P. 326 

227 

Mørk, Ludvig 508 

Petersen, Hans, lensmann 

Mørk, Ole O. 437 

295, 307, 452 

Mørk, se også Mork Pettersen, Erik, sag eier i Hal- 

Mørner, oberstløytnant 254, den 114 

258 

Printz, Lars 635, 636 

Maar, Peder, sokneprest 145, Prydz, Egil 349, 354 

153, 166, 178, 187, 218, 230 Prydz, Olaf, lege 456 

Nannestad, biskop 229 

Nebbenes, Anders 226 

Nelle, kirurgus 234 

Neumann. J ., sokneprest 274 

Nils Svarver 619 

Nielsen, Peder, statsråd 352 

Nilsson, C. J. 349 

Qville, A. J. 480 

Qville, C. C. 349 

Rappe, stiftamtmann 139, 140 

Rasch, Lars, sokneprest 143, 

151, 155, 170, 216 fl. 

Redeche. løytnant 161 

Reyner, Gjert 138, 216, 223 

Ribsskog, Øivin, lensmann 

454 fl. 

Riis, Nils, løytnant 159, 202 

Riiser, Lars 250, 270, 286 

Riiser, Zyprian, klokker 178, 

230 

Riiser, H. 481 

Rom, Henrik 634, 636 

Rom, Per 636 

Romhus, Fredrik (Randem) 

619 fl. 

Rotbæk, Johan 393, 449, 469, 

481, 492 

Rud, Amund 145 

Rud, Erik 178, 224 

Rud, Gudmund 95, 138 

Rud, Ole 145 

Røder, Paul 207 

Rømer, oberstløytnant, kommandant 

161, 162, 202 

Sanden, Halvor S. 375 

Sann, Eilert 683 

Sauge, O. A. 406, 437, 449, 

452 

Saxesson, Jon, prest 50 

Schancke, Christen, sokneprest 

80 fl. 

Scheel, J. E., stiftamtmann 

199 

Schiffmann, kaptein 259 

SchinckeI, Lauritz, løytnant 

82, 112 

c Schou, Johan E. (fra Berger 

østre) 636 

Schou, Olaf Berg 636 

Schwerin, oberst 254, 255 

Schydtz, J., sokneprest 400, 

406, 407, 410, 413 fl. 

Schtissler, byggmester 350, 

354, 399 

Schønheyder, Otto,. ingeniør 

399 

Selbo, J . S. 434, 435 

Selboe, L. P. 331 

Simonssøn, Anders, fut 99 

Skeibrok, Mathias, 631, 632 

Skjefstad, David 424 

Skrefsrud, Lars 424 

Skugstad, Anders, dragon 103 

Skugstad, Anders 226 

Skugstadmoen, H. Hansen 

334, 444 

Skugstadmoen, Kristen H . 

424, 426 

Skugstadmoen, Ole 334 

Sletner, Engebret 270 

Sletner, Ole N. 438, 439 

Smed, Karl, plogsmed 282 

Smith, landbruksdirektør 383 

Snedkerud, Anna 374 

Snedkerbraaten, Anders 375 

Snekker-Persen 177, 288 

Snekker, Torstein Aslaksen 

133 

Soelvold, Peder 433 

Solerød, Olgar, lensmann 453 

Solli, Gunhild M. 382 

Solli, Mathias J. 307 

Soot, Engebret 382 

Soot, Even 633 

Soot, Eyolf 633 

Soot, Ole N., lærer 230 

Sparre, Gyrvil Fadersdatter 

72 

«Spillemann», Jakob 207 

Spillerud, Amund H. 208 

Stabell, oberstløytnant 273 

Stamsaas, H. 370, 373 

Stang, Fabian 143, 144 

Stang, Georg 439 

Stang, Mads W. 407, 428 

Steinnes, Asgaut, dr. phil. 41 

Schønheyder, L. W., sokne- Steen, Sverre, professor 275 

prest 287, 290, 398, 399, 401, Steensgaard, stasjonsmester 

404, 407, 412 fl., 419, 530 433, 434 

Stenersen, prost 270 

Stenerud, Hans Hansen 306, 

307, 398 

Stensby, Engebret 382 

Sterkerudtangen (signekall) 

558, 562 

Stokkebæk, A., orgelbygger 

623 

Storsætra, Hans 557 

Strupe-Berte (signekjerring) 

565 

Sunde, J 382 

Svarstad, O. 373 

Svarstad, Olaf 682 

Svarstad, Ole T., lensmann 

245 

Svarstad, P. 334 

Svarver, Nils 133 

Svendsen, Lina 404 

Sverdrup, Johan 434 

Sylta, Marie 510 

Sørensen, S. ,kontraktør 350, 

354 

Sørum, Christoffer, kvakksalver 

135 

Tangen, Berte 558, 566 

Tangen, Johan 538 

Tank, Nils 143, 147 

Teilman, Chr. 353 

Tiend, Arne, lensmann 246 

Thrane, Marcus 304 fl. fl., 434 

Thommesen, Ole 435 

Thun, Halvdan, sokneprest 

415, 416 

Tonsberg, Erik 270 

Tonsberg, Wilhelm de 18, lOa 

Toreid, Arne Olsen, marketenter 

161 

Toreid, Jeppe 95 

Toreid, Ole 208 

Toreid, Peder 312 

Torgersen, Arild 683 

Torsteinsen, Colbjørn, prest 

112 

761

AURSKOG BLAKER

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?