AURSKOG BLAKER - Norsk på nett

\ 

) 

• 

AURSKOG 

OG 

BLAKER

AURSI(OG 

OG 

BLAI(ER 

AV 

EYVIND LILLEVOLD 

l 

UTGITT AV 

BYGDEBOKNEMNDA FOR AURSKOG OG BLAKER 

e 

Nasjonalbiblioteket 

.. Depotbiblioteket

DENNE BOK ER TRYKT I HAMAR 

STIFTSTIDENDES TRYKKERI AlS 

1961 MED IONIC SKRIFT p Å 110 GR. 

SATINERT ASTRA FRA SAUGBRUGS 

FORENINGEN, HALDEN. KLISJEENE 

ER LEVERT A V KLISJE-SERVISE 

A/ S, OSLO. INNBINDINGEN ER UT 

FØRT VED BERGERS BOKBINDER!, 

HAMAR. 

( 

, 

I 

Forord 

Arbeidet med bygdeboka ble tatt opp for 12 år siden. Den 17. november 

1949 holdt formannskapene i Aurskog og Blaker møte sammen, og 

vedtok enstemmig å foreslå for herreds tyrene at det skulle velges en 

felles bygdeboknemnd. En måned senere valgte Blaker herredstyre ordfører 

Josef Amundsen og gardbruker Hjalmar Stagrim med Halvor 

Jødahl og John Flaamo som varamenn, og Aurskog herredstyre valgte 

lensmann Øyvin Ribs:skcg og sekretær Lars Sletner. Som formann i 

nemnda valgte begge herredstyrer høyesterettsadvokat Sverre M. 

Halbo, som hadde tatt initiativet til bygdeboka i mai 1949. Hjalmar 

StagTim avgikk ved døden i 1955, og Halvor Jødahl trådte inn i hans 

sted. 

I februar 1950 ble kontrakt inngått med bygdehistorikeren redaktØr 

Eyvind Lillevold, :som påtok seg å skrive bygdenes, gardenes og slektenes 

historie. Samtidig gjorde nemnda avtale med en rekke arkivfolk om 

avskrifter og ekstrakter av manntall, lensregnskap, kirkebøker, pantebøker 

og -registre, skifteprotokoller o. s. v. i Riksarkivet, Statsarkivet 

i Oslo, og på sogneprestkontoret i Aurskog. 

Som konsulent har hele tiden fungert formannen i Landslaget for 

Bygde- og Byhistorie dr. philos. Lars Reinton. Han har gjennomgått 

manuskriptet og gitt mange gode råd og vink. Professor Andreas Holmsen 

- med hjelp av konservator Andreas Ropeid - har levert en framstilling 

om eiendomshistorien og oppdelingen av gardene til ca. 1650, 

som er brukt i gardshistorien.

Boknemnda vil bringe forfatteren Eyvind Lillevold sin hjerteligste 

takk for vel utført storverk, og for godt og behagelig samarbeid i alle 

disse år. 

Vi takker også de andre medarbeiderne som er nevnt ovenfor, derunder 

alle gardbrukere og Øvrige bygdefolk som har deltatt aktivt. Likeså 

takker vi formannskap og herredstyrer for bevilgningene til boka. 

Vi håper at verket vil bli vel mottatt i bygdene, at det blir utnyttet 

som en kunnskapskilde om livet der fra de eldste tider til i dag, og at 

det vil bidra til å knytte folket nærmere til sin bygd. 

Josef Amundsen. 

Halvor Jødahl. 

Oslo/ Aurskog/Blaker i september 1961 

I bygdeboknemnda 

Sverre M. Halbo. 

Øyvin Ribsskog. 

Lars Sletner. 

Innhold 

Om gammel skyld og skatt ....................................... . 

Ovlien 

Garder og ætter i Am' skog 

Hauger 26, Hauger Øvre 27, Haugen 28, Strømsæter 29, Ovlien nordre 29, 

Viken 30, Tangen 34, Solli 35 

Mangen søndre .... .. ... .............. . ............. .. ... .. ... . . ... 37 

Soot 49, Soot vestre 51, Soot Øvre 53, Sootholtet 56, Dalbak 57, Molidalen 60, 

Molidalen Øvre 64, Molidalen nedre 66, Garsjøen 66, Bråten 68 Fagerlien 70, 

ØisjØen 71, ØisjØtangen 72, ØisjØfoss 73, Langlien 74, Langlien sØndre 79, 

Langlien mellom 80, Mærli 81, Gravdalen 81, SØrli 83 

Mangen nordre ... ..... . ................................... . ... ... . 85 

Klemetsrud 95, Dammen 96, GrØnnerud 97, Haveråtangen 98 

Hoggrum ............................. .. . . .... .. .... . . . .......... . . 99 

Bergerud 121, Rishagen 124, Fossum 128, Arstad 129, Mangbakken 129, 

Jeriko 130, Moen 130, Moen nordre 131, Moen sØndre 132, Moen vestre 132, 

Lie 133, SØrli 133 

Haneborg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. 134 

Haneborg søndre . .................... .. ... . ...... .... . .......... .. 141 

Nygård 150, HØybråten 151, Haslerud 152, Haneborg sØndre (bnr. 3) 152, 

Nord-Nygård 160, Nygård nordre 161, Ny-Nygård 162, Nygård mellom 162, 

Vestli 163, Holtet 164, Vestmo 167, HØgmoen 168, HØgset 169, Nybyggerud 

169, Storsætra 170 

9 

10

I 

tjenester. Mot en gave til kirken kunne en også sikre seg egen gravplass 

innenfor selve kirkeveggene. 

Ved reformasjonen tok det slutt med slike gaver. Da ble også det 

meste av kirkegodset konfiskert av kronen, og staten ble med ett landets 

største eier av jordgods. Men vi kan fØlge eiendommene tilbake til den 

kirke eller den institusjon som hadde hatt dem. I regnskapene som er 

igjen, er det nemlig sondret mellom eiendommene på en slik måte at 

vi skjønner hvor de har hørt heime. Kongen kunne også komme 

i besittelse av eiendommer uten at de hadde hØrt kirkene til, og slikt 

gikk for seg både før og lenge etter reformasjonen. Det kunne gjelde 

garder eller deler av garder der eierne hadde forbrutt seg på en slik 

måte at hans bo var heimfallent til staten. Det kunne også være tilfelle 

da en bot ble betalt med jord, om det var skort på kontanter. Om en 

gard som hadde ligget øde, ble tatt opp igjen og ingen annen kunne 

vise eiendomsrett til den, tok futen den i kongens navn. 

Det som fØr reformasjonen hadde hørt til bygdenes egne kirker 

eller som lå til det lokale presteembete (p l' e ste bor det), ble ikke 

konfiskert. Også slikt gods hadde både Aurskog og Blaker kirker eller 

deres felles sokneprest, og til det beholdt de eiendomsretten. 

Offentlig eiendom ble sjelden avhendet direkte til brukerne i den 

gamle tid. Men særlig i 1600-årene da statskassen så ofte var skrapet til 

bunns, var det mange rikmenn som lånte den penger og fikk gods 

i pant, gods som nesten aldri ble lØst tilbake. I slike tilfelle kunne 

brukerne av de nye eiere få kjØpt igjen garden de satt på og hvor deres 

ætt kunne ha sittet i generasjoner. 

A eie mye jord var uttrykk for velstand i en tid da det å kjøpe 

garder eller låne ut penger på dem oftest var den eneste måten for 

mange å plasere kapitalen på. Men velstanden var like stor enten 

eiendommen lå i garden en selv brukte, eller i andre. Sosialt sett var 

det heller ingen merkbar forskjell mellom en leilending og en sjøleier. 

Eiendomsretten var fØrst og fremst retten til å kreve l and sky l d 

og andre leieavgifter. Leilendingen som svarte disse avgifter, satt trygt 

på eiendommen og hadde full råderett over de herligheter som hØrte 

inn under det å bruke garden. Vi har mange eksempler også fra Aurskog 

og Blaker på at sØnn etter far i ættledd etter ættledd satt som 

leilendinger på garden like fast som noen sjøleier. 

Om det var flere brukere på samme garden eller flere eiere om den, 

betydde ikke det at den var delt i marka slik vi er vant til det nå. Det 

10 

vanlige var nemlig at det bare var skylden (landskylden) som var 

delt. Hver hadde sin skyld skrevet opp i heimelsbrev og jordbok. Så 

kunne det praktiske skifte både utendørs og inne bli gjennomført slik 

som brukerne kom over ens om eller etter avtale med eieren, i utmark 

som regel gjennom sams bruk, i innmark med en teigblanding som 

vokste seg stadig mer floket etter som ny jord ble tatt opp eller tallet 

av brukere på den samme garden ble større. 

B y g sel e n, retten til å bygsle eiendommen bort, fulgte den som 

eide mest i garden. Han var det også som tok imot de særskilte avgifter 

som ble vanlige fra 1500-årene, før ste b y g sel e n (en engangsavgift 

av hver ny leilending) og tre d j e års tak a (en fornyingsavgift 

som skulle betales hvert tredje år på garder som var i 

statens eie). 

L and sky Ide n var opprinnelig den faste avgift i penger eller 

varer som brukeren skulle betale i leie. Senere gikk den over til å bli et 

slags verdimål på alle eiendommer, også på dem som var i sjøleie. 

I prinsippet går den igjen ennå i våre dagers matrikkelskyld. 

Jordboka fra 1577/78, det eldste fullstendige inntektsregnskap vi 

har fra Akershus len, og kongsjordboka fra samme tid, det vil si listen 

over de faste gardsavgifter til kongen, gir opplysninger av den største 

betydning om gardens historie. Her er de med alle de faste gardsskattene 

som fantes på Romerike, v i s ø l' e, l eid ang og for ing. 

Foringen var en skatt fra omkring 1530, de garder som bar den, måtte 

altså ha vært i bruk på den tid, og det var som oftest før noen hadde 

begynt å ta opp igjen garder som hadde ligget øde. VisØren og leidangen 

fører oss enda mye lenger bakover. De var levninger aven gammel 

pengeskyld som mange myntdevalueringer hadde redusert til en brøkdel 

av det de en gang var verd, og de garder som ga disse skatter i 1500årene, 

hadde ikke gått i gjennom noen «ødetid» isenmellomalderen. 

2 skilling i 1577 svarte til 1 skilling fØr 1572 og til en gammel «øyre» 

før og omkring Svartedauden (1349/50). Denne gamle mynt var 15-20 

ganger så mye verd som skillingen i 1577. 

Etter Svartedauden var det et sterkt fall i eiendomsprisene og i 

landskylden. Men nye eiere prøvde så langt råd var å motvirke fallet 

ved å få skylden fastsatt i varer. Vanlig var det også at skylden ble 

regnet i de varer som leilendingen hadde lettest for å skaffe. I Aurskog 

og Blaker ble det vesentlig «tunge» eller malt, det vil si tungt korn, 

mel eller malt, og enheten var skippund = 4 fjerdinger = 20 lispund = 

11

80 remål = 720 merker = ca. 185 kilo. Men noen fikk regnet landskylden 

i smØr (1 spann = 3 bismerpund = 24 merker), huder (1 hud 

= 12 kalvskinn) , fisk eller mårskinn. I nyere tid regnet de på Romerike 

2 huder mot hvert skippund tunge, i gammelnorsk tid var forholdet 3 : l. 

I gammelnorsk tid betalte bonden skattene etter storleiken på 

garden han brukte, etter en meget enkel klasseinndeling: En «fullbonde», 

bruker aven f u Il g ard, var den som hadde minst 2 markabol 

(1 markabol = 8 øyresbol = 8 sålds utsæd som svarer til 8,8 hl.) Var 

eiendommen han brukte mindre enn 2 markabol, ble han regnet for 

«einvirkes» bonde, det vil si en som ikke trengte leie annen fremmed 

hjelp enn en halvvoksen gutt. Da betalte han halv skatt, og de einvirkes 

bruk som ikke hadde ligget øde etter Svartedauden, finner vi 

i jordbøkene fra 1500-årene igjen som h a l v g ard e r. Så har vi endelig 

Øde g ard ene, i skatteklasse fjerdeparten aven fullgard. Opprinnelig 

ble denne benevning brukt om garder som hadde ligget øde kortere 

eller lengere tid og var blitt tatt opp igjen, enten som sjølstendige 

eller som underbruk av andre garder. Noen av disse kan vi kjenne på 

navnet, selv om slett ikke alle garder med navnet Ødegård har rot 

i gammelnorsk tid, på samme måten som ikke alle garder som hadde 

ligget øde, ble hetende Ødegård. Etter hvert gikk nemlig benevningen 

ødegard over til å bli brukt om alle garder som var mindre enn en 

halvgard. På Romerike betalte ingen gard som hadde ligget nede, 

leidang·skatten. Derfor vet vi at garder som i jordbøkene fra 1500-tallet 

står uten leidang, nok kunne ha vært tatt opp før ødetida - her får 

navnet i noen grad rettlede oss - men de hadde ligget øde i kortere 

eller lengere tid etterpå. 

Den gamle, enkle måten å skattlegge garden etter kom etter hvert 

til å virke urettferdig. Mange måter ble prøvd for å rette på det. Men 

noe helt kom det ikke ut av det før vi fikk vår første virkelige skyldrevisjon 

ved matrikuleringen av 1666. Den avskaffet de tre gardsklassene 

fullgard, halvgard og Ødegard som skattegrunnlag·. I stedet ble altså 

skatten lagt på skylden som ble fastsatt etter 1666. Det var også forutsetningen 

at en skulle gjennomføre ens skyldrekning for hele landet 

på grunnlag av smørskylden. Men de gamle enheter lot seg ikke fortrenge, 

og så ble det skippund , tunge, huder, smør, fisk og mye annet 

akkurat som fØr. I 1723 var det meningen vi skulle få ny matrikulering. 

Men det var sterk motstand særlig hos bøndene mot en endring, som 

for mange ville bety større skyld og skatt, og så ble ikke forslaget 

12 

approbert. Men alle opplysninger som ble samlet inn om hver eneste 

eiendom til bruk ved den nye matrikulering, er en god kilde for alle 

som arbeider med lokalhistorie, enten det gjelder gardene eller den 

økonomiske historien. 

Først etter lov av 1818 fikk vi ny matrikkel, trykt i 1838. Den 

matrikulering vi har nå, ble gjennomført etter bestemmelser i lov av 

6. juli 1863. Den første av disse matrikuleringene gjennomførte daler, 

ort og skilling som skyldenhet, den andre mark og øre. Den første 

hadde lØpenumre ved siden av hovedmatrikkelnumret for hver gard, 

og etter hvert som eiendommene ble stykket opp, fikk vi løpenummer 

1 a, b og så videre. Men også disse kunne jo bli delt, og så ble det løpenummer 

1 a 1 og enda mange flere kombinasjoner. Den siste matrikulering 

gjennomførte som vi vet gardnumre med bruksnumre. 

Tilslutt får vi nevne at i tallrekkene vi har under hver gard, som 

forteller om hva de sådde eller om hvor stor besetningen kunne være 

til bestemte tider, er det også oppgaver fra året 1657. Disse skyldes en 

såkalt «kvegskatt» som var lignet ut da, og som var lagt på hvert 

husdyr. Derfor er det ingen oppgaver om utsæden det året. Grisene ble 

ikke tellet ved matrikuleringsarbeidet i 1723. Det er årsaken til at 

det ikke er nevnt en eneste gris i tallrekkene fra det året. 

13

II 

Garder og slekter i Aurskog 

Ovlien 

Navnet Ovlien kjenner vi ikke lenger tilbake enn til midten av 

1500-tallet, da det ble skrevet «Aufflid». Rygh mener at siste stavelsen 

er det gammelnorske hlid, li, og så antyder han at forleddet 

kan være et elvenavn, uten at han kan «gjøre seg noen mening om 

elvenavnets opprinnelige form». Denne tydning blir imidlertid benektet 

av den form navnet har i daglig tale i Aurskog, nemlig Ovlinn med tykk l 

og tydelig dobbelt nn. Som navnet er skrevet, skulle det stå i bestemt 

entall. Men om sluttstavelsen hadde vært li, vet vi at da måtte ordet 

i bestemt entall blitt Ovlia på aurskogmål. Det kunne tenkes at li her 

står i bestemt flertall, da ville nok formen kunne bli «linn» (liene) . 

Men enda savner vi heimel for den tykke l. For i forbindelsen vI som 

her er den umulig dersom den står for li. Sammenlign uttalelsen av den 

samme forbindelsen i ordene Skavli og Kvevli (garden Kvevli i Blaker 

gnr. 60 og 61). I det første ordet har vi normal l, i Kvevli derimot 

tykk l som i Ovlinn. Om navnet Kvevli sier Rygh at det ikke er sammensatt 

med hlid, men at det gamle ordet vin (eng, grasslette) er siste 

ledd. Her har altså forleddet vært kvefl, og den tykke l hører med 

andre ord til første stavelse. Vi kan ha noe tilsvarende i navnet Ovlinn. 

Det er funnet en steinøks på søndre Ovlien. Den er ikke undersøkt 

nærmere, så vi kan ikke datere den bestemt. Den kan forresten like 

gjerne være mistet av streifende jeger som den skulle skrive seg 

fra bofast folk i Ovlien. Noen rettledning når det gjelder alderen på 

bosetningen, kan Øksen derfor ikke gi. 

14 

I så måte er vi sikrere om vi holder oss til den opprinnelige landskylden 

eiendommen bar. I 1577 og nærmest fØlgende tid skyldte Ovlien 

bare 2 skilling til eieren, som var kongen. Selv om skillingen var atskillig 

mer verdt den gang enn da den 300 år senere ble regnet til 3 1 / 3 

øre, så var dette en urimelig lav landskyld. Men en slik skillingskyld 

viser tydelig bakover. Den var levning aven pengeskyld som en lang 

rekke myntdevalueringer hadde redusert til en brøkdel av den opprinnelige, 

men som likevel i mange tilfelle var blitt stående uendret, 

nemlig der hvor det heller ikke hadde vært noen forandring i eierforholdene. 

I jordbøkene fra 1500-tallet er Ovlien ført mellom det 

«gamle» krongodset, det vil si at den har ikke vært mellom de eiendommer 

kongen la under seg fra noen kirke ved reformasjonen. Mye 

taler derfor for at Ovlien stod i kongsjordboken alt i 1300-årene, kanskje 

enda før. 2 skilling i 1577 svarte til 1 skilling fØr 1572 og til en gammel 

øyre på 1300-tallet. En eiendom som ga 1 øyre i landskyld, skulle normalt 

ha en utsæd på 1 såld korn og eng til 1 kufor. Større har neppe 

heller et jordbruk i Ovlien vært til å begynne med, her hvor folkene 

langt lettere kunne ta det de skulle leve av, fra elv og vann og skog 

enn det de kunne pine ut av jorda. 

Først i senere tid fikk skogen verdi på en ny måte, nemlig da tømmeret 

ble salgsvare. Men nettopp på den tiden ble også skylden på 

Ovlien satt opp, og det endog meget kraftig. Ennå i 1645 var den bare 

4 skilling, men i 1652 1 daler. Rett nok het det ved matrikuleringen 

i 1666 om Ovliens gode tømmerskog at den ikke kunne komme til nytte 

fordi den lå så langt inne i fjellet mot Sverige. Men den var der, og 

det pliktet skyldsettingsmennene å ta hensyn til. 

Ennå i våre dager har Ovlien som eiendom karakter av skog mer 

enn av gard. Brukene som har vokst opp der, ligger i skyld med skogen 

og har alltid fulgt den. De har aldri vært på handel særskilt, og 

brukerne er leilendinger som de har vært det alle dager. 

Også første gang Ovlien er nevnt i noe dokument, nemlig i jordboka 

fra 1577/78, er det en skog det gjelder. For det står bare der at 

kongen skulle ha 2 skilling skatt «aff en skoug» i Aurskog. I jordboka 

fra året etter står nok navnet på eiendommen, Aufflid, men karakteristikken 

skog var der fremdeles. Dette betyr at det ikke bodde 

folk der da. 

Likevel må det en eller annen gang fØr ha bodd folk her inne, for 

en skog alene ville ikke vært skattlagt så tidlig. Om da folkene 

15

22 

her etter Christen Torsteinsen ble Hans Mikkelsen, som vi ikke kjenner 

nærmere til. Hans sØnn Mikkel ble imidlertid gift inn i den gamle 

slekten, nemlig med en datter av Johannes Karlsen Ovlien. Han var 

gift med en sØnnedatter av Torstein Bergsen, og han har etterkommere 

på OvHen også i dag. 

Hans Mikkelsen og hans etterslekt: 

I Hans Mikkelsen 1741-1808 (bruker av Ovlien nedre fra omkr. 1775 til 

1790) g. m. Inger Nilsdatter 

1. Mi k keI Hansen (neste bruker) 

2. Nils Hansen 1778-1808 g. m. Anne Christensdatter Bjerknes 1779- 

1819 (Hun g. 2. m. Ole Andersen f. 1785, og han g. 2. 1819 Anne Olsdatter 

Finstad, Nes, f. 1783) Barn i alle tre ekteskap: 

2 a. Hans Nilsen 1803 

2 b. Mari Nilsdatter 1806-1808 

2 c. Nils Nilsen 1808-1809 

2 d. Mari Olsdatter 1810-1811 

2 e. Kristine Olsdatter 1812 

2 f. Kristen Olsen 1815 

2 g. Anders Olsen 1817 

2 h. Ole Olsen 1819 

2 i. Paul Kristian Olsen 1820 

3. Ole Hansen 1780 

4. Johannes Hansen 1783 

5. Hans Hansen 1792-1793 

Il Mikkel Hansen Ovlien Cl, 1) 1/5 1775-1856 g. 1. 1797 Berte Johannesdatter 

Ovlien Øvre 1779-1837, 2. 1837 Anniken Johannesdatter Harefallet 

1777-1838, 3. 1842 Marte Hansdatter f. i SØrum 1788 

1. Mari Mikkelsdatter 1798 g. m. Erik Olsen 

2. O leMikkelsen (neste bruker) 

3. Johannes Mikkelsen 1803 . 

4. Hans Mikkelsen 1806 g. 1833 Marte Halstensdatter Bogstad nordre 

f. 1808 

5. Inger Dortea Mikkelsdatter 1809-1858 g. m. SØren Olsen 1804-9/6 

1872 (brukte en part av Ovlien nedre) 

5 a. Ole SØrensen 1830-1844 

5 b. Maren SØrensdatter 1831 g. 1851 Ole Hansen GrØnnerud u. 

Mangen 

5 c. Regine SØrensdatter 1834 g. 1854 Laurits SØrensen Myren u. 

Mangen f. 1834 (brukte en part av Ovlien) 

5 c 1. Berte Lauritsdatter 1855 

5 c 2. Anne Lauritsdatter 1857 

5 c 3. Johan Lauritsen 1859-1860 

!lI 

IV. 

5 c 4. Maren Lauritsdatter 1861 

5 c 5. Karoline Lauritsdatter 1864-6/11 1910 g. m. ?? 

5 d. Bolette Sofie SØrensdatter 1837 g. 1857 Gunerius Kristoffersen 

Soot vestre f. 4/1 1822 

5 e. Anne SØrens datter 1841-1858 

5 f. Johan SØrensen 28/1 1844 

5 g. Karen Oline SØrensdatter 1846-1859 

5 h. Ole SØrensen 2/5 1849 

5 i. Dina Helene SØrensdatter 11/9 1851 

5 j. Serine SØrensdatter 12/2 1855 

6. Berte Mikkelsdatter 1811 g. 1834 Amund Amundsen Fallet av Haneborg 

7. Marte Mikkelsdatter 1815 g. 1850 Johan Olsen Sannerud f. 1817 

8. Nils Mikkelsen 1819-1820 

9. Nils Mikkelsen 1821 

Ole Mikkelsen Ovlien (Il, 1) 1801-4/10 1894 (bruker av Ovlien nedre) 

g. 1826 Ragnhild Sypriansdatter Tangen u. Ovlien .1802-7/11 1876 

1. Maren Sofie Ols datter 1828 g. 1848 Hans Kristiansen Soot f. 1825 

2. Berte Marie Olsdatter 1833 g. 1. 1858 Kristian Gulbrandsen Hauger 

f. 1828, 2. 1868 Anders Syversen Mangen f. 1833 

3. Dor teOlsdatter (g. m. neste bruker) 

4. Inger Randine Olsdatter 29/6 1845-4/5 1929 g. 1865 Eongl:br)et Hansen 

f. i Eidskog 1833-15/6 1920 (Til Hauger østre u . v len 

4 a. Ole Gunerius Engebretsen 8/6 1865 g. 1903 Maren Larsdatter 

Rakeie 1853-12/12 1925 

4 b. Kar e n Engebretsdatter 25/2 1873 g. 1899 Arnt Andreassen Ovlien 

fra Saugemyren f. 24/8 1866 (På Ovlien nedre) . 

4 bL Astrid Ovlien 23/7 1899 g. 1920 Olaf Ingvald Emllsen 

Mellem f. 1895 

4 b 2. Hans Ovlien 22/2 1902 

4 b. 3 Ragna Ovlien 12/ 10 1905 g. 1938 Alf Olav Olsen Hedum 

f . 20/2 1901 

4 b 4. Kristian Ovlien 29/11 1908 

4 b 5. Edle Ovlien 20/12 1909 

4 b 6. Klemet Ovlien 5/10 1912 

4 c. Halvor Engebretsen 11/9 1876 g. m. Anne Dortea Andreassen, 

Rakeia 

4 d. Dina Marie Engebretsdatter 8/3 1888 

Gunerius Kristoffersen 1822-30/8 1917 (bruker i Ovlien nedre) g. 1. 

ukj., 2. 1859 Dortea Olsdatter Ovlien (lIl, 3) 1/3 1839-5/2 1928 

1. Karen Beogine Guneriusdatter 27/8 1860 

2 . . Ole Guneriussen 

Mangen 

6 / 5 1863 g. 1888 M a th'lde l Olise Kristiansdatter 

23

I 

I I 

I 

I 

I1 

,I, I 

, 

,Il 

I, " 

I 

I 

I I 

kronen, til aksjon mot de «lØse finner» som hadde satt seg ned på 

Mangenskogen uten tillatelse, og det tiltross for at de var av Sigfrid 

Persens familie. De var fØr jul 1690 varslet om at de måtte flytte, men 

da de ikke hadde brydd seg noe om det, ble de stevnet. På tinget kom så 

følgende for dagen: Per og Johan Sigfridsønner hadde for tre år siden 

ryddet en liten plass i skogen som de kalte «Soetli» og hvor de kunne 

så 1 tønne blandkorn. Dessuten hadde de brent tre rugbråter, den ene 

til % tønners utsæd, hver av de andre to til 2 settinger. Per Sigfridsens 

sønn som også het Per, hadde ryddet en plass kalt «Siølungen» der han 

hadde sådd 1 tønne blandkorn og 1 /.1 tønne rug i en bråte han hadde 

hogd seg. Også Johan Sigfridsen og Erik Garsjøsæter hadde brent 

bråter. Det samme hadde Johan «Hacken», men han møtte ikke på 

tinget. Alle som møtte, innrØmmet at de hadde vært sagt ut fra plassene. 

Nå ble de dømt til å flytte innen to måneder «med sine hustruer, 

barn, svogre og husfolk». Ble de etter den dag allikevel truffet i Mangenskogen, 

kunne de arresteres, og all deres avling både på plasser og i 

bråter ville de da miste. Da fristen de fikk, ville være ute akkurat ved 

innhøstningen - dommen falt 27. juni - ble lensmannen pålagt å 

føre tilsyn med at intet av avlingen ble brakt bort. 

I andre bygder og over andre finner kunne det falle dommer som 

ikke bestandig ble eksekvert. Men her har dommen vært uavvendelig, 

og finnene ble borte. Plassene de hadde tatt opp, ble imidlertid tatt 

i bruk av andre. I 1701 var det 5 husmenn under Mangen sØndre. Vi 

kommer tilbake til dem. 

Sigfrid Persens familie satt opp etter finnemanntallet, skattemanntall 

og andre kilder: 

40 

I Sigfrid Persen f. omkr. 1594, fØrstebygsel på Mangen sØndre 1651, ukj. 

kone. Vi vet om fØlgende barn: 

1. Datter av ukjent navn g. m. husmann Per Henriksen i Mangen 

2. Per Sigfridsen f. ca. 1635 i Mangen g. i Sverige med finsk kvinne. 10 

barn, 6 gutter og 4 jenter. Den eldste er Per SjØlungen f. ca. 1666. 

(Han var på en plass under Berger i 1722). Navn p å de andre kjennes 

ikke 

3. Sigfrid Sigfridsen f. ca. 1640 

4. Johannes Sigfridsen f. ca. 1646 g. 1677 med finsk kvinne f. i Fryksdalen. 

3 barn, den eldste en sØnn f. 1680 

Gården SØr-Mangen ved kanten av sjøen SØr-Mangen. I> 

• 

41

II 

. I 

'I 

I 

, I 

3. Gunerus Klemetsen 1863-2/9 1926 g. 1885 Helene Kristiansdatter 

Molidalen 10/2 1863-16/8 1915 

3 a. Hans Gunerussen 26/9 1885-18/5 1917 g. m. Netta Hansdatter 

Dalbak 19/1 1889 (Hun g. 2. Karl Molidalen) 

3 a 1. Helene Hansdatter 27/1 1911 g. 1933 Arnholdt Jørgensen 

f. 20/8 1905 

3 a 2. Harald Hansen 3/10 1912 

3 a 3. Einar Hansen 9/7 1914 

3 a 4. Ole Hansen 22/4 1916 

4. Ole Karelius Klemetsen 1865 g. 1890 Tina Mathilde Ovlien f. 1869 

5. Alfred Klemetsen 1867 g. 1897 Dina Mathilde Kaspersdatter Kristiansen 

Rakeie f. 1879 

5 a. Hanna Marie Mangen 24/3 1898 g. 1921 Karl Albinus HØgberg f. i 

Sverige 1896 

5 b. Astrid Mangen 14/12 1899 g. 1940 Haakon Øiset f. i Eidskog 1910 

5 c. Minda Karoline Mangen 23/12 1901 g. 1929 Karl Oskar Kristianansen 

Ovlien nordre f . 9/11 1898 

5 d. Alvilde Mangen 10/9 1903 

5 e. Helga Mangen 2/2 1906 

5 f. Klemet Mangen 11/9 1909 g. m. Olaug Flugsrud, Fåberg 

5 f 1. Inger Dina Mangen 19/10 1943 

5 f 2. Kristin Olaug Mangen 29/9 1946 

5 f 3. Alfred Kristian Mangen 12/6 1950 

5 g. Hans Mangen 14/6 1914 

5 h. Agnes Helene Mangen 20/7 1916 g. 1939 Ole Ottesen Lunderby 

f. i Eidskog 1913 

5 i. Inger Dagny Mangen 21/6 1919 

6. Karl Hartvig Klemetsen 1871 

7. Hedvig Klemetsdatter 1874 g. m. Ole LØvhØiden, Grue i SolØr 

8. Oskar Klemetsen 15/6 1879 (til Voldbråten i Vinger) 

9. Anton Klemetsen 7/5 1881 

10. Karel Klemetsen 15/12 1883. De to siste er reist til Amerika og gift 

der. 

Plasser og bruk av Mangen søndre 

Mangen sØndre hadde i 1706 9 husmannsplasser, i 1801 var det 12. 

Flere av dem er blitt lagt ned, noen er i det siste gått over i selveie. 

Når det gjelder hendelser som blir til historie, skiller den ene 

plassen seg lite fra den andre - her som andre steder. Det er lite av 

stoff å finne. Her er ikke heimelsoverganger å gjøre rede for som under 

gardene. Ofte er det ikke engang kontrakt å finne som kan fortelle om 

når plassen har skiftet bruker. A skrive den enkelte husmannsplass' 

48 

r 

historie måtte bli å skrive en savnets og slitets saga hvor også den ene 

plass ville være omtrent den andre lik. Emnet vil bli tatt opp også for 

Aurskog og Blaker, men det må bli mer generelt enn det kan bli tale 

om når de enkelte plasser skal nevnes, fordi avvikelsene er så små. Her 

kan det i det store og hele bli bare å gjøre rede for slekter som har sittet 

på plassene, og i den forbindelse må det da sies at iallfall når det gjelder 

plassene på Mangenskogen, er det forbausende å se den kontinuitet 

det har vært her. Det er ikke få tilfelle hvor samme ætt har sittet på 

samme bruk i mer enn hundre år. Og er det engang kommet til skifte, 

kan en være noenlunde trygg for at også den nye bruker hører heime 

innen de samme kretser, kansk.ie innen samme ætt. Alt vitner om et 

tillitsforhold mellom grunneier og plassbruker som det er riktig å være 

merksam på. 

Ved rekkefØlgen mellom brukene fØlger vi her alderen som hovedregel. 

Ellers er det jo avhengig av hvor brukene skriver seg fra. Søndre 

Mangen er i matrikkelen delt i 5 hovedparter, gnr. 2 bnr. 1 og 2 Mangen 

søndre og Molidalen som eies av dr. AkselO. Haneborg, gnr. 2 bnr. 3 

Øisjø-Langliene, gnr. 2 bnr. 4 Aurset Mærli-skiftet og fra det siste igjen 

er i 1837 skilt gnr. 2 bnr. 5 Aurset-skiftet. Denne deling følger vi også 

når det gj elder plassene. 

Soot var opprinnelig bare en plass, og den er ryddet omkring 1687 

av Per og Johan Sigfridssønner Mangen. Men de ble drevet bort herfra 

ved dommen av 1691, og det kom nye folk til Soot. 

Mikkel Hansen bodde her i 1701. Etter det som blir sagt, skulle han 

være sØnn av den finne, Hans Mikkelsen, som brukte halve Ovlien i 1666. 

Mikkel døde tidlig, og enken giftet seg igjen med Halvor Haagensen som 

må ha vært betydelig yngre enn henne. Han ble «ynkeligen feldet ned af 

et Træe som knusede ham i aftenen» og døde morgenen etter. Dette 

var i 1725. Da ga enken fra seg til svigersønnen Gulbrand Torsen. Men 

også han døde om ikke så lenge, og enken etter ham lot skifte i 1737 

for å gifte seg påny. Gulbrand Torsen har hatt et betydelig bruk. Besetningen 

på Soot ved skiftet bestod av 2 hester, 6 kyr, 2 kviger, 3 okser, 

9 geiter og 13 sauer. Boet gikk opp i en brutto av 74 daler, men det var 

mye som gikk fra, så nettoen ble bare 24%. 

Den nye bruker på Soot ble Hans Olsen Moen av Haneborg. I hans 

eterslekt finner vi mye kjent folk. Snekker Persen på Halvorsrud, lærer 

Ole Molidalen og lærerne Ole Engebretsen Hedum og Engebret Olsen 

ti - By gdt'bnh: for Aurslwg og Bluher. 49

Jonsdatter Mangen søndre. Mer enn denne gang finner vi ikke Peder 

Olsens navn i forbindelse med Dalbak. 

Den neste her var Hans Madsen Sætra, og hans sØnn Hans tok over 

etter faren var dØd. Men det blir fortalt at den som egentlig brøt opp 

jorda her, det var Hans Hansens mor Jøran som var fra Morttjern. En 

gang Haneborg' ville legge på avgiften for plassen, skal Hans Hansen 

ha svart: «Du får la mæ ha det som det er. For du veit det er a mor som 

har brøti opp heimen». Det ble ingen forandring. 

Hans Hansen eller Gammel-Dalbak'ern som folk kaller ham ennå 

når de snakker om ham, kunne visst «signe», blir det sagt. Og så fortelles 

det om den gang skogvarmen på Ovlien-skogen holdt på å nå fram 

til husene på Bergerud. Det var kommet folk for å slukke ikke bare fra 

Mangskogene, men fra hele bygda, Dalbak'ern skulle også av sted. Da 

han stod ferdig, sa moren: «Du får gjøra det så godt du kan nå da, Hans. 

For je veit du kan». Hans tok med seg mjØlkekolla, som han fylte med 

vann fra Bergerud-ila. Så gikk han rundt varmen og dyppet vann med 

fingrene etter seg. Dit Hans Hansen hadde gått og dryppet, men heller 

ikke lenger nådde varmen. Ja, så blir det sagt. 

Det stod en liten kvern i bekken nedenfor Dalbak, og den ble brukt 

til omkring 1930, det vil si så lenge Gammel-Dalbak'ern levde. Nå er 

den flyttet til Fagerli hvor den står som et slags museum ved tannlege 

Vis lies villa. 

På Dalbak hadde de i 1865 3 kyr og 4 sauer, i 1875 4 kyr og 5 sauer. 

Det ble sådd 1,4 tn. bygg og 1 tn. havre og satt 3 tønner poteter i 1865, 

i 1875 3/ S tn. bygg, 2 tønner havre og 1 skålpund grasfrø og satt 3 

tønner poteter. 

58 

Ætt e n. 

I Hans Madsen Sætra av Haneborg 1800-17/12 1867 g. 1. m. Kristine 

Olsdatter Braaten f. 1800, ekteskapet opplØst, 2. 1844 Jøran Persdatter 

Morttjern 1812-14/7 1900 . 

1. Maren Hansdatter 4/10 1823 g. 1853 Lars Andersen Hemingby f. 1822 

2. Anne Hansdatter 25/5 1827 g. 1851 Lars Nilsen Braaten f. 1827 i 

Odalen 

3. Karen Oline Hansdatter 25/12 1838 g. 1861 Ole Pedersen Norum 12/1 

1833 

4. Han s Hansen (neste bruker) 

5. Karen Hansdatter 22/1 1847-3/2 1875 g. m. Iver Petersen Øiset f. 

Spydeberg 1845 

> 

Il 

III 

IV 

6. Inger Marie Hansdattel' 22/9 1850 g. 1869 Arnt Hansen Lunderby f. i 

Eidskog 1844 

Hans Hansen Dalbak (I, 4) 25/1 1845-28/1 1930 g. 1869 Juliane Rebekka 

Fagerlien f. i Setskog 1850-5/4 1941 


2. Johan Hansen 14/7 1872 

3. Mathilde Hansdatter 13/8 1874 g. 1895 Ole Kristoffersen Lilia, SØr- 

Odal, f. 1869 . 

4. Juliane Hansdatter 10/5 1876 g. 1898 Arne Oluf Hansen Havreaaen f . l 

Eidskog 1873 

5. Helga Kristine Hansdatter 1881-1883 

6. Kasper Hansen 30/5 1883 

7. Netta Hansdatter 19/1 1889 g. 1. Hans Gunerussen Mangen 26/9 1885- 

18/5 1917, 2. 1927 Karl Syversen Molidalen f. 18/3 1888 

8. Ole Hansen 16/11 1890 

9. Mat he a Hansdatter (g. m. bruker IV) 

Hans Hansen Dalbak (Il, 1) 18/1 1870-22/8 1949 g. 1. 1900 Hilda Emilie 

Larsdatter Bergmyren 1879-15/7 1904, 2. Ellen Hansdatter Ørbæk f. i 

Eidsvoll 1887-12/7 1947 

1. Hanna Dalbak 1901-23/6 1920 

2. JØrgine Dalbak 20/10 1903-26/11 1905 

3. Jenny Margrethe Dalbak 30/9 1914 g. 1936 Adolf Petersen Lysaker 

30/3 1912 

4. Helge Dalbak 20/12 1915 g. m . Turid Bakke (Til Fagerlien) 

4 a. Øistein Dalbak 31/12 1947 

4 b. Hans Konrad Dalbak 27/6 1950 

5. Else Hanna Dalbak 1/5 1918-5/10 1950 g. 1946 Johan Halvorsen 

Vestli f. 15/1 1915 

6. Hans Aksel Dalbak 8/2 1921 g. m. Signe Vangen 

7. Arne Dalbak 23/2 1923 g. 1945 Randi Johnsen f. i StrØmsgodset 1918 

8. Haakon Dalbak 17/4 1930 

Karl Kristiansen Mangen (SkjØnhaug) f. 1896 g. 1918 Mathea Hansdatter 

Dalbak (Il, 9) 15/11 1893 

1. Kristian Karlsen 30/1 1918-19/6 1923 

2. Jenny Karlsdatter 4/4 1920 g. 1948 Arne Rud f. i Larvik 27/7 1918 

3. Herman Karlsen 15/9 1921 g. 1947 Reidun Olafsdatter Lotterud f. 7/7 

1921 

4. Kasper Guttorm Karlsen 30/8 1923 

5. Gudmund Karlsen 28/5 1925 

6. Johan Karlsen 3/2 1927 g. 1948 Anni Sofie Kristiansen Svendsrud 

f . 6/6 1928 

7. Gunerius Ole Karlsen 16/10 1928 

8. Marta Juliane Karlsdatter 16/12 1930 

9. Hans Arvid Karlsen 13/6 1933 

59

6. Morten Bergersen 1734 

7. Mari Bergersdatter 1737-1738 

Il Kristoffer Bergersen Langlien 1724-1770 g. 1. Kersti Halvorsdatter 

1733-1766, 2. 1767 Dorte Torsdatter Garsjøen f. 1730 

1. Haagen Kristoffersen 1766-1770 

Sakarias het han som ble bruker på nordre Langlien etter Kristoffer 

Bergersen, og hans etterslekt kom til å bli ikke bare her, men også på 

søndre Langlien. Sakarias Langlien var fra Braaten av Mangen, men 

hadde vært på Mjølnebak i HØland før han kom til Langlien. Kanskje 

var hans kone derfra. 

På nordre Langlien var det i 1865 sådd % tn. bygg og 2 tønner havre 

og satt 2 tnr. poteter, i 1875 1/ ± tn. bygg, 2 tnr. havre og 2% tnr. poteter. 

Besetningen henholdsvis 1 hest, 2 kyr og 5 sauer og 1 hest, 4 naut, 

6 sauer og gris. 

76 

Æ tt en. 

I Sakarias Brynilsen Braaten 1724-1783 g. m. Ingeborg Torsdatter 1734- 

1804 

1. H a age n Sakariassen (neste bruker på Langlien nordre, A Il) 

2. Brynil Sakariassen (Til Langlien sØndre, B 1) 

3. Marte Sakariasdatter 1760-1762 

4. Mikkel Sakariassen 1763-1793 

5. Simon Sakariassen 1767 

6. Per Sakariassen 1770 d. s. år 

7. Kristian Sakariassen 1772 

8. Marte Sakariasdatter 1777 

A I Haagen Sakariassen Langlien (l, 1) 1756-2/9 1832 g. m. Anne Larsdatter 

f. omkr. 1756 d. 1846 

1. Sak a r i a s Haagensen (neste bruker) 

2. Berte Sakariasdatter 6/6 1790-7/3 1881 g. m. Anders Steffensen Mærli 

(Til Mærli) 

2 a. Halvor Andersen 12/6 1815-1819 

2 b. Haagen Andersen 5/1 1818 d. s. år 

2 c. Anders Andersen 30/1 1820-14/3 1905 

2 d. Halvor Andersen 17/5 1823-1/6 1897 g. 1852 Maren Gulbrandsdatter 

Fagerlien 7/10 1824--4/7 1891 (Til Braaten av Mangen) 

2 e. Kristian Andersen 1/4 1826-8/4 1831 

2 f. Karen Elisabeth Andersdatter 6/10 1833-27/8 1898 g. m. neste 

bruker på Mærli Nils Klausen f. i Eidskog 1832-29/11 1886 

2 fl.Bertea Nilsdatter 20/6 1860 g. 1881 Anders Halvorsen 

Braaten 12/6 1858-11/6 1946 

2 f 2. 

2 f 3. 

2 f 4. 

2 f 5. 

Oluf August Nilsen 15/10 1864-5/1 1941 g. m. Hilda 

Olsdatter (Til Mærli av Harkerud) 

Kristian Nilsen 17/8 1867-16/12 1868 

Kristian Nilsen 10/6 1869 

Ann e Nilsdatter 24/1 1871 g. m. neste bruker på Mærli 

Emil Nilsen 

1. Nella Mærli 11/10 1892 g. 1917 Olaf Olsen Fagermo 

f. 1883 i Setskog 

2. Konstanse Mærli 24/1 1894 g. 1920 Ole Kaspersen 

Mikkelrud 18/2 1896 

3. Georg Mærli 28/3 1896-8/6 1922 

4. Borghild Mærli 5/12 1899 g. 1924 Arne Ivar Johnsen 

Sand f. 1898 i HØland 

5. Ester Mærli 29/9 1901 g. 1927 Valdemar Olsen Hvit· 

myr f. 1899 i HØland 

6. Nils Mærli 21/1 1903 g. m. Dagny Amanda Bergerud 

7. And o r Mærli (neste bruker av Mæ rli og Langlien 

sØndre) 24/12 1904 g. 1944 K arla Myrvold f. 1915 i 

Setskog 

7 aa. Kjell Arne Mærli 22/10 1946 

8. Alvilde Mærli 20/11 1907 g. m. Syprian Karlsen Aarstad 

f. 16/7 1901 

9. Margit Mærli 30/10 1910 

10. Hans Mærli 5/10 1912 g. 1944 Edit Marie Lind f. i 

Setskog 1919 

11. Gunelle Mærli 17/12 1914 g. 1946 Harald S. Bergerud 

f. 1907 

2 f 6. Netta Nilsdatter 8/12 1873 

2 f 7. Halvor Emil Nilsen 27/8 1877 g. 1908 Julianne Andersdatter 

Haakonsen f. 1887 (De hadde Finstad lille 1910- 

1917) 

1. Steffen Mærli 4/12 1910 

2. Birger Mærli 19/3 1913 

3. Simen Haagensen Langlien 4/10 1791 

4. Kristian Haagensen 29/1 1793-24/4 1873 g. m. Kristine Hansdatter 

f. i Eidskog 1800-14/8 1875 (På SØrli) 

4 a. Hans Kristiansen 1826-10/1 1909 

4 b. Anna Randia Kristiansdatter 1830 

4 c. Kristian Kristiansen 30/11 1832 

4 d. Maren Sofie Kristiansdatter 7/12 1835 g. m. svensk person 

Magnus - 

4 e. Kristine Kristiansdatter 7/1 1839 

4 f. Arnt Kristiansen 31/12 1842 

4 g. Johan Kristiansen 10/10 1846 

5. Marie Haagensdatter 1794 

77

Halvor Jonsen. Han var fra HØland og gift med Helene Hansdatter 

Gravdalen. 

Sørli nordre: 1865 1 ku, 3 sauer, 1875 1 ku. Utsæd henholdsvis 1/2 tn. 

bygg, 2 tnr. havre og 2 tnr. poteter, 1875 1 skjeppe bygg og 1/2 tn. 

poteter. 

Sørli søndre: 1 ku, 4 sauer og gris i 1865, 2 kyr og 4 sauer i 1875. 

Utsæd 1 tn. bygg, 2 tnr. havre 1 tn. poteter, i 1875 1 / 4 tn. byg'g, 1 tn. 

havre og 2 tnr. poteter. 

Kopperud var en plass under Sør-Mangen der Anders Hansen bodde 

i 1701. Etter 1711 ble han borte. 

Fallet under Mangen hørte vi om i 1705 da Jørgen Steffensen Fallet 

fikk Torger Langlien dØmt for overfall .. Det ser ut som plassen er blitt 

lagt øde like etter. 

84 

pi 

Mangen nordre 

Når rike godseiere meget tidlig har interessert seg for Nord-Mangen, 

er det tydelig' at grunnen var det verdifulle fiske der. Det var da også 

fisket og bare dette velbårne Karl Knutsson spurte etter da han i 1516 

søkte prov for «om noen hadde hØrt eller spurt eller om noen minnes 

at Mange-fisket i Aurskogsokn noen tid hadde ligget fra Sudreim i så 

måte at kronen eller noen andre skulle eie noen del eller noe varp i det» . . 

Og de som ble spurt - tre lagrettemenn fra Aurskog og en kvinne fra 

Smedsrud i Sørum - var villige til å sverge på at de «aldri annet har 

hørt eller minnes enn at før nevnte Mange-fiske har hørt hr. Sigurd 

Jonsson til og hans arvinger fra fordums tid og har alltid fordum 

ligget til Sudreim - like til for noen år siden denne krigen begynte og 

det ble tatt fra Sudreim». 3 

Det vi får vite av dette vitnebrevet, er at Mangen-fisket hadde hørt 

Sudreim til i det minste fra den tid drottseten Sigurd Jonsson var 

herre til Sudreim (1412-53), men at det var gått tapt da Knut Alfsson, 

herren til Sudreim og Grefsheim, ble myrdet under den svensk-norskdanske 

striden omkring 1500, og kong Hans la hele hans jordegods 

under seg. Mesteparten av det fikk riktignok hr. Knuts sØnn Karl igjen 

av Christian IL Men det var enkelte eiendommer det ikke var ordnet 

heimel på og som det ble gjort vansker med. Til disse har Mangen-fisket 

hørt, og det var derfor Karl Knutsson tok heimelsvitne om denne eiendom 

i 1516. Da han dØde i 1520, hadde han ennå ikke fått Mangen tilbake. 

For i en kongsjordbok fra 1529 finner vi «Pindmange, eth fiske 

8S

var stor: 4 hester, 11 kyr, 5 kviger, 5 okser og 4 kalver, det vil si 25 naut 

ialt med smått og stort, 28 sauer, 25 geiter og 3 griser. 

Svigersønn av Halvor Paulsen tok over bygselen over den ene 

gardparten, på den andre fortsatte Anders Paulsens enke som giftet seg 

igjen. Den første var Ole Andersen, som i 1780 stod tiltalt for å ha satt 

ut skogvarme. Han skulle svi aven bråte, og så hadde varmen tatt 

overhånd, og det var gjort skade som ble taksert til 20 rdl. Summen 

ser kanskje beskjeden ut, men kan en sammenligne den med en takst 

på hele skogen som var holdt bare få år før, må det ha brent ialHall 

250-300 mål skog. Det er ikke nevnt hvor i skogen det hadde brent, 

men kanskje var det da hele Mangenkollen ble svidd av. Her var det 

slåttland med 4 lØer helt opp i vårt århundre, og en har gått ut fra at 

det hadde vært rugfall her tidligere. Dette kan det også ha vært, men 

det kunne også vært tomter etter en større skadevarme. - Ole Andersen 

slapp billig. Det var på det rene at han ikke hadde villet sette på varmen, 

og skogeierene hadde ikke forlangt erstatning. Men da han ikke 

hadde vist den forsiktighet i omgang med bråtebrenningen som loven 

befalte, måtte Ole betale 1 rdl. til soknets fattigkasse. 

r slutten av 1700-årene fikk Nord-Mangen en eier som flyttet hit selv, 

og de leilendingsslekter som da hadde vært her i mer enn 100 år, 

ble borte. 

88 

Knut Paulsens etterslekt i Mangen: 

I Knut Paulsen f. omkr. 1620 d. 1713, hustruen ukj. Vi kjenner bare ett 

barn, neste bruker: 

Il Paul Knutsen Mangen f. omkr. 1651, d. 1706 g. m . Ellen Torsdatter 1661- 

1727. Hun g. 2. Ole Johansen som igjen bl. g. m. Mari Olsdatter Pramhus 

fra Eidskog. d . 1730 28 år gammel. Ingen barn i de to siste ekteskaper. 

1. H a l v o l' Paulsen (neste bruker) 

2. Gudmund Paulsen 1691-21/10 1756 g. m. Marte Gundersdatter Toverud 

1680-1760 (Stamfar til den nåværende slekt Toverud) 

3. Tollef Paulsen (utkommandert i det Fynske gevorbne regiment i KjØbenha'in, 

og

oppsitterne kontrakt på livstid. Endelig kom Halvor Rakkestad med et 

bud på 1050 daler, som han sa for 'å forebygge tvist. For på en annen 

kant hadde major Fremmen «formentlig giort mig indpas i Skoughugst 

og Brug saa ieg frygter Prosesser». Men major Fremmen var ikke 

den som stod tilbake. Rakkestads bud var avgitt «til Avind», sa han, og 

Mangen trengte han til seterhavn og hustømmer. Fremmen la derfor på 

10 daler til. 

For oppsitterne begynte situasjonen å se kritisk ut. «Thi hvo av 

disse eller nogen anden Fremrnit bekom Gaarden tilkiØbs, kunde 

hende de ej strax g'iorde os Huusvilde, men Gaardens beskaffenhed af 

Ager og Eng er saa ringe at deraf ingen kand leve». De skrev at de 

hadde sikret seg pengene, ber om å bli underrettet fØr garden ble solgt 

til andre «og forventet allernaadigst BØnhØreIse. Gud wil derfor velsigne 

Eders kongl. Majestet og HØi Kongelig Arfve HullS med ald Lycksalighed 

den store Gud at .give». Dette bØnnskrift ble sendt over en av 

oppsitternes kausjonister, Sven Olsen i Fredrikshald, med hans sterke 

anbefaling, og i et annet brev sluttet den andre kausjonisten, Thomas 

Blix, seg helt til idet han forsikret at det bare var «af Christelig Kiærlighed 

ieg har taget mig av deris (oppsitternes) tarv». 

Etter at biskop Hersleb enda en gang hadde anbefalt auksjon, kom 

det et nytt bud fra major Fremmen: 1600 rdl. for Mangen! «Da er 

gaarden skickelig betalt og oppsidderne uden ald skade», sa biskopen, 

som forøvrig streket under på det kraftigste at det ikke ville være til 

bøndenes gagn om de fikk kjøpe eiendommen. Det var forøvrig heller 

ikke dem som var kjøpere, skrev han, for de eide ikke en daler, men to 

sag-eiere og tømmerhandlei'e i Fredrikshald, som ved dette kjØp ville få 

bøndene fullstendig i sin makt. «Een af Landets himmelskrigende 

Synder, men saa giengs Praxis at det fast holdes for en fri Kunst og for 

en Klogskab, hvorved en stor Deel ringe TØmmerhandlere ere blevne 

rige Proprietairer og en stor Deel bØnder under Skin af at blive hjulpne 

med Penge, ere blevne aldeles ruinerede», var bispens konklusjon. 

I sterk motsetning til biskopens innstilling stod futen Dedechams. 

I et brev til hans vel ærverdighet «bønfalder han at LeiIændingerne maa 

nyde Gaarden efterdi Gud haver opvækket 2de brave Mænd, nemlig 

Thomas Blix og Sven Olsen som vil utlægge Pengerne for dem». Dette 

brevet ble bragt biskopen aven av oppsitterne selv, Anders Paulsen. Men 

hverken brevet eller Anders Paulsens egne argumenter hadde endret 

Herslebs syn på saken. 

92 

\ 

r 

Men ute av verden var den jo ikke med dette. Under 12. mai 1735 

kom Halvor Rakkestad med et nytt bud, 1800 rdl., og så ble den uoffisielle 

auksjon avsluttet med at major Fremmen fikk skjØte på garden. 

Men innen så var skjedd, hadde også Thomas Blix og Sven Olsen - nå 

på egne vegne - forhøyet sitt bud til 2000 daler. Majoren var dog ikke 

eier lenger enn til 1736 da han solgte Mangen til Hans Torbjørnsen 

Dampe i Fredrikshald, men nå var prisen 2600 daler. Det gikk imidlertid 

ikke bra. Ved auksjon 10 år etter ble Mangen solgt for 935 rdl., og selv 

i 1773 kom ikke prisen opp i mer enn 2000. 

Han som nå kjØpte garden, var Jokum Olsen på Hoggrum i Aurskog. 

Bare et par år før hadde det vært takst over Mangen etter krav fra den 

daværende eier major Holst, da opptrådte Jokum Haugrim på vegne av 

ham. Ved denne takst ble jordvei med åker og eng, husmannsplasser, 

kvernfall og fiskeri verdsatt til 850 rdl., husene til 150 og skogen til 

1000 rdl. 

Skogen hadde ikke vært hogd til uplikt da Jokum Olsen tok over. 

I 1777 fikk han merket 300 tylter på Mangenlandet fra denne skogen, 

og det var ingen undermåls stokk. 

Jokum Haugrim hadde ingen barn, og etter hans dØd solgte enken, 

Marte Eriksdatter Haneborg, eiendommen til sin bror lensmann Halvor 

Haneborg. Hun skal egentlig ha vært på vei til Christiania for å søke 

kjØper til garden der, men på Haneborg ble hun tatt hånd om av lensmannen 

og sorenskriver Heyerdahl, og hun slapp ikke fra dem før handelen 

var gjortD. Prisen var 1800 rdl., og skjøtet er datert 30. mars 1795. 

Aret etter flyttet lensmann Hanebor.g selv til Nord-Mangen hvor han 

døde, og enken solgte garden i 1800 til sØnnen Jokum Halvorsen. 

Lensmann Haneborg gikk straks igang med å nytte skogen til Nord 

Mangen selv og søkte om å få bygge egen sag. I 1797 førte han Engebret 

Røsholm og Christian Tønsberg som tingsvitner på at det var 21/2 mil 

• fra Mangen til nærmeste bygdesag, Bergersagen, og at det største delen 

av året var umulig å føre tømmer dit fra Mangen. Men i Mangenskogen 

var det mye virke til både bord og annet. Lensmannen fikk bygge sagen. 

Sønnen Jokum Haneborg fortsatte med skuren. Da han i 1805 SØkte om 

tillatelse til å sette opp flomsag, sa skjønnet at skogen her i det minste 

var 2 mil i omkrets og hadde mye tømmer. Noe av det nådde riktignok 

ikke den toppdimensjon som tømmerhandlerne forlangte. Men også av 

dette kunne det skjæres gode utskipningsplanker og -bord, og når 9 toms 

topp furu og 10 toms gran ble åvirket til sagtømmer av topp - det må 

93

Grønnerud fødde i 1865 2 kyr, 4 sauer og 1 geit, i 1875 1 hest, 4 kyr, 

6 sauer og 1 gris. Det ble sådd 1/,1 tn. bygg og 1 tn. havre og satt 2 1 / cl 

tnr. poteter i 1865, i 1875 1/2 tn. bygg, V,4 tn. havre og 3 skålpund 

grasfrø og satt 3 tnr. poteter. 

Grønnerud ligger ved Havsjøen like på grensen av Vestmarka. 

Plassen hadde ligget Øde i mange år da Nicolai Dahl Toverud bygde seg 

hytte der. 

Håveråtangen var ikke tatt opp i 1801, men i 1804 bodde Per Olsen 

Dammen fra Vinger her, og i 1818-1824 døde hans svigerforeldre 

Morten Olsen fra Mang'en søndre og Ragnhild Hansdatter på Håveråtangen. 

Plassen var den minste under Nord-Mangen og skiftet brukere 

svært ofte. Den fødde i 1865 1 ku, sådde 1 skjeppe bygg og satte 3 tnr. 

poteter. I 1875 var besetningen vokset til 2 kyr og 2 sauer, og nå ble 

det sådd 1/2 skjeppe bygg, 1 skjeppe blandkorn og % tn. havre og satt 

halvannen tn. poteter. 

98 

Hoggrum 

Vi kjenner dette gardsnavnet fra skriftlige kilder helt fra 1404-1406 

da det var skrevet Haugagren. Første ledd er flertall av haugr, og Rygh 

mener at det siste er ordet gren som betyr hule, hi for dyr. Fra omkring 

1500 og ut over har vi formen Haugrim - skrevet på mange forskjellige 

måter - og Rygh finner det «nok så naturlig» at siste ledd kunne 

bli oppfattet som heimr og skrevet der etter, etter det var gått av minne 

hva navnet hadde betydd opprinnelig. I alle tilfelle kan garden i alder 

sidestilles med heim-gardene. Så lenge gardsnavnet ble brukt også som 

slektsnavn, ble det skrevet HaugTim, Hougrimb og liknende. Vi bruker 

den første formen i slektsnavnet. 

Fra garden er registrert funn aven gråsteinsøks uten skafthull fra 

steinalderen (Oldsaksamlingene C 1146) . Men garden oppbevarer også 

en av de mange skafthulløkser av flint. 

Det er nevnt folk på Hoggrum både i 1404, 1406, 1514 og 1556, med 

andre ord på en tid da ennå flere garder i bygda lå Øde. At Hoggrum 

i det hele ikke lå Øde etter Svartedauden, får vi visshet for i jordbøkene 

fra 1577 og frametter. De nevner riktignok ikke folk på garden, men de 

gir opplysninger av mye større rekkevidde: De fører alle sammen opp 

Hoggrum som f u Il g a l' d. Det vil si at den ga full yting av alle de 

g'amle faste gardskatter som fantes på Romerike. Vi kan også med stor 

visshet slutte at når Hoggrum i de eldre jordbøker fra 1500-tallet står 

for full foring og leidang, så var den fullgard også i gammelnorsk tid. 

Hoggrum kan heller ikke ha vært noen snau fullgard. I nyere tid 

99

var skylden her 2 skippund tunge. Før Svartedauden lå skylden gjennomgående 

3-4 ganger høyere, altså her på. 6-8 skippund mjØl eller 

malt. Dette svarte til like mange hefselder smØr, hver hefselde på 6% 

bismerpund eller omkring 35 kilo. Det var skylden av 30-40 gamle 

øyresbol eller 3%-5 maI'kabol. Sier vi 4 markabol, er vi oppe i den vanlige 

skyld for store og gode Romeriksgarder, men da er vi også i det 

dobbelte av lavmålet for fullgardene. 

At det heller ikke var småkårsfolk de som satt med Hoggrum, kan vi 

se på annet vis. 18. juni 1404 var Jon Gudleiksson på Hoggrum stevnet 

for å høre prov på at Thorer Thorsteinsson eller «Prest-son» hadde 

gitt halvdelen av Sudereng i Eidsberg til Eidsberg kirke for bønnehold, 

det vil si for at presten skulle lese messer over hans sjel. Denne mann 

var Jon Gudleikssons svigerfar. To år etter ga Jon Gudleikssons kone 

den andre halvdelen av Sudereng til Eidsberg' kirke. Hun skulle riktignok 

ha landskylden selv så lenge hun levde, men presten Sira Øistein 

skulle ha tilsynet med eiendommen. En kan si at intet av dette var hva 

bonden på Hoggrum eide selv. Men den mann som kunne gi så mye 

for sin sjels frelse - Sudereng skyldte 1 skippund malt - ga nok ikke 

sin datter til en som ikke var henne likeverdig - minst. 

Halvannet hundreår senere, 23. januar 1556, hØrer vi om en annen 

Jon på Hoggrum. Han var stevnet for et overlagting i Oslo sammen 

med Amund Berger og fire bønder fra Fet og Telemark. De var saksøkt 

av Halvor og' Trygg Haneborg som fordret odelsretten til Berger i HØland 

(Høland gnr. 27) tildØmt seg etter vitneprov om at godfar deres 

hadde vært rett adelsmann. Men Jon og fellene hans kunne legge fram 

kjøpebrev som rakk helt tilbake til Erik av Pommerns tid (1412-1442), 

og så fikk de dom for at odelsretten var deres fordi de og forgjengerne 

hadde sittet uten anke med eiendommen i over 60 år (den gamle odelshevdtid) 

. Om den Jon Hoggrum vi hører om her, var en ætling av Jon 

Gudleiksson, vet vi ikke. Men navnene er jo de samme, og kjøpebrevet 

på Berger går så langt attende at det godt kan skrive seg fra Jon 

Gudleiksson. 

Men om bonden på Hoggrum var velstandsmann, så satt han som 

l e i len din g på garden, i alle fall må det ha vært tilfelle hele tiden 

i 1500-årene. I mai 1550 ble det satt opp edsfestede vitneprov om noen 

eiendommer som Ener Haga i Eidsberg hadde fått av sin mor Arngerd 

Enersdatter, som igjen hadde dem fra sin far, og mellom disse eiendommer 

var hele Hoggrum. Her har vi altså å gjøre med tre genera- 

100 

sjoner som hadde eid garden, og dermed kommer vi sikkert tilbake til 

begynnelsen av hundreåret. Interessant er det at her som i Jon Gudleikssons 

tid fører sporene oss til Eidsberg. Fra Haga i Eidsberg gikk 

Hoggrum over til Skjøltorp-familien i Rakkestad. Det må ha gått for 

seg gjennom giftermål og arv, for i et skifte på Skjøltorp i 1667 hvor det 

uttrykkelig er sondret mellom arvet odelsgods og kjØpegods som er 

hevdet til odel, er Hoggrum mellom det fØrste. Etter kongsjordboken 

fra 1616/ 17 var det Iver SkjØltorp som da rådde for bygselen over 

Hoggrum. Da det i 1649 ble skiftet etter hans sønn Ole, eide denne halvparten, 

og det må stemme. For da var brukeren av Hoggrum som het 

Even, blitt eier av den andre halvpart. Den delen Ole Iversen Skjøltorp 

hadde hatt, fikk to av hans sØnner ved skiftet. Den ble i 1695 solgt til 

Anders Thommessen Blix og gikk ut som Hoggrum søndre. 

De brukere vi har hørt om på Hoggrum hittil, er foruten Jon i 1404 

og Jon i 1556, Berg Hoggrum som betalte gjengjerden i 1514 og Thorstein 

som fikk en bot i 1560. Så satt Odd her i alle fall i 1593 og frametter 

til 1601, så Berg (eller Berg'er) til 1604. Også på den tid var Hoggrum 

største garden i bygda. Berg Hoggrum betalte i 1601/ 02 hovedtiende 

av 20 kyrlag med 34 skilling. Anders Foss i Blaker betalte like mye, men 

det var dobbelt så mye som noen annen hadde på samme tid. Samme 

året betalte Berg Hoggrum halvannen daler i «omsetningsavgift» for 

en tønne tjære han solgte. Brukeren etter Berg het Aslak. Heller ikke 

han eide noe i garden, for i den første jordbok vi har over bondegods 

på Romerike, fra 1615, var Aslak HaugTim fØrt som eier bare av 12 1h 

lispund i en eiendom som jordbokskriveren kaller «Skrigerud». 

Neste bruker derimot, Even HaugTim, er i jordboka fra 1624 fØrt 

mellom de «fornembste» jordg;odseiere i Aurskog. Som fØr nevnt, eide 

han halvdelen i Hoggrum, 1 skippund. Videre hadde han 1 skippund 

i Ihle i Askim, 4% lispund 1 rem ål i Østerud i Våler, Østfold. I 1626 var 

Even Haugrim klaget for ikke å ha betalt tienden sin i rett tid, og som 

den betydelige eiendomsbesitter han var, stod han i stort ansvar. Han 

måtte da også plikte 27 daler ekstra for forsømmelsen. 

Fra omkring 1635 ble det to brukere på Hoggrum, Even var den ene, 

Mads Torsteinsen den andre. De brukte garden sammen til omkring 

1646, siden satt Mads her alene. 

Skulle vi nå for den fØrste rekke av brukere som vi kjenner fra 

Hoggrum, prøve å finne fram til en ættesammenheng', så har vi disse 

kjennsgjerninger å holde oss til: 

101

1. Når brukeren i 1610-20 Aslak ikke eide noe i garden, har nok 

ingen av forgjengerne hans gjort det heller. Even Haugr;m med sitt 

skippund blir derfor den første sjøleier vi vet om her. Han kan ha kjØpt 

gardparten, men det sannsynlige er at han har giftet seg til den. Når vi 

regner med at han var gift med en datter av Iver Skjøltorp i Rakkestad 

er det fordi vi temmelig sikkert vet at han hadde fått i alle fall tre av 

eiendommene sine herfra, nemlig foruten parten i Hoggrum også Boger 

i Ski og Østerud i Våler. Boger var med allerede i det eiendomskompleks 

som Arngerd Enersdatter Haga eide 1550 (se foran), og en like stor part 

i Østerud som den Even HaugTim hadde, var med i skiftet etter Ole 

Iversen SkjØltorp i 1648. Om Even Haugrim hadde vært gift med en 

søster av Ole Iversen - hva vi altså går ut fra - så har han med henne 

fått de nevnte gardparter. Even og Ole må også ha vært noenlunde 

jevnaldringer. Men om Even Haugrim hadde konen fra SkjØltorp, så 

kunne han selv godt være fra Hoggrum. 

2. At navnene Odd, Aslak og Even kommer igjen i Mads Torsteinsens 

barnekull, må være et prov for at det er de gamle slektsnavn fra 

Hag g l' U m som blir gjentatt. Vi har dem nemlig i tur og orden på 

alle brukere før Mads. Det eneste vi savner er Berg (Berger) Haugrims 

navn, brukeren i den korte tiden 1601-04, men han har helst vært gift 

med enken etter sin forgjenger. Mads Torsteinsen selv var ikke fra 

Hoggrum, det må ha vært hans kone som førte navnetradisjonen med 

seg .. Det var en noenlunde fast regel som vi må regne med er fulgt også 

her, at det var slektsnavnene fra ga r den som skulle gjentas på 

barna uansett om det var fra mannen eller kvinnen tradisjonen kom. 

Her skal vi imidlertid også merke oss noe annet. Ennå mens Even 

HaugTim levde, fikk Mads Torsteinsen bruksrett til halve garden - 

de brukte den nemlig sammen fra 1635 til 1646, siste året Even er nevnt 

i skattelistene. Riktignok var Mads helt til 1643 eie l' av bare en fjerdepart, 

men bare det at han kom inn her sammen med en som en gang 

eide så mye som halvparten, tyder på at han hadde sterke rettigheter. 

Disse igjen har han hatt fra sin kone, og det blir da helt naturlig å 

plasere Mads Torsteinsen som svigerSØnn av Even Haugrim. Som sådan 

var det han slapp til som bruker ennå mens den andre levde. Nå var 

det en regel som var temmelig fast i Aurskog' at eldste gutten på garden 

skulle hete det samme som bestefaren, men her fikk fØrst yngstebarnet 

navnet Even. Dette kunne altså tyde på at vi er på villspor ved å føre 

Mads Torsteinsens kone som datter av Even Haugrim. Men mange 

102 

steder - i Aurskog har vi sett mindre til den - var en annen regel 

like fast, og det var at ingen ennå levende skulle kalles opp. Denne har 

kan hende Mads Torsteinsen hatt med seg der han kom fra, og har 

fulgt den. Hans svigerfar må være dØd omkring 1643-45, siden Mads 

på den tid kunne ta over hele garden. Gutten som fikk navnet Even 

er fØdt omkring 1653. I mellomtiden fikk de andre sØnner navn som 

var brukt på garden før, Odd og Aslak. Mads Torsteinsens kone het 

antakelig Maren, og vi våger etter dette å plasere henne som en datter 

av Even HaugTim. Den fØrste - sannsynlige- ætteliste fra Hoggrum 

skulle da kunne settes opp slik: 

lOdd Haugrim, bruker til 1601 

1. Aslak Oddsen, bruker 1610-1620 

2. Eve n Oddsen, bruker 1620-ca. 1645 g. m. datter av Per SkjØltorp 

i Rakkestad 

2. a. M are nEvensdatter (g. m. neste bruker) 

rI Mads Torsteinsen f. omkr. 1594 g. m . Maren Evensdatter Haugrim 

1. Ragnhild Madsdatter (Nordby) 

2. Odd Madsen 1637 (Haneborg mellom) 

3. Aslak Madsen 1640 (Hoggrum) 

4. Gunder Madsen 1643 

5. E'."en Madsen 1653 (Hoggrum og Rishagen) 

Mads Haugrim var kirkeverge i Aurskog 1635-39 og lagrettemann 

flere ganger. 

Ennå i 1666 var Mads Torsteinsen fØrt som bruker av Hoggrum, 

men må være dØd ikke lenge etter. I 1670-78 stod Maren som bruker, 

enken etter Mads. I hennes tid var bygda herjet av krig, garden «af 

fienden berøvet» som det står i skattelisten, og Maren Haugrim slapp 

å betale skatt både for 1676 og året etter. 

Hoggrum som så mange andre storgarder var «ryttergard» , det vil 

si at den pliktet å holde hest, gevorben rytter og utstyr. Hadde ikke 

garden egne folk som kunne ri, måtte den stille andre. Dette fikk også 

Odd Madsen Haugrim til svar da han i 1663 på vegne av faren klaget 

over at ikke bare var det innkvartert rytter hos dem - han het Jens 

Steen - men rytteren hadde også med seg kone og barn og sa at han 

ville komme til å bli på garden, og han forlangte fri skyss når og hvor 

han ville reise. Attpå hadde futen nylig fordret 20 daler ekstra av hvert 

rytterIegd, og dette, skrev Odd Madsen, ville falle som svære tyngsler 

på garden, som hadde nok å stri med likevel. Svaret han fikk, var altså 

108

at rytteren måtte han beholde, og han skulle ha «mat og Øl som bonden 

bruker det ordinært». Om skyssferder og «andre små pålegg» var det 

gått ut særskilte ordre, og de 20 daler var ekstraskatt til landgjerd 

og leding. 

Odd Madsen var bruker på Hoggrum etter moren til han i 1680 

bygslet Mellom-Haneborg og flyttet dit. Han er Haneborgslektens 

stamfar. I 1676 hadde han pantsatt Hoggrum til Nils Andersen Haneborg 

for 160 rdl., og dette pantet løste broren Even HaugTim i 1680 og 

tok over garden. 

Selv i de årene Mads Torsteinsen og Even brukte garden sammen, 

var den nok udelt. Men fra 1682 ble Hoggrum delt i to garder, nordre 

og søndre, en tid var også disse delt igjen. I temmelig nøyaktig 200 år 

stod dette forhold ved lag til Odilon Hanneborg i 1890 ble eier av alt og 

kunne forene det skilte. 

På Hoggrum nordre, som var sjøleierparten, satt Even Haugrim 

til 1691 da garden ble festet bort til Hans Jonstrup, som var kornett 

(en offisersgrad som svarte omtrent til løytnant) og gift med Gjertrud 

Robsahm. For nå var heller ikke Hoggrum nordre lenger i sjøleie. 

I 1685 hadde Even Madsen «i sin store nød og trang» lånt 160 daler 

av handelsmann i Fredrikshald Erik Petersen for å lØse inn pantelånet 

hos Nils Andersen Haneborg. For dette lånet hadde Even 

Haugrim gitt pant i garden. Men attpå hadde han bundet seg til, ikke 

bare så lenge pengene stod i garden, men for a Il fra m tid å 

levere til Erik Petersen «for billig Prisz og Wærd alt Saugtømmer som 

aarligen af Haugrimbs Schoug bli fu er huggen og udfØrt». Even Haugrim 

klarte ikke forpliktelsene overfor långiveren. I 1691 ga han skjøte på 

garden til Erik Petersen, og' det var han som satte kornett Jonstrup 

inn som leilending. 

Hans Jonstrup stevnet i 1703 en av gardskarene sine for å ha bitt 

en av sØnnene, Jokum, i brystet. Det må ha vært et alminnelig slagsmål 

som hadde gått foran, og ville for så vidt ikke være noe å nevne. Men 

det som ble følgen, kaster kanskje et lysstreif inn over rettspleien. 

Tjenestegutten fikk hØve til å sverge på at han ik k e hadde bitt, men 

det kunne han ikke. Så ble han dØmt til å bØte 10 lodd sØlv og betale 

Jokum Jonstrup 2 daler i skadebot. Mulkten svarte til 40 daler i penger, 

og hvorledes «en fattig tjenestedreng som ringe råd og midler haven 

- som retten sa om ham - skulle reise dette beløp, det måtte alene 

retten vite. 

104 

- 

Kornett Jonstrup døde omkring 1704, men enken ble sittende med 

gardsbruket. Dette år kjØpte Odd Haneborgs sØnn Ole igjen garden, og 

så ville han ha enken ut mot å betale henne førstebygselen, 10 daler . 

Enken nektet både å flytte og ta i mot pengene. Ikke hadde hun noe 

sted å bo, og hun mente dessuten å ha krav på erstatning for reparasjon 

av husene mannen hadde sørget for. Og etter at både retten og «en del 

av almuem hadde bedt for henne, fikk hun lov til å bli et år. O}e 

Oddsen skulle bruke det nord-Østre jorde som ble kalt Mangenjordet, 

men så skulle Gjertrud Jonstrup være fri for landskyld. Denne avtalen 

ble senere forlenget flere ganger, da med 5 år om gangen. Snart giftet 

Ole Oddsen seg med en datter av madame Jonstrup og flyttet til gards, 

og Gjertrud Jonstrup ble boende der helt til hun dØde i 1739. Hun 

hadde vært temmelig velstående. Midlene etter henne ble ved skiftet 

vurdert til 174 daler brutto, og nettoen i boet ble 108 daler. Mellom 

løsøret var det sØlv for vel 10 daler, bl. a. et beger med Hans Jonstrups 

navn på og en skje med Hans Olsens og Gjertrud Robsahms initialer 

og årstallet 1685, kan hende året de ble gift. To av døtrene ble gift til 

Hog-grum, to andre til Ilebæk og Torp i Høland og en femte til Kong'sberg. 

De to sØnner Jokum og Ulrich Friderich ble offiserer som faren. 

Den siste var med i slaget ved Riser bru og ved Norderhov kirke i 1716 

og utmerket seg særlig i det siste. Han var gift med Katarina Kjeldsdatter, 

en brordatter av Hans og Peter Colbjørnsen, fra garden SØrum 

i Sørum. U. F. Jonstrup har gitt altertavle til HØland kirke. Han bodde 

på Eid i Høland, men flyttet på sine gamle dager tilbake til Hoggrum, 

hvor han dØde i 1767. 

I Aurskog kirke stod i sin tid en silkestandart med våpen, krone på 

blått felt med to korslagte sverd og hjelm med fem tvetungede vimpler, 

den midterste svart, de Øvrige med to blå og' to svarte felter. Under 

våpenet stod «Hans Olufsen Ionstrup kongelig maist.s bestalter cornet 

ved det første nation ale regimente dragoner i Norge under velbaarne 

her oberister Folckerson, dØd ao. 1704 6 • 

Familien Jonstrup har tydelig hatt en sterk stilling i bygda, Ikke 

bare det at «almuen» bad for enken da hun ellers hadde måttet flytte 

fra Hoggrum, men et av de navn den brukte, er antagelig tatt opp etter 

den. Mannsnavnet Jokum slo fØrst i gjennom i kretsen omkring 

Hoggrum, derfra bredte det seg videre og var en tid ganske vanlig 

i hele bygda, 

Da Ole Oddsen tok over Hoggrum og hadde overgitt en del av garden 

105

hadde hjulpet Jokums kone med da han var borte, dels som kontanter, 

dels ved arbeid. Om det har vært noe i veien med fordringen, er ikke 

så godt å si - skyldneren lot den i alle fall gå til tinget. Her ble partene 

forlikt, men først var saken utsatt en gang. 

Det brente to ganger på Hoggrum søndre under Jokum Olsens 

brukstid. Sommeren 1753 brente låvebygningen og mesteparten aven 

bu. På låven hadde eieren arbeidsfolk liggende, så det strøk med en del 

sengklær også. Høsten 1776 var det ny brann. På tinget erklærte vitnene 

Anders Pedersen og Ole Halvorsen Nygaard «at Jokum Olsens Vaaningshuuse 

og alle hans løsøre Efecter aldeeles opbrændte saa at Comparenten 

ikke fik det allermindste bærget». Vitnene sa også at skaden 

ikke kunne være dekket med 1000 rdl. og at det som var brent, måtte 

være mer enn tre fjerdeparter av alle hus på garden. I 1779 hadde eieren 

fått opp ny hovedbygning «forsynt med forsvarlig og reskriptmessig 

murarbeid med skorstein og skorsteinsrør og intet rygehus på taket, 

hvilket her ei er brugelig». 

Jokum Haugrim hadde garden i god stand. Ved en takst han fikl{ 

i 1769 het det at «åker og eng med tilhØrende 4 husmannsplasser, utrastenes 

nytte av havning, ved, bråteland og alt annet er for nærværende 

tid ganske visst verdt 2000 rdl., men når tømmerskogen og 

husene tas med, vil det bli en langt høyere sum». 

Fra 1788 til 1792 var Jokum Haugrim eier også av Haneborg nordre. 

Dr. Aksel Haneborg forteller" at det var i et lystelig lag sammen med 

lensmann Halvor Eriksen Haneborg og Jokum Haugrim at Thorvald 

Heyerdahl solgte Haneborg. 

De var ofte sammen disse. Lensmannen og Heyerdahl var de mest 

brautende av dem, men Jokum HaugTim kunne være svært bråsint. 

Til dette sikter da også et par strofer i en vise som skal skrive seg fra 

denne tid: 

På Haneborg bor de gilde, 

På Haugrim er de ville. 

Jokum HaugTim hadde ingen livsarvinger. Han var gift med sin fars 

søskenbarn Marte Eriksdatter Haneborg, og fordi de var så nære i slekt 

måtte de ha kongelig bevilling da de giftet seg. Det var to av deres 

felles tremenninger, Marte Eriksdatters brorbarn Marte Halvorsdatter 

og Ole Halvorsen Haneborg, som fikk overlatt Hoggrum. 

Det var ingen ny ætt som kom inn på Hoggrum ved eierskiftet. Men 

108 

r 

den gren av slekten som hadde hørt til her siste hundreåret, den ble 

borte. Det passer derfor å ta oppgaven over den nå. Hovedframstillingen 

om slekten Haneborg vil en ellers finne under Haneborg mellom. 

For sammenhengens skyld må vi også her ta med de fØrste ledd fra 

og med Mads Torsteinsen. 

M a d sTorsteinsen Haugrim 

Odd Madsen Haneborg 

O l e Oddsen Haugrim (A I nedenfor) 

A s l a k Madsen Haugrim (B I nedenfor) 

A I Ole Oddsen Haugrim 1675-1729 g. 1708 Anna Catarina Hansdatter 

Jonstrup (Hun g. 2 1733 Nils Gundersen fra HØland 1703-1769. 

Siste ekteskap barnlØst) 

1. Han s Olsen (nEste bruker) 

2. Ole Olsen 1712-1771 

3. Henrik: Olsen, vaktmester, 1714-1778 g. m . Marte Tryggsdatter 

Nordby f. 1726 (til Haneborg sØndre) 

4. Marie (Maren) Olsdatter 1716 g. 1750 Syprian Eriksen Ilebæk, HØland 

5. Jo kum Olsen, vaktmester, eier av hele Hoggrum, 1720-1792 

g. 1751 Marte Eriksdatter Haneborg 1732-1800 (barnløse) 

6. Mette Olsdatter 1726 

7. BErte Olsdatter 1727-1799 g. 1758 Hans Eriksen Ilebæk, HØland 

1725-1785 (de var leilendinger på Hoggrum) 

7. a. Anne Marie Hansdatter 31/1 1758 

7. b. Goro Hansdatter 21/8 1760 g. 1802 skolel,older og enkemann 

Mads Olsen Leierhaugen 

7. c. Ole Hansen 22/2 1763 

7. d. Gunhild Hansdatter 1765-1769 

7. e. Erik Hansen 20/2 1768 

7. f. Hans Hansen 14/7 1769 

A Il Hans Olsen Haugrim (A I, 1) 1709-1783 g. 1739 Eli Eriksdatter I1ebæk, 

Høland, 1712-1778 

1. Ole Hansen 1740-1771 

2. Anne Hansdatter 1741-1742 

3. Maren Hansdatter 5/1 1743-1798 g. m . Anders Jonsen 1737-1812 

(til Rishagen av Hoggrum) 

3. a. Anne Katrine Andersdatter g. m. Halvor Steffensen Fossum 

av Hoggrum 

3. b. Margrete Andersdatter 9/12 1770 g. m. Nils Olsen av Nitsund 

i Skedsmo 

3. c. Jon Andersen 1772-1775 

3. d. Kristine Andersdatter 2/6 1775 g. m. Hans Larsen 

3. e. Ole Andersen 1780-1828 

3. f. Dorte Sofie Andersdatter 1783 

109

ilO 

4. Anne Hansdatter 4/8 1747 d. fØr 1780 g. 1765 Anders Persen Nygaard 

av Haneborg 1738--1800 

5. Mette Hansdatter 10/11 1747 g. 1777 Hans Olsen Loften av Hareton 

f. 10/6 1746 

6. Katrine Hansdatter 23/11 1749--1792 g. m. Mads Halvorsen Rishagen 

1754--1814 (Han g. 2. Berte Arnesdatter Holst f. 1764) 

7. M a ri Hansdatter (g. m. neste bruker) 

8. Olea Hansdatter 1754--1785 

9. Dorte Sofie Hansdatter 25/2 1757--1780 g. 1779 Ole Helgesen 

Haneborg sØndre 7/8 1746--1796 

A III Gulbrand SØrensen 1751--3/4 1821 g. m. Mari Hansdatter Haugrim 

(A Il, 7) 10/3 1752--1801 

1. Hans Gulbrandsen 1781--1847 g. 1810 enke Inger Hansdatter Moen 

av Asnes 

2. Ole Gulbrandsen 1783--1809 

3. Jokum Gulbrandsen 1785--1818 g. m. Andrine KolbjØrnsdatter 

(Til Kvitmyra av Kjelle i HØland) 

4. Marte Marie Gulbrandsdatter 1787 d. s. år 

5. Marte Marie Gulbrandsdatter 1789 

6. SØren Gulbrandsen 1791 

7. Gulbrand Gulbrandsen 1794 

B I Aslak Madsen Maugrim 1640--1719 g. 1. ukj., 2. Pernille Halvorsdatter 

1654--1731 

1. Mads Aslaksen d. 1737 g. 1. ukj., 2. 1708 Berte Olsdatter Stubjar 

(Til Bergerud) 

1. a. Jon Madsen d. e. 1694--3/5 1741 g. 1724 Dorte Jensdatter 

Viggenes 1704--23/5 1743 (Til Lier store) 

1. a 1. Mads Jonsen 1725 

1. a 2. Jens Jonsen 1727 

1. a 3. Kari Jonsdatter 1730 

1. a 4. Marte Jonsdatter 1732 

1. a 5. Anne J onsda tter 1736 

1. a 6. Nils Jonsen 1738 

1. a 7. Johanne Jonsdatter 1741 

1. b. Gudmund Madsen 1699--10/8 1773 g. 1. Berte Christoffersdatter 

Dingsrud 1706--22/4 1746, 2. 1748 Signe Madsdatter 

(Til Bråten av Dingsrud) 

1. c. Ragnhild Madsdatter 1701--8/6 1742 g. 1724 med sin tremenning 

Hans Madsen Haneborg mellom 1697--27/4 1751 

l. d. Jon Madsen d. y. 1707 

1. e. Berte Madsdatter 1713 g. m. Kristen Olsen 

2. Berte Aslaksdatter 1670--1754 g. 1717 Even Amundsen 1686--1746 

3. Torstein Aslaksen 1675--1/12 1745 g. 1. Barbro Iversdatter 1681--1738, 

2. Barbro Olsdattel' TOl'eid, Blaker, f. 1701 

3. a. Maren Torsteinsdatter 1700 g. m. Hans Auensen på Holmsbro 

i HØland 

3. b. Aase Torsteinsdatter 1712 g. m. Jon Iversen MØrkved lille 

i Askim 

3. c. Hans Torsteinsen 1716--1787 g. 1743 Ingeborg Hansdatter 

Gunhildrud cl. 1770 (Til Gunnilrud) 

4. Ellen Aslaksdatter 1678--1762 g. 1708 Paul Olsen Stubjar 1674--1741 

5. Steffen Aslaksen 1607--1760 g. 1713 Dorte Hansdatter Jonstrup 

(Til Ullerud) 

6. Marte Aslaksdatter d. e. 1685--1719 g. 1717 Anders Mortensen 

7. Karen Aslaksdatter 1686--1742 

8. Marte Aslaksdatter d. y. 1687--1763 Tor TorbjØrnsen Romhus 

1679--1746 

9. Kristen Aslaksen 1694--1717 

10. Maren Aslaksdatter 1696 g. m. Peder Auensen Nygaard og flyttet 

til Christiania 

11. H a l v o l' Aslaksen (neste bruker) 

B Il Halvor Aslaksen Haugrim (B 1,11) 1698--14/11 1754 g. 1733 Anne Nilsdatter 

JØdal lille, Blaker 1709--1556 

1. Pernille Halvordatter 1734 g. 1792 enkemann Jens Olsen Haukelund 

2. Nils Halvorsen 3/11 1736 

3. Barbro Halvorsdatter 20/1 1739 

4. Berte Halvorsdatter 1741--1748 

5. Marte Halvordatter 1744--1748 

6. Anders Halvorsen 30/3 1746 

7. Kristoffer Halvorsen 20/11 1748 

8. Halvor Halvorsen 25/3 1752 

Marte Halvorsdatter Haneborg fikk ved gavebrev av 12. oktober 1786 

Hoggrum nordre av sin onkel. Hun var da 16 år. Tradisjonen sier at når 

det var henne Jokum Olsen foretrakk, var det fordi hun hadde gitt 

ham et kyss en gang som småjente, og det glemte han aldri. Marte ble 

gift med kvartermester Lars Nordby som fikk Hoggrum nordre med 

henne. Gulbrand Sørensen som var gift med yngste datter av Hans 

Olsen Haugrim, reiste i 1795 odelssak mot Nordby for å ta igjen den 

fjerdepart i garden som svigerfaren hadde eid. Men igjen var det splid 

innen familien. Det var mange med sterkere odelsrett enn Gulbrand 

SØrensen, og de protesterte alle mot at nettopp han skulle få eiendommen. 

Den som hadde nærmeste retten, var Anders Jonsen på vegne 

av sØnnen Ole. Anders hadde nemlig vært gift med Hans Haugrims 

eldste datter. Så ble utgangen at Anders solgte sØnnens odelsrett til 

Lars Nordby, i stedet fikk Ole Andersen skjøte på plassen Rishagen. 

111

Ole Andersens interesser for plassen var visst ikke store, for han solgte 

den allerede i 1800 til eieren av Hoggrum søndre og tok livøre der. Men 

far hans, som hadde giftet seg igjen, ble boende på Rishagen så lenge 

han levde. 

Lars Olsen Nordby hadde tre store garder i Aurskog, og sønnen 

Halvor fikk Hoggrum. Halvors sØnn Ole tok over Hoggrum i 1867, men 

dØde alt i 1872. Enken Bolette Sofie f. Heyerdahl hadde så garden til 

hun solgte den i 1876 til sønnen Halvor. Bolette Sofie Nordby var søster 

av den kjente musiker og folklorist Anders Heyerdahl på Haneborg 

nordre. Som broren var hun glad i musikk. Hun likte også å ha ungdom 

og fest omkring seg. Hennes egne hadde ofte følger av ungdom fra 

hovedstaden som gjester i julen, og da var det liv i stuene på Hoggrum. 

I 1887 flyttet hun selv til Christiania hvor hun styrte huset for svogeren 

bokbinder Biørn. I 1889 ble nordre Hoggrum solgt til grosserer 

A. O. Haneborg, som året etter solgte garden videre til eieren av 

Hoggrum søndre Odilon Hanneborg. 

Vi har oppgaver over utsæd og husdyrhold på Hoggrum nordre 

i 1865 og 1875: 

1865 

1875 

Hester 

5 

5 

Storfe 

17 

25 

Sauer 

16 

12 

Geiter Griser Korn Poteter 

I 1875 ble det dessuten sådd 1/4 tn. vikker og 50 skålpund grasfrØ, 

og så var 1/ 4 mål jord brukt til rotvekster. 

Garden hadde gnr. 4 bnr. 2. 

Hoggrum søndre ble av Jokum Olsens enke overlatt Ole Halvorsen 

Hanneborg 16. april 1795, og 10. mars året etter kvitterte selgersken 

for at kjøpesummen 1000 rdl. var betalt. I dette tilfelle var det altså 

ikke direkte gave. Men at kjøpesummen heller ikke hadde noe med den 

virkelige gardsverdien å gjøre, forstår vi om vi sammenligner den med 

taksten som var tatt her nesten 30 år fØr. I 1802 het det forresten om 

garden at den var så god at den kunne bære større skyld. Den tredje 

av Jokum Olsens eiendommer og den han hadde lengst, Nord-Mangen, 

ble som en husker solgt til Marte Eriksdatters bror Halvor Haneborg. 

Ole Hanneborg var nest eldste sØnn av lensmann Halvor Haneborg. 

I motsetning til faren skrev han slektsnavnet med dobbelt nn, og 

etterslekten hans gjør da det samme. Det året Ole Hanneborg kjøpte 

11 2 

1 

4 

4 

6 

6 

Hoggrum tok han over lensmanns ombudet etter faren, og han var lens·· 

mann til han dØde i 1848. Som ung hadde Ole Hanneborg vært på 

kontoret hos sorenskriver Heyerdahl, og når han kunne bli lensmann 

allerede som 20-åring, er det trolig han har hatt en god støtte i skriveren. 

Hanneborg var gift med Mette Sofie Svendsdatter Øsken fra 

Høland. 

Under krigen i 1808 var lensmann Hanneborg knyttet til etterretningstjenesten, 

«kunnskapsmann» ble det kalt den gang. Han må ha 

gjort godt arbeid, for svenskene satte ut belønning til den som kunne 

gripe ham. Ofte klædte han seg som en alminnelig tjenestegutt med 

hvit vadmeIs jakke og rød topplue, for å gjøre seg ukjennelig. En gang 

holdt han likevel på å bli tatt aven svensk rytterpatrulje. Da prinsen 

av Augustenborg var på Blaker skanse, ga Hanneborg personlig meldingene 

sine til prinsen. Lensmannen som alle andre ble begeistret for 

prinsen og særlig for hvor lynende rask han var til å gripe det sentrale 

i alle situasjoner. Ole Haneborg ble ridder av Dannebrog for det arbeid 

han gjorde under krigenS. 

Svenskene hadde vært innom Hoggrum under krigen, og ved et 

tingsvitne etterpå ble det slått fast at de hadde tatt med seg en rødblakk 

hoppe, 2 okser, 1 kvige, hØY, en slede med tilbehør, bygg, poteter, 

en arbeidssele, kjØtt og flesk, havre, kaffe, sukker og salt. 

Hanneborg har ettertidens ord for at han var både mild og hensynsfull 

som lensmann. Det var i hans tid brennevinsbrenningen ble gitt 

fri, men bare for dem som hadde matrikulert jord, og det var ikke alle, 

slett ikke på hans kanter av bygda. Fikk han så hØre at også andre 

kunne sysle med en brennevinsk.iele, var det hans plikt å gripe inn. Det 

skal han da ha gjort på den måten, sier tradisjonen, at han ga seg så 

god tid før han tok fatt på ransakingen, at han kunne være sikker om 

at de ubehagelige apparatene var blitt skaffet til side. Dette utsagn 

om lensmannen blir faktisk bekreftet på en måte i saker en kan finne 

i ting bøkene der husmenn og leilendinger inne fra skogene etter ordre 

fra futen var stevnet for å ha solgt brennevin. Noen større mengder 

kunne det jo aldri dreie seg om. Mer enn en gang kan en finne en protokollasjon 

som denne, som er fra 1822: «Lensmann Hanneborg fremfØrte 

vitnet - i dette tilfelle var det Ole Gudmundsen Viken - som 

hverken har sett eller hørt om noe brennevinssalg. Lensmannen begjærte 

da saken hevet»!l. 

En gang, det var så sent som i 1844, fikk lensmannen en tilrette- 

fl - Hygdebok for Aurslwg Of{ Blaker. 113

land med sag'bruk både til Lier, Eid nordre, Amot og Fagermo, og var 

interessert i selv å kunne skaffe sine mange arbeidsfolk varene de 

trengte. Dette behØvde han ingen bevilling til, sa futen, heller ikke om 

han ville hjelpe husmennene med korn og matvarer, bare han ikke 

ville selge sukker, kaffe og tobakk til dem, og det var ingen nØdvendighetsartikler. 

Men nå gikk ikke søknaden ut på bare dette, den gjaldt 

handel i sin alminnelighet med alle slags varer, norske og svenske, også 

kaffe, sukker og tobakk. Aurskog hadde ikke hatt noen landhandler 

ennå, og futen mente det kunne være tvilsomt om det ville gavne almuesmannen 

å få en. «l øvrigt forekommer det mig at en saadan Handel 

som den ansøgte ikke rett vel kan forenes med de Pligter der paaligger 

Lensmanden som Justits- og Politibetjent paa Landet». 

I 1812 bygde lensmann Hanneborg om eller av nytt hovedbygningen 

på Hoggrum, hvor Engebret Soot smidde lås og hengsler til dØrene. 

Omtrent samtidig la lensmanen an frukthagen. Trærne kjøpte han fra 

Hafslund hovedgård. 

Lensmann Hanneborg ga fra seg i 1847. Hans eldste sØnn Halvor 

tok over Eidsverket i Høland hvor han satt i en stor virksomhet både 

som skog- og brukseier. Halvor Hanneborg var spiritist, og han kunne 

fortelle at når han kjørte fra Eid til Blaker, satt mer enn en gang hans 

bror Sven, som døde meget ung, bak på skyssen. Men når de kom til 

kirkegården i Aurskog, steg han av. «For her bor jeg», sa Sven. 

Yngste sØnn av lensmannen, Casper Anton Hanneborg, fikk 

Hoggrum på sin part. Han hadde studert jus og vært ansatt på byfogdkontoret 

i Christiania før han ble gardbruker, nå satte han sitt 

forretningstalent og sin iderikdom inn i sin nye virksomhet. Gjennom 

årene kjøpte han flere meget betydelige eiendommer. Således kjØpte 

han sammen med broren Halvor Hanneborg på Eid og fetterne Ole og 

Chr. Haneborg Skillingfors bruk i Sverige med møllebruk og' eiendommene 

Boda, Kronan, Gunnersrud og Orderud. Helt fra ungdommen var 

Casper Anton Hanneborg sterkt interessert for kommunikasjonene. 

Sammen med broren Halvor kjempet han for at de norske interesser 

skulle få størst mulig plass da Hovedbanen skulle bygges, og det skyldtes 

antakelig ikke minst deres arbeid at ikke ren engelsk kapital, men et 

norsk-engelsk aksjeselskap stod bak anlegget av vår første jernbane. 12 

I Aurskog var Casper Anton Hanneborg ordfØrer gjennom 8 år. Vi har 

nevnt før hvorledes et navn kan slå i gjennom når det blir båret aven 

person som folk la merke til og satte hØyt. En tid etter midten av forrige 

116 

hundreår var det i nesten annen hver søskenflokk i Aurskog en gutt 

med navnet Kasper Anton. 

På Hoggrum la Casper Anton Hanneborg mye ny jord under plogen. 

Den vakre prydhagen ble også anlagt av ham, og ikke minst her hadde 

han god hjelp av sin hustru Anna Catarina f. Bergqvist. Fru Hanneborg 

som var meget musikalsk, hadde i sin ungdom tatt undervisning i sang 

og opptrådt offentlig flere ganger. Som frue til Hoggrum ga hun avkall 

på en karriere som sangerinne, men hun hadde andre kunstneriske 

interesser som hun holdt ved like, således syslet hun med både maling 

og tegning. 

Caspei' Anton Hanneborg dØde i 1888, og året etter tok sØnnen 

Odilon over sin fars eiendommer, Lier sag med tomter og en fjerdepart 

av Lierfossen, Bergerkjølen skog og Klokkerneset, Høgåsen skog med 

plassen Langt jern i Nes, Maurtun samt skogparsellene Drøverud, 

Skamo, Skreppestad og Lognskogen i Høland, LØnsvold skog i Nitedal, 

Vålerskogstykket og Haretonskogen i Aurskog, fjerdeparten av Skillingfors 

bruk med skoger i Sverige, l/ S av Brøter skog i Nes, 5/ 12 av Leirsundbrua 

i Sørum, Øsken gard og en del av Knold skog i Høland, flere 

bygarder i Christiania og endelig naturligvis Hoggrum. Etter sin onkel 

Halvor Hanneborg arvet han sammen med fetteren A. O. Haneborg 

Eidsverket med flere eiendommer i Høland og fjerdeparten av Rånåsfossen, 

og endelig kjØpte han selv Hoggrum nordre i 1890 og Haneborg 

vestre med skog. 

En skulle tro at administrasjonen av disse mange og store eiendommer 

måtte være nok for en mann. Men Odilon Hanneborg rakk mer. 

En stor del av Hoggrums innmark som strekker seg ned mot Liermosen, 

ligger lavt, og den kunne ikke nyttes fullt ut før den var tørrlagt. Her 

fant Hanneborg et virkefelt for sine tekniske og eksperimentelle interesser 

- det ble hans mål å lage en maskin som kunne gjøre dreneringsarbeidet 

raskere og' billigere enn fØr. Det lyktes ham også å konstruere 

en maskin som i samme operasjon tok opp grøften, la ned 

rØrene og grov igjen etter seg. Hans arbeid vakte stor oppmerksomhet 

den gang. På verdensutstillingen i Paris 1900 var Hanneborgs grøftemaskin 

med, og den ble belønnet med SØlvmedalje og ordenen Merite 

d'agricole. 

Kunstneriske evner levde også hos Odilon Hanneborg. Han ble utdannet 

som forretningsmann, men SØkte i sin ungdom undervisning 

også som maler. Han utfØrte ikke få portretter som utmerket seg med 

117

en stor portrettlikhet. Godseier Hanneborg opprettet et legat til fordel 

for veibygging i Aurskog og Høland og et annet til beste for tjenere på 

Hoggrum. I 1904 solgte han sine eiendommer til søsteren Aurora 

Hanneborg og flyttet til Christiania. 

Odilon Hanneborg var gift med Augusta MjØen fra GjØvik gård. 

Ekteskapet ble oppløst, og hun ble senere gift med kirurgen dr. Jervell. 

Også fru Mjøen Hanneborg hadde sterke kunstneriske interesser. Hun 

hadde tatt undervisning i sang hos Thorvald Lammers og studert 

harmonilære i Berlin og opptrådte ofte som sangerinne ved veldedige 

anledninger. En gang hun skulle synge i Høland kirke, var en 80-åring 

kommet helt inne fra Rømskog for å høre henne. Da han ble spurt 

hvorfor han kunne finne på å dra den lange veien, svarte han: «Je ville 

gjenne ha et gjestbØ for aua mine». - Fru Hanneborg var nemlig også 

kjent for å være meget vakker. Nevnes skal det også at fru Hanneborg 

komponerte, således skrev hun musikk til flere av Vilhelm Krags tekster. 

For å fullføre bildet av henne skal det nevnes tilslutt at hun også syslet 

litt med modellering. 

Sigfride Aurora Hanneborg som ble eier og bruker av Hoggrum etter 

broren, hadde fått utdannelse i sang i Berlin og Paris og opptrådte 

flere ganger ved konserter. Hun ofret imidlertid en lovende framtid 

som kunstner til fordel for de plikter hennes mange eiendommer la på 

henne. Etter sin onkel Halvor Hanneborg hadde hun arvet fjerdeparten 

av Skillingfors og det som hørte med til denne eiendom. I 1903 tok hun 

over en annen fjerdepart og kjØpte i 1913 resten av Skillingfors skog. 

Etter sin far arvet hun Haga i Fet og en gård i hovedstaden. I 1904 

kjøpte hun altså av broren Hoggrum nordre og søndre, Øsken og Maurtun 

i Høland og en del bygårder, og hun satt i sin tid som en av ættens 

største eiendomsbesittere. Hun gikk helt inn for sine store oppgaver 

her, og hun ledet med fast og myndig hånd sin store og mangesidige 

bedrift. 

Med varm pietet vernet Aurora Hanneborg gjennom sitt lange liv 

om den gamle ættegardens store tradisjoner. Heimen fylte hun med 

kunstskatter som hadde hØrt slekten til og fØyde til den store samlingen 

hennes bror Odilon Hanneborg hadde hatt. I samlingene på Hoggrum er 

malerier av gamle mestre, gamle kister og andre møbler, en seng 

Christian Fredrik brukte da han overnattet på Hoggrum 4. november 

1813, sølvkanne fra 1750, en annen fra 1844, senrokkoko sØlvoppsats, 

smykker og annet. I et gammelt hus som står i en krok i hagen, skapte 

118 

hun et lite museum hvor det foruten redskap og våpen av forskjellig 

slag finnes minner fra felttogene i trakten. Mellom annet er det en 

soldatergryte som skal skrive seg fra noen av Karl XII's tokter funnet 

inne ved BreisjØen. En gammel budstikke er her også. 

Som det går med alle betydelige personligheter, er det også gått 

Aurora Hanneborg. Minnet om henne, fylt som det er med et utall av 

små og store trekk, lever og vil fortsette å leve lenge i heimbygda. Hun 

døde i oktober 1949, 90 år gammel. FØr hun døde, ga hun bort en bygård 

i Oslo til to legater med en halvdel på hvert, det ene opprettet for Norsk 

kvinneforening til dyrenes beskyttelse, det andre til fordel for trengende 

kvinnelige medlemmer av sin fars slekt. 

To år før hun døde, hadde Aurora Hanneborg levert fra seg sine 

eiendommer Hoggrum, Haga og noe skog i Skillingfors til brorsønnen 

forstkandidat Ragnar Hanneborg. Han er eldste sØnn av Odilon Hanneborg 

og frue Augusta og er gift med Elsa Louise Johannesen fra Oslo. 

Ragnar Hanneborg er utdannet som forstmann dels i Norge, dels ved 

forstakademiet i Tharandt i Sachsen. Som så mange andre i ætten har 

han sterke og allsidige kunstneriske interesser. I sin ungdom gikk han 

et par år på A. C. Svarstads og Søren Onsagers malerskole og ett år på 

Statens kunstakademi, og han har studert portrettmaling hos professor 

Ludwig Wieden i Wien. Flere arbeider fra hans hånd vitner om talent 

både som maler og skulptør. I 1928 var han representert på HØstutstillingen 

og fikk meget god kritikk. I 1951/ 52 restaurerte Hanneborg 

hovedbygningen på Hoggrum samtidig som den intakt ble flyttet 5 

meter østover fra veien. Huset som det ligger mot den store prydhagen, 

danner en verdig ramme om de store kunstskatter som hØrer heime der, 

som også de nåværende eiere verner om med pietet. Samlingene i det 

lille gardsmuseet har Ragnar Hanneborg supplert bl. a. med en stokkebåt 

han har funet i Breisjøen. 

Det het om Hoggrum i 1666 at garden hadde en udyktig humlehage 

og en liten bekkekvern til eget bruk. Den siste var ødelagt i 1723. Om 

innmarken het det samtidig at den tok skade ved flom, men det kunne 

avles 60 lass hØY' Skogen var for det meste Ødelagt ved varme, men det 

var nok igjen til husbruk. Skylden, som var 2 skippund tunge, ble i 1723 

foreslått forhØyet med 1 skippund. Seter til garden er ikke nevnt. 

Oppgavene over husdyrhold og utsæd gjennom tidene gjelder for 

nordre og søndre Hoggrum under ett. Foran er det gitt oppgaver for 

119

Hoggrum nordre i 1865 og 1875, de eneste år det er gitt særskilte oppgaver 

for hver part. Trekker en disse fra i oppgavene nedenfor, vil en 

finne tallene fra Hoggrum søndre. 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 5 5 8 11 10 

Storfe 25 14 40 33 44 

Sauer 16 16 30 30 26 

Geit 18 30 4 25 

Griser 4 4 8 8 

Kornutsæd tnr. 14:: / 8 181f2 56% 64 

Poteter 16 12 

Hoggrum sØndre hadde stor eng dyrkning i 1875 da garden sådde 200 

skålpund grasfrø· Av rotvekster var det bare 14 mål. 

Hog'grum gnr. 4 bnr. 1 og 2 har 1300 da. dyrket jord og 14000 d:..t. 

skog. Ragnar Hanneborg er gått over til rent kornbruk på garden. Alt 

av husdyr på Hoggrum i 1952 var 20 hester. Av disse var det mange 

travere som var oppstallet her. Gamle stolte Don Gyller var mellom dem. 

Ragnar Hanneborg er sterkt interessert for travsport. I flere år har han 

vært formann i Urskog travselskap hvor han er æresmedlem, og kjøringen 

om Hanneborgs pokal som er satt opp av ham, er av de mest populære 

på Romerike. Han har også selv vært eier av fremrakende travere. 

Hanneborg har vært sekretær i Romerike historielag. 

Det har vært teglverk på Hoggrum øst for sagen, nedlagt omkring 

1870. I et tingsvitne som ble tatt opp i 1802 da lensmann Hanneborg 

og vaktmester Nordby ville bygge sag:, ble det sagt at skogen var omkring 

% mil lang og 14 mil bred. To tredjedeler av den var furu, en tredjepart 

gran. Det var også lauvtrær, bjerk, osp og or som kunne skjæres om det 

ble sag, men som ellers lå og råtnet bort. Det var to steder hvor tømmeret 

fra skogen ble levert, nemlig Hoggrumsmyra i vestkanten av eiendommen, 

hvor det meste ble levert, og Sæterjordet i Setskogen. I 1805 ble 

det sagt at det hvert år kunne avvirkes 50 a 60 tylter sagtømmer ned til 

9 toms topp fra Hoggrumskogen. Hanneborg og Nordby delte skogen 

i 1822. Skogen til Hogg'rum nordre ble i 1904 solgt til et aksjeselskap. 

I 1937 kjøpte brødrene Ragnar og Øistein Hanneborg skogen tilbake, 

og i 1949 kjøpte Ragnar Hanneborg brorens part. Han har satt ut ørretyngel 

i Breisjøen og fasaner i skogene, og både fisk og vilt later til å 

120 

trives. Det er gjennom tidene brent mye tjære og trekull i Hoggrumsskogen. 

I 1691 var det tvist om skoggrensene mellom Hoggrum og Amot 

i Setskog en, men for retten ble eierne forlikt om en grense som samtidig 

ble bygdegrense. I 1694 ble det forlik om grensene for en sameieskog 

Hoggrum hadde med Sør-Haneborg: Fra Stafftjernet østetter 

Droplene til Sita, derfra etter Mangeveien til Garsjøen og videre sØrover 

og østover til Amots og Mangens eiendommer. 

Hoggrum hadde verdifullt kreps fiske i Lierelva, som eiendommen 

går ned til. En som drev stort med krepsfangst både her og andre steder 

i trakten, var Kreps-Erik fra Høland. Dette var fØr jernbanen kom innover 

her. Kreps-Erik fraktet fangsten i sekker til Blaker, og under hele 

turen måtte han sørge for å holde sekkene våte så ikke krepsen skulle 

omkomme under veis. 

Så vidt en kan skjønne, har veien til Sør-Mangen bestandig gått 

forbi Hoggrum. Navn som Mangenjordet på den nord-Østre delen av 

eif.'1tlummen, og Mangbakken som en husmannsplass i nærheten het, 

viser det samme. 

Da prins Christian Fredrik på sin reise fra Fredrikshald til Kongsvinger 

i 1813 overnattet hos lemmannen på Hoggrum, tok han veien 

om Garsjøen og Gravdalen. Her skar prinsen navnet sitt inn i en gran. 

50 år etter ble treet hogd, og det var meningen å ta vare på stokken 

med prinsens navnetrekk,men kubben var tung, og så ble den liggende 

til den råtnet. 

Plasser og fraskilte bruk. 

Husmannen Bård er nevnt under Hoggrum i 1613, men plassen han 

hadde, vet vi ikke navnet på. I 1701 hadde garden 2 husmannsplasser, 

Bergerud og Rishagen, i 1708 var Moen kommet til. De enkelte parter 

av garden hadde hver sine plasser. Her tar vi fØrst dem som lå til 

Hoggrum søndre: 

Bergerud ble i 1701 brukt av Tor Bergersen, men han er ikke den 

fØrste her. Når plassen heter Bergerud, er det naturlig å tro at far til 

Tor, som altså har hett Berger, har bygd her. Tor Bergersen ble sagt 

opp av sin husbonde Aslak Hoggrum i 1705. Tor sier da at han hadde 

bodd her i 17-18 år, hadde bygd noen hus her som han mente han 

121

Rishagen har opprinnelig hørt til Hoggrum nordre, men vi har hørt 

at plassen i 1800 ble solgt til lensmann Hanneborg på søndre. Det var to 

plasser som var med da det i 1714 var en utskiftning på Hoggrum, og 

det var Moen og Rishagen. Den siste falt da på madame Jonstrups part. 

Alt i 1703 hadde forresten kornett Jonstrup stevnet husmannen Erik 

Rishagen fordi han hadde brutt tyrirøtter til tjærebrenning i Hoggrums 

skog. 

Denne husmannen het Erik Olsen, var 40 år i 1701 da han satt på 

plassen med to stedsØnner Mads og Hans Evenssønner. Hans kone har 

altså vært gift før, hennes første mann har hett Even, og denne blir den 

første vi vet om på Rishagen. 

Dette sier kanskje ikke så mye i og for seg. Men går vi nærmere inn 

i detaljene, finner vi tilbake til en gren av den gamle Hoggrumslekten 

som vi har hørt om flere ganger før. Vi kjenner til hvorledes Even 

Madsen Hoggrum pantsatte garden sin til Erik Petersen i Fredrikshald, 

som satte kornett Jonstrup inn som leilending etter han i 1691 hadde 

tatt garden til brukelighet. Even Hag-grum ble nå husvill, og så er det 

da han - eller rettere hans etterkommere - vi finner igjen på Rishagen. 

Hit er han flyttet etter han måtte gå fra garden. Men om det er 

han som har bygd her eller om det er en eldre plass han tok over, det 

vet vi ikke. Gjennom generasjoner merker vi imidlertid et forhold mellom 

eierne av Hoggrum og folkene på Rishagen, for eksempel flere 

gangers inngifte, som neppe ville vært tenkelig dersom ikke slektskapet 

har vært kjent og anerkjent. 

I 1710 var Erik Olsen på Rishagen dØd, og enken stod for plassen. 

Hun het Siri og ble begravet i 1714. Mads Evensen og en søster Guro tok 

bruket etter moren til Mads giftet seg og ble bruker alene. Han døde 

her i 1746. Boet han hadde etter seg, var på 30 daler brutto, 14 netto. 

Besetningen han hadde hatt, var 1 hest, 3 kyr, 1 oksekalv, 6 geiter og 

5 sauer. 

En sØnn av Mads Evensen, Halvor, har hatt bruket etter faren. 

I denne tid var det et inderstpar på Rishagen, hesteskjærer Johannes 

Johannessen og hans kone Kersti JØrgensdatter som forresten dØde her 

i 1761 fra tre barn og mann. Under en landfarsott som gikk på forsommeren 

1773 da vi forresten også hadde uår, gikk det med mange. Vi har 

fØr hørt at Halvor Olsen Bergerud med en sØnn og to barnebarn dØde 

denne sommer. Nå mistet også Halvor Madsen Rishagen sin kone 

og tre barn. Halvor Rishagen skiftet nå for å gifte seg igjen, men boet 

124 

var bare på 6 daler brutto med et underskudd på 16. Han dØde i 178l. 

Nå ble det brukerbytte på Rishagen mellom Halvor Madsens sØnn Mads 

og hans svoger Anders Jonsen, som begge var svigersønner på Hoggrum. 

Den første flyttet til Hoggrum mens Anders Jonsen kom til Rishagen. 

Det er nevnt under Hoggrum hvorledes kvartermester Lars Nordby 

i 1795 kjØpte odelsretten til Hoggrum av Anders Jonsens sØnn Ole mens 

Ole Andersen fikk skjØte på Rishagen. Men vi har også hørt hvorledes 

den nye eier alt i 1800 solgte plassen til lensmann Ole Hanneborg på 

Hoggrum søndre. Anders Jonsen fikk imidlertid bo her så lenge han 

levde. 

Kort etter kom den nye brukeren til Rishagen, men det var den 

gamle slekt som vendte tilbake. Hans Gulbrandsen ble gift med en 

datter av den før nevnte Mads Halvorsen, Mette Karine, og de tok over 

plassen. Men da de reiste ble også den gamle slekten borte for godt. Da 

hadde den sittet på Rishagen gjennom 5 generasjoner. 

Even Hoggrums etterslekt på Rishagen : 

I Even Madsen Hoggrum, f. omkr. 1653, dØd i slutten av 1690-årene. G. m. 

Siri Eriksdatter. Enken g. 2. med Erik Olsen, f . omkr. 1661, d. om kr. 1710. 

Siste ekteskap barnløst. 

1. M a d s Evensen (neste bruker) 

2. Goro Evensdatter 

3. Torstein Evensen f. omkr. 1680 d. 1753 g. m. Marte Larsdatter 1706- 

1772 (Til Holt) 

4. Hans Evensen f. omkr. 1694 

Il Mads Evensen Rishagen er, 1) 1686-1746 g. m . Maren Halvorsdatter 1673- 

1753 

1. Even Madsen 1713-1723 

2. Marte Madsdatter 1716 g. m . Gulbrand Juelsen, på Kinnestad i Setskog 

1747 

3. Ingeborg Madsdatter 1718-1777 

4. H a l vor Madsen (neste bruker) 

III Halvor Madsen (Il, 4) 1721-1781 g. 1. Anne Svensdatter 1723-27/5 1773, 

2. Johanne Mikkelsdatter 

l. M a d s Halvo'rsen (se IV) 

2. Gulbrand Halvorsen 15/6 1758-3/4 1826 g. m . Eline SØrens datter Moen 

25/8 1767-11/11 1837 (Til Moen av Haneborg) 

3. Maren Halvorsdatter 1762-1/6 1773 

4. Pernille Halvorsdatter 30/4 1764 

5. Sven Halvorsen 1767-29/5 1773 

125

6. Gunhild Halvorsdatter 1769-29/5 1773 

7. Anne Marie Halvorsdatter 15/3 1775 

8. Dorte Halvorsdatter 1780 . 

IV Mads Halvorsen Rishagen (Ill, 1) 3/12 1754-1814 g. l. Katrine Hansdatter 

Hoggrum 23/11 1749-1792, 2. 1793 Berte Sofie Arnesdatter Holst 

f. 1764 

l. j okum Madsen 1782 d. s. år 

2. Ellen Marie Madsdatter 1784 

3. Hans Madsen 1786 d. på Tyrihjell av Hareton g. l. Olea Nilsdatter Røsholm 

f. 1785-4/8 1842, 2. 1843 enke Ingeborg Marie Persdatter Holtet 

f. Lien (På Nordengen av Hareton) 

4. Anne Sofie Madsdatter 1789-1812 g. 1811 Hans Hansen Mangen 

sØndre f. 1785 

5. M ett e Kar i n e Madsdatter (g. m. neste bruker) 

6. Anne Mathea Madsdatter 1796 g. 1819 Anders Stensen (På Trandem av 

Hareton) 

7. Anders Madsen 1799-1814 

8. Marte Madsdatter 1802 g. 1824 Ole Gudmundsen Nygaard fra Mangen 

nordre f. 5/5 1760 

V Hans Gulbrandsen Sætra av Haneborg 20/3 1792 d. på Viggenes 14/1 1871 

g. 1818 Mette Karine Madsdatter Rishagen (IV, 5) 1794-3/8 1848 (Se 

Sætra) 

Omkring 1835 kom Syprian Persen og hans hustru Kristine Gulbrandsdatter 

til Rishagen. Begge var fØdt i Løken i Høland, og deres 

etterslekt er blitt på Rishagen siden. 

Oppgavene herfra viser en besetning i 1865 på 1 hest, 2 kyr, 3 sauer 

og 1 gris, i 1875 1 hest, 3 naut, 2 sauer. Utsæden var i 1865 112 tn. bygg, 

3 tnr. havre og 1% tn. poteter, i 1875 l/ S tn. rug, 1 tn. bygg, 2 tnr. havre 

og 2 tnr. poteter. Og så ble det brukt 8 skålpund grasfrø. 

126 

Ætten. 

I Syprian Persen f. i Løken, HØland, 1795-27/3 1872 g. m. Kristine Gulbrandsdatter 

f. i LØken, HØland, 1800-2/2 1889. 

l. Per Sypriansen 1831 g. 1856 Gunhild Sofie Kristiansdatter Moen f. 

1830 (Til Bergerud) 

1 a. Sigvart Persen 1/5 1857 

1 b. Kristian Persen 1861 

1 c. Gunerius Persen 1863 

1 d. Andreas Persen 1867 d. s. år 

1 e. Rebekka Persdatter 9/1 1872 g. 1896 Torvald Milian Olsen f. 

HØland 1860 

2. Maren Rebekka Sypriansdatter 11/12 1837 

3. And l' e a s Sypriansen (neste bruker) 

4. Engebret Sypriansen 8/8 1843-6/5 1915 g. 1868 Karen Kristiansdatter 

Moen 5/8 1842-22/11 1912 (Til Arstad av Hoggrum) 

4 a. Ragna Engebretsdatter 28/1 1870 g. 1890 Halvor Hansen MObæk, 

Eidskog 1869 

4 b. Karoline Engebretsdatter 22/9 1872 g. 1899 Ole Jørgensen Moen 

f. 1881 

4 c. Kristian Engebretsen 18/4 1877 d. s. år 

4 d. Karl Engebretsen Aarstad 1879-18/10 1950 g. 1900 Hilda Edvardsdatter 

Lien f. 1883 

4 d l. Syprian Karlsen Aarstad 16/7 1901 g. m. Alvilde Emilsdatter 

Mærli f. 20/11 1907 

4 d 2. Kristian Aarstad 7/9 1903 g. 1930 Jenny Otilie StrØmstad 

f. 1911 

4 d 3. Einar Aarstad 12/5 1905 

4 d 4. Olaf Aarstad 16/1 1907 d. s. år 

4 d 5. Knut Aarstad 20/10 1910 

4 d 6. Halfdan Aarstad 1911 g. m . Solveig SØrensen fra Sandefjord 

4 d 7. Agnes Emilie Aarstad 12/8 1912 

4 d 8. Elfrida Aarstad 1913 

4 d 9. Ingeborg Aarstad 24/4 1915 g. 1938 Hans Lauritz Holtet 

f. i HØland 1905 

4 d 10. Herman Aarstad 1916-1936 

4 d 11. Sten Aarstad 1921 g. m. Therese HØgh, Oslo 

4 d 12. Henry Am'stad 1923 g. m. Tora Johansen, Toten 

4 d 13. Karl Aarstad 14/1 1925 g. m. Astrid Naddumsæter, HØland 

4 d 14. Holger Aarstad 25/1 1929 

4 e. Syprian Engebretsen 1884 d. s. år 

5. (Mathea) Mina Henrikke Sypriansdatter 26/4 1846-3/8 1848 

Il Andreas Sypriansen (I, 3) 14/12 1839 g. m. Maren Regine Tobiasdatter 

1840-26/2 1898 

l. S y p r i a n Andreassen (neste bruker) 

2. Marianne Kristine Andreasdatter 6/2 1866 

3. Karl Andreassen 12/7 1868 

4. Helga Tomine Andreasdatter 22/5 1871 

5. Anna Andreasdatter 6/2 1874 

6. Anton Andreassen 3/5 1876 g. 1897 Inga Bolette Olsdatter Mangbakken 

5/7 1877 (Til Bergerud) 

6 a. Fredrikke Antonsdatter 27/10 1897 

6 b. I var Antonsen Bergerud 31/12 1900 g. m. Klara Otilie Olsdatter 

Jørgensen, Hvitmyren 

6 b l. Ingrid Kirsten Bergerud 4/8 1926 g. 1948 Oddvar Amund 

Kristiansen Stokkebæk 26/5 1920 

6 b 2. Aagot Synnøve Bergerud 27/12 1928 

127

egynner ved faten av hØyden, ag strekker seg rundt app etter denne 

helt til tapps. På selve tappen, amkring det gamle Tamteberget, lå i 

gamle dager husene til alle tre gardene, Nard-Hanebarg på nardsida, 

Mellam-Hanebarg mat sør-øst ag Sør-Hanebarg på sørsida. Denne deling 

finner vi igjen i de eldste skattematrikler fra 1600-tallet, ag i jardbøkene 

fra slutten av 1500-årene står hver av gardene med regulær 

fullgards-yting av alle de gamle skattene. Dermed · vet vi at alle 

Hanebarg-gardene hadde haldt seg' appe gjennam ødetida etter Svartedauden, 

ag' at det agså i gammelnarsk tid var tre garder her, hver på 

minst 2 markabal eller 16 Øyresbal. Men vi vet agså at med denne skyld 

har tredelingen selv i denne tid slett ikke vært ny. 

Dette kan peke Hanebarg ut sam eldste garden i denne delen av 

bygda. Det er det agså mye annet sam gjør. Viktig er det her å legge 

merke til lakalitetene amkring. En rekke funn av steinsaker både fra 

Hanebarg og eiendammene amkring fører oss bakover til et steinaldersamfunn 

i sør-østre delen av Aurskog. Og vi behØver ikke være i tvil 

am at steinaldermannen da han skulle ha korn i åkeren, måtte lete seg 

ut de steder hvor jarda var varm og tørr og lettest å dyrke. Sjelden 

finner vi da et sted som bedre kunne ta i mat et primitivt åkerbruk enn 

de tørre, varme sandjordsbakkene på Haneborghøyden. 

Etter det vi kan forstå, har den gamle høyden vært langt mer amflødd 

av vann enn nå. Det er i blålams-Iaget 60-70 centimeter under overflaten 

funnet avleiringer av fisk og krepsdyr, og under dette lag igjen 

nye lag med mase sammen med blad av bjørk, asp ag andre lauvtrær. 

Terrenget har i alle tilfelle vært under omskiftninger, ag vi må regne 

med at minst en gang har, ikke bare det vi i dag kaller Liermosen, som 

vi har i vest og sØr for Haneborg, men også de store myrene øst for 

garden, stått under vann. Da har Hanebarg'hØyden vært tilg'jengelig 

bare fra en forhaldsvis smal tange i nord. Ble så denne sperret av, var 

hele høyden et fristed både for dem sam hørte heime her og far dem 

fra nabalaget sam måtte ty hit, et fristed som kunne stå i mot en 

beleiring nær sagt hvor lang den skulle være, fordi her var god plass 

og en naturlig tilgang på det sam var nødvendig for å holde livet oppe. 

Det er disse muligheter sam gjør at en kunne tenke seg at det har 

vært en bygdeborg' på Hanebargtappen, selv om det ikke kan finnes 

noen rester av selve fcrsvarsanlegget. For var HanebarghØyden så 

omflødd som vi mener, var dette i og for seg forsvarsverker nak. Men vi 

har også en annen mulighet til å farklare navnet, en som også Rygh 

136 

tar med når han skal forklare ardet borg -- siste ledd også i dette gardsnavn 

- «at man med dette navn tillike har betegnet høyder som var 

skikket for sådanne anlegg, selv om de aldri hadde vært benyttet 

dertil» 1 2 . Det siste al terna tivet fører oss mye lenger tilbake enn det 

første, sam vi i beste fall ikke kan komme lenger tilbake med enn til 

Folkevandringstiden (omkr. 400-600 e. Kr.) . Vi kommer med det 

andre agså mer i samsvar med skikkene de eldste begravelser på 

Haneborgtoppen synes å representere. Under åpen himmel, på flat 

mark ble de dØde lagt uten å få med seg en eneste gjenstand, ikke et 

våpen, en bruksting eller et smykke, slik som de senere graver fikk 

stadig mer av. 

Om ikke den første, så i alle fall en av de største her, måtte han 

være den Hun e som har gitt navnet sitt til garden (det gammelnorske 

navnet på Haneborg var Hunabarg). I alle tilfelle har han 

trolig vært en mann med makt og myndighet, siden navnet hans ble 

knyttet til garden. Kan hende var det endog hans gravrester som ble 

funnet på tappen av Gullhaugen. Nettopp her oppe ville det hØve seg 

en hersker i hans tid å ligge, i den frittliggende høyden med utsyn 

over alt det den graVlagte hadde hersket over i levende live og sam han 

ennå etter tidens tro og forhåpninger skulle verne am etter sin dØd. 

Den fØrste vi vet am som e;de noe i Haneborg, var baranen og 

kansleren Thare Håkonsson (f. omkr. 1250), en svoger til den kjente 

jarlen Alv Erlingsson, «greve av Sarpborg». Hr. Thore var sØnn av 

biskap Håkan i Oslo ag hadde setegarden sin - Leikvang, nå Lekum - 

i Eidsberg. Men han virket som syslemann i Tunsberg og senere i 

Skien, hvor han dØde i 1317. 6. juni året etter vedgikk arvingene hans, 

hr.Håkon Thoresson og jomfru Kristin Thoresdatter, i et brev at faren 

skyldte bisp Helge i Oslo 60 forn gilde mark i forpaktningspenger for 

bispetiend av Sande, Bamle og Nesherad sokn, og til betaling av denne 

gjeld ga de bispen 20 øyresbol i Haneborg på Romerike. Salgsprisen 

var altså 3 mark - 24 øyre - forngild mynt for hvert Øyresbal. Ved 

dette ble 2% markabol i Haneborg bisp Helges eiendom. På hans tid 

kunne ikke norske geistlige være gift, og det ble da gjerne til at de 

ga det de eide, til kirken. Det samme har bisp Helge gjart, for heimelsbrevet 

fra 1318 er gitt en påtegning om at de 20 øyresbol i Haneborg 

«nå ligger til Thore Bre:s prebende», det vil si det var blitt embetsgods 

for en korsbror eller kannik i Oslo. domkapitel. 

137

l 

I 

Samme veien gikk det med 20 andre øyresbol i garden som Oslokanniken 

Guthorm Håvardsson hadde eid. Hans herkomst kjenner vi 

ikke, vi vet heller ikke om han hadde andre jordeiendommer. Men 

ellers var han rikt utstyrt med denne verdens gods, og han kunne nevne 

flere høye geistlige og verdslige herrer som sine frender eller venner. 

Dette ser vi av det testamente han satte opp 13. april 1331. Her valgte 

han seg gravsted foran Helligånds-alteret i Hallvardskirken, og for det 

ga han kirken 1 markabol i Haneborg. For 2 øyresbol sikret han seg 

klokkeringning, og til offer for sin sjel ga han penger og voks. Ikke fra 

noen småklokker, men fra selveste domkirkens klokker skulle det ringes 

på Sira Guthorms åremålsdager, og messer for hans sjel skulle bli 

lest for st. Margaretas alter i samme kirke. For dette ga han alteret 

10 øyresbol i Haneborg, men da mente han også at det skulle bli såvidt 

mye tilovers at noe kunne gis til fattige. 

I bisp Øysteins jordbok fra 1390-årene finner vi både Guthorms og 

Helges gaver og enda mer eiendom i Haneborg samlet i et kannikgods 

som likefram blir kalt Hunaborgs prebende. Denne hadde riktignok 

også en hel del andre eiendommer, i alt over 14 markabol i 21 forskjellige 

garder. Men ingen enkelt av dem ruvde slik i godssamlingen som 

Haneborg. Og fullstendig dominerende ble den etter at 5 av de mindre 

eiendommer i 1396 ble byttet bort med enda mere gods i Haneborg. 

Dette var ledd i et alminnelig makeskifte som bispen og kapitlet hans 

gjennomførte mellom bispestolen, kannikenes felleshusholdning - 

communet - og de enkelte prebender og altere i domkirken. Eiendomslisten 

for Hunaborgs prebende begynner slik i den jordbok som gir 

resultatet av makeskiftet: «l Hunaborg i Aur sokn på Romerike 6 

markabol og 5 øyresbol som prebenden eide selv. Likeså i Hunaborg 

1 markabol som før lå til Straums og Hole prebender, og 10 øyresbol 

fra Margareta-alteret. Og det er så mye at nå eier denne prebende 

9 markabol i Hunaborg på 1 Øyresbol nær». 

Men Hallvardskirken eide enda mer i Hunaborg. Under Niculusalteret 

i domkirken var det ført opp en eiendomspart på 5 øyr es bol 

som ikke var kommet med ved makeskiftet i 1396. Grunnen til det 

var nok at denne parten hØrte med i en jordgodsgave på ialt 24 markabol 

som bisp Øystein selv hadde gitt til Niculus-alteret nettopp det året, 

for sin sjels frelse. Om fem av disse eiendommer opplyser jordboka at 

bispen hadde fått dem ved makeskifte med Gimsøy kloster ved Skien. 

Det gjaldt parten i Haneborg, 20 øyresbol i Våler og 12 i Auten i Aur·· 

138 

skog, en eiendom i Aker og en i Bærum. Makeskiftebrevet fra abbedissen 

i Gimsøy som er fra 1392, forteller at klostret hadde fått de samme 

eiendommer fra ingen ringere enn erkebiskop Trond Gardarsson 

(d. 1381) - det var det godset hans søster fikk med seg da hun gil{k 

inn i klostret. Det kan altså godt ha vært arvegods, og det ville kanskje 

vært lite rimelig om Trond skulle skaffet seg jordeiendom i nærheten 

av Oslo gjennom sin embetsgjerning i Nidaros, hvor han var kannik før 

han ble erkebiskop. Vi har ingen opplysninger om forfedrene til Trond 

Gardarsson. Men det er ikke grunn til å tro at en mann som ble erkebiskop 

i Nidaros, var av mindre fornem slekt enn Oslo-kanniken 

Guthorm. Og når Trond eller søsteren hadde så mye som tre eiendommer 

i en såpass avsides bygd som Aurskog, kan det tyde på at noen 

av slektsrøttene deres fØrte tilbake til traktene her omkring. 

I alt vet vi at av de 76 Øyresbol som domkirken eide i Haneborg, 

stammet de 45 fra hØye geistlige eller verdslige herrer, og det er all 

grunn til å tro at også resten var kommet fra like hØytstående hold. 

Om noen av dem som eide og overdrog gods i Haneborg i 1300-årene, 

bodde der, vet vi ikke. At de ved å gjøre kirken til eier, gjorde seg selv 

eller slektninger til leilendinger, behøver ikke være avgjØrende. Noe 

av eiendommen var imidlertid ennå på private hender, og at samme 

eier også etter 1400 satt med parter i to av gardene - mellom og sØre - 

kan tyde på at vi ennå har med en gren av den opprinnelige slekten 

å gjøre. 

Aven tilskrift i bisp Øysteins jordbok hører vi at Gudleik og Jon 

«i Auten» (vel den samme nedlagte Aurskog-garden som Øystein ga til 

Niculus-alteret) ga Niculusalteret 1 markabol i Haneborg, «i østeste 

garden», altså Mellom-Haneborg. Det er i denne sammenhengen det blir 

opplyst at markabolet på den tid ga bare et halvt skippund bygg i 

landskyld, mot omtrent 2% skippund normalt fØr Svartedauden. Når 

den nye lave skyld hadde festnet seg slik at den kunne bli ført opp i en 

jordbok, kan vi regne med at vi er kommet et stykke ut i 1400-tallet, 

i all fall til 1420-årene. Det kan hØve godt med at vi i 1480-årene, altså 

to vanlige mannsaldre senere, møter en giver som ser ut til å ha vært 

sØnnesØnn til en av de to (far og sønn?) i Auten. Han het Gudleik 

Einarsson og overdrog med brev av 29. juni 1484 5 øyresbol i «synste 

garden Haneborg» til Hunaborg prebende, til sjelehjelp for seg, far e n 

Ei n a r og far far e n Jon. Gudleik ville selv ha landskyld av 

eiendommen så lenge han levde. 

139

I forbindelse med disse navn har det stor interesse å minne om den 

Jon Gudleiksson som satt på Hoggrum i all fall i 1404 og 1406 og som 

kan være identisk med den Jon «i Auten» som sammen med Gudleik 

skjenket jord i Haneborg mellom Niculus-alteret. Vi vet at han var en 

mektig mann, selv om han ikke eide noe i Hoggrum, og vi antar at hans 

etterslekt satt på Hoggrum i flere generasjoner etter ham. Er han den 

samme som Jon «i Auten», da vil det ventelig si at vi har hatt grener 

av den gamle storætten fra Haneborg foruten på Auten også på Hog'grum. 

Samtidig er det også interessant å minnes den heimel en senere 

Jon på Hoggrum hadde alt fra fØrste halvpart av 1400-årene til Berger 

i Høland. Kanskje var det her han satt den Gudleik Einarsson som 

i 1484 SØkte hjelp hos presten på LØken i HØland til å sette opp gavebrevet 

på Haneborg søndre? 

Den gamle Hunaborg-prebenden ble i sin tid slått sammen med en 

del annet prebende- og altergods til en samling' hvis inntekter skulle 

brukes som lønn til katedralskolens gutter for d-eres sang i domkirken. 

Hver kannik fikk sin «portio choralium» (korgutt-porsjon) av godset 

til det bruk. Sammenlagt var dette korgutt-godset nesten like stort som 

det gamle felles husholdningsgodset til kannikene (commune-godset) . 

Også felles-godset fikk en part av Haneborg før den katolske tid var 

ute. Men det har vi ikke bevart noen heimelsopplysninger om, vi får 

først greie på det gjennom den første kapitels-jordbok etter reformasjonen, 

fra 1595. Her står Haneborg' med ikke mindre enn 21f2 skippund 

tunge. Aven jordbok fra Mariakirken fra tiden like etter reformasjonen 

kan vi se at denne eiendom ikke stammet fra kapitlet der - den må 

altså skrive seg fra domkirken. Men Haneborg er ikke med under commune-godset 

i bisp Øysteins jordbok heller, så godset må være gitt domkapitlet 

i tiden mellom ca. 1400 og reformaSjonen, som stanset alle 

jordegodsgaver av det slaget. Hvem som ga det: vet vi ikke. Men det er 

ikke utenkelig at det var det samme Gudleik- og' Jon-folket som i 1400årene 

ga domkapitlet mindre parter av Hanebo;g «østeste» og «synste». 

Det er først bygseljordboken fra 1616/ 17 og futmatriklene fra 1640årene 

som gir oss skikkelig greie på eiendomsforholdene til h vel' 

en keI t av de tre Haneborg-garder. Fra disse kildene kan , vi fØlo'e b 

canoniene tilbake til kapiteljordboka fra 1595, og gjennom de opplysninger 

den gir om katolske prebender, altere og så videre, kan vi også 

få vite noe om hvilken av de tre gardene mellomalderkildene sikter til 

når de forteller om eiendom «i Hunaborg». 

140 

Hallehorg søndre 

Haneborg søndre var den av de tre garder som holdt seg lengst i 

privat eie i mellomalderen. Den samlede skyld her var i 1500-årene 3 

skippund tunge. Før 1400 fikk kirken bare den vesle parten som stammet 

fra erkebiskop Trond. Gavene fra Gudleik og Jon Auten og fra 

Gudleik Einarsson kom først i 1400-årene, og overdragelsen til communen 

enten da eller i begynnelsen av 1500-tallet. En tid var det rimeligvis 

tre kirkelige eiere: Niculos-alteret, Hunaborg prebende og domkirke-communen, 

men de 5 øyresbol prebenden fikk av Gudleik Einarsson, 

må være makeskiftet til communen før reformasjonen. For i kildene 

etter reformasjonen har vi bare to eiendomsparter. 

Hovedparten, 21f2 skippund tunge, er i jordboka fra 1595 fØrt under 

commune-parten av et canoni som var benefisert kantoren i Oslo, på 

den tid magister Claus Berg. Han var en mann som ennå blir minnet 

for sine hyldningsvers og viser og for at han fikk i stand den første 

trykte almanakken i Norge. Berg var skriver i kapitlet og hadde i sin 

varetekt bisp Øysteins «RØde bok», som han ga utskrifter av til prester 

og kirkeverger når de skulle ha greie på eiendomsrettene som Svartedaude 

og ødetid hadde visket mer eller mindre ut. Til denne lærde mann 

fØrte brukerne på Haneborg søndre hvert år sine 4-500 kilo mjØl eller 

malt, hvis de da ikke fikk greie landskylden i penger, med 8-10 daler. 

Kantoren var det og'så som avgjorde hvem som skulle ta over garden 

når en oppsitter falt fra eller tok fØderåd. For kongen hadde gitt ham 

full rådighet over embetsgodset, og som største parts eier var det han 

som «rådde for bygselen». Med bygselretten fulgte bygselinntektene 

141

hadde eid halvparten i - Lars Nardby hadde den andre - var det agså 

dårlige hus, ag så hadde garden følgende engeslØer: Svensklåven, 

ytternes-låven, Halmelåven ag Vesternes-låven. De ta siste hadde Halvor 

Helgesen eid sammen med braren Ole. Taksten på alle 21/2 daler. 

Like dårlige sam husene var, like farfallen var jordveien: Gjerder 

am havedgard, enger ag jarder var meget slette. Faruten at åker ag eng 

var sterkt utmagret ag masegradd, trengtes det grøfting ag rathagging, 

åkeren var full av kveke ag annet ugras «sam årsaget av den idelige 

såning». (Den hadde aldri fått hvile). 

Det kam ingen adelsstevning de første år, ag Lars Nardby salg te 

garden til Jakum Halvarsen Hanebarg (Mangen) sam igjen i 1815 

averdrag den til Lars Nordbys sØnn Ole. Samme året reiste Ole Olsen 

Bliksrud fra Høland sam verge far den ennå umyndige Halvar Helgesens 

sØnn Halvor adelssak, men da skjøtet til Lars Olsen Nardby ennå ikke 

var farmelt i orden, ble søksmålet rettet mat Jakum Hanebarg. Ved dam 

av 16. desember 1816 ble Halvar Halvarsens adelsrett anerkjent, ag da 

retten heller ikke kunne være preskribert, måtte adelskrav tas tilfølge 

ag Jakum Halvarsen vike. Naen lØsning kom det likevel ikke til, ag Ole 

Nardby fikk sitte med eiendammen. Senere ble den lagt til den part av 

Haneborg søndre sam Oles brar Anders tak av er , ag hører senere til 

denne (se gnr. 5 bnr. 3). I mellamtiden hadde Ole Larsen farpaktet bart 

eiendommen. Så sent sam i 1814, da han selv var på Haretan, fØrte han 

sak mat farpakteren, kaptein Bay, sam mat avtale hadde latt høstbeite 

de ta stykkene Bandhølen ag Klaa. 

Ole Helgesen sam bygde seg ny gard på den halvdel han hadde tatt 

aver etter faren i 1786, salgte denne i 1795 til vaktmester Anders Hanebarg, 

men fikk kantrakt på selv å bruke garden. Det var i juli denne 

avtale ble gjart, men alt i november samme året kjøpte Ole Helgesen 

eiendammen tilbake. Ta år etter dØde Ole Hanebarg, ag garden ble ved 

skiftet utlagt enken, eldste sØnn Helge Olsen ag naen kreditarer. Helge 

Olsen løste dem ut etter hvert ag drev så garden til han i 1834 lat sin 

sØnn Ole ta aver. Denne hadde ingen sønn, men ta døtre, ag en svigersønn, 

lærer Christen Paulsen Fass fra Blaker, ble eier av Haneborg 

i 1868. Siden har garden - som fØr - gått fra far til sønn. Peter Olai 

Foss-Haneborg tak over i 1880, hans sØnn Helge Fass Hanebarg i 1914 

og hans sØnn igjen, Olaf Foss-Haneborg, i 1942. 

Helge Fass-Haneborg var administrerende direktØr i Aurskog-Blaker 

Brandkasse, og både han og hans bror har militær utdannelse. 

146 

.... 

Det heter om Haneborg søndre i 1802 at jorda undertiden ble 

skadd av frast ag aversvømmelser. Det var Børta og Bergerelva sam 

hadde lett for å gå innaver de flate jordene ned mat Liermosen. Under 

særskilte stare flommer kunne skaden bli betydelig. Den største flam 

vi vet am, var den i 1743, da det het at en kunne ra fra Hanebarg til 

Lier. En masse engesløer ble tatt av flammen, det samme var tilfelle 

med flere møller, ag ved Vålerdammen tok Bergerelva nytt lØp. Tradisjanen 

sier at engene ved Haneborg ble dekket av et slam sam det vakste 

så gadt i at eierne ikke på mange år fikk plass til alt hØyet i løene. 

«Starafsen» i 1789 nevnes agså, likeså en flom i 1819. Ingen av disse 

rakk imidlertid app til flammen under den stare regnsommeren 1860 da 

vannet nådde 16-20 cm. høyere enn under «Starofsen», ag det bare 

i Aurskag ble taksert skade far 32000 kroner. 

Hanebarg hadde en strandlinje etter elva på omkring 3 kilometer, 

ag engene her hadde star verdi som slåttland. Eng e ren s k var derfor 

et arbeid sam ble drevet hver vår. Etter flammen var gått tilbake, ble 

alt brask sam vannet hadde lagt att, raket sammen ag brent, og 3-4 

husmannskaner kunne ha arbeid med dette gjennam lengere tid. Når 

disse starene ble slått, ble føredugurden fraktet ut til falkene da det 

ellers ville ta far mye tid å gå opp i gardene for å spise. Maten var 

velling og ta brødklovninger med smØr imellam til hver. 

Det var teigblanding mellam alle garder under Hanebarg søndre, 

også ved elva, til det ble holdt utskiftning i 1882. 

Til de enkelte tider er det gitt app følgende tall for utsæd og husdyr: 

1657 1666 1723*) 1865 1875 

Hester 1 4 8 5 7 

Storfe 8 32 18 22 

Sauer 3 14 10 12 

Geiter 14 3 

Griser 1 4 

Korn tnr. 115/8 281/2 28 28 

Poteter tnr. 10 

Høylass 96 

Poteter er ikke nevnt her i 1875 enten dette skyldes en feil av den 

som har fØrt tellingslisten eller det ikke har vært brukt poteter det året. 

*) 11723 er tallene gitt opp samlet for begge parter av Haneborg sØndre. 

147

I· 

l. Hel g e Pettersen (neste bruker) 

2. Margit Pettersdatter 20/2 1887-3/8 1888 

3. Margit Pettersdatter 25/2 1889-17/5 1890 

4. Magnhild Pettersdatter 18/3 1893 g. 1920 Halvard Emilsen Berger f. 

1894 

5. KolbjØrn Pettersen 14/2 1899 g. 1. Milly Sopp, Kapp, ø. Toten, 2. 1946 

Olga Elisabeth Andersen f. i Oslo 1914 

5 a. VeslemØY (i fØrste ekteskap) g. i England 

5 b. Marit Elisabeth 7/5 1947 

IX Helge Pettersen Foss-Haneborg (VIII, 1) 22/6 1882 g. m. Kristine Ellefsen 

f. i Fredrikstad 7/5 1886 

1. Er l ing O l a f Helgesen (neste bruker) 

2. AsbjØrn Henry Helgesen 6/3 1911 g. m . Helene Eliassen, Hamar 

3. Marta Helgesdatter 3/11 1912 g. 1935 Arvid Marius Svendsen f. i 

HØland 1909 

4. Solveig Helgesdatter 24/7 1915 g. 1943 Olav Olsen Ødegaard f. i Nesodden 

1914 

5. Helge Kristian Helgesen 10/7 1921 g. 1945 Kristine Ødegaard f. i Tune 

1919 

5 a. Kirsti Helene Helgesdatter 27/3 1949 

6. Rolf Bjarne Helgesen 5/4 1923 

X Erling Olaf Helgesen Foss-Haneborg 1/12 1908 g. 1942 Dagmar Ovidia 

Melleby f. i Fet 1911 

1. Ole Helge 16/5 1944 

2. Runa Anna Kristine 10/9 1949 

Plasser og fraskilte bruk. 

Nygård er eldste plassen under Haneborg søndre. Vi har hØrt at 

Auen Bergsen Haneborg kom hit, og han dØde her i 1737. Ved skiftet 

etter ham var det et bo på 23 daler netto. Besetningen på plassen var 

1 hest, 1 ku, 2 kviger, 4 geiter 2 sauer og 1 gris. 

Plassen, som også ble kalt Store-Nygård, eides med en halvpart hver 

av de to garder under Haneborg søndre. Felles er den også blitt brukt av 

de to gardene, men det kan ha vært to. familier der av og til. I 1797 fikk 

Anders Pedersen og hans sØnn Hans tingsvitne for at det hadde vært 

varme løs på plassen natten til 17. november. En låve med to tilbygg 

og et fjØS var brent og hele avlingen av korn og hØY strøk med. De to 

familier ville bli bragt til betlerstaven dersom de ikke ble rakt hånden 

av sine medlidende neste, het det. Det var ikke alle hus som brente. Da 

Lars Olsen Nordby tok åsetes-takst i 1809, ble Store-Nygård nevnt, den 

eides av ham o.g Halvor Helgesen Haneborg og den var så forfallen at den 

150 

- 

«neppe er beboelig skjønt det bor en husmann der». Stuebygningen på 

plassen ble taksert til 1 daler, en liten stuebygning til 3 ort, et stabur 

2 ort, låven som var ny etter brannen, 2 daler, et forfallent fjøs 3 ort og 

et vedskur lort. 

Anders Persen som nevnes i 1797, var gift først med Anne Hansdatter 

Haugrim som døde i 1775, andre gangen med Kari Paulsdatter Fjuk, 

dØd 1801. Sønnen Hans fra første ekteskap var gift med Anne Karlsdatter, 

og de var på plassen til omkring 1807. 

I 1820 kom en Kristian Jensen til Nygård, og sØnnen Ole hadde 

plassen etter ham. 

I Kristian Jensen Nygaard 1796-6/12 1864 g. 1820 Marte Olsdatter 1790- 

26/5 1879 

1. O l e Kristiansen (neste bruker) 

2. Maren Sofie Kristiansdatter 8/3 1824 g. 1850 Peder Olsen Spilhaug 

f . 30/5 1826 

3. Halvor Kristiansen 13/5 1828 

Il Ole Kristiansen Nygaard (I, 1) 13/11 1820 g. 1854 Karen Pedersdatter 

Berger Østre 3/3 1822-3/2 1876 

1. Karoline Olsdatter 1854 

2. Peder Olsen 1858-1862 

3. Halvor Olsen 13/2 1861 

4. Peder Olsen 21/12 1862 

5. Bolette Hedvig Olsdatter 10/12 1866 

Plassen fødde i 1865 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 1 gris, og det ble sådd 

% tn. bygg, 3 tnr. havre og satt 1 tn. poteter. I 1875 var det bare en besetning 

på 4 naut og 2 sauer her, og det ble sådd bare 1/2 tn. bygg og 

2 tønner havre og satt 1 % tn. poteter. 

Siden Ole Kristiansen døde, var plassen ubebodd, og i 1952 ble den 

solgt gjennom makeskifte. 

HØybråten, gnr. 5 bnr. 14 med Holternyra bnr. 24, er skyldsatt i 1918 

(Ho.ltemyra i 1945), og eiendommen ble i 1938 av Olai Foss-Haneborg 

og hustru overlatt sØnnen Kolbjørn Foss Haneborg som hans part av 

farsgarden. Den samlede skyld på eiendommen er mark 1,73. Innmarksarealet 

er 200 da. og skogen 100. Besetningen var i 1951 3 hester, 8 kyr, 

5 ungdyr, 3 sauer og 2 griser. Garden var bygd opp av Olai Foss 

Haneborg, som flyttet hit da han overdrog Hanebo.rg søndre til sØnnen 

Helge. 

151

Haslerud, gnr. 5 bnr. 19, var husmannsplass under Haneborg søndre 

til bruket ble solgt til Kasper Sandbakken. Det er under grøfting på 

eiendommen funnet hasselnøtter omkring en meter nede, og derav 

navnet Haslerud. Plassen er av de yngre. I 1875 hadde han som bodde 

her da, Ole Hansen, 2 kyr og 2 ungnaut, han sådde 3 skjepper bygg og 

1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. Arealet er 30 da. inmark, besetningen 

i 1951 var 1 hest, 4 kyr og gris. Skylda er 16 øre. 

Kasper Sandbakkens familie: 

Kasper Juliussen Sandbakken g. m. Betzy Johanne Halvorsen 

1. Kasper Sandbakken 10/5 1917 g. 1950 BjØrg Gevarda Dammen f. i Eidskog 

1924 (Til Mollidalen nedre) 

2. Borghild Sandbakken 

3. Henry Sandbakken 4/1 1922 d. s. år 

4. Sigurd Sandbakken 25/12 1923 

5. Jon Harr y Sandbakken 20/5 1926 g. 1950 Alfhild Konstanse Olafsdatter 

Nygaard f. 4/4 1930 

6. Alf Gunnar Sandbakken 13/7 1928 

7. Ragnhild Sandbakken 8/11 1930 

8. Gerd Ingrid Sandbakken 7/5 1933 

Bruker fØr Kasper Sandbakken var Johan Hansen Soot, gift med 

Bolette Sterkerud. 

H aneborg søndre. 

Haneborg søndre, gnr. 5, bnr. 3. Den halvpart av garden det gjelder 

her, var den som Trygg Nordby hadde omkring 1650, sønnen Halvor 

etter ham og så Gulbrand Halvorsen. Han ser ut til å ha sittet trangt 

i det og må flere ganger la gjeldstevninger gå over seg. Rent ille ble det 

da garden hans led sterkt på slutten av Den store nordiske krig. 

I november 1720 fikk han tingsvitne for at han var «så utarmet ved 

fiendens innfall at han ikke kunne svare rettighetene av garden». Han 

var, sa alle vitner, «ei alene ruinert av fienden, men siden har han også 

mistet alle hestene sine, og nå er han en hus arm som intet eier».13) 

Det kan være nøden som har gjort det nødvendig for Gulbrand 

Halvorsen å søke en ordning. Selveide han bare halvdelen i garden, 

resten hadde han på bygsel og Anders Blix' arvinger eide det meste. 

Våren 1721 solgte han tredjeparten av det han eide til svogeren Amund 

Gundersen Halvorsrud, og to år etter kjøpte Amund resten. 

152 

Men det var også andre som gjerne ville ha garden. Alt i 1716 hadde 

Gudmund Toreid på Hareton gjort krav på å få løst den inn helt eller 

delvis. Noen rett til garden hadde han med sin andre kone Mari Olsdatter 

Dingsrud. Hun var sønnedatter av Halvor Tryggsen Haneborg 

og hadde gjennom sin far fått en del arv derfra: en arbeidssele, hØY til 

lort, korn til 1 daler, bryggekar, vev med tilbehØr, framskap, en harv, 

stekepanne og noe annet husgeråd til ialt vel 20 daler, og så hadde hun 

fått en liten part i garden Haneborg. Retten ga Gudmund Hareton 

medhold i at han kunne lØse inn gardparten. Men besittelsesrett til 

garden kunne han ikke ha. Svigerfaren var nemlig dØd før sin far og 

hadde dermed ikke opplevd noen rett til besittelse. Det ble ingen innløsning 

av for Gudmund Hareton, men etter at garden var solgt i 1723 

gjorde han i en stevning gjeldende at han hadde vært nærmere til å få 

kjØpt Haneborg enn Amund Halvorsrud. Denne sak ble utsatt og kom 

ikke opp flere ganger. Kanskje tok det bort noe av lysten at Gulbrand 

Haneborgs sØnn Halvor samtidig lyste pengemangel for å hevde odelsretten 

til farsgarden. 

Noen løsning ble det riktignok ikke. Det var ingen av Gulbrand 

Halvorsens sØnner som ble på garden. Derimot er det sikkert at 

Gudmund Toreid (Hareton) har hatt den en tid som bygselgods. Tredje 

søndag i fasten 1727 hadde han sØnnen Peder til dåpen her, og Peder 

døde på samme sted 10 år etter. Her ble også sØnnen Halvor gift i 1740 

med Anne Gudmundsdatter Aamot. 

Vi vet ikke hvem Gulbrand Halvorsen var gift med, annet enn at 

far hennes het Hans. Amund Halvorsrud som var svogeren, hadde 

nemlig en kone som het Kersti Hansdatter. To av hans sØnner kom til 

Nygaard under Haneborg søndre, og den ene av dem hadde etterslekt 

her i 150 år. 

I Halvor Tryggsen Nordby f. omkr. 1640 d. omkr . 1711 g. m. Goro Auensdatter 

Haneborg sØndre 

1. G u l bra n d Halvorsen (neste bruker) 

2. Ole Halvorsen, d. på Dingsrud 1691 g. m . Ragnhild Torsteinsdatter 

Dingsrud 

3. Goro Halv6rsdatter d. 1715 g. m. Hans Christoffersen Hareton d. omkr. 

1707 

Il Gulbr and Halvorsen Haneborg f. omkr. 1670 d. 1730 

1. Halvor Gulbrandsen (til Nygaard, se Ill) 

2. Ole Gulbrandsen f. omkr. 1697 

3. Maren Gulbrandsdatter g. 1725 Morten Andersen 

153

4 Amund Gulbrandsen g. m. Kersti Andersdatter (På Nygård i 1737 da 

sØnnen Anders ble fØdt der 24/3) 

III Halvor Gulbrandsen Nygaard (Il, 1) d. 4/1 1779 g. m. Ellen Rolfsdatter 

1705-20/3 1770 

1. O l e Halvorsen (neste bruker) 

2. Hans 2/4 1744 

IV Ole Halvorsen Nygaard (Ill, 1) 26/11 1737-1792 g. m. Mette Haagensdatter 

Lier lille 22/11 1746 (Hun g. 2. 1792 Hans Hansen Mangen sØndre 

1755-1819 

1. Ber teOlsdatter (g m. neste bruker) 

2. Ellen Marie Olsdatter 10/4 1774-14/7 1817 g. 1795 Anders BryniIsen 

ØisjØen 17/9 1769-8/4 1845 

3. Marte Olsdatter 1777-1786 

4. Gunhild Ols datter 1780 

5. Anne Olsdatter 1781 g. 1804 Hans Brynilsen Langlien 1780-24/2 1861 

6. Mette Olsdatter 1787 g. 1811 Hans Brynilsen Langlien (ovenfor) 


V Peder Gulbrandsen 1762-1796 g. 1792 Berte Olsdatter Nygaard (IV, 1) 

24/6 1771-5/3 1838 

1. Ole Pedersen (bruker VII) 

VI Anders Olsen Haukelund 26/12 1768-29/1 1829 g. 1796 enke Berte Olsdatter 

Nygaard (ovenfor) 

1. Peder Andersen 1799-25/1 1871 

To barn til dØde mindreårige 

VII Ole Pedersen Nygaard (V, 1) 20/1 1794- 30/12 1839 g. 1819 Marte Jensdatter 

Spilhaug 1796-18/12 1866 (Ole Pedersen kom til Viggenes fra 

Nygaard) 

1. Ole Olsen 2/7 1822 

2. Maren Sofie Olsdatter 20/9 1824 

3. Pauline Mathea Olsdatter 7/9 1827 g. 1855 Johan Knutsen Viggen es 

f. 1825 

4. Gulbrand Olsen 20/2 1830 

5. Jens Olsen 29/10 1834-28/7 1839 

6. Berte Marie Olsdatter 12/12 1837 g. 1875 Johan Torvaldsen f. 1848 

I 1750 solgte Anders Blix' arvinger sine parter i Haneborg søndre til 

vaktmester Henrik Olsen Haugrim. Fremmed kom heller ikke han til 

gards. Som svigersØnn av Lars Tryggsen Nordby hadde han rot i den 

gamle ætt her, for Lars Nordby var Gulbrand Halvorsens søskenbarn. 

I 1752 kjøpte Henrik Olsen av Amund Halvorsruds arvinger 10 lispund 

med byg·sel over de resterende 5. Nå viste det seg imidlertid at selgerne 

her hadde kvittet seg med mer enn de åtte, noe senere solgte de til og 

med like mye skyld til overhoff-assessor, sorenskriver Hiort. Dermed 

154 

gikk Hiort på Henrik Olsen for å få ham ut. Vaktmesteren ble sagt ut 

første gang i 1757, og så gikk da denne saken fra ting til ting i samfulle 

15 år. Da ble det stiftet fred på den måten at Hiort og Henrik 

Olsen gjorde makeskifte. Mot 10 lispund skyld i Hoggrum som han eide 

og som han nå ga Hiort skjøte på, fikk Henrik Olsen selv skjØte på de 

omtvistede 10 lispund i Haneborg. 

Som broren Jokum Olsen på Hoggrum var Henrik Olsen barnløs, og 

etter han var dØd i 1788, satt enken med eiendommen i endel år. Hadde 

kvartermesteren visst hva han ville, så har Marte Tryggsdatter ikke 

mindre hatt bein i nesen. Hun ble i 1789 stevnet av futen for 50 daler 

hun skulle skylde, men møtte ikke. Men da saken kom opp ved ett ting 

til, da kom Marte Tryggsdatter personlig og sa at ikke skyldte hun noe 

og heller ikke aktet hun å betale en skilling av det hun var stevnet for. 

Det ble en slektning av Marte som fikk garden, nemlig Lars Olsen 

Nordby, en sØnn av hennes halvbror, vaktmester ved dragonene som den 

tidligere bruker av garden. Det lever ennå en tradisjon i ætten om 

hvorfor Lars Nordby skulle ha Haneborg. Det hadde vært dØmning på 

Haneborg en dag·, mye folk og mange hester hadde vært med, og Lars 

Nordby hadde også vært der. Da de skulle bryte opp, samlet han sammen 

høyet som lå att der hestene hadde stått ute på gardsplassen, og bar det 

opp på låven. Dette hadde Henrik Olsen lagt merke til og syntes godt om, 

og så sa han til Lars - han kunne ikke være 20 år ennå, for det fylte 

han året fØr Henrik dØde - at dette skal du ikke ha gjort for ingen ting. 

Vi har forØvrig prov på at det lenge hadde vært meningen at Marte 

Tryggsdatters slekt skulle ha garden. I et - forøvrig uklart - gjensidig 

testamente helt fra 1765 bestemte Henrik og Marte Haneborg at om den 

lengstlevende av dem ikke giftet seg igjen, da skulle Martes halvbror 

Ole Andersen Nordby ha Haneborg, og Ole Andersen var far til Lars 

Nordby som kom her. Det kan for dens saks skyld være dette som er 

skjedd at det var Ole Nordby som etter testamentet arvet Haneborg, og 

at garden automatisk gikk over til sØnnen Lars som eneste mannlige 

arving. 

Det må ha vært et på mange måter særpreget mil.iØ som etter hvert 

var skapt omkring Haneborg-Hoggrum-Nordby. FØrst de to brødrene 

Jokum og Henrik Olssønner, dem første på farsgarden Hoggrum, den 

andre på Haneborg søndre, tradisjons- og ættekjære. Like kunne de være 

også i det at de i hver sin Marte hadde viljesterke kvinner i ryggen. 

Så får vi da Anders Halvorsen på Haneborg mellom, Thorvald 

155

Heyerdahl på Haneborg nordre og endelig Lars Nordby. Alle var de som 

de foregående to militære befalingsmenn, knyttet til et våpen som kan 

hende sterkere enn noe annet, iallfall i bygdene, kaller på tradisjonene, 

de var dra g on e r. Alle garder - Hoggrum, de tre Haneborg og Nordby 

- hadde vært dragonkvarterer så lenge rytteroppsetning hadde vært 

brukt i den norske hær, det vil si fra omkring 1663, og nå bygde alle tre 

som vaktmestre ved dragonene på tradisjonene fra Jokum Hougrim og 

Henrik Haneborg, ja forsåvidt helt fra kornett Hans Jonstrups dager. 

Men hvor godt faller det ikke samtidig inn i bildet dette at rytteriet var 

den militære disiplin som det ikke bare stod den meste glans av, men 

som også gir individualistene den beste chanse! I alle fall var det noe de 

gamle hugafeI' aldri ble trette av å streke under, ikke minst ved personlig 

framtreden. 

Sterke individualister det bestod også denne kretsen av. Visen om 

«de gille og' de ville» gir noe av sambygdingenes syn på den saken. Det 

samme gjør beretningen som ennå lever, om da Lars Nordby bar hesten 

sin fram for generalen. Som ung rekrutt ble Lars Nordby en dag vist 

tilrette av sjefen sin fordi hesten ikke var godt nok pusset. Dette har nok 

svidd i den ung'e dragon, og ved inspeksjonen neste dag bar han hesten 

sin fram: «Er hesten fin nok nå, hr. general?» spurte han. Lars Nordbys 

far ble kalt «Stor-Nordby'n», så han har hatt sterkt å slektes Då. 

Om de tre har vært ulike på mange måter, sterkt selvstendige som de 

var, har det allikevel vært mange interesser som bant dem sammen. De 

var alle i slekt eller besvogret med hinannen. De var Økonomisk uavhengige. 

Og så var de selskapsmennesker. Og her, i den engere krets · 

dyrket individualistene den interesse som kanskje bandt dem aller 

sterkest sammen, musikken. Mer enn en vinterkveld stod samlingene 

på Haneborg'-gardene i tonenes tegn, og her var det nok Anders 

Halvorsen som førte an med sin fele. Da var riktignok vaktmester 

Heyerdahl flyttet til Sørum, men på Haneborg satt sØnnen Clemet og 

hans vinnende hustru Bolette Sophia med mye musikk i seg. 

Lars Olsen Nordby arvet både Jokum og Henrik Olssønner og hadde 

derfor både Hoggrum nordre og Haneborg søndre som personlig eiendom. 

Det var heller ikke mange til å dele arven fra Nordby. Det hadde 

vært 6 sØsken her, men 3 dØde i «drepsottåret» 1773, en fjerde kort etter. 

Da var det Berte Sofie igjen som ble gift med Anders Haneborg, og hun 

ble lØst ut. I sin tur skiftet Lars Olsen eiendommene mellom sine barn. 

Sønnene Anders og Ole fikk overlatt Haneborg' i 1825. I mellomtiden 

156 

var eiendommen utvidet med halvparten av andre garden Haneborg 

søndre, nemlig den Halvor Helgesen hadde hatt. Vi har hørt at 

Lars Olsen hadde hatt også denne, men solgt den til Jokum Haneborg, 

som igjen i 1815 lot den gå videre til Ole Larsen Nordby. Den ligger i dag 

til Haneborg bnr. 3 under navnet Haneborg-Haugen, men husene er 

naturligvis borte for lengst. Det er nevnt at det var Ole Helgesen som 

flyttet ut fra farsgarden og bygde på Haugen. Siden må det være byttet 

om - ikke eiendommer, men hus - og det er gjort etter at Lars Nordby 

var blitt eier. Dette kunne godt gå for seg uten at det var satt opp noe 

skriftlig om det. For eiendommene som sådanne ble ikke berørt. Helt 

sikkert er det i all fall at taksten som Lars Olsen lot holde det året han 

tok over Halvor Helgesens eiendom, den ble holdt på den gam l e 

garden. Men like sikkert er det at da det i 1815 ble holdt odelstakst 

på Halvor Helgesenes tidligere gard, da ble den holdt på Haneborg 

Haugen, for det står i rettsboka. 

Ole Nordby har ikke bodd på Haneborg, dels var han på Nordby, 

siden omkring 1830 var han på Hareton som han også eide en tid. Han 

var ordfører i Aurskog i 1839/ 40 og 1847. I 1853 kom sØnnen Halvor inn 

som medeier i Haneborg, men han solgte parten året etter til Anders 

Larsen, som da var eier alene. På Haneborg drev han dels som handelsmann. 

Han tok jern og om vinteren fersk sild fra Sverige som han da 

solgte videre. Det var også fast kvilested for reisende på Haneborg. 

Anders Nordby var medstifter av Aurskog Sparebank og medlem av 

den første direksjon i banken. I 1843/ 44 var han ordfører i Aurskog. 

Han hadde et godt økonomisk grunnlag å bygge på, men han økte velstanden 

ytterligere gjennom arbeid og nøysomhet. Kanskje litt hard, 

blir det sagt. Men om han ble sett opp til av sambygdingene, mistet han 

ikke festet. At ingen fra Nordby fulgte den vanlige skikken å ta navnet 

etter garden om de flyttet, er noe så sjeldent at det må nevnes. Men 

kanskje var også det et uttrykk for samhørigheten med fortiden. HØYaktelsen 

for det som hørte bonden til i skikk og bruk, har Anders 

Nordby ved et særskilt hØve gitt et meget talende uttrykk for. Hans 

eneste sØnn Lars skulle stå til konfirmasjon i 1844, men arvingen til 

Haneborg og sØnn av ordføreren i Aurskog skulle konfirmeres i vadmelsklær. 

Det er tydelig at det nettopp var det symbolske ved dette som 

betød noe. Omkostningene kunne det i all fall ikke være. Gutten fikk 

nemlig - for vadmelsdressen - et helt kaffeservise i SØlv av faren, og 

det står ennå hos Anders Nordbys sØnnesØnn på Haneborg nordre. Det 

157

le forresten vevet særskilt mye på Haneborg søndre både fØr og senere. 

Også i det synes det å være gått tradis.ion innen ætten. I en notisbok 

som Trygg Larsen Nordby hadde begynt på i 1710, kan en lese at det ble 

solgt vadmel i store mengder fra garden. Prisen var i 1716 for hvitt 

vadmel 12 skilling for 20 alen, og enda vet vi at det var krig og dyrtid. 

Lars Andersen Nordby tok over garden etter faren, men kom aldri 

til å få tinglest heimel. Etter hans dØd fikk sØnnen Anders skifteskjøte 

i 1911. 

Det hadde vært åpent hus på Haneborg i Lars Nordbys tid, hit kom 

mange kunstnere og vitenskapsmenn og i denne kretsen vanket også 

Anders Nordby. Etter han hadde tatt eksamen artium, reiste han til 

Tyskland og studerte kjemi, og for et arbeid her ble han i 1896 dr. philos. 

Kort etter reiste han til Amerika hvor han ble professor i organisk kjemi 

ved statsuniversitetet i Washington, og senere var han i 7 år researchkjemiker 

ved en av de ledende kjemiske fab!'ikker. Det er mulig han 

ville ha fortsatt her, men så kom det bud fra hans far som gjerne ville 

sØnnen skulle ta over garden, og så ble det slik. Anders Nordby brukte 

Haneborg til han i 1942 overdrog den til sønnen, Lars Nordby. 

Haneborg søndre hadde til 1910 omkring 1200 da. innmark og 9000 

da. skog. Siden er mange av husmannsplassene solgt unna. I 1910 ble 

også Storsæterskogen skilt fra og gitt over til en yngre sØnn av Lars 

Nordby, Ivar Nordby på Haneborg nordre. Nå har garden omkring 800 

da. innmark. Av dette er 350 da. dyrket, 100 da. beite. Skogen er på 3000 

Besetningen var i 1951 6 hester, 30 melkekyr og 15 ungdyr. 

Oppgaven over utsæd og husdyrhold tidligere. (For 1657 og 1723 er 

oppgavene gitt under forrige nummer, felles for begge bruk under 

Haneborg søndre) . 

1865 1875 

Hester 10 9 

Storfe 36 37 

Sauer 27 18 

Geiter 26 20 

Griser 5 4 

Tønner korn 44 32 

Poteter 7 6 

I 1875 ble det også sådd ljz tn. erter og 100 skålpund grasfrø, og et 

kvart mål ble brukt til rotvekster. 

158 

Lars Nordby hadde sag i BrattfosEen, og ved et skjønn som ble holdt 

i 1805 ble det sagt at skogen kunne tåle avvirkning av 50 tylter tømmer 

om året, furu av 10 og gran av 11 tommers topp. I 1820 ble sagen utvidet, 

og den ble ikke revet før omkring 1890. Siden 1872 har garden 

hatt annen sag og hØvleri. 

Lars Nordby bygde garden helt om i 1880-81. Hovedbygningen er 

bygd i 1893. SønnesØnnen bygde ny låvebygning i 1942 etter brann i 1941, 

der besetning og redskap strøk med. 

Innen slekten finnes det mye gammelt SØlv. Helt fra 1721 er det 

et lokk til lerkrus med Trygg Larsens og Berte Andersdatters initialer. 

Av det andre nevner vi en SØlvkanne fra 1795 med forbokstavene til 

Ole Andersen og Anniken Syversdatter og en sukkerkopp fra 1867 med 

innskriften: «Erindring fra Jokum Halvorsen Haneborg til Anders 

Larsen Nordby». 

Nordby-ætten på Haneborg sØndre fØrer vi i sammenheng under 

Nordby vestre. 

Plasser og fraskilte bl'Uk. 

Fra den ene plassen, begge garder på Haneborg sØndre hadde ihop 

i 1701, Økte tallet etter hvert. I 1801 var det 7. I 1875 var tallet på 

plasser under Nordbys Haneborg blitt 10, og de lå spredt på et stort 

område østover fra garden. Det var derfor mange av husmennene som 

fikk temmelig lang vei når de skulle «frami» på arbeid. Det var ellers 

ikke disse alene om. 

Nygård, som var eldste plassen, var i 1801 blitt til 3, så da hadde 

hver av gardene en hver og så var de sammen om den tred.ie. Av dem 

som Nordbys Haneborg hadde, var Nygård nordre eldst. Hit kom Halvor 

Gulbrandsen Haneborg etter faren hadde solgt garden og han selv ikke 

klarte å ta igjen den, og etterslekten hadde plassen etter ham i flere 

ledd. Den er skrevet opp sammen med Gulbrand Haneborgs andre 

kjente etterslekt. 

Omkring 1845 kom en ny slekt hit med Ole Jonsen, og det er hans 

slektninger som sitter på de fleste bruk med navnet Nygård den dag 

i dag. Det var betrodde folk. En av dem, Halvor Olsen, var det som 

kjørte husbonden til Blaker da de tidlig en morgen så nissen nede 

i bakken under Haneborg. 

159

l 

i skyld og i 1912 skjøtet til Hans H. Fallet. Han solgte det i 1937 til 

Halvor Holte som så har lagt det til sin eiendom Vestli (se der). 

Ny-Nygål'd, gnr. 5 bnr. 10, som senere er Økt med bnr. 18, er skyldsatt 

i 1911 og solgt til Anders Halvorsen Fallet som bygde her. Eiendommen 

har et areal på 30 da. åker og 35 da. eng og fØdde i 1951 1 hest, 6 kyr, 

3 ungdyr g 2 griser. I 1945 tok sØnnen Reidar Nygaard over her. 

I Anders Halvorsen Fallet f. 1879 g. m. Ragna Kristiansdatter Fallet, 

HØland f. 22/4 1893 

1. Mari Nygaard 1909 g. m . Karl Granli 

2. Haakon Ragnar Nygaard 13/11 1911 

3. Olaf Nygaard 7/2 1914 

4. AsbjØrn Nygaard 10/1 1916 

5. Rei d a r Nygaard (neste bruker) 

6. Randi Arvida Nygaard 24/7 1925 g. 1947 Olav Johansen 

f. i Skiptvedt 1922 

7. Harriet Adele Nygaard 23/9 1929 

Il Reidar Andersen Nygaard (I, 5) 14/6 1918 g. 1945 IngebjØrg Haslien 

f. i Tune 1923 

1. BjØrg 18/10 1946 

2. Solveig Ragnhild 19/3 1948 

Nygål'd mellom, gnr. 5, bnr. 17, er bygd noe før 1800. I 1790 bodde 

en Amund Sørensen her. Hans kone Eli Arnesdatter døde to år etter, 

og han gjorde skifte. Plassen hadde da en besetning på 1 hest, 2 kyr, 

1 kalv, 6 sauer og 1 gris. Det var ikke noe dårlig bo Amund Sørensen 

hadde, 129 daler brutto, 86 netto, men mindre god var måten han forvaltet 

midlene på. Da skiftet var gjort, forsvant han med arven fra to 

mindreårige døtre, og så ble han naturligvis stevnet til doms. Siste 

oppholdssted var Christiania ble det sagt om ham da dommen falt, 

ellers ukjent. Han ble dømt til å betale. Ble ikke Amund Sørensen å 

finne, måtte sorenskriver Heyerdahl betale, for han var overformynder 

og hadde gått av uten å avgi regnskap for disse midler. Sammen ble 

de to også ilagt 8 daler i omkostninger. 

Til Nygård mellom kom etter Amund SØrensen Gudmund Olsen 

Mangen nordre, og sØnnen Ole hadde plassen etter ham til omkring 

1830. En svigersønn, Søren Gulbrandsen Moen, kom da til Nygård, hans 

sønn Hans tok over senere og dØde her i 1894. Nå kom Ole Halvorsen 

fra Nygård nordre hit, og hans slekt har hatt eiendommen siden. Bruket 

162 

ble i 1927 solgt til Ole Nygaard og sØnnen Georg, og i 1949 ble eiendommen 

av Ole Nygaards enke solgt til sØnnen Ole Olsen Nygaard. 

Ole Halvorsen Nygaard hadde diplom for god behandling av skog. 

Eiendommen er på 55 da. innmark og 32 da. skog. Besetningen her 

var i 1865 1 hest, 4 naut og 6 sauer, i 1875 1 hest, 3 kyr, 2 ungdyr og 

6 sauer og i 1951 2 hester, 6 kyr, 5 sauer og 2 griser. Det ble sådd i 1865 

2 skjepper rug, 1/2 tn. bygg, 3 tnr. havre og 1 tn. poteter, i 1875 2 skjepper 

rug', 1 tn. bygg, 4 tnr. havre og 8 skålpund grasfrØ og satt 2 tnr. poteter. 

Slekten er skrevet opp andre steder. Gudmund Olsens under Mangen 

nordre, SØren Gulbrandsens under Moen av Haneborg og Ole Halvorsens 

under Nygård nordre. 

Vestli, gnr. 5 bnr, 7, er skyldsatt i 1911, men el' bygd før. I 1875 bodde 

Gulbrand Pedersen her, og bruket så svært nytt ut. Det ble sådd 

2 skjepper bygg, 1 tn. havre, satt % tn. poteter og fØdd en besetning 

på 1 ku og 1 sau. Omkring 1880 kom Ole Hansen fra Storsætra til Vestli, 

men flyttet senere til HØgset. En fostersønn Lars Gulbrandsen g. m. 

Augusta Heggedal fra Setskog hadde så Vestli en kort tid, etter ham 

Ole Andersen g. m. Mathea Heggeviken, Anton Mellem g. m. Anna 

Sterkerud og så kom Johan Andreassen Holtet. 

Det var sØnnen Halvor Holtet (han skriver selv navnet Holte) som 

kjøpte eiendommen i 1912. Johan Holtet val' smed, hjulmaker og 

bødtker. Han ble 94 år gammel. 

Halvor Holte bygde nye hus da han hadde tatt over eiendommen, 

og siden har han dyrket av nytt 50 da, jord. I 1936 kjøpte han bnr. 9 

Nygård nordre og la til så eiendommen har nå et areal på 100 da. og 

fØdde i 1951 en besetning på 2 hester, 10 kyr og 2 griser. 

I Johan Andreassen Holtet 1850- 25/11 1944 g. m. Anne Kristine 

Engebretsdatter f. i Eidskog, 1850-27/5 1919 

1. Anna Emilie Johansdatter 8/12 1875 g. 1899 Syver Emil Olsen f. 1872 

2. Kristian Johansen 18/9 1878 d. s. år. 

3. H a l vor Adolf Johansen (neste bruker) 

4. Jul Johansen 27/11 1892-28/9 1902 

Il H alvor Adolf Johansen Holte (I, 3) 3/5 1880 g. 1914 Gyda Holtet 

f, 13/9 1888 

1. Johan Holte 15/1 1915 g. 1946 Else Hanna Hansdatter Dalbak 

4/5 1918-5/10 1950 

2. Margit Alvilde Holte 2/5 1919 

3. R agnhild Helene Holte 5/12 1922 

163

I 

8. Andreas Gulbrandsen 11/10 1836 

9. Johan Gulbrandsen 1840 g. 1867 Maren Hansdatter SjØenden f. 1842 

IV Jon Gulbrandsen Vestmo (Ill, 1) 30/9 1813-6/9 1892 g. 1843 Karen 

Halvorsdatter Holt 5/5 1818-2/2 1903 

1. Andrine Jonsdatter 3/10 1843 g. 1861 Ole Kristiansen Moen 

av Hoggrum 4/12 1835 

2. Helene Mathea Jonsdatter 2/6 1845 g. 1871 Robart August Engebretsen 

Fallet av Prestgarden f. 1849 

3. Halvor Jonsen 29/10 1847 

4. Gina Jonsdatter 12/6 1851 g. 1882 Ole Kristensen Fossum av Hoggrum 

f. 1857 

5. Dortea Jonsdatter 1857 g. 1891 Lars Olsen Delingsby f. i Nes 1869 

6. Ole Jonsen 1/2 1858 

7. Joh a n Jonsen (neste bruker) 

V Johan Jonsen Vestmo 22/1 1863-14/7 1947 g. 1893 Laura Karoline 

Tjernsmoaasen 1869-22/12 1944 

1. Jon Johansen 16/10 1893-10/12 1894 

2. Konstanse Johansdatter 15/3 1897 

3. Hanna Johansdatter 11/10 1899 g. 1921 Ingvald Marius Gran 

24/6 1899-9/6 1949 

4. Jenny Johansdatter 24/3 1902 

5. Lina Johansdatter 19/3 1904, druknet 

6. Dagny Johansdatter 11/6 1906 g. m. Kristian Pedersen, Holtet 

7. Marie Johansdatter 9/5 1908-1/8 1915 

8. Borghild Johansdatter 13/2 1910 g. 1950 Bjarne Hansen Mellem 

f. i Nes 1914 

9. Ester Johansdatter 23/8 1912 g. 1941 Johan Arthur Alfredsen 

Kvaksrud 6/7 1913 

Høgmoen var fra omkring 1850 brukt av Engebret Halvorsen og hans 

familie. Bruket hadde i 1865 bare 1 ku, sådde 1 tn. havre og satte en 

halv tønne poteter. 

168 

I Engebret Halvorsen f. i Nes. 1818-4/9 1904 g. m. Pauline Olsdatter 

f. iSetskogen, 1819-2/10 1903 

1. Inger Marie Engebretsdatter 1846-16/2 1882 g. 1871 Ole Syversen 

Nybyggerud f. 1825 

2. O l e Engebretsen (neste bruker) 

3. Edvard Engebretsen 15/8 1852 g. 1884 Mathea Andersdatter 

Hogstadhaugen f. 1852 

4. Bolette Engebretsdatter 5/5 1855 

5. Halvor Engebretsen 1859-11/12 1877 

6. Oline Engebretsdatter 1/12 1862 

Il Ole Engebretsen (I, 2) 2/10 1848 g. 1883 Marie Hansdatter Kulblik 


1. Ragna Olsdatter 6/5 1883 

2. Petra Olsdatter 20/7 1885 

3. Helga Olsdatter 29/10 1887 

4. Emilie Olsdatter 26/1 1890 

5. Olga Olsdatter 5/2 1892 

Etter Ole Engebretsen kom Halvor Nikolaisen og Gunhild til HØgmoen. 

Gunhild ble også kalt Post-Gunhild fordi hun var postbærer 

i ruten Toverud-Hoggrum. De sa hun ikke kunne lese, men kjente 

adressatene «på skriften». Halvor og Gunhild bodde forøvrig for det 

meste i Holtet nedre. 

HØgset kan være på alder med foregående bruk. Jakob Toresen er 

den første vi har funnet her, sØnnen Søren brukte etter ham. Plassen 

sådde i 1875 2 skjepper bygg, en halvtØnne havre og 1 tønne poteter, 

I Jakob Tor'esen f . i Aurskog, 1804--13/6 1900 g. m. Sofie Olsdatter Sætra 

av Haneborg 10/9 1815-31/1 1892 

1. Randine Jakobsdatter 9/2 1842-16/4 g. 1865 Ole Hansen Storsætra 

f. 1841 

2. Karen Jakobsdatter 4/3 1845 

3. Ole Jakobsen 29/10 1847 g. 1871 Ellen Arnesdatter Risdalsmoen 

f. 1849 

4. SØr e n Jakobsen (neste bruker) 

5. Anne Jakobsdatter 8/1 1855 

6. Teoline Jakobsdatter 13/4 1859 

Il SØren Jakobsen (I, 4) 10/2 1851 g. 1871 Randine Amundsdatter 

Nygaard 15/6 1838 

1. Anton SØrensen 1871 g. 1892 Karoline Olsdattel' Smedhaugen, 

HØland f. 1861 

2. Ole SØrensen 1874-1877 

3. Sofie SØrensdatter 4/3 1876 g. m. Oskar Aamot fra HØland 

4. Julie SØrensdatter 26/9 1879 

5. Jakob SØrensen 15/3 1883 

Nyhygg€rud het en plass under Haneborg søndre. I 1801 het den 

rett og slett Nybygget. En Ole Olsen som var svensk og som i 1793 giftet 

seg med Ingeborg Hansdatter, hadde satt seg ned der. I mange år skiftet 

de ofte de som bodde her. I 1865-75 ble det holdt 3 naut her, og sånin- 

169

gen val' et par skjepper bygg, halvannen tønne havre og 2 tnr. poteter. 

De som bodde på Nybyggerud lengst val' Syver Olsen og Marte 

Andersdatter som hadde følgende barn: 

1. Marte Syversdatter 1821 g. m. Ole Andersen Moseby f. 1821 

2. O l e Syversen (neste bruker) 

3. Anne Marie Syversdatter g. 1847 Johan Andersen 

4. Maren Syversdatter f. 1831 g. 1857 Johan Bergersen Dalen 

av Nordby f. 1837 

5. Anders Syversen 3/4 1833 

6. Hans Syversen 9/4 1836 

7. Andrine Syversdatter 30/5 1839 

Il Ole Syversen f. 24/5 1825 g. 1871 Inger Mal'ie Engebl'etsdatter HØimoen 

1844-16/2 1882 

1. Syver Emil Olsen f. 1872-16/9 1943 (Til Furulund) 

De som har hatt Nybyggerud i den senere tid, er Anton Fjeld fra 

Eidskog, g'ift med Johanne Sootholtet f. 1885, Hjalmar S. Molidalen g. m. 

Karoline Engen, Nils Braaten g. m. Sofie Augustdatter Berg og Martin 

Olsen Soo.t f. 1902 g. m. Berte Solheim f. 1912. 

Storsætra var en husmannsplass som ble tatt opp på den gamle, 

forlengst nedlagte sæter under Haneborg søndre. Husmannen her svarte 

arbeidsplikten med å stelle ungdyrene fra garden om sommeren. Han 

fikk med et par kyr for at kalvene skulle få melk. Det var en form for 

sæterdrift på overgangen til nyere tid. 

Hans Olsen som var på Storsætra omkring 1860 og utover, fødde 

l ku selv, dessuten 3 sauer og 6 geiter. De siste begynte alt da å bli 

sjeldne i Aurskog. Han hadde åker til en halvtønne havre og 2 tønner 

poteter. 

170 

Hans Olsen Storsætra f. i Aurskog 1818 d. 1/5 1899 g. m. Kristine 

Sypriansdatter f. iSetskogen 1811 d. 29/1 1903 

1. Ole Hansen 1841 g. 1865 Randina Jakobsdatter HØgset 9/2 1842- 

16/4 1919 

l a. Kristine Olsdatter 29/11 1865 

2. Martinus Hansen 1845 g. 1869 Karen Randine Andreasdatter Holtet 

f. 1846 

2 a. Hedvig Martinusdatter 3/11 1868-3/3 1919 

2 b. Anne Kristine Martinusdatter 16/9 1881 g. 1911 Karl Persson 

Kallman f. i Varmland 1876 

3. Maren Sofie Hansdatter 1847 g. 1870 Halvor Kristiansen Trosterud 

15/1 1841-19/1 1884 

4. Karen Hansdatter 1855 

Haneborg mellOlTI 

Haneborg mellom omfattet storparten av den eiendommen Hunaborg 

prebende hadde i Haneborg. Prebenden eide visst hele garden alt 

på bisp Øisteins tid, i alle fall etter det makeskifte han fikk istand mellom 

domkirkens godssamlinger i 1396. 1595 er hele garden ført opp under 

korgutt-porsjonen av det store canoni som lå til sokneprestembetet 

i Oslo. Det var bare en sokneprest i byen dengang. Jordgodset fulgte 

sokneprestembetet fra Gamlebyen til Christiania og gikk senere over 

til Christiania domprosti, som fikk ha det helt til det ble solgt i 1804. 

Skylden av Mellom-Haneborg ble i begynnelsen av 1600-årene satt ned 

fra l skippund tunge og 71J2 bismerpund smØr til l skippund og 6 bismerpund. 

Det ble da regnet likt med 3 skippund tunge eller samme 

skyld som på Haneborg sØndre. 

Når det gjelder bru k er n e på Mellom-Haneborg, har vi fra Nils 

Stubs opptegnelser en opplysning fra 1572. Anders Haneborg og medarvinger 

var stevnet for 6-mannsretten for å bevise hvor lenge far hans 

hadde holdt Tarald Sørby med kosten. 

Navnet Anders kommer igjen på Mellom-Haneborg, og vi må gå 

ut fra at det er en sammenheng her. I 1593 het brukeren Sakse, som 

etter noen år delte brukningen med Ole, og de hadde så garden sammen 

til omkring 1628. Så ble den brukt et par år aven Mikkel, fra 1636 

delte han den med Anders, og helt fra 1638 til omkring 1665 satt den 

siste her som bruker alene. Da eldste sØnn av denne Anders Hanebo.rg 

het Ole, f. omkring 1632, må vi kunne regne med at Anders selv var 

17 l

sØnn av brukeren fra 1616-28 Ole Hane:':org. Denne var antagelig dØd 

forholdsvis tidlig, enken var blitt gift igjen med den før nevnte Mikkel 

som Eå i sin tid måtte levere halve brukningen til stedsønnen. Samme 

tilfelle hadde vi antagelig i generasjonen før. Sakse, bruker omkring 

1600, skulle da vært gift med enken etter den eldste Anders Haneborg· 

vi vet om, og brukte garden til stedsønen Ole ble gammel nok til 

å ta over. 

Vi har imidlertid også andre opplysninger om slekten på Mellom 

Haneborg. I en rettssak som presten Jens Bolt fØrte i 1669, fortalte et 

vitne at han hadde tjent hos Berg Haneborg omtrent 80 år før, det 

skulle da bli omkring 1590. Denne Berg Haneborg el' ingen annen enn 

brukeren av Sør-Haneborg fram til 1604, så dette sier forsåvidt intet 

om slekten på Mellom-Haneborg. Men så kom i en annen rettssak - 

den ble ført mellom Haneborg og Nordby om Holmen - i 1656 en 

Auen Berg-sen og sa han var fØdt på M e 110m - Haneborg omkring· 

70 år før, altså omkring 1586, og da dette var sØnn av Berg på Sør 

Haneborg, måtte også Berg selv være fra Mellom-Haneborg,( sønn av 

Anders Haneborg) Etter dette skulle vi kunne sette opp følgende sannsynlige 

liste over de eldste brukere vi vet om her: 

172 

I Anders Haneborg, nevnt 1572. Enken g. m. Sakse 

1. O l e Andersen (nesle bruker) 

't 2. Berg (Andersen) bruker av SØr-Hane borg omkr. 1589-1604 

2 a. Auen Bergsen, bruker av SØr-Haneborg. En sØnn og en datter. 

Se Haneborg sØndre 

Il Ole Andersen Haneborg Cl, 1) , brukte Mellom-Haneborg sammen med 

stedfaren 1618-28. Enken g. 2. Mikkel, bruker 1626-38 

1. And e l' s Olsen (neste bruker) 

. III Anders Olsen Haneborg (Il, 1), bruker 1633 til omkr. 1665. G. m. Anne 

Olsdatter . . ..... . 

1. Ole Andersen f. omkr. 1632. Brukte Mellom-Haneborg en tid. 

Til LjØner i Eidskog omkr. 1680 

2. Nils Andersen f. om!kr. 1636, cl. antagelig omkr. 1683 

3. Marte (Marit) AndJrsdatter 1640-1710 g. 1663 Erik GunbjØrnsen 

I 

Berger (Viggenes) f. omkr. 1610 d. 3/6 1691 

4. Arngerd AndersdattJr d. 1675 g. m . Halvor Eriksen Haneborg nordre 

1641-1686 

Også her er et bilde fra Østbygda. Vi ser Haneborg mellom 

og nordre med Dyrerud, I bakgr. Nordbygardene. 

173

ordne dette, og når det i det hele ble ordnet, kan en vel se det som en 

særlig gunst overfor bygsleren. For før vi i 1821 fikk loven om salg av 

benefisert gods, hørte det til sjeldenhetene at slikt ble solgt. De store 

påkostninger både lensmann Haneborg og sønnen hadde hatt på garden, 

tør nok her ha veid tungt. 28. januar 1803 falt det kongelig resolusjon 

for at Anders Haneborg skulle få kjØpt garden, og skjøtet ble tinglest 

4. april 1804. Prisen var 3 000 rdl. 

Vinteren 1809 var prinsen av Augustenborg på Mellom-Haneborg 

for å inspisere noen soldaterbrakker som var satt opp sØr i jordet. Vaktmester 

Haneborg hadde god anledning til å ta imot prinsen. For alt 

i 1796 hadde han bygd ny hovedbygning her. Hans bygning, som er en 

del av den som ennå står, var i en etasje, men hadde meget standsmessig 

utstyr med rosemalte takslinner og annen dekor. 

I 1816 la Anders Haneborg på garden sin den første vannledning 

i Aurskog, planlagt av Engebret Soot. I 1820 lot han sine sønner Ole og 

Halvor gjøre den første treskemaskin som fantes i fogderiet. 

Som stortingsmann hadde vaktmester Haneborg arbeidet for opphevelse 

av sagbruksprivilegiene og var med da loven om større frihet 

på dette område ble vedtatt i 1818. Sitt standpunkt her, som sikkert 

stemte med hans liberale innstilling i det hele, kunne han nok også 

bygge på bitter erfaring. Alt i 1805 hadde han uten resultat sØkt om 

bevilling på sag i Børtafossen. Sterke krefter stod imot ham, brukseierne 

i Fredrikshald og kaptein Maribo som eide den priviligerte Eidsagen 

i Høland, val' slett ikke interessert i noen konkurranse om tømmeret 

i Aurskog. I 1813 stevnet Haneborg like godt alle sammen. Riktignok 

møtte ingen, men den synsforretningen som var berammet, ble holdt. 

Lagretten syntes fossen som ble anvist, passet godt til et sagbruk, det 

var forresten en rekke fall etter hverandre. På sagen eieren ville bygge, 

mente de det kunne ski æres 40-50 tylter tømmer om året. Haneborg 

fikk en mindre sag i Bøl:ta, men etter at skuren i 1818 var gitt fri, bygde 

han den om for å produsere salgslast der. For å sikre vann både til 

kvernen Haneborg hadde hatt der i uminnelige tider, og til sagen var 

det bygd en reguleringsdam ved Opsjøen. Når dammen var demt, gikk 

vannet innover setel'havnen til Haneborg nordre, men i 1804 var Anders 

Haneborg blitt forlikt med naboen Clemet Heyerdahl om at Mellom 

Haneborg for alle tider skulle ha rett til å bruke dammen og holde den 

ved like. Den måtte bare ikke bygges høyere enn den var i 1804, og så 

skulle den holdes oppe hvert år mellom 15. juni og 15. juli av hensyn 

178 

til havnestrekningene omkring. I 1820 ble dette forlik stadfestet 

ved dom. 

Anders Haneborg var svært musikalsk. Alt som gutt hadde han fått 

lære å spille fele - hans notebok bærer årstallet 1779, og da var eieren 

12 år. Musikken dyrket han helt opp i sin høye alderdom. Dr. Aksel 

Haneborg skriver om ham i slektsboka at han brukte å more sine barnebarn 

med å spille gamle Aurskogdanser for dem. Haneborg var en 

nØktern mann, nøye men rettferdig. Da han og hans hustru Berthe Sofie 

feiret sitt gullbryllup i 1843, forærte de en sølvkanne til hver av sine 

barn. Etter mannens dØd satte Berthe Sofie Haneborg av 200 spd. som 

skulle brukes til kjØp av spiseskjeer som bryllupsgaver til barnebarna. 

I 1838 solgte han Mellom-Haneborg til eldste sØnnen Ole og tok fØderåd. 

Anders Haneborg døde i juli 1847. Gravferden gikk fra heimen, men 

bisettelsen skjedde fra Aurskog kirke hvor soknepresten, Lorents Witrup 

Schønheyder, holdt minnetalen fra prekestolen. Det var en ære som 

dengangen ble meget få til del. 

Haneborg hadde fire barn, datteren Anne Sofie g. Heyerdahl og de 

tre sØnner Ole, Halvor og Christian. Hadde faren vært virksom på sin 

måte, så ble sØnnene det slett ikke mindre. Ja, sjelden har en vel sett et 

søskenkull som dette hvor økonomisk vågemot og administrative evner 

var så dominerende trekk. 

Den nest eldste av dem, Halvor Haneborg på Tunnerud i Fet, hadde 

foruten denne eiendom Skatvedt og Sannerud, også i Fet, Viggen es , 

Krokstad, Kamperud og Ovlien i Aurskog, var Westye Egebergs fullmektig' 

på Gahnsbruket til sin dØd, et mekanisk talent med flere oppfinnelser. 

Således skal Halvor Haneborg ha vært den fØrste som satte 

flere blad i sagTammene, en forbedring som betød svært mye til å 

rasjonalisere sagbruksvirksomheten. Nevnes skal det at Halvor Haneborg 

var far til kanskje den største eiendomsbesitter av alle Haneborg-er, 

Anders Olai, som i sin tid eide bl. a. Vittingfoss bruk, Bingsfoss og 

Rånåsfoss i Glomma og SkinnarbØl gard ved Kongsvinger hvor dronning 

Sophie av Sverige i flere år var hans gjest. 

Yngst av stortingsmann Haneborgs sØnner var Christian Haneborg 

på Fosser i Høland, eier av halve Fjellskogen, Kalvhagen og andre eiendommer 

i Eidskog, Sververud og andre eiendommer i Eidsberg', Rud 

i Aurskog, Elgeheia i Høland foruten Fosser og parthaver sammen med 

broren Ole og fetterne Halvor og Casper Anton Hanneborg i Skillingfors 

bruk med mange eiendommer i Sverige. Engang eide han 120- 

179

I1 

I. 

I 

(skagen behandles særskilt) foreslått fordablet. Utsædstallene synes 

å vise at det hadde vært en del nydyrkning her da. Om den store framgang 

garden hadde under lensmann Haneborg ag brukerne etter ham, 

har vi fartalt fØr. Tallene far utsæd ag husdyrhald i de enkelte år var: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 3 2 4 8 8 

Starfe 17 16 22 24 35 

Sauer 6 7 12 20 10 

Geiter 4 12 

Griser 4 8 5 

Karn tnr. 111/2 18 45% 29 

Pateter tnr. 

20 

Høylass 48 

I 1875 var det sådd 6 tnr. i'ug, 5 tnr. bygg, 17 tnr. havre, ;:/ s tn. 

havre til grønnfar, en halv tønne vikker, 250 skålpund grasfrØ ag så 

ble 3 mål brukt til turnips ag et halvt mål til «havesager». 

Sæter har garden hatt på Gammelvallen, den ble nedlagt da Nysætra 

sam lå ikke langt unna, ble bygd av lensmann Haneborg. Det spøkte 

på Gammelvallen, ble det sagt. 

Garden hadde kvern i Børta, men den var ikke star nak til husbruk, 

ble det sagt i 1723. Det samme het det am Børtakvernen i 1757. Bedre . 

ble den da det ble bygd dam ved Opsjøen, ag i sin brukstid bygde Halm 

Hanebarg ny mØlle i Børta. 

Om ska gen til garden het det i 1666 at den hadde nae ringe sagtømmer. 

Helt annerledes lØd det i 1723 da det er skag både til salg ag 

«fullkammen» til husbehav, ag skylda far den ble fareslått satt app fra 

6 til 8 bismerpund smør, en farhøyeIse sam svarte til amtrent 3k, 

skippund tunge. En del av skagen lå i sameie med Hanebarg søndre ag 

Mangen søndre. Etter at Erik Madsen i 1737 var sakgitt far å ha merket 

annen manns tømmer, men ble frik.ient fardi tømmeret var tatt i den del 

av skagen som var hans, ble det gått app grenser mellam disse eiendammer, 

«til felles gavn ag beste i utallige slags tilfelle», ag Erik Madsen 

fikk 4 daler i erstatning av de andre fordi han fikk litt mindre skag. 

Det må ha vært alvarlig gad skag i Mellam-Hanebarg. Ved en synsfarretning 

i 1761 sa lagretten at det uten vanskelighet kunne drives 

40 tylter furu- ag 50 tylter grantømmer av 14-15 alens lengde ned til 

182 

10-11 tammers tapp, ag ville en gå ned til 8-9 tammers tapp, kunne 

det sikkert tas 50 tylter til, alt sammen uten minste skade far skagen 

eller husbruket. Futen sam administrerte taksten, fØyde til at han ikke 

fant appgavene averdrevne da det var kjent at skagen var gad. Naen år 

etter gikk det skagvarme i trakten, ag ved en synsfarretning i 1797 ga 

lagretten uttrykk far et helt anderledes pesimistisk syn. Her var mange 

«maser ag bjerge hval' det ingen nyttig skaver stående», ag der varmen 

hadde herjet, «kan skaven ej mere blive tjenlig da mange trær ere barttørrede». 

Selv am skagen sine steder var veksterlig, var den på andre 

«etter rettens skjønn således at den så snart den vakser app, agså tørker 

igjen». Hele avvirkningen ble satt til 5 a 6 tylter i året. Nå ble skagen 

fredet, ag den synes å ha kommet seg svært fart. Far da Anders Halvorsen 

fikk den taksert bare 8 år etter da han søkte am å få bygd sag, 

fant lagretten såvel veksterlig skag sam madent tømmer, ag det kunne 

gadt drives 50-60 tylter am året herfra. Samme utsagn ga et skjønn 

i 1813. Ja da ble det til ag med sagt at hvis mye av skagen skulle bli 

stående lenger nå, ville den råtne eller gå i vindfall. Anders Hanebarg 

fikk bevilling på å drive upriviligert bygdesag 7. mars 1806, men sam vi 

har hørt før, var han ikke tilfreds før han fikk priviligert sag, det vil si 

sag som det agså kunne produseres salgslast ved. 

Skagen til Mellam-Hanebarg er nå på amkring 11 000 da., ag innmarken 

ved garden 500. Skylden var apprinnelig mark 33,71 revidert. 

Det er gått fra mange parseller, bl. a. de fleste husmannsplasser sam er 

salgt unna, til ialt 5 mark. Skyld i 1951 mark 30,71. Garden har gnr. 6 

bnr. 1. 

Sle k ten Hanebarg - ag Hanneborg - har sin apprinnelse fra 

Haneborg mellam. Vi kan ikke her følge den stare slekt gjennam alle 

grener, men må innskrenke ass til de to havedgrenene sam har vært 

og er knyttet til denne garden ag til Haggrum. 

lOdd Madsen Haugrim f. omkr. 1637 d. omkr. 1701, hustru ukj. 

1. M a ds Oddsen (neste bruker) 

2. Ole Oddsen Haugrim 1675-1729 g. 1708 Anne Catrine Hansdatter 

Jonstrup (Etterslekt se Hoggrum) 

II Mads Oddsen Haneborg (I, 1) 1672-4/12 1749 g. m . Mali Eriksdatter 

f. omkr. 1663 d. 8/7 1741 

1. Hans Madsen Sætra 1697-27/4 1751 g. 1. 1724 Ragnhild Madsdatter 

Bergerud av Hoggrum 1701-8/6 1742, 2. 1744 RØnnaug Christensdatter. 

Hun g. 2. Peder Guttormsen (Hans Madsens etterslekt 

se Sætra) 

183

1 

'1 

184 

2. E l' i k Madsen (neste bruker) 

3. Mari Madsdatter 1701-1771 g. 1725 Engebret Olsen Halvorsrud 

1697-1777 

III Erik Madsen Haneborg (Il, 2) 1700-1775 g. 1731 Anne Andersdatter 

Haneborg nordre 1705-22/1 1787 

1. Mette Eriksdatter 1731 d. s. år 

2. Marte Eriksdatter 1732-1800 g. 1751 Jokum Olsen Haugrim 1720-1792 

3. Anders Eriksen 1734-1742 

4. Mari Eriksdatter 7/6 1735 g. 1756 Arne Jansen Holst f. på Kongshaug 

i Grue 1734 d. på Kaan nordre i Rakkestad 1/1 1798 

5. Anders Eriksen 4/2 1738-27/2 1748 

6. H a l vor Eriksen (neste bruker) 

7. Mette Eriksdatter 25/1 1747-19/3 1748 

8. Berte Eriksdatter 16/3 1750· -1814 g. 1772 Anders Simensen Waaler 

15/3 1750-1802 

IV Lensmann Halvor Eriksen Haneborg (Ill, 6) 6/5 1748-15/4 1800 

g. 1766 Berte Olsdatter Halvorsrud 27/9 1745-7/5 1808 

1. And e r s Halvorsen (neste bruker) 

2. Marte Halvorsdatter 31/3 1770-6/7 1824 g. 1790 vaktmester Lars 

Olsen Nordby på Haneborg sØndre 1767-3/4 1850 

3. Ole Halvorsen, lensmann på Hoggrum, 1/5 1775-7/9 1848 g. 1813 

Mette Sofie Svends datter Øsken, HØland, 20/10 1797-5/2 1837 (Fra 

Lensmann Ole Hanneborg stammer Han ne bor g l i n j en av 

slekten. Vi tar med det samme den del av ætten som har vært 

knyttet til Hoggrum) 

3 a. Halvor Olsen 13/2 1813-19/8 1892. Verkseier på Eid i HØland, 

ugift 

3 b. Sven Olai Olsen 8/2 1815 d. som skolegutt i Fredrikshald 

3 c. Bolette Rebekka Hedevig Olsdatter 19/8 1817-13/8 1893 

3 d. 

3 e. 

g. 1835 bruksfullmektig Halvor Andersen Haneborg 3/5 1801 

-17/9 1853 

Agnete Severine Olsdatter 15/4 1820 d. s. år 

C a spe rAn t o n Olsen Hanneborg, eier og bruker av 

Hoggrum, 11/9 1888-18/1 1823 g. 1852 Anna Catarina Magnusdatter 

Bergqvist, Skjeberg 25/3 1835-1/12 1913 

3 e 1. Stephania Mette Lucretia Caspersdatter 2/8 1854-18/9 1856 

3 e 2. Odgar Hannibal Caspersen 28/9 1855-12/11 1858 

3 e 3. Sig fri de A u ror a Caspersen Hanneborg 16/8 1859- 

23/10 1949 (Eier og bruker av Hoggrum 1904-1947) 

3 e 4. O d i lon B a l t a z a rCaspersen Hanneborg 13/8 1861- 

24/11 1919 g. 1886 Augusta Ingeborg Helene Nilsdatter 

Hansen-MjØen f. 15/7 1864 

a. R agn a l' H a Il var d Odd Hanneborg 26/7 1887 

g. m. Elsa Lovise Johannesen f. i Oslo (Eier og bruker 

av Hoggrum) 

\ 

b. HjØrdis Hanneborg 22/11 1890-23/3 1893 

c. Sverre Reidar Holm Hanneborg 16/8 1894-19/10 1910 

d. Øystein Ottar Alf Hanneborg 31/3 1896 

4. Jokum Halvorsen Haneborg 5/1 1780-5/7 1867 g. 1809 Anne Gudmundsdatter 

Aamot 1786-25/6 1866 (Til Mangen nordre) 

4 a. Berte Marie Jokumsdatter 18/8 1810-28/6 1899 g. 1836 Gunerius 

Christoffersen Aamot 16/6 1815-22/2 1883 

4 b. Karen Sofie Jokumsdatter 19/3 1813-24/1 1893 g. 1. 1838 Hans 

Paulsen Nordby 17/11 1816-1853, 2. Hans Jensen Waaler 26/6 

1820-21/1 1883 

V Vaktmester, stortingsmann Anders Halvorsen Haneborg (IV, 1) 15/1 

1767-31/7 1847 g. 1793 Berte Sofie Olsdatter Nordby 27/11 1774- 

23/6 1853 

1. Halvor Andersen 1794-1795 

2. Anne Sofie Andersdatter 31/10 1795--20/4 1889 g. 1823 Thorvald 

Clemetsen Heyerdahl, Nord-Haneborg, 14/2 1801-15/8 1881 

3. O l e Andersen (neste bruker) 

4. Halvor Andersen, bruksfullmektig, 3/5 1801-17/9 1853 g. 1835 Bolette 

Rebekka Hedevig Olsdatter Hanneborg 19/8 1817-13/8 1893 

5. Christian Andersen (vaktmester, brukseier på Fosser i HØland) 13/12 

1807-5/1 1905 g. 1836 Helene Olsdatter Aamot 18/4 1813-1847 

VI Ole Andersen Haneborg (V, 3) 3/1 1798-9/5 1884 g. 1. 1825 Anne Holmsdatter 

J ørgentvedt, TrØgstad, 25/2 1802-1/7 1855, 2. 1858 Othilde Helvine 

Olsdatter Moe f. i Porsgrunn 3/5 1838-14/11 1903 

1. Elisabeth Amalie Olsdatter 10/5 1827-31/5 1904 g. 1851 flØtningsinspektØr 

Dines Engebretsen Soot 28/10 1818-8/5 1897 

2. Georgine Sofie Olsdatter 29/10 1828-26/3 1900 g. 1854 flØtningsinspektØr 

Gunerius Engebretsen Soot 24/12 1824-7/6 1895 

3. Bolette Teoline Olsdatter 24/3 1830-1898 g. 1857 fullmektig Trond 

Ryen, Strømmen 29/11 1829-16/10 1899 

4. Anders Olsen (brukseier på Sætre, Hurum, senere på Rud i Aurskog) 

21/9 1834-21/9 1914 

5. H o l m Olsen (neste bruker) 

6. Hedvig Olivia Olsdatter 3/6 1858-13/2 1898 g. 1882 infanterikaptein 

Fridtjof A. P. Lund, Lillehammer, f. 1850 

7. Berte Hanna Borgine Olsdatter 28/2 1860 g. 1. 1882 gardbruker 

Johan Edvard Liihr, HØland, 2. gardbruker Anders Ruus, HØland 

8. Thorvaldine Sofie Olsdatter 27/11 1861-7/6 1906 g. m. gardbruker 

Even Komnes, Blaker skanse f. 1/9 1866 

9. Aurora Laurine Olsdatter 5/10 1863-26/4 1901 g. 1. res. kap. Julius 

Hansen, Hvaler d. 15/9 1894, 2. Harald Eriksen f. 27/10 1874 

10. Olaf Hildor Moe Olsen, gardbruker, 8/2 1869-30/11 1897 g. 1891 

Karoline (Kalla) Larsdatter Nordby (Haneborg sØndre) 20/8 1869- 

5/1 1929 

185

2 a 1. Gunhild Marie Hansdatter 29/10 1819 g. 1845 Hans Hansen 

Mangen sØndre 29/9 1813 

2 a 2. Anne Sofie Hansdatter 2/1 1822 g. 1847 Johan Tryggsen 

Engen 2/10 1814 

2 a 3. Gulbrand Hansen 1824-1825 

2 a 4. Maren Hansdatter 16/7 1826 g. 1850 Peter Jørgen Knutsen 

Viggenes f. i HØland 1824 

2 a 5. Johanne Mathea Hansdatter 1829-1834 

2 a 6. Helene Hansdatter 1832-21/6 1878 g. m. Klemet Hansen 

Mangen 28/6 1829-26/7 1901 

2 a 7. Gulbrand Hansen 8/8 1835 

2 a 8. Martin Hansen 4/10 1853-6/1 1854 

2 a 9. Martin Hansen 2/4 1855 g. 1879 jordmor Anne Kristine 

Larsdatter Skaaningsrud f. 1854 

2 b. Gulbrand Gulbrandsen 1798 d. s. år 

3. Mads Hansen 1729-26/4 1735 

4. Mari Hansdatter 1731 (På Holsbodding i Nes 1751) 

5. Kari Hansdatter 1734 

6. Mads Hansen 29/6 1737 

7. Marte Hansdatter 3/6 1740-22/12 1817 g. 1765 Johannes Torsteinsen 

Holt 1744-1809 

8. Ragnhild Hansdatter 25/2 1750-14/5 1751 

9. Inger Hansdatter 25/2 1750 

Ved folketellingen i 1762 var det tre familier på Sætra foruten 

Gulbrand Hansens, nemlig Per Guttormsens, Torstein Christoffersens 

og Jens Jonsens. Den siste var gift med Mari Ols datter Ovlien, og de ble 

besteforeldrene til Engebret Soot (se Soot Øvre). Ingen av de her 

nevnte tre familier ble imidlertid lenge på Sætra. I 1789 var det kommet 

en ny mann her, Hans Monsen Fallet, som opprinnelig var fra 

Morttjernet. Dette året skiftet han på Sætra etter sin fØrste kone for 

å gifte seg igjen. Besetningen på plassen var da 1 hest, 4 naut, 4 sauer 

og 5 geiter. Bruttoen i boet var 32 daler, netto 19. Eldste sØnn av Hans 

Monsen het Mads, og han ble bruker på Sætra. Han dØde riktignok 

alt i 1801, men enken giftet seg da med Hans Johannessen Holt, 0& 

han var dattersønn av Hans Madsen Sætra. Gjennom denne kom den 

gamle ætt tilbake, og nå ble den sittende her lenge. 

Hans Monsen og Gulbrand Hansen var samtidige på Sætra, og 

deres bruksbygninger har ligget like ved hverandre. I juni 1798 var 

det brann på plassen, og den nådde våningshusene på begge. Gulbrand 

Hansen mistet sitt våningshus hvor det foruten oppholdsrom var et 

188 

kammers, og staburet. Hos Hans Madsen, som da hadde tatt over 

bruket, brente også våningshuset, det meste innbo og 6 daler i kontanter. 

Begge fikk tingsvitne for at de måtte gå med betlerstaven 

dersom de ikke «ble hjulpet av sine medlidende næste». 

I Hans Monsen Morttjernet 14/2 1738-1809 g. 1. Marte Christoffersdatter 

2. 1789 enke Mari Andersdatter Tronget f. 1755 

1. Eline Hansdatter 

2. Berte Hansdatter 18/6 1765 

3. Marie Hansdatter 8/3 1772 

4. M a d s Hansen (neste bruker) 

5. Anders Hansen 1789 

6. Marte Hansdatter 7/3 1794-14/10 1840 g. 1. Ole Engebretsen GrØnnerud 

1787-1821, 2. 1822 Hans Bergersen HavsjØmoen 1788-1830, 3. 1835 

Halvor Svendsen Braaten f. i HØland 1816 

7. Hans Hansen 5/2 1797-17/9 1879 g. 1. Anne Marie Hansdatter 1807- 

6/8 1855, 2. Helene Hansdatter 1828-30/6 1882 (Til Stenerud av Åmot) 

Il Mads Hansen Sætra (I, 4) 1777-1801 g. 1798 Anne Katrine Bergersdatter 

Holtet f. 1781 

1. Hans 1800-1867 g. 1. Kristiane Olsdatter Braaten f. 1800, skilt, 2. 1844 

J Øran Persdatter Morttjernet 20/9 1812-14/7 1900 (Til Dalbak) 

lI! Hans Johannessen Holt 1779-14/7 1825 g. 1801 enke Anna Katrine 

Bergersdatter Sætra (ovenfor) 

1. Berger Hansen 1805-1811 

2. Mads Hansen 1806 d. s. år 

3. O l e Hansen (neste bruker) 

4. Anne Hansdatter 10/1 1813 g. 1833 Halvor Olsen Tronget 17/8 1812 

(Til Holt) 

5. Berte Hansdatter 3/1 1816-5/1 1875 g. 1843 Hans Engebretsen RØsholm 

9/11 1812-7/10 1903 (Til Hedum) 

IV Ole Hansen Sætra 1809-20/12 1884 g. 1830 Anne Marie Paulsdatter Hedum 

f. i Odalen, 1808-7/7 1887 

1. Karen Olsdatter 10/12 1831 g. 1856 Peder Gulbrandsen Hedum 

f.16/5 1830 

2. Anne Olsdatter 17/9 1833 g. 1854 Anders Olsen Saugmyren 

3. Han s Olsen (neste bruker) 

4. Berte Olsdatter 25/2 1840 g. 1860 Johan Johansen Mikkelrud f. 1837 

5. Johan Olsen 1/3 1843-15/7 1852 

6. Ole Olsen 3/2 1846 g. 1871 Eli Hansdatter SjØenden f. i Eidskog 1843 

7. Kristian Olsen 17/5 1849-15/3 1895 g. 1874 Maren Hansdatter Rotbæk 

1852-28/1 1949 (Brukte Sætra, siden til Holmen. Se der) 

V Hans Olsen Sætra (IV, 3) 15/9 1836 g. 1862 Ellen Marie Gudmundsdatter 

Haugen f. 1841 

1. Amalie Hansdatter 23/8 1862 g. 1884 Syprian Andreassen Rishagen 

189

). 

.1 

3 tnr. poteter og brukte litt jord til rotvekster. Også Amund Halvorsen 

var smed. Dette er Fallet søndre. 

På Hans Halvorsens plass var det i 1875 en besetning på 3 naut og 

2 sauer. Her ble det sådd 3 skjepper bygg, 11/2 tn. havre og 2 tnr. poteter 

og så ble litt jord brukt til rotvekster. 

Smed Ole Petter Jensen hadde bare 3 kyr, ingen utsæd av noe slag. 

I 1875 bodde Kristian Olsen Fallet (etterfølgende slektsliste 5 c) med 

familie her. Han hadde 2 naut og 3 sauer, sådde 2 tnr. havre og satte 

1 tn. poteter. Denne delen av Fallet ble kalt Smedstua. Den er nå lagt 

inn under Fallet søndre. Smedhåndverket synes ellers å ha gammel 

hevd i Fallet, for det heter i en gammel vise: 

192 

Hans Fallet, den store sme'n, 

Torjer Melby tør in te be'n 

Anders Tronge han smier sjØl, 

men Hans Monsen har ingen kØl. 

Amund Persens etterslekt: 

I Amund Persen Morttjernet 19/3 1761 d. på SkjØnhaug av Jødal i Blaker, 

18/9 1847 g. m. Dorte Hansdatter Mangen sØndre 10/5 1764-3/11 1842 

1. Alis Amundsdatter 13/4 1791-23/6 1867 g. 1817 Halvor Jensen på Holt 

østre f. omkr. 1791 

1 a. Karen Halvorsdatter 1818 g. 1843 Jon Gulbrandsen Vestmo 

f. 30/9 1813 

1 b. A m u n d Halvorsen (Bruker Il på Fallet) 

\ 

1 c. Dorte Halvorsdatter 6/5 1822-19/6 1826 

1 d. Anne Halvorsdatter 3/1 1830 

1 e. Dorte Halvorsdatter 3/1 1830 g. 1860 Anders Mikaelsen f. 1823 

2. Hans Amundsen 1792-6/2 1847 g. 1824 Kari Olsdatter Hemmingby 

1803-18/3 1870 (De var en tid på Holt vestre) 

2 a. Dorte Hansdatter 18/10 1825 

2 b. Anne Sofie Hansdatter 23/9 1828 

2 c. Maren Hansdatter 28/9 1833 

2 d. Berte Marie Hansdatter 26/11 1835-23/4 1913 g. 1858 Ole Hansen 

Vestnes 1835-30/5 1907 (Tyrihjeld av Hareton) 

2 e. Helene Hansdatter 22/12 1839-9/5 1893 

2 f. Karen Hansdatter 16/9 1841 g. 1870 Hans Jakob Hansen Nordal, 

Blaker f . 1846 

I B. Hans Halvorsen Toverudbraaten 1806-23/9 1889 g. 1848 enke 

Kari Olsdatter Fallet, ovenfor. De hadde en del av Fallet i 1865 

1. Anne Oline Hansdatter 1849 g. m. Andreas Eriksen Braaten 

f. 1850 (Til Nordtvedt) 

2. Hans Olai Hansen 20/8 1851 

3. Per Amundsen 1794-1804 

4. Halvor Amundsen 1796 

5. Ole Amundsen 1799-26/6 1872 g. 1826 Gunhild Brynilsdatter Braaten 

f. i HØland, 1801-24/9 1878 (Til Holt vestre) 

5 a. Amund Olsen Holt 1826-9/12 1864 g. 1847 Berte Randine Gundersdatter 

Dammen av Mangen 1825-2/6 1851, 2. 1852 Maren Pedersdatter 

Titterud 1826-2/7 1894 (Til Bogerud) 

5 b. Dorte Olsdatter 30/10 1830 

5 c. O l e Olsen 15/2 1833-18/12 1871 g. 1863 Maren Arnesdatter 

Moskau 1833-19/1 1909 (Brukere på Holt vestre) 

5 c 1. Georgine Olsdatter 6/1 1865 

5 c 2. Ole Olsen 16/12 1867 g. 1896 Marie Dortea Erlandsen 

f. i Nes 1873 

5 c 3. Johan Olsen 8/9 1871-18/4 1872 

5 d. Kristian Olsen Holt 12/8 1836-27/11 1901 g. 1868 Dortea Larsdatter 

Haugerud 1849-28/5 1925 

5 dL Ole Kristiansen 1869 

5 d 2. Gina Kristiansdatter 5/8 1872 

5 d 3. Halvor Kristiansen 25/10 1876 g. 1896 Anna Nilsdatter 

Svensson f. i Varmland 1875 

5 d 4. Karl Kristiansen 15/9 1878 

5 d 5. Martin Kristiansen 7/10 1880 

5 d 6. Kristian Kristiansen 26/2 1883 g. Emilie Iversen Garsjøen 

f. 1882 

a. Ivar Kristiansen 

b. Daniel Kristiansen 

c. Josef Kristiansen 8/3 1905 

d. Dagny Marie Kristiansen 8/3 1905 

e. Einar Kristiansen 21/7 1910 

f. Dagmar Kristiansen 1914 

5 d 7. Lina Mathilde Kristiansdatter 2/4 1885 

5 d 8. Dagny Marie Kristiansdatter 15/9 1887 

5 d 9. Lars Kristiansen 4/6 1890 

5 e. Bolette Olsdatter 12/8 1836 

5 f. Halvor Olsen 7/12 1841 

5 g. Maren Olsdatter 4/4 1847-6/9 1875 

6. Amund Amundsen 1801-21/4 1876 g. 1834 Berte Mikkelsdatter Ovlien 

1811-4/5 1887 (Til Opsætra) 

6 a. Andreas Amundsen 4/4 1835-17/7 1921 g. 1855 Anne Mathea 

Engebretsdatter Sterkerud f. 31/10 1823 (Til Sterkerudtangen) 

6 a 1. Andreas Andreassen 7/3 1856 

6 a 2. Bolette Emilie Andreasdatter 5/3 1858-18/7 1879 

6 a 3. Lina Hedvig Andreasdatter 8/3 1860 

6 b. Dortea Amundsdatter 18/12 1837-22/2 1860 

13 - Bygde1jok f ur Aursl.:og og Blaker. 193

I I 

I: 

II 

I1 

I1 

" 

194 

6 c. 

6 d. 

6 e. 

6 f. 

Maren Bolette Amundsdatter 24/6 1839 g. 1863 Ole Olsen Saugmyren 

1829--25/7 1910 

Anne Helene Amundsdatter 24/6 1839 g. 1867 Kristian Kristiansen 

Haukelund 6/3 1842 

Pauline Amundsdatter 2/11 1843 g. 1869 Ole Amundsen Bergerud 

f. i Asnes, 1845--20/6 1934 

Johan Amundsen 2/10 1845--9/10 1940 g. m. Karen Dortea 

Andreasdatter Velta 1842--9/2 1919 (Til Melby) 

6 f 1. B o let te Johansdatter 7/3 1871 g. m. Martin Olsen 

Melby 1863--16/3 1937 (brukere på Melby) 

a. O l e Melby 1892 g. 1933 Marie TeIste, Ullensvang 

f. 1908 (Brukere på Melby) 

a 1. Arne Johannes Melby 29/3 1933 

b. Olga Marie Melby 1894 g. 1913 Peter Pedersen HØgset 


c. Johan Melby 1899 g. 1926 Agnes Solveig Sigvartsdatter 

Holt 9/6 1904 (Til Holt) 

c 1. Sven Mar ius Melby 8/12 1926 g. 1949 Edel Dagny 

Johansdatter Morgenlien f. 2/12 1925 

c 2. Ada Bolette Melby 23/2 1928 

c 3. Tor Melby 12/9 1929 

c 4. Fredrik Melby 21/7 1933 

c 5. Erik Melby 21/7 1939 

c 6. Lars Johan Melby 30/3 1945 

cl. Mads Melby 1901--1/4 1923 

e. Grete Mathea Melby 1/4 1904 

f. Olaf Melby 16/4 1906 

g. Erling Melby 31/3 1908 

h . Gunvor Othilie Melby 3/5 1908 

i. Ester Konstanse Melby 27/5 1910 

j. Torleif Melby 11/9 1912 g. 1939 Aase Marie Johansdatter 

Rotbæk f. 22/2 1920 

le Halvor Melby 14/1 1916 g. 1946 Else Gudrun Einarsdatter 

Holt f . 23/11 1920 

1. Kar l F r idtjof Melby 4/9 1918 

6 f 2. Kristian Johansen 18/3 1847--4/9 1936 g. 1. 1894 Maren 

K r istiansdatter Molidalen 21/8 1872-- 2. 1903 Petra Helene 

Hansdatter Bergerud f. 1884 (SkjØnhaug) 

a. Johan Kristiansen Skjønhaug 1894 g. 1. Anne Sofie 

Hansdatter Hellerud 27/9 1896--19/10 1919, 2. Margit 

Kvaksrud f. i Setskog 1895 

b. Karl Kristiansen Skjønhaug (kaller seg Mangen) f. 1896 

g. 1918 Mathea Hansdatter Dalbak f . 15/11 1893 

(Til Lia av Våler) 

c. Hans SkjØnhaug 25/1 1905 g. 1933 Hanna Bergljot 

Haraldsdatter Enerud f. 30/3 1912 

d. Klara Pauline SkjØnhaug 8/12 1906--10/2 1930 

g. 1927 Alf Paulus Palmersen Hagen 20/6 1902 

e. Berta Solveig SkjØnhaug 2/6 1909 g. 1938 Ragnar 

Lauritz Bakke f. i Oslo 1907 

f. Anna Othilie SkjØnhaug 24/8 1915 

g. Hanna Karoline SkjØnhaug 15/9 1917 

h. Ruth Sofie SkjØnhaug 3/3 1921 

i. Dina Ragna Amalie SkjØnhaug 31/1 1920 

j. Kjell Olav SkjØnhaug 28/9 1927 

6 f 3. Anne Johansdatter Melby 11/2 1877 

6 f 4. H a l vor Johansen 30/5 1879--21/1 1934 g. 1901 Anne 

Halvorsdatter 1878 (Brukere på Melby SØndre) 

a. Dina Mathilde Melby 13/12 1901 

b. M a r i eat h i l i e Melby 19/2 1905 g. 1923 Sigurd 

Pedersen Holtet f. 1902 (Brukere p å Melby sØndre 

siden 1936) 

bL Johan Holtet 19/10 1923 

b 2. Sven Holtet 22/6 1928 g. 1949 Randi Hansine 

Johansdatter Dyrerud f. 7/4 1930 

b 3. Ester Holtet 7/8 1931 

b 4. Hans Petter Holtet 19/10 1938 

c. Jenny Karoline Melby 2/10 1911 g. 1939 Gunnar 

Skansen f. 1899 

d. Hanna Birgitte Melby 26/7 1916 g. m. Emil Johansen 

Fallet (Til Fallet nordre) 

6 g. Halvor Amundsen 9/12 1848--21/12 1916 g. 1870 enke Ingeborg 

Hansdatter Moen av Haneborg 1835--30/3 1918 (Til Moen) 

6 h. Karen Sofie Amundsdatter 16/8 1857 g. 1876 Ole Teodorsen Molidalen 

f. 1855 

6 hL Anton Olsen 28/12 1876 

6 h 2. Torvald Olsen 16/6 1879 

6 h 3. Kristian Olsen 12/9 1881 

7. Per Amundsen Fallet 1804 g. 1838 Karen Sofie Paulsdatter Flaen av 

Eid, HØland 

8. Per Amundsen Fallet 1804 g. 1839 Maren Hansdatter Ekeberg f. 12/11 

1816 (På Toreid, Blaker i 1859. De eide siden part av Ekeberg) 

9. Lars Amundsen Fallet 1807 g. 1835 Anne Karine Hansdatter Trosterud 

f. i østre Aker, 1814--20/9 1864. (De hadde SkjØnhaug av JØdal 

i Blaker) 

9 a. Amund Larsen 17/31836--6/31837 

9 b. Amund Larsen 25/5 1836 g. 1865 Gunhild Marie Nilsdatter Damme- 

195

ud f. 1835 (Til SkjØnhaug). En sØnn f. på SkjØnhaug: Karl Ludvig 

Amundsen 12/10 1865 

9 c. Hans Kristian Larsen 8/3 1842 

9 d. Karen Dortea Larsdatter 31/3 1845 g. 1870 Per Andersson f. i Eda, 

Sverige, 1849 

9 e. Elisabet Amalie Larsdatter 1849-13/1 1871 

9 f. Anne Lovise Larsdatter 31/3 1855 (Familien reiste til Amerika) 

Il Amund Halvorsen Holt (Fallet I, 1 b) 6/8 1820-8/11 1897 g. 1. 1851 Anne 

Marie Hansdatter Gravdalen 25/6 1828-15/2 1876, 2. 1886 Elisabeth Larsdatter 

Bjerknes, Nes, 1850-23/4 1929 

1. Anne Mathea Amundsdatter 10/3 1852 g. 1880 skredder Emil Kristiansen 

Foss 22/3 1858-16/6 1887 

2. Halvor Olai Amundsen 28/12 1856 

3. Kasper Anton Amundsen 8/12 1863 

4. Helene Amundsdatter 13/7 1871 g. 1891 Johan Olai Olsen f. i Nes 1863 

5. Anne Marie Amundsdatter 5/5 1884 g. 1905 Jens Amundsen Moen 

3/4 1882 (Til Finstadbråten) 

6. Augusta Emilie Amundsdatter 15/6 1885 

7. Halvor Amundsen 1/10 1887 

8. Oskar Amundsen 23/2 1888 

Fallet søndre, gnr. 6, bnr. 25, ble skyldsatt fra garden i 1939 og 

solgt til Harald O. Fallet, som da hadde brukt eiendommen siden 1925. 

Far hans hadde hatt den før ham siden 1914. Eiendommen har 55 da. 

innmark og 80 da. skog. Besetningen 1951 2 hester, 6 kyr, 1 ungdyr 

og 1 gris. Skylden er 65 øre. 

Harald Olsen Fallet f. på Toverudbråten 10/6 1906 g. 1925 Hanna Halvorsdatter 

Oppsætra 1/1 1902 

1. Arne 1/6 1926 

2. Kristian Henry 23/9 1928 

3. Ingrid Marie 19/3 1931 

Fallet nordre, bruker Emil Fallet. 

Emil Johansen Fallet g. m . Hanna Birgitte Halvorsdatter Melby f. 26/7 1916 

1. Laila Synnøve 9/4 1935 

2. Einar Villy 18/9 1938 

Moen ble skyldsatt fra Mellom-Haneborg i 1938 som gnr. 6, bnr. 19. 

Den første vi vet om på Moen, het Halvor Larsen. Han hadde nok ikke 

bodd her mange årene før han ble utsagt i 1744 og måtte flytte. 

Plassen var riktignok eldre enn som så. For omtrent på samme tid, 

196 

høsten 1742, var det et eldre ektepar her, nemlig Ole Knutsen og 

Kersti Andersdatter, og de hadde vært her lenger enn Halvor Larsen. 

Nå var Kersti Moen dØd, og mannen skiftet et bo på 53 daler brutto, 

18 netto. Besetningen han hadde hatt på plassen, var 1 hest, 2 kyr, 

1 kalv, 3 geiter og 3 sauer. Ole Knutsens slekt ble sittende på plassen 

til etter 1800. 

I Ole Knutsen Moen g. m. Kersti Andersdatter f. omkr. 1664 d. 1742 

1. Hans Olsen 1701-1781 g. 1730 Ragnhild Mikkelsdatter Soot 

1700-1773 (Til Soot) 

2. Amund Olsen (På Fallet i Setskog en 1742) 

3. G u n h i ldOlsdatter (g. m. neste bruker) 

4. Halvor Olsen (På Kjelle i HØland 1742) 

5. E I' i k Olsen (Bruker IlI) 

6. Iver Olsen 1720-1790 g. 1740 Ragnhild Brynilsdatter Braaten f. 1718 

(På Langlien og SØrli) 

Il Gulbrand Hansen 1719-22/12 1743 g. 1. 1740 Gunhild Olsdatter Moen (I, 3) 

1706-13/8 1743, 2. 1743 Marie Jensdatter Aasnes f. 1710 

1. Gudmund Gulbrandsen 12/8 1742 

III Erik Olsen Moen (1,5) 1713-13/91764 g. m . Marte SØrensdatter 1710-1775 

1. SØr en Eriksen (neste bruker) 

2. Kersti Eriksdatter 23/8 1748 

3. Ole Eriksen 4/1 1757 

IV SØren Eriksen Moen (IIl, 1) 1744-1783 g. 1766 Anne Larsdatter 1737- 

11/8 1824 

1. E l i neSØrensdatter (g. m. neste bruker) 

2. Maren SØrensdatter 24/12 1772 g. m. Hans Pedersen 

3. Ole SØrensen 1776 g. m. Ragnhild Jensdatter 1775-22/11 1851 

(Til Opsætra) 

3 a. Anne Marie Ols datter 5/9 1801 g. m. Anders Larsen 

3 a 1. Lars Andersen 28/5 1824 

3 a 2. Andreas Andersen 23/12 1825 

3 b. SØren Osen Sætra 1804 g. 1829 Inger Dortea Mikkelsdatter Ovlien 

f . 1808 

3 bL Ole SØrensen 11/1 1830 

3 b 2. Karen SØrensdatter 3/9 1832 

3 b 3. Regine (Randine) SØrensdatter 21/9 1835 

3 b 4. Bolette Sofie SØrensdatter 5/5 1838 

3 b 5. Anne SØrensdatter 19/6 1841 

3 c. Jens Olsen 27/71811 

3 d. Sofie Olsdatter 10/9 1815 g. 1841 Jakob Toresen Hogset av 

Haneborg f . 1815 

4. Halvor SØrensen 1781 

197

2. Ella Margrethe 5/11 1924 

3. Olav Karl 18/9 1925 g. 1948 Ada Ragnhild Andersen f. 1927 

4. Bjarne Henry 4/4 1928 g. 1948 Mabel Augusta Karlsen f. i Nitedal 1924 

5. Arne Svein 25/8 1934 

Foss, gnr. 6 bnr. 24 og 38, er skyldsatt i 1939, henholdsvis 1948. 

Eiendommen ligger ved en av fossene i BØrta. Her var det lensmann 

Haneborg bygde tømmerrennen i 1790-årene. Her var det også attholdsdam 

for tømmeret, og her hadde Mellom-Haneborg sin fØrste oppgangssag. 

Plassen Foss hører vi om første gang i 1824, da bodde Hans Madsen 

Sætra her en kort tid fØr han kom til Dalbak. Erik Larsen var den 

første som stanset her. 

202 

I Erik Larsen f. omkl-. 1795 d. 4/2 1855 g. m . Gunhild Gulbrandsdatter 

f. i HØland, 1788-10/1 1873 

1. Kri sti a n Eriksen (neste bruker) 

2. Johan Eriksen 28/1 1832 g. 1854 Karen Oline Larsdatter Hagen 

av Åsnes 1/12 1828 

Il Kristian Eriksen Foss (I, 1) 11/4 1829-30/12 1889 g. 1. 1855 Marte Gulbrandsdatter 

Hedum 27/1 1832-19/5 1859, 2. 1860 Maren Kristine Hansdatter, 

HØland, 1836-4/4 1905 

1. Gunhild Kristiansdatter 1855 

2. Emil Kristiansen, skredder, 22/3 1858- 16/6 1887 g. 1880 Anne Mathea 

Amundsdatter Fallet f. 10/3 1852 

3. Hans Kristiansen 8/6 1860 

4. Karen Sofie Kristiansdatter 24/6 1862 g. m. Ole Jensen Engen av 

Stagrum, Blaker, f. 13/3 1844 

5. Lars Kristiansen 7/2 1864 

6. Mathea Kristiansdatter 4/6 1866-11/1 1870 

7. Martin Kristiansen 24/6 1872 

8. Johan Kristiansen 15/5 1876 g. 1898 Bolette Andersdatter Dalen f. 1879 

Salmaker August Pedersen hadde Foss fra omkring 1900 til sin dØd. 

August Pedersen 1872-4/2 1928 g. m. Mathilde Halvorsdatter Nygaard 

4/7 1873-13/7 1919 

1. Klara 1900 g. 1920 Sigurd Ringstad f. 1901 

2. Minda Petrine 27/8 1902 

3. Borghild Ovidia 6/4 1904 g. 1926 Kristian Olaisen Lerdal 13/9 1903 

4. Peder KolbjØrn 6/6 1906 

5. Agnes Marie 2/3 1908 g. 1934 Palmer Engebretsen Fossen 15/12 1905 

6. Henny 23/8 1912 g. 1936 Ragnar Kristian Kaspersen Ringstad 13/7 1912 

7. Ragnar 23/8 1912 

- 

I 1932 kom Kristian Ringstad til Foss, og han var det som kjØpte 

eiendommen i 1939. I 1948 kjøpte han også en parsell til, Foss IL 

Samlet skyld på eiendommen 45 øre. I 1951 ble 13 da. av eiendommen 

brukt til åker, 15 da. eng og 13 da. beite. 24 da. skog. Besetningen var 

2 hester, 3 kyr, 1 ungdyr, 3 griser og 7 sauer. 

I 1875 var besetningen 2 kyr og 3 sauer. Det ble sådd % tn. bygg, 

21f2 tn. havre og 1% tn. poteter og 5 skålpund grasfrø. 

V:ristian Hagbartsen Ringstad 6/10 1899 g. 1920 Borghild Pedersdatter Holtet 

f. 1899 

1. Inger Kristine Ringstad 11/7 1920 

2. Else Guldborg Ringstad 28/8 1922 g. 1949 Rolf Hans Hansen f. i Lillestrøm 

1924 

3. Per Roald Ringstad 19/4 1929 

4. Bjarne Kristian Ringstad 25/3 1932 

5. Ruth Solveig Ringstad 7/2 1942 

Haug, gnr. 6, bnr. 26 og 39 ble skilt fra Haneborg i 1939-1948 

med en skyld av henholdsvis 25 og 15 øre. Husmannsplassen Haug 

hører vi om første gangen i 1828, da bodde Hans Fallet der. Det heter 

idag at fØrste våningshuset på Haug var et jordhus, og tomten der 

det stod, kan ennå vises. Hans Fallet ble på Haug til noe over 1840, 

og han ble fulgt av Kristian Olsen Tronget, bror av Halvor Olsen på 

østre Holt. Kristian var sagmester for Haneborg, og ved siden av var 

han bødtker og laggesnekkeI'. Hans familie: 

Kristian Olsen Haug (Tronget) 23/9 1820-27/8 1898 g. 1. 1846 Karoline J ohannesdatter 

Engen av Ringstad, HØland, 1822-9/2 1862, 2. Maren Johannesdatter, 

HØland, 1829-13/11 1889 

1. Ole Kristiansen 11/2 1847 g. 1868 DOl"tea Ols datter Fossum f. 1889 

2. Johan Kristiansen 1/3 1849-11/8 1932 g. 1883 Enna Johannesdatter 

Braaten f. 1860 

3. Anne Dorthea Kristiansdatter 24/4 1851 

4. Karl Kristiansen 3/5 1864 

5. Petter Kristiansen 3/8 1866 g. 1889 Juliane Olsdatter Klemetsrud 

(Sootholtet) f. 10/2 1866 

Han som kjøpte Haug, Jakob Haug, var fØdt her. Far hans, Anton 

Sørensen, var kommet her som husmann i 1898. 

Eiendommen har et areal av 50 da. innmark og 18 da. skog. Besetning 

i 1951 2 hester, 4 kyr og 2 griser. I 1875 var den 2 kyr og 4 sauer. 

203

Det ble sådd i 1865 !;,1 tn. bygg, 2 tnr. havre og 2 tnr. poteter. I 1875 

var byg'gsæden den samme, havren og potetene var minket med en 

halvtønne hver, men så var det sådd 6 skålpund grasfrø og 1/ 5 mål 

ble brukt til rotvekster. 

I Anton SØrensen Haug 1871-10/1 1931 g. m. Karoline Olsdatter 

f. i Nordre Høland, 1861-16/2 1941 

1. Ragna Sofie Haug 15/10 1898 

2. Inga Konstanse Haug 25/8 1901 

3. Jak o b V i l h e l m Haug (neste bruker) 

4. Aksel KolbjØrn Haug 18/5 1907 g. 1947 Astrid Ellida Halvorsdatter 

Braaten av Hoggrum 8/9 1910 (Til Braaten av Haneborg) 

II Jakob Vilhelm Antonsen Haug (I, 3) 28/5 1904 g. 1834 Signe Ovidia 

Halvorsrud f. i HØland 1911 

1. Tore Haug 2/8 1934 

2. Ivar Haug 9/12 1938 

3. Sigmund Haug 25/10 1944 

Bråten nordre, gnr. 6, bnr. 36 av skyld 80 øre, ble i 1949 solgt til 

Kaare Berg. 

Nils Larsen og Ellen GUlbrandsdatter, som begge var fra HØland, 

men han var vokst . opp på Dyrerud, bodde her i 1865, men de flyttet 

like etter. Den som da kom til Bråten, var Torinus Bergersen fra Eidskog 

som var gift med Bolette Moskau. Hennes far Arne Moskau bodde 

her sammen med dem i 1875. Han var treskemann og soplimmaker. 

Torinus Bergersens familie: 

Torinus Bergersen, Eidskog, 1848-4/7 1936 g. m. Sofie Arnesdatter Moskau 

13/1 1843-11/12 1919 

1. Karoline Torinusdatter 26/3 1874 g. 1902 Ole Johansen Finsrud f. 1869 

2. Anna Torinusdatter 23/6 1878-9/8 1941 g. 1910 Martin Olsen Dyrerud 

1864-19/10 1931 

3. Bertea Torinusdatter 18/3 1884 

Nordre Bråten har 47 da. innmark og 40 da. skog. Besetningen var 

1951 1 hest, 3 kyr og 1 gris. 

I 1875 fØdde plassen 2 kyr og 3 sauer. Det ble sådd 1/2 tn. bygg" 

1% tn. havre og 1 tn. poteter og 3 skålpund grasfrØ. 

Ole Kaare Olsen Berg f. 1924, som kjøpte eiendommen i 1949, er 

gift med Else Eriksen fra HØland. 

204 

Bråten søndTe, gnr. 6, bnr. 37 av skyld 75 Øre kjøpte Aksel Haug 

i 1948. Hit kom omkring 1860 Ole Hansen fra Skedsmo, og etter hans 

dØd ble plassen brukt av Milian Olsen som var fØdt i HØland. Vi tar 

med de to familier her: 

Ole Hansen, f. i Skedsmo, 1825-26/1 1891 g. m. Karen Kristiansdatter 

f. i Skedsmo 1829 

1. Ludvig Olsen f. 1852 g. 1878 Hedda Engebretsdatter Nygaard 

f. i Eidsberg 1860 

2. Marie Olsdatter f. 1855 

Milian Olsen f. i HØland, 1864-9/8 1935 g. m. Sofie Olsdatter 

1. Ole Miliansen 1890-12/7 1893 

2. Olga Miliansdatter 26/3 1892-3/1 1946 

3. Ole Ingvald Miliansen 7/10 1893 g. 1926 Asora Olsen f. 1903 

4. Marius Miliansen 18/3 1896 

5. Anna Sofie Miliansdatter 10/3 1903-27/3 1904 

6. Sten Miliansen 30/4 1906 g. 1938 Berta Konstanse Damhaug f. 1907 

Bråten søndre har 57 da. innmark og 34 da. skog. Besetningen 1951 

1 hest, 3 kyr og' 1 gris. 

I 1875 var besetning'en 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Det ble sådd 

1/2 tn. bygg, 2 tnr. havre, 5 skålpund grasfrø og satt 2 tnr. poteter, 

og brukt litt jord til rotvekster. 

Aksel Haugs familie er skrevet opp under Haug av Haneborg. 

Holmen, gnr. 6 bnr. 3, er som en skjønner av dem som ble tidligst 

sjølstendig, men som bruk betraktet er det stiftet forholdsvis sent. 

Holmen av Haneborg hører vi om alt i 1660-årene da det var et par 

prosesser om den, bl. a. mellom Haneborg og Våler. Dengang var det 

nok slåttenger her. På Holmengen drev som vi vet, lensmann Haneborg 

større tØrrlegningsarbeider før 1780, og i slutten av forrige århundre 

ble Holmengen brukt til beite for g·arden. På eiendommen var det 

også sag og hØvleri, Holmehagens dampsag og høvleri, som ble drevet 

av Holm Haneborg, senere av hans enke fru Haneborg Krefting, Jens 

O. Waaler, Lars Henriksen Nordby og Johan Nordby. For å få tømmeret 

fra Dyrerudtjerner til sagen tok eierne opp en gammel grøft som 

antakelig skrev seg fra lensmann Haneborgs tid. På feltet langs tømmerrennen 

vises det ennå spor etter gamle åpne grøfter. Trelastbruket 

på Haneborgholmen ble nedlagt omkring århundreskiftet. 

205

I 1898 fikk lærer C. Aug. Svendsen kjØpt Holmen, som da ble skilt 

ut som bnr. 3 med en skyld av 93 øre. Fra denne parten er det senere 

gått ut en hel rekke andre større eller mindre, bl. a. Haneborg lærerjord, 

slik at den opprinnelige parten i dag bærer en skyld av bare 3 øre. 

Holmen mellom, gnr. 6, bnr. 4, ble skilt ut i 1907 med 12 Øres skyld 

og solgt til August Holmen, som er fra Dammen. 

August Torvaldsen Holmen (Dammen) 10/2 1875 g. 1896 Anne Kristiansdatter 

Holmen f. 10/6 1878 

1. Kristian Holmen 1896 g. 1926 Minda Karoline Olsdatter Nygaard f . 1903 

2. Tormod Holmen 1899-1/11 1922 

3. Johan Holmen 22/7 1901 g. 1928 Gudrun Adolfsdatter Nygaard f . 1905 

4. Martin Holmen 23/12 1904 g. 1927 Emilie Konstanse Olsdatter Nygaard 

f. 6/9 1907 

5. Marie Holmen 26/3 1907 g. 1929 Olaf Adolfsen Nygaard 13/2 1903 

6. Anton Holmen 12/3 1910 g. 1935 Gudrun Marie Gustavsdatter HØilid 

f. 29/9 1912 (Til Halvorsl'udholtet) 

7. Olaf Holmen 11/4 1912 

8. Holm Holmen 10/8 1914 g. 1940 Borghild Marie Johansdatter Morgenlien 

f. 22/1 1912 

9. Jens Holmen 2/3 1916 g. 1938 Petra Synnøve Skovring f. 1920 

10. Aslaug Holmen 9/4 1920 

11. Helge Holmen 27/1 1924 g. 1948 Sigrid Marie Sigvarts datter Ødegaard 

f . 23/8 1924 

Furulund, bnr. 6 av skyld 10 Øre ble 1924 solgt til Syver o. 

Furulund. 

Syver Emil Olsen Nybyggerud 1872-16/1 1943 g. m. Anne Emilie Johannesda 

tter Vestli 

1. Sigurd Hjalmar Furulund 11/12 1904 

2. Alma Lovise Furulund 28/10 1907 g. 1940 Axel Ragnar Mårtensson 

f. i MalmØ 1908 

3. Ester Furulund 13/4 1916 

Holmen nordre, bnr. 8, ble solgt til Olaf Holmen i 1926. KjØperen 

er sØnn av Kristian Sætra som hadde Nedsætra før. Vi tar med hans 

familie her. 

Nordre Holmen har 23 da. innmark, 25 da. beite og 30 da. skog. 

Skylden er 21 øre. 

2 06 

- 

I Kristian Olsen Sætra 17/5 1849-15/3 1895 g. 1874 Maren Hansdatter 

Rotbæk 1852-28/1 1949 

1. Anne Kristiansdatter 10/6 1878 g. 1896 August Torvaldsen Dammen 

10/2 1875 (Til Holmen mellom) 

2. Mathea Kristiansdatter 12/4 1881-30/3 1890 

3. O l a f Kristiansen (neste bruker) 

4. Inga Kristiansen 23/5 1889 g. 1914 Ragna Olsdatter Hedum f. i Nes 1891 

5 a. Helge Karel Holmen 1/5 1915 g. 1944 Aagot Marie Pedersdatter 

RØsholm 15/12 1906 

5 b. Ole Georg Holmen 28/6 1917 g. 1950 Magda Othilie Olsdatter Lia 

27/5 1928 

5 c. Reidun Helene Holmen 10/4 1935 

Il Olaf Kristiansen Holmen (I, 3) 4/8 1886 g. 1920 Aagot Olsdatter SØrli 

f. 16/2 1891 

Holmstad, bnr. 10, ble skylclsatt for 10 Øre 

Johan Rotbæk. 

1926 og solgt til 

Johan Johansen Rotbæk f. 29/5 1878 i Rotbæk av Dingsrud g. m. Gyda Olsdatter 

Haug f. 7/11 1890 (Se Rotbæk) 

Plasser som er lagt ned: 

Tronget som er nevnt alt i 1715 da Amund Tronget giftet seg med 

Inger Kristoffersdatter. Så vet vi ikke noe om plassen før Anders 

Mikkelsen kommer her litt etter 1750: 

I Anders Mikkelsen Tronget 1726-1794 g. m. Marte Mortensdatter 1726-1794 

1. Mette Andersdatter 9/10 1753 

2. Mari Andersdatter 18/3 1755 g. 1. Gulbrand Tronget 1748-1786, 

2. 1789 Hans Monsen Sætra 1738-1809 

3. L is bet Andersdatter (g. m. neste bruker) 

4. Berte Andersdatter. 27/4 1766 

5. Ole Andersen 16/9 1771 

Il Steffen Halvorsen 1753-1813 g. m. Lisbet Andersdatter Tronget CI, 3) 

f. 1757 

1. Ole Steffensen 1790-1/3 1864 g. 1816 Inger Marie Halvorsdatter Hedum 

26/1 1792-27/9 1846 (Bygde Hauger av Lomsnes) 

2. Hans Steffensen 29/1 1794 g. 1822 Karen Kristensdatter Engen f. 1799 

3. Kristine Steffensdatter 1796 g. 1. 1829 Paul Paulsen Sollerud, 2. 1843 

enkemann Engebret Mortensen Aaserud f. 177;>, 

4. Mette Steffensdattel' 1800 

207

Fra omkring 1805 og lang tid utover satt så Ole Pedersen Ødegaarden 

av Berger på Tronget. 

208 

Ole Pedersen Ødegaarden 1780-7/10 1863 g. m. Anne Olsdatter 1782-23/1 1862 

l. Anne Olsdatter 1807 

2. H alvor Olsen 17/8 1812 g. 1833 Anne Hansdatter Sætra f. 10/1 1813 

(Til Holt) 

3. Kristian Olsen 23/9 1820-27/8 1898 g. l. 1846 Karoline Johannesdatter 

Engen av Ringstad, H Øland, 1822-9/2 1862, 2. Maren Johannesdatter, 

H Øland, 1829-13/ 11 1889 (Til Haug) 

4. Berte Mar ie Olsdatter 1823-23/6 1916 g. 1844 Anders Mortensen 

Hellebakken av Kongstorp, H øland, f. 1815 (Til Sandbakken av 

Haneborg nordre) 

4 a. Markus Andersen 27/4 1844 g. 1885 Emma Hansdatter Skillinghaug 

f. 1859 

4 b. Ole Andersen 26/4 1847 g. 1874 Anne Mathea Mattisdatter Holt 

f . 1856 

4 c. Anne Elisabet Andersdatter 26/10 1849-1/6 1852 

4 d. Andreas Andersen 8/3 1853 

4 e. Halvor Andersen 28/6 1856 

4 f. Kristian Andersen 23/12 1858 

4 g. Emil Andersen 28/4 1863 

4 h. Berte Marie Andersdatter 23/10 1866 g. 1. ukj. 2. 1896 Klas 

Andersson f. 1864 i MØlltorp, Sverige 

Den siste i Tl'onget, var Ole Pedersen Norum: 

Ole P edersen Tronget (Norum) 12/1 1833-16/2 1920 g. 1. 1861 Karen Oline 

Hansdatter Dalbak 25/12 1838-9/11 1863, 2. 1865 Maren Olsdatter Nybyggerud 

f. 1845 

l. Peter Sigvart Olsen 22/9 1861 

2. Karoline Mathilde Olsdatter 9/11 1863 d. som barn 

3. Kasper Anton Olsen 25/4 1865 g. 1887 Mathea Johansdatter Harefallet 

1869-16/7 1899 (Til Harefallet) 

4. Anne Mathea Olsdatter 9/11 1866 

5. Josefine Bolette Olsdatter 25/6 1868 

6. Petrine Otilde Olsdatter 17/1 1871 

7. Halvor Emil Olsen 25/6 1872 

8. Karoline Mathilde Olsdatter 1874 

9. Karl Ludvig Olsen 16/7 1876 (Til Lier vestre, se der) 

10. Ole Martin Olsen 20/5 1878 

11. Johan Hagbart Olsen 21/9 1880 

12. L aura Emilie Olsdatter 15/5 1883 g. 1905 Hans Kristiansen Flaen 

(se der) 

- 

Det ble holdt 2 kyr og 2 sauer på Tronget i 1865, i 1875 bare 1 ku. 

Mye ble det heller ikke sådd, 2 skjepper rug, halvannen tønne havre 

og en tønne poteter. 

Oppsjøen eller Oppsjøtangen var også husmannsplass under 

Haneborg, men den hadde ingen lang levetid. Halvor Svensen fra 

Høland og Kari Olsdatter het et gammelt ektepar som var her i 1865. 

Etter dem var Ole Amundsen her noen år før han flyttet til Bergerud. 

I 1875 var plassen bebodd aven 70 år gammel enke som var fattigunderstØttet. 

Hun hadde en datter med seg, som etter hva det ble 

opplyst ved folketellingen, hadde vært sinnsyke all sin dag, men likevel 

hadde hun to barn. 

Plassen fØdde en ku og ett lam, og det ble sådd en skjeppe bygg, 

litt havre og 3 skjepper poteter. 

14 - Bygdebok for Aurskog og Blaker. 209

Haneborg nordre 

størsteparten av Haneborg nordre kom under Hunaborg prebende 

i 1300-årene, men garden får likevel en helt annen eierhistorie enn 

Haneborg mellom. Etter reformasjonen var det ikke mindre enn tre 

eiere her. 

Ett skippund tunge med bygsel over hele garden var i 1595 fØrt opp 

under korgutt-porsjonen av et canoni som da var gitt i forlening til den 

danske lensherren på Akershus Enevold Kruse. Senere var det lavere 

statstjenestemenn som hadde det til det ble solgt. Borgermester Nils 

Lauritsen ble eier av Haneborgparten, som han solgte i 1663 til Halvor 

Eriksen Berger. 

En huds skyld i garden finner vi blant kantorgodset i 1595, altså 

i samme canoni som eide halvparten av Sør-Haneborg. Eierhistorien 

senere blir da den samme i begge tilfelle. Hudskylden i Nord-Haneborg 

ble imidlertid gjort om til et halvt skippund tunge. Det er flere måter 

parten i Haneborg kan være kommet med i den øvrige godssamlingen 

på. Det er ingen hjelp i å drØfte dem, vi kommer så ikke løsningen nærmere 

likevel, fordi vi ikke kjenner utgangspunktet. 

Den tredje og minste parten i Nord-Haneborg som var på et halvt 

såld bygg, senere gjort om til en tønne, var i stiftsjordeboken fra 1575 

ført opp under Aurskog kirke hvor den lå til prestebordet. Parten er 

ikke nevnt i bisp Øysteins jordebok, så før i 1400 var den ikke gitt. 

Men i 1400-årene var det mange bønder som stammet fra eldre stormannsætter 

eller hadde tatt over eiendommene til slike, som ned- 

210 

- 

gangen etter Svartedauden hadde ruinert. Det kan godt ha vært av 

denslags folk som ga både denne parten til Aurskog kirke og hudskylden 

som er nevnt under foregående part. I så fall kan vi kanskje 

se disse to parter som de siste rester av jordeiendommene den stormannsætt 

som etter alt å dømme har vært knyttet til Haneborg, 

hadde hatt. 

Brukernavn er ikke kjent fra Nord-Haneborg før 1593. Da het brukeren 

Tor. Knut fulgte etter fra 1610 til 1618, vel den samme som siden 

kom til Hognerud, så Torstein og fra 1627 Ole. Det siste navnet finner 

vi i skattelistene helt til 1656. Imidlertid er det ikke samme mannen 

som har garden i alle disse år. Om den siste Ole vet vi nemlig at han var 

fØdt omkring 1624, og da kunne han ikke ha tatt over Haneborg alt 

i 1627. Den første av disse stod en tid sammen med Hans som bruker. 

I 1657 het det at Hans er her alene. Ole Eriksen må derfor forutsettes 

å være kommet umiddelbart etter. 

I 1633 ble Ole Haneborg ilagt en bot på 3 mark sØlv eller halvannen 

riksdaler i penger for å ha kjØrt tømmer på en sØndag. Noen år etter 

måtte han betale 3 daler i bot for å ha tatt et par sporer fra Nils 

Solgaard i Christiania. Ole Eriksen Haneborg som skrev seg «Olle 

Erickssøn», var kirkeverge i Aurskog i 1662. 

Under 18. november 1663 lot Halvor Eriksen Berger for retten 

publisere skjøte fra borgermester Nils Lauritssøn på 1 skippund med 

bygsel på Haneborg nordre. Den andre hovedparten, et halvt skippund, 

kjøpte broren Eskill, men han satte den i 1672 i pant for 58 rdl. til 

Halvor Eriksen, som senere ble eier. 

Med Halvor Eriksen Berger, sØnn av den kjente bygdemann Erik 

Gunnbjørnsen Viggenes på Mellom-Berger i Aurskog, kom den ætt til 

Nord-Haneborg som skulle bli der. Den kom til å forgrene seg vidt, og 

den fikk meg'et stor innflytelse. Halvor Eriksen, som straks tok navnet 

Haneborg, skapte seg en betydelig formue. Foruten Nord-Haneborg 

eide han med odel et halvt skippund i Øsken i Høland. Han eide SØlv 

for 83 rdl., besetningen på Nord-Haneborg bestod av 4 hester, 25 kyr, 

8 ungdyr, 17 geiter, 15 sauer og 12 griser. Boet utenom det faste gods, 

gikk opp i 1309 rdl. brutto, 1000 netto. 

Som sine naboer ble Halvor Haneborg krigsherjet i 1676, og det var 

antakelig etter dette han bygde den nye, store hovedbygningen, nemlig 

den «loftsstuen» som er nevnt i skiftet. Til denne skal han ha smidd 

alle beslag selv. Det heter om Halvor Haneborg at han var en framifrå 

2 11

smed, og det kan vi farstå må være riktig. I 1672 smidde han endag 

en slede til futen, ag det var ikke en hvem sam helst git lfJ . Mye smiredskap 

var det agså med i skiftet etter ham. 

I det samme skifte er det foruten vanlig inventar i dagligstue ag 

laftsstue tallrike stykker i tinn, messing ag kopper. Det er en bjØrnskinnsfelI, 

dyner, duker i dreielag ringvev, håndklær med «sprangverk» 

ag mye annet. Halvar Eriksens gangklær, sam barna skulle ha, 

bestad aven fin svart kledeskledning til 10 daler, en grå kledeskjale 

med tinnknapper til 4 daler, en mørkegrå av samme slaget til 1, en 

rØd ullskjarte med et dusin sølvknapper i var verdsatt til 5 daler, en 

svart kledestrøye med bukser til 2 daler, en gammel rØd ullskjarte ag 

en elgshuds trøye var sammen verdsatt til 3, et par elgskinns bukser, 

en annen elgshuds kledning, bukkeskinns jakke, svart hatt, et par nye 

elgsfetlings støvler ag et par skinnstøvler hadde han agså hatt. En 

kårde med geheng hang i gammelstuen. Verget må selv ha vært gammelt, 

siden det hadde havnet der. Det var da heller ikke verdsatt til 

mer enn 2 art. 

Halvor Haneborg var gift ta ganger. Med sin fØrste hustru, Arngerd 

Andersdatter, sam ellers var søster av hans stedmal', kam han inn i den 

innflytelsesrike ætten på Mellam-Hanebarg. Etter Arngerds dØd giftet 

Halvor Eriksen seg med Ragnhild Olsdatter Grue fra Nes. Hun ble 

sam enke gift igjen med Reier Smedsen Eikeberg fra Trøgstad. Skiftet 

etter Halvar Hanebarg ble åpnet 16. september ag sluttet 29. aktaber 

1686, ag i skiftebrevet heter det at han «kart forleden udj Herren 

er hensovet, huis Siel gud Naadig verre». På den karte tiden som var 

gått, hadde likevel enken rukket å farlave seg igjen, ag sammen med 

hennes far møtte festermannen sam hennes verge ved skiftet. Sammen 

kostet Reier og Ragnhild gravrneIe aver Halvar Eriksen og Arngerd. 

«Her wnder hviler s. Halvor EriksØn med sin s. Quinde Anger Anersdaater 

nardre Hanebarg 1686», står det på steinen. Den var reist på 

gravene, men ble senere flyttet til nardre Hanebarg. 

Baet ble delt mellam enken ag barna, men etter hvert løste eldste 

sønn, Anders Halvarsen, garden til seg. Han arvet agså en part av 

Øsken, ag i 1702 kjØpte han Lier lille. Derved kam han i nære nabaskap 

med eieren av Våler, Ole Simensen, sam visst ikke har vært bare lett 

å kamme ut av det med. Det kam til prasess am kvernrettene i Lierelva 

der Ole Simensen hadde satt app en dam sam Anders hagg ned. Saken 

blir nærmere amtalt under Lier. Anders Hanebarg vant den. 

212 

Sam vi vet, ble Anders Hanebarg i 1719 gjennam makeskifte eier 

av Haggrum søndre. Vi har agså hØrt hvarledes eierne av Hoggrum 

nardre strevde far å lØse tilbake et pant han hadde der, men at Anders 

Haneborg nektet. En dag Steffen søndre Hanebarg var ute ag gikk 

med Halvar Aslaksen HaugTim, ag denne sak kam på tale, sa den siste 

at det var verd å gjøre ved Anders Hanebarg sam det var blitt gjart 

med Helge Hvam i Nes. «Men Gud bevare deg derfra», svarte Steffen. 

Far Helge Hvam var blitt skutt. Saken kom Anders Hanebarg far Øre, 

ag han stevnet Halvar Haugrim. Det viste seg da at en Tarstein skredder 

hadde hØrt akkurat samme ytring falle fra Halvar, .ag Anders 

Hanebarg sa på tinget at han virkelig var redd det lå alvar i truslen. 

Saken ble utsatt ved dette ting, og den kam aldri app igjen. Det ble vel 

farlik på en måte, eller kanskje faren ikke var så star lenger etter at 

Hanebarg ble dØmt til å gi fra seg pantet i Haggrum. 

Anders Haneborg· hadde atskillige penger stående ute på rente, 

i 1711 betalte han renteskatt far 152 daler sam stad ute, og det var bare 

lensmannen sam hadde større beløp. 

Anders Halvarsen ble gift med sin stedsØster Marte Reiersdatter 

Eikeberg, datter av Reier Eikeberg i hans fØrste ekteskap. FØr hun ble 

gift med Anders Hanebarg, hadde Marte vært gift med Peder Aslaksen 

NØstvedt fra Nardby i Falla d. 1687. Det var farresten flere litt innviklede 

slektskapsforhald i familien. Far Anders Halvarsens faster og 

hans ene datter var gift med hver sin brar fra Amat. Av Anders 

Hanebargs sØnner ble Halvar sam var eldst, lensmann i HØland - han 

tak navnet Rakkestad etter garden han tak i bruk - Peder ble lensmann 

i Aurskag. DØtrene ble gift til Amat, Mellam-Hanebarg ag Nardby. 

Alle barna hadde fått stare heimegaver. Far å veie app dem skulle den 

yngste sØnn Erik, sam ble heime ag intet medgifte hadde fått, ha 

3 hester, 15 kyr ag 4 kviger sam ikke ble regnet med i arven. 

Garden hadde farresten ved skiftet i 1731 en besetning i det hele på 

4 hester, 22 kyr, 10 ungdyr, 15 sauer, 19 geiter ag 6 griser. Blant de 

dyr enken tak igjen, var draganhesten. 

Ved skiftet ble garden delt med en halvpart på enken mens barna 

delte resten. Det ble farresten prasess am en part i garden sam Hans 

Bergs arvinger gjarde krav på etter arv med sin mar - Anders Halvarsens 

søster. De vant saken, men salgte parten til Erik Hanebarg far 

200 daler. Det svarte til amtrent 1200 far hele Hanebarg nardre. 

Erik Andersen ble eier av hele garden. Ved testamente fikk han 

213

den halvpart moren eide etter skiftet, resten løste han inn i 1733/ 35. 

Bare 35 år gammel dØde han i august 1738, og enken Anne Marie som 

var datter av lensmann Hans Østby i Høland, lot skifte for å gifte seg 

igjen. Hennes nye mann var Hans Chris.toffersen Hareton. Men bare 

27 år gammel ble Anne Marie Haneborg i 1742 enke for Rnnen gang, 

og alt samme året gikk hun inn i sitt tredje ekteskap. 

Men før hun det kunne gjøre, måtte hun også denne gang' skifte 

mellom barna. Samtidig skiftet hun etter en sØnn fra fØrste ekteskap 

hun hadde mistet. En kan gjerne si at det som preget dette skifte, var 

sølvet. 204 daler var det verdsatt til. men i denne summen var da også 

enkens festegaver fra hennes siste mann, en sØlvkanne med «forgylt 

skuepenge i laaget» og et dusin skjeer, og det ble holdt utenfor skiftet. 

Verdien av dette var 86 daler. Morgengaven fra hennes fØrste mann 

var derimot med. Det var en kanne 100 lodd vektig til en verdi av 50 

daler med hennes og Erik Andersens forbokstaver gravert inn. Brudekronen 

som veide 42 lodd, var også med. Boet gikk opp i en brutto av 

3976 daler, og her var da garden med for 1600. 

Hans Hareton hadde kostet mye på garden i den korte tiden han 

var bruker. Det ble holdt en syns forretning her sommeren 1740. Det 

var lagt nytt tak som var tjærebredd, på hovedbygningen, et stabur 

- det søndre - var revet, et nytt, dobbelt var satt opp i stedet. På 

eiendommens vestside mot Våler var det satt opp nytt gjerde, og den 

halve fjerding som var grensen mot Haneborg søndre, hadde fått ny 

«ris- eller fellgard». På jorda var Nordengen som hadde vært helt tilvokst 

med skog, rothogd, og i Damjordet var det tatt opp åker til 

halvannen tønnes sæd. Arbeidene hadde kostet 144 daler. 

Noen av husmennene under g'arden stod i gjeld til Hans Hareton da 

han døde. Hans ettermann i ekteskapet og som bruker av garden sersjant 

Jens Pedersen JØlsen drev inn gjelden både hos disse og hos sine 

naboer. Ved sprengninger og dambygging i Børta lettet han fløtingen, 

men for det sikret han garden for ettertiden en avgift av 20 skilling 

for hver tømmertylt som ble flØtt i elva. 

Anne Marie Haneborg JØlsen dØde i 1756, og nå var det mannen 

som skulle gifte seg igjen og måtte skifte. Boet var stort med en brutto 

på 5401 daler, netto 2576. Garden hadde nå en besetning på 6 hester, 

24 kyr, 3 stuter og 3 gjeldokser, 7 kviger, 6 årskalver, 35 geiter og 26 

sauer. I boet var det også noen bøker: Mlillers huspostill, Norsk Lovbog, 

en bibel og Tordenskjolds historie i tre bind. 

214 

Det var en ny slekt som satt på Haneborg nå. Jens JØlsen selveide 

riktignok bare omtrent fjerdeparten i den, som han hadde kjØpt 

i 1748. Resten var det kona som hadde, dels som arv på de to skifter, 

dels ved løsning. Like etter det var skiftet etter henne, meldte den 

gamle ætten ved daværende kaptein Christian Heyerdahl seg med 

odelskrav. Christian Heyerdahl var fjerde eldste sØnn av Halvor 

Andersen Rakkestad f. Haneborg og således en brorsønn av den siste 

Haneborg som hadde hatt garden, Erik Andersen. Alt i 1754 hadde 

man gjort odelsretten gjeldende første gang ved å lyse pengemangel. 

Det var også en annen som meldte seg som antatt odelspretendent, 

nemlig Christoffer Hansen som var sØnn av Anne Marie Haneborg 

i hennes annet ekteskap. Her fØrte imidlertid ikke kravet fram. I stedet 

solgte Christoffer Hansen og søsteren sin part i garden til Christian 

Heyerdahl, som på forhånd dessuten av sin fetter Hans Eriksen Haneborg 

hadde kjØpt hans del. Det ble da bare JØlsens egen part, 9 lispund 

30 bismerpund som stod igjen, og ved dom 14. mars 1760 ble Jens 

Jølsen pålagt å fravike denne til fordel for Christian Heyerdahl. 

Odelstaksten hadde satt garden i en verdi av 1400 daler. JØlsen hevdet 

at med påkostningene han og hans formann hadde utfØrt, kostet den 

2329 daler i alt. Da disse påkostninger nå var gamle og da skogen ved 

tømmerhogst både av Hans Hareton og Jens JØlsen var betydelig forringet, 

kunne ikke retten gå lenger enn taksten. Etter dette tillagt 

omkostninger ble lØsningssummen satt til 407 daler 3 mark, og 

Christian Heyerdahl fikk skjøte 22. desember 1762. 

N år det var Christian Heyerdahl og ikke hans eldste bror Haagen 

som opptrådte ved odelssøksmålet, var det fordi den siste alt i 1739 

hadde solgt «ald sin Rett og Adkomst» til innløsningen av Nord 

Haneborg til den daværende bruker Hans Hareton, og han hadde fått 

300 daler for det. Haagen Heyerdahl var derfor satt ut av spillet. At 

det hele tiden var meningen at han skulle ha garden, må imidlertid 

være sikkert nok. Christian Heyerdahl hadde garder nok fØr - ættegardene 

mellom og søndre Rakkestad, Holtet og Fosser hvor han bodde, 

foruten Klave, Auten og Eid, eiendommer som sammen gjorde ham 

til den rikeste mann i HØland. 

Det bør kanskje fØyes til at Christian Heyerdahl også eide HØland 

og Hemnes kirker. Han lot disse restaurere i 1790, .og· fra denne tiden 

skrev sikkert den tavle seg som en gang hang i Høland kirke, hvor 

Frelseren og oberst Heyerdahl var avbildet side om side. Den utførende 

215

Nord-Haneborg betalte i 1666 en tiende på 1 tn. blandkorn, 3 tnr. 

havre, 1 skjeppe hommeIkorn, 4 merker lin og 18 merker ost. Humlehage 

er ikke nevnt, men vi vet at Halvor Eriksen Haneborg dyrket 

humle, for faren noterte i sin dagbok at hanen gang hadde lånt et 

pund humle av sønnen. I matrikuleringsforslaget fra 1723 ble garden 

foreslått gitt 5 lispund i tillegg til de 30 den bar i skyld fra før. 

Fra flere skifter har vi oppgaver over husdyrholdet på garden, og 

en sammenligning av disse med oppgavene fra de forskjellige tellinger 

og matrikuleringen sier mye. For det første sier de i alle fall at tallene 

fra matrikuleringen i 1666 må være alt for beskjedne. Men oppgavene 

innbyrdes sier også mye om framgangen jordbruket på garden må ha 

hatt, og denne kommer enda tydeligere fram om vi trekker utsædoppgavene 

inn i sammenligningen. Nydyrkning må det ha vært mellom 

1666 og 1723, men større enda videre fram i det samme hundreåret. 

Det het da også direkte at brukerne i 1760-70-årene hadde vært 

dyktige. Går vi så langt opp som til 1865, blir veksten i åkerbruket 

særlig markert. Riktignok var det flere enheter enn før og flere brukere 

om det samme areal. Allikevel er husdyrholdet gått tilbake, og det på 

tross av at tellingen i 1865 gikk for seg midt i en tid da det ble ropt 

langt mer på eng og krøtter enn på åker og korn. Oppgavene fra 1875 

har ingen interesse. For da ble store parter av Nord-Haneborg brukt 

sammen med Nordby og Våler. 

1657 1666 1686 1723 1731 1756 1865 

Hester 4 2 4 4 4 6 9 

Storfe 16 13 33 21 41 43 23 

Sauer 6 10 15 12 25 26 17 

Geiter 5 8 17 8 19 35 O 

Griser 3 12 6 5 

Korn tnr. 10 15 44 

Poteter tnr. 17 

I 1802 heter det at garden led av oversvØmmelser på engen. Kvern 

var det ikke til Nord-Haneborg. Brukerne var henvist til naboene når 

de skulle male. Halvor Eriksen hadde imidlertid en «smukk håndkvern» 

som han hadde fått av far sin. 

Skog til noe hustØmmer og sagtømmer het det i 1666, i 1723 at det 

var rikelig både til det ene og det andre. I 1777 hadde Thorvald 

218 

Heyerdahl drevet fram til Børta 220 tylter fra skogen til Nord-Haneborg 

og Sør-Mangen. Herredskommisjonen av 1864 satte skogen i en avvirkning 

av 48 tylter i året. Dyrket mark 800 mål. 

Den gamle skyld på garden var som nevnt 11/2 skippund tunge. I ny 

og revidert skyld bærer Nord-Haneborg samlet mark 39, 12. 

Også ætten er det rettest å gjøre rede for her. 

I. Halvor Eriksen Haneborg (Berger) f. omkr. 1641 d. 1686 g. 1. Arngerd 

Andersdatter Mellom-Haneborg dØd 1675, 2. Ragnhild Olsdatter Grue, 

Nes, d. i HØland 1693 (Hun g. 2. enkemann Reier Smedsen Eikeberg, f. i 

TrØgstad, d. i SØrum 1714) 

1. Marte Halvorsdatter 1660-31/3 1736 g. m. Hans Arvesen Berg, Aurskog, 

1643-1714 

2. Mari Halvorsdatter f. omkr. 1661 g. m. Iver Christoffersen f. i Aurskog 

omkr. 1664 d. p å Kjus nordre i Skedsmo 1720 

3. And e r s Halvorsen (neste bruker) 

4. Kari Halvorsdatter 1677-1725 g. 1708 Nils Ottersen Mork 1685-1/9 

1770 

5. Erik Halvorsen 1682-1719 g. 1716 Anne Larsdatter Rotnes (Til 

Vormsund i Nes) 

IL Anders Halvorsen Haneborg (I, 3) 7/4 1666-1731 g. m. Marte Reiersdatter 

Eikeberg, TrØgstad, 1669-30/11 1746 (Hun hadde fØr vært gift 

med Peder Aslaksen Nøstvedt i Follo d. 1687) 

1. Ragnhild Andersdatter 1690-1725 g. m . Gudmund Gundersen Aamot 

1672-26/10 1735 

2. Halvor Andersen Rakkestad 1691-1742 g. 1713 Mette Haagensdatter 

Heyerdahl, HØland, 1697-1770. Lensmann i HØland. Barna tok morsnavnet 

Heyerdahl. Det var 11 ialt. Her tar vi med bare den eldste, 

som vendte tilbake til Haneborg: 

2 a. H a age n Halvorsen Heyerdahl (Se bruker IV) 

3. Berte Andersdatter 7/3 1696-30/10 1779 g. 1. 1721 Trygg Larsen 

Nordby 1688-30/9 1735, 2. 1736 Anders Olsen Nordby (fra Våler) 

1713-1786) 

4. Peder Andersen 1699-1732 g. 1724 Kersti Olsdatter Vaaler 9/7 1705 

-24/11 1750. Til Hogstad. Lensmann i Aurskog. Kun ett barn som 

levde opp: 

4 a. Anders Pedersen Hogstad f. 1730 d. i Skedsmo 1794 g. m. Kersti 

Kristoffersdatter 1730-20/12 1820. Lensmann i Aurskog. Siden 

prokurator i Skedsmo 

5. Ole Andersen 1699 d. som barn 

6. Er i k Andersen (neste bruker) 

7. Anne Andersdatter 1705-21/1 1787 g. 1731 Er ik Madsen Haneborg 

mellom 1701-24/6 1775 

8. Marte Andersdatter 1710-1714 

219

220 

Ill. Erik Andersen Haneborg (Il, 6) 1703-3/8 1738 g. 1734 Anne Marie 

Hansdatter Østby, HØland, 1715-29/6 1756 

1. Anders Eriksen 1734-9/2 1742 

2. Hans Eriksen 23/4 1737. DØd ugift 

[II! B. Hans Christoffersen Hareton 1716-2/3 1742 g. 1739 enke Anne Marie 

Haneborg (ovenfor) 

1. Christoffer Hansen 24/12 1739 

2. Rebekka Hansdatter 24/6 1741 

lI! C. Sersjant Jens Pedersen JØlsen, Fet, 1718-1783 g. 1. 1742 enke Anne 

Marie Hansdatter Haneborg (ovenfor) 

1. Ellen Marie Jensdatter 1743 

2. Peder Jensen 24/5 1745 

3. Marte Jensdatter 24/2 1747 

4. Erik Jensen 20/8 1748 

5. Petrine Jensdatter 4/5 1751] 

IV. Haagen Halvorsen Heyerdahl (I!, 2 a) 1715-28/7 1766 g. 1737 Karen 

Thorvaldsdatter Skattum, HØland, 1713-1759. Av deres 11 barn dØde de 

fleste som små, et par nådde 18-20 års alder. Bare en levde opp, den 

sjette i rekken, T hor val d Haagensen, neste bruker 

V. Thorvald Haagensen Heyerdahl 18/3 1745-1/9 1827 g. 1767 Kristine 

Clemetsdatter Hansen, Enebak, 1747-1793 

1. Karen Thorvaldsdatter 27/2 1768-24/4 1770 

2. Dorte Thorvaldsdatter 19/1 1769-1851 g. 1785 Rasmus Holmsen Vik, 

Enebak, 1763-1812 (Gardbruker i Ski) 

3. Anne Sofie Thorvaldsdatter 27/1 1770-20/4 1842 g. 1792 Kjeld Holmsen 

Vik, Enebak, 1765-1818 (Gardbruker i Sørum) 

4. Haagen Thorvaldsen 13/4 1771-30/3 1775 

5. Hans Thorvaldsen 10/12 1772-18/1 1779 

6. C lem e t Thorvaldsen (neste bruker) 

7. Haagen Thorvaldsen 29/5 1775-13/3 1844 g. 1800 Ellen Marie Hansdatter 

Hartvig, Kongsvinger, 1782-1/4 1862 (Gardbruker i HØland) 

8. Jørgen Thorvaldsen 12/1 1777 d. ung 

9. Christian Thorvaldsen 6/4 1778-28/9 1841 g. 1803 Susanne Johansdatter 

Riis, Christiania, 24/9 1783-25/5 1867 (KjØpmann i Christiania) 

10. Mette Karine Thorvaldsdatter 1779-1862 

11. Berte Marie Thorvaldsdatter 1781-25/10 1827 g. 1805 lensmann 

i HØland Ole Villumsen Hoff 1772-1844 

.12. Karen Thorvaldsdatter 1783-112 1846 g. 1805 lensmann i Spydeberg 

Torkild Iversen Lindholtz 1779-1855 

13. Marte Thorvaldsdatter 1785 d. ung 

14. Hans Thorvaldsen 1787-1788 

15. Ole Dorph Thorvaldsen 17/8 1789-6/8 1851 g. 1814 Else Marie Colstrup 

Jensdatter Roll 26/12 1792-24/7 1875 (KjØpmann i Christiania) 

16. Halvor Thorvaldsen 6/8 1793-20/6 1832 

VI. Clemet Thorvaldsen Heyerdahl (V, 6) 3/4 1774-5/1 1843 g. 1795 Bolette 

Sofie Evensdatter Romedahl, HØland, 1776-17/6 1853 

1. Kristine Clemetsdatter 1796-28/2 1874 g. 1816 Frants Hansen Bunæs, 

HØland, 1780-17/12 1850 

2. Kristine Elisabeth Clemetsdatter 8/1 1799-1801 

3. Karen Sofie Clemetsdatter desember 1799-18/10 1887 g. 1818 Brynil 

Andersen Næs, HØland, 1795-26/8 1877 

4. T hor val d Clemetsen (Nordre Haneborg, vestre) 1801-15/8 1881 

g. 1823 Anne Sofie Andersdatter Haneborg mellom 31/10 1795-20/3 

1889 

4 a. Bolette Sofie Thorvaldsdatter 20/8 1824-20/7 1918 g. 1850 Ole 

Halvorsen Nordby 5/9 1822-17/10 1872 (Gardbruker på Hoggrum) 

4 b. Karoline Agnethe Thorvaldsdatter 1/11 1826-23/12 1886 g. 1852 

bokbinder Christian Ludvig Christiansen BiØrn f. i Lier 1822 d. 

i Christiania 2/7 1899 

4 c. Helene Mathea Thorvaldsdatter 19/10 1829-6/10 1888 g. 1853 

Christoffer Hansen Aamot f. i SØrkedalen d. i Christiania 8/9 

1913 (Garver i Christiania) 

4 d. And e r s Thorvaldsen (komponisten, bruker av Haneborg vestre 

og part av Østre) 29/10 1832-9/8 1918 g. 1862 Emilie Frantsdatter 

Hansen Bunæs, HØland, 23/7 1837-3/12 1898 

4 d 1. Arngerd Heyerdahl 20/12 1862-12/5 1922 (musikklærerinne, 

østenstad, Asker) 

4 d 2. Dagny Kristine Heyerdahl 19/9 1864-15/1 1934 

4 d 3. Borghild Heyerdahl 28/11 1866. Drev pikeskole på Stabekk 

4 d 4. Sigrid Heyerdahl 30/5 1872 g. 1895 Magnus Alfsen f. 1/9 

1870 (Rektor i Oslo) 

4 d 5. Ragnhild Halfrid Heyerdahl 17/7 1875 g. 1907 lektor Arne 

Haakon Næss, Oslo, f. 1866 

4 d 6. Gudrun Heyerdahl 3/8 1877-26/1 1926. (Lærerinne ved 

søsterens skole) 

4 d 7. Aslaug Heyerdahl 9/8 1880 g. 1899 Johan Johansen 

Sætrang f. 12/5 1874. (Driftsbestyrer ved Aurskog 

Hølandsbanen, senere ved Valdresbanen) 

4 e. Clemet Thorvaldsen 14/5 1835-16/5 1883 g. 1867 Karoline Torkildsdatter 

Tuken, Rødenes, 8/1 1847-2/6 1887 (Garver og maskinhandler 

i Christiania) 

4 f. Halvor Emil Thorvaldsen 23/8 1840-21/12 1917 g. 1877 Agnes 

Constanse Hedrich, Glauchau, Sachsen, 1/3 1848-22/5 1935 

(Ingeniør. Innførte telefonen og de første elektriske lysanlegg 

i Norge, fikk anlagt de første elektriske sporveier i Christiania, 

spilte framtredende rolle ved anlegget av Holmenkollbanen) 

5. H a age n Clemetsen (Nordre Haneborg, østre, bruker VII) 

221

6. Even Romedahl Clemetsen 1803-1808 

7. Elisabeth Kristine Clemetsdatter 1806-26/11 1880 g. 1826 Erik Olsen 

Aaserud (BrØdbØI), Vinger, 4/5 1792-14/6 1866 

8. Maren Kristine Clemetsdatter 1810-15/1 1864 g. 1833 Syprian Andersen 

Næs, HØland, 1809-21/1 1864 

9. Even Nicolai Romedahl Clemetsen 6/6 1811-14/9 1835 

10. Regine Dorthe Clemetsdatter 1814-22/3 1816 

11. Clemet Clemetsen 1/8 1818-14/3 1883 g. 1844 Helene Karoline Christiansdatter 

Melby, Askim, 20/2 1819-11/4 1901 (Gardbruker på 

Sandem i HØland) 

VII. Haagen Clemetsen Heyerdahl (VI, 5, Haneborg østre) 12/3 1802-17/9 

1888 g. 1830 Karen Kristine Christiansdatter Soprim, HØland, 1799-17/3 

1882 

1. Carl Christian Haagensen (Halvparten av Haneborg østre) f. 28/12 

1830 g. 1857 Juliane Karoline Svensdatter Skarbøl f. i HØland 30/10 

1819 (Til Amerika) 

1 a. Helga Marie Karoline Sofie 9/1 1861-20/1 1863 

1 b. Helga Marie Julie 23/7 1863-7/10 1868 

2. Maren Sofie Haagensdatter 22/3 1833-7/8 1867 

3. Augusta Marie Regine Haagensdatter 26/1 1835 g. 1858 Gulbrand 

Haagensen Hveem, f. i Nannestad 1829 (Gårdeier i Christiania) 

4. Bolette Emilie Haagensdatter 28/5 1838 g. i Amerika med farmer 

C. G. Rudberg 

5. Clemet Haagensen 28/5 1838-19/4 1840 

6. C lem e t Fu h r man n Haagensen 14/8 1843 g. 1861 Anne Olsdatter 

BjØrneby (Hadde halvparten av østre Haneborg, reiste til Amerika) 

Haneborg nordl"e, Spilhaug, gnr. 7, bnr. 1 og 17. Ved delingen i 1823 

tok Haagen Clemetsen Heyerdahl over den østre halvdel av Nord 

Haneborg. Av den samlede skyld på garden, 8 daler 4 ort 4 skilling, fikk 

østre ved delingen 4 daler lort 78 skilling, vestre 92 skilling mer. Da 

Haagen Heyerdahl sluttet som bruker og skiftet i 1860, delte han 

garden sin mellom sØnnene Carl Christian og Clemet. Begge reiste 

imidlertid til Amerika ikke så lenge etter. FØr han drog, solgte Carl 

Christian sin del av garden i flere porsjoner, de største til i alt nesten 

21f2 dalers skyld til Ole Olsen Nordby (se under Gullhaugen) . Da bebyggelsen 

her ble flyttet til SØrsiden av HaneborghØyden, ble de 

gamle hus og tomtene de stod på, solgt til Holm Haneborg mens jorda 

ble brukt under Nordby. 

Den andre halvparten, som ble tatt over av Haagen Heyerdahls 

yngste sØnn Clemet Fuhrmann, gikk ut som bnr. 1. I 1870 ble denne 

222 

delen solgt til Clemet Heyerdahls svoger Gulbrand Hveem, men han 

beholdt den bare for en kort tid. I 1873 kjøpte eieren av Haneborg 

vestre, Anders Heyerdahl, også denne parten og flyttet hit. Gamle 

Haagen Heyerdahl som levde ennå, flyttet til plassen Spilhaug, hvor 

han satt som vilkårsmann i 1875. 

Anders Heyerdahl som nå eide omtrent 3/ 4 av hele skylden på Nord 

Haneborg, solgte etter hvert unna det han hadde hatt i vestre. I stedet 

bygde han opp nye hus på Spilhaug og flyttet dit. Det første hus han 

satte opp der, var staburet. I 1886 bygde han så den nye hovedbygningen. 

På denne måten er det gått for seg at plassen Spilhaug er 

gjort til hovedbølet av Haneborg østre, som da også senere heter 

Spilhaug. 

Omkring 1900 - skjøtet er tinglest 6/3 1908 - solgte Anders 

Heyerdahl eiendommen til ingeniør Chr. Haneborg, sØnn av brukseier 

A. C. Haneborg på Fosser og sØnnesØnn av «Vaktmesteren», Christian 

Haneborg. Mens han bodde på Spilhaug, spilte Chr. Haneborg en framtredende 

rolle i det offentlige liv i Aurskog. I 1912 tok han over farsgarden 

Fosser og solgte Spilhaug til broren Einar Olai Soot Haneborg, 

som eide den til sØnnen Hugo fikk skjøte i 1931. 

Med Hugo Heyerdahl Haneborg vendte den gamle slekten - til og 

med fra to kanter - tilbake til garden. 

Både hans mor og hans mormor var fØdt Heyerdahl. Hans mor var 

datter av Oskar Heyerdahl, en sØnnesønns sØnnesønn av Halvor Andersen 

Rakkestad, og hans mormor var datter av Clemet Heyerdahl på 

Sandem i Høland, som igjen var sØnn av den siste bruker av hele 

Haneborg nordre Clemet Thorvaldsen Heyerdahl. Etter Hugo Heyerdahls 

dØd er hustruen Sigrid fØdt Sæthern av dødsboet tilskjØtet eiendommen. 

Garden Spilhaug har 190 da. innmark og omkring 1400 da. skog. 

Melbyholtet, bnr. 17, lå opprinnelig til vestre Haneborg. Skylden på 

eiendommen er mark 7,47. Besetningen i 1951 var 3 hester, 12 kyr, 

4 ungdyr og 6 griser. 

Hugo Haneborgs familie: 

Hugo Christian Heyerdahl Einarsen Haneborg 24/2 1903-11/2 1936 g. 1926 

Sigrid Lauritzdatter Sæthern, Eidskog, f. 15/12 1904 

1. Einar Hugo Haneborg 18/6 1927 

2. Odd Lauritz Haneborg 4/11 1929 

223

3. Anders Nils Haneborg 23/6 1931 

4. Martha Maria Haneborg 20/4 1933 

Plassen Spilhaug var i bruk i 1701 da en Anders Halvorsen hadde 

den. Han ble oppgitt å være 30 år. Vi vet ikke hvem han var gift med, 

men vi har rede på 5 barn, uten at vi kjenner deres videre skjebne. 

I 1760-årene het brukeren Ole Haagensen. Han døde tidlig og enken 

Kari Nilsdatter giftet seg igjen. Boet var på 63 daler brutto, 52 netto. 

Besetningen var 1 hest, 5 naut, 4 sauer og 6 geiter. Dette er mindre enn 

hva skjønnet på Haneborg nordre i 1787 mente Spilhaug skulle være 

god for: 2 hester, 5 naut og småkrøtter. Utsæden 5 tnr. Her var det 

fØyd til at plassen hadde et stort og godt hØyland. I Kari Nilsdatters 

og Gulbrand Gulbrandsens ekteskaper var det 4 barn, men ingen av 

dem levde opp. I 1804 var det ny husmann på Spilhaug nemlig Jens 

Olsen Haukelund. Et par av hans barn ble her i atskillige år, nemlig 

først sØnnen Ole, siden datteren Anna som var gift med Ole Gudmundsen 

Hellebakken. Slekten er skrevet opp under Hedum av Berger. 

Etter at Ole Gudmundsen var flyttet fra Spilhaug omkring 1850, 

var det ofte brukerskifte på Spilhaug. I 1865 lå plassen Øde, og som vi 

har fortalt før, bodde Haagen Heyerdahl og hans kone her som fØderådsfolk 

i 1875. Plassen hadde da en besetning på 3 kyr, 1 ungnaut og 

2 sauer. Det ble sådd 2 skjepper bygg, 2 tnr. havre, litt grasfrø og 2 tnr. 

poteter. 

Haneborg nordre, Gullhaugen, gnr. 7 bnr. 11 m . fl. På sØrsida av 

Haneborgtoppens øverste skråning rett i soløyet lå Gullhaugen som 

het så fordi det skal være funnet gullsaker i den. Ved Gullhaugen var 

det Gunhild Marie Nordby i 1875 bygde opp igjen husene på denne delen 

av Haneborg østre etter hun hadde solgt østertomtene og de gamle hus 

på dem til Holm Haneborg. Staburet var eneste huset hun tok med av de 

gamle, og i veggene på dette skal det ennå finnes svenskekuler fra 1808. 

Som vi vet, var det under tomtearbeidene for de nye husene en fant 

den gravplass vi har nevnt før. Det kan være tenkbart at urnene som 

ble funnet, skrev seg fra samme haugen som gullsakene. Selve Gravhaugen 

(

vært velstandsmann, for enken skiftet et bo på 91 daler netto. Men 

han satt bra i det ettermannen også. Han ble enkemann i 1794 og 

skulle gifte seg igjen så han måtte skifte. Boet gikk opp i 59 daler 

brutto, 29 netto, så det ruver i og for seg ikke så stort. Men det er tydelig 

at han har lagt ned et betydelig arbeid på jorda. 14 år fØr bestod 

hele besetningen på plassen av 2 hester. Amund Haagensen hadde nå 

1 hest, 5 naut, 7 sauer og 8 geiter. Ved synsforretningen på Haneborg 

nordre i 1787 het det tilmed om Dyrerud at plassen kunne fØ 2 hester 

og 6 voksne naut foruten småkrØtter. Plassen hadde godt hØyland og 

kunne så 10 tønner korn. Det siste må vel i tilfelle vært om alt som var 

dyrkbart, ble tatt opp. 

I 1824 og til litt etter 1830 bodde skoleholder Hans Christiansen på 

Dyrerud, og i 1836 var det ny bruker her, Lars Nilsen fra HØland. De som 

har hatt Dyrerud før ham, er notert med familie under de steder de 

var fra. Lars Nilsen er skrevet opp under Melby. 

Da Lars Nilsen ikke kunne drive bruket lenger og ingen av sØnnene 

ble der, solgte Anders Heyerdahl Dyrerud til furer Engebret Hansen 

Nordby. Bruket ble skilt ut som gnr. 7 bnr. 6 med en skyld av mark 1, 36. 

Nordby kjøpte i 1887 en part til fra Haneborg vestre, bnr. 12 med 

skyld 83 Øre, og i 1905 enda en part, Dyrerud mellom, bnr. 21 av skyld 

29 øre. Nordby hadde kjØpt eiendommen i 1872, men flyttet hit i 1875 

etter han hadde satt opp nye hus. Ved tellingen dette år er det ikke fØrt 

opp hverken utsæd eller husdyrhold på eiendommen. I 1865 hadde det 

vært sådd 1/ 4 tn. rug, 1/4 tn. bygg, 3 tnr. havre og satt 2 tnr. poteter. 

Besetningen var 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. 

Eiendommen har et inmarksareal på 70 da. I 1951 var besetningen 

2 hester og 6 kyr. 

Engebret Nordby hadde eiendommen til han overlot den til sØnnen 

Halvor Nordby i 1919. I 1936 ble den tatt over av dennes sØnn Henry 

Konrad, som fikk skjøte i 1941. Engebret Nordby var fra Harefallet, 

men tok navnet Nordby etter garden som Harefallet lå under. 

228 

1. Furer Engebret Hansen Nordby (Harefallet) 26/12 1837-1/5 1921 g. 

1868 Maren Halvorsdatter Holt 31/8 1849-28/9 1947 

1. Hal vor Engebretsen (neste bruker) 

2. Anton Engebretsen 9/7 1871 g. 1897 Sofie Karlsdatter Halvorsrud 

14/11 1869-2/5 1949 (Til Skovheim av Prestgarden) 

3. Kristian Engebretsen 9/8 1881-25/1 1895 

Il. Sersjant Halvor Engebretsen Nordby (I, 1) 11/1 1869 g. 1894 Karoline 

Olsdatter Bogstadhagen f. 1872 

1. Olaf Halvorsen 12/12 1894-14/2 1897 

2. Hen r y Kon l' a d Halvorsen (neste bruker) 

3. Peter Emil Halvorsen 22/10 1906 

Ill. Henry Konrad Halvorsen Nordby (Il, 2) 9/6 1903 g. 1937 Anna Marie 

Trandem f. 1914 

1. Hans Kristian 3/9 1939 

I mai 1953 ble Dyrerud solg til Holm og Svein Morgenlien, og de 

tok over eiendommen med det samme. 

Dyrerucl sønclre, gnr. 7 bnr. 20 av skyld 55 Øre ble i 1904 solgt til 

Martin Olsen Dyrerud, som hadde vært her i noen år da. Han var fra 

Heggeviken. I 1934 overlot han eiendommen til sØnnen Arvid. Eiendommen 

har et areal på 50 da. dyrket og 15 da. beite og skog. Besetning 

i 1951 1 hest, 5 kyr og 4 griser. 

I. Martin Olsen Heggeviken 21/2 1864-19/10 1939 g. 1. 1888 Josefine Mathea 

Andresen Sætra av Berger (Svarverud) 5/11 1868, 2. 1910 Anna 

Torinusdatter Braaten 23/6 1878-9/8 1941 

1. Ragna Dyrerud 28/10 1888 

2. Olaf Dyrerud 19/1 1891-18/11 1893 

3. Karen Dyrerud 28/2 1893 

4. Anna Dyrerud 14/9 1895 

5. Selma Dyrerud 4/4 1898 

6. Margit Sofie Dyrerud 23/3 1900 

7. Johan Edvin Dyrerud 15/12 1904 g. 1927 Dagny Karoline Halvorsdatter 

Sætra 19/6 1908 (Til Solvang) 

7 a. Kirsten Josefine Dyrerud 26/9 1927 

7 b. Randi Hansine Dyrerud 7/4 1930 g. 1949 Svein Sigurdsen Holtet 

f. 23/6 1928 

7 c. Reidun Karoline Dyrerud 23/9 1934 

8. A r v i d Mag n u s Dyrerud (neste bruker) 

9. Aslaug Solveig Dyrerud 12/6 1913 g. 1938 Martin Emilsen Sagbraaten 

23/1 1896 

10. Erling Dyrerud 6/3 1918-18/3 1919 

Il. Arvid Magnus Martinsen Dyrerud (I, 8) 13/11 1910 g. 1938 Ruth Johanne 

Granlund f. 1912 

1. Bjarne Martin Dyrerud 23/3 1940 

Alle barn fra fØrste ekteskap unntatt Johan Dyrerud er bosatt i Oslo. 

Hemingby, gnr. 7, bnr. 19, skriver seg også fra fØr 1701. Presten 

Lange sier i sine notater fra 1740-årene at det skal finnes perlemus- 

229

linger i Hemingbytjernet, men føyer til at «jeg haver ingen seet». At det 

imidlertid var perlemuslinger i vassdraget, må være sikkert nok. Det 

var endog kommet Hans Majestet for øre, og i 1725 ble stiftsbefalingsmann 

de Tonsberg gitt pålegg om å føre oppsyn med perlefisket både 

i Morttjernbekken og Børta. Men så skulle også dronningen ha avkastningen 

av det. Hver perle som ble funnet, skulle legges i eske, forsegles 

og sendes dronningen direkte 21 . Hvilke fangster det måtte være 

g'jort på disse kanter, melder sagaen intet om. 

Det er en finsk dåm over de fØrste navn i Hemingby, det gjelder 

ikke bare første brukeren, men også den tredje - som vi vet var finne 

- og kanskje endog den fjerde. Han som satt her i 1701, het Lars 

Mattisen. Kona kjenner vi ikke navnet på, men vi vet om datteren 

Lisbet g. m. Mikkel Andersen Ødegaarden av Nordby og to sønner: Ole 

Larsen som var gift med Dorte Torsdatter, og Halvor Larsen gift med 

Maren Aasmundsdatter. De siste brukte plassen, og de hadde fØlgende 

barn: 1. Lars f. 20/ 8 1737, 2. Amund f. 10/11 1739, 3. Kari f. 21/7 1743 

og 4. Hans f. 13/12 1745. 

Halvor Larsen ble borte fra Hemingby uten at vi vet hvor det ble av 

ham, og ble fulgt av Ole Mortensen. Denne mann har vi støtt på før. 

Han er nemlig den Ole Mortensen som i 1756 ble sagt ut ved dom fra 

Molidalen, angivelig for bråtebrening. Han dØde i Hemingby i 1768, og 

boet ble gjort opp med 40 daler brutto, 10 netto. 

Så kom det igjen ny bruker til Hemingby, Lars Mikkelsen het han, 

hans sØnn Ole tok bruket etter faren og en svigerSØnn etter ham. Disse 

tre generasjoner satt på plassen i nøyaktig 100 år. 

Det ble i 1875 sådd 3/ 4 tn. bygg, 3 tnr. havre og 6 skålpund grasfrø, 

satt 3 tnr. poteter og 1/5 mål ble brukt til rotvekster. Besetning 1 hest, 

3 kyr, 1 ungnaut og 3 sauer. Til sammenligning kan det nevnes at ved 

et skifte Lars Mikkelsen lot holde her i 1793, ble besetningen fØrt opp 

med 2 kyr, 2 kviger, 1 kalv og 6 sauer. 

Lars Mikkelsen og hans nærmeste etterslekt: 

230 

I Lars Mikkelsen Hemmingby f. omkr. 1737 g. m. Susanne JØrgensdatter 

1740-1793 

1. Jørgen Larsen 1768-1773 

2. Kari Larsdatter 23/11 1771-1793 

3. O l e Larsen (neste bruker) 

4. Hans Larsen 2/6 1777 g. 1803 Kristine Andersdatter 

5. Kristine Larsdatter 1779 

6. Lars Larsen 1782 

Il Ole Larsen Hemmingby Cl, 3) 21/5 1774-14/7 1842 g. 1802 Olea Hansdatter 

Hedum 7/3 1778-17/1 18'i8 

l. Kari Olsdatter 1803-18/3 1870 g. 1. 1824 Hans Amundsen Fallet 1792- 

6/2 1847, 2. Hans Halvorsen Fallet 1809-29/3 1889 

2. Anne Sofie Olsdatter 20/5 1812 g. 1835 Ole Olsen f. i Ullensaker 1804 

3. Lars Olsen 29/5 1817 cl. s. år 

4. Berte Marie Olsdatter 30/6 1819 d. s. år 

5. B o let teOlsdatter (g. m. neste bruker) 

III Lars Andersen Moen av Hoggrum f. 1822 g. 1. 1843 Bolette Olsdatter Hemmingby 

(Il, 5) 7/7 1821-7/3 1853, 2. Maren Hansdatter Dalbak f. 4/10 1823 

l. Anders Larsen 28/8 1844 

2. Geoline Oline Larsdatter 3/11 1847 

3. Ole Larsen 4/12 1849 

4. Lars Larsen 1/3 1852-24/9 1854 

5. Kristian Larsen 2/5 1854 

I årene omkring 1870 var det flere bruk i denne kretsen som ble 

tatt over av folk fra Høland. Noen ganger reiste den tidligere bruker 

til Amerika, i andre tilfeller var årsaken en annen. Også på Hemingby 

kom det utenbygds folk, Kristian Gulbrandsen og Maren Rebekka 

Johannesdatter fra Høland. De kom til Hemingby i 1870 etter fØr i noen 

år å ha bodd i Vestre Aker. Hele familien reiste imidlertid. Så kom 

Jørgen Halvorsen Moen vestre av Hoggrum hit, og sammen med sØnnen 

Halvor kjØpte han eiendommen i 1903 av Anders Heyerdahls barn. Den 

ble gitt 38 Øre i skyld. 

Jørgen og Halvor Moen delte eiendommen i 1905. Halvor Jørgensen 

beholdt hovedbØlet som fikk 22 Øre i skyld. Det ble i 1930 solgt til Ole 

Borstad, som kort tid etter overdrog' eiendommen til Kristian Moen. 

Hans sØnn Hans K. Moen er bruker siden. De er skrevet opp under Moen 

av Haneborg. 

Hemingby sØndre, gnr. 7 bnr. 27, av skyld 16 Øre, er den parten Jørgen 

Halvorsen tok over etter delingen i 1905, og han bygde denne eiendommen 

opp. Den har et areal på 30 da. innmark, og hadde i 1951 en 

besetning på 1 hest, 3 kyr og 2 griser. Jørgen Hemigby solgte eiendommen 

i 1918 til svigersønnen Aksel Antonsen. Den ble i 1924 kjØpt 

av Kristian HØgelund, som alt i 1927 overdrog den til svogeren Halvor 

Halvorsen Hemingby. I 1929 tok otto Morttjernet over her. Hans familie 

er notert under Morttjernet. 

23l

232 

Halvor Vestmo og hans etterslekt på Hemingby: 

I Halvor Gulbrandsen Vestmo f. 1817 cl. i Hemingby 20/11 1905, bruker av 

Moen vestre av Hoggrum, g. 1842 Ellen Marie Andersdatter Tangen av 

KjØlstad i Blaker f. 1817 

1. Anne Gurine Halvorsdattet· 17/ 5 1842 g. 1870 Peder Torsteinsen 

Ladderud f. i Vinger 1843 

2. Maren Helene Halvorsdatter 7/12 1845 

3. J ø l' gen Halvorsen (Til Hemingby sØndre) 

4. Ole Halvorsen 7/8 1851 

5. Karen Mathea Halvorsdatter 16/7 1854 g. 1879 Oskar Julius Kristiansen 

Nordby f. i HØland 1859 

6. Halvor Halvorsen 28/11 1859--26/4 1860 

7. Halvor Halvorsen 1/11 1861--28/3 1863 

Il Jørgen Halvorsen Hemingby søndre (I, 3) 30/10 1848 g. 1872 Anne 

Hansdatter Hornaas f. i HØland, 1852--28/9 1923 

1. Halvor Jørgensen Hemingby nordre 6/8 1872 g. 1894 Karoline Halvorsdatter 

Nygaard 27/5 1871--17/41926 

1 a. Astrid Hemingby 28/3 1897 

1 b. Halvor Konrad Halvorsen 24/4 1898 g. 1920 Kaspara Ovidia 

Kaspersdatter Hauger f. i HØland 1893 (Til Hemingby sØndre) 

1 bl. Marie Solveig 17/11 1920 g. 1938 Torleif Sigvartsen Vestli 

16/4 1915 

1 b 2. Inger Karoline 11/1 1923 

1 b 3. Aase Synnøve 14/1 1926 g. 1946 Erling Severin Glendange, 

Flekkefjord, f. 1925 

1 b 4. Marit TorbjØrg 4/1 1928 

1 b 5. Einar Kjell Herbert 24/10 1929 

1 b 6. Frank Jørgen 30/10 1931 

1 b 7. Kari Jorunn 30/1 1936 

1 c. Konstanse Hemingby 31/3 1901 g. 1922 Kristian Olsen HØgelund 

f. 17/10 1894 

1 d. Jørgen Albert Hemingby 9/5 1903 g. 1926 Ragnhild Johansdatter 

Ødegaarden f. 19/3 1906 

1 e. Ovidie Hemingby 4/6 1905 g. 1923 Ragnar Adolf Andersen 

f. i HØland 1901 

1 f. Odd Vilhelm Hemmgby 16/4 1907 

1 g. Aashild Hemingby 9/6 1909 g. 1930 Konrad Sigvarts en Bergerud 

f. 1901 

1 h. Alvilde Hemingby 14/9 1911 g. 1931 Hans Andersen f. i SØrum 1904 

1 i. Ivar Vilhelm Hemingby 25/12 1914 

1 j. Marta Hemingby 10/8 1917 g. 1938 Vilhelm Dalby f. i Nordre 

HØland 1915 

2. Hans J ørgensen (bruker navnet Moen) 23/5 1875 g. 1894 Gina Olsdatter 

Vestli f. 1877 

2 a. Anna JØrgine Moen 21/12 1894 

2 b. Halvor Moen 26/7 1896 

2 c. Ole Ragnvald Moen 9/10 1898 

2 d. Hans Godtfred Moen 13/6 1901 

2 e. Jakob Sverre Moen 24/8 1903 

3. Mina Petrine JØrgensdatter 6/3 1877 

4. Anna Ovidia JØrgensdatter 4/2 1879 

5. Es ter JØrgensdatter (g. m neste bruker) 

III Aksel Antonsen f. i Nes 1887 g. 1916 Ester J Ørgensc1atter Hemingby 

15/6 1896 (Hadde Hemningby SØndre) 

1. Signe Margrete 8/10 1916 

2. Arne Johannes 11/7 1918 

3. Knut 1/6 1920 

4. Johan Henrik Armand 24/3 1924 

Morttjel'net, gnr. 7, bnr. 28 av skyld 25 øre, har selvsagt navn etter 

tjernet eiendommen ligger ved. Det har ikke vært bare mort i vassdraget. 

Vi har fØr hørt om perlemuslingene i Morttjernbekken, og ved 

utløpet er det funnet spor etter beverhytter. Det er utelukket at det i de 

gamle skattelister kan ha vært en sammenblanding av Tjernet (Dyrud) 

og Morttjernet. Begge er nemlig nevnt ved siden av hinannen og samtidig 

og hver gang med forskjellige brukernavn. 

Tradisjonen sier at det var finner som bygde ved Morttjernet, og det 

kan godt være riktig. Han het Nils Eriksen den fØrste vi vet om her, 

47 år i 1701. Lenge ble riktignok ikke han her. I 1711 het husmannen 

Ole, var innrullert soldat, gift og hadde en sønn. I 1715 het brukeren 

Anders, hans kone var Aase Mortensdatter, f. omkr. 1670, d. 7/ 4 1742. 

Anders og Aase hadde sØnnen Mons, gift med Ellen Aasmundsdatter 

og vi vet om fØlgende barn: 

1. Marta Monsdatter 13/1 1735, d. som barn 

2. Hans Monsen 14/2 1738--1809 g. 1. Marte Christoffersdatter, 2. 1789 Mari 

Andersdatter Tronget f. 1755 (Til Sætra) 

3. Ellen Monsdatter 12/6 1740 

4. Aase Monsc1atter 21/7 1743 

5. Marte Monsdatter 4/4 1746 

G. Katrine Monsdatter 15/4 1752 

Litt etter 1750 kom det ny bruker til Morttjernet, Per Hansen. Han 

hadde en bror, Halvor Hansen, som var skredder og dØde i 1787. En 

233

7. Sven Larsen 4/2 1840 

8. Kristian Larsen 8/7 1843 g. 1865 Kristian Pedersen f. 1842 

9. Andreas Larsen 2/11 1845 

Omkring århundreskiftet kom Johan Fallet til Melby, et navn han 

senere har brukt også som familienavn. I 1900 ble bruket skyldsatt 

som bnr. 15 med en skyld av 80 Øre, men Anders Heyerdahl hadde fortsatt 

heimelen. I 1929 ble eiendommen delt, og Melby søndre ble skilt 

fra. En svigersønn av Johan Melby, Martin Olsen, beholdt bnr. 15, som 

han også bygde opp fra nytt. I 1949 ble eiendommen overdratt til sØnnen 

Ole Melby. 

Eiendommen har et areal av 42 da. innmark og 50 da. skog, og besetningen 

var i 1951 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr og 2 griser. 

Melby søndre, som ved delingen i 1929 fikk bnr. 35 og halve skylden, 

40 øre, ble altså brukt av Johan Melby (Fallet), senere av sØnnen 

Halvor. Begge var godt kjent over hele Aurskog som tømmermenn. 

I 1936 tok Halvor Melbys svigersønn Sigurd Holtet over Melby søndre. 

Denne eiendommen har omkring 35 da. innmark og 100 da. skog. 

Besetning 1951 1 hest, 4 kyr og 1 gris. 

Den slekt som nå sitter på begge Melby-garder, er skrevet opp 

under Fallet, der den er kommet fra. 

Sandbeklrbråten, gnr. 7, bnr. 13, er bygd av Ole Engebretsen som 

fikk det skyldsatt i 1891. Etter ham tok Ole Nygaard over, og han har 

senere overlatt det til svigersønnen Einar Sandbekkbraaten fra Eidskog. 

Sandbekken ble bygd omkring 1845 av Anders Mortensen, svigersønn 

i Tronget. Hans familie er skrevet opp under Tronget. I de siste år er 

det enken etter barna til Olaf Eriksen fra SolØr som har hatt bruket. 

Skansen, gnr. 7, bnr. 18, ble lagt i egen skyld i 1901 med 41 Øre, men 

heimelen fulgte fortsatt en part av Haneborg nordre, bnr. 11 som 

fØlger Våler. 

Tradisjonen sier at det har ligget en skanse her like vest for Børta, 

og den skal ha vært kastet opp under GyldenlØvekrigen. Like ved 

plassen Skansen, som altså skulle ha navnet etter forsvarsanlegget, skal 

det også være funnet spor etter gravninger. I tilfelle har det vært en av 

238 

svenskenes innfallsveier skansen skulle angripe, og akkurat her ved 

elveovergangen var nok ikke det dårligste strategiske punkt. 

Det kunne også vært dette «passet ved Haneborg og Nordby» som ble 

besatt etter ordre av 14. august 1711. Styrken som skulle dit, var 1 sersjant, 

1 korporal, 1 tambur og 28 menige. De skulle ha 3 ukers kost, full 

mundur, gevær, krutt og ladning. 2 2 

Plassen Skansen er slett ikke så gammel. Den lå øde både i 1865 og 

1875, og folkene her skiftet raskt også senere. 

Peder Halvorsen kom her omkring 1910. 

Peder Halvorsen Skansen f. i Norum av Våler g. m . Jenny Jensdatter 

1. Harald 20/9 1897 

2. Gunnar 10/6 1899 

3. Ivar 30/5 1901 

4. Margit 26/4 1903 

5. Sverre 12/8 1905 

6. Ester 30/3 1907 

7. Peder Olaf 10/11 1909 

8. Leif Helge 6/3 1911 

9. Knut 6/3 1913 

10. Anne Jensine 8/9 1916 

Il. Hans 12/4 1920 

Skjønhaug. Som Øvre Haneborg, gnr. 7 bnr. 14 og med en skyld av 

81 øre, ble i 1900 en part skyldsatt fra bnr. 9 Haneborg nordre, og i 1909 

ble den skjøtet til Anton Hansen. Plassen SkjØnhaug som var opprinnelsen 

her, hadde Kristian Johansen Melby (se Fallet) hatt engang. 

Kjøperen, Anton Hansen som var fra østre Aker, var svigersØnn på 

Trosterud og hadde bodd der før han kom til SkjØnhaug. I 1924 delte 

han eiendommen mellom en svigersønn og en sønn. 

Nordre SkjØnhaug, gnr. 32, ble da tilskjøtet Andreas Skjønhaug. 

Denne eiendom har et areal av 44 da. innmark og 16 da. skog, og hadde 

i 1951 en besetning på 1 hest, 4 kyr og 2 ungdyr. 

Søndre Skjønhaug, bnr. 33, ble overtatt av Anton Hansens svigersØnn 

Oluf Garsjøen, som i 1940 solgte sin eiendom til Karl Harefallet. 

Anton Hansens familie: 

I Anton Hansen f. i østre Aker, 1850-24/12 1928 g. 1877 Helene Sofie 

239

I' 

vi merke til alderen hos de andre to barna, må vi nok slå fast at Mette 

Hansdatter neppe kan være mor deres, Hvis hun det var, må hun nemlig 

ha fØdt sitt eldste barn da hun var 53 og sitt yngste da hun var 60 år. 

Nå kunne hennes alder i 1801 være skrevet feil. Den er det visst til og 

med også - men til den andre kanten. Da hun dØde i 1808, ble hun 

nemlig oppgitt å være 76 år. Var det riktig, måtte hun være 58 og 65 år 

gammel da hun bragte sine barn til verden. 

Det setter bare en liten spiss på det hele at Hans Pedersen som enkemann 

gikk i to giftermål til. Selv om vi ikke vet noe om hvor det ble av 

hans barn, setter vi opp hans familieforhold. Ved det får vi også med 

den første vi vet om på Sterkerud, som var far hans. 

I Peder Guttormsen d. 1767 g. 1753 enke RØnnaug Christensdatter Sætra 

1. Han s Pedersen (neste bruker) 

2. Guttorm P edersen 7/4 1757-18/3 1760 

3. Dorte Pedersdatter 3/3 1761 

Il Hans Pedersen Sterkerud (I, 1) 6/3 1754-10/12 1827 g. 1. Mette Hansdatter 

f. omkr. 1732-37 d. 28/2 1808, 2. 1809 enke Berte Amundsdatter 

1765-1810, 3. 1811 enke Marte Bergersdatter Vennum. Det var ingen barn 

i de to siste ekteskap. 

Like etter Hans Pedersen var dØd, kom det nye folk til Sterkerud, 

nemlig Lars Hansen og Anne Kristine ' Amundsdatter. Den siste hadde 

før vært gift med Jens Engebretsen Øvre Sætra. Lars Hansen sådde 

i 1865 2 skjepper bygg og 2 tnr. havre og satte 2 tnr. poteter. Han holdt 

1 hest, 2 kyr og 4 sauer. I 1875 bodde sagmester John Bergersen her. 

I Lars Hansen Sterkerud f. 1809 g. 1. 1827 enke Anne Kristine Amundsdatter 

Sætra 1802-7/11 1839, 2. Marte Eriksdatter 1806-5/11 1862 

1. Kristine Larsdatter 15/ 7 1828 g. 1851 Andreas Johannessen Kattel'ud 

av Eid, Høland, f. 1828 

2. Engebret Larsen 6/12 1830 g. 1859 Maren Sakariasdatter Langlien 

f. 12/5 1837 

3. Andreas Larsen 15/9 1831 

4. Kristian Larsen 25/7 1834 

5. Ole Laurits Larsen 5/2 1837 

6. Halvor Larsen 27/1 1841 g. 1. Helene Sakariasdatter Langlien 10/2 

1844, 2, 1879 Helene Hansdattel' Langlien f. 1'1/6 1847 

7. Hans Larsen 8/5 1845 d. s. år 

Sterkerudtangen var en plass som ikke hadde lang levetid. Her bodde 

Andreas Amundsen Opsætra både i 1865 og 1875. Begge år sådde han 

242 

1 skjeppe bygg og 1 tn. havre og satte 1 tn. poteter. I 1865 hadde han 

1 ku og 3 sauer, i 1875 hadde han fått en ku til. Andreas Amundsen er 

skrevet opp under Sætra. Han var snekker og særskilt flink til å lage 

river og ljåorv. 

Trosterud ble bygd av Lars Amundsen Fallet omkring 1826. Han er 

nevnt under Fallet. I 1835 kom Kristian Hansen fra østre Aker hit, og 

i to generasjoner var nå hans familie her. 

Plassen var ikke stor. 2 kyr og 2 sauer var besetningen i 1865, i 1875 

var det blitt 2 sauer til. Det ble sådd 1 skjeppe bygg i 1865, 1 tn. havre 

og 2 tnr. poteter. 

I Kristian Hansen Trosterud, f. i østre Aker, 1807-21/1 1887 g. 1836 

Gunhild Halvorsdatter Myrvold, H øland, 1805-23/5 1899 

1. Hans Henrik Kristiansen 2/8 1835-9/12 1849 

2, And l' e a s O l a i Kristiansen (neste bruker) 

3, Halvor Kristiansen 15/4 1841-19/1 1884 g. 1870 Maren Sofie Hansdatter 

Storsætra f. 1847 

4. Karen Mathea Kristiansdatter 14/10 1843 g. 1873 Arnt Kristiansen 

Molidalen f. 1841 

5. Maren Gurine Kristiansdatter 30/3 1846 

6. Helene Sofie Kristiansdatter 11/3 1850 g, 1877 Anton Hansen 

Skjønhaug 1850-24/12 1928 

Il Andreas Olai Kristiansen Trosterud 18/1 1838 g. 1861 Maren Olsdatter 

Fossum 1837-15/7 1902 (Hadde Sterkerud en tid etter han var på 

Troster ud) 

1. Karen Oline Andreasdatter 2/5 1861 g, 1899 skomaker Martinius 

Mathisen Nybyggerud, Eidskog f. 1861 

2. Gunerius Anton Andreassen 14/2 1866 

3. Helene Sofie Andreasdatter 14/2 1866 

4. Halvor Emil Andreassen 1/5 1868 

5. Lars Andreassen 22/10 1872 

6. Anna Mathilde Andreasdatter 10/5 1880 

Plassene Sterkerud, Sterkerudtangen og Trosterud lever nå bare 

i navn på tre jordstykker i Ole Sauges part av Haneborg nordre, gnr. 7 

bnr. 2. 

Enda en plass av Haneborg nordre er nedlagt, nemlig Moskau. Den 

første vi vet om her, var Arne Edvardsen fra Høland. Ingen av hans 

barn ble her, men vi tar familien likevel. Etter hans tid skiftet beboerne 

her svært ofte til plassen ble lagt ned. 

243

244 

Arne Edvardsen Moskeu, Høland, 1799-13/11 1889 g. m . Marte Nilsdatter 

1806-30/11 1871 

1. Maren Arnesdatter 1833-19/1 1909 g. 1863 Ole Olsen Holt 15/2 1833- 

18/2 1871 

2. Johan Arnesen 29/11 1836-1/8 1863 

3. Andreas Arnesen 26/6 1840 g. 1866 Marie Olsdatter Melby (Morttjernet) 

19/8 1839 

4. Bolette Sofie Arnesdatter 13/1 1843-11/12 1919 g. m. Torinus Bergersen 

Braaten av Haneborg mellom f. i Eidskog, 1848-4/7 1936 

5. Ole Arnesen 11/2 1847 g. 1868 Gunda Berta Karlsdatter f. 1846 

• 

Lier Eitore 

Navnet Lier (Lidir) betyr akkurat det som det sier, og er gitt fordi 

garden ble lagt under liene som skråner jevnt ned mot elva fra begge 

sider. Navnet sier også at garden er mellom de eldste i kretsen. Om det 

som i dag kjennes som Lier store og lille og som i mellomalderen ble 

lmlt østre og vestre, har vært en gard engang, vet vi ikke. Men om det 

har vært deling, så må den ha gått for seg tidlig. For i lensherrens inntektsregnskaper 

fra 1500-årene møter vi begge, den ene som ordinær 

fullgard og den andre som en stor halvgard. Etter det vi har sagt i innledningen, 

må da begge har vært der fØr Svartedauden, ingen av dem 

har heller ligget øde. 

Skylden på Lier store var i 1600-årene 35 lispund tunge og 10 lispund 

never eller rundt 2 skippund tunge. Av dette eide Aurskog prestebord 

5 lispund tunge. I 1390-årene var skylden på denne part 7 ørtogbo1. 

Var den da som senere en åttendedel av det hele, må den gamle skyld 

for hele Lier store ha ligget på omkring 2 1!:, markabol, et i og for seg 

ikke urimelig tall. En vanlig fullgard skulle være på minst 2 markabol. 

I alle fall på slutten av gammelnorsk tid var garden delt på tre grupper 

av eiere. Kirken eide nesten 3 øyresl::ol, nemlig foruten de 7 ørtog 

som var Aurskog prestebords, 2 øyresbol som Sørum prestebord hadde. 

Største parten - over tredjedelen av det hele - var på bondehender. 

Even Yssi i Sørum eide 15 lispund. Disse hadde Jøren Hønsen i Sørum 

senere, gjorde makeskifte i 1652 med eieren aven annen part mot 

StØrsrud i Sørum, men lot det gå om igjen kort etter. Denne parten 

245

ikke betalte tienden nøyaktig nak. Brynil Torbjørnsen hadde denne 

parten fra amkring 1647. Han var gift med en datter av Syver Bjørnsen 

Lier og hadde sØnnen Syver f.o.mkr. 1658. 

På denne delen av Lier kam det ny bruker i 1669, nemlig Gisle 

Refsum fra Sørum. Han dØde her i 1682, ag konen, Gunhild Olsdatter, 

skiftet et ba etter mannen på 69 daler brutto, 35 netto. 

Så var det Lars Tryggsen Nordby kjøpte seg inn på Lier, først i 1689 

da han kjøpte de 15 lispund Jøran Guttormsdatter Hønsen hadde hatt, 

E:å i 1669 de 5 lispund av Per RØby i Trøgstad. Men selv am Lars Nordby 

var kjøperen i navnet, stod han selv for bare tredjeparten. Den som 

var sammen med ham, var Jakab Engebretsen,og han var det som 

ble bruker på Lier. Sammen med Even Grøtli ag Tor Monsrud var 

Jakab Lier i 1700 bØtelagt fardi de etter tilsigelse ikke hadde villet 

skysse affentlige tjenestemenn. Det var heller ikke alminneligheter 

som var ute på farten. For de som skulle hatt skyssen, var ingen annen 

enn feltmarskalken hØybårne Christian Gyldenløve, greve til Stamsø, 

svigersønn av statthalder U. F. GyldenlØve og påtenkt som hans ettermann 

i statthalderembetet, samt daværende brigader, senere general 

Caspar Herman van Hausmann som var U. F. Gyldenløves halvbror. 

Reisen de var ute i, g.ialdt sikkert den inspeksjan Christian Gyldenløve 

hadde av grensefestningene i 1695. Rart at de tre skyssnekterne slapp 

så billig sam de gjorde, sammen 3 daler i penger. Jakob Lier var lagrettemann 

flere ganger. 

Svigersønnen, Tor Gulbrandsen, tok over garden, men døde alt 

i 1708. Enken ble sittende med garden til hun måtte vike far odel. 

Jakob Engebretsens familie: 

248 

Jakob Engebretsen f. omkr. 1638 d. 1715 g. m. Anne Andersdatter Killingmo 

d.1714 

1. Ra g n h i l d Jakobsdatter g. m. Tor Gulbrandsen 1658-1708 

1 a. Mari Torsdatter 1691-1769 g. 1713 Amund Engebretsen Mangen 

sØndre 1682-1760 

1 b. Goro Torsdatter 1693 

1 c. Gulbrand Torsen 1697 

1 d. Marte Torsdatter 1699-1711 

1 e. Kari Torsdatter 1703 g. 1731 Jens Hansen Mo, Blaker 

1700-27/5 1751 

1 f. Hans Torsen 1705 

2. GudbjØrg Jakobsdatter g. m. Auen Bergsen Haneborg sØndre 1660-1737 

3. Sven Jakobsen 1684-1719 g. 1. 1715 Marte Hansdatter Rud 1686-1716, 

2. 1717 Johanne Hansdatter Killingmo (Til Rud) 

Alt i 1709 stevnet Mattis Nilsen Hønsen eierne av Lier som altså var 

Lars Nordby ag Tor Gulbrandsens enke, og gjorde gjeldende adelsretten. 

Han var nemlig en dattersønn av Jøran Guttarmsdatter som hadde 

solgt garden, og han depanerte løsningssummen, som var 60 daler. Disse 

ville ikke Lars Nordby ta imot, og da det var en formell feil ved stevningen, 

fikk han saken skutt ut. I 1711 gjorde Mattis Nilsen pengemangellysning 

far å lØse garden «når Gud vil krigen endes». Akkurat 

da var han ute som dragan og hadde ikke tid til å fØre naen sak, men 

han farbød appsitterne å drive ut skogen. I 1714 ble saken reist, ag da 

odelsretten var sikker, måtte Mattis Nilsen få rett. Men fØrst måtte han 

sverge på at han ikke skulle selge garden til fremmede. Det g.iorde han 

forsåvidt heller ikke, far Jens Viggenes, som han overlat garden til, var 

gift med Mattis Nilsens halVSØster. Det hadde hele tiden vært meningen 

han skulle ha garden, for det var han som skulle betalt løsningssummen 

alt i 1709 om det var blitt odelssaken da. Jens Viggenes lat svigersønnen 

Jan Madsen Haugrim ta aver, men hans eiendom ble salgt etter hvert. 

Jakob Lier og senere hans svigersØnn hadde brukt garden alene, men 

det ble igjen ta am den am ikke lenge. De menn fra Nordby ga seg 

nemlig ikke, de s k u Il e til Lier. I 1712, datert 11. maL fikk Trygg 

Tjøstelsen Nardby bygselen aver de 10 lispund sam Fredrikshalds 

fattige (haspital) eide i Lier. Han var brarsønn av Lars Nardby som 

hadde eid part i garden før, ag med Trygg Tjøstelsen kam den ætt til 

Lier sam har sittet der siden. Trygg Lier selv levde ikke lenge nok til å 

bli sjøleier - han ble bare 50 år. Trygg Tjøstelsen eide ikke noe selv 

i Lier, derimot hadde han 6 lispund med bygsel i garden Mysen i Enebak, 

som ved skiftet etter ham var verdsatt til 50 daler. Men sam bygselmann 

hadde han drevet garden godt. I baet var det en besetning på 

5 hester, 18 naut med smått ag stort, 19 geiter, 15 sauer, 2 avlspurker 

med 9 griser, 1 råne og 2 gjØdgriser. 

Det ble to av Trygg Liers sØnner og en svigersønn sam endelig 

nådde fram til å bli sjøleiere på garden, ag av disse er det igjen en, Tjøstel 

Tryggsen, som ruver. Gjennom seigt og bevisst arbeid, og bare ved å 

vinne over utrolige vansker, lyktes det ham å samle ikke bare det gamle 

bandegadset i Lier, sam etter hvert var spredt. Da det var gjort, kranet 

han verket ved å slå til seg de 10 lispund som hadde vært Fredrikshalds 

hospitals benefisium. 

Samlingen begynte med at Trygg Liers svigersønn Ole Gulbrandsen 

fra Lier lille i 1747 kjØpte en part som Jens Viggenes hadde avhendet 

249

noen år før. Denne kjøpte så TjØstel Tryggsen av svogeren i 1756. Sammen 

med Haagen Gulbrandsen fra Lier lille hadde han da fra 1749 

vært eier av 15 lispund som major Fremmen hadde eid. Men så begynte 

motgangen. Først meldte en ætling av Jens Viggenes seg med odelskrav 

i 1756, men lot seg løse ut med 170 daler. Ikke før var det g.iort, før ny 

odelssak ble reist. Det var i 1759. Den som kravet kom fra nå, var 

Kristen Flaen· i Sørum, svigersønn av Mattis Hønsen som hadde tatt 

Lier på odel i 1714. Underretten kom til at kravet var preskribert, til og 

med to ganger, og Kristen Flaen tapte med omkostninger. Men saken 

ble appellert, og en hØyere rett ga dom for at Tjøstel Tryggsen og 

Haagen Gulbrandsen skulle vike til fordel for Kristen Flaen. Nå viste 

det seg imidlertid at det ikke var så mye garden han var interessert i 

som erstatningen. Derfor solgte han eiendommen tilbake til brukerne, 

men han visste hva han ville ha. 3400 rdl. betalte lØserne for de 15 lispund 

det hadde vært prosedert om. Det var kan hende ikke så mye 

likevel. For takstmennene sa «etter at have beseet al ting og deretter 

betenkt» at garden var verdt sine 3000. Men kom den til auksjon, ville 

det nok bli mer, «må skje endog meget anselig». Det ble sagt om Lier 

20 år senere at den hadde en skjønn jordvei av både åker og eng og var 

av de beste korngarder i bygda. 

I 1779 overlot TjØstel Tryggsen 5 lispund i garden til broren Amund, 

men kjøpte i 1783 den parten Haagen Gulbrandsen hadde hatt. Sammen 

med brorsønnen Trygg Amundsen kjøpte han så i 1786 hospitalsparten 

for 350 daler og var da eier av 271f2 lispund i Lier store. Han 

brukte imidlertid ikke alt. Det han hadde kjØpt av Haagen Gulbrandsen, 

bygslet han bort til Haagens sØnn Kristoffer. En søstersønn av Tjøstel, 

Ole Gulbrandsen, bygslet parten som far hans hadde hatt. 

Tjøstel Lier var gift, men barnløs. Alt i 1753 hadde han og konen, 

Anne Jonsdatter, satt opp testamente som bestemte at den lengstlevende 

skulle ha alt. Men ennå mens begge levde, gjorde de nytt testamente, 

og' her ble Tjøstels brorsønn Trygg Amundsen, satt inn som arving til 

Lier. Det ble Anne Jonsdatter som levde lengst, og da hun var dØd i 1797, 

tok Trygg Amundsen over. Da han på forhånd var eier av de 71f2 lispund 

fra hospitalsparten, ble han herre over i alt 35 lispund i garden, det vil 

si omkring 7/ 8 av det hele. Heller ikke han brukte alt til å begynne med, 

for Kristoffer Haagensen og Ole Gulbrandsen satt på sine parter som 

bygselmenn levetiden ut. I 1801 var det derfor fortsatt 4 brukere på 

Lier: De to leilendinger, Amund Tryggsen som brukte den fjerdeparten 

250 

han eide, (vestre Lier, bnr. 4) , og Trygg Amundsen som hadde hovedbølet. 

Den delen som Trygg Lier eide, må ha vært på omkring 500 mål jord, 

overveiende dyrket og slåtteland, omkring 2000 mål skog og 700 mål 

mose (myr) og var en av de største garder i bygda. 

Trygg Lier skulle være en tykk, undersetsig kar. Når han var ute på 

sin eiendom og så til folkene, red han. Han var snild og hjelpsom mot 

sine folk, men ikke så lite aven original som ikke tok det så nøye med 

sitt ytre. Dette kunne da også bringe ham opp i situasjoner han selv 

sikkert oppfattet komisk, men som kunne være kjedelige nok for dem 

som ikke kjente ham. Det fortelles at han engang var på Eidsverket for 

å treffe Maribo, men denne var for øyeblikket ute på jordet. Fru Maribo 

kjente ikke Trygg Lier, men trodde det var en av dem som gikk etter 

veiene. Han måtte vel se omtrent slik ut. Hun sa imidlertid at han fikk 

vente på kjøkkenet så lenge. Her hadde folkene nettopp spist, og levningene 

etter matmålet stod ennå framme. I den beste mening spurte 

fru Maribo om ikke også den fremmede ville sette seg borttil å få litt 

mat. Men da brast det for Trygg Lier: Jeg gir fan i både deg og grynvellinga 

di, sa han. Da så Maribo kom og fikk høre sammenhengen, 

trakk han fruen tilside og sa mildt bebreidende: Gudbevare deg, det 

er jo Trygg' Lier, en av Aurskogs rikeste menn! 

Under krigen i 1808 var svenskene på Lier, og de skal ha vært de 

første fremmede i hovedbygningen, som Trygg Lier nylig hadde restaurert. 

Trygg hadde sendt familien opp til Stigen etter at sølvtøyet var 

gravd ned. Da svenskene forlot Lier, tok de med seg alle hestene på 

garden og Trygg selv. Ved Hoggrum lyktes det ham å få tak i noen 

svenske klæsplagg, og med disse på seg slapp han ig.iennom, over elva 

på isen og heim til Lier. På garden var alle dyr borte - i gjødseldynga 

fant Trygg 7 kuskinn - og av mat fantes ikke annet igjen enn et bortgjemt 

traug med noe mel. Det ble til å begynne med snaut for familien 

da den kom tilbake. Barkebrød dyppet i saus som ble kokt av meIs åene 

i trauget, var det første de hadde å leve av. 

Trygg Lier og andre reiste litt senere etter svenskene fordi de ville 

prøve å finne hestene sine igjen. Det gjorde de også, men alle på en nær, 

var døde. Svenskene hadde før de forlot hestene bundet dem, og så 

hadde de lidd sultedøden. Før de kreperte, hadde de gnagd seleputene 

av hverandre. 

Trygg bygde attåt hovedbygningen på garden så den ble omkring 

2 51

l 

17 meter lang. Bredden var 10-12 meter, og bygningen var i halvannen 

etasje. Alle rum i fØrste etasje hadde bjelkeloft, og storstuen var rosemalt. 

Dette arbeid skal være utført aven kvinne som het Himarensa 24 . 

Malingen holdt seg meget godt helt til bygningen ble revet. Den eldste 

del av bygningen stod til 1925, men tilbygget var tatt ned noen år før. 

I denne bygningen skal det første landhandleri på denne kanten ha 

vært opprettet aven som het Sunde. Det måtte være omkring 1850. 

Ettersom leilendingene på de parter som hadde vært bygslet bort, 

falt fra, tok Trygg Lier over bruken av hele garden. I 1812 var Gulbrand 

Olsen borte, og enken, Mari Gulbrandsdatter, satt senere som inderst 

på bruket. I 1817 prøvde Haagen Kristoffersen å ta hånd om den parten 

far hans hadde hatt. Men i begge tilfelle var Trygg Lier standhaftig. 

I en prosess han førte med Mari Gulbrandsdatter i 1821/ 22, gjorde begge 

parter hva de kunne for å holde retten sin oppe. Selve saken gjaldt en 

ren bagatell, Mari Gulbrandsdatter hadde latt en søstersønn fra Høland 

bryte opp en låvedØr på Lier og satt inn hesten der for en natt. Noen 

skade var absolutt ikke skjedd. Mari Gulbrandsdatter ble gjort umyndig 

i denne tiden, men partene førte saken gjennom en masse møter før 

retten tilslutt ila Mari Gulbrandsdatter en bot på 4 daler til Aurskog 

fattigkasse for selvtekt. 

Trygg Lier hc:dde andre planer med garden sin nå. I 1825 - tinglest 

6. desember - satte han opp en åsetesdisposisjon der han delte garden 

mellom tre sØnner, Tjøstel, Paul og Amund. Men da hadde alt TjØstel 

som var eldst, fått skjøte på halvparten. Resten ble så delt mellom Paul 

og Amund. Av disse var igjen Paul den eldste og skulle velge part. Han 

ville imidlertid helst ha alt, så det drog ut fØr han bestemte seg. Tilslutt 

valgte han da østre Nordgarden. For T.iøstel på bnr. 1 og Paul, bnr. 2, ble 

det bygd nye hus mens Amund fikk den gamle bebyggelse (bnr. 3). 

Skjøtene til Paul og Amund er tinglest i 1834. 

Samme året gjorde også Trygg Lier skifte. Garden var ikke med her 

fordi den var disponert på forhånd, men enda gikk formuen opp i 2531 

spesiedaler. Få år etter ble en fjerdepart av garden ved offentlig skjønn 

satt i en verdi av 800 daler. Setter en verdien forholdsvi.s på det hele og 

legger det til den øvrige formue Trygg Lier hadde, kommer en opp 

i vel 5700 daler. Gjeld hadde han ikke, så det var bare skifteomkostningene 

som gikk fra, og det ble en pen slump å dele mellom arvingene. 

Før vi nå fØlger de enkelte gardparter etter delingen, tar vi oversynet 

over hva garden som helhet har maktet gjennom tidene. 

252 

I 1666 ga Lier store i tiende 5 skjepper blandkorn, 3% tn. havre, 

1 skjeppe hummelkorn, 3 merker lin og 16 merker ost. Garden hadde 

bråtelandsskoo· (rugbråter) og ellers til husbehov. I 1723 het det at 

Lier led skade b 

av elva og var noe frostlendt. Flomskaden er ikke nevnt 

i 1802. Garden hadde kvern i Lierelva, den var større enn garden trengte 

til eget behov og bar egen skyld. Avgiften av den var gjennom alle 

1700-år 8 skilling. 

I tallrekkene nedenfor er det så stor skilnad fra 1666 til 1723 at det 

må ha vært stor nydyrkning på garden i denne perioden - selv om 

oppgavene i begge tilfelle skulle være unøyaktige. Vi husker at det i en 

stor del av denne perioden var Lars Nordby eller hans ætt som satt her. 

Ved matrikuleringen i 1864 var innmarken på Lier store satt til 605 

mål og engene til 103. 

Så lenge utredervesenet har eksistert, har Lier vært utrederkvarter. 

I alle fall i kjent tid har ikke Lier hatt sæter. 

Utsæd og husdyrhold på Lier store: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 

Storfe 

Sauer 

Geiter 

Griser 

Korn tnr. 

Poteter tnr. 

2 

14 

12 

3 

3 

12 

6 

5 

10 

6 

23 

18 

11 

161f2 

9 

27 

25 

10 

5 

37 Y2 

9 

6 

31 

31 

4 

37% 

8 

Høylass 

72 

Skogen til Lier ga nok til husbruk og bråteland, het det altså i 1666. 

I 1723 nevnes den ikke særskilt. I 1777 hadde Tjøstel Lier drevet fram 

21 tylter tømmer som ble merket på Lierelva. Lier sag ble nevnt alt i 1520 

da Jokum Grill, borger i Oslo, forpaktet den. 30 tylter bord var det 

skåret i dette år og 40 tylter året etter. 

Ætten på Lier 

har helt opp til våre dager vært den samme på alle 4 garder, og den har 

opprinnelsen fra Trygg Tjøstelsen Nordby. 

253

254 

I Trygg TjØstelsen Nordby f. omkr. 1685 d. 4/6 1735 g. m. Guri Eriksdatter 

Rud 1693-12/9 1742 

1. T j øst elTryggsen (bruker etter faren) 1715-1790 g. m. Anne 

Jonsdatter 1712-1797. BarnlØse 

2. Margrete Tryggsdatter 1717-1794 g. 1745 Ole Gulbrandsen Lier lille 

1716-23/5 1756 (Hadde part av Lier store) 

3. Hans Tryggsen 1720-20/9 1795 g. 1747 enke Maren Paulsdatter Borstad 

f. Mangen nordre 1697-4/3 1770 (Til Borstad) 

4. Erik Tryggsen 1723 

5. A m un d Tryggsen (neste bruker) 

6. Goro Tryggsdatter 1728-1/6 1741 

7. Gudmund Tryggsen 1732-22/10 1754 

Il Amund Tryggsen Lier (1,5) f. 1726 g. 1761 Berte Gudmundsdatter f. 1731 

1. T r y g g Amundsen (neste bruker) 

2. Jon Amundsen 5/11 1764-3/7 1831 g. 1. Mari Olsdatter 1764-1809, 

2. 1810 Berte Hansdatter 1782-7/5 1862 (Til Lier vestre, bnr. 4) 

2 a. og b. Hans og Ole Jonssønner 1802, begge dØde samme året 

2 c. Berte Marie Jonsdatter 27/10 1811 g. 1842 Gudmund Olsen Aalien 

av KjØlstad, Blaker, f. 1814 

2 d. Marte Jonsdatter 28/5 1815-22/9 1817 

2 e. Han s Jonsen (neste bruker på Lier vestre) 28/5 1815-10/3 

1904 g. m. Kristine Olsdatter Bliksrud, HØland, 1813-21/10 1902 

2 a 1. Ole Hansen 10/12 1845-24/2 1928 

2 a 2. Jørgen Hansen 27/9 1849-1907 

2 f. Amund Jonsen 22/7 1818-30/7 1887 g. 1848 Gurine Andersdatter 

Myrmellem 30/4 1818-23/4 1903 (Til Myrmellem i Blaker) 

2 g. Marte Jonsdatter 12/8 1821-26/6 1898 g. 1843 Ole Syversen Lier 

lille 4/7 1820-7/6 1901 

3. Goro Amundsdatter 5/5 1766-3/11 1787 

4. Anne Marie Amundsdatter 9/1 1769 g. 1799 Kristian Olsen Gosviken, 

HØland 

5. Kristine Amundsdatter 1/6 1771 d. s. år 

6. Hans Amundsen 14/1 1772-12/9 1849 g. 1. 1799 Oleanne Madsdatter 

Lierhaugen 1776-26/11 1818, 2. 1819 enke Johanne Johannesdatter 

1765-23/1 1840, 3. 1841 enke Gunhild Hansdatter Moseby f. 1786 (Til 

Lierjordet) 

6 a. Amund Hansen 1800 g. 1825 Gunhild Sofie Gulbrandsdatter f. 1805 

6 b. M a d s Hansen Lierjordet 1805-2/8 1887 g. 1837 Anne Marie 

Johansdatter Stykket av Dingsrud 29/6 1810-8/10 1880 

6 bL Sofie Madsdatter 12/6 1837 

6 b 2. Oleanne Madsdatter 30/1 1840-12/3 1843 

6 b 3. Hans Madsen 1/3 1842-21/3 1843 

6 b 4. Han s Madsen Lierjordet, mØller, 10/1 1844-10/10 1878 

g. 1873 Oleanne Andersdatter Hogstadhaugen f. 12/5 1848 

a. Milian Hansen 1873-19/3 1879 

b. Anton Hansen 25/3 1877 

6 b 5. Johanne Madsdatter 14/10 1846 

6 b 6. Mathea Madsdatter 27/1 1850 

6 b 7. A m u n d Madsen Lierjordet 20/7 1853-28/11 1898 g. 1887 

enke Oleanne Andersdatter Lierjordet (ovenfor 6 b 4) 

a. Hilde Marie Amundsdatter 5/4 1887 

b. Milian Amundsen 21/4 1889 

c. Sofie Amalie Amundsdatter 3/6 1891 

d. Mathilde Oline Amundsdattel' 27/7 1894 

6 b 8. Maren Sofie Madsdatter 22/5 1860-11/2 1862 

6 c. Berte Marie Hansdatter 4/1 1811 

7. Kristine Amundsdatter 5/5 1775 

8. Marte Amundsdatter 23/11 1777-1788 

9. TjØstel Amundsen 1780-16/1 1847 (Hadde part av Lier vestre) 

III Trygg Amundsen Lier (Il, 1) 23/8 1762-26/7 1834 g. 1785 Kristine Paulsdatter 

Lier lille 1765-4/1 1842 

1. Anne Kristine Tryggsdatter 1786 g. m. Ola Svendsen Bliksrud, HØland 

2. Berte Tryggsdatter 1788 d. fØr 1834 

3. Marte Tryggsdatter 1/10 1790 g. 1819 Engebret Svendsen Skrepstad, 

Høland, f. 1791 

4. Kristine Tryggsdatter 15/10 1792 g. 1815 Tor østensen Hoff, TrØgstad, 

f. 1792 

5. T j øst elTryggsen (neste bruker) 

6. P a u l Tryggsen 1797-8/6 1875 g. 1834 Anne Gurine Olsdattel' Viggenes 

31/8 1806-7/6 1879 (Til bnr. 2 av Lier store) 

6 a. Kristine Paulsdatter 16/8 1835 

6 b. O l e Paulsen Lier 13/9 1837 g. 1876 Anne Mathea Olsdatter Moseby 

28/5 1855-17/4 1934 

6 bL Kristine Ols datter 2/11 1876-30/8 1885 

6 b 2. T l' Y g g Olsen Lier 1879-14/7 1929 g. 1920 Olga Miliansdatter 

Moseby 1890-12/9 1925 

a. Ole Tryggsen 10/4 1921 

b. Else Marie Tryggsdatter 18/5 1923 

6 b 3. Anna Olsdatter 29/12 1881-4/10 1883 

6 b 4. Mathilde Olsdatter 24/3 1884 g. 1922 Hans Olsen Slora f. 

1879 

6 b 5. Petra Olsdatter 6/11 1886 

6 b 6. Oline Olsdatter 24/10 1889 g. 1918 garver Ole Lie f. 1877 

6 b 7. Gulbrand Olsen 7/4 1892 

6 b 8. Anette Olsdatter 10/12 1894-25/4 1917 

6 b 9. Karoline Olsdatter 11/8 1898 

6 b 10. Inga Amalie Olsdatter 1/5 1901 

6 c. Torine Marie Pauls datter 17/6 1839-8/4 1920 g. 1884 Ole TjØstelsen 

Lier 8/7 1833-7/10 1920 

6 d. Andreas Paulsen 11/8 1841-12/4 1894 

255

'I 

jordene Hagahaugen, Farbrorjordet og Vollen samt noe skog som denne 

hadde fra sin far igjen, Amund Tryggsen. At TjØstel Tryggsen var blitt 

eier av disse deler, som skrev seg fra vestre Lier, skulle hatt seg slik: 

Jon og Tjøstel AmundssØnner Lier fikk vestre Lier på deling. Tjøstel var 

ugift og bodde sammen med broren, men i lengden kom de ikke over ens. 

Tjøstel flyttet da til brorsønnen som het Tjøstel som han selv, og her 

skaffet gamlingen seg levebrød mot å overlate jordene sine av vestre 

Lier til nevøen. Farbrorjordet har vel navnet sitt fra den tid. 

Tjøstel Amundsen var forresten mye også i HØland hvor et par dØtre 

av broren Trygg var gift - en av dem med Ola Bliksrud som også ble 

kalt «Rev-Ola», fordi han var dyktig revjeger. Engang Tjøstel var hos 

Ola Bliksrud, skulle også han være med på jakt. Bliksrud'n hadde gjort 

i stand et åte utenfor saufjØsveggen, og innenfor la så gubben seg 

«for glugg» til å vente p.å reven med den gamle, lange flintlåsbørse 

i anlegg. En rev kom det også, og Tjøstel lot salven gå. Men enten ladningen 

hadde vært for sterk eller muskedunderen var for gammel får 

være usagt. Med skuddet gikk også svan-skruen, selvsagt bakover, og 

den traff selve storbukken i saubingen i skallen. «Um, um, um», lo 

Rev-Ola. «Der rullet det på tre kanter». Og det var bokstavelig talt 

riktig. For saubukken datt, reven på åtet datt, og Tjøstel Lier som hadde 

stØdd geværkolben, han datt, han også. 

Tjøstel Tryggsen Lier ble med det han tok over etter faren og fikk 

overlatt av farbroren, eier av halvdelen av hele Lier store. Av den gamle 

dalerskylden som garden bar, 15 daler 2 ort og 13 skilling, fikk Tjøstel 

Tryggsens del 7- 3 - 18, og da ble det bare 1 skilling mer på alle de 

tre andre parter sammen. I ny skyld ble det 10 mark 99 øre. Tjøstel 

Tryggsen bygde sin gard helt fra nytt, for da han tok over satt faren 

ennå som bruker av den andre parten og trengte både våningshus og 

driftsbygninger som var her. 

I mer enn 35 år satt Tjøstel Lier som bruker, og han ga fra seg til 

sØnnen Ole Lier i 1859. Denne hadde vært gift to ganger, men hadde 

bare ett barn, en datter fra første ekteskap, Mathilde Bolette gift med 

Karl Johan Bogstad. Ved skjøte av 10. september 1917 fikk hun overlatt 

farens eiendommer. De gikk dog bare en kort tid i hennes navn. I 1920 

delte hun fra bnr. 17 Lier søndre med en skyld av 6 mark, som hun overlot 

til svigersønnen Karl Lysaker. I 1922 tok han også over resten. 

I 1933 ble det hele kjØpt av Agnes Lier gift med otto Lier, men i 1938 

gikk det tilbake til Lysakers. 

258 

.... 

1865 

1875 

Husdyrhold her i 1865-1875: 

Hester Storfe Sauer Geiter Griser 

4 11 10 10 2 

3 15 14 2 

Korn 

14% 

13Y;z 

Poteter 

2 

2 

Siste året ble det dessuten sådd 30 skålpund grasfrØ, og litt jord ble 

brukt til rotvekster. 

I Norske Gardsbruk er arealet til garden oppgitt til 2950 da. hvorav 

omkring 300 da. innmark, 1300 da. skog samt 650 da. mose. Av det siste 

er omkring 400 da. bortleid til Al S Liermosen Torvstrøfabrikk til 

avtorvning, 150 da. torvstrømyr til gardsbehov og omkring 100 da. skogbevokst 

torvmyr. 

Lier store, østre, gnr. 8 bnr. 2, er garden Paul Tryggsen Lier bygde 

opp på parten han fikk av farsgarden. Av den gamle dalerskylden fikk 

denne 2 daler 4 ort 21 skilling, ny skyld mark 4,45. Paul Tryggsen stod 

som bruker helt til han 75 år gammel ga fra seg til sØnnen Ole Paulsen 

Lier ved skjØte av 28 oktober 1872. Ole Lier hadde garden til sin dØd, 

og senere satt enken med heimelen til sønnen Trygg Olsen Lier tok 

over i 1919. Bare 10 år etter dØde imidlertid han. Ved skjøte av 27. juni 

1949 fikk hans sØnn Ole Lier overlatt garden. 

Husdyrholdet var det samme både i 1865 og 1875, 2 hester, 6 storfe, 

6 sauer og 1 gris. Utsæd i 1875 8 31 s tnr. korn og 2 tnr. poteter. I 1875 

ble det dessuten brukt 18 skålp.und grasfrø. 

Gardens innmark er på omkring 100 da. I 1951 ble 30 da. brukt til 

åker, 20 til beite, 42 til eng, 4 til poteter og 4 da til rotvekster. Besetningen 

var 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr og 4 griser. Skogen er på omkring 

300 da., og 100 da. mose er leid bort til Al S Liermosen Torvstrøfabrikk. 

Lier store, gnr. 8, bnr. 3, var Amund Tryggsens part av farsgarden, 

som han fikk skjøte på 10. mars 1834. På denne delen stod helt til 1925 

den gamle bebyggelse på Lier store. 

Amund Lier har lignet sin far i det ytre, for han var stor og grovvokst. 

Han var meget økonomisk, men hjelpsom mot folkene. Drev de 

på kjona, kunne han si til den han hadde med, at «Jeg har lagt på en 

sekk til deg også». Amund Lier tok aktiv del i det offentlige arbeid, 

satt således lang tid i herredstyret. Da han tok over garden, bestod 

259

II 

3. Gunnar Lier 22/12 1914 g. 1937 Gudrun Elisabeth Nordheim, f. i Nes 

1912 

Il Olaf Karlsen Lier (I, 1) 23/11 1894 g. 1918 Harda Karoline Kristensdatter 

Ovlien f. 24/1 1897 

1. KolbjØrn Lier 22/2 1919-8/1 1920 

2. Gudrun Lier 8/11 1920 

3. Anna Lier 9/3 1923 

4. Hans Lier 13/2 1925 

Plasser og fraskilte bruk 

Alt i 1610 er det nevnt en husmann under Lier, og han het Peder. 

I 1620-22 het han Lars. Ikke i noe tilfelle er navnet på plassen nevnt. 

Mosebyer eldste plassen vi kjenner under Lier store, og navnet er 

nevnt første gang i 1701. Brukeren da het Torkil Sørensen, og han dØde 

på Moseby i 1734, 85 år gammel var han oppgitt å være. I 1701 hadde 

han sØnnene Søren, 10 år, Anders 7 og Jon halvannet. Hvor det ble av 

dem, vet vi ikke. 

I 1739 bodde Jon Gulbrandsen på Moseby, og hans familie satt her 

senere i et par generasjoner. Vi kjenner bare to barn av Jon Gulbrandsen, 

nemlig Trygg som ble fØdt på Moseby i 1739, og Ole som ble bruker 

etter faren. Den store aldersforskjell mellom dem gjør det imidlertid 

sannsynlig at det har vært flere. 

262 

I Jon Gulbrandsen f. omkr. 1696 d. 28/1 1744 g. m. Ragnhild Gulbrandsdatter 

1702-30/10 1754 

1. Trygg Jonsen 10/12 1739 g. 1766 enke Berte Hansdatter Halaas 

2 .. O l e Jonsen (neste bruker) 

Il Ole Jonsen Moseby (I, 2) 1753-1809 g. m . Andrea Olsdatter 1761-12/5 

1833 

1. Jon Olsen (neste bruker) 

2. O l e Olsen 1786-1/10 1846 

3. Anne Marie Olsdatter 1789 

4. Syver Olsen 20/4 1793 

5. Berte Olsdatter 28/1 1798 g. 1819 Kristian Eriksen Hellebakken f. 

HØland 1796 

6. Mads Olsen 1800-1824 

7. Anders Olsen 1804-21/7 1840 g. 1836 enke Gunhild Hansdatter f . 1786 

på Holtet av Eid, HØland 

III Jon Olsen Moseby (Il, 1) 1784-1/1 1853 g. 1818 Ragnhild Jonsdatter Taraidrud, 

TrØgstad, 1783-12/4 1859 

1. Berte Jonsdatter 6/2 1819 d. s. år 

2. Ole Jonsen 21/10 1820 g. 1844 Anne Katrine Knutsdatter Tajet av Ilebæk, 

HØland 

3. Johan Jonsen 12/3 1823 

4. Andreas Jonsen 1/5 1825 g. 1846 Anne Kristine Hansdatter Halvorsrudholtet 

f. 10/8 1821 

5. Maren Sofie Jonsdatter 23/4 1830 g. 1861 Andreas Olsen Sundet, 4/12 

1839-2/8 1868 

Ole Olsen Moseby har tatt over bruket etter faren, men fra omkring 

1818 da broren Jon giftet seg, ble det to plasser her, de to brødre hadde 

hver sin. Men begge, het det i husmannsoppgavene fra 1816-27, lå 

under Trygg Liers gard. Det vil si de hØrte inn under det som litt 

senere ble til bnr. 1, 2 og 3. 

Moseby sØndre, gnr. 8 bnr. 11, var plassen Jon Olsen hadde. Et par 

måneder etter han var dØd, flyttet Hans Olsen hit. Han hadde bodd 

som inderst på Mosebyen kort tid 10 år før. 

Hans Olsen hadde i 1865 en besetning på 3 kyr og 3 sauer. Han 

sådde Y

han hogg favnved sammen med to andre. Burholsætra'n hadde nok 

sluttet for dagen, men de to andre drev på. Da de endelig kom inn, kom 

veden etter dem og la seg rundt legga på dem. «Veit de itte om at det 

var kveld-svælt?» (kaldt), sa Burholsætra'n. En gang Kristian SØby 

skulle slakte i Burholsætra, fikk han ikke lov fordi det var for sent 

på dag. Men så satte slakteren et kors over døra, og da kunne han 

arbeide. 

r 1920 ble alle Moseby-plasser skyldsatt for seg, Moseby sØndre fra 

bnr. 1 med 19 Øre i skyld. Samtidig ble bruket solgt til Ole Moseby. 

Han hØrte heime på neste bruk vi hører om, og der er slekten skrevet 

opp. r 1931 ble eiendommen solgt til Johan Norum, som var maler. Han 

var fØdt i HØland 1899 og dØde på Moseby 4/ 9 1939. Siden sitter hans 

hustru Astrid med heimelen. De hadde sønnen Asbjørn Johannes 

f. 2/ 2 1929. 

Moseby, gnr. 8 bnr. 16-18, var Ole Mosebys plass. Ole Olsen var 

ugift og da han døde i 1846, ble plassen ledig. Den nye bruker het Ole 

Andersen. Han var gift to ganger og hadde ialt 17 barn, 10 i fØrste og 

7 i annet ekteskap. Det var Ole Andersens sØnn Ole som kjøpte Moseby 

søndre i 1920, mens en stedsønn, Milian Kristiansen, kjøpte bruket, 

også i 1920. Til denne eiendom ligger også øst jordet, bnr. 18 som 

Kristian Miliansen kjØpte i 1926. Da han dØde ikke lenge etter, gikk 

parten over til faren som arving. Milian Moseby var en kjent tømmermann 

i Aurskog. 

Utsæden var her den samme i 1865 som i 1875 nemlig 1/2 tn. bygg, 

Y2 tn. blandkorn, 2 tnr. havre og 2 tnr. poteter. Dessuten i 1875 6 skålpund 

grasfrø. Besetning i 1875 3 kyr og 1 hest. Skylden på eiendommen 

er 40 øre. 

264 

Slekten: 

I Ole Andersen Tangen av Kjølstad, Blaker 1821-1/3 1893 g. 1. Marte 

Syversdatter Nybyggerrud av Haneborg 1821-24/1 1866, 2. 1867 Maren 

Andersdatter Hagen, HØland, 1838-4/10 1925 

1. Oline Amalie Olsdatter 3/8 1847-18/5 1858 

2. Anders Olsen 28/10 1848-13/8 1860 

3. Sigvart Olsen 14/10 1850 

4. Ole Olsen 24/1 1853-14/8 1860 

5. Anne Mathea Olsdatter 28/5 1855 

... 

7. Johan Olsen 1/7 1859 d. s. år 

8. Maren Sofie Olsdatter 6/11 1861-6/8 1890 

9. Karoline Amalie Olsdatter 8/10 1863-27/12 1866 

10. Anton Olsen 17/1 1866-5/9 1868 

11. Anette Antonie Olsdatter 4/12 1866 

12. Mina Olava Olsdatter 2/12 1868-28/9 1885 

13. Hilda Marie Olsdatter 23/2 1873 g. 1898 Peder Amundsen Teigen f. 

1866 

14. O l e Olsen (Til Moseby SØndre) 

15. Anders Olsen 1877 (Til Solheim av Lier) 

16. Marianne Ols datter 1/3 1880 

17. Karl Johan Olsen 5/6 1881-6/10 1883 

Il Ole Olsen Moseby (sØndre) 1875-7/11 1940 g. 1898 Amanda Jansson, 

Adolfsfors, Varmland, f. 1877 

l. Astrid Olava Moseby 31/12 1899 g. 1. 1922 Albert Johansen Bogerud 

17/5 1896-19/5 1950, 2. 1951 Jens Arthur Skaug f. i Berg, Østfold 6/10 

1898 

2. Ole Eugen Moseby 30/8 1902 (Til Amerika) 

3. Harald Vilhelm Moseby 12/6 1905 g. 1934 Charlotte Teodine SØrensen 

Hofsdal, SØr-Audnedal, f. 1904 

4. Olga Amalie Moseby 14/11 1908 g. m. Bjarne Gudmundsen 

5. Karl Leif Moseby 26/1 1911 

6. Margit Alvilde Moseby 4/2 1915 g. 1946 Reidar Strand f. iLangset, 

Eidsvoll, 1922 

7. Gunnar Kristian Moseby 20/5 1918 

Godtlieb Milian Kristiansen Moseby f. i HØland 1862 d. på Moseby 14/6 1928 

g. 1. Helene Josefine Olsdatter f. i HØland 1863 d. på Moseby 20/4 1896, 2. 

1897 Pauline Mathea Olsen Delingsby, Høland, f. 1861 

l. Olga Moseby 1890-12/9 1925 g. 1920 Trygg Olsen Lier 1879-14/7 1929 

2. Hans Milian Moseby 17!7 1895-18/12 1896 

3. Kristian Moseby 26/5 1899-19/5 1928 

Moseby nordre og lille, gnr. 8 bnr. 12 og 10. Moseby nordre var husmannsplass 

under Lier søndre, og et jordstykke av Lier vestre ble tillagt 

da Olaf Lier fikk plassen skyldsatt i 1920 for 14 øre. r tillegg kjøpte 

han fra bnr. 1 Moseby lille som fikk 10 Øre i skyld. Eiendommen ble solgt 

i 1927 til Anton Kinnestad, som solgte den videre i 1930 til Rolf Myraas. 

Han er fØdt 15/ 9 1911 og gift med Maren Antonsdatter Kinnestad f. 12/7 

1911. En sØnn Arne Myraas f. 7/ 1 1935. 

Lierjordet, gnr. 8 bnr. 6 og 7. Begge numre er skyldsatt fra bnr. 1, 

men ikke før i 1917. Skylden er tilsammen 30 øre. Eiendommen er bygd 

av Hans Amundsen Lier vestre, og etter ham satt sØnnen Mads og 

265

dennes sØnn Hans her. Enken etter den siste solgte bruket til O. A. 

Sauge, men Milian Jordet tok eiendommen igjen på odel og forpaktet 

den bort til baneformann Olaus Bakken, som kjøpte den siden. 

I 1875 hadde Hans Madsen Lierjordet en besetning på 2 kyr og 1 

ungnaut, og han sådde 1 skjeppe rug, Y2 tn. bygg, 11/2 tn. havre og· 

2 skålpund grasfrø. Så satte han % tn. poteter og brukte litt jord til 

rotvekster. 

Hans Amundsen og hans etterslekt er med i den store slektsoversikten 

for Lier. Olaus Bakken var f. 1864 g. 1889 Mathilde Ovidia Olsdatter 

Krogstad f. 1877. De hadde ingen barn. 

Solheim, gnr. 8 bnr. 8, 14 og 15 med en samlet skyld av 16 Øre, er 

skyldsatt fra bnr. 1 og solgt i 1917-1920 til sagmester Anders Olsen 

Moseby. 

Anders Olsen Moseby f. 1877 g. 1906 Bolette Marie Hansdatter Vestli, Setskog, 

1879-21/8 1936 

1. Margarete Marie Kristine Moseby 12/9 1908 g. 1930 organist Trygve 

Eugen Wold Antonsen, Oslo, f. 1905 

Fra Halvorsrud i Aurskog til Burhol i HØland går Grimstigen, den 

gamle kongeveien, og omtrent midtveis lå plassene Nerstigen og Oppstigen 

som begge hØrte til Lier store. Har Lier noen gang hatt sæter, 

har også den ligget her. Men det må i tilfelle være svært lenge siden, 

for all tradisjon om den er blitt borte. 

Opprinnelig var det også bare en plass i Sti gen, og den er nevnt 

første gang i 1734. Brukeren het Ole som vi riktignok får beskjed om 

bare indirekte. Ole Stigens sØnn Erik som var 15 år, var slått ihjel av 

en hest og skulle begraves. Men det var ikke så liketil i dette tilfelle 

fordi døden ikke skyldtes sykdom. Skulle det for eksempel vært selvmord, 

måtte liket bli lagt utenfor kirkegården. Så tok da lensmannen 

med seg «tvende gode menn» og drog til Stigen på likskue, skrev sin 

rapport til futen som sendte den videre til stiftamtmannen. Denne 

fant saken i orden, sendte futen ordre om at liket kunne begraves i vidd 

jord, futen bragte ordren videre til presten i Aurskog, som så endelig 

kunne la jordeferden skje. Det var neppe noe stort likfØlge det som 

gikk fra Stigen. Hvor lang tid det var gått etter ulykken, vet vi ikke 

fordi dødsdagen ikke ble notert. Men gutten ble i alle fall gravlagt 

15. januar 1734. 

266 

I 1736 het husmannen i Stigen Per Persen og var gift med Anne 

Larsdatter. Han døde i 1749 52 år gammel. Enken vet vi ikke annet om 

enn at hun fremdeles bodde her i 1762 med datteren Kari. Den siste 

dØde her i 1790 og var da 65 år. I 1773 bodde Hans Kristensen i Stigen. 

Han var antagelig gift med Kari Pedersdatter og hadde i alle fall datteren 

Kristine som i 1790-årene hadde to døtre utenfor ekteskap og den 

eldste ble dØpt Kari. Et halvt år etter Kari Persdatters dØd giftet Hans 

Kristensen seg igjen med den 50 år gamle Pernille Andersdatter Jeriko 

av Hoggrum, men dØde i 1800. I 1801 hadde da enken plassen, «bruker 

litt jord og betler», og hun hadde hos seg den 13 år gamle Anders 

Jensen som «vokter kveget og betler». Pernille Stigen dØde i 1809, og 

så hører vi ikke mer om plassen på mange år. I husmannsoppgavene 

1816-27 er den ikke med så da må den ha ligget Øde. 

Først i 1835 får vi igjen kontakt med plassen, og da er det Nerstigen 

det gjelder. Andreas Henriksen og Gunhild Marie Kristoffersdatter 

bodde her, og deres sØnn Laurits er den siste vi vet om som har brukt 

Nerstigen. 

Det bie holdt 2 kyr her både i 1865 og 1875. FØrste året ble det sådd 

Y2 tn. havre og satt 1/2 tn. poteter, i 1875 var potetåkeren den samme, 

og så var det sådd 1 skjeppe bygg og 3 skjepper havre. 

I Andreas Henriksen 1805-29/11 1875 g. m. Gunhild Marie Kristoffersdatter 

1806-2/9 1881. Vi vet om fØlgende barn: 

1. Anna Kristine Andreasdatter 17/1 1835 g. m. Johan Jonsen (se Oppstigen) 

2. Halvor Andreassen 21/12 1844 g. 1870 Randia Engebretsdatter TØnsberg 

lille f. 26/4 1840 

3. L a u r i t s Andreassen (neste bruker) 

Il Laurits Andreassen Stigen, skomaker, 7/2 1847 g. 1875 Karen Gunelle 

Olsdatter Nordby f. i HØland 1847 

1. Maren Anette Lauritsdatter 5/6 1874 

2. Ole Gabriel Lauritsen 14/9 1875 

3. Hans Kristian Lauritsen 14/11 1877 

4. Ragna Marie Lauritsdatter 10/12 1879 

5. Konrad Ludvig Lauritsen 6/5 1882 

6. Anne Josefine Lauritsdatter 13/4 1884 

7. Simen Robart Lauritsen 30/6 1888 

O P pst i gen er nevnt bare i 1865. Da bodde Kristian Eriksen her. 

Han var fØdt i Høland 1805 og døde 11/3 1892. Han hadde vært gift med 

267

. 

I1 

I 

" 

Mari Tryggsdatter som var f. 1794, men de var skilt nå. Hun dØde 30/ 3 

1868. Sammen med Kristian Eriksen bodde i 1865 dagarbeider Johan 

Jonsen, 40 år, gift med den 10 år yngre Anna Kristine Andreasdatter 

Nerstigen. Tre barn f. i Stigen: Kasper Anton 1/ 16 1862, Godtlieb Milian 

17/4 1865 d. s. år, og Karl Ludvig 23/ 10 1866. 

Det var ikke husdyr eller kornsæd på Oppstigen, men Kristian 

Eriksen hadde satt 1 tn. poteter. I 1875 var plassen lagt Øde. 

S k j Ø n h a u g var en tredje husmannsplass under Lier store, men 

den er nevnt bare i 1801. Da bodde Jørgen Petersen her, husmann med 

jord til % tønnes utsæd, 50 år og gift med Marte Gulbrandsdatter, 39 år. 

De hadde datteren Karen, 7 år, som ikke var fØdt på Lier eller noen 

plass under garden. Hun ble i 1815 gift med Nils Olsen. 

Hverken før 1801 eller etter er Skjønhaug nevnt mer, så plassen må 

ha hatt en meget kort levetid. 

268 

Lier lille 

Lier lille var halvgard, men en stor. Skylden var i 1600-årene 1 skippund 

tunge og 3 hØns, og det var mer enn vanlig for halvgarder. De 

3 høns gikk til Aurskogpresten for en liten part som hadde vært på et 

halvt øyersbol. Alt det andre i garden hadde engang hØrt Gyrvil Fadersdatter 

(SpalTe) til, men det er ikke usannsynlig at Lier lille som store 

hadde vært Sudreimsgods. For det fØrte i alle fall en sikker linje fra 

Sudreimætten til fru Gyrvil, nemlig over hennes morfar Knut Alfssøn, 

sØnn av den svenske ridder Alf Knutssøn til Tre Roser og selv arving til 

Sudreimgodset etter sin mor. Gjennom sin mor Bodil Knutsdatter hadde 

fru Gyrvil arvet sin oldemor Magnhild Oddsdatter og hennes tre menn 

som var ridder og riksråd Bernt Harniktssøn GyldenlØve, vepner Sigurd 

Skaktavl til Grefsheim og altså Alf Knutssøn av Tre Roser, alle store 

eiendomsbesittere. Og etter sine egne tre menn, den svenske adelsmann 

Peder Grip til Folnas og de to danske riksråder Truid Ulfstand og Lage 

Brahe satt hun som barnlØs enke som eier av det største jordegods 

noen nordisk kvinne har hatt. Sine norske eiendommer, omkring 800 

i alt, overlot fru Gyrvil etter hvert til kronen, sist i 1599 da hun ga bort 

248 garder på Opplandene. Hannibal Sehested ble gjennom makeskifte 

med kronen eier av mye av Gyrvil Fadersdatters tidligere eiendommer, 

men det har ikke gjeldt de garder hun hadde hatt i Aurskog: Asnes, 

Mork og Lier eller Stagrum i Blaker. Disse ble nemlig av Fredrik III 

i 1662 solgt til proviantforvalter på Fredrikssten og fØrste borgermester 

i Fredrikshald Nils Hansen Meng. Hans datter Mette ble gift med 

Haldens tapre forsvarer oberstløytnant Peder Normann. Som enke 

269

testamenterte i hun i 1777 blant andre eiendommer Lier lille - som 

store - til Fredrikshalds fattige. En annen av Nils Mengs svigersønner, 

proviantforvalter, senere overrettsassessor Peter Lorentz eller Lorentzen, 

tok imidlertid att Lier lille på odel og stod som eier fra 1680. Hans svigersønn 

Jens Juell kjøpte og arvet Lier lille i 1701, og i 1702 solgte han 

den til Anders Halvorsen Haneborg. Alle som er nevnt her fra Nils Meng 

til Jens Juell, var store sagbrukseiere i Tistedalen, og det var med disse 

som med andre fra de kanter som la under seg eiendommer i Aurskog, 

at det var skogen de var interessert i. 

I 1736 solgte Anders Haneborg Lier lille til lensmann Berger 

Svendsen Hogstad, og i 1747 ble garden kjØpt av Ole Gudmundsen 

Aamot. Hans ætlinger sitter ennå på garden. 

B l' uke l' n e på Lier lille skiftet ofte en tid. Nils het han som hadde 

garden i 1593/94 og Even i 1601. I 1604 og noen år utover lå garden øde. 

Så var Jon bruker her 1610-18, Engebret til 1648 og Tor Simensen helt 

til omkring 1860. Noen slektsforbindelse mellom disse vet vi ikke om. 

Som bruker etter Tor Simensen kom Lars Larsen som var gift med 

Jøran Torgeirsdatter Stubjahr, og han hadde garden til den i 1718 av 

Anders Haneborg ble bygslet til Gulbrand Knutsen. Flere i hans etterslekt 

ble sterkt knyttet til Lier store. Fra Lier lille ble ætten borte etter 

hvert etter garden i 1747 ble kjØpt av Ole Gudmundsen Aamot. Han tok 

nemlig over eiendommen selv. 

Etter et skifte på lille Lier i 1723 kjenner vi også Gulbrand Knutsens 

foreldre. Vi tar derfor med dette leddet i listen vår: 

270 

1 Knut Gulbrandsen 1643-1731 g. m. Kari Haagensdatter 1659-1723 

1. Gunhild Knutsdatter g. m . Jørgen Botner 

2. Gulbrand Knutsen (bruker av Lier lille fra 1718) 

3. Anne Knutsdatter (på Tjenslundeie i HØland 1723) 

4. Ole Knutsen 

5. Guri Knutsdatter 

Il Gulbrand Knutsen Lier (I, 2) 1684-3/1 1752 g. m. Mari Ols datter 1698- 

1769 

1. Ole Gulbrandsen (eier av part i Lier store) 1716-23/5 1756 g. 1745 

Margrethe Tryggsdatter Lier store 1717-1794 

1 a. Gunhild Olsdatter 12/12 1745 

1 b. Trygg Olsen 6/7 1750-18/1 1751 

1 c. Mette Gulbrandsdatter 13/6 1752 g. 1784 Hans Hansen Mangen 

sØndre 1755-1819 

1 d. Gulbrand Olsen (brukte part av Lier store) 3/10 1755-1812 g. 

m. Mari Gulbrandsdatter 1758-1832 

1 dL Ole Gulbrandsen 1787-1791 

1 d 2. TjØstel Gulbrandsen 26/3 1791-29/1 1792 

1 d 3. Ole Gulbrandsen 11/10 1793-1808 

1 e. Gudmund Olsen 21/12 1759 

2. Haagen Gulbrandsen 1720-5/5 1772 (Hadde part av Lier store) g. 1. 

1743 enke Berte Jonsdatter Lier f. Nordby 1707-21/7 1752, 2. 1753 

Marte Olsdatter Borstad 1730-28/6 1767, 3. Lisbet Halvorsdatter 

2 a. Kristoffer Haagensen 9/10 1743 g. 1774 Berte Olsdatter Aasnes 

11/8 1747-1802 

2 a 1. Haagen Kristoffersen 10/7 1775 d. på K vaksrud 2/2 1845 

g. 1802 Berte Madsdatter Lierhaugen f. 10/9 1777 d. på 

Kvaksrud 16/1 1847 Barn f. på Lierhaugen: 

a. Kristoffer Haagensen 1805-24/8 1883 g. 1835 Berte 

Sofie Svendsdatter Aarud 1814-28/11 1902 (Til Kvaksrud) 

b. Berte Marie Haagensdatter 20/1 1811 

c. Anne Marte Haagensdatter 20/1 1811 

2 a 2. Kristine Kristoffersdatter 27/4 1779 

2 a 3. Berte Marie Kristoffersdatter 1782 

2 a 4. Ole Kristoffersen 1790 

2 a 5. Marte Marie Kristoffersdatter 1793 

2 b. Lars Haagensen 22/11 1746 

2 c. Mette Haagensdatter 22/11 1746 g. 1. Ole Halvorsen Haneborg 

sØndre (på Nygård) 26/11 1737-1792, 2. 1792 enkemann Hans 

Hansen Mangen SØndre 1755-1819 

2 d. Jon Haagensen 24/7 1750-17/1 1751 

2 e. Berte Marie Haagensdatter 19/4 1754-21/7 1851 g. m. Jørgen 

Olsen Aasnes p å Ulviken 6/2 1750-25/3 1814 

2 f. Ole Haagensen 23/5 1756 

2 g. Gulbrand Haagensen 24/9 1760 

2 h. Amund Haagensen 4/2 1767-20/2 1832 g. 1. Bodil Hansdatter Dyrerud 

1760-1794, 2. Berte Hansdatter f. 1766 (Til Ulviken) 

2 i. Gudmund Haagensen 6/2 1771 g. m . Mari Arnesdatter (Til Kamperud) 

3. Anne Gulbrandsdatter 1722-1798 g. 1. 1754 Steffen Helgesen Haneborg 

sØndre 1677-1760, 2. 1763 Anders Olsen Toreid 1718-27/5 1764 

4. Kristoffer Gulbrandsen 1725 

5. Kari Gulbrandsdatter 1728 g. 1754 Engebret Olsen Mangen sØndre f. 

1727 

6. Mette Gulbrandsdatter 1730-1733 

7. Amund Gulbrandsen 1733 

Ole Gudmundsen Aamot betalte 400 rdl. for Lier da han kjØpte 

garden i 1747. I 1764 ble det dessuten betalt 298 rdl. til Haagen og 

271

Christoffer Heyerdahl for deres odelsrett. Da var imidlertid Ole Gudmundsen 

dØd. Enken skiftet i 1756 for å gifte seg igjen. Boet var på 

760 daler brutto, men bare 161 netto fordi det var stor gjeld. Enken 

giftet seg med Paul Olsen, og da han var dØd i 1772 ble det skiftet et bo 

på 914 daler brutto, 716 netto. Her var garden med for 550 daler, og nå 

var gjelden betalt. 

Eldste sønn i fØrste ekteskap, Gudmund Olsen, tok over garden 

i 1777 og drev den til han dØde i 1792. Enken ville gifte seg igjen og 

gjorde skifte. Løsøret ble solgt ved auksjon for 176 daler og garden var 

taksert for 500 så det ble 676 daler i alt. Men det var stor gjeld her, så 

da alt var gjort opp, var det bare 17 daler 14 skilling igjen. Nå fikk 

eldste sØnn Ole Gudmundsen halvparten i garden, og så beholdt enken 

og hennes nye mann som het Ole Olsen, resten. Dette er den første 

deling av Lier lille. 

For hele garden har vi disse oppgaver: 

1757 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 1 2 2 3 

Storfe 8 7 11 13 18 

. Sauer 5 4 5 10 2 

Geiter O 3 5 O O 

Griser 1 1 3 

Kornutsæd tnr. 5 6Y2 14% 18 

Poteter 81f2 95/ 8 

Høylass 24 

Tienden i 1666 var 3 skjepper blandkorn, 1% tn. havre, 2 merker 

lin og 10 merker ost. Skjønnsmennene i 1723 syntes garden hadde for 

stor skyld og foreslo den redusert med 3 lispund. I 1802 het det at garden 

ble skadd av elva, og det hadde nok vært tilfelle gjennom alle tider. 

Lille Lier hadde kvern i Lierelva, «til husnytte for seg selv og naboene», 

het det i 1723. På samme sted hadde også Våler sitt mØllebruk. 

Omkring 1650 grov elva seg inn og tok nytt far på Liers jorde, men da 

bygde Lier og Våler sammen en dam mellom holmene så begge likevel 

fikk vann til kvernene. Imidlertid fortsatte elva å grave, og tilslutt ble 

det ikke vann igjen å drive Vålerkverna med, mens Lier bygde nytt 

kvernhus lenger nede. Ennå i 1671 kunne Våler bruke sin mØlle, men 

i 1706 lå den øde. Så kom Ole Simensen som bruker til Våler, og han 

272 

har vært en kar som visste hva han ville. Han satte ny dam over elva 

og fikk vannet tilbake til en ny kvern han satte opp. Men ved dette ble 

å-faret tørt på Lier-siden, og Anders Haneborg som eide Lier, gikk til 

saksanlegg. Det var vitneførsel og åstedsbefaring. Her sa Ole Simensen 

Vaaler mellom annet at dersom han ikke fikk ha kvernvatnet i fred, 

måtte han la kjøpet av Våler gå tilbake, for Våler kunne ikke lenger 

skatte bare «av Ører og grunner». Det hadde garden lenge nok gjort, 

derfor var den også blitt øde og ruinert. (Det var riktig at Våler hadde 

ligget øde i mange år). Attpå var den nå «tråkket under føtter av 

Anders Haneborg, som hadde bygd veier og bruer over åker og eng og 

en stor alfarvei uten lov». Retten sa i sin dom at da Ole Simensen 

skattet av den gamle foss, måtte det også være rimelig at han fikk bruke 

dammen for å skaffe kvernvann. Men det måtte han ikke gjøre på annen 

måte enn at også Lier uhindret fikk bruke vannet. Dammen måtte 

derfor innrettes slik at bonden på Lier kunne åpne den når han skulle 

male. En holme som lå mellom det gamle og det nye elveløp, hadde Lier 

alltid brukt, slik skulle det også være heretter. Ole Simensen måtte 

betale prosessomkostningene med 8 daler. 

Fred i elva ble det imidlertid ikke med dette, for Ole Vaaler nektet 

å legge luke i dammen. Han holdt seg nå til et utsagn om at den ville 

gjøre fløtningen i elva vanskelig. Lensmannen sendte derfor to mann, 

Mads Toverud og Amund Halvorsrud, til å gjøre dammen istand, og så 

ble han og Anders Haneborg stevnet for å ha Ødelagt dammen. Retten 

hadde imidlertid dommen fra 1712 å holde seg til, og den måtte fØlges. 

I 1714 var det fløtningen som hadde måttet hogge ned dammen for å få 

tømmeret fram, og så ble representanter derfra stevnet. Men de ble frikjent 

av retten. 

Så sent som i 1732 var det tvist om møllene i Vålerfossen, men da 

kom ikke saken lenger enn til stevning. 

Elva fortsatte imidlertid å gjøre skade. Særlig voldsom var den 

i 1791 (altså ikke i 1789, året for «storofsen») . Da ble både dam og 

kvernhus med 2 melkverner og 1 grynkvern tatt, og elva tok et nytt lØp 

der det var umulig å få kvern senere. Også jordveien ble sterkt ødelagt. 

I en lengde av 80 favner og 42 favner bredt var all jord skyllet vekk så 

berget var blitt liggende bart. Eieren av garden fikk tingsvitne for at 

Lier ved flommen hadde mistet jord til 2 korntønners utsæd og at storfeholdet 

måtte reduseres fra 12 til 10 dyr. Likeens ble søknad om å slippe 

utrederplikten - garden var et halvt dragonkvarter - anbefalt, og 

18 - B.,,"gdeboh for Aurslwg og Blaker. 273

skjønnet tilrådde at skylden på garden ble satt ned fra 20 til 17 lispund 

tunge. Intet av det gikk riktignok igjennom. 

Om skogen til garden het det i 1666 at den ga nok til husbehov, 

tjærebrenning og annen gardsnytte. I 1723 het det at garden hadde skog 

til brensel, og i 1777 hadde eieren kjØrt fram 8 tylter sagtømmer til 

merking på Lierelva. 

Ole Gudmundsen Aamot og hans etterslekt på Lier lille: 

274 

I Ole Gudmundsen Aamot 1715-23/5 1756 g. 1745 Berte Torgeirsdatter 

1719-1797 

l. Ragnhild Ols datter 15/1 1746-1783 

2. Kristine Olsdatter 6/10 1747-1764 

3. Gud m u n d Olsen (bruker III) 

4. Marie Olsdatter 19/12 1751-1794 g. 1775 skoleholder Mads Olsen 

Eikeberg 1755-11/3 1822 (Til Lierhaugen) 

5. Anne Olsdatter 7/1 1754 

6. Marte Olsdatter 1/5 1756 g. 1796 Hans Halvorsen 

II Paul Olsen Skukstad, Blaker 1740-10/6 1772 ble i 1760 gift med enken 

Berte Torgeirsdatter Lier og brukte garden. De hadde følgende barn: 

1. Olea Paulsdatter 10/3 1761 

2. Kristine Paulsdatter 1765 g. 1783 Trygg Amundsen Lier store 

23/8 1762-26/7 1834 

III Gudmund Olsen Lier (1,3) 13/11 1749-1792 g. 1777 Kristine Syversdatter 

Berger sØndre 20/8 1753-9/11 1838. Hun ble g. 2. 1796 Ole Olsen Rud 

15/6 1764-7/5 1851. Siste ekteskap barnlØst 

l. Berte Gudmundsdatter 28/7 1777-1780 

2. Ole Gudmundsen 1779-28/12 1808 g. 1800 Anne Margrethe Andersdatter 

Vaaler 15/6 1778-17/9 1852 (Hadde bnr. 11 av Lier Lille) 

2 a. Gudmund Olsen 1801-20/3 1856 g. 1. 1823 Dorte Gulbrandsdatter 

Hognerud 1780-9/2 1848, 2. 1849 Inger Marie Gudmundsdatter 

Eikeberg 1812-11/5 1890 

2 a 1. Ole Gudmundsen 24/4 1850-19/3 1882 g. 1877 Anne Olsdatter 

Hellebakken f. 30/10 1851 

a. Gunda Kristine Olsdatter 15/5 1880-9/5 1901 

2 a 2. Anton Gudmundsen 6/9 1851-26/1 1871 

2 b. Anne Sofie Olsdatter 1803 g. 1832 enkemann Christoffer Olsen 

TunsjØbotten 

2 c. Ole Olsen 1806-9/7 1893 g. 1832 Maren Gurine Hansdatter 

1810-19/12 1877 (Hadde bnr. 12. BarnlØse) 

3. S y v e r Gudmundsen (neste bruker på bnr. 1) 

4. Kristen Gudmundsen 1785-24/12 1852 g. 1817 Marte Amundsdatter 

Halvorsrud 1786-17/31848 (Hadde bnr. 2) 

4 a. Gudmund Kristensen 26/5 1819 d. s. år 

4 b. Gunhild Marie Kristensdatter 18/4 1822-7/6 1856 g. 1844 

Gulbrand Olsen Berger 11/3 1820-4/3 1899. Han g. 2. 1857 

Maren Elisabeth Hansdatter Bogstad 24/4 1835-19/11 1925 

(Brukere på bnr. 2) 

4 bL Anne Mathea Gulbrandsdatter 18/9 1844 

4 b 2. Karen Sofie Gulbrandsdatter 28/8 1847 

4 b 3. Ole Gulbrandsen 26/3 1850-11/10 1879 

4 b 4. Kasper Gulbrandsen 29/12 1854 

4 b 5. Johan Gulbrandsen 13/11 1859 (Salmaker i Christiania) 

4 b 6. Karl Gulbrandsen 4/10 1861-30/1 1938 g. 1899 Maren 

Otilie Hoff f. i Rakkestad 1856 (Tok over bnr. 2 etter foreldrene) 

a. Karl Karlsen Lier 31/8 1899 g. 1945 Laila Marie 

Berglund f. i SØrreisa 1910 

a 1. Kay Lorang Lier 24/4 1947 

a 2. Ada Elisabeth Lier 4/6 1949 

4 b 7. Gulbrand Gulbrandsen Lier 10/1 1864-30/11 1934 g 1899 

Gunda Karoline Hansdatter Waaler 31/5 1875-24/3 1933 

(Tok over bnr. 15) 

a. Gulbrand Gulbrandsen Lier 7/8 1899 

b. Anne Helene Gulbrandsdatter Lier 26/2 1901 

c. Hans Gulbrandsen Lier 10/1 1903 g. 1949 Signe Ellefsen, 

Oslo . 

d. Johan Gulbrandsen Lier 1/1 1905 

e. Knut Gulbrandsen Lier 1/3 1909 g. 1944 Ruth Sofie 

Hansdatter Lien f. 6/12 1920 

eL Kjell Gulbrand 29/10 1945 

e 2. Sverre Ingar 19/3 1948 

f. Ruth Ingeborg Gulbrandsdatter Lier 7/11 1915 

4 b 8. Gunhild Marie Gulbrandsdatter 21/11 1865 g. 1897 August 

Olsen Grevæg, TrØgstad f. 1865 

4 b 9. P eder Gulbrandsen 28/7 1867-9/7 1876 

4 b 10. Hans Gulbrandsen 29/10 1870 

4 b 11. Karoline Gulbrandsdatter 20/5 1873-14/1 1874 

4 b 12. Mina Gulbrandsdatter 29/9 1875 g. 1900 Martin Kristoffersen 

Dammerud f. 1874 

5. Berte Marie Gudmundsdatter 1787 g. 1816 Amund Olsen Rud 3/6 1776- 

21/10 1862 

6. Jens Gudmundsen 1/5 1790-16/12 1856 g. 1813 Kersti Iversdatter 

LØken, Nes 1784-28/5 1863 (Til RØsholm) 

7. Marte Gudmundsdatter 17/ 9 1792 d. s. år . 

IV Syver Gudmundsen Lier (Ill, 3) 1781-28/5 1830 g. 1819 Marte Marie 

Andersdatter Finstad lille 1784-2/4 1854 

1. O l e Syversen (neste bruker) 

2. Kristine Syversdatter 1/8 1823 g. 1850 Amund Hansen Lotterud 20/6 1820 

275

I 

I 

denne parten fikk Kristen Gudmundsen skjøte i 1821, og han brukte den 

til i 1848. Da var han blitt enkemann og skiftet. Garden var taksert til 

700 spesies, og for det ble den løst inn av svigersønnen Gulbrand Olsen 

Berger, som tok navnet Lier etter garden. I 1894 ga han fra seg til to 

sØnner Karl og Gulbrand Lier, og de delte garden. Karl Lier beholdt 

bnr. 2, mens den delen som Gulbrand Lier bygde opp, fikk bnr. 15. 

I 1938 overlot Karl Gulbrandsen garden til sØnnen Karl Karlsen Lier, 

som ved siden av å være gardbruker har vært lærer. 

Garden har mark 1,42 i skyld. 

Oppgavene vi tar med, gjelder som en skjØnner, garden før den 

ble delt. 

Hester Storfe Sauer Griser Korn Poteter 

1865 1 3 3 1 5 3 

1875 1 4 O 1 6Yz 3 

I 1875 ble det også sådd 10 skålpund grasfrØ og brukt litt jord til 

rotvekster. 

Lier lille eller Lierfoss, gnr. 9 bnr. 15, er altså parten Gulbrand 

Gulbrandsen bygde opp, og fra ham gikk garden over til eldste sØnn, 

som også heter Gulbrand Gulbrandsen Lier. Garden har en skyld av 

78 Øre etterat Lierfoss lille, bnr. 17, ble skyldsatt fra i 1907 med 5 øre. 

Lier lille, gnr. 9, gnr. 11-14. Ole Gudmundsen tok som vi har hØrt, 

over halvparten av garden ved skiftet etter faren, men dØde alt i 1808. 

Nå giftet enken seg med Paul Kristensen Ekeberg, et ekteskap som 

riktignok ble oppløst, men de hadde fØlgende barn: 

1. Hans Paulsen 12/5 1810-1812 

2. Kristen Paulsen, bØrsemaker, kalte seg Lie, f. 23/6 1812 g. 1846 Karine 

Hansdatter Waaler f. 12/2 1815 

3. Engebret Paulsen 19/3 1815 

4. Berte Pauls datter 6/12 1816 

Etter skilsmissen med Paul Ekeberg skiftet Anne Margrethe Lier 

i 1823, men hun tok igjen garden som hun senere delte mellom to sØnner 

fra første ekteskap Gudmund (bnr. 11) og Ole (bnr. 12). Etter hvert 

ble det imidlertid folk av slekten Ekeberg som kom inn på disse parter 

av Lier. Ole Olsen Lier hadde ingen barn, men han adopterte en slekt- 

278 

ning Hans Kristensen Lie, sØnn av hans halvbror den ovenfor nevnte 

børsemaker Kristen Paulsen Lie. Hans Kristensen ble da eier av Ole 

Olsens gard da denne dØde. Men alt i 1869 hadde Hans Kristensen fått 

halvdelen av Gudmund Olsens eiendom, og dette ble bnr. 13. Gudmund 

Olsen hadde hatt en sønn, Ole, men han døde fØr han fikk heimel over 

det som var igjen av farsgarden. I stedet ga hans mor som var fØdt 

Ekeberg og brordatter av den fØr nevnte Paul Kristensen Ekeberg, 

i 1889 skjøte også på dette til Hans Kristensen Lie. 

Hans Kristensen Lie var gift med Maren Helene Kristensdatter 

Berger. De hadde to barn, lærerinne Bolette Lie 11/5 1873-15/10 1896 

og landhandler Ole Kolbjørn Lie 10/3 1877-2/5 1903. Etter Hans Lie 

var dØd i 1920, ble hans eiendommer av skifteretten solgt til eier og 

bruker av den andre part av Lier lille O. A. Sauge. I 1936 ga han skjøte 

til sØnnen Hans Sauge, som hadde brukt eiendommene siden Lie dØde. 

Han hører altså på morsiden til den gamle ætt på garden. 

Før han ble gardbruker, hadde Hans Sauge arbeidet noen år som 

pressemann. Som sin far og sin eldre bror Ole satt også Hans Sauge 

i Aurskog' formannskap og styret for sparebanken. Hans Sauge dØde 

i 1945, og enken ble i 1951 gift igjen med Hans Erling Jensen Waaler. 

Den opprinnelige skyld på lnr. 19 a, som bnr. 11-14 er kommet fra, 

var 1 daler 2 ort 12 skilling, ny mark 3,51. Etter at nordre Lierfoss, 

bnr. 20, er gått fra, er skylden 3,31. Bnr. 14 som er nevnt her, kommer 

fra bnr. 11 og er altså gått tilbake til opphavet. 

Den samlede eiendom er på 70 da. innmark og 250 da. skog. Dessuten 

ligger halvparten av Gullhaugskogen til med 800 da. Besetningen 

er i Norsk Gardsbruk oppgitt til 1 hest, 9 storfe og 4 griser. 

Lierhaugen var husmannsplass under Lier lille, og her bodde i 1801 

skoleholder Mads Olsen Ekeberg. Han hadde eid Ekeberg en tid, var 

sØnn av klokker Ole Toverud og svigersønn på Lier lille. Da han dØde 

i 1822, hadde han vært lærer gjennom 31 år, står det i kirkeboka. Noen 

av hans etterslekt kom ikke til å bli her, men vi må ta med familien: 

Mads Olsen Toverud 8/4 1755-11/3 1822 g. 1. 1775 Marie Olsdatter Lier lille 

19/12 1751-1794, 2. Goro Hansdatter Haugrim 21/8 1760-29/1 1839 

1. Oleanne Madsdatter 9/4 1776-26/11 1818, g. 1799 Hans Amundsen Lier 

store 14/1 1772-12/9 1848 (Til Lierjordet) 

2. Berte Madsdatter 10/9 1777 g. 1802 Haagen Kristoffersen Lier lille 

10/7 1775 

279

3. Kristine Madsdatter 1781-1810 

4. Jens Madsen 1784-1791 

5. Ole Madsen 1789-1790 

6. Marte Madsdatter 18/6 1794 

Etter Mads Olsen var det en Ole Andersen som kom til Lierhaugen, 

hvor han døde i 1868. Han var gift med Mari Olsdatter som var dØd 

i 1861. Et par av hans døtre dØde her ugifte i hØY alder. En annen var 

Ellen Marie f. 1818 som i 1847 ble gift med Hans Engebretsen Holtet 

av Haneborg. Også de bodde her noen år, og Hans dØde her i 1868. De 

hadde døtrene Pauline f. 1847 og Sofie f. 18/ 9 1850. 

I 1875 var det to husmenn på Lierhaugen, men plassene var små - 

de fØdde 1 ku hver. På den ene bodde altså dØtrene til Ole Andersen. 

På den andre skredder Kristian Eliesen fra Stange. 

Etter at plassene ble lagt ned, gikk de inn i bnr. 1 av Lier lille. En 

tid hørte den til eieren av Hoggrum, men A. O. Sauge kjØpte plassen 

igjen i 1904 for 3 000 kroner. 

Solli som ble skilt ut som særskilt bruk i 1908 med en skyld av 2 Øre 

og bnr. 19, het i 1865 Neset, men hadde i 1875 fått navnet Solli. Den 

første vi vet om her, het Kristian Jonsen som var her i 1854. Litt senere 

kom Gustaf Olsson hit. Han var fra Sverige og drev handel på Solli. 

280 

- 

Våler 

Det gamle ordet valir er flertall av val som betyr haug av kvist eller 

greiner. Når en eng ble ryddet, ble greiner og røtter av skogen som 

måtte bort, lagt opp i våler og kanskje brent. Når det så ble lagt en 

gard på et sted som var ryddet på denne måten, var navnet for så vidt 

gitt på forhånd. 

Når garder som Halvorsrud eller Nordby ble tatt opp - for å ta et 

par eksempler fra nabolaget - så kom navnet samtidig, i det ene tilfelle 

etter selve rudkallen Hallvard, i det annet fordi garden i forhold 

til en annen ble Nordgarden. I en annen stilling står gardnavn som 

Asnes, Amot, Lier og andre, hvor det enten er landskapet selv eller navn 

fra landskapet som garden har tatt navn fra. De har vært i bruk før det 

ble noen gard å binde dem til. Et slikt navn må også Våler være. Det 

behØver derfor ikke nødvendigvis være gått noen lang tid fra stedet 

ble ryddet til garden ble tatt opp, bare lang nok til at «oppmerksomheten 

samlet seg om det», som professor Magnus Olsen sier25. Vi kan 

også ta et annet eksempel fra en langt nyere tid og igjen hente det hos 

Magnus Olsen. «Så å si hver gard i en østlandsk skogbygd ligger omkranset 

av rydninger med navn som Svea, Brenna, Bråten - alt sammen 

betegnelser for steder som er ryddet ved brenning»2 6.1 gardnavnet 

Våler har vi tydeligvis det samme, men fra en langt eldre tid. 

Og la oss like g·odt her ta det andre navnet som må forklares nå, 

Auten. Vi kommer snart tilbake til Auten, garden som var lagt Øde og 

siden gikk opp i Våler. Navnet kommer av autn, og det er, sier Rygh, 

281

·1 

sannsynligvis en endret form av aukn. Auten eller Auken skulle altså 

bety aukingsland27. Både det og navnet Våler er sekundærnavn i forhold 

til noen annen og eldre. De forteller derfor ikke bare om opprinnelsen 

til gardene Våler og Auten. De gir oss et stykke bosetningshistorie 

i det hele. 

Typisk for en ettertids måte å forklare det ukjente på, er det som 

Anders Heyerdahl - med alt forbehold - gjengir om opprinnelsen 

til navnet Våler. Det skal «etter sagnet ha fått sitt navn etter et stort 

vål av kvister som var oppkastet ved at alle som gikk forbi stedet, kastet 

en pinne eller kvist til, hvilket på enkelte steder hvor det er gjort noe 

ondt, like til det siste har vært tilfelle»2s. Med erfaring i den kjente 

skikk er sagnet blitt til som en forklaring på det ukjente. 

Det er funnet skafthulløks og flintpiler fra steinalderen på Våler. 

Skylden på fullgarden var i gammelnorsk tid 2 1 / 5 markabol. Garden 

bestod gjennom hele Ødetida, men i lensherreregnskapene fra slutten 

av 1500-tallet opptrær den med en litt skiftende visØretakst noe høyere 

enn det normale. Slikt tillegg til den ordinære visøren finner vi ved 

flere garder på Romerike, også i Aurskog og Blaker, og det er i nesten 

alle tilfelle slike garder som vi vet har tatt opp i seg en annen gard som 

var nedlagt. I Vålers tilfelle er det sikkert visØren fra Auten vi finner 

i tillegget. Når Auten ble lagt Øde, vet vi ikke. Vi har en tilskrift 

i Raudeboka fra omkring 1420 om at Gudleik og Jon Auten ga Niculusalteret 

1 markabol jord i Mellom-Haneborg, og vi har gavebrevet fra 

29. juni 1484 der Gudleik Einarsson ga Hunaborg prebende 5 øyresbol 

i Sør-Haneborg til sjelehjelp for seg, faren Einar og farfaren Jon. Vi 

minnes også den Jon Gudleiksson som satt på Hoggrum i alle fall 

i 1404/06 og som godt kan være den samme som Jon i Auten. Kanskje 

var det nettopp på denne tiden han og faren Gudleik forlot Auten og 

flyttet til Hogrum. Både under Haneborg og Hoggrum har vi pekt på at 

navnene som er nevnt her kanskje hØrte til den stormannsætten som 

opprinnelig hadde sittet på Haneborg. 

Anders Heyerdahl sier at merker etter åkrer og hustomter på Auten 

har vist seg «like til den siste tid» (1882) 29. 

Hvor stor skyld Auten bar, vet vi ikke bestemt. Vi kjenner en part 

på 12 Øyresbol som sammen med hele Vålers 20 øyresbol utgjorde de 

4 mm'kabol som kirken eide her. Var det alt, må skylden engang være 

blitt kraftig forhØyd, for i nyere tid var den 2 skippund tunge og 3 bismerpund 

smØr eller 2);2 skippund tunge, og det skulle svare til godt og 

282 

vel 6 mm'kabol. Det virker ikke overraskende at en forrykning av beskatningsgrunnlaget 

som en slik forhøyelse må ha betydd, virkelig 

kan ha funnet sted. For gjennom mesteparten av 1600-årene var det 

vanskelig å få brukere til å stanse på Våler fordi skatten var for hØY. 

Og så sent som omkring 1800 ble det reist anker som veide tungt mot 

den hØye skyld på garden. 

Hele Våler og 12 øyresbol i Auten var med i en godssamling som 

erkebispen Trond Gardarsson hadde gitt Gimsøy kloster ved Skien da 

hans søster Gudrun gikk inn der. I 1392 ble bisp Øystein i Oslo eier etter 

et makeskifte med klostret ved abeddissen Ragnhild Genoveva. Om et 

senere makeskifte og overgangen til Hans Mechlenburgs canoni kan vi 

vise til hva vi har skrevet om det samme under Haneborg. I 1649 var 

eieren Daniel Bildts canoni, og så ble lagmann Verner Nilsen eier. I 1685 

solgte han eiendommen til Anders Tommessen Blix, den store sagbrukseier 

i Halden som vi har hørt om før, og han solgte garden i begynnelsen 

av 1700-årene til tømmermerkeren sin, Ole Simensen. 

Vi har ikke navn på Vålers brukere fØr i 1593, da het mannen som 

var her, Haagen. Ole som kom etter ham, fikk en sØrgelig skjebne. For 

en forbrytelse vi ikke kjenner, ble han dømt til å miste sitt hode og 

hans bo ble konfiskert av kongen. Det var forresten ikke så stort. Da 

gjelden var dekket og fangens kost og opphold i fengslet i 16 uker samt 

mestermannens lønn var betalt, ble det 21f2 daler igjen. 

I årene framover skiftet brukerne her ofte. Det var Morten, Bergsvend, 

Villum, Ole og Engebret til omkring 1650. I noen år lå også garden 

øde. Fra 1650 kom Ole Halvorsen her, f. omkring 1609, kirkeverge, 

prestens medhjelper, lagrettemann og hØyt betrodd. I 1663 var Ole 

Vaaler og endel andre gardbrukere stevnet fordi de hadde hogd en rugbråte 

i skogen på grensen mellom Aurskog og Nes hvor de mente å ha 

sameie. Futen hevdet at strekningen var kongens almenning. Retten 

,. sa dom for at de som var stevnet, måtte legge fram prov for at skogen 

var deres eller deres landherres, og da saken ikke kom videre, må vi gå 

ut fra at det ble gjort. 

De siste år Ole Halvorsen hadde Våler, var det to brukere her. Den 

andre het Ole Hansen. I 1671 hadde begge flyttet, og ingen andre var 

kommet i stedet. Ved en synsforretning som ble holdt i juli dette år, ble 

det sagt at garden hadde åker til 1 tn. blandkorn og 9 tønner havre, men 

den var utmagret. Det samme var tilfelle med engen. Garden hadde to 

husmannsplasser, Holmen og Rotbæk, og en kvern som ikke var større 

283

I 

I •• 

I. 

Kverna Våler hadde, var ødelagt i 1723 - Ole Simensen hadde ikke 

fått rettet den opp att ennå. I 1757 var den brukendes ig.ien, men ikke 

stor nok til garden alene. Ennå i 1802 het det at kverna var ubetydelig, 

men den ble bygd opp att større siden og var av de større kvernbruk 

i bygda. Det var vestre Våler som hadde den. Det var på Vålerkverna 

ved Lierfoss mølleren ble varslet av nissen da bruket holdt på å gå 

tomt. «Nå glugger kvenna, August», sa det. 

Skogen til Våler kommer vi tilbake til. I 1777 var det kjørt fram 

20 tylter til Vålerfossen og 70 tylter til FloIangen til merkings. 

Ole Simensens etterslekt på Våler: 

(I alle fall i de senere mannsaldre er slektsnavnet skrevet Waaler) 

286 

I Ole Simensen 11/3 1665-13/3 1742 g. m. Ellen Christoffersdatter 

Lossius 1678-1716 

1. Kersti Olsdatter 1705-24/11 1750 g. 1. 1724 lensmann Peder Andersen 

Haneborg på Hogstad 1699-1732, 2. 1732 lensmann Berger Svendsen 

Hogstad 1696-8/7 1751 

2. Si men Olsen (neste bruker) 

3. Anne Katarina Olsdatter 1708-1793 g. m. Peder Rasmussen Fossum 

søndre, Blaker, 1707-1787 

4. Kristoffer Olsen 1710 g. 1742 enke Kari Madsdatter Balterud 1707- 

1781 (Til Balterud) 

5. Mette Randi Olsdatter 1711-1/8 1777 g. 1731 Jon Gundersen Lomsnes 

1707-1792 

6. Anders Olsen 1713-1786 g. m. enke Berte Andersdatter Nordby 

f. Haneborgnordre 1696-1779 (Til Nordby) 

7. Bergitte Olsdatter 1715-1789 g. 1739 Helge Steffensen Haneborg 

søndre 1712-1796 

Il Simen Olsen Waaler (I, 2) 1707-1787 g. 1. Anne Jensdatter 1712-21/4 

1744, 2. Marte Andersdatter 1721-1799 

1. Anne Margrethe Simensdatter 21/4 1744-20/3 1746 

2. Ole Simensen 26/5 1748-1799 

3. And e l' s Simensen 15/3 1750-1802 g. 1772 Berte Eriksdatter 

Haneborg mellom 16/3 1750-1814 (Hadde Våler østre) 

3 a. Marte Andersdatter 1773 d. s. år 

3 b. Simen Andersen 1774-1776 

3 c. Anne Margrethe Andersdatter 15/6 1778-17/9 1852 g. 1. 1800 

Ole Gudmundsen Lier lille 1779-28/12 1808, 2. 1809 Paul 

Kristensen Ekeberg (ekteskapet oppløst) 

3 d. Marie Andersdatter 1782 g. 1804 Ole Christensen Berger østre 

f. 1781 

3 e. O l e Andersen 21/9 1784 g. 1801 Marte Marie Olsdatter Halvorsrud 

f. 9/6 1775 

3 dL ' Anne Sofie Olsdatter 1803 g. 1834 Kristian Johannessen 

Grøtli østre f. 1800 

3 d 2. Anders Olsen (Til Holmen av Våler) 1805-20/11 1882 

g. 1841 Anne Olsdatter 0degaarden 1806-11/6 1864 

a. Ole Andersen. snekker, 23/12 1841 

b. Mathea Andersdatter 21/10 1843 

c. Juliane Andersdatter 11/2 1847 

3 d 3. Ole Olsen 1808 

3 d 4. Karen Mathea Olsdatter 3/8 1811 

3 d 5. Helene Olsdatter 18/7 1815 

3 d 6. Ellen Marie Olsdatter 17/6 1817 

3 f. Berte Sofie Andersdatter 1789-1792 

4. J ens A a l bor g Simensen (neste bruker, til Våler vestre) 

5. Anne Margrethe Simensdatter 26/10 1754-27/6 1773 

6. Kristoffer Simensen, sersjant, 9/3 1754-22/10 1839 

7. Ellen Marie Simensdatter 15/8 1760-1812 

III Jens Aalborg Simensen Waaler vestre 24/9 1752-7/7 1835 g. 1799 Kari 

Madsdatter Toverud 12/11 1768-5/10 1849 

1. Si men Jensen (neste bruker) 

2. Mads Jensen 1802-22/4 1875 (Møller. Hadde bnr. 5 av Våler vestre 

Ugift) 

3. Ole Jensen (Møller) 1804-2/1 1866 

4. Marte Marie Jensdatter 1804-24/6 1879 g. 1832 Engebret Johannessen 

Grøtli 1797-15/11 1875 

5. Anders Jensen 1806-23/8 1875 g. 1839 Anne Kristine Halvorsdatter 

Berger Nygaard 13/12 1818-5/12 1877 (Til Nygaard) 

6. Karen Sofie Jensdatter 1809-1810 

IV Simen Jensen Waaler (Ill, 1) 1800-15/9 1881 g. m. Berte Marie Hansdatter 

f. iSetskogen, 1801-22/12 1894 

1. Juliane Simensdatter 1831 

2. Karen Sofie Simensdatter 26/8 1833-12/2 1892 g. 1861 Kasper 

Andersen Næs, Høland, 14/5 1834- 5/1 1876 (Til Berger østre) 

3. Jens Simensen 2/4 1836 

4. Hans Simensen (Til bnr. 5 etter onkelen) 22/10 1840-6/3 1917 g. m. 

Anne Kristine Gulbrandsdatter Stubjar 29/8 1833-22/10 1922 

4 a. M a d s Bre dor Hansen Waaler 9/1 1874 g. m. Ragna f. i Hakadal 

18/9 1870 

4 a 1. Hans Waaler 1897-15/3 1941 

4 a 2. Ivar Bredor Waaler 15/1 1899 

4 a 3. Margit Blida Waaler 31/1 1901 

4 a 4. Rolf Waaler 16/10 1903 

4 a 5. Astrid Nelly Waaler 13/7 1905 

4 a 6. Valborg Augusta Waaler 27/5 1907 

4 a 7. Aagot Marie Waaler 19/4 1909 

287

1 1 

4 a 8. Mads Waaler 20/7 1911 g. m . Kirsti Borstad, Bjørkelangen 

f. 9/3 1924 

4 a 9. Peter Waaler 2/7 1913 

4 a 10. Ragnhild Ingrid Waaler 27/6 1916 g. 1942 Bjarne Svendsen, 

Hauger, f. 20/12 1906 

4 b. Gunda Karoline Hansdatter 31/5 1875-24/3 1934 g. 1899 

Gulbrand Gulbrandsen Lier lille 10/1 1864-30/11 1934 

4 c. Severine Bergitte Hansdatter 16/5 1877-5/3 1947 g. m. Kristian 

Moen, Aurskog 

4 d. Hilda Anette Hansdatter 24/1 1880-8/5 1946 g. 1907 Sigurd 

Martinsen Furuset 9/4 1886 

5. O l e Simensen Waaler 4/4 1847-20/9 1914 (Bruker av bnr. 1, ugift) 

Våler ves.tre, gnr. 10 bnr. 1, var den del av farsgarden som Jens 

Simensen tok over i 1787, og han brukte den til 1834. l 1830 hadde han 

bestemt at hans to sØnner Simen og Mads skulle ha garden, og i 1834 

tok de over hver sin part. Den eldste av dem ble på bnr. 1, Mads Jensen 

fikk bnr. 5. Sammen arvet de to sin farbror, sersjant Kristoffer Simensen 

Waaler etter testamente opprettet i 1836. Han hadde da flyttet til 

Simen Jensen og tatt livøre der. 

Ved delingen i 1833 fikk de to brødre like deler av innmark, heimskog, 

skogstykket Rotbekkskogen og sæterskogen (Gørrtjernsæterteigen). 

De fikk også hver sin fjerdepart av Vålerfossen og Lierfossen, 

som Jens Waaler hadde eid halvdelen av. 

l den nevnte Gørrtjernteigen hadde Våler engang hatt sin sæter. 

Den er aldri nevnt i noe tinglyst dokument, heller ikke i noen takst eller 

ved noe matrikuleringsskjØnn. 

Simen Waaler hadde tre sønner. Han som var den mellomste av dem, 

fikk bnr. 5 etter farbroren (se der), mens Jens og Ole sammen tok over 

farsgarden i 1885, da faren var dØd. Begge var ugifte, og da Jens var 

dØd, tok Ole over også hans part i eiendommene. Han adopterte Einar 

Lier, sØnn av Karl Gulbrandsen Lier og Emilie Gulbrandsdatter Waaler, 

og etter testamente tok han som enearving over Våler ved Ole Simensens 

dØd i 1914. 

1865 

1875 

288 

Simen Jensen hadde følgende oppgaver ved tellingene: 

Hester 

3 

2 

Storfe 

8 

11 

Sauer 

6 

8 

Griser 

2 

2 

Korn 

13 

12% 

Poteter 

4 

4 

r 1875 var det dessuten sådd 40 skålpund grasfrø, og 1 mål ble brukt 

til turnips. Det var ikke mange i bygda som hadde så mye rotvekster 

på denne tid. 

l Norske Gardsbruk er arealet oppgitt til 300 da. innmark og 1000 da. 

skog. Besetning 2 hester, 17 storfe og 35 småfe. Skylden er mark 7,56. 

Einar Karlsen Waaler (Lier lille) 15/7 1893 g. 1937 Hansine Petrine Berglund 

f . i Sørreisa 1907 

l. Einar Waaler 16/4 1937 

2. Ola Arild Waaler 19/2 1939 

3. Juliane Marie Waaler 10/4 1941 

4. Liv Ingebjørg Waaler 3/6 1944 

5. Helene Elisabeth Waaler 14/7 1947 

Våler vestre, gnr. 10 bnr. 5, var den parten som Mads Jensen tok 

over i 1834. Han solgte eiendommen i 1874 til brorSØnnen Hans Simensen 

Waaler, og i 1908 fikk hans sØnn Mads Waaler skjøte. 

Tellingsoppgaver: 


1865 2 5 4 2 9 Y

, I 

II I 

292 

Sle k ten: 

Korporal Hans Gudmundsen Aamot 1776-2/3 1833 g. 1807 Karen Sofie 

Pedersdatter Dingsrud 1785-31/7 1825 

1. P e der Hansen (neste bruker) 

2. Ole Hansen 30/8 1810-1811 

3. Maren Gurine Hansdatter 15/1 1812 

4. Berte Karine Hansdatter 12/2 1815 g. 1846 Kristen Paulsen Lie (Lier 

lille) f. 23/6 1812 

5. Gudmund Hansen 6/2 1817 

6. Inger Marie Hansdatter 6/11 1819 

7. Ole Hansen 18/1 1822-8/3 1843, skulle ha giftet seg med brorens enke 

Marte Randine Olsdatter, men døde før bryllupet. De hadde sammen 

datteren Oline Sofie f. 20/7 1843 som ble gift med Peter Christensen 

Berger nordre f. 21/7 1840 

Il Peder Hansen Waaler (I, 1) 1807-5/5 1842 g. 1832 Marte Randia Olsdatter 

Aamot på Rud 1810-16/12 1876 

1. O leS i g var t Pedersen (bruker IV) 

2. Helene Pedersdatter 18/9 1836 g. 1859 lærer Ole Kristensen Hagen 

f. 1832 

3. Hans Pedersen 1/6 1839 

4. Anne Sofie Pedersdatter 3/2 1842 d. s. år 

III Peder Hansen Stubjar 17/4 1818-5/10 1896 g. 1845 enke Marte Randia 

Olsdatter Waaler (ovenfor) 

1. Anders Pedersen 2/6 1846 

2. Halvor Pedersen 27/3 1849 

3. Anne Mathea Pedersdatter 21/8 1852 

IV Ole Sigvart Pedersen Waaler (Il, 1) 28/2 1834 g. m. Juliane DOl'tea Jensdatter 

Nordby på Våler mellom 12/1 1831-10/6 1900 

1. Jens Olsen Waaler 22/4 1860-10/1 1907 g. 1. 1884 Anne Sofie Hansdatter 

Nordby 14/4 1851-26/1 1888, 2. Gustava Kristensdatter Rødby, 

Nes, 18/8 1869-12/11 1943 (Til Våler mellom) 

1 a. Ragnhild Waaler 31/5 1896 

l b. Solveig Waaler 31/5 1896 

1 c. O leK ris ten B o y Jensen Waaler 9/11 1897 g. 1935 Aslaug 

Berta Sletner, Nes, f. 12/7 1902 

1 c 1. Ellen Gustava Waaler 11/5 1936 

1 c 2. Bjørg Waaler 5/5 1940 

1 d. Jens Einar Waaler 16/3 1900 

1 e. Hans Erling Waaler 7/2 1902 g. 1951 Ragnhild Marie Sauge 

f. Ormstad, Nes, 1907 

2. P e der (P e r) Olsen Waaler (neste bruker) f. 25/1 1863 

3. Ragna Kristine Olsdatter 30/12 1865-24/12 1932 g. 1888 Sigvart 

Hansen Killingmo 15/8 1862-9/7 1938 

4. Helene Sofie Olsdatter 23/3 1869-29/11 1936 

5. O l e O Ise n Waaler (bruker av garden sammen med broren) 

f. 6/5 1872 

Bruk og plasser 

De eldste husmannsplassene under Våler var Rotbæk og Holmen. 

Den siste er nevnt alt i 1624. 

Rotbæk ligger til Våler vestre som bnr. 4. Her bodde i 1701 Gunder 

Arnesen og Bodil Bjørnsdatter. De var barnløse, men tok til seg Gunders 

brorsønn Ole Engebretsen, og han fikk ta over plassen. Han døde i 1735, 

og ved skiftet hadde plassen en besetning på hest, 5 naut, 5 sauer og 

2 geiter. Verdien av boet var 48 daler brutto, 12 netto. Sønnen Engebret 

var en tid på Hedum mens Sven Hedum hadde Rotbæk. Men de byttet 

om IgJen, så Engebret Olsens sØnn Ole ble på Rotbæk, den siste av 

denne slekt. 

I Gunder Arnesen 1651-1718 g. m. Bodil Bjørnsdatter. Ingen barn. 

Il Ole Engebretsen (Gunder Arnesens brorsønn) 1687-30/3 1735 g. 1719 

Ambjørg Bergsdatter (Dyrerud?) f. omkr. 1681 d. på Holmen 21/11 1751 

1. Inger Olsdatter 1720 

2. Eng e bre t Olsen (neste bruker) 

3. Marte Ols datter 1727 

III Engebret Olsen Rotbæk (Il, 2) 1723-1790 g. m. Johanne Jeppesdatter 

1730-1810 

1. Anne Margrete Engebretsdatter 1751-1755 


3. Berger Engebretsen 19/7 1758 

4. Hans Engebretsen 1760-25/1 1801 g. m. Kari Halvorsdatter 1743- 

1781 (Bodde på Holmen) 

5. Jens Engebretsen 17/6 1762 g. 1790 Marte Olsdatter (Bodde på Harefallet) 

IV Ole Engebretsen Rotbæk (Ill, 2) 14/10 1755-1803 g. 1776 Rønnaug 

Kristoffersdatter 0degaarden av Nordby 1748-1810 

1. Engebret Olsen 5/12 1777-1826 g. 1. 1802 Marte Bergersdatter Strømstad 

av Nordby 18/7 1774-1813, 2. Ingeborg Marie Pedersdatter Lien 

(Til Holtet av Haneborg søndre) 

2. Anne Margrete Olsdatter 1781 

293

7. Datter, navnet ikke fØrt inn i kirkeboka, f. 16/7 1844 

8. Halvor Pedersen 22/6 1846-5/4 1874 g. m. Mathea Johannesdatter 

Hedum f. 1845 (Hun g. 2. Gunerius Arnesen på Rotbæk) 

9. Martin Pedersen 28/6 1849 

10. Karen Pedersdatter 23/4 1851 

Lund, gnr. 10 bnr. 15 av skyld 12 Øre ble skyldsatt 1905 og solgt 

til Haakon A. Lund. 

Haakon Edelbart Andreassen Lund (Nordtvedt av Hogstad) g. 1896 Gunhild 

Kaspersdatter Næss (Berger mellom) f. 1866 

1. Josef Lund 30/4 1899-18/4 1904 

2. O l e Lund (neste bruker) g. m. Kaja Mathilde Holtet 

2 a. Else Marie Lund 8/6 1927 g. 1950 Gunnar Adolf Johansen Hedum 

29/5 1920 

2 b. Kari mine Lund 27/2 1933 

3. Simen Johan Lund 8/1 1904 

4. Helga Marie Lund 22/4 1906 

Lia, gnr. 10 bnr. 19 med 10 Øre skyld ble skyldsatt i 1911 og solgt 

til Ole Halvorsen Bergerud. Han solgte eiendommen i 1920 og den var 

da på flere hender til Karl M. Mangen kjøpte den i 1925. Han er fra 

Nes. I 1949 tok sØnnen Hans over. 

I Karl Kristiansen Mangen f. i Nes, 1872-23/1 1942 g. m. Anne Ovlien 

1. Kristian Mangen 1895 g. 1921 Lovise Berntsdatter Tangen f. 30/12 1899 

2. Han s Mangen (neste bruker) 

3. Dagny Marie Mangen 31/10 1901 g. 1923 Kristian Kaspersen Rakeie, 

Nes, f. 2/4 1902 

Il Hans Karlsen Mangen (I, 2) 7/12 1899-9/1 1950 g. 1929 Hanna Martinsdatter 

Bergerud 31/8 1908 

1. Paul Hemy Mangen 30/4 1929 

2. Knut Arvid Mangen 8/1 1932 

3. Ole Martin Mangen 28/3 1940 

På Gørtjernteigen under Våler mellom var det en plass som het 

Morttjernengen. Husmannen der, Amund Olsen, var fØdt i 1812 og døde 

i 1880. Hans kone Marte Martinsdatter var fØdt i Høland 1808 og døde 

1889. De hadde datteren Ellen Marie g. m. Andreas Halvorsen Svarverud 

på Bergersetra og Helene Mathea som ble gift med Anders Gudmundsen 

Haugen av Ovlien, og de fortsatte som plassfolk i Morttjernengen 

(eller Vålerengen som det også var kalt enkelte ganger) . Da Anders 

300 

døde i 1903, ble plassen lagt ned. Anders og Helene Mathea hadde 

følgende barn: 

1. Gunerus Adolf Andersen 8/8 1879 g. 1903 Katarine Halvorsdatter, 

Trandem f. 1883 (Til Nordengen av Hareton) 

2. Marte Marie Andersdatter 5/7 1881 

3. Kasper Andersen 14/2 1885 

4. Anne Margrete Andersdatter 21/3 1887 

5. Johan Alfred Andersen 24/9 1891 

301

I I 

I I 

Nordby 

Nordby er ikke nevnt i eldre kilder enn fra 1516, da også bare indirekte. 

Alf Sigurdsson Nordby var lagrettemann da det ble tatt opp 

prov om Mangenfisket dette år. Alle senere opplysninger om garden 

viser imidlertid at den har en historie som går tilbake til gammelnorsk 

tid. På den annen side sier navnet at den ikke kan være eldste garden 

i kretsen. For Nordby - Nordbyr - som betyr Nordgarden, viser at 

da den ble tatt opp, må det ha ligget i all fall en gard lenger sør. 

Det har ligget et stort gravfelt på Nordby, men alle haugene er borte 

for lenge siden. I en av dem skal det være funnet en tredobbelt gullring 

som kan ha vært fra jernalderen. 3o Det skal ha bodd en jutul på 

Nordby, sier sagnet, og han het RØskong. Han bar selv tømmeret fram 

da han bygde opp garden. Da så det nye folkeslaget kom, ble han fornærmet 

og ville .flytte. Men fØr han drog, kastet han en diger stein etter 

hovedbygningen som han ville Ødelegge for de andre. Steinen traff 

ikke, både den og bygningen ble liggende der 31 . Kanskje var det RØskong 

som eide skatten ved Ulviksjøen som skulle skrive seg fra Nordby. 

Somme ganger skinner det i kopperkjelene skatten ligger i 32. 

Nordby må ha vært i bruk i 1516 for Alf Sigurdsson var nok derfra. 

Rimeligvis har garden heller ikke ligget nede etter Svartedauden. 

VisØretaksten fra 1577 som var 3 skilling, viser imidlertid at Nordby 

må ha fått et tillegg som kan skrive seg fra en gammel gard, nedlagt 

og så tatt i bruk av Nordby. Om det er det «Nordbyengeland» som ble 

nevnt i 1624, senere kalt Nordby skog, vet vi ikke. Men om så er, skulle 

302 

kanskje navnet vise at en gang i gammelnorsk tid har det vært to 

Nordby-garder. 

I nyere tid var skylden på fullgarden Nordby 712 bismerpund smør, 

2 skippund tunge, det vil si 3% skippund. Nordby har altså vært en 

stor fullgard. 

Første brukeren vi vet om på Nordby etter Alf Sigurdsson i 1516, 

var Peder som hadde garden i 1593 og utover. Fra 1604 til omkring 

1627 het brukeren Lars, den neste var Mads. 

Innen familien på Nordby vestre lever en tradisjon om at den fØrste 

innen ætten som kom til Nordby - i 1600-årene - var eier av kirkene 

i Aurskog og Blaker. Da kirkene på den tiden var bygdenes eiendom - 

noe som ikke hindret at kongen i 1724 lot dem selge for sin regning 33 

- kan ikke tradisjonen være riktig. Men den er likevel interessant, for 

kanskje ligger det noe til grunn for den. 

I en prosess fra omkring 1650 om Holmen av Våler opptrådte som 

vitne Gyri Larsdatter, gift med en av brukerne på Nordby, Trygg 

Halvorsen. Hun var 40 år, og hun sa at hennes far hadde vært prest 

i Aurskog og var dØd for 30 år siden. Den prest det her kan være tale 

om, var Hans Jensen, sokneprest til Aurskog 1571-1615, og siden 

Gyris far het Lars, må presten hatt en sØnn av det navn. Nå finner vi 

som vi alt har sett, en Lars som bruker av Nordby i 1604-27, nettopp 

i den tiden Gyri må være fØdt. Her kan vi kan hende finne en årsak 

til tradisjonen om kirkeeieren på Nordby med den - riktignok meget 

vesentlige - forskjell at bonden på Nordby ikke har eid kirkene, men 

vært sØnn av presten i bygda. Nå har riktignok ikke Lars (Hansen?) eid 

noe i garden. For hverken i 1615 eller 1624 var noen bruker fØrt i odelsog 

selveiermantallet som eier av garden eller part i den. I 1616 hadde 

Claus Brockenhuus bygselretten, det vil si han måtte da eiet minst 

halvparten i garden. Av det vi har hørt under Lier store om hvilke 

eiendommer Brockenhuus var herre over, må vi gå ut fra at han også 

har hatt sin del i Nordby fra Grev Axels gods. 

Men så i 1643 har vi to brukere her som eide hver sin halvpart, Jens 

Nordby og Trygg Halvorsen Nordby. Den siste var altså gift med Gyri 

Larsdatter. 

Også Jens Nordby var gift, nemlig med Ragnhild Madsdatter 

Haugrim. La oss legge merke til at en av oppsitterne på Nordby fra 

1627 og utover het Mads. HØyst sannsynlig er dette Mads Torsteinsen 

Haugrim. Han står riktignok som bruker av Hoggrum alt i 1635, og 

303

I 

I, 

stod fortsatt i skattelistene også for Nordby helt til 1643. Men det er 

på det rene at Mads Haugrims svigersønn Jens har vært på Nordby 

alt i 1633, da han ble bøtelagt med 6 mark sØlv for å ha slått Christoffer 

Dingsrud med Øks. Fra og med 1643 står Jens selv i skattelistene for 

Nordby. Det samme året tok Mads Torsteinsen over som eie r av 

Hoggrum og navnet Mads ble borte i skattelistene for Nordby. Det ser 

ut til å ha vært mer enn et tilfelle at dette skjedde samtidig. Mads 

Torsteinsen på Hoggrum etter 1643 må være den samme som Mads 

Nordby fØr 1643. 

Jens Nordby døde omkring 1653 med datteren Kari etter seg. Enken 

giftet seg igjen med Jon Helgesen. Han og Trygg Halvorsen er stamfedre 

til de slekter som har hatt gardene. På Nordby østre sitter Jon 

Helgesens slekt ennå. Fra dem eller deres svigerfedre skriver delingen 

i Nordby østre og vestre seg. Hvor de var fra, får være usagt. Vi kan 

bare minne om at navnet Trygg hittil har forekommet bare i en forbindelse 

i Aurskog, nemlig hos den Trygg Jonsen som sammen med 

Halvor Haneborg gjorde krav på odelen i Berger i HØland i 1556. Om 

Trygg Halvorsen allikevel har noen forbindelse med Trygg Jonsen får 

være usagt her. 

At både Trygg og Jon Nordby har vært velstandsfolk, er visst. Bare 

det å kjøpe fullgarden Nordby var et lØft, og senere ble de eiere av 

parter i Haneborg og Hognerud. 

I alle de gamle oppgavene fra garden, blir tallene gitt under ett. 

FØr vi tar for oss de enkelte parter, bringer vi tallene samlet. Vi har 

da slått sammen oppgavene fra 1865 og 1875. 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 3 4 9 18 20 

Storfe 13 24 46 60 60 

Sauer 8 10 24 53 44 

Geiter 5 8 21 30 21 

Høylass 108 

Kornutsæd tnr. 18 28 52 60 

Poteter tnr. 18 15 

Tienden ble i 1666 betalt med 2 tnr. blandkorn, 5 tnr. havre, Y

[' 

1500 daler på skogen og 300 på hus. Amund Nilsen giftet seg med Kari 

El'iksdatter, enke for annen gang, antagelig fra Nes. Hun var atskillig 

eldre enn ham, og ekteskapet var barnløst. Men han fikk trolig en del 

midler med henne. r alle fall har familien vært velstående. En av 

hennes sØnner fra annet ekteskap som døde på Nordby, eide verdier 

til 250 daler, og selv hadde hun 500 til deling da hun dØde i 1786. 

Amund Nordby ble funnet dØd på veien i januar 1800, han hadde frosset 

ihjel. Hans søsken som arvet ham, solgte samme året garden til Nils 

og Hans Jenssønner Viggenes med en halvpart på hver. De var av den 

gamle ætt på No.rdby, for de var sØnner av Amund Nilsens søster 

Gunhild som var gift med Jens Paulsen Viggenes. 

En av selgerne, Ole Nilsen Nordby, stevnet i 1802 kjøperne for sin del 

av betalingen, 750 daler, som han påstod han ikke hadde fått. Det har 

ventelig vært pratet en del i bygda om saken, for saksØktes prosessfullmektig 

protesterte mot at folk som hadde vært til stede da skjøtet 

ble utstedt, ble trukket frem som vitner med den begrunnelse at det 

ville være

I 

I 1865 var det sådd 1/2 tn. erter, i 1875 en skjeppe vikker. Det var 

brukt 50 skålpund grasfrø i kunsteng i 1875, og Y

stelsdatter Lier store 22/2 1832-25/8 1864, 2. 1865 Karoline 

Sofie Evensdatter Romnes f. 1832 (Til Halvorsrud) 

1 d. Anne Sofie Jensdatter 2/4 1828 g. 1862 Ole Jonsen BOl'stad på 

på RØsholm og Våler østre 29/1 1827-2/7 1884 

1 e. Juliane Dortea Jensdatter 12/1 1831-10/6 1900 g. m. Ole Sigvart 

Pedersen Waaler f. 1834 

2. Gunhild Hansdatter 1779 g. 1811 Christoffer Hansen Balterud f. 21/4 

1779 

3. P a u l Hansen (neste bruker) 

4. Gudmund Hansen 1787 

5. Anne Margrete Hansdatter 1790-181il 

6. Anders Hansen 4/12 1793 

VII Paul Hansen Nordby (VI, 3) 1784-1828 g. 1816 Berte Sofie Halvorsdatter 

Berger sØndre 1782-10/2 1842 

1. Han s Paulsen (neste bruker) 

2. Marte Paulsdatter 21/4 1820 

VIII Hans Paulsen Nordby (VII, 1) 17/11 1816-1853 g. 1839 Karen Sofie 

Jokumsdatter Haneborg 19/3 1813-24/1 1883 (Hun g. 2 Hans Jensen 

Waaler (se VI 1 a ovenfor) 

1. Halvor Hansen 17/8 1844-31/5 1864 

2. Anne Sofie Hansdatter 4/3 1851-26/1 1888 g. 1884 Jens Olsen Waaler 

østre 22/4 1860--16/1 1906 

3. Han s Joh a n Hansen (neste bruker) 

IX Hans Johan Hansen Nordby (VIII, 3) 11/5 1853-24/11 1933 g. 1889 Anette 

Hansdatter Tangen 18/12 1860--15/4 1938 

1. Henriette Sofie Nordby (g. m. neste bruker) 

2. Anne Jensine Nordby 17/8 1893 g. 1921 Nicolai Dahl Gudmundsen 

Toverud f. 18/8 1888 (Til Mangen nordre) 

X Mads Gudmundsen Toverud 21/12 1890 g. 1920 Henriette Sofie Hansdatter 

Nordby (IX, 1) 10/8 1890 

1. Anne Cecilie Toverud 21/7 1928 

Henriette Sofie Nordby var fØrst gift med Henrik Svindal, Fet. En datter 

Ada f. 1912 

Nordby mellom, som hadde bnr. 2, var den delen som Nils Jensen 

Nordby (Viggenes) tok over i 1800, og han brukte den til han i 1835 

overdrog den til svigersønnen Jens Larsen. Han dØde ikke mange årene 

etter, og enken giftet seg igjen. Hun eide da ikke bare Nordby mellom, 

men også mesteparten av Haneborg østre (nordre). I 1879 overlot hun 

eiendommene til sØnnen Jens fra første ekteskap. Alt i 1883 ble imidlertid 

garden solgt til hans halvbrØdre Ole, Andreas og Peder Olssønner 

Nordby. De solgte i 1885 fra østre skog til skredder A. Røsholm. Den ble 

skyldsatt fra med mark 5,90 og eies siden 1936 av Oscar Toverud. 

310 

I 1886 måtte brødrene Nordby selge garden, og nå var det Hans 

Johan Hansen Nordby kjØpte den og la den til sin del av Nordby, som 

den følger siden. 

Denne del av Nordby hadde opprinnelig en skyld av mark 17,15. 

Oppgaver over husdyr og utsæd: 

1865 

1875 

Hester 

5 

6 

storfe 

14 

18 

Sauer 

14 

16 

Geiter 

1 

Griser 

2 

5 

Korn 

20 

20 

Poteter 

8 

5 

I 1875 ble det sådd \4 tn. vikker og 40 skålpund grasfrø, og 1fz mål 

jord ble brukt til rotvekster. 

Ætten er den samme som på Nordby østre: 

I Nils Jensen Nordby (Viggenes) 13/3 1760--2/2 1843 g. 1. 1815 Kristine 

Amundsdatter Mork 1785--4/1 1818, 2. 1819 Marie Amundsdatter Mork 

1796--9/1 1875 

1. Jens Nilsen 9/6 1816-16/3 1817 

2. G u n h i l d M a r i e Nilsdatter (g. m. neste bruker) 

3. Berte Nilsdatter 6/1 1822 d. s. år 

Il Jens Larsen Nordby 1810--14/6 1840 g. m. Gunhild Marie Nilsdatter 

Nordby (I, 3) 1819--11/2 1885 

1. J ens J ens en 3/5 1838 (bruker av garden 1879--1883. (Han var 

senere noen år i Amerika og var da blitt gift der) 

2. Lars Jensen 21/2 1841--28/10 1866 

III Ole Olsen Nordby (Dingsrud) 11/3 1817-7/11 1864 g. 1841 enke Gunhild 

Marie Nilsdatter Nordby (ovenfor) 

1. Maren Bolette Olsdatter 28/12 1843--31/12 1913 g. 1877 Kristian August 

Nilsen Wessel-Berg f. i Christiania 1841 

2. Olaus Olsen 10/9 1845--18/11 1848 

3. Netta Josefine Olsdatter 5/4 1848--2/11 1913 g. 1878 Ole Nilsen Sletner 

1856-6/2 1910 (Berger øvre) 

4. Ole Olsen 12/3 1850--19/9 1905 g. 1879 Julie Jeanette Karlsdatter 

Muus, Christiania, 1848--23/10 1929 

4 a. Sigrid Nordby 29/6 1878 g. 1905 Kasper Anton Johansen Toverud 

24/1 1862--30/10 1937 

4 b. Elisabeth Marie Nordby 14/1 1880 g. 1906 Johan Thorvald 

Wessel-Berg f. i Flesberg 1881 

4 c. Astrid Nordby 17/10 1888 g. 1912 ingeniØr Axel Peder Jensen 

Sveaas f. i Modum 1884 

5. Andreas Olsen 22/12 1852--3/2 1927 g. 1889 Paulida Marie Larsdatter 

datter Jakobsen, Christiansand 1864-29/12 1920 (Til Berger) 

5 a. Ove Nordby 12/10 1890, bruker av Berger sØndre 

311

5 b. Halvor Nordby 16/3 1894 {forretningsmann i Oslo) 

5 c. Sverre Nordby 10/5 1896 

5 d. Josefine Amalie Nordby 14/6 1898-28/6 1899 

5 e. Andrea Nordby 10/8 1901 g. m. kjØpmann G. G. Borstad, BjØrkelangen 

5 f. Bertin Nordby 1/3 1909 g. m. Hedvig Halvorsdatter LØhren på 

Rud f. 1920 

6. Peder Olsen 3/3 1855-19/10 1934 g. 

7. Halvor Olsen 1859 g. m. Anne Kristine Aarnes 

7 a. Peter Olaf Nordby 5/6 1878 

7 b. Fridtjof AsbjØrn Nordby 7/5 1880 

7 c. Ragnvald Aarnes Nordby 7/4 1886 

7 d. Gunnar Hans Nordby 4/2 Hl88 (Familien utvandret til Amerika) 

Bruk av Nordby nordre (østre) 

Det var nevnt tre husmannsplasser under Nordby i 1701, i 1801 var 

det 9 og i 1875 17. De tre eldste var Haukelund, Harefallet og Ødegården, 

og av disse lå de to fØrste til Nordby østre. 

Haukelund er av og til skrevet HØgelund. Det kommer av fuglenavnet 

hauk, som jo en gang ble skrevet hØg. 

Brukeren i 1701 var Lars Pedersen, 44 år, med sØnnen Peder 14. Den 

siste døde på Ødegården av Asnes 1743. Omkring 1720 kom det en ny 

mann hit. Han het Guttorm og var gift med Dorte Larsdatter som dØde 

her i 1742. Så var Nils SØrensen her, og den som løste ham av, het Ole 

Pedersen. Han var fra Eidsvoll, var svigersønn i Ovlien og fikk stor 

etterslekt i Aurskog. Har.s familie er skrevet opp under Hedum nordre. 

I to generasjoner satt også neste familie som kom til Haukelund: 

312 

I Amund Arnesen 1776-6/7 1864 g. 1. Berte Johannesdatter, 2. 1836 Inger 

Olsdatter Tolerud 26/11 1790 

1. Ber t e M a r i e (g. m. neste bruker) 

2. Anne 1805 g. 1825 Ole Olsen Harefallet f. 1790 

3. Helene Amundsdatter 1807 

4. Maren Amundsdatter 18/11 1811 g. 1833 Kristoffer Hansen Flaen av 

Viggenes f. 1800 

5. Karen Oline Amundsdatter 28/1 1841 g. 1865 Andreas Olsen Braaten 

av Mork 18/8 1838 

Il Kristian Jonsen Vestmo av Haneborg sØndre 1796-11/4 1874 g. 1822 

Berte Marie Amundsdatter Haukelund 1802-8/8 1882 

• 

1. Maren Kristiansdatter 24/12 1822 g. 1847 Hans Larsen Lerdal f. 1829 

2. Jon Kristiansen 13/1 1825 g. 1848 Anne Kristine Johannesdatter 

Gunnilrudhagen 24/6 1819 

3. Amund Kristiansen 7/12 1827 

4. Berte Marie Kristiansdatter 17/11 1829 

5. Marte Kristiansdatter 20/6 1832 g. 1851 Andreas Brynilsen Moen av 

Hoggrum (Nordal) 29/11 1827 

6. Ole Kristiansen 16/10 1834 g. 1858 Oline Olsdatter Sannerud f. 1833 

7. Halvor Kristiansen 26/4 1837 g. 1856 Kristine Olsdatter Gunnilrudhagen 

f. 1829 

. 8. Karen Kristiansdatter 10/1 1840 

9. Kri sti a n Kristiansen (neste bruker) 

10. Lars Kristiansen 30/1 1845 g. 1878 Karoline Hansdatter Ødegaarden 

13/1 1846 

11. Bolette Kristiansdatter 27/5 1847 

III Kristian Kristiansen Haukeland (Il, 9) 6/3 1842 g. 1867 Anne Helene 

Amundsdatter Sætra 24/6 1839 

1. Kasper Kristiansen 19/5 1867 

2. Anton Kristiansen 28/2 1869 

3. Ole Kristiansen 14/7 1871 

4. Brede Kristiansen 2/3 1874 

5. Hal vor Kristiansen 25/10 1876 

6. Berte Marie Kristiansdatter 2/12 1879 

7. Kristian Kristiansen 11/3 1882 

8. Anne Emilie Kristiansdatter 8/4 1886 

Etter Kristian Haukelund var flyttet, kom Ole Andreassen Bergerhaugen 

hit. Han er skrevet opp under Haugen av Nord-Berger. 

Det var ikke noe lite bruk på Haukelund. I 1875 var besetningen 

1 hest, 4 naut og 6 sauer, og det ble sådd l/2 tn. bygg, 2 tnr. havre og 

3 tnr. poteter, dessuten litt grasfrø og rotvekster. 

Bruker på Haukelund i 1950 var Sigvart Bergerud. 

Sigvart Kaspersen Bergerud, Rakeie i Nes f. 1875 g. 1900 Mathea Syversdatter 

Molidalen 2/7 1881 

1. Konrad Bergerud 24/2 1901 g. 1930 Astrid Halvorsdatter Hemingby 

9/6 1909 

2. Sina Margit Bergerud 2/10 1904 g. 1926 Olav Olsen Tangen 17/1 1903 

3. Harald Bergerud 10/1 1907 g. 1946 Gunelle Emilsdatter Mærli 17/12 

1914 

4. Karoline Bergerud 2/3 1909 g. 1927 Einar KolbjØrn Evensen f. i HØland 

13/6 1906 

5 Helga Konstanse Bergerud 16/11 1911 g. 1938 Karsten Kristiansen 

StrØmstad 15/8 1912 

313

·1 

. I 

6. Sverre Bergerud 3/1 1914 g. 1942 Tordis Halvorsdatter Braateseter, 

Nes, 14/2 1918 

7. Erling Bergerud 30/7 1916 

8. Johan Bergerud 20/11 1918 

9. Hans Bergerud 18/2 1921 g. 1945 Marit Haraldsdatter Udnesseter, 

Nes, 5/3 1921-11/9 1945 

10. Else Margrete Bergerud 24/10 1923 g. 1949 BjØrn Arvid Hansen Lia 

7/1 1925 

Harefallet, i eldre tid skrevet Herfallet og' Herrefallet, skal, sier 

Anders Heyerdahl, ha navnet enten fra at det der plassen kom til å 

ligge, var hogd sperringer over veien under GyldenlØvekrigen, eller fra 

et jordfall som er gått i elva her. Av disse teorier er kanskje den fØrste 

den rimeligste. I gamle skogbeskrivelser er det ikke sjelden å finne 

uttrykk som at skogen er -: eller ikke er - skikket til «hærbråte» eller 

«hærfall». I tilfelle skyldes det da en mistydning når forleddet senere 

er blitt til hare, den nemlig at dyrenavnet hare på aurskogmål blir 

uttalt «hæra». Men navnet kan også rett og slett skyldes haren: et 

fall - rugfall - hvor det var særlig lett om hare. 

Plassen var nevnt i 1701. Ole Pedersen het brukeren, han var 34 år, 

var fØdt på Rotbæk, kom siden til Tonsbergeie, og ble nevnt siste gang 

i Harefallet i 1711. Samtidig var nestemann kommet, og han het Halvor 

Gjøstasen. To generasjoner av familien var her etter ham. Ved et skifte 

som ble gjort her i 1744, hadde plassen en besetning på 1 hest, 1 ku, 

6 geiter og 5 sauer. 

314 

I Halvor Gjøstasen f. omkr. 1659 d. 7/1 1757 g. 1. Karen Halvorsdatter d. 

1727, 2. 1727 GjØreI Gulbransdatter «fl Hole». 

1. Kersti Halvorsdatter 1705-21/6 1751 g. 1740 Hans Christoffersen 

Grøtli vestre 

2. Karen Halvorsdatter 1712 

3. M are n Halvorsdatter (g. m . neste bruker) 

U Jens Gulbrandsen g. 1. Maren Halvorsdatter Harefallet (I, 2) 1714-14/3 

1744, 2. 1744 Anne Andersdatter 1723-1783 

1. Gulbrand Jensen Harefallet 9/1 1737-1773 g. m. Gunhild Nilsdatter 

som ble g. 2. m. Engebret Mangen på Dyrerud 

l a. Maren Gulbrandsdatter 1760 

1 b. Nils Gulbrandsen 1762 

1 c. Katrine Gulbrandsdatter 1764 

1 d. Jens Gulbrandsen 1770 

2. Halvor Jensen 6/5 1739 

3. Peder Jensen 22/12 1746 

4. Hans Jensen 25/3 1750 

I 1801 var det blitt to plasser i Harefallet, nedre og øvre. I den første 

bodde Jens Engebretsen Rotbæk, i den andre Johannes Mikkelsen 

Strømstad. 

I Hru:efallet nedre var ikke Jens Rotbæk så lenge. Han som kom etter 

var skoleholder Halvor Gulbrandsen, og hans etterslekt ble her: 

I Halvor Gulbrandsen 1788-17/1 1873 g. m. Mette Gulbrandsdatter f. 

omkr. 1782 d. 18/9 1853 

1. Han s Halvorsen (neste bruker) 

2. Gudmund Halvorsen 1814 g. 1838 Kari Eriksdatter Berger østre 28/1 

1814 

3. Anne Halvorsdatter 1820-17/7 1878 g. 1843 Lars Mikkelsen Harefallet 

Øvre 7/6 1819-29/9 1902 

4. Anders Halvorsen 1824 g. 1849 Olea Hansdatter Katterud f. 1822 

U Hans Halvorsen Harefallet (I, 1) 1813-5/4 1894 g. 1837 Anne Engebretsdatter 

Harefallet Øvre 22/4 1814-2/4 1901 

1. Engebret Hansen 26/12 1837-1/5 1921 g. 1868 Maren Halvorsdatter 

Holt 31/8 1849-28/9 1937 (Tok navnet Nordby. Til Dyrerud) 

2. Halvor Hansen 13/9 1844 

3. Anne Mathea Hansdatter 29/3 1848 

4. And r e a s Hansen (neste bruker) 

5. Karen DOl'thea Hansdatter 11/8 1853-11/8 1931 g. 1877 Kasper Johansen 

Mikkelrud 4/5 1851-24/7 1927 

6. Bolette Hansdatter 27/12 1858-8/8 1881 

Ul Andreas Hansen Harefallet (II, 4) 9/3 1851-4/4 1936 g. 1875 Dina Josefine 

Johansdatter Mikkelrud 10/4 1855-10/5 1948 

1. Dortea Mathilde Aildreasdatter 12/11 1875 g. 1894 forvalter ved Borregaard 

Jørgen Sikkeland f. 5/9 1868 

2. Anna Emilie Andreasdatter 26/12 1877 g. 1909 Johan Gulbrandsen 

Hedum 18/10 1882 

3. H a l vor Andreassen (neste bruker) 

4. Ragna Johanne Andreasdatter 9/5 1892 

IV Halvor Andreassen Harefallet (Ul, 3) 6/12 1889 g. 1912 Helga Amalie 

Johansdatter Hageberg f. 1895 

1. Hans Harefallet 1/4 1913 

2. Edvin Harefallet 9/4 1914 g. 1937 Astrid Harda Andersdatter Berger 

f. i SØrum 17/1 1914 

3. Randi Harefallet 13/8 1916 

4. Arne Harefallet 21/12 1918 g. 1945 Randi Hansdatter Vestli 13/5 1919 

5. Kaare Harefallet 21/6 1921 g. 1946 Aasta Syversdatter Aanerud, Blaker, 

21/9 1923 

6. Knut Harefallet 4/8 1923 

7. Ingrid Harefallet 18/2 1927 g. 1947 Haakon Martin Martinsen Monsrud, 

Blaker, 14/11 1924 

315

I: 

, I 

I 

I 

I 

8. Gudrun Harefallet 10/5 1930 

9. Synnøve Harefallet 25/8 1932 

10. Henny Harefalet 24/12 1935 

Il. Rolf Harefallet 6/3 1940 

Det var to familier i nedre Harefallet både i 1865 og 1875, nemlig 

Hans Halvorsen som er nevnt her, og Ole Engebretsen Holtet som 

hadde sin kone fra Øvre Harefallet. Han var snekker og hadde intet 

jordbruk. De faste oppgaver fra bruket var når det gj8.ldt husdyr likE. 

for begge år, nemlig 1 hest, 3 kyr, 4 sauer og 1 gris. Utsæden varierte 

litt: 4Yz tnr. korn og 2 tnr. poteter i 1865, 31f2 tnr. korn og 4 tnr. 

poteter i 1875. I 1875 var det dessuten brukt litt grasfrø og litt jord 

til rotvekster. 

I 1949 ble Harefallet nedre solgt til Einar Sigvartsen Holth. Han er 

veivokter og er fra Hakalien i Nes. Eiendommen fikk gnr. 11 bnr. 23 og 

60 Øre i skyld. 

Harefallet øvre ble i 1801 brukt av Johannes Mikkelsen strømstad, 

og han har nok vært der fra den tiden Gulbrand Jensen døde. Hans 

etterslekt satt her i flere generasjoner. I 1865 og 1875 satt to av hans 

sØnnesØnner med hver sin part av plassen. 

316 

I Johannes Mikkelsen StrØmstad av Nordby 14/12 1746-1809 g. m. Dorte 

Engebretsdatter 1749-1814 

l. Anniken Johannesdatter 1777-1838 g. 1837 enkemann Mikkel Hansen 

Ovlien nedre 1775-1856 

2. Mikkel Johannessen 17!7 1778-7!7 1842 g. 1805 Inger Larsdatter 

2 a. Ole Mikkelsen 1805-1875 g. 1833 Kari Engebretsdatter Hedum 

25/5 1798 

2 b. Dorte Sofie Mikkelsdatter 1807 g. 1833 Andreas Eriksen f. 1810 

2 c. Marte Mikkelsdatter 12/6 1808-18/5 1879 g. 1832 Nikolai Henriksen 

Hagen av Prestgarden 1802-18/12 1872 (Til Romhus) 

2 d. Mari Mikkelsdatter 24/2 1811-11/11 1905 g. 1837 Hans Amundsen 

Botten av Berger 1797-3/9 1889 

2 e. Johannes Mikkelsen 1815-29/3 1866 g. 1840 Anne Sofie Hansdatter 

Katterud (Dingsrudbråten) f. 1819 

2 eL Martinus Johannessen 13/6 1841-11/12 1854 

2 e 2. Ole Johannessen 15/11 1844 

2 e 3. Maren Juliane Johannesdatter 11/8 1847 g. 1869 Gunerius 

Hansen Ødegaarden 8/9 1841 

2 e 4. Lars Johannessen 16/9 1850 g. 1873 Dortea Hansdatter 

Hedum f. 1843 

2 e 5. Bolette Johannesdatter 3/10 1853 g. 1873 Ole Larsen Holby, 

Eidskog, f. 1851 

2 e 6. Jens Johannessen 6/5 1859 

2 f. Lars Mikkelsen 7/6 1819-28/9 1902 g. 1843 Anne Halvorsdatter 

Harefallet nedre 1820-17!7 1878 

2 flo Jens Larsen 7/9 1843-13/11 1844 

2 f 2. Maren Larsdatter 27/6 1846 g. m. Gudbrand Pedersen 

2 f 3. Mathea Larsdatter 1/10 1848 

2 f 4. Helene Larsdatter 9/3 1851 g. 1871 Halvor Olsen Lindaas 

f. 1851 

2 f 5. Juliane Larsdatter 25/2 1854-26/7 1887 g. 1876 Anders 

Nilsen TØmte f. 1850 

2 f 6. Lina Larsdatter 3/4 1856-21/7 1940 

2 f 7. Anette Larsdatter 19/9 1858-9/4 1883 

2 f 8. Halvor Larsen 14/12 1860 

2 f 9. Anne Sofie Larsdatter 27/7 1863 

2 g. Anne Mikkelsdatter 6/12 1821 g. 1857 Tollef Eriksen Svansjøen 

av Sletner 28/8 1823-26/8 1878 

2 h. Berger Mikkelsen 1/2 1825 g. 1849 Rebekka Engebretsdatter 

Hedum f. 1825 (Til StØrsrud av Hareton) 

3. Marte Johannesdatter 1781-1808 (drept ved vådeskudd) 

4. Berte Johannesdatter 1784 

5. Engebret Johannessen 1788-3/11 1857 g. 1812 Marte Bergersdatter 

1788-21/6 1865 

5 a. Anne Engebretsdatter 22/4 1814-2/4 1901 g. 1837 Hans Halvorsen 

Harefallet nedre 1813-5/4 1894 

5 b. Dorte Engebretsdatter 1815-20/4 1887 g. 1842 Ole Engebretsen 

Holtet av Haneborg 1816-10/11 1893 (Hadde del av Harefallet 

nedre. Ingen barn) 

5 c. Johan Engebretsen 15/8 1818-14/9 1841 

5 d. Berte Engebretsdatter 15/11 1820-3/12 1912 g. 1849 Ole Eriksen 

Dreierud 1821-17/12 1880 

5 f. Maren Engebretsdatter 27/2 1825 g. 1845 Halvor Amundsen Nygaard 

f. 1824 

5 g. Karen Sofie Engebretsdatter 1/6 1830-17/9 1882 

6. Kristine Johannesdatter 13/11 1790 g. 1818 Erik Olsen Boss f. 1795 

7. Anne Sofie Johannesdatter 1795 

På Harefallet nordre (øvre) var det som sagt to brukere både i 18f?5 

og 1875, og hver hadde omtrent like mye av husdyr og åker. Samlet 

hadde de to parter i begge år 5 naut, i 1875 5 sauer. Utsæd i 1875 

Ut tn. rug, 1 tn. bygg, 21f4 tn. havre, 3 tnr. poteter, 6 skålpund grasfrø 

og 2/5 mål som bruktes til rotvekster. 

317

1. Ole Gulbrandsen 15/11 1755 

2. Ra g n h i l d Gulbrandsdatter (g. m. neste bruker) 

3. l\iarte Gulbrandsdatter 12/8 1765 

Il Halvor Mikkelsen StrØmstad av Nordby 8/11 1853 g. m. Ragnhild Gulbrandsdatter 

Bergerud (I, 2) 16/3 1762-21/3 1828 

1. M art e Halvorsdatter (g. m. neste bruker) 

2. Gulbrand Halvorsen 1796-1810 

III Hans Jonsen Vestmo av Haneborg 10/8 1791-26/10 1878 g. 1. 1818 Marte 

Halvorsdatter Bergerud (Il, 1) 22/11 1791-9/1 1830, 2. 1830 Marte Marie 

Kristoffersdatter f. 1790 

1. Joh a n · Hansen (neste bruker) 

2. Halvor Hansen 23/6 1825-6/7 1827 .. 

3. Berte Marie Hansdatter 1/6 1835 

IV Johan Hansen Bergerud (Ill, 1) 9/4 1822-1/12 1858 g. 1856 Anne Olsdatter 

Sætra av Berger f. 1828 

1. Anne Marie Johansdatter 12/3 1856 

2. Johan Hansen 10/11 1858 

Sam enke giftet Anne Olsdatter Bergerud seg i 1864 med Gunerius 

Gudmundsen fra Bergerud Øvre av Hanebarg. I 1865 het brukeren her 

Ole Olsen. Han hadde et jardbruk sam fødde 2 kyr ag 3 sauer ag åker 

til 1f4 tn. bygg', 1fz tn. havre ag 1 tn. pateter. Brukerne her skiftet senere 

flere ganger til Sigvart Kaspersen kam her amkring 1909. Hans familie 

er skrevet app under Haukelund, der en agså finner Sverre S. Bergerud 

sam kjøpte Bergerud i 1941. 

Damhaug, gnr. 11 bnr. 22, ble salgt i 1949 til Ivar ag Olaf Damhaug 

ag fikk 50 Øre i skyld. De er sØnner av Jahan Olsen Haukelund fra Haugen 

av Nard-Berger. Bruket lå apprinnelig til Nardby mellam, ag vi 

hører første gang am det amkring 1820. 

Det var ikke nae start jardbruk her i 1865, 1 ku ag 1 sau. 1 tn. havre 

og litt pateter. Omtrent det samme var det i 1875, men da var det 

blitt ta kyr. 

320 

I Hans Andersen f. omkr. 1776 d. 15/8 1851 g. m. Eli Larsdatter f. omkr. 

1786 d. 25/11 1841 

1. Ellen Marie Hansdatter 1816-31/12 1868 g. 1837 Ole Arnesen Ødegaarden 

av Jlsnes 29/8 1815- 9/8 1888 

2. Karen Andrine Hansdatter 1818 g. 1845 Peder Hansen Tomt av Fet 

3. Berte Hansdatter 1820-10/9 1906 g. 1849 enkemann Peder Hansen 

Gloslimoen i Nitedal f. i Nord-Odal 1796 

4. Jokum Hansen 13/3 1823 g. 1846 Berte Kristine Olsdatter Bjerknes, 

Nes, f. 1818 

5. Helene Hansdatter 13/10 1828-30/6 1882 g. 1856 Hans Hansen Stenerud 

av Jlmot 5/7 1797-17/9 1879 

6. L o v ise Hansdatter g. m. neste bruker 

7. Kristen Hansen 1835 g. 1855 Karen Sofie Svens datter Sætra av Berger 

17/1 1833 

Il Hans Amundsen Sætra av Jlsnes 1831-17/8 1876 g. 1857 Lovise Hansdatter 

Damhaug (I, 6) 17/1 1833-23/1 1899 

1. Bolette Hansdatter 2/12 1858 g. 1880 Erik Gulbrandsen f. 1856 

2. I(asper Hansen 19/10 1861-28/3 1904 

3. Halvor Hansen 3/10 1864-23/3 1865 

4. Anne Hansdatter 22/6 1866 


6. Joh a n Hansen (neste bruker) 

III Johan Hansen Damhaug 5/12 1872 g. 1897 Anne Olsdatter f. i østre Aker 

15/6 1881 

1. Ole Ivar Damhaug 6/7 1899 g. 1929 Amanda Josefine Hansen f. i Oslo 

31/5 1906. 

2. Doris Alvilde Damhaug 20/12 1901 

3. Jenny Lovise 23/11 1903 g. 1927 Karl Kristian Pedersen f. i Fet 11/11 

1897 

4. Ragnhild 19/3 1906 g. 1926 Jørgen Albert Halvorsen Hemingby 9/5 

1903 

5. Agnes 19/3 1908 

6. Jens 30/1 1915 

7. Hans 13/12 1916 g. 1938 Ruth Akselsdatter Stykket 15/9 1920 (Bruker 

av Ødegård) 

7 a. Randi Henny Ødegaard 8/2 1939 

7 b. Tora Evelyn Ødegaard 23/4 1945 

Jahan Damhaug flyttet til 0degården av Nardby i 1903, ag de fleste 

av barna bruker Ødegaard sam familienavn. 

Til Damhaug kom siden Jahan Haukelund. 

Johan Olsen Haukelund (se Haugen av Berger nordre) 1878-1946 g. 1905 Sofie 

Sigvartsdatter Morgenlien f. 28/12 1882 

1. Olaf Damhaug 9/4 1905 

2. Berta Konstanse Damhaug 14/4 1907 g. 1938 Sten Miliansen Braaten 

30/4 1906 

3. Aggi Marie Damhaug 24/3 1910 g. 1930 Otto Hansen Morttjernet 5/5 

1892 

4. Ivar Kristian Damhaug 8/3 1915 

P 1 ass e r s o. mer 1 a g t ned. 

Heia var nevnt i 1773 da. brukeren het Hans, ag i de vel 100 år 

plassen var i bruk, var det svært afte skifte av innehavere. A nevne 

21 - Bygdebok for i turslwg og Bla/ær. 

321

4. Mina Larsdatter 3/5 1863-13/4 1882 

5. Josefine Larsdatter 30/12 1865 g. 1888 Ole Olsen Hedum f. 1856 

6. Kaspara Larsdatter 1/6 1871-27/4 1888 

7. Anne Sofie Larsdatter 12/5 1873-8/7 1891 

8. M art i n Larsen (neste bruker) 

9. Hilda Emilie Larsdatter 15/12 1879 g. m. Hans Hansen 

Il Martin Larsen Bergmyren 19/12 1877-2/1 1928 g. 1905 Julie Guneriusdatter 

Sinkerud 5/5 1886 

l. Johan Magnus Martinsen 22/8 1906 

2. Dagny Aagot Martinsen 3/12 1908 

3. Marie Gunvor Martinsen 16/3 1911 g. 1931 Kristian Martinus Nilsen 

BjØrnbraaten, Oslo, 7/12 1906 

4. Gunnar Eivind Martinsen 11/1 1915 g. 1945 Randi Kristine Kristiansdatter 

Haugen 8/9 1922 

5. Ivar Martin Martinsen 29/6 1917 

6. Einar Martinsen 29/9 1922 d. s. år 

7. Arne Martinsen 29/9 1922 g. 1947 Ella Othilie Olafsdatter Braaten f . i 

HØland 14/8 1923 

Martin Larsens barn bruker Martinsen som familienavn. 

Nordby vestI-e, gnr. 11 bnr. 4, var Trygg Halvorsens del av garden, 

i alle fall gikk den del han eide ut som Nordby vestre. Trygg Nordby 

var kirkeverge i 1651-52, som hans svigerfar hadde vært det i 1620. 

I 1680-årene var det flere om denne gardparten, men etter hvert ble 

Trygg Nordbys yngste sØnn Lars eier av· det hele. Han sØnn Trygg 

Larsen solgte i 1735 - samtidig med naboen på Nordby østre - 

garden til Tommes Blix i Fredrikshald for 200 rdl. Lars Nordby var 

hØyt betrodd i sin tid. Han var lagrettemann gj ennom en lang rekke 

år. Han hØrte med mellom de ikke svært mange som i 1711 måtte 

betale renteskatt av penger han hadde stående ute. For hans vedkommende 

gjaldt det 60 daler. Sønnen Trygg, som hadde hatt garden, 

dØde alt i 1735. Enken lot skifte, og boet gikk opp i 374 daler brutto, 

290 netto. Garden var selvsagt ikke med. Det var endel SØlv med 

i skiftet, bl. a. 8 skjeer med Trygg Larsens og Berte Andersdatters 

initialer, like ens et leirkrus med sØlv lokk og med årstallet 1721. I alle 

fall det siste er ennå i Nordbyslektens eie. 

Garden hadde samtidig en besetning på 4 hester, 10 kyr, 6 kviger, 

4 okser, 2 kalver, 14 geiter, 13 sauer og 8 griser med smått og stort. 

Av Trygg Nordbys 6 barn levde sØnnen Lars til han var 22 år. Av 

de andre dØde de 4 det første leveåret. Den eneste som levde opp, var 

datteren Marte, som ble gift med Henrik Olsen Haugrim på Haneborg 

324 

søndre. Enken etter Trygg Larsen, Berte Andersdatter Haneborg nordre, 

giftet seg igjen med Anders Olsen Waaler som ble bruker av 

Nordby. Hans sØnn Ole kjøpte i 1765 garden tilbake av Tommes Blix' 

arvinger for 5150 rdl. Da han så ga fra seg i 1801, lot han sØnnen 

Lars få ta over garden for 1 000 daler. Mot denne løsning protesterte 

svogeren, vaktmester Anders Haneborg «på det kraftigste», for som 

han sa, summen var etter hans mening ikke engang tolvteparten av 

verdien, og på vegne av sin hustru ville han derfor bli skadelidende. 

Med Anders Olsen Waaler og Berte Haneborg kom den slekt til 

Nordby vestre som har sittet med garden siden, og hans sønnesØnn 

kvartermester Lars Olsen Nordby førte slekten inn på Haneborg søndre, 

hvor den også sitter idag. Den har tellet mange særpregede, sterke 

personligheter med anlegg og interesser på de forskjelligste områder. 

Styrken hadde de, mange av dem i all fall, også rent fysisk. Ole 

Andersen ble kalt Stor-Nordby'n, så hans sØnn kvartermesteren hadde 

godt å slekte på da han stod fram for sin general med hesten i fanget. 

Personlighetspreget var en egenskap som også fulgte kvinnelige medlemmer 

av slekten. Det gjaldt ikke minst Lars Nordbys egen datter 

Berte Marie. Det var ingen liketil sak den gang å trasse foreldrene, 

ikke engang i en så utpreget privat sak som kjærlighet og giftermål. 

- Det gjorde Berte Marie Nordby da hun giftet seg med Erik Hansen 

Aaserud fra Vinger, og hun gjorde det med en reisning som kvartermesteren 

tross alt måtte synes om. Ble ikke kirken eller stuene på 

Nordby overlatt henne, så måtte storstuen i prestegarden være en 

fullgod erstatning. Og her, av Aurskogs elskelige sokneprest Jens Holst, 

ble da Berte Marie Nordby viet en januarnatt 1817. 

Lars Nordby satt som eier av tre av de største gardene i Aurskog, 

Haneborg søndre, Hoggrum nordre og Nordby vestre. Da han ga fra 

seg, tok tre sØnner over hver sin av disse garder. Den eldste, Henrik, 

ble på Nordby, Halvor kom til Hoggrum og den yngste, Anders, til 

Haneborg. 

Henrik Nordby fikk skjØte på farsgarden i 1823, men det ble ikke 

tinglest fØr i 1834. Han brukte garden til sin dØd, da sØnnen Lars 

fikk skjØte fra medarvinger i 1865. 

Lars Henriksen Nordby var ordfører i Aurskog i 1872-75, som to av 

hans farbrødre, Ole og Anders Larssønner, hadde vært det før. Han var 

en stor forteller, kunne mange gamle eventyr, og som en personlig 

venn av P. Chr. AsbjØrnsen ga han samleren mange av dem. Garden 

325

ygde han etter hvert helt opp fra nytt, stabbur i 1876, hovedbygningen 

året etter og den store uthusbygningen i 1886. Den siste var det 

byggmester Schiisler som satte opp, den samme som noen år fØr hadde 

bygd Aurskog kirke. Som sin far var Lars Nordby meget nevenyttig, 

og særlig det smiarbeid som er etter dem, blant annet flere lås, har 

en kvalitet som ligger langt over det vanlige. Lars Henriksen stiftet 

også et legat til fordel for ungdom som vil skaffe seg opplæring i 

praktiske fag. 

Lars Henriksen Nordby skal ha vært den fØrste i Aurskog som 

kjØpte slåmaskin. Folkene hans syntes ikke om en slik konkurrent på 

jordet, og da husbonden en dag bad karene ta ljåen og' slå etter der 

maskinen hadde stubbet alt for hØyt, i en legde, brast det for Jørgen 

Sinkerud: «Det er fan bryte meg noe Ute je gjør,» sa han. 

Nordby hadde teglverk på Ødegården og sag og kvern i BØrta. En 

natt Johan Dalen skulle passe kverna sammen med Lars Henriksen, 

ble han flyttet fra oppå brisken til inn under den mens han sov, og 

det hadde kvern-nissen gjort fordi Johan ikke trodde på ham. Oppe 

i skogen der det har vært drevet trekullbrenning, heter det ennå KØlamoen. 

Av andre navn på eiendommen kan nevnes Kjørkjejordet på den 

kanten som vender mot Aurskog kirke. Oppe i skogen ligge Bjurtjenn, 

et navn som selvsagt forteller at det en gang har vært bjur, bever, her. 

Lars Henriksen Nordby var ugift. FØr han dØde, hadde han testamentert 

sine eiendommer til en søstersønn, Caspar Gudmundsen Lomsnes, 

som fikk skjøte i 1901, Caspar Lomsnes anla Sørumsand trevarefabrikk, 

og han var en drivende kraft da Bøndernes Hus i Aurskog 

ble bygd. Hans frue Dagmar, som er svensk, har siden mannens dØd 

bodd i Oslo. Jordeiendommen har vært forpaktet bort. 

Nordby vestre hadde et areal på ialt omkring 14400 da. Av dette 

er omkring 500 da. innmark. Skylden var mark 36,03, og etter at noen 

plasser var gått fra, ble det mark 33,03 igjen. 

Eldre jordbruksoppgaver: 

Hester Storfe Sauer Geiter Griser Korn Poteter 

1865 · 8 29 24 30 4 17 6 

1875 9 28 15 20 5 26 5 

I 1875 ble det sådd en skjeppe vikker og 50 skålpund grasfrØ, og 

litt jord var brukt til rotvekster. 

326 

Listen over ætten 

tar vi her fortløpende fra Trygg Halvorsen. Etter ledd HI blir riktignok 

den gamle slekt borte fra garden. Men kontinuiteten blir holdt oppe 

av Berte Andersdatter Haneborg, som er med både i HI. og IV. ledd. 

I Trygg Halvorsen f. omkr. 1604 d. omkr. 1682 g. m. Gyri Larsdatter 

Nordby f. omkr. 1610 

1. Hans Tryggsen 1633-1718 g. m. Kersti Olsdatter Ekeberg på Rud 

(Til Rud) 

2. TjØstel Tryggsen 1638-1697 g. 1. m. Guri Jonsdatter Nordby d. omkr. 

1691, 2. Anne Mikkelsdatter Gunhildrud 

2 a. Jon TjØstelsen 1667-18/3 1751 g. 1. enke Gunhild Nilsdatter 

Nordby 1668-1723, 2. 1724 Eli Andersdatter Bogstad 1661-21/9 

1737 

2 b . Amund TjØstelsen d. 1721 g. 1715 Ingrid Christoffersdatter Stubjar 

1699-30/10 1742 (Til Stubjar) 

2 c. Lars TjØstelsen Lien 

2 d. Christoffer TjØstelsen 1683-25/8 1751 g. m. Anne Nilsdatter (Til 

Grøtli) 

3 dL Kari Christoffersdatter 1714-1748 g. m. Erik Olsen Finstad 

lille 

3 d 2. Hans Christoffersen g. 1. 1740 Kersti Halvorsdatter Harefallet, 

2. 1752 Anne Eriksdatter 

3 d 3. Nils Christoffersen (Husmann under Lokshaug 1751) 

3 d 4. TjØstel Christoffersen 1722 g. m. Ingeborg Amundsdatter 

(Til Hagen av Gunnilrud) 

2 e. Trygg TjØstelsen 1685-4/6 1735 g. m. Guri Eriksdatter Rud 

1693-1742 (Til Lier store) 

2 f. Mari TjØstelsdatter 1691-3/12 1741 g. 1712 Ole Grimsen Eikeberg 

2 g. Goro TjØstelsdatter 1692-1720 g. m. Ole Trondsen RØsholm sØndre 

1684-1752 

3. Halvor Tryggsen f. omkr. 1640 d. omkr. 1711 g. med datter av Auen 

Bergsen Haneborg (Til Haneborg sØndre) 

4. Christoffer Tryggsen 1652 

5. L a r s Tryggsen (neste bruker) 

Il Lars Tryggsen Nordby (I, 5) 1656-1720 g. m. Maren Olsdatter 

1. Kari Larsdatter 1686-2/12 1750 g. 1710 Christoffer Haagensen Olerud 

1674-14/3 1749 

2. T r y g g Larsen (neste bruker) 

3. Ole Larsen 1690-1718 

4. Berte Larsdatter 1694-1750 g. 1720 Halvor Hansen Berg 1693-1737 

5. Halvor Larsen 1699-28/12 1767 g. m. Kersti Jensdatter Aasnes 1695- 

16/3 1773 (Til Asnesmoen) 

327

328 

6. Goro Larsdatter 1704-1729 g. 1725 Amund Hansen Berg 1695-1737 

(På Svastad i Blaker) 

7. Nils Larsen 1707 g. 1732 Berte Engebretsdatter (flyttet til Nes) 

III Trygg Larsen Nordby (Il, 2) 1688-30/9 1735 g. 1721 Berte Andersdatter 

Haneborg nordre 7/3 1796-30/10 1779 (Hun g. 2. med Anders Olsen Waaler, 

bruker IV nedenfor) 

Av deres 6 barn var det bare ett som levde opp: 

Marte Tryggsdatter f. 1726 g. m. Henrik Olsen Haugrim 1714-1788 (På 

Haneborg sØndre) 

IV Anders Olsen Waaler (tok navnet Nordby) 1713-1786 g. m. enke Berte 

Andersdatter Nordby f. Haneborg, ovenfor 

1. O l e Andersen (neste bruker) 

2. Helene Andersdatter 1743 d. s. år 

V Ole Andersen Nordby (IV, 1) (Stor-Nordby'n) 25/6 1738-16/2 1816 g. 

1763 Anniken Syversdatter Berger 10/3 1745-1811 

1. Berte Marie Olsdatter 20/8 1766-11/8 1773 

2. L ar s Olsen (neste bruker) 

3. Anne Sofie Olsdatter 17/7 1770-11/8 1773 

4. Syver Olsen 17/10 1773 d. s. år 

5. Berte Sofie Olsdatter 27/11 1774-23/6 1853 g. 1793 Anders Halvorsen 

Haneborg 15/1 1767-31/7 1847 

6. Syver Olsen 20/11 1777-21/8 1779 

VI Lars Olsen Nordby (V, 2), eier av Nordby vestre, Hoggrum nordre og 

Haneborg sØndre) 27/12 1767-3/4 1850 g. 1790 Marte Halvorsdatter Haneborg 

31/3 1770-6/7 1824 

1. Berte Marie Larsdatter 10/6 1790 g. 1817 Erik Hansen Aaserud, Vinger, 

f. 1787 

2. Hen rik Larsen (neste bruker på Nordby) 

3. Anne Mathea Larsdatter 28/2 1793-21/12 1868 g. 1823 TjØstel Tryggsen 

Lier 3/10 1794-6/2 1860 

4. Ole Larsen 25/1 1795 d. s. år 

5. Halvor Larsen (Til Hoggrum nordre) 22/3 1796-14/5 1841 g. 1821 

Berte Randia Pedersdatter Fossum 1800-2/3 1879 

5 a. Ole Halvorsen Haugrim 5/9 1822-17/10 1872 g. 1850 Bolette 

Sofie Thorvaldsdatter Heyerdahl 20/8 1824-20/7 1918 (De hadde 

Tonsberg) 

5 a 1. Halvor Olsen 22/7 1850 

5 a 2. Thorvald Olsen 12/10 1852-8/3 1854 

5 a 3. Thorvald Olsen 25/3 1855 

5 a 4. Anders Olsen 2/7 1857 

5 a 5. Ragna Olsdatter 9/11 1859 

5 a 6. Harald Olsen 23/5 1862 d. s. år 

5 a 7. Lars Olsen 4/7 1863 

5 b. Berte Halvorsdatter 11/1 1829 g. 1850 Casper Christiansen Berg 

29/10 1828 

.. 

5 c. Lars Halvorsen 21/8 1834 (Torp). 

6. Ole Larsen (Hadde Hareton. OrdfØrer i Aurskog 1839/40) f. 1798 g. 

1826 Karen Bolette JØrgensdatter Mosgaard 1809-14/8 1865 

6 a. Halvor Olsen 13/7 1827 

6 b. Mathea Emilie Olsdatter 26/1 1827 g. 1856 Johannes Mikkelsen 

Markestad f. i Vestre Toten 1850 (De hadde Stam'haugen i 

Blaker) 

6 c. Lars Olsen 7/10 1830 

6 d. Jørgen Olsen 11/12 1832 

6 e. Casper Olai Olsen 5/10 1835 

6 f. Martin Olsen 23/11 1838 d. s. år 

6 g. Marte Olsdatter 4/8 1840 

6 h. Josefine Alette Olsdatter 2/11 1844 

6 i. Fredrikke Antonette Hardia Olsdatter 2/11 1844 

7. Anders Larsen Nordby (på Haneborg sØndre) 1800-15/4 1875 g. m. 

Marte Olsdatter Bliksrud, HØland, 1797-14/8 1865 

7 a. Lars Andersen Nordby på Haneborg 19/12 1828-18/5 1910 g. 1. 

1866 Pauline Marie Kristiansdatter 1842-22/3 1876, 2. Gunhild 

Marie Johannesdatter f. i HØland 1856--4/12 1931 

7 a 1. Anders Larsen Nordby 4/4 1866 g. m. Betzy Ødegaard 

a. Lars Gunnar Arne Haneborg Nordby ' på Haneborg 

SØndre 21/6 1912 g. 1942 Solveig Kaspersdatter Killingmo 

f. 11/1 1920 

a 1. Tove Gunvor Sofie Nordby 31/1 1944 

a 2. Liv Bente Andrea Nordby 3/2 1946 

a 3. Solveig Aina Karine Nordby 2/5 1950 

b. Inger Marie Nordby 21/6 1914 

c. BjØrn Anders Nordby 20/12 1925 d. s. år 

d. Anders Bjørn Uno Nordby 25/1 1928 

7 a 2. Marte Larsdatter 23/12 1867 

7 a 3. Karoline (Kalla) Larsdatter 20/8 1869-5/1 1929 g. 1. 

1891 Olaf Hildur Moe Olsen Haneborg 8/2 1869-30/11 

1897 

7 a 4. Karen Sofie Larsdatter 15/8 1871 

7 a 5. Gunhild Sofie Larsdatter 1874-4/12 1875 

7 a 6. Ivar Adolf Larsen Nordby (på Haneborg nordre) 11/2 

1885 g. 1921 Inga Sigvartsdatter Holth f. 1891 

a. Henrik Nordby 10/1 1921 g. 1. 1946 Milly BjØrg Litsheim 

f. i Lavik 14/9 1921, 2. 1950 Helga Hansdatter 

Lund f. i Blaker 15/5 1923 

a 1. Terje Ole Nordby 18/2 1947 

a 2. Per Ivar Nordby 13/12 1950 

b. Astrid Nordby 30/8 1922 g. 1945 Arne Pedersen Glosli, 

Rakkestad 

c. Anders Øivind BjØrn Nordby 27/3 1924 

329

d. Finn Nordby 29/7 1925 

e. Alf Nordby 29/7 1925-24/2 1926 

f. Gunhild Anna Elise Nordby 23/2 1927 

g. Ragnhild Nordby 27/8 1930 

h. Lars Nordby 2'7/8 1930 

7 a 7. Rolf Larsen Nordby 12/8 1888 

7 a 8. Astrid Larsdatter Nordby 12/8 1888 

8. Marte Larsdatter 1803 d. s. år 

9. Lars Larsen 1806 d. s. år 

VII Henrik Larsen Nordby (VI, 2) 9/8 1791-3/12 1864 g. 1818 Karen Gudmundsdatter 

Aamot 11/12 1791-16/12 1856 

1. Berte Marie Henriksdatter 7/6 1819 g. 1852 Gudmund Pedersen 

Lomsnes 19/11 1820-1/1 1899. Deres sØnn Casper f. 10/11 1857 ble eier 

og bruker av Nordby etter morbroren Lars Henriksen 

2. L a r s Henriksen (neste bruker) 

3. Ole Henriksen 29/1 1823-1/7 1876 

4. Karen Geoline Henriksdatter 16/6 1825 g. 1865 Ole Jensen Opsahl f. 

i Nes 1931 

5. Amalie Henriksdatter 18/1 1830 

6. Helene Henriksdatter 18/1 1830 d. s. år 

7. Mathea Amalie Henriksdatter 22/3 1837 

VIII Lars Henriksen Nordby (VII, 2) 15/2 1821-20/1 1901 

Bruk og plasser 

Ødegården er sikkert eldste plassen under Nordby i det hele. Den 

er nevnt flere ganger i 1600-årene og kalles da oftest Nordbyskog. Vi 

har før nevnt den Nordby eng eller Nordby skog som lå til Nordby, 

men hadde egen skyld så langt attover vi kan følge eiendommene. 

Denne parten har vi regnet med er rester aven gard som var blitt 

lagt ned i ødetida, og det er et spørsmål om vi ikke her også har opprinnelsen 

til navnet på husmannsplassen Ødegården. Om den har 

vært i bruk sammenhengende hele denne periode, har vi ikke materiell 

til å avgjøre. Men gammel er den i alle fall. I 1621 het husmannen 

Paul, fra 1656 og lenge utover Arne. Han var fØdt omkring 1610 og 

hadde i 1666 en sønn, Gunder, oppgitt til å være 8 år. Noen forbindelse 

mellom disse og dem som kom etter, kjenner vi ikke. 

I 1701 het husmannen på Ødegården Anders Halvorsen. Vi vet at 

han var bror av Gulbrand Halvorsen Myrvold av Prestegarden og gift 

med Torgunn Mikkelsdatter Gunhildrud. Sønnen Mikkel Andersen, 

som var gift med Lisbet Larsdatter Hemingby, hadde plassen etter 

330 

faren. Han dØde i 1743, og hvor det ble av hans tre barn, Anders, Anne 

og Lars, vet vi ikke. 

Den nye husmann på Ødegården het Kristoffer Larsen, og han må 

være fra Mork vestre i Blaker. Når vi kan si dette så temmelig sikkert, 

skyldes det opplysninger vi har fra skiftet etter Kristoffer i 1753. Her 

møtte nemlig som verge for barna Torgeir Sørensen Toreid, og han 

var søskenbarn av den dØde. Vi har da følgende som er klart: Søren 

Hansen Toreid, som altså var Torgeirs far, hadde en søster, Berte, som 

var gift med Lars Halvorsen Mork vestre. Kristoffer Larsen Ødegaarden 

må da være deres sØnn, selv om han til nå har vært ukjent 37 . Selv ble 

han ikke så gammel på Ødegaarden, men en sØnn satt "her etter ham. 

Hans sØnn igjen var den kjente «Snekker Persen», Hans Persen Halvorsrud. 

Ved skiftet etter Kristoffer Larsen var boet på 23 daler brutto, 20 

netto. Han hadde 1 hest, 1 ku, 2 oksekalver, 4 sauer og 1 geit. 

I Kristoffer Larsen Mork vestre 1703-5/10 1753 g. m. Marte Gulbrandsdatter 

1701-1783 

1. Gulbrand Kristoffersen 1733-1735 . . 

2. Maren Kristoffersdatter 1739-1802 g. 1766 Berger Mikkelsen Strømstad 

1741-1813 

3. Per Kristoffersen (neste bruker) 

4. RØnnaug Kristoffersdatter 2/5 1748-1810 g. 1776 Ole Engebretsen 

Rotbæk 1755-1803 

Il Per Kristoffersen Ødegaarden (I, 3) 1741-1794 g. m. Berte Hansdatter 

Soot f. 1745 

1. Kristoffer Persen 18/1 1768 g. 1794 Berte Olsdatter f. 1767 (Til øtner i 

HØland 

2. Henrik Persen 20/11 1771-1839 g. 1. 1797 Ingeborg Brynilsdatter 

Moen av Hoggrum f. 1775, 2. Katarina Hansdatter Monsrud (Til Moen 

av Hoggrum) 

3. Ole Persen 1780-7/10 1863 g. m. Anne Olsdatter 1782-23/1 1862 (Til 

Tronget) 

4. Hans Persen (Snekker Persen på Halvorsrud) 1785-25/8 1871 g. 1818 

Sofie Gulbrandsdatter Moen av Haneborg 23/12 1793-23/12 1864 

4 a. Per Hansen 1818-1853 g. til HØland, snekker som faren 

4 b. Berte Gunhilde Hansdatter 1821-1830 

4 c. Halvor Hansen 3/4 1828 d. i Furnes 2/1 1879 g. m. Karen Oline 

Amundsdatter f. 1826 (Til Arnkvern, Furnes) 

4 d. Kristian Hansen 23/12 1830-25/4 1927 g. m. Anne Andersdatter 

Snarud (Til Arnkvern i Furnes) 

331

4 e. Berte Gunhilde Hansdatter 2/1 1835-21/3 1894 g. 1861 Anders 

Amundsen Ullerud 8/3 1836-9/1 1909 

4 f. Mathilde Sofie Hansdatter 14/2 1839 

5. Nils Persen 1788 g. 1811 enke Helene Johannesdatter Harefallet (De 

var en tid på Morgenlien) 

6. Per Persen 29/4 1790. D. som overkonstabel i Kristiansand 1869 

Per Ødegaardens enke giftet seg igjen med Ole Arnesen som var 

enkemann. Fra sitt første ekteskap hadde han sØnnen Arne, og nå ble 

han bruker på plassen. Også han var gift to ganger, men det pussige 

var at begge konene hans het akkurat det samme, Kristine Kristensdatter. 

Vi tar med også hans familie: 

Arne Olsen Ødegaarden f. omkr. 1789 g. 1. 1815 Kristine Kristensdatter Fossen 

av Berger 1789-22/3 1823, 2. 1824 Kristine Kristensdatter Stykket av 

Dingsrud f. 1794 

1. Ole Arnesen 29/8 1815-9/8 1888. Til Lerdal av Amot. Gift 3 ganger. 

2. Andreas Arnesen 1828 g. 1853 Marie Elisabeth Paulsdatter Brubak av 

Bokstad 3/10 1825 

3. Karen Andrine Arnesdatter 23/12 1829 

4. Else Marie Arnesdatter 20/9 1833 

Omkring 1840 kom det ny bruker til Ødegården, nemlig Hans Gulbrandsen, 

som var fra Nes. Også hans familie må vi ta med. 

Hans Gulbrandsen f. i Nes 1816 g. m. Ole a Jokumsdatter 1815-16/10 1861 

1. Karen Indiana Hansdatter 1839 

2. Gunerius Hansen 1841 g. 1869 Maren Juliane Johannesdatter Harefallet 

f. 1847 

3. Maren Hansdatter 1/2 1844 

4. Karoline Hansdatter 13/1 1846 g. 1878 Lars Kristiansen Haukelund 

6/3 1842 

5. Kristian Hansen 26/12 1847 g. 1868 Oleane Amundsdatter LøvhØiden 

f. 1845 

6. Mathea Hansdatter 9/4 1850 g. 1. 1874 Kristian Olsen BjØrnstad 26/1 

1849 

7. Hans Hansen 18/2 1853 (garver i Christiania) 

8. Ole Hansen 12/3 1855-6/3 1864 

9. Martin Hansen 18/2 1858 

I 1903 kom Johan Hansen Damhaug til Ødegården, og hans sønn 

Hans kjøpte eiendommen i 1939. Den fikk gnr. 11 bnr. 16 og 50 Øre 

i skyld. De fleste av Johan Hansens barn har tatt navnet Ødegaard. 

Familien er skrevet opp under Damhaug. 

332 

Garden har 50 da. skog og 49 da. innmark hvorav 45 er dyrket. 

Besetning i 1950 1 hest, 3 kyr og 1 gris. 

Både i 1865 og 1875 hadde plassen 2 kyr. I 1875 ble det sådd 3 

skjepper bygg, 1 tn. havre og 1 tn. poteter, og så var det sådd litt 

grasfrØ. 

På Østsiden av Ødegård er det en steinete ås som kalles Kisteberget. 

Her ble det påstått at det skinte lys i mØrke høstkvelder, men 

det var ingen som kunne finne stedet. For når noen nærmet seg, forsvant 

lyset. Men det skal skjule seg en skatt i Kisteberget. 

Hedum var det tvist om eiendomsretten til mellom Berger og 

Nordby, men i 1655 ble det satt opp en kontrakt om at plassen hørte 

Nordby til. Sikrere var det dog ikke enn at Berger også senere festet 

bort plassen, og i 1718 stevnet eierne av Nordby Bergers eiere for å få 

den igjen. Noen klarhet brakte heller ikke dette, for saken døde bort. 

Først i slutten av 1760-årene vet vi med sikkerhet at Hedum av 

Nordby - det som vi idag forstår med dette - er tatt opp, og det 

var av Hans Gulbrandsen Hedum av Berger. Hans datter ble gift med 

enkemann Halvor Jonsen, og det er hans etterslekt som senere har 

sittet på Hedum søndre, som det dreier seg om her. 

Eiendommen ble solgt i 1917 til Ole og Holm Jenssønner Hedum. Den 

fikk gnr. 11 bnr. 12 og 80 Øre i skyld. 

Våningshuset som står idag, er bygd av Jens Mikkelsen Hedum i 

1880. Noen år fØr hadde han bygd nytt fjøs, som senere er t.att i bruk 

til sommerfjøs. Hans kone, Marte Olsdatter Saugmyren, plantet epletrær 

som hun selv hadde skaffet seg etter frØ. Trærne bærer ennå 

frukt. Etter henne står det også en dragkiste med bokstavene MOH 

og årstallet 1849. Jens Hedum brukte bli budsendt om noen ville bli 

årelatet. 

Hedum sØndre har et areal på 300 da. innmark og skog. Besetningen 

var i 1950 2 hester, 6 kyr og 2 griser. I 1875 hadde Jens Hedum 

1 hest, 4 kyr og 3 sauer. Han sådde 1 skjeppe rug, 1 tn. bygg og 2 tnr. 

havre og satte 2 tnr. poteter. Litt rotvekster hadde han også, og 4 

skålpund grasfrø var sådd i et attlegg·. 

Ætten: 

I Halvor Jonsen f. omkr. 1752 d. 24/11 1837 g. 1. Mari Madsdatter Dingsrudbraaten 

d. 1790, 2. 1791 Inger Hansdatter Hedum 4/4 1767-1794, 3. 1795 

Marte Andersdatter 1756-14/11 1830 

333

3. Johan Bergersen 1837 g. 1857 Maren Syversdatter Nybyggerrud av 

Haneborg f. 1831 (Til Strømstad) 

3 a. Karen Sofie Johansdatter 1857 

3 b. Ole Johansen 1859 

3 c. Mina Johansdatter 1861 

3 d. Anne Helene Johansdatter 21/3 1863 

3 e. Johanne Mathea Johansdatter 1865-1868 

3 f. Johan Johansen 20/9 1869 

3 g. Bolette Randea Johansdatter 13/9 1872 . 

Il Ole Olsen Hedum (Haukelund, en brorsØnn a v Inger Mane Engebretsdatter 

Dalen) 13/3 1829-28/5 1882 g. 1. 1854 Maren Evensdatter Kvisla 

som dØde fØr 1860, 2. 1861 Kirstine Bergersdatter Dalen (I, 1) 28/10 

1829-2/10 1893 

1. Emma Olava Olsdatter 1854 g. 1882 Laurits Larsen Bergmyren 8/1 1857 

2. Bolette Olsdatter 1855 

3. Ole Olsen 1857 

4. Maren Sofie Olsdatter 1859 g. 1883 Jon Nilsson f. i Varmland 1843 

5. Jonetta Rebekka Ols datter 1863 g. 1886 Gunerius Andreassen Sinkerud 

1856-25/2 1945 

6. Karoline Amalie Olsdatter 12/5 1867 

7. Berte Regine Olsdatter 12/5 1867-24/11 1868 

I Carl Johan Olsen Dahlen var født på Rotbæk 15/2 1855 d. 6/8 1947 g. m. 

Mina Larsdatter Udnesseter, Nes, 28/8 1855-11/3 1941 

1. Lina Kaspara Dahlen 12/7 1881-25/9 1940 

2. Leon Hartvig Dahlen 9/12 1882 g. m . Ingrid Antonsdatter Johansen 

(Utvandret til Amerika) 

3. Carl Johan Dahlen 5/6 1885 (til Amerika) 

4. Olaf Marius Dahlen 29/6 1887 

5. Lars Emil Dahlen 22/10 1889 

6. Inga Marie Dahlen 1/2 1892 

7. Kasper Dahlen 19/4 1894 

8. Har a l d Dahlen (neste bruker) 

9. Kristian Dahlen 29/7 1899 d. s. år 

10. Anna Mathilde Dahlen 3/11 1901 g. 1924 Ole Sigvartsen Linderud 

28/7 1899 

Il Harald Johansen Dahlen (1, 8) 25/6 1896 g. 1926 Arvida Antonsdatter 

Mora, Stor-Elvdal, 11/8 1906 

1. Henning Egil Dahlen 24/5 1928 

Carl Johan Dahlen var i mange år bestyrer av skogene på Nordby 

vestre, en stilling hans sØnn Harald tok over. Harald Dahlen har også 

tatt del i ledelsen av flere organisasjoner innen skogbruket. Han har 

således vært medlem av skogrådet i Aurskog gjennom mange år, det 

samme i styret for Akershus skogselskap, men han har også hatt 

338 

mange andre offentlige gjøremål. Hans sØnn Egil Dahlen ble valgt til 

varaordfører i heimbygda i 1952, bare 23 år gammel, like ens ble han 

formann i styret for kommuneskogene i Aurskog. 

Plasser som er lagt ned: 

StrØmstad var en gammel plass under Nordby. Hans Olsen var 

bruker her fra 1725 til han dØde i 1742. Nærmere kjennskap til ham 

har vi ikke. Mikkel Halvorsen var den neste, og en sønn fulgte etter: 

I Mikkel Halvorsen 1699-18/1 1773 g. m. Marte Peders datter 1721-1781 

1. Ber g er Mikkelsen 1741-1813 g. 1766 Mari Kristoffersdatter Ødegaarden 

1742-1802 

1 a. Kristine Bergersdatter 14/6 1767-1792 g. 1790 Jens Olsen Haukelund 

2/4 1765 

l b. Marte Bergersdatter 18/7 1774-1813 g. 1802 Engebret Olsen 

Rotbæk 5/12 1777 

2. Johannes Mikkelsen 14/12 1746-1809 g. m. DOl"tea Engebretsdatter 

1749-1814 (Til Harefallet) 

3. Halvor Mikkelsen 8/11 1753 g. m . Ragnhild Gulbrandsdatter Bergerud 

16/3 1762 (Til Bergerud) 

Etter Berger Mikkelsen var dØd, skiftet brukerne på strØmstad 

svært ofte. Han som var her lengst, het Erik Olsen, som dØde i 1848. 

Han hadde en sØnn Johan som i 1850 ble gift med Johanne Johannesdatter 

Gunnilrudhaugen. I 1865 var Johan Bergersen Dalen på strømstad, 

og i 1875 het brukeren Johan Hansen. 

Plassen fØdde 2 kyr og 2 sauer og det var åker til 1 tn. havre og 

1 tn. poteter. 

Kvisla, Bjøl"llstad, Nord og Sætra var plasser som ble brukt en 

kortere tid, men de som var der, skiftet så ofte at det ikke er råd 

å finne fram til dem alle. Nord og Sætra var de gamle sætrer under 

garden som det var fastboende på i 20-30 år. De nevnes siste gang 

i 1865. På Nord var det ikke husdyr i det hele, i Sætra 1 ku. Kvisla 

var i bruk bare i 1830-årene og Bjørnstad fra omkring 1840 til litt 

etter 1875. Her ble det fØdd 2 kyr og 2 sauer. 

339

Mads Engebretsen har pengene stanset. En skulle tro at i alle fall noe 

måtte det bli til overs på gardhandelen, og dessuten satt han med 

billig hus i Bråten. I 1801 fikk han likevel denne karakteristikk ved 

folketellingen: «Husmann med litt jord, men betler». 

Med transaksjonene i 1765/67 ble den gamle slekt borte for godt 

fra Dingsrud. I listen her går vi ut fra Hans Dingsrud, brukeren fra 

1610, som vi regner med var svigerfar til Kristoffer Dingsrud. Når vi 

går ut fra at den han var gift med, het Ragnhild, er det fordi en kvinne 

med det navn står som bruker en kort tid etter Kristoffer må være 

dØd. Dessuten het en sønnedatter av Kristoffer Ragnhild. 

344 

I Hans Dingsrud, bruker fra 1610 til 1643 

Il Kristoffer Torsteinsen Dingsrud d. omkr. 1646 g. m. Ragnhild Hansdatter 

Dingsrud 

1. Hans Kristoffersen f. omkr. 1624 d. «i Haneborg schoug» omkr. 1677 

1 a. Kristoffer Hansen 1662 

1 b. Kari Hansdatter, vanfØr, d. 1726 g. m. Eilert Samuelsen Dingsrudbraaten 

1 c. Alis Hansdatter, nevnt i skiftet etter søsteren 1726 

2. Tor ste i n Kristoffersen (neste bruker) 

3. Anne Kristoffersdatter 1636-1716 

III Torstein Kristoffersen Dingsrud (Il, 2) f. omkr. 1634, hustru ukjent 

1. Datter av ukj. navn, g. m . Kristoffer Olsen som solgte en søsterpart 

av odelsretten til svogeren i 1711 

2. Ragnhild Torsteinsdatter g. 1. Ole Halvorsen Haneborg sØndre d. 

1691, 2. Gulbrand Olsen Berger sØndre 1661-1711 (brukte halvparten 

av Dingsrud) 

2 a. Maren Olsdatter 1687 g. 1714 Gudmund Hansen Toreid på Hareton 

f. omkr. 1679 d. 1754 

2 b. Barbro Gulbrandsdatter 1692 

2 c. Marte Gulbrandsdatter 1695-1717 

2 d. Ole Gulbrandsen 1700 

2 e. Torstein Gulbrandsen 1703 

2 f. Berte Gulbrandsdatter 1707 

3. Guro Torsteinsdatter d. 1717 g. m. Torstein Bergsen Haneborg (Dyrerud) 

d. 1752 i Ovlien 

4. Kri sto f f e r Torsteinsen (neste bruker) 

III Kristoffer Torsteinsen Dingsrud (lI, 4) 1669-26/6 1756 g. m. Marte 

Olsdatter 1680-30/5 1744 

1. Tor ste i n Kristoffersen (neste bruker) 

2. Marte Kristoffersdatter g. 1729 Sven Hansen Hedum 1680-5/4 1748 

3. Ole Kristoffersen 1702 

4. Berte Kristoffersdatter 1706-22/4 1746 g. 1730 Gudmund Madsen 

Haugrim 1699-10/8 1773. Han g. 2. 1748 Signe Madsdatter (Til 

Dingsrudbråten) 

4 a. Marte Gudmundsdatter 1731-1747 

4 b. Kristoffer Gudmundsen 1735 d. s. år 

4 c. Gulbrand Gudmundsen 1738-1754 

4 d. Mads Gudmundsen 1740 g. 1765 Aagot Olsdatter Berger nordre 

f. 1748 

4 e. Kari Gudmundsdatter 15/3 1742 

4 f. Kersti Gudmundsdatter 7/10 1749-1784 

5. Ingri Kristoffersdatter 1712 g. m. Nils SØrensen, på Haukelund i 1744 

6. Mari Kristoffersen 1719 g. 1745 Peder Eriksen Bjerknes, Nes 

7. Hans Kristoffersen 1723 

IV Torstein Kristoffersen Dingsrud (Ill, 1) 1695-11/4 1773 g. 1724 Mari 

Madsdatter Toverud 1696-31/3 1760 

1. Mads Torsteinsen 1729 d. på BØrta 17/5 1773 

2. Kari Torsteinsdatter 1731-1797 g. m. Mads Engebretsen Fossen av 

Berger sØndre 1745-1801 (LØste Dingsrud på odel, flyttet til Dingsrudbråten) 

. Mads Engebretsen g. 2. 1797 Anne Marie Olsdatter 1756- 

1798, 3. 1799 enke Eli Pedersdatter f. omkr. 1758 

2 a. Mari Madsdatter 23/2 1767-1790 g. m. Halvor Jonsen Hedum av 

Nordby 

2 b. Kari Madsdatter 1798 

2 c. Engebret Madsen 1800 

2 d. Kristine Madsdatter 1800 

Peder Berger på Dingsrud hadde prØvd litt av hvert fØr han ble 

gardbruker, og da han hadde vært det en tid, ville han gjerne bli 

lensmann. Han sØkte intet bestemt ombud, men meldte seg om noe 

skulle bli ledig «i HØland eller annetsteds», og han gjorde det i dette 

dokument som er datert Dingsrud 24. februar 1773 38 : 

«Af lyst til Hans Mayts Tjeneste engagerte ieg mig til det 4de Syndenfieldske 

Dragon Regiment ved 2den Comando til Holsteen og der 

Giorde Campagne som Vagt-Mæster, mens paa Forlangende af mine 

Gamle og SkrØbelige Forældre forlad ieg tienisten strax efter ankomsten 

til Norge for at gaae dem til haande ved Deres Gaardsbrug med videre. 

Jeg har ellers fra ungdommen freqventeret Pennen, og som ieg ikke 

finder mig ved de Kræfter som utfordres til at Erhværve det Daglige 

brød ved et lidet Gaardsbrug alleene, saa Falder herved min underdanigste 

begiæring til Naadige Herre om ieg kunde blive forundt et Lensmands 

Ombud - -» 

Fra en av sine tidligere overordnede, sorenskriver Hiorth, fikk han 

den utmerkede attest at han «har tient først som Lensmand udi Jarls- 

345

erg Grevskab ag siden sam Vagtmester, er ædruelig ag actif, øvet i 

Pennen samt skikket til et Lehnsmands Ombud eller anden slig Betiening». 

Naen år etter fikk han nys am at det skulle bli ny lensmann i heimbygda 

da «her spørgeres at Stædets Lehnsmand Arne Tiend har Deres 

Høyvelbaarenheds Naadige LØfte am at blive forundt et større Ombud», 

ag da så Peder Dingsrud en ny chanse idet han bad bekreftet av både 

skriver ag fut at han «til samme at farrette er skikket ag- beqvæm, ligesaa 

at min paabaende Gaard Dingsrud er beleilig far Betienterne til 

Lagis saavelsam far Almuen til Samlingsstæd». Og da han hadde «den 

Lykke at være bekiendt am at Deres Høvelbaarenheds Tænkemaade 

gaar ud paa hvarledes en hvær Redelig Kanges Undersaat kan kamme 

til at leve vel ag fornØyeb, gjarde han seg «dista mere Haab am en 

naadig BønhøreIse». Av sin sakneprest hr. Lars Rasch fikk Peder Dingsrud 

attest far at han «altid har ført et ardentlig ag Christelig Levnet, 

ligesam han ag fra Ungdammen ap har med Fliid ag Stræbsamhed søgt 

at giøre sig duelig ag nyttig til Landets Tieneste». 

Peder Dingsrud ble ikke lensmann - det ble Carl Adalf Møllerup i 

stedet. I 1779 søkte han i stedet am at han ag svageren (ikke navngitt) 

måtte få begynne en handel med tab akk ag salt i den østlige trakt av 

Aurskag, men fikk neppe det heller 3 !l . Men Peder har sikkert vært en 

driftig gardbruker. Da han var dØd ag det ble skiftet etter ham i 1795, 

hadde han et ba etter seg på 1030 rdl. brutto., 434 netta, ag da var 

garden med far bare 800. Barna var mindreårige, men enken ble sittende 

med garden ag giftet seg igjen. Sønnen Ole Pedersen tak over da han 

ble gammel nak, men han ga fra seg halvdelen alt i 1833 til eldste sØnnen. 

Ved et skifte han gjarde samtidig, ble farmuen gjart app med 1778 

spesiedaler netta. Da var garden med far 1400. Skyldsetning ag grenseappgang 

ble tinglest 14. desember 1833. Ole Dingsrud levde ikke lenge 

etter denne dagen. Men fØr han dØde, bestemte han at næst eldste sØnn 

Halvar skulle ha hans part. ' 

Hva garden har maktet til de farskjellige tider, gir appgavene applysning 

am: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 2 2 3 3 

Starfe 10 9 11 12 16 

Sauer 6 5 6 9 13 

Geiter 5 

346 

Griser 

Karnutsæd tnr. 

Pateter » 

Høylass 

5 11 

Garden hadde en liten humlehage i 1666, ag det var det ikke så 

mange av i Aurskag dengang. I tiende ga Dingsrud på samme tid 1/3 

tn. blandkarn, 11/2 tn. havre ag 1% tn. hummelkarn, 2 merker lin ag 10 

merker ast. Nevneverdige farbedringer på jardveien fra 1657 til 1723 gir 

ikke appgavene beskjed am, ag det ble sagt i 1723 at garden kjØpte hØY. 

Såvidt vi vet, har ikke Dingsrud hatt sæter. 

Garden hadde skag i sameie med andre i Aurskag ag Nes i den såkalte 

Kjølskagen. I 1777 hadde Peder Dingsrud drevet fram 40 tylter 

sagtømmer sam lå på FIalangen. Kjølskogen ble i sin tid delt mellam 

eierne, ag da fikk agså Dingsrud sin del. 

Dingsrud Øvre, gnr. 12 bnr. 1, var den parten sam Ole Pedersen 

Dingsrud behaldt selv ved delingen i 1833, ag den ble siden tatt aver av 

sØnnen Halvar. Denne garden ble bygd opp fra nytt av Halvar Dingsrud. 

Fra hans tid har vi far eksempel den vakre havedbygningen ag en del 

av eplehagen. I 1849 fikk Halvar Dingsrud takst på garden, ag verdien 

ble satt slik: Jardveien 1400, skagen 600 ag husene 300, ialt 2300 spd. 

I 1868 kjøpte Halvar av brarsønnen også bnr. 2, ag nå ble garden igjen 

brukt under ett til enken i 1880 lot to svigersØnner få hver stn part. 

Bnr. 1 fikk Johan Olsen Lier, kjent både i samtid ag ettertid sam 

Olsen-Dingsrud. Han hadde vært en tur i Amerika fØr han ble gift til 

Dingsrud, ag på veien hadde han lagt igjen Lier-navnet. Olsen-Dingsrud 

haldt gjestfritt hus. Her ble det haldt traverseksaer ag venstrernøter. 

Her hadde 3-4 daværende eller tidligere ardfØrere samlingssted. Det 

var Jens Waaler, Ole Sletner, Peter Brubak ag Ole Sauge på Lier. Brubak 

ag Waaler var høyre, de ta andre venstre ag det samme var verten. 

Da kunne det nak hende at diskusjonen ble livlig. Absalutt fast var 

møtet når det var en ny ordfØrer sam skulle ta aver. Det var slik i Aurskag 

dengang at kammunearkivet ble appbevart i en piedestal sam 

stod has den fungerende ardfØrer. Når han skulle løses av, skulle han 

levere arkivet has ettermannen. Men hvem sam leverte eller tak imat, 

så endte både de ag andre has Olsen-Dingsrud. 

24 

2 

17 

4 

2 

16 

4 

347

Olsen var en ivrig farsvarsvenn, og han fulgte med begeistring arbeidet 

da Dingsrud fart, som han hadde avstått grunn til, ble bygd. 

Men like stor var hans fartørneIse da fortet sammen med de andre 

grensefestninger måtte demaleres. En egenhet ved Olsen-Dingsrud var 

at han likte å gå temmelig ardinært klædt. En dag møtte han ute på 

garden en affiser som spurte etter veien til fartet, samtidig som han 

spurte etter eieren av garden. «Det er mæg, det», svarte Olsen. «Kom 

inn skær du få en dram», la han til. Det siste ble avslått, ag det farbauset 

Olsen. «Det var jagu en rar kan, sa han da han siden fartalte 

am møtet. Men han uttrykte agså en sikker farvissning om at en slik 

en ikke kunne være «nae tess som kriger». 

Jahan Olsen-Dingsrud ag hustru hadde ingen barn. Da Julie Halvorsdatter, 

Peter Brubaks første hustru på Dingsrud nedre, var dØd, 

flyttet hennes eldste datter Marie til sin tante ag ankel på Dingsrud 

Øvre og vakste app her. I 1902 ble hun gift med Kristian Tønsberg på 

Hogstad. Da Olsen ag' hans kone var dØd, kjøpte Tønsberg i 1922 garden 

ag betalte den med 135000 kraner. Dette kunne synes mye, men skagen 

hadde den g'ang en meget star kubikkmasse, far den hadde Olsen 

Dingsrud vært sparsam med. Velstående sam han var, hadde han farresten 

råd til det. 

Kristian Tønsbergs sØnn Knut tak aver garden i 1926. 

I starstua på Dingsrud er det bak avnen en meget vakker brandmur. 

Det var en svensk murer sam på sine turer til Oslo skaffet seg 

apphald underveis med å sette app slike «brandtavler». Det er flere av 

dem i Aurskag, ag de merker seg alle ut sam håndverksarbeider av hØY 

kvalitet. 

I den gamle drengestua på garden var det skapsenger. I undersengene 

skulle guttene ligge, jentene klatret app i aversengene. Dørene inn 

til sengene var farvart med en krak - på yttersida, ag denne kraken 

skulle gardbrukeren passe på ble lagt på hver kveld, Det var flere drengestuer 

av dette slaget i bygda, ag det farteIles at særlig Jørgen Julius 

Schydz som var prest i Aurskag fra 1878, raste mat dem. Han har nak 

ikke hatt tilstrekkelig tillit til dørkraken. 

Garden har 100 da, innmark, 1000 da. praduktiv skag ag 50 da. 

beite. Besetningen er i Narske Gardsbruk appgitt til 2 hester, 10 starfe, 

3 sauer ag 4 griser. Far 1865 ag 1875 er det ikke særskilte oppgaver far 

denne eller den andre Dingsrud-garden fardi de ble brukt sammen, 

Skylden er mark 6,12 etter at parseller til 76 Øre er gått fra. 

348 

• 

Dingsrud, gnr. 12 bnr. 2, den part sam Peder Olsen tak aver i 1833, 

brukte han så lenge han levde. Da baet ble gjart app i 1849, var garden 

satt i en verdi av 1200 spdl. Hele behaldningen var 1635 daler brutto., 

599 netta. Enken satt med garden til sin dØd, ag i 1861 tak sØnnen Ole 

aver. Men alt i 1868 salgte han eiendammen til ankelen Halvar Dingsrud, 

og i dennes eie var den til svigersønnen standart junker Peter 

Nilsen Brubak tak aver. 

Brubak hadde mye felles med sin nære venn O. A. Sauge på Lier. 

Farutsetningene var de samme, begge SØkte en videre utdannelse ved 

underaffiserskalen, ag Sauge fulgte Brubak både sam ardfører i Aurskag 

ag sam farmann i direksjanen far Aurskag Sparebank. 

På Dingsrud var bebyggelsen gammelag mindre gad da Brubak kam 

dit. Enda stad agså husene til de ta garder tett innpå hinannen, den 

gamle havedbygningen stad således lengere øst. Brubak flyttet i 1881 

hele garden vestaver ag bygde den app slik vi er vant til å se den idag. 

Peter Brubak var ivrig jeger, særlig var han ute etter tiuren am 

våren. Lars Henriksen Nardby påstad det satt att rØdt skjegg ag tiurfjør 

etter ham i hele Jansaklia. 

Garden var 130 da. innmark, 800 da. praduktiv skog ag 200 da. annen 

innmark. Besetning etter Narske Gardsbruk 2 hester, 12 starfe, 5 småfe 

ag 2 griser. Skylden er mark 6,88. 

Ætten 

etter Peder Berger har sittet på denne garden helt til i det aller siste. 

I P eder Syversen Berger sØndre 21 / 8 1737-1795 g. m . Mari Olsdatter 

1752-5/ 6 1825. Hun g. 2. Erik Olsen Rud 18/2 1762-10/7 1831 

1. Syver Pedersen 1781 d, s. år 

2. Karen Sofie Pedersdatter 1785-31/7 1825 g. 1807 Hans Gudmundsen 

Aamot 1776-2/3 1837 (Til Våler) 

3. O l e Pedersen (neste bruker) 

Il Ole P e cl e l' sen Dingsrud 15/11 1790-5/1 1835 g. 1812 Marte Halvorsdatter 

1785-20/2 1832 

1. P e der Olsen (Til bnr. 2 av Dingsrud) 11/7 1813-11/4 1847 g. 1. 1834 

Susanne Kristiansdatter Skrepstad, HØland, 1815-18/7 1839, 2. 1841 

Marte Marie Johannesdatter Rud 8/3 1816-12/4 1860 

1 a. Ole Pedersen 4/10 1835-25/2 1837 

1 b. Maren Bolette Pedersdatter f. i juni 1838 g. 1860 Kristoffer Pedersen 

RØsholm f. 7/7 1832 

349

350 

1 c. Anne Helene Pedersdatter 19/5 1842 g. 1846 Engebret Pedersen 

RØsholm 14/12 1837 

1 d. O l ePedersen 27/11 1844 (Hadde garden en tid) 

1 e. Johan Pedersen 2/12 1846 

2. H a l vor O Ise n (neste bruker) 

3. Ole Olsen 11/3 1817-7/11 1864 g. 1841 enke Gunhild Nilsdatter Nordby 

1819-11/8 1885 (Til Nordby) 

4. Siver t Olsen 3/10 1820-2/10 1843 

5. Marte Maroline Olsdatter 28/1 1823-6/4 1847 g. 1843 Andreas Jensen 

Waaler 8/6 1817 (Til Dingsrudbråten) 

6. Kristian Olsen 8/6 1825 g. 1849 Berte Randine Amundsdatter Ullerud 

f. 1827 

7. Karen Sofie Olsdatter 2/12 1828-28/10 1831 

III Halvor Olsen Dingsrud (Il, 2) 25/8 1815-26/2 1875 g. 1839 Marte Helene 

Jensdatter Nordby 7/4 1822-16/11 1881 

l. Marte Halvorsdatter 25/8 1840 d. s. år 

2. Karen Mattea Halvorsdatter 3/7 1844-24/7 1920 g. 1882 Johan Syver' 

Olsen Lier lille 2/10 1843-20/10 1917 (Til bnr. 1 av Dingsrud) 

3. J u l i ane (Julie) Halvorsdatter (g. m . neste bruker) 

4. Ole Halvorsen 13/2 1850-22/7 1851 

IV Peter Moltzau Nilsen Brubak 25/5 1851-4/10 1936 g. l. 1877 Juliane 

Halvorsdatter Dingsrud (Ill, 3) 27/1 1848-10/3 1886, 2. 1888 Oline Andreasdatter 

Holtet 20/11 1860-13/3 1936 

l. Marie Brubak 20/9 1878-27/9 1940 g. 1902 Jens Kristian Edvardsen 

TØnsberg 3/10 1879 

2. Gyda Helene Brubak 25/3 1880 

3. Kirsten Brubak 18/11 1881 

4. Petra Brubak 1/6 1883 d. s. år 

5. Petra Juliane 2/3 1886 g. 1909 Even Lynne f. 1877 i østre Aker 

6. O l a f Brubak (neste bruker) 

7. Harald Nikolai Brubak 3/8 1890 

8. Astrid Brubak 28/3 1892 g. 1916 Edvard Nilsen Bleken f. i Brandbu 

1881 

9. Leif Edvin Brubak 21/12 1893 

10. Grethe Brubak 20/10 1895 g. 1926 Hans Adolf Augustsen Ulvik en 

2/2 1897-13/4 1932 

11. Ragnhild Brubak 23/9 1897 g. 1922 Einar Kaspersen MØrck, HØland, 

f. 8/1 1896 

12. Reidar Brubak 19/2 1900 g. 1929 Gerda Fredrikke Olsdatter Egner 

(Ullerud) 30/12 1902 

13. Aasta Brubak 15/10 1903 g. l. 1924 Halvor Adolf Halvorsen Myrvold 

12/8 1898, 2. 1945 Olaf Kristian Jensen Ullevold 8/5 1913 

14. Ester Brubak 15/10 1903 g. 1926 Jens Peder Robertsen Ekeberg 15/8 

1900 

15. Petter Rudolf Brubak 1/2 1905 

V Olaf Petersen Brubak (IV, 6) 8/11 1888 g. 1922 Ruth Robertsdatter Ekeberg 

2/3 1903 

l. Reidar Olaf Br ubak 5/11 1921-25/2 1940 

2. Liv Petra Brubak 11/7 1923 g. 1951 Einar Luthersen Ødegaard f. i 

Helleland 21/8 1922 

3. Jon Halvor Brubak 9/5 1926 g. 1947 Karin Olsdatter TØmte, Blaker 

2/4 1928 

4. Per Robert Brubak 4/7 1928 

5. BjØrn Arvid Brubak 9/8 1931 

6. Kari Brubak 2/4 1937 

7. Ranveig Brubak 25/6 1947 

Bruk og p]asser 

Dingsrudbråten. Det var nevnt tre husmenn under Dingsrud i årene 

1618-27, Simen, Mikkel og Amund. De er aldri nevnt samtidig, og 

sannsynligvis hadde de samme plassen, Dingsrudbråten. Her bodde i 

1701 Eilert Samuelsen som var gift med datter av Hans Kristoffersen 

Dingsrud, bruker av halve garden. Eilert og Kari Dingsrudbråten ble 

sagt ut i 1707 av brukerne da, som var Karis søskenbarn. Her sa Eilert 

Samuelsen at hans kone, som var vanfør, og hennes mor hadde måttet 

flytte i krigstiden (Gyldenløvekrigen) fordi huset deres var brent. Siden 

bygde han huset opp igjen, og nå hadde de bodd i Bråten i 24 år og 

kostet mye på plassen. Kari Hansdatter hadde egentlig odelsretten til 

Dingsrud, men de fordret likevel ikke noe annet enn den lille plassen, 

som de også hadde seddel på. Retten gav de stevnede medhold i at når 

Kari var eldste brors datter, måtte hun og mannen ha lov til å bo på 

plassen, men naturligvis måtte de svare avgift «og ellers bevise landherren 

tilbørlig lydighet i arbeid for dennem» mot en rimelig betaling. 

I 1726 dØde Kari Hansdatter, og hvor det siden ble av mannen, vet vi 

ikke. De var barnløse. 

Nå vet vi at Gudmund Madsen Haugrim som var en svigersØnn i 

Dingsrud, kom til Bråten. Her skiftet han efter første kona i 1747 og 

gjorde opp et bo på 36 daler brutto, 18 netto. Dengang fødde plassen 

1 hest, 2 kyr, 1 okse, 1 kalv, 2 sauer og 4 geiter. Vi vet også at en annen 

svigersønn i Dingsrud, Mads Engebretsen, fikk ta over Bråten i 1766 

etter de hadde tatt Dingsrud på odel og levert garden igjen til Peder 

Berger. Mads Engebretsen dØde her i 1802 fra sin kone nr. 3 og tre 

mindreårige barn. 

351

Hvem som hadde Bråten nærmest etter dette, vet vi ikke. I 1818 

het han iallfall Ole Andersen, men om ham vet vi ikke mer enn at han 

dette året var forlangt utkastet fordi han hadde satt seg opp mot landherren. 

Det var flere ganger han hadde vært tilsagt til arbeid framme 

i garden, men ilagt nei. Han hadde også hogd ved til seg av skog som 

var for god til det, og til kona på Dingsrud hadde han sagt at han 

skulle sørge for å sitte like lenge på plassen som hun på gården. Hvor 

alvorlige klagene mot husmannen var, så ble det likevel forlik. Men 

hvor lenge det varte, vet vi ikke. 

Han som kom her siden, var i hvert fall en svigersønn på garden. 

Andreas Jensen Dingsrudbraaten var runnet av god rot. Han var 

sØnn av Eli Johansdatter Mikkelrud og Jens Hansen Nordby på Våler, 

men var blitt lyst i kull og kjønn og vokste opp i Våler. Da «ungkarl og 

ridende jeger» Andreas Jensen i 1843 giftet seg med datteren av gårdmann 

Ole Pedersen Dingsrud, kalte han seg Vaaler. Etter bare tre års 

ekteskap døde første kona, og Andreas giftet seg ig,ien med Inge Andrea 

Halvorsdatter. Hun var fØdt på Hauger av Ovlien, men hennes foreldre 

flyttet snart herfra til Nes. 

Idag vet ikke mange hvem Andreas Dingsrudbraaten var. Men nevner 

en Bråtakællen, har hele Aurskog hørt det navnet. Han er blitt 

legendarisk. Til daglig var han håndverker, meget dyktig både som 

snekker og smed. Dessuten var han en ivrig jeger, for ivrig kanskje. 

Men ved siden av var han dyrlege, lege og til og med tannlege om noen 

søkte ham. Det fortelles at tengene han brukte når han trakk tenner, 

hadde han gjort selv. Det kan det ikke være noen grunn til å tvile på. 

For såpas finsmed kunne mange bygdehåndverkere være at de klarte 

det, dessuten hadde han nettopp i det å smi en solid arv. At han brukte 

sine tenger når noen bad ham om det, skal vi heller ikke se som noe 

hekseri. Det var neppe tannleger av profesjon heller som bedØvde når 

de tok en tann på den tid. 

Andreas Dingsrudbraaten har uten tvil vært en mann med givnad 

utenom det vanlige. Han har kurert både folk og fe. Det var bare hans 

betydelig eldre samtidige, Snekker Persen på Halvorsrudneset, som kunne 

gjøre ham rangen stridig her. Men dette at en ustudert, til og med 

en alminnelig husmann kunne lykkes i noe slikt, det var i og for seg 

såvidt merkelig at det måtte ha en forklaring. Og den forklaringen var 

sedvanebundet og' svært nærliggende: Den som gjorde noe slikt, måtte 

ha fått overnaturlige evner eller i alle fall stå i ledtog med vesener som 

352 

- ja, som ikke kunne forklares. Følgelig måtte han i det minste ha en 

svartebok. Dertil skulle Andreas Braaten eid en ulvestrupe. Den var det 

riktignok ingen som så noen gang. Men kanskje var det nettopp derfor 

den spilte en så viktig rolle. 

Kanskje hadde Bråtakællen virkelig en ulvestrupe. Det er i alle fall 

på det rene at han selv hadde skutt en ulv. Det sies at det var den siste 

i Aurskog, og det kan ha vært i 50-årene en gang. For C. P. Sunde, som 

var fØdt i 1842, husket hendingen fra sine småguttedager. 

Det gir oss bare en ny side ved Andreas Braaten dette at han la vekt 

på å .f å f o l k t i l å tro. Det er til og med temmelig sikkert at 

han la vinn på å gjøre seg særskilt interessant og spennende, og så betydelig 

psykolog har han også vært, at han gjorde det som skulle gjøres 

akkurat når det skulle gjøres. Som dengang han grep et par mann 

på spilljakt i et terreng hvor han ellers hersket suverent og ingen i alminnelighet 

turde nærme seg av frykt for en overnaturlig gjengjeldelse. 

Men disse to gikk altså rett i armene på herskeren, som etter å ha tatt 

fra dem fangsten ga dem den beskjed: «Nå ser de til å pakke dekk himatt 

- hvis de ko m mer himatt da». Truselen i dette tillegget var så utspekulert 

og så lite fordekt, særlig fordi den kom fra Bråtakællen, at 

det er ingen grunn til å tvile på at oppfordringen ble fulgt. Men ser vi 

ikke nå den beregnende Andreas Jensen selv stå der og flire etter dem? 

- Eller den kvelden han og noen andre satt og tur et litt i stua på 

Bråten. Mørkt var det blitt ute, og så sa Anders at dersom noen nå turde 

bli med ham ut, skulle han vise dem noe de aldri hadde sett fØr. Det 

var Em som turde, og det var gamle Brubak'n. Men det var nok ikke 

etter Bråtakællens beregninger, for det viste at en var det i all faU som 

tvilte på hans overnaturlige evner. A attre seg, kunne ha ført til langt 

verre konsekvenser, det kunne nemlig fått også andre til å tvile. Da de 

kom ut på trammen, sa Andreas: «Sjå mot vest, Nils. Ser du at alle 

skogtopper itte er like lange?» Noe måtte han jo si! 

I det hele synes vi å forstå at alt det Andreas Jensen gjorde, det 

gjorde han for å hevde seg. Evnene som var målt til noe større, 

.,økte å folde seg ut på sin måte, på denne måte. «Bare ti stille 

du, far. Jeg er gift med ei Dingsruddatter je som du», sa han til Peter 

Brubak engang denne bebreidet ham at han ikke hadde lyst til å arbeide 

framme i garden. Han s måte å hevde seg på var det og'så å få folk 

til å tro. Tillit til hans evner - nær sagt i hvilken retning de gikk - 

også det skaffet ham en respekt han ellers savnet - og behøvde. Der- 

23 - Bygdebol, Jor Aurskog og Blaker. 353

for kan det også være riktig det som blir fortalt at da han forstod det 

snart var slutt, da gikk han til Jutulstua i RØsholmarka og gjorde opp 

bål. Kan hende var det en virkelig «svartebok» og ulvestrupen han 

brente, kan hende var det rett og slett noe gammelt skrot som ikke var 

annet verdt. Regien var i alle fall like genial som omgivelsene - det 

gamle oppholdsstedet for forhistoriske rØvere i Jutulstua - var egnet til 

å legge den rette mystiske dåm over hans siste handling. Og denne alene 

var nok til en gang for alle å redde ham fra avsløringer i hans grav, til 

både å befeste anseelsen han hadde hatt i dette liv og til å sikre den 

etter døden. Det skal visst ennå ligge att brannrester etter Bråtakællens 

autodafe i Jutulstua! 

Så grunnfestet var Bråtakællens anseelse, at floraen av legender 

omkring ham fortsatte å vokse. Til denne veksten hØrer ventelig også 

fortellingen om at han bestandig gikk barbeint når han var på jakt, 

og at han en gang under en slik tur skar av seg halve helen mot en 

skarp stein, men gikk heim og sydde lappen fast igjen med bektråd! 

Andreas Dingrudbraaten hadde også dyktige og· evnerike barn. Ikke 

mindre enn 4 sØnner ble håndverkere, Ole og Emil var rØrleggere, den 

siste ogsa smed, Jens skredder og den fjerde, Andreas, ble typograf. I en 

årrekke arbeidet Andreas i Steenske Boktrykkeri i Christiania, men 

sluttet i 1894. Fra da til 1911 drev han forretning i hovedstaden. I to 

perioder, 1895-97 og 1898-1900 representerte han bykretsen Christiania, 

Kongsvinger og Hønefoss på Stortinget hvor han var valgt av 

venstre. Første gang gikk han inn som listens fØrstemann, til og med 

foran en mann som statsråd Nysom. På Stortinget satt han i sosialkomiteen, 

siste perioden også i valgkomiteen. Han brukte navnet Andresen 

som familienavn, og selv om han ikke representerte heimbygda, var 

han i alle fall den andre stortingsmann Aurskog har fostret. Lensmann 

Haneborg var den første. 

En kvinne, Lina Oline Olsdatter fra Nes, kom til Dingsrudbråten 

som hushjelp fØr hun var 20 år. Hun ble der til hun døde i 1911, 68 år 

gammel, og hun hadde hatt samme lønnen hele tiden, 8 kroner året og 

et par sko. Enda hadde Lina Olsdatter 67 kroner til beste da dødsboet 

til husbonden ble gjort opp. 

Dingsrudbråten fØdde i 1865 4 kyr, 4 sauer og 1 gris, i 1875 var det 

blitt 1 ku til. Utsæden var begge ganger 1/ 4 tn. rug, 1/2 tn. bygg, 2 tnr. 

havre og 3 tnr. poteter. Dessuten hadde Andreas Jensen i 1875 rotvekster 

på et lite areal. 

354 

Andreas Dingsrudbraatens famiiie: 

Andreas Jensen Waaler (Nordby) 8/6 1817-1/12 1907 g. 1. 1843 Marte Maroline 

Olsdatter Dingsrud 28/1 1823-6/4 1847, 2. 1848 Inge Andrea Halvorsdatter 

Hauger 15/8 1824-26/3 1878 

1. Ole Andreassen 14/1 1844-5/6 1846 

2. Halvor Andreassen 19/1 1849 

3. Jens Andreassen 19/1 1849 g. 1877 Marte Randine Hansdatter Skansen 

f. i Nes 1855 

4. Ole Andreassen 2/2 1851 

5. Emil Andreassen 17/2 1853-27/1 1942 g. 1883 Anne Halvorsdatter 

Holt 19/11 1862-27/12 1949 (Til Tomter av Kjellingmo nordre) 

6. Andreas Andreassen «

Ellen Marie Olsdatter og datteren Marte Marie. En sØnn Ole ble fØdt 

etter faren var dØd. 

Nå kom Johannes Hansen til Støkket. Han var skredder, og han ble 

på plassen til han dØde i 1848. Han ble gift i 1806 med Dorte Sofie Olsdatter 

og de hadde to barn: 

1. Ole Johannessen 1806 g. 1839 Marte Larsdatter Loftsrud f. 1816 (Til 

Langbraaten av Prestgarden) 

2. Anne Marie Johansdatter 1810-1880 g. 1837 Mads Hansen Lierjordet 

Den som fulgte etter Johannes Hansen på StØkket, var Gulbrand 

Amundsen, og det er hans etterslekt som har hatt eiendommen siden. 

Det ble fØdd 1 ku og 1 sau i StØkket både i 1865 og 1875, sådd 1/4 tn. 

bygg og 1 tn. havre og satt 1 tn. poteter. 

I Gulbrand Amundsen 1827-9/4 1904 g. m. Karen Andersdatter f. i Eidskog 

1830-28/9 1896 

1. Anne Sofie Gulbrandsdatter 17/4 1853 

2. Halvor Gulbrandsen 1/3 1856-23/7 1928 

3. And l' e a s Gulbrandsen (neste) 

4. Ole Gulbrandsen 23/7 1864-6/4 1883 

5. Kasper Gulbrandsen 17/9 1869 

Il Andreas Gulbrandsen StØkket 12/3 1860-26/4 1929 g. m. Dorthea Gudbrandsdatter 

Hauger av Ovlien 1858-11/10 1940 

1. Dina Kristine Andreasdatter 5/10 1888 

2. G Y d a Andreasdatter (g. m. neste bruker) 

3. Anna Dorthea Andreasdatter 8/1 1892 g. 1916 Halvor Adolf Adolfsen 

Holtet f. 1885 

4. Hans Andreassen 30/1 1894 g. 1924 Laura Elisabeth Albertsdatter 

Blystad f. i østre Aker 22/4 1902 

5. Augusta Andreasdatter 5/10 1896 

III Aksel Sverre Olsen g. m. Gyda Andreasdatter StØkket (Il, 2) f. 7/4 1890 

1. Hjørdis Alvilde Olsen 16/9 1916 

2. Dagmar Olsen 10/1 1919 

3. Ruth Olsen 15/9 1920 g. 1938 Hans Johansen Ødegaarden 13/12 1916 

4. Karsten Olsen 10/2 1924 

5. Gerd Aslaug Olsen 16/6 1931 

Støkket mellom og søndre, gnr. 12 bnr. 4 og 6 med en samlet skyld 

av 36 øre, ble i 1905 og 1921 solgt til Hans A. Sauge, som i 1926 solgte 

eiendommen til Hans A. Mangen. 

356 

Hans Andersen Mangen nordre 18/12 1872-29/1 1937 g. 1911 enke Bolette 

Randine Johansdatter Ødegaarden 13/9 1872-18/4 1931 

1. Helene Mangen 27/1 1911 g. 1933 Arnholdt Jørgensen Moen (Asnesmoen) 

20/8 1905 

2. Anna Mangen 1/7 1913 g. 1939 Arne Johansen Rotbæk 24/11 1906 

3. Olaf Mangen 5/1 1919 (Han har tatt over eiendommen etter faren) 

Katterud hører vi fØrste gang om i 1824. De som var der da, var 

kommet fra StØkket, og de satt her i tre generasjoner. 

I Gudmund Hansen f. omkr. 1773 d. på Hellebakken av Toverud 18/8 1849 

(var på StØkket i 1801) g. m. Anne Olsdatter Hagen f. 1771 

1. Marte Gudmundsdatter 1794-29/12 1871 g. 1818 skoleholder Hans 

Christiansen TØnsberg på Riser 

2. Ber t e M a l' i e Gudmundsdatter (g. m. neste bruker) 

3. Ole a Gudmundsdatter 1799 

4. Gunhild Gudmundsdatter 1801 g. 1. 1828 Gudmund Hansen Gunhildrudbraaten 

1800, 2. 1850 Jens Larsen Finstadbraaten 1782-1854 

5. Hans Gudmundsen 1803 

6. Ole Gudmundsen 1807-14/1 1874 g. 1830 Anna Jensdatter Spilhaug 

1806-20/8 1879 (Hadde Spillhaug, senere Snaten av Hareton) 

7. Amund Gudmundsen 15/10 1811 

Il Hans Olsen g. m . Berte Marie Gudmundsdatter Katterud 1796-5/8 1852 

1. O l e a Hansdatter (g. m. neste bruker) 

2. Ole Hansen 1824-1837 

3. Anne Sofie Hansdatter 7/8 1828 g. 1840 Johannes Mikkelsen Harefallet 

1815-29/3 1866 

4. Gudmund Hansen 1834-1837 

III Anders Halvorsen Harefallet 1824-19/12 1894 g. 1840 Olea Hansdatter 

Katterud 1822 

1. Bolette Andersdatter 16/10 1849-5/3 1868 

2. Andrine Andersdatter 8/1 1852 

3. Oline Andersdatter 5/8 1856 

4. Hans Andersen 2/9 1858-26/3 1940 (Til Borstad nordre) 

5. Sofie Andersdatter 9/11 1860-18/9 1939 

6. Gunda Andersdatter 3/1 1863 g. 1888 Haakon Valdemar Kordtsen f. i 

Christiania 1864 

7. Anne Lovise Andersdatter 24/1 1866 g. 1893 Arne Kristiansen f. i 

Skedsmo 1866 

Plassen fØdde 3 kyr og 2 sauer. Utsæden i 1875 var 1 skjeppe rug, 

3 skjepper bygg, 1% tn. havre og 1 tn. poteter, og så hadde Anders 

Halvorsen litt grasfrØ. 

357

Bruker 1950: 

Olaf Olaisen Moen (Asnesmoen) 14/10 1902 g. m. Marie Kristiansdatter Andreassen 

f. 4/11 1896 

1. Marit Olaug Moen 12/12 1923 

2. Hjørdis Petra Moen 3/12 1925 

3. Knut Olaf Moen 1/8 1927 

4. Leif Kristian Moen 27/11 1930 

5. Ragnhild Moen 10/6 1933 

6. Anne Lise Moen 5/10 1935 

Sørensrud hører vi om første gang i 1831. Henrik Olsen het han som 

bodde der. Han var fØdt i Skedsmo 1795 og døde i 1886. En sØnn av ham, 

Martin, ble gift med Helene Amundsdatter Hauger. 

Jon Kristiansen het brukeren av Sørensrud fra 1860 og utover. Plassen 

fØdde da 2 kyr, sådde 2 skjepper bygg, 3 skjepper havre og satte 

1 tn.poteter. 

Jon Kristiansen 1825-30/9 1909 g. m. Anne Kristine Johannesdatter 1819- 

10/2 1892 

1. Johan Jonsen 1848-3/9 1924 g. 1884 Anne DOl'tea Johansdatter Finsrud 

f. 1852 

2. Karen Bolette Jonsdatter 1850 g. 1878 Ole Andreassen Haugen av 

Nord-Berger f. 13/8 1850 

3. Inger Marie Jonsdatter 1853 g. 1883 Halvor Olai Olsen Hamborg f. 

9/8 1857 

4. Kristian Jonsen 1855-17/12 1931 g. 1898 Josefine Marie Bergersdatter 

StØrsrud f. 1870 (Til StØrsrud) 

5. Ole Jonsen 1858 

6. Andreas Jonsen 8/5 1861 g. 1902 Mathilde Amalie Halvorsdatter 

Langsrud f. 11/2 1867 

7. Anne Jonette Jonsdatter 30/5 1864 

Den siste som hadde SØrensrud, var Anders Nilsen eller Anders 

murer som han ble kalt. Han dØde 31/1 1918 og var gift med Karoline 

Amalie Olsdatter f. 1867 d. 17/9 1949. De hadde følgende barn: 

358 

1. Ragna Antonette 9/11 1897 

2. Marie Amalie 16/3 1904 .. 

3. Emma Olava 23/3 1907 

4. Olaf Albert 11/12 1910 g. 1938 Marit Synnøve Kristiansdatter Haugen 

f. 16/3 1916 

Halvorsrud 

Garden er tatt opp i den store nyrydningsperioden i tidlig kristen 

tid, rudkallen het Hallvard, og etter ham har garden navnet. Den kom 

etter alt å dømme igjennom Ødetida uten å bli forlatt. 

Fullgarden Halvorsrud har i gammelnorsk tid hatt en skyld av omlag 

3 markabol. Av dette lå 41f2 Øyresbol til prestebordet ved Foss (senere 

Aurskog) kirke, og det var omtrent femteparten av det hele. Resten har 

vært bondegods. I nyere tid var skylden 1 skippund tunge og 1 spann 

smør. Det siste, som var jevngodt med en fjerding tunge, var prestebordsgodset. 

I et bruddstykke av manntallet for gjengjerdsskatten i 1515 som 

vi har fra Aurskog, står navnet BjØrn Halvorsrud. Han var sikkert 

bruker, kanskje også eier av garden, og er den fØrste vi har å holde oss 

til her. Den neste var Halvor Halvorsrud som var kirkeverge i 1575 og 

som skrev under Paavel Huitfeldts stiftsbok for Aurskog sammen med 

soknepresten hr. Hans Jensen og Engebret Eid. I 1593/94 het brukeren 

igjen Bjørn, fra 1600 til 1618 Amund, 1618-45 Engebret og fram til 

omkring 1680 Hans. Den siste het Hans Gudmundsen. 

Amund Halvorsrud var eier av bondeparten i garden. Det var derimot 

ikke Engebret som fulgte ham. Fra 1618 var nemlig eieren Gudmund 

Bjørnsen Rud, og han var sØnn av BjØrn Halvorsrud, brukeren like før 

1600. Amund Halvorsrud må ha vært en eldre bror av Gudmund, dØd 

omkring 1618. Litt påfallende er det riktignok at de gardparter - bortsett 

fra Halvorsrud - som Amund dØde fra, ikke er å finne igjen hos 

359

Gudmund Rud. Det må bety at de er avhendet. På den annen side står 

det fast at nØyaktig samtidig som Amund ble borte og Gudmund Rud 

ble eier av hans part, kom det en ny bruker til Halvorsrud som leilending, 

og denne - Engebret - kan ikke ha noen forbindelse hverken 

med dem som var her fØr eller kom her etter ham. Men fra den dagen 

Gudmund Ruds sØnn Hans tok over både som eier og bruker av Halvorsrud, 

var Engebret å finne på nabogarden Våler. 

Sammenhengen fra Bjørn til Hans Gudmundsen må derfor være 

klar. Men det vil neppe være å gå for langt om vi trekker den bakover 

helt til Bjørn Halvorsrud av 1515 som må være .bestefar av BjØrn fra 

1593. Den første i rekken vi kjenner alderen på så noenlunde, er Gudmund 

Bjørnsen Rud. Bruker vi den som utgangspunkt, kan vi sette opp 

fØlgende sansynlige liste over de fØrste brukere vi vet om på Halvorsrud: 

, I Bjørn, nevnt i Gjengjerden 1515, kan være f. omkr. 1490 

H Halvor (BjØrnsen), kirkeverge 1575, kan være f. omkr. 1530 

HI BjØrn (Halvorsen), nevnt som bruker 1593/94, kan være f. omkr. 1555 

1. Amund BjØrnsen, bruker 1600-1618 

2. Gudmund BjØrnsen (Rud) 1586-1667 g. 1. Aslaug, antagelig Hansdatter 

Rud, d. fØr 1660, 2. Kersti Olsdatter 1631-1717 (Hun g. 2. 

Hans Tryggsen Nordby) Slekten videre se under Rud 

Amund Halvorsrud ble i 1614 ilagt 1 daler i mulkt fordi han ikke 

hadde levert en tønne tjære som var rekvirert til Akershus festning. 

Men det var også mange andre som hadde latt være det. Han eide foruten 

Halvorsrud omkring 1 skippund i Skrikerud i Trøgstad. 

Engebret Halvorsrud var kirkeverge i 1629-31. Han eide 15 lispund 

jord i en gard som het Barderud, like mye i Bjanes i Fet, en liten part 

i Skrikerud og 7 1h lisepund i Riser (vel i Høland). 

Hans Gudmundsen var altså eier av 1 skippund i Halvorsrud, 1/2 

skippund i Helsjø og lh i Berger i HØland. Han var kirkeverge i 1651-52, 

var korporal og ble i 1663 gjestgiver. Vi vet at han hadde en sØnn Ole 

f. omkring 1658. Det er antakelig den samme som i 1689 het Ole Rud 

på Lørenskog og som eide bondeluten i Halvorsrud. Ole Rud har hatt 

4 dØtre, og det var hans svigersønner, Jens Kjeldsen og Jon Simensen 

i Skedsmo, som i 1719 solgte sine hustruers odelsrett til Halvorsrud. De 

fikk 66 rdl. for den. 

I 1690 eide Gunder Aamot Halvorsrud som pantegods. Han tok også 

garden til brukelighet og satte to av sine sØnner, Ole og Amund, dit. 

360 

Amund var gift med en datter av Gudmund BjØrnsen Ruds enke,riktignok 

fra hennes annet ekteskap da hun var gift med Hans Tryggsen 

Nordby. 

De to brødre fra Amot fikk hver sin halvpart av garden som nå ble 

delt, Amund Gundersen kom til østre, Ole Gundersen til vestre delen. 

Ennå var riktignok ikke delingen anderledes enn den vanlige, åkrer og 

engstykker lå mellom hinannen, og alle hus var bygd i en klynge omkring 

det gamle tunet. I 1786 brente imidlertid hovedbygningen på 

Halvorsrud vestre, og nå ble det ikke bare den nye, men endog «alle 

andre hus for at forekomme ulykke flyttet fra sin naboes til en ganske 

ny tomt». 

Skal vi få noe begrep om hva den gamle garden maktet i forhold til 

det vi kan finne fra en senere tid, må vi ta med oppgavene fra alle de 

nyere parter. For til og med 1723 var oppgavene gitt for hele garden 

under ett. 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 3 4 7 7 

Storfe 12 14 24 27 28 

Sauer 4 6 13 18 25 

Geiter 6 7 11 

Griser 2 6 8 

Korn tnr. utsæd 11 17 21 38 

Poteter » 10 10 

Høylass 48 

Den store vekst i tallene fra 1666 til 1723 skyldes nok at det er blitt 

to til å bruke garden. Garden hadde kvern som var nevnt i 1680. Den 

må ha vært lagt ned i 1723, for da var garden nevnt uten. I 1757 var 

den igjen brukbar, men så liten at det ikke engang var nok til gardens 

eget bruk. I 1793 hadde hver gard sitt eget kvernhus, men felles dam. 

Skogen var drevet i sameie mellom gardene, og i 1773 hadde eierne 

drevet fram 110 tylvter sagtømmer til merkings på Halvorsrudelva. I 

1793 ble skogen delt og grensene gått opp. Her nevnes for første og eneste 

gang H a l v o l' S l' uds æ ter, som i alle fall var i bruk da, for det 

var melkebu der. Ved delingen av skogen skulle fortsatt sæter og sæterhavn 

være felles. Men havnestrekningen skulle ikke gå lenger nord enn 

til en linje øst-vest gjennom et sted som het Pusset. Nord for denne linje 

skulle gardene kunne dyrke opp og gjerde inn hver for seg som de fant 

361

for godt. Sætra er forlengst lagt ned og alle merker etter bebyggelsen 

er borte. Men navn som Sæteråsen, Sætermyra og Sæterveien går igjen 

etter den. 

Som nevnt var Halvorsrud en gang gjestgiveri, og som sådant lå 

garden laglig til, i bokstavelig forstand midt i Kongeveien. Vestover fra 

garden het det KjØrkjeveien, fordi den også var Halvorsruds kirkevei, og 

jordet der den gikk, heter ennå KjØrkjejordet. Fra tunet på Halvorsrud 

vestre gikk veien øst - og opp over skogen mot Hølands grense, og 

herinne kan en ennå fØlge den på bruer, skjæringer eller forstØtningsmurer 

i skråningene. 

Halvorsrud østre, gnr. 13, bnr. 1. Det var Amund Gundersen Amot 

som ble bruker av den del av garden som senere ble til Halvorsrud østre. 

Han var lagrettemann flere ganger som sin bror. Amund Halvorsrud 

brukte garden så lenge han levde, og i 1738 skiftet enken etter ham. 

Han hadde sittet meget godt i det. Foruten Halvorsrud som han selv 

hadde ført med inn i boet og som var taksert for 350 rdl., hadde han 

fått med sin hustru Kersti Hansdatter Rud 10 lispund i Haneborg 

søndre, også verdsatt til 350 daler, 5 lispund i Rud og 5 i Riser i HØland 

hver til 50 daler. Dette ble faste eiendommer til 800 daler, og hele boet 

ble gjort opp med 1057 daler brutto, 927 netto. Enken tok att en liten 

part i Halvorsrud til levebrød og gravferdsomkostninger, resten ble delt 

på arvingene. 

Ved dette skifte hadde garden en besetning på 3 hester, 9 kyr, 2 okser, 

4 kviger, 4 kalver, 1 avlspurke og 4 unggriser, 12 sauer og 9 geiter. 

Eldste sØnn Ole Amundsen fikk skjØte i 1742. Han brukte garden til 

i 1774 da han ga fra seg. Han og hustruen tok igjen for levetiden rett 

til å bruke fjerdeparten av garden som fØråd, men eldste sØnn Amund 

Olsen fikk skjØte på alt for 500 rdl. 

I 1803 ble Halvorsrud østre delt fØrste gangen, Amund Olsens sØnn 

Gulbrand og svigersønn Hans Gundersen Skreppestad fra HØland tok 

over hver sin part, men slik at Amund Olsen så lenge skulle bruke svigersønnens 

part. Til denne delen skulle legges Badstujordet med en del 

av Nordjordet, Bj Ørkj ordet, det nederste Ny jordet og Neset med plassen 

Halvorsrudneset. Til Gulbrand Amundsens del ble lagt Linhesjordet og 

Nordjordet etter almannveien, Nordjordet utenfor almannveien og 

vest for Stuebakken, Kvernjordet og den vestre og østre tange i engen 

utenfor og etter almannveien. En bråte som het Hagabråten, ble delt 

362 

særskilt. Kvernen skulle være felles, likeså Greifossen, og skogen skulle 

brukes i sameie. Om husene ble følgende bestemmelse tatt. Hovedbygningen 

skulle de bruke sammen, men det søndre kammer, kjøkken og 

et overværeise skulle Amund Olsen bruke for egen del. Til gjengjeld 

skulle Gulbrand ha en mindre, den østre, stue med gang og loft. Om 

Amund Olsen, hans kone eller etterkommere ville flytte hovedbygningen, 

skulle det kunne gjøres uten hinder. Uthusene stod på den 

delen Gulbrand hadde fått, og inntil videre skulle de brukes av begge 

til Amund fikk seg egne hus. Stabur, smie og kjone skulle de dog 

ha sammen så lenge de stod. 

Amund Halvorsrud var ikke snau om han hadde gitt fra seg garden. 

Etter han var dØd i 1805, ble boet gjort opp med 941 daler. Av dette stod 

699 daler ute hos svigersønnen for gardparten, sØnnen Gulbrand skyldte 

42 daler, og så var boets part i Aurskog og Blaker kirker verdsatt til 

30 daler. 

Delingen i 1803 var gjort slik at hver part skulle være like store, og 

skylden de fikk hver seg, var 2% lispund. I 1805 solgte Gulbrand 

Amundsen 3/4 lispund til svogeren, og hans part ble ved det nesten 

dobbelt så stor som andre. I 1806 solgte han resten til naboen Engebret 

Olsen på Halvorsrud vestre. Det er mulig denne hadde planer om å 

samle hele Halvorsrud østre. Han var formynder for Gulbrand Halvorsruds 

4 år gamle sØnn Ole, og på vegne av ham ble det i 1807 reist odelssøksmål 

mot eieren av den andre delen av Halvorsrud østre Hans 

Gundersen. LØsepengene 700 daler var deponert, men dem nektet Hans 

Gundersen å ta. I stedet bØd han 250 daler for Ole Gulbrandsens odelsrett. 

Etter dette «fant formynderen Engebret Olsen det å være et stort 

ansvar som hvilte på ham ved å lØse inn godset og lot protokollere at 

han tok imot tilbudet». Saken ble da hevet. Siden er det solgt unda og 

slått sammen deler både av den ene og andre parten så alt i 1830-årene 

bestod Halvorsrud østre av tre hovedparter. Her følger vi fortsatt bnr. 1. 

Hans Gundersen Skreppestad som hadde garden fra 1803, dØde 

i 1812. Enken giftet seg igjen med Søren Svendsen Skreppestad som 

nå ble bruker av eiendommen. Han og den andre eier av Halvorsrud 

. østre delte skogen i 1836 og det gjorde Søren Svendsen fordi han ville 

selge skogen for seg. Han fikk også taksert garden uten skog, og den 

kom i en verdi av 400 spesiedaler. Ni år før var hele eiendommen verd 

. satt til 900 - det gjaldt i begge tilfelle offentlig takst. SØren Svendsen 

delte eiendommen i 1840 mellom sØnnen Amund og svigersønnen 

363

tømmer til husbehov i :Halvors rud østres skog, dessuten havnerett. Som 

avløsning for disse rettigheter fikk garver Lies eiendom en del av 

skogen som grenset til Langvannet og Lier skog. Carl Halvorsruds 

eiendom ble tildelt et skogstykke lenger sØr som grenser mot Lier, mot 

hans egen eiendom i øst og mot en del som betegnes som Linddalen 

i vest. Hver rettighetshaver ble også tildelt et stykke av bråten som ble 

brukt til beite. Her fikk også bruket Nordli bnr. 4 et mindre stykke for 

havnerett. 

Kvernbekken med dens vannfall og dam ble nevnt ved utskiftningen. 

Kvernbruket som er nevnt fØr, var da lagt ned, men dammen i Langvannet 

ble en tid leid ut til garver Lie som trengte vann til en barkestampe. 

Det forholder seg slik at Kvernbekken ikke bestandig fØrer 

vann hele året, og Langvannet blir derfor brukt som reservoar. 

I 1913 ble det lagt vannledning fra Kvernbekken, i 1938 ble det lagt 

ledning direkte fra Langvannet til Aurskog meieri, og siden er ledning 

nr. 2 lagt til Aurskog østre vannverk. 

Ætten på Halvorsrud nå: 

I Halvor Jensen Nordby østre (fra Våler) 2/11 1824-3/6 1877 g. 1. 1862 

Maren Bolette Tjøstelsdatter Lier store 22/2 1832-25/8 1864, 2. 1865 Karoline 

Sofie Evensdatter Romnes f. 1832 

1. Jens Halvorsen 29/11 1866-5/7 1939 

2. Eve n fIalvorsen (neste) 

3. Karen Kristine H alvorsdatter 1/8 1870 d. s. år 

4. Kasper Halvorsen 16/12 1871-20/10 1938 

Il Even Halvorsen Halvorsrud (I, 2) 29/6 1868-21/10 1940 g. 1908 Hedvig 

Marie Eilertsdatter Ruud 

1. Signe Karoline Halvorsrud 30/8 1909 

2. Haakon Einar Halvorsrud 28/11 1910 

3. I var Kon l' a d Halvorsrud 26/4 1913 (neste bruker) 

4. Else Marie Halvorsrud 27/5 1916 

5. Knut Halvorsrud 15/3 1919 

6. Hans Eilert Peder Ruud Halvorsrud 1/3 1921 

7. Even Halvor Halvorsrud 18/7 1923 

8. Kari Kristine Halvorsrud 9/9 1926 

9. Marta Sofie Halvorsrud 28/ 5 1929 

10. Jens Roar Halvorsrud 11/6 1932 

Halvol'srud, gnr. 13 bnr. 2, består av flere parter fra det foregående 

bnr., i første rekke øst jordet, Neset og Furutangen. 

366 

... 

Nes e t var en husmannsplass under Halvorsrud østre. Den er ikke 

nevnt før et lO-år før 1800, og den første vi vet om her, het Hans 

Halvorsen. Vi kan sette opp listen over hans etterslekt så langt vi 

kjenner den. 

Hans Halvorsen 1764-30/5 1835 g. m. Marte Olsdatter 1759-30/8 1836 

1. Halvor Hansen 14/5 1797-3/9 1826 g. 1821 Marte Halvorsdatter Toverudbraaten 

f. 1798 (Hun g. 2. Ole Olsen Toverudbraaten) 

1 a. Gunhild Marie Halvorsdatter 1821-1822 

1 b. Hans Halvorsen 30/6 1824 g. 1849 Inger Marie Gulbrandsdatter 

Hedum av Nordby 25/4 1826 

2. O l e Hansen (neste) 

Il Ole Hansen Neset (I, 2) 1804-11/4 1837 g. 1829 Anne Gulbrandsdatter 

Moen av Haneborg 1799-5/10 1866 

1. Halvor Olsen 30/6 1830 g. 1850 Karen Dorthea Eriksdatter Aarud av 

Amot f. 1827 

1 a. Maren Anette Halvorsdatter 26/10 1850-4/12 1887 g. 1875 Paul 

Jakobsen Sætra 22/2 1848-26/9 1924 (Til Myrmellom, Blaker) 

1 b. Ole Halvorsen 28/1 1853 

1 c. Edvard Halvorsen 27/9 1855 

1 d. Karoline Sofie Halvorsdatter 10/4 1859 

2. Gudmund Olsen 29/1 1834 

Anne Gulbrandsdatter Neset (Il ovenfor) giftet seg som enke med 

Arne Tryggsen Sjøen fra Eidskog d. 24/2 1867. De hadde datteren 

Teoline f. 1840 som ble gift med hjulmaker og snekker Anders Olsson 

fra Køla i Sverige, dØd i 1883. De hadde følgende barn: 

1. Andreas Andersen 14/11 1867 


3. Johan Andersen 10/4 1873 

4. Anne Bergitte Andersdatter 7/5 1876 

5. lIalvor 1/11 1879 

Den som samlet denne garden, var en mann som fikk et kjent navn 

i Aurskog, et navn som svært mange kjenner den dag i dag. Hans 

Pedersen Neset skrev han seg for, men i dag kjenner vi ham som 

«Snekker Persen». Han gjorde begynnelsen i 1821 da han kjøpte et jordstykke 

av SØren Svendsen Halvorsrud. Siden kjøpte han stykke for 

stykke til han i 1841 avsluttet med kjøpet av øst jordet og et stykke 

skog. Aret fØr hadde han kjØpt plassen Halvorsrudneset. Da den var 

367

II 

I 

374 

Ætt e n. 

I Ole Gundersen Aamot f. om kr. 1658 d. 1711 g. m. Kari Eriksdatter Berger 

mellom 

1. Marte Olsdatter 1685-15/6 1768 g. 1717 Jon Jensen Dehli fra Lokshaug 

1680-1/9 1748 

2. Halvor Olsen 1689-1/6 1753 g. m. Anniken Madsdatter Toverud f. 

1690 (Til Berger mellom) 

3. Berte Olsdatter 1691 g. 1723 Hans Taraldsen Ramstad 

4. Erik Olsen 1693-1/4 1764 g. 1734 Anne Amundsdatter Mork, Blaker 

f. 1712 (Til Berger mellom) 


II Engebret Olsen Halvorsrud (I,5) 1697-5/8 1777 g. 1725 Mari Madsdatter 

Haneborg mellom 1701-1771 

1. Kari Engebretsdatter 1726 

2. Anne Engebretsdatter 1728-1755 g. 1750 Paul Olsen BOl'stad sØndre 

1721-1784 

3. Marte Engebretsdatter 1731-1742 

4. Berte Engebretsdatter 1733 g. 1755 Amund Olsen Borstad 


6. Mads Engebretsen 1739-1742 

7. Marte Engebretsdatter 25/9 1743 g. 1766 Peder Gudbrandsen Rud, 

HØland 

8. Kristine 25/9 1748 g. 1775 Peder Andersen Skamo 

III Ole Engebretsen Halvorsrud (II, 5) 14/9 1736-18l3 g. m. Anne Jonsdatter 

Lomsnes 23/2 1746 

1. Marte Olsdatter 13/2 1771 


3. Marte Marie Olsdatter 9/7 1775 g. 1801 Ole Andersen Waaler 21/9 1784 

4. Jon Olsen 22/11 1777 

5. Kari Olsdatter 1780-29/7 1842 g. 1803 Gulbrand Olsen Halvorsrud 

nordre 4/2 1779-25/9 1845 

6. Hans Olsen 1783-14/6 1865 g. 1818 Kristine Hansdatter 1786-24/4 

1866 (Til Halvorsrudholtet) 

6 a. Anne Marie Hansdatter 2/1 1820 d. s. år 

6 b. Anne Kristine Hansdatter 10/8 1821 g. 1846 Andreas Jonsen Moseby 

1/5 1825 

6 c. Ole Hansen Halvorsrudholtet 16/9 1823-2/5 1918 g. 1854 Inger 

Marie Olsdatter f. i Vinger 1833-8/8 1893 

6 c 1. Karen Olava Olsdatter 1854-25/2 1882 

6 c 2. Hans Olsen Halvorsrudholtet 1855 g. 1884 Juliane Olsdatter 

Furuset 9/3 1860 

a. Inger Marie Hansdatter 7/7 1884 

b. Anna Mathilde Hansdatter 19/3 1890 

c. Olaf Hansen 

d. Borghild Alvilde Hansdatter 4/8 1898 

.... 

e. Harald Eivind Hansen 3/3 1900 

f. Kolbjørn .Josef Hansen 13/2 1902 

6 c 3. Ole Olsen 7/12 1860 

6 c 4. Anton Olsen 3/7 1863-7/1 1878 

6 c 6. Johan Olsen (Til Solbergbråten) 

6 c 7. Karl Kristian Olsen 24/8 1870-7/1 1871 

6 c 8. Karl Olsen 12/11 1872 

6 c 9. Bolette Olsdatter 5/3 1877 

6 d. Halvor Hansen 15/1 1826-31/1 1916 g. m. Sofie Olsdatter f. i 

HØland 1835 (På Holtet østre) 

6 e. Johan Hansen 1828 g. 1853 Maren Eriksdatter Aarud av Amot 

f. 1829 q 

IV Engebret Olsen Halvorsrud (III, 2) 12/5 1773-4/7 1852 g. 1803 Anniken 

Madsdatter Toverud 1780-12/5 1849 

1. Erik Engebretsen 1804-1820 

2. Karen Sofie Engebretsdatter 1806-7/6 1876 g. 1. SØren Larsen JØdal, 

Blaker 1805, 2. 1835 Jakob Halvorsen Mork vestre 4/10 1790-22/8 1854 

3. Anne Marie Engebretsdatter 1809 

4. Ole Engebretsen 1811-1836 

5. Mads Engebretsen 1814-1827 

6. Christian Engebretsen 1816-1818 

7. Chr i sti a n Engebretsen (neste bruker) 

8. Johan Engebretsen 1821-1836 

9. Andreas 19/12 1823 g. m. Berte Kristine Pedersdatter (Til Skrepstad 

i HØland 

V Christian Engebretsen Halvorsrud (IV, 7) 1818-20/6 1898 g. m. Andrine 

Gunelle JØrgensdatter f. i HØland, 1818-4/5 1890 

1. Anne Christiansdatter 1843 g. 1866 lærer Ole Torsteinsen Øde f. 1841 

2. Joh a n Christiansen H alvorsrud 13/3 1847-27/6 1922 (neste bruker, 

ugift) 

3. Mathea Christiansdatter 2/3 1849 g. 1883 kirkesanger Anders Andersen 

f. i SØrum 1835 

4. Edvard Christiansen 16/3 1851-4/5 1937, g. m. Maren Kristiansen 

Gundersviken, S. H Øland f. 26/3 1863 

5. O l e Christiansen Halvorsrud 28/1 1853-2/12 1932 g. 1889 Karoline 

Mathea Johansdatter Toverud 20/4 1855-25/12 1933 (Bygde Halvorsrud 

bnr. 8) 

5 a. Johan Halvorsrud 26/9 1881 

5 b. Karen Halvorsrud 16/5 1883-8/4 1950 

5 c. Christian Halvorsrud 1/2 1886 

5 d. Gudrun Halvorsrud 15/12 1887 g. 1916 landhandler Christian 

Julius Olsen Berger f. 6/4 1879 

5 e. O s c arT o v e rud Halvorsrud 7/1 1890 (neste bruker på 

bnr. 8) 

375

I" 

I 

I 

I 

Berger søndre 

De tre opprinnelige Berger-garder som lå i sør-vesthelling'en mot 

elva, har navn etter bergknausene som nådde opp i dagen på gardsområdet. 

Det var flere slike «berg», det ble berger av det, men gardsnavnet 

har så lenge vi kan fØlge det både i skriftlig og muntlig form, 

vært Berger. Navnet går attende til fØr-kristen tid. Noen brente bein, 

et klebersteinskar og noe annet gravgods funnet på garden blir datert 

til yngre jernalder eller vikingtid. Det har trolig vært flere gTavhauger 

på Berger, men de er blitt borte. 

I 1577 møter vi alle tre Berger-garder med viss Øre som fullgarder. 

Etter det som er sagt før, skal da ingen av dem ha lig'get nede i Ødetida. 

Senere gikk Berger søndre tilbake i skyld, i 1649 hadde den 15 

lispund tunge som svarte til halvgard. Den var bondegods i første halvparten 

av 1600-tallet og har da helst vært på bondehender hele tiden. 

I 1616 var det Lars Vines i Skiptvedt som eide garden, i 1640 Aslak 

Vines, men like etter kjØpte en av Aurskogs store godssamlere, Erik 

Gunbjørnsen på Berger Mellom, også Berger søndre. 

I 1593/94 het brukeren på Sør-Berger Johannes, i 1600-1602 Aslak. 

Så lå gården Øde noen år, i 1610 kom det en bruker her som het Lars, 

og han var på Berger til omkring 1624. Anders het den som kom etter 

ham, og nå satt han her helt til omkring 1664. Det het om ham i 1659 

at garden var ringe og brukeren forarmet, derfor var han også skattefri. 

Erik Andersen fulgte far sin, men var utsatt for mye motgang. 

I 1665 brente garden, og den var ikke før bygd opp att før den ble herjet 

378 

av svenskene i 1671. Erik Berger var skyss-skaffer i noen år. På slutten 

han var her, delte han bruken med en som het Ole Engebretsen. 

Det har levd sagn om hvorledes Bergergardene tok vare på verdisakene sine 

under krigen. På Sør-Berger hadde folkene rømt så nære som mannen selv og 

en legdegutt. De skulle gjemme sølvtøyet, og etter en del rådslagning valgte de 

en innråtten osp på et sted som nå kalles Verkshagen, fordi det har stått et 

teglverk der, det ligger omlag en kilometer vest for husene. Gutten gjemte sølvet 

omhyggelig mens den gamle så på, men da noen tid var gått, slo gutten gubben 

ihjel og stakk av med sølvtøyet. 

På Mellom-Berger pakket de penger og sølvtøy i en kopperkjele som ble satt 

ned i Kjepptjernberga. I Dramrr:en var det en synsk kone - det var så sent som 

omkring 1908 - som uten å ha vært i bygda beskrev stedet hvor denne skatten 

lå, så tydelig at alle kunne finne stedet. Flere fra Aurskog prøvde seg. det samme 

gjorde en eldre herre fra konens heimsted som lå i Heggevika 4 netter mens 

han lette. Resultatet ukjent. Neste år kom karen igjen, men da stakk han av 

etter bare en natt. 

Hva nå med de gamle sagn. Det er i alle tilfelle mulig ødeleggelsene 

i 1671 ble for mye for brukerne, for de var ikke å finne her siden. De 

som kom her etterpå, skiftet temmelig ofte, og det er bare en vi trenger 

å notere da han fikk etterslekt i Aurskog: 

Ole Engebretsen d. i mai 1694 g. 1. Barbro Andersdatter, 2. Anne Toresdatter 

(Den siste overlevde ham. Hun hadde vært gift fØr, en sØnn fra fØrste ekteskap 

Abraham Kirkeby i Hakadal ble nevnt ved skiftet på Berger, likeens 

hennes bror Gulbrand Mo fra Nittedal) 

1. Engebret Olsen 1652-1722 g. m. Marte Amunclsdatter 1659-1716 

(Til Mangen SØndre) 

2. Ole Olsen (Til Hunstad i Nes) 

3. Gulbrand Olsen 1661-1711 g. m. Ragnhild Torsteinsdatter Dingsrud 

(Til Dingsrud) 

4. Hans Olsen (Til Hvam i Nes) 

5. Randi Olsdatter f. omkr. 1664 

Etter Ole Engebretsens dØd var garden ledig, og i 1695 fikk sØnn av 

eieren, Christen Eriksen Berger, skjøte. Han brukte den i omkring 40 år. 

Christen Berger var ugift, og ved testamente satt opp 3. november 

1734 overlot han alt han eide til en søstersønns datter, Marte Halvorsdatter 

på Berger mellom. Sine midler skyldte han

II 

eyende, og derfore haver han ingen Kiærlighed at vill unde dem noget 

efter sin DØd». Det eneste de skulle ha, var 30 rdl. Men Marte Halvorsdatter 

skulle så snart hun var gift, flytte til SØr-Berger, ta over gardsbruket 

og få rådigheten over alle Christen Bergers midler. Men hun 

skulle sørge for sømmelig underhold til Christen, behØvelig oppvartning 

og så lenge han levde skulle han også ha 20 daler i året. A v folkene 

fordret han «all den Ære og Lydighed som een fader tilkommer og efter 

DØden Christsømmelig bestæde mig til Jorden». Det er mulig arvingene 

har prøvd å omstyrte testamentet. FØr det ble konfirmert, fikk i alle 

fall fogden ordre om å undersØke om Christen Berger hadde skrevet 

under testamentet «med Welberaad Hue og Sind». Svaret er ikke bare 

bekreftende, det gjør også rede for hvorfor nettopp Marte Halvorsdatter 

var satt inn som enearving. Det var en takk til hennes far Halvor 

Olsen Mellom-Berger som «til alle tider har været Supplicanten till 

tieneste naar han har behØvet hans hielp», så mye mer som testator 

da «kunde være forsickret at nyde god tilsyn og forplegning udi sin 

Alderdom». 

Nå giftet Marte Halvorsdatter seg med Syver Pedersen fra Berger 

nordre, og de flyttet til Sør-Berger i 1735. Samme året dØde også Christen 

Berger, så det var ingen langvarig glede han fikk av samværet 

med de unge. Men Marte Halvorsdatters eldste sØnn som ble fØdt året 

etter fikk som rett og sØmmelig var i dette tilfelle, navnet Christen. 

Han kom imidlertid ikke til å bli på Berger sØndre. For i 1764 kjØpte 

han Berger nordre for 2500 rdl., og der har denne slekt sittet siden. 

Berger søndre tok en yngre bror Halvor over i 1779. Han gjorde 

skifte etter kona i 1790 hvor boet ble gjort opp med 1200 rdl. brutto. 

Her var det imidlertid atskillig gjeld, så nettoen ble bare 397. Garden 

var taksert for 800 daler. SØnnen Syver Halvorsen ble senere eier av 

garden. Han arbeidet seg opp i betydelig velstand så da det ble skiftet 

etter ham i 1848, hadde han en formue netto på 4400 spesiedaler. Sønnen 

Halvor Syversen tok garden for takstsummen 4650 daler, og det 

var nok billig. For da han like etter fikk takst på den fordi han skulle 

låne penger til utløsningen, var eiendommen verdsatt til 6000 daler 

3 500 for jordvei, 500 for hus og 2 000 for skogen. ' 

Både Halvor Syversen og sØnnen Syver Halvorsen Berger har vært 

hØyt ansette. For begge har presten skrevet i kirkeboka at han holdt 

likpreken over dem. Det skulle mye til at det ble gjort. Den nye Halvor 

Syversen på Berger rakk ikke så mye å gjøre seg gjeldende. Han dØde 

380 

r 

i 1866, bare 41 år gammel. To år etter ble garden solgt, og den gamle 

ætt ble borte her. 

Listen over slekten tar vi under ett ved Nord-Berger. 

Nils Engebretsen Sletner kjØpte Sør-Berger i 1868 og brukte garden 

til sØnnen Ole tok over i 1880. Etter ham hadde så Olaf Sletner garden. 

Skogen til Berger søndre var nok bare til husbruk og gjerder, het 

det i 1666. I 1777 var det drevet fram 20 tylvter salgs tømmer til Flolangen, 

men det het også i 1802 at garden hadde lite skog, og om jordveien 

ble det skrevet at den tok skade av flom i elva. En del av skogen 

ble solgt til Saugbrugsforeningen i 1870. 

Husdyrhold og utsæd til de forskjellige tider er oppgitt til: 

Hester 

Storfe 

Sauer 

Geiter 

Griser 

Korn tnr. 

Poteter 

Grasfrø skålpd. 

1657 1666 1723 1865 

213 5 

12 9 14 16 

12 4 7 11 

5 6 16 O 

2 4 

4% 101/4 361f2 

5 

1875 

3 

18 

15 

1 

4 

281f2 

1% 

60 

Det har vært en meget stor fremgang under Christen Eriksen 

Bergers brukstid, om en skal dømme etter tallene i 1723 sammenlignet 

med dem nest før. Også de som skulle revidere skyldsatsene i 1723, har 

sett forskjellen, for de foreslo et tillegg på hele 7 lispund, det vil si 

med tredjeparten av den gamle skyld. Noen endring ble det altså ikke. 

I dalerskyld fikk Berger søndre i sin tid 8 daler 3 ort 4 skilling og i ny 

skyld mark 20,04. 

HovedbØlet Berger SØndre gnr. 14 bnr. 1 har idag en skyld av mark 

7,97. Norske Gardsbruk oppgir arealet til 214 da. innmark, 90 da. beite 

og 215 da. skog. Besetning 4 hester, 12 storfe, 6 småfe og 3 griser. 

Garden blir idag kalt Berger Øvre for å skille den fra andre parten av 

Berger sØndre. 

Sle t n e r ætt e n p å Ber g e r. 

I Nils Engebretsen Sletner 15/7 1819-23/9 1887 g. 1843 Berte Marie Pedersdatter 

Aasnes 29/8 1824-28/11 1895 

1. Engebret Nilsen 11/5 1844 

381

Il Karl Kristiansen Holtet 1875 g. 1898 Helmine Andreasdatter Rakeie, Nes, 

29/9 1876--12/10 1941 

1. Kasper Anton Holtet 24/1 1899 

2. Gyda Hansine Holtet 3/4 1901 g. 1929 Hans Torsteinsen Lerum f. 

Sogndal 3/6 1895 

Botten var bygd litt før 1800. Hans Arnesen var den første vi vet om 

her, men da han ble gift, het hans tilkommende Mari Haagensdatter 

Botten. Hennes far skulle det i tilfelle være som bygde her, men hvem 

da han var, har vi ikke greie på. Hans Amundsen Fagerlien ble svigersØnn 

i Botten, og hans etterslekt har vært der siden. 

Plassen fødde i 1865 2 kyr, 3 sauer og 4 geiter og sådde 1/4 tn. bygg, 

1112 tn. havre og 1/2 tn. poteter. Geitene var borte i 1875, ellers var det 

uforandret. 

Hans Arnesen 1776--6/11 1836 g. 1798 Mari Haagensdatter Botten 1770-- 

13/5 1840 

1. Me t t e Hansdatter (g. m. neste bruker) 

2. Gunhild Hansdatter 1812 

Il Hans Amundsen Fagerlien (Mangen sØndre) 1797-3/9 1889 g. 1. 1829 

Mette Hansdatter Botten (I, 1) 19/8 1804-6/11 1836, 2. Mari Mikkelsdatter 

Harefallet 24/2 1811--11/11 1905 

1. Amund Hansen 1830 d. s. år 


3. Berte Marie Hansdatter 4/2 1834 g. 1855 Peder Halstein Jakobsen 

Aulibraaten, Nes, f. 1830 

4. Andreas Hansen 22/10 1838 g. 1876 Indiana Hansdatter Flagstadeie 

f. 1849 

5. Inger Marie Hansdatter 19/3 1841 

6. Mette Hansdatter 14/12 1843 

7. Martinus Hansen 25/7 1845 

8. Andrine Hansdatter 3/11 1847 g. 1882 Kristian Amundsen Aasnessetra 

f. 1835 

9. Johan Hansen 1850-4/9 1870 

10. Juliane Hansdatter 15/4 1853 g. 1875 Kasper Mortensen Holtet av 

Berger 28/6 1846 

11. Ber t e Hel ene Hansdatter (g. m. neste bruker) 

III Engebret Olsen Munkerudeie av Nes f. 1834 g. 1882 Berte Helene Hansdatter 

Botten (Il, 11) 4/2 1859--28/12 1940 

1. Hilmar Olaf Botten 26/8 1883 

2. Johan Botten 23/7 1888 

3. Renugius Robart Botten 15/1 1891--13/9 1917 

4. O l e Botten 18/7 1894 

5. Helga Marie Botten 20/2 1898 g. 1929 Adolf Kristiansen Trandem 30/4 

1898 

Lia var en plass av Berger søndre som er lagt ned. Det bodde folk 

her i 1753 da Hans Engebretsen skiftet etter første kona og giftet seg 

igjen, men ingen av barna var fØdt her. Brukeren i 1801 het Lars 

Jonsen. Han døde i 1810 samtidig med kona som het Anne Haagensdatter. 

Begge ble begravet 11. februar 1810. En måned fØr var 

yngste sØnnen dØd, den eldste døde et par år etter. 

Til Bergerlia kom litt fØr 1820 Amund Christensen Berger østre. 

Slekten er skrevet opp under Berger østre. I 1865 bodde Anders 

Brynilsen her. Han finner vi senere under Fosberg av Berg nordre. 

Det var ikke stort jordbruk i Bergerlia, 2 kyr var buskapen i 1875, 

så ble det sådd litt bygg, 1 tn. havre og satt Y2 tn. poteter. 

386 387

Berger 111ellonl 

Fullgarden Berger mellom skyldte i nyere tid 112 skippund tunge 

og 18 merker smØr eller i det hele 32 lispund tunge. I gammelnorsk 

tid svarte smørskylden til et halvt øyresbol. Hele den gamle skyld 

skulle da bli omtrent 2 markabol. 

Den lille parten som bar smørskylden, lå til prestebordet i AurskoE;. 

Alt det andre var bondegods. I den tid vi får de fØrste vitnesbyrd om 

garden, var det imidlertid andre enn brukerne som eide den. Anne 

Borgen i Fet, enke etter den rike futen Morten Hansen, hadde en del 

som pantegods (nevnt i 1610), og den må ha vært mer enn halvparten, 

for med denne fulgte bygselretten (1616) . I 1631 kom det igjen en 

sjøleiende bonde hit, men helt til 1660 var Aasmund Knutsen Huseby 

i Blaker eier av et halvt skippund. 

Den fØrste bruker vi vet om på Mellom-Berger, var Amund. Det er 

bare indirekte vi får hØre om ham, men her er opplysningene til 

gjengjeld ganske mange. I 1610 provet den gamle BjØrn Børgersen 

i Fet at BØrger Sletner, far hans, hadde brukt Sletner i Aurskog som 

bygselmann i 60 år da han dØde omkring 1570. Han hadde bygslet garden 

av Amund, som var gift med Astrid Berger, og hun var igjen «godmor», 

altså bestemor, til den store jordgodseieren Brynil Lystad i Sørum. 

Ellers vet vi fra jordbøkene at Brynil Lystad hadde eid de 10 lispund 

i Mellom-Berger som Aasmund Huseby - Brynils svigersønn - solgte 

1660. 

Brukeren på Mellom-Berger i 1593 og fram til 1604 var Askild 

388 

(Eskild) som i 1600 betalte mulkt for å ha skutt elg i fredningstiden. 

Amund, som kom her siden, betalte barnepenger i 1605 og i 1614 mulkt 

på en daler fordi han lot være å sende en tønne tjære som var rekvirert 

til slottsbyggingen på Akershus. Amund Berger den yngre falt 

bort tidlig, Jon Askildsen het han som fulgte etter og var sikkert sØnn 

av brukeren Askild Berger. Jons navn står i skattemanntallene helt 

til og med 1646. Men alt i 1635 var det nytt brukernavn fra Mellom 

Berger å finne der, nemlig Erik Gunnbjørnsen Viggenes'. Ventelig 

hadde han vært her før 1635 også. For alt i 1631 var han eier av 

1 skippunds skyld i garden. 

Det har vært drøftet hvem Erik Gunnbjørnsen var gift med fØrste 

gangen, dels som et rent genealogisk problem, dels i sammenheng med 

hvorledes han kom til garden. Det siste er ikke noe egentlig problem 

fordi han kjøpte seg inn her. Men det var ingen av hans nærmeste 

forgjengere som hadde eid noe i garden, så det kunne ikke være dem 

han kjøpte av. 

Erik Berger fikk stor etterslekt, vi kan nevne Berger, Heyerdahl, 

Haneborg og Toreid. Mange ættegranskere har vært opptatt av spørsmålet 

om hvor hans første kone var fra, det er derfor grunn til å gå 

litt nærmere inn på saken her.' 

Henning Sollied mener det kan være sannsynlig at Erik Bergers 

første hustru var datter av Jon Askildsen Berger 43 . Han antar også at 

hun het Kari fordi Erik Bergers fØrste datter i annet ekteskap fikk 

det navn. Johan Garder er aven annen mening og hevder at hun har 

vært datter av Gudmund SkreppestadH. Det kan støtte opp under 

Sollieds teori at Erik Bergers eldste sønn, som må være fØdt på den 

tid Erik kjøpte garden, ble dØpt Jon. For tok svigersønnen over garden, 

så skulle eldstegutten hete etter svigerfaren. Også andre sØnnen fikk 

et navn fra Berger nemlig Askild. På den annen side mangler navnet 

Gudmund i Erik Bergers sønnekull. Noen nyere undersØkelser styrker 

Sollieds formodninger. O. A. Aalholm Hb har med støtte i skifter på 

Skreppestad hvor Erik Berger og hans sØnn Jon i første ekteskap 

representerte en datterlodd, funnet at ikke Erik, men hans svigerfar 

var gift med en datter av Gudmund Skreppestad. Det er nemlig på 

det rene at Erik Bergers første kone døde før sin far og da tok hans 

sØnner arv direkte etter besteforeldrene når de falt bort. Dessuten er 

det på det rene at både Erik Bergers første kone og hennes 'far døde 

i 40-årene, og alt tyder på at Eriks tre sønner var Jon Bergers eneste 

389

I 

l 

livsarvinger. Men da synes det ikke å fo.religge noen annen rimelig 

forklaring enn at Jon Berger var en av svigersØnnene til Gudmund 

Skreppestad og at Erik Berger var svigersønn til Jon Askildsen og gift 

med dennes eneste barn som levde opp. 

For i noen monn å kunne kontrollere alderen på dem vi får å gjøre 

med, skal vi nevne fØlgende: Amund Berger den eldre måtte være 

bruker av Berger omkring 1510 siden han kunne bygsle bort Sletner på 

den tid. Men det var Astrid, so.m han var gift med, som hadde odelen til 

Sletner, og for at mannen kunne bygsle bort noen eiendom som konen 

eide, måtte de også være gift allerede da. Av det kan vi slutte at en gang 

mellom 1510 og ca. 1540 må Askild Berger, som vi må regne med var 

sØnn av Amund og Astrid, være fØdt. Det kan med andre ord ikke 

være noe i veien for at en alder dette, må gi, kan passe på brukeren 

opp til 1604. Det samme kan vi si om Askilds sØnn Jon, som brukte 

garden til omkring 1646, og om Jons datter som var gift med Erik 

Berger i tiden omkring 1631-4l. 

Med utgangspunkt i det vi nå vet om, kan vi også finne en rimelig 

sammenheng fra den første Amund Berger til Erik Gunnbjørnsen. 

Måten Berger mellom er delt på etter vi finner garden som pantegods, 

viser ganske sikkert at Amund og Astrid har hatt to barn, en 

sØnn som har fått 1 skippund i garden, brorparten, en datter som har 

fått halvten så mye, etter arvereglene. Sønnen skulle være Askild 

Berger, datteren mor til Brynil Lystad. Men Amund Berger har hatt 

mer jordgo.ds. Mellom det var 5 lispund i Sletner som datteren fikk 

mens sØnnen kan ha fått tilsvarende parter i eiendommer vi ikke 

kjenner. Når vi kan si dette noenlunde trygt, er det fordi vi mellom 

Brynil Lystads eiendommer finner igjen akkurat et halvt skippund 

i Mellom-Berger og 5 lispund i Sletner. Det må være arvet fra Berger 

som datterlodd. Brynil Lystad beholdt sine eiendommer. Men den andre 

parten av Berger - brorparten - var kommet på fremmede hender, 

futeenken Anne Borgen hadde tatt o.ver det som pantegods. Det kunne 

ikke være Amund Berger den eldre som hadde måttet la garden gå 

til kreditor, for da hadde det ikke vært noe å arve i den etter ham. 

Det kunne ikke være JOh Askildsen heller, for han slapp ikke til før 

Anne Borgen var blitt eier. Det blir også lett å velge mellom de to som 

er igjen, Askild og Amund den yngre (bruker i 1605 og 1614). For var 

Amund Berger blitt gift med enken etter Askild, no.e Aalholm finner 

sannsynlig H b, måtte hun gjort skifte fØr dette nye ekteskapet, og der 

390 

ville sØnnen Jon arvet likt med moren - om han var enebarn. Men 

han hadde neppe latt seg løse ut aven stedfar som ville pante bort 

farsgarden, når det var meningens hans å ta over senere, slik han 

gjorde. 

Alt synes da å bekrefte at Askild Berger var sØnn av Amund og 

Astrid og pantet bort sin brorpart i garden. Dette avklarer riktignok 

ikke det forøvrig mindre vesentlige spørsmål o.m Amund Berger den 

yngre var bror eller stedfar av Jon Askildsen. Det synes derimot opplysningen 

om at han betalte barnepenger i 1605 å gjøre. Amund var 

ven telig eldste sØnn av Askild og den som tok over garden. Så ble han 

borte, uten livsarvinger, eller flyttet, og hans yngre bror Jon kom 

til Mello.m-Berger i stedet. Hans datter skulle det være som Erik 

Gunnbjørnsen giftet seg med. Han kom ikke tomhendt som svigersØnn. 

For han førte farsgarden hennes med seg. 

Erik Gunnbjørnsen Berger skaffet seg mange eiendommer ved 

siden av Berger mellom. Alt da han kom til Berger, var han eier av 

15 lispund iDingsrud, 10 i Tonsberg og en liten part i en gard som 

var kalt «StabioT». Siden ble han eier av parter i Skreppestad, Øsken, 

Knold og Riser i Høland, likeså i Hogstad, og så eide han som vi vet, 

hele Berger sØndre. En gang var han eier av i det hele 105 1 / 3 lispunds 

skyld. Det svarte til 3 1 / 3 garder på stØrrelse som hele Mellom-Berger. 

De fleste av eiendommene lot han barna ta over. Berger søndre fikk 

hans andre kone i festergave. 

Erik Berger har vært en opplyst mann og en hØyt betrodd mann. 

Han var kirkeverge i en årrekke. Da Jon Fosser i Høland i 1673 hadde 

bygd noen renner i vassdraget så aurskogingene fikk vanskeligheter 

med fløtningen, var det Erik Berger som gikk i brodden for en aksjon 

so.m fikk hindringene bort. Var det noen som skulle ha et dokument 

skrevet, et skjøte eller en pantobligasjon, gikk de til Erik Berger. 

Og han skrev ikke bare for andre. Han noterte omhyggelig for seg 

selv både hvem han skrev for og hva han tok i betaling fo.r å skrive. 

Regnskapsboken til Erik Berger som det er bevart noen bruddstykker 

av 45 , viser dette og mye annet. Mellomværende med sine leilendinger 

tok han inn i boka, likeens enkelte oppg.iør med arbeidsfolkene. 

Skal vi dØmme etter boka, var han ikke bare en nøyaktig, men også en 

nøysom kar, o.g han takserte alt i penger. Selv «it par Traa Hosor» 

han fikk i Ola TØnsbergs bryllup av «hans feste mØ Martte», takserte 

han: «god om 1/2dlr.» Betror han en s.ielden gang noe til boka som ikke 

391

7. Sigrid Borghild Næss 16/8 1910 g. 1931 Henry Lorang Olsen Grøtli 

6/7 1903 

8. Gudrun Marie Næss 24/10 1912 g. 1942 Øivind Olaf Palmersen Hagen 

11/1 1915 

9. Jens Næss 2/4 1915 g. 1938 Helene Kristiansdatter Øverby 23/3 1915 

10. Sofie Emilie Næss 21/6 1917 g. 1943 Harald Olav Olavsen Solberg 

25/2 1912 

Il. Bjarne Næss 18/4 1920 g. 1947 Mary Aslaug Envaldsdatter Kvaksrud 

6/3 1925 

12. Kasper Anders Næss 19/10 1923 g. 1945 Sonja Aslaug Helene Halvorsdatter 

Huser 7/11 1927 

III Sigurd Adolf Olsen Næss (Il, 2) 9/11 1900 g. 1951 Avilde Johansdatter 

Halvorsen f. i Brandval 21/4 1920 

Hedum er nevnt som rydningssted under Berger mellom i 1661, 

og i 1666 het brukeren Haagen Andersen og var 52 år. Den Eli Olsdatter 

Hedum som ble nevnt i forbindelse med folkeskatten i 1682 

som betalingsdyktig, var helst enken, og brukeren i 1701 Hans Gulbrandsen 

kan være svigersønn. Han har nemlig vært gift to ganger, 

og første konen vet vi ikke hva het. Tre ledd av denne familien satt 

på Hedum. 

398 

I Hans Gulbrandsen f. omkr. 1651 d. 1718 g. 1. ukj., 2. 1717 Ragnhild Sigvartsdatter 

f. omkr. 1655 d. 1718 

1. Sven Hansen 1680-5/4 1748 g. 1729 Marte Kristoffersdatter Dingsrud. 

Hun g. 2. 1753 enkemann Nils Larsen 1705-27/11 1769 (Til Rotbæk) 

1 a. Hans Svens en 1731 

1 b. Ole Svensen 1737 

1 c. Gulbrand Svensen 1/12 1742 

1 d. Marte Svensdatter 15/10 1748 

2. Berte Hansdatter 1682-23/11 1755 

3. Mari Hansdatter 1685-31/6 1753 

4. Engebret Hansen 1693 

5. Kristoffer Hansen 1695 (På Vilberg Øvre i SØrum 1718) 

6. H a l v o l' Hansen (neste bruker) 

Il Halvor Hansen Hedum 1698-1768 g. 1733 Mari Gulbransdatter Nordby 

østre 1709-28/8 1778 

1. Hans Halvorsen 1733-1781 g. 1766 Anne Hansdatter RØsholm 1734 

(Til Hedum av Nordby) 

1 a. Inger Hansdatter 4/4 1767-1794 g. 1791 enkemann Halvor Jonsen 

Hedum. Han g. 3. 1795 Marte Andersdatter Nordby 

1 b. Dorthe Hansdatter 16/9 1769 

1 c. Katrine Hansdatter 23/2 1772 

- 

1 d. Berte Marie Hansdatter 13/2 1775 

1 e. Olea Hansdatter 7/3 1778-17/1 1848 g. 1802 Ole Larsen Hemingby 

21/5 1774-14/7 1842 

2. Gulbrand Halvorsen 1737 d. s. år 

3. Ra g n h i Id Halvorsdatter (g. m. neste bruker) 

4. Gulbrand Halvorsen 4/7 1740 g. 1761 enke Ragnhild Amundsdatter 

5. Dorte Halvorsdatter 1743-1759 

6. Berte Halvorsdatter 29/10 1746-10/1 1817 g. 1785 Peder Olsen Haukelund 

1758-28/5 1831 (Til Hedum av Nordby) 

7. Kristine Halvorsdatter 3/8 1751 

III Erik Olsen g. 1. Ragnhild Halvorsdatter Hedum (Il, 3) 20/9 1737-12/8 

1774, 2. 1775 Katrine Hansdatter 

l. Hans Eriksen 1769-1770 

2. Ole Eriksen 24/12 1770 

3. Halvor Eriksen 13/4 1773 

4. Hans Eriksen 5/12 1777 

5. Amund Eriksen 1781 

6. Ragnhild Eriksdatter 1783 

7. Anne Eriksdatter 1786 

I 1801 het husmannen på Hedum Erik Andersen. Han var husmann 

med litt jord, het det, men betlet nesten bestandig. Da de ble borte, 

stod det nok tomt her til Johannes Olsen kom i 1822, og han var her 

i 5-6 år. Om han var gift, vet vi ikke. Men nå ble det snart flere av 

Hedumplassene også under Berger mellom. Det hang sammen med 

delingen av garden. 

Hedum, gnr. 15, bnr. 6. I 1834 solgte eieren av Berger østre, Peder 

Pedersen, plassen Hedum til Paul Paulsen. Plassen med rett til hogst, 

havn, for- og bartak ble skyldsatt til 1 lispund tunge. Kjøperen hadde 

vært på Netmangen i 1794, senere på Prestrudsætra i SØr-Odal hvor 

de er fØdt de barn vi vet om. Hans kone var fra Aurskog. 

Paul Paulsen (Netmangen, Prestrudsætra) 1770-10/2 1860 g. 1794 Inger Olsdatter 

Haukelund f. 23/3 1772. Barn vi vet om: 

1. Olea Paulsdatter 1794-1871 g. 1818 Ole Olsen Tangen av Berger 

1797-24/10 1882 (Til Kloppmyra av Nordby) 

2. Ole Paulsen Finholt 1798-1866 

3. Marte Paulsdatter 1805-19/1 1887 g. 1. 1818 Gulbrand Nilsen Hedum 

nordre av Berger 1788-1/2 1839, 2. 1842 Anders Olsen BjØrnstad av 

Hogstad f. 1813 

4. Anne Marie Paulsdatter 1808-7/7 1887 g. 1830 Ole Hansen Sætra av 

Haneborg 1809-20/12 1884 

5. Kristen Paulsen 1818-2.3/4 1858 

399

I. 

I 1844 solgte Paul Paulsen eiendommen sin til Hans Engebretsen 

Røsholm. Han var gift med Berte Hansdatter Sætra av Haneborg, men 

hun hadde vokst opp hos Paul Hedum. Svigersønn av Paul Paulsen, 

Ole Hansen Sætra - bror av Berte - protesterte mot handelen da han 

mente han burde hatt retten før Hans Røsholm. Men protesten ble ikke 

tatt til følge, og skjøtet ble tinglest. 

Hans Røsholm solgte Hedum i 1883 til brorsønnen Engebret Olsen 

Røsholm. Han overlot eiendommen til en svoger Andreas Kristiansen 

Kvaksrud i 1888, og i 1895 solgte han til Jens Mikkelsen Hedum av 

Nordby. Siden drives de to eiendommene Hedum sammen 

Det ble fØdd 2 kyr, 1 ungdyr og 2 sauer på Hedum i 1875, sådd l / S 

tn. rug, 2/ S tn. bygg, 2 tnr. havre og 5 skålpund grasfrØ og satt 1 tn. 

poteter. 

Hedum nordre, gnr. 15 bnr. 14. Her satt i 1865 pensjonert skoleholder 

Ole Engebretsen, men hans far Engebret Olsen Haukelund som 

fØr hadde hatt Holmen av Våler, hadde nok Hedum fØr sønnen. Da 

skolemesteren ble gammel, delte han plassen med sØnnen Engebret 

Broberg og beholdt vestre delen som levebrød for seg hvor han bygde en 

liten stue. Den andre delen fikk Engebret Broberg bygsel på i 1854. 

Da faren døde, tok Engebret over hele bruket, men for det halve måtte 

han plikte på Amot. I mange år var datteren og svigersønnen Halvor 

Broberg på Hedum og hjalp faren. Men da disse flyttet til sin nye heim 

ved Aurskog stasjon, kom det nye folk til Hedum. 

Det er en ætt som har hatt flere kjente medlemmer, det dreier seg 

om her. Den felles opprinnelse har de i Ovlien. Ole Torsteinsen Ovlien 

hadde bl. a. døtrene Mari og Marte. Den første ble mor til Ole Jensen 

Soot og farmor til kanalbyggeren Engebret Soot. Marte Olsdatter ble 

gift med Ole Pedersen Haukelund, som var fra Eidsvoll. Hun ble mor 

til Jens Olsen Spilhaug, farmor til fløtningsfullmektig Halvor Jensen 

på Tangen i Aremark og morfars mor til lærer Andreas Spilhaug. 

Marte Olsdatter Ovlien var også mor tli Engebret Olsen Haukelund, 

farmor til skoleholderen Ole Engebretsen på Holmen og Hedum nordre 

og farfars mor til skoleholderen Engebret Olsen Broberg. 

Av de siste synes særlig Engebret Broberg å ha vært en våken og 

interessert mann. Han fikk opplæring i lesning, skrivning og regning 

ay sokneprest Schønheyder. I sin ungdom var han mye på kontoret 

hos lensmann Hans Pettersen i de 6 år han var i Aurskog. Senere var 

400 

han huslærer hos Casper Anton Hanneborg på Hoggrum, men også her 

hadde han atskillig kontorarbeid ved siden av. Da han ble buden i 

Hanneborgs begravelse, syntes han det var så viktig at han skrev om 

det i sine notater. I disse notater har Engebret Broberg gjort noen 

noter i margen også. På to steder ber han for sine bØker, som han har 

vært glad i: Min datter, kjære børn, skrev han ett sted, «ved den 

treenige Guds Navn formaner og besværger jeg eder Alle at enhver 

blandt eder med Flid, Eftertanke og Opmærksomhed maa lære at 

betragte, lære og efterleve alle mine Bøger og fremfor Alt vokse i Guds 

Frygt og aldrig afhænde eller selge mine Bøger, men dele dem og bevare 

dem mellem eder saa godt som jeg hidtil altid har gjort». 

Engebret Broberg gjorde også noen reiser. Han hadde slekt i 

København som han besøkte i 1857. Sommeren 1869 var han hos slektninger 

på SØrlandet, reiste derfra om Bergen, Voss, Gudvangen, Lærdal, 

Gjøvik og var innom slektninger han hadde på Arnkvern i Furnes 

før han over Eidsvoll-Christiania vendte nesen heim. Så sent som 

sommeren 1899 - han var da 74 år - besøkte han slekt og venner 

i Tønsberg', Våle, Holmestrand, Drammen og Christiania. At både denne 

og de tidligere reiser for det meste gikk til fots, gjør ikke den gamle 

skoleholder, hans energi og vitebegjærlighet mindre ære. 

Vi samler her Ole Persen Haukelunds etterslekt både på Haukelund, 

Spilhaug', Hedum og Broberg: 

I Ole Pedersen Berge av Grue i Eidsvoll 1725-1793 g, 1754 Marte Olsdatter 

Ovlien 1734-1804 

1. Anne Olsdatter 1755 g, m. Anders Gulbrandsen Netmangen, Nes 

2. Peder Olsen 1758-28/5 1831 g. 1785 Berte Halvorsdatter Hedum 29/10 

1746-10/1 1817. (Dyrket opp Hedum nordre. De hadde ingen barn) 

3. Ole Olsen 1762-1826 (Kom til KØbenhavn som artillerist, ble gift der 

og vendte ikke tilbake) 

4. Jens Olsen 3/41765-5/11 1851 g. 1. 1790 Kristine Bergersdatter Strømstad 

av Nordby 1767-1792, 2. 1793 Pernille Halvorsdatter 1763-5/9 

1821, 3. 1822 enke Marte Evensdatter Bergerud f. omkr . 1755 (Til 

Spilhaug) 

4 a. Marte Jensdatter 1791 d. s. år 

4 b. Ole Jensen 1/8 1793 d. på SjØberg i Setskog 11/2 1879 g. 1819 

Susanne Andersdatter Tajet f. i HØland 1789 (Hadde Spilhaug 

fØr han kjØpte Sjøberg) 

4 b 1. Jens Olsen 1821-1822 

4 b 2. Johan Olsen 2/11 1822 g. 1842 Ingeborg Kristine Torsteinsdatter 

Nordengen, HØland, f. 1817 

26 - Bygdcbolc for Aurslwg og Blaker 

401

l' 

I 

I 

I 

I 

I 

402 

4 b 3. Maren Olsdatter 6/10 1824-21/10 1846 

4 b 4. Peder Olsen 30/5 1826 g. 1850 Maren Sofie Kristiansdatter 

Nygaard 8/3 1824 (Berger i Idd) 

4 b 5. Andreas Olsen 16/7 1828 

4 b 6. Halvor Olsen 2/12 1829 

4 c. Marte Jensdatter 1796-18/12 1866 g. 1. 1819 Ole Pedersen f. på 

Nygaard av Haneborg sØndre 20/1 1794-30/12 1839, 2. 1842 Knut 

Madsen Kihle av Brudal i H Øland (Til Viggenes) 

4 d. Halvor Jensen 1799-10/8 1882. Bodde på Tangen ved FemsjØen. 

Fullmektig for de Fredrikshaldske borgere. Gift, men barnlØs. 

Halvdelen av sin formue 14500 kroner, ga han bort til slektninger, 

og sin søstersønn Andreas Spilhaug kostet han lærerutdannelse 

på. 

4 e. Anne Jensdatter 5/10 1806-20/8 1897 g. 1830 Ole Gudmundsen 

Hellebakken av Toverud 1807-14/1 1874 (Hadde fØrst Spilhaug, 

siden Snaten av Hareton). Blant deres barn var lærer Andreas 

Spilhaug. 

5. Anders Olsen 26/12 1768-29/1 1829 g. 1796 enke Berte Olsdatter Nygaard 

av Haneborg sØndre 24/6 1771-5/3 1838 (Til Nygaard) 

5 a. Peder Andersen 1799-25/1 1871 

6. Inger Olsdatter 25/3 1772-1825 g. 1794 Paul Paulsen Netmangen 

1770-10/2 1860 (Til Hedum av Berger) 

7. Engebret Olsen Hedum (se Il) 

Il Engebret Olsen Hedum nordre (I, 7) 10/4 1778-21/10 1848 g. 1797 Kristine 

Gulbrandsdatter Soot 1776-14/4 1858 (De hadde fØrst Holmen av 

Våler) 

1. Inger Marie Engebretsdatter 1797-6/4 1890 g. 1. 1832 enkemann Erik 

Olsen Dreierud 1797-1846, 2. Berger Jonsen Dalen f. 1800 

2. O l e Engebretsen (neste bruker på Hedum) 

3. Marte Engebretsdatter 1807 g. 1843 Tore Gudmundsen Haugen av 

Hogstad f. 1803 

3. Gudbrand Engebretsen 1811 d. i San Fransisco 1888 

5. Anne Engebretsdatter 27/6 1815-1893 g. 1836 Henrik Olsen Garsjøen 

1799-1875 (De hadde part av Skrepstad i HØland) 

6. Kristen Engebretsen 30/11 1817-15/3 1818 

7. Ragnhild Engebretsdatter 18/6 1819 d. s. år 

8. Kristine Engebretsdatter 1820-1858 

III Ole Engebretsen Hedum (skoleholder fra 1825 til 1855), 1800-15/4 1877 

g. 1. 1824 Johanne Olsdatter Rotbæk 1787-31/12 1857, 2. 1862 Anne Kristine 

Peders datter Berger østre 30/10 1818 

1. Eng e bre t Olsen Broberg (neste) 

2. Ole Olsen 13/3 1829-28/5 1882 g. 1. 1854 Maren E vensdatter Kvisla 

av Haneborg 10/10 1830, 2. 1861 Kristine Bergersdatter Dalen 28/10 

1829-2/10 1893 (Til Dalen) 

IV Engebret Olsen Broberg (Ill, 1) (skoJcholder som faren), 19/10 1825- 

29/5 1908 g. 1853 Anne Marie Gulbrandsdatter Halvorsrud 4/11 1815- 

22/12 1886 

1. C h a l' lot t e Olava Engebretsdatter (g. m. neste) 

V Halvor Pedersen Berg 18/10 1845-1/3 1930 g. 1873 Charlotte Olava Engebretsdatter 

Broberg (IV, 1) 12/3 1854-10/12 1898 (Brukere av Broberg) 

1. Engelbart Odilon Halvorsen 11/4 1875, g. i Christiania 

2. Kasper Anton Halvorsen 6/3 1877-24/3 1881 

3. Hannibal Oskar Halvorsen 30/7 1878-23/3 1879 

4. Hanna Charlotte Halvorsdatter 27/1 1880-20/3 1881 

5. Kasper Anton Halvorsen 14/1 1882 g. 1905 Sofie Heier, Rakkestad 

6. Karl Johan H alvorsen 27/5 1884 g. 1. Kornelia Olsdatter Holtet av 

Lokshaug 1888-6/12 1915, 2. 1920 Ruth Johanne Olsen f. i Christiania 

1891 

7. Hannibal Oskar Halvorsen 15/3 1886 g. 1909 Anna Heier, Rakkestad 

(Stasjonsmester på BjØrkelangen) 

8. Gunda Marie Halvorsdatter 21/9 1888 g. 1915 Ragnvald Lehmann 

Kragh, Christiania, f. 1883 

9. Hanna Charlotte Halvorsdatter 7/11 1890 

10. Ragna Aurora Halvorsdatter 10/2 1895-21/3 1900 

Omkring 1900 kom Ole Larsen Bergernyren av Nordby til Hedum. 

Han var gift med Josefine Norum. De kjØpte bruket i 1913, men alt året 

etter døde Ole Larsen. Nå giftet Josefine seg med Ole Pedersen Hedum 

av Nordby, og disse drev eiendommen til Ole dØde i 1949. Ingen av 

disse hadde dog fått tinglest heimel. Da derfor Ole Pedersens sØnn 

Edvin Hedum tok over i 1949, skaffet han seg skjøte. 

Familien som har hatt eiendommen nå, føres slik: 

I Ole Larsen Bergernyren 18/8 1858-15/1 1914 g. 1899 Josefine Mathilde 

Gunerusdatter Norum f. 1874 

Il Ole Pedersen Hedum av Nordby 20/ 9 1863-21/7 1849 g. 1915 enke 

Josefine Mathilde Hedum (ovenfor) 

1. Ed v i n Olsen (neste bruker) 

lI! Edvin Olsen Hedum 11/1 1916 g. 1948 Mathilde Olsdatter Tangen 

19/12 1906 

Hedum vestre, gnr. 15 bnr. 15 og 23. Her satt fra omkring 1828 

Kristian Olsen som var svigersønn på Berger østre. I 1875 hadde hans 

70 år gamle enke Sofie Eriksdatter plassen sammen med en voksen 

dattersønn Karl Johan Larsen. Han reiste til Amerika i 1879, og etter 

403

410 

a 4. Kristoffer Nilsen 1747-1748 

a 5. Berte Nilsdatter 24/4 1749 

a 6. Ragnhild Nilsdatter 24/2 1753 

a 7. Mette Nilsdatter 10/3 1756 

b. Marte Sørensdatter 1714 

1. Jon Eriksen 1632-1709 g. 1. Ingri Christoffersdatter Lokshaug 

(Hareton) d. 1688, 2. 1691 Catarina Jacobsdatter Wulfhorst f. i Jylland 

omkr. 1663, d. 14/2 1723. Hun g. 2. 1709 Ole Amundsen Nordby. 

Jon Eriksen var bruker av Hogstad og lensmann i Aurskog. 

2. Askild Eriksen f. omkr. 1640 d. i Skedsmo 31/1 1690. G. m. Kersti 

Gjestdatter Berger, Skedsmo d. 22/12 1696. Askild Eriksen hadde 

Hauger søndre i Skedsmo hvor han var lensmann 

3. Halvor Eriksen 1641-1686 g. 1. Arngerd Andersdatter Haneborg 

mellom d. 1675, 2. Ragnhild Olsdatter Grue, Nes, d. i Høland 1693 

(Hun g. 2. Reier Smedsen Eikeberg. Halvor Eriksen kom til Haneborg 

nordre, og slektene Heyerdahl, Haneborg og TOl"eid stammer 

fra ham). 

4. Christen Eriksen 16/12 1664-2/4 1667 

5. Christen Eriksen 15/2 1668-6/6 1735 (Til Berger søndre. Ugift) 

6. Kari Eriksdatter 3/1 1671-1723 g. m. Ole Gundersen Aamot 1658- 

1711 (Til Halvorsrud vestre. Deres sønner er Halvor og Erik Olssønner 

Halvorsrud som kom til Berger mellom, henholdsvis vestre 

og østre, bruker I( A og Il B nedenfor) 

7. Anne Eriksdatter 18/7 1680 g. m. Torvald Christoffersen Tien, Fet, 

1659-1740. De 4 siste barn er fra annet ekteskap 

Il A. Halvor Olsen Halvorsrud på Berger vestre (sønn av I 6) 1689-1/6 

1753 g. m. Anniken Madsdatter Toverud 1690-28/10 1769 

1. Marte Halvorsdatter 1714-1794 g. m . Syver Pedersen Berger nordre 

1703-10/4 1774 (Til Berger søndre) 


3. Mads Halvorsen 1719-1/5 1764 g. 1743 enke Ragnhild Larsdatter 

Bogstad 1697-1782 (Til Bokstad) 

4. Jon Halvorsen 1722 

5. Erik Halvorsen 1724-1725 

6. Christen Halvorsen 1727-1746 

7. Anders Halvorsen 1731-1812 g. 1. Bastina Kristoffersdatter 1745- 

1785, 2. 1785 Berte Engebretsdatter Røsholm 1757-1809 (Til Nygaard 

av Berger nordre) 

I første ekteskap var det tre barn som alle døde før de var året. 

I annet ekteskap trillingene: 

. 7 a. Bastian Andersen 1787, d. 2 dager gammel 

7 b. Engebret Andersen 1787-1802 

7 c. H a l vor Andersen Nygaard 1787-26/11 1870 g. 1807 Marte 

Randia Hansdatter Balterud 1783-9/1 1863 

7 c 1. Karen Bastine Halvorsdatter 1809-1813 

7 c 2. Hans Halvorsen 1811-1813 

7 c 3. Hans Halvorsen 1818 d. s. år 

7 c 4. Berte Marie Halvorsdatter 13/12 1818-17/5 1861 g. 1840 

Ole Engebretsen Røsholm søndre 1806-30/1 1902 

7 c 5. Ann e Kri sti n e Halvorsdatter 13/12 1818-5/12 1873 

g. 1839 Anders Jensen Waaler 1806-23/8 1875 

a. Karen Mathea Andersdatter 16/1 1841 

b. J ens And r e a s Andersen Nygaard 6/1 1847-28/10 

1917 g. 1881 Mathilde Karlsdatter Halvorsrud 17/3 

1857-19/11 1936 

bL Anna Kristine Nygaard 13/5 1882 g. 1910 farmer 

i Canada Torbjørn Johannes Sæther f. i Nes 1886 

b 2. Kri sti a n Adolf Nygaard 29/12 1883-30/3 

1935 g. 1915 Gudrun Andersen, Myrvold f. i 

Sørum 2/2 1891 

b 2 a. ElIa Marie Nygaard 4/11 1916 

b 2 b. Arna Nygaard 25/4 1918 g. 1948 Tor Ivar 

Einarsen Stenshall f. i Oslo 15/11 1921 

b 2 c. Gerd Solveig Nygaard 11/7 1920 g. 1941 

Jens Kristian Gulbrandsen Lokshaug 

4/5 1910 

b 3. Olaf Markus Nygaard 10/5 1887 

b 4. Inga Marie Nygaard 8/11 1891 g. 1923 Martinus 

Stalsberg f. i Ringsaker 7/2 1876 

b 5. Selma Lydia Nygaard 3/3 1893 g. 1925 Anders 

Andersen Myrvold f. i Sørum 4/3 1887 

b 6. Josef Albert Nygaard 16/1 1896 g. 1934 Astrid 

Johanne Halvorsdatter Tosterud f. i Nes 5/12 

1913 (Til Halvorsrud nordre) 

b 7. Nathalie Sofie Nygaard 19/11 1899 

III A. Ole Halvorsen Berger (Il, 2) 1716-1793 g. 1746 Marte Amundsdatter 

1725-1797 

1. H a l vor Olsen (neste bruker) 

2. Amund Olsen 1750-1751 

3. Amund Olsen 7/12 1752-1782. Skoleholder. G. m . Ellen Gudmundsdatter 

3 a. Anne Marie Amundsdatter 1780 

4. Kristine Olsdatter 5/6 1755 g. 1. 1780 enkemann Hans Andersen 

Kjølstad 1730-1788, 2. 1793 Kristian Hansen Skugstad 18/9 1756- 

30/8 1837 

5. Christen Olsen 16/7 1858 (Eide en kort tid halvparten av Berger 

vestre) 

6. Anniken Ols datter 27/5 1761 g. m. Anders Hansen Kjølstad 1726-1788 

7. Marte Olsdatter 7/1 1765 g. 1803 Amund Hansen Skugstad 22/3 1747 

8. Anne Marie Olsdatter 1770-1793 

411

IV A . Halvor Olsen Berger (Ill, 1) 22/8 1747-1809 g. m. Lisbet Eriksdatter 

Berger østre 24/12 1749--4/7 1828 

1. Ole Halvorsen 1773-1812 

2. Helene Halvorsdatter 19/1 1775-4/5 1830 g. 1806 Gunder Christensen 

Balterudteigen (Berger nordre) 14/9 1775-20/3 1827 

3. Er i k Halvorsen (neste bruker) 

4. Marte Halvorsdatter 1780 

V A. Erik Halvorsen Berger (IV, 3) 7/1 1778-26/ 1 1837 g. 1812 Anne 

Amundsdatter Berger østre 25/3 1791-5/6 1868 

l. H a l vor Eriksen (neste bruker) 

2. Amund Eriksen 19/ 12 1823 

3. Ole Eriksen 9/8 1827 g. 1853 Maren Teoline Olsdatter Aasnes 20/10 

1832 (Til Lund i Udnes) 

4. Anders Eriksen 27/9 1831-18/ 9 1833 

5. Maren Eriksdatter 5/7 1834-19/3 1837 

VI A. Halvor Eriksen Berger (V, 1) 1/10 1820-7/9 1912 g. 1853 Anne 

Mathea Pedersdatter Aasnes-0degaarden 1831-10/ 1 1915 

l. Geoline Amalie Halvorsdatter 9/12 1854-11/12 1936 g. 1885 Engebret 

Olsen Aasnes 22/5 1844-20/ 4 1937 

2. Emi l Halvorsen 30/10 1860 

4. Hanna Lovise Halvorsdatter 8/12 1862 g. 1896 gårdbruker Martin 

Jensen Holter, Fet, f. 20/9 1864 

5. Bolette Olava Halvorsdatter 24/2 1865 d. s. år 

6. Gunda Mathilde Halvorsdatter 28/8 1867-23/6 1869 

7. Anna Josefine Halvorsdatter 15/2 1869 

VII A. Emil Halvorsen Berger (VI, 2) 31/10 1857-30/6 1929 g. 1890 Josefine 

Bolette Hansdatter Lomsnes 29/3 1866 

Agnes Karoline Berger 16/2 1891 g. 1918 Otto Kristoffersen Lier 

VIII 

412 

l. 

2. 

3. 

4. 

!'j. 

A. 

l. 

2. 

3. 

store 8/6 1891 

H a l var d A d o l f Berger (neste bruker) 

Erling Josef Berger 27/10 1901 g. 1930 Asta Ingeborg Jonsdatter 

Andersen, Tomter 28/5 1909 (Til Strand østre) 

3 a. Bjørg Oddlaug Ingeborg Berger 8/ 6 1932 

3 b. Einar Josef Berger 29/5 1936 

3 c. Erling Asbjørn Berger 30/3 1939 

3 cl. Laila Sy nnøve Berger 13/12 1944 

Bjarne Henry Berger 28/ 8 1904-24/12 1912 

Hjørdis Ellida Berger 1/3 1907 g. m. Magnus Adolf Andersen Balte- 

rud 2/1 1909 

Halvard Adolf Emilsen Berger (VII, 2) 6/1 1894 g. 1920 Magnhild 

Olaisdatter Foss-Haneborg 18/ 3 1893 

Borghild Berger 21/1 1922 g. 1950 Helge Ingier f. 2/11 1919 

Erik Berger 11/2 1925 g. m. Gerd Sofie Nebbenes f. 17/10 1927 

Helge Berger 25/3 1928 

- 

Il B. E rik Olsen Halvorsrud på Berger østre (sønn av I 6) 1693-1/4 1764 

g. 1734 Anne Amundsdatter Mork f. 1712 

l. Marte Eriksdatter 1734-1780 g. 1754 Hans Anllersen Kjølstad 

1730-1792 

2. Amund Eriksen 1736-1751 

3. Ole Eriksen 1739-1748 

4. Hans Eriksen 1742-1743 

5. Chr i ste n Eriksen 13/12 1743-1809 g. l. Kari Asbjørnsdatter 

Ilebæk, Høland, 1751-1793, 2. 1796 enke Marte Jensdatter Stagrim 

f. 1748 (Hadde bnr. l av Berger østre) 

5 a. Erik Christensen 29/9 1775 g. m . Ellen Sørensdatter Næs, Høland 

1775--4/7 1815, 2. 1816 Randi Kristine Nilsdatter Røsholm 

f. 1786 

5 a l. Christen Eriksen 1803 g. l. ukj., 2. 1835 Anne Kristine 

E riksdatter Foss av Haneborg f. 1815 

5 b . 

5 c. 

5 a 2. Kristine Eriksdatter 1803-1809 (druknet i en brønd) 

5 a 3. Sofie Eriksdatter 1804-28/5 1885 g. 1823 Christian Olsen 

Garsjøen 17/3 1794-10/12 1837 (Til Hedum vestre av 

Berger) 

a. Ole Christiansen 26/3 1825 g. m. Anne Randine 

Syversdatter 

b . Erik Christiansen 20/5 1828 g. 1857 Karen Hansdatter 

Ile, Ullensaker f. 1835 

c. Ellen Christiansdatter 19/9 1830-31/ 12 1866 g. 1852 

Lars Olsen Monkerud lille, Nes, 1824 

c l. Otto Larsen 24/7 1854-1/1 1875 

c 2. Karl Johan Larsen 8/ 9 1856 (Til Amerika) 

c 3. Sin a Emilie Larsdatter 14/2 1859 

c 4. Laura Vilhelmine Larsdatter 9/12 1861 d. s. år 

c 5. Laura Larsdatter 30/7 1863 

d. Olea Christiansdatter 6/1 1833 

e. Christian Christiansen 17/12 1834 

f. Karl Kristiansen 16/4 1838 

5 a 4. Martel:riksdatter 1806-5/11 1862 g. m . enkemann 

Lars Hansen Sterkerud f. 1809 

5 a 5. Søren Eriksen 1808-1812 

5 a 6. Kari Eriksdatter 28/1 1814 g. 1838 Gudmund Halvorsen 

Harefallet f. 1814 

Ole Christensen 1781 g. m. Mari Andersdatter Waaler f. 1782 

Amund Christensen 26/12 1787-31/3 1856 g. 1812 Mari Halvorsdatter 

1780-12/5 1845 (Til Bergerlien) 

5 c l. Kristine Amundsdatter 27/10 1812 g. 1851 enkemann 

Ole Andersen Linerud f. i Rakkestad 1801 

413

4. Ole Johansen 6/ 6 1872 

5. Anna Emilie Johansdatter 1874 g. 1914 Ole Antonsen Brøterfallet, 

Nes, 1883 

6. Hilda Johansen 21/4 1876-13/11 1878 

7. Otto Johansen 12/2 1878-26/1 1884 

8. Martin Johansen 23/1 1881-26/1 1884 

Ole Sigvart Hansen f. 1879 g. 1900 Karen Kaspersdatter 

l. Olav Tangen 17/ 1 1903 g. 1926 Sina Margit Sigvartsdatter Bergerud 

2/10 1904 

2. Barta Sofie Tangen 1905 g. 1927 Johan Halvorsen Sætra 2/4 1906 

3. Harald, bruker navnet Fallet, 10/1 1906 g. 1925 Hanna Halvorsdatter 

Sætra 1/ 1 1902 

4. Kasper Tangen 3/7 1908 g. 1932 Marta Karoline Johansdatter Hedum 

nordre 3/5 1913 

5. Anna Tangen 

6. Mathilde Tangen 

7. Ivar Tangen 21/4 1913 g. 1937 Dagny Mathilde Johansdatter Hedum 

nordre 7/8 1917 

8. Jenny Tangen 

9. Margit Tangen 

10. Astrid Tangen 4/2 1917 

11. Dagny Tangen 23/2 1920 

12. Hans Tangen 18/ 4 1923 

Heggeviken, gnr. 15 bnr. 19, fikk 33 Øre i skyld da bruket ble skyldsatt 

fra Berger vestre i 1933 og solgt til Emil Olsen Heggeviken. Plassen 

var nok tatt opp engang omkring 1760. De som bodde der, het Ole Heggeviken 

og Kersti Eriksdatter, og tre barn ble fØdt i Heggeviken: Inger 

11/4 1763, Anne 3/4 1766 og Amund 20/ 12 1768. Så må plassen være forlatt. 

Den er ikke nevnt i 1801, og først omkring 1820 var det folk der 

igjen. Han som tok opp att plassen, het Hans Olsen og var fra Nes. Om 

han var sØnn av bureiseren Ole Heggeviken, vet vi ikke. Emil Heggeviken 

som kjøpte eiendommen i 1933, er sØnnesØnn av Hans Olsen. 

I 1875 fØdd plassen 1 ku og 1 ungnaut, sådde 1/4 tn. bygg og 3/4 tn. 

havre og satte 1 tn. poteter. 

416 

I Hans Olsen Heggeviken fra Nes g. m. Anne Olsdatter d. i Heggeviken 

6/4 1861 

l. Berte Marie Hansdatter 1812-8/2 1887 g. 1862 Ole Johannessen 

Sundet 1805-9/8 1874 

2. Inger Sofie Hansdatter 1815 g. 1839 Hans Hansen Ønserud av 

Skukstad i Blaker, f. 1815 

3. Olea Hansdatter 1817--4/ 6 1831 

4. Ole Hansen 8/1 1821-9/8 1823 

5. Anne Mathea Hansdatter 28/1 1825 g. 1846 Ole Amundsen Engen 

av Stagrum, Blaker 


7. Kristian Hansen 13/ 10 1831 g. 1855 Mathea Olsdatter Hagen av 

Grøtli 1830 (I Hansebraaten av Berger 1875) 

7 a. Halvor Olai Kristiansen 1856 

7 b. Johan Kristiansen 23/3 1861 

7 c. Emil Kristiansen 13/8 1864 

7 cl. Josefine Mathilde Kristiansdatter 14/7 1871 

Il Ole Hansen Heggeviken 0 , 6) 5/8 1828-18/9 1905 g. 1851 Kari Olsdatter 

Sundet 1830-7/ 8 1881 

l. Maren Sofie Olsdatter 10/7 1851 d. s. år 

2. Halvor Olsen 6/ 3 1853-27/3 1938 g. 1878 Henrikke Olsdatter Røsholm 

f. i Nes 1854-18/11 1898, 2. 1901 Thea Larsdatter Lundberghaugen 

f. i Nes 1860 (Til Bergerud og Balterudengen) 

3. Olai Olsen 9/1 1855 

4. Andreas Olsen 25/2 1857 

5. Johan Olsen 24/ 4 1859-22/4 1922 g. m. Berte Marie Andreasdatter 

Haugen av Berger 13/5 1857-12/12 1938 (Til Neset av Berger 

nordre) 

6. Karoline Mathea Olsdatter 15/3 1861 g. 1887 Klemet August Kristiansen 

Lystad f. i Høland 1854 

7. Indiana Olsdatter 9/ 3 1863 d. s. år 

8. Martin Olsen 21/2 1864-19/10 1939 g. 1888 Josefine Mathea 

Andreasdatter Svarverud 5/11 1868, 2. 1910 Anna Torinusdatter 

Braaten 23/ 6 1878-9/8 1941 (Til Dyrerud søndre) 

9. Karen Olava Olsdatter 30/1 1867-11/4 1888 

10. Kasper Olsen 10/3 1871 g. 1894 Mina Andersdatter Rudsbraaten 

15/7 1869 

11. Anton Olsen 14/4 1873 g. 1897 Amalie Lovise Olsdatter Øverby 

f. 1864 

12. Emi l Olsen (neste bruker) 

III Emil Olsen Heggeviken (lI, 12) 15/5 1876 g. 1897 Karoline Hansdatter 

Stenshaug, Nes, 16/9 1879 

l. Karen Emilsdatter 12/ 11 1897 g. 1918 Anders Olsen Gruebæklren, 

f. i Nes 1895 

Haugen (eller kanskje var det Hagen) av Mellom-Berger er nevnt i 

1701. Han som bodde der, het Even Torsen, var 30 år og dragon. Han 

betalte skatt siste gang herfra i 1725. Hvem han var eller hans familieforhold 

ellers har vi intet kjennskap til. Det ser ut til at plassen ble nedlagt 

da han ble borte. 

2i - By gdebok for Aurskog og BlaT.:cr 

417

Berger nordre 

Skylden på Berger nordre var 25 lispund korn og et halvt bismerpund 

smør. Den siste parten lå til prestebordet i Aurskog, og den var i 1394 

regnet til 1 Ørtogbol. I begynnelsen av 1600-årene eide borgermester 

Søren Mogensen i Oslo 18 lis pund av skylden og hadde bygselretten. 

Han var fullmektig for mønsterskriver Hans Mechlenburg og disponerte 

. godset hans i Norge. Disse 18 lispund kan dog ikke ha hørt til Mechlenburgs 

kanoni, for da måtte vi ha funnet dem i de eldre geistlige jnrdbøker. 

De må derfor ha vært Søren Mogensens private eiendom. 

Den første bruker vi vet om her, var han som betalte skatten i 1593 

/94, og han het Knut. Anders var her et års tid omkring 1601, Rasmus 

like lenge, og så lå garden Øde no.en år. Omkring 1614 kom Kristoffer 

Frandsen hit, men hans opphold fikk en brå slutt. På tross av at han 

selv var gift, hadde han besovet en lØs kvinne og det kostet ham ikke 

bare hele hans bo som var gjort opp med 24 daler, men også bygselen 

over Berger. Den som ble leilending her etter ham, het Ole, og han var 

her til omkring 1627. 

Han som lØste av Ole Berger som bruker, het Gunder. Til å begynne 

med har han hatt SØren Mogensens 18 lispund i bruk, men om ikke 

lenge får vi også en opplysning om de andre 7 lispund, selv om den er 

så uklar som det går an. Det heter nemlig fra 1637 at Gunder bruker 

også «Syversdatters gods i Berger 7 lispund». Fra samme året eie r 

Gunder Berger 14 lispund i en gard som het By, men det er ikke sagt 

hvor den var. Gunder Berger giftet seg med Gunnbjørn Viggenes' datter 

418 

Aase, og med henne har han tydeligvis fått midler. Fra 1643 satt han 

som sjØleier på Berger. Senere to.k han over på Viggenes etter svigerfaren, 

og fra 1646 var det igjen ny bruker på Berger mens Gunder Viggenes 

eide garden. 

Engebret Gudmundsen het den nye bruker. Han var kirkeverge i 

1656-58 og eide 15 lispund jord i Borud og 5 lispund i Siljeås i Enebak. 

Det siste solgte han i 1655 til svigersønnen Arve Hansen på Berg. Vi vet 

av to dØtre og en sØnn etter Engebret Gudmundsen. Om sØnnen vet vi 

at han het Ole og at han forlangte å få gifte seg med en kvinne som 

het Anne Torsdatter og 16 år fØr hadde dom fo.r løsaktighet. 

Det er mulig dette ble for mye for faren. Sønnen ble i alle fall borte 

fra garden. Dessuten hadde landherren, Gunder Viggenes, selv en sØnn 

som ville til Berger, og da han dessuten var svigersønn av brukeren, 

passet det hele svært bra. Denne svigersønn het Jon Gundersen. Han tok 

over Berger alt i 1663, for det året ble han også tilsagt som skyss-skaffer. 

Men så kjøpte han etter noen år Tonsberg av sin morbror Erik Gunnbjørnsen 

på Mellom-Berger, og Nord-Berger ble ledig på ny. Men som 

vi har hØrt alt, hadde Engebret Berger også en svigersønn til, nemlig 

Arve Hansen Berg. Han hadde sØnnen Peder, og han kom nå til Berger 

ikke bare som leilending, men også so.m eier fordi han omkring 1675 

fikk kjØpt garden av Aase Gunnbjørnsdatter Viggenes . 

Peder Arvesens kone het Aago.t Torgersdatter. Det er sannsynlig at 

hun var fra Naddem i HØland. Hennes barn ved verge var i alle fall 

stevnet i 1730 da det gjaldt noen adkomstbrev til Naddem. Peder Arvesen 

dØde i 1707. Han eide da foruten Berger part i Balterud og i en eiendom 

som het Skåvold. Enken giftet seg igjen med Gunder Pedersen som 

har vært av de mest pengesterke i Aurskog. I 1711 hadde han for eksempel 

230 daler stående ute på rente. Han skiftet 1739 i levende livet bo på 

258 daler netto. Mellom lØsøret var det 6 SØlvgjenstander verdsatt til 24 

rdl., og av bØker en bibel, Kingos Siunge-Cor's fØrste part og Den bedendes 

Kiæde. Garden hadde en besetning på 4 hester og 1 fØl, 13 kyr, 

2 okser, 7 kviger, 2 kalver, 16 sauer og noen lam, 14 geiter, 2 purker _ 

den ene hadde 6 griser - og 6 unggriser. 

Om garden hadde stedfaren og arvingene gjort avtale på forhånd 

slik at hver hadde fått sitt, men Gunder Persens yngste sØnn Ole tok 

over den. Han solgte den i 1764 for 2500 riksdaler til Christen Syversen 

Berger søndre. Hans ætt er det som har hatt Berger nordre siden. 

I o.g for seg var det dog ingen ny slekt som kom her i 1764, for Chri- 

419

I , 

I 

I Norske Gardsbruk er innmarksarealet oppgitt til 408 da., beiteland 

30 og produktiv skog 2100 da. Besetning 4 hester, 22 storfe, 5 småfe og 

4 griser. Garden har en skyld av mark 14,25, gnr. 16 bnr. 1. 

Ætten på Berger 

nordre og søndre kommer på mannssiden fra Engebret Gudmundsen 

Berger mens den fra Marte Halvorsdatter Berger mellom også fØrer Erik 

GunnbjØrnsen Bergers linje videre her. 

I Engebret Gudmundsen, bruker av Berger nordre 1646-ca. 1660 

1. Gudmund Engebretsen Toverud f. om kr. 1619 

2. Goro Engebretsdatter d. 1699 g. m. Jon Gundersen Berger nordre 

1635-1696. Hadde først Berger nordre, kjøpte siden Tonsberg 

3. Anne Engebretsdatter g. m . Gunder Olsen Aamot 1635-1704 

4. Ukj. datter g. m. Arve Hansen Berg 

4 a. P ed er Arvesen (bruker Il) 

5. Ukj. datter g. m . Rasmus Bliksrud i Høland 

6. Ole Engebretsen, antagelig g. m. Anne Torsdatter 

Il Peder Arvesen Berger (I, 4 a) f. omkr. 1658 d. omkr. 1707 g. m . Aagot 

Torgeirsdatter, kanskje fra Naddem i Høland, 1671-1742 (Hun g. 2. 

Gunder Pedersen) 

1. Hans Pedersen 1694 (Til Brånås i Skedsmo) 

2. Torgeir Pedersen 1697 (På Berger i 1739) 

3. Berte Pedersdatter g. 1. 1720 Trond Botolfsen i Skedsmo, 2. Torgeir 

Mikkelsen på Skøien i Nitedal 

4. S y vel' Pedersen (V nedenfor, til Berger søndre) 

5. Gunhild Pedersdatter g. 1730 Hans Klemetsen på Årnes i Fet 

III Gunder Pedersen Lomsnes 1677-12/ 2 1755 g. 1708 enke Aagot Torgeirsdatter 

Berger ovenfor 

1. Peder Gundersen 1709-1793 g. 1734 Anne Madsdatter Toverud 

1712-26/10 1754 (Til Jar) 

2. O l e Gundersen (neste bruker) 

IV Ole Gundersen Berger (Ill, 2) 1713 g. m . Anne Larsdatter 

1. Berte Olsdatter 29/1 1743 

2. J ens Olsen 1744-1745 

3. Lars Olsen 30/12 1745 

4. Aagot Olsdatter 29/ 1 1748 g. 1765 Mads Gudmundsen Dingsrudbraaten 

f. 1740 

5. Peder Olsen 13/2 1753 

6. Anne Marie Olsdatter 1755 d. s. år 


8. Kari Olsdatter 16/1 1759 

9. Marte Karoline Olsdatter 30/ 3 1761 

10. Ole Olsen 3/1 1764 

11. Jens Olsen 9/9 1765 

422 

V Syver Federsen Berger søndre (lI, 4) 1703-10/4 1774 g. m . Marte Halvorsdatter 

Berger mellom 1714-1794 

1. C h l' is t e n Syversen Berger nordre (neste bruker) 

2. Peder Syversen 21/8 1737-1795 (lensmann i en bygd i Vestfold, 

senere gardbruker på Dingsrud) g. m . Mari Olsdatter 1752-5/6 1825 

3. Kari Sy versc1atter 26/ 1 1739-17/3 1822 g. 1755 Mads Gudmundsen 

Toverud 1724-1787 

4. Berte Syversdatter 25/4 1741-30/3 1756 

5. Ole Syversen 28/8 1743 

6. Anniken Syversdatter 30/10 1745-1811 g. 1765 Ole Andersen 

Nordby vestre 25/6 1738-16/2 1816 

7. Aagot Syversdatter 1/8 1747-1802 

8. H a l vor Syversen Berger søndre 14/9 1750-22/1 1821 g. m . 

Marte Olsdatter 1756-1790 

8 a. Berte Sofie Halvorsdatter 1782-10/2 1842 g. 1816 Paul 

Hansen Nordby 1748-1828 

8 b. Syver Halvorsen Berger søndre 1783-22/8 1840 g. m. Marte 

Randine J ørgensdatter 1793-25/4 1868 

8 bL Maren H enrikke Syversdatter 22/7 1822 

8 b 2. Halvor Syversen Berger søndre 22/5 1825-21/12 1866 

g. 1853 Anne Kristine Christensdatter Huseby store 

5/8 1828-9/4 1913 

a. Sigvart Halvorsen 22/4 1856 

8 b 3. Maren Juliane Syversdatter 16/12 1826-8/2 1895 g. 

1843 Peder Pedersen Gunhildrud 181 2-8/9 1881 

8 b 4. Bolette Charlotte Marie Syversdatter 5/7 1831 g. 1850 

Kristian Edvard Andersen Unilstad, Nes, f. 1826 

8 c. Marte Marie Halvorsdatter 1785-15/ 1 1833 g. 1813 Hans 

Hansen Balterud 13/6 1774-17/4 1845 

8 d. Kristine Halvorsdatter 1788-16/10 1863 g. 1820 Jens 

Hansen Nordby på Våler 1787-23/ 9 1873 

9. Anne Marie Syversdatter 1753-1755 

10. Kristine Syversdatter 20/8 1753-9/11 1838 g. 1. 1775 Gudmund 

Olsen Lier lille 1749-1792, 2. 1796 Ole Olsen Rud 15/7 1764- 

7/5 1851 

VI Christen Syversen Berger nordre (V, 1) 11/4 1736-5/5 1817 g. 1766 

Anne Marie Gundersdatter Aamot 1/12 1742-1793 

1. P ett e l' Christensen (neste bruker) 

2. Christoffer Christensen 7/ 10 1769 d. før 1817 g. 1800 Ingrid Hansdatter 

Strand 22/1 1778 (Til Moen av Åsnes) 

3. Syver Christensen 24/5 1773-1799 g. 1796 enke Anne Marie Larsdatter 

Jødal store 1759-1814 

4. Gunder Christensen 14/9 1775-20/ 3 1827 g. 1. 1803 Anne Kristine 

Hansdatter Balterud 1/12 1776-1805, 2. 1806 Helle Halvorsdatter 

Berger vestre 19/1 1775-4/ 5 1830 (Til Balterudteigen) 

423

424 

5. Anne Marie Christensdatter 14/9 1775-1801 

6. Hans Christensen 2/10 1778-25/9 1835 g. 1821 enke Mari Hansdatter 

Berger (VII nedenfor) 

7. Ole Christensen 1781-1805 

VII Petter Christensen Berger nordre (VI, 1) 5/3 1768-16/4 1820 g. 1797 

Mari Hansdatter Grøtli 13/5 1776-15/11 1844 

1. Chr i ste n Pettersen (neste bruker) 

2. Hans Pettersen 1804 d. s. år 

3. Hans Pettersen 10/2 1806-18/11 1882 g. 1825 Cecilie Katrine 

Barbara Jørgensdatter Mosgaard 1807-24/ 11 1866 (Til Bokstad 

nordre) 

4. Andreas Pettersen 17/3 1809-20/11 1870 g. 1836 Susanne Engebretsdatter 

Hedum av Berger 20/6 1813-21/4 1882 (Til Bergerlia) 

4 a. Pauli ne Andreasdatter 25/7 1844-30/9 1890 

4 b . Peder Andreassen 11/1 1847 

4 c. Anton Andreassen 8/1 1850-1/12 1869 

4 d. Peter Andreassen 17/1 1853-20/6 1872 

4 e. Charlotte Emilie Andreasdatter 22/8 1856 

5. Anne Kristine Pettersdatter 9/2 1812-2/11 1865 g. 1841 Johan 

Petersen Skukstad, Blaker, f. 1812 

6. Maren Sofie Petters datter 20/4 1815-5/6 1845 g. 1829 Hans Olsen 

Finstad 25/3 1801-29/12 1867 (Til Ullerud vestre) 

7. Peter Pettersen 19/12 1817 d. i Fredrikshald 1841 

VIII Christen Pettersen Berger nordre (VII, 1) 1801-18/9 1859 g. 1831 

Kristine Fredrikke Olsdatter Bliksrud, Høland, 19/2 1805-16/9 1875 

1. Maren Sofie Christensdatter 24/ 5 1832-27/4 1837 

2. Pauline Mathea Christensdatter 28/12 1834-30/12 1842 

3. Maren Oline Christensdatter 24/10 1837-13/6 1839 

4. P ete r Chr i sti an Christensen( neste bruker) 

5. Karen Helene Christensdatter 4/12 1841-29/1 1911 g. 1872 Hans 

Kristensen Lie f. 1841-16/5 1920 (Til Lier Lille) 

5 a. Bolette Hansdatter 11/5 1873-15/10 1896 (Lærerinne) 

5 b. Ole Kolbjørn Hansen 10/3 1877-2/5 1903 (Landhandler) 

6. Ole Christensen 2/4 1845-18/6 1912 g. 1878 Anne Margrethe Jakobsdatter 

Eid 17/6 1857-5/3 1923 (Landhandler på Fossmoen i Blaker) 

7. Gunerius Christensen 19/2 1848-24/3 1871 (Agronom) 

IX Petter Christian Christensen Berger nordre (VIII, 4) 21/7 1840-14/6 

1874 g. 1873 Oline Sofie Ols datter Waaler østre 20/7 1843-13/4 1938 

1. P e t raK ris t i nePetersdatter (g. m. neste bruker) 

X Halvor Peder Edvardsen Tønsberg 6/10 1874 g. 1898 Petra Kristine 

Petersdatter Berger 2/11 1874 

1. Petter Christian Tø nsb e r g (neste bruker 

2. Einar Tønsberg 16/12 1900, bestyrer av NorcUysobservatoriet 

Tromsø, g. 1938 Antonie Andresen, Tromsø f. 1913 

3. Ingrid Sofie Tønsberg 27/2 1902 g. 1929 ingeniør Trygve Roald, Oslo 

f. 2/8 1901 

4. Halfrid Kristine Tønsberg 10/1 1905 g. 1938 misjonsprest Karl Anker 

Værvaagen f. i Brunlanes 25/7 1910. Bor i Bjørklund, Aurskog. 

5. Randi Margrethe Tønsberg 23/4 1908 g. 1936 skipskaptein Thomas 

Stange-Olsen, Nøtterøy f . 2/ 5 1895 

6. Ragnar Tønsberg 25/6 1910 g. 1939 Astrid Solberg, Årnes f. 1909. 

Disponent, Årnes. 

7. Aslaug Bolette Tønsberg 20/6 1915 g. 1939 Roar Johansen Enger 

f. i Nes 2/8 1914 

8. Dagfinn Berger Tønsberg 19/ 6 1920 g. m. Anne Smedsrud, Blaker, 

f. 20/5 1928. Har overtatt ættegarden Tonsberg 

XI Petter Christian Halvorsen Tønsberg (X, 1) 16/6 1899 g. 1932 Olga Nordbryhn 

f. i Romedal 1/7 1909 

1. EIna Kristine Tønsberg 15/4 1933 

2. Gerd Randi Tønsberg 21/2 1936 

3. Halvor Andreas Tønsberg 18/6 1941 

Nygård, gnr. 16 bnr. 2, er nevnt som husmannsplass under Berger 

nordre i 1706 første gang. Brukeren het Amund, det er alt vi vet. Han 

hadde 7 barn til dåpen herfra, men hvor det ble av dem vet vi ikke. 

Berger Nilsen kom til Nygaard etter Amund. Hans kone het Mari Torsteinsdatter, 

og de skiftet her i 1758 da sØnnen Haagen tok over bruk 

av plass og plikter til garden. Han var gift med Gunhild Amundsdatter. 

De var på Nygård til Anders Halvorsen Berger vestre kjøpte 

plassen i 1775. Skyldsetningen ble holdt i 1778, og Nygård fikk 5 lispund 

tunge. SØnnen på Nygård, Halvor Andersen ble bruker etter 

faren og lot i 1839 svigersønnen Anders Jensen Waaler ta over. I 1882 

fikk sØnnen Jens Andreas Andersen skjøte, og han overlot i 1916 garden 

til sØnnen Adolf Nygaard. Ved siden av gardsbruket drev han som 

trelasthandler. Etter hans dØd i 1935 sitter hans hustru i uskiftet bo. 

På Nygård ble det i 1875 fØdd 3 hester, 4 kyr, 6 sauer og 1 gris. 

Garden er drevet meget sterkt opp av senere brukere. I Norske Gardsbruk 

er besetningen ført opp med 3 hester, 15 storfe, 3 småfe og 3 

griser. Arealet er 178 da. innmark, 5 da. beite og 282 da. produktiv skog. 

Slekten som har Nygård, er skrevet opp under Berger vestre hvor 

den kom fra. 

Plasser under Berger nordre 

Sætra, Nordbergersætra, hadde fastboende en kort tid omkring 

1780. Men alt vi vet om den som holdt til der, var at han het Halvor. 

Så var det Øde her til omkring 1820. Da het brukeren Ole Pedersen og 

425

II 

,,-- I __ _ 

konen Kari Johannesdatter, og en datter av dem var Anne f. 1828 g. L 

1856 Johan Hansen Bergerud av Nordby 1822-1858, 2. 1864 Gunerus 

Gudmundsen Bergerud av Haneborg f. 1836. 

Først med neste bruker ble det stabilitet, og hans etterslekt satt 

her til opp mot vår tid. 

l Ole Hansen f. om kr. 1794 d. 6/5 1869 g. m. Inger Olsdatter f. i Nes 1803 

d. 8/10 1887 

1. Ole Olsen 1832 g. 1857 Helene Halvorsdatter Balterudteigen f. 1838 

(Til Tolerud) 

2. Johanne Ols datter 16/1 1837 g. 1862 Hans Kristensen Aasnesmoen 

f. 1834 

3. K I' is t i a n Olsen (neste bruker) 

4. Gulbrand Olsen 1/3 1843 

5. Maren Olsdatter 16/11 1845-3/12 1902 g. 1875 Andreas Andersen 

Rotbæk 26/1 1840-27/5 1921 

6. Dorthea Olsdatter 20/3 1849-1/6 1874 

II Kristian Olsen Sætra (I, 3) 27/12 1841-17/9 1881 g. 1867 Anne Andersdatter 

Lysaker av Huseby, Blaker 

1. Anders Kristiansen 6/4 1866 g. 1894 Oline Mathea Olsdatter Sætra 

1874 (Til Hagen av Finstad) 

1 a. Kristian Adlof Hagen 7/9 1894 

1 b. Olaf Magnus Hagen 30/1 1897 

1 c. Georg Arthur Hagen 1/11 1899 g. m. Teoline Kaspersdatter 

Vestli f. i Høland 25/6 1896 

1 d. Jørgen Hagen 27/7 1902 g. 1928 Helga Elise Einarsdatter Berger 

f. i Sørum 16/5 1909 

2. Ole Kristiansen 5/8 1868 

3. Josefine Kristiansdatter 19/5 1870-3/6 1874 

4. Karen Kristiansdatter 17/9 1872 

5. Jørgen Kristiansen 2/10 1874 

6. Gustav Kristiansen 20/6 1879 g. 1908 Ingeborg Halvorsdatter Slorbak 

7/8 1879 

Kristian Olsen som var bruker i Nordbergersætra i 1875, fØdde 2 kyr 

og 2 sauer, sådde 1/4 tn. bygg, 1 tn. havre og 20 skålpund grasfrø og 

satte 2 tnr. poteter. 

I 1898 kom Andreas Halvorsen Svarverud til Sætra. Han var gift 

med Ellen Marie Amundsdatter Morttjernengen. De hadde plassen til 

i 1914 da de leverte den til pleiesønnen og dattersønnen Kristian Adolfsen 

sØnn av musikeren Adolf Sperati. Han tok navnet Sæther og var 

en kjent mann i bygda, var H. E. Tønsbergs betrodde mann både i skogen 

og på sagen. De 10 mål jord det var på plassen, dyrket han opp, 

426 

og den fØdde i 1948 3 kyr og 2 griser. Husene på Sætra var meget 

gamle, stuebygning en hadde opprinnelig bestått av kove og oppholdsrum; 

men var blitt gjort om. I 1952 flyttet Sæther fra plassen og bygde 

seg hus nær Aurskog stasjon. 

l Andreas Halvorsen Svarverud g. m. Ellen Marie Amundsdatter Morttjernsengen 

av Våler 

1. Josefine Mathea Andreasdatter 5/11 1868 g. 1888 Martin Olsen Heggeviken 

21/2 1864-19/10 1939 (Til Dyrerud søndre) 

2. Anne Helene Andreasdatter 7/4 1871 g. 1896 Kristian Pettersen Gran 

16/11 1859-6/3 1901 

3. Karoline Bergitte Andreasdatter 17/8 1873 g. m. Alfred Larsen Engen 

av Hogstad 

4. Maren Sofie Andreasdatter 14/1 1876 g. 1904 Oluf Kristiansen Sunde 

11/3 1877 

5. Augusta Emilie Andreasdatter 18/4 1878 

rI Kristian Adolf Adolfsen Sæther (Sperati) 1894 g. 1. 1912 Anne Marie 

Johansdatter Rotbæk 4/11 1885-28/5 1918, 2. 1930 Lulli Leonora Konstanse 

Racosco f. i Trondheim 1897 

1. Adolf Sperati Sæther 1913 

2. Randi Sæther 1916 g. m. Leif Granby f. 1914 

3. Marit Sperati Sæther 3/1 1920 g. 1942 Arvid Martinsen, Eidsvoll 

4. Knut Sæther 5/3 1921 g. 1947 Birgit Bergersdatter Haga 

5. Karin Sæther 29/12 1922 

6. Rakel Sæther 12/12 1923 g. m. Trygve Vik, Sør-Odal 

7. Kaare Sæther 19/12 1926 

8. Astrid Sæther 1/2 1930 

9. Gudrun Mildrid Sæther 21/11 1933 

Neset hører vi om første gang i 1833. Ole Andersen het han som 

kom her på den tid. Svigersønnen tok over etter ham. Det ble fØdd 

3 kyr her i 1875, sådd 1/2 tn. bygg, 2 tnr. havre og 8 skålpund grasfrØ 

og satt 1/2 tn. poteter. 

I Ole Andersen 1785-6/2 1868 g. m. Berte Marie Kristensdatter 

1784-26/3 1862 

1. Andreas Olsen 1818-24/2 1888 g. 1845 Berte Marie Kristensdatter 

0ia av Prestegarden 22/11 1822-20/12 1886 (Til Haugen av Nord 

Berger) 

1 a. Karoline Andreasdatter 3/7 1845 

1 b. Maren Bolette Andreasdatter 11/6 1847g. 1872 Lars Kristiansen 

Aaserud av Lokshaug 22/1 1847 

1 c. O l e Andreassen 13/8 1850 g. 1878 Karen Bolette Jonsdatter 

Sørensrud f. 1850 

1 c 1. Johan Olsen 1878-1946 g. 1905 Sofie Sigvartsdatter 

Morgenlien 28/12 1882 (Til Damhaug av Nordby) 

427 

-r -

I I 

I 

c 2. Kasper Otto Olsen 20/5 1880 

1 c 3. Karoline Mathea Olsdatter 26/10 1882 

1 c 4. Julie Olsdatter 7/3 1885 

1 c 5. Andreas Olsen 26/11 1888 

1 c 6. Ole Olsen 5/3 1893 g. 1912 Bolette Kaspersdatter Mikkelrud 

4/7 1888 

1 c 7. K ristian Olsen 17/10 1894 g. 1922 Konstanse Halvorsdatter 

Hemingby 31/3 1901 

d. Kristen Andreassen 13/8 1850 

1 e. Anton Andreassen 23/5 1853 

1 f . Johan Andreassen 17/6 1855 

1 g. Ber t e M a r i e Andreasdatter (g. m. bruker Ill) 

1 h. Andreas Andr eassen 2/8 1859 d . i Oslo 1940 

1 i. Laura Emilie Andreasdatter 29/11 1862 

2. Kristian Olsen 1824 g. 1851 Gunhild Gundersdatter Dammen f. 1830 

3. Anne Mathea Olsdatter (g. m. neste bruker) 

4. Karen Johanne Olsdatter 15/10 1833 

Il Ole Eriksen 1830-25/1 1909 g. m . Anne Mathea Olsdatter Neset (l, 3) 

1829-8/ 6 1899 

1. Ole Olsen 1856-31/1 1945 

2. Kasper Emil Olsen 4/12 1858-10/3 1863 

3. Maren Bolette Olsdatter 26/ 2 1861 g. 1892 Anders Peter Jensen 

Rakeie, Nes, 1858 

4. Kasper Sigvart Olsen 20/ 9 1863 

5. Hilda Olava Olsdatter 15/6 1866-1949 g. 1912 Olai Olsen Heggeviken 

6. Mathea Emilie Olsdatter 16/ 5 1870-10/5 1941 g. 1892 Andreas Olsen 

Bergerud 4/8 1870 

III Johan Olsen Heggeviken 24/ 4 1859-22/4 1922 g. m. Berte Marie 

Andreasdatter Haugen (Neset I, 1 g) 13/5 1857-12/12 1938 

1. Olaf Johansen 25/10 1888 g. m . Karoline Edvardsdatter Skrepstad 

f. i Nor dre Høland 27/ 9 1890 (Kirkeby) 

1 a. Bergljot Johansen 1/7 1913 g. m. herredsskogmester Sverre 

Osmo, Mo i Rana f. 12/3 1911 

Johan Olsen flyttet fra Neset i 1904 til nybygget Kirkeby. I 1904- 

13 var Peder Olsen Haugen i Neset, siden Kasper Nordengen til 1949. 

Fra den tiden er jordveien lagt under garden og våningshuset brukt 

som sveiserbolig. 

Haugen må være bygd av Andreas Neset, i alle fall var han den 

første vi vet om her. Han var gift med søskenbarnet sitt, og hans kone 

het akkurat det samme som hans mor. I 1875 fødde Andreas 2 kyr, 

sådde 1/2 tn. bygg, 1112 tn. havre og 8 skålpund grasfrø og satte 3/4 tn. 

428 

-- 

poteter. Andreas Olsen, som flyttet til Haukelund av Nordby, var altmuligmann 

og særlig kjent var hans arbeid med all slags gardsredskap. 

«Hadde vi ette hatt n' Andreas, skjønner je ette håssdan vi skulle fått 

brukt jorda i Ørskau», sa Engebret RØsholm. 

Fra 1893 til 1900 satt Martin Olsen Heggeviken i Haugen. Han er 

skrevet opp under Dyrerud. I 1900 kom Ole Pedersen Sunde til Haugen. 

Ole var en flink tømmermann og byggmester, og de fleste av hans 

sØnner tok opp farens yrke. SØnnen Kristian hadde bruket etter faren. 

I Ole Pedersen Sunde 15/12 1850-26/ 4 1932 g. m. Maren Andersdatter 

Tobølsetra, E idskog 1853-12/12 1929 

1. Peder Olsen 1874-26/11 1913 g. 1905 Kristina Andersson f. i Varmland 

1878 

2. Alme Olsdatter 1875-27/12 1947 g. m . Peder Paulsen Engen av 

Lokshaug 1863-31/10 1924 

3. Odilon Adolf Olsen 1875 g. m. Karoline Hansdatter Korsmo 

4. Mina Ols datter 1879 g. m. Kasper Julius Andreassen Haugen av 

Hogstad 16/ 1 1882 

5. Karl Johan Olsen 1883 g. 1. 1914 Maren Nilsdatter 0degaarden av 

Rud 1896-22/5 1916, 2. 1924 Ragna Nilsdatter Haugen 15/8 1898 

6. Kri sti a n Olsen (neste bruker) 

7. Sigvald Olsen 25/9 1888 g. 1. 1917 Anna Karoline Emilsdatter Sagbraaten 

av Hareton 23/1 1896, 2. 1935 Karoline Sofie Arbinsdatter 

Lerdal, f. i Høland 14/7 1897 

8. Ole Olsen 1891-18/12 1914 

9. Olaf Olsen 1893 g. 1. Bor ghild Marie Johansdatter Sootholtet 1898- 

6/2 1922, 2. 1948 Jenny Asora Antonsdatter Gudmundsen, Oslo, 

f . 8/ 4 1884 

10. Ragna Ols datter 12/6 1897 g. 1924 Olaf Halvorsen Moen, Blaker 

3/12 1898 

Il Kristian Olsen Haugen (l, 6) 12/5 1886 g. 1913 Gunhild Sofie Hansdatter 

Lerdal av Amot 15/ 2 1893 

1. Marit Synnøve Haugen 16/3 1916 g. m . Olaf Andersen f. 11/2 1910 

2. Randi Kristine Haugen 8/9 1922 g. m . Gunnar Martinsen f. 11/1 1915 

3. Kjell Guttorm Haugen 10/10 1932 

Lia. Også Nord-Berger hadde en husmannsplass som het Lia og som 

er lagt ned. Det var Andreas Petersen Nord-Berger som kom hit, og 

enken, Susanne Engebretsdatter, satt her i 1875 med en ugift datter 

som hjelper. De fØdde 1 ku, sådde litt både bygg og havre og satte 

1 skjeppe poteter. Familien er skrevet opp under Nord-Berger. 

429

I 

,I ' II 

Røsholm søndre 

Første gang vi finner navnet skrevet, er i Raudeboka fra 1394, og 

formen er da Roshofn. Rygh mener da at grunnformen har vært Hrosshovn, 

som betyr hestehavn eller kanskje vi kan si hestehagen. «Dette 

gir en så rimelig mening at oppgaven blir sannsynlig selv om det faller 

vanskelig å forklare hvorfor hovn er gått over til holm». 

I Raudeboka er det opplyst at Gunhild Trondsdatter hadde gitt 

halvfemte øyresbol i RØsholm søndre til prestebordet i Aurskog. Dette 

var ikke alt. Bok s kri ve ren har heller ikke vært helt sikker på 

hvorledes det var med resten, for han føyer forsiktig til at «det sies 

at prestebordet eide den på forhånd». Dette har nok også vært riktig. 

For i 1575 stod prestebordet som eier av hele garden. 

Både denne og Røsholm nordre har ligget nede etter Ødetida. Når 

de ble tatt opp att vet vi ikke annet om enn at det var skjedd før 1575. 

Røsholm søndre skyldte da 1 fjerding tunge, men dette ble en gang 

fØr 1575 fordoblet til 10 lis pund. 

Brukerne skiftet raskt her på Røsholm søndre. Fra 1593 til 1628 

hadde det vært 4: Tor, Mikkel, Simen og Erik. De satt forresten ikke 

så fast senere heller. Amund lØste av Erik og var her til omkring 1640, 

Lars og Hans het de neste. Fra omkring 1655 vet vi at brukeren het 

Ole Gundersen. Han var fØdt omkring 1627 og ble nevnt siste gang i 

1679. Selv om den neste het Trond Olsen, kan han visst ikke være sØnn 

av Ole Gundersen. For Trond må være fØdt omkring 1641, og da skulle 

ikke Ole Gundersen vært mer enn 14 år. Trond Røsholm var sviger- 

430 

sØnn av Nils Klokker i Aurskog. En dag de satt der og drakk i 1688, 

kom han i munnhoggeri med en annen i selskapet, og utgangen ble 

at Trond tok en stor kanne som stod der og slo til den andre i hodet 

«saa noget blod der effter kom». For dette ble Trond dØmt til å bøte 3 

daler til bonden og 6 til futen. På den tid dette gikk for seg, stod Trond 

Røsholm ved major Schlossers kompani, og som soldat var han fri for 

rettslig påtale. Han brakte derfor saken inn for selveste GyldenlØve og 

bad om at han «av christelig medlidenhed» måtte bli hjulpet. Og den 

store hærfører var ikke den som slo hånden av sine soldater. For noen 

sivil rett skulle ingen av hans karer «for slige forseelser udi bØder 

dømmes». Futen fikk beskjed om at de 6 daler han alt hadde fått, 

skulle betales tilbake, og så ble det overlatt til kompanisjefen å avgjøre 

hvilken militær refselse Trond RØsholm skulle ha, enten «at ride nogle 

dage paa Træhesten med Jern Kugler paa Beenene eller och udi andre 

maader tilbØrlig straffes». 

Litt aven kverulant har kanskje Trond RØsholm vært. Han hadde 

sak med naboen som skulle ha slått hans sønn. Men her gikk det som 

det i sin tid hadde gått Trond RØsholm selv. Overfallsmannen var blitt 

trommeslager i major Schlossers kompani, fØlgelig kunne heller ikke 

han klages. I en barndåp på Asnes hadde Trond overfust en Anders 

Torsen fra Christiania og fikk stevning. Verre var imidlertid hverken 

dette eller de sakene Trond RØsholm hadde enn at han flere ganger 

var utsett til lagrettemann. 

Trond Røsholm satt som bruker av garden til han døde i 1717. 

Siden hadde enken og sØnnen Ole den sammen i noen år. De fikk i 

1725 tildelt 1 tønne byggmel «formedelst fiendtlig skade». Når skaden 

var skjedd eller hva den bestod i, kjenner vi ikke til. Som vi vet, var 

det presten i Aurskog som eide RØsholm søndre. Det var vel dette som 

gjorde at da soknepresten, prost Jacob Hassing, var dØd i 1731, ble 

Røsholm tatt i bruk som kapellangard. I den tid det varte, holdt Ole 

Trondsen til under Prestgarden. I 1733 var han tilbake på RØsholm. 

Samme året ble forresten broren, korporal Nils Trondsen, dØmt tid å 

betale 8 daler han skyldte prosteenken. Det kom sikkert vel med, så 

små tt som det var med henne. 

Både Ole RØsholm og naboen på nordre havnet sin krØtter i Bergerteigen, 

men måtte slutte med det. Brukerne på Mellom-Berger la 

nemlig fram en kontrakt fra 1678 og en senere dom som ikke ga RØsholm 

havnerett der. 

431

I 

Det var ikke noe godt forhold mellom Ole .Trondsen og mor hans. 

Alt i prost Hassings tid gikk det så langt at prosten stevnet dem for å 

få dem til å holde fred. Endskapen på det ble visst at enken flyttet, men 

hvor det ble av henne vet vi ikke. Ole Røsholm fikk bygselen over bare 

halve garden, sØnnen hans over den andre, og siden var den faktisk 

delt, først ytterligere 100 år under Prestgarden, siden etter at brukerne 

ble sjøleiere. 

Før vi tar for oss de enkelte garder, gir vi oversikten over det hele. 

Her Røsholm søndre: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 1 2 1 2 

Storfe 6 8 10 5 5 

Sauer 3 4 7 6 6 

Geiter 8 3 8 

Griser 1 1 

Korn tnr. 6 61 /2 9% 10 

Poteter tnr. 1 11/2 

Høylass 

24 

Når tallene fra 1865 og 1875 er så små, skyldes det at det bare er 

ene parten som er med. Eieren av den andre, hadde også en Vålergard, 

og avlingen på Røsholm ble da brukt opp på og tellet sammen 

med denne delen av Våler. 

Røsholm søndre hadde en liten humlehage i 1666. Tienden garden 

la da, var 1/ 4 tn. blandkorn, 1112 tn. havre, 1 mark lin og 10 merker ost. 

Røsholm søndre hadde sæter i vestre Nordby skog. Omkring midten av 

forrige hundreår brente husene ned, og sætrene ble ikke bygd opp att. 

Røsholm søndre, gnr. 17 bnr. 1. Ole Trondsen som hadde denne parten 

av Røsholm, skiftet i 1742 for å gifte seg igjen - for fjerde gang. 

Boet var fallitt som farens hadde vært det. Besetningen på garden bestod 

av 2 hester, 1 ku, 2 kalver, 3 sauer, 6 geiter og 1 gris. Ole Trondsen 

selv dØde i 1752 og garden skiftet bygselmann. Om den første slekten 

se under bnr. 2. 

Den nye bygsleren var Engebret Hansen fra Røsholm nordre. Han 

var sØnn av korporal Hans Engebretsen Mangen søndre som hadde 

kjØpt Røsholm nordre i 1727, og en brorsønn av Ole Engebretsen som 

hadde vært gift med en datter på Røsholm søndre. Engebret Hansens 

432 

sØnn Engebret fikk bygselen over garden i 1800, og dennes sØnn Ole 

fikk kjØpt den ved kongeskjøte av 19. januar 1848. 

Engebret Engebretsen RØsholm var glassmaker. Det å lage blyvinduer 

var et sjeldent håndverk i bygdene, og det ble lagt slik vinn 

på det at Engebret Røsholm ved folketellingen i 1801 ble registrert 

som «glarmester». Det var slett ikke alle håndverkere som ble skrevet 

opp med noen stilling. Fra en rettssak på Asnes vet vi at Hans Engebretsen 

Røsholm (Mangen) hadde vært forlovet med en kvinne fra 

Kongsberg, Anne Broch, som hadde gått omkring i Aurskog og laget 

vinduer. Hans Engebretsen har sikkert tatt etter, og så er kunsten 

gått i arv. Tradisjonen sier nemlig at også hans sØnn Engebret var 

glassmester. 

Som vi har hørt, var det her den senere Snekker Persen på Halvorsrud 

var gjetergutt i 1801. Om han ikke tok etter husbonden som glassmaker, 

tør det vel hende han hadde fått noe av den kjente nøyaktigheten 

sin fra ham. 

Ole Engebretsen som kjøpte garden i 1848, brukte den til sØnnen 

Engebret tok over i 1871. Hans sØnn Magnus RØsholm fikk så skjøte 

i 1915. 

Garden hadde i 1951 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 3 ungdyr, 

5 sauer og 4 griser. Arealet er 100 da. innmark og 300 da. skog. Skylden 

er mark 2,84. Når det gjelder eldre jordbruksoppgaver, kan vi vise til 

tallene foran for 1865 og 1875 som gjelder denne garden. I tillegg til det 

som er tatt m8d her, ble det i 1875 sådd 35 skålpund grasfrø· 

Ætt ental' vi samlet under RØsholm nordre. 

Røsholm søndl"e, gnr. 17 bnr. 2. Det var Trond RØsholms sØnnesønn 

Hans Olsen Røsholm som tok over denne parten da garden ble delt. 

Han døde alt i 1746, og ettermannen i ekteskapet Ole Larsen fikk så 

bygselen. Dennes sØnn Hans satt her til han døde i 1805. 

Her tar vi da Trond RØsholm og hans nærmeste etterslekt: 

I Trond Olsen f. omkr. 1641 d. 1717 g. m. Marte Nilsdatter, datter av 

klokkeren i Aurskog 

1. O l e Trondsen (neste bruker) 

2. Sir i Trondsdatter g. 1711 Sven Kristoffersen Balterud 

3. Anne Trondsdatter 1698 g. 1. 1720 Ole Engebretsen Mangen søndre, 

2. enkemann Anders Torsen Romhus 

4. Berte Tronclsdatter 1701-20/3 1742 g. m. Jakob Hansen Finstad lille 

5. Gunhild Trondsdatter 1703 

6. Nils Trondsen, korporal g. 1732 Anne J ensdatter 

28 - B)'gclf'bok for A urslwg og Blaker 433

I 

I 

I . 

I 

Il Ole Trondsen Røsholm (l, 1) 1684-4/1 1752 g. 1. 1709 Inger Erlksdatter 

i Prestgarden 1679-1719, 2. 1719 Goro Tjøstelsdatter Nordby vestre 

1692-1720, 3. Mari Kristensdatter 1693-25/1 1742, 4. enke Goro Torsdatter 

1. Han s Olsen (Til bnr. 2 av Røsholm, bl'. III her) 

2. Erik Olsen 1712-9/2 1763 (Til Finstad lille, g. 2 ganger) 

3. Haagen Olsen 1714 

4. Søren Olsen 1716 

5. Berte Olsdatter 1719 d . s. år 

6. Trond Olsen 1720-1721 

7. Nils Olsen 1725-1748 

8. Kristen Olsen 1728 

9. Jakob Olsen 1731 

10. Inger Olsdatter 1734 

III Hans Olsen Røsholm (Il, 1) 1710-26/4 1746 g. 1. Marte Torsdatter 

Romhus 1715-1738, 2. 1742 Bodil Jensdatter Aasnes 1716-1777 

1. Ole Hansen 1736-1790 

2. Jens Hansen 23/12 1743 

3. Marte Hansdatter 31/1 1746 

IV Ole Larsen Fjuk f. 1723 g. 1. enke Bodil Jensdatter Røsholm (ovenfor), 

2. Anne Torsdatter Romhus f. 1725. Barn bare i første ekteskap 

1. Ragnhild Olsdatter 20/10 1749 

2. Lars Olsen 14/10 1752 

3. Gunhild Olsdatter 20/12 1755 


V Hans Olsen Røsholm (lV, 4) 7/3 1760-1805 g. m . Berte Andersdatter 

1763-1807 

1. Bodil Hansdatter 1787 d. s. år 

2. Ole Hansen 1788-1810 

3. Anders Hansen 1790 

4. Marte Hansdatter 1793 g. 1821 Jens Olsen Viggenes f. 1795 

5. Jens Hansen 1795 g. 1825 Anne Marie Hansdatter Kleva 

6. Kari Hansdatter 1798 d. s. år 

7. Hans Hansen 1801 

Jens Gudmundsen Lier lille kom til Røsholm, og hans sØnn Iver 

k.iøpte eiendommen ved kongeskjØte i 1864. Men alt i 1866 solgte han 

d.en til Ole Jonsen Borstad på Våler, og han hadde Røsholm som underbruk 

til sin del av Våler til omkring 1880. Da bygde han opp denne 

garden som vi kjenner den ennå idet han da flyttet bebyggelsen som 

fØr hadde ligget til samme tunet som bnr. 1. I 1884 dØde Ole Borstad, 

og nå satt enken med garden til hun solgte den i 1898 til Sigvart Killingmo. 

Han hadde den bare til i 1903 da Anders Balterud kjøpte den, 

og hans sØnn Gunnar tok over i 1944. 

434 

Garden har et areal på 90 da. innmark, 20 da. beite og 200 da. skog. 

Skylden er mark 2,50. Besetning i 1951 3 hester, 9 kyr, 2 ungdyr og 

3 griser. 

Jens Liers familie: 

Jens Gudmundsen Lier lille 1/5 1790-16/ 2 1856 g. 1813 Kersti Iversdatter 

Løken, Nes, 1784-28/5 1863 

1. Iver Jensen 20/2 1815 g. 1850 Aasta Marie Olsdatter Hunstad 

f . i Nes 1828 

l a. Karoline Emilie Iversdatter 21;I1 1851 

1 b. Indiana Iversdatter 11/4 1854 

l c. Jens Iversen 24/10 1856 

l d. Gunda Iversdatter 17/2 1860 

2. Kristine Jensdatter 8/7 1817-10/5 1858 

3. Ole Jensen 6/7 1821 g. 1850 Charlotte Josefine Sørensdatter Madsen 

f . i Høland, 1824-14/ 6 1882 

4. Maren Gurine Jensdatter 14/6 1829 

Anders Balterud av Toreid-ætten var standart junker i kavaleriet. 

Han var mye nyttet i offentlig arbeid og en interessert travkjører. De 

unge har ofret seg sterkt for ungdomsrØrsla og idrett. Familien: 

Anders Amundsen Balterud 9/6 1871-4/ 3 1948 g. 1903 Marie Pedersdatter 

SletneI' 30/7 1879 

1. Paul Asbjørn Balterud 15/ 10 1904 g. 1935 Liv Marie Knutsdatter 

Averstad, Ullensaker, 29/8 1907 (Forretningsmann i Oslo og bruker 

av Averstad) 

2. Borghild Kristine Balterud 18/ 3 1907-13/12 1918 

3. Magnus Adolf Balterud 2/1 1909 g. 1933 Hjørdis Ellida Emilsdatter 

Berger 1/3 1907 

4. G unn a l' Hen l' y Ni k o l a i Balterud 20/2 1911 (neste bruker) 

I havnehagen på SØr-Røsholm er det et sted som ennå blir kalt 

Sørenskroken, og tradisjonen forteller at det har navn etter en Tjuv 

Søren som bodde her i en jordhuk. 

Det er ganske interessant å kunne slå fast at både SØren og Kroken 

er navn som har heimel akkurat her. Fra 1739 har vi navnet SØren 

Olsen RØsholmeie. Han var gift med Berte Ols datter, og de hadde ialt 

7 barn hvorav de 4 dØde som små. I 1747 var det en Peder Mattisen som 

ble dØmt til bot for slagsmål med SØren RØsholmeie. Den samme Peder 

Ma ttisen dØde i 1756 og det ble skiftet etter ham på Kro ken under 

RØsholm. Han var ugift, men slett ikke fattig. LØsøret gikk opp i bruttoverdien 

84 daler, netto 40. AvdØde hadde ingen pårørende i Aurskog, 

435

men hans 6 søsken bodde alle i finntraktene i Eidskog, Sør-Odal og 

Grue. Han har nok vært finne Peder Matthisen også. Vi tar neppe feil 

i at det er hos Søren Røsholmeie han har hatt hus, og at SØrens plass 

følgelig har hett Kroken. 

I 1756 ble Søren Olsen stevnet fordi husbonden ville ha ham ut. 

Søren sa da at han selv hadde bygd opp husene i Røsholmjordet som 

han først hadde måttet rydde for skog. Han mente derfor at han måtte 

ha rett til å bo der. Det mente imidlertid ikke retten fordi han ikke 

hadde noen bevis å støtte seg til. Han ble derfor dømt til å flytte, men 

kunne han bevise at det var han som hadde bygd husene, så måtte han 

ha erstatning for det etter takst. Selv om husene ikke har vært stort 

anlagt, er det kanskje en overdrivelse når tradisjonen kaller dem en 

jordhuk. Skjønt vi kan aldri vite. 

Noen tyverisak som Søren Olsen har vært implisert i, har vi ikke 

kommet på sporet etter. Men borte ble han i alle fall. 

436 

Røsholm nordre 

Skylden på RØsholm nordre var bare 5 lispund tunge. Den ble riktignok 

i 1723 foreslått forhØyd med 3 lispund, men det ble altså ikke 

noe av. 

Garden var på bondehender, men de første eiere vi vet om, var 

utenbygds fra. I 1615 stod Even Hjellebøl i Høland som eier. I 1647 var 

garden gått over til Johannes Svindal i Fet. Om eieren i 1662 og utover, 

Johannes Hauger, er den samme, vet vi ikke. Da garden i 1692 ble solgt 

til en bruker, var Lars Jensen Vogstad i Nes selgeren. 

Noen bruker er ikke nevnt her fØr i 1610, årene nærmest foran må 

da garden ha ligget øde. Fra 1612 til omkring 1643 het brukeren Even. 

Men han var ikke alene, Anders, Peder og Ambjørn brukte skiftevis 

sammen med ham. Fra 1643 og utover var Lars bruker, så kom Ole 

Hansen som døde i 1707 og var da oppgitt å være 102 år. Sammen med 

Trond Røsholm og noen andre ble han i 1683 dømt til bot for å ha forsømt 

skyss. I 1692 ble garden solgt til Gulbrand Jonsen Nordby østre. 

Han kom som vi vet til Haneborg søndre og solgte i 1698 Røsholm til 

Amund Andersen Aasnes. I 1703 solgte han Røsholm, og nå skiftet 

garden eier flere gang'er til Hans Engebretsen Mangen sØndre kjØpte 

den. Han brukte eiendommen til i 1755 da han skiftet for å gi fra seg. 

Garden ble da taksert til 150 rdl. Sønnen Peder Hansen tok over. I 1794 

delte han eiendommen, og sØnnene Nils og Peder RØsholm fikk hver 

sin halvpart. 

437

søndre. Hvorledes den kom hit, skal etter samme kilde ha gått slik for 

seg. Gunhild Sofie Helgesdatter Haneborg som var fØdt i 1811, satt som 

ett-åring med en tallerken grøt da en svensk soldat kom inn og tok 

grøten fra henne. En annen kriger som var med, sa at det var stygt 

gjort. Og for å trøste jentungen ga han henne tobakksdåsen sin. Gunhild 

Sofie Haneborg ble gift til Asnes. Hennes sØnn Gunerius giftet seg 

til Røsholm og fikk tobakksdåsen med seg. Dåsen er i alle fall av svensk 

opprinnelse. Den har innskrips.ionen «Fred och endriikt» - i dette tilfelle 

symbolsk for gaven - på lokket, og sammen med annen dekor 

står det også henvist til «Eph. 4 C. 3 v.» (Efeserbrevets 4. kapitel vers 3 

hvor Paulus oppmuntrer menigheten til å «beflitte eder paa at bevare 

Aandens Enhed i Fredens Baand». Det er kanskje ikke trolig at det 

var svenske soldater framme i Aurskog i 1812-13. Siden skriften på 

tobakksdåsen taler så mye om fred, kan det tenkes at den er smuglet 

over fra Sverige som en fredens talsmann i en opprevet tid. 

Om slekten se neste gard. 

Røsholm nordre, gnr. 18 bnr. 2. Amund Pedersen Røsholm som fikk 

denne del av garden, brukte den til sØnnen Peder tok over, og han hadde 

den til sin dØd. Ved skiftet fikk sØnnen Andreas Røsholm skjØte 

i 1869. Han dØde alt i 1875, men enken hjulpet av sine barn ettersom 

de vokste til, brukte garden. I 1944 fikk Nils RØsholm og hans svigerinne 

Ovidia, enke etter Peder Røsholm, grunnbokheimel, og samtidig solgte 

de garden til Ovidia RØsholms barn Minnie, Aagot ogNathalie. 

Jordbruksoppgaver for denne eiendom: 

Husdyr Hester Storfe 

1865 2 5 

1875 2 5 

Sauer 

4 

6 

Griser 

1 

utsæd Rug Bygg Havre Poteter 

1865 % % 5 3 

1875 % 1 7 2 

I 1875 ble det også sådd 1/ 2 tn. erter og 25 skålpund grasfrØ· 

Eiendommen er på 120 da. innmark og 100 da. skog. Besetning 

1951 2 hester, 8 kyr, 2 kviger og 2 griser. Skylden er mark 2,94. 

440 

Korporal Hans Mangens etterslekt på Røsholm: 

I Hans Engebretsen Mangen søndre f. 1696 g. 1. 1725 Ingrid Jensdatter 

Aasnes 1702-17/ 5 1762, 2. 1762 Mari Hansdatter 

1. P ed e l' Hansen (neste bruker på Røsholm nordre) 

2. Engebret Hansen 1727 d. s. år 

3. Marte Hansdatter 1728 g. 1753 Kristian Larsen (de var en kort tid 

på Moen av Hoggrum) 

4. Engebret Hansen 1730-1801 g. 1756 Mari Torsteinsdatter Rud, født 

på Hornås, Høland, 1732-2/1 1821 (Til R ø s h o l m s ø n dr e) 

4 a . Berte Engebretsdatter 10/10 1756-1809 g. 1758 Anders Halvorsen 

Berger vestre 1731-1812 (Til Nygård av Berger) 

4 b. - 4 h , 7 l:arn som alle døde som mindreårige, 

4 i. Eng e bre t Engebretsen Røsholm søndre 3/3 1770-3/3 1855 

g. 1803 Dorte Olsdatter Borstad 29/9 1775-1/12 1854 

4 i 1. Engebret Engebretsen 1804-2/2 1831 

4 i 2. O l e Engebretsen Røsholm søndre 22/10 1806-30/1 1903 

g. 1840 Berte Marie Halvorsdatter Nygaard 13/12 1818- 

17/ 5 1861 

a. Eng e bre t Olsen Røsholm søndre 5/1 1841-4/ 8 1927 

g. 1884 Anna Jensdatter Husmo, Nes 1859-27/6 1937 

a 1. Ole Jakob Engebretsen 7/3 1885 

a 2. Jens Simon Engebretsen 3/ 5 1887 

a 3. Mag n u s Engebretsen Røsholm søndre 19/4 

1890 g. 1923 Ragnhild Olsdatter Næss Berger 

østre, 17/5 1904 

a 3 1. Borghild Anne Røsholm 2/4 1924 g. 1948 

Ragnar Johansen l. i Oslo 3/ 5 1923 

a 3 2. ElIa Othilie Røsholm 3/5 1927 

a 3 3. Engebret Ragnar Røsholm 7/11 1932 

a 4. Anna Emilie Engebretsdatter 18/11 1892 

a 5. Halvor Erling Engebretsen 4/ 8 1897 

a 6. Gina Margrethe Engebretsdatter 16/2 1901 

b. Halvor Olsen 31/8 1844 

c. Maren Dina Olsdatter 1/10 1847-15/ 3 1892 g. m. 

Andreas Olsen Kvaksrud 

d. Andreas Olsen 1850 

e. Ole Olsen 20/5 1853 

f. Mar tin Olsen 30/6 1856 

g. Anne Kristine Ols datter 23/ 8 1859 

4 i 3. Anne Marie Engebretsdatter 1808-9/9 1874 g. 1837 

enkemann Peder Amundsen Røsholm 1800-11/2 1868 

4 i 4. Hans Engebretsen 9/11 1812 g. 1843 Berte Hansdatter 

Hedum 3/1 1816-5/1 1875 (Til Hedum) , 

a. Dortea 28/12 1843 g. 1873 Lars Johannessen Harefallet 

16/9 1850 

4 i 5. Kristen Engebretsen 3/10 1816 g. 1849 enke Marte Marie 

Johannesdatter Dingsrud f. Rud 8/ 3 1816-12/4 1860 

4 j. Anne Kristine Engebretsdatter 1772-1773 

441

442 

4 k. Inger Engebretsdatter 22/12 1777 

5. Ragnhild Hansdatter 1733 

6. Anne Hansdatter 1734 g. 1766 Hans Halvorsen Hedum av Nordby 

1733-1781 

7. Bodil Hansdatter 1741-5/5 1823 g. 1767 Hans Gulbrandsen Strand 

vestre 12/3 1736-1813 

Il Peder Hansen Røsholm nordre (I, l) 1725-1808 g. 1757 Ragnhild Nilsdatter 

Nordby 1732-28/9 1816 

1. Ingrid Peders datter 14/6 1758-16/ 6 1830 g. 1. 1778 Jens Olsen Aasnes 

1744-1793, 2. enkemann Ole O. Skirset 1744-1801, 3. 1802 Peder 

Olsen Åsnes 1760-1808 

2. N i l s Pedersen (neste bruker) 

3. Hans Pedersen ID/ID 1763-23/ 4 1770 

4. Amund Pedersen 31/8 1766-1812 g. 1800 Gunhild Ols datter Borstad 

12/9 1763-6/ 11 1817 (Til Røsholm nordre bnr. 2) 

4 a. P ed e r Amundsen Røsholm 1800-11/2 1868 g. 1. 1822 Berte 

Sofie Kristoffersdatter Moen 1807-3/9 1836, 2. 1837 Anne Marie 

Engebretsdatter Røsholm søndre 1808-9/ 9 1874 

4 a 1. Inger Dorthea Pedersdatter 18/1 1825-1/7 1864 g. 1855 

Kristen Arnesen Fossum, Blaker, 25/11 1825-21/6 1892 

4 a 2. Andreas Pedersen Røsholm 4/1 1827-16/10 1875 g. 1858 

Anne Mathea Nilsdatter Eid 1835-10/ 9 1912 

a. Maren Bolette 23/10 1859-27/7 1864 

b. Maren Pauline Andreasdatter 16/6 1865-15/4 1926 

c. N i l sAndreassen 24/4 1869-26/2 1951 

d. P e der Andreassen 22/ 11 1873-23/11 1943 g. 1905 

Ovidia Andreasdatter Rotbæk 13/8 1878-8/6 1947 

d 1. Minnie Aslaug Røsholm 17/3 1905 

d 2. Aagot Marie Røsholm 15/ 12 1906 g. 1944 Helge 

Karel Holmsen Holmen 1/5 1915 

d 3. Olga Pauline Røsholm 1/2 1908-31/12 1928 

d 4. Gyda Nathalie Røsholm 16/ 12 1909 

4 a 3. Kristian Pedersen 15/4 1829-7/1 1832 

4 a 4. Kristoffer Pedersen 7/7 1832 g. 1860 Maren Bolette 

Pedersdatter Dingsrud f. 1838 (Til Egner, Sørum) 

4 a 5. Karen Bolette Pedersdatter 5/ 5 1834-1/1 1836 

4 a 6. Engebret Pedersen 14/12 1837-1/12 1919 g. 1864 Anne 

Helene Pedersdatter Dingsrud 19/5 1842-11/1 1877 (Til 

Huseby i Blaker) 

4 a 7. Peder Pedersen 17/12 1839-30/11 1841 

4 a 8. Ole Pedersen 4/ 12 1839-30/11 1841 

4 a 9. Dina Mathea Pedersdatter 16/5 1848 d. s. år 

4 a 10. Peder Pedersen 27/9 1853 d. s. år 

III Nils Pedersen Røsholm (Il, 2) 13/1 1761-24/7 1830 g. m . Anne Marie 

Olsdatter Aasnes 29/9 1761-17/6 1842 

l . Randi Kristine Nilsdatter 1787 g. 1816 Emil Christensen Berger 

nordre 29/9 1775 

2. Olea Nilsdatter 1789-4/8 1842 g. 1828 Hans Madsen Haugrim f. 1786 

3. P ed e l' Nilsen (neste bruker) 

4. Amund Nilsen 1793-1799 

5. Jens Nilsen 1795-1803 

6. Hans Nilsen 1798-6/12 1832 g. 1830 Olea Kristoffersdatter 0tner 

av Balterud 1798 

7. Amund Nilsen 1802 

8. Marte Nilsdatter 1802-1808 

9. Anne Katrine Nilsdatter 1805 g. 1. 1832 Gudmund Jørgensen 

Burhol på Lokshaug 1786-1845, 2. 1850 Gulbrand Christensen 

Hundstad, Nes, f. 1823 

10. Inger Marie Nilsdatter 14/ 1 1807 

IV Peder Nilsen Røsholm (Ill, 3) 31/3 1791 g. 1. Dorte Gundersdatter 

Husmo, Nes, 1789-1/2 1835, 2. Olea Torsteinsdatter Udnes, Nes 

1808-23/7 1863 

1. N i l s Pedersen (neste bruker) 

2. Martin Pedersen 23/ 2 1837 

3. Brede Pedersen 11/6 1840-27/5 1843 

4. Maren Oline Pedersdatter 1/9 1843-15/ 9 1848 

5. Hans Pedersen 10/9 1847 

V Nils Pedersen Røsholm (IV, l) 1/2 1823-2/ 11 1902 g. 1856 Gunhild 

Marie Andersdater Hognerud 6/7 1823-3/2 1907 

1. Din a Ane t teNilsdatter (g. m . neste bruker) 

2. Hilda Pauline Nilsdatter 22/1 1862-21/9 1941 

VI Gunerius Olsen Aasnes 16/7 1855-21/9 1929 g. 1892 Dina Anette Nilsdatter 

Røsho1m (V, 1) 16/2 1860-7/ 11 1952 

1. O l e Guneriussen (neste bruker) 

2. Gudmund Guneriussen Aasnes 5/5 1901 (Til Veiby) 

VII Ole Guneriussen Aasnes (VI, 1) 29/6 1892 g. 1942 Randi Emilie Mathea 

Endresdatter Vik f. i Kråkstad 16/ 3 1915 

1. Haakon Aasnes 13/2 1943 

2. Einar Aasnes 13/4 1944 

3. Ole Aasnes 25/3 1948 

4. Geir Aasnes 25/ 3 1948 

5. Helen Dagrunn Aasnes 6/9 1949 

Veiby, gnr. 18 bnr. 3, ble skilt fra bnr. l i 1947 og overlatt Gudmund 

Aasnes (se foran). Husene var bygd året fØr. Eiendommen har 17 da. 

innmark og 30 da. skog. Skylden er 45 øre. 

r 1875 var det «en stue uten jord» under RØsholm nordre som het 

Veiby hvor den ugifte Anne Sofie Kristensdatter bodde alene. 

443

En familiestrid som ikke var uten dramatiske points, har det vært 

på Asnes. Det var i 1723 Jens Aasnes hadde stevnet en mann som het 

Ole Gulbrandsen fordi han skulle ha sagt at han «hadde beligget Jens 

Aasnes' datter Ingrid». Han hadde sagt det til prestens medhjelper og 

gjentatt påstanden på Asnes. Så alvorlig som dette var, og da det var 

usant, forlangte faren at Ole Gulbrandsen skulle piskes, men før 

saken ble avgjort, måtte han holdes «arrestert og i godt forvar». Etter 

rettens vedtak møttes partene på Asnes, hvor det også ble ført vitner. 

Mellom de siste var en Anne Ols datter Broch. Hun var fra Kongsberg, 

men hadde bodd på Røsholm i noen uker, gikk omkring og laget vinduer 

for folk og var forlovet med korporal Hans Mangen. Dette vitne 

hadde ikke attest fra presten der hun hØrte heime. Retten kunne derfor 

«ikke vite hva hun var for en, ærlig eller ikke», derfor ble hun ikke 

avhørt. For Ole Gulbrandsen tok saken den ubehagelige endskap at 

han ble dømt til å «betale 3 mark i bØter som en løgner». Det han 

hadde sagt, skulle ikke komme Ingrid Jensdatter til skade på navn 

eller rykte, og faren skulle ha 20 daler i saksomkostninger. Men saken 

fikk en fortsettelse, og det var den at Ingri Jensdatter ble gift med 

korporal Hans Mangen, som vi senere altså finner igjen på RØsholm. 

Jens Aasnes pantsatte garden til Christoffer Hareton i 1732 for et 

lån på 103 daler. Denne gjeld stod oppe da det ble skiftet etter Jens i 

1739. Bruttoen gikk opp i 191, nettoen i 40 daler. Men da var garden 

ikke med, og den var verdsatt til 400. Enken beholdt den for egen del. 

Garden hadde en besetning på 3 hester, 9 kyr, 4 kviger, 5 kalver, 9 

sauer, 7 geiter og 3 griser. 

Først i 1762 fikk eldste sØnn Ole Jensen skjøte på eiendommen, 

men må ha brukt den lenge da. Han dØde i 1784, og boet ble gjort opp 

med 887 daler netto. Her var garden med for 800. Enken beholdt halvparten. 

Den andre tok sØnnen Jens over. Han dØde alt i 1793. I 1800 

fikk sØnnen Ole Jensen skjøte på det hele. 

For å skaffe penger tok han offentlig lån og fikk derfor takst på 

garden. Det heter i denne forretning at det var atskillig jord som 

kunne ryddes til god åker. Garden hadde en særdeles god eng med en 

mengde hØY, likeens svært god havn. Skogen har derimot skjønnsmennene 

likt mindre. Riktignok ga den nok til husbruk, og «når 

skogen blir nedhogd, kan av jorden som er av samme begrodd, bli et 

betydelig og fruktbart åkerland og eng, da det meste av det er myrjord». 

Husene på garden var dårlige. Taksten ble 2400 daler. 

446 

Ole Jensen brukte garden så lenge han levde, og sØnnen Ole Olsen 

fikk skjØte i 1832. Ole Aasnes var meget musikalsk, og denne gave 

arvet også hans barn. Det var derfor mye musikk på Asnes i hans tid. 

Hans sØnner Ole og Engebret tok over eiendommen. Den fØrste var 

ugift, og da han var dØd, fikk Engebret Aasnes i 1922 skjØte på hele 

eiendommen. I 1935 tok hans sØnn Halvor over. 

Oppgaver fra jordbruket: 

1657 1666 1723 

Hester 

2 2 3 

Storfe 

3 8 15 

Sauer 

1 4 10 

Geiter 

Griser 

1 3 7 

Kornutsæd tnr. 

51J2 11 

Poteter » 

Grasfrø skålpund 

HØylass 30 

1865 

5 

12 

11 

12 

2 

15 1 / 8 

4 

1875 

4 

14 

10 

15 

2 

151;2 

6 

60 

Tienden i 1666 ble betalt med 1/4 tn. blandkorn, 11/ 2 tn. havre, 1/12 

tn. humrnelkorn, 2 merker lin og 10 merker ost. Den svære fremgangen 

som må ha skjedd i jordbruket fra 1666 til 1723 markerer rent 

prinsipielt skillet mellom leilendingsbruket og sjøleierbruket. Mens Jens 

Pedersen som var bruker i 1723, har sikkert også vært en dyktig jordbruker 

ved siden av han hadde sterke interesser for tømmerhandelen, 

som vi alt har hørt. Skjønnet i 1723 ville ha skylden på Asnes forhøyet 

med 7 lispund, det vil si omtrent fordobling. Også her har vi et godt 

uttrykk for fremgangen. 

Kverna på Asnes var skyldsatt for seg alt i 1666. Den usikkerhet 

når det gjaldt vannrettighetene til Asnes og Lokshaug som vi hØrte alt 

Oslobispen hadde næret i 1495, dukket opp flere ganger siden. I 1688 ble 

det tatt opp et tingsvitne som slo fast at sag e n hØrte Lokshaug alene 

til, mens Asnes og Lokshaug hadde kvern på hver sin side av fossen, 

Asnes hadde sin på det østre land. Da kverna var råtnet ned, gikk 

Jens Pedersen i gang med å bygge den opp att, men da la Lokshaugs 

eier ned forbud. Det ble satt rett på Lokshaug i 1738. I kjennelsen sier 

retten at når den «fæster sine øyne til denne saa sær anlagte vidtløfftige 

Sag, da hvor mange Slags Omstændigheder og Omsvæv end 

ere brugte, bliver dog Qvestio denne om icke Eenhver Mand effter 

Guds, Kongens og Naturens Laug maae benytte sig af Land og Vand 

447

som Eenhver selv got befinder, naar icke Billigheds og Retfærdigheds 

Grændsen varder overtrådde». Etter det fornuftige resonnement fikk 

da også Jens Aasnes rett til fortsatt å nyttiggjøre seg sitt nye kvernbruk 

så fremt han ikke gikk naboens like eldgamle rettigheter for 

nær. Dessuten skulle han ha 16 daler av Gudmund Lokshaug til dekning 

av sine saksomkostninger. Helt til en brann i 1937 ble Asnes kvern 

drevet. Den siste hadde overvannshjul, mens de eldre nok ble drevet 

med kvernkall som tok vannet under skovlene. 

Den siste oppgangssag Asnes hadde, ble revet en gang mellom 1900 

og 1905. I 1911 ble bygd turbinsag som er utvidet siden, således er 

huset ombygd i 1938. Den nåværende eier, Halvor Aasnes, driver en 

meget omfattende virksomhet med sag og høvleri. 

Skogen til Asnes har opprinnelig vært på omkring 3 700 da. I 1773 

hadde Ole Aasnes fra denne drevet fram vel 36 tylvter til FloIangen for 

fløtning derfra. Idag har Asnes 1400 da. skog da endel er gått fra med 

de forskjellige parseller. 

Asnessætra som ligger omtrent 4 kilometer øst for Ulviksjøen, er 

ennå i bruk. Den er skiftet ut sammen med en del skog og nyttes av 

en bror av Halvor Aasnes. 

Noen epletrær og et gammelt asketre er de eldste tegn på hagebruk 

på Asnes. De er plantet av Ole Olsen Aasnes den eldre. 

Gnr. 19 bnr. 1 og 6 Asnes har 180 da. åker og eng, 20 da. beite og 

1400 da. skog. Skylden er 11 mark. Besetning i 1951 3 hester, 18 storfe, 

2 småfe og 3 griser. 

448 

Ætt e n. 

I Ole Jonsen f. omkr. 1636 d. 1711 g. m . Marte Christoffersen Lokshaug 

f. omkr. 1634 d. 1719 

1. Ann e Ols datter (g. m. neste bruker) 

II Jens Pedersen Lomsnes 1663-16/12 1738 g. m. Anne Olsdatter Aasnes 

(I" 1) 1679-5/8 1763 

1. Kersti Jensdatter 1695-16/ 3 1773 g. m. Halvor Larsen Nordby på 

Moen av Åsnes 1699-28/12 1767 

2. Ingrid Jensdatter 1702-17/5 1758 g. 1725 Hans Engebretsen Mangen 

søndre f. 1696 (Til Røsholm) 

3. Berte Jensdatter 1707-4/3 1742 g. m. Hans Asgautsen Ulviken 

1709-18/ 3 1748 

4. Mari Jensdatter 1710 g. 1743 Gulbrand Hansen Moen av Hoggrum 

1719-1743 

5. O l e Jensen (neste bruker) 

• 

6. Bodil Jensdatter 1716 g. 1. 1742 Hans Olsen Røsholm søndre 1716- 

1746, 2. Ole Larsen Røsholm søndre 

7. Marte Jensdatter 1720-1781 g. 1756 soldat Hans Larsen Kvaksrud 

1722-7/4 1770 

III Ole Jensen Aasnes (II, 5) 1713-1784 g. m . Marte Jørgensdatter 

(Burhol?), Høland 1719-1799 

1. Mette Olsdatter 11/12 1741 g. m. Ole Tøien i Høland 

2. J ens Olsen (neste bruker) 

3. Berte Olsdatter 11/8 1747-1802 g. 1774 Kristoffer Haagensen Lier 

store 9/10 1743 

4. Jørgen Olsen 6/2 1750-25/3 1814 g. 1785 enke Mari Olsdatter Ulviken 

1750-1786 (Til Ulviken) 

5. Kristine Olsdatter 1752-1755 

6. Kristoffer Olsen 1755-1773 

7. Peder Olsen 1758 

8. Anne Marie Olsdatter 29/9 1761-17/6 1842 g. m. Nils Pedersen 

Røsholm nordre 13/1 1761-24/7 1830 

IV Jens Olsen Aasnes (IrI, 2) 25/9 1744-1793 g. 1778 Ingrid Pedersdattp.r 

Røsholm nordre 14/6 1758-16/6 1830 (Hun g. senere til Ødegården 

av Åsnes) 

1. O l e Jensen (neste bruker) 

2. Berte Marie Jensdatter 1781 g. 1807 Ole Tjøstelsen Vald i Sørum 

3. Kristine Jensdatter 1783-1787 

4. Peder Jensen 1785-24/6 1866 g. 1818 Gunhild Olsdatter Mork, 

Blaker 1787-30/ 6 1875 (Til Ødegården) 

5. Kristoffer Jensen 1788 g. 1815 enke Karen Torkildsdatter Tranum 

d. 1717 (Ekteskapet oppløst) 

6. Amund Jensen 8/5 1790-14/8 1864 g. 1814 Ragnhild Nilsdatter 

Ødegaard f. omkr. 1790 

7. Ragnhild Jensdatter 8/5 1790 g. 1820 skinnfeldmaker og kopperslager 

Jon Steffensen f. omkr. 1793 

8. Marte Jensdatter 30/11 1792-23/7 1871 g. 1814 Hans Paulsen Lotterud 

9/10 1785-8/3 1865 

V Ole Jensen Aasnes 29/9 1778-23/ 5 1823 g. 1800 Anne Randia Olsdatter 

Sletner 7/9 1776-7/12 1847 

1. Peder Olsen 1803-1818 

2. O l e Olsen (neste bruker) 

3. Inger Marie Olsdatter 22/12 1810-24/4 1831 

4. Berte Randia Olsdatter 9/8 1814 

5. Peder Olsen 23/11 1820-28/5 1831 

VI Ole Olsen Aasnes (V, 2) 1807-27/11 1879 g. 1831 Gunhild Sofie 

Helgesdatter Haneborg søndre 27/1 1811-9/2 1899 

1. Maren Teoline Olsdatter 20/11 1832- 6/5 1916 g. 1853 Ole Eriksen 

Berger vestre 9/8 1822 (Til Lund i Udnes) 

2. O l e Olsen 3/8 1834-2/2 1916 

29 - Bygdebok Jar A urskog og Blaker 449

I1 

l, 

plassen i 1710, da het den forresten alt Asnes ødegård. Til omkring 1724 

var det en Tor som brukte plassen. Han ble fulgt av Peder Larsen 

Haukelund som var gift med Ingeborg TjØstelsdatter. Både Peder 

Larsen og to av hans barn dØde i mai 1743. Det gikk en farsott over 

bygda i forbindelse med nødsåret 1743. De to barna ble gravlagt samtidig, 

19. mai, faren to dager etter. Moren og det gjenlevende barn, 

sØnnen Jens, vet vi ikke mer om. Plassen fØdde på hans tid 3 kyr, 

8 sauer og 1 gris. 

Den nye bruker i Svarverud het Ole Mortensen, og hans ætt ble her 

utover en tid. . 

I Ole Mortensen 1706-7/1 1759 g. m. Marte Hansdatter 1703-1786 

1. H a l vor (neste bruker, han var født på Balterud) 

2. Anne Olsdatter 1744 

3. Hans Olsen 3/8 1748 

4. Ingeborg Olsdatter 8/4 1752 

II Halvor Olsen Svarverud 1739-1813 g. 1763 Ingeborg Hansdatter 

1745-1816 


2. Hans Halvorsen 9/ 2 1767 

3. Anne Halvorsdatter 25/9 1769 

4. Marte Halvorsdatter 24/9 1772 g. m . H alvor Amundsen 

4 a. Anne Halvorsdatter 14/5 1794 g. 1834 Nils Haagensen på Varteig 

av Haslerud 

4 b. Hans Halvorsen 1796 g. 1. Kristine Pedersdatter 1800-1852, 

2. 1853 Mari Kristiansdatter Braaten av Armoen. (Til Vestby 

av Harkerud) 

III Ole Halvorsen (lI, 1) 14/ 4 1764-24/10 1827 g. m . Kristine Augustinusdatter 

1752-12/2 1831 

1. Anne Marie Ols datter 26/1 1792-17/1 1870 g. 1822 Lars Larsen By 

søndre i Fet f. 1791 (på Hagen av Åsnes) 

1 a. Anne Kristine Larsdatter 19/ 8 1823 

1 b. Maren Larsdatter 2/6 1825 

1 c. Karen Oline Larsdatter 1/12 1828 g. 1854 Johan Eriksen Foss 

av Haneborg mellom 25/1 1832 

De siste her, fra og med Ole Halvorsen, var ikke i Svarverud, men 

i Hag e n av Asnes, såvidt vi vet også de eneste her. Denne plassen 

var ikke nevnt i 1801, heller ikke i 1875. I 1865 bodde Anne Marie 

Olsdatter her som enke og hadde et lite jordbruk. Hagen har vært på 

omkring 20 da. 

I 1795 giftet enken på Asnes Ingrid Pedersdatter f. RØsholm seg 

med enkemann Ole Olsen Skirset fra Nes og så flyttet de til Svarverud. 

454 

.. 

Det må ha vært i 1801. Ved folketellingen var de ikke kommet, men 

samme året døde Ole Olsen, og skiftet etter ham stod i Svarverud. For 

tredje gang giftet Ingrid Aasnes seg, nå med en bror av første mannen, 

Peder Olsen Aasnes. De trengte derfor kongelig bevilling for ekteskapet. 

Ingrid Pedersdatter kalte seg Ødegaarden da hun giftet seg igjen, 

kanskje er det rett og slett hun som har gitt den nye heimen sin det 

navnet. Siden kom det også alminnelig i bruk. 

Trass i sine mange giftermål ble Ingrid Ødegaard tidlig enke, og 

i 1812 ga hun skjøte på eiendommen til sin nest eldste sØnn Peder 

Olsen Aasnes. Men i mellomtiden var den betydelig forbedret. Noen 

hus var nye, andre var reparert. Peder Olsen betalte 900 rdL for garden 

som ved skiftet etter mannen i 1808 var taksert for 350. Til Ingrid 

Pedersdatter selv gjorde skifte i 1817, hadde kjøperen betalt av 200 daler. 

Peder Ødegaard hadde to døtre som kom til hver sin Berger-gard. 

Den eldste, Berte Marie, ble gift med Nils Engebretsen SletneI'. Han 

solgte SletneI' og kjØpte i stedet igjen Ødegård og Berger SØndre. Det 

var i 1868 han fikk skjøte på Ødegård. Alt i 1862 hadde han imidlertid 

av Haretons eiere kjØpt plassene Lofton og Svarverud av Hareton. 

Disse ble slått sammen med Ødegård, og på det hele fikk Peder Nilsen 

SletneI' skjøte i 1873. Også partene fra Hareton er gitt nr. fra Asnes, 

19, og bnr. 5. Skylden her var mark 2,43. Siden er bnr. 8 Jensrud gått 

fra med 3 øre. Ødegård, gnr. 19 bnr. 4, har mark 3,64 i skyld. 

I 1908 ga P. N. SletneI' skjøte til sønnen Nils P. Sletner på hele 

eiendommen, og i 1942 tok hans sØnn Olaf SletneI' over. 


Hester Storfe Sauer 

1865 265 

1875 2 10 5 

I 1875 var det sådd 90 skål pund grasfrØ. 

Griser 

1 

3 

Korn 

11 

13Y2 

Poteter 

2 

3 

Eiendommen har 200 da. dyrket mark og 800 da. skog. Besetning 

i 1959 3 hester, 14 kyr, 5 ungdyr, 8 sauer og 4 griser. 

Ætten 

tar vi med fra og med Ingrid Pedersdatter Aasnes'

I I 

I 

li I, 

I 

1. Hans Olsen 1795-1796 

2. Jens Olsen 1797 d. s. år 

3. Anne Olsdatter 1798 g. 1818 Anders Eriksen Lofton f. 1797 

Il Peder Olsen Aasnes 1758-1808 g. 1802 enke Ingrid Pedersdatter 0degaarden 

(ovenfor) 

1. Kristine Pedersdatter 1803 g. 1. 1829 Hans Gulbrandsen Strand 

1797-1835, 2. 1835 Tollef Kristiansen Snaten f . 1813 

III Peder Jensen Aasnes 1785-24/6 1866 g. 1818 Gunhild Olsdatter Mork, 

Blaker, 1787-30/7 1875 

1. Berte Marie Pedersdatter 29/8 1824-28/11 1895 g. 1843 Nils Engebretsen 

Sletner 15/7 1819-23/9 1887 (Til Berger søndre) 

2. Anne Mathea Peders datter 7/ 3 1831-10/9 1915 g. 1853 Halvor Eriksen 

Berger vestre 1/10 1830-7/9 1912 

IV Peder Nilsen Sletner (sønn av Ill, 1) 7/8 1849-14/8 1934 g. m. Berte 

Gunhild Guneriusdatter Aamot 15/7 1852-27/4 1937 

1. N i l s G u n e r i u s Pedersen (neste bruker) 

2. Gudmund Pedersen Sletner (kjøpmann) 29/9 1877-16/7 1946 g. 1901 

Ellen Marie Larsdatter Hofsrud, Udnes, f. 1878 

3. Marie Pedersdatter 30/7 1879 g. 1903 Anders Amundsen Balterud 

9/6 1871-4/3 1848 (Røsholm) 

4. Engebret Pedersen Sletner 28/9 1882 

V Nils Gunerius Pedersen Sletner (IV, 1) 17/3 1876 g. 1902 Anne Sofie 

Pedersdatter Ekeberg 11/11 1872-20/9 1925 

1. Peder Gunnar Sletne l' 31/8 1903 

2. O l a f Gut tor m Sletner (neste bruker) 

3. Astrid Nathalie Sletner 27/5 1907 g. m. Hans Kristian Johansen 

Enger f. 2/1 1913 

4. Ragnhild Marie Sletner 21/5 1909 

5. Kristian Georg Sletner 20/11 1911 

VI Olaf Guttorm Nilsen Sletner (V, 2) 11/4 1905 g. 1942 Signe Therese 

Petters datter Bjørndalen f. i Kongsberg 14/3 1904 

1. Anne Sidsel Sletner 2/8 1943 

De to plassene Lofton og Svarverudav Hareton må vi ta her fordi 

de er gått opp i Ødegård. 

Lofton var eldst av dem. Anders Monsen bodde her i 1701, han var 

ikke fra Aurskog, men han hadde bodd her i mange år ettersom han sa 

i et vitneprov i 1722. En sØnn av ham het Peder og ble i 1713 gift med 

Kersti Jørgensdatter. 

Fra 1717 var Torgeir Larsen husmann på Lofton. Også han var helst 

utenbygds fra, men tre generasjoner av samme slekt var nå her etter 

hinannen: 

456 

I . Torgeir Larsen f. omkr. 1658 d. 13/ 8 1748 g. m. Mari Olsdatter 

1679-15/9 1748 

1. Ing r id Torgeirsdatter (g. m. neste bruker) 

2. Marte Torgeirsdatter 1719 

3. Berte Torgeirsdatter 1721 

4. Ole Torgeirsen 1724 

5. Jens Torgeirsen 1726 

Il Ole Gulbrandsen 1712-8/12 1773 g. m. Ingrid Torgeirsdatter Lofton 

1715-1800 

1. Gulbrand Olsen 25/1 1740 g. m . Berte Jakobsdatter (de var en tid 

på Balterudteigen) 

2. Jens Olsen 19/ 2 1744 (reiste til Danmark i 1771) 


4. Maren Olsdatter 1749-1752 

5. Tore Olsen 1754-1755 

6. Mari Olsdatter 17/6 1756 

7. Maren Ols datter 11/12 1759 

III Hans Olsen Lofton 10/6 1746-3/ 6 1833 g. 1777 Mette Hansdatter 

Haugrim 11/10 1747-8/2 1824 

1. Ole Hansen 15/7 1777 

2. Henrik Hansen, krøpling, 1782-1802 

3. Ingeborg Marie Hansdatter 1785 d. s. år 

4. Gulbrand Hansen 1787 

Torgeir Larsen eide såvidt mye at han ville skifte mellom barna, 

og det var det slett ikke alle husmenn som gjorde. «Den velfornemme 

Christoffer Hareton» stilte seg også som verge for husmannens umyndige 

barn. Boet hadde en brutto på 37 rdl., og nettoen ble 33. Det 

vil si at bare omkostningene ved skiftet gikk fra. Plassen fØdde da 

4 kyr, 2 kviger, 1 kalv, 4 sauer og 3 geiter. 

Den siste på Lofton før plassen gikk opp i Ødegården, var Anders 

Eriksen. Han var i 1818 blitt gift med Anne Olsdatter Ødegaarden, og 

de hadde følgende barn: 

1. Ole Andersen 21/1 1820 g. 1853 Karen Oline Hansdatter Vestby 

f. 1828. Ole Andersen var skomaker 

2. Andreas Andersen 1/12 1822 

3. Engebret Andersen 22/8 1825-1843 

4. Andrine Andersdatter 27/9 1828 

5. Johanne Mathea Andersdatter 3/6 1831 

6. Bolette Andersdatter 11/3 1834 

7. Inger Marie Andersdatter 29/10 1836-28/9 1840 

8. Peder Andersen 14/10 1839, d. på 10 års dagen etter 

9. Peder Andersen 25/5 1843 d. s. år 

I 1865 ble Lofton brukt fra Sletner. 

457

'I 

i 

Svarverud av Hareton eller vestre Svarverud ble brukt av Lars 

i 1711, Nils i 1713, fra 1728 het brukeren i mange år Ole Olsen uten 

at vi kan gjøre nærmere rede for ham. Omkring århundreskiftet hadde 

plassen to generasjoner av samme familie: 

I Kristen Petersen f. omkr. 1758 d. 17/9 1823 g. m. Kristine Kristensdatter 

f. i Høland omkr. 1760 d. 30/11 1824 

1. P ete r Kristensen (neste bruker) 

2. KrisLne Kristensdatter 10/1 1793 g. 1826 Berger Jonsen Lystad f. 1801 

3. Peteranna Kristensdatter 1795-24/4 1875 g. 1827 enkemann Paul 

Friderichsen Moltzau (Brubak) f. 1794 

4. Severine Kristensdatter 1798 g. 1820 Erik Olsen Hagen av Mork 

i Blaker 

5. Lars Kristensen 1802-13/12 1882 g. 1831 enke Marte Marie Gundersdatter 

Linnerud 1802-1/1 1873 (Til Linnerud) 

Il Peter Kristensen Svarverud O, 1) 26/11 1790-24/5 1872 g. 1821 Anna 

Kristensdatter Holte 1791-18/1 1872 

1. Anne Kristine Petersdatter 18/7 1821 

2. Kr;sten Petersen 2/5 1824-21/1 1826 

3. Kristian Petersen 18/ 11 1826 g. 1853 Bolette Sofie Pedersdatter 

Titerud 21/12 1830 

4. Engebret Petersen 1833-25/6 1916 g. m . Maren Sofie Svendsdatter 

f. Løken i Høland 1828 (Til Fossen av Lokshaug) 

Ste der som e r l a g t ned. 

Hagen er alt nevnt. 

Askedalen het en plass under Asnes som var brukt omkring et halvt 

hundreår. Vi vet om bare to familier her, og plassen var borte i 1865. 

458 

I Jakob Eriksen 1750-21/2 1837 g. m. Kari Engebretsdatter 1769 

Vi vet om følgende barn: 

1. Berte Marie Jakobsdatter g. m. Hans Olsen 

2. Marte Jakobsdatter 1812 

3. Anne Jakobsdatter 18/5 1817 

Il Amund Olsen het en som hadde Askedalen etter Jakob. Han var gift 

med Marte Marie Mortensdatter, og disse barna er født på Askedalen: 

1. Ellen Marie Amundsdatter 24/12 1838 

2. Oleanna Amundsdatter 12/7 1842 

3. Ole Amundsen 22/8 1845 

4. Andreas Amundsen 9/ 1 1848 

- 

Åsnessætl'a er ikke lagt ned som sæter. Men det var fastboende der 

en tid. De første var: 

Amund Hansen 1798-17/6 1854 g. m. Ragnhild Kristoffersdatter 

1802-17/6 1882 

1. Oleanna Amundsdatter 1825-23/5 1845 

2. Karen Bolette Amundsdatter 31/5 1827-18/4 1860 

3. Hans Amundsen 1/9 1831 g. 1857 Lovise Hansdatter Damhaug 

17/1 1833 (Til Damhaug) 

4. Kristian Amundsen 27/1 1835 g. 1882 Andrine Hansdatter Botten 

3/ 11 1847-30/4 1931 (Til Solberg av Hareton) ? 

5. Andreas Amundsen 2/1 1840 g. 1879 Karoline Mathea Ols datter 

Moen vestre f. 1856 

6. Marte Randia Amundsdatter 20/11 1842 

7. Oleanna Amundsdatter 3/5 1845 

Det ble fØdd 3 kyr, 3 sauer og 1 geit på plassen i 1875, sådd;; / s tn 

bygg, 1 tn. havre og satt 2 tnr. poteter. 

Kristian Amundsen (4 ovenfor) hadde Asnessætra noen år før han 

kom til Solberg. Så brukte Ole Hansen Stenshaugen Asnessætra til han 

i 1908 flyttet til Bjørnstad i Blaker. Sætra med sæterskogen ble i 1935 

overtatt av Halvor Aasnes' bror Ole. 

• 

459

Ulviken 

Rygh lar det stå åpent om fm"leddet i dette navn har noen sammenheng 

med gudenavnet Ull. 

Garden er tatt opp fØr Svartedauden, men ble forlatt under eller etter 

denne, enten brukeren ble tatt av sotten eller han flyttet ned til bygda 

hvor det nok var jord ledig. Vi møter ikke garden i eldre kilder enn fra 

1577, men etter det vi forstår av disse, har den altså vært i bruk alt i 

mellomalderen. Skylden den bar i 1600-årene, var 10 lispund tunge. 

Det var Oslo-borgeren Hans Busk som eide Ulviken i 1615, den samme 

som eide Hareton. Han må ha avhendet eiendommene sine til presten 

Paul Thrane i Nes, for hans arvinger eide Ulvik en i 1647. De 

solgte siden garden til Hans Christoffersen Lokshaug. I 1689 ble garden 

kjØpt av Peder Arvesen Berg som i 1690 byttet den bort med Berger 

nordre. To år etter ble Ulviken kjØpt av brukeren. 

I 1670-årene ble Ulviken herjet av svenskene, og eieren ble fratatt 

alt han eide. Han slapp derfor å betale skatt noen år etter at presten 

i bygda, hr. Jens Bolt, hadde bekreftet at det stod dårlig til. Presten sa 

i sin erklæring at Ulviken lå «i en avkrok midt i strøket hvor de svenske 

fiende-avdelinger pleier fare fram». Brukeren som fikk skattelettelser, 

het Haagen Halvorsen. Han er den fjerde vi vet om på garden. 

Den første var Ole som satt her omkring århundreskiftet, dernest Arne 

helt fra 1610 til 1660, så Ole Engebretsen. Det er mulig Haagen Hal 

VOl"Sen var svigersønn til den siste. 

Haagen Ulviken dØde i 1689 som en velsituert mann. Boet hans gikk 

4 60 

... 

opp i 70 daler netto. Garden var selvsagt ikke med, for den eide han 

ikke. Enken giftet seg igjen med Asgaut Andersen Aasnes, og han 

kjøpte garden i 1692 for 99 daler. 

Hans Christoffersen Hareton har hatt odelsrett til Ulviken, men 

han solgte den i 1704 til brukeren. Dette hindret imidlertid ikke den 

mektige Christoffer Hareton i å gjøre odelslysning i 1722. Løsning ble 

det dog ikke da. Men i 1737 kom han igjen. Asgaut Ulviken hadde da 

skiftet mellom sine arvinger, og det var bestemt at sØnnen Hans skulle 

ha garden, som av skifteretten var verdsatt til 250 daler. Nå meldte 

Christoffer Hal"eton seg og sa at hvis enkemannen og arvingene i minnelighet 

ville ta imot 250 daler for eiendommen, så skulle han betale 

det. Hans forutsetning var at Hans Asgautsen skulle få bli her så lenge 

han ville, og den som han bestemte skulle ha garden etter seg, skulle 

også få bygslingen. 

Det var mye skog til Ulviken, og det var den Christoffer Hareton 

var interessert i. Den var forresten i god stand garden også. Anders 

Asgautsen hadde en besetning på 2 hester, 11 kyr, 2 okser, 2 kviger og 

3 kalver, 25 geiter, 18 sauer og 1 gris. Formuen i boet gikk opp i 317 

daler brutto, 180 netto. Så kom da garden til med 250 daler. Som bestemt 

var, ble Hans Asgautsen bruker. Han døde alt i 1747. 2 år etter 

gjorde enken skifte for å gifte seg igjen, og da var boet fallitt med en 

inntekt på 108 og en utgift på 114 daler. Vi kjenner heller ikke garden 

igjen, om vi skal dømme etter besetningen: 1 ku, 1 kvige, 6 sauer og 11 

geiter med smått og stort. Et par av Asgaut Andersens sønnebarn hadde 

i mellomtiden solgt sin del av odelsretten til Ulviken, som de fikk 120 

daler for. Det må sies å være god betaling, for selgerne representerte 

bare niendeparten av det hele. 

Hans Ulvikens enke giftet seg med Gudmund Olsen Borstad som 

nå ble bruker av garden. Etter ham kom Hans Ulvikens sØnn Anders 

og senere dennes ettermann i ekteskapet, Jørgen Olsen Aasnes. Da hans 

sØnn Ole dØde ugift i 1821, var det ikke flere igjen av den linje som nå 

hadde sittet på Ulviken siden omkring 1680. 

I H aagen H alvorsen d. 1689 g. m . Gudbjørg Olsdatter. To barn: 

1. Gor o H aagensdatter , 2. H al vor Haagensen . 

Il Asgau t Andersen Aasnes f . omkr. 1660 d. 6/1 1745 g. 1. enke Gudbjørg 

Olsdatter Ulviken d. 1692, 2. Goro E riksdatter 1659-1/7 1737 

1. Ingrid Asgautsdatter g. 1. 1716 Erik Simensen, Nes, 2. Tarald Olsen 

Stahaug, Nes 

461

6. Anne Marie Hansdatter 30/5 1843 

7. Ole Hansen 28/12 1846-8/8 1848 

8. Karoline Hansdatter 29/ 5 1850 g. 1877 Ole Har:sen ijaIterud 

22/8 1848--1/5 1933 

III August Andreassen Ulviken (sønn av rI, 4) 1865-4/9 1932 g. 1894 

Hanna Karoline Engebretsdatter Kvaksrud 4/ 10 1870-26/5 1936 

1. Helga Emilie Ulviken 5/10 1895 g. 1920 Anders Hansen 0ien f. 1891 

2. Han s A d o l fUlviken (neste bruker) 

3. Margit Helene Ulviken 23/2 1900 

4. Dagny Elisabeth Ulvik en 17/3 1906 g. 1929 Bjarne Borgersen Jensrud 

f . i Høland 1/ 10 1907 

IV Hans Adolf Augustsen Ulviken (IrI, 2) 2/2 1897-13/4 1932 g. 1926 

Grethe Petersdatter Brubak f. 20/10 1895 

1. Haldis Ocldveig Ulviken 21/4 1928 g. 1950 Edgar Olaf K r istiansen 

Nystuen f. i Nes 31/5 1927 

2. Andreas Fetter Ulviken 31/5 1930 

SjØli, gnr. 20 bnr. 2, er bygd omkring 1840. Da Ole Nordby i 1843 

tok takst over skogen han hadde igjen av Ulviken, var plassen ny. 

Husene på den ble verdsatt til 20 og jordveien til 50 spesiedaler. Hans 

Jakobsen het brukeren her i 1865. Han fødde 4 kyr og 2 sauer, sådde 

3/8 tn. bygg og 2 tnr. havre og satte 2 tnr. poteter. Omtrent like mye 

var det også i 1875, men så hadde han da i tillegg 1/4 mål til rotvekster 

og sådde 10 skålpund grasfrØ i attlegget. 

Eldste datter av Hans Jakobsen, Ellen Marie, fikk kjØpt plassen i 

1925, men hun overdrog den med det samme til Hans Pedersen SjØli. 

Han var fra SjØli sØndre som foreldrene hadde bygd, og som ble skilt 

fra i 1926. 

SjØli nordre har en innmark av 35 da. og 70 da. skog. Skylden er 

20 øre. Besetning i 1951 1 hest, 3 kyr og 3 griser. 

Vi tar familiene under begge bruk i ett: 

466 

l Hans Jakobsen Sjøli 1811-14/2 1886 g. m. Randi Kerstine Kristensdatter 

1819-19/5 1906 

l. Ellen Marie Hansdatter 1843-15/2 1935 

2. Johan Hansen 1848-28/3 1874 

3. Berte Oline Hansdatter 1851 g. 1875 Karl Henrik Johannessen 

Robsrud, Skedsmo, f. 22/6 1845 

rI Peder Marius Pedersen Sjøli søndre f. 1872 g. 1894 Pauline Julie Paulsdatter 

Engen f. 9/7 1969 

1. Margrethe Sjøli 12/6 1895 g. 1921 Halvor Larsen Gruebækken 

f. i Nes 21/6 1892 

2. Han s Sjøli (på Sjøli nordre) 

3. Jens Sjøli 30/1 1900 d. s. år 

4. Else Jorun Sjøli 24/3 1915 

rIl Hans Pedersen Sjøli 15/9 1897 g. 1920 Eli Marie Kaspersdatter Nordtvedt 

f. 1898 

1. Ruth Sjøli 7/1 1922 

2. Hans Sjøli 27/12 1928 

Moseby var en plass under Ulvik en som var i bruk en kort tid. Her 

bodde i 1865 Syprian Amundsen fra Glemmen med familie. Alt i 1875 

var plassen borte. 

467

som - om en tar tidens mål i betraktning - ventelig er de største som 

noen gang har vært fremme i Aurskog. 

Men alt dette får vi komme tilbake til. Her får vi følge hendingene 

i den tur de kommer. 

Hans Christoffersen Lokshaug på Hareton kjenner vi mindre til. Vi 

vet at han var mellom dem som i 1704 fikk pålegg om å levere «granstager 

til Kongelige Majestets dyrehave» i KØbenhavn, men som kom 

dårlig fra leveransen fordi det ikke var noen til å ta imot stauren 

i Christiania. Vi vet at han var atskillig gjeldbundet. Derfor var det vel 

også at han i 1705 solgte eiendommene sine - Hareton og Ulviken - 

til Anders Thommesen Blix i Halden som jo alt var en stor skogeier i 

Aurskog. Dobbelt innkomst må han forsåvidt hatt av dette salget som 

han med det samme solgte odelsretten til Jens Pedersen Aasnes. For 

denne rett fikk han 99 daler 2 ort 20 skilling, en sum som tyder på at 

noe er skværet opp ved handelen og da helst en gjeldspost. Likevel hadde 

Hans Hareton en betydelig gjeld etter seg da han døde. 

Hal'eton var dragongard og hadde plikt til å holde rytter. Enken 

etter Hans Christoffersen fikk Gudmund Hansen Toreid til gards som 

rytter, men det varte ikke lenge fØr han var atskillig mer, nemlig bruker 

av garden. Og enken påstod at han hadde tatt seg til det «henne 

uadspurb>. 

Forholdet mellom de to har ikke vært som det skulle. En kveld de 

satt og drakk sammen, kom det til og med til slagsmål hvor enkens 

blod flØt. Det bar til retten med dem etter dette, og her sa Guro Hareton 

- enken - at Gudmund Hansen skaltet og valtet med garden som 

han ville. Han drev også ut skogen og solgte tømmeret til egen fordel. 

Arsaken til uvennskapet kom hun kanskje inn på da hun sa at Gudmund 

ikke hadde holdt sine lØfter om å «tage til ekte en av hennes eller 

hennes salige manns slektninger, men i stedet fØrt inn til boet en kvinne 

hun ikke kan forlikes med. For når enken snakl{er, vrenger den unge 

munnet etter henne, og hun (enken) vederfares ikke det gode som han 

henne haver beloveb>. På sin side sa Gudmund Hansen at han hadde 

dekket all gjeld etter Hans Hareton og siden alle utlegg, og med det 

mente han å ha rett til garden. Han la også fram seddel fra Anders 

Blix' enke som ga ham bygselretten. Men en slik seddel fra den samme 

kunne også enken vise, og retten hadde saken for seg flere ganger før 

den fant ut av den. Til slutt endte den da med forlik. Da begge parter 

hadde adkomst, gikk de med på å bruke hver sin halvpart av garden. 

470 

Det var i 1710. I 1713 avstod enken resten mot at Gudmund Hansen 

tok på seg å forsyne henne med upåklagelig oppvartning til hennes 

dødsdag og deretter bekoste en SØmmelig begravelse. Når det endte så 

bra, var det kanskje fordi Gudmund Hansen stod i begrep med å gifte 

seg igjen og nå med en av Goro Halvorsdatters folk. Maren Ols datter 

Dingsrud, som hun var faster til. For så vidt fikk enken det som hun 

ville likevel. 

Gudmund Hansen gjorde senere krav på Haneborg søndre i navnet 

til sin nye kone. For far hennes var derfra. Men da hun var dØd 

før sin far, hadde heller ikke datteren noen besittelsesrett. Gudmund 

løste imidlertid inn en mindre part i Haneborg', brukte også en del av 

garden ikke så få år. 

Når han forlot Hareton, var det fordi det kom en bruker til dit, og 

det en som nok heller ikke var så lite romstor. 

Korporal Christoffer Christoffersen Stubjar hadde under 24. september 

1713 av Jens Pedersen Aasnes (Lomsnes) kjØpt odelsog innlØsningsretten 

til Hareton for det samme denne hadde gitt. Slektsammenhengen 

som vi forstår må være årsaken, får vi greie på i et skifte på 

Hogstad i 1723. Jon Eriksen Berger på Hogstad hadde først vært gift 

med Inger Christoffersdatter Lokshaug, og ved skiftet i 1723 møtte 

Jens Pedersen Lomsnes og Christoffer Hal'eton og gjorde krav på arv 

etter henne. Jens Lomsnes var gift med en sØsterdatter av Inger, Anne 

Olsdatter Lomsnes, og fordret arv på vegne av herme, Hva Christoffer 

Hareton bygde kravet sitt på, må vi gå en omvei for å finne ut. I et 

skifte på Stubjar i 1709 etter Christoffer Torsteinsen - Christoffer 

Haretons far - møtte Jens Lomsnes som verge fordi «han var gift med 

Christoffer Torsteinsens søskenbarn». Da blir det klart at Christoffer 

Torsteinsen er bror eller svoger av Jens Lomsnes' svigermor fra Lokshaug. 

Av andre grunner som det vil bli for langt å komme inn på, må 

• vi gå ut fra at den Torstein som var far av Christoffer Stubjar, var 

sØnn av Christoffer Lokshaug, bror av Inger Christoffersdatter Hogstad. 

Det var derfor som sønnesØnn av hennes bror Christoffer Hareton 

fordret arv. 

Men da forstår vi også bedre hva det var som førte Christoffer Christoffersen 

til Hareton. For dette slektskapet gjorde ham også til sØnnesØnn 

av Hans Haretons bror. Som arving på mannsiden var hans odelsrett 

sterkere enn Anne Ols datter Lomsnes' som hadde retten etter sin 

mor. Da Hans Hareton solgte odelsretten i 1705, var Christoffer ennå 

471

are 18 år. Men han var ikke før fullmyndig før han i 1712 gjorde 

pengemangellysning for å hevde retten, og året etter løste han den 

altså. Sommeren etter var han flyttet til Hareton. 

Far til Christoffer Hareton var blitt gift til Stubjar, men eide bare 

en liten part i garden og måtte flytte til Finsrud, som da var plass 

under garden. Han eide ikke mye ved sin dØd i 1709, et bo på 55 daler 

i alt. Av dette skulle Christoffers mor ha halvdelen, og resten måtte 

han dele med en søster. Herfra har han altså ikke hatt noen stor startkapital. 

Derimot må han ha fått endel midler med sin kone, som var fra 

Berg, for der var det velstand. 

Nå var det ikke så lett å komme til Hareton heller, for det var, som 

vi vet, to brukere her fra før, nemlig enken Goro Halvorsdatter på ene 

parten, en som het Lars på den andre, og begge hadde bygslingen fra 

landherren. Riktignok ble Lars lovet plassen Lofton hvis han ville flytte, 

men der hadde Goro Halvorsdatter stedd en annen. Nåvel, floken ble 

løst så Lars fikk Lofton, og så flyttet da Christoffer til Hareton. 

Så fort Christoffer Christoffersen hadde fått satt seg fast på garden, 

solgte han sine rettigheter her - odelsog innløsningsretten - til 

Svend Olsen og Thomas Blix i Halden, de samme som var eiere av 

garden. I farten synes dette noe merkelig, så mye som han hadde strevd 

for å komme hit. Men Christoffer Hareton har sikkert hatt en plan han 

arbeidet etter. Ved dette salget skaffet han seg noe kapital, og med det 

samme fikk han forbindelse med de store tømmerkjøperne. Han ble 

snart deres tømmermerker og fullmektig, og de har sikkert ikke hatt 

noe å klage på ham for. Etter hvert begynte så Christoffer Hareton å 

kjØpe eiendommer selv. Han beskyttet morens interesser i Stubjar ved 

å kjøpe part her. Han fikk penger å låne bort. I 1729 kunne han for 

1396 rdl. sammen med lensmann Peder Andersen Hogstad kjØpe tilbake 

Aurskog og Blaker kirker, som nå hadde vært på utenbygds hender. Det 

var en fortjenstfull handling, men den brakte neppe skade til utøverne 

heller. For de hadde fortsatt rett til å kreve opp kirketienden mot å 

holde huset vedlike. 

Nå begynte Christoffer Hareton å bli en stor mann. Heimbygda 

hadde lenge regnet med ham og respektert ham. Futen kalte ham «den 

velfornemme», og vi behøver ikke tro at det hadde noen forbindelse 

med at Hareton hadde kausjonert for futen for et såvidt betydelig belØp 

som 200 rdl. Ikke i noe av det stoff vi har om Christoffer Hareton, 

er det noe å finne som kan tyde på at medgangen gikk ham til 

472 

hode. Han har ikke vært pågående mot noen. I de meget få saker han 

har reist på vegne av sine prinsipaler mot deres landbØnder i Aurskog, 

har en inntrykk av at han har opptrådt rettferdig. Bare en gang 

grep han til det store ord, tydeligvis fordi han den gang syntes det 

gikk på æren løs. Det var ingen hvem som helst som var motparten 

heller, nemlig Ole Simensen på Våler, og han hadde stevnet Christoffer 

Hm"eton for gjeld. Da møtte Christoffer på tinget og sa at gjelden måtte 

Ole Simensen legitimere «eller liide derfor at han antaster en Mand, 

hvilket henstilles til den høie Retts SkjØn». Ole Waaler hadde bedt om 

at partene måtte møtes i Fredrikshald for å komme til forståelse, men 

det skulle den andre ha seg frabedt. For Ole Waaler «hverken vet hva 

han påstår eller hvorfor han påstår det». For noen rett kom i alle fall 

ikke denne sak mer. 

At Christoffer Hareton hadde hatt som mål å vinne tilbake garden 

og at han aldri mistet dette mål av syne, det må vi regne med. Selv 

hadde han ingen odelsrett å bruke, for den hadde han solgt. Og frivillig 

salg var det ikke trolig godseierne i Fredrikshald ville innlate 

seg på. Men sØnnen var ikke mer en 18 år da faren på hans vegne lot 

lyse pengemangel for å hevde odelsretten. Samtidig gjorde Christoffer 

Hareton selv den samme rett gjeldende til Ulviken. Det kom ikke lenger 

enn dette når det gjaldt hans egen gard. Men Ulviken kjØpte han i 1737 

for en betydelig overpris. At det var skogen og ikke noe annet som interesserte 

ham der, viser de gunstige betingelser han ga de tidligere 

eiere som bygselmenn. 

Christoffer Hareton dØde i 1742, et halvt år etter sØnnen Hans. Da 

boet ble gjort opp like etter, viste det seg at han i løsøre, jordegods, 

obligasjoner og andre tilgodehavender eide 4795 rdl. brutto mens nettoen 

ble 3500. Av faste eiendommer eide Christoffer Hareton de to store 

garder Kjensmo og Kjus i Nes, Ulviken i Aurskog og BrØter i Nes. Legger 

vi skogen til disse eiendommene sammen - den var også praktisk 

talt sammenhengende - ble det et veldig område Christoffer Hareton 

rådde over. Boet var av de største som ble gjort opp i Aurskog på denne 

tid. Enken ble sittende med alle eiendommene og fortsatte som bruker 

på Hareton til hun ga fra seg i 1762 ved eget skifte. Hennes bo gikk 

opp i 2044 daler netto. Mellom sølvet som hun hadde etter mannen, 

var en kanne som veide 111 lodd. Det stod hennes og mannens navn 

på kannen og årstallet 1736. 

Christoffer Haretons sØnn Hans ble som vi vet, gift ti! Haneborg 

473

nordre, hvor han døde før faren. Hans sØnn Christoffer Hansen vokste 

opp hos farmoren på Hareton, og det var han som tok over her etter 

skiftet i 1762. Han fikk også på sin lodd Kjensmo og Kjus for takstsummen 

1420 daler. Kjensmo overlot han senere til svogeren Nils Øiset. 

I 1764/69 kjØpte han Hareton, hvor odelsretten var holdt vedlike. 

Det måtte være på de beste vilkår Christoffer Hansen Hareton ble 

eier og bruker av de store eiendommer, så stor arv som han hadde fått 

Imidlertid ser det ut til at han forvaltet sitt pund dårlig. Det sies, skriver 

Anders Heyerdahl 47 , at Christoffers formue skal ha vært 7000 rdl. 

og denne formue gikk med i 7 år. Dette er visst ikke langt fra å være 

riktig, selv om vi må legge 2 år til de 7. Derimot gjør Anders Heyerdahl 

seg skyldig i en forveksling når han på samme sted skriver at det var 

Christoffer Christoffersen som satte midlene over styr. Som vi har sett 

foran, var det tvert imot han som skapte den store formue, som nå så 

plutselig ble gjort til intet av sønnesønnen. Det gikk lenge gjetord i 

bygda om Hareton under Christoffer Hansen, og Anders Heyerdahl 

gjengir noe av tradisjonen: «Foruten to hovedbygninger bygde han seg 

et såkalt lysthus sØr på Haretonjordet. Det bestod aven stor dansesal 

med ovn midt på gulvet, rundt salen var det svalganger. Christoffer 

hadde ofte gjester fra byen, og det fortelles blandt annet at de kastet 

glass og flasker ut av vinduene ettersom de ble tomme, at de boret hull 

i sukkertopper som de så fylte med brennevin og drakk av. Deres fornøyelser 

skal også imellom ha vært rå, som da de en gang flådde en 

geit levende» 4 7. Vi kan supplere denne beretning med at Christoffer 

Hansen i alle fall en gang ble dømt for trusler og to overfall på Peder 

Berger på Dingsrud, det ene ilensmannsgarden Hogstad, det andre på 

Toverud gjestgiveri. For dette fikk han 18 daler i bot og 60 daler i omkostninger. 

Krav om at Christoffer Hareton også skulle dekke en legeregning 

for Peder Berger, ble derimot avvist. 

Christoffer Hareton døde høsten 1771 enda ikke 32 år gammel. 

Enken satt da igjen alene. De hadde hatt 5 barn sammen, men alle døde 

første eller andre leveåret. Det ble ikke gjort skifte etter ham, så hvorledes 

boet stod, kan ingen si. Underbalanse må det i alle fall ha vært, 

for i de to nærmeste årene etter ble enken krevd for i det hele omkring 

2000 daler som var gjeld stiftet av mannen, dels på eiendomshandler, 

dels vekselgjeld. En del skyldtes også kausjonsansvar. Selv betalingen 

til dr. Arboe som hadde behandlet Christoffer Hareton på det siste. 

stod udekket. 

474 

I 1775 solgte Karen Olsdatter, Christoffer Hansens enke, Hareton, 

to tredjeparter i Ulviken og like mye i BrØter i Nes til prokurator Chr isten 

Andersen. For Hareton var prisen 3600 rdl., det samme som Christoffer 

Hansen selv hadde gitt. De samme eiendommer ble av Andersens 

enke i 1785 solgt til kjøpmann Peter Brandt i Christiania for 5200 

daler, og han fikk samme belØpet da han året etter solgte til etatsråd 

Bernt Anker. 

Men vi må gjøre oss ferdig med den gamle ætt på garden fØr vi går 

videre: 

I Christoffer Christoffersen Stubjar 1687-8/9 1742 g. 1715 Ragnhild H ansdatter 

Berg 1691-1768. Hun g. 2. 1745 dragon fra Mysen Tore Larsen 

f. omkr. 1715 d. 9/ 8 1753 

1. H ans Christoffersen 1716-2/ 3 1742 g. 1739 enke Anne Marie H ansdatter 

H aneborg nor dre 1715-29/ 6 1756 

l a. Chr i sto f f er Hansen (neste bruker) 

l b. Rebekka H ansdatter 24/6 1741 g. m . Nils Engebretsen 0 iset på 

Kjensmo i Nes 

2. Anne Marie Christoffersdatter 1718-1785 g. m . Gunder Gudmundsen 

Aamot 1709-1786 

Il Christoffer Hansen H a reton (1, l a) 24/12 1739-26/10 1771 g. m . Karen 

Olsdatter Skjulstad, Sør-Odal 

1. H ans Christoffersen 27/ 1 1764 d. s. år 

2. Anne Marie Christoffersdatter 2/2 1766-22/10 177 0 

3. Ole Christoffersen 1/3 1768-29/ 3 1769 

4. H ans Christoffersen 22/4 1769-20/6 1771 

5. Ole Christoffersen 18/9 1770-1/6 1773 

Om de planer Bernt Anker hadde med Hareton, om store sagbruk 

som skulle løse på avhengigheten til tømmerhandlerne, blir det fortalt 

i bind 1. Vi kan nok tenke oss at det måtte møte skuffelse da det 

ryktedes at Hareton og det eiendomskompleks som var samlet omkring 

denne garden, Ulviken og Brøter i første rekke, var solgt. Men 

• slik var det. Kjøpere var Niels Carstensen Tank, Christen Mamen, Claus 

Wiel og Truls Wiel, alt navn som for alltid er knyttet til sagbruksvirksomheten 

i Tistedalsvassdraget. Skjøtet er datert 11. juni 1787 og ble 

tinglest 10. april året etter. Prisen var 6500 rd!., 1300 daler mer enn 

Bernt Anker selv hadde gitt. I 1798 solgte Claus Wiel sin part til 

Truls Wiel. 

I 1810 solgte Christen Mamen sin part til sØnnen Dines Klein 

Mamen, og Niels Tank solgte sitt til Anders stang. I 1843 var Mads Wiel 

& Co. blitt eier av tre fjerdeparter som de solgte til Ole Larsen Nordby 

475

sammen med sin andel i Ulviken. Mamen hadde i 1841 solgt sin del til 

Caspar Anton Hanneborg. Brukseierne i Fredrikshald hadde forpakter 

på garden, i 1801 var det to av dem. Senere er Hans Madsen, Johan 

Heyerdahl og Andreas Colstad nevnt som forpaktere på Hareton. 

Den fØrste sjøleier på lange tider som tok garden i besittelse, ble 

altså Ole Larsen Nordby. Han ble eier av 7/8 av det hele og lot i 1844 

dette taksere. Husene på garden ble her verdsatt til 510 daler, skogen til 

1200 og jordvei med plasser og andre herligheter til 5950 så i alt kom 

eiendommen opp i en verdi av 7660 spesiedaler. 

I 1856 ble hele eiendommen solgt til Ole A. Berg fra Sørum og Hans 

Jacobsen Bothner. De solgte samme året vel femteparten til Halvor 

Syversen Berger. Hans Bothner overlot sin del til Ole Berg og fra hans 

konkursbo ble det andre solgt i mange parseller. I fØrste rekke ble de 

mange husmannsplasser med noe skog solgt som sjøleierbruk mens 

resten av skogen ble solgt for seg'. Denne er nå samlet i interessentskapet 

Hareton skog. 

Fra g a l' den Hareton har vi disse jordbruksoppgavene - de har 

i 1875 med både vestre og østre Hareton: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 2 3 1 3 

Storfe 9 15 16 2 9 

Sauer O 6 8 6 10 

Geiter 5 6 10 

Griser 1 1 3 

Kornutsed tnr. 81/4 14% 11 112 14 


Høylass 36 

Tienden som garden betalte i 1666, var % tn. blandkorn, 2% tn. 

havre, 2 merker lin og 18 merker ost. Garden hadde humlehage og noe 

rydningsland. Om skogen het det da at den hadde noe sagtømmer og 

ved til tjærebrennning. 

Hareton hadde egen kvern, men den var Ødelagt ved jordfall i 1666. 

Den ble imidlertid bygd opp igjen, i 1723 var den mer enn stor nok til 

gardens eget behov. I 1773 ble kverna gitt egen skyld og bar siden 24 

skilling året i avgift. Dammen var brysom å holde, het det. I 1802 het 

det om skogen at den var stor i vidde, men uthogd eller avbrent. 

476 

• 

Haretonsætra lå oppe på sæterhøgda vest for Ulviksjøen. Forpakterne 

av garden brukte neppe sætra, i alle fall fikk Strand etter hvert 

som de andre plassene Tyrihjell, Slorbak og Olberg ble tatt opp, bruke 

sætra om sommeren. Dette varte til omkring siste århundreskifte da 

sæterdriften ble lagt ned. Her som på de andre sætrer som ikke lå 

lenger unda, var det alminnelig at budeiene gikk med heime om dagen. 

De gikk så opp til sætra om ettermiddagen og var der til morgenstellet 

var gjort neste morgen. 

Bruk som er solgt fra 

Hareton vestre, gnr. 21 bnr. 1, er den direkte fortsettelse av den 

gamle garden. Her bodde og brukte i 1865 Ole A. Berg fra Sørum. Garden 

ser det ikke ut til at han gjorde mye ut av, nesten ikke besetning 

og liten utsæd som han hadde. Fra Bergs konkursbo ble garden i 1870 

solgt til Johan Olai Gudmundsen Lokshaug. Hans dattersønn Karl 

Johan Kristiansen Finstad arvet garden som han tok over i 1904. Han 

tok navnet Harethon som slektsnavn. Johan Harethon var som sin 

morfar herredskasserer i Aurskog, han tok over stillingen samtidig med 

garden, og han hadde den til sin dØd. Fra 1908 til han døde, satt han 

i herredstyret. Ellers var han bl. a. formann i telefonforeningen. Som 

yngre var han aktiv idrettsmann og skytter På garden brØt han mye ny 

jord og bygde de fleste hus opp fra nytt. 

Etter mannens dØd, satt enken i uskiftet bo til i 1950 da eldste sØnn 

Kolbjørn Harethon tok over garden. 

Hareton vestre har 70 da. innmark og 200 da. skog, og skylden er 

mark 2,87. Besetning i 1951 2 hester, 7 kyr og 2 griser. 

I Karl Johan Kristiansen Harethon (Finstad) 11/5 1880-6/ 5 1935 g. 1911 

Gina Karoline Amundsdatter Balterud 20/8 1880 

1. Karen Gunvor Margaret Harethon 12/5 1912 g. 1940 Kristian Engebret 

Olsen Ullerud 3/12 1909 

2. O l a f K o l b j ørn Harethon 11/6 1914 (neste bruker) 

3. Arne Henry Harethon 11/6 1914 d. s. år 

4. Arne Henry Harethon 14/ 6 1917 g. 1941 Aslaug Sofie Andersdatter 

Lauritsen GrøtIi 12/8 1917 

I de områder rundt UlviksjØen der Hareton og Ulviken engang rådde 

grunnen alene, er det vokst opp en hel stor grend. Det hadde tatt til 

alt i det 17. hundreåret, men fØrst etter midten av forrige da plassene 

ble solgt og nye tatt opp, tok veksten egentlig fart. 

477

III Ole Kristoffersen Strand (Il, 5) 9/3 1762-7/8 1859 g. 1. 1785 Ingeborg 

Gulbrandsdatter f. 1753, slått ihjel av lynet i august 1798, 2. 1799 Mette 

Tollefsdatter Bokstad 1773-8/11 1832, 3. 1836 enke Anne Helgesdatter 

Hedum 

1. Kri ste n Olsen (neste bruker) 


3. Ragnhild Olsdatter 1798 d. s. år 

IV Kristen Olsen Strand (Ill, 1) 1785-21/4 1866 g. 1818 Helene Olsdatter 

Tangen av Berger 1791-17/12 1882 

1. Randi Kristine Kristensdatter 16/8 1819 g. 1844 Hans Jakobsen Sætra 

av Lundberg, Nes, f. 1812 

2. Kristian Kristensen 17/9 1826 

3. Inger Marie Kristensdatter 5/7 1832 g. 1851 Kristian Hansen Syversbraaten 

av Vinger f. 1829 

Kristian Hansen, svigersønn av Kristen Strand, bodde i Strand til Kristen 

var død. Senere kom så Kasper Kloppmyra hit. 

Kasper Andreassen Kloppmyren av Nordby 1847-12/9 1920 g. 1877 Oline 

Olsdatter Spondalen f. i Fet 1848-9/11 1922 

1. Anton Hartvig Kaspersen 21/8 1877-8/ 12 1933 g. m. Anna Oline 

Pedersdatter f. i Nes, 1874-20/3 1942 (Til Kvaksrudødegården) 

2. Dina Karoline Kaspersdatter 8/2 1882-12/ 8 1904 

3. Hanna Bolette Kaspersdatter 7/1 1884 

4. Gunerus Kaspersen 22/3 1885-22/ 4 1886 

5. Johan Kaspersen 22/3 1885-24/3 1886 

6. Helga Josefine Kaspersdatter 26/ 12 1887 

7. Ragna Otilie Kaspersdatter 20/2 1890 

8. Johan Adolf Kaspersen 2/8 1892 g. 1933 Olga Josefine Karlsdatter 

Grøtli 21/5 1911 (Til Skjønneberg) 

8 a. Inger Oddlaug Strand 30/7 1935 

8 b. Gerd Jorunn Strand 21/9 1937 

I 1930 tok Erling Berger over Strand som han hadde fått arveskjøte 

på i 1929. Han har bygd nye hus på eiendommen og tatt opp ny jord. 

Strand har 40 da. innmark og 260 da. skog. Besetning i 1951 var 1 hest, 

6 kyr og 4 griser. Skylden er mark 1,14. Eiendommen har gnr. 21 bnr. 2. 

Erling Josef Bergers familie er skrevet opp under Berger vestre. 

Rustad var en plass under denne eiendom som ble brukt i kort tid. 

Den eneste vi vet om her, var Kristian Andersen f. i Blaker 1820 d. 25/9 

1889 g. m. Oline Kristensdatter f. 1810 d. 20/6 1894. De hadde 3 barn 

som levde opp, Kasper f. 1846, Karoline 1852 og Ole f. 26/9 1862. 

I 1875 hadde Kristian Andersen 1 ku og 1 ungnaut, sådde halvannen 

skjeppe bygg og % tn. havre og satte 1/2 tn. poteter. 

480 

I I 

I 

Sl;,:jønneberg, gnr. 21 bnr. 3 og 4, er gått ut fra 21/2. Her bodde i 1865 

i en stue skomaker Ole Samuelsen som var fra Christiania, med konen 

Inger Hansdatter og sØnnen Simen. I 1871 kjØpte Johan Engebretsen 

begge numre som har en samlet skyld av 64 øre. Han var fra Høland og 

var smed, men konen, Juliane Amalie Olsdatter, var fra Balterudengen. 

Johan og Julie hadde to barn, Ole og Hilda Marie som begge dØde som 

små. Etterat Juliane Skjønneberg var dØd i 1930, solgte arvingene eiendommen 

til Johan Strand. Hans slekt er skrevet opp under Strand østre. 

Det var hverken krøtter eller åker på Skjønneberg i 1865. I 1875 

hadde Johan Engebretsen 2 kyr, 1 ungdyr og 1 sau, sådde 1 skjeppe rug, 

1/2 tn. bygg, 2 tnr. havre og 10 skålpund grasfrø og satte 2 112 tnr. poteter. 

Langsrud. Da delingen av Hareton gikk for seg, ble som lnr. d skilt 

ut en part som fikk en skyld av 3 daler 3 ort 13 skilling, revidert 

mark 8,27. Det vil si omtrent tredjeparten av den skyld som var på 

hele Hareton-eiendommen. Fra denne parten er de nærmeste eiendommene 

gått ut. Mange av plassene her er meget gamle .. Her tar vi 

dem i den tur de er blitt skyldsatt. 

På et skogskifte som fikk bnr. 5 og ble kalt Langsrud lå husmannsplassen 

Langsrud, som det også var to av, nordre og søndre. På nordre 

bodde i 1865 enken Tora Marie Hansdatter. Hennes far Hans Torkildsen 

som var fra Trøgstad, hadde hatt plassen først. I 1875 hadde sagmester 

Gunerius Kristoffersen denne plassen. 

Langsrud søndre ble brukt av Halvor Hansen som var møller. Hans 

sØnn kjøpte eiendommen i 1907 av Gustava Waale;r, men solgte skogen 

i 1914 til fabrikkeier A. J. Qville i Fet. Langsrud var da blitt skyldsatt 

fra som bnr. 35 med skyld 1 mark, halvdelen av hovedstolen. I 1915 avhendet 

Kasper Langsrud eiendommen til Kasper A. Aaserud, og i 1935 

eble Solstad skyldsatt fra som bnr. 41. Her var det Kasper Langsruds 

sØnn Kolbjørn som bygde. 

Plassen var ny i 1865. Da fØdde den 2 sauer og sådde 1 skjeppe bygg, 

112 tn. havre og satte 1 tn. poteter. I 1875 var det blitt litt mer: 2 kyr, 

1 sau, 3 skjepper bygg, 2fa tn. havre og halvannen tønne poteter. 

Både Halvor Hansen og hans sØnner Hans og Kasper var møllere. 

I Halvor Hansen 1829-13/7 1929 g. m . Karen Johannesdatter f. i Vinger 

1841-30/9 1895 

1. Johan Halvorsen 16/2 1862 

31 - Bygdebolc for Aurslwg og Blalwr 481

2. Hans Halvorsen 26/5 1864 g. 1888 Maren Gulbrandsdatter Hauger 

f. 1859 (Til Åsnesmoen vestre) 

3. Mathilde Amalie Halvorsdatter 11/2 1867 g. 1902 Andreas Jonsen 

Sørensrud av Dingsrud f. 8/5 1861 

4. Hanna Karoline Halvorsdatter 5/3 1871 g. m . Emil Johansen 

Skaugen, Blaker 3/4 1863 

5. Ka spe r Halvorsen (neste bruker) 

6. Dina Anette Halvorsdatter 2/1 1876 g. m. gardbruker Johan Edvard 

Kristiansen Magnor f. 1875 i Enebak (til Kvaksrud av Finstad store) 

7. Nils Halvorsen 10/ 8 1881-5/10 1893 

8. Olaf Halvorsen 1/2 1884 

Il Kasper Halvorsen Langsrud 0, 5) 21/3 1873-27/11 1950 g. m. Julie 

Juliusdatter Dammen, Eidskog, f. 1880 

1. Borghild Kaspara Langsrud 6/12 1910 

2. Johan Henry Langsrud 4/2 1913 

3. Hanna Birgitte Langsrud 26/7 1916 

4. Klara Josefine Langsrud 2/11 1918 

Kasper Andreassen Aaserud var fra Haugen av Hogstad født 16/1 1882 g. 1904 

Mina Olsdatter Haugen av Berger 10/4 1880 

1. Ragnhild Langsrud 13/7 1904 g. 1931 Gunnar Fridtjof Olsen Myrvold 

22/ 2 1906 

2. Kolbjørn Milian Langsrud 8/8 1907 g. 1936 Anna Kaspersdatter 

Olberg 11/7 1902 (bygde Solstad) 

2 a. Berit 25/6 1939 

3. Evelyn Marie Langsrud 1910 g. 1935 Ragnar Johansen, Oslo 

4. Ingrid Olaug Langsrud 19/3 1912 g. 1938 Erik Klingenberg f. i Grue, 

Solør 1910 

5. Ove Ingvald Langsrud 12/6 1915 

Bråten, gnr. 2 bnr. 32, er skyldsatt fra Langsrud i 1904. Eier da var 

Kasper H. Langsrud, og han som kjøpte Bråten, var Anton Aarnes. 

Anton Hansen Aarnes 25/ 6 1873 g. 1902 Tilda Henriksson Finbones f. i Skillingmark, 

Sverige 1874 

1. Helga Aarnes 1902 g. 1922 Karl Olsen Husebraaten, Nes 

2. Agnes Aarnes 27/3 1906 g. 1931 Torleif Pettersen Berg f. i Skogn 1907 

::I. Hans Gilbert Aarnes 20/11 1909 g. 1930 Borghild Alvilde Hansdatter 

Slo ra 20/4 1909 

Som lnr. d 1 ble en part av Haretan solgt i 1856 til Halvor Syversen . 

Berger. Av denne igjen er de følgende bruk til og med 12 gått ut. 

Sagbråten, gnr. 21 bnr. 6 og 18 med part av Balterud gnr. 22 bnr. 2 

(fossefall m. v.) ble gitt egen skyld i 1859. Eiendommen ble senere solgt 

til kgl. fullmektig M. B. Tvethe og i 1883 til Hans Tandberg. I 1902 

482 

kjøpte Emil Kristiansen den, og han overdrog den i 1938 til sØnnen 

Martin Sagbraaten. 

Brukerne på plassen Sagbråten hadde skiftet ofte fØr Emil Kristiansen 

ble eier. Det var som regel sagmesteren på Haretonsagen som 

holdt til her, og jordveien var da svært beskjeden. 

I Emil Kristiansen Sagbraaten (Moseby av Ulviken) 1864-7/1 1948 g. 

1888 Hardia Andersdatter Holt av Haneborg 1864-24/12 1939 

1. Karl Johan Sagbraaten 10/11 1889 g. 1940 Minda Kaspersdatter Sand 

f . Olberg 20/ 9 1900 

2. August Kristian Sagbraaten 26/2 1892 

3. Anna Karoline Sagbraaten 23/1 1896 g. m. Sigvald Olsen Haugen 

av Berger f. 1888 

4. Halvor Sagbraaten 23/1 1896 d. s. år 

5. M art i n Sagbraaten (neste bruker) 

6. Olaf Trygve Sagbraaten 17/3 1901-15/10 1915 

7. Hanna Emilie Sagbraaten 3/ 3 1903 g. 1946 Olaf Braaten f. i Blaker 

1895 

Il Martin Emilsen Sagbraaten 0, 5) 23/1 1896 g. 1938 Aslaug Solveig Martinsdatter 

Dyrerud 12/6 1913 

1. Arne Magne Sagbraaten 17/7 1938 

Bogerud, gnr. 21 bnr. 7. Bogerud er nevnt som Ødegard under Hareton 

fra 1661 og utover. Det bodde imidlertid ikke folk her ved folketellingen 

i 1666, og etter det som ble sagt i 1708, hadde han som brukte 

plassen, ryddet den aven eng 30 år fØr, altså omkring 1678. Det er da 

mulig - vel også sannsynlig - at Bogerud er en eldre eiendom som 

har ligget Øde gjennom lengere tid, men beholdt navnet hele tiden. 

Dette navnet beholdt den også etter den ble tatt opp på nytt. Vi kan 

minne om at det er nevnt en ødegard under Hareton i 1575. Det kan 

hende dette er Bogerud. 

Ole Eriksen het han som hadde bygd opp igjen Bogerud. Han ble 

sagt ut i 1708 av Gudmund Hareton. Da var det husmannen sa at han 

hadde ryddet plassen aven eng for 30 år siden, brutt åker og bygd hus. 

Han hadde en vanfØr hustru og håpet at han fikk bo her fremdeles. Det 

fikk han da også på rimelige vilkår. Han skulle få så en tønne korn og 

bruke eng til to hØylass om året uten å betale avgift, men for resten av 

plassen skulle han svare vanlig leie. Aret før hadde Ole Eriksen som 

andre husmenn under Hareton svart avgiften ved å bygge i Prestegarden 

for sin husbond. Ole Eriksen ble ikke i Bogerud til sin dØdsdag, 

og en tid framover skiftet brukerne ofte. Et år bodde også Gudmund 

Hareton (Toreid) der selv. I 1738 døde Amund Mikkelsen Gunhildrud 

483

der, og etter ham hadde Amund Asgautsen Ulviken plassen i mange år. 

Av hans 5 barn var det bare en som levde opp, datteren Mette som var 

fØdt på Bogerud 23/10 1744. 

Anders Amundsen het brukeren etter Amund Asgautsen, og han 

brukte plassen så lenge han levde. På slutten ble den delt, og en svigersØnn 

tok over den ene parten (se bnr. 8). 

484 

I Anders Amundsen 1730-1803 g. 1760 Marte Olsdatter 1736-1810 

l. Olea Andersdatter 7/3 1761 g. 1786 Hans Kristoffersen Strand østre 

15/1 1759 

1 a. Amund Hansen 1798 g. 1825 Ragnhild Kristoffersdatter 0tner 

f. 1800 

2. Anniken Andersdatter 1763 d. s. år 

3. Ragnhild Andersdatter 1764-1773 

4. M art e Andersdatter (g. m. neste bruker) 

5. Anne Andersdatter 1769-1773 

6. Hans Andersen 1771-1773 

7. Kristoffer Andersen 1775-1786 

8. Hans Andersen 1/1 1777 

9. M ett e Andersdatter (g. m. neste bruker) 

10. Anne Andersdatter 2/ 3 1778 g. 1803 Gudmund Johannessen Snaten 

11/10 1771 

Il Lars Kristoffersen Strand østre 9/3 1771-1/2 1848 g. 1. 1793 Marte 

Andersdatter Bogerud (I, 4) 21/1 1767-1806, 2. 1807 Mette Andersdatter 

Bogerud (I, 9) 2/3 1778-3/2 1848 

l. Anders Larsen 7/8 1793 

2. Kristoffer Larsen 11/4 1794-21/4 1818 (Kirkeboka sier: Uconfirmeret, 

haver 19 år været vi1dfarende paa Hedemarken, i afvigne Høst kom 

han her tilbage, fuld af Saar i Ryggen) 

3. Amund Larsen 1798-1813 

4. Marte Randia Larsdatter 1807-15/11 1871 g. Jens Olsen Snaten 

1806-25/1 1875 (hadde Bogerud bnr. 8) 

4 a. Ole Jensen 2/7 1834 

4 b. Laurits Jensen 1836-1838 

4 c. Bolette Marie Jensdatter 2/5 1837 g. 1869 Gunnerus Kristoffersen 

Arnes av Hareton f. 1842 

4 d. Anna Mathea Jensdatter 4/2 1840 

4 e. Johan Jensen 3/5 1842 

4 f. Ida Randine Jensdatter 11/7 1844 

4 g. Lars Jensen 30/ 1 1847 

4 h. Kasper Emil Jensen 15/10 1852 

li. Berte Larsdatter 1811-1813 

6. Anne Marie Larsdatter 8/12 1814 g. 1842 Kristian Engebretsen Holtet 

av Berger søndre f. 1817 

• 

Hans Olsen het han som ble bruker av Bogerud (bnr. 7) etter Anders Amundsen. 

Hans familie: 

Hans Olsen 1768-9/3 1818 g. m. Dorte Andersdatter 1775-7/5 18f'5 

l. Peder Hansen 1804 

2. Anne Marie Hansdatter 1806 

3. Maren Hansdatter 1809 

4. Anders Hansen 22/ 3 1812 

5. Hans Hansen 17/ 6 1815-7/1 1818 

Il Anders Olsen 1786-5/11 1848 g. m. Dorte Andersdatter Bogerud 

(ovenfor) 

l. Anne Mathea Andersdatter 9/ 6 1819 g. 1. 1839 Kristoffer Hansen 

Aasnesmoen 1811-1847, 2. 1848 Kristen Jokumsen Soot vestre 

lI/lO 1818 

I 1859 ble Bogerud skyldsatt for seg som bnr. 7 og har en skyld av 

mark 1,36. Han som hadde eiendommen, var Halvor Syversen Berger, 

som i 1866 solgte Bogerud til Amund Pedersen Berger østre. Han hadde 

imidlertid bodd her på forhånd. Amund Berger hadde to sØnner som 

døde unge, og etter mannen var dØd, solgte enken garden til en slektning, 

Johan Olsen. Han var fra Nes, men hadde vært på Bogerud siden 

han ble gift. I 1938 tok sØnnen Olaf over eiendommen. 

Amund Berger rettet opp jordveien på Bogerud. Det var smått med 

både husdyr og åker da han kom. I 1875 hadde han 1 hest, 3 kyr, 4 sauer 

og 1 gris, og han sådde 3/ 8 tn. rug, 1 tn. bygg, litt blandkorn, 4 tnr. 

havre, 1/4 tn erter og 16 skålpund grasfrø og satte 3 tnr. poteter. I 1951 

hadde garden 2 hester, 9 storfe og 4 griser. Innmarken er på 100 da. og 

skogen på 200. 

I Johan Olsen f. i Nes 1863-12/6 1944 g. m. Helene Amundsdatter 1871- 

8/11 1947 

l. Olaf Bogerud 12/ 9 1894-11/1 1898 

2. Albert Bogerud 15/5 1896-19/5 1950 g. 1922 Astrid Olava Olsdatter 

Moseby 31/12 1899 

3. O 1 a f Bogerud (neste bruker) 

Il Olaf Johansen Bogerud 10/ 5 1900 g. 1938 Svanhild Antonsdatter To1erud 

30/3 1907 

l. Johan Anton Bogerud 8/2 1939 

2. Gerd Bogerud 6/3 1941 

3. Svein Olav Bogerud 26/3 1943 

Bogerud, gnr. 21 bnr. 8. Etter at Bogerud var delt litt før forrige 

århundreskifte, var det Anders Amundsens svigersønn Lars Strand som 

hadde den delen det her gjelder, og etter ham satt hans svigerSØnn 

485

3. Ragna Trandem 5/1 1903 g. 1924 Hilmar Envald Alfredsen Kvaksrud 

f. i Setskog 14/1 1900 

4. Margit Helene Trandem 22/11 1906 g. 1937 Rolf Thorleif Torgersen 

Johansen f. i Skedsmo 17/3 1908 

5. Jenny Karoline Trandem 20/1 1909 g. 1933 Thorleif Leonhard 

Andreassen f . i Sørum 20/1 1908 

6. Anne Marie Trandem 17/12 1914 

Trandem søndre, gnr. 21 bnr. 24 og 25 med en skyld av 50 Øre er 

skilt fra foregående eiendom i 1900 da den ble solgt til mØller Halvor 

Hansen Slorbak. Han er fØdt på Rotbæk, men ble gift til Slorbak. Barna 

hans bruker Trandem som familienavn. I 1922 solgte han eiendommene 

til sØnnen Sigurd Trandem. 

Halvor Hansen Slorbak (Rotbæk) 1850-13/4 1939 g. 1878 Karoline Olava 

Kristiansdatter Slorbak 1857-25/4 1925 

1. Ingeborg Halvorsdatter 7/8 1879 g. 1908 Gustav Kristiansen N ordbergersætra 

20/6 1879 

2. Harald Halvorsen 14/10 1881 g. 1927 Margit Andersen f. i Tune 27/12 

1897 

3. Katarina Halvorsdatter 23/4 1884 g. 1903 Gunerius Adolf Andersen 

Morttjernengen 8/8 1879 (Til Nordengen) 

4. Ragna Halvorsdatter 5/5 1887 g. 1914 Andreas Olsen Hiaasen 

f. i Sigdal 1868 

5. Inger Halvorsdatter 15/10 1889 

6. Kristian Henrik Halvorsen 15/5 1891 

7. Margrethe Helene Halvorsdatter 7/4 1894 g. 1918 Thorvald Carlsen 

Fuglesang f. i Norderhov 1891 

8. Borghild Othilie Halvorsdatter 10/10 1897 g. 1918 Harald Laurentius 

Halvorsen Udnessæter f. i Nes 1890 

9. Sig ur d Halvorsen 12/5 1901 g. 1950 Ragnhild Marie Halvorsdatter 

Røsten f. i Nes 3/12 1905 (neste bruker på Trandem) 

Trandem nordre, gnr. 21 bnr. 26, ble skilt fra bnr. 12 i 1900 og gitt 

90 Øre i skyld. Det var otto Gulbrandsen Strand som kjøpte eiendommen. 

Hans to barn arvet den, og Gulbrand Strand kjøpte den halvpart 

søsteren eide i 1950. 

490 

lOtto Gulbrandsen Strand 6/10 1868-30/3 1938 g. 1894 Hilda Johansdatter 

Indgjerdingen 1872-15/ 12 1949 

1. Helga Marie Strand 31/10 1894 d. s. år 

2. G u l bra n d Strand (neste bruker) 

3. Margit Helene Strand 20/5 1906 g. m. Kasper Kaspersen Myrvold 

Il Gulbrand Ottosen Strand 6/4 1900 g. 1923 Margit Otilie Olsdatter Fallet 

f. i Oslo 26/12 1897 

• 

Snaten, gnr. 21 bnr. 13 og 16 med skyld mark 1,71 er skyldsatt 

i :1.858, men plassen er mye eldre. Til omkring 1740 het plassen Brandsnaten, 

i 1722 ble den også kalt Haretonskogens verk. Plassen ligger 

ved en tange på vestsiden av Ulviksjøen, og snat det er det samme som 

skogklædt tange. Kombinerer vi de andre opplysninger, kommer vi til 

at på denne tangen har Hareton hatt tjærebrenneriet sitt, tjæreverk 

ble det også kalt. I 1722 ble forresten husmannen her kalt Nils Dreier. 

Som vi forstår, har han drevet et håndverk som ikke hadde noe med 

tjærebrenning å gjøre. Han er kanskje den samme som den Nils Svarver 

som vi vet var på Svarverud i 1713. 

Ole Syversen Strand østre var den neste vi vet om på Snaten. Han 

døde her i 1731, og enken giftet seg igjen med Ole Larsen Stagrim. Han 

flyttet om litt til Kurland av Stagrum i Blaker. 

Ole Johannessen Molidalen døde på Snaten i 1773. Han har vært gift 

med Goro Knutsdatter Spondalen av Viggenes f. 1699. Hans sØnn Johannes 

var bruker på Snaten, og flere ledd av slekten etter ham. Han 

var gift med Gunhild Hansdatter Ulviken. Det ser ut til at det har 

ligget håndverk til hennes slekt. SØnnen Gudmund var skredder som 

to av sine morbrØdre, Ole som ble på Snaten var gjørtler. 

I Johannes Olsen (Molidalen) f. 1736 g. 1. 1765 Gunhild Hansdatter Ulviken 

11/7 1738-10/6 1777, 2. 1777 enke Johanne Olsdatter f. omkring 

1734 

1. Berte Johannesdatter 30/6 1765 

2. Hans Johannessen 2/4 1768-1810 

3. Gudmund Johannessen 11/10 1771 g. 1803 Anne Andersdatter Bogerud 

f. 2/3 1778 

3 a. Berte Gudmundsdatter 1802 

4. O l e Johannessen (neste bruker) 

Il Ole Johannessen Snaten 29/6 1775-1809 g. 1805 Berte Marie Jørgensdatter 

1781-2/2 1854 

1. Jens Olsen 1806-25/ 1 1875 g. 1833 Marte Randia Larsdatter Bogerud 

f. 1807 (Til Bogerud) 

III Kristen Tollefsen Titerud 1778-11/7 1848 g. 1810 enke Berte Marie 

Jørgensdatter Snaten (ovenfor) 

1. Anne Marie Kristensdatter 17/12 1810-14/12 1836 

2. Tollef Kristensen 1813 g. 1835 enke Kristine Pedersdatter Strand 

vestre f. 0degaarden 1803 

3. Kristine 7/12 1815 

4. Olea Kristensdatter 7/3 1818 g. 1840 Kristian Andersen Bjørnstad 

f. 1820 

491

1. Halvor Tollefsen 10/8 1836 

2. Kristian Tollefsen 1/8 1838 

3. Berte Marie Tollefsdatter 27/2 1842 

Det var ikke noe lite jordbruk på Strand vestre. I 1875 var besetningen 

2 hester, 4 kyr, 6 sauer og gris. Det ble sådd 5/ 8 tn. rug, 11/2 tn. 

hver av bygg og blandkorn, 5 tur. havre, 20 skålpund grasfrØ og 3 tnr. 

poteter. Bruker både i 1865 og 1875 var Gulbrand Hansen Finstad lille 

4/1 1827-17!7 1896 g. m. Helene Marie Eriksdatter Grøtli vestre. Deres 

barn er skrevet opp under Finstad lille. 

Det er oppgitt at Strand vestre har 80 da. innmark. 

Tyrihjell ligger også på Hareton skog. Her bodde i 1865 den 79 år 

gamle Mads Hansen og hans hustru Ingeborg Marie Pedersdatter. Da 

de var døde, kom Ole Hansen hit, og hans svigersØnn har hatt bruket 

siden. Det ble i 1875 fØdd 3 kyr her og sådd 3/8 tn. bygg, 11/2 tn. havre 

og 4 skålpund grasfrø og satt 11/2 tn. poteter. 

I Ole Hansen Vestnes 1835-30/5 1907 g. m. Berte Marie Hansdatter 

Fallet 26/11 1835-23/ 4 1903 

1. Halvor Emil Olsen 1858-29/7 1936 g. 1885 Karen Bolette Larsdatter 

Smedsrud, Blaker, 1816-14/10 1883 (Til Haugen av Gunnilrud) 

2. Karen Mathea Olsdatter 21/ 9 1866-31/8 1939 g. 1890 Ole Johansen 

Braaten (av Gunnilrud) 17/6 1857-11/6 1921 

3. Kasper Olai Olsen 1871 g. m. Andrea Gustava Andersdatter 

4. J u l i e Kar o l i neOlsdatter (g .m. neste bruker) 

Il Karl Martinsen Kordal, Hof i Solør f. 13/6 1877 g. 1905 Julie Karoline 

Olsdatter Tyrihjell (l, 4) f. 3/1 1876 

1. Jenny Kristine 26/4 1905 g. m . Oskar Olsen Braaten (Gunnilrud) 

f. 1895 

2. Minda Ovidia Tyrihjell 30/8 1907 g. 1934 Kristian Henry Hansen 

Lien 3/5 1905 

3. Margit Karoline Tyrihjell 22/ 9 1909 

4. Helga Johanne Tyrihjell 6/3 1911 

5. Magnhild Cecilie Tyrihjell 29/4 1913 

6. Anne Marie Tyrihjell 30/4 1915 

7. Johan Fredrik Tyrihjell 6/5 1917 

8. Borghild Tyrihjell 23/7 1919 

SIOl'bak, gnr. 21 bnr. 29, også fra Hareton skog, skilt ut i 1903 med 

15 Øre i skyld og solgt til Karl Paulsen Slorbak. 

Bruket er dog eldre. I 1865 bodde Olaus Pedersen fra Aker her og 

494 

i 1875 Kristian Hansen. Han var fra Eidskog f. 1829 d. på Slorbak 5/ 6 

1915 og g. m. Inger Marie Kristensdatter f. 1832 d. 4/4 1878. Barn: 

VI Karoline Olava 1857-25/4 1925 g. m. Halvor Hansen Rotbæk 1850- 

13/4 1839 (Til Trandem søndre) 

2. Maren Juliane 25/5 1867 

Karl Paulsen Slorbak født p å Lokshaugengen er skrevet opp under 

Borstad nordre som han kjøpte i 1913. Jakob Karlsen Slorbak har tatt 

over eiendommen etter faren. Han er gift med Ragnhild Sjøli. 

Olberg, gnr. 21 bnr. 30, er også skyldsatt fra Hareton skog i 1903 da 

eiendommen ble solgt til Kasper Andersen Aarerud. Men før han kom 

her, hadde Halvor Amundsen vært på Olberg. Han døde her i 1879, men 

hans hustru Kristine Gulbrandsdatter levde til i februar 1907, da var 

hun 88 år. 

Halvor Amundsen fØdde i 1875 1 ku, 2 ungnaut og 1 sau. Han sådde 

% tn. rug, 1/2 tn. bygg, 11/2 tn. havre og litt grasfrø og satte 2 tnr. poteter. 

Kasper Andersen Aarerud 1867-1/12 1945 g. 1900 Marie Andersdatter Langtjernsagen, 

Nes, 21/3 1865 

1. Minda Aarerud 20/ 9 1900 g. 1. 1919 Aksel Olsen Sand, Nes, 1886-16/7 

1933, 2. 1940 Karl Johan Emilsen Sagbraaten 10/11 1889 

2. Anna Aarerud 11/7 1902 g. 1936 Kolbjørn Milian Kaspersen Langsrud 

8/8 1907 

3. Martin Aarerud 4/8 1905 

I 1938 solgte Kasper Olberg (Aarerud) eiendommen til Einar Fjeld. 

Einar Johannes Engebretsen Fjeld 1/4 1896 g. 1925 Gudrun Gunerusdatter 

1. Karoline Olava 1857-25/4 1925 g. m . Halvor Hansen Rotbæk 1850- 

Nordengen f. 24/7 1904 

1. Gudmund Einar Fjeld 27/8 1927 

2. Asbjørn Gulbrand Fjeld 18/ 8 1931 

3. Mari Kristine Fjeld 2/12 1935 

Sødi grenser mot Olberg. Her satt Ole Pedersen Stykket fra 1884 til 

han flyttet til Haugen av Nord-Berger (se der). Fra 1890 til 1902 hadde 

Emil Kristiansen SØrli (se Sagbråten av Hareton). Så var det flere 

brukere i korte tidsrum helt til 1928 da Kristian Johansen Sinkerud 

tok over her. Han er fØdt 1/7 1900 og' gift med Anna Margit Kristiansdatter 

Størsrud fØdt 12/2 1908. 

Årnes, gnr. 21 bnr. 17, av skyld 20 Øre ble solgt til Karel Hansen 

Aarnes i 1915. Far hans hadde eid bruket før, men hadde ikke tinglest 

495

heimel. I 1865 var ikke eiendommen tatt opp. I 1875 fødde den 2 kyr, 

sådde 1 tn. havre og litt bygg og satte 1 tn. poteter. 

I Hans Kristoffersen Aarnes 1845-2/10 1913 g. 1870 Bertea Gulbrandsdatter 

Nordfjeldmoen, Eidskog, f. 1844 

l. Kar e l (neste bruker) 

2. Anton H ansen 25/4 1873 g. 1902 Tilda Henriksson Tinbones, Skillingmark 

f. 1874 (Til Bråten, Hareton) 

3. Dina Bastine Hansdatter 11/2 1875-24/4 1893 

4. Hanna Emilie Hansdatter 26/2 1881-21/4 1893 

U Karel Hansen Aarnes 24/8 1871 g. m . Marie Mathilde Torsteinsen, 

Halden, 1870-9/10 1926 

1. Magnhild Aarnes 31/1 1911 

Karel Aarnes solgte eiendommen i 1919 til Oluf Sunde. (Sundet av Våler, 

se der). 

Engel', gnr. 21 bnr. 20, eides i 1875 av Erik Hansen Grøtli. Han 

hadde fått eiendommen skyldsatt i 1867 fra bnr. 1. Erik GrØtli hadde 

som enkemann giftet seg igjen med Ingeborg Sofie Gulbrandsdatter 

fra Løken i Høland. Også hun hadde vært gift før, nemlig med Hans 

Andersen Finstad lille, og hennes datter fra fØrste ekteskap gift med 

Kristian Hansen, som også var fra Høland, ble brukere på Enger. Deres 

sØnn Johan tok over eiendommen etter foreldrene og fikk skjøte i 1922, 

og han ga fra seg til sØnnen Hans Kristian Enger i 1950. 

Enger har 60 da. innmark og 120 da. produktiv skog. Besetningen 

i 1875 var 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr og 4 sauer, i 1950 2 hester, 7 kyr, 

2 sauer og 2 griser. Skylden er mark 2,06. 

Erik Hansen GrØtli og Ingeborg Sofie Gulbrandsdatter føres som 

de første brukere her - de hadde ingen barn. 

n Kristian Hansen Enger f. i Høland 1841-7/ 8 1914 g. m. Anne Gurine 

Hansdatter Enger f. Finstad lille 28/10 1841-22/11 1921 

1. Halvor Emil Kristiansen 15/10 1873-4/ 7 1882 

2. Joh anS i g var t Kristiansen (neste bruker) 

Ul Johan Sigvart Kristiansen Enger 16/6 1880 g. 1910 Inga Karoline Hans- 

496 

datter Balterud 20/8 1883 

1. Magnhild Alette Enger 8/8 1911 g. 1941 Kristoffer Arvid Karlsen 

Flaen f. i Nes 25/12 1908 

2. Hans Kristian Enger (neste bruker) 

3. Jenny Ingeborg Enger 25/10 1918 g. 1945 Josef H alvorsen Andresen, 

Nyhus i Blaker 20/3 1913 

IV H ans Kristian Johansen Enger 2/ 1 1913 g. m. Astrid Natalie Nilsdatter 

Sletner (Ødegård) 27/5 1907 

1. Anne Irene Enger 29/1 1948 

Hareton østre, gnr. 21 bnr. 21, er bygd opp av Lars Nordby på den 

part han eide av Hareton. Hovedbygningen er satt opp i 1840. Ole Gulbrandsen 

Killingmo kjøpte garden siden, og i 1870 tok hans sØnn 

Gunerius over. Da han var dØd, solgte arvingene i 1914 garden til 

broren Brede Killingmo. Han var ugift, og Sofie Hareton tok over 

garden etter hans dØd. I 1946 ble den så skjøtet til Brede Killingmos 

brorsønn Peder Killingmo, sØnn av stasjonsmester Johan Killingmo 

i Høland. 

Garden har ca. 70 da. innmark og 200 da. skog. Skylden etter at 

Nordengen og Stensrud er gått fra, er mark 2,71. Besetningen var i 1951 

2 hester, 6 kyr, 1 ungdyr og 3 griser. I 1875 var besetningen 2 hester, 

4 naut, 7 sauer og . 2 griser. 

Ole Gulbrandsen Killingmo øvre 28/7 1822 g. 1848 Maren Sofie Pedersdatter 

Gunhildrud 8/3 1826-2/7 1895 

1. G u n e r i u sOlsen 23/5 1848 

2. Peder Olsen 1851 (børsemaker, bodde i Drammen 1875) 

3. Bre de Olsen 1853-10/7 1930 

4. Gunhild Marie Olsdatter 2/2 1855 d. s. år 

5. Gunhild Marie Olsdatter 23/10 1856 

6. Mina Olsdatter 1/2 1859-7/10 1863 

7. Oluf Olsen 8/11 1861 

8. Sigvart Olsen 3/2 1863 

9. Mina Pauline Olsdatter 26/6 1865 

10. Johan Anton Olsen 7/7 1867 d. s. år 

11. Johan Anton Olsen 26/1 1872 g. 1911 Inga Olsen Sandbækken, f. 1887 

(neste bruker er deres sønn) 

Peder Andreas Johansen Killingmo f. i H øland 22/6 1914 g. 1945 Aslaug 

Johanne Johnsdatter Soknes, Setskog, 29/3 1916 

1. Inger Agate Killingmo 4/3 1946 

2. John Brede Killingmo 12/6 1950 

stØrsrud, gnr. 21 bnr. 27, er skilt fra Hareton østre i 1900 med 36 Øre 

i skyld. Plassen er eldre. I 1865 bodde Ole Syversen Tangen her med sin 

hustru Maren Bergersdatter som var fra Trøgstad. Hun dØde i 1871, og 

Ole Syversen giftet seg igjen med Kristine Kristensdatter Asnesmoen. 

Kort etter flyttet de fra plassen, og Berger Mikkelsen Harefallet kom 

hit i stedet. Hans svigerSØnn kjØpte Størsrud i 1900. 

Det ble fØdd 2 kyr og 1 sau på plassen både i 1865 og 1875. Heller 

ikke utsæden var det nevneverdig forskjell på, i 1875 var den 3/8 tn. 

bygg, 11/2 tn. havre og 1 tn. poteter. 

I Berger Mikkelsen Harefallet 1/2 1825-8/ 4 1888 g. 1849 Rebekka 

Engebretsdatter Hedum f. 1825 

32 - Bygdebok for Aurskog og Blaker. 497

'I 

Balterud 

Balterud må være tatt opp i kristen tid, og nyrydningsmannen Balti 

har antakelig fått navnet sitt på garden. En tid - vel etter Svartedauden 

- har garden ligget Øde, men var tatt i bruk igjen før 1577. 

Ved skatterevisjonen i 1594 ble ødegarden Balterud flyttet opp i halvgards 

klasse. Skylden ble i begynnelsen av 1600-årene satt opp til 1 skippund 

tunge med tillegg av 3 høns. Det var en svært hØY skyld for en 

halvgard, og i 1723 var det tale om å sette den ned noe. Men noen vanlig 

halvgard var heller ikke Balterud hverken etter det garden kastet 

av seg eller skogen kunne gi. Fra 1668 var den også ryttergard. 

Det var prestebordet i Aurskog som fikk de tre høns av Balterudbonden. 

Skyldparten svarte nok til et halvt ørtugbol som prestebordet 

eide i 1394. Eierne av resten kjenner vi ikke fØr i 1616, da var bygselen 

i hendene på arvingene etter Oslo-borgeren Anders Villumsen. I 1649 

var det Jørgen Andersen i Christiania som var eier. I 1652 kjØpte Arve 

Berg 10 lispund i Balterud, og dermed kom garden over til den ætt 

som sitter der ennå. Parten som Berg-bonden eide vokste nemlig etter 

hvert , så tilslutt rådde han over det hele. Men først etter 1700 kom noen 

av eierne til å flytte hit. 

Jørgen het bru k e ren her omkring 1600. Han betalte i 1602 1 daler 

i mulkt for en skramme han hadde gitt Ole Gundersen i slagsmål. Så 

lå garden øde en kort tid til Torstein kom her i 1610, og han ble her til 

etter 1650. Fra 1636 delte han bruken med Knut som kanskje var fra 

Høland. I alle fall var han eier aven fjerding tunge i Skreppestad i HØ- 

500 

r 

------------- ----------- 

land. Fra omkring 1640 het andre brukeren på Balterud Jens Engebretsen 

og han var her alene etter Torstein Balterud ble borte. Jens 

Engebretsen som var fØdt omkring 1615, var kirkeverge i 1652-54. 

Ved folketellingen i 1666 hadde han en halvannet år gammel sØnn 

Gunder. Jens var sØnn av Engebret Fjuk i Blaker. 

Peder Jonsen ble bruker av Balterud fra omkring 1673. Hverken han 

eller hans kone har neppe vært fra Aurskog. Han hadde en bror som 

het Tjønnes Holtet som det ikke er sagt hvor var fra, hennes bror var 

Morten Gulbrandsen Jahr i Nannestad. Peder Jonsen dØde i 1695, og 

enken giftet seg med Sven Kristoffersen. Som enkemann giftet han seg 

i 1711 med Siri Trondsdatter RØsholm. Sven Balterud var lagrettemann 

flere ganger. Han flyttet til Braate i HØland omkring 1720. 

Omkring denne tid tok korporal Halvor Hansen Berg over Balterud. 

Han hadde selv arvet part i garden. En part kjøpte han i 1715 av medarvinger. 

Halvor tok senere over farsgarden Berg og solgte i 1730 10 lispund 

i Balterud til broren Nils Hansen Berg som også hadde arvet 

2% lispund her. I direkte linje er det hans etterslekt som har Balterud 

østre ennå. Nils Balterud dØde i 1742, og enken skiftet. Her var parten 

i Balterud 12 1 h lis pund satt i en verdi av 375 rdl. Ved siden av hadde 

Nils Hansen verdier for 190 daler, så boet kom opp i 465 daler netto. 

Garden hadde nå en besetning på 2 hester, 9 kyr, 1 okse, 8 ungdyr, 

15 sauer, 30 geiter, 3 grispurker med 11 unger og 2 ungsvin. Enken 

giftet seg med Kristoffer Olsen som ble bruker av garden til Nils 

Hansens sØnn kunne ta over. 

Hans Nilsen Balterud tok over stedfarens part i garden i 1769, men 

på forhånd hadde han kjØpt det andre så han var sjøleier da han tiltrådte. 

Hans Balterud var tømmermerker for Peder Wiel i Halden. Han 

var eier av Havsjørnoen i Eidskog og hadde betydelige tømmerdrifter 

også i SolØr og Odal. Under de siste skulle han ha drevet ulovlig hogst 

(undermåls) og ble stevnet av futen, men ved neste ting sa futen at 

saken var gjort opp. Skal en dØmme etter de mange gjeldsstevninger 

som Hans Balterud fikk mot seg i årenes lØp, har han vært litt slurvet 

i pengesaker. Det gjaldt aldri store beløp. Det kunne være auksjonsgjeld 

eller kjøpmannsgjeld på helt ubetydelige summer som han lot gå så 

langt at det ble stevning. Alt sammen måtte skyldes likegladhet, i alle 

fall i det små. Økonomiske vanskeligheter kunne det ikke være tale om, 

for Hans Balterud satt meget godt i det. Det bilde vi ellers får av 

Hans Balterud, er solid nok. Som gardbruker fikk han fremragende 

501

attest fra de beste menn i bygda som var lagrettemenn ved noen takster 

han fikk over garden. Han betalte garden med 1100 rdl. Ved den første 

taksten i 1782 kom verdien opp i 1500 rdl. Bare 8 år etter heter det at 

eiendommen var «overmåte forbedret». Garden avlet så mye at den selv 

i middelmådige år kunne fØ 8 hester, 25 storfe, 20 sauer og 20 geiter. 

«Jordveien som retten nøye beså, er i ypperlig god stand, og det er 

dette år sådd over 50 tnr. korn hvorav 2 tnr. rug, 5 tnr. bygg, 3 skjepper 

hvete og resten blandkorn og havre, og alt står overmåte godt. 

Engen i god stand og bar en mengde gras». Nå ble jordvei og havn satt 

i en verdi av 1600 rdl., skogen, «store vidder og skjØnn tØmmerskog», 

i 200, inn- og uthus i god stand 150 og plassene i 330, i alt 2280 rdl. 

Tilslutt sa skjønnsretten at garden hadde «et skjØnt mØllebruk» som 

skaffet eieren inntekter, men dette var det ikke tatt hensyn til ved 

taksten. Ikke mindre rosende uttalte et skjønn seg i 1797. Da kunne 

den så 60 tønner korn. Om kverna het det at den hadde to par melkverner 

og en grynkvern . 

Ettertida kjenner kan hende Hans Nilsen Balterud best som spillemann, 

men de vet neppe at han faktisk hadde monopol på alt som 

skulle spilles i hele Aurskog, i alle fall når det gjaldt å spille for betaling. 

Den gang var det en av de mange måter staten - kongen - 

skaffet seg inntekter på, å forpakte bort retten til «oppvartning med 

musikk i brylluper og andre selskaper», som det het, og stadsmusikant 

Peter HØg i Christiania hadde mot avgift skaffet seg forpaktningen 

for Romerike. Men HØg kunne naturligvis ikke rekke over alt, og så 

hadde han da sine underforpaktere. I Aurskog fikk Hans Balterud 

kontrakt med HØg i 1770, riktignok under protest fra en Amund Hansen 

med sØnn Hans som kunne påberope seg en tilsvarende kontrakt 

fra 1736, og den var ennå ikke ute. Anders Heyerdahl nevner Hans 

Balterud som «en av de dyktigste bondespillemenn» og peker på at han 

lot etter seg en notebok som inneholdt særskilt mange menuetter. 48 

Den er fra 1758, og Hans Balterud var ikke mer enn 23 år da han skrev 

opp disse notene. At han må ha fått lærdom i noter, kanskje også 

direkte undervisning i felespill må derfor være sikkert nok. 

Hans Balterud delte garden mellom sine to sØnner, og det var like 

over århundreskiftet. Vi fikk da Balterud østre og vestre. 

I oppgavene over hva garden har gitt gjennom tidene, tar vi her 

med besetningen også fra 1951. I de tre første tallrekkene er garden 

udelt, de tre siste gjelder østre og vestre sammen. 

502 

1657 1666 

Hester 2 2 

Storfe 9 9 

Sauer 4 4 

Geiter 5 4 

Griser 2 

Utsæd korn, tnr. 6 

» Poteter 

HØylass 

1723 1865 

2 5 

11 11 

6 11 

5 

3 

7 5 / 8 29 

13 

24 

1875 

5 

18 

12 

3 

28 3 / 8 

7 

1951 

8 

36 

Det var en liten humlehage på Balterud i 1666 og' jord til oppdyrking. 

Tienden ble betalt med 1/ 3 tn. blandkorn, 11/2 tn. havre, 1112 tn. 

humrnelkorn, 2 merker lin og 12 merker ost. Balterud har ikke hatt 

sæter. 

Om skogen het det samtidig at den ga nok til hustømmer og gardsnytte. 

I 1777 hadde Hans Balterud drevet fram 30 tylter måls tømmer 

til merking ved SvendsjØbrua. 

Plassen Balterudteigen var skyldsatt fra i 1798 med 1% lispund. 

Denne bærer i dag en skyld av mark 1,34. Ny skyld for alt som engang 

hørte sammen under Balterud, er mark 17,43. 

Balterud østre, gnr. 22 bnr. 1, ble overlatt Hans Nilsens eldste sØnn 

Hans. Dennes sØnn Hans som tok over i 1839, døde bare 40 år gammel 

- han ble «overkjørt i byveien» sier kirkeboka - og enken satt med 

brukingen til deres eldste sØnn Hans kunne ta over. Så overlot han 

eiendommen i 1921 til sin sØnn Hans. Han er den femte Hans Balterud 

og den fjerde Hans Hansen som sitter med denne eiendommen i rekkefølge. 

Balterud østre har 120 da. innmark og omkring 500 da. skog. Skylden 

er mark 5,88. Da er bnr. 2 og 3 gått fra med mark 1,88. Utsæden 

var den samme her både i 1865 og 1875 % tn. rug, 11/2 tn. bygg, 8 tnr. 

havre og 5 tnr. poteter. Men i 1865 var det desuten 112 tn. hvete, i 1875 

20 skålpund grasfrø og så ble % mål brukt til rotvekster. 

Husdyrholdet: 

Hester Kyr Ungdyr Sauer Griser 

1865 2 7 5 1 

1875 2 5 1 5 1 

1951 4 12 3 8 

10 

503

504 

Ætten på Balterud: 

I Nils Hansen Berg 1705-15/4 1742 g. 1731 Kari Madsdatter Toverud 

1707-1781 

1. Hans Nilsen 1731-1732 

2. Hans Nilsen 1733-1734 

3. Han s Nilsen (brukel' Ill) 

4. Halvor Nilsen 1738-1742 

5. Anne Nilsdatter 2/6 1740 

Il Christoffer Olsen g. m . enke Kari Madsdatter Balterud (ovenfor). De 

hadde 4 barn som alle døde unge. 

III Hans Nilsen Balterud (I, 3) 9/1 1735-20/3 1821 g. m. Kristine Gundersdatter 

Aamot 13/12 1748-25/5 1825 

1. Karen Hansdatter 10/10 1771-7/ 6 1773 


3. Anne Kristine Hansdatter 1/12 1776-1805 g. 1803 Gunder Christensen 

Berger nordre (søndre) 14/9 1775-20/3 1827 (Til Balterudteigen) 

4. Chr i sto ff er H ansen 21/4 1779-14/6 1849 g. 1811 Gunhild Hansdatter 

Nordby 1779-31/8 1860 (Til Balterud vestre) 

4 a. Hans Christoffersen 26/7 1812-8/3 1848 

4 b. Andreas Christoffersen 24/7 1815-12/2 1840 

4 c. Karen DOl'thea Christoffersdatter 22/4 1819-17/2 1865 

4 d. Ann e Kri sti n e Christoffersdatter 23/11 1821-11/2 1865 

g. 1. 1846 Kristian Kristoffersen Fjuk 20/1 1818-10/ 1 1847 

2. 1849 Ener Kristoffersen Huseby store, Blaker 13/11 1814- 

19/3 1874 

5. Marta Randia Hansdatter 1783 g. 1807 Halvor Andersen Nygaard, 

Berger, f. 1787 

IV Hans Hansen Balterud (Ill ,2) 13/ 6 1774-17/4 1845 g. 1813 Marte Marie 

Halvorsdatter Berger søndre 1785-15/1 1833 

1. Anne Kristine Hansdatter 1812-18/11 1837 

2. Han s Hansen (neste bruker på Balterud østre) 

3. Ole Hansen 26/9 1820-16/4 1834 

V Hans Hansen Balterud (IV, 2) 14/9 1815-22/9 1855 g. m. Inger Margrethe 

Iversdatter f. i Nes 1811-14/2 1887 

1. Juliane Mathea Hansdatter 29/12 1839 g. 1868 Andreas Halvorsen 

Ødegaard (Finstad) 1840-17/7 1921 

2. Anne Kristine Hansdatter 28/9 1842 g. 1862 Hans Pedersen Berger 

østre 5/ 7 1837 


4. Kasper Hansen 11/3 1846-8/5 1848 

5. Ole H ansen 22/8 1848-1/5 1933 g. 1877 Karoline Hansdatter Ulviken 

29/5 1850-23/11 1889 (På Riser) 

6. Kasper Hansen 13/5 1851-17/12 1929 (landhandler) g. m. Anne 

Eline Andersdatter 1862-6/1 1932 (Til Bokstad nordre) 

6 a. Harald Balterud 24/8 1887 

6 b. Signe Elida Balterud 17/9 1888 g. 1911 Oskar Adolf Johansen 

Sem f. i Blaker 1888 

6 c. Tora Margrethe Balterud 9/11 1889 g. 1911 Aksel Realphsen 

Kopperud f. i Løken 1885 

6 d. Casper Balterud 13/9 1891-28/3 1914 

6 e. Astrid Kristine Balterud 8/9 1893 

6 f. Anna Gunborg Balterud 22/4 1895 

6 g. Halfdan Balterud 12/5 1897 

6 h. Øivind Balterud 15/7 1899-18/6 1902 

6 i. Hans Balterud 15/ 7 1901 g. m. Augusta Suhr Natvig 

6 j. Valborg Konstanse Balterud 9/12 1903 

VI Hans Hansen Balterud (V, 3) 23/1 1844-27/2 1921 g. 1880 Inger Marie 

Olsdatter Berg f. i Sørum, 1852-20/ 1 1938 

1. Inga Karoline Hansdatter 20/8 1883 g. 1910 Johan Sigvart Kristiansen 

Enger 16/6 1880 

2. H elga Otilie Hansdatter 4/4 1886 

3. Han s O l a f Hansen (neste bruker) 

4. Ole Kasper H ansen 28/7 1890-8/6 1899 

5. Anna Emilie Hansdatter 1/11 1895 g. 1926 Kristian Bredesen Borstad 

1/11 1890 

VII Hans Olaf Hansen Balterud (VI, 3) 6/4 1887 g. 1930 Anna Mathilde 

Johansdatter Solberg 21/1 1900 

1. Hans Johan Balterud 25/9 1932 

2. Anna Marie Balterud 6/12 1935 

3. Ole Adolf Balterud 16/7 1940 

Fraskilte bruk av Balterud østre 

O. A. Berg på Hareton kjøpte i 1861 av Inger Balterud kverna og 

fossen. Det ble skyldsatt for seg med 92 Øre og fikk bnr. 2. Kongelig 

fullmektig M. B. Tvethe kjøpte eiendommen av Bergs konkursbo og 

solgte den til grosserer Hans Tandberg. Det var slått sammen med 21/6 

Sagbraaten som i 1902 ble solgt til Emil Sørli (se Sagbråten av Hareton. 

Tolerud var en husmannsplass under Balterud som var nevnt første 

gang i 1773 da Lars Tolerud bodde der. Det er alt vi vet om den mann. 

Senere skiftet brukerne av plassen både tidt og ofte. I 1801 var Torstein 

Jensen bruker av Tolerud, men han døde i 1808. Hans sØnn Kristoffer 

ble i 1822 gift med Kristine Olsdatter Soot vestre og flyttet dit. 

Kristoffer Pedersen het en mann fra Blaker som fikk slå seg ned 

som husmann under Balterud vestre. Plassen ble kalt øtner, og så vidt 

vi vet, var Kristoffer eneste brukeren der. Hans sØnn Peder fikk i 1830 

505

kjØpt halve Talerud av Hans Hansen Balterud. Den fikk gnr. 22 bnr. 3 

ag 96 Øre i skyld. Peder Kristaffersens enke salg te Talerud i 1893 til 

Andreas Amundsen Aasnessætra, ag hans sønner Ole ag Karl tok 

over i 1927. 

Her var det i 1875 fØdd 3 kyr. Det ble sådd 1 skjeppe rug, 3 skjepper 

bygg, 1 tn. havre, 6 patter vikker ag 5 skålpund grasfrØ, satt 1 tn. 

poteter og brukt rotvekster på % mål jord. 

Kristaffer Pedersen og hans familie blir natert under øtner. Her 

tar vi bare Andreas Aasnessætra : 

Andreas Amundsen Aasnessetra 2/1 1840-18/10 1925 g. 1870 Karoline Mathea 

Ols datt er Moen 1856-17/10 1925 

1. Ole Andreassen 1880-5/3 1946 

2. Karl Milian Andreassen 1883-1/7 1939 

3. Anton Andreassen g. m. Gyda Amalie Christiansdatter Sunde f. 13/7 

1886 (Til Sundet) 

Den andre parten av Talerud - gamle Talerud ble det kalt - sam lå 

til Balterud vestre, ble ikke skyldsatt, og plassen er nå lagt ned. I 1865 

og 1875 bodde Ole Olsen fra Nes her med sin familie. Han var gift med 

Helene Halvarsdatter Balterudteigen, ag de hadde 7 barn som var fØdt 

på Talerud. 

Det var 2 kyr på båsen her ag både i 1865 og 1875, ag siste året var 

det sådd 3 skjepper bygg, 1 tn. havre ag 1 tn. pateter. 

P l ass e r sam e r l a g t ned. 

Bakken var i bruk fra omkring 1750 da folkene her het Mikkel Hansen 

ag Gunhild Tarsteinsdatter. Den siste dØde her i 1779. Ole Gulbrandsen 

ag Anne Marie Hansdatter hadde Bakken i 1801. Deres barn var: 

1. Marte Olsdatter 1790 g. m. Mons Kristoffersen 

2. Hans Olsen 9/4 1793 g. 1818 Berte Kristiansdatter Olstad av KvevIi 

f. 1779 

3. Gudmund Olsen 1797 

4. Berte Marie Olsdatter 1800 g. 1824 Nils Olsen Fallet f. i Høland 1790 

Mans Kristuffersen ag Marte hadde plassen naen år, så kam Engebret 

Olsen, ag hans familie satt her til plassen ble lagt ned amkring 

1900. 

Det ble sådd 2 skjepper bygg og 5 skjepper havre ag satt 3 skjepper 

poteter på Bakken i 1875, ag besetningen bestod av 2 kyr ag 1 ungnaut. 

506 

Engebret Olsens familie: 

I Engebret Olsen 1802-7/2 1862 g. m. Dorte Nilsdatter 1819-29/8 1890 

1. M art e Engebretsdatter (g. m. neste bruker) 

2. Engebret Engebretsen 25/1 1857-5/8 1860 

3. Netta Juliane Engebretsdatter 5/7 1861 

Il Olaf Olsen f. i Sverige 1827-21/1 1877 g. 1865 Marte Engebretsdatter 

Bakken 10/9 1841-17/8 1885 

1. Ole Olafsen 10/12 1865-2/2 1904 g. m. Anne Olsdatter 

2. Dina Emilie Olafsdatter 20/6 1867 

Leira var en liten plass sam var i bruk bare en kort tid. Kristaffer 

og Andreas Halvarssønner Myrerud badde her i 1865 med sin mor Berte 

Marie Kristaffersdatter. Kristaffer reiste til Amerika og tak sin mor 

med seg. Andreas ble gift til Balterud og kjøpte Ødegården av Finstad 

store (se der). 

BaIterud vestre, gnr. 22 bnr. 4, var den halvpart av garden sam 

Christoffer Hansen tok aver da han ag bruren delte. Det hadde vært 

meningen at hans sØnn Hans skulle ha garden etter faren. Hans hadde 

også begynt forsåvidt sam han la an en betydelig hage. Men så dØde 

han fra det hele i 1848 bare 36 år gammel, ag da yngste datter i 1849 

giftet seg med Ener Huseby fra Blaker, var det dem som fikk skjøte på 

eiendommen. 

Ener ag Anne Kristine Balterud var barnlØse. Før sin dØd apprettet 

han et legat sam apprinnelig var på 600 spesiedaler. Halvdelen av rentene 

skulle gå til premiering av tjenere ag til hjelp fur ufarskyldt trengende. 

Den andre halvdelen var bestemt far hedningemisjanen. 

Etter Ener Balteruds dØd ga arvingene skjøte på eiendommen til 

Amund Halvarsen Aulie fra Nes (av Toreid-ætten). Han var gift med 

Karen Andersdatter Husebye sam var en brordatter av Ener Balterud 

og hadde vært i huset has farbraren på Balterud. Amund Balterud - 

han tak dette navnet - brukte garden til han i 1917 averlat den til 

sØnnene Halvar ug Martin Balterud. På garden bygde han alle uthus 

app fra nytt ag tok seg ivrig av jardbruket. Særlig var han kjent som 

en framifrå husdyrmann, og han fikk Hanebargs legat for gardsbruket 

sitt. Han sam flere av sØnnene var også sterkt nyttet i offentlig styre. 

Halvar Balterud dØde i 1944, ag bruren Martin ble alene am garden. 

Sam sin brar var han ugift, og han salgte i 1947 garden til en brarsønn, 

Magnus Balterud. 

507

Balterud vestre består av 225 da. innmark, 100 da. beite og 700 da. 

skog. Skylden er mark 7,89 etter at noen mindre parseller er gått fra. 

Jordbruket: 

1865 

Hester 

3 

Storfe Ungdyr Sauer 

11 6 

Griser 

2 

Korn 

16 

1875 4 8 4 7 2 

1951 4 13 8 

2 

112 

Poteter 

8 

18% 5 

5 

I 1865 var det sådd 11 / 4 tn. erter og i 1875 80 skålpund grasfrØ. 

Ætten nå. 

I Amund Halvorsen Aulie, Nes, 11/5 1842-10/1 1925 g. 1869 K ar en Andersdatter 

Husebye, Blaker, 13/7 1839-5/7 1923 

1. H a l vor Amundsen 30/11 1869-28/1 1944 

2. Anders Amundsen 9/6 1871-4/3 1948 g. 1903 Marie P edersdatter 

Sletner (0degården) 30/7 1879 (Til Røsholm søndre) 

3. Einar Amundsen 8/7 1873-26/1 1902 

4. Martin Amundsen 1/2 1875 d. s. år 

5. Maren Amundsdatter 7/2 1876 

6. M art i n Amundsen 15/10 1878 

7. Gina Karoline Amundsdatter 20/ 8 1880 g. 1911 Karl Johan K ristiansen 

Hareton 11/ 5 1880-6/5 1935 

8. Anne Kristine Amundsdatter 16/9 1882 

9. Bor ghild Amundsdatter 22/1 1885-8/4 1891 

Il Magnus Adolf Andersen Balterud (sønn av I, 2) 22/1 1909 g. 1933 

Hjørdis Elida Emilsdatter Berger 1/3 1907 

l. Bodil Margrethe Balterud 10/12 1933 

2. Marit Helene Balterud 30/ 10 1935 

3. Karin Solveig Balterud 19/12 1939 

4. Arne Erland Balterud 15/12 1943 

I vestre Balterud skog er det en berghule som kalles Tjyvhula og 

som det knytter seg et sagn til. Ut i dagen er åpning'en så liten at en må 

krype for å komme inn, men lenger inne er rummet stort nok til at en 

mann kan stå oppreist. Her inne skal en hel familie ha holdt til, og 

mannen var røver. Det var ikke mulig å ta ham fordi ingen kjente oppholdsstedet. 

Så en dag kom det en fremmedkar til Balterud for å låne 

varme. Det var om vinteren, og han hadde gått baklengs til garden. 

Da mente han at fotsporene ikke så lett ville rØpe ham. Da han gikk 

igj en fulgte noen etter ham, og nå ble han da tatt. Kona kom seg unda 

med en liten unge, men gikk på tjennet ved Balterudteigen og druknet. 

En annen versjon går ut på at hun fikk valget mellom å bli hengt 

eller å gå på tjennet. Hun valgte det siste. 

508 

Teigen (Balterudteigen) , gnr. 22 bnr. 5 av skyld mark 1,34, er eldste 

plassen under Balterud. Den er nevnt første gang i 1701 da brukeren 

het Peder Eriksen og var 22 år. Han var her til omkring 1710. Så het 

brukeren Even, som omkring 1725 ble avlØst av Jeppe Klemetsen 

Skukstad fra Blaker. Han hadde i 1726-27 tre dødfødte barn å begrave, 

derav to samtidig. I 1733 ble han som enkemann gift med Anne Jensdatter 

Jahr og ble borte fra Teigen. Hans Mikkelsen Strand østre var 

så husmann på Teigen til han døde i 1773. Han var gift to ganger og 

skiftet første gang som enkemann i 1753. Plassen fødde da 2 kyr, 1 kalv, 

6 sauer og 3 geiter. 

I 1797 fikk Nils Bergersen kjøpe plassen, som han da hadde brukt 

siden omkring 1780, men han flyttet til Gunnildrudødegården og solgte 

ikke lenge etter Teigen til Gunder Berger. Ved skifte etter Gunder 

i 1831 ble eiendommen utlagt sØnnen Halvor. Hans sØnn Halvor Halvorsen 

tok over i 1878 og brukte Teigen til sin dØd. 

Det ble fØdd 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 1 sau på Teigen i 1875. utsæden 

var 1 tn. bygg, % tn. blandkorn, 1 tn. havre, 8 skålpund grasfrØ 

og 1112 tn. poteter. 

Gunder Bergers familie: 

Gunder Christensen Berger nordre 14/9 1775-20/ 3 1827 g. 1. 1803 Anne 

Kristine Hansdatter Balterud 1/12 1776-1805. 2. 1806 Helene Halvorsdatter 

Berger v estr e 19/1 1775---4/5 1830 

1. Christen Gundersen 1803-1807 

2. Anne Marie Gundersdatter 1807 g. 1829 Andreas Larsen Hagen av 

Mork, Blaker 

3. Christen Gundersen 1810-1813 

4. H a l vor Gundersen (neste bruker) 

5. Christen Gundersen 22/3 1815 

6. Lisbet Gundersdatter 4/10 1818-6/ 12 1830 

Il Halvor Gundersen Teigen (I, 4) 1812-20/9 1877 g. 1830 Mari Gulbrandsdatter 

Finstad lille 1803-15/11 1883 

1. Gunerius Halvorsen 28/ 3 1834 

2. Helene Halvorsdatter 1838 g. 1857 Ole Olsen Nordbergersetra f. 1832 

(På Tolerud av Balterud vestre) 

3. H a l vor Halvorsen (neste brUker) 


5. Lisbet Halvorsdatter 13/11 1851-16/7 1863 

III Halvor Halvorsen Teigen (Il, 3) 23/ 11 1841-28/ 1 1917 g. m. Johanne 

Olsdatter 1844-19/3 1878 

1. Ole Halvorsen 1/8 1877-20/7 1898 

509

l 1 

I 

og det måtte jo være langt mer enn hans egne, for som lensmann nøt 

han selv store skattelettelser. Han ble da også dØmt til å betale innen 

halvmånedsdag eller lide beslag i sitt gods. Sikkert I forbindelse med 

dette avhendet han alle eiendommene sine, Lokshaug med. I denne 

garden hadde i 1669 Amund Olsen Ekeberg og Tore Nilsen Finsrud en 

fjerding hver. I den siste hadde Hans Lokshaugs svoger Jon Eriksen 

Berger pant, og nå gjorde han makeskifte med Amund Ekeberg i Logn 

i Høland og kjøpte parten av Tore Finsrud for 35 daler. Andre 10 lispund 

var Eskil Eriksen Berger blitt eier av, og han satte disse i pant 

hos Aurskogs nye sokneprest Jens Olsen Bolt for et lån på 120 daler. 

På en eller annen måte ble den velhavende hr. Jens samtidig eier også 

av de andre 10 lispund, og i hans, senere enkens besittelse var da denne 

parten til omkring 1685. 

Hans Lokshaug hadde i 1670 kjØpt igjen Hareton og Ulviken, og 

han flyttet til Hareton i 1685. To år etter solgte han odelsretten i Lokshaug 

til Jens Jonsen Nordby for 20 daler. Som vi vet, gikk det heller 

ikke på Hareton synderlig bra for Hans Lokshaug. I 1705 solgte han 

eiendommen - til to kanter. Selve eiendommen til Anders Blix og 

odelsretten til Jens Aasnes, som var gift med en søsterdatter av Hans 

Lokshaug: 

I 1678 og året etter var Lokshaug skattefri på grunn av de skader 

garden hadde lidt under siste krig. 

Christoffer Lokshaugs familie fØrer vi slik: 

Christoffer (Gundersen?) Lokshaug lensmann, bruker 1622-56, g. m. Randi 

1. Inger Christoffersdatter d. 1688 g. m. Jon Eriksen Berger på Hogstad. 

Barnløse 

2. Marte Chr:stoffersdatter f. om kr. 1634 g. m . Ole Jonsen Aasnes 

f. omkr. 1636 d. 1711 

2 a. Anne Ols datter g. m. Jens Pedersen Lomsnes på Åsnes 

3. Hans Christoffersen Hareton f. omkr. 1635 d. på Hareton omkr. 1706 

g. m . Guro Halvorsdatter Haneborg søndre d. 1715. Barnløse 

4. Torstein Christoffersen 

'I a. Christoffer Torsteinsen d. 1709 g. m. Kersti Paulsdatter Stubjar 

4 a 1. Christoffer Christoffersen Hareton f. 1689 

Jens Jonsen Nordby tok altså over Lokshaug omkring 1685, og med 

ham kom ætten som sitter på garden ennå. Han dØde omkring 1702 på 

Lokshaug, og enken giftet seg igjen med Hans Gundersen Aamot som 

ble bruker av eiendommen. Jens Nordby hadde i 1695 kjØpt et halvt 

skippund i garden av Anders Blix så han eide de tre fjerdeparter av 

514 

Lokshaug ialt. Den siste fjerdepart kjøpte sØnnen Gudmund i 1721 av 

Niels Juel som da var eier. 

Gudmund Jensen ble den nye bruker av Lokshaug. Han kjØpte 

noen arveparter av sine søsken og fikk resten ved testamente av sin 

mor og stedfar i 1739. Han gjorde i 1733 opp en gammel grensetvist med 

Balterud. Som grensen hadde gått «av gammelb, skulle den fortsatt 

være: Fra elven vestover til Ravnehellen mellom plassene Titerud og 

Tolerud, videre til Kirkerøysa og derfra til Hesthagen hvor Leirbekken 

kom i Balterudrnyra, videre nordover til Bjerkebua og derfra til Kringlernyra 

hvor den støter mot Sletners eiendom. Dette forlik som Gudmund 

Lokshaug og Nils Balterud hadde sluttet «som gode svogre og granner», 

ble stadfestet ved dom «for nærværende og etterkommende tider». Vanskeligere 

var det å få en semje istand nede ved Asnesfossen. I 1738 

hadde Asnes tatt til å bygge opp igjen den nedråtnede kvern, men så 

hevdet Gudmund Lokshaug' at dette ville fØre til at vannfØringen til 

hans kvern ble mindre fordelaktig enn fØr. Retten ga ham en mild 

tilrettevisning da den sa at «hvor mange slags omstendigheter og omsvev 

enn er brukt, blir spørsmålet dette om ikke enhver mann etter 

Guds, kongens og naturens lov må nytte land og vann som han finner 

for godt når ikke billig hets og rettferdighetens grenser vorder overtrådt.» 

Dommen var likevel salomonisk nok: Jens Asnes kunne fortsette 

å bygge kvernhuset bare han ikke på noen måte grep inn i Lokshaugs 

eldgamle rettigheter. I det hele må det ikke på noen av sidene skje noen 

som helst fornærmelse. Skjer det, skal den skyldige betale 20 rdl. til det 

nyopprettede Tukthus. Men da prosessen hadde påført Jens Aasnes 

«som en ganske uskyldig mann» mange omkostninger, måtte Gudmund 

Lokshaug dekke dem med 16 rdl. Gudmund Lokshaug var ikke tilfreds 

med dommen. Men det ble året etter tinglest et forlik mellom ham og 

den andre parten om samme sak. 

Gudmund Lokshaug var fullmektig og tømmermerker for Hans 

Torbjørnsen i Fredrikshald, og han drev stort. Han hadde tømmerdrifter 

i Skårer skog i SØr-Odal, i Nes og Eidsvoll. I begynnelsen av 40årene 

med de særs harde år som var da, kom han opp i ikke få vanskeligheter. 

Selv var han flere ganger stevnet for gjeld, i andre tilfelle 

fikk han egne tilgodehavender dekket ved tømmerkjøring. I 1743 hadde 

fogden tatt beslag i tømmernotaer for gardbrukere i Nes og Eidsvoll for 

skyldige skatter til i alt 120 daler, og de ble Gudmund Lokshaug tilpliktet 

å betale som kjøperen av tømmeret. En del gjeld hadde han 

515

også da han døde, men det var rikelig dekning, og boet ble gjort opp 

med 1175 daler brutto, 797 netto. Garden var da med for 800 daler, 

som var taksten. 

Jens Gudmundsen tok over garden som han også etter hvert lØste 

inn hos mor og søsken. Han brukte den til 1798 da han ga skjØte til 

sØnnen Gudmund Lokshaug. I 1804 dØde Jens Lokshaug, og det ble 

skiftet et bo mellom arvingene på ialt 7805 daler netto. 

Gudmund Lokshaug var sykelig og barnløs. I 1804 gjorde han og 

hans hustru Berta f. Kolstad gjensidig testamente om arv til sistlevende. 

Når begge var dØd, skulle det de hadde etter seg, deles likt 

mellom deres arvinger uten hensyn til arvingenes kjønn. Det ble 1399 

spesiedaler å dele etter et skifte i 1852, og det var ialt 30 arvinger, 

10 på mannens og 20 på hustruens side. 

I 1823 hadde Gudmund Lokshaug solgt garden til en søstersønn 

Gudmund Jørgensen Burhol fra HØland, og han drev den til sin dØd 

i 1845. Han eide da foruten Lokshaug Ovlien, og det var en bruttoformue 

i boet på 9242 spesiedaler, netto 5932. Eldste sØnn Jens Christian 

Lokshaug lØste inn garden for 4400 daler, den næst eldste, Johan Olai 

Lokshaug, fikk Ovlien på sin part for 2470. Johan Olai Lokshaug ble 

senere eier og bruker av Hareton vestre. Han var ordfører, forlikskommissær 

og herredskasserer i Aurskog. Gudmund Lokshaug bygde flere 

nye hus på garden i sin brukstid. Således satte han i 1836 opp ny låve, 

og den satte han tvers over den gamle veien mellom Aurskog kirke og 

Ulviksjøen, som gikk over garden på Lokshaug. Men han ga samtidig 

overfor veivesenet erklæring om at han ville la arbeide opp et nytt veistykke 

der hvor myndighetene bestemte. 

Jens Christian Lokshaug døde i 1895, og garden ble delt mellom 

to sønner. Gulbrand Lokshaug ble på hovedbølet, Sigurd Lokshaug 

fikk den halvpart som ble Lokshaug østre gnr. 23 bnr. 5. I 1942 ga 

Gulbrand Lokshaug skjøte til sØnnen Jens Christian Lokshaug. Han 

har senere kjØpt Lokshaug østre av sin tante som da var enke, så garden 

er igjen forenet. 

Den gamle skyld på Lokshaug 2 skippund tunge ble gjort om til 10 

daler 1 ort 11 skilling, ny mark tilsammen 24,85. En del av plassene 

og noen andre parseller er solgt fra så hovedskylden på Lokshaug 

gnr. 23 bnr. 1-5 er mark 22,63. Garden har omkring 350 da. innmark 

og 1500 da. skog og beite. 

Tienden ble i 1666 betalt med 12 tn. blandkorn, 3 tnr. havre, 1 skjep- 

516 

.... 

pe humrnelkorn, 4 merker lin og 16 merker ost. I matrikkelutkastet 

1723 var skylden foreslått forhøyet med 5 lispund. Det ble da avlet 60 

hØylass på garden. Lokshaug har ikke hatt sæter. Det har vært dragonkvarter 

her fra omkring 1660. 

Jordbruksoppgaver : 

1657 

Hester 

3 

Storfe 

13 

Ungdyr 

Sauer 

10 

Geiter 

3 

Griser 

2 

Korn tnr. utsæd 

Poteter utsæd 

1666 

3 

8 

4 

7 

8% 

1723 

5 

27 

11 

16 

17 

1865 

5 

22 

13 

4 

29:'/8 

8 

1875 

5 

19 

4 

10 

2 

4 

37% 

7 

1951 

5 

26 

9 

Så lenge vi kan følge det, har det vært kvern til Lokshaug. Den var 

stor nok til å bære egen skyld og var skyldsatt for 1 lispund tunge. 

Som enhver mølle med respekt hadde også Lokshaugmølla sin nisse. 

I samme fossen hadde garden vadmelsstampe og sag. 

Lokshaug sag må være bygd omkring 1650. I saken som Lokshaug 

førte mot Asnes i 1738, ble det nemlig påberopt et tingsvitne fra 1688 

hvor det var sagt at sagen var bygd for over 30 år siden. I listene over 

sagskatten figurerer også Lokshaug sag fra 1652. Den eides da av 

Christiania borgeren Even Torsen. Det var skåret 500 bord på den første 

året. Den virksomme Jens Bolt har sikkert drevet sterkere. Første året 

han eide noe i Lokshaug, i 1671, skar han 2400 bord på sagen, og senere 

var det skåret fra 1000 til 1700 bord i året. Fra 1683 lå sagen øde 

så bestemmelsen om sagreduksjon av 1688 rammet ikke Lokshaugsagen 

- i første omgang. I 1700 ble sagen som da var nedråtnet, bygd opp 

igjen og den ble brukt av og til. Den stod ikke i sagreglementet og 

kunne derfor brukes bare til husbehov. Me:p. i 1721 ble Hans Lokshaug 

og Jens Aasnes stevnet for å ha saget ulovlig. Imidlertid forklarte de 

at de bare hadde saget av tømmer som borgerne i Fredrikstad hadde 

vraket, og de hadde saget for å hjelpe noen til materialer som hadde 

fått sine hus Ødelagt av svenskene. Dette gjaldt kornett Jonstrup på 

Hoggrum som skulle sette opp igj en en sval svenskene hadde brent. 

Amund Halvorsrud hadde også fått Ødelagt et hus og fått saget noen 

8 

517

Fraskilte eiendommer 

Åsel'ud gnr. 23 bnr. 6 med Lokshaugholtet gnr. 23 bnr. 2. 

Lokshaugholtet er bygd som husmannsplass under Lokshaug omkring 

1660 av Gulbrand Trondsen som var fØdt omkring 1604. I 1701 

het brukeren Erik Ambjørnsen og var 37 år gammel. Han dØde her 

i 1740, var gift to ganger og hadde tre barn som vi vet om, Amund som 

dØde i 1713, og døtrene Kersti og Malene f. 1714. Det kan være mulig at 

også brukeren etter Erik Ambjørnsen, som het Ole Eriksen, var fra 

Lokshaugholtet. Vi vet imidlertid ikke når han var fØdt. Han skiftet 

her i 1769, og en svigersønn ble bruker av plassen. 

I Ole Eriksen g. 1734 Kari Amundsdatter 1706-30/9 1768 

1. Hans Olsen 1734 

2. K e r sti Olsdatter (g. m. neste bruker) 

3. Ragnhild Olsdatter 1740 

4. Erik Olsen 1743 g. m . Aase Hansdatter 

5. Ragnhild Olsdatter 1745-1805 g. m. Søren Jonsen Hellerud 

av Huseby lille, Blaker 

6. Amund Olsen 1745 g. m . Mette Gjertsdatter 

7. Mikkel Olsen 2/4 1748 

Il Ole Abrahamsen g. 1770 Kersti Olsdatter Lokshaugholtet (I, 2) 

f. 8/1 1736 


2. Ole Olsen 22/11 1775 

3. Kristoffer Olsen 1778-1798 

Brukerne på Lokshaugholtet skiftet nå ustanselig i mange år, og 

først etter 1850 ble det noen stabilitet der. Halvor Kristoffersen fra 

Nes var bruker her i 1865, og· hans sØnn Ole var eier av Holtet fra 1905. 

Kristian Lauritsen hadde siden eiendommen som han solgte i 1921 til 

Johan Aaserud (se der). 

520 

I Halvor Kristoffersen f. i Nes 1823 g. m. Berte Sofie Kristiansdatter 

f. i Aurskog 1824-9/8 1903 

1. Karen Sofie Halvorsdatter 1853 g. 1877 Martinus Nikolaisen Hagen 

(Romhus) 1/2 1847 

2. Karoline Halvorsdatter 1854-9/3 1935 g. 1873 Halvor Sypriansen 

Sandem f. 1848 

3. Kristian Halvorsen 1856-1863 


5. Halvor Halvorsen 4/ 3 1860 

6. Jonette Marie Halvorsdatter 2/9 1862-24/2 1951 g. 1. 1887 Karl 

Kristian Hansen, Blaker, 1861-9/11 1939 

7. Maren Bolette Halvorsdatter 18/ 4 1865 

8. Kristian Halvorsen 21/9 1867 g. 1902 Anna Lovise Antonsdatter 

Slorbak f. 1881 

Il Ole Halvorsen Holtet (I, 4) 1858 g. 1885 Gunda Miliane Kristiansdatter 

Grøtli 30/3 1862-7/4 1943 

1. Kristian Holtet 17/ 1 1885 d. s. år 

2. Kornelia Hansine Holtet 27/2 1886-6/12 1915 g. 1908 Karl Johan 

Halvorsen Broberg 27/5 1884 

3. Simon Ragnvald Holtet 28/ 3 1888 

4. Ragna Olava Holtet 1/10 1893 

5. Kaja Mathilde Holtet 27/5 1896 

6. Helga Gustava Holtet 26/10 1898 g. 1929 Olaf Ingvald Vatterud, 

Sørum, 30/7 1902 

7. Agnes Otilie Holtet 10/7 1901-21/5 1917 

8. Signe Elida Holtet 28/2 1906 

Asel'ud, som har tatt opp i seg Lokshaugholtet, er bygd litt før 1817, 

og den første vi vet om her, het Hans Kristoffersen. Men også her var 

det ofte brukerskifte. Kristian Engebretsen het brukeren her i 1865. 

Han var f. 1815 og gift med Anne Marie Larsdatter f. 1815 d. 30/ 6 1884. 

Vi vet om barna: 

1. Anne Kristine Kristiansdatter 1841 

2. Lars Kristiansen 22/1 1847 g. 1872 Maren Bolette Andreasdatter 

Haugen av Berger 11/6 1847 

3. Engebret Kristiansen 4/ 8 1849 

Omkring 1885 kom det ny bruker til Aserud, nemlig Hans Andreassen 

Haug, og hans sØnn Johan Hansen Aaserud kjØpte eiendommen 

i 1907. Etter han i 1921 ble eier av Holtet, er begge eiendommer drevet 

under ett. Johan Aaserud som var salmaker, dyrket opp mye jord på 

eiendommen. Han var varaordfører i Aurskog herredstyre, medlem av 

direksjonen for Aurskog-Hølandsbanen og for Aurskog Sparebank. 

I 1946 solgte hans enke garden til sØnnen Ivar Aaserud. 

Holtet hadde en skyld av 37 Øre, 30 er igjen etter at Holtet Øvre og 

Hauen er gått fra. Skylden på Aserud var 29 øre. Hele eiendommen har 

et areal på 56 da. innmark, skog og annen utmark omkring 100 da. 

Besetning 1951 2 hester, 6 kyr og 3 griser. I 1875 hadde Holtet 1 hest, 

3 kyr og 1 ungnaut og Aserud 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. 

Ætt e n p å Ase rud. 

Hans Andreassen Haug 1850-9/1 1922 g. 1877 Anne Sofie Olsdatter 

Langbraaten 6/4 1853-28/1 1916 

521

1. Maren Bolette Hansdatter 10/1 1878 

2. Joh a n Hansen (neste bruker) 

3. Hartvig Hansen 20/ 1 1887 d. s. år 

4. Selma Pauline Hansdatter 30/10 1892 g. 1915 Albert Olsen Lund, 

Nes, f. 1868 (Til Haug) 

5. Oskar Hansen 17/9 1895 

Il Johan Hansen A aserud (I, 2) 1881-11/9 1937 g. 1906 Fredrikke Iversdatter 

Garsjøen f. 1886 

1. Her m an Ingvald Aaserud 1/ 8 1907 g. 1938 Ruth Karine Krsitiansdatter 

Øverby 16/2 1917 

2. Gunnar Adolf Aaserud lO/lO 1909 

3. I var Aaserud (neste bruker) 

4. Sverre Aaserud 1/8 1922 

III Ivar Johansen Aaserud (Il, 3) 23/ 9 1911 g. 1940 Gunhild Karen Helene 

Mariusdatter Ullerud 4/11 1915 

1. Gerd Irene Aaserud 10/1 1941 

2. Jan Magnus Aasenid 15/6 1943 

Bråten, gnr. 23 bnr. 3 og 4, er bygd omkring 1860. Erik Amundsen 

bodde her i 1865, han hadde holdt til på Lokshaugholtet helt til omkring 

1855. I 1868 døde han i Bråten, hvor hans kone, Maren Hansdatter 

var dØd året før. I 1875 var det Peder Pedersen Titerud som 

brukte Bråten, og etter hans dØd i 1904 ble eiendommen solgt av Lokshaugs 

arvinger til Ole Hansen Titerud. Han var fra Hellesjøeiet i Sørum, 

men var gift til Titerud. 

Ole Hansen brukte imidlertid fortsatt Titerud, og han solgte Bråten 

til Ole Amundsen Bergerud. Skjøtet er ikke tinglest før i 1916, men 

eiendommen var tatt over alt i 1907. Ole Amundsen hadde fØr hatt 

Bergerud Øvre av Haneborg mellom og har navnet derfra. Ellers var 

han fra Dalen av Asnes. Han var treskomaker ved siden av at han arbeidet 

mye på bruket sitt. SØnnen Ole Olsen Bergerud tok over bruket 

etter faren, og etter ham er brorsønnen Ivar M. Bergerud blitt eier. 

Han er en dattersønn av Ole Hansen Titerud. 

Bråten har 26 Øre i skyld. Eiendommen har 20 da. dyrket jord og 

litt skog. Besetningen var i 1951 2 kyr, 1 ungdyr og 6 griser. Både 

i 1865 og 1875 var det bare 1 ku her. 

Ole Bergeruds familie tar vi her: 

522 

I Ole Amundsen Dalen (Askedalen) av Åsnes 22/8 1845-20/ 6 1934 g. m. 

Pauline Amundsdatter Sætra (Fallet) f. 2/11 1843 

1. Kasper Anton Olsen 1866 

2. Andreas Olsen (A. O. Bergerud) , postbud, 4/8 1870 g. 1892 Mathea 

Emilie Olsdatter Neset 16/5 1870-10/ 5 1941 

- 

2 a. Olaf Andreassen 1/6 1892 

2 b. Anna Mathilde Andreasdatter 18/ 5 1894 

2 c. Peder Kristian Andreassen 4/1 1897 g. 1918 Julie Augusta 

Kristiansdatter Holtet 28/8 1891 

2 c 1. Else Marie Bergerud 30/1 1920 

2 c 2. Klara Alvilde Bergerud 4/ 2 1922 g. 1943 agronom Hans 

Magnus Larsen f. i Nes 1920 

2 c 3. Agnes Karoline Bergerud 21/8 1924 g. 1949 baker Trond 

Walter Samuelsen f. i Sørum 1925 

2 c 4. Per Kristian Bergerud 25/5 1928 

2 c 5. Sigmund Bergerud 24/3 1935 

2 d. Gyda Marie Andreasdatter 24/ 8 1899 

2 e. Harald Edvin Andreassen 24/8 1901 g. 1922 Agnes Johansdatter 

Lysaker f. 20/8 1903 

2 eL Øivind Bergerud 29/ 9 1922 g. m . Synnøve Johanne 

Marit Linnerud 

2 e 2. Alf Bergerud 14/4 1925 

2 e 3. Ivar Bergerud 5/3 1930 g. 1951 Bjørg Unni Aaserud 

f. i Aker 1930 

2 e 4. Randi Bergerud 24/2 1934 

2 f. Dagny Pauluda Andreasdatter 15/10 1903 

2 g. Sverre Vilhelm Andreassen 5/12 1905 g. 1931 Astrid Adolfsdatter 

Nygaard 28/6 1908 

2 h. Valborg Fredrikke Andreasdatter 20/2 1908 g. 1940 Kasper 

Aamot f. i Fet 1901 

2 i. Hanna Bolette Andreasdatter 6/11 1910 g. 1932 Johan Karlsen 

Mangen f. i Nes 1905 

2 j. Mathea Emilie Andreasdatter 21/5 1913 

3. Ole Olsen 1873 (bruker av Bråten) 

4. Martin Olsen 4/5 1877-14/4 1940 g. 1903 Pauline Mathea Olsdatter 

Titerud 19/ 4 1881 (Til Titerud) 

4 a. Erling Olaf Martinsen 19/7 1903 g. 1934 Karen Andrine Lauritsdatter 

Finsrud 19/9 1909 (Til Finsrud) 

4 b . Paula Margrethe Martinsdatter 6/6 1906-16/ 11 1935 

4 c. Ivar Magnus Martinsen 27/2 1911 g. 1946 Kari Finnsdatter Ruud 

f. i Oslo 15/8 1921 (Bruker av Bråten) 

4 bL Inger Mar ie Bergerud 11/2 1948 

4 d. Hanna Lovise Martinsdatter 31/8 1908 g. 1929 Hans Karlsen 

Mangen (Lia) 7/12 1899-9/1 1950 

4 e. Herman Vessel Martinsen 16/3 1913 

4 f . Ole Martinsen 6/12 1915 g. 1944 Margit Alvilde Vestli f. 1919 

4 g. Amanda Martinsdatter 6/12 1915 g. 1942 Trygve Vang f. i Sørum 

15/9 1910 

5. Berte Ols datter 4/3 1880 g. 1900 Kristian Kaspersen Nyberg 

f. i Høland 1872 

6. Hanna Olsdatter 20/6 1883-28/ 11 1887 

523

1 

, 

Titerud, gnr. 23 bnr. 7 av skyld 35 øre, er skilt ut fra Lokshaug østre 

i 1910. Som husmannsplass er imidlertid Titerud den nest eldste under 

Lokshaug. Det var bruker her i 1701, han het Nils Torgersen og var 

54 år. Men enda raskere enn på Holtet skiftet brukerne på Titerud. 

Bare til 1725 hadde det vært 4 forskjellige her, og slik fortsatte det helt 

til etter 1800. På denne tid het brukeren Kristen Tollefsen. Som enkemann 

ble han i 1810 gift med enken på Snaten, Berte Jørgensdatter, 

og flyttet dit. Nå kom Peder Jakobsen til Titerud, og det er hans ætt 

som sitter der ennå. Han som kjøpte plassen i 1910, var Ole Hansen. 

Han var fra Hellesjøeiet i Sørum, men hadde brukt Titerud siden han 

ble gift dit i 1880. Ole Titerud var smed. Som vi vet, eide han en tid 

også Bråten. Martin Olsen Bergerud som var svigersØnn av Ole Titerud, 

kjøpte eiendommen i 1922, og hans enke overdrog den til sØnnen Olaf 

Bergerud i 1947. 

Eiendommen er på omkring 70 da. og den hadde i 1959 en besetning 

på 1 hest, 7 kyr og 2 griser. I 1875 var det hverken husdyr eller utsæd 

på plassen, men 10 år før var besetningen 1 hest og 3 kyr, og det ble 

sådd 112 tn. rug, Y2 tn. bygg, 4 tnr. havre og satt 3 tnr. poteter. 

524 

Ætten. 

I Peder Jakobsen 1789-4/5 1860 g. m. Anne Pedersdatter 1785-17/12 1869 

1. Peder Pedersen 1821-27/ 3 1904 g. 1853 Randine Toresdatter f. i Nesbyen, 

Hallingdal, 1829 (Til Bråten) 

1 a . Anne Teoline Pedersdatter 12/8 1854 d. s. år 

l b. Peder Pedersen 27/11 1855 g. 1879 Anne Kristine Gudmundsdatter 

Ekeberg 19/12 1853 

l c. Anton Pedersen 20/3 1858 

l d. Anne Teoline Pedersdatter 1861 g. m. Anton Nikolai Olsen 

l e. Maren Olava Pedersdatter 1864 

l f. Gunda Pedersdatter 1867 

2. Ole Pedersen 1823 g. 1846 Ellen Marie Andersdatter Kjeller av 

Ilebæk i Høland f. 1824 

3. Marte Marie Pedersdatter 5/4 1825 g. 1847 Anders Nilsen Sætra 


4. Maren Pedersdatter 18/12 1825-2/7 1894 g. 1. 1852 Amund Olsen 

Bogerud 1825-9/12 1864, 2. Jokum Kristoffersen 1824-14/12 1901 

5. Johan Vessel Pedersen 1827 g. 1845 Anne Mathea Paulsdatter Brubak 

f . 1833 

6. Ann e Mat h e aPedersdatter (g. m. neste bruker) 

7. Bolette Sofie Pedersdatter 21/12 1830 g. 1853 Kristian Petersen Nordnes 

av Lokshaug f . 1826 

Il Lars Larsen Lofsrud av Lomsnes 6/9 1829 g. 1854 Anne Mathea Pedersdatter 

Titerud (I, 6) f. 18/3 1828 (Etter disse står det på Titerud et 

skatoll med Lars Larsens navn og årstallet 1849 og en kiste med 

«A. M. P. D. 1845») 

1. Lina Larsdatter 12/ 2 1855 

2. Anne Larsdatter 1857-1863 

3. Randine Larsdatter 1858-1874 

4. M are n Larsdatter (g. m . neste bruker) 

5. Bolette Larsdatter 11/1 1862 

6. Anne Larsdatter 30/3 1865-17/12 1873 

7. Gunda Larsdatter 11/1 1871 

8. Paula Larsdatter 11/11 1872-3/6 1874 

III Ole Hansen Hellesjøeie, Sørum, 1851-10/6 1931 g. 1880 Maren Larsdatter 

Titerud (Il, 4) 14/ 8 1860-6/9 1940 

1. P a u l i neM at h e a Olsdatter (g. m. neste bruker) 

IV Martin Olsen Bergerud 4/5 1877-14/4 1940 g. 1903 Pauline Mathea 

Olsdatter Titerud (Ill, l) 19/4 1881 (Om deres barn og øvrige slekt, her 

også neste bruker på Titerud se Bråten) 

Engen, gnr. 23 bnr. 12 med 30 Øre i skyld ble skilt ut fra bnr. 1 i 1925 

og solgt til Trygve og Kristian Borstad som var kjøpmenn. Senere har 

Haakon Borstad tatt over. 

I 1865 var plassen temmelig ny, og han som bodde der da, var Paul 

Paulsen Brubak. 

Paul Moltzau Paulsen Engen fra Brubak 19/3 1833-5/4 1911 g. 1862 Juline 

Marie Andersdatter Holtet av Haneborg søndre 3/2 1834-28/4 1923 

1. Peder Paulsen 14/1 1863-31/10 1924 g. m. Anne Helene Olsdatter 

Haugen av Nord-Berger 6/5 1875-27/12 1947 (Til Borstad nordre) 

2. Anne Mathea Paulsdatter 15/ 6 1865 g. m. Peder Lobben 

3. Karl Paulsen 11/1 1867 g. 1891 Hilda Jonette Kristiansdatter Møllerstuen 

f. 7/8 1864 (Til Slorbak av Hareton og Borstad nordre) 

4. Pauline Julie Paulsdatter 9/7 1869 g. 1894 Peder Marius Pedersen 

Sjøli av Ulviken f. 1872 

5. Ole Paulsen 12/5 1872 

I 1875 hadde plassen en besetning på 2 kyr, 1 ung naut og 1 sau. 

Det ble sådd 5 skjepper bygg, 11/2 tn. havre og satt 112 tn. poteter og 

så ble et halvt mål brukt til rotvekster. 

Fossen er en uskyldsatt plass, og som navnet sier, ligger den like 

ved fossen hvor Lokshaug hadde sin sag og kvern. Den er nevnt første 

gang i 1820-årene og er nok bygd etter at sagbruksprivilegiene ble opphevet 

og det ble full drift ved sagbruket. Det var sagmesteren på Lokshaug 

som bodde her, derfor skiftet også brukerne av plassen temmelig 

525

l! 

ofte. Også Engebret Pettersen som bodde her i 1865, var sagmester. 

Dessu ten var han landhandler som hadde sin forretning dels på Fossen, 

en tid også i Stensby. I 1875 hadde han en besetning på 1 hest, 3 kyr, 

3 sauer og 2 griser, og han sådde 112 tn. rug, % tn. bygg, 3 tnr. havre, 

litt vikker og 5 skålpund grasfrØ og satte 2 tnr. poteter. Etter at Anna 

Lokshaug solgte Lokshaug østre, flyttet hun til Fossen. 

Engebret Pettersens familie tar vi med: 

Engebret Pettersen 1833-25/6 1916 g. m. Maren Sofie Svendsdatter f. i Løken 

i Høland 1828 

1. Petter Sigvart Engebretsen 10/6 1856 g. 1885 Serine Kristiansdatter 

Romhus 13/ 1 1856-6/3 1939 (Se Romhus) 

2. Kasper Engebretsen 8/3 1858 d. s. år 

3. Gina Anette Engebretsdatter 4/10 1859-17/12 1937 

4. Karen Engebretsdatter 19/ 11 1861-29/4 1943 

5. Emil Engebretsen 29/9 1863 g. 1897 Juliane Marie Kaspersdatter 

Nyberg f. i Høland 1868 

5 a. Erling Fossen 15/7 1897-12/9 1940 g. 1923 Astrid Marie 

Gaarder 9/ 5 1906-13/9 1931 

5 a 1. Asbjørn Edmund Fossen 1/2 1924 

5 b. Karel Fossen 22/10 1900 g. 1922 Agnes Lovise Svendsen 

f. i N order hov 25/7 1899 

5 b 1. Mary Evelyn Fossen 14/7 1922 

6. Mathea Engebretsdatter 30/8 1866-10/2 1869 

7. Johan Engebretsen 29/3 1868 g. 1903 Charlotte Henrikke Olsdatter 

Støvin, Høland, 13/8 1871 

8. Mathea 29/7 1872-16/4 1929 

P l ass e r som e r l a g t ned. 

N Ol'dnes var i bruk bare en kort tid. Peter Kristensensen Svarve rud 

av Asnes kom her omkring 1850, og etter han og konen døde i 1872, 

ble plassen lagt ned. Engebret Fossen var hans sønn. Om familien 

ellers se Svarverud. 

Det ble fØdd 2 kyr og 2 sauer her i 1865. 

Vestmo var heller hverken gammel eller lenge i bruk. Anders Hansen 

Vestmo ble i 1854 gift med Karen Halvorsdatter Holt. Han døde i 1864, 

og enken var her til hun i 1872 ble gift igjen med Teodor Skullerud. 

Anders Vestmo og Karen hadde sØnnen Halvor som dØde i 1863, og 

døtrene Anne Mathea f. 1855, Karen 1862 og Hardia 1864. 

I 1875 ble det fØdd 3 kyr på Vestmo. I 1875 var plassen leid av 

Aurskog fattigvesen. Da var det hverken buskap eller utsæd her, 

526 

• 

Åmot 

Ved møtet mellom Bergerelva (Haretonelva) og Riserelva ligger 

garden Amot. 

I 1362 ga Margreta Halvardsdatter 18 øyresbol i fullgarden Amot til 

Kross-alteret og Maria-alteret i Halvardskirken i Oslo, en halvpart til 

hvert. Hun må ha vært en meget rik dame, hadde jordgods spredt 

over Akershus og Østfold og en sjØbu i Oslo. De 18 øyresbol i Amot ble 

siden lagt til korguttenes underhold, en stiftelse som etter reformasjonen 

ble delt mellom flere kanonier og gitt til forskjellige kirkelige 

og verdslige tjenestemenn. I 1595 hadde borgermester Sivert Pedersen 

i Odense det kanoni som parten i Amot hørte til - den var på 15 lispund 

tunge. Siden lå det til Jens Mule i Odense. Han hadde i 1602 

fulgt Fredrik U's sØnn Hans på hans Russlandsferd og som lØnn for 

dette fått kanoniet Amot hØrte til. I 1649 var det Peder Hansen som 

hadde det. Dette må være Peder Hansen Resen som i 1647 ble sendt 

utenlands for å studere filologi og rettsvitenskap og som etslags stipendium 

fikk seg tillagt endellandskyldinntekter. Siden ble den danskfødte 

borgermester i TØnsberg Anders Madsen eier av Amot. Han ble 

i 1663 kongelig kommissarius for alt krongods sønnenfjells, og som den 

ravn han var særlig etter skoggarder med vannfall, var Amot nettopp 

noe for ham. Hans enke ga i 1679 sine 15 lispund i Amot til Vibestad 

kirke i Vestfold. Siden ble de løst inn av oppsitterne. 

Resten i Amot som var på 10 lis pund tunge, var på private hender. 

Ola Faugnes i Trøgstad eiede i 1624 212 lispund med odel. Sammen 

527

530 

4. Gud m u n d Gundersen (neste bruker) 

5. Hans Gundersen 1678-16/4 1750 g. m. enke Aase Evensdatter Lokshaug 

1653-17/7 1743 (Til Lokshaug) 

6. Marte Gundersdatter 1680-11/12 1760 g. 1. Mads Larsen Toverud 

1661-1717, 2. 1719 Gudmund Paulsen Mangen nordre 1691-21/10 

1752 

III Gudmund Gundersen Aamot (Il, 4) 1672-26/10 1735 g. 1707 Ragnhild 

Andersdatter Haneborg nordre 1690-1725 

1. G u 11 der Gudmundsen (neste bruker) 

2. Halvor Gudmundsen 1713 

3. Ole Gudmundsen 1715-23/ 5 1756 g. 1745 Berte Torgersdatter 1719- 

1797 (Til Lier lille) 

4. Anders Gudmundsen 1719 d. s. år 

5. Anne Gudmundsdatter 1720 g. 1740 Halvor Gudmundsen Toreid 

1718-8/12 1799 

6. Anders Gudmundsen 1724 d. s. år 

IV Gunder Gudmundsen Aamot (IIl, 1) 1709-1786 g. m. Anne Marie 

Christoffersdatter Hm'eton 1718-1785 

1. Ragnhild Gundersdatter 11/8 1737-29/7 1775 g. 1762 Jens Gudmundsen 

Lokshaug 1733-1804 

2. Marte Gundersdatter 1739 d. S. ål' 

3. Kristine Gundersdatter 10/ 11 1740-8/7 1747 

4. Anne Marie Gundersdatter 1/12 1742-1793 g. 1766 Christen Syversen 

Berger søndre 11/4 1736 

5. Marte Gundersdatter 22/12 1744 g. 1767 Hans Svendsen Skeia 

(vel i Sørum) 

6. Gudmund Gundersen 20/12 1746-20/2 1748 

7. Kristine Gundersdatter 13/12 1748-25/5 1825 g. m. Hans Nilsen 

Balterud 9/1 1735-20/ 3 1821 

8. Ber t e Gundersdatter (g. m . neste bruker) 

9. Hans Gundersen 11/2 1755-16/6 1773 

10. Olea Gundersdatter 3/1 1757 cl. s. år 

V Gudmund Iversen Monkerud, Nes, 1747-1/12 1828 g. 1775 Berte Gundersdatter 

Aamot (IV, 8) 12/4 1751-14/4 1838 

1. Hans Gudmundsen 1776-2/ 3 1837 g. 1807 Karen Sofie Pedersdatter 

Dingsrud 1785-31/7 1825 (Til V åler østre) 

2. Inger Marie Gudmundsdatter 10/7 1778-19/8 1819 

3. Ole Gudmundsen 1779 d. s. år 

4. K l' i sto f f e l' Gudmundsen (neste bruker) 

5. Anne Gudmundsdatter 1786-25/ 6 1866 g. 1809 Jokum Halvorsen 

Haneborg 5/1 1780-5/7 1867 

6. Ole Gudmundsen 22/6 1788-1790 

7. Karen Gudmundsdatter 3/4 1790 d. s. år 

8. Karen Gudmundsdatter 1791-16/12 1856 g. 1818 Henrik Larsen 

Nordby 8/9 1791-3/12 1864 

.... 

VI Kristoffer Gudmundsen Aamot (V, 4) 1783-9/10 1853 g. 1815 Amalie 

Margrethe Halvorsdatter Toreid 11/ 9 1792-17/10 1860 

1. G u 11 e l' i u s Kristoffersen (neste bruker) 

VII Gunerius Kristoffersen Aamot (VI, 1) 18/6 1815-22/2 1883 g. 1838 

Berte Marie Jokumsdatter Haneborg mellom 18/8 1810-28/ 6 1899 

1. Karoline Mathea Amalie Guneriusdatter 18/6 1839 

2. Jørgine Andrea Guneriusdatter 29/12 1840-31/10 1889 g. 1887 

Brede Olsen Killingmo (Hm'eton) 1853-10/7 1930 

3. Marie Bergitte Guneriusdatter 12/2 1843-29/7 1848 

4. Kasper Johan Guneriussen 25/7 1847-3/3 1883 

5. Maren Sofie Guneriusdatter 2/11 1850 

6. Berte Gunhild Guneriusdatt€r 1853-27/4 1937 g. m . Peder Nilsen 

Sletner (Berger søndre) 7/8 1849-14/8 1934 

Sven Emil Dahl Holmsen som kjøpte Amot i 1865, var fØdt på Østby 

i Høland 17. januar 1825. Han var fra 16. desember 1859 beskikket til 

lensmann i Aurskog og bodde på Hoggrum til 2. oktober 1865 da han 

tok over Amot. 

Lensmann Holmsen gjorde mange forbedringer på garden både på 

jord og hus. Den gamle hovedbygning ble restaurert i 1880, i 1882 

bygde han ny låve og stor drengestuebygning. Hans bror Holm Holmsen 

på Amot var en dyktig smed og snekker som lagde alt mulig helt 

til geværer. En fiskespade i sØlv som han har gjort, er blant de ting 

som ennå er på garden. Her står det også en gammel trille, kommet 

fra HØland hvor den skal ha vært den første i sitt slags. Den ble lenge 

leid ut til brudevogn. Av de mange møbler som hører garden til, kan 

nevnes en gammel Romhus-klokke. Sammen med broren Holm Holmsen 

opprettet lensmann Holmsen Brødrene Holmsens legat til beste for 

ugifte kvinner i Aurskog og HØland. 

Sven Holmsen var ugift og ved testamente som broren Holm Holmsen 

opprettet i 1897, ble en slektning Sven Alf Emil Holmsen satt inn 

som arving til Amot. Han tok over garden i 1904 etter Holm Holmsens 

dØd. 

Den nye Sven Holmsen på Amot utvidet det dyrkede areal på garden 

fra omkring 230 til 380 da. Han var også en interessert husdyrmann, 

han alet hest, og særlig kjent er han blitt for sine traverhester. Hoppen 

Kora, norgesrekordholderen Gubben Ill, Vera som bl. a. har vunnet 

den ettertraktede Jacob Meyers pokal, Veras sØnn Silver som satte 

Norgesrekord som 3-åring og vant Prins Haralds pokal som 5-åring, 

og datteren Danna Silvel' er alle fra Sven Holmsens stall. Fra 1937 har 

531

i'll 

I 

I 

I 

II 

I' 

gjorde en annen kvinne fra Lerdal i 1825, Anne Nilsdatter. Omkring 

1820 kom en svigerdatter av Ole Jonsen Lerdal tilbake til plassen. Det 

var Berte Jonsdatter som hadde vært gift med Jens Olsen Lerdal. 

I annet ekteskap var hun gift med Lars Jonsen, og de hadde en tid 

vært på Halvorsrudholtet. Hennes to sØnner Jon og Jens ble på Lerdal, 

og fra deres brukstid skriver delingen av plassen seg. Begge var skomakere. 

Ole Jonsens familie: 

I Ole Jonsen Dæli 1720-1792 g. l. 1746 Inger Halvorsdatter 1722-15/4 

1769, 2. Aase Gundersdatter f. omkring 1722. Hun var på Årud av Åmot 

i 1801 

1. Jens Olsen d. før 1780 g. m. Berte Jonsdatter 1747-1810 

1 a. Inger Jensdatter 1771 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

7. 

8. 

9. 

10. 

Il. 

12. 

1 b. Jon Jensen 1774. Bruker av Lerdal 

Jon Olsen 1749 d. s. år 

Marte Olsdatter 23/1 1750 g. 1780 Jens Bergersen Gromsrud 

1749-27/11 1829 

Halvor Olsen 7/2 1753 g. m. Kari Sakariasdatter f. 1762 (På Holen 

av Tonsberg i 1801) 

Ole Olsen 2/10 1755 g. m. Dorte Olsdatter Holen av Mork f. 31/3 1761 

(På Hellebakken av Toverud) 

Hans Olsen 13/10 1858 g. m. Kari Olsdatter (På Årud av Åmot i 1801) 

Anne Olsdatter 5/1 1762 d. s. år 

Gudmund Olsen 9/9 1763-29/5 1773 

Kristen Olsen 21/6 1767 g. m. Anne Jensdatter 1755-19/1 1837 

(På Svendsjøen av Sletner) 

Kristine Olsdatter 21/8 1770-29/5 1777 

Anne Olsdatter 29/4 1772 

Helene Olsdatter 9/6 1775 

Il Lars Jonsen 1755-3/5 1821 g. 1. enke Berte Jonsdatter Lerdal 

(l, 1 foran), 2. 1811 Kersti Sørens datter 1769-1814 

1. J ens Larsen 1782-8/12 1854. Bruker av Lerdal. G. 2. 1850 enke 

Gunhild Gudmundsdatter Gunhildrudbråten f. Holtebækken 1800 (Til 

Finstadbråten) 

Det var brukerskifte ofte både på nordre og sØndre Lerdal fra 30årene 

og utover. Til Ler d a l nor d l' e kom Arne Hansen LØkken 

av KjØlstad, og hans etterslekt var her så lenge bruket ble holdt oppe. 

534 

I Arne Hansen Løkken 19/1 1823-3/12 1882 g. m. Gunhild Marie 

Gudmundsdatter 1814-4/3 1894 

1. Gunerius Arnesen 1841-22/5 1923 g. l. 1863 Maren Gurine Andreasdatter 

Haug f. 1837, 2. enke Mathea Johannesdatter Norum (Til Rotbæk 

nordre) ' 

..... 

2. Anne Arnesdatter 2/8 1843 

3. Andrine Arnesdatter 8/11 1845 g. 1866 Engebret Hansen Graarud 

f. 1840 

4. Han s Arnesen (neste bruker) 

5. Lars Arnesen 26/ 4 1850-30/10 1857 

6. Maren Sofie Arnesdatter 16/6 1853 g. 1874 Johan Andreassen Haug 

16/6 1853 

7. Gina Arnesdatter 4/11 1855-20/9 1876 

8. Karoline Arnesdatter 17/4 1860 

Il Hans Arnesen Lerdal 25/10 1847-1/9 1896 g. 1870 Anne Mathea Kristiansdatter 

Svendsjøen 1850-18/6 1878, 2. 1880 Mathea Nilsdatter f. i Eidskog 

1853-9/7 1882, 3. 1886 Karen Sofie Halvorsdatter 0degaarden 

1863-26/7 1927 

l. Gunda Josefine Hansdatter 23/2 1870 

2. Karoline Amalie Hansdatter 5/1 1873 

3. Hilda Emilie Hansdatter 25/7 1876 d. s. år 

4. Marius Hansen 25/3 1878 

5. Adolf Hansen 31/5 1880-9/4 1883 

6. Anna Emilie Hansdatter 28/12 1881-17/3 1882 

7. Arne Hansen 5/3 1887-23/3 1888 

8. Ragnhild Marie Hansdatter 7/1 1889 d. s. år 

9. Arne Hansen 9/6 1890-15/4 1893 

10. Gunhild Sofie Hansdatter 15/2 1893 g. 1913 Kristian Hansen Haugen 

av Berger nordre f. 1886 

Il. Halvor Hansen Lerdal 21/10 1895 g. 1922 Ragna Johansdatter Lysaker 

20/9 1900 (Til Sandvold av Prestegarden) 

På denne plassen ble det i 1875 fØdd 3 kyr og sådd % tn. bygg, 11;2 

tn. havre og 9 skålpund grasfrØ og satt 11/ 2 tn. poteter. 

På Ler d a l s ø n d l' e bodde i mange år Ole Arnesen som siden 

kom til Sagneset av Amot. Så var smed Johan Olsen her: 

Johan Olsen 1827-9/10 1902 g. m. Marte Mikkelsdatter 1814-7/1 1901 

l. Karen Johansdatter 1847 

2. mai Johansen 1852-26/10 1861 

3. Johan Emil Johansen 1857-21/5 1947 g. 1885 Julimme Marie Petersdatter 

Grannerud 1856-24/2 1951 (Til Bjørnstad av Hogstad) 

Tilslutt nevner vi 01ai Kristiansen, som var fra Høland. 

I mai Kristiansen 1864-14/9 1931 g. m. Inger Jørgensdatter 

l. Karoline Lerdal g. m . Sigvald Olsen Haugen av Berger f. 1888 

2. Kristian Lerdal 13/9 1903 g. 1926 Borghild Ovidia Augustsdatter Foss 

6/4 1904 

2 a. Kaare Bjarne Lerdal 4/5 1926 

2 b. Inger Marie Lerdal 28/6 1928 

535

2 c. Asbjørn Olai Lerdal 4/2 1932-2/11 1943 

2 d. Karin Emilie Lerdal 2/7 1934 

2 e. Bjørg Margrethe Lerdal 21/2 1937 

3. Inga Lerdal 1905-3/7 1914 

4. Kasper Lerdal 20/12 1908-29/6 1919 

5. Grethe Lerdal 13/2 1911 

Årud er bygd omkring 1750 av Halvor Engebretsen som døde her 

i 1773 bare 40 år gammel. Hans kone het Ingeborg Amundsdatter. De 

hadde 4 barn som levde opp, Eline f. 1751, Marie 1758, Johannes 1764 

og Johanne 1768. I 1801 bodde Hans Olsen Lerdal på Arud, senere ble 

plassen brukt av Sven Olsen Lokshaugholtet helt til 1853. 

Sven Olsen Lokshaugholtet 1774-7/1 1853 g. l. 1810 Kari Hansdatter Strand 

vestre 21/7 1771-1812, 2. Kristine Hansdatter Strand vestre 1765-1816, 

3. 1817 Marte Pedersdatter f. 1777 

l. Kristoffer 1812 d. s. år 

2. Berte Sofie 1814-28/11 1902 g. 1835 Kristoffer Haagensen Kvaksrud 

1805-24/8 1883 

I 1865 og 1875 bodde Erik Kristiansen på Arud. Han var f. i 1828 og 

gift med Karen Hansdatter som var f. i Ullensaker 1834. De hadde 

5 døtre som alle var fØdt på Arud, men bare Em levde opp: Hilda Amalie 

f. 29/4 1862. 

I 1875 fødde Erik Kristiansen 2 kyr, 1 ungnaut og 3 sauer og sådde 

112 tn. bygg, 1 Y2 tn. havre, 8 skålpund grasfrØ og 1 tn. poteter. 

Stenrud som lå rett nord for Lerdalsplassene, var en liten plass som 

var bygd av Hans Hansen Sætra. I begynnelsen av 3D-årene var han 

på en av Lerdal-plassene. Hans Stenerud var maler, men i Aurskogs 

historie er han mer kjent som formann i den første arbeiderforening 

i bygda. Foreningen var en av Thraniterbevegelsens utlØpere og fikk 

ingen lang levetid. På grunn av enkelte opptrinn andre steder, stod det 

også i Aurskog agg av foreningen, men både formannen og medlemmene 

var fornuftige mennesker som ikke handlet overilet 52 . 

Hans Stenerud fØdde i 1875 1 ku og 1 ungnaut, sådde 1 skjeppe 

bygg og 112 tn. havre og satte 3/ S tn. poteter. 

Hans Steneruds familie: 

Hans Hansen Sætra av Haneborg mellom 5/2 1797-17/9 1879 g. 1. Anne 

Marie Hansdatter 1807-6/8 1855, 2. 1856 Helene Hansdatter Damhaug 

13/10 1828-30/6 1882 

1. Halvor Hansen 1830 g. 1860 Karen Johannesdatter f. 1841 

536 

.. 

2. Maren Dorthea Hansdatter 8/10 1832 

3. Helene Marie Hansdatter 1/3 1841 

4. Mathilde Hedvig Hansdatter 1859 

5. Anette Emilie Hansdatter 1862 


Vest for Stenrud lå Jonsbråten, ryddet aven som het Jon. Den er nå 

grodd igjen av skog. 

Sagneset eller østerneset var i bruk fra omkring 1850, og han som 

kom her da, var Ole Arnesen Ødegaarden, en svoger av Hans Stenerud. 

Også Ole Arnesen hadde vært noen år på Lerdal før han kom til Sagneset. 

Ole Arnesen 0degaarden av Åsnes 29/8 1815-9/8 1888 g. 1837 Ellen Marie 

Hansdatter Damhaug, 2. 1870 Kristine Paulsdatter Brubak 1830-8/4 

1873, 3. 1878 Helene Birgitte Hansdatter Bogstad f. 1836. 

l. Halvor Olsen 9/1 1840-27/12 1845 

2. Anne Kristine Olsdatter 24/5 1842-26/3 1920 g. 1867 Martinus 

Kristiansen Ekre av Lomsnes 10/3 1843-31/1 1914 

3. Engebret Olsen 7/2 1845 

4. Ole Olsen 29/3 1847 g. 1866 Karen Johanne Olsdatter Neset 


6. Gunerius Olsen 6/11 185J 

7. Kasper Olsen 5/9 1854 

8. Martin Olsen 10/3 1864 

9. Petra Olsdatter 1/5 1870 

10. Peter Kristian Olsen 28/10 1871-30/9 1874 

11. Johan Olsen 23/8 1882-26/5 1883 

12. Ragna 2/9 1884 g. 1905 Sigvart Kristiansen Ekre av Lomsnes 9/11 

1862-13/10 1910 

Vesterneset var i bruk i 1865 av Halvor Amundsen f. i 1824 og gift 

med Maren Engebretsdatter f. 1822. De hadde fØlgende barn: 

l. Gunhild Sofie Halvorsdatter 28/9 1849 

2. Jonette Halvorsdatter 27/7 1853 

3. Kasper Emil Halvorsen 28/4 1856 

4. Helene Marie Halvorsdatter 1858 

5. August Halvorsen 1860 

6. Halvor Halvorsen 1863 

Kverner ble i 1865 brukt av mølleren på Amot, SØren Sørensen. 

Både han og hans kone Karen Olsdatter var fra Sørum, der også de to 

barn de hadde, var fØdt. 

537

Bråten var brukt av Erik Mikkelsen som var fØdt i Høland omkring 

1779. Han var gift med Dorte Evensdatter. Hun hadde fØr vært gift med 

en Hans Larsen som døde på Lerdal i 1830. 

Ingen av de tre siste plassene var i bruk i 1875. 

Lindholen lå nede ved elva mot øst for garden. Innmarken er delvis 

grodd til med skog, delvis gått inn i hovedbølets innmark. 

Myra lå i nærheten, i nordenden av travbanen. Da Svend Holmsen 

omkring 1908 brøt jord her, fant han tomtsteiner fra både våningshus 

og uthus. Jorda er lagt ut til havn eller gått inn i innmarken til hovedbølet. 

Kvennhaugen lå i nærheten av Amotsfossen. 

Det skal ha vært tre plasser på Vesterneset, nordre, mellomste og 

søndre. Bare en er nevnt ved folketellingene. Hverken Lindholen, Myra 

eller Kvennhaugen er nevnt ved noen telling, så de har neppe vært 

oppe lenge. 

I det hele skal Amot ha hatt 13 husmannsplasser. Skulle en kunne 

kalle seg godseier, måtte en ha minst 12, skal en gammel regel ha sagt. 

538 

Ullerud 

Rygh har ingen annen forklaring på navnet Ull er ud enn at det kan 

ha vært Uglarud en gang. I så tilfelle må da Riserelva eller TevsjØelva 

som garden ligger ved, ha hett Ugla, sier han. Rud-endingen i navnet 

gir oss rett til å regne med at garden er tatt opp i kristen tid. Den har 

ikke ligget øde etter Svartedauden, for Ullerud står i kongsjordbøkene 

med alle en fullgards rettigheter. 

Også når det gjelder eierforholdene, har vi opplysninger som tydelig . 

peker attende til mellomalderen. Det var nemlig Olavsalteret i Mariakirken, 

det kongelige kapell i Oslo, som eide en stor part i garden, 

15 lispund tunge i nyere tid. Dette godset gikk inn i et verdslig canoni 

som mot slutten av 1500-årene ble lagt til kanslerembetet. I 1624 ble 

landskylden av denne parten betalt til kansleren Jens Bjelke til Austråt 

og Elingård. Den andre parten i Ullerud, 20 lispund, eides i 1640-årene 

av Claus Bastiansen i Christiania. Også denne parten kom i offentlig 

eie og lå fra omkring 1660 til futens gard. Ved auksjon i 1727 over 

kongelig strøgods fikk Christoffer Hareton tilslaget på Ullerud for 

520 rdl., og det var så dyrt at det må ha vært mange til å by. 

Som bygselg

solgte eiendommen i 1910 til Petter Chr. Svendsen, men året etter ble 

den kjØpt tilbake av Oskar Ullerud. 

Blandt det gamle bohave på Ullerud står en stueklokke som er laget 

av Hans Bogstad i 1796. Tallskiven bærer også hans navn og nummeret 

55. Klokken er kommet fra Finstad hvor den stod i 1808. Ved 

siden av et hull i klokkekassen på hØyre side står det: »Dette saar fikk 

jeg af en svenskekugle paa gaarden Finstad i Urskaug den 18. april 

1808». Det finnes også en tobakksdåse fra 1787 med innlagt almanakk. 

En kan ikke med sikkerhet si hvor den skriver seg fra, men det er 

tenkelig at en av de svenske soldater som kom til Finstad i 1808, har 

hatt den med. En snusdåse av valbjerk med nysØlvbeslag har navnet 

Hans Olsen og årstallet 1743. Den er kanskje etter Hans Olsen Bogstad. 

Et smykkeskrin er i alle fall kommet fra Bokstad. Sargen er innlagt 

med elfenbein og lokket har perlemorinnlegg formet i bokstavene 

LA. W. 

Ullerud vestre bar halvparten av den gamle skyld, altså 17% lispund 

tunge. Dette ble gjort om til 2 daler 2 ort 11 skilling, ny mark 5,37. 

Garden har et areal på 136 da. innmark, 70 da. beite og 240 da. skog. 

Besetningen var i 1951 2 hester, 15 kyr, 2 ungdyr og 3 griser. 

Eldre i ordbruksoppga ver: 


1865 2 9 6 1 21 Yz 3 

1875 3 10 5 3 81/2 3Yz 

Brukeren i 1875 hadde lagt om drifta fra korn til eng, for han hadde 

sådd 150 skålpund grasfrø i attlegget. Større besetning hadde han også. 

542 

Ætten. 

I H ans Amundsen 1742-11/11 1820 g. m . Anne Mikkelsdatter d. 1780 

1. Mari Hansdatter f. på Grøtli 13/5 1776 d. på Berger nordre 15/11 1844 

g. 1797 Peter Christensen Berger nordre 5/3 1768-16/4 1820 

l a. M are n S o f i ePedersdatter (g. m. neste bruker) 

II Hans Olsen Finstad 25/3 1801-29/12 1867 g. 1829 Maren Sofie P edersdatter 

Berger (I, l a) 29/4 1815-5/6 1845 

1. Han s O l a u s Hansen (neste bruker) 

2. P eter Hansen 16/3 1836 (Til Amerika ) 

3. Kasper Hansen 5/8 1839 


5. Maren Hansdatter 31/ 5 1844 (Til Amerika) 

III Hans Olaus H ansen Ullerud 15/9 1833 g. 1859 Maren Regine Gudmundsdatter 

Lokshaug 5/8 1838 

1. Har t v i g Olausen (neste bruker) 

2. Kaja Olausdatter 31/7 1862 g. 1888 vaktmester Knud Jakobsen 

0vstaas f. i Søndre Land 1842 

3. Mina Olausdatter 24/ 8 1864 

4. Gudmund Olaussen 7/1 1867-27/12 1888 

5. Olette Olausdatter 20/10 1869 

6. Ragnvald Olaussen 16/ 6 1872-1/4 1892 

7. P et r a Olausdatter 31/3 1876-23/6 1883 

8. Os kar Olaussen (bruker V) 

IV Hartvig Olaussen Ullerud 20/5 1860-26/5 1947 g. 1893 H elene Hansdatter 

Burhol, Høland, 15/4 1872 

V Oskar Olaussen Ullerud (Ill, 8) 4/6 1879 g. 1925 Alvilde Konstanse 

Halvorsdatter Bogstad 8/ 11 1895 

1. Kari Regine Ullerud 10/6 1926 

Det er nevnt at Ullerud vestre skal ha hatt tre husmannsplasser, 

Lia, Linnerud og Haugli. Den eneste som kan finnes nevnt av disse, 

er Linnerud hvor Anders Amundsen bodde fra 1838 til sin dØd i 1861. 

Han var fØdt 1802, gift to ganger, 1. Anne Marie Amundsdatter f. 1807 

d. 1850, 2. Kristine Amundsdatter. 

Lia og Haugli er ikke nevnt i noe skattemanntall hverken fØr eller 

etter 1800, heller ikke ved folketellingen i 1801, 1865 eller 1875. 

Ullerud søndre, gnr. 25 bnr. 2. Ullerud østre var blitt delt mellom 

to søsken, og den parten det her gjelder, eides av Anne Hansdatter 

Ullerud som var gift med, men skilt fra Anders Kristiansen. Hun døde 

i 1823, og ved skiftet etter henne var gardparten med for 250 spesiedaler. 

Den ble solgt senere til Amund Andersen Finstad lille som fikk 

skjøte i 1826. 

I 1854 solgte han unda plassen Ullerudneset til Kristian Andersen, 

• men bare 10 år etter ble Neset kjØpt av Erik Kristiansen. Han kjøpte 

samtidig også Ullerud, men solgte begge eiendommene i 1866 til Anders 

Amundsen Ullerud. I 1897 overlot Anders garden til sØnnen Engebret 

Ullerud, og i 1941 tok hans sØnn Einar Ullerud over. I 1941 ble parten 

Fosnes skilt ut, og her har Engebret Ulleruds eldste sØnn bygd. 

Skylden på Ullerud søndre var mark 4,14. Av dette fikk gnr. 25 

bnr. 4 Fosnes 40 øre. 

Ved bekken ovenfor Fosnes hadde Ullerud sØndre gardskvern. Det 

het Kvennhuslykja her fØr. Amund Ullerud sa at nissen hadde bitt 

543

, 11 

" , 

ligvis ikke noe av, men Truls Targersen hadde farlangt skifte, ag dette 

gikk sin gang. Nae etter seg fikk han ikke. Hans eiendam ble gjart app 

til 61 daler, mep gjelden var 117. 

I 1758 ble halvparten av Ullerud salgt av Christaffer Haretans arvinger 

til Amund Hansen. Han kalte seg Kvaksrud da, men var fra 

Gunnildrud. I 1760 delte han garden med sØnnen Hans, men i 1764 

salgte de begge hva de eide til Christaffer Hansen Haretan. De fikk 

270 daler far Ullerud østre. Ved auksjan i Christaffer Haretans ba i 1772 

kjØpte Hans Amundsen garden igjen for 517 daler. Sam vi har hørt 

under Ullerud vestre, kam det i 1776 en bruker dit sam het Hans 

Amundsen. Men han var eldre. 

Hans Ullerud delte garden mellam sØnnen Christen ag datteren 

Anne. Den siste ble skilt, ag am garden hennes har vi hØrt under 

Ullerud søndre. Christen Hansen fikk skjøte på sin del i 1813 ag 

brukte den helt til sØnnen Christen fikk skjØte i 1856. Han var ugift 

ag testamenterte garden til en yngre brar Engebret Ullerud, sam tak 

aver i 1879 da braren var dØd. Da hadde Engebret Ullerud drevet farretning 

på Barstad som han også eide. Også hans sØnn Christian 

Emil Ullerud var forretningsmann, fØrst på Kjellingmo., siden ved 

Blaker. Det ble Engebret Uileruds svigersønn Ole Egner fra Sørum 

sam ble bruker av Ullerud, ag han ga i 1948 fra seg til sØnnen Eugen, 

som agså har tatt navnet Ullerud sam familienavn. 

Det var mye musikk ag sang på Ullerud. Det lå nak musikk til 

slekten. Amund Gunhildrud hadde vært spillemann, ag anlegget hos 

de unge ble utviklet under samværet med sagneprest SchØnheyders 

familie. Særlig var unge Tilla (Otilie Bolette) Schønheyder musikalsk. 

Engebret Christensen Ullerud spilte både fele, cello og klarinett. Så 

lærte han seg å spille argelag å harmonisere. Da Aurskag kirke i 1861 

fikk sitt fØrste orgel sam han hadde vært med på å samle pengene til, 

ble han arganist der. Han ledet agså en sangforening, den sam senere 

ble avertatt av lærer Svendsen ved Hanebarg skole ag etter ham 

av E. C. Ulleruds dattersønn Eugen Ullerud Egner. E. C. Ullerud ga 

sansen for ag evnen til sang ag musikk videre til familien. Han tak 

sine døtre med · i kirken far eksempel når det var brudevielser så de 

fikk synge med. Barna møtte agså has Anders Heyerdahl og sang 

far ham. Dattersønnen Eugen Ullerud spilte argel i søndagsskaien da 

han var 12 år. Senere fikk han ved Musikkanservatoriet Arild Sandvold 

sam lærer og var vel skikket til å ta over som organist i heim- 

546 

ps 

• 

bygdens kirke hvor bestefaren fØr gjennam så mange år hadde sittet 

på orgelkrakken. 

Ole Egner på Ullerud ble brandtakstbestyrer i Aurskog og Blaker 

i 1908, en stilling han passet med den største troskap i mange år. 

Garden Ullerud østre har 90 da. innmark og skag til husbruk. Skylden 

er mark 3,95. Besetning i 1951 2 hester, 8 kyr, 3 ungdyr og 2 griser. 

Eldre jordbruksappgaver: 

Hester Storfe Sauer Griser Korn 

1865 2 7 3 1 11 

1875 3 5 2 10 5 

I 1875 var det også sådd 1 tn. erter ag 50 skålpund grasfrø. 

Poteter 

5 

Ætten. 

I Amund Hansen Gunhildrud 1705-19/3 1773 g. 1731 Berte Madsdatter 

1703-1793 

1. Mads Amundsen 1732-1735 

2. Han s Amundsen (neste bruker) 

3. Mads Amundsen 30/12 1736 g., en sønn Amund f. omkr. 1787 

4. Kersti Amundsdatter 1740 g., tre barn: Ole Pedersen, Anne Pedersdatter, 

Kristine Pedersdatter 

5. Ole Amundsen 1744 g., en sønn: Amund f. omkr. 1794 

6. Anne Amundsdatter 5/6 1747-1810 g. m. Erik Hansen Graarud av 

Borstad søndre 1746-1810 

7. Christen Amundsen 14/8 1750, g., en sønn: Amund f. omkr. 1790, 

løytnant, kalte seg von Gruner 

Il Hans Amundsen Ullerud (I, 2) 1734-1814 g. 1762 Mari Gulbrandsdatter 

Sletner 1736-8/1 1809 

1. Ole Hansen 30/7 1763 

2. Gulbrand Hansen 21/12 1765-12/6 1814 

3. Amund Hansen 10/5 1768-1813 g. 1811 Gunhild Johansdatter 

Stagrim 1790-1811 

4. Hans Hansen 27/11 1770-11/3 1851 g. 1804 Marte Christiansdatter 

Tønsberg 1784-6/9 1846 (Til Huseby lille, Blaker) 

5. Chr i ste n Hansen (neste bruker) 

6. Christoffer Hansen 10/12 1775 

7. Anne Hansdatter 10/12 1775-7/4 1823 g. 1802 Anders Christiansen 

Tønsberg f. 21/2 1879 (skilt). De hadde Ullerud søndre. 

7 a. Marte Marie Andersdatter 1804-29/3 1835 g. 1832 Lars 

Andersen Grina av Mork (Stensrud) f. 1801 

7 b. Marie Andersdatter 1807 g. 1831 Ole Pedersen Randum f. 1802 

7 c. Christen Andersen 1810 

7 d. Hans Andersen 1814 

8. Mads Hansen 17/11 1779 

547

Bokstad nordre, gnr. 26 bnr. 1. Anton og Petter Bokstad var ugifte. 

Anton som den lengstlevende, solgte i 1888 eiendommen til landhandler 

Kasper Balterud. Hans barn Harald, Anna og Halfdan Balterud 

tok over ved skjøte fra medarvinger i 1932. 

Bokstad - nordre som søndre - strekker seg østover fra Aurskog 

stasjon, og en stor del av tettbebyggelsen omkring denne ligger på 

grunn som er gått ut fra Bokstad-gardene. Det er derfor fra disse 

solgt en hel del småtomter med skyld på 1-2 øre. Her ligger også 

Aurskog bedehus og BØndernes hus. 

Bokstad nordre, den vestre part, har en skyld av mark 1,60. Innmarksarealet 

er 110 da., og så er det 60 da. utmark. 

Balterudslekten på Bokstad er nevnt under Balterud østre. Bokstadslekter 

tar vi i forbindelse med neste eiendom. 

. Bokstad nordre, den østre del, gnr. 26 bnr. 3, ble tatt over av Halvor 

og Gunerius Bokstad. Gunerius var ugift, og da han var dØd, ble 

Halvor Bokstad eier av garden alene. Han drev som skomaker ved siden 

av gardsbruket. I 1911 fikk sØnnen Hagbart Bogstad grunnbokheimel. 

Denne eiendom har en skyld av mark 1,15. 86 da. innmark og 11 

da. utmark. 

Major Mosgaards etterslekt på Bokstad: 

552 

I Jørgen Mosgaard f. i Skien 1749 d. i Aurskog 5/9 1816 g. 1. 1777 

Bartha Eriksdatter Heyerdahl, Høland, 1758-1779, 2. Barbara Lemmich 

f. på Eiker 1745 d. i Aurskog 1805, 3. 1806 Mathea Thams Oppen 

f. i ÅS 1767 d. i Aurskog 16/4 1850. I første ekteskap ingen barn, 

i annet ekteskap datteren Severine Dorthea g. m. løytnant Fleischer 

på Revethal i Våle, Vestfold, og sønnene Christian og Peter. I tredje 

ekteskap: 

1. Cecilie Cathrine Barbara Jørgensdatter (g. m. neste 

bruker) 

2. Karen Bolette Jørgensdatter 1809-14/7 1903 g. 1826 Ole Larsen 

Nordby f. 1798 

II Hans Petersen Berger nordre 10/2 1806-18/11 1882 g. 1825 Cecilie 

Cathrine Barbara Mosgaard (I, 1) f. 1807. Hans Petersens etterkommere 

bruker Bogstad som slektsnavn. 

1. Georgine Mathea Hansdatter 30/7 1826 

2. Peter Christian Hansen 5/10 1828-4/11 1886 

3. Fredrik Anton Hartvig Hansen 12/1 1831-19/ 8 1895 

4. Hanna Marie Hansdatter 15/11 1833 

5. Maren Elisabeth Hansdatter 24/4 1835-19/ 11 1925 g. 1857 Gulbrand 

Olsen Lier lille 11/3 1820-4/3 1899 

6. Helene Birgitte Hansdatter 5/ 6 1837 g. 1878 Ole Arnesen Sagneset 

av Amot 29/8 1815-9/8 1888 

7. J ohan Martin Hansen 19/10 1839-19/ 6 1863 

8. Barta Severine Hansdatter 2/5 1842 g. 1870 Kasper Kristiansen Ekre 

av Lomsnes 11/5 1849-4/3 1927 

9. Gunerius Hansen 30/9 1844-5/11 1890 

10. H a l vor Hansen (neste bruker) 

11. Karen Juliane Hansdatter 24/ 12 1851 

III Halvor Hansen Bogstad (Il, 10) 17/6 1847-11/7 1917 g. 1880 Oline 

Johansdatter Saga, Eidskog, 12/5 1855-23/4 1921 

1. Helga Marianne Halvorsdatter 7/3 1880-22/10 1896 

2. Hag bar t Halvorsen (neste bruker) 

3. Jørgen Halvorsen 7/12 1887 

4. Olaf Halvorsen 13/12 1889 (Til Amerika) 

5. Oskar Henrik Halvorsen 13/10 1892 (Til Amerika) 

6. Alvilde Konstanse H alvorsdatter 8/11 1895 g . 1925 Oskar Olaussen 

Ullerud 4/ 6 1879 

7. Marie Otilie H alvorsdatter 2/9 1898 g. 1921 Julius Olaisen Engen 

20/11 1899 

IV Hagbart Halvorsen Bogstad (IIl, 2) 2/6 1884 g. 1913 Dagny Karoline 

Dinusdatter Mørk f. 1894 

1. Klara Hilleborg Bogstad 29/ 1 1913 g. 1938 Johan Ludvig Johansen 

Presterud f . i Fenstad 26/1 1907 

2. Henry Dagfinn Bogstad 20/1 1915 g. 1. 1940 Gunvor Kl'istiansdatter 

Nystuen f. i Udnes 31/7 1920, 2. Bodil Bergersen f. 15/ 8 1933 

Brubak, gnr. 26 bnr. 7 med 15 Øre i skyld ble skilt ut fra foregående 

eiendom, men ikke før i 1929, en part som lå til bnr. 3 ble skilt ut 

i 1910. Brubak er bygd omkring 1830 av Paul Moltzau som var klokker 

og «forsanger» i Aurskog og som var fØdt på Grønland, sØnn aven 

av misjonsprestene der. Johan Friderich Moltzau bodde på Linnerud 

som husmann under Prestgarden. Her dØde han i 1825, og arvingene 

skiftet et bo på 30 spesiedaler netto. Sønnen Paul Moltzau bodde en 

tid på Nordtvedt av Hogstad, senere på SvendsjØen av SletneI' før han 

bygde Brubak. Etter ham hadde sØnnen Nils eiendommen, og det var 

hans sØnn igjen, Kasper Anton Brubak, som kjØpte den i 1910. Han 

overlot den til sØnnen Kasper K. Brubak i 1943. 

Av jordbruksoppgaver har vi fra Brubak: 

Hester Storfe Sauer Griser 

1865 1 2 1 1 

1875 1 3 

I 1875 ble det og'så sådd 12 skålpund grasfrø. 

Korn 

3 1 /8 

2 7 / 8 

Poteter 

% 

1% 

553

'ii 

554 

Klokker Moltzaus etterslekt på Brubak: 

I Johan Friderich Moltzau f. på Grønland 1753 d. på Linnerud av Prestgarden 

4/1 1825 g. 1794 Aase Olsdatter 1766-24/5 1822 

1. P a u l Johansen (neste bruker) 

2. Friderich Christian Johansen 1797 g. 1824 Marte Olsdatter Spondalen 

f. 1791 

3. Peder Egede Johansen 1800 

4. Marie Elisabeth Johansdatter 1808-5/2 1829 

Il Paul Moltzau (I, 1), klokker i Aurskog, 23/9 1794-2/3 1844 g. 1. 1818 

Marie Nilsdatter Moserud, Høland, 1796-6/4 1826, 2. 1827 Peteranna 

Kristensdatter Svarverud 1795-24/4 1875 

1. Johan Friderich Paulsen 13/10 1818 g. 1. 1840 Gunhild Marie Hansdatter 

f. 1817, 2. 1842 Johanne Sofie Olsdatter 0degaarden av Hogstad 

21/3 1817-5/5 1870 (Til Holtet av Kjellingmo øvre) 

3. N i l s Paulsen (neste bruker) 

4. Anne Mathea Pauls datter 31/5 1824-17/5 1897 g. 1845 Johan Wessel 

Pedersen Titerud 1818-13/7 1903 (Til Gunnildrudbråten) 

5. Marie Elisabeth Paulsdatter 3/10 1825 

6. Karen Paulsdatter 3/6 1827 

7. Kristiane Marie Paulsdatter 1830-8/4 1873 g. 1870 Ole Arnesen 

Sagneset 29/8 1815-9/8 1888 

8. Paul Moltzau Paulsen 19/3 1833-5/4 1911 g. 1862 Juliane Marie 

Andersdatter Holtet av Haneborg søndre 3/2 1834-28/4 1923 (Til 

Engen av Lokshaug) 

9. Pauline Paulsdatter 16/2 1837-11/10 1839 

III Nils Paulsen Brubak (Il, 3) 7/7 1822-17/3 1885 g. 1846 Anne Kristine 

Larsdatter Bokstadhagen 1823-28/2 1898 

1. Maren Elisabeth Nilsdatter 9/9 1848 g. 1873 Anders Johansen Hellebakken 

av Toverud f. 22/9 1849 

2. Peter Moltzau Nilsen 25/5 1851-4/10 1936 g. 1. 1877 Juliane Halvorsdatter 

Dingsrud 27/1 1848-10/3 1886, 2. 1888 Oline Andreasdatter 

Holtet 20/11 1860-13/3 1936 (Til Dingsrud) 

3. Lars Nilsen 7/12 1853 

4. Ka spe rAn t o n Nilsen (neste bruker) 

5. Karoline Nilsdatter 11/9 1858 

6. Antonette Nilsdatter 1861 g. 1887 Kasper Gulbrandsen Gromsrud 

f . 1863 

7. Anne Lovise Nilsdatter 7/8 1864-16/9 1874 

I 1875 arbeidet Lars Nilsen på Jacobsens mek. Verksted i Christiania. 

Karoline Nilsdatter tjente hos madame Johansen i Storgaten nr. 6. 

IV Kasper Anton Nilsen Brubak (Ill, 4) 8/4 1856-30/7 1946 g. 1881 Karoline 

Mathea Andreasdatter Strømstad 3/7 1860-1/4 1950 

• 

1. Ragna Karoline Brubak 29/1 1881-8/4 1887 

2. Anna Mathilde Brubak 9/11 1883 

3. Nils Olaf Brubak 6/4 1887 

4. Ragna Mathilde Brubak 8/1 1890 g. 1909 Halvor Engebretsen Slorbak 

f. 1880 

5. Harald Brubak 30/9 1892 g. 1915 Borghild Helene Aamot f. i Lier 

1892 (Skreddermester og kjøpmann) 

6. Ka spe r Brubak 26/6 1895 (neste bruker) 

7. Anna Karoline Brubak 17/12 1898 g. m. kontorsjef M. O. Aardal 

8. Hans Brubak 13/11 1901 g. 1939 Magnhild Josefine Petersdatter 

Sennerud f. i Sørum 1909 

9. Petra Margit Brubak 8/1 1905 g. 1925 stasjonsmester Eilert Kristiansen 

Nordby, Oslo, f. 12/4 1906 

555

, 

I 1 

Bokstad søndre 

Bokstad søndre eides i 1396 av Clementskirken i Oslo som hadde 

fått den av Hallvard Kvist sammen med 1 markabol i BjØrk i Nes. Etter 

reformasjonen ble godset Clementskirken hadde hatt, lagt til soknepresten 

i Oslo. I 1836 ble garden solgt til brukeren. Den gammelnorske 

skyld på Bokstad søndre hadde som på nordre vært 1 markabol. I 1595 

var den på 1fz skippund, men ble satt opp med 2112 lispund. Garden 

hadde som vi vet, ligget nede etter Svartedauden. Det var ingen bruker 

her i 1593-1600 heller. 

Tor het brukeren her i noen år fra 1601. Etter ham kom Lars som 

i 1614 ble mulktert for å ha gitt Truls Jahr to slag i hodet. Sønnen 

Gjøsta Larsen fulgte etter og satt her helt til omkring 1670. Det er 

mulig, vel også sannsynlig, at den Berger Bertelsen som brukte en 

halvpart av garden i 1666, var en svigersønn av Gjøsta Larsen. I alle 

fall ble Berger BerteIsens ætt sittende på garden et par hundre år. 

Hans sØnn Ole Bergersen fikk bygselen i 1713, og dennes sØnn Hans 

Olsen tok over i 1732. Etter bare 10 år dØde han. Boet ble skiftet med 

80 daler netto. Mellom løsøret var et sølvbeger og en sølvskje som bar 

Hans Olsen og hans kone Ragnhild Larsdatter Kjølstads initialer. Besetningen 

på garden var 2 hester, 9 naut, 6 sauer og like mange geiter. 

Enken giftet seg med Mads Halvorsen Berger som tok over bruken av 

Bokstad. Heller ikke han ble noen gammel mann, og det året han døde, 

1764, tok en svigersønn av Hans Olsen Bokstad, Gudmund Jensen 

Drøverud fra Høland, over eiendommen. Hans sØnn Mads Gudmundsen 

556 

I 

I 

• 

tok over etter faren, og dennes svigersønn Jakob Olsen Sikerud kjøpte 

garden ved kongeskjøte i 1836. Jakob Olsen var korpsbøssemaker. De 

ble de siste av den gamle ætt på garden. 

I Berger Bertelsen f. omkr. 1635 d. 1710 g. m . Ingrid (Gjøstasdatter? ) 

1633-1732 

1. Anders Bergersen 1664-1725 

2. Kristoffer Bergersen f. omkr. 1669 g. men konen ukj. 

2 a. Berger Kristoffersen 1713 

2 b. Ingrid Kristoffersdatter 1717 

3. O l e Bergersen (neste bruker) 

Il Ole Bergersen Bokstad (I, 3) 1671-12/2 1751 g. m. Helje Olsdatter 

1671-1/1 1755 


2. Ole Olsen 1707 

3. Halvor Olsen 1709 g. 1743 enke Maren Jensdatter Moen 

III Hans Olsen Bokstad (Il, 1) 1702-12/ 1 1742 g. 1733 Ragnhild L arsdatter 

Kjølstad, Blaker, 1700-1782 

1. Berte Hansdatter 1734-1757 

2. Margrethe H ansdatter (g. m. bruker V) 

IV Mads H alvorsen Berger mellom 1719-1764 g. 1743 enke Ragnhild 

Larsdatter Bokstad 

1. Anniken Madsdatter 24/1 1745-28/11 1770 

V Gudmund Jensen Drøverud, Høland, 1731-1812 g. 1. 1763 Margrethe 

Hansdatter Bokstad (Ill, 2) 20/2 1737-1795, 2. Marte Larsdatter Ilebæk, 

Høland, 1722-3/8 1818 

1. Jens Gudmundsen 6/3 1765-1789 

2. Marie Gudmundsdatter 12/12 1767-1789 

3. M a ds Gudmundsen (neste bruker) 

4. Hans Gudmundsen 6/6 1778 d. før 1812 g. 1. m. Karen Pedersdatter 

2. Anne Gundersdatter Skrepstad, Høland 

VI Mads Gudmundsen Bokstad 26/ 3 1771-7/12 1831 g. 1812 Ragnhild 

Evensdatter 1785-9/11 1831 

1. M art e M a l' i e Madsdatter (g. m . neste bruker Jacob Olsen 

Sikerud) 

2. Gunhild Margrethe Madsdatter 1813 

3. Gudmund Madsen 30/3 1816-26/5 1842 (var postbud) 

4. Anne Dorthea Madsdatter 4/6 1819 

5. Jens Madsen 2/7 1822 

6. Even Madsen 30/9 1827 

Jakob Olsen solgte Bokstad i 1846 til Ole Persen Berger for 2500 

spesiedaler. Kjøperen har vi hØrt om flere ganger fØr bl. a. i forbindelse 

med Halvorsrud nordre hvor slekten er skrevet opp. Han var som vi 

vet, fra Morttjernet. Sønnen Ole Olsen tok over Bokstad i 1851, og i 1885 

557

Toverud 

Toverud har for alle tider et navn i Norgeshistorien. For mange 

kaster den ennå lysning trefningen som stod her natten til 20. april 180S. 

Svenskene hadde satt seg fast ved Haneborg 16. april. Samme dag 

retirerte de norske avdelinger over Blaker sund, og 17. april, første 

påskedag, stod svenske styrker selv ved elva og i Blaker skanse. Så 

falt Lier skanse foran Kongsvinger dagen etter, og ved Rakkestadgardene 

i Høland hadde en liten svensk styrke hatt et heldig gjennombrudd. 

Det så ikke godt ut for de norske våpen, og prins Christian 

August var på ilmarsj nordover til undsetning. Det var da trefningen 

ved Toverud skaffet norske styrker den første seier. 

Major Weiby hadde brutt igjennom en svensk styrke ved Kjellingmo 

og samlet sine folk ved Toverud. Han kunne vente svenskene både 

fra Haneborg i øst og Blaker i vest. Folkene på garden ble evakuert 

til husmannsplassene, og de tok sølvtøyet med seg tilskogs. Fra Toverud, 

Hogstad og de andre garder omkring samlet majoren allslags 

gardsredskap, slep, arder, harver og sleder, og det ble lagt som sperringer 

tvers over veien. På sidene lå snøen ennå djup og lØS og gjorde det 

lite framkommelig. Med front både mot øst og vest var de norske 

tropper gått i stilling. 

Ut på kvelden banket det på døren i Prestgarden. Sjefen for den 

svenske styrken som fra Blaker skulle forene seg med hovedstyrken ved 

Haneborg, greve MØrner, sØkte Aurskogpresten Jens Holst. Om det 

ikke gikk en benvei fra Prestgarden til Haneborg? 

562 

- Mja-nei, det visste ikke presten. Han var så ny i bygda og lite 

kjent, men han trodde det ikke. 

Det visste sikkert presten godt fra det året han alt hadde vært 

i Aurskog. Men hadde han røpet sin viten, ville det ikke blitt noe slag 

ved Toverud. De norske feltvakter ville knapt ha merket engang at 

svenskene passerte, om Bokstad og Berger. Men nå kom de. 

Et skudd løsnet oppe ved Hogstad, hvor forposten stod. Den første 

angrepsbølge fulgte og ble slått tilbake. En bØlge til. Men nå fikk 

svenskene også angrep i flankene, og greve Mørner hadde ikke annet å 

gjøre enn å overgi seg. 

Johan Tovrud (bruker VII) forteller etter sin far Gudmund Madsen 

at denne og en husmann hadde vært heime under trefningen, Gudmund 

i kjelleren, husmannen i en stor peis inne i huset. Men så kom 

det en kule gJennom et av de vestre vinduer og slo inn i trerammen 

omkring peisen. Da krøp husmannen inn i et lite kammer ved siden 

av kjøkkenet. Tradisjonen beretter også at både den norske og svenske 

sjefen under kampen hadde sØkt i hus, og så møttes de i en bakerovn . 

i et av uthusene. Det siste er nok ikke riktig. Major Weiby var imidlertid 

truffet aven kule i begge ben og lå inne på Toverud for å bli 

forbundet. Derfor var det den unge løytnant Gregers Fougner Lundh 

som møtte greve Mørner ved overgivelsen. 

Stuen på Toverud som i senere tider var brukt som kontor for 

poståpneriet og sparebanken, var den natten lasarett hvor norske og 

svenske sårede ble behandlet. 

.20. april 1908 på 100-årsdagen for trefningen ble minnestøtten ved 

Toverud avduket. Det var general, da oberstløytnant Lowzow, som en 

gang i 1905 da han med en avdeling kavaleri bivuakerte her, hadde 

fått ideen under en samtale med Gudmund Toverud. Toverud ga fri 

grunn til støtten, og Forsvarsforeningen bekostet steinen. Til hØY- 

• tideligheten hadde Anders Heyerdahl skrevet en ny revelje. I et brev 

til lensmannen i Aurskog 4. april 1908 sier Heyerdahl at han i reveljen 

hadde nyttet «en Revelje der blev spilt af de norske Soldaters Tværpibeblæser 

i Urskog 1808 og som min Fader oftere blæste paa Fløyte». 

Garden Toverud er ryddet i tidlig kristen tid, og mannen som 

gjorde det, har hett T6fi. Toverud har ikke ligget øde etter Svartedauden. 

Ved skatterevisjonen i 1594 ble garden satt opp i fullgardsklassen, 

men etter et halvhundre år ble den igjen regnet for halvgard. 

563

var tatt med. Den alene var verdsatt til 140. Mads Larsen var trolig 

fra Løren i HØland, i alle fall var han bror av Christen Løren. Han var 

takstmann og lagrettemann flere ganger. Da han dØde i 1717, hadde 

han et bo etter seg på 240 daler brutto, 193 netto. Til dette kom hans 

faste eiendommer Toverud til 140 og Berger mellom som han hadde 

kjØpt, men enda ikke fått skjøte på og som stod i samme pris som 

Toverud. I alt var Mads Toverud således god for 520 daler, og det var 

en stor formue den gang. Ved skiftet fikk hans tre døtre fra fØrste 

ekteskap Berg'er mens enken fikk Toverud. Mads Larsens andre kone 

var Marte Gundersdatter Aamot. Hun ble andre gangen gift med 

Gudmund Paulsen Mangen nordre, og fra dem stammer ætten som 

har sittet på Toverud siden. Navnet Mads som går igjen så ofte i ætten, 

har de derimot fra Mads Larsen. Etter ham ble nemlig første sØnn 

i andre ekteskap dØpt, som skikken var. 

Det var tre kull halvsøsken på Toverud, to fra Mads Larsens ekteskaper, 

og de hadde begge odelskrav på garden foran Gudmund Paulsen. 

Eldste sØnn fra andre ekteskap, Lars Madsen på Ihlebæk i HØland, 

stevnet stedfaren i 1733, og i retten la han en pung med løsepengene 

for Toverud, 140 daler, på bordet og forlangte garden. Gudmund 

Paulsen nektet å ta i mot dem, og med det ble det. Det kunne visst 

vært fristende å ta en ordning. Nettopp nå lØste han ut Mads Larsens 

datter fra fØrste ekteskap, Anniken Berger, med 74 daler, og det 

hadde han måttet låne penger til. Aret etter lånte han også 100 daler 

hos futen Dedekam som fikk pant i garden. Da han skiftet for å gi 

fra seg i 1755, hadde derfor Gudmund Toverud atskillig gjeld. Boet 

viste en brutto av 937 daler, men fra denne gikk det nesten 500, så 

nettoen ble 484. Da var garden med for 550. 

Alt nå var det gjestgiveri på Toverud, men det kastet ikke mye 

av seg. «Han har navn av gjestgiver, men ingen næring» het det om 

Gudmund Toverud i 1743. Gjestgiveriet var mer til byrde enn til fordel 

fordi det ikke lå i kongs- eller alfarvei, ble det sagt. Derfor ble Gudmund 

Toverud det året fritatt for koppskatten. 

Mads Gudmundsen tok over garden i 1755 og fridde seg samtidig 

for odelssøksmålet som hadde vært framme flere ganger, ved 100 daler 

til Lars Madsen Ilebæk. 

Et lite trekk som viser en samfundsånd vi senere har så lett for å 

finne igjen innen Toverudætten: Per Christensen Ovlien hadde i 1774 

tatt noen små geitoster og 5 merker smør, var blitt grepet og dømt til 

566 

. I 

I 

å miste sin hud i fengslet og ha sitt bo forbrutt. Mens han ventet på å 

bli ført til Akershus, satt han arr,estert i Aurskog. Som bestemmelsene 

var, hadde da bøndene her plikt til å sørge for vaktholdet over ham. 

For å lette sine sambygdinger hadde nå Mads Toverud stilt kausjon 

for at Per Christensen ikke skulle rømme. Den tillit han samtidig 

viste Per, ble imidlertid ille lønnet. Arrestanten stakk av, og Mads 

Toverud ble trukket til ansvar. Retten så imidlertid mildt på tilfellet, 

for Mads Toverud hadde gjort hva han kunne, ved flere reiser hadde 

han prøvd å finne delinkventen igjen. Men for å innskjerpe forsiktig'het 

dikterte den dog en bot på 4 daler som skulle gå til Aurskog fattigkasse. 

Da Mads Gudmundsen dØde i 1787, var han gjeldfri. Garden ble 

taksert til 600 rdl., enken fikk halvdelen på sitt lodd, resten ble delt 

mellom barna. Enken satt med heimelen helt til i 1802. 

Eldste sØnn Gudmund Madsen kjøpte i 1790 Garsvik i Høland og 

flyttet dit. Han var blitt gift samme året med Marte Engebretsdatter 

Bokstad. I 1797 kjØpte han av sine søsken halvdelen av Toverud, i 1802 

fikk han av moren kjØpt den halvdel hun hadde eid, og først nå kom 

han og tok over garden. Gudmund Madsen bygde i 1806 ny hovedbygning, 

den samme som står ennå. Den er imidlertid atskillig forandret. 

Gudmund Toverud brukte garden til sin dØd i 1823. I 1824 ga 

enken skjØte på eiendommen til eldste sØnn Mads Toverud, Han var 

ugift og solgte i 1843 tredjeparten av garden til yngste broren Johan. 

I 1844 kjØpte Johan resten. Samme året dØde selgeren. 

Johan Toverud drev etter den tid et sterkt jordbruk. Han la under 

plog Badstuåkeren, Kveåkeren, Løkka, Innleggen og andre deler av 

innmarken og grøftet mye. Det gamle gjestgiveri med skyss-stasjon 

fortsatte han etter broren, likeens var han poståpner. Aret etter han 

tok over garden for godt, ble han kasserer i Sparebanken og hadde 

stillingen i 21 år. Han var valgmann flere ganger, forlikskommissær 

i årevis, likeså i formannskapet hvor han var varaordfører. I 1864 ble 

han medlem av kommisjonen som la fram grunnlaget for den store 

matrikkelrevisjon. Arbeider som er tatt vare på etter ham, viser at 

Johan Toverud alt som unggutt har arbeidet iherdig med skriveøvinger. 

Han skrev etter formularer, skrev av etter blad og bØker. 

Kanskje har han også diktet litt selv. En gang har han satt om 

Bjerregaards Sole gaar bak Aase ne', og i Toveruds gjendiktning har 

for eksempel tredje vers fått denne form: 

567

572 

3. Berte Madsdatter 1698-1717 

4. Lars Madsen 1703 g. til Ilebæk i Høland. Av hans barn var Gjertrud 

Marie Larsdatter som ble gift med Jens Eskildsen på Bokstad 

nordre 

5. Kari Maclsdatter 1707-1781 g. 1. 1731 Nils Hansen Berg på Balterud 

1705-1742, 2. Christoffer Olsen Balterud 

6. Gunder Madsen 1710 g. 1. enke Berte Larsdatter Berg 1694-9/11 

1750, 2. 1751 Ingeborg Olsdatter (På Snekkerud av Berg) 

7. Anne Madsdatter 1712-26/10 1754 g. 1734 Peder Gundersen Berger 

nordre 1709-1793 (Til Jar) 

8. Ole Madsen 1716, klokker i Aurskog, g. m. Anne Nilsdatter Mork, 

Blaker, f. 1731 

III Gudmund Paulsen Mangen nordre 1691-21/10 1756 g. 1719 enke Marte 

Gundersdatter Toverud (ovenfor) 

1. Marte Gudmundsdatter 1720-1724 

2. M a ds Gudmundsen (neste bruker) 

IV Mads Gudmundsen Toverud (Ill, 2) 1724-1787 g. 1.55 Kari Syversdatter 

Berger 26/1 1739-17/3 1822 

1. Marte Marie Madsdatter f. 1/1 1757 d. før 1785 g. 1775 Jørgen 

Torkildsen Knold i Høland 

2. Gudmund Madsen 26/ 11 1759 d. s. år 

3. Anne Madsdatter 15/1 1761 g. 1. Sven Olsen Bliksrud Høland, 

2. Kristen Gundersen Bliksrud 

4. Gud m u n d Madsen (neste bruker) 

5. Berte Madsdatter 7/9 1766 g. 1785 enkemann Jørgen Torkildsen 

Knold 

6. Kari Madsdatter 12/11 1768-5/10 1849 g. 1799 Jens Aalborg 

Simensen VVaaler 24/9 1752-7/7 1835 

7. Kristine Madsdatter 15/7 1770-24/4 1773 

8. Syver Madsen 20/6 1772-1800 

9. Ole Madsen 7/9 1776-2/10 1842 g. m . Johanne Sofie Svendsdatter 

Skrepstad, Høland, f. omkr. 1789 d. 23/6 1847 (eide Nordli av Halvorsrud) 

9 a. Kristian Olsen Nordli 1821-1/10 1858 g. m. Johanne mine 

Nilsdatter Gabrielsen, Christiania (Hun g. 2. 1854 garver Erik 

Halfdan Andersen) 

9 a 1. Otto Napoleon Kristiansen 27/3 1849 

9 a 2. Karl Sigvart Kristiansen 16/9 1851 

9 b. Karen Elisabeth Ols datter 6/10 1822 

9 c. Gunhild Marie Olsdatter 16/12 1827 

10. Anniken Madsdatter 1780-12/5 1849 g. 1803 Engebret Olsen 

Halvorsrud 12/ 5 1773-4/7 1852 

V Gudmund Madsen Toverud (IV, 4) 23/4 1764-10/5 1823 g. 1790 Marte 

Engebretsdatter Bokstad nordre 2/3 1767-25/ 11 1836 

1. M a ds Gudmundsen 1792-14/12 1844 (bruker VI, ugift) 

2. Ole Gudmundsen 1796 (Til Knold nedre i Høland) 

• 

3. Karen Sofie Gudmundsdatter 1799 g. m. Sven Kristian Gromsrud 

i Høland 

4. Marte Marie Gudmundsdatter 1802-1804 

5. Engebret Gudmundsen 1804, på Grepperud Høland 

6. Marte Marie Gudmundsdatter 1807-1809 

7. Joh a n Gudmundsen (bruker VII) 

VII Johan Gudmundsen Toverud (V, 7) 3/12 1810-11/6 1879 g. 1839 

Grethe Mathea Larsdatter Solberg, f. på Svastad i Blaker, 1818-1/7 

1874 

1. Gud m u n d Johansen (neste bruker) 

2. Marte Johansdatter 16/7 1841 g. 1871 lærer på Nedre Eiker 

Ole Sæter f. 22/ 3 1829 

3. L a l' s Johansen 25/10 1843-31/8 1922 (bruker av garden sammen 

med broren Gudmund. Ugift) 

4. Mads Johansen 7/3 1846-1902 (Ingeniør ved Myrens Verksted) 

5. Oskar Johansen 14/9 1848-3/3 1874 (Utdannet som handelsmann) 

6. Karen Mathilde Johansdatter 6/5 1851-12/1 1852 

7. Karl Johan Johansen 1/1 1853-7/10 1860 

8. Karoline Mathea Johansdatter 20/4 1855-25/12 1933 g. 1880 Ole 

Kristiansen Halvorsrud 28/ 1 1853-2/12 1932 

9. Gunda Lovise Johansdatter 29/6 1857-28/10 1860 

10. Karl Johan Johansen 14/10 1860-10/ 10 1861 

11. Kasper Anton Johansen 24/7 1862-30/10 1937 g. 1905 Sigrid Olsdatter 

Nordby 29/ 6 1878 (bankkasserer) 

VIII Gudmund Johansen Toverud (VII, 1) 11/11 1839-13/7 1916 g. 1881 

Teoline Randine Nikolaisdatter Dahl f. på Auten i Høland, 1854-6/3 

1944 

1. Grethe Marie Toverud 19/8 1882-13/3 1920 

2. Joh a n GudrtlUndsen (neste bruker) 

3. Sigrid Mathea Toverud 4/10 1886 g. 1923 Halfdan Nikolai 

Nikolaisen Løhren 14/7 1893 

4. Nikolai Dahl Toverud 18/8 1888 g. 1921 Anna Jensine Johansdatter 

Nordby 17/9 1893 (ingeniør, eier og bruker av Mangen nordre) 

5. Mads Toverud 21/12 1890 g. 1920 Henriette Sofie Johansdatter 

Nordby 10/8 1890 (eier og bruker av Nordby, landmåler) 

6. Oskar Toverud 25/1 1894 g. 1937 tannlege Signe Gurine Augustsdatter 

Forr f. i Sør-Fron 19/2 1905 (bankkasserer) 

7. Guttorm Toverud 30/4 1896 g. m. Kirsten Utheim (professor og 

rektor ved Norges Tannlegehøyskole) 

8. Rolf Toverud 29/12 1899 g. 1927 Alice Hinze 

IX Johan Gudmundsen Toverud (VIII, 2) 18/7 1884 g. 1925 Vilhelmine 

Berntsdatter Berg f. i Åsnes 13/ 12 1889 

1. Tora Augusta Toverud 28/10 1926 g. 1950 agronom John Georg 

Haraldsen Eid f. i Blaker 5/10 1917 

2. Gudmund Toverud 8/10 1929 

3. Ingrid Toverud 31/7 1931 

573

Plasser og bruk 

Hellebakken var eldste plassen under Toverud. Den var tatt opp 

omkring 1760, og Peder Pedersen het den første her. Jens Olsen het 

en som hadde plassen en kort tid i 70-årene. Så kom Ole Olsen Lerdal . 

som var gift med Dorte Olsdatter Holm av Mork, og han var her til 

omkring 1805. Fra den tiden het brukeren Gudmund Hansen Katterud, 

og han hadde plassen til sin dØd i 1849. Hans familie er notert 

under Katterud av Dingsrud. 

Omkring den tid Gudmund Hansen døde, ble det to plasser Hellebakken. 

Hellebakken vestre hadde Johan Andersen. Han var fra HØland. 

Hans familie: 

Johan Andersen, f. på Taje av Ilebæk i Høland, 1820-6/5 1904 g. 1. Ingeborg 

Hansdatter 1819-29/7 1851, 2. 1852 Anne Hansdatter Hagen 16/6 

1823-25/6 1881 

1. Anne Kristine Johansdatter 1842-30/4 1845 

2. Anders Johansen 1/6 1846-5/4 1848 

3. Anders Johansen 22/ 9 1849 g. 1873 Maren Elisabeth Nilsdatter 

Brubak f. 1848 

4. Magnus Johansen 25/11 1852-24/11 1860 

5. Jørgen Johansen 27/6 1855 g. 1878 Bolette Andreasdatter Velta 

20/ 4 1858 

6. Jonette Johansdatter 14/10 1859-22/6 1913 

7. Hilda Mathea Johansdatter 10/10 1862-5/9 1897 

8. Emil Johansen 22/4 1865 

9. Oskar Johansen 21/7 1867 

Det ble sådd 1 skjeppe rug, 3 skjepper bygg, 1:4 tn. havre og 4 skålpund 

grasfrØ og satt 1 tn. poteter på Hellebakken i 1875. Besetning 

1 ku, 1 ungdyr og 2 sauer. 

Johan Hellebakken kjørte posten fra Toverud. Han kunne berette 

at nede i Sandbakholtet hadde en som skulle rØve posten, kastet seg 

på sledemeiene. «Men je bare skaut han ned», sa Johan. 

Hellebakken østre hadde Ole Olsen, sØnn av Inger Olsdatter Gromsrud 

og Ole Jørgensen Ulviken. Hans familie: 

Ole Olsen Hellebakken 20/ 4 1816-16/1 1880 g. 1. 1839 Maren Mikkelsdatter 

Hedum av Nordby 29/7 1816-14/3 1843, 2. 1844 Kristine Gulbrandsdatter 

Hedum 1822-4/8 1865, 3. 1870 Anne Dorthea Andersdatter 

Fagerlien f. i Høland 1815 

1. Inger Mathea Olsdatter 8/3 1840-12/1 1925 g. 1868 Anders Jensen 

Myrvold 4/7 1841-4/6 1930 

574 

• 

2. Karen Oline Ols datter 28/10 1842 g. 1871 Halvor Larsen Klokkerstuen 

f. 1841 

3. Ole Olsen 8/9 1844-3/ 6 1868 

4. Maren Olsdatter 28/11 1846-10/5 1864 

5. Gunhild Olsdatter 4/ 6 1849-28/9 1892 g. 1889 Amund Paulsen 

Teien 26/2 1841-28/3 1923 

6. Anne Olsdatter 31/10 1851 g. 1877 Ole Gudmundsen Lier lille 

24/4 1840-18/3 1882 

7. Gudmund Olsen 27/12 1853 

8. Bolette Olsdatter 31/5 1856-10/4 1928 

9. Johan Olsen 29/6 1857 

10. Karl Olsen 3/6 1860 

utsæd og husdyrhold her var praktisk talt likeens som på Hellebakken 

vestre. 

Begge Hellebak-plassene er lagt ned. 

Bråten av Toverud var bygd av Hans Arnesen i slutten av 1780årene 

og han døde her i 1797. Halvor Olsen het neste bruker, og hans 

etterslekt satt her i flere generasjoner: 

I Halvor Olsen f. omkr. 1764 d. 23/5 1828 g. m. Gjertrud Haagensen 

f. omkr. 1770 d. 12/12 1840 

1. M art e Halvorsdatter (g. m. bruker lII) 

2. Ole Halvorsen 1804-2/5 1831 


II Hans Halvorsen Braaten (I, 3) 1807-23/9 1889 g. 1. Anne Kristine 

Larsdatter, 2. enke Kari Olsdatter Fallet f. Hemingby 1803-18/3 1870 

1. Lars Hansen 6/3 1828 g. m. Maren Sofie Jensdatter f. 1828 (hadde 

Solberg av Toverud) 

l a. Karl Johan Larsen 1856 

1 b. Sigvart Larsen 29/ 9 1859 

l c. Anne Kristine Larsdatter 15/2 1862 

l cl. Karoline Larsdatter 7/4 1864 

l e. Mathea Larsdatter 25/7 1866 

l f. Berte Marie Larsdatter 21/11 1868 

2. Halvor Hansen 15/3 1830 g. 1854 Anne Margrethe Johannesdatter 

Hagen av Prestgarden f. 1824 

Barn fra annet ekteskap er skrevet opp under Fallet. 

III Ole Olsen 1799-16/9 1882 g. 1. Marte Halvorsdatter Braaten (I, 1) 

1798-14/9 1856. (Hun hadde før vært gift med Halvor Hansen Halvorsrudneset, 

og hadde i dette ekteskap to barn som er skrevet opp 

der), 2. 1859 Marte Oline Johannesdatter Riser f. i Høland 1827 

1. Ole Olsen 1829-24/3 1837 

2. Halvor Olsen 12/5 1832-24/9 1833 

575

3. Hal vor Olsen 27/8 1834-30/5 1835 

4. Helene Ols datter 16/5 1836 

5. Maren mine Olsdatter 29/4 1839-27/5 1871 

6. Ole Olsen 12/3 1843 


8. Helene Olsdatter 12/8 1861 

9. M a l' t i n Olsen (neste bruker) 

10. Gunda Olava Olsdatter 30/6 1867 

IV Martin Olsen Braaten (Ill, 9) 5/2 1863 g. m. Bolette Johansdatter 

1. Ole Braaten 17/12 1892 

2. Olga Marie Braaten 6/11 1894 

3. Dina Mathilde Braaten 13/2 1896 

4. Borghild Kristine Braaten 30/10 1897 

5. Johan Braaten 4/11 1899 

6. Mads Braaten 17/9 1901 

Det ble sådd 1/2 tn. bygg og Y2 tn. havre på Braaten i 1875 og satt 

1J2 tn. poteter. Så ble det fØdd 2 kyr og 1 sau. 

I 1951 hadde Halvard Thuen Bråten. Han er fØdt 21/7 1906 g. 1945 

Klara Bergljot Alfredsdatter Skjønhaug f. 25/2 1914. 

Solberg hører vi om første gang i 1849, og han som bodde her da, 

het Kristian Jensen. I 50-årene og utover hadde Lars Hansen Braaten 

plassen, i 1875 het brukeren her Johan Eriksen. Han var g. m. Karen 

Kristensdatter, og de hadde barna: 

1. Maren Sofie Johansdatter 1868 

2. Karoline Emilie Johansdatter 1871 

3. Harald Johansen 1873 

4. Kasper Johansen 2/3 1876 

5. Jens Johansen 14/10 1878 

6. Kristian Johansen 28/4 1881 

Det ble i 1875 fØdd 1 ku og 1 sau her, sådd 1 skjeppe rug, 2 skjepper 

bygg, 1 tn. havre og 3 skålpund grasfrØ og satt 112 tn. poteter. 

Plassen er lagt ned. 

østgaard, gnr. 28 bnr. 4, er skyldsatt i 1938 og solgt til Sten Miliansen 

Braaten, f. 30/4 1906 g. 1938 Berta Konstanse Johansdatter 

Damhaug f. 14/4 1907. Bruket har en skyld av 10 øre. 

Helgheim, gnr. 28 bnr. 9, med 10 Øre i skyld, ble solgt i 1946. til 

Knut Gulbrandsen Lier f. 1/3 1909 g. Ruth Sofie Hansdatter LIen 

f. 6/12 1920. 

576 

Bogstad 

Navnet på denne gard har aller først vært Hosvasta5ir eller Hosvissta(5ir, 

mener Rygh. For fØrste gang vi finner navnet skrevet, omkring 

1399, het det Hausæstad. Adjektivet hoss som betyr grå, er enten som 

et tilnavn eller et mannsnavn gått over på garden. Stad-endingen gjør 

at vi antar garden er ryddet i et av de siste par hundreår før år 1000. 

Fullgarden Hogstad kom gjennom ødetiden uten å bli liggende Øde. 

Skylden på garden var i 1600-årene 45 lispund tunge. Av dette eide 

prestebordet i Aurskog 5 lispund som i 1394 var oppgitt å være 2 øyresbol. 

Resten av garden var bondegods, men det var flere om det til 

Erik Gunbjørnsen Berger og hans sØnner fikk hånd om alt undtatt 

det som prestebordet hadde. 

FØr den tid hadde brukerne her store parter i garden selv. Det 

hadde vært mange av dem, fra 1593 til 1656 hele åtte. A nevne dem, 

ville bare bli navn uten sammenheng. 

I nære 150 år tilsammen har Hogstad vært lensmannsgard. Fra 

• 1657 til 1773 var 6 lensmenn i trekk eiere og brukere. I nyere tid satt 

lensmann N. LØhren på den ene av Hogstadgardene i en rekke år. 

Johan Eriksen Betger tok over bruken av Hogstad i 1657 om varen, 

forteller faren i dagboka. 9 lispund i garden hadde han fått i morsarv, 

mot landskyld til faren brukte han 1 skippund. Jon Eriksens brØdre 

Eskild Hauger og Halvor Haneborg hadde også parter i garden, men 

den fØrste lØste de andre ut etter hvert. Til slutt fikk han også kjØpt 

farens del så fra 1673 eide han alt. Jon Hogstad (Berger) var kirkeverge 

i 1659-61, og lensmann i Aurskog var han til han dØde i 1709. 

37 - Bygdebok Jar A urskog og Blal«r 577

Jon Rogstad var smed også - det var de visst alle sØnnene av Erik 

Gunbjørnsen _. Vi ser det flere ganger av farens dagbok. I 1687 for 

eksempel forteller Erik Berger at han lånte bort 7 merker blØtt jern 

til Jon Rogstad, som han og Eskil skulle gjøre en halvspennings lås av 

til major Urne. 

Jon Rogstad hadde vært gift med Ingrid Christoffersdatter Lokshaug 

som døde i 1688, og senere ble han gift med Catarina Jacobsdatter 

Wulfho.rst, som var fØdt i Jylland. Det var ikke barn i noen av 

ekteskapene, og i 1695 fikk ektefellene konfirmasjon på et gjensidig 

testamente som satte den lengst levende inn som arving til alt de eide. 

Dette testamente ble fornyet i 1707. I mai 1709 døde Jon Rogstad, og 

i august samme året giftet Catarina Wulfhorst seg igjen med Ole 

Amundsen Nordby østre. Dermed ble han ikke bare ved den velstående 

lensmannsenken, han fikk garden og lensmannsombudet attpå. Og 

han stod for det hele til i 1723. I februar dette året døde både han og 

konen, hun først, han to uker etter. 

Ole Amundsen ødte ikke bo.et sitt. Det hadde hvilt noen gammel 

odel på Rogstad som han lØste inn i 1716. I 1717 førte han sak mot 

madame Blomhoff om Toreid sag som var priviligert, og han vant den. 

Ran ble eier av Borstad med underliggende Grøtli. En tid hadde han 

også part i Dingsrud. Da de var dØd, gikk Ole Rogstad og kones felles 

bo opp i 2626 rdl. brutto, 1583 netto. Men da var hverken Rogstad 

eller Borstad tatt med. Ole og Catarina Rogstad hadde i 1712 gjort 

samme testamente som hun hadde hatt i første ekteskapet, men det 

var den forskjell at først hadde hun lØst ut arvingene etter Jon Rogstad. 

Dessuten var det en bestemmelse at før den lengst levende kunne 

ta over fellesboet, måtte arvingene til den andre få utbetalt 50 daler 

«hvormed de skulle lade sig benøye». 

Skiftet gikk ikke av uten vanskeligheter, for det var tre sett arvinger 

som meldte seg med krav, Jon Rogstads, Catarina Wulfhorsts og Ole 

Amundsens. Den beskikkede lensmann Peder Christensen Lomsnes 

fant da «i det forseiglede Skriin i den Sal. Mandz Skrivercontoir 2de 

Kongebreve som ble uttagne og for samtlig tilstædeværende Arvinger 

og Pretendenter til Boet tydelig oplæsb>. Det var stadfesteisene på de 

to testamenter som lå der. Nå hadde Jon Rogstad og Catarina i sitt 

testamente tatt inn den bestemmelse at når den siste av dem var dØd, 

skulle det de eide, gå til deres arvinger, og til denne holdt da disse seg. 

Ole Amundsens arvinger derimot mente at de hadde rett til det hele 

578 

T 

«og at de øvrige har her intet at bestille». Enden på det hele ble i alle 

fall at Ole Amundsens brødre arvet all fast eiendom, Rogstad, Borstad 

og Grøtli. Av disse kjØpte så Peder Andersen Raneborg Rogstadgarden 

for 1160 rdl., og det var ganske dyrt. Legger en dette til Ole Amundsens 

bo sammen med det som Borstad ble utbrakt til, ble hans nettoformue 

rundt 4000 rdl. 

Peder Andersen var av den kjente ætten på Raneborg nordre. Slik 

var han da også en sØnnesØnn av Jon Rogstads bror Ralvor Eriksen 

Raneborg. Ran ble lensmann alt i 1723, den tredje i rad på Rogstad. 

Lensmann Rogstad kjØpte i 1720 sammen med Christoffer Rareton 

kirkene i Aurskog og Blaker for 1396 daler. Bare 33 år gammel døde 

han i 1732. Enken skulle gifte seg igjen - noe hun gjorde samme året 

- og måtte skifte. I boet var Rogstad med for 800 daler, halvparten 

i de to kirker 450, en part mannen hadde i Nord-Raneborg 40 og 

i Våler 20 rdl. Takstene synes svært beskjedne. Takstmennene skyldte 

på tidene og sa at skogen til garden var sterkt hogd. Boet gikk opp 

i 1962 daler brutto, 649 netto. 

Ved skiftet hadde garden 6 hester, 16 voksne kyr, 11 ungdyr, 

11 geiter, 16 sauer og 8 griser. 

Enken giftet seg med Berger Svendsen Enger fra Røland. Igjen 

gikk da gard og grunn, lensmannsombud og -enken til en ny bruker 

av Ro.gstad. Berg1er Svendsen lånte 200 daler av futen Dedekam for å 

dekke utlegg da han tok over. Ran dØde i 1751 og eide da foruten 

Rogstad Ensrud i RØland. Berger Svendsen hadde fØr han kom t.il Rogstad, 

vært gift med Marte Nilsdatter. I boet var det mye sØlv, bl. a. en 

kanne med Berger Svendsens navn verdsatt til 28 daler. Utenom registreringen, 

men skrevet opp likevel var 1 sølvkanne, 1 dusin skjeer og et 

beger som sØnnen fra første ekteskap Anders Pedersen hadde fått i 1750. 

I det hele var sølvtøyet verdsatt til 156112 daler. Av dette var det Anders 

Pedersen eide, taksert til 60. 

Anders Pedersen to.k over gard og lensmannsombud etter stedfaren. 

I 1762 flyttet han til Nitsund i Skedsmo. hvor han fortsatte som 

gardbruker og prokurator mens halvbroren Sven Bergersen Rogstad 

tok over gard og lensmannsombud i Aurskog. Anders Rogstad var 

barnløs. Da han dØde, ga han bo.rt det meste av sin store formue. 

6000 rdl. gikk til det Rogstadske legat i Aurskog, Skedsmo og Nitedal, 

hans kones arvinger fikk 7500 daler og Karen Kristine, datter av hans 

halvbror, fikk 1500. 

579

Så godt økonomisk gikk det ikke med halvbroren Sven Hogstad. 

Han ble lensmann i 1762 og dØde i 1772 som en forgjeldet mann. Han 

har hatt et forbruk som ikke stod i det rette forhold til inntektene, 

og måtte gang på gang tåle gjeldsstevninger. Mot slutten han levde 

måtte han ha kurator på grunn av «skrøpelig sinnsforfatning». Lensmannen 

hadde hatt en del forretninger med Christoffer Hansen 

Haretan, og det kunne ventelig komme noenlunde ut på ett hvem 

som tapte mest ved det hopehavet. Da han døde, eide lensmann Sven 

Hogstad Hogstad i Aurskog og Speismark skog i Vinger. Med løsøre 

og alt kom bruttoverdien opp i 2495 daler mens gjelden var 3 008. 

Med Sven Hogstads dØd i 1772 var det slutt med lensmannsdynastiet 

på garden i denne omgang. Han var den sjette på rad. 

De to første, Jon Eriksen og Ole Amundsen, hadde vært barnlØse. 

De andres familier henger sammen, og vi tar dem med her: 

I Peder Andersen Haneborg nordre 1699-1732 g. 1724 Kristine Olsdatter 

VVaaler 9/7 1705-24/ 11 1750 

1. Ellen Pedersdatter 1725-1730 

2. Anders Pedersen 1727-1730. De to søsken ble begrnvet samtidig. 

3. Anders Pedersen f. 1730 d. i Skedsmo 13/11 1794 g. m. Kersti 

Christoffersdatter f. omkr. 1730 d. i Skedsmo 1820. Lensmann 

i Aurskog 1751·-1762, senere prokurator og bruker av garden 

Nitsund i Skedsmo. 

Il Berger Svendsen Enger, Høland, 1696-8/7 1751 g. 1732 enke Kristine 

Olsdatter Hogstad f. VVaaler. Lensmann i Aurskog 1732-1751 

1. Peder Bergersen 1734-30/ 5 1735 

2. Sve n Bergersen (neste bruker) 

III Sven Bergersen Hogstad (Il, 2) 27/ 12 1743-5/9 1772 g. m . Anne 

Dorthea Biering. Lensmann i Al.lrskog 1762-1772 

1. Berger Svensen 18/5 1765-23/1 1767 

2. Kirsten Svensdatter 20/5 1766-6/8 1767 

3. Karen Kristine Svensdatter 7/ 6 1768. Vokste opp hos farens halvbror 

Peder Andersen på Nitsund, g. m . Ole Borgen, Fenstad. 

Prosten i Aurskog Lars Rasch hadde fordring på Sven Hogstads bo, 

og ved auksjon i 1773 slo han til seg garden for 1700 daler. Prosten 

var ikke ukjent med å drive gardsbruk fra den store prestgarden, og 

ved siden av hadde han teglverk. Nå tok han fatt også på Hogstad som 

han hadde til han dØde under en reise til Fredrikshald våren 1778. 

Høsten samme året giftet eldste datteren seg med klokkeren Syprian 

Riser fra Høland. Etter særskilt bevilling ble de viet heime i prestgarden. 

Våren 1779 kjøpte klokker Riser Hogstad. Han ble senere klok- 

580 

ker i Nes og flyttet dit. Hogstad bygslet han bort i 1792 til sØnnen Lars 

Rasch Riser, men denne handling må vel vært mer en form enn en 

realitet, for bygsleren var da bare 12 år. Han fikk kjØpt garden siden. 

Lars Riser fikk i 1828 tinglest en erklæring om at når det i sin tid 

skulle holdes skifte etter ham, skulle garden deles mellom de to sØnner 

Søren og Martinus Riser. Den eldste sØnn Syprian ble satt ut av betraktning 

både da og senere. Han dØde som husmann på Kremmerhaugen 

hvor han for en del hadde fattigunderstøttelse. 

Delingen av Hogstad slik som Lars Riser hadde bestemt i 1828, ble 

det ikke noe av. Søren Larsen vokste opp på JØdal store i Blaker hvor 

mor hans var fra, og her dØde han alt i 1833. Ikke lenge etter tok 

riktignok Martinus Riser over halvparten av garden, men den andre 

delen beholdt Lars Riser så lenge han levde. 

Lenge ble imidlertid ingen av klokker Risers etterslekt på Hogstad. 

I Klokker Syprian Riser f. i Høland g. 1778 Karen Sofie Larsdatter Rasch 

5/4 1758-1788 

1. L a l' s Rasch Sypriansen (neste bruker) 

2. Søren Sypriansen 1783 

3. Susanne Margrethe Rasch Sypriansdatter 1785 

Il Lars Rasch Sypriansen Riser (l, 1) 1780-5/2 1845 g. 1. Marte Ols datter 

1781-1801, 2. 1802 Maren Sofie Syversdatter Jødal store, Blaker, 

1783-17/12 1863 

1. Syprian Larsen 1803-25/ 4 1877 g. 1845 enke Dorte Hansdatter 

Hellebakken f. i Høland 1803-25/10 1884 (til Kremmerhaugen av 

Hogstad) 

1 a. Lars Sypriansen 21/5 1849 

2. Søren Larsen 1805-17/l0 1833 g. 1832 Karen Sofie Engebretsdatter 

Halvorsrud vestre f. 1806 (til Jødal store) 

3. Martinus Larsen 1807 d. s. år 

4. M a l' t i n u s Larsen 1809-24/ 1 1869 g. 1848 Berte Iversdatter Haug 

av Prestgarden 17/6 1823-31/5 1881 (til Hogstad østre) 

4 a. Martin Martinussen 5/3 1847 

4 b. Maren Bolette Martinusdatter 23/ 5 1849-29/9 1851 

4 d. Laura Emilie Martinusdatter 24/5 1855 g. 1886 Johan Andersen 

Hagen f . 3/5 1858 

4 e. S :gvart Martinussen 28/1 1858 (Til Amerika) 

4 f. Kasper Martinussen 20/ 8 1861 

4 g. Gunda Marie Martinusdatter 9/8 1865 

5. M a r i e Larsdatter (g. m. neste bruker) 

III Andreas Madsen 1810-21/6 1850 g. 1832 Marie Larsdatter Riser 

or, 5) 31/1 1848 

1. Antonette Sofie Andreasdatter 31/1 1848 

581

Kanskje er også den Lars Larsen som var 14 år og tjente på Hogstad, 

derfra. Hverken i 1701 eller 1723 er det nevnt noen husmannsplass 

under garden, men så var det heller ikke lenge før den fØrste dukket 

opp igjen, og den ble kalt Ødegården. Det er sikkert den gamle plassen 

vi har med å gjøre, (

Riser forlike saken med betydelige omkostninger. Etter siste gangen 

gikk Erik Dreierud ikke i garden på arbeid mer, han turde ikke, sa han. 

Selv mente han også at han hadde fått varig men av framferden. Så 

alvorlig har det vært at da Erik Dreierud var dØd, ble det tatt tingsvitne 

for å bringe på det rene om noen molester kunne ha innflytelse 

på hans endeligt. Her gjenga proprietær Christian Haneborg en uttalelse 

fra sin svigerfar Ole Aamot om at «han nødig ville reise alene 

forbi Martinus Risers bopel når det var sent». 

Etter faren delte sØnnene Martin og Sigvart Riser eiendommen. 

Martin solgte sin del i 1881 til Anton Korsrno, og denne ligger som 

bnr. 2 siden 1887 til Amot. Sigvart Riser solgte - også i 1881 - garden 

til Halvor Berg på Stubjar, og han overlot den i 1883 til svigersønnen 

Edvard Pedersen Tønsberg. Da han var dØd, tok sØnnen Kristian Tønsberg 

over i 1902. Kristian Tønsberg kjøpte Teien i 1905 og Dingsrud 

i 1926, den siste overlot han i 1926 til sin eldste sønn Knut. Etter å ha 

brukt Hogstad i 53 år, overlot han den til sønnesØnnen Sigmund 

Tønsberg. For jordbruket sitt har Kr. TØnsberg fått sølvmedalje fra 

Selskapet for Norges Vel og premie av Haneborgs legat. 

Hogstad hadde i 1875 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 2 ungnaut, 

9 sauer og 2 griser. Det ble sådd 2 tnr. rug, 4 tnr. bygg, 112 tn. blandkorn, 

14 tnr. havre, % tn. vikker og 80 skålpund grasfrØ og satt 4 tnr. 

poteter. Garden har 170 da. innmark, 25 da. beite og 1300 da. skog. 

Besetning 1951 1 hest, 10 storfe, 6 småkrøtter og 10 griser. 

Edvard Tønsbergs familie blir tatt sammen med den øvrige Tønsbergslekt 

under Tonsberg. 

Haugen, gnr. 29 bnr. 12, må ha vært i bruk som husmannsplass før 

1800. I 1782 hadde Paul Hogstadhaugen sønnen Kristian til dåpen, og 

i 1784 ble den 30 år gamle Anne Hogstadhaugen begravet. Men så gikk 

det atskillige år før plassen ble nevnt, i 1801 eksisterte den ikke. Han 

som tok den i bruk igjen, het Gudmund Toresen, og hans etterslekt 

satt der til omkring siste århundreskifte. 

588 

I Gudmund Toresen f. omkr. 1773 d. 9/11 1836 g. m. Marte Hansdatter 

f. omkr. 1779 d. 10/6 1851 

1. Tor e Gudmundsen (neste bruker) 

2. Hans Gudmundsen 1807-1811 

3. Hen r i ett e Gudmundsdatter (g. m. bruker UI) 

4. Karen Sofie Gudmundsdatter 10/12 1816 g. 1846 Jakob Halvorsen 

Holm av J ødal, Blaker 

• 

Il Tore Gudmundsen Haugen (I, 1) 1803 g. 1. 1828 Berte Marie Olsdatter 

0degaarden 1801-3/ 12 1842, 2. Marte Engebretsdatter Hedum nordre 

av Berger f. 1807 (De flyttet til Libak av Rud. Tore Gudmundsen var 

bøtker) 

1. Halvor Toresen 17/ 7 1828 g. 1863 Anne Gurine Pedersdatter 

Stykket av Fossum f. 7/4 1837 

2. Maren Toresdatter 30/3 1830-19/12 1842 

3. Olaus Toresen 19/9 1833 d. s. år 

4. Oline Toresdatter 1/12 1834 

5. Inger Mar:e Toresdatter 29/31838 

6. Gunerius Toresen 20/12 1841 

7. Emil Toresen 29/ 4 1844-27/1 1850 

8. Berte Kristine Toresdatter 13/5 1846 

9. Martin Toresen 25/9 1848 

10. Karl Emil Toresen 30/11 1850 

Ul Anders Federsen Braaten av Hverven, Setskog, 1816-4/ 8 1885 g. 1841 

Henriette Gudmundsdatter Haugen (I, 3) 4/7 1812--21/1 1889 

1. A n cl r e a s Andersen (neste bruker) 

2. Maren Andersdatter 30/1 1845-6/ 12 1856 

3. Oleanne Andersdatter 12/5 1848 g. 1. 1873 Hans Madsen Lierjordet 

10/1 1849-10/10 1878, 2. 1887 Amund Madsen Lierjordet 20/7 1853- 

28/11 1898 . 

4. Mathea Andersdatter 3/1 1851 

5. Gudmund Andersen 30/10 1853-4/7 1854 

6. Karoline Andersdatter 1/10 1855-30/7 1881 

7. Gunerius Andersen 13/11 1858-18/ 12 1860 

IV Andreas Andersen Haugen 27/4 1842-30/5 1927 g . 1875 Karen Engebretsdatter 

Hverveneie, Setskogen, f. 1854 

1. Maren Andreasdatter 2/ 8 1875 d. s. år 

2. Anette Andreasdatter 26/7 1877 g. m. Karl Kristiansen 

3. Karoline Mathilde Andreasdatter 23/11 1879 

4. Kasper Julius Andreassen 16/1 1882 g. m . Mina Ols datter Haugen 

av Berger f. 1879 (Til Langsrud av Hareton) 

5. Johan Hagbart Andreassen 23/2 1884 

6. Anton Andreassen 27/2 1886 d. s. år 

7. Helga Andreasdatter 29/9 1888 

9. Emil Andreassen 1894-9/7 1931 

Det ble fØdd 1 hest og 3 naut på plass'en i 1875, og så ble det sådd 

1 skjeppe rug, 7 skjepper bygg, 1% tn. havre og 1 skålpund grasfrø og 

satt 1 tn. poteter. 

I 1904 ble plassen solgt til Johan Holtsmark og gitt en skyld av 

80 øre. Sønnene Kristian og Ragnvald tok over i 1937. 

589

Johan Johansen Holtsmark 1869-15/ 8 1928 g. m . Mina Sofie Andersdatter 

Mangen 30/1 1868-3/2 1937 

1. Jens Adolf Holtsmark 15/12 1895-12/ 12 1918 

2. Ole Ragnvald Holtsmark 21/12 1897 

3. Otto Kristian Holtsmark 7/5 1900 

Haugen er slått sammen med eiendommen Holtsmark som lå til 

Løhrens Hogstad og ble skyldsatt derfra i 1893 med 25 Øre og- solg-t til 

foran nevnte Johan Johansen. 

I 1865 var Holtsmark brukt av Kristian Jensen. Han flyttet siden 

til Hogstadengen, og på Holtsmark bodde tømmermann Kristian Olsen 

og hans kone Maren Amundsdatter som begge var fra Eidsvoll. Hans 

sØnn Martin brukte plassen siden. Han var gift med Maren Sofie Olsdatter 

Dreierud, og de hadde barna: 

1. Karoline Martinsdatter 8/7 1882 

2. Maren Sofie Martinsdatter 18/9 1884-11/3 1885 

3. Johan Martinsen 29/1 1886 

4. Marius Martinsen 20/ 8 1888 

5. Nils Juel Martinsen 29/12 1890 

6. Kristian Martinsen 16/2 1893 d. s. år 

Det var i 1875 sådd 1 skjeppe byg-g og 1 tn. havre på Holtsmark og 

satt 1 skjeppe poteter. Besetningen besto av 1 ku. 

Til Haugen ligger siden 1914 også Langbråten solgt da fra det gamle 

bnr. 2 til Johan Holtsmark. Bruket fikk en skyld av 14 øre. Skomaker 

Johan Evensen bodde i Langbråten i 1875 og døde her i 1907. Han var 

gift med Berte Kristiansdatter som var dØd fØr mannen. 

Engen, gnr. 29 bnr. 20, med 18 Øres skyld ble solg-t i 1920 fra Hogstad 

østre. Kristian Jensen het han som hadde plassen i 1875, han var skomaker 

og tømmermann. Jensen hadde vært på Holtsmark før. I 1920 

kjøpte Alfred Larsen eiendommen, hvor han da hadde vært i noen år, 

og hans svigersønn F,erdinand Vestby tok over i 1950. 

590 

I Lars Alfred Larsen g. m. Karoline Bergitte Andreasdatter Nordtvedt 

f. 1880 

1. Mimmi Mathilde Larsen 23/12 1902 

2. Laura Alfrida Larsen 25/2 1908 

3. Borghild Helene Larsen 31/1 1910 

4. Ragnhild Larsen 5/11 1911 g. 1937 Arnt Marius Olsen Sylta 

f. i Sørum 23/5 1905 

5. Sig r i d Larsen (g. m. neste bruker) 

6. Ester Birgitte Larsen 25/ 1 1918 

Il Ferdinand Sigvartsen Vestby f. i Setskog 1/7 1910 g. 1937 Sigrid Larsen 

(I, 5) 8/9 1913 

1. Sven Alfred Vestby 22/9 1937 

Hogstad, gnr. 29 bnr. 8 og 17. Det g-amle bnr. 2 er delt to ganger. 

Sigvart og- Martin Riser hadde delt eiendommen først, og- så solgte 

Sigvart Riser sin del i 1881 til Halvor Stub.iar (se bnr. 3). Resten av 

bnr. 2 solgte Martin Riser samme året til Anton Korsrno, og ved auksjansskjøte 

ble Ole Jacob Glomsaas eier i 1886. S å solgte da han i 1887 

sin eiendom i to fordelinger, den ene med det gamle bnr. 2 til lensmann 

Holmsen, den andre til Johan Hagen. Denne siste fikk da bnr. 8. Johan 

Hagen beholdt ikke garden mer enn halvannet år. I mars 1889 ble den 

solgt til daværende sersjant, senere lensmann Nicolai Løhren. Han var 

gift med datter av Halvor Berg- på Stub.iar. Det var derfor to av hans 

svigersønner som kom til hver sin part av Hogstad østre. 

Nicolai Løhren som var fra LØhren i Høland, ble lensmann i Aurskog 

etter Sven Holmsen og hadde ombudet fra 1895 til 1925. Hogstad 

var altså igjen blitt lensmannsgard, selv om det riktig-nok var en annen 

enn den som var sete for lensmannen tidligere i mer enn 100 år. Lensmann 

LØhrens gallaantrekk oppbevares ennå på Hog-stad, hatten, sabelen 

og bandolæret. Her satt det nå lensmenn i to generas.ioner, for 

Nicolai Løhrens sØnn Ragnvald var lensmann etter faren, selv om han 

ikke var bruker av garden. Løhren var formann i direksjonen for Aurskog-HØlandsbanen 

i 10 år og i direksjonen for Aurskog Sparebank i 9. 

Han bygde om hovedbygningen på garden i 1900, og de andre hus så 

nære som låven bygde han fra nytt. Sønnen Halfdan LØhren tok over 

garden 1. januar 1923 og fikk sk.iØte fra medarving-er 13 . .ianuar samme 

år. Han er forretningsfører i Aurskog og Blaker Brandassuranseforening 

siden 1945. 

Garden har 135 da. innmark og- 140 da. skog. Besetningen var i 1951 

• 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut og 2 griser. Skylden på gnr. 29 bnr. 8 og- 17, 

det siste er Hogstadengen som ble ervervet med makeskifte i 1916, er 

mark 3,43. 

Lensmann Løhrens etterslekt i Aurskog: 

I Nicolai Johansen Løhren f. i Høland 1857 d. i Aurskog 25/12 1922 g. 1887 

Bolette Hedvig Halvorsdatter Berg, Stubjar, 16/11 1855-9/1 1925 

1. Halvor Kristian Løhren 3/ 3 1888 g. m. Gudrun Odds datter Haneborg 

f. 2/10 1887 (gardbruker på Rud i Aurskog) 

l a. Kaare Løhren 20/6 1917 

l b. Hedvig Margrethe Løhren 29/ 6 1920 

591

lånt 100 daler av Gudmund Rud mot pant i garden. Dette pantet tok 

Gudmund Eriksen siden til brukelighet. Alt i 1731 måtte Gudmund 

Rud skifte etter sin kone som da var dØd. Hans bo ble da gjort opp 

med 258 daler brutto, 115 netto. Men da var ikke det han eide i garden 

tatt med.· 

Gudmund Rud hadde i det hele 15 barn hvorav riktignok noen dØde 

som små. Da han i 1719 hadde første barnet til dåpen, var assessor 

Johan Henrik Munch og sorenskriveren, Hans Wexelsen, mellom fadderne. 

Det var forresten mange barn også i neste generasjon på Rud. 

Ole Gudmundsen hadde 11. 

Ole Gudmundsen tok over garden v'ed skjØte fra medarvinger i 1756, 

men han overdrog samtidig halvparten til sin bror Erik. Ole g.iorde en 

ganske god forretning ved det. Ham selv kostet garden - egen arv 

regnet med - 360 daler. For halvdelen som broren kjøpte, fikk selgeren 

400. Erik Rud som var lØytnant, ble gift med Charlotte Amalie Orning 

på Berg i Aurskog og ble siden av og til kalt von Rud. Han tok over 

Berg med sin kone og solgte i 1760 sin del i Rud til broren Amund. 

Også nå var prisen 400 riksdaler. 

Fra 1661 til 1718 var det to brukere på Rud mens Gudmund Eriksen 

brukte og tilslutt også eide hele garden til sin dØd i 1754. Delingen en 

fikk ved salget i 1756 kom til å stå ved lag omkring ett hundreår. Men 

ikke bare det. De opprinnelige to delene ble partert påny både en og 

flere ganger. Så da vaktmester Chr. Haneborg samlet det hele igjen fra 

1868 og utover, var det hele 12 matrikkelnumre å ta vare på. Av disse 

var det tre sjølstendige gardsbruk, Søgarn, Mellomstua og Norstua Rud, 

og en del mindre eiendommer som var solgt fra etter hvert. A fØlge dem 

alle i detalj, har ingen hensikt så mye mer som vi får kontinuiteten i 

forbindelse med ættelisten. Men hovedlinjene må vi ta vare på. 

Ættelisten på Rud 

kan vi fØre tilbake til Halvorsrud hvor den må ha vært i alle fall et 

hundreår da den ble borte der med Amund BjØrnsens dØd omkring 1618. 

Hans bror var altså Gudmund Bjørnsen Rud. Vi begynner med ham 

her fordi han etter det vi vet, var den fØrste av ætten her på Rud. 

596 

I Gudmund Bjørnsen Halvorsrud f. omkring 1586 d. 1667 g. 1. kanskje med 

en datter på Rud, 2. Aslaug (fra Logn i Høland?) d. før 1660, 3. Kersti 

Olsdatter Ekeberg f. omkr. 1632 d. på Rud 1717 (Hun g. 2. Hans Tryggsen 

Nordby, og deres datter Kersti f. 1672 ble g. m. Amund Gundersen 

Aamot på Halvorsrud) 

• 

1. M art e Gudmundsdatter g. m. Mons Olsen Ekeberg f. omkr. 1620 

1 a. Han s Monsen Rud 1649-1695 g. m. Eli H ansdatter Presterud 

i Nes. (Hun g. 2. Mads Hansen Strand av Hareton. De hadde 

datteren Kersti f. omkr. 1703) 

1 a 1. M art e Hansdatter Rud 1686-1716 g. 1715 Sven Jakobsen 

Lier store 1684-1719 

a. Jakob Svensen 1716 

1 a 2. Anne Hansdatter 1688 

1 a 3. Kari Hansdatter 1693 

1 b. Dorte Monsdatter, hadde livøre på Rud 

1 c. Anders Monsen f. 1665, cl. som barn 

2. Hans Gudmundsen Halvorsrud f. om kr. 1616 cl. om kr. 1683 

2 a. Ole Hansen Stensrud i Lørenskog d. før 1710 

2 a 1. Marte Ols datter g. m. Jens Kjelsen (De kom til Halvorsrudholtet 

i 1705) 

2 a 2. Anne Ols datter g. m . Erik Rud (ikke Aurskog) 

2 a 3. Inger Olsdatter g. m. Jon Simensen Stensrud 

2 a 4. Maren Olsdatter, på Hove i Fet 1710 

3. Ole Gudmundsen Logn i Høland 

3 a. Anders Olsen Morstad i Båstad 

3 a 1. Ole Andersen 

3 b. Kari Olsdatter, d. før 1710 

3 bL Kari 

3 b 2. Aslaug, tjente i Vaterland i 1710 

3 c. Anne Ols datter g. m. Ole Amundsen J ødal store d. 1700 

3 c 1. Søren Olsen 1697 

3 cl. Helje Olsdatter g. m . Amund Olsen 

4. Erik Gudmundsen Riser i Høland f. 1661 g. m . Siri Sørensdatter 

Nes vestre i Høland 

4 a. Guri Eriksdatter 1693-12/ 9 1742 g. m. Trygg Tjøstelsen Lier 

fra Nordby 1685-4/6 1735 

4 b. Gud m un d Eriksen (neste bruker på Rud) 

5. Aslaug Gudmundsdatter d. 1710 g. 1. Erik Olsen, 2. Christoffer 

Haagensen Olerud i Blaker 

II Gudmund Eriksen Rud (4 b) 1697-2/1 1754 g. l. 1718 Ragnhild Amundsdatter 

Hogstad d. 1731, 2. 1731 Aase Jonsdatter, fra Nes (Hun g. 2. 1756 

Peder \ Gundersen Jar) 

1. Kersti Gudmundsdatter 1719--21/1 1754 g. 1746 Jon Paulsen Stubjar 

1712-1786 

2. Berte Gudmundsdatter 1721-1799 g. 1. 1744 Peder Gulbrandsen 

Hognerud 1712-21/2 1762, 2. 1763 Tjøstel Olsen Ekeberg 1730 

3. O l e Gudmundsen (neste bruker) 

4. Erik Gudmundsen, løytnant, 1725-1796 g. 1759 Charlotte Amalie Berg 

f. Orning 1717-1799 

597

598 

5. A m un d Gudmundsen Rud søndre 1727 g. l. 1751 Kari Larsdatter 

Grøtli 1726-17/2 1758, 2. 1758 enke Marte Sørensdatter f. Mork østre 

1733 d. på Ilebæk i Høland 1803 

5 a. Gudmund Amundsen 4/3 1755-1783 g. 1781 Anne Engebretsdatter 

Bokstad nordre f. 7/3 1760 (Hun g. 2. Kristian Olsen) . 

(Se Rud søndre) 

5 b l. Kari Sofie Gudmundsdatter 1782 g. 1799 Erik Eriksen 

Olberg i Høland 

6. Ragnhild Gudmundsdatter 1732 g. 1753 Ole Mikkelsen Gunhildrud 

f. 1731 

7. Anne Gudmundsdatter 1734-7/ 6 1771 g. 1759 Hans Olsen Ekeberg 

1726-1803 

8. Johannes Gudmundsen 25/4 1736 g. 1757 enke Berte Svensdatter 

Hvennemo lille, Høland (i Trøgstad 1766) 

9. Gudmund Gudmundsen 1/1 1739 (tjente hos sorenskriveren i Gudbrandsdalen 

i 1763) 

10. Hans Gudmundsen 10/1 1741 g. 1768 Maren Nilsdatter Rakkestad, 

Høland 

11. Goro Gudmundsdatter 29/ 7 1743 d. før 1766, g. ill. Kristian Jensen 

12. Jon Gudmundsen 3/9 1745 

13. og 14. Mette og Marie Gudmundsdøtr e, tvillinger, 27/5 1747 d. s. år 

15. Siri Gudmundsdatter 21/7 1748-23/ 8 1750 

III Ole Gudmundsen Rud (Il, 3) 1723-1804 g. 1755 Marte Andersdatter 

Foss, Blaker, 1733-1808 

1. Gud m u n d Olsen 17/2 1756-22/2 1823 (Hadde bnr. 5. U gift) 

2. Anders Olsen 2/ 12 1757-13/9 1832 g. 1782 Johanne Hansdatter F instad 

123 1762-3/9 1833 (Til Finstad lille) 

3. Kristian Olsen 1/8 1759 g. 1785 enke Anne Engebretsdatter Rud 

søndre (Se Il, 5 b. foran) Til Rud søndre 

4. Erik Olsen 18/2 1762-10/ 7 1831 g. 1796 enke Mari Olsdatter Dingsrud 

1752-5/6 1825 (Til Dingsrud) 

5. Ole Olsen 15/6 1764-7/ 3 1851 g. 1796 enke Kristine Syversdatter 

Lier lille f. Berger 20/8 1753-9/11 1838 (Til Lier lille) 

6. Berger Olsen 12/ 2 1767 

7. Randi Olsdatter 24/4 1769 d. s. år 

8. Han s Olsen (neste bruker på Rud nordre ) 

9. Amund Olsen 13/4 1773-15/8 1775 

10. A m u n d Olsen 3/6 1776-21/10 1862 g. 1816 Berte Gudmundsdatter 

Lier lille 1787-22/11 1853 (sledemaker. Kjøpte Mellomstua Rud av 

broren Johannes) 

10 a. Kristian Amundsen 9/3 1817 d. s. år 

10 b. Gunhild Marie Amundsdatter 24/1 1819-14/ 7 1843 

10 c. M are nKr i sti n e Amundsdatter 24/1 1824 g. m. Johan 

Kristiansen Hognerud f. ::;0/9 1821 (Tok over Mellomstua etter 

Amund Rud) 

10 c 1. Anton Johansen 29/ 12 1849 

• 

10 c 2. Ole Johansen 2/10 1851-24/10 1922 g. 1. 1874 Anne 

Sofie H ansdatter Hognerud 13/8 1850-1/ 2 1888, 2 1898 

Ida Gustava Sørensdatter Dammen 1858-29/12 1944 

(Til Hognerud) 

10 c 3. Kristian Johansen 29/10 1853 

10 c 4. Brede Johansen 17/12 1857 

10 c 5. Maren Johanne Johansdatter 7/12 1859 

10 c 6. Martin Johansen 2/6 1862 

10 c 7. Johanne Johansdatter 21/12 1866 

Il. Johannes Olsen 30/ 41779-25/21864 g. 1816 Anne Kristensdatter 

Nygaard 1779-26/10 1858 (delte Rud nordre med broren Hans og 

by gde Mellomstua) 

11 a. Marte Marie Johannesdatter 8/3 1816-12/1 1860 g. 1841 Peder 

Olsen Dingsrud 11/7 1813-11/4 1847 

11 b. Kri ste n Johannessen 31/3 1819-13/8 1901 g. 1852 

Marte Helene Hansdatter Riser f. 1830 

11 b l. Anne Mathea Kristensdatter 18/9 1852-16/2 1925 

g. 1878 Ole Amundsen Ingjer , Blaker, 1852- 

8/6 1913 

11 b 2. Johan Kristensen 25/ 9 1854-13/1 1859 

11 b 3. Halvor Kristensen 17/8 1857 

11 b 4. Karl Johan Kristensen 16/6 1860 

11 b 5. Oskar Kristensen 31/3 1863 

11 b 6. Marte Marie Kristensdatter 29/10 1866 

11 c. Erik Johannessen 31/12 1821-11/6 1825 

IV Hans Olsen Rud (Ill, 8) 6/ 7 1770-1/1 1854 g. 1811 enke Mette Olsdatter 

1779-4/12 1846 

l. Ole Hansen 22/5 1812-12/ 11 1843 

2. Marte Mar;e Hansdatter 15/ 1 1814 d. s. år 

3. Gud m u n d Hansen (neste bruker på Rud nordre) 

4. Kristian Hansen 15/9 1817 g. 1850 Inger Marie Amundsdatter Ullerud 

23/4 1825 (kjøpte Rud søndre) 

4 a. Hans Kristiansen 22/5 1851 

4 b. Mar en Gunille Kristiansdatter 1/6 1853 

4 c. Amund Kristiansen 4/5 1855-21/4 1856 

4 cl Amund Kristiansen 21/1 1857 

4 e. Johanne Marie Kristiansdatter 31/3 1859 

4 f. Randine Kristiansdatter 3/6 1862 

4 g. Ole Kristiansen 26/2 1865 

V Gudmund Hansen Rud (IV, 3) 24/8 1815 g. m. Johanne Gulbrandsdatter 

f . i Fet 1825 (siste bruker av ætten på Rud nor dre) 

l. Hans Gudmundsen 12/ 6 1845 

2. Gulbrand Gudmundsen 20/6 1847 

3. Anne Gudmundsdatter 15/10 1849 

4. Ole Gudmundsen 18/5 1852-7/ 7 1853 

5. Ole Martin Gudmundsen 12/5 1854 

599

J ahan Aamat tak til å selge av eiendammen med det samme. Han 

salgte plassen Ødegården til Gudmund Olsen Hagstadødegården, ag 

han salgte Rudsfossen -..,- vannfall, vannretter, husmannsplass ag skog 

_ til Ole og Christian Hanebarg. Den siste var Hanebarg på Fosser, 

vaktmesteren. Parten i Rudsfassen, som han k.iØpte i 1840, var det første 

vaktmesteren eide i Rud hvor han etter hvert kjøpte part for part så 

han innen 25 år var eier av hele garden. Christian Haneborg var svigersØnn 

av farlikskommissær Ole Aamat, så eiendommen ble i ætten. Og 

det er den ennå. 

l 1843 solgte Johan Aamat halvdelen av det han hadde ig.ien i Søgarn 

Rud, deriblant var all skogen, til Gudmund ag Kristian HanssØnner 

på Rud nordre, og så tak han takst over resten: Jordveien 500 

ag husene 200 spesies. Men i 1846 tak han på vegne av sin eldste sønn, 

som riktignok var bare 12 år, ut odelsstevning mat kjøperne, ag da ble 

deres part taksert for 800 daler. På denne parten stod det da bare naen 

uthus som ble verdsatt til 30 daler. Jardveien var satt i 600 ag skogen 

i 170. Noen løsning ble det ikke. Tvert imot solgte Johan Aamat i 1847 

agså resten av garden til Kristian Rud, som dermed eide amtrent tre 

fjerdeparter i den. Nå var det han som fikk takst - den gjelder hel e 

garden - og her ble jardveien satt i 1500 spdl., skogen i 300 ag husene 

i 200, ialt 2000 daler. 

Jahan Amot var kommet i økonamiske vansker til trass for sine 

realisasjaner av eiendam. Han hadde kontrakt på levering av 70 tylter 

planker ag 140 tylter bord på kjøpmann Joh. H. Andresens lasteplass 

i Christiania innen utgangen av 1847 og fått 250 daler i forskudd. Da 

materialene ikke ble levert, la kjøperen sak sam han naturligvis vant. 

Men det var ikke noe å ta hos. selgeren, og Andresen vente seg derfar til 

kausjonistene sam var Kristian Rud og Peder Dingsrud. Men da de 

kunne sverge på at de slett ikke hadde garantert for det belØp de ble 

krevd far, måtte også de gå fri. 

l 1868 kjøpte vaktmester Hanebarg denne delen av Rud. Av den 

gamle skyld på hele Rud søndre, 10Y3 lis pund tunge eller 2 daler 3 art 

7 skilling, var det igjen 1 daler 3 art 9. l 1858 tak han over også brarens 

part av Rudsfossen, ag i 1875 kjøpte han Ødegården. Dermed var han 

eier av hele Rud søndre som samlet bærer i ny skyld mark 10,39. 

Garden var farpaktet bart. I 1875 satt Johan Aamots sØnn Sigvart 

her som forpakter. Garden fødde da 3 hester, 1 okse, 10 kyr, 2 ungdyr, 

602 

2 sauer ag 2 griser. Det ble sådd 2 tnr. rug, 2 tnr. bygg, 14 tnr. havre, 

3 skjepper vikker og 40 skålpund grasfrø ag satt 3 tnr. poteter. 

Rud nordre eller Nardstua. Opprinnelsen til denne parten finner vi 

i den delen av farsgarden som Ole Gudmundsen tok aver ved skjøte 

i 1756. Hans sØnn Gudmund ble bruker etter faren, men han var ungkar 

ag' sluttet tidlig som aktiv gardbruker. l 1811 delte han nemlig Rud 

nardre i ta ag solgte en del hver til sine brødre Hans ag Jahannes. 

Hans Olsen fortsatte i Nordstua, sØnnen Gudmund etter ham idet han 

i 1857 fikk skjøte også på en part som broren Kristian eide. Kristian 

Hansen var eier av Søgarn Rud dengang. Så kjøpte Christian Haneborg 

Nordstua Rud i 1871. 

Nordstua hadde dengang 1 daler 3 ort i gammel skyld, ny mark 4,34, 

bnr. 5. Den var lagt ned som selvstendig gard ved tellingen i 1875 og 

ble drevet sammen med Rud søndre. Men i 1865 var besetningen her 

2 hester, 4 naut, 5 sauer ag 1 gris. Det ble sådd 1 tn. rug, 1!i:2 tn. bygg ag 

10 tnr. havre ag satt 3 tnr. poteter. 

Mellomstua Rud ble s.iølstendig gard i 1811 da Johannes Olsen Rud 

av broren Gudmund kjøpte halvparten av farsgarden Rud nordre. 

Jahannes Rud salgte garden sin i 1816 til broren Amund, og hans svigersønn 

Johan Kristiansen tok over siden. Denne garden kjøpte så vaktmester 

Haneborg i 1877. 

Bnr. 6 sam var det matrikkelnummer Mellomstua hadde, var sterkt 

redusert da. Av den gamle dalerskyld var det ig.ien bare 3 ort 10 skilling, 

ny mark 1,73. Besetningen her i 1875 var 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut ag 

2 sauer, og det ble sådd % tn. rug, 1 tn. bygg, 1 tn. blandkarn, 5 tnr. 

havre og 40 skålpund grasfrø og satt 2 tnr. poteter. Garden var brukt 

av Hans Hansen Skattum fra TrØgstad. Ved tellingen stod han også 

• sam eier, men han hadde aldri tinglest heimel. 

Da vaktmester Haneborg var blitt eier av Mellomstua, eide han hele 

Rud både nardre og søndre bortsett fra Sæterskagen. Den var salgt 

unna Mellomstua til lensmann Holmsen i 1872 og er fortsatt i Holmsenfamiliens 

eie. Den har bnr. 13 og 39 Øre i skyld. Rud nordre som vaktmester 

Haneborg ble eier av, hadde hatt 8 bruksnumre. Enkelte av 

disse hadde vært splittet enda mer opp, så i det hele var det 11 matrikkelnumre. 

l 1913 ble bruks.numrene 1-12 slått sammen til ett 

matrikkelnummer gnr. 30 bnr. 1 Rud som har mark 18,75 i skyld. 

603

Men ut over begynnerstadiet kom det ikke. A fa det lenger, ville 

kostet mange penger, og dem kunne ikke Høffke skaffe. Høsten 1806 

var han i København for å reise lån, uten resultat. I november 1807 la 

han i Christiania Bogtrykkeri ut en subskripsjonsplan for verket. Men 

den fikk liten eller ingen tilslutning - tidene var jo også nå vanskelige. 

HØffke selv har nok hatt noen midler å sette inn, men det ble for 

lite. Økonomiske tap led han også ved at 400 skippund salt og noe råstoff 

til glassverket var blitt ødelagt for ham i Christiania. Bankierfirmaet 

Th. Joh. Heftye som hadde hjulpet ham noe, sa tilsist stopp. 

Det solgte unda avlingen på Rud som det hadde pant i, for å dekke 

noe av tapene, og Høffke ble slått konkurs. Boet ble gjort opp med en 

aktiva på 4005 daler, men passiva var hele 19326, så det ble et underskudd 

på 15321 daler som var uten dekning. 

606 

Ætten på Rud etter 1800 

I Ole Olsen Aamot f. i Høland 1777 d. på Rud 13/10 1838 g. 1801 Anne 

Marie Svensdatter Skrepstad nordre, f. i Høland 1782 

l. Joh anM ark u s Olsen (neste bruker) 

2. Mar te Randia Olsdatter 1810-16/12 1876 g. l 1832 Peder Hansen 

Waaler 1807-5/5 1842, 2. 1844 Peder Hansen Stubjar 17/4 1818- 

5/10 1896 

3. Hel e n€ Ols datter 18/ 4 1813-1847 g. 1836 vaktmester Christian 

Andersen Haneborg på Fosser 13/12 1807-5/1 1905 (samlet hele Rud) 

Vi nevner av barna: 

3 a. Anne Haneborg f. 23/2 1837 d. på Rud 25/ 6 1908 g. 1856 Anders 

Olsen Haneborg f. 21/9 1834 d. på Rud 21/9 1914 

3 a 1. Helene Andersdatter Haneborg 19/10 1857 g. 1880 trelastagent 

Christian Knudsen, Christiania 

3 a 2. H a l vor Odd Chr i sti an Haneborg (bruker III 

nedenfor) 

4. Gulbrand Olsen 1815-11/7 1816 

5. Barta Karine Olsdatter 5/11 1817-14/2 1874 g. 1838 Johan Olsen 

Fossum, Blaker 14/ 1 1817-29/10 1897 

6. Ole Olsen 7/7 1820 

8. Maren Olsdatter 7/3 1823 

9. Anne Mathea Ols datter 26/11 1825 

10. Gulbrand Olsen 21/5 1829 d. s. år 

Il Johan Markus Olsen Aamot (l, 1) 1806 g. 1833 Ellen Mathea Pedersdatter 

Gunhildrud f. 27/5 1815 d. på Gunnildrudhaugen 7/9 1876 

1. Peder Oskar Johansen 1834 

2. Sigvart Johansen 1837-23/5 1879 g. m . Benedikte Fredrikke Bredes· 

datter Holst f. i Fet 1837 (forpakter p å Rud søndre i 1875) 

3. Anne Johansdatter 13/ 11 1839 

4. Karoline Amalie Johansdatter 7/10 1842 

5. Markus Johansen 28/10 1845 

6. Ole Martin Johansen 1847 g. 1873 Bolette Serine Olsdatter 0isjøfoss 

f. 1846 

7. Maren Jonette Johansdatter 11/12 1850-24/7 1916 

8. Bolette Johansdatter 16/8 1859 

III Halvor Odd Christian Andersen Haneborg (3 a 2 ovenfor) 13/6 1859·- 

20/ 11 1920 g. 1884 Martine Christiansdatter Aaraas, Røyken 11/7 1865- 

12/7 1913 

1. Asta Haneborg 28/8 1885 

2. Gud r u il Haneborg (g. m . neste bruker) 

3. Holm Anders Christian Haneborg 23/3 1891 

4. Tordis Helene Haneborg 12/9 1896 

5. Halvor Odd Christian Haneborg 4/10 1898 

IV Halvor Kristian N:colaisen Løhren 3/3 1888 g. m. Gudrun Ols datter 

Haneborg (Ill, 2) 2/10 1887 

l. Kaare Løhren 20/6 1917 

2. Hedvig Margrethe Løhren 29/6 1920 

Delingsrud, gnr. 30 bnr. 14, er den eneste av de mange plassene som 

Rud hadde, som er blitt skyldsatt. 

Det var kommet folk til Delingsrud i 1734, Hans Jørgensen og Ingeborg 

Eriksdatter het brukerne. Deres datter Ellen ble gift med Rasmus 

Mikkelsen Øien av Prestgarden, men hun dØde like etter at første 

barnet, Marte, var kommet til verden i 1762. I 1778 døde Ingeborg 

Eriksda tter Delingsrud, og siden hØrer vi ikke mer om plassen på nær 

ett hundreår. Det gikk med denne som med alle andre plasser under 

Rud, den ble liggende Øde. 

I 1856 var Hans Olsen fra Ødegård en nordre på Delingsrud, men 

han ble her bare en kort tid. Så skiftet brukerne nesten like ofte som 

• årene helt til Palmer Hagen kom hit i 1908. Hans sØnn Viggo fikk kjØpt 

eiendommen i 1942 etter at familien hadde bodd her i over 30 år. Den 

er skyldsatt fra Rud med 45 øre, har 20 da. innmark og 15 da. skog. 

Besetningen var i 1951 2 kyr, 1 ungdyr og 2 griser. I 1875 var det ingen 

besetning på bruket, men det ble sådd Yz tn. havre og satt 1 tn. poteter. 

Palmer Hagens familie: 

I Palmer Ped€rsen Hagen 2/5 1876-21/5 1947 g. 1902 Hilda Marie 

Andersdatter Herlofsen f. i Nedre Eiker 31/10 1876 

607

På nordre Ødegården ble det i 1865 holdt 3 kyr, sådd 3 skjepper rug, 

2 skjepper bygg, 3 tnr. havre og satt 1 Y2 tn. poteter. 

Ole Hansen, Høland, 1791-15/11 1870 g. 1821 Anne Jørgensdatter 

Skjeggenes, Høland, 1799-20/6 1855 

1. Marte Olsdatter 15/9 1821 g. 1853 Hans Kristian Olsen Jahr 

av Enebak f. 1831 

2. Anne Sofie Olsdatter 30/12 1823 


4. Ingeborg Olsdatter 20/2 1831 g. 1862 sagmester Lars Evensen f. 1837 

5. Gunhild Olsdatter 16/1 1835 

6. Mathea Olsdatter 3/10 1839 g. 1860 Hans Kristiansen Husmo f. 1830 

Il Hans Olsen 0degaarden (l, 3) 12/ 1 1827 g. 1852 Berte Marie Larsdatter 

Solberg av Stubjar f. 1830 

1. Anne Lovise Hansdatter 26/2 1854 

2. Ole Hansen 5/10 1856-6/3 1864 

Fossen. Gudmund Rudsfossen var nevnt i 1798 da han hadde datteren 

Anne til dåpen, men det er også alt vi vet om denne plassen før 

århundreskiftet. Omkring 1810 hadde Ole Amundsen Ødegaarden plassen, 

og fra 1815 til litt etter 1830 het husmannsfolkene her Kristian 

Halvorsen og Kristine Mikkelsdatter. Som vi har hØrt før, ble fossen 

sammen med plassen Fossen og noen skog solgt i 1840 til vaktmester 

Haneborg. Både sØndre og nordre Rud stod som selger, og nå ble det 

snart to plasser ved Rudsfossen, en fra sØndre og en fra nordre Rud. 

Begge steder var det sagmesteren og mølleren på Rud holdt til. De som 

hadde plassene, skiftet derfor ofte, og det er liten gagn i å føre navn. 

Vi nevner at i 1875 hadde sagmester Kristian Hansen fra Fet Fossen av 

Rud søndre. Han var gift med Olea Bergersdatter fra Høland. På Fossen · 

av nordre bodde møller og sagmester Ole Larsen gift med Bolette Engebretsdatter, 

begge hølendinger. Plassene var små, det ble fØdd en ku 

på hver, og utsæden var liten. I det senere er plassene slått sammen, 

og bruker har vært Harald Peder Hagen fra Delingsrud. 

Bråten ble tatt opp omkring 1845. Anders Jakobsen het han som 

gjorde det, og han var gift med Anne Kristensdatter som var fra Blaker. 

De hadde tre barn som alle døde tidlig, og selv døde Anders Braaten 

i 1848. Enken fortsatte imidlertid på plassen. Fra tidligere hadde hun 

datteren Maren som ble gift med Anders Delerud, og så ble de hus- 

610 

manns folk på Bråten. I 1865 ble det fødd 2 kyr og 1 sau her, sådd 

2 skjepper bygg og Y2 tn. havre og satt 1 tn. poteter. 

Anders Andersen Delerud av Fossum 1/3 1831 g. 1856 Maren Gudmundsdatter 

Braaten 1835-1711 1919 

l . Martin Andersen 23/9 1857 

2. Gina Andersdatter 9/3 1860 

3. Amalie Andersdatter 8/12 1862 

4. Hanna Andersdatter 3/11 1865-11/5 1887 

5. Mina Andersdatter 15/7 1869 g. 1894 Kasper Olsen Heggeviken 

10/ 3 1871 

6. Kristian Andersen 3/5 1873 

Moen eller Stertmoen var en liten plass som ikke var i bruk så svært 

lenge. Både i 1865 og 1875 het hun som hadde den, Berte Marie Olsdatter. 

Hun var fra Høland, var ugift, men hadde datteren Juliane. 

I 1875 hadde de to kvinner hver sin sØnn hos seg. 

Det var ingen husdyr her, men det ble satt Y2 tn. poteter. 

Berte Marie Olsdatter dØde på Moen i 1883. 

Flatland eller Klingenberg var opprettet en gang i 1850-årene, og 

Laurits Larsen som var fra Nes og gift med Ida Emilie Larsdatter 

Møller fra Christiania, bodde her i vel 20 år. Anders Andreassen, gift 

med Anne Johanne Andersdatter var de neste. Ingen husdyr, en halvtønne 

poteter er oppgaven fra jordbrukstellingen i 1875. 

Også denne plassen er lagt ned. 

Libråten lå under Nordstua Rud, og plassen er nevnt fØrste gang 

i 1854. Ole Olsen og Gunhild Marie Kristensdatter var det som bodde 

her til å begynne med. I 1865 var plassen brukt av Johan Kristiansen 

f. 1818 g. m. Maren Kristine Amundsdatter f. 1820. De hadde fØlgende 

barn: 

1. Kristian Johansen 1854 

2. Brede Johansen 1857 

3. Netta Johansdatter 1859 

4. Martin Johansen 1861 

Husdyr ble det ikke holdt her, men det ble sådd 1 skjeppe av rug 

og bygg, litt havre og en halvtØnne poteter. 

Libak ble brukt av Tore Gudmundsen Hogstadhaugen som var bØdt- 

611

ker. I 1875 var enken, Marte Engebretsdatter, igjen alene her med en 

syk sønn. Hun holdt en ku på f.iØset, satte en skjeppe poteter og hadde 

fått i jorda 4 potter rug og 8 Y2 potter bygg. 

På Indlaget bodde Even Larsen som var fra Fet og konen Inger 

Marie Larsdatter fra Blaker. I 1875 hadde Even Larsen reist til Amerika 

og enken satt igjen på plassen sammen med inderstene Dorte Eriksdatter 

og hennes datter Mathea Halvorsdatter som var 12 år. Også her 

var det fØdd 1 ku. Såningen var 2 skjepper bygg og 2 skjepper havre 

og 1 skjeppe poteter. 

Alle disse plasser lå under Nordstua, og de er nå borte. 

Tokemd var nevnt i 1865, men det var ikke da noe jordbruk til 

plassen. Den som bodde der, var snekkermester Johan Larsen. Hans 

kone Karen Johannesdatter dØde her i 1869. 

Karl Johan Andreassen Tokerud f. 1842 ble gift i 1876 med Karen 

Andersdatter Stangnes. De hadde følgende barn: 

612 

1. Bernhard Adolf Karlsen 9/11 1876 

2. Einar Karfsen 20/4 1880 g. 1915 Borghild Marie Holtsmark f. 1894 

3. Gina Elisabeth Karlsdatter 11/ 3 1882 

4. Sigurd Karlsen 9/3 1884 g. 1. 1904 Tora Antonette Olafsdatter 

Slettum, ø. Toten, f. 1886, 2. 1909 Anne Mathilde Hansdatter 

Haugerud 20/2 1890 

5. Aksel Ingar Karlsen 8/10 1888 g. 1916 Julie Augusta Olaisdatter 

Mangen 15/2 1896 

6. Simen Karlsen 25/11 1892-17/4 1895 

Prestgarden 

Aurr var - og er - navnet på prestgarden i Aurskog. Det er ikke 

nØdvendig å tyde det. Navnet hører heime i våre aller eldste lag, og 

garden er tatt opp lenge fØr vikingtiden. Noen gravhauger på Linåkermoen 

forteller om gammel sentral bosetning. Som tilfellet så ofte er, har 

prestgarden g'itt navn til hele bygda. «Aurs sokn og kirk.ia» er nevnt i 

1362 og 1394, «Awra Gjeld», prestgjeldet, i 1516 54. Når Aur er nevnt 

som «rett stevnested», det vil si stedet for bygdetinget, i 1499, er dette 

sikkert bare en bekrefting på et eldgammelt forhold. Med sin sentrale 

plass i bygda også geografisk var dens rolle så å si naturgitt. 

Aur har vært prestgard så lenge vi kan følge gardens historie, det vil 

altså si langt ned i katolsk tid. Hele den gamle skyld 20 øyresbol lå til 

prestbordet. Det var nok til at garden må ha vært en god fullgard. Til 

prestgard å være har det likevel vært lite, og prestbordet - ikke kirken 

• - har derfor alt i tidlig katolsk tid fått lagt til flere andre eiendommer 

i nabolaget, minst 4. Dette var vel å merke garder som ble lagt direkte 

inn under prestgarden og brukt sammen med denne. Med de 20 Øresbol 

i Aur fikk presten på denne måten rådvelde over 62 Øyresbol ialt. Men 

så hadde han i t i Il egg landskyld av andre 75 øyresbol spredt i mange 

forskjellige eiendommer i bygda ellers. Aurskogpresten må derfor ha 

hatt ganske gode inntekter. Vi skal også legge merke til at i Aurskog 

eide ikke kirken som sådan en eneste gardpart. Det gikk til presten alt. 

De garder som etter hvert var lagt til prestgarden og i alle fall i 1394 

ble brukt under denne, var: 

613

H a u g med 2 øyresbol. Er dette hele skylden, har altså Haug vært en 

liten eiendom. I 1666 er den nevnt som underbruk under prestgarden. 

Senere dukker den opp som husmannsplass og er i nyere tid igjen kommet 

i sjøleie. 

L i n a k rar lå til prestbordet i Aurskog med hele 24 øyresbol i 1394, 

dessuten eide Sørum kirke 1 øyresbol her så det må ha vært en betydelig 

eiendom. I senere kilder opptrer den ikke før iLandkommisjonens 

jordbok fra 1661 da den ligger under Prestgarden. Navnet er imidlertid 

bevart ennå, bl. a. i Linåkermoen. 

End i, som betyr enden, var også en eiendom hvor prestbordet hadde 

part, 4ørtogobol. Det er mulig at hele Endi har vært kongsgods en gang. 

I 1312 var 8 ørtogbol i den mellom de eiendommer som Håkon V Magnusson 

ga sin datter Agnes i heimanfylgje da hun ektet Havtore Jonsson 

til Sudreim. Så er kanskje resten av staten overlatt Aurskogpresten. 

I brevet om bryllupsgaven 54 står det at Endi lå i «Matlausa grænj ». 

I den samme må også Aur ha ligget, for både om Bokstad og Finstad, 

nabogarder til Prestgarden, het det at de lå i Matlausagrenn, og Endi 

må også ha ligget innen det område som idag dekkes av Prestgarden. 

I en jordbok fra 1589 er det nevnt en eiendom som het Endeskoug. Det 

er mulig at dette har vært gamle Endi. Siden blir den ikke nevnt. Den 

må ha vært gått helt opp i Prestgarden. 

Ris a r som i dag heter Riser og er et flertallsord av ris, lå med 12 

øyresbol til Blakerpresten i 1394. Da de to kall ble slått sammen, tok 

presten i Aurskog over det meste av eiendommene kallsbroren i Blaker 

hadde hatt, og mellom dem Riser. Eiendommen er ført som underbruk 

under Aur i 1616, og først for vel 100 år siden tatt opp igjen som 

eget bruk. 

I 1616 og 1624 er også en eiendom som ble kalt Vestermark, ført som 

underbruk. Den er ikke nevnt hverken før eller siden, og det kan 

være at den er den gamle Endi som her har fått et annet navn. 

Som offentlig eiendom ble ikke Aurskog prestgardskyldsatt før 

i 1751, og den fikk 2 skippund tunge. I forslaget fra 1723 var den satt 

i 3 skippund. Den gamle skyld ble gjort om til 18 daler lort 7 skilling. 

I ny bærer det som engang var samlet under Prestgarden og som idag 

har gnr. 31, mark 67,69. I Aurskog er det bare Sør-Mangen som kommer 

614 

opp i samme skyld. Men i Mangen ligger største verdien i skogen, i Prestgarden 

var det jorda. FØr noe var solgt unda, hadde den 2750 mål jord 56 . 

Da var plassene regnet med. 

Skulle vi sette opp noen bru k er e i Prestgarden, måtte det i tilfelle 

bli presterekken, selv om slett ikke alle prester brukte garden. Men 

prestene kunne aldri komme i det forhold til garden som den sjøleiende 

bonde. Dessuten hører prestene og deres virke heime i en annen sammenheng. 

Her får vi bare ta med det som kan ha betydning for garden. 

Skal vi tro et gammelt vitneprov, har Jens Jenssen, prest fra 1571 

til 1615, altså en av de første lutherske prester i kallet, vært noe slipphendt 

når det gjaldt det som hØrte Prestgarden til. I en prosess om 

eiendomsgrensene i 1669 sa den 90-95 år gamle Bergith Gudmundsdatter 

som var fra Hognerud, at hun kunne huske presten kom til far 

hennes en dag og sa: «Du haver saa mange bØrn, jeg skal fli dig skou 

ved Hognerud hvoraf du kan g.iøre dig den største gaard om du vil.» 

Gudmund Hognerud hogg en bråte så lang han ville, men da han bad 

hr. Hans om å få gjerde inn den, svarte presten: «Nei, ingenlunde. Du 

maa intet indhegne af Præstegaardens eigendele og lægge det til bundne 

eig er. Min tid kan snart lide. Saa beskylder min efterm,and mig at jeg 

har ladet Præstebolens eigendele bortkomme» 57. Men om ikke skogen 

ble gjerdet inn, så kom det nå til prosess om den likevel, flere ganger. 

Og hver gang gikk i alle fall presten ut som den tapende part. Enten 

det var hr. Hans som hadde latt prestbordets eiendom «bortkomme» 

eller ikke. 

Aurskog hadde to prester som fikk dårlig ord på seg. Det var 

Engebret Madsen som i 1661 ble dØmt fra både embete og gods og 

satt i «evig arrest» på Vardøhus festning. Og så var det Ole Lange, 

som riktignok slapp med selv å søke avskjed i 1750, men som kanskje 

var like kvalifisert som hr. Engebret til å f å det uten videre. Begge 

var like i det at de overfor sine soknebarn hadde brukt ord «som ingen 

kristen eller ærlig prestemann anstår», som det het i dommen over 

hr. Engebret. Og det er helt utrolig hva rettsbØkene kan fortelle om 

dem. Engebret Madsen var dessuten påført direkte tyveri. Han hadde 

tatt en ku fra naboen, Knut Finstad, og for det måtte han bØte 3 mark 

SØlv. Men ser vi de to p å P l' es tg ard en, altså utenfor tjenesten, 

har både Madsen og Langoe også fordelaktige trekk. 

Engebret Madsen prosederte om grensene mot Hognerud og tapte. 

Også i en annen sak sloss han som en lØve for sine og Prestgardens 

615

ettigheter. Borgermester Niels Lauritsen (Roll) i Christiania drev stort 

som tømmerhandler, og han kjØpte tømmer også i Aurskog. Han må ha 

flØtt også i Riserelva. På en Ødegard under Prestgarden som et sted blir 

kalt Lofftrud et annet sted Hofftrud (det kan kanskje være Lotterud), 

hadde han lensefeste, og dette hadde han ikke bare tatt seg til uten 

heimel, men hadde også forpaktet det bort til andre. Presten gikk til 

sak for å få erstatning, men både en 12-mannsdom og en lagmannsdom 

gikk ham imot. I årevis kjempet hr. Engebret for å få dem gjort 

om, og saken kom for Herredagen tilslutt. Men begrunnet i at appellen 

var kommet for sent, stadfestet Herredagen de falne avgjØrelser. Det 

var nok uheldig for hr. Engebret at denne saken kom opp samtidig 

med de voldsomme klager menigheten reiste mot ham for hans oppførsel 

som prest. En har en kjensle av at om enn disse klager var berettiget, 

så led han til den andre kant under at han hadde opinionen 

mot seg. 

Hr. Engebret hadde vært rik på denne verdens gods. Da boet ble 

gjort opp i 1661, eide han mer eller mindre i 27 garder, i Aurskog Røsholm, 

Lomsnes, Borstad og Finstad, i Blaker Armoen, Hogset og Jødal. 

Helt oppe i Ringsaker hadde han parter i 9 store garder, og i alle fall 

eide han jord til 14 skippund tunge og 20 huders skyld. Hans frue Mari 

fikk beholde eiendommene i Aurskog og Blaker. 

Jens Olsen Bolt tok over Aurskog kall i 1669 - gjorde som så mange 

andre prester på den tid, overtok både kall og presteenke. Og ikke før 

var hr. Jens installert i Prestgarden, før han prØvde å «innvinne det 

som ved urett prestebordet skal være frakommet», som det het i hans 

søknad. Det var en domsprotokoll fra 1652 han prøvde å få tak i. Kanselliet 

støttet ham. Men en kan ikke se det kom noe ut av saken. I 1671 

klaget han til Stattholderen over at leilendingene på de garder som var 

benefisert Prestgarden, avvirket til salg fra skogene uten først å tilby 

presten tømmeret og påstod heimel for at presten skulle ha fritt trevirke 

fra alle benefiserte skoger. For det annet ville han at nye leilendinger 

skulle pålegges ikke å selge mer fra skogene enn det som 

måtte falle på deres egen andel. Stattholderen var nådig, men meget 

salomonisk: Hvis i det hele landsloven tillot hogst i gestlige skoger, 

fant han det rimelig at presten hadde forkjøpsretten. Når det gjaldt 

det siste spørsmål, som kanskje var det vanskeligste, nØyde Stattholderen 

seg med å vise «til landslov og rett». Som vi har hørt før, bygslet 

Jens Bolt en gang halve SØr-Mangen. Han drev også en del med skog- 

616 

handel på egen hånd, og han kjøpte Svastad gard i Blaker, som enken 

flyttet til da hr. Jens var dØd. Han omkom ved drukning i Rånåsfossen 

i 1679. 

Om den lærde magister Christian Muus som fulgte Bolt i kallet og 

endte som biskop i Fyn, vet vi ikke noe å fortelle i forbindelse med 

Prestgarden. Derimot vet vi om ettermannen, Niels Gudmunds.en 

Leider, at det var han som fikk satt opp ny hovedbygning i Prestgarden, 

den som står ennå. Og det har nok ikke vært så lite innviklet. 

Det var futen som stod for arbeidet, men bygda betalte, 5 daler av 

hver fullgard, og husmennene ikke bare til Prestgarden, men også de 

andre var det som arbeidet. Så kom det opp under synfaring av de 

reduserte sager under Haretan, Berger, Lokshaug og Asnes, at materialene 

var skåret her. Og det var ulovlig. Det ble forhør, og de brakte 

litt av hvert for dagen, selv om ryktene kanskje hadde gjort det verre 

enn det var. En påstand om at futen skulle ha fått til forærings noen 

bukker for at han skulle se gjennom fingre med den ulovlige sagskur, 

ble i alle fall stående ubevist. Derimot måtte flere vitner innrømme at 

da presten hadde fått rede på at øvrigheten ville ransake sagene, hadde 

han skikket bud om at de måtte bringe materialene av veien. Riktignok 

hadde det ikke hjulpet, for budet kom for senti Dette gjaldt forresten 

like mye noen materialer som skulle brukes til et nytt fjøs på Prestgarden 

som ble satt opp omtrent samtidig med hovedbygningen. At 

også lensmannen var mellom dem som hadde brukt sagen ulovlig, 

gjorde selvsagt ikke situasjonen mindre delikat. Sokneprest Leider dØde 

før forhØrene kom opp. Så hans prov kunne ingen få. 

Hans ettermann i kallet, Jacob Mathias Hassing, kom til en velbygd 

gard. Han har derfor kunnet ofre seg for jordbruket, og det ser det 

også ut til han har gjort. For de oppgaver over utsæden som etter- 

• mannen ga året etter Rassing var dØd, var de største tall til da. Skogen 

derimot sa ettermannen at Hassing hadde fart ille med. Hverken jordeller 

skogbruk har gitt presten velstand. For enken stod tilbake i usle 

kår, alt hun eide, var et svart skjørt og en trøye 5S . 

Så var det da Ole Lange kom til Aurskog i 1732. Det er sikkert at han 

må ha vært en utpreget koleriker. Menigheten klaget ham også for å 

ha vært pære full under gudstjenestene, for å ha spyttet på folk som 

satt under prekestolen, for skjellsord og mye annet. I 1742 kom det til 

et forlik, og en prosterett som skulle dømme ble opplØst fØr den kom 

i funksjon. Men det ble like ille siden, og i 1750 da mye enda mer 

617

I 

graverende kom opp under et tingsvitne, ble stillingen uholdbar. Men 

Lange fikk lov til selv å søke seg entlediget fra kallet. Her i bygdeboka 

må Lange minnes for sine opptegnelser om kirker og kirkegods i Aurskog 

og Blaker og for de opplysninger han skrev ned· for det danske 

kanselli om forholdene ellers i bygdene. De er av den største verdi 

for ettertida. 

Av dem som fulgte etter, skal vi her bare nevne Lars Rasch 1757- 

1778, eier .av Hog'stad, teglverks eier og så videre. Rasch har med særlig 

iver tatt seg av jordbruket i Prestgarden, noe han mente ga ham rett 

til en særskilt belønning. Med å vise til et reskript av 10. august 1775 

«betræffende Agerdyrkningens Forædling» sØkte han om å komme i 

betraktning ved utdeling av Hans Majestets premie, og Jon Lomsnes 

i Aurskog, biskop Schmidt og sorenskriver Hiorth attesterte mellom 

annet: 

1. At da R.asch i 1757 tiltrådte Prestgarden, bestod jordveien for 

det meste av sand og aur. Så hadde presten lang vei fra hentet leire 

som han hadde kjørt på, dernest plØyd åkeren to ganger og endelig 

latt den hvile hvert 4.-5. år mellom kornavlingene. 

2. Ved å bryte opp ny jord der det før var stor stein, grov skog og 

moras har presten drevet opp avkastningen sterkt. Mens han ved sin 

tiltreden ikke kunne så mer enn 22-23 tønner og fØ 4 hester, 20 naut 

og 12-16 sauer, kunne han nå så bort imot 50 tønner og holde en besetning 

på 8-9 hester, 40 naut og like mange sauer. På et nybrott har 

han etter en utsæd av 5 tønner 3 skjepper havre kunnet hØste 74 tønner, 

eller 13 fold. 

3. Til garden var det 14 husmannsplasser hvis brukere i presten 

Raschs tid er Økt til 2l. 

4. Presten har satt de forfalne bygninger på Prestgarden i komplett 

brukbar stand uten å ha nydt annen hjelp til det av menigheten i 18 år 

enn en eneste ekstraordinær offerdag. 

5. Rasch har anlagt et teglverk som forsyner både Prestgarden, husmannsplassene 

og en del bygdemenn med takstein. 

6. Etter en utsæd av 5 Y2 tønne bygg hadde presten i 1775 avlet 59 

tønner eller 10 fold. i 

Tilslutt ble det gjort oppmerksom på at presten har 12 uforsørgede 

barn heime, at han i den tid han har vært i kallet, har ytt 250 daler 

året i pensjon til presteenken, og at det nå på Prestgarden og dens 

eiendeler hørte heime 107 mennesker. 

618 

Ved sitt eksempel har sokneprest Rasch oppmuntret almuen til 

etterfølgelse, og han har hjulpet de fattige med korn. Bispen føyer for 

egen del til at Rasch forrettet sitt embete forsvarlig og ga sine mange 

barn en god oppdragelse 5 8 G. 

Vi har et varig minne etter Rasch i Prestgarden hvor han på en 

vindusrute i annen etasje med sirlig hånd har risset inn navnene på 

alle sine døtre. 

Peder Maar, 1778-1789, lot husene forfalle og har i det hele kan 

hende vært litt makelig av seg. Følgende vers som Anders Heyerdahl 

gjengir, forteller dog at presten har vært glad i mat: 

Præsten Maar 

Vogted Guds Faar 

i Aurskog Præstegaard 

i elleve Aar. 

Til hvert et Maal 

han spiste et Faar. 

Johannes Bierch 1793-1806, framskrittsmann og dugende jordbruker 

er det etterrneIe han får. Det er mulig en ikke kan si det 

samme om han som kom etter, Jens Holst, 1807-1832, selv om dette 

må overraske. Han hadde nemlig før vært nordpå hvor han hadde lært 

folk å legge an hager og dyrke poteter. Men i alle fall sa Simon Olai 

Wolff som var prest etter Holst, 1833-1840, at Prestgarden de siste 

30 år hadde vært aldeles vanbrukt. Nå kan det hende beretningen var 

farget, for Wolff var lite begeistret for Aurskog i det hele, noe en episode 

Anders Heyerdahl forteller, også kan vitne om: På en vindusrute 

i Prestgarden hadde navnet Urskog vært risset inn, og her satte Wolff 

til en S foran 59. I alle tilfelle m,å Wolff ha vært i dårligere humØr da 

• han risset inn sin S i prestgardsruten, enn da han skrev den kjente 

nasjonalsangen sin Hvor herligt er mit FØdeland. 

Etter Wolff kom Lorentz Witrup Schønheyder som sokneprest til 

Aurskog. Han står i et tideverv da så mye ble lagt om, og på mange 

områder var han selv av de mest aktive i arbeidet for det nye. Ikke 

minst de endringer som fant sted innen jordbruk og økonomi ved 

midten av forrige hundreår, måtte få virkning for det samfund i miniatyr 

som en landsens prestgard var midtpunktet i. Aurskog prestgard 

var slett intet undtak i så måte. På denne tiden lå mellom 30 og 40 

bosteder direkte under Prestgarden, og mer enn 250 mennesker hØrte 

619

heime her. En stor del av dem hadde arbeidet sitt framme i garden, og 

både for disse og deres pårørende hadde «han far» etslags ansvar når 

det gjaldt, ikke bare det timelige utkomme, men like mye det åndelige 

vel, slik en rett prestemann skulle kjenne det. Schønheyder var snild. 

Mer enn en gang traff de som skulle søke presten, ham i smia, svart 

som en neger. Men det var ikke bare de egne husmenn som hadde arbeidsplikt 

i Prestgarden. Når det gjaldt enkelte av husene, lå det til 

gardene å holde dem i stand eller erstatte dem med nye. Og gjaldt det 

avhøstningen av jorda enten i slåttonn eller skuronn, hadde hele 

bygda arbeidsplikt, gardbrukerne i to og husmennene i en dag hver. 

uten den mannemakt dette ble, ville det nok heller ikke vært mulig å rå 

med alt i den tiden garden hadde som mest .iord å hØste. For i alle fall 

når det gjaldt f6ret, måtte det vidt omkring samles fra hele den veldige 

Prestgardsmarka Go . Etter hvert ble arbeidet avlØst i rede penger, men 

plikten til å yte var der like fullt. Det er ikke så mange generasjoner 

siden presten i Aurskog sendte beskjed med konfirmantene når noen 

stod tilrest med «arbeidspengene». Om det enda var mange, bl. a. husmennene, 

som foretrakk å arbeide framme i Prestgarden når de fikk 

bud, framfor å betale, skyldtes det ikke alltid mangelen på kontanter. 

For i Prestgarden var det mat, solid og fram for alt rikelig mat. Det var 

her husmennene forsynte seg så rundelig av vellingen til dugurds at de 

når de etterpå skulle tenne pipa med glør fra peisen, ikke klarte å bØye 

seg, men måtte legge seg ned foran peishella! Det sier i alle fall tradisjonen. 

Vi har greie på 4 av de hovedbygninger som har stått i Prestgarden. 

Den eldste av dem må være den Erik Berger skriver om i regnskapsboken 

i 1680. Det var bØndene som skulle holde huset istand, og nå var 

Berger av lensmannen pålagt å levere 1 tylt bord til reparasjon av 

gulvet i «borstuen». Samtidig leverte han 1 daler til Nils Klokker. Også 

pengene skulle gå til å sette i stand samme stue, så det må ha vært en 

hovedreparasjon på den i 1680. Foruten borgstuen hadde hovedbygningen 

«herrekammer» hvor for eksempel bispen bodde når han visiterte 

menigheten. Dette er vel også det «gjestekammer» hvor biskop 

Jens Nilssøn i 1597 lot sin sØnn hr. Ambrosius prØve i predikenen fordi 

han ville forvisse seg om hans evner 6 2 . Selvsagt må huset også hatt 

andre rum, men nærmere detaljer kjenner vi ikke. Det er antagelig 

revet omkring 1703-06. 

620 

I 1680 ble aet også satt opp en ny bygning i Prestgarden. Også den 

nevner Erik Berger. Han hadde levert 3 ort av arbeidspengene til «den 

nye bygnings tømmermann«, og pengene var fjerdeparten av det han 

skulle ut med i det hele. Magister Muus var nettopp nå tiltrådt som 

prest i Aurskog og fordret antagelig mer husvære. Dette huset ble ikke 

revet før i 1850, og det ble da kalt drengestue, eller «den østre bygning«, 

og den inneholdt da bryggerhus, drengestue og et «skredder kammer» 

i første etasje og tre andre rum i andre. 

Så har vi hovedbygningen som ble satt opp i 1703/07 - nevnt fØr - 

og som står ennå, i det senere brukt som forpakterbolig. Den fikk utvendig 

bordpaneling i 1727. Når det gjelder ruminndelingen, er dette 

hus ikke mye forandret i årenes lØp, selv om bruken det kan ha vært 

gjort av de enkelte rum, kan ha variert. Fra en åbotstakst i 1789 vet vi 

at rummene ble brukt slik, og denne bruken var antagelig den opprinnelige: 

I fØrste etasje storstue, kjØkken, dagligstue og sovekammer. 

I annen sal med et lite kammer ved siden av samt to andre rum. Svalgangene 

i begge etasjer har opprinnelig vært åpne. 

På tomten der den gamle drengestuebygning hadde stått, ble i 1850 

ny hovedbygning satt opp. 

Det var menigheten - almuen - som hadde plikt til å holde hovedbygningen 

av 1703 ved like. Det samme var tilfelle med en stall med 

plass til 10 hester. Etter krav fra bygda ble det holdt synsforretning 

på Prestgarden i 1789, og det ble funnet så mange mangler at en blir 

forbauset over hvor dårlig vedlikeholdet hadde vært. På salen manglet 

det to vinduer, i mange av rummene var gulvene kassable, i alt 11 vindusruter 

var slått ut, bl. a. hele 5 i kjØkkenet o. s. v. Her hadde sokneprest 

Maar bodd i 10 år uten å kny. Men hadde da menigheten så 

totalt forsØmt sin oppgave? Ja, det sa presten. Men ut på hØsten samme 

året, da det ble holdt ny åbotsforretning, kom noe annet for dagen. 

• I løpet av sommeren skulle presten ha rettet de mangler som det ble 

pekt på første gang. Men lite var gjort. Her og der var det lagt inn 

noen nye bord. Svalgangen var lØftet og noen nye fjeler var satt inn 

«og samme var overklinet med noget brunrødt og vann». Ellers hadde 

han tatt av den gamle - gode - steinen av taket og lagt på stein fra 

eget teglverk, og den var slett ikke god, sa bØndene. Nå fant de fram 

igjen åbotsforretningen som var holdt da Maar tiltrådte. Og da ble 

det funnet at de mangler som ble pekt på dengang, for 10 år siden, ikke 

var rettet. Presten hadde bodd her på dårlige golv og med knuste 

621

vindusruter uten å foreta seg noe. Men han hadde hevet godtgjørelse 

hos gardbrukerne for å sette huset i stand. De gjorde derfor nå krav på 

å få disse penger tilbake før de gikk i gang med nye påkostninger. Det 

siste spørsmål tok ikke retten standpunkt til, og den nye presten hr. 

Dybdahl, sa at han ville være tilfreds om det inntil videre ble gjort så 

mye at han kunne bo i huset vinteren over, og så tvilte han ikke på at 

«almuen av ære for seg selv og av kjærlighet til sin sokneprest» ville 

ta den nødvendige hovedreparasjon når sommeren kom. 

I 1841 var det følgende hus på Prestgarden: Hoyedbygningen, stall, 

drengestuebygning, stabur, grisehus og sauehus under ett tak, fjøs, 

låve, vedskjul, badstue, smie og så låver på HØgfallet, Riser, Prestrud og 

Linåker. 

Garden hadde seter i egen skog ved Tevs.iøen. I Karustjernet vest for 

samme sjø hadde garden hatt fiskevann «i forrige tider» skrev Ole 

Lange i 1740, men det var ikke holdt ved like. 

Finholdt sag som lå under Prestgarden, brukte magister Muus 

i 1680, og da var det skåret 1200 bord der, i 1687 500 bord. Kvern fikk 

garden i 1773. Det var sokneprest Lars Rasch som fikk bygd den. Noen 

år fØr hadde han sammen med Christoffer Hansen Hareton lagt an 

med teglverk. Det ble tinglest kontrakt mellom dem om driften av 

verket i 1766. Både verket og møllen er det skrevet mer om senere. 

Fra jordbruket på Prestgarden har vi de vanlige tellingsoppgaver, 

undtatt fra 1666 da den ikke var tatt med fordi det var benefisert gods. 

Dessuten har vi et par oppgaver som prestene har gitt utenom tellingene. 

Det usannsynlig store tall for storfeholdet i 1657 har vi ingen 

mulighet for å kontrollere. 

622 

1657 1723 1732 . 1775 1835 1865 1875 

Hester 6 5 8-9 3 6 4 

Storfe 62 30 40 20 20 19 

Sauer 14 16 40 30 7 10 

Geiter 43 7 

Griser 6 5 3 

Tnr. korn uts. 34 42 50 26 27 29 

Tnr. poteter 20 20 12 

Høylass 60 

Idag har garden omkring 325 da. innmark, 7000 da. skog og 40 da. 

• 

beite. Besetning i 1951 2 hester, 16 kyr, 9 ungdyr og 1 gris. Gjenværende 

skyld på gnr. 31 bnr. 1 mark 26,85. 

Det som har betydd største avgangen i det senere, er salg av et bureisningsfelt 

til Aurskog kommune i 1941. Det fikk mark 1,20 i skyld. 

Plasser og fraskilte eiendommer 

Med de store utraster Prestgarden hadde og det store jordbruket, 

var det naturlig at den la seg til med mange husmenn. I 1666 hadde 

garden 4, Ole Enersen 82 år, Peder Kolbjørnsen 38, Gudmund Tollefsen 

38 med sØnnene Tollef 9 og Halvor 8 år, og endelig Sven Nilsen som var 

67 år og svensk. Plassene deres er ikke nevnt ved navn. I 1701 var det 

blitt 9 plasser, men 10 bosteder fordi det var 2 i Engen. Og etter hvert 

vokste Prestgarden og det den hadde ansvaret for, opp til et helt lite 

samfunn. Vi kan vise til utviklingen inoen tall: 

1666 4 bosteder 

1701 10 » 

1762 20 » ca. 100 mennesker 

1775 21 » 107 » 

1801 19 » 90 » 

1865 37 » 260 » 

1875 31 » 211 » 

Tallet på mennesker i 1762 er anslag etter folketellingen. Det var 

66 over 12 år som hØrte heime her da. Til tallene ovenfor må en så legge 

dem som hØrte til i selve Prestgarden. Det største tall vi har funnet 

for det, er i 1875 da sokneprest Schønheyder bodde selv 20 her. 

Det slår en som et særkjenne ved de fleste når en går igjennom 

historien til de enkelte underbruk til Prestgarden, at det har vært en 

sjelden fasthet i bosetningen når det gjelder ættene. På nesten alle har 

ætlinger etter den som kom til bruket omkring eller litt fØr forrige 

hundreårskiftet sittet der siden. Her som i bygdene ellers fikk vi delingen 

av plassene opp gjennom fØrste halvparten av forrige århundre, 

ettersom det stigende folketall fordret flere heimer. Men også ved 

delingen var det som regel den gamle ætten som fikk plass. 

Denne fastheten som en må legge merke til, kan selvsagt ha flere 

623

årsaker. En er i alle fall sikker nak. Brukene under Prestgarden var 

stare nak både til at det kunne bli nae å dele og til at de sam fikk dem, 

så seg tjent med å halde fast ved dem. Noe annet som sikkert og$å har 

spilt inn, er farholdet til landherren, husbanden, her presten. uten at 

det har vært godt - og det må gjelde alle prestene - ville vi sikkert 

savnet en stabilitet som den vi finner her. Ganske interessant er agså 

et annet forhold: Sønner ag dØtre på bruk under Prestgarden har ved 

sitt giftermål afte funnet maken sin på andre bruk under den samme. 

Dette kan skyldes tilfeldigheter, i alle fall vitner det om gadt naboskap. 

Men ellers het det i hvert fall am de gamle prester - ag kansk.ie enda 

mer am deres fruer - at de mente en del av omsorgen far de undergivne 

også var å sørge far at de ble godt gift. Om det har gjeldt prestene 

i Aurskag, får være usagt. Men patriarkalske forhold mener vi i alle fall 

å tro det har vært omkring Prestgarden. 

I dag er praktisk talt alle heimene gått over i s.iøleie. I det fØlgende 

blir de nevnt i den rekkefØlge de har fått bruksnummer ved skyldsetningen. 

Til 1950 var i alt 120 matrikkelnumre gått ut fra Prestgarden. 

Aur mølle har fått gnr. 31 bnr. 2. Vi har alt nevnt at første kvern 

under Prestgarden var fra 1773. Både den og teglverket har vært eid av 

presten privat. Kom en ny prest til bygds, kjøpte han bruket av sin 

fargjenger helt til 1809 da sakneprest Bierek solgte både mØlle ag teglverk 

til sekretær og sarenskriver Koren, og i 1830 salgte lensmann 

J. D. Koren de samme eiendammer til Halvor Gudmundsen. Men fortsatt 

hadde Prestgarden grunnleien. FØrst i 1864 ble Aur mølle delt fra 

i skyld. Den eides da av Christian Heyerdahl sam solgte den til Anders 

Olsen Fjuk. Så ble Halvar Kristiansen Stubjar eier, ag han satte app 

ny mølle i 1875. I 1908 kjøpte fabrikkeier A. J. Qville mØllen, og hans 

sØnn Ingvald Qville tak over i 1942. 

Verket (teglverket) hadde vært drevet under Prestgarden siden 1766 

ag ble solgt sammen med mØllen i 1809. I 1865 ble det kjØpt av SØren 

Olsen, som var sjøleier ag teglbrenner, het det ved falketellingen samme 

året. Ved auksjon aver eiendommen i 1873 ble den kjØpt av Ole Hansen. 

Han kjøpte også den gamle husmannsplassen Presterud i 1876, men 

han hadde tatt aver den før. Han bodde nemlig der i 1875, ag den gamle 

hovedbygning på Verket, hvar han hadde badd, stad da tom. Det ble 

624 

drevet teglbrenning ved verket ennå i mange år, så sent som under 

Gustav Kristiansen Presteruds tid, det vil si etter 1880. Fra Verket 

er grenet ut flere eiendommer. 

Løvås har verkets opprinnelige matrikkelnummer, gnr. 31 bnr. 3. 

Eiendommen ble solgt i 1908 til stasjonsmester Anton E. Nordby, ag 

han var eier til han i 1950 overdrog den til Olaf Jardfald. LØvås har 

igjen bare 9 Øre i skyld. Det er solgt unna mange parseller, vesentlig 

tomter. 

Presterud, gnr. 31 bnr. 4, ble skyldsatt i 1874, men eiendommen er 

av de eldste under Prestgarden. I 1692 bodde det en sam het Peder 

Kristensen her på Presterud. Han kom for retten klaget for å ha drept 

sin hustru Ragnhild Olsdatter ved mishandling. Han innrømmet at 

han etter å ha bedt henne flere ganger am å vaske seg, noe hun ikke 

hadde villet, hadde tatt et vedtre og slått henne med. Femte dagen 

etterpå var hun dØd. Etter hun var slått, hadde Ragnhild gått til nærmeste 

nabo. ag klaget aver at mannen hadde slått henne fardervet. Det 

samme sa hun siden til prest og lensmann, og det ble provet at hennes 

armer, skuldre og hode var «knust fordervet». Likeså var det et alminnelig 

utsagn at Peder Kristensen hadde vært uskikkelig mot konen 

flere ganger. Retten sa «at Peder Kristensen er og bØr være sin hustrus 

rette banemann og dræbere og for samme ukristelige misgjerning bør 

han ved sverdet miste sitt haved og ha det på en stake ved landeveien 

settes opp». Hans midler skulle anvendes til «hans refselse og ophald i 

arresten», og ble det noe tilavers, skulle kongen ha det. Saken hans 

kom senere for overhaffretten. Her svar Peder Kristensen at han ikke 

slo sin hustru for å drepe eller skade henne, og så ble han frikjent. 

Han som bodde på Presterud i 1701, het Anders Bergersen, og han 

• døde her i 1746. Kari Andersdatter som døde her ta år fØr, var kanskje 

konen. Erik Tarsteinsen het han som kom her siden, men han var her 

bare en kort tid. Den neste vet vi ikke annet am enn at han het Johannes, 

og kanen var Anne Kristensdatter. De bodde her til omkring 

1790. I 1801 og lenge etter lå plassen øde. Fra omkring 1840 het husmannsfolkene 

på Presterud Kristen Johannessen ag Karen Olsdatter, 

fra omkring 1850 Andreas Larsen Romlund. Så kjØpte i 1876 Ole Hansen 

Verket også Presterud. Han solgte i 1880 eiendommene til Gustav 

Kristiansen Grøtli. Gustav Kristiansen, som tok navnet Presterud, 

40 - By grlcbalc for AursTcog og Blaker 62.5

'\ 

4. Reidar Aolis 2/4 1895 

5. Hjørdis Elisabet 4/3 1897 g. 1918 Dalin Lindgren f. i Arvika 1894 

Il Olaf Hansen Killingmo 2/7 1886 g. 1917 Helga Andrea Josefsdatter 

Greter 17/3 1890--30/8 1950 

1. E vaG r ete r Killingmo (g. m. neste bruker) 

2. Stefi Greter Killingmo 1/1 1923 g. 1947 Oddvar Karl Fossengen, 

Oslo, f. 23/1 1920 

III Kristian Jensen Frogner f. i Sørum 24/1 1915 g. 1939 Eva Greter Olafsdatter 

Killingmo 15/2 1918 

1. Kjell Frogner 13/3 1940 

2. Odd Frogner 13/ 9 1941 

3. Inger Andrea Frogner 7/1 1948 

Riser er et eldgammelt navn i forbindelse med Prestgarden. Det har 

engang vært en gard på 12 øyresbol, en halvgard omtrent, som i 1394 lå 

til prestebordet i Blaker og senere ble lagt til presten i Aurskog. Noen 

ga;d i vår mening med ordet var det dog ikke på Riser i kjent tid før 

omkring 1830. 

Den første her var skoleholder Hans Christiansen Tønsberg. Hans 

yngste sØnn var fØdt på Riser i 1837. En datter av Hans Christiansen 

og hennes mann hadde Riser en tid etter .foreldrene. 

I Hans Christiansen Tønsber g 1787--25/9 1862 g. 1818 Marte Gudmunclsdatter 

Katterud eller Hellebakken 1794--29/ 12 1871 

1. Maren K ristine Hansdatter 26/4 1819--3/ 2 1892 g. 1841 Paul Amundsen 

Teien (Risteigen) 18/4 1813--24/1 1869 

2. Anne Gunille Hansdatter 24/11 1821 g. 1845 enkemann Kristian 

Jakobsen Troilhullet på Husmo av Hogset, Blaker 1797--1850 

3. Karen Mathea Hansclatter 1824 g. 1855 Ole Pedersen Nitteberg av 

Høland f. 1820 

4. Marte Helene Hansdatter 1830 g. 1852 Kristian Johansen Rud 

31/3 1819 

5. P a u l i n e Hansdatter (g. m. neste bruker) 

6. Ole Hansen 23/2 1837 

Il Peter Olaus Olofsson Peders f . i Køla, Sverige 16/8 1825 g. 1854 

Pauline Hansdatter Riser (I, 5) f. 1833 

1. Ole Petersen 17/2 1855 d. s. år 

2. Ole Petersen 12/5 1859 

3. Hanna Marie Petersdatter 24/7 1862 

4. Kristian Petersen 7/11 1867 

Ennå lå Riser til Prestgarden. Det var tilfelle også etter at det ble 

flere plasser på det gamle Riser. I 1865 var det tre, nordre, mellom og 

628 

i 

• 

søndre, i 1875 var bare to nevnt, nordre og søndre. Peter Olofsson var 

på Riser søndre i 1865. Her var det også Hans Christiansen hadde bodd. 

Enken hadde fØråd her. 

Riser nordre, gnr. 31 bnr. 7. Her bodde i 1865 Lars Andersen, og 

både da og 10 år etter hadde han levebrød av plassen. Den ble i 1875 

drevet av Anders Olsen fra Blaker, og det var da en besetning her på 

1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut og 2 sauer. Det ble sådd 3 tnr. rug,1f2 tn. bygg 

og 4 tnr. havre og satt 2 tnr. poteter. 

I 1879 ble plassen skyldsatt, og Ole Hansen Balterud fikk kongeskjøte 

på den i 1880. Han var riktignok ikke lenge her. I 1889 solgte 

han eiendommen til Johan Andersen Hagen. Da Ole Balterud kjØpte 

Riser, lå alle plassene under samme skyld, mark 1,79. I 1884 skilte han 

fra Riser søndre, som enken Helene Halvorsdatter kjøpte. I 1892 ble 

Riser lille solgt til Martin Hansen Aursmoen, men denne delen som 

har bnr. 20, er senere gått tilbake til hovedbØlet. I 1902 ble Riser mellom 

skilt fra og i 1908 Riser østre. Dermed hadde hovedbØlet igjen 75 Øre 

i skyld. 

Martin Hansen som kjØpte Riser lille i 1892, ble også eier av Riser 

nordre. Han overdrog eiendommene sine i 1923 til svigersønnen Oskar 

Skugstad, og i 1951 tok hans sØnn Josef over. 

Riser nordre og lille har en samlet skyld av mark 1,19 og 100 da. 

innmark. Besetningen i 1951 var 4 hester, 7 kyr og 15 griser. 

Slekten som sitter der nå: 

I Martin Hansen Aursmoen (Sætra av Haneborg) 2/4 1855--4/6 1938 

g. 1879 jordmor Anne Kristine Larsdatter Skaaningrud, Blaker 

10/8 1854--3/ 4 1940 

1. Hans Martinsen 22/9 1880 g. 1906 Gyda Antonie Olsclatter Stubjar 

10/3 1886 (til Teien) 

2. Ber taM a r i e Martinsdatter (g. m . neste bruker) 

3. Lars Martinsen 24/2 1887--24/ 9 1902 

4. Magnhild Martinsdatter 2/2 1892 g. 1921 Arnt Antonsen Jonsen 

f. i Lillestrøm 1894 

5. Helga Karoline Martinsdatter 4/3 1895 (eier Riser østre) 

Il Oskar· Jul:us Johansen Skugstacl 1883 g. 1905 Berta Marie Martinsdatter 

Riser (l, 2) 29/9 1884 

1. Jo s e f M a l v i n Skugstad (neste bruker) 

2. Leif Karsten Skugstacl 13/ 6 1908 g. 1934 Anna Sofie Teodorsdatter 

Engen 10/9 1903 

3. Bjarne Osva1cl Skugstad 6/10 1911 

4. Øivind K ristian Skugstacl 23/11 1914 

629

3 hester, 7 kyr, 3 ungdyr og 2 griser. I 1875 var det 2 hester, 5 kyr, 

2 ungdyr, 8 sauer og 1 gris, og det ble sådd 1 tn. rug, 2 tnr. bygg, 7 tnr. 

havre, Ytt tn. havre og % tn. vikker til grønf6r og 40 skål pund grasfrØ. 

Og så ble det satt 2 tnr. poteter. 

Romhus, gnr. 31 bnr. 50 og 77. Som nevnt fikk Laura Bolette Romhus 

i 1912 en part av farsgarden, det var bnr. 50. Før sin dØd testamenterte 

hun eiendommen til søstersønnen Einar Fossen, og hans sønn 

Sigvald Fossen tok over i 1947. Til denne eiendom ligger også 31/77, 

Myrrno, som Einar Fossen kjøpte i 1928. Skylden er 43 Øre og arealet 

48 da. innmark. Besetning 1951 3 kyr og 2 griser. 

Mellom de lokalnavn som finnes på Romhus vestre, er Gjertrudjordet. 

Her stod for mange, mange år siden en liten stue, og i den 

bodde Giertrud Larsdatter. Hun var av Toverudætten, men fØdt på 

Ilebæk i -Høland, og hun hadde vært gift med Jens Bokstad. Gjertrud 

Marie Larsdatter, som hun het., var altså svigermor til Fredrik Romhus, 

og det var sikkert til stua som hun skulle ha, han hadde tatt tømmer 

uløyves i Prestgardsskogen da han måtte flytte fra plassen. Gjertrud 

Larsdatter dØde her i 1795. Skiftet etter henne viste midler for 48 daler 

brutto, 31 Y2 netto. 

634 

Ætten på Romhus 

Lars Johannessen f. omkr. 1775 d. 19/10 1839 g. 1804 Berte Marie Olsdatter 

Myrvold 1782-24/1 1858 

1. Anne Larsdatter 1805 d. s. år 

2. Jakob Larsen 1806-17/4 1833 g. 1828 Kristine Hansdatter 6/4 1795 

2 a. Hans Jakobsen 14/4 1829 

2 b. Lars Jakobsen 25/8 1832 

3. Ole Larsen 1809-2/5 1849 g. 1836 Marte Sofie Halvorsdatter 

Killingmo 21/3 1813-5/7 1878 (Til Berg) 

4. Andreas Larsen 1809-1811 

5. Edel Marie Larsdatter 1812-1813 

6. Anne M.arie Larsdatter 1815-1/5 1835 

7. Helene Larsdatter 28/12 1818-28/4 1876 g. 1842 Petter Andreas 

Larsen Hellerud 1820-8/3 1887 

8. Kri sti a n Larsen (neste bruker) 

9. Andreas Larsen 10/5 1826-25/1 1882 g. 1849 Jonette Jensdatter 

Holte f. i Trondhjem 1816-4/3 1886 (til Lotterud) 

Il Kristian Larsen Romhus (I, 8) 7/1 1823 g. 1846 Johanne Marie Ottosdatter 

Kolstad, Kongsberg, f. 1822 

• 

1. O leS i g var t Kristiansen 1/12 1847-9/11 1920 (Fikk bnr. 39 

Romhus vestre i 1912). Ugift 

2. L ar s Kri sti a n Kristiansen (neste bruker) 

3. Amalie Kristiansdatter 4/12 1850-3/7 1931 g. 1885 Ole Martinsen 

Fallet 1860-29/12 1931 (kjøpte Romhus østre av svigerfaren i 1894) 

3 a. Kri sti anM agn u sOlsen Romhus 27/10 1894 g. 1938 

Borghild Elvine Amundsdatter Moen 24/2 1896 

4. Karen Bolette Kristiansdatter 6/4 1852-23/8 1867 

5. Serine Kristiansdatter 13/6 1856-6/3 1939 g. 1885 Petter Sigvart 

Engebretsen Fossen (Lokshaug) 10/6 1856 

5 a. Josefine Marie Pettersdatter 22/7 1886 

5 b. Anne Marie Pettersdatter 8/1 1889 g. 1914 Olaf Olsen 

Killingmo nedre 26/3 1883-21/7 1921 

5 c. Ei n a r P ett e r sen Fossen 23/9 1891 g. 1914 Bolette Johansdatter 

Spørck f. i Sør-Fron 1889 d. 13/12 1942 (brukere av 

Romhus 31/50 etter morsøsteren) 

5 c 1. Aslaug Solveig Fossen 9/12 1914 

5 c 2. Sigvald Johan Fossen 14/ 9 1917 g. 1939 Asta 

Harriet Alfredsdatter Nyhus, Blaker, 18/10 1919 

a. Erik Arne Fossen 14/6 1939 

b. Helen Berit Fossen 28/12 1942 

6. Laura Bolette Kristiansdatter 2/10 1859-28/ 4 1916 (fikk bnr. 50 

i 1912) 

III Lars Kristian Kristiansen Romhus 5/8 1849-3/9 1924 g. 1880 Johanne 

Mathea Johansdatter Engen 1851-10/8 1939 (fikk bnr. 51 Romhus 

mellom i 1912 og tok over bnr. 39 i 1925) 

1. Adolf Simon Larsen 13/8 1880-16/5 1892 

2. Helga Bolette Larsdatter 28/7 1882 

3. Ragna Emilie Larsdatter 23/8 1883 

4. Kristian Joakim Larsen 11/4 1885-20/5 1922 

5. Johan Larsen 2/11 1886 (bruker av Romhus vestre) 

6. Anna Sofie Larsdatter 26/4 1888 g. m. Alfred Johansen, Oslo 

7. Inga Marie Larsdatter 26/8 1889 g. 1921 Karl Johan Andreassen 

Moen f . 1889 

8. Otto Larsen 23/8 1891 g. 1922 Ruth Torkildsen, Nordstrand 

Aurheim, gnr. 31 bnr. 10, er bygd omkring 1890. Det var lærer og 

kirkesanger Ole Olsen Hohle som kjøpte jorda i 1887, men han døde 

alt året etter og rakk ikke selv å bygge eiendommen ferdig. Hohle var 

fra Lesja og var lærer i Nes fØr han kom til Aurskog. Sønnen Arnold 

Hohle tok over eiendommen i 1935, men solgte den alt. i 1938 til Peder 

Sveistrup. Han er fØdt i Vebbestrup i Danmark og kom til Aurskog 

i 1920. 

Skylden på Aurheim var opprinnelig mark 1,91. I de senere årene 

635

640 

2 a 2. 

2 a 3. 

2 a 4. 

2 a 5. 

2 a 6. 

2 a 7. 

2 a 8. 

c 1 c. Barta Kristine Myrvold 13/5 1899 

c l d. Kasper Myrvold 29/8 1906 

Jon Vilhelmsen 1806 

Kari Vilhelmsdatter 1808 

Marte Vilhelmsdatter 19/12 1810-6/4 1902 g. 1840 

Kristen Olsen Bjørnstad av Hogstad 1818-13/10 1890 

Kristen Vilhelmsen 7/12 1812-1/9 1892 g. 1835 Anne 

Sofie Andersdatter Hellebakken, Høland, 1813-30/1 1905 

(til Aursbråten) 

Berte Marie Vilhelmsdatter 15/9 1815 

Jens Vilhelmsen 23/7 1818 

Hans Vilhelmsen 19/6 1820 g. 1846 Anne Johanne Olsdatter 

Nordal av Svastad 7/1 1821 

2 a 9. Kristine Vilhelmsdatter 9/5 1824-5/10 1828 

2 b. Ragnhild Kristensdatter 1783 

2 c. Berte Sofie Kristensdatter 1796 d. s. år 

2 d. Anders Kristensen 1788-14/1 1870 g. 1816 Berte Amundsdatter 

Fjukholtet 1785-4/2 1855 (til Hagen av Fjuk, Blaker) 

Il Ole Hansen 1751-7/10 1818 g. 1781 Helene Andersdatter Myrvold (I. 1) 

1757-8/3 1822 (på Myrvold nordre) 

1. Berte Marie Olsdatter 1782 g. 1804 Lars Johannessen Romhus 

1775-19/10 1839 

2. Kari Olsdatter 1786 

3. Anne Olsdatter 1789-1790 

4. And e l' s Olsen (neste bruker) 

5. Hans Olsen 1791-1793 



8. Kristine Olsdatter 1800-1801 

III Anders Olsen Myrvold (Il, 4) 1791-23/2 1866 g. 1817 Marte Andersdatter 

f. i Ullensaker 1789-9/11 1867 

1. K a l' e n Andersdatter 12/8 1817-17/12 1890 g. 1839 Jens Amundsen 

Granerud f. i Fet, 1812-27/7 1898 (til Myrvold mellom) 

1 a. Anne Jensdatter 14/11 1839-26/12 1892 g. 1867 Ole Kristoffersen 

Ullevold 24/6 1833-29/5 1925 

1 b . And e l' s Jensen 4/7 1841-3/6 1930 g. 1868 Inger Mathea Olsdatter 

Hellebakken 8/3 1840-12/1 1925 (Myrvold østre) 

1 bl. Karoline Andersdatter 28/12 1869 

1 b 2. Maren Oleanna Andersdatter 3/10 1871 g. 1901 

Hjalmar Andersen Enger f. 1873 

1 b 3. Josefine Andersdatter 22/1 1874 g. 1897 Johannes 

Johannessen Lilleaasen f. i Nes 1869 

1 b 4. Halvor Andersen 6/5 1876 g. 1899 Minda Kaspara Eriksdatter 

Stenbæk f. i Solør 1875-6/5 1935 (til Tuen av 

Harkerud) 

r 

• 

2. 

3. 

4. 

5. 

6. 

1 b 5. Os k a l' Andersen 1879-27/4 1931 g. 1902 Kaspara 

Johansdatter Myrvold f. 1878 

a. Olaf Myrvold 7/3 1904 

b. M a l' i e Myrvold 11/10 1906 g. 1933 Harald Emilsen 

Lerdal 17/7 1897 

c. Kristian Myrvold 4/6 1909 

d. Reidar Myrvold 20/4 1912 g. 1932 Borghild Helene 

Alfredsdatter Larsen f. 31/1 1910 

e. Knut Josef Myrvold 7/7 1915 g. 1936 Anne Marie 

Olsdatter Høgelund 8/1 1918 

1 b 6. Ole Andersen 2/10 1881 

1 c. Marte Jensdatter 15/3 1843-6/10 1879 g. 1867 Amund Paulsen 

Teigen 22/6 1841-28/3 1923 

1 d. Ole Laurits Jensen 2/8 1845 

1 e. Johanne Jensdatter 28/1 1848-3/5 1928 

1 f. Helene Jensdatter 28/12 1849-30/11 1857 

1 g. Amund Jensen 4/4 1852-21/2 1923 g. 1876 Bolette Olsdatter 

Fossen f. i Nes 1855-16/12 1930 (til Finstadbråten, skomaker) 

1 h. Joh a n Jensen 12/12 1854-18/11 1924 (eier av Myrvold 

mellom) 

g. Mathea Jensdatter 15/12 1851 g. 1877 Ingebret 0stenby 


1 h. Bolette Jensdatter 20/12 1859-11/4 1945 

1 i. Karoline Jensdatter 13/4 1862-17/1 1932 

Anne Andersdotter 13/9 1819-10/7 1830 

Hel ene Andersdatter (g. m . neste bruker) 

Kristine Andersdatter 9/5 1824 

Maren Oline Andersdatter 7/3 1826-1/10 1877 g. 1846 Andreas 

Taraldsen Finholt 5/3 1823-27/9 1891 

Mathea Andersdatter 24/4 1829-24/4 1830 

IV Kristen Amundsen Teien av Prestgarden 16/7 1817-27/10 1907 g. 1844 

Helene Andersdatter Myrvold (Ill, 3) 6/7 1821-3/11 1904 

1. Anne Kristensdatter 4/12 1844 g. 1869 Peter Tollefssen Sørli f. 1845 

2. Amund Kristensen 30/8 1846-30/5 1922 

3. Maren Kristensdatter 25/12 1847 

4. Andreas Kristensen 2/1 1850 g. m. Mathea Tollefsdatter f. i Drøbak 

1850 (til Chr;stiania, skomaker) 

5. Gunhild Marie Kristensdatter 1/9 1851 g. 1891 Johan Anton 

Andreassen 1852 

6. Bolette Kristensdatter 28/2 1854 

7. H a l vor Kristensen (neste bruker) 

8. Kaspar Kristensen 15/9 1858 g. 1885 Anne Mari," Olsdatter Svendsrud 

21/3 1846-16/12 1922 

9. Netta Kristensdatter 10/10 1860 

10. Thore Kristensen 3/8 1863-4/10 1877 

11. Elvine Sofie Kristensdatter 3/7 1865 

41 - Bygdebolc for Allrslrog og BlaJ..er 641

V Halvor Kristensen Myrvold (IV, 7) 12/2 1856-27/4 1941 g. 1897 Anna 

Andersc1atter Ullerud20/2 1869 

l. H a l v o l' A d o l f (neste bruker) 

2. Kon sta n se Myrvold 20/3 1900 (bruker etter broren) 

3. Ester Marie Myrvold 2/4 1902 

4. Hanna Natalie Myrvold 10/3 1904 g. m . agronom Kristen Sveistrup 

f. i Danmark 

5. Aagot Mathilde Myrvold 16/4 1906 g. 1925 agronom Peder Kristian 

Sveistrup f. i Danmark 1/8 1896 

VI Halvor Adolf Halvorsen Myrvcld (V. l) 12/ 8 1898-12/6 1935 g. 1924 

Aasta Petersdatter Brubak 15/10 1903 

l. Arne Myrvolc1 12/10 1929 

Hellerud, gnr. 31 bnr. 12, er bygd av Petter Andreas Larsen. Han var 

fØdt i Nes, men faren kom til Aurskog som møller ved Aur mølle. Selv 

arbeidet Petter Larsen ved teglverket. Han ble gift med Helen Romhus, 

og de bodde på Romhus til etter 1846. Første gang navnet Hellerud er 

nevnt, er i 1849. Helene Romhus hadde før hun ble gift, vært stuepike 

hos presten Schønheyder, og det fortelles at det var presten selv som 

både hadde pekt ut stedet de :skulle få bygge på og navnet det. skulle ha, 

Hellerud. Det var etter Helene den nye heimen skulle hete, sa presten. 

I 1888 fikk Petter Helleruds sviger:sønn, lokomotivfører otto Hansen 

i Christiania, skjøte på eiendommen som da var skyldsatt for 63 øre. 

Hansen hadde den bare til i 1893 da han :solgte Hellerud til Anders 

Finholt, men alt i 1896 solgte han den videre til Johan Kristensen 

Delingsrud som var gift med en datterdatter av Petter Hellerud. I 1934 

overlot han den til Olaf Borstad. 

Da Olaf Borstad kjøpte Hellerud, var det et tett felt med skog mot 

Fallet. Her er det siden tatt opp mellom 20 og 30 da. ny jord. Den første 

hovedbygning på Hellerud står ennå, men den er påbygd og atskillig 

forandret. Besetningen var i 1951 1 he:st, 3 kyr, 2 ungdyr og 2 griser. 

I 1875 ble det fØdd 3 kyr og 1 sau her, og det ble sådd 2 skjepper rug, 

2 skjepper bygg og 3tnr.havre og satt 1 tn. poteter. 

642 

I Petter Andreas Larsen Hellerud f. i Nes 1820 d. 8/3 1887 g. 1842 Helene 

Larsdatter Romhus 28/12 1818-28/4 1876 

l. Lars Pettersen 5/3 1843 

2. Anne Marie Pettersdatter 30/8 1844-1/11 1898 g. 1867 Engebret 

Jensen Kvaksrud 1836-21/ 10 1909 

3. Maren Pettersdatter 28/9 1846-1/10 1884 g. 1865 m. Peder Jakobsen 

Moen (Aursmoen) 9/6 1832 

4. Ole Kristian Pettersen 5/6 1849 

5. Bolette Mathea Petters datter 10/4 1852 

6. Johanne Petters datter 16/6 1854 

7. Pauline Hedvig Pettersdatter 1/2 1857 g. m. lokomotivfører Otto 

Hansen, Christiania. Eiere av Hellerud 1893-96 

8. Halvor Pettersen 20/8 1859-30/12 1866 

9. Nikoline Anette Petters datter 8/6 1863 

II Karl Johan Kristensen De1ingsrud 1860 g. 1891 Olga Josefine Engebretsdatter 

Kvaksrud (datter av I. 2) 1867-3/6 1936 

Olaf Olsen Borstad 6/12 1889 g. 1916 Marie Kristine Antonsdatter 

Skogheim 23/7 1894 

l. Kari OcUaug Borstad ).5/7 1917 

Haugerud, gnr. 31 bnr. 13 av skyld 58 øre, ble solgt i 1887 til Martin 

Hansen Aursmoen, og det var han som bygde her. Som vi vet, kjØpte 

han Riser, og han solgte Haugerud i 1897 til Andreas Ander:sen Hagen 

som tok navnet Haugerud. Han var kirketjener. I '1931 solgte han eiendommen 

til Juliane Haug, enke etter Johan Hjalmar Haug, og hun 

overlot den i 1945 til sin datter og svigersønn Klara og Martin Hauger. 

Denne slekt hØrer heime på Haug søndre og er fØrt der. 

Haugerud er på omkring 30 da,. innmark og fØdde i 1951 3 kyr og 

2 griser. - 

Andreas Andersen Haugerud (Hagen) var f. 25/4 1863 og døde 3/11 1936 

g. 1889 Jonette Andersdatter Engen 21/8 1857-1/8 1923 

l. Anne Sofie Haugerud 8/9 1890 g. 1942 Olaf Aslaksen Jordfald f. i 

Lier 29/8 1888 

2. Josefine Aamalie Haugerud 2/ 10 1893 

3. Alette Amanda Haugerud 6/3 1897 

Finholt er nevnt fØrste gang i 1689 da han som hadde plas:sen, ble 

• sagt ut derfra. Han het Gudmund. Det ble imidlertid opplyst at det 

var han som hadde ryddet det meste på plassen og bygd alle hus. så 

han fikk bli. Lenge er han dog ikke. I 1701 het husmannen Lars Larsen, 

var fØdt omkring 1665 og hadde sØnnene Lars f. 1693 og Torstein 1695. 

De ble bar enoen få år på plassen. Fra 1710 hadde Ole Trondsen Røsholm 

Finholt i noen år, men da sammen med en som het Halvor. Fra 

omkring 1730 het brukeren p.å Finholt Erik Bergersen. Han er visst 

kommet utenbygds fra, i alle fall var han ikke nevnt ved folketellingen 

i Aurskog i 1701 da han skulle vært 5 år, men hans mor, Berte Eriks- 

643

flyttet riktignok til Lotterud. Men hans sØnn igjen som også het Amund 

Paulsen, kom tilbake til Teien. To av hans barn fikk dele plassen. 

Teien søndre, gnr. 31 bnr. 15, ble tatt i bruk av Amund Paulsens 

svigersønn Amund Gudmundsen. Hans svigersønn igjen, snekker Ole 

Hansen som var fra Nes, var på Teien etter han noen år hadde vært 

på Verket. 

I 1892 ble Teien søndre av Kirkedepartementet solgt til Magnus 

Olsen Dreierud. Den ble i 1903 overlatt sØnnen Karl Magnussen, og 

i 1906 solgte han den til Hans Riser. 

Eiendommen er på omkring 90 da. innmark, 30 da. havn og 200 da. 

produktiv skog. Besetning var 2 hester, 10 storfe, 3 sauer og 4 griser. 

I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr og 2 sauer. Det ble sådd % tn. rug, 

Yz tn. bygg, 4 tnr. havre og 10 skålpund grasfrø og satt 2 tnr. poteter. 

Skylden mark 1,63. 

Teien, både nordre og søndre, hadde seter ved TevsjØen, i nærheten 

av Prestgardssetra. Det samme var tilfelle med Romhus. 

Ætten tar vi samlet under Teien nordre når det gjelder den gamle. 

Hans Riser er nevnt under Riser nordre. Magnus Dreieruds familie: 

Magnus Olsen Dreierud g. m . Karen Dorthea Olsdatter Dreierud 

14/3 1852--25/9 1910 

l. Karl Gustav Magnussen 15/2 1883 

2. Ole Magnussen 16/11 1885 

3. Marie Magnusdatter 16/11 1887 g. 1907 Hans Tormod Johannessen 

f. i Eidsvoll 1886 

4. Kamelia Mathilde Magnusdatter 13/9 1893 

5. Sigurd Magnussen 5/3 1896 

Teien nordre (og vestre) gnr. 31 bnr. 21-22. På Teien nordre var 

det Amund Paulsens eldste sØnn Paul som ble bruker, og hans sØnn 

Amund tok over etter faren. Mot slutten av hans brukstid ble eiendommen 

delt. Amund Teien solgte ene halvparten, nordre Teien bnr. 22, 

til Ole Olsen Neset. Den andre halvpart, bnr. 21 vestre Teien, hadde han 

igjen selv. Formelt var det Kirkedepartementet som stod som selger 

til begge, og skjøtene er ikke utstedt fØr i 1893. Men da hadde delingen 

vært i kraft noen år. Teien nordre fikk en skyld av mark 1,30 og vestre 

95 øre. 

648 

• 

Vestre Teien solgte Amund Paulsen i 1905 til Kristian Tønsberg på 

Hogstad. Selgeren tok igjen husene med tomter. Det var selve jordveien 

som ble solgt, og den drives fra Hogstad. Husene på vestre var 

dem som hørte det gamle Teien nordre til. På det nye Teien nordre 

er det Ole Olsen Neset som bygde alle hus. 

Den gamle ætt 

I Amund Paulsen Stubjar 1721--17/8 1773 g. 1751 Berte Hansdatter 

Gunhildrud 1720--1784 

l. P a u l Amundsen (neste bruker) 

2. Berte Amundsdatter 20/1 1756 d. s. år 

3. Hans Amundsen 25/10 1758--4/12 1777 

4. Kristen Amundsen 23/ 9 1761 

5. Eline Amundsdatter 23/9 1763 

Il Paul Amundsen Teien (I, 1) 1752--30/12 1817 g. 1. Karen Johannesdatter 

1741--26/6 1776, 2. 1778 Kari Mikkelsdatter 1752--1784, 3. 1786 

Marte Rasmusdatter 0ien 13/12 1763--28/6 1838 

1. Amund Paulsen 1776 d . s. år 

2. A m u n d Paulsen (neste bruker) 

3. Kari Paulsdatter 1781--1784 

4. Hans Paulsen 1785--8/3 1865 g. 1814 Marte Jensdatter Aasnes 

30/11 1792--23/7 1871 (til Lotterud) 

4 a. Inger Marie Hansdatter 28/8 1815-16/7 1883 g. 1842 Ole Hansen 

Korsmo av Eikeberg 9/1 1820--15/12 1886 

4 b. Paul Hansen 23/2 1817--21/11 1871 

4 c. Amund Hansen 20/6 1820--28/ 6 1901 g. 1850 Kristine Syversdatter 

Lier lille 1/8 1823 

4 d. Berte Hansdatter 19/1 1827--13/7 1890 g. 1860 Jens Taraldsen 

Finholt 3/2 1826--8/5 1896 (til 0ien) 

4 e. Peder Hansen 24/ 9 1829 

4 f. Mathea Hansdatter 30/1 1833 g. 1861 Ludvig Edvard Larsen 

Klokkerstuen 1837--4/10 1864 

4 g. Helene Hansdatter 17/1 1836--16/8 1878 

5. Ole Paulsen 1788--17/ 5 1856 g. 1822 Anne Andersdatter Fjeld av 

J ødal store 1798--27/8 1858 (til Lysaker) 

6. Berte Paulsdatter 1791--1809 

7. Ellen Marie Paulsdatter 1794--1804 

8. Gudmund Paulsen 1796 

9. Kristian Paulsen 1799 

10. Gunhild Paulsdatter 1802--19/8 1885 g. 1830 Anders Kristensen 

0ien 1800--10/10 1871 

Il. Paul Paulsen 1805 g. 1829 Kristine Steffensdatter Tronget 1796 

649

650 

III Amund Paulsen Teien (Il, 2) 29/6 1779-10/ 4 1840 g. 1805 Gunhild 

Andersdatter Ullerud 1778-9/5 1844 

1. Karen Amundsdatter 1806-14/6 1836 

2. Ann e M a l' i e Amundsdatter 12/7 1807-6/5 1891 g. m. Amund 

Gudmundsen 1811-8/7 1867 (til Teien søndre) 

2 a. M a l' e n A m u n d s dat ter 1832-28/9 1882 g. 1855 snekker 

Ole Hansen f . i Nes 1829. Han g. 2. 1886 Anne Dortea Sørensdatter 

0degaarden av Hogstad f. 7/1 1840 

2 a 1. Hans Olsen 1855-28/3 1941 g. 1. 1883 Teoline Marie 

Jensdatter 0ien 1862-19/7 1890, 2. 1890 Anne Mathea 

Andersdatter Snaten 1866-18/10 1941 (til 0ien) 

2 a 2. Anne Mar:e Olsdatter 16/8 1857 

2 a 3. Karoline Mathea Olsdatter 1/11 1859 

2 a 4. Amalie Olsdatter 1862 

2 a 5. Amund Olsen 20/6 1865-16/7 1869 

2 a 6. Kasper Olai Olsen 7/5 1868-6/1 1869 

2 a 7. Kasper Olaf Olsen 21/1 1870 

2 a 8. Martin Olsen 24/7 1872 

2 b. Anne Gurine Amundsdatter 3/8 1834 d. s. år 

2 c. Anne Gurine Amundsdatter 8/10 1835-20/1 1909 g. 1856 Anders 

Jakobsen Engen fra Moen 1828-14/2 1899 

2 d . Gunerus Amundsen 22/1 1839 

2 e. Andreas Amundsen 8/ 11 1841 

2 f. Karen Mathea Amundsdatter 31/12 1844 

2 g. Ole Amundsen 26/12 1848 

3. Berte Amundsdatter 6/7 1810-6/1 1890 g. 1835 Andreas Jensen 

Haug 1812-13/6 1875 

4. P a u l Affiundsen (neste bruker) 

5. Mathea Amundsdatter 11/3 1815-11/1 1848 

6. Kristen Amundsen 16/7 1817-27/10 1907 g. 1844 Helene Amundsdatter 

Myrvold 6/7 1821-3/11 1904 (til Myrvold) 

7. Anders Amundsen 25/8 1822-10/6 1872 g. 1848 Karen Oline Paulsdatter 

f. i Skien 1820, datter av korpsbøssemakeren i Nedre Telemark, 

d. 9/5 1890 (til Stokkebæk av Finstad) 

IV Paul Amundsen Teien (Ill, 4) 18/4 1813-24/ 1 1869 g. 1841 Maren 

Kr;stine Hansdatter Riser 26/4 1819-3/2 1892 (bruker av Teien nordre) 

1. A m u n d Paulsen (neste bruker) 

2. Gunhild Marie Pauls datter 11/8 1844-12/1 1851 

3. Kristian Paulsen 10/6 1848 g. 1870 Karen Andreasdatter H aug 

16/4 1836-27/2 1882 (til Haug) 

4. Inger Marie Pauls datt er 22/ 3 1851 

5. Martin Paulsen 13/8 1854 

6. Anne Helene Paulsdatter 21/6 1857 

7. Kasper Paulsen 7/5 1860-29/7 1931 g. 1885 Karoline Gulbrandsdatter 

H ellebakken 1864-27/ 2 1946 (til Dreierud av Hogstad) 

• 

V Amund Paulsen Teien (IV, l) 26/2 1841-28/3 1923 g. 1. 1867 Marte 

Jensdatter Myrvold 15/3 1841-6/10 1879, 2. 1889 Gunhild Olsdatter 

Hellebakken 4/ 6 1849--'28/9 1892 

1. Peder Amundsen 8/11 1866 g. 1898 Hilda Marie Olsdatter Moseby 

23/2 1873 

2. Johan Amundsen 28/ 4 1869 g. 1901 Teoline Pettersdatter Myrvold 

1871-2/11 1924 

3. Halvor Amundsen 10/7 1871 

4. Karoline Amundsdatter 8/1 1873-13/11 1874 

5. Martin Amundsen 10/1 1875 

Engen. Det var to navn nevnt på plassen Engen i 1701, Peder Skomaker 

som var 50 år, og Anders Børresen, 48 . . Den siste hadde sØnnen 

Bernt som var 14 uker ved folketellingen, Peder Skomaker er ikke nevnt 

mer, han har kanskje vært inderst. Ætlinger av den andre hadde plassen 

helt opp i forrige hundreåret. Vi setter opp list.en med det samme: 

I Anders Børresen 1652-'--1732, hustruen ukjent. Vi vet om barna: 

1. Bernt Andersen 1700 

2. Ann e Andersdatter (g. m. neste bruker) 

Il . Sven Eriksen 1707-1782 g. m . Anne Andersdatter Engen (I, 2) 

·1702-21/7 1773 . 

1. And e l' s Svensen (neste bruker) 

2. Erik Svensen 2/9 1736 d. s. år (

IV Nils Andersen Engen (IV, 5) 10/1 1770 g. 1. 1795 Margrete Olsdatter 

f. omkr. 1735, 2. 1818 Anne Amundsdatter Tømte av Svastad f. 1782 

Alt før 1801 var det blitt to plasser Engen, og Nils Amundsen må 

ha vært på nordre. 

Engen søndre, gnr. 31 bnr. 16. Hit var det kommet nye folk, 

Torstein Torsteinsen. Han het Engen alt da han giftet seg i 1791, men 

hvor han kom fra, vet vi ikke. Torstein Engen hadde brent brennevin 

i 1821. Det var ikke ulovlig i og for seg den gang dersom en hadde matrikulert 

eiendom. Men det hadde ikke Torstein Engen, derfor ble han 

stevnet «av lensmann Haneborg på futens vegne». Torstein Engen sa 

som sant var, at han hadde brent, og han tilbØd seg å betale boten som 

var 5 daler. Og dermed ble saken hevet. 

En svigersønn av Torstein tok over eiendommen og- etter ham hans 

sØnn Johan Tryggsen Engen,' som var en kjent smed. Det våningshuset 

han satte opp, står ennå. Men det er også kommet et nyere siden. 

I 1892 kjøpte Johan Engens to sØnner Olai og Theodor eiendommen 

av staten og delte den. Den delen Theodor Engen fikk, er det gamle 

Engen søndre. Hans svigersønn Adolf O. Haug kjøpte eiendommen 

i 1933, men tok ikke over bruken fØr i 1940. Skylden her er 78 øre. 

Engen søndl'e, gnr. 31 bnr. 36, som falt på Olai Johansens part, 

har 75 Øre i skyld. Den som den foreg-ående har omkring 45 dH. innmark 

og litt skog. Etter Olai Engen tok sØnnen Julius over i 1950. 

Hele Engen sØndre hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 

3 sauer og 1 gris. Det ble sådd 1f4 tn. hvete, Y2 tn. rug, 1 tn. bygg, 

6 tnr. havre, 1 skjeppe erter og 12 skålpund grasfrø, og satt 3 tnr. 

poteter. 

652 

Ætten 

I Torstein Torsteinsen 1760-26/3 1843 e. 1791 Anne Marie Jeppesdatter 

1763-7/4 1844 

1. Harald Torsteinsen 1789-13/1 1845 g. 1816 Mette Andersdatter 

Finholt 1795-14/2 1838 (til Finholt) 

2. Ing e bor g Torsteinsdatter (g. m . neste bruker) 

3, Jens Torsteinsen 1795 

Il Trygg Olsen 1780-15/7 1854 g, m. Ingeborg Torsteinsdatter Engen 0, 2) 

5/2 1793-23/ 7 1850 

r 

• 

1. Karen Marie Tryggsdatter 19/8 1812-18/3 1839 g. 1836 Ole Jensen 

Haug 1810 

2. Joh anTryggsen (neste bruker) 

3. Anne Dortea Tryggsdatter 4/1 1817 g. 1840 Kristian Jensen Haug 

8/3 1818 (hadde Delerud) 

4. Torstein Tryggsen 9/12 1819 

5. Inger Marie Tryggsdatter 23/6 1821 g. 1850 Kristen Olsen Dæli 

4/6 1826 (de var på Sylta av Toreid i 1875) 

6. Ole a Tryggsdatter 25/4 1824 g. 1848 Peter Kristiansen Hognerud 

23/4 1824 (de var på Korsmo i E ikeberg) 

7. Maren Tryggsdatter 8/8 1827 

8. Mathea Tryggsdatter 29/3 1830 

9. Olaus Tryggsen 26/2 1835 

HI Johan Tryggsen Engen (H, 2) 2/10 1814-3/ 12 1888 g. 1. 1847 Anne 

Sofie Hansdatter Sætra av Haneborg 2/1 1822-13/4 1862, 2. 1868 enke 

Marte Marie Andersdatter Killingmo f. i Fet, 1836-22/11 1891 

1. Hans Johansen 19/ 1 1849 

2. Johanne Mathea Johansdatter 2/3 1851 

4. Helene Johansdatter 15/4 1856 d. s. år 

5. Helene Marie Johansdatter 21/8 1857 

6. Bolette Johansdatter 19/11 1859 

7. O l a i Johans,en 22/ 8 1869-4/5 1950 g. m. Elevine Mathilde Olsen 

f. i Vallø, Sem i Vestfold 1870-11/3 1947 (til bnr. 36 Engen) 

7 a. Marta Marie Engen 5/2 1895 

7 b. Kristine Juliane Engen 1/4 1896 g. 1931 Jakob Kristian Kaspersen 

Myrvold 26/5 1897-11/6 1948 

7 c. Johan Trygve Engen 9/3 1898 

7 d. J u l i u sEngen 20/11 1899 g. m. Marie Otilie Halvorsdatter 

Bogstad 2/9 1898 

7 c 1. Mary Evelyn Engen 14/ 9 1922 d. s. år 

7 c 2. Edle Synnøve Engen 28/1 1924 g. 1950 Lars Kristian 

Ottosen Romhus f. 17/8 1922 i Aker 

7 c 3. Liv Olaug Engen 30/9 1930 

7 e. Nora Engen 18/ 4 1901 d. s. år 

7 f. Nora Engen 20/5 1902 d. s. år 

7 g. Ole Engen 6/1 1904 g. 1948 Gerda Gabrielsdatter Berg 

29/5 1910 

7 h. Didrik Engen 4/2 1907 

7 i. Else Engen 4/5 1909 

7 j. Holm Engen 17/5 1911 

7 k . Aase Engen 23/3 1913 

8. The o dor Johansen (neste bruker) 

9. Maren Sofie Johansdatter 17/4 1873 

10. Helene Marie Johansdatter 27/1 1875 

653

1 

IV Theodor Johansen Engen (Ill, 8) 17/7 1871 g. 1898 Maren Bolette 

Martinusdatter Solberg 1877 

1. M art a M a r i e Engen (g. m. neste bruker) 

2. Trygve Nikolai Engen 30/3 1900-11/8 1919 

3. Rolf KrisLan Engen 23/9 1901 

4. Anna Sofie Engen 10/9 1903 g. 1934 Leif Karsten Oskarsen Skugstad 

13/6 1908 

5. Ragna Mathilde Engen 30/5 1907 

6. Karl Johan Engen 9/ 7 1911 g. 1943 Magnhild Helene Alfredsdatter 

Nyhus, Blaker, 29/12 1917 

V Adolf O. Haug f . i Blaker 25/8 1896 g. 1927 Marta Marie Theodorsdatter 

Engen (IV, 1) 29/6 1898 

På Eng enn a l' dr e satt Nils Andersen sam den siste av den 

apprinnelige ætt vi kjenner fra Engen. Det var flere sam hadde plassen 

etter ham. Med Anders Jakobsen Maen kam den slekt hit sam har vært 

på Engen siden. En datter av Anders Jakabsen, Karaline Braaten, farteller 

etter sin mal' at den eneste høstningen de gjarde på Engen første 

året de var der, i 1856, var et grind-høgt lass med råberget la. Hele 

vinteren måtte hans kane Anne bære rughalm i sekk fra Stubjar til 

den eneste kua de hadde. Hun hadde ikke annet å ha på bena enn et 

par heimelagde treska. Juleaften hadde den ene skaen sprukket, men 

da hadde mal' grått, sa Karaline. 

Anders Jakabsen arbeidet mye på plassen, ag i 1875 hadde han en 

besetning på 1 hest, 2 kyr, 2 ungdyr ag 3 sauer. Aker hadde han til 

Y2 tn. rug, 3/ 4 tn. bygg, 3% tnr. havre ag 3% tnr. pateter, ag i attlegget 

sådde han 12 skålpund grasfrø· 

Ta av Anders Jakabsens sønner kjøpte eiendammen av staten i 1900 

og delte den. Den delen sam ble skilt fra, fikk første bruksnummer. 

Engen mellom, gnr. 31 bnr. 32, ble i 1900 tatt aver av Amund Andersen 

Engen, ag det var han sam bygde eiendammen app. Den er på 

30 da. innmark ag 70 da. skag, skylden er 57 øre. Amund Engen var 

barnløs, ag hans pleiedatter Ragnhild Olsdatter Engen ble ved testamente 

av 1926 averlatt hans eiendammer. 

Engen nordre, gnr. 31 bnr. 33. Her var det Jahan Andersen Engen 

sam tak over i 1900, ag hans sØnn Adalf Engen fikk sk.iØte i 1936. Denne 

eiendam er på 50 da. innmark ag 40 da. skag. Skyld mark 1,11. Besetning 

i 1951 1 hest, 8 kyr, 3 ungdyr ag 2 griser. 

654 

Ætten 

I Anders Jakobsen Moen av Prest garden 1828-14/2 1899 g. 1856 Anne 

Gurine Amundsdatter Teien 8/ 10 1835-20/1 1909 

1. Jonette Andersdatter 21/8 1857-1/8 1925 g. 1889 Andreas Andersen 

. Hagen 25/4 1863-3/11 1936 

2. A m u n dAndersen (neste bruker) 

3. Joh a n Andersen 29/1 1862 g. m. Mathea Mathiasdatter f . i østre 

Toten 8/9 1872 (til Engen mellom) 

3 a. A d o l f Martinus Engen 29/7 1910 g. 1934 Solveig Josefine 

Hjalmarsdatter Enger 7/2 1907 

4. Hans Andersen 1864-31/12 1933 g. 1890 Bolette Halvorsdatter 

Bjørnstad f . 1864 

5. Kasper Andersen 2/10 1866 

6. Anne Marie Andersdatter 21/2 1870-1888 

7. Karoline Andersdatter 18/5 1873 d. s. år 

8. Karoline Andersdatter 4/ 6 1874 g. 1899 Jul Kristian Johansen 

Braaten 17/7 1870-12/ 1 1940 


Il Amund Andersen Engen (I, 2) 15/8 1859-30/3 1948 g. 1887 Alette 

Julie Johansdatter f. i Høland 10/ 8 1863. Barnløse 

Haug er en eldgammel eiendam. Den har sikkert engang vært sjØlstendig, 

så er den gitt saknepresten i Aurskag til bordhald ag er senere 

en gang vi ikke kjenner, gått app i Prestgarden sam en del av den. 

I 1394 lå den til prestbardet med en skyld av 2 øresbol. Enda var altså 

Haug en sjØlstendig gard. I 1616 var den nevnt sam underbruk under 

Aur, men det badde nak falk der. I alle fall finner vi i 1618 husmannen 

Halvar på Haug. Men så kjenner vi ingen navn derfra før i 1701. Hvem 

av de tre husmenn sam er nevnt under Prestgarden i 1666, sam badde 

på Haug, vet vi nemlig ikke. Av de eiendeler Prestgarden etter hvert 

fikk, lå Haug i ytterkanten mat nardvest nede mat elva. 

Han sam hadde Haug i 1701, het Tare Bergersen, var 48 år ag hadde 

sØnnene Berger 11 og Kristian 8 år. I 1712 het brukeren Arne, eneste 

Il gangen han er nevnt, ag fra 1716 satt Rasmus Hansen fra Flutua av 

Fass på Haug. Svigersønnen Mikkel Amundsen hadde plassen til amkring 

1740 da han flyttet til Øien. Siden vekslet brukerne afte. En av 

dem, Even Olsen, skiftet i 1750 far å gifte seg igjen. Da hadde plassen 

en besetning på hest, 2 kyr ag en kvigekalv. Fra 1758 til 1770 satt 

Andreas Amundsen her. Han var gift med Kari Olsdatter Fjuk fra 

Blaker. Den siste av de brukere sam satt her uten at vi kan finne naen 

farbindelse mellam dem, var Peder Olsen sam var svigersønn på Gunnildrud. 

Hans enke hadde fØråd på plassen ag dØde på Haug i 1788. 

655

På denne tiden kom en ny bruker til Haug som het Ole Olsen. Og 

slik det var gått på de andre underbruk under Prestgarden, gikk det 

også her på Haug. Den brukerætt som kom til gards omkring forrige 

hundreårskifte, er blitt der. Vi finner av Ole Olsens ætlinger på de 

fleste av Haug-gardene. Alt i 1801 var det to familier på Haug, Ole 

Olsen og hans eldste sØnn Ole. Og lang tid tok det ikke før plassen 

ble delt for godt. 

Haug mellom var den eiendom som ble skyldsatt først. Den o.g Haug 

søndre har opprinnelsen i det samme, men av bygselkontrakten skjønner 

vi at kontinuiteten går over Haug mellom. 

Haug mellom, gnr. 31 bnr. 18. Det var nok her Ole Olsen Haug 

hØrte heime. Han hadde feste på plassen på livstid, og både han og 

konen dØde i 1810. Det ser ut som om nest eldste sØnn Jens Olsen har 

ment å fortsette her uten videre. Men i 1811 fikk han ved stevning pålegg 

om enten å ta imot lovlig bygselseddel eller også flytte. Han valgte 

naturligvis det første, og i desember 1812 var saken .formelt ordnet. 

Jens Haug var gift to ganger. Enken fra andre ekteskapet giftet seg 

igjen med Ivar Klodsbodding fra Nes, og så lenge hun levde, satt han 

på plassen i de gamle rettigheter. Deretter ble Jens Haugs sØnn 

Andreas bruker, og etter ham sØnnen Johan Andreassen. 

I 1892 ble eiendommen av staten solgt til Hartvig O. Ullerud, som 

alt i 1898 solgte den videre til Olaus Ullerud. Han delte Haug mellom. 

Hovedbølet beholdt han selv. Det fikk igjen 41 Øre i skyld. Resten med 

87 Øre ble til Haug mellom 31/29 (se der). I 1909 solgte Olaus Ullerud 

sin eiendom til banemester Albert Lund som ble gift med Selma 

Aaserud. Hun er datter av Hans Andreassen Haug, så det er den gamle 

slekt som fortsetter. I 1950 tok Albert Lunds sØnn Oddvar over. 

Denne eiendom har nå fått navnet H a u g e sta d. 

Hele Haug mellom hadde i 1875 en besetning av 1 hest, 3 kyr og 

1 sau. Det ble sådd 3/ 8 tn. rug, 1 tn. bygg 4 tnr. havre og 20 skålpund 

grasfrø, og satt 2 tnr. poteter. 

Ætten tar vi samlet for Haug mellom og sØndre. 

Haug mellom, gnr. 31 bnr. 29, ble i 1898 av Olaus Ullerud solgt til 

Ole Olsen Myrvold og Ole Andreassen Modum, fra 1904 ble den siste 

eier alene. Han overlot garden til sØnnen Harald i 1925. 

Garden hadde i 1951 18 da. åker, 20 da. eng og 4 da. beite. Besetning 

2 hester, 3 kyr, 2 ungdyr og 5 griser. 

656 

Ole Baug arbeidet som murer ved siden av gardsbruket. For sin 

dyktighet i det siste fikk han premie av Haneborg legat. Også Harald 

Moen er murer. Ellers kan det nevnes om ham at han er sterkt interessert 

for travsport og har hatt flere raske hester. 

Ole Andreassen Modum, Blaker, 1852-3/2 1942 g. 1878 Josefine Sofie 

Gulbrandsdatter Strand vestre (Finstad lille) 1857-2/8 1944 (De tok 

navnet Haug) 

1. Maren H aug 3/8 1878 

') Josefine Haug 1882 g. 1903 Engebret Antonsen Fossen f. 1882 

(til Skogset) 

3. H elga Anette Haug 11/2 1885-26/ 5 1927 g. 1910 Kasper Adolf 

Andersen Haug (Nyseteren) 28/10 1877 

4. D;na Gustava Haug 4/10 1888 g. 1908 Jakob Amundsen Moen 

(Aursmoen) 17/10 1887 

5. Gyda Haug 1890 g. 1920 Johan Johansen Rotbæk f. 1878 

6. Olaf Haug 12/ 1 1893 g. m. Lissy Rosse 

7. Adolf Haug 25/8 1896 (til Engen) 

8. H ar a l d Haug (neste bruker) 

Il Harald Olsen Haug (I, 8) 5/6 1900 g. 1923 Mimi Otilie Olsdatter 

Borstad 12/11 1898 

1. Judit Karoline Haug 23/7 1923 d. s. år 

2. Liv Olaug Haug 9/ 2 1926 g. 1946 Sverre Magnar Bredesen Killingmo 

29/7 1922 

3. Mary Helene Haug 23/6 1936 d. s. år 

Haug søndJ:e, gnr. 31 bnr. 42. Ole Olsen Haugs nest yngste sØnn Erik 

finner vi igjen på Haug søndre. Erik Haug var korpsbørsemaker. Han 

kalte seg en tid RØe, og i noen år ble også plassen han hadde, kalt RØe. 

Hans sØnn Ole brukte Haug så lenge han levde, men det var ingen av 

hans barn som ble der. Derimot var det en dattersønn av Erik Haug 

som kom hit, nemlig Karl Edvard Bjørnstad. Han kjøpte eiendommen 

" av staten i 1923, men den var lagt i egen skyld alt i 1904. 

Karl Haug delte eiendommen, og til Haug østre (se der) kom hans 

svigersønn. Fra Karl Haugs dØdsbo fikk sØnnesønnen Jens Haug i 1950 

skjøte på Haug søndre, som han da hadde brukt siden 1942. 

Hele Haug søndre hadde i 1875 lite jordbruk, besetningen bestod av 

en ku, det ble sådd 2 tnr. havre og satt Y2 tn. poteter. Det var enken 

som bruktle den da. 10 år .før finner vi helt andre tall her: 1 hest, 3 kyr 

og 3 sauer, 1 tn. bygg, 5 tnr. havre og 1 skjeppe erter ble det sådd, 

og potetene var 1 tønne. 

42 - Bygdebok for Aurslwg og Blaker 

657

Bnr. 42 hadde i 1951 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 3 ungdyr og 

4 griser. Arealet var 20 da. åker, 35 da. eng og beite og 55 da. skog. 

Skylden er mark 1,48. Til eiendommen ligger en part av Finstad gnr. 33 

bnr. 9. 

Haug østre, gnr. 31 bnr. 66, er skyldsatt fra foregående bruk i 1921, 

men tinglest heimel har vi ikke her før eiendommen i 1948 ble skjØtet 

til Karl Haugs dattersønn Ivar Martinsen. Han er det da også som har 

bygd opp dette bruk. Skylden her er 47 øre. I 1951 var jorda brukt med 

20 da. åker, 37 da. eng og 8 da. beite. Skog 30 da. Besetningen var 

1 hest, 3 kyr og 3 griser. 

658 

Ætt e n p å H a u g m e 110m o g s ø n d r e. 

I Ole Olsen f. omkr. 1742 d. 1810 g. m. Berit Jensdatter f. omkr. 1746 

d. 1810 

1. Ole Olsen 1776 g. 1796 Mari Olsdatter f. 1773 (de var på Haug 

i 1801) 

1 a. Ole Olsen 1797 

1 b. Jens Olsen 1800 

2. J ens Olsen (bruker Il på Haug mellom) 


4. Er i kOlsen (Røe) 1788-8/4 1833 g. m. Kari Olsdatter 1784-25/3 

1866 (de hadde Haug søndre) 

a. Helene Bergitte Eriksdatter 1814 g. 1835 Engebret Halvorsen 

Bratten 1814 

b. Karen Eriksdatter 1817 g. 1852 Johan Hansen Bjørnstad av 

Hogset 12/8 1829 

b 1. Kar lEd var d Johansen Haug søndre (Bjørnstad) 1855- 

17/12 1942 g. 1879 Emilie Ovidia Gustavsdatter Valstad. 

Fenstad i Nes 1854-14/8 1936 

bla. Kaja Mathilde Karlsdatter 17/10 1880-24/2 1947 

g. 1906 Adolf Marius Martinsen f. i Fet 1897 

1. Jenny Elisabeth Haug 9/10 1906 g. 1924 Karl 

Kristiansen Hagen( Linnerud) lO/lO 1901 

2. Solveig Asora Konstanse Haug 7/8 1908 g. 1933 

Ole Engestad, Stange, f. 1908 d. 1938 

3. Kristian Haug 22/12 1910-1916 

4. Else Marie Haug 15/1 1913 g. 1931 Johan Oskar 

Kaspersen Haug 1/8 1904 

5. I var A d o l f Haug 14/2 1915 g. 1937 Olga Jensine 

Jørgensdatter Haug 21/5 1913 (bygde Haug 

østre) 

5 a. Ole Adolf Haug 10/12 1937 

• 

5 b. Ingar Kristian Haug 27/1 1945 

5 d. Anna Karine Haug 27/5 1949 

6. Kaare Olaf Haug 70/9 1917 g. m. Ruth Torsby, 

Nes f. 25/9 1918 

7. Inger Johanne Haug 16/2 1920 g. m. Harry 

Jørgensen f. 15/7 1914 

8. Asta Klara Haug 5/11 1924-1926 

b 1 b. Joh an H j a l m a r Karlsen Haug søndre 8/8 1885- 

5/4 1919 g. 1908 Juliane Iversdatter Garsjøen 7/1 1885 

(de hadde Haugerud) 

1. Dagny Emilie Haug 31/10 1908 g. 1931 Harry 

Alfredsen Kvaksrud 8/6 1905 

2. Klara Ingeborg Haug 5/12 1910 g. m. Martin 

Olsen Hauger 29/8 1909 (til Haugerud) 

3. Marie Elida Haug 2/12 1929 g. m. Kaare Halvorsen, 

Sørumsand 

4. J ens Kaare Haug 4/3 1915 g. 1942 Gunvor Evelyn 

Adolfsdatter Haug 7/6 1920 (til Haug søndre) 

4 a. Gurly Irene Haug 23/11 1942 

4 b. Kai Ingar Haug 4/2 1945 

5. Johan Oddvar Haug 22/1 1919 g. m. Solveig 

Enger, Oslo 

b. Ole Eriksen Haug 7/9 1820-10/5 1875 g. 1859 Helene Jensdatter 

Moen 1834-31/10 1903 

bL Emil Julius Olsen 16/7 1860 g. 1882 Karen Sofie Halvorsdatter 

Vestli 1860 

b 2. Kasper Olsen 23/2 1862 g. 1891 Inga Helene Pedersdatter 

Hellerud 1869 

b 3. Ole Olsen 19/1 1864 

b 4 Karoline Jonette Ols datter 22/8 1866 

b 5. Bolette Olsdatter 4/5 1869-13/1 1920 

b 6. Ragnvald Olsen 4/4 1874 g. 1899 Anne Pauline Pedersdatter 

Hellerud 1872 

5. Paul Olsen 1790 

Il Jens O Ise n Haug 0, 2) 1779-8/3 1821 g. 1. Berte Marie Hansdatter 

1775-1809, 2. 1809 Mari Andersdatter Finstad lille 1786-23/11 1829 

1. Berte Jensdatter 1802-25/1 1827 

2. Anne Jensdatter 1806-1811 

3. Ole Jensen 1809 d. s. år 

4. Ole Jensen 1810 g. 1. 1836 Karen Marie Tryggsdatter Engen 18/9 

1812-18/3 1839, 2. 1839 Maren Gurine Andersdatter Larsrud 1813 

5. And r e a s Jensen (bruker IV) 

6. Hans Jensen 31/12 1813-15/4 1853 g. 1840 Anne Sofie Olsdatter 

Lierhaugen 1818 (til Myrmellom av Svastad i Blaker) 

7. Johannes Jensen 25/12 1815 d. s. år 

659

moen) til datteren på Haug, og sammen med ham ville man ha det til 

at også nissen fra Aursmoen kom til Haug. 

Arnt Halvorsen og Dorthe hadde to døtre. Den ene, Helene Marie, 

døde ung. Den andre, Karen Dorthea f. 30/6 1847 ble i 1866 gift med 

Andreas Olsen Delingsby fra HØland. Som enke ble hun i 1890 gift med 

Engebret Kristiansen Stubberud f. 1849. Hun dØde i 1923. 

Kasper Olsen, som også var fra Høland, kjøpte Haug nordre av 

Staten i 1897, men han hadde bodd der noen år da. Han solgte halvdelen 

av eiendommen (Haug vestre). I 1939 solgte enken som hadde 

sittet i uskiftet bo, garden til sØnnen Kolbjørn Haug. Han overlot den 

i 1949 til broren Johan. 

Haug nordre (altså før delingen) hadde i 1875 en utsæd av Y

III Peter Johannessen Hagen (1I,3) 25/12 1830-9/7 1892 g. 1858 Karen 

Kristiansdatter Kvaksrud 11/12 1832-17/11 1914 

1. Karen Olava Petersdatter 3/5 1858-14/7 1863 

2. Nora Hedvig Petersdatter 5/2 1860 

3. Anne Helene Petersdatter 15/10 1862 

4. Karen Olava Petersdatter 31/1 1865-24/2 1867 

5. Kristian Petersen 13/10 1867-5/8 1951 g. m . Selma Kaspara Gudbrandsdatter, 

Høland 1868-28/6 1947 (til Linnerud) 

6. Ole Petersen 11/3 1871 

7. Kar o l i n e Otilie Peters datter (g. m . neste bruker) 

8. Palmer Petersen 3/5 1876-21/5 1947 g. 1902 Hilda Marie Andersdatter 

Herlofsen f. på Nedre Eiker 1876 (til Delingsrud) 

IV Lars Pedersen Finhold 12/8 1878 g. m. Karoline Otilie Petersdatter 

Hagen (IIl,7) 23/2 1873 

1. Peder Milian Finholt 20/5 1896 g. 1920 Berta Sigrid Johansdatter 

Hagen 1888-10/5 1950 (til Finholt nordre som han tok over etter 

faren 

2. H ar a l d O l a i Finholt (neste bruker) 

3. Helga Albertine Finholt 12/2 1902 g. 1923 Hans Hansen Vold, Oslo, 

f. 25/7 1900 

4. Anna Albertine Finholt 24/1 1905 

5. Lars Kristian Finholt 15/1 1908-8/4 1939 

6. Marta Marie Finholt 4/10 1910 

7. Ragna Synnøve Finholt 4/12 1913 

8. Olaf Finholt 30/7 1916 

v Harald Olai Larsen Finholt 26/7 1898 g. 1933 Signe Alvilde Randem 

f. 17/6 1906 

1. Kirsten Alise Finholt 19/1 1937 

2. Leif Harald Finholt 17/7 1939 

3. Steen Haavard Finholt 20/11 1946 

Øien, gnr. 31 bnr. 27. FØrste gang Øien er nevnt, er i 1740 da Mikkel 

Amundsen Finsrud kom dit. I vesthellingen helt ned til elva ligger denne 

eiendommen. En gang var også øyaneset dyrket, men det er nå 

vokst igjen. 

Mikkel Amundsen hadde bruket så lenge han levde, og siden var 

det en svigersønn, Kristen Amundsen. Både Mikkel Amundsen og svigersønnen 

var gift tre ganger. Den første hadde 12 og den andre 11 

barn, men svært mange i begge kull dØde som små. En sØnn av Kristen 

Amundsen fra annet ekteskap, Anders, tok over Øien etter faren. Han 

var gift med Gunhild Pauls datter Lotterud. De hadde 5 barn som alle 

døde unge. Det var derfor ingen til å ta over eiendommen etter dem. 

666 

" 

En brordatter av Gunhild Øien, Berte Hansdatter Lotterud, kom i huset 

hos dem, og da hun ble gift med Jens Taraldsen Finholt, tok de over 

Øien. Det var forresten dobbelt skyldskap her. For Jens Taraldsen var 

sØnn av Anders Øiens sØskenbarn Mette Finholt. I femte ledd var forøvrig 

Berte Hansdatter en ætling av rydningsmannen på Øien. 

Jens Øien var kirketjener i Aurskog. 

I 1898 fikk Jens Taraldsens svigersønn Hans Olsen kjØpt eiendommen 

av staten, og han overlot i 1916 eiendommen til sin sØnn Anders. 

Hans Øien var møbelsnekker, det samme hadde Anders Kristensen vært. 

Jens Tarald-sen satte opp ny hovedbygning på eiendommen, og den 

ble bygd om i 1916 da Anders Øien tok over. Anders Hansen Øien var 

kjøpmann og ved siden av forretningsfører i Aurskog innkjøpslag. Etter 

hans dØd har enken forpaktet bort garden. 

Eiendommen er på 65 da. innmark og 80 da. skog. Besetning i 1951 

1 hest, 5 kyr, 2 kviger og 6 griser. I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr 

og 3 sauer. Skylden var opprinnelig mark 1,68, men i det senere er det 

solgt fra atskillige byggetomter. I 1951 var det igjen mark 1,34. 

Marte Rasmusdatter som var gift med den første bruker vi vet om 

på Øien, Mikkel Amundsen, var datter av Rasmus Hansen Haug. Hans 

far var Hans Rasmussen Fly tua av Foss, og han igjen var antagelig 

sØnn av Rasmuss Foss, bruker av Foss søndre i Blaker 1666. 

I Mikkel Amundsen Stubjar (Finsrud) 1714-1784 g. 1. 1734 Marte Rasmusdatter 

Haug d. 9/11 1750,2.1751 Gunhild Jensdatter 1729-14/7 1754. 

3. 1754 Marte Olsdatter 1726-1781 

1. Johanne Mikkelsdatter 7/3 1735-1782 g. 1775 Peder Hansen 

0degaarden av Kjellingmo 1745-1790 

2. Rasmus Mikkelsen 30/12 1736-1801 (han var en tid på Delingsrud, 

men døde på Lotterud) , g. 1. 1762 Ellen Hansdatter Delingsrud 1736 

-29/12 1762, 2. 1764 Maren Mikkelsdatter, 3. 1796 enke Randi MikkeIsdatter 

2 a. Marte Rasmusdatter 13/12 1763-28/6 1838 g. m. Paul Amundsen 

Lotterud 1752-20/12 1817 (Marte Rasmusdatter ble oldemor til 

Berte Hansdatter Lotterud som var gift med Jens Taraldsen 

Øien) 

3. Marte Mikkelsdatter 18/5 1740-7/5 1742 

4. Ole Mikkelsen 13/6 1743 d. på Melby av Haneborg, g. 1763 Marte 

Hansdatter 

5. Anne Mikkelsdatter 21/6 1746-31/5 1748 

667

668 

6. Amund Mikkelsen 8/11 1750 g. 1779 Eli Halvorsdatter (var en tid 

på Bogerud av Hareton) 

7. M a r te Mikkelsdatter (g. m . neste bruker) 

8. Anne Mikkelsdatter 20/2 1754 (tjente i Christiania 1784) 

9. Mette Mikkelsdatter 26/3 1756-25/5 1777 

10. Gunhild Mikkelsdatter 23/6 1758-23/7 1767 

Il. Ole Mikkelsen 1/12 1760-8/2 1825 g. m. Dorte Hansdatter 1766- 

13/11 1832 (til Finholt) 

12. Peder Mikkelsen 26/2 1764-21/7 1773 

Il Kristen Amundsen 1753-16/11 1837 g. 1. Marte Mikkelsdatter 0ien 

er, 7) 27/6 1752-1790, 2. 1791 Kersti Andersdatter Engen 23/2 1761- 

6/1 1819, 3. Inger Marie Kristensdatter 1783-11/5 1831 

l. Berte MarIe Kristensdatter 1784-1801 

2. Amund Kristensen 1787-1792 

3. Anders Kristensen 1791-1795 

4. Marte Marie Kristensdatter 1794-1795 

5. Anne Kristensdatter 1797-6/6 1837 

6. Marte Kristensdatter 1798-1799 

7. And e r s Kristensen (neste bruker) 

8. Kristian Kristensen 9/9 1820 

9. Kristine Kristensen 22/11 1822 

10. Berte Marie Kr:stensdatter 22/11 1822-20/12 1886 g. 1845 Andreas 

Olsen Nordbergerneset 1818-24/4 1888 

11. Paul Kristensen 16/10 1826-6/3 1864 g. 1857 Inger Marie Olsdatter 

Bjørnstad av Hogstad 13/6 1821 

III Anders Kristensen 0ien (Il,7) 1800-10/10 1871 g. 1830 Gunhild Paulsdatter 

Lotterud 1802-19/8 1885 

l. Maren Kristine Andersdatter 30/1 1832-30/10 1859 

2. Peter Andersen 1/1 1835-30/1 1860 

3. Karen Andersdatter 25/ 4 1838 d. s. år 

4. Karen Gunille Andersdatter 17/4 1840-22/5 1864 

5. Anne Mathea Andersdatter 15/12 1842-27/6 1849 

IV Jens Taraldsen Finholt 3/ 2 1826-8/5 1896 g. 1860 Berte Hansdatter 

Lotterud 19/1 1827-13/7 1890 

l. Te o l i ne M a r i e Jensdatter (g. m. neste bruker) 

V Hans Olsen Teigen av Prest garden 1855-28/3 1941 g. l. Teoline MarIe 

Jensdatter 0ien 1862-19/7 1890, 2. 1890 Anne Mathea Andersdatter 

Snaten 1866-18/10 1941 

l. Mathilde Bolette Hansdatter 0ien 3/11 1883 (driver pensjonatet 

0istad ved Aurskog stasjon) 

2. Jensine Otilie Hansdatter 6/1 1886-29/11 1887 

3. And er s Hansen (neste bruker) 

VI Anders Hansen 0ien (V,3) 18/10 1891-13/10 1947 g. 1920 Helga Emilie 

Augustdatter Ulviken 5/10 1895 

1. Annfinn Hans August 0ien, organist, 29/3 1922 g. 1948 Signe Kristine 

Jensdatter Stordal, Våle i Vestfold, 3/3 1921 

2. Egil Ulviken 0ien 18/4 1927 

3. Ada Marie 0ien 4/6 1930 

Skovheim, gnr. 31 bnr. 24, er dels kommet fra Øien, dels direkte fra 

Prestgarden, og det var Anton Nordby som bygde her omkring 1898. 

I 1919 solgte han eiendommen, som hadde en samlet skyld av 28 Øre 

til Aurskog kommune. Det er siden solgt undaendel jord, men selve 

det opprinnelige Skovheim brukes som distriktslegebolig. 

Anton Nordby var sØnn av furer Engebret Nordby på Dyrerud og gift 

med Sofie Halvorsrud. Han var stasjonsmester ved Aurskog. 

Amsbråten, gnr. 31 bnr. 31 med 64 Øre i skyld ble i 1899 skilt fra 

Prestgarden. Eiendommen er bygd omkring 1840 av Kristen Vilhelmsen 

Myrvold. Ved den tid han giftet seg, tjente han på Toverud og var da 

postbærer mellom Blaker og Toverud. Han og Anders Engen skulle 

være de sterkeste prestgardshusmenn, ble det sagt. Det var ingen stor 

plass han hadde til å begynne med, og stuebygningen som han hadde 

kjØpt et sted og flyttet, var svært beskjeden. Hans svigersØnn Anton 

Olsen som kjøpte eiendommen i 1899, bygde nye hus. Johan Braaten 

tok over i 1934. Han har vært mye nyttet som slakter i Aurskog. 

Eiendommen har omkring 40 da. innmark og 35 da. skog. Det var i 

1951 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr og 2 griser. I 1875 bare 

1 ku og 1 sau. Da ble det sådd 1 skjeppe rug, 2 skjepper bygg, 3 skjepper 

havre og litt grasfrø og satt 1 skjeppe poteter. 

I Kristen Vilhelmsen Myrvold 7/12 1812-1/9 1892 g. 1835 Johanne Sofie 

Andersdatter Hellebakken f. i Høland, 1813-30/1 1905 

l. Karl Andreas Kristensen 20/ 7 1835-24/6 1916 

2. Karen Kristensdatter 23/12 1841 g. 1868 Johan Eriksen Lokshaugbraaten 

13/6 1835 

3. Johanne Kristensdatter 1/2 1844 

4. Kristine Kristensdatter 31/1 1846-19/5 1880 

5. Andrine Kristensdatter 3/1 1849 

6. Syr i neKristensdatter (g. m. neste bruker) 

7. Hel ene M a r i e Kristensdatter 26/2 1856 (eide halvparten i Bråten) 

Il Anton Olsen Guttersrudengen Eidskog 31/7 1859-10/3 1949 g. 1892 

Syrine Kristensdatter Braaten er, 6) 31/10 1851-5/5 1939 

l. Kr;stian Antonsen 10/3 1893 gift og bor i Telemark 

2. Joh a n A d o l fAntonsen (neste bruker) 

669

III Johan Adolf Antonsen Braaten (Il,2) 3/11 1895 g. m. Margit Olsdatter 

Kristiansen Berg, Fet, 1/10 1901 

1. Marie Solveig Braaten 17/2 1924 g. m. Kaare Stokkebæk, Høland 

2. Astrid Johanne Braaten 3/5 1926 g. m . Villy Bogstad 

3. Olaug Marita Braaten 6/7 1930 g. m. Harald Nyhus, Blaker 

Skogset, gnr. 31 bnr. 55 og 111, er bygd i 1914 av Engebret Fossen, 

dels på grunn som er kommet fra Aursbråten, dels fra Prestgarden 

direkte. Den samlede skyld på eiendommen er 21 øre, og arealet er 50 da. 

innmark. 

Engebret Antonsen Fossen (Rudsfossen) 1882 g. 1903 Josefine Olsdatter 

Haug 1882 

1. Einar Fossen 9/1 1904 g. 1948 Borghild Signora Olavsdatter Andersen 

4/10 1906 

2. Palmer Fossen 15/12 1905 g. 1934 Agnes Marie Augustsdatter Foss 

25/5 1910 

3. Gunnar Fossen 9/11 1908 g. 1929 Aslaug Berget f. i Høland 1905 

4. Elfrida J osefa Fossen 4/ 2 1911 g. 1929 Sigrid Olsen Braaten (Gunnildrud) 

22/4 1905 

5. Ivar Fossen 1/2 1913 g. 1937 Solveig Johanne Svendsen f. i Sørum 

30/3 1917 

6. Asta Otilie Fossen 14/2 1915 g. 1934 Nils Olsen Bjørnstad, Blaker. 

22/7 1891 

7. Knut Fossen 18/11 1917--7/12 1920 

8. Asbjørn Olav Fossen 8/8 1920 

9. Grethe Marie Fossen 22/2 1925 g. 1948 Søren Petter Sennerud f. 

Sørum 22/8 1918 

Lysaker, gnr. 31 bnr. 64, er bygd av Ole Paulsen Teien som var vokst 

opp på Lotterud. Han ble gift i 1822 og holdt til å begynne med til 

heime. Men fra 1831 var han å finne på Lysaker. Paul Olsen ble bruker 

etter faren, og hans sØnn Johan kjØpte eiendommen av staten. Før han 

rakk å få skjøte, dØde han, så det var hans sØnnesØnn Adolf Lysaker 

som fikk heimelen i 1920. I 1937 tok hans fars tante Inga Lysaker over 

og fra hennes dØdsbo ble det i 1947 gitt skjøte til Øivind Bergerud, som 

var Inga Lysakers søstersønn. Han solgte i 1951 Lysaker til Sigvald 

Holth, som er gift med Marie Johansdatter Lysaker. 

Eiendommen er på 42 da. innmark og 20 da. skog. Skylden var opprinnelig 

58 Øre, men siden er Linstad gått fra så det er 43 Øre igjen. I 

1875 hadde bruket en besetning på 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Det ble 

670 

sådd 1/4 tn. rug', 1/2 tn. bygg, 3 tnr. havre og 8 skålpund grasfrø og 

satt 1 tn. poteter. 

I Ole Paulsen Lott€rud 1788--17/5 1856 g. 1822 Anne Andersdatter Fjeld 

av J ødal store 1788--27/8 1858 

1. Marte Olsdatter 16/2 1822--25/3 1856 

2. P a u l Olsen (neste bruker) 


4. Ellen Marie Olsdatter 19/5 1830 

5. Andreas Olsen 24/8 1831 (skomakersvenn i Christiania i 1875) (tok 

navnet Lindholen) 

Il Paul Olsen Lysaker (I, 2) 6/11 1824--14/4 1895 g. 1848 Anne Randia 

Taraldsdatter Finholt 23/2 1820--25/6 1902 

1. Ole Paulsen 27/9 1848 

2. Maren Paulsdatter 5/3 1851 

3. Andreas Paulsen 27/7 1853 

4. Joh a n Paulsen (neste bruker) 

5. Kasper Paulsen 5/2 1859 g. m . Marte Serine Olsdatter (til Stavanger. 

Bruker navnet Løvaas) 

6. Peter Edvard Paulsen 2/1 1864 

lI! Johan Paulsen Lysaker (Il,4) 11/4 1856--6/11 1919 g. m. Helga Olsdatter 

f. i Vang Hedmark 1858--4/6 1943 

1. Inga Oline Lysaker 3/9 1881 d. som barn 

2. Petter Oskar Lysaker 1884--29/3 1947 g. m. Dina Pauline Johansdatter 

f. i Udn€s, Nes, 9/1 1881--18/1 1932 

2 a. Olav Jakob Lysaker 10/4 1907 

2 b . Arne Reidar Lysaker 5/10 1909 

2 c. Adolf Lysaker 30/3 1912 g. 1936 Jenny Margrethe Hansdatter 

Dalbak 30/9 1914 

2 d. Ivar Lysaker 26/1 1915 

2 e. Ragnvald Kristian Lysaker 19/9 1917 

2 f. Jens Erling Lysaker 22/3 1922 g. 1943 Randi Syversdatter Sjøli 

23/4 1925 

3. Ing a O l i n e Lysaker 11/9 1886--3/12 1943 

4. \.Hedvig Lysaker 8/11 1889 

5. Jenny Lysaker 26/12 1891--11/10 1908 

6. Olaf Lysaker 22/10 1894--22/11 1931 

7. M a r i e Lysaker (g. m . neste bruker) 

8. Agnes Lysaker 20/8 1903 g. 1922 Harald Edvin Andreassen Bergerud 

24/8 1901 

IV Tollef Sigvald Kristiansen Holth 11/11 1900 g. 1927 Marie Johansdatter 

Lysaker (IlI,7) 16/9 1897 

1. Hans Karst€n Holth 2/2 1932 

2. Solveig Holth 5/2 1935 

671

Linstad, gnr. 31 bnr. 67 og 79, som er gått ut fra Lysaker, er bygd 

av Inga Lysaker i 1922. Da den nye eier Peder Olsen tok over i 1928, 

fikk han lagt til endel jord og bygde uthus. Skylden på eiendommen 

er 17 øre. Den hadde i 1951 9 da. dyrket og 14 da. beitemark. 

Peder Olsen er fØdt i Vestre Aker 21/10 1878, men hører på sin mors 

side til Tønsberg-ætten i Aurskog. Han flyttet til Aurskog i 1928. Linstad 

var da han kjØpte eiendommen, på bare 4 mål, men Olsen fikk lagt til 

20 mål til av Lysaker. Han har vært medlem av formannskapet og forliksrådet 

i Aurskog. 

Lotterud, gnr. 31 bnr. 65. Arne Hansen het den første husmann på 

Lotterud, og navnet finner vi første gang i 1751. Da VHr han blitt arrestert 

for å ha truet presten og brukt skjeldsord mot ham, så han må 

ha vært grov også. Arsaken til striden var at Arne hHdde brent kull av 

tømmer fra Prestgardsskogen uten å ha lov til det. I bygdetinget 

4. desember 1751 ble det dØmt i saken. Arne Hansen hadde, sa retten, 

vært «horribel og desperat både i gjerning og ord». Det ble også godtgjort 

at han hadde rømt fra Christiania tukthus hvor han skulle sone 

en dom for leiermål. Nå ble han dømt til tukthus igjen, og retten sa 

at «om de høye herrer direktører ikke skulle nådigst finne Arne Hansens 

straffverdige og desperatete oppførsel av den beskaffenhet at han 

for sin livs tid bør i tukthuset forbli, da å pålegge ham å holde seg 

borte fra Nedre Romerike». 

Det er klart at så langt fant «de herrer direktØrer» ikke å kunne gå. 

I 1758 var i alle fall Arne Hansen tilbake på Lotterud, og i 1763 var han 

der. Hvor det ble av ham siden, vet vi ikke. 

Fra 1770 og utetter het brukeren av Lotterud Ole Evensen. Han ble 

enkemann i 1780 - konen het Eli Kristensdatter - og skiftet. men 

boet var fallitt, en brutto på 18 og et underskudd på 11 daler. Nå giftet 

han seg antagelig til et annet sted, fra Lotterud hører vi ikke mere 

om ham. 

Fra 1785 var Paul Amundsen Teten på Lotterud, hans sønn Hans 

var her etterpå, og hans sØnn igjen Paul til sin dØd i 1872. Den ætt som 

da hadde vært her i nære 100 år, er skrevet opp under Teien. 

Andreas Larsen Romhus kom til Lotterud etter Paul Hansen. På 

forhånd hadde han hatt Presterud noen år. AndreHs Vusens sØnnesønn 

Olaf Lotterud kjØpte eiendommen i 1920. Den har 80 da. innmark og 60 

da. skog. Skylden er mark 1,29 etterat Skogly er gått fra med 1 øre. 

672 

I 1875 hadde Lotterud en besetning på 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 

3 sauer. Det ble sådd 1/4 tn. rug, 1/2 tn. bygg, 5 tnr. havre og 12 skålpund 

grasfrø og satt 3 tnr. poteter. 

I Andreas Larsen Romhus 10/ 5 1826-25/1 1882 g. 1849 Jonette Jensdatter 

Holte f. i Trondhjem 1816-4/3 1886 

1. L a r s Kri sti a n Andreassen (neste bruker) 

2. Johan Martin Andreassen 27/1 1852-18/7 1907 g. 1880 Karen Jonette 

Ludvigsdatter Haugen 1856 

3. Ovidia Bolette Andreasdatter 6/1 1855-27/3 1859 

4. Anna Emilie Andreasdatter 22/12 1857-19/3 1940 

5. Bolette Andreasdatter 16/9 1859-11/5 1894 g. 1885 Kristian Pettersen 

Gran 16/ 11 1859-6/3 1901 

6. Johanne Marie Andreasdatter 19/9 1862-26/8 1866 

H Lars Kristian Andreassen Lotterud (I, l) 20/7 1849-22/5 1920 g. 1874 

Oleanne Marie Olsdatter Berg 25/8 1849-9/6 1920 

1. Olga Jonette Kristiansdatter 1/10 1874-10/6 1882 

2. Anna Marie Kristiansdatter 7/7 1877 g. 1897 Johan Marius Ekeberg, 

Hobøl 11/6 1876-17/11 1948 

3. Otilie Bolette Kr;stiansdatter 9/11 1879 

4. Olga Jonette Kristiansdatter 4/3 1883 

5. Andreas Kristiansen 22/10 1885 g. 1920 Olga Olsen f. Oppegård 

1896-12/10 1944 

5. Laura Mathilde Kristiansdatter 16/2 1888-29/11 1901 

7. Hanna Randine Kristiansdatter 4/1 1891-8/6 1907 

8. O l a f M a r i u s Kr:stiansen (neste bruker) 

HI Olaf Marius Kristiansen Lotterud (H,8) 10/8 1893 g. 1920 Minda Olsen 

f. i Oppegård 1896 

1. Reidun Lotterud 7/7 1921 g. 1947 Herman Karlsen Dalbak 15/ 9 1921 

2. Kjell Lotterud 27/10 1922-26/4 1947 

3. Ingrid Marie Lotterud 12/3 1924 g. 1948 Alf Julius Rybraaten f. i 

Grue, Solør 21/2 1918 

o 4. Haavard Lotterud 5/12 1926 

5. Ester Lotterud 7!7 1928 g. 1948 Karl Oskarsen Granli, Grue i Solør 

20/4 1923 

6. Marit Oddveig Lotterud 13/4 1930 

7. Randi Lotterud 19/ 1 1933 

Linnerud eller Klokkerstuen, gnr. 31, bnr. 76, er bygd i slutten av 

1700-tallet av Johan Fredrik MOltzau, og siden han var klokker, ble 

eiendommen hans også kalt Klokkerstua. I 1825 ble det skiftet etter 

klokker Moltzau på Linnerud, et bo på 43 spesiedaler brutto, 30 netto. 

43 - Bygdebok Jar Aurskog og Blaker 

673

Så var det noen år skiftning mellom dem som hadde plassen til Lars 

Larsen kom her i 1848. Han var fra Nes. Sønen Halvor hadde plassen 

siden. 

I Lars L arsen, Nes, 1811-29/8 1889 g. m. Else Marie Olsdatter, Aurskog, 

1816-6/5 1871 

1. Ludvig Edvard Larsen 1837-4/10 1864 g. 1861 Mathea Hansdatter 

Lotterud (Teien) 30/1 1833 

2. H a l vor Larsen (neste bruker) 

3. Ole Larsen 1844 

4. Maren Dorthea Larsdatter 17/4 1848 

5. Karen Randine Larsdatter 27/4 1851 

6. J ohan Larsen 27/1 1855 

7. Lovise Marie Larsdatter 13/11 1858 

8. Peter Andreas Larsen 9/4 1863 

Il Halvor Larsen Linnerud (1,2) 1841-27/ 12 1918 g. 1. 1867 Maren Elisabet 

Nikolaisdatter Romhus (Hagen vestre) 1/3 1841-16/11 1867, 2. 1871 

Karen Oline Olsdatter Hellebakken 28/10 1842-7/8 1933 

1. Laura Bolette Halvorsdatter 17/ 5 1867 

2. Mathilde Emilie Halvorsdatter 30/12 1871 

3. Lovise Olava Halvorsdatter 21/12 1873 

4. Ragna Karoline Halvorsdatter 7/2 1876 

4. Ragna Karoline Halvorsdatter 7/2 1876 

5. Johan Halvorsen 23/ 3 1878-7/ 1 1899 

6. Maren Hedvig Halvorsdatter 24/3 1880 

I 1898 kom Kristian Pedersen Hagen (østre) til Linnerud, og han 

kjøpte eiendommen av Staten i 1928. I 1940 tok hans sØnn Karl Hagen 

over. 

Linnerud har en skyld av 40 øre. Arealet er på omkring 25 da. innmark 

og 20 da. skog. Besetning i 1951 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr og 3 griser. 

Det ble holdt 2 kyr og 1 ungnaut her i 1875 og sådd 1/ 2 tn. bygg og 21/2 

tnr. havre og satt 11/2 tn. poteter. 

674 

I Kristian Pedersen Hagen (Østre) 13110 1867-5/ 3 1951 g. m . Selma 

Kaspara Gulbrandsdatter:, Høland, 1868-28/6 1947 

1. Palmer Gabriel Hagen 24/4 1893 g. m. Borghild Halvorsrud, Høland. 

2. K aren Hag€n g. m. Hilding Persson f . i Sverige. 

3. Anna Hagen 19/12 1895-29/9 1912 

4. Tora Hagen 13/1 1898 g. m. Einar Rud, Blaker 

5. Kar l Hagen (neste bruker) 

6. Astrid Hagen g. m . Jul Johansen, Kragerø 

7. Sigurd Hagen 25/8 1906 g. 1933 Helga Bolette Kristiansdatter Størsrud 

13/9 1905 

8. Gunvor Elfrida Hagen 17/10 1908 g. m . Ole Njustmyr, Sør-Odal 

• 

Il Karl Kristiansen Hagen (1, 4) 10/10 1901 g. 1924 Jenny Adolfsdatter 

Martinsen H aug 9/10 1906 

1. Kjell Ansgar Hagen 15/11 1924 g. 1943 Anna Svendsen (flyttet til 

Oslo) 

2. Johny Hagen 30/4 1947 

stubberud, gnr. 31 bnr. 109, er bygd omkring 1844 av Ole Hansen 

Korsmo av Eikeberg som var gift med Inger Marie Hansdatter Lotterud 

(Teien). De hadde 5 barn: 

1. Halvor Olsen 20/12 1843-6/1 1867 

2. Berte Marie Olsdatter 29/12 1844-10/3 1936 

3. H elene Olsdatter 29/10 1849 

4. Georgine Olsdatter 18/5 1852-15/1 1870 

5. Karen Olsdatter 13/12 1854 

Omkring 1890 kom Anders Kristensen til Stubberud, og hans sØnn 

Hans Stubberud kjøpte eiendommen av Staten i 1943. Den fikk 60 Øre 

i skyld, har 30 da. innmark og 50 da. skog. Det var i 1951 en besetning 

på 1 hest, 4 kyr og 3 griser, mot i 1875 bare 2 kyr. I 1875 ble det sådd 

1 skjeppe rug, 3 skjepper bygg, 2 tnr. havre og 8 skålpund grasfrØ og 

satt 3/4 tn. poteter. 

I Anders Kristensen Fossum av Hoggrum 1854-22/10 1932 g. m. PauEne 

Mathea Hansdatter Lierhaugen 1847-28/2 1932 

1. Karoline Andersdatter 30/ 8 1880 g. m . Jørgen Pedersen, Fet 

2. Mathilde Andersdatter 31/5 1884 

3. Ole Andersen 24/9 1887 g. 1905 Gina Marie Kristiansdatter 

Tveiteeie, Nes 14/4 1883 

4. Han sAndersen (nest€ bruker) 

Il Hans Andersen Stubberud 25/6 1891 g. 1911 Margit Olivia Olsdatter 

Guldbæk f. i Vinger 12/7 1890 

1. Mary Helene Stubberud, f . 18/10 1928 g. m. Johannes 0stereng f. i 

Høland 11/8 1930 

Anders Stubberud fikk i 1916 Selskapet for Norges VeIs diplom for 

jordbruket sitt. 

Fallet, gnr. 31 bnr. 110, er skyld-satt så sent som i 1943, men som 

husmannsplass var bruket tatt opp alt i 1701 da brukeren het Knut 

Larsen. Han ble sagt ut av presten i 1714. På tinget bad Knut Fallet 

675

I 1909 kom Lars Larsen til Fallet, og det var han som kiøpte eiendommen 

av staten i 1943, samme året som han døde. Eiendommen fikk 

mark 1,10 i skyld. Den er på 80 da. innmark og 50 da. skog. Besetning 

i 1951 1 hest, 5 kyr, 1 ungdyr og 2 griser. I 1875 hadde den 1 hest, 3 kyr, 

1 ungdyr og 4 sauer. Den ene av de siste hørte førådsmannen Engebret 

Tjøstelsen til. Det ble sådd 1/2 tn. rug, 1 tn. bygg, 6 tnr. havre og 10 

skålpund grasfrø og satt 2 tnr. poteter. 

I Lars Larsen f . i Spydeberg 1875-11/ 1 1943 g. m . Maren Sofie Andersdatter 

f. i Romhus 27/4 1874 

1. Lars Adolf Fallet 10/1 1908 

2. Arne Fallet 8/12 1909 

3. Borghild F allet 25/8 1911 g. 1939 Olaf Olsen Nygaard 4/1 1910 

4. Ivar Fallet 16/8 1913 g. 1944 Ruth Synnøve Oskarsdatter Johansen 

8/6 1921 

5. Sigrid Fallet 1/7 1915 g. 1936 Reidar Johannes Johansen Holmedal 

f . i Setskog 21/5 1910 

Aursmoen, kommunelokalet, storskolen og småskolen, er skyldsatt 

under ett som gnr. 31 bnr. 87. Før kommunen tok over Aursmoen og 

bygde stedet opp til sitt bruk, hadde det vært husmannsplass under 

Prestgarden her. Moen ble den som oftest kalt. Her kan vi fØlge samme 

ætten hele tiden fra plassen ble tatt opp, til kommunen tok over. 

678 

I Jens Trondsen f . omkr. 1679 d. 8/11 1738 g. m. Marte Gulbrandsdatte!" 

1. And e r s Jensen (neste bruker) 

2. Ragnhild Jensdatter 1734 

3. Anne Jensdatter 1737-1738 

Il And e r s Jensen Moen (I, 1) 1731-1799 g. m. Anne P edersdatter 

1730-1796 

1. Marte Andersdatter 1757-1798 

2. Peder Andersen 1762-1763 

3. Dor t e Andersdatter (g. m . neste bruker) 

III Jakob Jensen 1759-1789 g. 1781 Dorte Andersdatter Moen (11,3) 17/9 

1762-8/2 1840 

1. Anne Jakobsdatter 1782-1783 

2. Jens Jakobsen 1784-1794 

3. Anne Jakobsdatter 1787 

IV Hans Andersen Engen 28/12 1758-21/8 1825 g. 1789 enke Dorte Andersdatter 

Moen (ovenfor) 

1. Jakob Hansen 1790 d. som barn 

2. Inger Hansdatter 1792-1794 

3. J ens Hansen (bruker VI) 

4 . Inger Marie Hansdatter 1797-15/ 5 1865 g. 1824 Hans Olsen Holen 

1795-25/9 1851 (til Dæli) 

• 

V Jakob Hansen Moen 1800-30/9 1842 g. 1826 Inger Marie Andersdatter 

Finholt 28/9 1791-26/12 1841 

1. Hans Jakobsen 30/ 1 1827 

2. Anders Jakobsen 1828-14/2 1899 g. 1856 Anne Gurine Amundsdatter 

Teien 8/10 1835 (til Engen nordre) 

3. Peder Jakobsen 9/6 1832 g. 1865 Maren Petersdatter Hellerud 28/9 

1846-1/10 1884 

4. Andreas Jakobsen 31/1 1834 d. som barn 

VI J ens Hansen Moen ( IV, 3) 1795-16/8 1869 g. 1822 Ingeborg Eriksdatter 

0degaarden 1797-29/12 1881 

l. Dorte Jensdatter 15/7 1822-27/10 1896 g. m . Arnt Halvorsen f. i 

Opdal 1806-5/11 1878 (til Haug nordre) 

2. Karen Jensdatter 5/1 1826 g. 1856 Markus Eriksen Nordtvedt f. 1824 

3. H elene Jensdatter 14/ 6 1834-31/10 1903 g. 1859 Ole Eriksen Haug 

7/9 1820-10/5 1875 

4. Engebret Jensen 13/2 1836-21/10 1909 g. 1. Anne Katrine Andersdatter 

Myrvold 16/12 1832, 2. Anne Marie P etersdatter Hellerud 

30/8 1844-1/11 1898 (til Kvaksrud) 

I 1942 kjøpte Aurskog kommune et bureisningsfelt av Prestgarden, 

hvor det fØr 1950 var lagt ut 4 parseller, Nybu, Linåker, Rønning og 

Nymo. 

Nybu, gnr. 31 bnr. 106 med 41 Øre i skyld, ble overlatt Olaf Skaret i 

1946, 85 da. dyrkningsjord og 40 da. skog. Husene ble bygd i 1947 og 

assurert for 80 000 kroner. Senere er denne eiendom solgt til Arnholdt 

Jørgensen, som flyttet til Nybu fra Asnesmoen, som han eide før. Men 

han bruker begge eiendommer under ett. 

Linåker, 31/108 med 6 Øre i skyld ble lagt til 31/ 74 Linåker. 

Rønning, 31/119 med 34 skyldØre, 60 da. jord og 40 da. skog ble solgt 

til Albert Rønning. Han er fØdt i Asnes, SolØr 13/5 1910 og gift 1936 

med Klara Marie Hansdatter Slorbak f. 15/ 10 1912. 

l. Jan Arne Rønning 2/2 1938 

2. Hans Olav Rønning 22/1 1947 

. Nymo, 31/120 med 82 da. jord og 40 da. skog ble solgt i 1946 til 

Johan Sætra. 

J oh an Halvorsen Sætra av Haneborg 2/ 4 1906 g. 1929 Barta Sofie Ols datter 

Tangen f. 14/3 1905 

1. Karin Sofie Sætra 20/8 1931 

2. Oddvar Sætra 20/5 1934 

3. Berit Kristin Sætra 15/ 9 1939 

4. Jon Birger Sætra 4/5 1943 

679

Finstad store 

Finnstadir er det opphavelige navnet på garden. Det skulle da være 

en mann sOom het Finn som har ryddet den, og det må ha vært i vikingtiden. 

Finstad er ikke nevnt i gammelnorske kilder, men med full skyld i 

visøreregnskapene som den har, må den ha bestått gjennom hele ødetida. 

Garden var bondegods første gang den er å finne. 

Fullgarden Finstad, rytterfrigard i 1600-årene, hadde 1 skippund 

tunge og 3 hØns i skyld. De tre hØnsene var det presten i Aurskog som 

fikk. De har sannsynligvis ikke vært gitt av Finstad opprinnelig. I 1575 

var det bare en slik avgift som ikke hØrte til bygdegarder, og det var 3 

høns i Fiskenes. Dette har vært en gammelnorsk gard som lå i Matlausa 

grend, altså grenna omkring Prestgarden, og den har antakelig vært 

nabOogard til Finstad. Det ble sagt i 1624 at det var presten som fikk 

de tre hønsene i Fiskenes. Den ble kalt «engeland» i 1600-årene, og den 

var mellom de plasser som ikke kunne «f,;-,es oppspurb ved matrikuleringen 

i 1666. En gang har Finstad antakelig tatt opp Fiskenes i seg, 

og så ble den gamle landskyld fØrt over derfra etterpå. 

I fØrste halvpart av 1600-tallet hadde Randem-bøndene i Eidsberg, 

Gunnar, siden Sven, halvparten i Stor-Finstad, og det het i 1616 at 

den eides med odel. Den andre halvparten får vi ikke noe sikker greie 

på før i 1649 da Ole Haneborg (sØndre eller nordre, vi vet ikke) eide 

den. Så fikk Aurskogs velkjente prest Eng'ebret Madsen tak i Finstad, 

hans enke pantet garden bort i 1673, og siden 1681 har ætten på garden, 

som har vært den samme hele tiden, eid den. 

680 

- 

Brukerne som er nevnt her før den tiden, vet vi ikke noe om, vekslet 

temmelig ofte gjorde de også. Noen år etter 1604 lå også garden Øde. 

Ingen av dem eide noe i garden. I 1666 var det forresten to brukere 

her, Ole Jensen, 42 år med den 8 år gamle sØnn Jens, og Ole Gundersen 

som var 38 år Oog hadde sØnnen Steffen, 2 år. 

I 1673 hadde Mari Madsen, hr. Engebrets etterleverske, pantsatt 

Finstad til Eskild Eriksen Berger, og han har siden tatt pantet til brukelighet. 

I 1681 lånte så han 140 rdl. på garden av Halvor Gudmundsen 

Toreid i Blaker, en sum som senere ble løftet til 150 daler. Og da heller 

ikke Eskild Eriksen gjorde noe for å lØse inn pantet, ble Halvor Toreid 

eier av garden. Siden flyttet han dit, og hans ætt er det da som har 

hatt Finstad senere. 

Halvor Toreid var svigersønn på Hogset hvor han også bodde til å 

begynne med, i alle fall så lenge hans første kone levde. Hun døde i 

1680, og Halvor Gudmundsen giftet seg igjen. Skifte etter fØrste konen 

gjorde han riktignok ikke fØr i 1686. Her var da Stor-Finstad med for 

150 daler, og når alt var trukket fra, ble det 100 daler til deling på to 

sØnner fra første ekteskap. Halvor Gudmundsens andre kone het 

Berte Halvorsdatter. 

Halvor Gudmundsen Finstad døde i 1706. Han var stevnet for odel 

i mars det året, men var da for svak til å møte. Etter hans dØd ble det 

arvestrid på garden. 

FØr han dØde, hadde Halvor Finstad disponert det meste av sine 

midler til fordel for dem han hadde etter seg. Svigersønnen Ole Eriksen, 

gift med Halvors datter fra andre ekteskap, fikk bygslet halve garden 

i 1705. Den andre halvparten skulle sØnnen Paul ha, på sitt siste hadde 

Halvor fordret - og fått - det løfte av sin hustru at det skulle være 

slik. Endelig hadde han budsendt Gunder Hognerud og Hans Killingmo 

Oog bedt dem være vitner på at sØnnen Amund Finstad ble tilbudt 20 

• daler av morsarven. Halvor hadde hentet pengene i koven. Best at 

Anders fikk dem, hadde han sagt, «ellers kan de trette med henne 

(stedmoren) når jeg er dØd». 

Så greit som Halvor Gudmundsen må ha ment det, gikk det likevel 

ikke. Mot løftet hun hadde gitt, ville Berte Halvorsdatter lØse ut det 

de to stedsønner hadde i garden, mens de på sin side mente at det burde 

være dem som hadde fØrsteretten. De nektet derfor å ta de penger som 

svogeren, Ole Eriksen, la fram på rettens bord. Dommen måtte erkjenne 

at Berte hadde rett til utløsning. Men løftet hun hadde gitt mannen 

681

6. Halvor Lars Aanerud 12/4 1918 g. 1944 Astrid Marie Gulbrandsdatter 

Lokshau g 20/2 1913 (til Finstad lille) 

6 a. Sidsel Aanerud 3/6 1946 

6 b. Berit Aanerud 18/6 1950 

7. Karen Sigrid A anerud 5/ 3 1920 g. 1947 Leif Hilmar Jacobsen Olberg, 

Blaker, 25/5 1914 

8. Andreas Jakob Aanerud 19/7 1921 g. 1945 Karin Knutsdatter Tønsberg 

29/ 11 1926 

XI Carsten H alvard Larsen Aanerud (X,2) 28/4 1911 g. 1932 Anne Lovise 

Gulbrandsdatter L okshaug 3/ 10 1905 

1. K arin Marie Aanerud 18/ 5 1933 

2. Turid Margrethe A ane rud 5/2 1942 

Eiendom m er som er skilt fra 

Stor-Finstad hadde bare en husmannsplass som var riktig gammel, 

og det var Kvaksrud. Den nest eldste er Øde går den, og den ser ut 

til å være tatt opp omkring 1790. Erik Nilsen hadde den lengst. 

Erik Nilsen Ødegaarc1en 1757-21/3 1833 g. l. 1791 Kar i Hansdatter 

1764-1809, 2. 181 3 Dorte Larsdatter 1770-30/11 1838 

l. Nils Eriksen 1791-8/ 11 1814 


3. Ingeborg Eriksdatter 1797-29/ 12 1881 g. 1822 Jens Hansen Aursmoen 

1795-16/8 1869 (de h adde Ødegården en tid) 

4. H elene Eriksdatter 1799 

5. Anne 4/ 11 1818-20/5 1872 g. 1851 Johannes Vilhelmsen Finsrud 

5/4 1811-11/1 1892 

Jens Aursmoen hadde Ødegården en tid etter svigerfaren var dØd. 

I 1844 gjorde Ole Engebretsen på Stor-Finstad og Henrik Gulbrandsen 

på Finstad lille makeskifte. Den siste eide en halvpart av Finstad lille, 

og denne byttet han bort og fikk igjen en part av Ødegården. Det var 

ikke hus på noen av dem. I 1865 for eksempel bodde Ole Engebretsen 

på Finstad store, og Henrik Gulbrandsen bodde et sted som het Malmstua. 

Noe jordbruk var det imidlertid begge steder. På Ødegården var 

det således sådd 1/ 4 tn. bygg, n -'2 tn. havre og satt 1/4 tn. poteter. 

Først noen år senere ble det bygd på eiendommen, og' da av ny eier. 

Ødegård, gnr. 32 bnr. 2, med mark 1,14 i skyld ble i 1869 av Henrik 

Gulbrandsen solgt til Andreas Halvorsen. Han var fra Myrerud av 

Nord-Berger, men kalte seg' den tid han kjøpte Ødegården, for Lera. 

688 

" 

I 1920 overlot han eiendommen til sØnnene Ole og Kristian Ødegaarden. 

Foruten av gnr. 32 bnr. 2 består den av 33/19 Kroken som har 12 Øre i 

skyld. 

I 1875 var det en besetning her på 2 hester, 3 kyr og 1 gris. Det ble 

sådd % tn. rug, 2 tnr. bygg, 1 tn. havre, l / S tn. erter og 10 skålpund 

grasfrØ, satt 2 tnr. poteter og 1f4 mål ble brukt til rotvekster. I 1951 

var besetningen 2 hester, 2 kyr, 3 ungdyr og 2 griser. 

Både denne og den neste eiendom heter i matrikkelen Finstad store. 

I Andreas H alvorsen Myrerud 20/ 10 1840-17/7 1921 g. 1868 Juliane 

Mathea Hansdatter Balterud 6/1 1840 

1. Hilda Andreasdatter 

2. H ans Andreassen 24/5 1871 (til Amerika) 

3. Johan Andreassen 15/3 1874-4/ 1 1875 

4. Anna Mathilde Andreasdatter 27/11 1875-18/2 1877 

5. Anna Mathilde Andreasdatter 23/2 1877-26/2 1929 

6. J ohan Andreassen 13/1 1881-1950 

7. O l e Andreassen 22/10 1884 g. 1921 Alma Nikoline Bredesdatter 

Borstad 29/6 1882 

8. Kri sti a n Andreassen 22/10 1884 

Ødegård, gnr. 32 bnr. 3, med 74 Øre i skyld, solgte Andreas Berg i 

1874 til Hans Kristoffersen. På skiftet etter ham i 1892 fikk arvingene, 

Hulda Kristine, Elida Bolette, Anders og Olaf Ødegården, eiendommen 

sammen, og de solgte den i 1898 til Ole Eriksen. Fra 1892 til da hadde 

det vært drevet landhandel her. Ole Ødegård overlot garden i 1922 til 

sØnnen Kristian, og etter han døde i 1950 har hans sØnn Øivind tatt 

over. 

I Ole Eriksen 28/2 1848-23/1 1931 g. 1876 Bolette Randia f. 26/ 12 1853 

l. Jørgen Olsen 1877-11/9 1947 g. m . Marianne Sofie Kaspersdatter 

f. 1883 (til Stokkebæk) 

2. Ragna Olsdatttr 1879 g. 1903 Ole Amundsen Moen (Aursmoen) 15/4 

1880-3/10 1943 

3. Marius Olsen 1884 g. m. Ragna Fossen (til Korsmo) 


II Løytnant K ristian Olsen Ødegaard (1,4) 30/11 1885-3/8 1950 g. 1917 

Karine Martinsdatter Bjærke, Nannestad 7/7 1885 

1. O l a ø i v i n d Mag n u s Ødegaard 11/3 1918 

Eiendommen har 54 da. innmark. Besetning i 1951 1 hest, 5 kyr, 1 

ungdyr og 3 griser. I 1875 var den 2 kyr og 2 ungdyr. 

44 - Bygdcbol,;: for Aursl,og og Blalwr 689

I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 3 sauer og 1 gris. Det ble sådd 

1/4 tn. rug, 3/4 tn. bygg, 4 tnr. havre og satt 4 tnr. poteter. Siden er 

dog eiendommen delt. 

I Oskar Olufsen Mærli 19/3 1904 g. 1934 Ragnhild Marie Karlsdatter 

Grøtli 4/9 1915 

1. Henny Irene Mærli 6/12 1935 

Kvaksrud vestre, gnr. 32 bnr. 13, er skilt fra foregående eiendom i 

1912 med 26 Øre i egen skyld og solgt til Mathea Johansen Bergerud. 

Hun solgte eiendommen i 1929 til Anton Andersen Kvaksrud, og hans 

enke Anette Andersen overdrog den i 1949 til Jørg'en Ødegaard. 

Arealet er 39 da., besetning 1951 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr og 2 griser. 

I Jørgen Oddvar Jørgensen Ødegaard f. 6/ 12 1925 ble i 1949 gift med 

Elsa Viktoria Øverby f. 16/10 1924 

1. Eva Marianne Ødegaard 9/10 1949 

2. Tove Elisabeth Ødegaard 21/6 1951 

Øverby, gnr. 32 bnr. 8 med 34 Øre i skyld, ble solgt fra Finstad i 

1907. De første vi vet om her, het Hans Olsen og Olea Amundsdatter, 

og de var her omkring 1850. Nils Kristiansen som var gift med Rebekka 

Sypriansdatter, kom her i 1853, og han var her til sin dØd i 1872. Siden 

var det en tid forskjellige som bodde her som inderster, i 1875 for eksempel 

snekker Andreas Olsen som var fra Christiania. Det var veivokter 

Kristian Hansen som var fra Høland, som k.iØpte eiendommen i 

1907, og hans sØnn AsbjØrn tok over i 1938. Alle hus var gamle og dårlige 

da Kristian Hansen kom hit, så det er han som har bygd opp alt 

fra nytt. 

Eiendommen har 3'5 da. jord. Besetning i 1951 var 1 hest, 4 kyr, 1 

kvige og 2 griser. Innmarken ble brukt med 9 da. til korn, 2 til poteter, 

eng 17 og beite 2 da. I 1865 ble det holdt 1 ku her, sådd 1 skieppe rug, 

1 skjeppe bygg og 112 tn. havre og satt 1 Y2 tn. poteter. I 1875 var det 

hverken husdyr eller utsæd på Øverby. 

694 

I Kristian Hansen f. i H øland 1/3 1876 d. 4/3 1944 g. 1899 Inga Otilie 

Amundsdatter Moen (Aursmoen) 3/10 1878 

1. Margit Øverby 4/2 1900 g. 1920 Johan Torstein Olsen Vandaas, 

Høland f. 1898 

2. As b j ørn Øverby (neste bruker) 

• 

3. I-lans Øverby 17/8 1905 g. 1930 Anna Jahren, Mysen, f. 1905 

4. Bertha Øverby 11/4 1904 g. 1925 Edvard Haakelien 27/ 8 1902 

5. Kirsten Øverby 6/6 1908 e. 1925 Olav Sigurd Olsen Skaret f. i Nes, 

Hallingdal 14/11 1906 

6. Ivar Øverby 11/4 1910-28/6 1951 g. 1938 Torbjørg Østby, Stange, 

f. 20/7 1916 

7. Asta Øverby l/l 1912 g. 1936 Hans Fjeld 

8. Sofie Otilie Øverby 30/11 1913 g. 1934 Hans Julsen Haugerud 

24/12 1901 

9. Helene Øverby 23/ 2 1915 g. 1938 Jens Olsen Næss, Berger 2/4 1915 

10. Ruth Karine Øverby 16/2 1917 g. 1938 Herman Ingvald Johansen 

Aaserud 1/8 1907 

II Asbjørn Kristiansen Øverby 0,2) f. 25/9 1902 g. m. Viktoria Larsen 

f. i Oslo 30/9 1902 

1. Elsa Viktoria Øverby 16/10 1924 g. 1949 Oddvar Jørgen Ødegaard 

6/12 1924 

2. Gerd Øverby 23/ 10 1925 g. 1948 Rolf Mikael Sverres en Sletner 

13/1 1927 

3. Bjørn Kjell Øverby 5/5 1929 g. 1950 Ellen Lindstrøm, Halden 

4. Vidar Holm Øverby 30/10 1935 

Bråten, gnr. 32 bnr. 11, Jens Hansen Lerdal av Amot hadde vært på 

Finstadbråten siden omkring 1830, og han dØde der i 1854. Johan Hansen 

fulgte etter ham. Han var fØdt 1829 og gift med Maren Oline Eriksdatter 

f. 1831, d. på Finstadbråten 28/ 8 1901. Deres barn: 

1. Halvor Johansen 1854 

2. Engebret Johansen 2/11 1856 

3. Kasper Johansen 21/8 1859 

4. Ole Johansen 23/11 1862 

5. Karoline Mathea Johansdatter 18/10 1865 

6. Jul Kristian Johansen 17/7 1870-12/1 1940 g. 1899 Karoline Andersdatter 

Engen 4/6 1874 

7. Hans Johansen 15/ 5 1873 

; I 1908 ble Bråten solgt til skomaker Amund Jensen Myrvold. Han 

hadde før vært på Aursmoen, og de fleste av barna bruker Moen som 

slektsnavn. I 1920 tok Jens Amundsen over Bråten. 

Eiendommen har 12 Øre i skyld. Arealet er 42 da., hvorav i 1951 20 

da. ble brukt til åker. Besetning 1 hest, 4 kyr og 2 griser. I 1875 hadde 

plassen 2 kyr og 1 sau, det ble sådd 1/4 tn. bygg og 1 tn. havre og satt 

1/4 tn. poteter. 

695

I Amund Jensen Myrvold (Aursmoen) 4/4 1852-21/2 1923 g. 1876 Bolett.:! 

Olsdatter Fossen f. i Nes, 1855-16/12 1930 

l. Inga Otilie Amundsdatter 3/10 1878 g. 1899 Kristian Hansen Øverby, 

f. i Høland 1/3 1876-4/3 1944 

2. Ole Amundsen, banevokter, 15/4 1880-3/10 1943 g. 1903 Ragnhild 

Nilsdatter Finstadødegården f. 1879 

3. Jens A m u n d sen (neste bruker) 

4. Kristian Amundsen 14/10 1884 g. 1916 Karoline Kristoffersdatter 

Fjeld 15/1 1874-23/7 1935 

5. Mathea Amundsdatter 8/2 1886 

6. Jakob Amundsen 27/10 1887 g. 1908 Dina Gustava Ols datter Haug 

(Modum) 1888 

7. Alf Amundsen 18/8 1889-15/1 1890 

8. Alf Amundsen 6/2 1891 

9. Olaf Amundsen 18/2 1893 g. 1911 Anne Margrethe Amundsdatter 

Stokkebæk 24/10 1889 

10 Torvald Amundsen 13/1 1895 d. s. år 

11. Borghild Elvine Amundsdatter 24/2 1896 g. 1938 Kristian Magnus 

Olsen Romhus 27/10 1894 

Il Jens Amundsen Moen 0 , 3) 3/4 1882 g. 1905 Anne Marie Amundsdatter 

Fallet 5/5 1884 

l. Josef Moen 12/9 1912 g. 1936 Dagny Jacobsen f. 5/10 1910 

1 a. Marit Moen 2/8 1936 

1 b. Aase Moen 9/9 1937 

1 c. Anne-Lise Moen 3/12 1939 

1 d. Jan-Harald Moen 14/5 1942 

1 e. Sidsel Moen 24/2 1948 

Kvaksrudødegården, gnr. 32 bnr. 12, er skyldsatt fra Stor-Finstad 

i 1910 og solgt til Anton Strand, som bygde eiendommen opp. Den er 

på 40 da. og har 25 Øre i skyld. Besetning i 1951 1 hest, 4 kyr og 2 griser. 

I 1930 ble eiendommen solgt til Johan Braaten. De som har hatt 

den: 

696 

Anton Hartvig Kaspersen Strand 21/8 1877-3/12 1933 g. m. Anna Oline 

Pedersen f. i Nes, 1874-20/3 1942 

l. Gerhard Strand 

2. Astrid Olava Strand 25/11 1902 d. s. år 

3. Dagny Augusta Strand 15/7 1905 

4. Anna Konstanse Strand 18/10 1907 

5. Ragna Josefine Strand 2/4 1910 

6. Margit Kristine Strand 24/10 1912 

7. Øivind Adolf Strand 28/8 1915 

JohanOlsen Braaten (Gunnhildrudbråten) 7/11 1893 g. 1922 Julie Marie 

Martinsdatter Smedsrud f. i Blaker 13/7 1889 

" 

l. Marit Kristine Braaten 14/10 1922 g. 1951 Thorleif Erlingsen Gundersen 

f. i Hovin, Ullensaker 7/9 1930 

2. Jenny Margrethe Braaten 5/2 1924 

3. Reidun Synnøve Braaten 20/5 1930 

Stokkebæk av Stor-Finstad er bygd av Anders Amundsen Teien, og 

det er hans ætt som har vært her siden. Det har bestandig vært håndverkere 

i denne slekt. Anders Amundsen selv var skredder, en sØnn ble 

urmaker i LillestrØm, en annen skomaker i Christiania. Om datteren 

Karoline, som senere ble gift til HØland, het det i 1875 at hun arbeidet 

med vask og fransk strykning hos Mathea Olsen i Akersveien i Christiania. 

Amund Andersen tok over bruket etter faren, og han ble den mest 

kjente av alle Stokkebæk-karene. Også han var skredder, hadde tatt 

svennebrevet i hovedstaden. Men ved siden av var han sadelmaker, 

tapetserer, dekorasjonsmaler, snekker, instrumentmaker, fotograf og 

musiker. Ja, det var ikke det fag Amund Stokkebæk ikke var inne på. 

Knep det - og det gjorde det ikke sjelden - prøvde han seg også som 

både dyrlege og tannlege. Amund Stokkebæk druknet i august 1915 da 

flommen gikk over riksveien, Stokkebækflommen blir den ennå kalt 

i Aurskog. 

Våningshuset på denne plassen er flyttet fram til riksveien, jorda 

ble delt og halvdelen hØrer nå bruket til. 

I Anders Amundsen Teien 1822-10/6 1872 g. 1848 Karen Oline Paulsdatter 

f. i Skien 1820-9/5 1890 

1. Anne Andersdatter 1849-6/5 1905 g. m . Halvor Brynildsen Stenbakken 

1833-18/1 1904 

2. Helene Marie Andersdatter 1851-8/3 1925 g. 1884 Kristian Olsen 

Hamborg 14/2 1853-10/3 1915 

3. A m u n d Andersen (neste bruker) 

4. Karoline Andersdatter 3/4 1856 g. m. Anton Østby, Høland 

5. Kristian Andersen 20/11 1858 (urmaker i Lillestrøm) 

6. Sigvart Andersen 14/9 1861 (skomaker i Christiania) 

Il Amund Andersen Stokkebæk (I, 1) 1854-8/8 1915 g. 1879 Maren Gudmundsdatter 

Heli av Spydeberg i Nes 1854-4/11 1947 

l. Anders Amundsen 22/2 1879 g. 1941 Petra Helene Hansdatter Skjønhaug 

24/9 1884 

2. Kri sti a n Amundsen (neste bruker) 

3. Inga Marie Amundsdatter 2/3 1884-1945 g. m. Hjalmar Asak 

4. Karen Oline Amundsdatter 17/3 1887 g. 1907 Anton Martinussen 

Hauger 26/2 1885 

697

5. Anna Margrethe Amundsdatter 24/10 1889 g. 1911 Olaf Amundsen 

Moen (Finstadbråten) 10/ 3 1893 

6. Helga Emilie Amundsdatter 27/12 1891 g. 1911 Carl Svensson Tilly 

f. i Sverige 1872 

7. Karoline Helene Amundsdatter 14/5 1894 g. 1912 Olaf Caspersen 


III Kristian Amundsen Stokkebæk (I,2) 10/11 1881 g. 1903 Karen Lauritzdatter 

Bergrnyren 1883-14/5 1941 

1. Astrid Margrethe Stokkebæk 27/6 1903 g. 1940 Oskar Johannes 

Kaspersen Grannerud 4/2 1908 

2. Einar Kolbjørn Stokkebæk 26/6 1906 g. 1930 Margit Sofie Emilsdatter 

Malnes, Setskog, 7/8 1904 

3. Ivar Olaf Stokkebæk 4/2 1909-4/ 6 1912 

4. Ragnhild Edel Stokkebæk 25/5 1911 g. 1929 Berger Olaf Olsen Bergersen, 

Nes, 13/12 1899 

5. Oddvar Amund Stokkebæk 18/2 1914-19/ 9 1916 

6. Ivar Kristian Stokkebæk 6/2 1916 g. 1943 Astrid Kristine Kristiansdatter 

Kolstad 17/5 1921 

7. Oddvar Amund Stokkebæk 26/5 1920 g. 1948 Ingrid Kirsten Ivarsdatter 

Bergerud av Hoggrum 4/ 8 1926 

8. Leif Jan Stokkebæk 16/3 1927 g. 1950 Bjørg Eng, Austmarka, Vinger 

Furuset het en liten plass under Stor-Finstad som er blitt lagt ned. 

Ole Hansen Korsbækken av Finstad lille var den første her. Han var 

«skjebinder og ovnspusser», het det i 1865. Han var gift med Maren 

Evensdatter Kvisla som dØde på Furuset i 1868. De hadde følgende barn: 

698 

1. Edvard Olsen 1850 


3. Maren Oleanna Olsdatter 4/11 1855 

4. Julianne Olsdatter 9/3 1860 g. 1884 Hans Olsen Halvorsrudholtet 

f. 1855 

5. Martin Olsen 11/9 1867 

Finstad lille 

Finstad lille ble kalt Finstad Ødegard utover i 1600-årene. Garden 

var brukt under Finstad store til omkring 1600. Vi må tro at Finstad 

lille som de .fleste andre gamle ødegarder, hadde eksistert fØr Svartedauden. 

Så er den blitt liggende Øde og er tatt opp i Finstad store. 

Egen bruker er ikke nevnt her ved skatterevisjonen i 1593. I 1601 står 

første brukernavnet. Skylden var da et halvt skippund tunge. Garden 

hadde ligget til det såkalte Grev Axels gods (om dette se Lier store) . 

Den skiftet eier tidt og ofte i 1600-årene. I 1669 ble garden kjØpt av 

major Peder Olsen Nordmann i Halden, og hans enke Mette Nilsdatter 

Meng testamenterte den sammen med en hel del annet gods i 1677 til 

Fredrikshalds Tieneste Hospital (Fredrikshalds fattige). Først i 1786 

ble garden solgt til oppsitterne. 

Finstad lille gikk lenge under navnet Jordet som var brukt helt til 

etter 1800. Vi kan gjette på at det satt igjen fra så gammelt attende 

• som da garden var underbruk til Finstad store. Da kunne det være naturilg 

å kalle denne parten for Jordet. 

FØrste brukernavn vi finner på Finstad lille er Johannes. Det stod 

fØrste gang i 1601. I 1610-18 het brukeren Mads, så kom Ole og dette 

navn stod i alle skattemanntall til 1669. Da hadde han nok selv vært 

borte i flere år. I 1666 var det to andre her, Jetvold Larsen og Tor Olsen. 

Den siste ble borte innen kort tid, men Jetvold Larsens ætt ble sittende 

her lenge. Hans Jetvoldsen ble bygselmann etter faren og dØde i 1721. 

Han hadde vært lagrettemann flere ganger. To av Hans Finstads sØn- 

699

ner ble brukere etter faren, Lars som var eldst, og Jakob, den yngste. 

Siden var garden vært delt i to. Og så tar vi som vanlig jordbruksoppgavene 

fra den samlede gard før vi går videre: 

1657 1666 

Hester 2 1 

Storfe 5 7 

Sauer 6 3 

Geiter 4 

Gris 

Korn tnr. 4 Y5 

Høylass 

Poteter tnr. 

I 1875 dessuten 30 skålpund grasfrø. 

1723 

2 

10 

5 

6 

6 Y2 

24 

1865 

5 

4 

20 Y2 

4 

1875 

1 

3 

4 

1 

10% 

Det lå en uskyldsatt kvern til garden i 1723, ikke engang stor nok 

til gardens eget bruk, het det i 1757, og i 1773 var den ødelagt. 

I 1865 og 1875 var bnr. 1 tellet sammen med Stor-Finstad, for det 

var brukt derfra. 

Finstad lille, gnr. 33 bnr. 1, var den del av garden som Lars Hansen 

Finstad hadde tatt over. Han dØde alt i 1741, og året etter dØde konen. 

Han som kom til gards etter Lars Finstad, var Erik Olsen Røsholm 

søndre. Han var brorsønn av Berte Tronsdatter som var gift med 

Jakob Hansen på andre parten av Finstad lille. Da Erik Olsen i 1748 

skiftet for å gifte seg igjen, hadde hans gardpart en besetning på 1 

hest, 4 kyr, 2 kviger, en okse, 6 sauer og 7 geiter. Boet var på 30 daler 

brutto, 26 netto. Erik Finstads andre kone het Mari Paulsdatter. Som 

enke ble hun gift med Ole Gulbrandsen som fikk bygselseddel på garden 

i 1763. I 1786 ble begge parter av Finstad lille solgt ved auksjon, 

og Ole Gulbrandsen fikk tilslaget på sin part. Prisen på alt var 250 

daler. Det ble litt småkrangel etter auksjonen mellom Ole Finstad og 

han som hadde bydd for ham under auksjonen i Fredrikshald, prokurator 

Dessen. Den siste forlangte 4 daler for bryderiet, mens kjøperen 

mente en daler kunne være nok. Saken måtte til doms, og retten syntes 

at Dessen hadde hatt så mye annet å gjøre ved den samme auksjonen 

at 2 daler burde være nok for dette. Ole Gulbrandsen leverte garden 

i 1792 ved skjØte til sØnnen Gulbrand. Prisen var 299 rdl. Hans 

700 

2 

sØnn Henrik tok over i 1832, men solgte eiendommen alt i 1844 til Engebret 

Olsen på Finstad store. Den gamle ætt ble dermed borte her. 

I Erik Olsen Røsholm søndre 1712-9/2 1763 g. l. Karen Kristoffersdatter 

Grøtli 1714-24/4 1748, 2. 1748 Mari Pauls datter Huser 1727-1805 

1. Nils Eriksen 1740 d. som barn 


3. Haagen Eriksen 2/5 1744-29/3 1759 

4. Hans Eriksen 20/ 6 1747 

5. Kari Eriksdatter 31/1 1750 g. m . Jon Jensen Kurland av Stagrum, 

Blaker 

6. Paul Eriksen 18/7 1753 

7. Ole Eriksen 5/1 1756 g. m. Johanne Paulsdatter (til Bøs av StagrumJ 

8. Kristoffer Eriksen 28/ 11 1758 g. m. Kari Jensdatter (til Engen av 

Stagrum) 

9. Gudmund Eriksen 20/1 1761 d. s. år 

10. Inger Eriksdatter 20/1 1761 g. m. Lars Andersen Bakaas av Toreid, 

Blaker 

Il Ole Gulbrandsen 1741-1808 g. 1763 enke Mari Pauls datter Finstad 

(ovenfor) 

l. G u l bra n d Olsen (neste bruker) 


3. Kristine Ols datter 15/4 1769 

III Gulbrand Olsen Finstad (Il, l) 1/7 1764-9/8 1839 g. l. Anne Margretha 

Adolfsdatter Molderup 1775-1809, 2. 1811 Lisbet Olsdatter Aulieie, Nes 

1777-12/10 1847 

l. H e n rik Gulbrandsen (neste bruker) 

2. Ole Gulbrandsen 1797-1811 

4. Mari Gulbrandsdatter 1803-15/11 1883 g. 1830 Halvor Gundersen 

Balterudteigen 1812-20/9 1877 

5. Anders Gulbrandsen 1808-1/9 1817 

6. Ole Gulbrandsen 20/ 8 1812 

IV Henr:k Gulbrandsen Finstad (Ill, l) 30/10 1793-13/2 1889 g. 1832 

Berte Johanesdatter Grøtli 1804-16/6 1870 

1. Andreas Henriksen 5/2 1833 (på Vilberg i Fet 1875) 

2. Maren Bolette Henriksdatter 23/9 1835 ff. 1860 P etter Halsten Jakobsen 

Stubberud av Borstad f. 1831 

3. Gunhild Marie Henriksdatter 15/ 10 1838 d. s. år 

4. Johanne Henriksdatter 16/12 1840 d. s. år 

5. Anne Gurine Henriksdatter 6/2 1842 d. s. år 

6. Gulbrand Henriksen 1843-11/2 1886 g. m. Gunhild Marie Olsdatter 

1839-9/ 11 1883 (til Korsbækken av Finstad lille) 

6 a. Hilda Bergitte Gulbrandsdatter 8/8 1873 

7. Johanne Lovise Henriksdatter 5/12 1847 

701

Fra garden i 1844 ble solgt til Engebret Olsen på Finstad store, 

fulgte den denne eiendom og ble brukt derfra til i 1890 da Finstad lille 

ble solgt til Kasper Gulbrandsen Holtet av Berger. Han bygde ny hovedbygning 

på garden i 1893, men solgte alt i 1910 til Halvor Emil Nilsen 

Mærli. Så ble garden solgt til Hans Nygaard og i 1917 til Johan 

Halsnes. Denne hadde garden til i 1928 da han solgte til Lars Aanerud 

på Finstad store. I 1944 tok sØnnen Halvor Aanerud over Finstad lille. 

Eiendommen har 37 da. innmark og 29 da. skog. 

Finstad nordre, gnr. 33 bnr. 5, ble skilt fra bnr. 1 i 1893, men var 

solgt alt i 1890 til Kasper Mortensen Holtet (Bergerholtet) og Kasper 

Gulbrandsen. Den første ble eier alene i 1891, og hans arvinger overdrog 

i 1925 eiendommen til sØnnen Karel Holth. 

Våningshuset her, som er bygd i 1884, er flyttet fra Nes i Høland. 

Det ble en tid før århundreskiftet brukt til skolehus. 

Eiendommen har mark 1,18 i skyld. Arealet er 60 da. innmark og 

100 da. skog. Besetning i 1951 1 hest, 8 kyr, 1 ungdyr og 4 griser. 

Kasper Mortensens familie er tatt inn ved Holtet av Berger søndre. 

Her tar vi bare nåværende bruker: 

Karel Jeremias Kaspersen Holth 28/4 1886 g. 1930 Valborg Signora 

Johansdatter Mangen 22/9 1896 

1. Knut Villy Holth 12/12 1931 

2. Helge Tomas Holth 4/5 1937 

Løkken, gnr. 33 bnr. 6, fikk 23 Øre i skyld da eiendommen i 1897 ble 

skilt fra bnr. 1. Det var Boto1f Olsen Rasmusgaarden som kjøpte den. 

Han solgte den i 1909 til Jakob Moen. Eiendommen har 18 dekar innmark 

og hadde i 1951 en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 4 griser. 

Jakob Amundsen Moen (Myrvold og Aursmoen) 27/10 1887 g. 1908 Dina 

Gustava Olsdatter Haug (Modum) 1888 

1. Odd Asbjørn Moen 23/3 1909 g. m . Ida Marie Killingmo 

2. Aage Jan Moen 16/ 1 1921 

stokliebæk av Finstad lille har gnr. 33, bnr. 12 og 11 Øre i skyld. 

Eiendommen ble i 1911 solgt til banevokter Jørgen Olsen Ødegaarden, 

og hans enke overførte den i 1950 til sØnnen Hans. 

702 

I Banevokter Jørgen Olsen 0degaarden av Finstad store 1877-11/9 1947 

g. m. Marianne Sofie Kaspersdatter f. 1883 

1. Olaf Kristian Ødegaard 24/6 1907-11/1 1935 

2. Josef Marius Ødegaard 23/1 1909 g. 1934 Solveig Marie Hansdatter 

Solli, Blaker, 4/ 2 1912 

3. Else Bolette Ødegaard 15/12 1910 

4. Ragna Petra Ødegaard 6/1 1913 

5. Jenny Marie Ødegaard 15/1 1915 

6. Ole Kolbjørn Ødegaard 29/6 1917 g. 1945 Olaug Alvilde Vilhelms·· 

datter Nordhaug, f. i Sandtorg, Trondenes 26/ 1 1912 

7. Jens Karsten Ødegaard 19/10 1919 

8. Han s K nut Ødegaard (neste bruker ) 

9. Reidar Ødegaard 6/12 1925 

10. Jørgen Oddvar Ødegaard 6/ 12 1925 g. 1949 Elsa Viktoria Øverby 

f. i Oslo 16/10 1924 (til Kvaksrud) 

Il Hans Knut Jørgensen Ødegaard (I, 8) 28/8 1921 g. 1947 Randi Synnøve 

Kristiansdatter Bredesen f. i Blaker 1/4 i923 

1. Bjørn Olaf Ødegaard 12/8 1947 

Finstad lille, gnr. 33 bnr. 2. På denne parten satt ætten etter Jetvold 

Larsen, som brukte Finstad lille omkring 1660 og utover. Den siste 

vi har nevnt hittil av den, var Hans Jakobsen som brukte halve garden 

etter faren. 

Det ble holdt synsforretning over hele Finstad lille i 1785. Det ble 

funnet at husene som de to oppsitterne hadde, var gode og tilstrekkelige 

og vel holdt. Likeens var jordveien i god stand. Skjønnet antok at 

en på hele garden kunne så 12-14 tønner havre og fØ 2 hester, 8 naut 

og omkring 12 småkrøtter. Lite utmark og mager havn, så oppsitterne 

måtte sende buskapen til seters om sommeren. Av skog· var det lite eller 

intet. 240 daler ble garden skjønnet å være verdt. Som vi har hØrt, ble 

den betalt med 250 da den to år etter ble solgt til oppsitterne. 

Det var en svigersØnn av Hans Jakobsen Finstad som kjøpte denne 

gardparten, nemlig Anders Olsen Rud. Han brukte garden helt til 1822 

da han lot sØnnen Hans ta over. Denne druknet i kverndammen våren 

- 1850, og på skiftet etter ham fikk sØnnen Gulbrand garden. Men han 

solgte den alt i 1857, og nå kom garden ut av den gamle ætt. 

Jetvold Larsens etterslekt på Finstad lille. 

I Jetvold Larsen f. omkr. 1615 d. etter 170l. Navnet på hans kone vet vi 

ikke, men vi kjenner to sønner: 

1. Syver Jetvoldsen 1646-1729 (til Nebbenes i Blaker) 

2. Han s Jetvoldsen (neste bruker) 

Il Hans Jetvoldsen Finstad (I,2) 1666-1721 g. m. Dorte Kristoffersdatter 

1660-1/2 1738 

703

de han ikke fØr i 1732. I 1742 døde han, og det ble skiftet. Han eide da 

verdier for 66 daler netto og et halvt lispund tunge i Kamperud som 

han hadde etter sin fØrste kone. Dette ble delt mellom hans barn i 

fØrste ekteskap. Garden fØdde på denne tid 3 hester, 10 naut, 9 sauer, 

15 geiter og 4 griser som alle var med i formuen. 

Ole Borstads enke Mari Paulsdatter Mangen giftet seg med Hans 

Tryggsen Lier store, og han ble bruker av garden etter den gamle 

bygsling. Etter ham ble det skiftet i 1795. Nettoen da var 150 daler, og 

besetningen på garden 3 hester, 12 naut, 8 sauer, 7 geiter og 3 griser. 

I giftet med Mari Borstad hadde ikke Hans Tryggsen barn. Men han 

giftet seg for annen gang og fik..k 6, hvorav bare en levde opp, sØnnen 

Jon. Han kjØpte garden i 1826 og overlot i 1834 halvdelen til sØnnen 

Hans (se gnr. 34 bnr. 2). Resten brukte Jon Hansen selv, men overlot 

den i 1840 til en annen sØnn Amund. Hans sØnn Johan Borstad h adde 

eiendommen fra 1867, men solgte den i 1885. 

Hva garden har maktet samlet: 

Hester 

Storfe 

Sauer 

Geiter 

Griser 

Kornutsæd tnr. 

Poteter » 

HØylass 

1657 

2 

9 

4 

1666 

1 

8 

4 

4 

1723 1865 . 1875 

2 4 4 

9 14 17 

4 9 8 

6 

1 3 

5Yz 46% 351f2 

5 6 

24 

Garden hadde noen humlehage-stenger, het det i 1666, og den betalte 

i tiende 1/3 tn. hummelkorn, 1 Yz tn. havre, 1 mark lin og 10 merker ost. 

Skog til husbehov. Borstad søndre hadde kvern en tid, men den kunne 

ikke dekke gardens eget behov, het det i 1773 og den var ikke skyldsatt. 

Det var kontinuitet i bruker rekken på Borstad sØndre fra fØr 1700 

til 1885. Samme ætten var det imidlertid ikke, fordi den skiftet med 

Hans Tryggsen Lier. Vi tar dog listen i sammenheng: 

710 

I Amund Gudmundsen 1650-1712 g. m. Mari Mikkelsdatter Gunhildrud 

1653-1739. Vi kjenner sønnene: 

1. Hans Amundsen 1684 

2. O l e Amundsen (neste bruker) 

3. Erik Amundsen 1692-1721 

• 

Il Ole Amundsen Borstad (I,2) 1687-7/4 1742 g. l. 1709 Malene Pedersdatter 

Kamperud 1676-1718, 2. 1719 Mari Paulsdatter Mangen nordre 

1697-4/3 1770 

l. Kari Olsdatter 1710-12/6 1766 g. m. Gulbrand H ansen Strand vestre 

av Hareton 1701-22/1 1775 

2. Anne Olsdatter 1713-1768 g. l. 1742 Johannes Henriksen Risteien 

1700- 6/8 1753, 2. 1754 Jon Paulsen Stubjahr 17/ 2 1786 

3. Mari Olsdatter 1715-1/5 1768 g. m. Abraham Rasmussen Holen av 

Tonsberg 1702-20/3 1764 


5. P aul Olsen 1721-1784 g. l. 1745 enke Anne Kristensdatter Krokstad, 

2. 1750 Anne Engebretsdatter Halvorsrud 1726-1755, 3. Anne Bertelsdatter 

(til Krokstad i Blaker) 

6. L ars Olsen 1722-13/4 1742 

7. Gudmund Olsen 1725-28/ 4 1768 g. 1749 enke Gudbjørg Bergersdatter 

Ulviken 1720-7/6 1762 (til Ulviken) 

8. Tollef Olsen 1727-31/12 1762 g. 1755 Anne Steffensdatter Ullerud 

f. 1728 (til Ullerud) 

9. Marte Olsdatter 1730-28/6 1767 g. 1753 Haagen Gulbrandsen Lier 

1720-5/5 1772 

10. Amund Olsen 1733 g. 1755 Berte Engebretsdatter Halvorsrud vestre 

f. 1733 (til Bunes iSetskogen) 

11. Berte Olsdatter 29/11 1735 g. m. Hans 0stnes i Fet 

12. Ellen Olsdatter 22/6 1738 d. før 1770 g. 1767 Lars Aslaksen Lysaker 

i Aker 

13. Anne Olsdatter 30/3 1741-29/4-1766 

nr 

Hans Tryggsen Lier store 1720-20/9 1795 g. l. Mari Paulsdatter Borstad 

(ovenfor), 2. Abigael Jonsdatter Lomsnes 23/9 1747 (barn bare i 

annet ekteskap) 

l. Mari Hansdatter 1771-1773 

2. Ole Hansen 1774-1775 

3. Mette Marie Hansdatter 1776-1794 

4. Jon Hansen (neste bruker) 

5. Gunhild Hansdatter 1780 d. s. år 

6. Eline Hansc1atter 1782 d. s. år 

IV Jon Hansen Borstad (IIl, 4) 14/3 1778-9/ 11 1860 g. 1807 Kristine 

Amundsdatter Berg 1787-16/12 1881 

l. Anne Marie Jonsdatter 1808-1811 

2. Hans Jonsen 1810-31/1 1892 g. 1. 1837 Berte Eriksdatter Tønsberg 

1810-4/11 1845, 2. 1846 Kristine Andersdatter Myrvold 9/5 1824, 

3. 1862 Berte Sofie Hansdatter Ulviken 18/ 2 1832-1873 (til Borstad 

lille og Hageberg) 

2 a. Karen Andrine Hansdatter 14/6 1839-23/12 1862 

2 b. Maren Amalie Hansdatter 4/3 1842-29/3 1843 

2 c. Georgine Hansdatter 31 / 3 1844-23/3 1845 

2 d. Engebret Hansen 5/10 1847-23/10 1849 

711

2 e. Anne Jonette Hansdatter 8/4 1850-17/10 1854 

2 f. Hartvig Julius Hansen 3/4 1863 

2 g. Karen Jonette Hansdatter 5/5 1865 d. s. år 

3. Karen Sofie Jonsdatter 1812-22/6 1850 g. 1848 enkemann Anders 

Helgesen Fjuk 1784-16/10 1880 

4. A m u n d Jonsen (neste bruker) 

5. Engebret Jonsen 31/ 8 1816-23/4 1867 g. 1848 Marte Olsdatter Berger 

(Halvorsrud) f. 1824 (til Berger mellom) 

6. Ole Jonsen 2/4 1819-21/3 1822 

7. Kristian Jonsen 7/12 1821-1/2 1870 g. m. Kristine Andersdatter 1824 

-27/4 1873 (til Borstadengen) 

7 a. Andreas Kristiansen 1/12 1848 

7 b. Karen Mathea Kristiansdatter 14/3 1851 

7 c. Anne Sofie Kristiansdatter 10/4 1853 

7 d. Kasper Kristiansen 7/12 1855 

7 e. Ole Kristiansen 19/ 4 1858 

7 f. Maren Jonette Kristiansdatter 14/8 1860 

7 g. Bolette Otilie Kristiansdatter 16/5 1863 

8. Anne Marie Jonsdatter 11/7 1824 g. 1854 Karl Svendsen f. i Sverige 

1823 

9. Ole Jonsen 29/1 1827 g. 1862 Alme Sofie Jensdatter Nordby på Våler 

f. 5/4 1828 (eide Røsholm søndre, forpaktet Våler mellom) 

Hans sønner kalte seg Waaler 

9 a. Jens Olsen 25/8 1862 

9 b. Kasper Olsen 22/ 11 1864 

9 c. Johan Olsen 15/3 1866 

9 d. Kristian Olsen 31/5 1869 

V Amund Jonsen Borstad (IV,4) 5/9 1814 g. 1840 Berte Marie Christensdatter 

Ullerud 14/9 1816-5/12 1889 

1. Karen Randia Amundsdatter 7/5 1841 

2. Joh a n Amundsen (neste bruker) 

3. Kasper Amundsen 22/10 1846-21/10 1847 

4. Kasper Amundsen 4/5 1849-2/3 1850 

5. Kristian Amundsen 2/5 1851-9/5 1852 

VI Johan Amundsen Borstad (V,2) 30/9 1843-24/6 1928 g. 1. 1867 Pauline 

Pedersdatter Tønsberg 2/4 1844-14/11 1867, 2. 1868 Josefine Olsdatter 

Norgren, Blaker, 1839-24/10 1879, 3. 1882 Karen Sofie Knutsdatter 

Borgen, Fet, f. 1846 

1. Kristiane Bergitte Johansdatter 22/8 1883 

2. Alfred Johansen 1887 

Johan Borstad solgte garden i 1885 til Brede Halvorsen Auli fra 

Nes (av Toreid-ætten). Han hadde vært en kort tid i Amerika, og noen 

år fØr han kjøpte Borstad, hadde han Sletner i Aurskog. Brede Borstad 

- han tok dette navnet - bygde mye på garden som han drev godt 

opp. I 1922 overlot han den til sine sØnner Anders og Halvor. 

712 

Gnr. 34 bnr. 1 Borstad sØndre har en skyld av 5 mark etter at endel 

parter er gått fra. Garden har 200 da. innmark og 160 da. skog. Oppgaver 

fra jordbrukstellinger: 

1865 

1875 

Hester 

2 

2 

Storfe 

6 

10 

Sauer 

5 

5 

Griser 

1 

1 

Korn 

201f2 

16% 

Poteter 

4 

2 

Johan Amundsen sådde i 1865 også 100 skålpund grasfrØ. Han hadde 

lagt jordbruket mer over på krØtterdrift enn faren. 

Brede Borstads familie: 

Brede Halvorsen Borstad (Auli) 27/2 1853-13/2 1937 g. 1877 Regine 

Andersdatter Grøndahl, Nes, 30/5 1865-22/7 1918 

1. Helga Marie Borstad 8/ 6 1878-10/3 1893 

2. And e l' s Borstad 11/5 1880 (driver garden sammen med broren 

Halvor) 

3. Alma Nikoline Borstad 29/6 1882 g. 1921 Ole Andreassen Ødegaard 

20/10 1884 

4. Johannes Trygve Borstad 12/12 1884 g. 1931 Jenny Olausdatter 

Johansen f. i Trondheim 21/4 1896 (kjøpmann ved Finstadbru) 

4 a. Gerd Synnøve Borstad 9/8 1934 

5. Haakon Kristian Borstad 22/8 1887 g. 1912 Kristina Andersson f. i 

Varmland 4/9 1889 (til Engen av Lokshaug) 

5 a. Henry Bertil Borstad 19/9 1912 g. 1940 Anna Sofie Syversdatter 

Karlsborg f . i Fluberg 16/8 1910 

5 b. Einar David Borstad 18/3 1914 g. 1942 Helga Helgesdatter 

Midtgaard f. i Tinn 5/6 1915 

5 c. Solveig Kristine Borstad 21/9 1917 

6. Kristian Borstad 14/6 1890 g. 1926 Anna Emilie Hansdatter Balterud 

1/11 1895 (kjøpmann ved Finstadbru) 

6 a. Inger Reidun Borstad 28/2 1927 

6 b. Kirsten Aud Borstad 11/2 1931 

6 c. Bjørn Lyder Borstad 6/5 1934 

6 d. Holm Egil Borstad 6/5 1934 

6 e. Jorunn Liv Borstad 22/12 1937 

7. H a l v o l' Rik a l' d Borstad 8/6 1893 g. 1940 Ruth Hansdatter Gundersby. 

Haug i Norderhov 16/10 1904 (driver garden sammen med 

broren) 

7 a. Brita Regine Borstad 19/4 1942 

7 b . Halvard Kristian Borstad 15/10 1946 

8. Helge Olaf Borstad 16/ 2 1896-9/9 1929 (var lærer i Hakadal) 

9. Barta Agnes Karoline Borstad 1/10 1898 g. 1923 Jon Andersen 

Strupstad, Tingvoll i Nord-Mør e 22/3 1896 (til Borgen i Nes) 

10. Jenny Marie Borstad 20/1 1902 g. 1933 lærer Julius Kristoffersen 

E v jen, Borge i Lofoten 5/7 1894 

713

Borstad, gnr. 34 bnr. 2 og 3. Hans Jonsen Borstad tok i 1835 over 

halvdelen av farsgarden og bygde her opp sin egen gard. Hovedbygningen 

han satte opp, er den som ennå er i bruk. Hans Borstad skiftet 

som enkemann i 1846. Garden hans var da verdsatt til 800 spesiedaler, 

boet gikk opp i 1083 daler brutto, men bare 219 netto, for det var mye 

gjeld. I lengden klarte han seg ikke på garden, den ble solgt, og Hans 

Borstadflyttet til Hageberg. Skjøtet er ikke tinglest før i 1882, men 

da hadde nye eier overtatt flere år før. 

Det var Engebret Christensen Ullerud som kjØpte eiendommen da 

Hans Borstad flyttet. Han solgte omkring 1882 en part til Halvor Hansen 

Armoen, men den ble kjØpt tilbake i 1887, og så tok Marius Ullerud 

over hele eiendommen. I 1946 leverte han garden til sØnnen Rolf. 

Jordbruksoppgaver: 

Hester 

2 

Storfe 

8 

Sauer 

4 

Griser 

1865 

1875 2 7 3 2 

I 1875 var det også sådd 70 skålpund grasfrø· 

Korn 

26% 

19% 

Poteter 

5 

4 

Garden har 140 da. innmark, 170 da. skog og 50 da. beite. Besetning 

iflg. Norske Gardsbruk 2 hester, 12 storfe, 7 småfe og 9 griser. Skylden 

er mark 6,39. 

Hans Marius Engebretsen Ullerud østre 24/3 1873-27/7 1950 g. 1904 

Ragna Hansdatter Killingmo 1/7 1875-16/8 1949 

1. Marie Sofie Ullerud 3/5 1904 

2. Randi Sigfrid Ullerud 8/2 1906 g. 1945 Cato Holmsen, Blaker 8/7 1912 

3. Else Marie Ullerud 4/8 1909 g. 

Huseby, Blaker, 3/6 1907 

1939 Ivar Magnus Christiansen 

4. Hans Engebret Ullerud 1/2 1912 d. s. år 

5. R o l f M a r i n i u sUllerud 22/5 1913 (bruker av garden) g. m. 

6. 

Ragnhild Bjørklund f. 23/4 1919 

Gunhild Karen H elene Ullerud 4/11 1915 g. 1940 Ivar Johansen 

Aaserud 23/9 1911 

stubbel'ud, gnr. 34 bnr. 5 heter .i. matrikkelen Borstad søndre. Stubberud 

av Borstad er nevnt fØrste gang i 1833; og de som bodde der da, 

var Hans Gudmundsen f. 1801 d. 5/3 1869 og Anne Marie Nilsdatter 

f. 1808 d. 23/ 2 1888. Deres sØnn Gunerus ble fØdt på Stubberud 11/8 

714 

I 

1833 og ble 1855 gift med Johanne Amundsdatter Borstad som var fØdt 

i 1822. Gunerus Stubberud omkom da et tre ble felt over ham i februar 

1857, og hans enke med datteren Karoline Mathea f. 10/11 1855 bodde 

på Stubberud så sent som etter 1865. 

Petter Jakobsen fra Aulibråten i Nes hadde Stubberud senere. Hans 

familie: 

Petter Halsten Jakobsen Aulibråten 1831-19/5 1911 g. 1. 1855 Berte 

Marie Hansdatter Botten av Berger 4/ 2 1834, 2. 1860 Maren Bolette 

Henriksdatter Finstad store 23/9 1835 

1. Halvor Pettersen 7/5 1855 

2. Kasper Pettersen 1857 

3. Bolette Mathilde P ettersdatter 15/6 1860 

4. Johan Hartvig Pettersen 7/11 1862 

5. Maren Jonette Pettersdatter 27/8 1865 

6. Pauline Gustava Petters datter 1869 

7. Josefine Amalie Petters datter 1873 

8. Helga Marie Pettersdatter 9/3 1877 

stubberud ble skyldsatt fra bnr. 3 i 1887, men først i 1898 ble det 

tinglest skjØte på eiendommen. Engebret Kristiansen var kjØper. Senere 

kom Anders Andreassen her, og han solgte eiendommen i 1923 til Ole 

Lauritsen. Hans svigersønn Sverre Sletner tok over i 1925. Eiendommen 

har 51 Øre i skyld. 

I Ole Lauritsen Holtet av H aneborg søndre 20/5 1859-26/12 1933 g. 1880 

Karoline Hedvig Amundsdatter Sterkerudtangen 1860 (de hadde brukt 

Holtet av Sør-Haneborg før de kom til Stubberud) 

1. Magna Amalie Olsdatter 20/ 1 1883 

2. Anders Olsen 13/9 1885 

3. Andreas Olsen 11/1 1888 

4. Olaf Olsen 7/ 12 1889 

5. Karen Emilie Olsdatter 7/3 1892 

6. Harald Edvin Olsen 1/9 1896 

7. Mimmi Otilie Olsdatter 12/1 1898 

8. Rak e l S o l vei gOlsdatter (g. m. neste bruker) 

Il ' Sverre Martinsen Sletner 27/4 1899 g. 1923 Rakel Solveig Ols datter 

Stubberud (1, 8) 1/4 1904 

1. Solmund Ottar Sletner 21/ 8 1923 

2. Klara Marie Sletner 1/3 1925 g. 1948 Gunnar Mørk, Oslo 

715

3. Rolf Mikael Sletner 13/1 1927 g. 1948 Gerd Asbjørnsdatter Øverby 

23/10 1925 

4. Halvdan Sletner 14/3 1929 

5. Sylvia Karoline Sletner 17/1 1931 

6. Solveig Sletner 26/6 1933 

7. Ole Sletner 17/4 1935 

8. Ingvald Fredrik Sletner 12/7 1936 

Hageberg, gnr. 34 bnr. 7. Hans Jonsen Borstad (ætt og barn se 

under BOl'stad søndre) solgte sin halvdel av garden og flyttet til Hageberg, 

hvor han dØde i 1892. Etter hans dØd kjøpte Johan Kristiansen 

eiendommen, som han hadde så lenge han levde. I 1946 kjøpte en dattersønn 

av Johan Kristiansen, Kaare Harfallet, Hageberg av arvingene. 

Det var dårlige hus på eiendommen da så alt måtte bygges opp fra 

nytt. Harfallet som er bygningssnekker ved siden av at han er tømmerrnåler 

av yrke, har utført så godt som alt byggearbeid selv. 

I Johan Kristiansen 1861-9/ 9 1945 g. m . H edvig Amal'e Kristensdatter 

Kambo av Kjellingmo 10/3 1860-1/4 1945 

1. Olga Jørgine Hageberg 5/3 1891 

2. Jens Eilert Hageberg 15/12 1892 

3. Helga Amalie Hageberg 11/ 3 1895 g. 1912 Halvor Andersen Hm'fallet 

4/12 1889 

4. Josefine Mathilde Hageberg 6/7 1899 

5. Karoline Emilie Hageberg 22/3 1902 (log 2 er reist til Amerika, 

5 til Oslo) 

Il Kaare Halvorsen Harfallet 26/1 1821 g. 1946 Aasta Sigvarts datter Aanerud 

21/9 1923 

1. Liv Asta Karin Harfallet 16/8 1947 

2. Vidar Magne Harfallet 21/2 1950 

Fagernes, gnr. 34 bnr. 8 med 24 Øre i skyld, er bygd av banevokter 

Karelius Svartbæk fra Vinger. I 1936 tok hans arvinger over. 

716 

Karelius Bredesen Svar tbæk, Vinger, 1863-7/9 1936 g. m. Berte Kristiansen, 

Brandval, 1861-23/5 1934 

1. Einar Svartbæk 1895 g. 1918 Borghild Olufsdatter Mærli 22/4 1898 

2. Sigurd Svartbæk 

3. Bernalf Svartbæk 1899-9/1 1922 

4. Borghild Svartbæk 9/9 1900 g. 1918 Johan Emilsen Skaugen, Blaker, 

25/9 1897 

5. Dagny Svartbæk 20/ 2 1906 g. 1924 Emil Sigvartsen Kalbæk f. 1 

Brandval 1895 

5 a. Einar D agfinn Kalbæk 20/4 1924 

5 b. Lorang Valentin Kalbæk 12/6 1926 

Hel{serud var nevnt som husmannsplass under BOl'stad søndre i 

1701. Ole Torkildsen het brukeren, han hadde sØnnen Torkild 26 år, og 

så bodde Torstein Jonsen, kanskje en svigersØnn her. Navnet ble borte 

etter få år. 

Grål'ud kan være samme stedet med et annet navn. Ole Mikkelsen 

hadde denne plassen omkring 1770, døde her i 1773. Den som kom her 

etter ham, het Erik Hansen. Han var gift med Anne Amundsdatter 

Ullerud østre, og' begge dØde på Grårud i 1810. De hadde 4 døtre fØdt 

i 1770-årene, men ingen av dem levde opp. 

Kristian Gulbrandsen som før hadde hatt Ødegård en av Kjellingrno, 

var den siste vi vet om på Grårud. Hans sØnn Kristian kom til Borhaug 

av Borstad nordre. 

Kristen Gulbrandsen 1786-4/3 1848 g. m. Anne Eriksdatter 1795- 

18/6 1873 

1. Karen Kristensdatter 11/3 1818 g. 1848 Ole Eriksen Ringstad, Blaker, 

7/4 1823 

2. Gulbrand Kristensen 20/ 12 1820-4/8 1906 g. 1842 Anne Dortea Halvorsdatter 

f. på Harefallet 15/3 1818-10/ 8 1896 (til Fjeld av Jøc1al 

i Blaker) 

4. Erik Kristensen 21/7 1826-26/5 1837 

5. Kristian Kristensen 12/ 5 1830-15/8 1874 g. 1860 Peteranna Kristensdatter 

Rudsfossen f. 1833 (til Borhaug) 

Ett barn som levde opp: 

5 a. Maren Amalie Kristiansdatter 14/5 1867 

6. Anne Marie Kristensdatter 15/4 1833-3/1 1866 

Evenby var en plass som var i bruk en kort tid. Even Larsen hadde 

den i 1830-årene, og det var vel etter ham den fikk navn. Gunerius 

Arnesen Lerdal var her i 1865, i 1875 het brukeren Andreas Olsen og 

c han var fra HØland. Gunerius Arnesen kom siden til Rotbæk av Våler. 

717

BOl'stad nordre 

Det er like ved Barstad nardre den gamle bygdeborgen eller «ringmuren» 

ligger. Tradisjanen beretter at det agså skal ha vært et trall 

sam hørte heime i ringmuren. I sinne aver at falk slo seg ned i nabalag·et, 

ga det seg til å hive kampesteiner etter nybyggerne. En stein falt 

ned ved Finstad, en annen ved Barstad. Den siste ligger ennå ved nardøstre 

hjørne av havedbygningen på Mellam-Børstad, far steinen var så 

star at den ikke kunne rØres da bygningen ble satt app i 1844. Rett 

vest far Barstad badde agså en trallkjerring, Ramphaugkjerringa ble 

hun kalt. Sist hun viste seg, må ha vært så sent sam i 1850-årene da 

hun bØd gamle Hans Olsen Barstad på en dram. Hans var visst ikke 

redd kjerringa, men han tenkte på veslejenta sam lå heime i vagga, 

am det var den Ramphaugkjerringa var ute etter, derfar skynte han 

seg dit så fart han kunne. Men det gikk bra. Ungen i vagga var Karen 

Jahanne Hansdatter, senere gift til Lamsnes. 

BOl'stad nardre med Grøtli skyldte etter skatterevisjanen i 1593 

1 skippund tunge, senere farhØyet til 25 lispund. Garden var bandegads 

i nyere tid og har nak vært på bandehender også i gammelnarsk. Frans 

Gunhildrud eide den i 1624, Ole Gunhildrud etter ham. Den mektige 

Engebret Madsen fikk også denne garden am hender, enken Maren 

hadde den senere. Etter henne ble Eskild Lamsnes eier, så var den en 

tid på utenbygds hender, Clemet Olsen Hauger eller Fashaug, Skedsmo., 

Amund Olsen Vindenes i Fet ag endelig Halvar Asbjørnsen, Christiania. 

Den siste salgte i 1718 Barstad til lensmann Ole Amundsen Hagstad far 

250rdl. 

718 

Garden lå Øde en tid etter 1600, fra 1610 til 1648 het brukeren Mikkel 

sam eide 8 lispund tunge i Fasserud i Høland. Fra 1629 var det ta 

brukere her, han sam hadde andre parten, het TaUef. ut aver årene 

var det nå både tre ag fire brukere am garden, men vi kan ikke finne 

at naen av dem hadde farbindelse med hinannen eller med dem sam 

kam etter. Vi kan dog nevne at ta av dem, Tar ag Lars var kirkeverge 

i henhaldsvis 1662 ag 1663. Etter hvert stabiliserte farhaldet seg med ta 

brukere på Barstad ag en på Grøtli sam lå til, ag slik gikk agså garden 

inn i 1700-årene fra den tid vi kan følge brukerne sikkert. Vi kammer 

til å behandle de ta parter hver far seg ag gir sam vanlig avers ikten 

for hele garden først: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 3 4 5 3 

Starfe 12 13 21 15 17 

Sauer 4 6 9 14 5 

Geiter 11 1 

Griser 1 3 2 

Karnutsæd tnr. 8% 17 28% 30% 

Pateter » 6 4 

Høylass 48 

Garden hadde en liten humlehage i 1666 ag skag til gjerdefang ag 

brensel. Tienden var 3/4 tn. blandkarn, 3 tnr. havre, 1/12 tn. hummelkarn, 

2 merker lin ag 18 merker ast. 

Det var ta brukere på Borstad nardre agså i 1701, Hans Eriksen ag 

Even Hansen. Den siste ble barte snart, men Hans Eriksen satt sam bygselmann 

lenge. Han dØde i 1738. Eneste sØnn het Mans sam dØde i 1730. 

Hans Barstad var lagrettemann flere ganger. I 1720 ble han stevnet av 

It eieren lensmann Ole Hagstad sam farlangte at han skulle flytte fardi 

han hadde latt husene på garden råtne ned ag gjerdene farfalle. Skagen 

skulle han ha hagd til uplikt. Hans Barstad sa imidlertid at det var 

svenskene som under siste krig hadde brent app skigarden ag hagd ned 

et hus. Fra skagen hadde han ikke tatt nae til salg de siste ti år unntatt 

tyrirøtter sam han hadde brent tjære av far å ha nae å betale skattene 

med. Det ble farlik. Hans Barstad gikk med på å averlate halve garden 

mat å få igjen halvparten av bygselpengene 8 rdl. Resten skulle han få 

behaIde, ag sammen med eieren skulle han sette hus ag g·jerder istand. 

719

ukte eiendommen. Hans steen solgte unda det meste av garden i 

1876/77 (se bnr. 2 o.g 3), og en del skog var solgt til grosserer Thorvald 

Meyer alt i 1868 bnr. 6), så på bnr. 1 var det igjen bare 52 øre i skyld. 

Dette ble av snekkermester steens arvinger solgt til Engebret Vang, og 

etter noen tid ble det kjØpt av Lars Aanerud. Hans hustru Kristine 

solgte eiendommen i 1944 til Leif Aanerud. 

På Borstad nordre mellom som eiendommen ble kalt, ble det i 1865 

fØdd 2 hester, 5 storfe, 5 sauer, 1 geit og 1 gris og sådd 1/2 tn. rug, 11/2 

tn. bygg', 6 tnr. havre, 1/2 tn. erter og satt 3 tnr. poteter. I 1875 var 

alle tall atskillig mindre. Hele besetningen bestod av 2 kyr. 

Vi tar her Gudmund Gunhildrud og hans etterslekt. Den eldste 

ætten på Borstad nordre kommer ved bnr. 7. 

I Gudmund Olsen Borstad (Gunhildrud) 12/12 1770-2/11 1857 g. 1. 1791 

Marie Gu1brandsdatter Killingmo 7/4 1775-1807, 2. 1807 Lisbet Kristoffersdatter 

Kvevli 9/5 1779-3/3 1856 

l. Ragnhild Kristine Gudmundsdatter 29/9 1792 d. s. år 

2. Ragnhild Gudmundsdatter 15/11 1793 

3. Berte Gudmundsdatter 1796-12/3 1870 g. 1825 Ole Olsen Kjelsrud 

(se Bråten av Mork i Blaker) 1780-13/8 1850 (til Nebbenesjordet i 

Blaker) 

4. O l e Gudmundsen 1798-30/12 1861 g. 1829 Anne Marie Pedersdatter 

Killingmo 1784-9/3 1848 (til Borstad gnr. 35 bnr. 4) 

5. Gunhild Marie Gudmundsdatter 1801 

6. Peder Gudmundsen 1803-1811 

7. Hans Gudmundsen 1806-1807 

8. Johanne Gudmundsdatter 1809-1811 

9. K l' i sto f f e l' Gudmundsen (neste bruker) 

10. Gunhild Sofie Gudmundsdatter 1812-28/ 3 1831 

Il. Joh a n Gudmundsen (bruker lII) 

12. Inger Marie Gudmundsdatter 6/11 1817-29/3 1831 

13. Mette Gudmundsdatter 26/3 1821-29/5 1894 g. 1863 Kristoffer 

Andersen Nebbenes, Blaker, 8/ 11 1820-29/3 1886 

Il Kristoffer Gudmundsen Borstad (1,9) 27/4 1811-15/5 1870 g. m. Anne 

Marie Andersdatter 1827-13/4 1860 

l. Lisbet Kristoffersdatter 19/2 1860 d. s. år 

III Johan Gudmundsen Borstad (I, 11) 3/8 1815 g. m . Rebekka Sofie Andersdatter 


l. Gudmund Johansen 1862 

BOl'stad nordre, gnr. 35 bnr. 2, er skilt fra foregående eiendom i 

1875 og solgt til Johan Halvorsen Holt som har bygd opp denne eien- 

722 

-I 

• 

dom. Fra Borstad sØndre kjøpte han også Øvre Stubberud, gnr. 34 bnr. 6, 

og la dette til. Garden hadde i 1951 en besetning på 1 hest, 7 kyr, 4 småkrøtter 

og 7 griser. Skylden mark 1,67 hvorav 1,27 fra Nord-Borstad. 

Johan Holt var skredder. I 1924 overlot han eiendommen til sine to 

døtre Astrid og Marie. 

Johan Halvorsen Holt (av Mellom-Haneborg) 14/5 1846-22/12 1931 

g. l. Bolette Johannesdatter Aamot 1859-24/3 1890, 2. 1892 Karoline 

Emilie Andreasdatter Berg 25/4 1866-7/ 9 1939 

l. Halvor Ingvald Holt 1/12 1886 

2. Karen Johanne Holt 11/7 1892 g. 1916 tullvaktmastare Ivar Sigfrid 

Persson f. i Dalarne 1886 

3. As tri dAn t o ni e 'Holt 20/6 1896 

4. Inga Sofie Holt 27/1 1899 

5. H j ør dis M a r i e Holt 31/ 3 1904 g. 1946 Konrad Oddvar Andersen 

Lauritsen 6/9 1913 

5 a. Anders Johan Ingar Holt Lauritsen 8/2 1947 

Borstad nordre, gnr. 35 bnr. 3 med mark 1,27 i skyld ble i 1877 skilt 

fra bnr. 2. I 1884 fikk Andreas Johansen Braaten skjøte på eiendommen, 

og hans enke Karen Olsdatter solgte den i 1893 til Ole Hansen 

Balterud på Riser. Senere kom Peder Paulsen Brubak hit, og hans sØnn 

Fritjof tok over i 1942. 

I Peder Paulsen Brubak (Lokshaugengen) 14/1 1863-31/10 1924 g. m. 

Anne Helene Olsdatter Haugen av Berger 6/ 5 1875-27/12 1947 

1. Fri tjo f Borstad (neste bruker) 

2. Johanne Borstad 2/10 1902-12/3 1903 

3. Margit Borstad 2/10 1902-31/3 1903 

4. Gerda Marie Borstad 24/ 1 1907 g. m. Martin Tolerud 

5. Rudolf Villiam Borstad 1/9 1911 g. m . Margit Sennerud f. 23/7 1914 

6. Arne Peder Borstad 20/5 1919 g. 1948 Marie Guneriusdatter Hellebakken 

f. i Høland 11/9 1924 

II Fritjof Pedersen Borstad 0, l) 22/ 11 1900 g. 1943 Anna Kristine Jensdatter 

Espenes f. i Spydeberg 31/8 1904 

1. Ragnhild Irene Borstad 2/6 1947 

BOl'stad nordre, gnr. 35 bnr. 4, var den halvpart av farsgarden som 

Ole Gudmundsen Borstad tok over i 1829. Ole Borstad var gift, men 

barnløs og da begge ektefellene var døde, ble g'arden i 1864 solgt til 

Hans Jakobsen Borstad. Han var svigerSØnn på en annen Borstad-gard 

og tok også over denne i 1866. Fra bnr. 4 solgte han i 1868 skog til 

Thorvald Meyer (bnr. 5). I 1905 ble Borstad vestre solgt unda og i 1908 

723

enda en part, så på hovedbØlet er det av skyld igjen 90 øre. Hans Jakobsens 

sØnn Johan klarte seg ikke på eiendommen. Da trådte hans søster 

Karen Johanne Lomsnes til, kjøpte garden og solgte den tilbake til 

broren i 1899. I 1908 solgte så Johan Borstad eiendommen til Kasper 

Kristiansen Møllerstuen, og hans arvinger ga i 1913 skjøte til Karl 

Slorbak, som var gift med Kasper Møllerstuens søster. I 1944 tok hans 

sØnn Henrik Slorbak over. 

I Karl Paulsen Slorbak (Brubak, Lokshaugengen) 11/1 1867 g. 1891 Hilda 

Jonette Kristiansdatter Møllerstuen 1863-19/12 1945 

l . Peder Slorbak 15/3 1892 

2. Jakob Slorbak 13/5 1894 g. 1925 Ragnhild Sjøli 5/1 1893 (bruker av 

Slorbak) 

3. Jenny Slorbak 20/9 1895 g. 1919 Torvald Olsson f. i Sverige 1896 

4. Dagny Karoline Slorbak 14/8 1897 g. 1931 Ludvig Martinsen f. 

Blaker 23/12 1896 

5. Hen rik Slorbak (neste bruker) 

Il Henrik Karlsen Slorbak 8/3 1901 g. 1936 Liv Solveig Hansdatter Lia 

25/11 1919 

1. Solveig Henny Slorbak 6/2 1936 

2. Johnny Asbjørn Slorbak 19/6 1938 

3. Gerd Karin Slorbak 6/ 11 1942 

4. Else Marie Slorbak 30/9 1945 

5. May Bodil Slor bak 15/3 1947 

6. Leif Henry Slorbak 18/6 1950 

Borstad vestre, gnr. 35 bnr. 13, er skilt fra foregående eiendom i 

1904 og gitt mark 1,35 i skyld. Det var Hans Andersen fra Katterud 

som kjØpte eiendommen og bygde garden opp. I 1938 fikk hans arving, 

søstersønnen Sigvart Martinsen, grunnbokheimel. Garden har 50 da. 

innmark og 50 da. skog. Den hadde i 1951 en besetning på 2 hester, 

5 kyr og 3 griser. 

Hans Andersen var fØdt på Katterud av Dingsrud 2/ 9 1958. 

724 

Sigvart Martinsen 9/4 1886 g. 1. 1907 Hilda Anette Hansdatter Waaler 

24/ 1 1880-8/5 1946 (ekteskapet oppløst) 2. 1919 Ragna Karoline Engen 

av Stagrum, Blaker, 29/5 1898 

1. Henni Sigrid Martinsen 8/2 1908 

2. Agnes Margrethe Martinsen 20/10 1910 

3. Borghild Ovidia Martinsen 29/3 1912 

4. Knut Ola Martinsen 14/9 1915 g. 1942 Mary Martinsen f. i Nordland 

17/9 1916 

5. Ragnar Olaf Martinsen 25/4 1917 g. 1949 Else Marie Berg, Fet, født 

26/6 1927 

6. Sverre Eugen Martinsen 22/6 1921 

7. Halvard Martinsen 14/5 1924 

8. Ivar Harry Martinsen 1/5 1928 

9. Haldis Synnøve Martinsen 29/5 1930 g. 1950 Johan Erland Svendsrud 

f. i Høland 27/6 1915 

10. Sven Helge Martinsen 1/10 1934 

Borhaug, gnr. 35 bnr. 14, er en litt eldre eiendom. Kristian Kristensen 

som vi har hørt om under Grårud, bodde her i 1865. I 1875 hadde 

Petter Halsten Jakobsen plassen, han kom senere til Stubberud. I 1908 

ble Borhaug skyldsatt og solgt til Kristian Møllerstuen. Han solgte 

eiendommen i 1920 til Johan Hageberg, og siden 1942 eies den av 

Trygve Borstad. 

Borstad nordre, gnr. 35 bnr. 7. Her kommer vi til den andre halve 

hovedparten av gamle Borstad nordre. Ole Christensen Borstad tok 

over her i 1750-årene, dels gjennom det han hadde arvet selv, dels ved 

å lØse ut medarvinger. Ole Borstad som var gift to ganger, hadde 20 

barn. Den 16. i rekken, Hans Borstad, tok over eiendommen. Det ble 

skiftet etter hans mor i 1819, og i den sammenheng gjorde Nils Olsen 

som eldste sØnn krav på garden. Det ble holdt takst over eiendommen 

som ble satt i 1300 spesiedaler, og Nils Borstad godtok også dette beløp. 

Men han kom ikke til å lØse den, i stedet måtte Hans Borstad svare for 

samme beløpet overfor boet, og det var kanskje det Nils hadde villet. 

I 1833 overlot Hans Borstad garden til broren Johannes som nå var 

eier til i 1866. Han solgte den da til Hans Jakobsen Romhus, som var 

svigersønn av Hans Olsen Borstad. Som vi vet, hadde han også samtidig 

en annen fjerdepart av Nord-BOl'stad, og i begge tilfelle gikk eiendom- 

.. mene over til sØnnen Johan. Hans søster Karen Johanne Lomsnes kjØpte 

begge i 1894, men hun solgte bnr. 7 året etter til Halvor Engebretsen 

Vangen. I 1899 solgte han til garver H. C. Lie, og av hans bo kjØpte 

Aurskqg kommune eiendommen i 1922. 

Kommunen beholdt bnr. 7 som har 3 mark i skyld, men solgte unda 

resten i 4 forskjellige parter. Selve garden fortsetter direkte i bnr. 17 

som blir kalt Borstad mellom. Den har 79 Øre i skyld og ble solgt til 

Hans Borstad. Hans sØnn Ivar tok over i 1951. 

Eiendommen har 50 da. innmark og 60 da. skog. I 1875 da Hans 

Jakobsen brukte den sammen med bnr. 4, hadde han en besetning på 3 

725

hester, 16 naut, 5 sauer og 2 griser. Han sådde 2 tnr. rug, 3 tnr. bygg, 20 

tnr. havre, 3/8 tønne vikker og 150 skålpund grasfrØ og satte 3 tnr. 

poteter. 

Hovedbygningen på garden er bygd i 1844 av Johannes Olsen Borstad. 

Det eldste huset her er låven som etter tradisjonen skal være bygd 

aven som ble kalt «Byggmester-Marte». Ved den gamle låven ligger 

også Nisseberget hvor nissen fikk ut maten sin så lenge slikt var brukelig. 

Den siste som har sett nissen her, skal ha vært Johan Tangen, 

omgangsskomaker og spillemann. En kveld Johan lå i midtkammerset 

og sov, våknet han ved at noen ropte på ham flere ganger. Han sprang 

ut og fikk se nissen sitte på låvebrua. Det ble sagt at Johan Tangen 

etter denne dag for alltid la bort sin kjære fele. 

726 

Ætten 

I Christen Amundsen Nordby 1696-8/4 1746 g. 1723 Johanne Hansdatter 

Killingmo Øvre 1693-11/3 1785 (hun g. 2. 1749 Aslak Gulbrandsen Finsrud 

1725-1785) 

1. Gunhild Christensdatter 1725-1785 

2. Katrine Christensdatter 1725 

3. Amund Christensen 1727-1790 g. 1753 Gunhild Jonsdatter Stagrum, 

Blaker, 1731-1790 (hadde halvparten av Borstad) 

3 a. Kristine Amundsdatter 2/1 1755-1807 g. 1791 Gudmund Olsen 

f. antagelig i Sørum, 1753-1799 (brukere av Borstad) Hun g. 2. 

1799 Ole Hansen Berg f. 11/10 1760 

3 b. Berte Amundsdatter 12/4 1758-14/5 1758 

3 c. Johanne Amundsdatter 1/5 1760 g. 1790 Jon Olsen Mangen 

søndre 3/9 1757 

3 d. Berte Amundsdatter 1/11 1763 g. 1790 Kristen Andersen Myrvold 

av Prestgarden 1762-1790 

3 e. Nils Amundsen 16/4 1767 g. m. Inger Kristiansdatter 

3 f. Marte Amundsdatter 27/11 1770-18/5 1773 

4. Eli Christensdatter 1730 d. s. år 

5. O l e Christensen (neste bruker) 

6. Ragnhild Christensdatter 1734-12/4 1742 

7. Hans Christensen 3/6 1737-1780 g. 1776 Johanne Engebretsdatter 

Kvevli 11/4 1755-15/8 1830 (til Grøtli) 

Il Ole Christensen Borstad (I,5) 1732-1810 g. 1. 1761 Dorte Gulbrandsdatter 

Harkerud 28/9 1736-28/12 1773, 2. 1774 Anne Engebretsdatter 

KvevIi 29/10 1748-29/12 1818 

1. Christen Olsen 28/4 1762-6/12 1773 

o 

2. Gunhild Olsc1atter 12/9 1763-6/11 1817 g. 1800 Amund Pedersen Røsholm 

31/8 1766-1812 

3. Johanne Ols datter 8/1 1765 

4. Hans Olsen 3/3 1767-24/5 1771 

5. Helene Olsdatter 2/11 1768-21/5 1771 

6. Anne Ols datter 27/12 1770-11/4 1773 

7. Amund Olsen 23/1 1773-1806 

8. Dorte Olsdatter 29/9 1775-1/12 1854 g. 1803 Engebret Engebretsen 

Røsholm 3/3 1770-3/3 1855 

9. Mette Olsdatter 1776-30/6 1816 

10. Nils Olsen 1/4 1778 

11. Kristine Ols datter 1779 cl som barn 

12. Ole Olsen 1781 d. som barn 

13. Kristine Olsdatter 1783 d. som barn 

14. - 15. To udøpte sønner f. og d. i april 1784 

16. Han s O Ise n (neste bruker) 

17 . Engebret Olsen 1786 d. s. år 

18. Engebret Olsen d. som barn 

19. Joh ann e s Olsen (br. IV) 

20. Marte Marie Olsdatter 13/5 1790 g. 1824 Kristoffer Engebretsen, 

Fjuk, Blaker 

III Hans Olsen Borstad (Il,16) 1785-9/11 1863 g. 1826 Margrete Hansdatter 

Killingmo 31/3 1793-25/5 1831 

1. Ole Hansen 19/5 1827-15/6 1828 

2. Hans Hansen 15/11 1828-17/10 1829 

3. Ann e Hansdatter (g. m. bruker V) 

IV Johannes Olsen Borstad (H, 19) 1789-8/11 1868 g. 1834 Gunhild Marie 

Tryggsdatter Lier store 1804-3/9 1866 

V Hans Jakobsen Romhus 14/4 1829-6/12 1904 g. 1850 Anne Hansdatter 

Borstad (Ill, 3) 12/8 1830-30/11 1903 

1. Karen Johanne Hansdatter 17/7 1851-16/12 1925 g. 1877 Johannes 

Johansen Lomsnes 29/7 1848-17/9 1891 

2. Helene Marie Hansdatter 17/7 1851 cl s. år 

3. Joh a n Hag bar t Hansen (neste bruker) 

VI Johan Hagbart Hansen Borstad (V,3) 27/11 1864 d. i Amerika g. 1. 

1885 enke Bolette Andersdatter Gulliksen Killingmo f. på Stang i Enebak 

1853-9/9 1890, 2. 1891 Valborg Amalie Arnesdatter Rustad 10/111863 

1. Han s Art h u r Borstad (neste bruker) 

2. Aksel Olaf Borstad 20/12 1887 

3. Agnes Katrine Borstad 27/1 1892 

4. Karoline Ragnhild Borstad 19/8 1893 

5. Johannes Valdemar Borstad 21/10 1895 

6. Nelly Borstad 15/1 1898 

7. Hanna Amalie Borstad 9/9 1900 

8. Ingeborg Vilhelmine Borstad 21/2 1903 

727

9. Hansine Josefine Borstad 9/9 1906 

(alle undtatt Hans Arthur reiste til Amerika) 

VIII Hans Arthur Johansen Borstad (VIII, 1) 29/9 1885 g. 1918 Anna Sofie 

Gulbrandsdatter, Oslo, f. 4/6 1885 

1. Ingri Borstad 19/ 6 1918 g. 1939 Leif Aanerud, Finstad, 27/4 1916 

2. Per Borstad 30/1 1920 g. 1944 Hjør dis Gunvor Aanerud, Finstad 

30/3 1913 

3. I var Borstad (neste bruker) 

IX Ivar Hansen BOl'stad (VIII, 3) 29/12 1923 g. 1950 Klara Lang-Ree, 

Stange, f. 15/10 1923 

BOl'stad, gnr. 35 bnr. 18, skilt ut fra bnr. 7 og solgt av Aurskog kommune 

til Arnt Bergerud, som i 1935 solgte eiendommen til Hartvig Hal 

VOl'sen. Skylden er 79 øre. 

728 

Hartvig Ragnar H alvorsen Haugen 24/ 1 1893-27/2 1950 g. 1920 Dagm ar 

Eugenie Hansen Skillinghaug 12/10 1899 

1. Dagny Marie H alvorsen 2/1 1921 g. 1943 Robert Krange, Nesodden, 

f. 13/1 1917 

2. Asta Helene Halvorsen 24/3 1924 g. 1946 Kristian Engebretsen 

f . 8/ 2 1920 

3. Randi Konstanse Halvorsen 24/5 1925 g. m . Kaare Edvard Madsen 

f . 10/5 1917 

4. Edith Ranveig Halvorsen 21/ 2 1928 g. m. Bjarne Bamrud, F eiring, 

f . 25/ 8 1929 

5. Ivar Halvorsen 25/8 1929 

6. Arne Halvorsen 25/10 1932 

7. Olav Halvorsen 22/9 1938 

8. Eva Margrette Halvorsen 27/10 1943 

Grøtli 

Gr6tli er et navn dannet av grj6t, et gammelnorsk ord for steinet 

grunn, og li. 

Navnet er ikke kjent fra gammelnorske kilder, men vi vet fra 

visøreregnskapene at alt da har det vært to Grøtli-garder. Begge ble 

forlatt etter Svartedauden. Da Grøtli vestre ble tatt opp igjen, var det 

som underbruk under Borstad nordre, og den fØrer ennå gardsnummer 

herfra. I matrikkelen heter den foresten også BOl'stad nordre (Grøtli) . 

Grøtli vestre, gnr. 35 bnr. 8. Så lenge garden var underbruk under 

BOl'stad, er det ikke lett å si hvem som hadde den. Vi vet bare at husmannen 

her i 1666 het Lars Olsen og var omkring 26 år. I 1700 het han 

Even Hansen, og sammen med noen andre ble han mulktert fordi han 

ikke møtte da han skulle skysse generalfeltmarskalk Christian Gyldenløve. 

I 1720 ble garden bygslet til Christoffer TjØstelsen Nordby, men 

Il da hadde han bodd der noen år alt. I 1742 fikk han kjØpt garden som 

da hadde en egen skyld av 5 lispund. Prisen var 130 rdl. I 1751 solgte 

han den til Jens Gulbrandsen Hog·nerud, som var gift med en datter 

på Grøtli østre. Men han dØde samme året, og enken giftet seg med 

Amund Rud. Han brukte Grøtli en kort tid før han flyttet til Rud, og 

så kom Hans Christensen Borstad nordre til Grøtli. Da han var dØd i 

1780, giftet enken seg med Jon Engebretsen Bokstad. Han døde i 1824 

og hadde et bo etter seg på 496 daler brutto. 368 netto. Garden var da 

med for 400 spesiedaler. 

729

Jon Engebretsen hadde datteren Anne Marie som ble gift med Ole 

Madsen Jahr. Deres datter Maren Sofie ble gift med Erik Hansen Killingmo, 

og han fikk skjøte på Grøtli i 1825. I 1852 lot han svigersØnnen 

Ole Berg ta over, men han ble ikke lenge her. Alt i 1855 var han på 

Verket av Prestgarden, og han døde i 1861. De som nå kom til Grøtli, 

var aven annen ætt. 

I Hans Christensen Borstad nordre 3/ 6 1737-1780 g. 1776 Johanne Engebretsdatter 

Kvevli 11/4 1755-15/8 1830 (barnløse) 

Il Jon Engebretsen Bokstad 7/2 1751-11/1 1824 g. m. enke Johanne Engebretsdatter 

Grøtli (ovenfor) 

1. Anne Marie Jonsdatter 1784-8/4 1816 g. 1802 Ole Madsen Jahr 

29/1 1773-27/3 1842 

l a. M a l' enS o f i e Olsdatter (g. m. neste bruker på Grøtli) 

2. Jens Jonsen 1785 d. som barn 

III Erik Hansen Killingmo 24/2 1796-28/6 1878 g. 1. 1824 Maren Sofie 

Olsdatter Jahr (Il, l a) 1802-10/10 1850, 2. 1853 enke Ingeborg Sofie 

Gulbrandsdatter Finstad lille f. Skrepstad 1803-4/ 7 1880 (etter Erik 

Hansen ga fra seg Grøtli, hadde han Enger av Hareton) 

1. Anne Gurine Eriksdatter 13/12 1826 

2. Helene Marie Eriksdatter 8/11 1828 g. 1850 Gulbrand Hansen Finstad 

lille 4/ l 1827 

3. Kar e n Joh ann e Eriksdatter (g. m. neste bruker) 

IV Ole Andersen Berg f. i Sørum 1816 g. 1851 Karen Johanne Eriksdatter 

Grøtli (Ill, 3) 24/9 1832 

1. Inger Marie Olsdatter 18/10 1852 

2. Anne Emilie Olsdatter 19/1 1855-20/ 6 1860 

Kristian Olsen het kjøperen av Grøtli. Etter han var dØd alt i 1862, 

giftet enken seg med Gulbrand Hansen som var fra LØken i HØland, og 

de brukte garden til Kristian Olsens sØnn Ole Sigvart tok over i 1894. 

Hans sØnn Kristian fikk skjøte i 1942. 

Det lar seg ikke gjøre å finne egne jordbruksoppgaver fra Grøtli 

vestre fra 1600- og 1700-årene da garden ble tellet sammen med Borstad. 

I 1875 hadde Gulbrand Hansen en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 

ungnaut, 4 sauer og 1 gris. Han sådde 5/8 tn. rug, 11/2 tn. bygg, 1 tn. 

blandkorn, 5 Yz tnr. havre, 1/8 tn. vikker og 15 skålpund grasfrØ, satte 

3 tnr. poteter og brukte 1/ 4 mål jord til andre rotvekster. 

Det meste av skogen til Grøtli vestre ble i sin tid solgt til grosserer 

Thv. Meyer. På gården er det igjen mark 1,66 i skyld. Det som er skilt 

fra, har 84 øre. 

730 

I Kristian Olsen Dingsrud 8/6 1825-19/5 1862 g. 1849 Berte Randine 

Amundsdatter Ullerud 1827-27/10 1915 

1. Anton Kristiansen 1853-20/10 1928 

2. O leS i g var t Kristiansen (bruker Ill) 

3. Gustav Kristiansen 4/5 1859-30/3 1938 g. 1890 Anette Karlsdatter 

Halvorsrud 21/4 1855-6/7 1938 (til Presterud) 

4. Gunda Miliane Kristiansdatter 30/3 1862-7/4 1943 g. 1885 Ole Halvorsen 

Lokshaugholtet f. 1858 

Il Gulbrand Hansen f. i Løken i Høland 1814-31/3 1903 g. m. enke Berte 

Randine Amundsdatter Grøtli (ovenfor) 

1. Kristian Emil Gulbrandsen 7/6 1868 

2. Georg Ragnvald Gulbrandsen 7/6 1871 

III Ole Sigvart Kristiansen Grøtli (1,2) 28/5 1856-1/2 1935 g. 1897 Netta 

Engebretsdatter Borstad f. i Eidskog 1867-3/7 1942 

1. K l' i sti anE i n a l' Grøtli 6/6 1897 (neste bruker) 

2. Anne Bergitte Grøtli 4/10 1898-8/7 1924 

3. Henry Lorang Grøtli 6/7 1903 g. 1931 Sigrid Borghild Olsdatter Ness 

16/ 8 1910 (til Presterud) 

4. Olaf Nikolai Grøtli 11/5 1909-16/8 1922 

Grøtli østre, gnr. 36 bnr. 1, var tatt opp igjen som sjØlstendig gard 

før 1577, men dersom visøreregnskapet fra det året er satt opp etter 

eldre forelegg, må Grøtli være en av de siste gardene som var blitt tatt 

i bruk da. Den står nemlig sist. Garden var bondegods i nyere tid, og 

skylden var også her 5 lispund. Amund Opstad hadde bygselretten i 

1616, Amund Ellingsen i Tune i 1649 og hans arvinger fram til 1673. 

Hans Finstad i Rakkestad var kanskje en arving, han stod i alle fall 

som eier av Grøtli til 1680. På den tid ble garden kjØpt aven bruker. 

Garden lå øde omkring 1600, fra 1612 til 1640 het brukeren Tor, men 

på samme tid var det også et par andre her, Knut 1618-20 og Hans 

1629-40. Fra 1641 het bonden på Grøtli Jon Larsen, og han var klok 

Cl keI' i Aurskog. Sønnen Ole f. omkring 1628 var bruker etter faren 

til 1680. 

Paul Torsen kjøpte Grøtli og flyttet hit. Han var sønn av Tor Olsen 

som brukte halvparten av Finstad lille i 1666, og han dØde i 1693. Enken 

giftet seg da igjen, og den nye mann Henrik Toresen, ble bruker av 

Grøtli til en svigersønn av Paul Torsen, Lars Gulliksen Fossum, tok 

over i 1724 Grøtli har vært velbrukt på denne tid. I 1723 ble skylden 

foreslått tillagt 3 lispund, og ved et skifte Lars Gulliksen gjorde som 

enkemann i 1743, ble garden verdsatt til 100 rdl., enda skjønnet sa at 

731

det tok hensyn til de vanskelige tider (nØdsårene). Det var en besetning 

her på 1 hest, 6 naut, 11 sauer, 7 geiter og 1 gris. Boet gikk opp i 88 

daler netto. I 1756 tok sØnnen Peder over ved å løse ut de andre arvinger, 

og han var bruker her i over 40 år. Sønnen Johannes fikk skjøte 

i 1797. Fra hans dØdsbo fikk Engebret Johannessen garden overlatt i 

1831, og han satt med heimelen så lenge han levde. Etter han var dØd, 

var det 6 ugifte sØsken, 4 dØtre og 2 sønner, som sammen eide og brukte 

garden. Begge brødrene omkom ved ulykke. Den yngste av dem, Kristoffer, 

skulle kjøre heim ved lille juleaften 1891 og fikk lasset over seg. 

Da han ble funnet, var han dØd. Den eldste av brødrene, Johan, falt i 

gardsbrønnen i mai 1911 og dØde der. Han var også den siste av de seks 

sØsken. Johan Grøtli var blind, men han styrte likevel alt på garden. 

Selv ville han og bestemme når det skulle drives fra skogen. Han favnet 

trærne for å kjenne om de var store nok. 

Den gamle sØskenflokken på Grøtli hadde tatt vel vare på det som 

var, her måtte ikke noe ødes. På auksjonen etter dem ble det da også 

solgt mye verdifullt gammelt både i klær og mØbler. Garden ble kjØpt 

av Aurskog kommune. Den ble nå delt i 4 parseller. Kommunen beholdt 

skogen og hovedbygningen med 3 mål jord, mens resten ble solgt. 

Jordbruksoppgaver fra Grøtli østre: 

1557 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 1 1 1 1 

Storfe 7 6 8 5 5 

Sauer 4 4 4 6 7 

Geiter 2 2 6 

Griser 1 1 

Kornutsæd tnr. 4 5 86 / S 8 5 / S 

Poteter » 4 4 

HØylass 12 

Tienden i 1666 var 1/ 4 tn. blandkorn, 1% tn. havre, 1 mark lin og 8 

merker ost. Det var da en liten bekkekvern til garden. I 1875 ble det 

sådd 30 skålpund grasfrø, og 1/4 mål jord ble brukt til rotvekster. 

732 

Den gamle ætt 

Paul Torsen Finstad lille 1655-1693 g. m. Siri Klemetsdatter Skugstad, 

Blaker, 1661-12/12 1738 (hun g. 2. H enrik Toresen) 

1. M a l' t e Paulsdatter (g. m. neste b ruker) 

2. Goro Paulsdatter d. 26/ 2 1760 g. 1. 1719 H ans Hansen Mangen 1691 

-1729, 2. 1730 Anders P aulsen Mangen nordre 1701-4/7 1736 

3. Anne Paulsdatter g. m . Vilhelm Gulbrandsen 

4. Tor Paulsen 

5. Jon Paulsen 

Il Lars Gulliksen Fossum 1682-3/9 1758 g. 1721 Marte P auls datter Grøtli 

(I,l) 1681-7/8 1743 

1. Hans Larsen 1722-1723 

2. P e der Larsen (neste bruker) 

3. Hans Larsen 1725 (husmann under Åmot øvre i Fet 1756) 

4. Kari Larsdatter 1726-17/2 1758 g. 1. 1750 Jens Gulbrandsen 

Hognerud 1717-24/6 1751, 2. Amund Gudmundsen Rud søndre 

III Peder Larsen Grøtli (Il, 2) 1723-1799 g. 1751 Berte Andersdatter 

1724-1794 

1. Anders Pedersen 15/4 1752-19/ 5 1762 

2. Joh a nn es Pedersen (neste bruker) 

3. H elene P edersdatter 5/7 1756 

4. Kristian Pedersen 16/2 1759-15/2 1760 

5. Kristian Pe dersen 25/2 1761-17/ 3 1762 

6. Marte Pedersdatter 1/5 1763-22/8 1764 

7. Anders Pedersen 28/6 1765-11/ 6 1766 

8. Lars Pedersen 19/5 1767 

9. Mari Pedersdatter 13/8 1769 

IV Johannes Pedersen Grøtli (Ill, 2) 27/ 1 1754-1812 g. m. Mette Olsdatter 

Sletner 16/1 1770-15/3 1854 

l. Anne Marie Johannesdatter 1789 

2. Ole Johannessen 9/ 1 1792-3/ 3 1855 

3. Peder Johannessen 6/ 4 1794 g. 1832 enke Marie Gulbrandsdatter 

Foss f. 1887 

4. Eng e bre t Johannessen (n este bruker) 

5. Kristian Johannessen 1800 g. 1834 Anne Sofie Olsdatter Waaler 

f. 1803 

6. Berte Johannesdatter 1803-16/ 6 1870 g. 1832 Henrik Gulbr andsen 

Finstad lille 30/12 1793-13/2 1889 

V Engebret Johannessen Grøtli (IV, 4) 1797-15/11 1875 g. 1832 Marte 

Marie Jensdatter Waaler 1804-24/ 6 1879 

1. Maren Sofie Engebretsdatter 9/4 1833-13/2 1909 

2. Johan Engebretsen 1/2 1835-15/5 1911 

3. Karen Engebretsdatter 12/ 11 1837-20/7 1839 

4. Bolette Engebretsdatter 4/7 1840-3/12 1909 

5. Karen Engebretsdatter 4/7 1840-3/ 12 1909 

5. Karen Engebretsdatter 4/7 1840-14/9 1909 

6. Kristoffer Engebretsen 14/5 1844-23/12 1891 

7. Anne Mathea Engebretsdatter 7/ 6 1851-26/11 1905 

73 3

Grøtli søndre, gnr. 36 bnr. 2 med 70 Øre i skyld, ble solgt i 1912 av 

Aurskog kommune til O. A. Bergerud. Han solgte eiendommen i 1929 

til Karl Sørli fra Nes, og hans sØnn Knut tok over i mai 1939. Karl 

Sørlis barn har tatt navnet Grøtli. 

I Karl Olsen Sørli, Nes, 1880-22/11 1939 g. m. Inga Karoline 

Gulbrandsdatter 1884-8/12 1921 

1. Olaf Grøtli 3/6 1906 g. 1930 Minda Olafsdatter Sandbakken 

4/5 1911 

2. Ingeborg Konstanse Grøtli 21/11 1907-1936 g. 1936 Olaf Olsen Riiser 

Teigen 5/ 5 1907 

3. Anna Karoline Grøtli 24/8 1909 g. 1936 Evald Helge Engebretsen, 

Vestre Aker, 2/2 1903 

4. Olga Josefine Grøtli 21/5 1911 g. 1933 Johan Adolf Kaspersen 

Strand 2/8 1892 

5. K nut I var Grøtli (neste bruker) 

6. Ragnhild Marie Grøtli 4/ 9 1915 g. 1935 Oskar Olufsen Mærli 

19/3 1904 

7. Oddlaug Sigrid Grøtli 4/10 1917 

8. Hans Øivind Grøtli 20/8 1919 g. 1943 Solveig Johanne Syversdatter 

Ihlebæk, Blaker, 13/2 1923 

Il Knut Ivar Karlsen Grøtli (I, 5) 31/3 1913 g. 1935 Ragnhild Anette 

Kareliusdatter Sylta, Blaker, 8/1 1911 

1. Kjell Ragnar Grøtli 14/5 1936 

2. Anne Lise Grøtli 28/11 1938 

3. Gerd Turid Grøtli 18/6 1940 

4. Solvår Kari Grøtli 30/5 1943 

Grøtli nordre, gnr. 35 bnr. 3, ble solgt i 1912 til Anders Lauritsen. 

Han overlot eiendommen i 1948 til sØnnen Torger. 

734 

I Anders Lauritsen Holtet av Haneborg 13/9 1885 g. 1910 Sofie Albertine 

Sørli av Tønsberg 

1. Ingrid Kristine Lauritsen 26/5 1910 g. 1928 Trygve Olaf Teodorsen 

Flateby 4/9 1907 

2. Konrad Oddvar Lauritsen 6/9 1913 g. 1946 Hjørdis Marie Johansdatter 

Holt 31/3 1904 (til Borstad nordre) 

3. Aslaug Sofie 12/8 1917 g. 1941 Arve Henry Johansen Hareton 

f. 14/6 1917 

4. Tor g e r Eu gen Lauritsen (neste bruker) 

Il Torger Eugen Andersen Lauritsen 13/5 1921 g. 1948 Ragnhild Synnøve 

Pedersdatter Paulsen 23/12 1920 

1. Anders Peder Lauritsen 15/6 1950 

Eiendommen er på 50 da. innmark og litt skog. Besetningen var 

i 1951 1 hest, 5 kyr, 1 ungdyr og 8 griser. Skylden er 70 øre. 

Grøtli mellom, gnr. 36 bnr. 4, med omkring 20 da. jord ble i 1917 

solgt til Karl M. Tyrihjelden. I 1921 tok Kristian Strømstad over, 

men. han solgte den i 1926 til skogsfullmektig Olaf Bergersen. Da han 

kom her, var det bare ett hus ført opp, og det som er bygd her siden, 

har da han gjort. 

Skylden på eiendommen er 35 øre. 

Berger Olaf Olsen Bergersen f. i Nes 13/ 12 1899 g. 1929 Ragnhild Edel 

Kristiansdatter Stokkebæk 25/5 1911 

1. Berit Bergersen 13/2 1930 

2. Karin Bergersen 13/3 1937 

735

4. Mikkel Gulbrandsen 1695-19/6 1728 Anne Berntsdatter (til Tangen 

av Berger vestre) 

l a. Gunhild Mikkelsdatter 1729 

l b. Anne Mikkelsdatter 1730 

l c. Mette Mikkelsdatter 1733 

l d. Berte Mikkelsdatter 1736-1742 

l e. Marte Mikkelsdatter 1739-1740 

5. Anne Gulbrandsdatter 1702-12/10 1750 g. 1723 Peder Hansen 

Killingmo øvre 1686-1/4 1748 

6. G u l b l' and G u l b l' and sen (neste bruker) 

III Gulbrand Gulbrandsen Sletner (Il, 6) 1704-1753 g. 1731 Anne Hansdatter 

Killingmo øvre 1706-10/6 1763 

1. Gunhild Gulbrandsdatter 1733 d. s. år 

2. Mette Gulbrandsdatter 1734-23/3 1822 g. 1764 Johannes Mikkelsen 

Gunhildrud 1734-1804 

3. Mari Gulbrandsdatter 8/1 1736-1809 g. 1762 Hans Amundsen 

illlerud østre 1734-1814 

4. Hans Gulbrandsen 1737 

5. Anne Gulbrandsdatter 15/2 1740 g. 1778 Gudmund Mikkelsen 

Gunhildrud 5/6 1750 

6. Ragnhild Gulbrandsdatter 15/2 1743 g. 1763 Ole Knutsen 

Dysterud, Sør-Odal 

7. Gunhild Gulbrandsdatter 10/12 1745 

IV Ole Olsen Finstad store 1720-1797 g. 1. enke Anne Hansdatter Sletner 

(ovenfor), 2. 1764 Marte Engebretsdatter Kvevli 7/1 1739 

1. Ole Olsen 26/9 1765-22/4 1766 


3. Mette Olsdatter 16/1 1770-15/3 1854 g. m. Johannes Pedersen 

Grøtli østre 27/1 1754-1812 

4. Anne Randia Olsdatter 7/9 1776-7/12 1847 g. 1800 Ole Jensen 

Aasnes 29/9 1778-23/5 1823 

V Engebret Olsen Sletner (IV, 2) 9/ 6 1767-12/5 1834 g. 1800 Ingeborg 

Hansdatter Gunhildrud 27/8 1776-20/9 1865 

1. Marte Marie Engebretsdatter 1802 d. s. år 

2. Ole Engebretsen 1803-3/2 1831 

3. Hans Engebretsen 1807-21/8 1852 

4. Marte Randia Engebretsdatter 26/12 1810-9/2 1899 g. 1834 

Ole Helgesen Haneborg søndre 1805-10/12 1893 

5. Engebret Engebretsen 2/4 1815-22/8 1837 

6. Nils Engebretsen 15/7 1819-23/8 1887 g. 1843 Berte Marie 

Pedersdatter Aasnes 29/8 1824-28/11 1895 (til Berger søndre) 

Thorvald Meyer delte fra det meste av skogen som han beholdt 

selv og solgte garden SletneI'. Det gamle Sletner hadde en skyld av 

mark 9,52. Av dette fikk skogen 6,08. Gnr. 37 bnr. 1 Sletner skog drives 

738 

• 

sammen med Borstad skoger i Aurskog samt Fjuk og Stagrum skoger 

i Blaker, et kompleks på ialt 8600 da. Thorvald Meyers datter Agnes 

Meyer overtok i 1910 etter testamente, og etter henne er nevØen 

Thv. Meyer, Kjensmo i Nes eier. 

Sletner skog grenser mot Kjensmo skoger i Nes, og det kan nevnes 

som et lite kuriosum at Ingeborg Sletner i 1842 prosederte med Andreas 

Albertsen på Kjensmo om 13 tylvter tømmer han hadde hogd og som 

hun påstod var tatt på hennes grunn. 

Sletner (garden), gnr. 37 bnr. 2, solgte Thv. Meyer i 1870 til stud. 

theol. Chr. August Wessel Berg. Han kjØpte senere Hogstad vestre og 

solgte Sletner i 1877 til Johan Aasnes. I 1881 ble garden kjØpt av 

Brede Halvorsen Auli fra Nes, men da han kjøpte Borstad, solgte han 

i 1885 Sletner til Halvor Olsen Aasnes. Hans enke giftet seg i 1895 med 

Martin Stenshaug fra Nes, og deres sØnn Josef Sletner tok over garden 

i 1933. 

Da garden ble skilt ut, fikk den en skyld av mark 3,44. Etter at 

bl. a. Svendsjøen er gått fra, er det igjen 2,85. Garden har 150 da. innmark 

og' 200 da. skog. Besetning i 1951 3 hester, 10 kyr, 5 ungdyr og 

16 griser. 


1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 1 1 2 4 2 

Storfe 6 6 10 10 12 

Sauer 4 2 5 11 5 

Geiter 4 7 20 

Griser 2 2 

Kornutsæd tnr. 3% 6 G / 8 14 8Y2 


HØylass 24 

Tienden på Sletner var i 1666 1/4 tn. blandkorn, 1 tn. havre, 1 mark 

lin og 8 merker ost. Til 1723 var garden drevet sterkt, kan vi se av tallene. 

Det samme har de som satte opp forslaget til matrikkelrevisjonen 

samme året ment, for de ville forhØye skylden fra 5 til 13 lispund. Ellers 

legger vi jo merke til de store tall under Nils Sletners brukstid fra 1865. 

I 1875 ble det brukt 75 skålpund grasfrø, og så var det rotvekster på 1 

mål. Eldste våningshus på garden er fra 1807. 

739

Sletner hadde seter som ble lagt ned i 1879. Rester av husene står 

igjen. Nysætra var en plass ved nordenden av Svensjøen som ble lagt 

ned i 1946. Om den hadde navnet fordi det har vært seter der en gang 

får være usagt. 

Ætten 

I Halvor Olsen Aasnes 14/7 1836-3/11 1890 g. 1885 Inger Marie Kr;stiansdatter 

0stbergersætra 8/11 1854-6/10 1943 


2. Hilda Teoline Gustava Halvorsdatter 30/3 1891 

U Martin Hansen Stenshaug, Nes, 26/3 1870-6/12 1932 g. 1895 enke Inger 

Marie Sletner (ovenfor) 

1. Jo s e f Sletner (neste bruker) 

2. Martin Ingvald Sletner 12/6 1897 (kjøpte Svendsjøen i 1933) 

3. Sverre Sletner 27/4 1899 g. 1923 RakelOlsdatter Stubberud 1/4 1904 

(til Stubberud) 

Ul Josef Martinsen Sletner (Il, 1) 1/1 1896 g. 1921 Margit Salome Svensen 

Barhaug f. i Høland 15/3 1900 

1. Martin Sletner 5/8 1922 g. 1950 Henriette Marie Crone Lange f. i 

Fåborg, Danmark 5/12 1929 

2. Sigurd Sletner 21/1 1924 

3. Marie Sletner 13/12 1925 g. 1948 Trygg Ole Thorvaldsen Lybæk 

15/12 1918 

4. Jens Mikael Sletner 7/1 1928 

5. Else Sletner 29/11 1929 g. 1948 Johan Guneriussen Græsmo, Våler 

i Solør f. 25/2 1915 

6. Nils Sletner 27/1 1932 

7. Borghild Sletner 26/2 1934 

8. Greta Anne-Lise Sletner 29/7 1936 

9. Per Sletner 29/7 1938 

10. Tore Villy Sletner 22/4 1942 

Svendsjøen, gnr. 37 bnr. 4, er skyldsatt fra bnr. 2 i 1933 for 54 øre. 

Som husmannsplass under Sletner er bruket gammelt. Det er nevnt 

fØrste gang omkring 1760, men alt vi vet om han som var her av de 

første, er at han het Jakob Jonsen og var gift hele fem ganger. Hans to 

første koner vet vi ikke hvem var, de andre kjenner vi bare av navn. Om 

han hadde noen etter seg fra de mange ekteskap, er også ukjent. Plassen 

ble kalt både SvendsjØen, SvendsjØbråten og bare Bråten. Det er 

mulig det skyldes at det kan ha vært to plasser her en gang som så er 

grodd sammen. I 1801 var det to brukere på Bråten, som plassen ble 

740 

kalt da, nemlig den fØr nevnte Jakob Jonsen med sin femte kone Anne 

Andersdatter, og så Kristen Olsen. Ætten til den siste har vært på eiendommen 

helt til våre dager. Det samme ble forresten tilfelle med den 

neste her, Erik Tollefsen. Men fØrst Kristen Olsens familie: 

A. Kristen Olsen 1766-1810 g. m. Anne Jensdatter f. omkr. 1761 d. 19/1 1837 

1. Engebret Kristensen 1795 

2. Ing e r M a r i e Kristensdatter (g. m . bruker Il nedenfor) 

3. Marte Kristensdatter 1804 

Erik Tollefsen ble bruker på SvendsjØen etter Kristen Olsen. Han 

har vært gift to ganger og vi vet ikke hvem hans første kone har vært. 

Men hans sØnn fra fØrste ekteskap ble gift med Inger Marie Kristensdatter 

Svendsjøen, og dermed ble det atter to brukere om plassen. De 

hadde hovedbygningen sammen, men hver sine rum der. Jordveien har 

de dog drevet hver for seg, for både i 1865 og 1875 var oppgavene spesifisert 

for hver. Ialt fØdde plassen i 1875 4 naut og 2 sauer, og det ble 

sådd Y2 tn. bygg, 2 tnr. havre og litt grasfrø, 3 tønner poteter ble det satt 

og V3 mål jord ble brukt til andre rotvekster. 

I 1933 ble altså SvendsjØen solgt, og kjøperen var Martin Ingvald 

Martinsen Sletner. 

Erik Tollefsen 1757-17/3 1847 g. 1. ukj., 2. 1816 Kirsti Kristiansdatter 

Aningrud, Blaker, 1781-27/5 1858 

1. Kri ste n Eriksen (neste bruker) 

2. Berte Eriksdatter 1811 g. 1838 ·enkemann Hans Kristoffersen Grini 

av Skukstad f. 1802 

3. Kari Kristensdatter 26/1 1818-26/10 1852 

4. Kristian Eriksen 10/2 1821 g. 1850 Anne Marie Larsdatter Braaten 

av Stagrum f . 1826 (Til Kleiva av Toreid, Blaker) 

5. Toll ef Eriksen 28/8 1823-26/8 1878 g. 1. 1849 Ellen Marie Olsdatter 

Sannerud av Grøtli 1820-19/9 1856, 2. 1857 Anne Mikkelsdatter 

Harefallet f. 6/12 1821 (De brukte en part av Svendsjøen) 

5 a . Andreas Tollefsen 8/6 1850 

5 b. Engebret Tellefsen 4/10 1852-10/8 1921 g. 1872 Anne Marie 

Hansdatter Aalgaard av Sørum f. 1849 

5 b 1. Teoder Engebretsen 25/5 1874-16/10 1933 g. 1902 Anne 

Josefine Andreasdatter Borstad (Nysæteren) f. 1879 

(Til Flatby av Bokstad søndre) 

5 b 2. Hilda Pauline Engebretsdatter 15/3 1877 

5 c. Emil Tollefsen 27/10 1861 

741

Il Kristen Eriksen Svendsjøen (1,1) 1790-27/6 1865 g. m. Inger Marie 

Kristensdatter Svendsjøen (A,2) 1796-5/10 1871 

1. Er i k Kristensen (neste bruker) 

2. Anne Kristensdatter 14/10 1825-4/2 1852 

HI Erik Kristensen Svendsjøen (Il, l) l/l 1823-3/7 1903 g. 1854 enke Inger 

Larsdatter Snaten f. Heia av Nordby 1829 

1. Kristian Emil Eriksen (kalte seg Sletner) 13/3 1855-7/9 1931 g. 

1881 Hilda Emilie Eriksdatter Mangen nordre 1861-23/4 1938 (neste 

bruker er deres sønn) 

2. Anne Kristine Eriksdatter 28/8 1856 

3. Juliane Eriksdatter 30/7 1858 

4. Maren Sofie Eriksdatter 8/1 1860 

5. Johan Eriksen 25/8 1861 

6. Karl Ludvig Eriksen 29/3 1863 

7. Nikoline Bolette Eriksdatter 15/5 1865-12/6 1867 

8. Engebret Eriksen 29/ 9 1867-19/11 1918 g. 1888 Jørgine Kristiansdatter 

Sletner f. 1862 (ekteskapet oppløst) 

9. Josefine Bolette Eriksdatter 10/12 1870 

V Martin Ingvald Martinsen Sletner f. 12/6 1897 

Dalby var en plass som lå ved Seterdalen nord for Sletner. Den ble 

lagt ned i 1884, og innmarken er vokst til med skog etter planting i 

1930. Men tomter etter husene vises. Plassen var forholdsvis ny i 1865. 

Han som hadde den da, het Tollef Kristensen, var fØdt i 1813 og dØde 

på Dalby i 1868. Han var gift med Kristine Petersdatter f. omkring 1800, 

og de hadde sØnnen Peter som var fØdt i 1844. I 1875 bodde et eldre 

søskenpar på plassen Peder Olsen og Anne Marie Olsdatter. Peder Olsen 

dØde i 1890. 

«Gammel-Dalby'n» - enten det nå var Tollef eller Peder - visste 

om en sølvåre i nærheten av plassen, sier tradisjonen. Den skulle vært 

i nærheten aven bekk. Men fØr han dØde, sørget han for å fjerne sporene 

etter den, og siden har ingen funnet sølvåren ved Dalby. 

742 

Gunnildrud 

En rud-gard hvor kvinnen Gunnhildr må ha spilt en aktiv rolle den 

fØrste tiden. Den er blitt lagt ned etter Svartedauden, men var kommet 

med i visøreregnskapet i 1577. Ødegarden Gunnildrud fikk i nyere tid 

en skyld av 10 lispund tunge. Den var sjøleiergods. 

Brukeren i 1593 og utover het Nils, det samme i 1622-25. I 1610-22 

Mikkel, 1625-32 Frans, 1643-56 Ole og så hans sØnn Mikkel fra 1657. 

Det er sannsynligvis ættesammenheng mellom dem alle. Det er ikke 

bare de samme navn som kommer igjen - Nils og Mikkel. Tildels de 

samme eiendommer har også gått fra den ene til den andre. 

Frans Gunnildrud eide betydelig jordgods. Da han eide som mest, 

hadde han foruten Gunnildrud hele Borstad nordre med Grøtli og parter 

i Stokker i Ullensaker og Hønsen i Sørum - det samme hadde som 

vi vet, Gunder Lokshaug-Ilebæk i HØland og i «Schrigerud», vel helst 

Skreksrud i Nes. Landskylden gikk i det hele opp i 2% skippund tunge. 

t> På slutten hadde han igjen bare Gunnildrud, Borstad og 6 lispund i 

Ilebæk, og de to fØrste eiendommene i sin helhet gikk over til nestemann 

her, Ole Gunnildrud. 

Det er sannsynlig at overgangen fra Frans til Ole Gunnildrud skyldtes 

arv. Men når Oles sØnn og ettermann på garden het Mikkel og ikke 

Frans, har nok også Oles far hett Mikkel, og det var sikkert da brukeren 

i 1610-22. Det kan være at Frans var blitt gift med Mikkel Gunnildruds 

enke, det samme kan også Nils ha vært fØr ham. Det må være forsvarlig 

å føre ætten tilbake til Mikkel Gunnildrud som brukte garden 

743

til 1622. Mikkel Olsen som var bruker fra omkring 1657, solgte garden i 

1668 til Antoni Vald i Sørum. Skylden var da forhØyd til 12V2 lispund. 

Mikkel Gunnildrud har sittet hardt i det økonomisk. Han var blitt skyldig 

enken etter sokneprest Engebret Madsen 100 daler som han ble 

dømt til å betale i 1668, det var vel da han måtte selge garden. Men det 

ser ikke ut til å ha hjulpet. Ennå da han to år etter skiftet etter første 

konen, var gjelden «langt større» enn formuen. Litt bedre var det blitt 

i 1695 da han gjorde skifte for andre gangen. Da ble det i alle fall 22 

daler netto av et bo på 102. I 1679 var Mikkel Gunnildrud kirkeverge, 

så personlig har han hatt tillit. Mikkel Gunnildruds andre kone, som 

het Ingeborg Amundsdatter, var antagelig datter av Amund Olsen Vinderen 

i Fet. Amund Vinderen hadde eid Borstad nordre, og det var Ingeborg 

Amundsdatters arvinger som solgte den i 1709. Hun har i tilfelle 

hatt denne gard som særeie. 

Mikkels sØnner Ole og Hans ble brukere av garden etter faren. Hans 

som var yngst av dem, fikk bygsel i 1702. Eieren var nå Helge Christensen 

Hvam i Nes, visstnok en svigersØnn av Antoni Vald. Men Helge 

Hvam var skutt aven illgjerningsmann, og det var enken som stod for 

bygselseddelen. Ole og Hans Gunnildrud stod i 1697 for retten for å ha 

«røsket Jørgen Hogset i håret». Det skulle være gjort en gang de var 

sammen på Kvaksrud. Hans var soldat den gang så hans sak kunne 

ikke fremmes for sivil rett. Men broren fikk 3 ganger 6 lods sØlv eller 9 

daler i bot. 

Ved at de to brødrene fikk bruken over garden, ble den også delt, 

og et helt hundreår hadde de to parter hver sin historie. 

Ole Mikkelsen kjØpte alt i 1713 sin del av garden av Antoni Helgesen 

Hvam, og prisen var 120 daler. Det samme stod den i da sØnnen 

Mikkel Gunnildrud fra skiftet etter faren tok over i 1735. For han ble 

dog garden atskillig dyrere. For i 1744 kjøpte han odelsretten av Helge 

Antonsen Holter for 140 daler. I 1755 solgte broren Jakob Holter sin 

rett, og han tok 50 daler for den. Ikke desto mindre reiste en tredje 

Holter, Christen Christensen som var sønnesønns sØnn av Helge Hvam, 

i 1764 odelssak for å ta igjen hele Gunnildrud, og nå gjaldt det hele 

garden. For i mellomtiden var også andre parten solgt. Etter en langvarig 

formalprosedyre kom saken til doms. Retten sa det ikke var tvilsomt 

at brukerne av Gunnildrud hadde eid garden i over hevds tid. Selgerne 

av odelsretten hadde solgt noe de ikke eide, og kjØperne hadde 

betalt for den «ikke de jure eller av fornØdenhet, men av enfoldighet». 

744 

e 

Søksmålet ble derfor avvist, og odelssøkeren måtte selv bære alle omkostninger. 

Det var Ole Mikkelsen Gunhildrud som kjøpte odelsretten i 1755. 

Han sikret seg altså den fØr han tok over garden, for det kom han ikke 

til å gjøre fØr i 1775. Men da hadde han nok brukt den lenge. For faren 

var dØd alt i 1751. Ved skiftet etter ham hadde garden en besetning på 

2 hester, 15 naut, 21 geiter med killinger, 9 sauer med noen lam og 1 

grispurke. Ole Mikkelsen skiftet etter sin kone i 1787, men lØste tilbake 

garden av barna. I 1789 ga han sØnnen Gudmund skjøte på alt. 

Gudmund Gunhildrud kjøpte Borstad nordre og flyttet dit. Han 

solgte derfor i 1800 Gunnildrud til en svigersønn på Berg, Ole Kristoffersen. 

Men han var flyttet tilbake til Berg alt i 1802. Han trengte penger 

det året og tok lån på Gunnildrud som fikk en takst på 2000 rdl. Av dette 

falt 1200 på jordvei med plasser, 600 på skogen og 200 på husene. 

Skjønnet mente garden kunne fØ 2-3 hester, 12-14 naut og forholdsvis 

av småkrøtter og så 24 tønner korn. Skogen var både god og veksterlig 

og kunne gi minst 40 tylter sagtømmer i året uten å ta skade, 

ble det sagt. I 1807 ble garden tatt over av han som brukte andre halvparten, 

Peder Pedersen Mork som var en brorsønn av Ole Kristoffersens 

kone. 

Den andre halvdel av Gunnildrud som Hans Mikkelsen fikk bygselen 

over, ble ikke solgt fØr i 1750. Hans Mikkelsens eldste sØnn Amund 

kom til Ullerud østre. Amund Gunhildrud var felespiller og spilte også 

til dans ved selskaper. I 1738 spilte han i et bryllup som ble holdt i 

fasten, og det ble påtalt. Riktignok var det ikke direkte forbudt. Men 

da det var påbudt at all musikk i kirkene skulle sløyfes i fasten, fant 

retten det bare rimelig at det heller ikke kunne spilles i selskaper denne 

tid. Amund Gunhildrud måtte derfor betale 2 daler til de fattige og 1 til 

justiskassen for spillet. Når vi husker all den musikk som har vært dyrket 

på Ullerud østre, er det bare rimelig å minne om Amund Gunhildrud 

hvor kanskje opphavet var. 

Det var en svigersønn av Hans Gunhildrud som ble bruker av garden, 

Hans Torsteinsen Haug-rim, og han kjØpte garden av Johannes 

Helgesen Hvam i 1750 for 350 daler. Skjøtet var skrevet i København 

hvor selgeren var på den tid. Hans Gunhildrud overlot garden i 1775 til 

sØnnen Hans. Denne kjøpte i 1783 også Stubjar, og ved sin dØd i 1787 

eide han da både Gunnildrud og' Stubjar, taksert for 1100 daler sammen. 

Formuen gikk opp i 1824 daler brutto, 1010 netto. Den andre Hans 

745

Hansen Gunhildrud tok over eiendommene i 1797. Han dØde i 1807 som 

en gjeldbundet mann. Stubjar var da solgt. Gunnildrud var verdsatt til 

2130 daler, Hans Hansen hadde tilgode for levert tømmer 260 daler, og 

løsøret ble solgt ved auksjon for 334. De mange aktivaposter tiltross ga 

boet bare en netto på 443 daler. 

Hans Gunhildruds enke var fra Auli i Nes. Hun ble gift igjen med 

Peder Pedersen Mork, og han ble nå bruker av både østre og vestre Gunnildrud, 

som de to. parter var kalt. Det var derfor en ny ætt som kom 

til garden med dem. På den ene parten var forresten nye folk kommet 

inn alt med Hans Torsteinsen Haugrim. 

Det får være usagt hvilke av de to grener av den gamle slekt som 

hadde sittet på østre eller vestre Gunnildrud. Det er aldri nevnt noe om 

det. Peder Pedersen hadde ikke tinglest heimel over noen av dem til å 

begynne med. I 1812 ble skjØtet fra Gudmund Borstad til ham tinglest, 

og først i 1823 fikk han skjøte på den andre parten,· den han faktisk 

hadde tatt over sammen med enken. Men alt fra første dagen han har 

vært her er det tydelig at Peder Pedersen har gjort avtale om kjØp av 

begge parter, og begge brukte han også. Han forberedte seg endog med 

det samme på å møte en odelstevning, og for å sikre seg erstatning for 

de påkostninger han måtte ta, fikk han ved en skjønnsforretning taksert 

garden som den stod da han tok over. Denne fo.rretning ble holdt 

22. september 1807. Her sier Peder Pedersen at han for å sette jordveien 

istand igjen, ville bruke «store myrstrekninger». Og det kunne visst 

trenges. 

Det er et sørgelig bilde synsforretningen i 1807 gir av Gunnildrud. 

Alt var i forfall. På den vestre del ble alle hus, 11 ialt, taksert for i det 

hele 70 daler. HØyst i verdi kom hovedbygningen med 20 daler. Den 

hadde to rum og svalgang foran, men både svalen og taket var råttent. 

Fjøset hvor innredningen var borte, var verdsatt til 12 daler, et stabur 

til 20. De andre hus var stall-låvebygning, treskelåve med halmskikju, 

saufjøs, svinehus, vedskjul, kjone, kvernhus og badstue, alle mer eller 

mindre nedråtnet. På østre delen var hovedbygningen riktig bra og ble 

satt i 65 daler. De andre hus var stall-låve, treskelåve, stabur, vedskjul, 

fjøs, saufjøs, kjone og smie. De fleste var «aldeles forråtneb, og de kom 

da heller ikke sammen opp i mer enn 18 daler 1 o.rt. I alt var verdien 

av husene på den østre del 83 daler lort. 

Gjerdene var middelmådige ved den vestre delen, men dels råtnet 

ned, dels helt borte fra den østre. Jordveien på østre delen var for en 

746 

stor del tilgrodd med småskog, og på både den østre og vestre delen 

var jorda utmagret og trengte gjødsel. 

Det ble ingen odelslØsning på Gunnildrud, og det ser ut som Peder 

Pedersen fikk rettet opp att garden ganske fort. Da han gjorde skifte 

i 1820 for å gifte seg for annen gang, var Gunnildrud taksert til 3000 

daler. Av aktiva ellers var nevnt innskudd i Norges Bank for 56, og den 

brutto formue kom i 3372 spesiedaler. Nå var det heller ikke større avgangen 

enn nettoen ble 2853. Mindre solid var det i 1851 da Peder 

Pedersen skiftet for å gi fra seg. Her var garden med for 2300 spesiedaler, 

bruttoen ble 2424 og nettoen 1681 spesies. 

Halve garden hadde sØnnen Peder Gunhildrud brukt siden 1843, og 

i 1851 fikk han skjØte på alt. 

Da Peder Gunhildrud i 1843 lot sØnnen ta over en part av garden, 

ble den delen han beholdt selv, skilt fra som bnr. 2. I 1867 solgte 

Peder d. y. unda skogen til grosserer Thorvald Meyer (bnr. 3), vel fordi 

han arbeidet tungt økonomisk. Han klarte seg imidlertid ikke likevel. 

Han fikk fØrst i 1871 kjØpt igjen garden ved auksjon, men i 1875 solgte 

han den til en svoger, Johan Olsen Aamot, som samtidig kjøpte igjen 

skogen. Men heller ikke han hadde lett for å klare seg, og da garden 

på ny gikk til auksjon, fikk Olaf Haneborg og Bernt Lynne tilslaget. 

Skjøtet til dem er tinglest i 1893. Dermed ble det brudd i den gamle 

brukerrekken på Gunildrud. I ættefølgen var bruddet ko.mmet lenge før. 

Det er ikke kjent at Gunnildrud har hatt sæter, men gammelt hadde 

den en liten kvern som var nevnt i matrikkelen 1680. Den var Ødelagt 

i 1723, men var nok satt istand igjen. I 1773 het det dog at den ikke 

var brukbar. 

Garden hadde skog til litt sagtømmer og tjæreverk, het det i 1666. 

I 1777 var det drevet fram 56 tylter sagtømmer herfra, og det ble 

• merket ved Finstadbekken. I 1837 hadde Peder Gunhildrud bygd sag til 

garden, men det var så lite vann at en ikke regnet den god for mer 

enn 4 tømmertylvter i året. Da det var skjønn over sagen, kritiserte skriveren 

at noen kunne bygge sag når det var så lite vann. Det var en 

transportabel sirkelsag til garden som ble brukt siste gang i 1903. 

I 1947 ble det bygd stasjonær sirkelsag. Ved et grustak på garden 

drives Gunhildrud sementstØperi siden 1923. Dette er utvidet flere 

ganger. 

Den gamle ætt og brukerne fram til 1875: 

I Mikkel,bruker av Gunnilc1ruc1 1610-22. Neste bruker er hans sønn. 

747

748 

II Ole Mikkelsen Gunhildrud, bruker 1643-56. Neste bruker er hans sønn. 

III Mikkel Olsen Gunhildrud f. omkr. 1632 d. før 1700, g. 1. Torgun Larsdatter 

cl. 18/3 1670, 2. Ingeborg Amundsdatter Vinderen i Fet d. 1695 

1. Mari Mikkelsdatter 1653-1739 g. m. Amund Gudmundsen Borstad 

søndre 1650-1712 

2. Anne Mikkelsdatter g. m . Tjøstel Tryggsen Nordby 1638-1697 

3. O leMikkelsen (kjøpte halvparten av garden 1713 ) 1666-19/1 1743 

g. m. Mari Torsdatter 1672-21/7 1762 

3 a. Margrete Olsdatter 1695-15/3 1769 g. 1719 Kristen Hansen 

Killingmo øvre 1689-1744 

3 b . Mikkel Olsen 1701-12/ 101751 g. 1729 Mari Olsdatter Finstad 

store 1708-12/ 4 1751 

3 bL Berte Mikkelsdatter 1730-1800 g. 1750 Gudmund 

Paulsen Viggenes 1722-1785 

3 b 2. O leMikkelsen 1731-1789 g. 1753 Ragnhild Gudmundsdatter 

Rud 1732-1787 

a. Mari Olsdatter 9/11 1753-1786 g. 1. 1777 Anders 

Hansen Ulviken 1746-1785, 2. 1786 Jørgen Olsen 

Aasnes 6/2 1750-25/3 1814 

b. Mette Olsdatter 5/3 1755-1793 !:[. 1791 Anders Andersen 

Engen av Prestgarden 21/9 1763-12/6 1851 

c. Berte Olsdatter 6/9 1756-25/1 1830 g. 1783 Ole 

Gudmundsen Ulviken 21/6 1758-1805 

d. Mikkel Olsen 23/1 1759 

e. Anne Olsdatter 17/4 1861 

f. Helene Olsdatter 5/4 1764 g. 1. Hans Halvorsen Slora, 

Blaker, 6/12 1852-1813, 2. enkemann Ole Hansen 

Auli, Nes 

g. Ragnhild Olsdatter 19/9 1767 

h. Gudmund Olsen 12/12 1770-2/ 11 1857 g. 1. 1791 

Mari Gulbrandsdatter Killingmo 7/4 1775-1807, 

2. 1807 Lisbet Kristoffersdatter Kvevli 9/5 1774- 

14/3 1860 (til Borstad nordre) 

i. Hans Olsen 22/ 12 1773-29/12 1775 

j. Hans Olsen 30/8 1776 d. s. år 

3 b 3. Sersjant Johannes Mikkelsen 1734-1864 g. 1764 Mette 

Gulbrandsdatter Sletner 1734-23/3 1822 (til Viggenes) 

3 b 4. Anne Mikkelsdatter 18/11 1737 

3 b 5. Marte Mikkelsdatter 24/9 1740 d. s. år 

3 b 6. Gudmund Mikkelsen 25/ 11 1741-27/ 1 1742 

3 b 7. Hans Mikkelsen 28/11 1744 

3 b 8. Ragnhild Mikkelsdatter 2/6 1747 g. 1774 Peder Olsen 

Haug av Prestgarden 

3 b 9. Gudmund Mikkelsen 5/6 1750 g. 1778 Anne Gulbrandsdatter 

SletneI' 15/2 1740 

Cl 

3 c. Erik Olsen 1705-15/ 1 1766 g. m . Anne Gundersdatter Kvevli 

1711-1785 (til Kvevli) 

3 d. Paul Olsen 1708 

3 e. Sersjant Johannes Olsen 1711-1735 g. 1734 Anne Jonsdatter 

Rud (til Rud) 

3 f. Mette Olsdatter 1714-19/6 1769 g. 1. 1734 Nils Christoffersen 

Kvevii 1707-3/1 1738, 2. Engebret Larsen 1713-7/2 1763 

(til Kvevli store) 

4. Torgun Mikkelsdatter 1663 g. m. Anders Halvorsen 0degaarden 

av Nordby 

5. Han s Mikkelsen (neste bruker) 

6. Kari Mikkelsdatter 1678 

7. Amund Mikkelsen 1680-14/4 1738 g. m . Ragnhild Andersdatter 

1682-2/3 1736 (til Bogerud av Hareton) 

8. Berte Mikkelsdatter 1684 

9. Ragnhild Mikkelsdatter 1686 

10. Gudbjørg Mikkelsdatter 1688 

IV Hans Mikkelsen Gunhildrud (III, 5) 1676-25/5 1747 g. m. Inger 

Kristensdatter 1676-27/11 1756 

1. Amund Hansen 1705-19/3 1773 g. 1731 Berte Madsdatter 1703-1793 

(til Ullerud østre) 

2. Kristen Hansen 1707 g. 1. Mette Knutsdatter SlJondalen 1713-13/8 

1742, 2. 1743 Ragnhild Torsdatter Romhus f. 1716 (hadde Hagen av 

Prestgarden) 

3. Anne Hansdatter 1709 d. s. år 

4. Ing e b o l' g Hansdatter (g. m. neste bruker) 

5. Mikkel Hansen 1716 g. 1744 Marte Andersdatter (til Stubjar) 

6. Berte Hansdatter 1720-1784 g. 1731 Amund Paulsen Stubjahr 

1721-17/ 8 1773 (til Teien av Prestgarden) 

V Hans Knutsen Spondalen av Viggenes 1707-20/9 1740 g. m. Ingeborg 

Hansdatter Gunhildrud (IV, 4) 1912-28/4 1770 

1. Kristen Hansen 10/8 1736-1813 g. 1. 1764 Berte Jonsdatter Dæli 

1734-5/5 1777, 2. 1777 Helene Paulsdatter Krokstad, Blaker, 

8/9 1753-5/4 1824 (til Eikeberg) 

2. Tollef Hansen 27/3 1738 g. m . Gunhild Gulbrandsdatter (Var på 

Finsrud) 

VI Hans Torsteinsen Haugrim 1716-1787 g. 1743 enke Ingeborg Hansdatter 

Gunhildrud (ovenfor) 

1. Berte Hansdatter 16/9 1744-24/11 1754 

2. Mari Hansdatter 31/3 1747-1780 g. m. Peder Gulbrandsen 

Killingmo øvre 12/ 12 1750-19/2 1789 


4. Anne Hansdatter 18/7 1752-8/6 1759 

VII Hans Hansen Gunhildrud (VI, 3) 8/10 1749-1787 g. 1. Berte Gulbrandsdatter 

Killingmo 22/6 1756-1783, 2. 1784 Anne Hansdatter Finstad store 

3/4 1765-15/8 1839 (Hun g. 2. Hans Engebretsen Bokstad på Stubjar) 

749

750 

1. Anne Hansdatter 26/3 1774-24/ 2 1837 g. 1801 Kristoffer Olsen Eid, 

Blaker, 2/9 1778-6/9 1857 

2. Ingeborg Hansdatter 27/8 1776-20/ 9 1865 g. 1800 Engebret Olsen 

Sletner 9/6 1767-12/5 1834 


4. Berte Hansdatter 1786 g. 1803 Ole Engebretsen Bokstad 25/3 1778 

5. Hans Hansen 1788 d. s. år 

VIn Hans Hansen Gunhildrud (VII, 3) 1/6 1779-1807 g. 1801 Anne Evensdatter 

Auli, Nes, 1782-4/3 1820. Henne ga presten dette sjeldne skussmålet 

da han førte inn dødsfallet i kirkeboken: Den meget agtværdige 

Dannekone Anne Evensdatter af Bondestanden og boede paa sin Gam'd 

Gunnildrud, født i Nes 1782, over hende holdt Liigtale. 

1. Hans Hansen 1803 g. m. Kristine Engebretsdatter Sætra av Åmot, 

Setskog 

2. Gunhild Marie Hansdatter 1805-12/12 1885 g. 1830 Kristen Mathisen 

Mork 1799-14/6 1881 

IX Peder Pedersen Mork østre, Blaker, 1781-25/2 1862 g. 1. enke Anne 

Evensdatter Gunhildrud (ovenfor), 2. 1821 Gunhild Marie Kristiansdatter 

Skjeggenes, Høland, 1789-8/7 1834 

1. Maren Helene Pedersdatter 1808-1809 

2. Maren Sofie Pedersdatter 1809-1811 

3. P e der Pedersen (neste bruker) 

4. Ellen Mathea Pedersdatter 27/3 1815 d. på Gunnildrudhaugen 

7/9 1876 g. 1833 Johan Marius Olsen Aamot på Rud f. 1806 

(de hadde Gunhildrud en tid) 

5. Anne Katarina Pedersdatter 26/3 1817 g. m. Ole 

6. Lars Olai Pedersen 31/1 1820 d. s. år 

7. Andreas Pedersen 9/4 1821 

8. Marte Randine Pedersdatter 5/10 1822-15/12 1879 g. 1841 Amund 

Halvorsen Killingmo 1814-2/9 1881 

9. Barta Pedersdatter 24/6 1824-10/ 10 1898 g. 1849 Halvor Kristiansen 

Berg 11/5 1824-19/4 1901 

10. Maren Sofie Pedersdatter 8/3 1826-2/ 7 1895 g. 1848 Ole Gulbrandsen 


11. Gunerus Pedersen 12/11 1827 

12. Laurits Pedersen 27/9 1829-21/1 1854 

X Peder Pedersen Gunhildrud d. y. (IX, 3) 1812-8/9 1881 g. 1843 Maren 

Juliane Syversdatter Berger 16/12 1826-8/2 1895 

1. Peder Sigvart Pedersen 8/4 1844 

2. Anne Randine Pedersdatter 25/12 1845 

3. Jørgen Emil Pedersen 19/12 1847 

4. Oluf Herman Pedersen 7/1 1850 

5. Gustav Milian Pedersen 12/1 1852 d. s. år 

6. Gusta Miliane Pedersdatter 8/ 9 1853 

7. Pauline Josefine Pedersdatter 17/11 1855 

Cl 

8. Halvor Otto Pedersen 18/4 1858 d. s. år 

9. Halvor Otto Pedersen 22/7 1859 

10. Anton Marius Pedersen 8/ 5 1862 

11. Kasper Peter Pedersen 19/11 1864 

12. Inga Marte Pedersdatter 15/5 1869 

Olaf Haneborg og Bernt Lynne fikk heimelen over Gunnildrud ved 

auksjonsskjøte i 1893, og Haneborgs enke Kalla sammen med Bernt 

Lynne solgte eiendommen i 1898 til landhandler Gustav Olsen Auten. 

Hans datter Sofie fikk heimelen i 1903 og hadde garden til i 1927 da 

hun solgte den til Kasper G. Killingmo. Han er gift med en sØsterdatter 

av selgersken. I 1914 ble de tre bruksnummer 1, 2 og 3 etter begjæring 

av frøken Sofie Olsen slått sammen til ett, gnr. 38 bnr. 1, og dermed 

var gamle Gunnildrud for fØrste gang siden omkring 1700 blitt ett 

både i bruk og skyld. Den gamle skyld på 12 lispund, i sin tid gjort om 

til 2 daler 4 ort og 22% skilling, var blitt til ny mark 17,51. 

Kasper Killingmo er det som har anlagt og senere utvidet Gunhildrud 

sementstøperi og bygd stasjonær sirkelsag på garden. Han har også 

bygd av nytt flere av husene på garden, bl. a. låve med stall i 1930. 

Hovedbygningen er bygd av Haneborg og Lynne i 1896/97. 

Garden har 344 da. innmark, 160 da. kulturbeite og 3316 da. skog. 

Besetning i 1951 ca. 4 hester, 40 storfe og 10 griser. Etterat plassene er 

skilt ut som sjølstendige eiendommer, er skylden mark 15,79. 

Eldre jordbruksoppgaver for Gunnildrud : 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 1 1 4 4 1 

Storfe 6 6 14 17 3 

Sauer 3 8 20 4 

Geiter 5 4 10 12 1 

Griser 2 4 

Kornutsæd tnr. 4 8 40 19 


Høylass 40 

Skylden var i 1723 foreslått forhØyet fra 12 112 til 20 lispund. I 1875 

ble det brukt 50 skålpund grasfrø. 

Kasper Killingmos familie: 

Kasper Alfred Guneriussen Killingmo 14/1 1891 g. 1918 Gunvor Ingrid 

Kristiansdatter Ødegaard 18/10 1894 

751

2 j. Johan Andreassen 25/3 1888 g. 1913 Gunda Marie Sørensen 

f. i Nes 1895-25/1 1935 (Nysæteren) 

2 k. Agnes Karoline Andreasdatter 13/5 1890-6/7 1891 

3. Johan Martin Johansen 28/5 1853 g. m. Maren Kvaksrud (til Oslo) 

4. Kasper Emil Johansen 17/1 1855 (flyttet til Trøgstad, gift der 

5. O l e Johansen (neste bruker) 

6. Jonette Mathilde Johansdatter 1860 g. 1886 Hans Olsen f. i Askim 

1832 (til Amerika) 

7. Sigvart Vessel Johansen 1863 g. 1895 Sakine Johansdatter, Eidsvoll 

(til Oslo) 

U Ole Johansen Braaten (I, 5) 17/6 1857-11/6 1921 g. 1890 Karen Mathea 

Ols datt er Strand (Tyrihjell) 21/ 9 1866-31/8 1938 

1. Betsy Mathilde Braaten 3/5 1890-1/1 1924 g. 1919 Kristian Adolf 

Hansen Holen av Jødal 5/8 1881 

2. Olga Klaudine Braaten 9/1 1892 g. 1915 Arnt Olaf Kaspersen 

AuLbraaten, Nes 1891 

3. Johan Vessel Braaten 7/11 1893 g. 1922 Julie Marie Martinsdatter 

Smedsrud, Blaker 13/7 1889 (Til Kvaksrudødegården) 

4. Oskar Braaten 1895 g. m. Jenny Karlsdatter Tyrihjell 26/4 1905 

(til Harstad) 

5. Kristine Margrethe Braaten 16/1 1898-16/2 1899 

6. Sara Sofie Braaten 4/ 1 1900 g. 1921 Erling Gustavsen Nordrum 

f. i Hamar 20/1 1898 

7. Marta Emilie Braaten 28/1 1902 g. 1922 Johan Karlsen Husmo, 

Blaker 17/5 1899 

8. Sig u r d Braaten (neste bruker) 

9. Hjørdis Elida Braaten 7/7 1907 g. 1927 Halvor Karlsen Tømte, 

Blaker 7/1 1903 

10. Knut Torbjørn Braaten 27/5 1909 g. 1934 Dagmar Kristiansen 

f. i Aurskog 1/9 1913 

Ul Sigurd Olsen Braaten (Il, 8) 23/4 1905 g. 1929 Elfrida Josefa Engebretsdatter 

Fossen 4/2 1911 

1. Ottar Ingebrigt Braaten 2/ 1 1930 

2. Jonny Kristian Braaten 27/4 1937 

Haugen, gnr. 38 bnr. 9, opptrer fØrste gang litt fØr 1830. Ole Pedersen 

og Kari Johannesdatter var de første her, men hvor de var fra, 

er aldri nevnt. Eldste datteren Kristine ble gift med Halvor Haukelund, 

og de fortsatte på Hagen hvor Kristine dØde i 1885. Da var Halvor 

Hagen for lenge siden reist til Amerika. Disse to familier blir å føre: 

754 

I Ole Pedersen Hagen g. m. Kari Johannesdatter 

1. Kri sti ne Ols datter (g. m . neste bruker) 

2. Ole Olsen 6/2 1830 

3. Mathea Olsdatter 31/1 1831 

I 4. 

Berte Randine Olsdatter 2/7 1833-24/4 1837 

5. Oline Ols datter 3/9 1835 

6. Bolette Olsdatter 17/6 1837 

U Halvor Kristiansen Haukelund 26/4 1837 g. 1856 Kristine Olsdatter 

Haugen (I, 1) 1829-13/1 1885 (Halvor Kristiansen reiste til Amerika 

omkring 1870) 

1. Kasper Halvorsen 8/1 1858 


3. Regine Hanna Marie Halvorsdatter 8/2 1863 

4. Otto Halvorsen 6/ 2 1869 

5. Halvor Halvorsen 6/2 1869 

I 1885 flyttet Halvor Emil Strand (Tyrihjell av Hareton) til Haugen, 

og hans sØnn Olaf Haugen kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk en 

skyld av 62 Øre og har et areal på 40 da. innmark og 28 da. skog. Besetning 

i 1951 2 hester, 4 kyr, 2 ungdyr og 1 gris. 

I Halvor Emil Olsen Strand (Tyrihjell) 1858-29/7 1936 g. 1881 Karen 

Bolette Larsdatter Smedsrud, Blaker, 1861-14/10 1938 

1. Berta Amalie Emilsdatter 11/1 1885 g. 1906 Kristian Emil Halvorsen, 

Farverstuen, f . 1884 

2. O l a f L u d v i g Emilsen (neste bruker) 

3. Harald Ingvald Emilsen 15/4 1897 

U Olaf Ludvig Emilsen Haugen 28/1 1891 g. 1934 Astrid Jørgine Ludvigsdatter 

Ekeberg 24/9 1899 

1. Egil Lyder Haugen 17/3 1935 

Hagen var eldste plassen under Gunnildrud. Tjøstel Christoffersen 

Grøtli ser ut til å ha vært den første her. Både han og konen, Ingeborg 

Amundsdatter dØde i hm'dåret 1773. Nå kom Ole Kristensen Hagen 

av Prestgarden hit. Hans familie: 

Ole Kristensen Hagen 26/9 1745-1797 g. 1. Anne Abrahamsdatter 1748- 

22/6 1779, 2. 1780 e nke Anne Kristoffersdatter 1745-20/6 1820 

• 1. Mari Ols datter g. m. Ole Olsen, på Haug under Skedsmo prestgard 

1798 

2. Kristian Olsen 1781-1807 g. 1806 Mari Johannesdatter f. 1782 

(Han g. 2. 1807 Hans Kristensen Ekeberg 15/7 1764-3/8 1840) 

3. Jens Olsen 1787 g. 1. ukjent, 2. 1843 Anne Gulbrandsdatter Hauger 


5. Ragnhild Olsdatter 1790 g. 1821 Ole Hansen Aannerudstuen 

6. Hans Olsen 1793 g. 1828 Berte Marie Jakobsdatter Sagbakken av 

Eid f. 1805 

Anne Kristoffersdatter Hagen hadde fra første ekteskapet sønnen Johannes 

som ble bruker på Hagen: 

755

Johannes Jensen H agen 1774-11/4 1830 g. 1818 Inger Ols datter Sundet 

av Våler f. 1794 

1. Anne Kristine Johannesdatter 24/6 1819 g. 1842 Jon Kristiansen 

Haukelund f . 1825 

2. Andrea Johannesdatter 10/ 1 1823 

3. Johanne Johannesdatter 2/3 1827 g. 1850 Johan Eriksen Strømstad 

av Nordby 1/4 1821 

I 1875 bodde Johan Aamot på Gunnildrudhagen, men han kjøpte 

som vi vet Gunnildrud dette året. Plassen er lagt ned. 

Andre nedlagte plasser, som bare hadde kort levetid er: 

Bjørklund hvor skredder Peder Hansen og Marie Paulsdatter bodde. 

De var fØdt i Blaker begge. Plassen fØdde i 1875 1 ku. 

Grønland ble i 1865 og 1875 brukt av tømmermann Ole Amundsen 

fra Eidsvoll, gift med Marte Hansdatter fra Aurskog. De fØdde 1 ku, 

1 ungdyr og 3 geiter i 1875. 

Magnor er nevnt bare i 1875 da Hans Johannessen fra Enebak bodde 

her. Han var gift med Maren Randine Olsdatter fra Aurskog. 

756 

l I 

Kjellingmo øvre 

Garden Kjellingmo kan være tatt opp i vikingtid, etter navnet å 

dØmme. Det har oprinnelig vært Kerlingarmor av kerling, kjerring, og 

garden «er visselig kalt så etter en tid da en enke eide den», sier Rygh. 

Slektsnavnet blir skrevet Killingmo. 

Vi bør også her regne med bare en gard opprinnelig. Men alt i gammelnorsk 

tid var det blitt to, kan hende tre, og de ble alle lagt ned 

i tiden etter Svartedauden. Bare to av dem ble tatt i bruk igjen som 

sjølstendige garder, den tredje finner vi merke etter bare i vis øret aks ten 

fra 1577 da den ene av Kjellingmo-gardene . hadde 4 album visøre 

istedettfor normalt 3. I 1598 var også denne satt på like fot med de 

andre Ødegardene. I 1649 hadde begge Kjellingmo-gardene fått skylden 

omregnet til 10 lispund, men i 1624 var skylden for Kjellingmo Øvre 

12 lispund. Kanskje har vi i denne forskjell et spor etter den tredje 

garden. 

I Kjellingmo øvre var 10 lispund adelsgods, og familien Galle var 

eier. Den danske adelsmann Siver Gabrielsen Akeleye giftet seg med 

Else Galle, og Kjellingmo hØrte med til medgiften. Major Johan Urne 

var mellom Siver Gabrielsens arvinger. Han solgte Kjellingmo til 

assessor Anders Simensen, og av han kjøpte futen Jens Pedersen Holst 

garde!}. Fra ham gikk den samme året - 1695 - til Hans Gulbrandsen 

Skugstad, og det er hans etterslekt som har hatt garden siden med en 

meget kort avbrytelse i forrige hundreåret. 

Utenom denne parten eide prestebordet i Aurskog 3 høns i Kjellingmo 

øvre. Dette er ikke nevnt i bisp Øysteins jordbok, så preste- 

757

ordet må ha fått parten etter boken ble satt opp. Kanhende er det 

også her den gamle ukjente garden som går igjen. 

Brukeren på Kjellingmo Øvre omkring 1600 het Trygg, Tor 1604-12 

og Torstein 1613--43. Vi vet ikke mer om noen av dem. Fra 1643 het 

leilendingen her Gulbrand, og han ble fulgt av sØnnen Erik. Erik 

Kjellingmo fikk i 1651 7 daler i bot for å ha hogd et merketre mellom 

Kjellingmo og Jar som var kronens gard. Og når han gjorde det, var 

det fordi han ville trekke et stykke jord fra Jar inn under Kjellingrno. 

Aret etter fikk han halvannen daler i bot for helligbrøde fordi han 

hadde merket tømmer midtfastesøndag, og faren som hadde vært med 

på merkingen måtte betale like mye for å ha forsømt gudstjenesten. 

Erik Kjellingmo som var gift med en datter av Gunder Viggenes skiftet 

i 1691. Det var et bo på 83 daler brutto, 49 netto. Fast gods var det ikke. 

Han hadde sØnnen Mikkel, Halvor og Gulbrand og datteren Goro, men 

ingen av dem ble på Kjellingrno. 

Hans Gulbrandsen Skugstad fra Blaker fikk i 1695 kjØpt Kjellingmo 

av futen Holst. Han var tilsagt i skyss hØsten 1705 da kaptein Landsbergs 

kompani passerte Aurskog fra Basmo til Vinger, men han nektet. 

For han var nettopp kommet fra byen med hesten så den var ikke god 

for å gå i skyss fØr den fikk hvilt ut, sa han. Men denne forklaring 

var ikke nok for myndighetene, så det ble 1 daler i bot. Etter skifte 

i 1731 ga Hans Killingmo fra seg til eldste sØnn Peder som fikk skjøte 

etter å ha løst ut medarvingene i 1732. Broren Kristen fikk for de 

80 daler han arvet i garden, plassen Kambo til bruk for seg og kone 

så lenge de levde. De skulle riktignok svare 3 daler året i avgift, men 

så skulle de være fri all arbeidsplikt. 

Peder Hansen dØde alt i 1748, og enken gjorde skifte. utenom garden 

var mannen eier av lØSØre og andre verdier for 120 daler, men noe gikk 

det fra så nettoen ble 73. Garden hadde en besetning på 3 hester, 7 kyr, 

1 okse, 3 kviger, 1 kalv, 4 sauer, 9 geiter og 2 griser. Verdien av garden 

var 400 daler, og halvdelen falt på enken. Da hun dØde i 1752, fikk 

arvingene alt. Eldste sØnn Gulbrand brukte garden, men skjøte på den 

fikk han først i 1771. Gulbrand Killingmo arbeidet seg QPP til velstandsmann. 

Da han døde i 1777, hadde han et bo etter seg på 1600 daler, og 

her gikk bare skifteomkostningene fra, for gjeld var det ikke. Riktignok 

var garden med for 1000 daler, men det var likevel stor framgang. 

Gulbrand Killingmos enke giftet seg til Lomsnes og overlot garden til 

eldste sØnn Peder. Han ble enkemann i 1781 og skiftet for å gifte seg 

758 

igjen. Her var garden taksert for bare 800 daler, og nedgangen fra sist, 

sa skjønnsmennene, skyldtes at Peder Killingmo for å dekke skatter 

og andre utgifter, hadde måttet ta noen hundre tylter sagtømmer fra 

skogen. Da skiftet stod, lå det ennå 76 tylter på Finstadbekken, og det 

ble verdsatt til 1 rdl. 2 ort pr. tylt. Ellers hadde enkemannen til gode 

hos Peder Wiel i Halden 178 daler, også det var nok for tømmer. Peder 

Gulbrandsen ble forresten av naboene på Fjuk beskyldt for å ha tatt 

tømmer fra deres skog også, og de la beslag på det. Retten gjorde dog 

dette om igjen, for tømmeret var tatt der det skulle tas. Peder Killingmo 

dØde bare 38 år gammel, enken giftet seg igjen, og hennes nye 

mann Hans Eriksen fikk skjØte på garden i 1792. I 1808 ga han skjØte 

på en del til Peder Killingmos eldste sØnn Gulbrand, og i 1838 fikk han 

resten. Da var Hans Eriksen dØd. 

Gulbrand Killingmo var ugift, og han overlot i sin tid garden til 

sine brødre Anders og Ole. Begge hadde de fØr i noen år vært i Enebak. 

Ingen av dem hadde tinglest heimel på garden, men at de skulle ha 

den, er utvilsomt. I folketellingslistene fra 1865 er de fØrt som brukere 

og «selveiere» av hver sin del. Imidlertid ble de ikke her noen av 

dem. Ole Killingmo kom til Hareton østre, og Anders hadde Tomter 

av Killingmo nedre. I 1873 hadde Laurits Hagelsten fra Bergen fått 

auksjonsskjøte på Kjellingrno. Han solgte eiendommen i 1885 til brødrene 

Karl og Jens Rolfsrud fra østre Aker, og den første ble i 1902 eier 

alene. Ved testamente ble hans datter Ida Nathalie i 1909 innsatt som 

hans arving og fikk Kjellingmo som sitt særeie. Hun hadde siden 1890 

vært gift med Gunerius Andersen Killingmo, og med ham fortsetter 

da den gamle ætt på garden. I 1929 ga Ida Killingmo skjØte på garden 

til sØnnen Brede Killingmo. 

Kjellingmo Øvre gnr. 39 bnr. 1 hadde en markskyld av 14,93. Noen 

cparter er gått fra, og det er igjen mark 14,08. Garden har 582 da. innmark, 

80 da. beite og 3000 da. produktiv skog. I Norske Gardsbruk er 

besetningen oppgitt til 8 hester, 38 storfe, 20 småfe og 18 griser. Det står 

igjen en bygning fra omkring 1650 på garden og et stabur fra 1760. 

De andre hus er kommet opp i nyere tid. 


Hester 

Storfe 

Sauer 

1657 

1 

5 

3 

1666 

1 

7 

3 

1723 

2 

11 

6 

1865 

5 

15 

16 

1875 

2 

8 

759

762 

III Gulbrand P edersen Killingmo (Il, 2) 1725-9/5 1777 g. 1749 Berte 

Gundersdatter Auli, Nes (hun g. 2. 1778 enkemann Gunder Jonsen 

Lomsnes) 

1. P ·e der Gulbrandsen (neste bruker) 

2. Anne Gulbrandsdatter 18/12 1752-6/7 1765 

3. Inger Gulbrandsdatter 6/ 1 1755 d. s. år 

4. Berte Gulbrandsdatter 22/6 1756-1783 g. m . Hans Hansen 

Gunhildrud 8/ 10 1749-1787 

5. Inger Gulbrandsdatter 24/1 1759-7/1 1760 

6. Ingeborg Gulbrandsdatter 11/2 1761-22/3 1764 

7. Eline Gulbrandsdatter 2/5 1763-1784 

8. Gunder Gulbrandsen 4/6 1765 d. s. år 

9. Hans Gulbrandsen 10/8 1767-14/3 1829 g. 1. Gunhild Gundersdatter 

1760-1802, 2. 1802 Anne Olsdatter Eid 1781-30/6 1843 

(til Stubjar søndre) 

10. Marte Gulbrandsdatter 28/1 1170-1803 g. 1789 Hans Kristensen 

Ekeber g 15/7 1764-3/8 1840 

11. Ole Gulbrandsen 15/6 1772-1781 

12. Mari Gulbrandsdatter 7/ 4 1775-1807 g. 1791 Gudmund Olsen 

Gunhildrud 12/12 1770-2/11 1857 

IV Peder Gulbrandsen Killingmo (Ill, 1) 12/12 1750-19/2 1789 g. 1. Mari 

Hansdatter Gunhildrud 31/3 1747-1780, 2. Kersti Gundersdatter 

Lomsnes 20/12 1757-19/1 1833 

1. Berte Pedersdatter 20/10 1773 g. 1795 Iver Pedersen Allergot fra 

Høland 

2. Ingeborg Pedersdatter 12/1 1776 

3. Anne Pedersdatter 4/3 1779 

4. G u l bra n d Pedersen (bruker VI) 

5. Anne Marie Pedersdatter 1784-9/3 1848 g. 1829 Ole Gudmundsen 

Borstad 1798-30/12 1861 

6. Peder Pedersen 1789-28/7 1873 g. 1818 Berte Amundsdatter Berger 

1797-16/4 1865 (til Berger østre) 

V Hans Eriksen Harkerud 1752-27/9 1818 g. 1790 enke Kersti Gundersdatter 

Killingmo (ovenfor) 

1. Gunhild Hansdatter 3/4 1792 d. s. år 

2. Margrete Hansdatter 31/3 1793-25/5 1831 g. 1826 Hans Olsen 

Borstad 1785-9/11 1863 

3. Erik Hansen 24/2 1796-28/6 1878 g. 1. 1824 Maren Sofie Olsdatter 

Jar 1802-10/10 1850, 2. 1853 Ingeborg Sofie Gulbrandsdatter Finstad 

lille 1803--4/7 1880 (til Grøtli) 

4. Gunder Hansen 1799-29/3 1823 

VI Gulbrand Pedersen Killingmo (IV, 4) 1782-31/12 1864 g. 1807 Berte 

Andersdatter Hogset 1783-10/12 1853 

1. Peder Gulbrandsen 1807 d. s. år 

2. Berte Gulbrandsdatter 1809-1814 

3. Anne Kristine Gulbrandsdatter 1812-1814 

4. P e der Gulbrandsen 26/12 1814 (bruker etter faren, ugift) 

5. And e r s Gulbrandsen (neste bruker) 

6. Kristian Gulbrandsen 6/11 1819-3/11 1913 

7. Ole Gulbrandsen 28/7 1822-7/3 1912 g. 1848 Maren Sofie Pedersdatter 

Gunhildrud 8/3 1826-2/7 1895 (til Hareton østre) 

VII Anders Gulbrandsen Killingmo (VI, 5) 17/3 1817-2/ 2 1911 g. 1843 

Berte Halvorsdatter Killingmo 7/3 1817-9/7 1891 

1. Anne Andersdatter 1842 (til Amerika og gift der) 

2. Ole Andersen 18/4 1844 g. 1847 Marte Marie Sørensdatter Skrepstad 


3. Gunerus Andersen 27/3 1847 d. som barn i Enebak 

4. G u n e rus Andersen (neste bruker) 

5. Bolette Andersdatter 1853-9/9 1890 g. 1. 1876 slakter Alfred 

Gulliksen f. i Aker 1848, 2. som enke 1885 Johan H agbart Hansen 

Borstad 27/11 1864 

6. Randine Andersdatter 3/4 1855 g. m. Johan Jensen f. 18/11 1854 

7. Helene Marie Andersdatter 24/ 5 1857 g. m. Karsten Løvstad 

f. 6/9 1859 

VIII Gunerus Andersen Killingmo (V I, 4) f. på Stang i Enebak, 31/8 

1850-7/11 1915 g. 1890 Ida Nathalie Karlsdatter Rolfsrud f. i østre 

Aker 22/7 1866-3/4 1949 

1. Kasper Alfred Killingmo 14/1 1891 g. 1918 Gunvor Ingrid Kristiansdatter 

Ødegaard 18/10 1894 (til Gunnildrud) 

2. Bre d e Marius Killingmo (neste bruker) 

3. Guttorm Ingvald Killingmo 22/7 1895 (til Nesodden, gift 3 ganger) 

4. Borghild Lydia Killingmo 11/2 1898 g. 1921 Ole Sigvartsen Berg 

23/6 1889 

5. Ragnhild Helene Killingmo 15/1 1900 g. 1921 Andreas Sigvartsen 

Berg 29/7 1897 

6. Rolf Edvin Killingmo 18/12 1903 g. 1929 Gunvor Kristine Pettersdatter 

Grøndal f. i Norderhov 20/9 1909 

7. Aslaug Ingeborg Killingmo 29/ 12 1905 g. 1931 Ivar Augustsen 

Granerud 5/3 1902 

IX Brede Marius Gunerussen Killingmo (VIII, 2) 22/7 1895 g. 1915 Marit 

Kristensen Neverdal, Kvikne, f. 12/2 1892 (De hadde eid Neverdal i 

Kvikne 1915-1930) 

1. Ida Marie Killingmo 27/4 1916 g. 1940 Odd Asbjørn Jakobsen Moen 

23/3 1909 

2. Kristen Jakob Killingmo 22/1 1918 g. 1942 Anne Sofie Hara1dsdatter 

Hogset, Blaker, 13/4 1921 

3. Gunnar Bjarne Killingmo 8/5 1920 g. 1939 Ragnhild Kristine 

Dorthea Martinsdatter Grøndal f. i Lier 18/4 1919 

4. Sverre Magnar Killingmo 29/ 7 1922 g. 1946 Liv Olaug Haraldsdatter 

Haug 9/2 1926 

763

5. Asbjørn Konrad Killingmo 25/6 1924 g. 1951 Agnes Kristiansdatter 

Fjuk, Blaker, 21/12 1928 

6. Brede Magnar Killingmo 25/5 1931 

7. Magnar Arvid Killingmo 31/12 1932 


Kjellingmoholtet, gnr. 39 bnr. 2 med skyld 20 Øre, ble solgt i 1907 

til Kristian A. Skjønhaug. 

Holtet av Kjellingmo nedre er mye eldre enn Holtet øvre, som vi 

ikke vet noe sikkert om fØr i 1823. Ole Kristoffersen og Olea Gulbrandsdatter 

fikk da sØnnen Kristoffer som i 1847 ble gift med Inger Ullevold 

f. 1825. I 1826 fikk de datteren Randia, og hun dØde her 20/2 1840. 

Samme året kom det nye brukere hit, nemlig Johan Friderich Paulsen 

Brubak, en sØnnesØnn av klokker . Moltzau på Brubak. Han ble her til 

etter 1870, og vi noterer familien: 

Johan Friderich Paulsen Brubak 13/10 1818 g. 1. Gunhild Marie Hansdatter, 

2. 1842 Johanne Sofie Olsdatter Ødegaard av Hogstad (hun var født 

på Holtet av Kjellingmo nedre) 21/3 1817-5/5 1870 

1. Peter Johansen 26/4 1840-13/ 7 1842 

2. Ole Johansen 25/11 1845 

3. Maren Bolette Johansdatter 15/11 1849-17/5 1924 g. 1886 Jakob 

Hansen Nyhus, Blaker, 30/ 7 1854-21/6 1922 

4. Peter Johansen 17/5 1853 g. 1879 Anne Jonette J akobsdatter 

Sandnes f. i Blaker 1860 

6. Fredrik Johansen 25/3 1862 

Han som kom her etter Johan Paulsen, het Gulbrand Torsteinsen, 

var smed fra Odalen. Han var gift med Karen Oline Hansdatter, fØdt 

i Aurskog 1831 dØd på Holtet 19/10 1905. De hadde datteren Anne 

f . 1863. 

Kristian SkjØnhaug som kjøpte Holtet i 1907, solgte eiendommen 

i 1917 til Kristian A. Moen, men alt i 1919 overdrog han den til Kasper 

Langsrud. Men samme året, dog tinglest fØrst 10 år etter ble Holtet 

kjØpt av Einar Mellum f. 10/ 5 1899. Hans far Emil Mellum hadde i mellomtiden 

hatt eiendommen uten tinglest heimel. 

Eiendommen er på 70 da. innmark og har 10 da. produktiv skog. 

Besetning oppgitt i Norske Gardsbruk til 1 hest, 10 storfe, 2 småfe og 

11 griser. De fleste av husene er nye i Einar Mellums brukstid. I 1875 

764 

fødde eiendommen 2 kyr og 1 ungdyr, sådde Y2 tn. bygg, 112 tn. havre 

og 10 skålpund grasfrø, satte 1 Y2 tn. poteter og brukte litt jord til rotvekster. 

stenby, gnr. 39 bnr. 3 med 10 Øres skyld ble solgt fra Kjellingmo 

i 1930. Vi kan ikke fØlge plassens historie lenger tilbake enn til omkring 

1860 da kunstdreier Arne Eriksen Rustad fra Valdres slo seg ned 

her. Ennå i 1875 fØdde plassen bare 1 ku og 1 ungnaut og sådde % tn. 

bygg og like mye havre og satte 1 tn. poteter. 

KjØper av Stenby i 1930 var Hilda Fryklind som i 1942 overdrog 

eiendommen sammen med 5 ° / 10 av Harkerud til Helge Fryklind. 

Arne Eriksen Rustad f. i Hedalen, Valdres, 1825-17/9 1916 g. m . Karen 

Sofie Olsdatter f. i Aurskog 1829-20/3 1909 

1. Karoline Randine Arnesdatter 1857 g. 1884 tresliper Karl Anton 

Kristiansen Bergan, Fet, 1863 

2. Gunda Emilie Arnesdatter 29/ 1 1860 

3. Josefine Ovidia Arnesdatter 31/8 1861 

4. Valborg Amalie Arnesdatter 10/11 1863 g. 1891 Johan Hagbart 

Hansen Borstad 27/11 1864 

5. Karl Adolf Arnesen 29/1 1866 

6. Hilda Elise Arnesdatter 7/ 9 1860 

Fanerstuen , gnr. 39 bnr. 4 har 50 Øre i skyld og ble solgt fra Kjellingmo 

i 1941 til Kristian Halvorsen, som da hadde vært forpakter der 

i en rekke år. 

Navnet Farverstuen hadde plassen fordi det var en farver som 

hadde bygd den og drev virksomheten sin der. Farveren var Johan 

Peder Molderup som dØde her i 1835, 65 år gammel. Hans kone Marte 

Andersdatter døde som fattiglem på Kjellingmo i 1853. Det hadde ikke 

°vært innbringende å være farver, forstår vi. 

Den første vi vet om i Farverstuen eller Molderup, het Kristoffer 

Olsen, f. omkring 1824. Hans kone Inger Kristine Kristoffersdatter dØde 

her i 1848. I 1855 giftet han seg igjen med Anna Katrine Johansdatter 

Sandbakken fra Blaker, og de hadde datteren Jonette f. 17/2 1861. 

I 1865 bodde den ugifte Dorthea Olsdatter fra Nes her sammen med 

sØnnen Milian Gulbrandsen. Så var Laurits Andersen her i mange år, 

og fra omkring 1908 hadde Kristian Halvorsen eiendommen i forpaktning. 

I 1950 ga han skjØte til sØnnen Einar Henry Halvorsen. 

765

som var fØdt omkring 1794 og dØde på Lindås 13/4 1849. Datteren Anne 

Kristine ble gift med neste bruker: 

Ole Jakobsen Vølneberg, Sørum, 1818-17/10 1867 g. 1847 Anne Kristine 

Halvorsdatter Lindaas 1817-25/3 1887 

1. Engebret Olsen 10/12 1848 

2. Halvor Olsen 13/ 2 1851 

3. Karen Bolette Olsdatter 1/12 1853 

4. Inger Marie Olsdatter 20/ 12 1856 

5. Anna Olava Olsdatter 6/ 12 1859 

6. Otto Olsen 7/12 1863 

Det ble fØdd 1 ku på Lindås i 1865, sådd % tn. havre og satt 1 tn. 

poteter. I 1875 hadde enken hverken husdyr eller noe i jorda. 

768 

Kjellingmo nedre 

Nedre Kjellingmo fikk i nyere tid en skyld av 10 lispund tunge. 

Prestebordet i Aurskog eide halvparten, resten var bondegods. Laurits 

Pedersen Nordby i Våle sokn fikk pant i bondeparten i 1600, og eieren 

da var en Hans Amundsen. Ikke lenge etter står Hans Berg i Aurskog 

som eier av denne part i KjeHingmo, og det er vel ikke urimelig å anta 

at han er den samme som Hans Berg. Riktignok var ikke han den som 

stod i skattemanntallet for Berg ennå, den som stod der i 1600, het 

Hover. Men like etter var Hans bruker. Og at Hans Berg kunne være 

gammel nok i 1600 til å være eier av Kjellingmo, har vi et visst prov 

for i at sØnnen Arve som ble bruker av Berg etter faren, er oppgitt å 

være fØdt i 1601. Den samme Arve Berg ble også eier av de 5 lispund 

i Kjellingmo. Han brukte også i sin tid denne parten, men bodde på 

Berg. 

I 1610 fikk Peder Pedersen bygselkontrakt på Kjellingmo av soknepresten 

i Aurskog, hr. Hans Jensen, og Hans Berg var med da kontrak- 

• ten ble satt opp. Peder Pedersen ble avløst i 1743 av Lars, som satt her 

til litt etter 1657. Lars eide bondeparten i Kjellingrno, men da han ble 

borte fra garden, formentlig ved dØd, gikk parten tilbake til han som 

hadde den før, Arve Berg. Dette kan ikke forklares på annen måte enn 

at Lars Kjellingmo måtte ha parten i garden gjennom arv fra Berg 

enten som sØnn eller svigersønn. Så må han være gått bort uten direkte 

arvinger etter seg. At han var gift, det vet vi, for han ble i 1644 mulktert 

for å ha besovet sin kvinne fØr ekteskapet. Men hva hun het, vet vi 

ikke. Fra 1650 eide Lars Kjellingmo også 7% lispund i Riser i HØland. 

49 - BygdeboT, for A urskog og BTaker 769

I 1665 kom det ny bruker til Kjellingrno, nemlig Anders Andersen 

Toreid fra Blaker. Han hadde byg'slingen fra presten. På Berg hadde 

de vanskelig for å godta den nye bruker, for de ville ha garden selv. 

Det hadde lenge vært uenighet om hvem som hadde bygselretten til 

Kjellingrno, presten eller de på Berg. Da Hans Arvesen Berg i 1669 

g'jorde krav på garden og Anders Toreid fikk saken inn for overretten 

i 1672, ble det lagt fram dokumenter helt fra 1599 om bygselretten. 

Men de gikk alle i samme lei som den siste, en kontrakt fra 1655 mellom 

soknepresten hr. Engebret Madsen og Arve Berg om at det skulle bli 

fortsatt som det hadde vært i langsommelig tid, nemlig at retten til å 

bygsle garden bort, den skulle presten ha. Etter dette kunne ikke Hans 

Berg komme noen vei, retten stadfestet prestens bygselrett, og Anders 

Toreid fikk bli på Kjellingrno. Det stod skifte her etter ham og konen 

Jøran i 1685 i et bo som hadde 49 daler brutto og 19 netto, og nå fikk 

sØnnen Arne ta over garden. Han var lagrettemann flere ganger i beg'ynnelsen 

av 1700-årene, men dØde i 1707, Hans sØnn Hans fortsatte 

som bruker en tid uten at en kan se han hadde tinglest adkomst. Et 

par ganger stevnet presten ham fur landskyld, siste gang i mars 1719 

for 7'12 daler, Det var riktig, sa Hans Kjellingrno, han skyldte pengene. 

Men fikk han henstand, skulle han betale halvten om en måned, 

resten til høsten, Prost Hassing stilte saken i bero med det. Men nå ble 

også Hans Arnesen borte fra garden. I 1720 fikk Jeppe Hansen bygselen 

av prosten. 

Anders Andersen Toreid var fØdt omkring 1612 og dØde i 1685. 

Konen Jøren er dØd omtrent samtidig. Deres sØnn Arne og hans sØnn 

Hans hadde KjeUingmo før Jeppe Hansen kom dit. Familien er skrevet 

opp under Toreid i Blaker. 

Den gamle strid om retten til å bygsle bort Kjellingmo dukket opp 

igjen da en ny ætt kom her. I 1721 stevnet Halvor Berg på vegne av sin 

mor Jeppe Hansen under påskudd av at han hadde tatt mer av garden 

enn han burde. Prost Hassing svarte med å stevne Marte Berg for å ha 

tatt tømmer fra leilendingen. I 1724 kom så Ole Berg og fordret at 

Jeppe Hansen skulle flytte da han selv som odelsberettiget til den 

andre parten måtte ha krav på å få bruke alt. Jeppe Hansen svarte 

som sant var at han hadde betalt sin landherre prosten og hadde ikke 

noe med andre å bestille, og saken ble utsatt. Men det har neppe vært 

noen gode naboforhold på nedre Kjellingmo denne tiden, og så flyttet 

Jeppe Hansen. 

770 

Ole Hansen Berg fikk i 1731 skjøte på den delen av Kjellingmo som 

faren hadde eid og som han nå hadde brukt noen år. Men alt i begynnelsen 

av februar året etter døde han. Enken giftet seg samme året 

med Halvor Olsen Finstad store, og nå fikk han også bygselen over 

den halvdel som prestebordet eide i garden. 

Ole Berg på Kjellingmo hadde sittet godt i det. utenom det han 

hadde i garden, var det verdier i boet til 129 daler netto. I dettte beløp 

var det ikke med en part boet mente å eie i Nord-Haneborg. For denne 

parten var nettopp til behandling av retten. Det var 3 hester på garden, 

8 kyr og 5 kviger, 4 sauer, 11 geiter og 4 griser. 

Halvor Olsen Finstad brukte Kjellingmo i flere år før han tok over 

farsgarden Stor-Finstad. Da så Hans Olsens sØnn Ole ble gammel nok 

til det, fikk han garden overlatt, og han stod som bruker så lenge han 

levde. Sønnen Halvor ble bruker etter faren. I 1846 ble det tinglest 

kongeskjøte på den halvdel prestebordet hadde eid til da. Men da var 

garden delt mellom to av Halvor Killingmos sønner. 

Av jordbruksoppgaver har vi disse fra Kjellingmo nedre: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 1 1 2 4 3 

Storfe 5 6 10 19 15 

Sauer 3 2 6 14 17 

Geiter 3 6 

Griser 4 4 

Kornutsæd tnr. 4% 6\4 32 33% 


HØylass 24 

Vi skal legge merke til at det var to brukere på garden både i 1723. 

1865 og 1875. Skylden ble i 1723 foreslått forhØyet fra 10 til 15 lispund. 

I 1725 fikk Hans Arnesen Kjellingmo tildelt 1 tn. bygg som erstatning 

for skade som fienden hadde gjort på garden under krigen. Tienden 

i 1666 ble betalt med % tn. blandkorn, 1% tn. havre, 1/12 tn. hartkorn, 

1 mark lin og 8 merker ost. Garden hadde fått kvern etter 1757, den 

var skyldsatt, men likevel uten betydning, het det i 1773. 

Så fØlger vi de enkelte parter av garden videre. Ætten var og er 

den samme. 

771

Kjellingmo nedre, gnr. 40 bnr. 1, var den delen som Halvor Olsen 

beholdt selv etter han hadde avgitt en halvdel til sØnnen Amund 

i 1839. stort sett var det den vestre delen som gikk fra som bnr. 2. 

I den gamle stuebygning på Kjellingmo nedre som ennå står opptil 

hovedveien mellom Aurskog og Blaker, ble de første møter av herredstyre 

og formannskap i Aurskog holdt, og det var lenge at værelset 

som støter ut mot veien og hagen var samlingsstedet for de kommunale 

møtene. I dette rummet ble også Aurskog Sparebank stiftet i 1846. 

Det var Halvor Killingmos sØnn Hans som tok over bnr. 1 og fikk 

kongeskjøte i 1846. Ved skjøte fra hans arvinger tok sØnnen Ole Hansen 

over i 1884, og han ga fra seg i 1907 til sin sØnn Nils. 

Av den gamle dalerskyld fikk bnr. 1 halvdelen med 2 daler 2 ort 

15 skilling, ny mark 4,32. Noen mindre parter er gått fra med 5 Øre 

i alt. På denne parten var det i 1875 2 hester (en under 3 år), 5 kyr, 

4 ungnaut, 8 sauer og 2 griser. Det ble sådd % tn. hvete, 1 tn. rug, 2 tnr. 

bygg, 14 tnr. havre og 80 skålpund grasfrø, satt 5 tnr. poteter, og litt 

jord ble brukt til rotvekster. 

Ætten 

er den samme på Kjellingmo nedre. Det er Ole Hansen Bergs etterslekt, 

og vi tar den samlet her: 

772 

I Ole Hansen Berg 1701-1732 g. 1726 Marte Hansdatter Killingmo øvre 

1703-11/1 1769 (Hun g. 2. 1732 Halvor Olsen Finstad store) 

l. Hans Olsen 1727 d. s. år 


3. O l e Olsen (neste bruker) 

Il Ole Olsen Killingmo (I, 3) 1732-1811 g. l. 1756 Helene Jonsdatter 

Lomsnes 1734-1/3 1768, 2. Kersti Eriksdatter Harkerud 30/12 1745- 

16/4 1778, 3. 1778 Berte Hansdatter Finstad lille 22/8 1758 

l. Helene Olsdatter 25/3 1757-18/4 1771 

2. Hans Olsen 21/5 1770-28/1 1771 

3. Ole Olsen 1/2 1772-19/ 6 1773 

4. Erik Olsen 9/6 1774-1779 

5. Marte Ols datter 1212 1776 


7. Ole Olsen 1781-1809 

8. Anne Olsdatter 1784-1811 

9. Berte Marie Olsdatter 1787 g. m. Peder Hansen, Fet, 1794-8/2 1836 

(til Svarstad vestre i Blaker) 

Cl 

III Halvor Olsen Killingmo (U, 6) 1779-17/6 1847 g. 1806 Randi Kristine 

Amundsdatter Berg 1785-6/5 1850 

l. Karen Sofie Halvorsdatter 1806 

2. Marte Halvorsdatter 1807-1811 

3. Ole Halvorsen 22/7 1810-1811 

4. Marte Sofie Halvorsdatter 21/3 1813-9/7 1878 g. 1836 Ole Larsen 

Romhus 1809-2/5 1849 (til Berg) 

5. A m un d Halvorsen 23/4 1815-2/9 1881 g. 1841 Marie Randine 

Pedersdatter Gunhildrud 5/10 1822-15/12 1879 (til bnr. 2) 

5 a. Han s Kri sti a n Amundsen Killingmo 1/9 1842--4/3 1925 

g. 1875 Gunhild Sofie Andreasdatter Berg på Finstad 8/8 1848 

5 a l. Ragna Karoline Hansdatter 1/7 1875 g. 1904 Marius 

Engebretsen illlerud 24/3 1873 

5 a 2. Adolf Andreas Hansen 19/6 1877-23/4 1938 g. 1907 

Anna Helene Emilsdatter Tomter 8/12 1884 (til Hogset) 

5 a 3. Sig r i d Mathilde Hansdatter 8/ 5 1879-19/7 1945 

(Eier av Kjellingmo etter faren) 

5 a 4. Anna Katrine Hansdatter 20/5 1881-26/3 1936 g. 1907 

Tjodolf Jespersen f. i Gloppen 1875 

a. K nut J espersen 10/2 1908 g. m. Sigrid Margrethe 

Haugsten (har tatt over garden etter morsøsteren) 

a 1. Brit Louise Jespersen 15/7 1941 

a 2. Sissel Johanne Jespersen 7/1 1947 

a 3. Ingrid Jespersen 13/5 1949 

5 a 5. Alfred Gullik Hansen 12/1 1883 g. m. Bergljot Rud 

f. i Ski 23/ 1 1889 (til Haneborg nordre) 

a. Bjørg Killingmo 24/6 1920 g. 1946 Klaus Nilsen 


5 a 6. Olaf Hansen 2/7 1886 g. 1917 Helga Andrea Josefsdatter 

Greter 17/3 1890-30/8 1959 (til Meieriet, 

Aurskog) 

5 b. Peder Amundsen 23/12 1844 d. s. år 

5 c. Gunhild Marie Amundsdatter 18/11 1848-16/3 1869 

5 d. Peder Amundsen 12/ 1 1852-23/10 1935 

5 e. Ole Amundsen 18/4 1855 d. s. år 

5 f. Anders Amundsen 27/11 1856 

5 g. Otto Amundsen 4/5 1860 

5 h. Karl Rikard Amundsen 17/4 1863-9/7 1891 

6. Berte Halvorsdatter 7/3 1817-9/7 1891 g. 1843 Anders Gulbrandsen 

Killingmo Øvre 17/3 1817-2/2 1911 

7. Ole Halvorsen 12/6 1819-5/12 1906 g. m. Anne Helene Pedersdatter 

Svarstad 28/10 1822-19/ 12 1902 (til Svarstad vestre i Blaker) 

8. Kristian Halvorsen 15/4 1821-18/12 1825 


10. Karen Randia Halvorsdatter 1/5 1825-27/ 7 1842 

11. Kristian Halvorsen 30/3 1828-18/1 1829 

773

TV Hans Halvorsen Killingmo (Ill, 9) 5/4 1823-3/7 1883 g. 1847 Maren 

Christensdatter Ullerud 12/2 1822-8/4 1903 

1. Helene Hansdatter 2/8 1847-5/5 1859 

2. Kristian Hansen 10/3 1850-18/7 1851 


4. Kasper Hansen 22/1 1855-11/5 1859 

5. Karen Randine Hansdatter 9/11 1857-28/4 1859 

6. Bolette Mathilde Hansdatter 21/6 1860-31/1 1862 

7. Sigvart Hansen 15/8 1862-9/7 1938 g. 1888 Ragna Kristine Olsdatter 

VVaaler 30/12 1865-24/12 1932 


V Ole Hansen Killingmo (IV, 3) 29/5 1852-13/10 1933 g. 1. 1874 Josefine 

Mathea Nilsdatter Sletner på Berger søndre 1/2 1852-27/5 1890, 

2. 1891 Nilsine Sørensdatter Grøndalen f. i Nes 1867 

1. Harald Olsen 20/5 1874-28/7 1875 

2. Hans Olsen 12/2 1876-5/9 1947 g. 1919 Ruth Olsdatter Roberg 

Johannessen f. i Christiania 1889 (til Stubjar) 

3. Berte Marie Olsdatter 18/2 1878 

4. N i l s Olsen (neste bruker) 

5. Olaf Olsen 26/3 1883-21/7 1921 g. 1914 Anna Marie Petersdatter 

Fossen 8/1 1889 

6. Ragna Ingeborg Olsdatter 26/1 1885 

7. Gyda Helene Olsdatter 12/4 1887 g. 1907 landhandler Søren Osvald 

Hansen f. i Christiania 1882 


9. Sigvald Otto Olsen 7/1 1893 g. 1926 Ragnhild Andrea Christensdatter 

Ullerud 9/11 1898 

10. Karen Margit Olsdatter 25/5 1899 

VI Nils Olsen Killingmo (V, 4) 5/7 1880 g. 1906 Karen Sofie Caspersdatter 

Aanerud på Finstad f. 1877 

1. Odd Kolbjørn Killingmo 13/1 1909 g. m. Aslaug Haugen 

2. Inger Marie Killingmo 18/4 1911-8/10 1938 g. 1938 agronom Hans 

Hatrem, Ullensaker, 17/8 1915 

3. Klaus Nikolai Killingmo 24/1 1915 g. 1946 Bjørg Gulfrid Gulliksdatter 

Killingmo på Haneborg Nordre 24/6 1920 

Kjellingmo nedre, gnr. 40 bnr. 2, er den halvpart av farsgarden som 

Amund Halvorsen Killingmo fikk skjøte på i 1838. Ved skylddelingen 

i 1840 fikk den halvdelen av den gamle dalerskyld. Etter skjøte i 1873 

tok Hans Amundsen over garden. Han solgte den i 1883 til svogeren 

Engebret Andreassen Berg, men alt året etter overdrog han den til 

Bolette Gulliksen f. Killingmo Øvre som senere ble gift med Johan 

Hansen Borstad. Ved auksjonsskjøte i 1909 kjøpte imidlertid Hans 

Killingmo tilbake eiendommen og etter hans dØd overlot arvingene den 

774 

i 1925 til Sigrid Killingmo. Fra hennes dØdsbo er den siden solgt til 

hennes sØstersønn Knut Jespersen, som da hadde hatt garden under 

forpaktning i flere år. 

På denne garden var det i 1875 en besetning på 1 hest, 4 kyr, 2 ungdyr, 

9 sauer og 2 griser. Det ble sådd 1f2 tn. hvete, 1 tn. rug, 2 tn. bygg, 

12 tnr. havre og 70 skålpund grasfrØ, satt 5 tnr. poteter og brukt l/ S mål 

jord til rotvekster. 

Garden har et areal på omkring 200 da. innmark, 80 da. beite og 

300 da. produktiv skog. Besetningen er i Norske Gardsbruk oppgitt til 

3 hester, 14 storfe, 7 småfe og 9 griser. Skylden er mark 3,79. 

Ætten finner en under listen foran. 


Tomter, gnr. 40 bnr. 3, ble i 1840 skydsatt fra Kjellingmo nedre med 

79 Øre og solgt til Hans Paulsen Tomter. Han var det også som hadde 

bygd her omkring 1820. Hans Tomter var skomaker som sin far Paul 

Amundsen Kvevlibraaten fra Blaker. I 1853 solgte han eiendommen til 

svigersØnnen Anders Pedersen, og han hadde heimelen helt til 1883, 

men var flyttet før. I 1875 for eksempel bodde Anders Gulbrandsen 

Killingmo i Tomter. Det var en besetning på 3 kyr og 2 sauer, det ble 

sådd % tn. bygg, 3 tnr. havre og 16 skålpund grasfrø og satt 2 tnr. 

poteter, og så var det rotvekster på litt jord. 

I Hans Paulsen Braaten av Store Kvevli, Blaker, 1789-4/10 1868 

g. 1. 1818 Margrethe Evensdatter Husmo 1785-30/10 1821, 2. 1822 

Mari Jakobsdatter Korsmo 1787-29/5 1854 

1. Ber t e M a r i e Hansdatter (g. m. neste bruker) 

2. Paul Hansen 30/11 1826 

• Il Anders Pedersen Sætra av Foss 8/2 1820-17/5 1886 g. 1848 Berte Marie 

Hansdatter Tomter (I, 1) 22/3 1823-17/5 1887. De flyttet til Kjelsrud 

i Blaker, og deres familie er skrevet opp der. 

Ved skjøte tinglest i 1833 ble Sigvart og Halvor Hansen eiere av 

Tomter, men de hadde garden bare til i 1889 da de solgte den til Emil 

Andresen. Han var fra Dingsrudbråten, men som en av sine brødre 

brukte han formen Andresen som familienavn. Emil Andresen var smed 

som sin far og rØrlegger, men gjorde mye annet, helt til geværer og 

pengeskap. Så var han ivrig jeger. Da han kjøpte Tomter i 1889 kjØpte 

775

Hognerud 

Mannen Rogni har ryddet denne garden. Det var sikkert i tidlig 

mellomalder, men både navn og beliggenhet tyder på at Rognerud 

må være av de yngre rud-gardene. Den har ikke sluppet gjennom vanskelighetene 

ved Svartedauden uten videre, og var blitt lagt Øde 

etterpå. Skylden for Ødegarden Rognerud var i nyere tid 10 lispund 

tunge. Den var på bondehender fØrste gang vi finner skylden nevnt og 

har helst vært det bestandig. I en prosess som ble ført om grensene 

i 1669, het det riktignok at Rognerud hadde ligget til Prestgarden. 

Men dette var nok ikke så. Derimot hadde i all fall en av leilendingene 

på Rognerud fått bruke noe av prestgardsskogen, og det hadde gått 

slik for seg: En gang - det kan ha vært noe før 1600 - kom presten 

i bygda, Hans Jenssen, til brukeren av Hognerud og sa: «Du har mange 

små barn. Jeg skal fli deg skog ved Rognerud hvorav du kan gjøre den 

største gard, om du vil». Gudmund Hognerud - slik het brukeren - 

gjorde som presten sa. Han hogg en bråte så lang han bare ville. Men 

da han kom til presten og bad om å få gjerde inn bråten, var det nei. 

RI'. Rans sa at «min tid kan snart lide, og så vil min ettermann kunne 

beskylde meg for at jeg har latt · prestebordets eiendeler bli borte». 

Den som har fortalt dette, var datteren av Gudmund Hognerud, Bergit, 

og hun var 90-95 år da hun ble fØrt som vitne i 1669. Nå ble det da 

sagt dom for at bekken nedenfor Hogneruds jorde skulle være det rette 

dele mellom Hognerud og Prestgarden. Enken Malene som eide Hognerud, 

ble stevnet av sokneprest Jens Bolt for skogskade. Men det samme 

778 

ble alle med eiendommer som grenset mot Prestgardsskogene, det 

var Trygg Nordby i Aurskog, Gulbrand Nordby med kvinne og kvinnens 

søster i Skedsmo og Ellef Rvam i Nes. Det ble imidlertid forlik. For alle 

gikk med på å betale presten 30 daler hver. 

Den fØrste bruker vi har navnet på fra Hognerud, var altså den fØr 

nevnte Gudmund, og han stod i skattemanntallet til år 1600. Så satt 

Nils med garden noen få år, Anders etter ham til 1618. Anders Hognerud 

fikk i 1614 mulkt for noen hogg han hadde gitt Anders Tønsberg. Men 

fordi han var fattig, slapp han med 1 daler lort. 

Fra 1618 og i mange år het brukere nav Rognerud Knut. Men han 

var ikke bare bruker, han eide også halvdelen av skylden i garden. Den 

andre halvpart hadde Amund By i Enebak. At Knut Hognerud er den 

samme som fØr hadde vært leilending på Nord-Raneborg, kan vi forstå 

av at Knut Haneborg i 1615 stod som eier av halve skylden i Rognerud. 

Og samme året han ble borte fra skattemanntallet for Raneborg, 

samme året er hans fØrste på Rognerud. Amund Bys part i Hognerud 

kom tilbake til Aurskog, Gudmund Rud eide den fra 1636. Etter Knut 

Hognerud fulgte Gulbrand Torsen i 1646. Også han eide halve garden, 

det som Knut hadde hatt. Vi vet at Gulbrand var gift to ganger uten 

at vi kjenner navnet på fØrste konen. Men hun har trolig vært datter 

av Knut Hognerud. Ikke bare det lar navnene på Gulbrand Rogneruds 

sØnner oss ane. De synes også å fortelle at hans ukjente kvinne har 

vært gift før med en som het Lars. Da skulle eldste sØnn i det nye 

ekteskap hete som den salig henfarne, og fra ham har da Gulbrand 

Hogneruds eldste sØnn fått navnet Lars. Så kom navnet på svigerfaren 

som skikken var når det var fra ham garden kom: Knut Gulbrandsen. 

FØrst som den tredje i rekken kom gutten med Gulbrands farsnavn: 

Tor Gulbrandsen. 

Omkring 1668 fikk Gulbrand Rognerud kjØpt også Gudmund Ruds 

part i garden og eide da alt. Men i 1670 var han dØd, for da var det enken, 

Malene Enersdatter Mork østre, som fikk stevning - og forlik - 

med presten. Malene Hognerud giftet seg påny, og hennes andre mann 

var Knut Olsen Stubjar. Før han ble gift, hadde han vært gardskar 

på Rud. Med sin kone fikk han halve Rognerud, det andre lØste han 

inn hos Gulbrand Hogneruds sØnner som alle var fra fØrste ekteskap. 

Med sin kone fikk Knut Olsen også en part i Mork på 4 lispund. Men 

det året Malene Enersdatter dØde, 1698, solgte han alt, for Hognerud 

fikk han 52 rdl. Likevel skiftet han som en fattig mann. Bruttoen gikk 

779

havre og 1 tn. poteter. I attlegget hadde han sådd 20 skålpund grasfrø, 

og litt jord ble brukt til rotvekster. Besetningen bestod av 1 hest, 2 kyr, 

2 ungnaut og 2 sauer. 

Eiendommen har en skyld av 1,22. Av dette kommer 15 Øre fra 

bnr. 4 som ble solgt fra bnr. 1 i 1888. 

Anders Olsen Rognerud (Dæli) 1796-2/2 1860 g. 1826 Anne Ransdatter 

Tømte 1800-14/12 1864 

1. Johan Andersen 3/5 1827-10/3 1915 

2. Karen Bolette Andersdatter l2/10 1831-21/2 1888 

3. Oline Andersdatter 9/3 1836 g. 1863 Johan Kristiansen Granerud. 

Deres døtre Karoline, Josefine og Augusta arvet garden. 

Hognerud, gnr. 41 bnr. 3. Dette er de to tredjeparter av det opprinnelige 

Hognerud, og det var her Gulbrand Pedersen tok over i 1785. 

I 1820 fikk hans sØnn Anders skjØte. Hans yngste datter Anne Bolette 

fikk garden etter skjøte fra medarvinger i 1888. Hun ble senere gift 

med Anders Ullerud, og hans yngste sØnn fra første ekteskap Peder 

Ullerud tok over Hognerud ved skjØte i 1902. 

Garden har 140 da. innmark og 600 da. skog. Skylden er mark 4,17. 

Besetningen er i Norske Gardsbruk oppgitt til 3 hester, 14 storfe, 4 småfe 

og 3 griser. I 1875 var den 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 

1 gris. Utsæden var % tn. rug, 1% tn. bygg, 8 tnr. havre, % tn. erter, 

litt vikker og 60 skålpund grasfrø· Av poteter var det satt 2 tnr., og litt 

jord ble brukt til andre rotvekster. 

Peder Ullerud har bygd alle hus på garden fra nytt i sin brukstid. 

Vest i Hognerudskogen ligger det lille Morttjernet, som etter tradisjonen 

en gang skal ha hett Huldretjern. Det ble sagt at huldra beskattet 

fiskebestanden i tjernet for sterkt og da skulle det hjelpe om 

en ring av linstrå kunne vokse langs kanten. Da slapp ikke huldra 

fram. En kveld en gikk og sådde linfrø etter kanten - det var kanskje 

en av de gamle brukere på garden - hørte han huldra rope til seg 

fra oppe i åsen: «La det bli att et le, vi skal ha nok både du og je». 

Ætten på Hognerud 

var den samme heIt til Peder Ullerud tiltrådte. Vi tar med hans familie 

i samme listen. Likeens tar vi de par ledd vi vet om fØr Knut Olsen 

Stubjar, som ætten stammer fra, kom til garden. 

782 

• 

I Knut Rognerud, bruker av Raneborg nordre til 1618, av Rognerud 

1618-48, eier av halvdelen i Rognerud. Datter med ukj. navn g. m . 

neste bruker. 

Il Gulbrand Torsen f. omkr. 1615 d. 1670 g. 1. datter av Knut Hognerud, 

2. ca. 1665 Malene Enersdatter Mork østre cl. 1698 

1. Lars Gulbrandsen 1651 

2. Knut Gulbrandsen 1655 

3. Tor Gulbrandsen 1661 var på Nordby en tid omkring 1689 

4. Kari Gulbrandsdatter (f. i annet ekteskap) g. m. Mads Jonsen 

Nordby østre f . 1671 

III Knut Olsen Stubjar f. omkr. 1640 d. 1720 g. m . enke Malene Enersdatter 

Hognerud 

1. Ragnhild Knutsdatter 1674 

2. Marte Knutsdatter 1676-1718 

3. G u l bra n d Knutsen (neste bruker) 

4. Lars Knutsen 1680-1717 

5. Ole Knutsen 1682 g. 1715 Bodil Eriksdatter 

6. Gunhild Knutsdatter 1684 

7. Goro Knutsdatter 1688, tjente på Jar, men druknet i et vann som 

ble kalt «Svalesjøem i oktober 1719. Hun ble «etter besiktigelsen av 

øvrigheten permitert til å nyte en kristelig jordferd,) . 

8. Kersti Knutsdatter 1692 

IV Gulbrand Knutsen Hognerud (Ill, 3) 1678-25/3 1741 g. 1. 1710 Marte 

Olsdatter (se Lysten av Lomsnes) 1692-1718, 2. 1719 Johanne Andersdatter 

1. P e cl e r Gulbrandsen (neste bruker) 

2. Malene Gulbrandsdatter 1713 g. 1741 enkemann Kristoffer Eriksen 

Skrepstad, Røland 


4. Jens Gulbrandsen 1717-24/6 1751 g. 1750 Kari Larsdatter Grøtli 

1726-17/2 1758 

5. Marte Gulbrandsdatter 1720-1783' g. 1. 1757 Christen Torsteinsen 

OvHen 1703-1773, 2. 1775 enkemann Ole Berntsen Ekeberg 

1715-1785 

6. Lars Gulbrandsen 1721 g. m. Kari Andersdatter 

7. Gunhild Gulbrandsdatter 1724 g. m. Johannes Gulbrandsen Neset 

f. 1710 

8. Karen Gulbrandsdatter 1726 

9. Anne Gulbrandsdatter 1728 


Il. Kersti Gulbrandsdatter 1733-1759 

12. Ragnhild Gulbrandsdatter lO/lO 1735 

13. Mari Gulbrandsdatter 11/8 1737 

783

784 

V Peder Gulbrandsen Hognerud (IV, 1) 1712-21/2 1762 g. 1744 Berte 

Gudmundsdatter Rud 1721-1799 

l. Marte Pedersdatter 20/4 1745 

2. Gulbrand Pedersen 8/6 1747 d. s. år 

3. G u l bra n d Pedersen (bruker VII) 

4. Erik Pedersen 2/4 1752 

5. Ragnhild Pedersdatter 25/ 6 1754 d. s. år 

6. Gudmund Pedersen 21/6 1756 d. s. år 

7. Jens Pedersen 21/6 1756 d. s. år 

8. Ole Pedersen 11/3 1758 

9. Gudmund Pedersen 11/3 1758 

10. Ragnhild Pedersdatter 2/10 1760 

VI Tjøstel Olsen Ekeberg 1730-1798 g. m. enke Berte Gudmundsdatter 

Hognerud (ovenfor) 

l. P ete r Tjøstelsen 13/11 1763-13/10 1821 g. m. Anne Andersdatter 

1760-17/5 1822 

1 a. Kri sti a n Petersen 25/9 1789-16/7 1847 g. 1824 Marte Marie 

Olsdatter Finholt 1801-15/7 1870 

1 a 1. Peter Kristiansen 23/4 1824 g. 1848 Olea Tryggsdatter 

Engen 25/4 1824 (De var på Korsmo av Ekeberg) 

1 a 2. Anne Kristiansdatter 5/2 1826-26/4 1833 

1 a 3. Dorthea Kristiansdatter 9/1 1829 g. 1862 Kristoffer 

Hansen Stensberg av Tønsberg f. 1828 

1 a 4. Karen Oline Kristiansdatter 18/2 1833 

1 a 5. Andreas Kristiansen 12/5 1836-20/1 1840 

1 a 6. Andreas Kristiansen 24/2 1842 

1 b. Johannes Petersen 17/12 1791-5/1 1869 g. 1823 Olea Hansdatter 

Hagen østre av Prestgarden 1799-2/2 1842 (til Hagen) 

1 c. Gudmund Petersen 24/10 1794-12/2 1873 

1 d. Anders Petersen 1797 

1 e. Erik Petersen 1801-1/11 1817 

1 f. Han sPetersen 1804-1/12 1884 g. 1. 1839 Olea Larsdatter 

Stubjar 27/11 1795-18/1 1845, 2. Henrikke Pedersdatter 1821- 

26/11 1856 (Hognerud Hagen, bnr. 1) 

1 f l. Andreas Hansen 14/12 1848-28/2 1852 

1 f 2. Ann e S o f i e Hansdatter 13/8 1850-1/2 1888 g. 1847 

Ole Johansen Rud 2/10 1851-24/3 1922. Han g. 2. 1898 

Ida Gustava Sørensdatter Dammen 1858-29/12 1944 

a. Olga Hedvig Olsdatter 24/2 1874 

b . Gunda Marie Olsdatter 22/5 1876 

c. Otilie Alvilde Oline Olsdatter 27/4 1878 

d. Ole Hartvig Olsen 15/7 1880 

e. Johan Alfred Olsen 27/3 1883 

f. Simen Erik Olsen 27/7 1885-25/12 1886 

g. Sigrid Emilie Olsdatter 1/10 1887 

h. Ing val d O l a i Olsen 10/6 1901 (bruker av garden 

etter foreldrene) 

VII Gulbrand Pedersen Hognerud (V, 3) 1749-1809 g. m. Ragnhild Andersdatter 

Fjuk, Blaker 16/1 1747-16/12 1826 

1. Peder Gulbrandsen 6/7 1776-6/5 1777 

2. Peder Gulbrandsen 24/5 1778-1805 

3. Dorte Gulbrandsdatter 1780-9/2 1848 g. 1823 Gudmund Olsen Lier 

lille 1801-20/3 1856 

4. Berte Gulbrandsdatter 1781 g. 1807 Kristoffer Andersen Aanerud 

f. 1780 

5. Anders Gulbrandsen 1784-1789 

6. Gunhild Gulbrandsdatter 1787-23/10 1868 g. 1825 Ole Olsen Fosmoen 

(av Foss) 1787-23/ 4 1839 

7. Anne Gulbrandsdatter 1789-29/5 1859 g. 1830 Iver Nilsen Haug 

av Prestgarden f. 1780 

8. And e r s Gulbrandsen (neste bruker) 

VIII Anders Gulbrandsen Hognerud 14/1 1792-13/3 1860 g. 1822 Anne 

Halvorsdatter Simarud, Sørum, 1797-13/3 1882 

1. Gunhild Marie Andersdatter 6/ 9 1823-3/2 1907 g. 1856 Nils Pedersen 

Røsholm nordre 4/2 1823-10/11 1902 

2. Randia Andersdatter 14/2 1825-26/4 1861 g. 1850 Ole Mathiassen 

Krokstad, Blaker, 13/12 1818 

3. Halvor Andersen 19/6 1827-7/1 1828 

4. Helene Andersdatter 14/12 1828 g. 1867 Peder Pedersen Berger 

østre 19/8 1820 

5. Andreas Andersen 2/ 6 1832-15/7 1886 

6. Ann e B o let t e Andersdatter 1835-10/6 1926 g. 1896 Anders 

Amundsen Ullerud 8/3 1836-9/1 1909 

IX Peder Andersen Ullerud (sønn av Anders Ullerud fra første ekteskap) 

2/6 1876 g. 1904 Ragna Albertine Guneriusdatter Olsen f. 1882 

1. Asta Kristine Ullerud 18/ 2 1911 

2. Grete Otilie Ullerud 5/11 1915 

Delingsrud og Haugen var husmannsplasser under Hognerud, men 

Il begge hadde en meget kort levetid. Ing'en av dem eksisterte fØr 1830. 

og Haugen var borte fØr 1865. Den siste som bodde her, var Ola «Stusser» 

og den lille Randia. Plassen ble kalt Stusserhaugen, men om det 

var den som hadde gitt navn til mannen eller omvendt, får være usagt. 

På Delingsrud bodde til å begynne med Kristian Jensen fra Haugen 

av Prestgarden. I 1875 var det Brede Kristiansen som hadde plassen. 

Han var murer. Plassen fØdde da 1 ku og hadde åker til % tn. bygg, 1 tn. 

havre og 3 tnr. poteter. 

50 - Bygdebol< for Aurskog og Blaker 785

I striden som hadde gått for seg i 30 år, hadde alle vært med, og 

alle parter av garden hadde vært blandet inn. Vi får nå gjøre rede for 

utviklingen på hver enkelt. Finsrud som ble skyldsatt for seg i 1774, 

har fått bnr. 1 og 2. uten hensyn til det må vi jo her ta hovedbølene 

først. Men aller først setter vi opp de vanlige jordbruksoppgaver for 

hele Stubjar. For selv om det var to brukere både i 1666 og 1723, ble 

det ikke gitt oppgaver for hver del for seg. Finsrud er dog ikke med her. 

I 1875 mangler vi oppgaver fra Stubjar søndre. 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 2 1 3 8 3 

Storfe 8 8 12 30 22 

Sauer 6 4 8 18 11 

Geiter 5 2 10 

Griser 6 2 

Kornutsæd tnr. 5 9% 43Y2 15Y2 


Høylass 36 

Tienden ble i 1661 betalt med % tn. blandkorn, 1Y2 tn. havre, 1Y2 tn. 

hummelkorn, 1 mark lin og 10 merker ost. Den gamle skyld på Stubjar, 

10 lispund tunge, var svært rimelig. Det har de nok også vært oppmerksom 

på og i 1723 ble den foreslått fordoblet. I dag hviler det en 

skyld på omkring 23 Y2 mark på det som har ligget til Stubjar. Det kan 

være av interesse å nevne at på Hognerud, som også stod for 10 lispund, 

er skylden i dag mark 6,31. 

stubjar nordre, gnr. 42 bnr. 4. Det var her Paul Olsen Stubjar fikk 

bygselen av faren i 1704. Gjennom det utall av rettstvister vi har hørt 

om, ble han i 1722/24 eier av de 5 lispund garden skyldte, og dette 

hadde han da til han dØde i 1735. Til 1742 satt konen med garden da 

hun skiftet og lot sønnen Jon ta over. I dette skifte var garden verdsatt 

til 100 rdl. utenom dette eide boet verdier for 30 daler, men da var 39 

daler gått fra som utgift. Det var 2 hester på garden, 7 naut, 2 sauer 

og 9 geiter. Jon Paulsen kjØpte etter hvert ut sine medarvinger, men 

herredØmme over alt fikk han ikke før i 1764. Bare 4 år etter ga han fra 

seg til svigersønnen Ole Andersen Kjølstad. Han skulle betale 200 daler 

for eiendommen. Det gikk dårlig for ham på Stubjar. Kjøpesummen var 

790 

o 

nærmest pro forma, hans kone var eneste arving. Som enkemann for 

annen gang' hadde Jon skiftet samme året som han ga fra seg og var 

da uten gjeld. Det var ingen barn i andre ekteskapet, og Jon Paulsens 

kone Anne Olsdatter Borstad søndre, hadde fØr hun dØde, bedt om at 

hennes arvinger måtte holdes utenom når gardens framtid skulle bestemmes, 

hun ville den skulle bli i den gamle ætt, og så ble det slik. 

Men det varte ikke så lenge. I 1783 solgte Ole Andersen garden til Hans 

Hansen Gunhildrud og ble selv bygselmann der. Men i 1787 sa han også 

fra seg bygselen og flyttet. I 1801 holdt Ole Andersen og Ragnhild 

Jonsdatter til i en stue under Berg som ble kalt Grinna, og det het om 

dem ved folketellingen at de betlet. Ole Andersens eldste sØnn Jon 

solgte i 1792 odelsretten sin til garden for 190 rdl. til neste bruker. 

Dermed ble den gamle ætt borte fra Stubjar nordre. Fra sØndre var 

den blitt borte lenge før. 

Ætten 

I A. Torgeir, bruker av Stubjar 1646-1660. Vi vet om to barn: 

1. J ør an Torgeirsdatter g. m. Lars Larsen Lier lille 

2. O l e Torgeirsen (bruker Il) 

I B. Ole Larsen, bruker av Stubjar 1661-1671 f. om kr. 1613 d. i desember 

1694 g. 1. Ragnhild Knutsdatter (Hognerud?), 2. ukj., 3. Ingrid 

Tormodsdatter 

1. M art e Olsdatter (g. m. neste bruker) 

2. Knut Olsen f. omkr. 1640 d. 1720 g. m . enke Malene Enersdatter 

Hognerud d. 1698 (til Hogn erud) 

3. Mari Olsdatter (bodde på Nordbyeie i 1698) 

4. Marte Olsdatter 1673 

5. Mari Olsdatter 1678 

(De to første barn er fra første, den siste datter fra tredje ekteskap) 

I C. P aul Olsen Ekeberg 1640-1672 brukte en halvdel av Stubiar fra 1670 

g. m. Marte Olsdatter Stubjar (I B, 1) 1637-1717 

1. Kersti Pauls datter 1660-9/5 1742 g. m . Christoffer Torsteinsen 

Lokshaug d. 1709 (til Finsrud) 

2. Gissur Paulsen f. omkr. 1663 (til Losby i Skedsmo) 

Il Ole Torgeirsen Stubjar (I A, 2) 1637-1717 g. m . enke Marte Olsdatter 

Stubjar (I B, 1 og I C) 

1. P a u l Olsen (neste bruker) 

2. Amund Olsen 1681-17/4 1741 g. 1708 Ragnhild Torbjørnsdatter 

(til Finsrud) 

791

792 

2 a. Jon Amundsen Finsrud 1709 g. m . Ellen Gulbrandsdatter 

2 a 1. Peder Jonsen 1734-1742 

2 a 2. Jakob Jonsen 27/ 12 1736 

2 a 3. Halvor Jonsen 28/4 1739 

2 a 4. Marte Jonsdatter 15/7 1741-9/5 1742 

2 a 5. P aul Jonsen 5/12 1743 

2 a 6. Amund Jonsen 6/ 3 1746 d. s. år 

2 a 7. Amund Jonsen 9/6 1747-7/6 1748 

2 a 8. Gunhild Jonsdatter 22/5 1749 

2 b. Kristoffer Amundsen 1713 d. s. år . 

2 c. Mikkel Amundsen 1714-1784 g. 1. 1734 Marte Rasmusdatter 

H aug d . 9/11 1750, 2. 1751 Gunhild Jensdatter 1729-14/7 1754, 

3. 1754 Marte Olsdatter 1726-1781 (til 0ien av P restgard€n) 

2 d. Ole Amundsen 1718 

2 e. Marte Amundsdatter 1722 

2 f. Paul Amundsen 1725 

3. Berte Olsdatter g. 1708 Mads Aslaksen Haugrim d. 1737 

(til Bergerud av Hoggrum) 

IrI Paul Olsen Stubjar (Ir, 1) 1687-24/12 1735 g. 1709 Ellen Aslaksdatter 

Haugrim 1678-1762 

1. Marte P aulsdatter 1709 d. s. år 

2. Marte Paulsdatter 1710-1790 g. 1748 Erik Asgautsen Ulviken 

1698-17/12 1771 (til Finsrud) 

3. J o n Paulsen (neste bruker) 

4. H alvor P aulsen 1715-1719 

5. Berte Paulsdatter 1716-25/1 1763 

6. Kristen Paulsen 1718-1719 

7. Amund Paulsen 1721-17/ 8 1773 g. 1751 Berte Hansdatter Gunhildrud 

1720-1784 (til Teien av Prestgard€n) 

8. Anne Paulsdatter 1727 

IV Jon Paulsen Stubjar (HI, 3) 1712-1786 g. 1. 1746 Kersti Gudmundsdatter 

Rud 1719-21/1 1754, 2. 1754 enke Anne Olsdatter Risteien 

f. Borstad søndre 1713-1/5 1768 

1. P aul Jonsen 19/ 5 1747 d. s. år 

2. Ra g n h i Id Jonsdatter (g. m . neste bruker) 

3. Paul J onsen 22/11 1750-12/12 1760 

4. Kersti Jonsdatter 3/3 1756 d. som barn 

V Ole Andersen K jølstad, Blaker, 29/ 4 1739 g. 1767 Ragnhild J onsdatter 

Stubjar (IV, 2) 9/ 5 1748 

1. Johannes Olsen 22/3 1768-14/4 1775 

2. Anders Olsen 1/1 1770-13/4 1771 

3. Jon Olsen 18/ 1 1772 

4. Amund Olsen 17/ 2 1775 

5. Karen Kristine Olsdatter 27/4 1778 

6. Anders Olsen 1780 

7. Gudmund Olsen 1786 

Hans Hansen Gunhildrud som kjøpte Stubjar nordre i 1783, var 

bruker av farsgarden. Hans enke Anne Hansdatter fra Finstad store ble 

gift med Hans Engebretsen Bokstad, og de tok over Stubjar etter at 

Ole Andersen hadde gitt opp der også som bygselmann. Hans Engebretsen 

var prestens medhjelper og en ansett mann. Da han døde i 1809, 

hadde han et bo etter seg på 827 daler, av dette var garden med for 600. 

Eldste datter ble gift med Kristian Olsen Berg, og de tok over Stubjar, 

men de bodde på Berg, som de også brukte. 

Hans Engebretsens familie: 

Hans Engebrets€n Bokstad nordre 10/2 1763-1808 g. 1789 enke Anne Hansdatter 

Gunhildrud f. Finstad store 3/4 1765-15/8 1839 (Hun g« 3. 1813 

Jakob Monsrud som brukte Stubjar) 

1. Ing e r M a l' i e H ansdatter 1790-29/3 1868 g. 1811 Kristian Olsen 

Berg 1788-29/10 1859 (deres barn se Berg) 

2. Anne Hansdatter 12/2 1793 g. 1820 Lars Sørensen Fjuk f. 1786 

3. Kristine Hansdatter 1795-1800 

4. Helene Sofie Hansdatter 1798-1800 

5. Maren Sofie Hansdatter 1801 g. m. kirkesanger G. Gulbrandsen på 

Berg 1795-17/ 7 1857 

5 a. Helene Mari€ Gulbrandsdatter 9/8 1827 g. 1849 Ole Kristoffersen 

Huseby, Blaker. 

6. Kristine 1807-14/3 1858 g. 1828 J akob Larsen Romhus 1806- 

17/ 4 1839 

Kristian Berg overlot i 1852 Stubjar til sØnnen Halvor, og han flyttet 

dit. Halvor Berg drev stor nydyrkning på eiendommen. Sør for nabogarden, 

hvor Stubjar nordre hadde jord, tok han opp av nytt omkring 

200 dekar. Etter Halvor Bergs dØd solgte arvingene garden i et par fordelinger. 

Den nye, søndre, del av innmarken med skog ble solgt til 

Sundby, Lillestrøm, og Kjus, Skedsmo, i 1902. I 1908 ble den gamle 

'innmark, omkring 200 dekar med en del skog solgt til vognmann Halvor 

Kristiansen i Christiania. Sundby og Kjus solgte de tre plasser som 

garden hadde hatt, Slorbak, Lybæk og Solberg, til brukerne av dem. 

Senere solgte de innmarken tilbake til hovedbølet mens skogen ble 

solgt for seg (bnr. 7). I 1914 solgte så Halvor Kristiansen Stubjar 

nordre til Hans Killingmo. 

Hans Olsen Killingmo var fra Kjellingmo nedre i Aurskog. Like 

etter konfirmasjonen reiste han til Christiania og begynte i forretning. 

Dyktig som han var, arbeidet han seg godt opp og han endte 

793

som eier av det kjente firma P. Schøyen & Co., vine og spirituosa, som 

hadde sine lokaler ved Lilletorvet. Da dette firma som de andre i branchen 

ble inndratt ved at staten tok over omsetningen, var det Hans 

Killingmo vendte tilbake til heimbygda og ble bruker av Stubjar. 

I 1918 ble det holdt offentlig utskiftning mellom nordre og søndre 

Stubjar hvor det både i inn- og utmark hadde vært teig blanding helt 

fra garden første gang ble delt. Etter utskiftningen fikk begge garder 

sine eiendommer arrondert. Hans Killingmo tok seg med interesse av 

gardsbruket. Han bygde om eller moderniserte husene, la an stor hage, 

eget vannverk o. s. v. Han var formann ilandbruksforeningen, hagebruksforeningen 

og travselskapet i Aurskog og drev mye med hesteoppdrett. 

I 1919 forærte han Aurskog kirke glassmalerier som var utført 

etter Henrik Backers utkast. 

Da Killingmo kjøpte Stubjar, bestod eiendommen av flere bruksnumre, 

nemlig 3, 4, 12 og 15. De er ført sammen til ett under gnr. 42 

bnr. 4 som har en skyld av 6 mark. Garden fØdde i 1875 en besetning 

på 3 hester, 1 okse, 19 kyr, 2 ungdyr, 11 sauer og 2 griser og sådde 

1% tn. rug, 4 tnr. bygg, 10 tnr. havre og 100 skålpund grasfrØ, satte 

5 tnr. poteter og brukte 1J4 mål jord til rotvekster. Garden har nå 

276 da. innmark og 300 da. produktiv skog. Besetning i 1951 2 hester, 

4 kyr. 

Hans Olsen Killingmo var fØdt 12/ 2 1876 og dØde 5/9 1947 og var 

gift med Ruth Raaberg Johannessen f. i Christiania. Ekteskapet var 

barnløst. 

De to generasjoner av Berg-slekten som brukte eiendommen før 

Hans Killingmo, er skrevet opp under Berg. 

stubjar søndTe, gnr. 42 bnr. 5 og 6. I 1714 solgte Ole Torgeirsen 

Stubjar halvparten av garden til sin steddatter Kersti Pauls datter 

Stubjar, da på Finsrud, og hennes sØnn Christoffer Christoffersen. Vi 

kan vel gå ut fra at det var denne delen av garden Kersti Paulsdatters 

far Paul Olsen Ekeberg hadde i sin tid. Dermed finner vi tilbake til 

delingen helt ned til 1670. Christoffer Christoffersen Hareton slapp 

nødig fra seg noe av det han hadde fått tak i. Tvert imot fikk han i 

1720 skjØte også på andre halvparten av garden. Men den lot han 

likevel gå tilbake til Paul Olsen, som vi vet. 

På Stubjar søndre hadde Christoffer Hareton sine bygslere, først 

svogeren Amund TjØstelsen Nordby, siden Erik Asgautsen etter at han 

794 

el 

ble gift med Amund Nordbys enke. Begge er fØrt på Finsrud fordi de 

etter ættesammenhengen hører heime der. Erik Asgautsen kom forresten 

tilbake dit. 

I 1749 solgte Tore Larsen som var gift med Christoffer Haretons 

enke, halvdelen i denne garden til sersjant Mikkel Hansen Gunhildrud. 

Den andre halvdelen eides av Christoffer Haretons to barn, og i 1761 

ble sønnesønnen, Christoffer Hansen Hareton, eier av denne. Aret etter 

kjøpte han også andre halvdelen av Mikkel Gunhildrud, som samtidig 

fikk bygselkontrakt over det hele, som han forØvrig hadde brukt hele 

tiden. I 1773 fikk han kjØpt eiendommen av Christoffer Hansens enke 

for 500 daler, for alt to år etter å selge den for 600 til Peder Gulbrandsen 

Killingmo. Som vi vet, brukte og eide han Kjellingmo øvre, og da 

han var dØd i 1789, ble Stubjar solgt til Peder Gulbrandsens bror 

Hans som var gift med sin stedsøster Gunhild Gundersdatter Lomsnes. 

Skjøtet var også utstedt av hennes far. 

Hans Killingmo tok Stubjar i bruk, og det er hans etterslekt som 

har hatt garden siden. I 1821 tok hans sØnn Gulbrand imot garden 

av faren. Han dØde i 1857, og så ble enken sittende med garden til hun 

i 1875 overlot den til sØnnene Ole og Hans. De fikk hver sin part av 

den, Ole bnr. 5 og Hans bnr. 6. Skylden var henholdsvis mark 5,11 

og 5,13. 

Da Ole Gulbrandsen var dØd, ble hans eiendom solgt til murmester 

Magnus Olsen, men i 1903 ble den kjØpt tilbake av Gabriel Berg. Han 

er søstersønn av Ole Gulbrandsen Stubjar. Hans Gulbrandsen Stubjar 

var ugift, og Gabriel Berg arvet derfor også denne del av garden. Han 

eier videre farsgarden Berg, og han har brukt begge med stor dyktighet. 

Hovdebygningen på Stubjar er fra omkring 1850. De andre hus er 

bygd av Gabriel Berg. Garden har 300 da. innmark og 600 da. skog, og 

skylden er nå mark 9,96. Besetning i 1951 3 hester, 21 kyr og 8 ungdyr. 

Fra 1875 mangler jordbruksoppgavene fra Stubjar sØndre, men 

i 1865 hadde garden en besetning på 4 hester, 14 naut, 9 sauer og 3 griser. 

Det ble sådd 1f4 tn. hvete, 2 tnr. rug, 3 tnr. bygg, 18 tnr. havre og 

% tn. erter og satt 8 tnr. poteter. 

Ætten 

I Hans Gulbrandsen Killingmo øvre 10/8 1767-14/3 1829 g. 1. Gunhild 

Gundersdatter Lomsnes 13/11 1762-1802, 2. Anne 01sdatter Eid 

1781-30/6 1843 

1. Anne Hansdatter 1787-1787 

795

2. Berte Hansdatter 1790-18/10 1847 g. 1817 enkemann Johannes 

Hansen Lomsnes 1765-10/ 3 1848 

3. G u l bra n d Hansen (neste bruker) 

4. Gunhild Marie Hansdatter 1795-1798 

5. Anne Marie Hansdatt€r 1799-12/6 1869 g. 1830 Ole Andersen Finstad 

lille 1799-27/9 1861 (til Berg) 

6. Ole Hansen 1803 g. 1838 Gunhild Marie Olsdatter Berg 1813 

7. Peder Hansen 1805-1808 

8. Gunhild MarIe Hansdatter 1807-30/11 1824 

9. Kristian Hansen 1811-1813 

10. Peder Hansen 17/4 1818-5/10 1896 g. 1844 enke Marte Randia Olsdatter 

Waaler f. Åmot 1810-16/ 12 1876 (til Våler østre) 

Il Gulbrånd Hansen Stubjar (l, 3) 9/9 1792-24/9 1857 g. 1824 Kristine 

Ols datter Eid 2/3 1794-17/3 1876 

1. Berte Gulbrandsdatt€r 26/12 1825-27/10 1914 

2. Han s Gulbrandsen 5/1 1829-31/12 1897 (eier av bnr. 6) 

3. Karoline Gulbrandsdatter 4/4 1831 g. 1868 Halvor Olsen Berg 

14/12 1838-8/9 1923 

4. Anne Kristine Gulbrandsdatter 29/8 1833-22/10 1922 g. m . Hans 

Simensen Waaler 22/10 1840-6/3 1917 

5. O l e Gulbrandsen (neste bruker) 

III Ole Gulbrandsen Stubjar (Il, 5, eier av bnr. 5) 17/10 1836-30/12 1896 

g. 1888 Pauline Anette Andreasdatter Haug 7/6 1866-14/11 1889 

1. Gyda Antonie Olsdatter 10/ 3 1886 g. 1906 Hans Martinsen Riser 

f. 1881 

2. Hans Gulbrand Olsen 25/8 1888-27/2 1891 

IV Gabri€l Halvorsen Berg (sønn av Il, 3) 22/2 1871 g. 1898 Anna Josefine 

Halvorsdatter Berger 13/2 1871-14/ 3 1939 (Deres familie er skrevet 

opp under Berg nordre) 

Fraskilt eiendommer 

Finsrud, gnr. 42 bnr. 1. Plassen Finsrud av Stub.iar er nevnt mange 

ganger før. Han som bygde her, var Christoffer LOkshaug, svigersønn 

av Paul Olsen Ekeberg på Stubjar, og det har vært omkring 1700. De 

har sikkert fått plassen som arv. Men vi vet også at det ble endringer 

her. Amund Olsen Stubjar måtte flytte til Finsrud etter at Christoffer 

Hareton tok igjen en part i Stubjar og overlot denne til søsteren og 

hennes mann Amund Nordby. Ingrid Christoffersdatter som etter 

Amund Nordbys dØd ble gift med Erik Ulviken, hadde også Stubjar, 

men som enkemann flyttet Erik Ulviken til Finsrud. Da var Amund 

Olsen dØd, og det ble skiftet etter ham på Finsrud i 1741. I alle strider 

om Stubjar var Amund Olsen gått ut som den veikeste part, og trangt 

796 

satt han også i det på Finsrud. Det han hadde etter seg, var verdsatt 

til 25 daler, men da skifteomkostninger og gjeld var trukket fra, ble 

det bare 2 ort og 19 skilling igjen. Plassen fødde på denne tid en ku 

og en kvige. Heller ikke Erik Asgautsen var blitt noen rik mann hverken 

på Stubjar eller Finsrud. Hans dØdsbo i 1772 ble gjort opp med en inntekt 

på 17Y2 daler, men avgangen var større så her ble det intet tilbeste. 

Enken, Marte Paulsdatter, fikk flytte til Slorbak. 

Ættelisten på Finsrud kommer til å ta med også noen av dem som 

har vært brukere på Stubjar søndre. Men for slektsammenhengens 

skyld passer det bedre slik. 

I Christoffer Torsteinsen Lokshaug d. på Finsrud 1709 g. m . Kersti 

Paulsdatter Stubjar 1660-9/5 1742 

1. Christoffer Christoffersen 1687-9/8 1742 g. 1705 Ragnhild Hansdatter 

Berg f. omkring 1690 d. 1760 (til Hareton) 

2. Inger Christoffersen (g .m. neste bruker) 

Il Amund Tjøstelsen Nordby d. 1721 g. 1715 Inger Christoffersdatter 

Finsrud 1699-30/10 1742 (de brukte Stubjar søndre) 

1. Gunhild Amundsdatter 1717-11/5 1742 

2. Christoffer Amundsen 1720-17/4 1742 

III Erik Asgautsen Ulviken 1698-17/12 1771 g. 1. 1721 enke Inger 

Christoffersdatter Finsrud (ovenfor), 2. 1748 Marte Pauls datter Stubjar 

1710-1790 (var først på Stubjar søndre siden på Finsrud) 

1. Anne Eriksdatter 1723 d. s. år 

2. Mari Eriksdatter 1725-16/7 1759 g. 1752 Kristoffer Mikkelsen Strand 

av Hareton 1726-13/10 1799 

3. Amund Eriksen 1728 

4. Hans Eriksen 1731 

5. Anne Eriksdatter 1734-1735 

6. Kersti Eriksdatter 4/3 1736 g. 1759 Ole Mikkelsen Strand av 

Hareton 1733 

7. Anne Eriksdatter 1739-1793 g. 1774 Nils Hansen Armoen 

e 20/10 1740-1790 

8. Ingrid Eriksdatter 16/10 1748 

9. Paul Eriksen 24/9 1750-16/5 1752 

10. Kristoffer Eriksen 9/1 1754 

Da Erik Asgautsen var dØd og enken var flyttet til Slorbak, ble 

Finsrud i 1774 solgt til Aslak Gulbrandsen. 20. september samme året 

ble skylddelingsforretningen holdt. De 2 lispund tunge som ble lagt på 

Finsrud, ble tatt fra både søndre og nordre Stubjar med halvten fra 

hver. Aslak Finsrud dØde på Høimoen av Anerud, men han hadde solgt 

797

Finsrud i 1783 til Tollef Hansen Gunhildrud. Det er mulig han var en 

svoger av Aslak Finsrud. Hans kone het nemlig Marte Gulbrandsdatter 

og Tollef Hansen var gift med Gunhild Gulbrandsdatter. De var neppe 

fra Aurskog noen av dem. Aslak Gulbrandsen var barnløs, og hans 

eneste arving i Aurskog var søstersønnen Ole Hansen som var gift til 

Myrvold av Prestgarden. 

I 1801 ble Finsrud solgt til smed Vilhelm Andersen Aanerud. Hans 

sØnn Johannes tok over i 1848, og i 1875 fikk hans barn heimel. De 

solgte garden i 1892 til Anders Kjelvei fra Setskog, og i 1949 tok hans 

sØnn Johan over. 

Vilhelm Andersens familie: 

I Vilhelm Andersen Aanerud 13/7 1774-20/2 1852 g. 1801 Anne Jakobsdatter 

Gjester, Sørum 1776-25/1 1851 

1. Mari Vilhelmsdatter 1801-30/4 1871 g. 1831 Paul Engebretsen 

Heldaas av Mork 1807-23/2 1871 

2. Anne Kristine Vilhelmsdatter 1804 g. 1828 Peder Larsen Stykket av 

Fossum f. 1795 

3. Anders Vilhelms en 1805-1811 

5. Joh ann e s Vilhelmsen (neste bruker) 

6. Anders Vilhelmsen 28/3 1813 g. 1837 Karen Sofie Gudmundsdatter 

Ekeberg 28/9 1814 (var på Lysaker av Huseby store, Blaker) 

7. Hans Vilhelmsen 10/3 1815-26/4 1836 

8. Gulbrand Vilhelmsen 20/2 1817-27/3 1842 

9. Jakob Vilhelmsen 20/12 1819-6/4 1837 

Il Johannes Vilhelmsen Finsrud (1,5) 5/4 1811-11/1 1892 g. 1851 Anne 

Eriksdatter Finstadødegaarden 4/ 11 1818-29/5 1872 

1. Anne Dm·thea Johannesdatter 1852 g. 1884 Johan Jonsen Sørensrud 

av Dingsrud 1848-3/9 1924 

2. Edvart Johannessen 12/3 1858 

4. Gunhild Marie Johannesdatter 9/3 1860-1/10 1883 

Finsrud hadde i 1875 en besetning av 1 hest, 4 naut og 2 sauer og 

sådde 5/S tn. rug, 1% tn. bygg, 4 tnr. havre og 8 skålpund grasfrø, satte 

2 tnr. poteter og brukte l/S mål til rotvekster. Skylden på garden er 

mark 2,06. 

798 

Anders Olsen Kjelvei, Setskog 1863-14/ 1 1949 g. m. Inger Marie Johannesdatter 

f. i Høland 1863-30/6 1945 

1. Ole Finsrud 10/5 1895 

2. Joh a n Finsrud 1/2 1897 (bruker etter faren) 

3. Kristian Finsrud 20/1 1902 g. 1924 Borghild Karoline Tormodsdatter 

Jepperud 29/ 2 1908 (til Ekre) 

4. Margit Finsrud 1/8 1904 g. 1927 Atle Trygve Pedersen f. i Oslo 

1/12 1897 

Finsrud, gnr. 42 bnr. 2, ble skyldsatt fra foregående eiendom i 1860 

og solgt i 1866 til Hans Tollefsen Fjeld. Hans datter ble gift med 

Laurits Hønsen fra SØrum, og de tok over eiendommen etter hennes 

foreldre. Da de var dØd, fikk en svigersønn, Martin Skaarer fra Fet, 

skjØte i 1933, men han overlot eiendommen til svogeren Olaf Bergerud 

i 1938. Til denne eiendom ligger også Snekkerud fra Berg, gnr. 43 

bnr. 16. Både Hans Tollefsen og Laurits Finsrud var snekkere og tømmermenn. 

Eiendommen har 60 da. innmark og 60 da. skog. Skylden er 73 øre. 

Besetningen var i 1951 2 hester, 5 kyr og 2 ungyr. I 1875 da denne eiendom 

var forholdsvis ny, var den 2 kyr og 1 sau, og det var åker til 3/ S 

tn. bygg, % tn. blandkorn, 1 tn. havre og 1 tn. poteter. 

I Hans Tollefsen Fjeld 1827-20/12 1909 g. 1868 Inger Andrine Neset 

av Lomsnes 8/6 1826-12/ 9 1905 

1. Kar o l i n e Hansdatter (g. m. neste bruker) 

Il Laurits Edvardsen Hønsen, Sørum, 25/5 1874-23/5 1931 g. 1902 Karoline 

Hansdatter Finsrud O, l) 8/9 1868 

1. Halfdan Einar Finsrud 22/6 1902 

2. Anna Marie Finsrud 13/8 1906 

3. Inga Alvilde Finsrud 18/4 1908 g. 1932 Martin Hansen Skaarer 

f. i Fet 30/3 1902 

4. K a l' e n Andrine Finsrud (g. m. neste bruker) 

5. Bolette Sofie Finsrud 12/4 1914-11/ 6 1933 

III Erling Olaf Martinsen Bergerud 19/7 1903 g. 1934 Karen Andrine 

Lauritsdatter Finsrud (Il, 4) 19/9 1909 

1. Oddfrid Bergerud 1938 cl. s. år 

2. Oddfrid Bergerud 2/7 1940 d. s. år 

3. Margit Bergerud 17/2 1942 d. s. år 

4. Ingrid Solveig Bergerud 22/2 1945 

5. Oddfrid Kirsti Bergerud 27/5 1950 

Solberg, gnr. 42 bnr. 9, er bygd omkring 1845 men brukerne her 

skiftet svært ofte til å beg'ynne med. Omkring 1880 kom Martinus 

Nikolaisen hit, og han kjØpte eiendommen i 1907. Den fikk 12 Øre 

i skyld. I 1932 tok sØnnen Olaf Solberg over. Eiendommen har 30 da. 

innmark og 8 da. skog. Besetning i 1951 1 hest, 1 ku og 2 ungdyr. 

799

I Martinus Nikolaisen Hagen (Romhus) 1/2 1847-30/8 1933 g. 1 Karen 

Sofie Halvorsdatter Lokshaugholtet 1853-14/6 1890, 2. 1901 Karen Sofie 

Halvorsdatter Haug f. Vestli 1860-3/7 1931 

l. Maren Bolette Solberg 1877 g. 1898 Teodor Johansen Engen 17/7 1871 

2. Nils Solberg 3/9 1880 d. s. år 

3. O l a f Ni k o l a i Solberg (neste bruker) 

4. Karl Marius Solberg 4/4 1886 

5. Marte Randine Solberg 1/1 1902 g. 1921 Ludvig Grønli f. Vestby 

3/6 1900 

6. Kasper Solberg 15/1 1904-10/12 1941 

Il Olaf Nikolai Martinussen Solberg (1, 3) 10/12 1882 g. 1907 Gunda 

Ovidia Lauritsdatter Larsen, Farverstuen av Kjellingmo 8/5 1885 

1. Adolf Kristian Solberg 25/8 1903 g. 1926 Helga Asora Olsdatter 

Høiaas f. 1904 

2. Helga Marie Solberg 7/2 1908 g. 1935 Godtfred Olsen Nordby 

f. i Oslo 17/11 1908 

3. Anne Lovise Solberg 12/2 1910 g. 1932 Olaf Ludvigsen Høili, Blaker, 

15/6 1906 

4. Harald Olav Solberg 25/2 1912 g. 1943 Sofie Emilie Olsdatter Næss 

21/6 1917 

5. Ragna Mathilde Solberg 23/4 1916 g. 1948 Ottar Johannes Jensen 

Melby f. i Høland 17/11 1918 

6. Rolf Solberg 27/8 1918 

7. Gudrun Solberg 19/4 1920 

8. Jon Solberg 14/3 1924 

9. Grethe Otilie Solberg 3/2 1926 

Slorbak, gnr. 42 bnr. 10. I 1772 dØde husmann Lars Gulbrandsen 

på Slorbak, 51 år. Enken Kari levde etter ham. I 1773 kom enken Marte 

Pauls datter Finsrud fØdt Stubjar til Slorbak. Hun hadde kontrakt fra 

brukerne av begge Stubjargardene, men likevel prøvde de å få henne 

ut. Kontrakten var dog kontrakt, den ble tinglest i 1775, en datter av 

Erik Asgautsen og Marte Paulsdatter ble på plassen, en svigersØnn 

etter henne. 

800 

I Anders Gudmundsen f. omkr. 1749 d. 9/4 1814 g. m . Ingrid Eriksdatter 

Finsrud 1748-1811 

1. Ra g n h i l d (g. m. neste bruker) 

2. Gudmund Andersen 1784 g. 1818 Johanne Torsteinsdatter 

Snekkerud 1794 

r 

, 

Il Kristen Mikkelsen 1778 g. 1. Ragnhild Andersdatter Slorbak (1, 1) 

1781-10/5 1817, 2. 1817 Inger Larsdatter Grini f. 1788 

l. Mads Kristensen 1809-1813 

2. Inger Marie Kristensdatter 9/1 1812 d. s. år 

3. Andreas Kristensen 18/2 1813 

4. Marte Kristensdatter 2/2 1816-8/3 1821 

5. Dorte Kristensdatter 20/12 1818-6/1 1819 

6. Randia Kristensdatter 14/10 1820 

7. Maren Dorthea Kristensdatter 13/11 1823 g. 1852 Oluf Olsen Sleslig 

av Jarnskoga, Sverige, f. 1827 

8. Karen Kristensdatter 22/5 1827 

I 1875 var August Engebretsen kommet til Slorbak, og han kjøpte 

i 1908 Slorbak og bnr. 8 Tomasvikåsen, også av Stubjar nordre. I 1917 

ga han skjøte på eiendommene til svigersønnen Kristian Solberg. Eiendommen 

har en skyld av 27 Øre, 40 da. innmark og like mye skog. Besetning 

i 1951 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr og 3 griser. I 1875 ble det fØdd 

2 hester (den ene var fØl), 3 kyr og 1 sau, sådd 1 tn. bygg, 2 tnr. havre 

og 31 skålpund grasfrø, satt 1 % tn. poteter, og % mål ble brukt til rotvekster. 

Det hadde nå noen år være to plasser i Slorbak. Men de ble 

slått sammen og den ene trukket inn under August Engebretsens bruk. 

I Robart August Engebretsen, f. i Christiania, 1848-8/1 1926 g. m. Helene 

Mathea Jonsdatter 1845-24/12 1929 

l. Brede Augustsen 1871 g. 1913 Maren Anette Lauritsdatter Nordby 

f . 1874 

2. Inga Karoline Augustsdatter 1873-22/1 1876 

3. Engebret Augustsen 10/1 1876 

4. Inga Anette Augustsdatter 19/8 1879 

5. John Augustsen 26/6 1882 

6. O l gaM at h i Ide Augustsdatter (g. m . neste bruker) 

7. Halvor Augustsen 19/6 1888 g. 1909 Ragna Mathilde Kaspersdatter 

Brubak 8/1 1890 

Il Kristian Antonsen Solberg g. m. Olga Mathilde Augustsdatter Slorbak 

9/6 1885-26/10 1944 

o 1. Jon Solberg 11/8 1910 g. 1940 Klara Ovidia Oskarsdatter Langli 

22/ 6 1917 

2. Klara Marie Solberg 15/10 1912 g. 1936 Albert Antonsen Rønning 

i Åsnes 13/5 1910 

3. Alise Kristine Solberg 8/11 1914 

4. Eva Lovise Solberg 23/4 1921 g. 1947 Helge Olufsen Sunde 3/7 1919 

Lybæk, gnr. 42 bnr. 11. Nordre Stubjar som også de to foregående 

eiendommer er gått ut fra, hadde fra 1850-årene og utover en husmannsplass 

som het Lybæk, hvor Johan Kristian Olsen og Maren 

Amundsdatter, som begge var fra Eidsvoll, bodde. Johan Olsen var 

51 - Bygdebok for A urslwg og Blah:er 801 

I 

J

snekker. Denne plassen ble lagt ned. I 1908 tok Ole Lauritsen navnet 

opp igjen i en eiendom han bygde seg, også av Stubjar nordre .. Den ble 

skyldsatt i 1908 med 15 øre. Også Ole Lauritsen er. snekker. EIendommen 

har 30 da. innmark og 20 da. skog og fødde l 1951 2 kyr. Halvdelen 

av jorda på eiendommen er dyrket av Ole Lauritsen. 

Åserud, gnr. 42, bnr. 17, ble ved gavebrev i 1945 av Gabriel Berg 

overlatt datteren Aggi Berg. Eiendommen fikk 28 Øre i skyld. 

Stubjar søndre hadde også en gang en husmannsplass med navnet 

Aserud. Ole Olsen som var gift med Berte Torsteinsdatter Snekkerud 

av Berg, hadde den fra omkring 1830. Vi vet om barna: 

1. Teodor Olsen 21/11 1832 


3. Simen Olai Olsen 13/3 1841 g. 1867 enke Gunhild Marie Larsdatter 

Lofsrud f. 4/6 1831 

På sine gamle dager giftet Berte Torsteinsdatter seg med Lars 

Larsen som var fra Skillingmark i Sverige. Han dØde på .A:serud i 1883. 

I 1875 hadde Olai Johansen fra Setskog Aserud. Han var gift med 

Maren Hansdatter fra Eidskog. Plassen fødde da 2 kyr. 

Hamborg het en plass under Stubjar søndre som er lagt ned. Ole 

Mikkelsen tok opp plassen omkring 1810, og to generasjoner av hans 

etterslekt satt her siden. Både Ole Mikkelsen og konen tjente på Store 

Huseby i 180l. 

I Ole Mikkelsen 1770-4/1 1850 g. m. Marte Kristoffersdatter 

1784-23/ 3 1851 

1. Hans Olsen 29/10 1810 

2. Kristian Olsen 11/2 1815-6/12 1844 

3. M arg re the Ols datter (g. m . neste bruker) 

Il Ole Engebretsen Sollien av Mork 23/6 1822-26/ 5 1888 g. 1845 Margrethe 

Ols datter Hamborg (1, 3) 1818-28/4 1892 

1. Edvard Olsen 17/5 1849 g. 1. 1883 Maren Olava Larsdatter Smedsrud, 

Blaker, f. 1857, 2. 1885 Anne Dorthea Larsdatter Smedsrud f. 1845 


3. Karoline Mathea Olsdatter 25/12 1856 d. s. år 

4. Halvor Olai Olsen 9/ 8 1857 g. 1883 Inger Marie Jonsdatter Sørensrud 

av Dingsrud f. 1853 

5. Karen Mathea Olsdatter 16/6 1861-4/3 1862 

6. Kasper Anton Olsen 23/4 1863 

III Kristian Olsen Hamborg (Il, 2) 14/2 1853-10/ 3 1915 g. 1884 Helene 

Marie Andersdatter Stokbæk 1851-8/3 1925 

1. Karoline Kristiansdatter 18/8 1886 

2. Ole Adolf Kristiansen 30/8 1889 

3. Helga Kristine Kristiansdatter 7/ 6 1893 

802 

Berg 

Gardnavnet Berg forteller både om alder og beliggenhet. Garden er 

sikkert av de eldste om ikke den aller eldste på denne kant av bygda, og 

som den har ligget fra bakketoppen med avhelding østover, har den også 

dominert dette bygdelaget. Etter hvert er det blitt flere Berg-garder. 

Men det er ikke lenger siden den fØrste deling ble gjort, enn vi kan fØlge 

hovedgarden langt attende fra den tid. Og den har sikkert vært å finne 

lengst oppe på bakkekammen. 

Sokneprest Ole Lange forteller i sine notater til kanselliet i 1745, at 

det enda stod et trekors på Berg, og det skulle være til minne om at engang 

hadde det stått et kapell der. Korset skulle derfor holdes ved like. 

Det får være usagt her om bonden på Berg en gang har hatt en «hØg endeskirke» 

på garden sin eller om korset var satt der for at fromme 

katolikker skulle ha et sted å forrette bønnestund ved veikanten. Det 

siste er vel det mest sannsynlige. Når så den opprinnelige mening med 

Cl korset var gått av minne, har fantasien gjort seg opp en annen. For 

noe måtte det jo bety. Sokneprest Lange har forresten samme beretning 

om et kors på Finstad. 

Fullgarden Berg hadde i 1577 en visØretakst på 2 skilling 1 album. 

Det er mer enn normalt og tyder på at Berg må ha tatt opp i seg en 

gammelnorsk gard som var blitt lagt ned i Ødetida. Det er helst spor 

etter denne vi finner i et «rudsted» bonden på Berg betalte skatt for 

utetter 1600-tallet, men hva den opprinnelig kan ha hett, er ikke sagt 

noe sted. 

803

Skylden på Berg var i nyere tid 25 lispund tunge. Av dette eide 

Hølands prestebord 5 lispund, resten var bondegods. Hans Berg eide 

opprinnelig 9% lispund, men han lØste etter hvert inn alt. Hans Berg 

eide også en fjerding i Kjellingmo. Parten i Berg hadde han sikkert 

arvet, for han var sØnn av Amund Berg som hadde garden omkring 1610. 

Hans Berg kom i konflikt med loven noen ganger. Størst mulkt fikk 

han for ikke å ha levert tienden «så billigenn hannd haffde burdt», det 

kostet hele 9 daler. Så hadde han en høst tatt lav i Prestgardsskogen, 

og det ble straffet med 21f2 daler. Men det verste - selv om det ikke ble 

det dyreste - måtte vel være at han i 1634 hadde skjeldt ut sin svoger 

for en svensk forræder. Selv om det på den tid ikke var noen krigstilstand 

mellom de to granneland, har forholdene ikke vært bedre enn at 

det å beskylde noen for å konspirere med svenskene, ble funnet verdig 

til en bot på 8 ørtuger 13 merker sØlv eller i penger vel 6% daler. 

Hans Berg brukte garden til omkring 1643, men fra 1638 hadde han 

overlatt halvdelen til sØnnen Arve. Fra 1662 var Arve Berg skyss-skaffer 

og fra 1663 ble Berg ryttergard. Arve Berg eide foruten Berg og Kjellingmo, 

som i 1644 gikk over til en bror eller svoger, Lars, større eller 

mindre parter i Balterud i Aurskog og Siljeås i Enebak som til sammen 

gikk opp i like mye som Berg. Det meste av dette gikk over til sØnnen 

Hans. At det også ble passet på så ikke noe av det skulle gå ut av ætten, 

skjønner vi i 1692. Arve Bergs enke giftet seg igjen, og da det i 1692 

skulle skiftes etter den andre mannen hennes som het Tore, ble det fra 

Arve Bergs arvinger tinglest en erklæring om at Berg og 1 fjerding 

i Kjellingmo hadde fulgt Bergs besittere mann etter mann i uminnelige 

år, mens Arve Berg hadde kjØpt Balterud og Siljeås av sin svigerfar 

Engebret Berger og at her hadde Arves kone odel. Intet av dette gods, 

slutter erklæringen, må derfor skiftes mellom Tore Bergs arvinger. 

Hans Berg som tok over dette, var som faren en velstandsmann, og 

mindre ble det ikke på ham da han giftet seg med en .datter på Haneborg 

nordre. Han arvet nemlig med henne bl. a. vel 7% lispund skyld i Nord 

Haneborg som det ble betalt landskyld av til Berg i en årrekke. I 1710 

fikk Hans Berg en tvist med presten i HØland hr. Christofer Svendsen. 

Det hadde vært gitt landskyld aven liten part i Berg til prestebordet 

i HØland, gjennom mange år etter 2% lispund. Presten påstod nå at 

parten var 5 lispund, og det fikk han medhold i av retten enda Hans 

Berg la fram papirer på at det skulle være 2%. Prestens dokumentasjon 

hadde imidlertid større beviskraft. 

804 

I 1716 ble leilendingen på Balterud som Hans Berg eide, sagt ut, 

og Halvor Hansen Berg tok over der. Men da han senere ble bruker av 

farsgarden, solgte han Balterud til yngste broren Nils. Selv lånte Halvor 

Berg da han overtok farsgarden, 100 daler av lØytnant Jonstrup på 

Hoggrum mot pant i Berg. Han døde alt i 1737, og enken som skulle 

gifte seg igjen, skiftet. Halvor Hansen hadde eid 1 skippund i Berg 

verdsatt til 700 daler, og i alt gikk boet opp i 1307 daler brutto. Men da 

det var noe avgang, ble nettoen 1156 daler, et av de største boer som ble 

gjort opp i Aurskog på den tid. Det kom en liten gjeldspost for dagen 

etter skifteoppgjøret, liten for så stort et bo, men kanskje stor nok for 

han som hadde fordringen. Det var drengen Ole Gundersen som gjorde 

krav på 24 daler 8 skilling han hadde stående inne i tjenerlønn. Drengen 

Ole har tydelig nok vært av de svært nøysomme. Det viste seg nemlig 

at han hadde hatt 3 daler året i penger, så han kunne i alle fall ikke ha 

hevet noe på 8 år. Helt tilbake til 1715 stod betalingen oppe. Fordringen 

for dette året, 3 daler, var preskribert. Men resten måtte han jo få, og 

de 2 daler han fikk i omkostninger kunne nesten motsvare den ene årslønn 

han gikk mist av. 

Ved skiftet etter Halvor Berg hadde garden en besetning på 4 hester, 

12 kyr, 6 kviger, 3 okser, 2 gjeldokser - 23 naut i alt - 11 geiter, 12 

sauer, 8 griser og 8 gjess. De siste var ennå sjeldne husdyr i Aurskog. 

Enken, Berte Larsdatter Nordby, giftet seg igjen med Gunder Madsen 

Toverud. Han ble bruker av garden, men har sittet hardt i det Økonomisk. 

For han måtte en rekke ganger svare for gjeld ved stevninger. 

Han dØde som husmann på Snekkerud av Berg. 

Halvor Berg hadde hatt 7 barn, men bare det ene levde opp, sØnnen 

Hans. Han fikk derfor alt faren hadde etter seg, og 20 år gammel giftet 

han seg med jomfru Charlotte Amalie Orning, som var 8 år eldre. Bare 

fl 33 år gammel dØde Hans Berg, og så ble det holdt skifte påny. Garden 

stod i samme nå som 22 år før, 700 daler, men ellers var formuen gått 

tilbake. Bruttoen var på 961, nettoen på 656 daler. Charlotte Amalie 

giftet seg igjen med lØytnant Erik Rud, og i den tid han hadde garden, 

ble den delt. 

Ved skiftet etter Hans Berg hadde enken på sin del fått halve garden, 

barna hadde parter i resten. Tre av disse, to gutter og en jente, dØde 

tidlig, og etter reglene skulle deres del av arven nå vært loddet ut på 

de andre SØsken. Men på grunn av «den megen møye og elendighet» Erik 

Rud og konen «hadde utstått ved samme børns langvarige sykdom og 

805

skrøpelighet» ag fardi avlingene de samme år hadde lidd ved «hagel 

ag annen uvillighet», søkte Erik Rud am at de dødes arv måtte falle på 

ham sam en erstatning. I den anbefaling presten Rasch sendte med, ga 

han i sannhet drastisk bilde av tilstanden i heimen. «Disse drenge - 

de ta døde - har vært blandt de elendigste karsdragere under sin svakhet. 

De var sengeliggende på tredje året, det var nesten intet ledmat 

på dem uten at det var angrepet, ag mange ben verket av deres legeme.» 

Til stedfarens berømmelse la presten til at han sparte hverken kjærlig 

omsorg eller bekastning far å hjelpe dem, ag han lat dem begrave på 

en både hederlig ag anstendig måte. Også barnas farmyndere, Mikkel 

Stubjar ag Gunder Aamat, ga søknaden sin anbefaling, ag Erik Rud 

fikk det han bad am. 

I 1766 delte han så garden. Han salgte halvdelen til stedsØnnen 

Bernt Orning Berg, ag det ble samtidig satt app kantrakt mellam ham 

og stedfaren am hva hver av dem skulle ha av garden. På sin side salgte 

Bernt Bergs adels- ag løsningsretten til stedfaren far den delen denne 

hadde igjen. Far den parten Bernt kjøpte, betalte han 311 daler 2 mark 

22 skilling, men han skulle ha igjen 800 far rettighetene han salgte til 

den andre. Det kunne ikke være prisen i ag far seg sam gjarde at Bernt 

Bergs kuratal', Christaffer Haretan, pratesterte mat den siste handel. 

Men selgeren hadde i virkeligheten fått dette belØp, sa han. Dessuten 

var handelen agså kammet i stand uten at han visste am det. Protesten 

ble ikke tatt hensyn til. 

Men ut av disse transaksjoner gikk Berg gard delt i ta, ag partene 

er ikke kammet sammen siden. Sam vanlig skal vi siden følge hver 

enkelt, men først appgavene aver hva garden har gitt under ett både før 

ag etter den ble delt: 

1657 1666 1723 1865 1875 

Hester 3 2 3 3 7 

Starfe 15 14 15 13 34 

Sauer 9 8 12 13 26 

Geiter 6 6 10 

Griser 3 4 4 

Karnutsæd, tnr. 9 12% 36 G / s 67 

Pateter 7% 9 

Høylass 36 

806 

( 

Det har ikke vært seter til garden, men lenge tilbake hadde den 

kvern. Den ble imidlertid betegnet sam udyktig både i 1666 ag 1723, ag 

siden har vi ikke hØrt mer am den. Berg hadde skag både til salgstømmer, 

tjærebrenning ag husbruk, het det i 1666, ag garden betalte da 

i tiende 1 tn. blandkarn, 3 tnr. havre, 1/92 tn. hummelkarn, 3 merker 

lin ag 16 merker ast. 

I 1705 var det en tvist am grensen mellam Berg ag Finstad. Den var 

ikke mer skarp enn at eierne på begge sider sa de ville rette seg etter de 

grenser sam ville bli trukket app. Men de gamle grensemerkene var blitt 

borte, ag så var det litt usikkerhet am hvar de hadde stått. Skjønnet 

fant en middelvei, hagg kryss i et par furuer ag påla eierne når vinteren 

kam, å kjøre stein fram så de kunne få lagt app varige grensemerker. 

Gad gard, ingen mangelag lett skyld het det am Berg i 1802. 

Den gamle slektslinje på Berg ble brutt i ag med delingen. Det var 

bare en kart tid den haldt seg før den ble barte. Selv am en datter Erik 

Rud ag CharIatte Amalie hadde, står sam etslags bindeledd mellam den 

gamle ag den nye ætt, hørte hun ikke til den gamle. Det ble heller ingen 

av hennes etterslekt sam gikk av er i den nye linjen. 

Den gam l e ætt. 

I Amund, bruker av Berg omkring 1610. Neste bruker er hans sønn. 

Il Hans Amundsen Berg, bruker av garden 1612-1643 

1. A r v e Hansen (neste bruker) 

2. Lars Killingmo er enten sØnn eller svigersØnn av Hans Berg 

III Arve Hansen Berg (Il, 1) f. omkr. 1601 d. omkr. 1671 g. m . datter av 

Engebret Gudmundsen Berger nordre 

1. Han sArvesen (neste bruker) 

2. Amund Arvesen 1655 d. fØr 1693 

3. Peder Arvesen 1658 d. omkr. 1707 g. m. Aagot Torgeirsdatter kanskje 

fra Naddem i HØland f. omkr. 1671 d. 1742 (til Berger nordre) 

IV 

Hans Arvesen Berg (Ill, 1) 1643-1714 g. m. Marte Halvorsdatter 

Haneborg nordre 1660-31/3 1736 

1. Arve Hansen 1688-1725 

2. Anne Hansdatter g. m. Anders Paulsen Kjus, Nes 

3. Ragnhild Hansdatter 1691-1768 g. 1. Christoffer Christoffersen 

Hareton 1687-8/9 1742, 2. 1745 dragon Tore Larsen, Mysen, 

1715-9/8 1783 

4. H a l vor Hansen (neste bruker) 

5. Amund Hansen, kvartermester, 1696-8/7 1737 g. 1. 1725 Goro Larsdatter 

Nordby 1704-1729, 2. 1731 enke Elisabet Nilsdatter Svarstad 

1755-22/ 1741 (til Svarstad) 

6. Gunhild Hansdatter 1698 g. 1729 Gudmund Jensen Lokshaug 1689-1756 

807

Bergs eng, og Ole Andersen skulle ha det som lå nord for denne. Ellers 

skulle han ha sørdelen av Mellomjordet, norddelen av Enkejordet, vestre 

delen av Kuhagen, søndre del av Slettenga og østre del av Nordenga. 

I utmarka skulle Ole Andersen ha det som lå øst for en linje fra gjerdet 

mellom Berg og Eikeberg til Eikebergs kirkevei. Av skogen som lå nord 

for denne linje, skulle kjØperen ha østre delen, og av skogstykket Holtet 

skulle han ha den østre. Ole Andersen døde på Berg, og da også enken, 

som var fra Stubjar, dØde ble garden solgt ved auksjon til Halvor 

Olsen Berg. 

Kjøperen var fØr eier av den andre parten under dette lØpenummer. 

Denne hadde Halvor Killingmo i 1837 solgt til svigersønnen Ole Larsen 

Romhus, og etter hans dØd satt enken med garden som hun fikk på 

skiftet. Fra henne gikk den så over til sØnnen Halvor Olsen. Dette er 

bnr. 1. Halvor Berg hadde sØnnen Gabriel, og han tok som eneste arving 

over da faren var dØd. 

Fra begge disse eiendommer gikk det tidlig fra noen parter som ble 

solgt til eieren av det senere bnr. 2. Gnr. 43 bnr. 1 og 8 har i dag en 

skyld av mark 3,87. Arealet er 160 da. innmark og 60 da. skog. Besetning 

i 1951 2 hester, 10 kyr, 4 ungdyr og 1 gris. I 1875 hadde Halvor Berg 

1 hest, 6 kyr, 2 ungdyr, 3 sauer og 1 gris. Han sådde 1f2 tn. hvete, 11f2 tn. 

rug, 21f2 tnr. bygg, 10 tnr. havre, % tn. vikker og 80 skålpund grasfrø, 

satte 2 tnr. poteter og brukte l/S mål jord til rotvekster. 

Som vi vet, har Gabriel Berg også hatt Stubjar søndre, og både her 

og på Berg har han bygd mye og drevet jorda godt. Gabriel Berg har 

også vært mye med i bygdestyret i Aurskog. 

Ætten 

var den samme på nordre og søndre Berg også etter delingen. Etter hvert 

er den dog blitt borte fra de andre gardene. Men her på nordre har den 

vært den samme hele tiden. Vi tar derfor hele listen her, men gjør 

merksam på at første leddet her hørte heime på Berg søndre. 

810 

I Kristen Amundsen Mork mellom 1707-1794 g. 1. Siri Pedersdatter, kanskje 

fra Gjestad i Fet som Kristen brukte en tid, 2. 1756 Berte Andersdatter 

KjØlstad f. 1734 

1. Amund Kristensen 12/4 1736-4/7 1755 

2. Peder Kristensen 13/2 1738 d. s. år 

3. Lisbet Kristensdatter d. fØr 1786 g. 1764 Gulbrand Torgersen 

FjØs i Båstad 

4. Berte Kristensdatter g. m. Sven JØrgensen LØhren i HØland 

5. Peder Kristensen 1749-1785 g. 1774 Marte Pedersdatter Fossum 

28/2 1748 (Hadde Mork mellom i Blaker) (Hun g. 2. Lars Nilsen 

Hogset) 

6. Siri Kristensdatter 12/9 1757 d. fØr 1786 g. 1774 Finn Hansen FjØs, 

Båstad 

7. Anne Kristensdatter 10/11 1759-29/5 1777 

8. Helene Kristensdatter 4/9 1762 d. s. år 

9. A m u n d Kristensen (bruker på Berg nordre) 

10. Marte Kristensdatter 12/1 1768 g. 1785 Ole Kristoffersen Olerud 

27/7 1760 (til Berg sØndre) 

10 a. Kristian Olsen 1766-1768 

10 b . K l' i sti a nOlsen 1788-29/10 1858 g. 1811 Inger Marie Hansdatter 

Stubjar 1790-29/3 1868 (Berg sØndre) 

10 bL Berte Marie Kristiansdatter 7/9 1812-12/4 1884 

g. 1. 1833 Kristian Paulsen Aanerud 2/1 1814-24/4 

1835, 2. 1837 Lars Olsen Jar 1810-20/4 1888 

10 b 2. Ole Kristiansen 12/6 1815-25/3 1817 

10 b 3. Anne Sofie Kristiansdatter 8/3 1818-1/9 1884 g. 1842 

Hans Hansen Huseby lille 11/5 1812-7/4 1880 (til 

Armoen) 

10 b 4. Andreas Kristiansen 12/11 1823-18/2 1892 g. 1846 

Karen Johanne Engebretsdatter Finstad 1822-12/6 1888 

(til Finstad store) 

10 b 5. H a l vor Kristiansen 11/5 1824-19/ 4 1901 g. 1849 Barta 

Pedersdatter Gunhildrud 24/6 1824-10/10 1898 

(Hadde også Stubjar nordre) 

a. Inger Marie Halvorsdatter 1849-27/9 1936 g. 1871 

Edvard Pedersen TØnsberg 1841-2/12 1908 

b. Karoline Mathea Halvorsdatter 24/3 1851 

c. Bolette Hedvig Halvorsdatter 16/11 1855-1/9 1925 

g. 1887 lensmann Nikolai Johansen LØhren f i HØland 

1857 d. på Hogstad 25/12 1922 

10 b 6. Kasper Kristiansen 29/10 1828 g. 1850 Barta Halvorsdatter 

Nordby på Hoggrum 11/ 1829 

10 c. Berte Sofie Olsdatter 31/7 1792 g. 1829 Ole Steffensen Larsbraaten 

f. 1789 

10 d. Kristen Olsen 1795-1797 

10 e. Anders Olsen 1798-11/7 1817 (Over ham liktale, skrev presten 

i kirkeboken. En slik merknad finner vi ellers bare ved de aller 

fØrste kvinner og menn i bygda. Det er vanskelig å tenke seg 

at det var 19-åringen personlig som hadde gjort seg fortjent til 

denne heder. Det må vel være familien eller slekten som skulle 

æres. FØr han dØde, hadde Anders bedt om at hans sØstre Berte 

Sofie og Anne måtte arve ham) 

811

812 

10 f. Anne Olsdatter 1801 g. 1822 SØren Kristian Aamot av Enebak 

f. 1802 

10 g. Kristen Olsen 1805-1806 

10 h . Kristine Olsdatter 1807-1808 

11. Kristine Kristensdatter 4/12 1770-1797 g. 1790 Ole Hansen Ekeberg 

11/10 1760 

12. Ole Kristensen 22/5 1776-19/6 1866 g. 1. 1806 Berte Olsdatter Dæli 

1786-1812, 2. 1813 Kari Larsdatter Olerud 1789-22/6 1866 (til Dæli) 

Il Amund Kristensen Berg (I, 9) 1764-28/4 1818 g. 1. 1781 Randi Kristine 

Eriksdatter Rud (eldste ætteliste Berg VII, 1) 25/1 1760-1784, 2. 1785 

Kari Kristoffersdatter Olerud 12/11 1752-4/8 1829 

1. Anne Lovise Amundsdatter 1782 g. 1802 Nils Taraldsen Lystad av 

SØrum 

2. Charlotte Amalie Amundsdatter 1784-1785 

3. Randi Kristine Amundsdatter 1785-6/5 1850 g. 1806 Halvor Olsen 

Killingmo nedre 1779-17/6 1847 (Deres datter var g. m. bruker Ill) 

4. Kristine Amundsdatter 1787-16/12 1881 g. 1807 Jon Hansen Borstad 

sØndre 14/3 1778--9/11 1860 

5. Kristen Amundsen 4/2 1792 d. s. år 

III Ole Larsen Romhus 1809-2/5 1849 g. 1836 Marte Sofie Halvorsdatter 

Killingmo (datter av Il, 1) 21/3 1813-5/7 1878 



3. Lars Kristian Olsen 2/7 1840 

4. Berte Kristine Olsdatter 18/11 1842 

5. Anne Mathea Olsdatter 1844-26/2 1859 

6. Ole Olsen 28/12 1846 

7. Oleanna Marie Olsdatter 25/8 1849-9/6 1920 g. 1874 Lars Kristian 

Andreassen Lotterud 20/7 1849-22/5 1920 

IV Halvor Olsen Berg (Ill, 2) 12/12 1838-8/9 1923 g. 1868 Karoline (Karen) 

Gulbrandsdatter Stubjar 4/4 1831 

1. Ole Halvorsen 9/12 1868-27/1 1869 

2. Ga b r i e l Halvorsen (neste bruker både av Berg nordre og Stubjar 

sØndre) , 

V Gabriel Halvorsen Berg (IV, 2) 22/2 1871 g. 1898 Anna Josefine Halvorsdatter 

Berger 13/2 1871-14/3 1939 

1. Hans Bernhard Berg 20/ 2 1899 

2. Halvor Olaf Berg 30/10 1900 

3. Aggi Otilie Berg 30/10 1900 

4. Arne Guttorm Berg 15/8 1904 g. 1933 Borghild Sofie Pedersdatter 

Meluken, Blaker, 10/9 1907 

5. Kristian Fredrik Berg 8/6 1906 

6. Ole Georg Berg 30/8 1907 

7. Ivar Øivind Berg 9/2 1909 g. 1950 Karen Ingrid Kristiansdatter Kvevli, 

Blaker , 6/1 1918 

8. Gerda Amalie Berg 29/5 1910 g. 1948 Ole Olaisen Engen 6/1 1904 

9. Inger Lovise Berg 26/3 1913 

10. Dagny Therese Berg 18/7 1915 g. m. Villiam Halfdan Veidel 

11 . Rolf Øivind Berg 21/2 1917 

Fosberg var en liten plass under Berg nordre. Den var ikke tatt opp 

i 1865, men i 1875 bodde Andreas Brynilsen der. Plassen hadde ingen 

besetning da, men det ble sådd 3 skjepper havre og satt 1% tn. poteter. 

Andreas Brynilsen var f. i 1827 og døde 19/7 1900. Han var gift med 

Marte Kristiansdatter f. 1852, d. 28/ 1882. Vi vet om disse barna: 

1. Bernt Herman Andreassen 1853 

2. Karoline Andreasdatter 1855 

3. Maren Oline Andreasdatter 1858 

4. Berte Andreasdatter 1860 

5. Kasper Anton Andreassen 1863 

6. Anne Mathea Andreasdatter 1866 g. 1896 mekaniker Hans Eriksen 

Wethal f . i Ullensaker 11/ 3 1867 

7. Otto August Andreassen 19/8 1872 

8. Gunda Andreasdatter 10/ 6 1876 d. s. år 

9. Kristian Andreassen 14/ 8 1877 

Berg mellom, gnr. 43 bnr. 2. Det er nevnt før at Jon Hansen Borstad 

som svigersønn på Berg tok over halvdelen av Berg nordre. I 1826 solgte 

han eiendommen i to fordelinger. Plassen Korsmo med 3/4 lispund 

i skyld ble solgt til Kristian Tomassen, det andre han hadde igjen 5% 

lispund, ble solgt til kirkesanger Gulbrand Gulbrandsen. Gulbrandsen, 

som var svoger av Kristian Olsen på Berg søndre, kjøpte etter hvert 

flere parter av Berg nordre både av bnr. 1 og 8 så hans eiendom ble Økt 

meget betydelig. Da han var dØd, gikk eiendommen over til hans eneste 

datter som var gift med Ole Kristoffersen Huseby i Blaker. Han hadde 

forpakter på Berg, nemlig Ole Sørensen, og i 1893 ble garden solgt til 

o hans to sønner Sigvart og Johan Berg som delte den mellom seg. Den 

del Johan Olsen tok over, fikk bnr. 10. Etter Johan Olsen var dØd, gikk 

hans eiendom tilbake til broren. Han overlot garden i 1922 til sØnnen 

Ole, og i 1926 ble bnr. 2 og 10 fØyd sammen igjen også i matrikkelen og 

fikk bnr. 2. I 1951 overlot Ole Berg garden til datteren og svigersønn. 

På denne eiendom hadde Ole Sørensen i 1875 en besetning på 3 hester 

- den ene under 3 år - 5 kyr, 3 ungdyr, 12 sauer og 1 gris. Han 

sådde % tn. hvete, 1 % tn. rug, 3 tnr. bygg, 16 tnr. havre, % tn. vikker 

og 50 skålpund grasfrø, satte 3 tnr. poteter og brukte 1/8 mål jord til 

813

otvekster. Garden har 267 da. innmark og 150 da. skog. Besetningen 

i 1951 var 2 vaksne og 2 unghester, 18 storfe, 6 ungdyr og 17 g-riser. 

Skylden er mark 6,08. 

Den nye ætten 

I Ole SØrensen 1833-:-9/ 10 1914 g. m. Anne Serine Engebretsdatter f. i Udnes, 

Nes, 1835-10/ 4 1896 

1. Sig var t Olsen (neste bruker) 

2. Johan Olsen (til bnr. 10) 1867-12/2 1902 g. 1891 Gusta Sofie Anders· 

datter Ullerud 21/1 1866-21/4 1894 

2 a. Olaf Johansen 2/ 11 1892 

2 b. Berta Gunhilde Johansdatter 17/ 3 1894 

3. Mathilde Bolette Olsdatter 1869-30/ 4 1936 g. 1. 1892 Kasper Otto 

Engebretsen Ullerud 3/4 1869-28/ 11 1892, 2. 1895 Kristian Emil 

Engebretsen Ullerud 19/1 1871 (ekteskapet opplØst) 

4. Josefine Otilie Olsdatter 1872 

5. Anette Sofie Olsdatter 1872 

Il Sigvart Olsen Berg (1, 1) 1864-17/ 5 1918 g. 1889 Karoline Emilie Andreasdatter 

Sæther Berg 1857-4/ 4 1935 

1. O l e Sigvartsen (neste bruker) 

2. Bolette Sofie Sigvartsdatter 19/2 1893 g. 1916 Johan Hagbart Pedersen 

Ekeberg 31/8 1889 

3. Andreas Sigvartsen 29/7 1897, landhandler ved Kjellingmo, g. 1921 

Ragnhild Helene Guneriusdatter Killingmo 15/1 1900 

III Ole Sigvarts en Berg (Il, 1) 23/ 6 1889 g. 1921 Borghild Lydia Gunerius· 

datter Killingmo 11/2 1898 

1. Ber i t O t i l i e Berg (g. m. neste bruker) 

IV Per Johannes Olsen Vormeland f. i Hoff, SolØr, 2/ 5 1920 g. 1944 Berit 

Otilie Ols datter Berg 8/ 9 1923 

1. Gorund Berg Vormeland 4/1 1945 

2. Ola Berg Vormeland 13/ 3 1947 

Eiendommer som er skilt fra 

Korsrno, gnr. 43 bnr. 5. Husmannsplassen Korsmo av Berg er nevnt 

første gang i 1752 da Nils Larsen skiftet etter sin kone Berte Engebretsdatter 

som var dØd 40 år gammel. Så var Hans Jakobsen her, kommet 

antagelig fra TrØgstad og gift med Kersti Hansdatter. Hans Korsmo 

døde i 1763. ToUef Hansen og Mari Eriksdatter var de neste, i 1801 het 

brukeren Johannes Pedersen, konen, som var hans andre, het Kari 

Sørensdatter, og de hadde datteren Berte f. 1794. 

I 1819 kom Kristian Tomassen som var fra Rødenes, til Korsrno, og 

814 

o 

han fikk kjØpt plassen, først den delen som hørte Berg mellom til, i 1847 

også det som hadde ligget til Berg nordre. Hans familie er den første vi 

behøver å notere her: 

I Kristian Tomassen f. i RØdenes 1785-24/ 12 1867 g. m. Marte Hansdatter 

f. i Aurskog 1791-26/ 9 1869 

1. Hans Kristiansen 1816-28/7 1876 

2. Kri sti a n Kristiansen (neste bruker) 

3. Ellen Marie Kristiansdatter 27/ 111823 g. 1851 Kristian Olsen Jarsholtet 

4. Helene Kristiansdatter 9/10 1827 g. 1853 Andreas Kristiansen Kvaksrud 

f. 1828 

5. Johan Kristiansen 6/ 9 1832 

Il Kristian Kristiansen Korsmo (I, 2) 1/ 2 1820-13/ 5 1874 g. 1855 Berte 

Tollefsdatter Fjeld f. 1830 

1. Kasper Kristiansen 12/ 12 1858 

2. Anne Bolette Kristiansdatter 10/4 1861-8/1 1880 

3. Martin Kristiansen 12/ 6 1864 

4. Ole Ludvig Kristiansen 14/ 2 1867-16/12 1880 

Kristian og Johan Kristianssønner Korsmo kjØpte i 1853 av Berg 

nordre havnehagen Flaren som de delte. I 1860 delte de også Korsrno, 

det vil si det Karsmo som hadde hørt Mellom-Berg til. Korsmo av Berg 

nordre tok Kristian Kristiansen over alene. Det er Korsmo nordre det 

handler om her. Etter at eiendommen ble solgt ved auksjon i 1872, kom 

den på handel mange ganger. I 1875 var det omtrent øde her, bare veversken 

Karen Kristiansdatter bodde her som inderst. Siden 1919 har det 

vært 5 eiere av nordre Korsrno. I 1948 ble eiendommen kjØpt av Sverre 

Safvenbom. I 1949 ble de enkelte matrikkelnummer 3, 4 og 5 fØyd sammen 

til ett, bnr. 5 med en skyld av 98 øre. Eiendommen har 60 da. innmark 

og 40 da. skog. 

Det er ikke nødvendig å ta med de mange som har hatt eiendommen 

i mellomtiden. Vi tar bare den siste eiers familie: 

Sverre Safvenbom 3/ 3 1912 g. 1937 Aase Marie Fridtjofsdatter Fossen 9/12 1912 

1. Vivian Safvenbom 10/3 1938 

2. Mona Safvenbom 5/10 1939 

Korsmo søndre, gnr. 43 bnr. 7, har opprinnelsen i det Korsmo som 

Kristian Tomassen i 1827 kjøpte av Johan Borstad. Senere har det altså 

fått lagt til en part av Floren. Det var Johan Kristiansen Korsmo som 

hadde dette bruk etter faren, men han solgte det i 1865 til Halvor Kristiansen 

Berg (Stubjar). I 1880 ble eiendommen solgt til Ole Pedersen, 

815

til Gunnildrud. Kjøperen i 1800 var Lars Nilsen Hogset. Han reiste like 

etter sak mot selgeren, som skulle ha holdt tilbake et ikke lite stykke 

jord uten å gjøre kjøperen oppmerksom på det. Det gjaldt en havnestrekning 

som naboen Amund Berg hadde fått leid, og selgeren ble ved 

dom tilpliktet å gi skjøtet en påtegning om at det skulle være med. 

Under saken hadde selgeren tilbudt seg å ta att garden for det Lars 

Nilsen hadde gitt, og det lå mer i dette enn kanskje kjøperen ante dengang. 

Samme året var det nemlig Ole Kristoffersen - på vegne av sØnnen 

- reiste odelssak for å få garden tilbake. Det er nevnt alt at det 

ble forlik. Ole Kristoffersen skulle få att garden for det Lars Nilsen 

hadde gitt, men Nilsen skulle få ta med seg bl. a. en 2 etasjes kakkelovn, 

kvernen i kvernhuset, halvdelen av hustØmmeret og noen takstein. 

Til løsningen sØkte Ole Kristoffersen offentlig lån og fikk takst på 

garden. Skjønnet sa at Berg kunne fØ 4-5 hester, 20-22 naut og småkrøtter 

i forhold, og det kunne såes omkring 30 tønner korn. Den hadde 

3 husmannsplasser som kunne fØ 6 naut og småkrøtter og så 9-10 korntønner. 

Skogen var god og veksterlig, og fikk den stå i fred, kunne der 

hogges både til salg og husbruk uten skade. Innmarken på gard og 

plasser ble taksert til 1500 rdl., skogen til 300 og husene til 200 daler, 

2000 ialt. Skjøtet i 1802 ble gitt til Ole Bergs sØnn Kristian, men han var 

bare 14 år enda, og· det var faren som var den reelle besitter. 

Ole Berg og Amund Berg var dobbelt svogre, for den ene var gift 

med den andres søster. Men bare godt var ikke forholdet mellom dem 

likevel. Verst var det kanskje da Amund Kristensen beskyldte svogeren 

for å være en tyv og skjelm, men så fikk han også betale for det, 40 daler 

i omkostninger og tilbakekallelse. Et par stevninger ellers var det 

også, den ene gang gjaldt det eiendomsgrensene, men det endte begge 

ganger med forlik. 

Kristian Olsen tok etter faren over garden som hadde vært hans 

helt fra 1802, og han brukte den til i 1847 da han overlot den til sØnnen 

Andreas. Denne brukte Berg en tid, men siden tok han over Finstad store 

hvor hans kone var fra, og i 1869 solgte han Berg til Andreas Hansen 

Sæther fra Setskog. En ny slekt var kommet til Berg. 

I 1875 hadde Berg en besetning på 5 hester - 2 under 3 år - 1 okse, 

10 kyr, 7 ungdyr, 11 sauer og 2 griser. Det ble sådd 2 6 / 8 tnr. rug, 31f2 tnr. 

bygg, 25 tnr. havre, l/S tn. vikker og 100 skålpund grasfrø, satt 4 tnr. 

poteter og brukt litt jord til rotvekster. Garden har 400 da· innmark, 

80 da. beite, 360 da. produktiv skog og 30 da. annen utmark. Besetning 

818 

ifØlge Norske Gardsbruk 4 hester, 27 storfe, 15 småfe og 10 griser. De 

fleste av driftsbygningene på garden er bygd etter den nye eier tok over .. 

Garden har en skyld av mark 12,06. 

Den nye ætt 

I Andreas Hansen Sæther, Setskog, 1828-5/ 3 1900 g. m . Bolette Sofie 

Kristiansdatter f. i HØland 1828-11/8 1899 

1. Hans Andreassen 1855-4/ 4 1876 

2. Karoline Emilie Andreasdatter 1857-4/ 4 1935 g. 1889 Sigvart Olsen 

Berg 1864-17/5 1918 

3. Carl Emil Andreassen 1860-2/9 1941 g. 1900 Anna Margrethe Olsdatter 

Eid 27/ 1 1877-18/ 9 1937 (til Eid i Blaker) 

4. M i l i.a n Andreassen 1863-6/ 9 1947 

5. Joh a n Andreassen (neste) 

6. Karoline Andreasdatter 1868 

7. Alvilde GUnda Sofie Andreasdatter 6/5 1873 g. 1918 Gunnar Halvorsen 

Kolstad f. 1891 

Il Johan Andreassen Sæther Berg 1867 g. 1908 Karen Johanne Olsdatter 

Mork (Mork vestre) 30/ 3 1868-9/12 1946 

1. M art a S o f i e Sæther Berg (g. m. neste bruker) 

III Gunnar Engebretsen Aasnes 8/ 1 1896 g. 1933 Marta Sofie Johansdatter 

Sæther Berg 23/ 2 1910 

Eiendommer som er skilt fra 

Bl'edvold, gnr. 43 bnr. 11. Gabriel Kristoffersen het den første vi vet 

om på Bredvold av Berg, og han kom her omkring 1740. I 1751 skiftet 

han etter Berte Pedersdatter for å gifte seg igjen med Berte Klausdatter 

Ramdem, som var enke. Hun dØde på Bredvold i 1760. Hvor det ble av 

Gabriel og barna vet vi ikke. Han skiftet forresten også etter Berte 

Klausdatter, så han måtte være ment på å gifte seg nok engang selv om 

han ikke kunne være langt fra de 60. Ole het han som kom etter Gabriel 

Kristoffersen, konen het Anne Nilsdatter, mer vet vi ikke om noen av 

dem. I 1801 var Peder Olsen og Eli Olsdatter brukere her. Han dØde 

i 1806, og så satt skredder Anders Nilsen med Bredvold til i 1842 da han 

dØde. Hans kone het Lisbet Hansdatter. Fortsatt skiftet brukerne av 

Bredvold ofte, kanskje enda oftere enn før. Ole Larsen het brukeren 

i 1865 og både han og familien ellers var fra Nes. I 1875 var Hans Larsen 

og Anne Kristoffersdatter der. Her var familien fra Blaker. I 90-årene 

var Anton Eriksen bruker på Bredvold, og omtrent samtidig med at han 

819

AURSKOG BLAKER - Norsk på nett

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?