Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen

More documents

Recommendations

Info

5 Tekst og foto: David Brand Førsteinntrykket av et hus vil ofte ikke gi mange indikasjoner om bygningens utvikling, en historie som kan være temmelig komplisert. En nærmere granskning kan derimot gi svar på hva som kan forventes ved en mer inngående undersøkelse. Handelshuset i Drøbak er intet unntak, og vi skal her bruke bygningen som et eksempel på hva som kan «leses» ut av et hus. Sammensatt bygningskropp Det er flere umiddelbare indikasjoner på forandringer som har skjedd med Handelshuset opp gjennom tiden. Det første visuelle overblikket understreker husets kompleksitet med en Synlig sprekk med avbrekk i murverket, huset følger terrenget. sammensetning av flere bygningskropper. Tidligere var det mer vanlig enn i dag at en bygning fulgte terrenget. Høydeforskjeller i fundamentet som følge av et fallende terreng, gir også forklaring på høydeforskjellene på gulvene inne i huset. Ofte kan dette bety at to forskjellige bygninger er bygget inntil hverandre på forskjellig tidspunkt og senere slått sammen under ett felles tak. Overgangen er oftest markert med en synlig sprekk med avbrekk i murverket mellom to grunnmurer og et brudd i vannbordet, som her på Handelshuset. Dette bekreftes ytterligere ved ekstra brede laftekasser. Dette skjuler vanligvis dobbelte laftevegger, eller sagt på en annen måte, at to bygninger er blitt bygd tett inntil hverandre. På Handelshuset er dette meget tydelig på fasaden. Årsaken kan for eksempel være at den ene
6 Her ser man tydelig dobbel laftekasse og skjøt i takgesimsen. bygningen er flyttet fra et annet sted og blitt et tilbygg til et allerede eksisterende hus. Om man ser nærmere på takgesimsen og takflaten på samme sted, er det tydelig at det er gjort et forsøk på tilpassing som har etterlatt seg tydelige spor. Generelle og lokale kjennetegn De ulike stilepokene har karakteristiske kjennetegn som kan gi en indikasjon på alder og forandringer i husets historie. Visse karakteristika plasserer bygningselementene inn i en bestemt periode og dermed også inn i en bygningshistorisk rekkefølge. Stiltrekkene gjelder hele landet, men med lokale nyanser. En titt i nabolaget vil ofte vise fellestrekk som med sikkerhet kan være datert på et annet hus i området. Et godt eksempel er takformen på Handelshuset som viser den karakteristiske bratte vinkelen og vippen på gesimsen, noe som er godt kjent fra andre hus fra slutten av 1700-tallet i Drøbak og ellers i området rundt Oslofjorden. Et annet eksempel på et viktig stilhistorisk kjennetegn er vinduenes utforming. Smårutete vinduer kan stort sett dateres til 1700-tallet og et stykke inn på 1800-tallet. Rutene ble større og med tre glass i høyden først rundt 1800 da empirestilen kom på moten i Europa, og denne vindusutformingen holdt stillingen inntil midten av 1800-tallet. Glasset i vinduene ble enda større da krysspostvinduene kom i siste halvdel av 1800-tallet. Handelshuset har alle de tre vindusformene representert, noe som viser en bygningshistorisk utvikling fra 1700-tallet og frem til slutten av 1800-tallet. Det er derfor temmelig sikkert at den eldste delen av bygningen ble oppført en eller annen gang før 1800. Deretter kom en utbyggingsperiode på begynnelsen av 1800-tallet med introduksjonen av empirevinduene og deretter en ombygging senere på 1800-tallet, representert ved krysspostvinduene. En ny runde med oppussing fant sted rundt 1900 med to tre-fags vinduer i stuen i 2. etasje, og til slutt innsetting av moderne, sprosseløse vinduer i vår tid. Hang til symmetri Mennesker i den vestlige verden har siden antikken hatt en hang til symmetri. Dette resulterer ofte i forvirring for senere generasjoner som skal «lese» en bygning i ettertid. Symmetri var mye brukt for å skape en helhet og kamuflere en sammensetting av forskjellige bygningskropper. Dette er godt illustrert på gårdens gatefasade med en bevisst bruk av balanse og symmetri i plasseringen av blant annet vindus- og døråpninger. I tillegg var det opprinnelig tre store piper symmetrisk plassert på mønet. Denne hangen til symmetri er spesielt tilknyttet klassisismen og første halvpart av 1800-tallet, og det er naturlig å forvente at noe har skjedd med Handelshuset under denne perioden. Denne teorien underbygges av at deler av planen er en typisk midtgangsplan, det vil si en gjennomgående gang med oppholdsrom på begge sider. En midtgangsplan er symmetrisk og kan dateres til empiretiden på begynnelsen av 1800-tallet.
Page 1: 4 Fasaden sett fra torget med den k
Page 5: 8 slik som for eksempel listverkets

Handelshuset i Drøbak - Fortidsminneforeningen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?