Les anmeldelsen av Bjørn Davidsen i Bergensposten, s ... - NORDIKI

Erling Gjelsvik:
Minnenes Palass
1.
Medgang, motgang, sorg og sinne –
Hvem kan huske alt som var?
Hvem var mor, og hvem var far?
Selv om den slags kan man tvile.
Hvem skal være folkets minne?
Hvem skal gi oss gode svar
når den siste i sin slekt
under kistelokkets vekt
endelig er stedt til hvile?
Evigheten husker lite.
Der den tause døden ruver
over lensmenn, futer, tjuver
er det ikke godt å vite
Hvem som hadde bondevett,
og lot nåde går for rett…
eller var en bondeplager,
blind for tårer, døv for klager:
en som med et hørbart grynt,
når han var i rette lune,
kjørte flekkekniven inn
for å flå et pisket skinn,
slik at Kongen fikk sin mynt.
Og en klynge sto i tunet,
uten fremtid, uten håp.
Futens karer tømte stuen,
stengte av, slo vann på gruen.
Kald er fattigdommens dåp.
Røyken står fra armods pust,
stinker råte, danner rust
på de blanke, skarpe minner
om det verste og det beste.
Alt vi en gang var, forsvinner.
Hvor skal tiden finne feste?
Når vårt liv er blitt til støv,
virvlet opp av nye trinn,
og vår glede ved å finnes
flagrer hen som vissent løv
i en høstlig virvelvind –
Hvem skal huske oss, og minnes:
Hvem var jeg? Og hvem var du?
Husmann, med en enslig ku?
Eller størst blant store karer,
stor i kjeften, pen i tøyet,
god for hundre våger fisk,
handelshus med pakkedisk …
alltid åpen for en risk!
Brakte lott og last i land,
skaffet landet gode varer.
Var du kjent som hedersmann,
eller rent ut sagt litt snusket –
eiekjær og pengegrisk?
Skrev du falskt, og har du løyet?
Ble du ansett som en høker
uten skikk på sine bøker,
slik at seks og seks ble tretten?
Fikk du bot i lagmannsretten?
Var du en av dem som fusket
Bergensposten 3 / 2012 3