Til knes i olje: En feltreportasje - Kystverket

kystglimt 

ETaTSaviS for kySTvErkET I Utgitt av Kystverkets Kommunikasjonsavdeling I kySTGLiMT 2 / 2007 

Til knes i olje: 

En feltreportasje 

SidE 8-9 

kystverkUka 2007 SidE 2-5 

På lag med NaSa SidE 10-11 

viktig avtale om kystsikkerhet SidE 15

Kystdirektørens 

hjørne 

Ein innertiar! 

KystverkUka 2007 gav full uttelling på 

alle vis. Å leggje eit slikt arrangement 

til Honningsvåg og Nordkapp er vågalt 

med tanke på vêret. Men det vart ei 

ramme rundt kystverksamlinga som 

ein knapt kunne tru var mogleg: 

Midnattssol, festpynta Honningsvåg 

og Barentshavet i godlune. Og når 

fagseminara var av så stor interesse at 

det vart vanskeleg å velje kva ein skulle 

satse på, då måtte dette bli vellukka. 

Som Kystdirektør fekk eg oppleve 

etaten som eitt lag. Vi steller med 

ulike fag og oppgåver, og vi er spreidd 

langs heile kysten. Men KystverkUka er 

med å skape lagkjensle. Spørsmålet er 

likevel om det blir for tett å ha ei slik 

veke kvart år. Det er argument som 

talar for å ha noko større avstand, og 

samstundes sjå litt nærmare på form 

og innhald. Det kjem vi til å gjere, 

sjølv om samlinga i Honningsvåg 

vart innertiar. 

Det er blitt nokre mindre kosmetiske 

endringar i etaten vår. Distriktsnemningane 

er historie. Kystverket 

har i staden fått fem regionar og fem 

regiondirektørar. Dei fem regionane og 

reiarlaget skal framleis ha namna sine: 

Kystverket Vest, Kystverket Nordland osv. 

Kystdirektoratet er blitt til Hovedkontoret. 

Endringane er gjort i samsvar 

med det som har skjedd for andre 

etatar i Noreg. Formålet er å få større 

likskap, og dermed gjere det lettare 

for publikum og brukarar. Eg har tru 

på at desse endringane er eit lite 

steg i riktig retning. 

Mykje har skjedd i Kystverket det siste 

halve året. Eg er glad for at vi har ”stått 

’an av”. Bruk sommaren og ferien til 

å komme frampå. Få lada batteria og 

smurt skroget! Og vit at god helse og 

godt humør har mykje til felles. 

Kirsti Slotsvik 

Kystdirektør 

Forsidefoto: Frå opprydningsarbeidet etter 

”Server”-havariet. (Foto: Eli Gunnvor Grønsdal) 

Mykje godt for hovud og sjel 

Det aller meste klaffa for både tilreisande og arrangørar då 

KystverkUka 2007 vart avvikla i månadsskiftet mai/juni: 

Sol ved framkomst, midnattssol på Nordkapp, faglege input, 

spanande opplevingar og sol ved avreise. 

Tekst/foto: kommunikasjons- og informasjonsavdelinga 

Med regionkontoret i Troms og Finnmark 

som vertskap vart dei kring 230 tilreisande kystverktilsette 

tatt imot på ein måte som berre 

finnmarkingar kan. Faktisk var heile samfunnet 

i Honningsvåg med på å legge til rette for minnerike 

dagar. Langopne butikkar, spesialmenyar og 

ein generell gjestfridom ein skal leite lenge etter, 

fylgde dei besøkjande gjennom dagane. 

Mykje god mat og sosiale løft vart ein naturleg 

og stor del av opphaldet, med det faglege som 

eit bakteppe for det heile. 

- Sjølve er vi veldig godt nøgde med dagane og 

avviklinga av både fagleg og sosialt program. 

Dei som har stått på for å få dette saman har 

gjort ein kjempejobb, sa John Evensen etter vel 

gjennomført kystverkveke. Undervegs i veka 

kunne han smykke seg med ein ny tittel, ettersom 

1. juni markerte at distriktskontora no er blitt 

regionkontor, og med regiondirektørar som leiarar. 

- Etter at alle var reist om fredagen, hadde vi ein 

felleslunsj på regionkontoret. Der fekk eg gitt 

honnør til og takka alle som har vore med. 

I tillegg troppa ordføraren opp på lunsjen, med 

blomar og takk til Kystverket for innsatsen med 

å marknadsføre Nordkapp kommune, seier 

regiondirektøren vidare. 

Evensen er klar når han rosar alle sine undersåttar 

ved regionkontoret. Han føler likevel at det 

er på sin plass å nemne spesielt Tor Egil Johansen, 

Grethe Karlsen og Randi Kristiansen, i tillegg til 

Toril Sandøy ved Kystverket Hovedkontoret. 

Ho har vore vekekoordinator. 

Som leiar for vertskapet var Evensen også i høgste 

grad med på å ta i eit tak; som kunnskapsrik 

guide, tilretteleggjar, talar og mykje meir. 

Og kva tenkte så han då veka gjekk mot slutten? 

- Veit du. Då eg takka den siste bussen av garde 

på Nordkapp, om natta til fredagen, då var det 

ei behageleg kjensle å sette seg i kystverkbilen 

og køyre heilt åleine frå Nordkapp og heim. 

KYSTGLIMT 2 2007 I SIde 2 

Det har vore hektisk både med planlegging og 

gjennomføring. Men då kjente eg at alt hadde 

gått som det skulle. Og kjensla var god, smiler 

Evensen, som dessutan vil nytte høvet til å 

overbringe ei helsing frå Rica-hotella og andre 

i Honningsvåg. 

- Dei helser og seier at dei kystverktilsette har 

vore særs behagelege gjestar. 

Fagleg og sosialt 

Fagseminara under KystverUka 2007 presenterte 

eit variert og spanande program for dei til saman 

236 personane som deltok. 

Tidlegare statsråd og noverande politikar, 

sosiolog og forfattar Gudmund Hernes, stilte som 

gjesteforelesar på den første fagseminardagen, 

i eit seminar som var felles for alle. Basert på si 

nye bok ”Med på laget” presenterte Hernes sitt 

syn på kvifor Noreg ligg i toppsjiktet på mange 

internasjonale undersøkingar for mellom anna 

levestandard, utdanning og fødselsratar. 

Av dei delte seminara var det ”Så lenge skuta 

kan gå – skip i krise” som trakk flest tilhøyrarar 

- med til saman 120 deltakarar. På fagseminaret 

blei ei hypotetisk grunnstøyting av MS ”Bulk” 

framlagd som bakteppet for presentasjonane. 

På tvers av faglege avdelingar vart ulike tilnærmingar 

lagd fram for å illustrera korleis 

trafikksentral, lostenesta, beredskapsavdelinga 

og juridisk avdeling ville ha gått fram. Juridiske 

omsyn kom i fokus på seminaret, der forelesarane 

mellom anna tok for seg inngrepsforskrifta og 

handleplikt i naudstilfelle der uønska hendingar 

finn stad utanfor den norske territorialgrensa. 

Intranett var tema under fagseminaret ”Trang 

fødsel – stor verden”, der nye moglegheiter 

innan interninformasjon og kommunikasjon 

ble presentert og diskutert. I tilegg kom det 

mange konstruktive innspel til forbetringar. 

Kystdirektøren nytta høvet til å oppmode fleire 

tilsette om å delta i publisering av fagstoff på 

intranett. 

Rundt 70 personar deltok på fagseminaret til 

økonomi- og administrasjonsavdelinga, der mellom 

anna inkluderande arbeidsliv (IA) stod på programmet. 

Dette vart etterfølgt av ei orientering om forslaget 

til livsfasepolitikk som skal leggjast fram i juni 

2007. På slutten av seminaret fekk deltakarane ei 

innføring i nyttige element innan leiing og utvikling 

av prosjekt. 

På dag to med fagseminar var det mange som 

fekk nyttige innspel til korleis ein med små omsyn 

kan få meir effektiv nytte av elektroniske verktøy, 

då temaet var smartjobbing. Også kartbruk i 

Kystverket var blant programpostane som deltakarane 

kunne velje mellom. I tillegg var fokus 

på slepebåtberedskap, nødhamn- og naudlossingsproblematikk 

tema i seminaret ”Alltid beredt”. 

Fagseminara vart avrunda med ei felles seanse, 

der temaet var ”Kystverket i øyeblikket”. 

Med programleiar Ola Stenvaagnes som los 

var ein i løpet av seansen innom områder som 

omdømme, kvalitet, tryggleik til sjøs, Kystverket 

som forureiningsmyndigheit, terrorsikring og ny 

hamne- og farvasslov. 

Vellukka vrimledag 

Kongekrabbesafari var den mest populære vrimleaktiviteten 

under KystverkUka. Fleire av deltakarane 

hadde meldt seg på så snart tilbodet vart kjent. 

Overskya ver hindra ikkje dei påmeldte frå å delta 

i naturopplevinga. Frå Honningsvåg drog to båtar 

ut med over 30 personar for å fiske den kjende 

kongekrabba. 

Dei som hadde meldt seg på raftingtur fekk og vere 

med på å henta opp krabbe, før dei drog vidare til 

Helnes fyr. Resten var godt nøgde då dei fekk grille 

og ete sin eigen krabbefangst. 

Fleire valde å gi seg ut til fots på gamlevegen frå 

Hornvika til Nordkapplatået. Dei som klarte den 

høge stigninga på 300 meter opp til platået vart 

løna på ekte nordkappvis, med sjampanje då dei 

kom i mål. Ei god naturoppleving fekk også dei som 

tok vegen til den unike fjellformasjonen Kirkeporten. 

Ein gjeng blei værande på Magerøya, der ein 

buss køyrde rundt til øya sine mindre tettstadar 

Karmøyvær og Skarsvåg, medan andre vrimla rundt 

i Honningsvåg. 

Av dei rundt 100 personane som deltok på 

vrimleaktivitetar avslutta mange på den lokale 

puben ”Bryggeriet”, der dei fekk ta seg ein ”John 

Evensen” – bryggeriet sitt eigeproduserte brygg 

- spesielt laga til Kystverket sitt besøk i Honningsvåg. 

Koseleg stemning rundt leirbålet på vrimledagen. Foto: John Morten Klingsheim. 

Ein engasjert Gudmund Hernes 

frå talarstolen i Honningsvåg. 

Regiondirektør John 

Evensen kan med 

rette vere stolt av 

KystverkUka 2007. 

KystverkUka 2007 

Hamna i Honningsvåg. 

KYSTGLIMT 2 2007 I SIde 3

Foto: Åsmund B. Nilsen 

KystverkUka 2007 

Foto: John Morten Klingsheim 


Foto: Per Helge Thom 

4 På kySTvErkUka: 

kva synes du om 

kystverkUka? 

Ole Arne Nilsen, Kystverket Midt-Norge: 

KystverkUka var heilt konge – både faglig og 

sosialt. Høgdepunktet var Nordkapp og den 

nordnorske humoren. 

Gry Karlsen Lunde, 

Kystverket Hovudkontoret: 

Eg synes det har vore kjempebra – både 

fagleg og sosialt. Eg er imponert over 

arrangørane og det dei har fått til. 

Eg valde ut eit fagtema som eg ikkje 

jobbar med til vanlig, og det gav meg 

eit godt innblikk i kva andre jobbar med. 

Jan A. Wiik, Kystverket Vest: 

Det har vore heilt fantastisk. Eg har vore i 

Honningsvåg før, for over 30 år sidan, og det 

var flott å komme tilbake. Vi vart møtt med god 

sørvis og eit godt gjennomført program, kor tidsplanen 

vart følgd til punkt og prikke. Høgdepunktet 

var det sosiale - særskilt reisa ut til og opphaldet på 

Nordkapp. Kystdirektøren har òg imponert meg. 

Ho har ei fin blanding av humor og alvor. 

Martin Zeiffert, Kystverket Sørøst: 

Utruleg bra! Eg er fascinert av dugnadsanda 

til arrangørane. Høgdepunkta har vore mange, 

men skal eg trekke fram noko må det nesten 

bli krabbesafarien og turen ut til Nordkapp. 

Veldig flott! 


Foto: Fred Gjøran Einvik 

Foto: John Morten Klingsheim

Gudmor Kirsti Slotsvik døper den nye losbåten ”Los 115” av Ålesund. 

- ingen synkende skute 

Kystdirektøren har gjort unna en hektisk introduksjonsperiode i Kystverket, og er så langt fornøyd med 

det hun har sett. – Det er betryggende for en leder å se at organisasjonen fungerer. Vi kan selvsagt bli 

enda bedre, men det er snakk om justeringer, sier Kirsti Slotsvik. 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

Vår nye kystdirektør har hatt nok å henge fingrene 

i siden hun tok over direktørroret etter Øyvind 

Stene i februar i år. Ved siden av å håndtere store 

nasjonale hendelser som Server-ulykken og vraket 

av den tyske ubåten U-864, har Kirsti Slotsvik 

brukt tiden til å bli bedre kjent med Kystverket. 

God mottakelse 

- Det har vært noen hektiske måneder med mye 

reising og mye å sette seg inn i. Men samtidig ser 

jeg at Kystverket er en god arbeidsplass, hvor jeg 

kommer til å trives og hvor jeg kan få utrettet noe, 

sier Kirsti Slotsvik, som er glad og takknemlig for 

den gode mottakelsen hun har fått. 


- Det er mange hyggelige og flotte folk i Kystverket, 

som har gitt meg en varm og åpen velkomst. 

Det setter jeg pris på. Selvsagt merker jeg at folk 

er nysgjerrige på meg og hva jeg kan utrette, men 

dette opplever jeg bare som positivt, sier Slotsvik. 

Justeringer 

Kystdirektøren har ikke hatt noen ambisjon om 

å revolusjonere Kystverket, og det ser hun heller 

ingen grunn til: 

- Gjennom min første tid i Kystverket har jeg erfart 

at dette så langt fra er noen synkende skute, 

snarere tvert i mot. Vi er en organisasjon i full 

fart, med mye kunnskap og gode arbeidsrutiner. 

Selvsagt kan vi bli bedre, men det er i første rekke 

snakk om å justere og profesjonalisere. Vi må 

stille oss spørsmålet: Hva er de små endringene 

som gjør at vi blir enda bedre?, sier Slotsvik og 

fortsetter: 

- Som i andre landsdekkende etater er det hos 

oss mange forskjellige interne kulturer, både på 

tvers og på langs. Dette er både en styrke og 

en svakhet. Vi må finne fram til det beste i disse 

kulturene og lære av hverandre. Her er det trolig 

behov for andre diskusjonsfora enn ledermøtet. 

Kanskje burde for eksempel regionene snakke mer 

sammen enn før. 

Gjennomgang av oppgaver 

Ledergruppen er nå i gang med en større 

gjennomgang av Kystverkets ulike oppgaver 

og ser etter eventuelle forbedringspunkter. 

Blant annet har Slotsvik ambisjoner om å gjøre 

beredskapsplanen om til en plan for hele Kystverket 

og ikke bare for beredskapsavdelingen. 

- Kanskje viser gjennomgangen at det 

også er ting Kystverket skal gjøre mindre av 

i tiden framover. Dette er en av de viktigste 

erkjennelsene i enhver organisasjon, 

spesielt i de offentlige, hevder Slotsvik. 

Spennende når det blåser 

Kystdirektøren tiltrådte stillingen i en periode 

hvor det var stor oppmerksomhet rundt Kystverket. 

Stikkordene er ”Server” og ”U-864”. 

Hun er fornøyd med måten Kystverket har 

håndtert disse sakene. 

- Gjennom min første tid i 

Kystverket har jeg erfart at 

dette så langt fra er noen 

synkende skute, snarere 

tvert i mot. Vi er en organisasjon 

i full fart, med mye 

kunnskap og gode arbeidsrutiner. 

- Jeg har blitt trygg på at vi har verktøy og 

folk internt til å håndtere slike saker. Men det 

er en utfordring for oss å ikke ta kritikken og 

usaklighetene som kommer opp personlig 

eller ”etatspersonlig”. Vi må huske på at 

denne kritikken vel så ofte er et resultat av 

andres interesser, for eksempel høstens 

kommunevalg, enn av vår håndtering av 

saken. Det må vi lære oss å leve med, sier 

Slotsvik, og utdyper: 

- Personlig synes jeg det er spennende når 

det ”blåser litt”, og det er noe vi må være 

forberedt på. Det kommer alltid nye havarier 

og trolig også andre vanskelige vrakhåndteringsoppdrag, 

kanskje allerede nå med 

vraket utenfor Skjervøy. Både operativt og 

strategisk må vi forberede oss som om dette 

er hverdagen, og innse at vi aldri blir 

helgenerklært for slike håndteringer. 

Men kanskje kan vi finne de små tingene 

som vi kan få ”kred” for når det ellers koker. 

Julaften i Honningsvåg 

Etter slike saker som medfører tøff politisk og 

mediemessig oppmerksomhet er det godt at 

en kystdirektør også har mer sosiale og langt 

hyggeligere plikter, som for eksempel å være 

med på KystverkUka i Honningsvåg. 

- Dagene i Honningsvåg var fantastiske. 

Jeg følte meg som et barn på julaften. 

Jeg er stolt over å lede en organisasjon som 

Øverst: Som kysdirektør tiltrekker man seg 

oppmerksomhet fra mange hold. 

Midten: Håndtering av media 

er en ikke ubetydelig del av 

kystdirektørjobben. 

Nederst: En engasjert kystdirektør på talerstolen 

under KystverkUka i Honningsvåg. 

får til et så fantastisk arrangement – både 

faglig, sosialt og rent praktisk. Arrangementet 

ga oss alle en fin anledning til å bli kjent 

med Kystverkets mangslungne virksomhet, 

og treffe folk vi nødvendigvis ikke snakker 

med til daglig, sier Slotsvik, som synes det 

spesielt var stas å få døpe den nye losbåten, 

”Los 115” av Ålesund: 

- Det var en veldig fin ramme rundt dåpsseremonien, 

med mange av våre ansatte 

til stede. Og den hypermoderne losbåten 

gav et godt signal til oss sjøl og omverdenen: 

Vi fornyer oss og er klar for framtida. 


Praksisplass 

på vardø vTS 

Sindre Søttar Farstad og Kim Kristensen 

fra Vardø videregående skole hadde i uke 

åtte utplassering hos Vardø Trafikksentral 

og Vardø Radio. Her er deres betraktninger 

etter skoleuken. 

Tekst: Sindre Søttar Farstad og Kim Kristensen 

Målet med utplasseringen er at vi skulle få dannet et 

utgangspunkt for videre utdanning og yrkesvalg innen IKT. 

For å klare dette var vi nødt til å ta del i arbeidet på 

arbeidsplassen. Dette var for å skaffe oss innblikk og 

erfaringer med rytme, rutiner og miljø i en reell arbeidssituasjon. 

I vårt tilfelle var det utplassering hos trafikksentralen 

og kystradioen i Vardø. Vi har fått litt kjennskap 

til forskjellige oppgaver både Telenor Radio og Vardø 

Trafikksentral holder på med. 

Det hele begynte med at vi kom på jobb og ble tatt i mot 

av personalet som var på vakt. Personalet var en gjeng 

med hyggelige folk, og vi ble tatt i mot med et smil. 

Deretter ble vi vist rundt på hovedbygget og på det 

tekniske bygget. Personen som viste oss rundt hadde 

tydeligvis god erfaring med alt utstyr, og ga oss ett godt 

innblikk i hva de forskjellige maskinene var til og hvilket 

bruksområde de hadde. Det var ikke alt som var like 

lett å skjønne, men det er fordi alt var nytt for oss, 

og ganske teknisk. 

Det viktigste vi har gjort denne uken vi har vært her 

er å finne mangler i programmene OSS og C-Scope. 

C-Scope er et presentasjonsgrensesnitt som brukes til 

å overvåke fartøy i trafikksentralens virkeområde. OSS 

er et operatørstøttesystem og automatisk loggesystem 

tilknyttet C-Scope. Arbeidet har resultert i en rapport som 

overleveres til trafikksentralen og Vardø videregående skole. 

Ved hjelp av Stenhaug på Vardø Radio har vi også fått 

innføring i alt av kommunikasjonsutstyr som Vardø Radio 

har. Dette i forbindelse med et VHF-kurs vi er i ferd med å 

gjennomføre. Kurset resulterer i et begrenset VHF-sertifikat 

ved bestått eksamen. 

Vi vil gjerne takke for all profesjonell bistand fra 

Knut, Steve, Alf og Arne, samt Telenor Maritim Radio 

og Kystverket Troms og Finnmark for å ha tatt i mot 

oss som utplasseringselever. 

Artikkelforfatterne i sving på Vardø VTS.

Oljeopprydding er hardt arbeid, og det er godt med en pust i bakken. 

oljebad og steinmassasje 

det regner på tvers og vinden sniker seg inn mellom sømmene i ”parktantenes drøm” 

og ”seggestillongsen” i ull. rundt meg ser jeg frådende hav og land i det fjerne. 

Jeg plukker olje og vasker stein et sted uti havgapet. 

I felten: Eli Gunnvor Grønsdal, frilansjournalist/-fotograf 

- Er nummer 61 tilstede, roper Ragnar på depotet 

på Byrknes i Gulen kommune, ytterst i Sognefjorden. 

Et blikk ned på de tunge grønne vernestøvlene 

mine minner meg på at jeg fra nå er 

identifisert som nummer 61. 

Jeg bekrefter høyt og tydelig at jeg er til stede. 

Foruten de tunge støvlene har jeg ullstillongs 

- med gylf, ullunderskjorte størrelse hest, den 

tykke dressen på folkemunne kalt ”parktantenes 

drøm” og utenpå alt – en hvit papirdress som 

skal beskytte mot olje. Rundt meg sitter 20 andre 

”michelinmenn og -kvinner”, klare til å gjøre 

Norges vakre kystlinje fri for olje. 

Ferjen ”Levang” 

Vi vralter oss ombord i den sjarmerende lille ferjen 


”Levang”, omgjort fra å frakte lystelige blåturpassasjerer 

til å frakte passasjerer fra et katastrofeområde. 

Ferjen er nedtapet med gaffatape og 

beskyttelsesfilt for å verne klenodiet mot det ”sorte 

gullet” fra skipet som sank utenfor Fedje. Ferjen 

fungerer også som havets lunsjkantine og dobåt. 

Som en av fire jenter om bord har jeg utviklet 

en egen teknikk for å klare å gå på det trange 

toalettet uten at deler av et høyt antall klær faller 

i doskålen. Er du så uheldig å måtte på toalettet 

utenom lunsjtid har du ingen sjanse. 

- Jeg har mast om å få tisserør, men ennå ikke fått 

det, forteller Kristine, oljeplukker fra Askøy. De høye 

menn på depotet vet vel ikke helt hva de skal mene 

om tisserør, de har jo allerede tisserør, so what. . . 

Fakta 

• Lasteskipet ”M/S Server” grunnstøtte 

utenfor Fedje i Hordaland 12. januar i år. 

• Til sammen lakk over 400 kubikkmeter 

med tung bunkersolje ut i sjøen. 

• Kystverket regner med at den statlige 

aksjonen er avsluttet 15. juni. 

• En kommunal beredskap vil etter 

dette håndtere eventuelle nye 

saneringsoppgaver. 

• Det har vært utført om lag 13 000 

dagsverk i Kystverkets opprydding etter 

”Server”-forliset. 

Tid til lek er viktig: Oslo-guttene Tor og 

Kenneth spiller oljeball. 

Stive hansker på små fingre 

Fra ”Levang” fraktes vi ut på holmer og skjær i 

små speedbåter. Vi går i land som små pingviner, 

bærende på bøtter, graveutstyr og sekker med bark. 

- Du må huske å trekke litt luft, roper Frank til meg 

mens jeg står med hodet nedi en sprekk full av 

olje. Stanken av olje sitter i nesen og en snikende 

hodepine truer med å fødes frem. Jeg kjemper 

med de store, stive gummihanskene som dekker de 

små pc-fingrene mine. Støpeskjeen som er ment 

å skulle fungere som spade har glatt håndtak og 

sklir stadig unna mitt litt desperate grep. 

For å få litt frisk luft velger jeg å gå over til å 

plukke tang. Noe tang bader fremdeles i sjøen, 

mens noe bader i olje. Jeg river og sliter og 

balanserer på sleipe steiner. Med halvfull tangsekk 

kjemper jeg meg gjennom frisk tang og tare på vei 

mot målet: ”bigbaggen” - den store hvite sekken 

hvor tangen skal bo før den brennes og blir til støv. 

Da skjer det; det går hull i sekken som er beregnet 

for hageavfall og klær på vei til Fretex. Flere timers 

arbeid renner ut i havet, mens jeg synker inn i 

”parktantenes drøm” og starter å telle til 1000. 

”Sundagutten” Magne 

- Ta på deg svenskesokker, roper matrosen idet 

jeg setter mine skitne oljestøvler ned på dekk på 

”Levang” i lunsjpausen. Alt det skitne utstyret 

vrenges av og jeg er 

klar til å innta dagens 

høydepunkt: Matpakken 

bestående av 

fire skiver med svett 

hvitost og sylterull fra 

juletider. 

Abduhl fra Somalia 

bidrar til et fargerikt 

arbeidsmiljø. 

En matpakke skiller 

seg derimot ut - seks 

brødblingser. Vi vet 

alle intuitivt at denne 

matpakken tilhører 

Magne Oljeplukker. Ingen tør å røre den. Magne er 

gift med en av damene på smøresentralen og får 

VIP-matpakke - sammenlagte skiver med Sunda. 

Med ”Sundagutten” som forbilde er det ikke rart 

Arbeidsredskap: Bøtte og hansker. 

at Magne fyller bøtte etter bøtte med olje. Vi andre 

tygger skiver med beste velvilje, men etter som 

ukene passerer på kalenderen, kretser flere og 

flere måker skrikende rundt ferjen. De venter på 

skiver med hvitost og sylterull, oppbløtt i sjøvann. 

Oljeball og kjepphest 

Det føles meningsfullt det jeg gjør. Vanligvis sitter 

jeg foran pc-en min hjemme og lar fingrene løpe 

over tastaturet. Nå ligger jeg her; ute i guds frie 

- Det var selvsagt ok med 

betaling, men alle opplevelsene 

og det at jeg har blitt 

så glad i naturen og havet, 

som den byjenten jeg er, 

kan aldri betale seg 

natur, omringet av noe av det vakreste vårt land 

har å tilby. Jeg drømmer meg bort og lar tankene 

fly til glade sommerdager hvor nakne barneføtter 

skal løpe over sandkorn og småstein som 

jeg, akkurat jeg, har frigjort fra klissete olje. 

- Hei, ta imot. Det er de to lekne Oslo-guttene Tor 

og Kenneth som er på ferde. De har laget seg en 

oljeball som fyker gjennom luften. Noen ganger 

har de lengdekonkurranse i oljesølet. ”Svupp”, 

sier det når støvlene står fast i den klissete oljen. 

Petter har funnet seg en kjepphest i fjæresteinene. 

Pablo får sitte på og de småløper over svaberget 

”Hypp”. Det er lov å leke litt i jobben som 

innimellom kan bli litt belastende og ensformig. 

Bark i buksen 

- Ikke ta oljen min, roper Preben til Tommy, som 

er kommet vel nær oljefunnet hans. Det er alltid 

med en viss tilfredsstillelse vi setter støpeskjeen 

i et dypt lag med olje. Å fylle bøtte etter bøtte er 

liksom målet på hvor effektive vi er. Innimellom 

føler jeg meg som hensatt til barnehagetider hvor 

jeg fikk lov å grise meg til og rulle meg i søle. 

Lunsjkantinen og dobåten ”Fevang” 

Den hvite papirdressen er sort av flytende olje, 

blandet med rester av bark. Noen ganger sitter jeg 

timevis og masserer kilovis av steiner med bark. 

Den flyvende barken sniker seg innenfor både bak 

slalåmbriller og x antall klær. Når kvelden kommer 

kan jeg høste bark både fra øyne og klær. 

- Putt litt bark i buksen, roper Magne når jeg 

klager på at jeg er kald. Etter et utfrivillig bad er 

jeg våt fra ytterst til innerst. Arbeidsleder Magne 

tar saken og i lunsjpausen venter en pose full av 

tørre klær. Ja, ikke engang truse er glemt. 

- Vidar på depotet har sett reklame på tv og 

sverger til Pierre Robert-truser, forteller han 

meg i etterkant. Hvilken service! 

For Moder Jord 

- Jeg ønsket å gjøre en innsats for Moder Jord, 

sier Erika, en av gjengen kalt ”hippiene fra Oslo”. 

Hun har vært med siden to uker etter at oljen rant 

ut i havet. 

- Vi var en gjeng tilknyttet Hausmania kulturhus 

som reiste oppover. Vi trodde vi skulle vaske 

oljeforurenset fugl, men det viste seg å være stein, 

forteller hun. 

Gjengen var innstilt på å gjøre arbeidet frivillig 

uten betaling. 

- Det var selvsagt ok med betaling, men alle opplevelsene 

og det at jeg har blitt så glad i naturen 

og havet, som den byjenten jeg er, kan aldri betale 

seg, sier Erika som har sin siste arbeidsdag i dag. 

- Jeg sitter her og motiverer meg til å reise hjem. 

Jeg har vært her lenge og blir litt sentimental nå 

når avskjedstimen nærmer seg. 

Erika og hennes venner har gjort en kjempejobb 

for Moder Jord. Alle vi andre må også begynne 

å forberede oss på at vi ikke lenger er en del av 

Familien Oljeplukker. Som i alle familier er det 

både gode og dårlige minner og skilsmissen er et 

faktum. Jeg pakker snippesken og vender tilbake 

til en verden som fortsatt består av trivielle ting og 

nyheter på tv. 


Gir amerikanarane råd om GPS 

Avdelingsdirektør Arve Dimmen representerer Kystverket og Noreg i eit prestisjefylt 

NASA-panel. Panelet gir råd til amerikanske myndigheiter om GPS-systemet, og skal 

bidra til at systemet vert endå betre. 

Tekst: Sveinung Nedregotten 

Sjøsikkerheitsdirektør Arve Dimmen 

representerer Noreg i eit prestisjefullt 

GPS-arbeid. 

- Rådgjevingspanelet, 

som er drifta og finansiert 

av NASA, består av 

24 medlemmer, der berre 

seks er representantar 

utanfor USA. Så det er 

klart at det er prestisjefylt 

for Kystverket og Noreg 

å få vere med 


- GPS vert nytta over alt i dag, og verdien av 

systemet kan knapt overvurderast. Det er difor 

viktig at systemet vert så godt som mogeleg, 

seier Arve Dimmen, som er takksam for å få vere 

med i det viktige arbeidet. 

Det er komiteen som bestemmer over GPS-systemet 

i USA (The National Space-Based Positioning, 

Navigation, and Timing (PNT) Executive Committee), 

som har nedsett panelet som skal gi uavhengige 

råd for korleis GPS-systemet skal vidareutviklast og 

forbetrast. Komiteen er leia av USAs visetransportminister 

og viseforsvarsminister. 

- Rådgjevingspanelet, som er drifta og finansiert av 

NASA, består av 24 medlemmer, der berre seks er 

representantar utanfor USA. Så det er klart at det er 

prestisjefylt for Kystverket og Noreg å få vere med, 

seier Dimmen. 

Ingen smågutar 

For det er på ingen måte noken smågutar Dimmen er 

komen saman med. Panelet blir leia av USAs tidlegare 

forsvarsminister James R. Schlesinger, medan nestleiar 

er professor Bradford Parkinson, som av mange vert 

rekna som GPS-systemet sin far. 

Dei fleste medlemmane har ei fortid i det offentlege 

USA, er akademikarar eller kjem frå store private 

brukargrupper som luftfart og bilbransjen. Det er 

ingen andre enn Dimmen som direkte representerer 

maritime interesser i panelet. 

Maritimt utgangspunkt 

- Mitt mandat vert difor først og fremst å fremje kva 

som er viktig for dei maritime brukarane og kva som 

er viktig for Noreg. Eg vil mellom anna påverke for å 

forbetre overvakinga av GPS-ytelsen i Nordområda, 

understrekar Dimmen, og påpeiker at det er viktig 

med integritetsovervaking av systemet – at vi kan 

stole på det signalet vi faktisk mottek og at vi får 

beskjed når ytinga ikkje er god nok. 

Panelet hadde sitt første møte i Washington like før påske. 

- Det var veldig interessant å få så mange presentasjonar 

og innspel frå ulike synsvinklar og bruksområde, både 

med tanke på transport, forsvar, utanriks og generelle 

sikkerheitsaspekt, seier Dimmen. Mange var også 

opptekne av tiltak for at GPS-systemet skal behalde 

den unike posisjon det i dag har, i ei tid der fleire 

konkurrentar kjem. 

Panelet, som er nedsett med ei varigheit på to år, skal 

gi uavhengige råd. Dermed har dei høve til å både 

vere meir kritisk og direkte enn eit statleg panel. 

Dimmen trur likevel at panelet vil ha betydelig 

påverkingskraft overfor amerikanske myndigheiter. 

Fjør i hatten 

Dimmen og Kystverket sitt medlemskap i 

komiteen er også ei fin fjør i hatten for Fiskeri- og 

kystdepartementet. Det var i utgangspunktet 

departementet som fekk nyss om panelet, og som 

fremja Dimmens kandidatur. Men det hjelpte nok på 

gjennomslaget at Dimmen tidligare har jobba tre år 

i USA, saman med US Air Force Space Command, 

som mellom anna driftar GPS-systemet. 

Dimmen på si side takkar departementet ved å ta 

med mange nyttige innspel heim. 

- Eg får mange innspel til departementet sin nye norske 

radionavigeringsplan, som vi no jobbar med. Målet 

med mitt bidrag inn i dette panelet er klart: Å betre 

sjøsikkerheita generelt, og i nordområda spesielt. Dette 

syner noko av breidda Kystverket arbeidar med innanfor 

sjøsikkerheitsområdet, avsluttar Arve Dimmen. 

(Foto: NASA) 

Fakta 

• GPS (Global Positioning System) er et verdsomspennande 

presist, allvêrs satellittnavigasjonssystem 

som vart bygd for forsvarsformål og gir tredimensjonal 

posisjon/hastigheit, samt nøyaktig tid. I tillegg til 

den militære delen har GPS også ei open teneste 

for gratis sivil bruk. Gjennom si nøyaktigheit, 

tilgjengelegheit og globale dekning, 

(Foto: NASA) 

(Foto: NASA) 

er GPS no etablert som det overlegent mest brukte 

navigasjonssystemet i verda i dag. GPS vert drive av 

USA sitt forsvarsdepartement. 

• GPS-systemet består av minimum 24 satellittar, 

fordelt i seks nær sirkelforma baner og med ei 

høgde over jorda på kring 20 000 km. Kvar einskild 

satellitt overfører kontinuerlig ei melding som gjer 

mottakaren i stand til å berekne satellitten si tid og 

nøyaktige posisjon. Ein GPS-mottakar måler tida 

signalet bruker frå satellitten til det når mottakaren. 

Ved samtidige målingar frå minst fire satellittar kan 

mottakaren berekne posisjon (lengde, bredde og 

høgde) og tid. GPS gir kring ti meters horisontal 

nøyaktigheit over heile kloden. 

• Med GPS-systemet har USA lenge hatt monopol 

på satellittnavigering. Fleire andre land planlegg no 

eigne system. Mellom anna arbeider Russland med 

eit navigasjonssystem kalla Glonass, Kina har sendt 

opp satellittar til sitt eige system kalla Baidu, 

medan EU arbeidar med sitt Galileo. 

Losformidlingssystemet 

”Njord” 

Det nye losformidlingssystemet, 

som lanserast 

i haust, har fått namnet 

”Njord” etter den norrøne 

guden for havet og sjøfart. 

Tekst: Anne Grethe Nilsen 

Namnet vart avgjort av prosjektgruppa som 

er nedsett for å styre utviklinga av systemet, 

då dei hadde sitt fyrste møte 7. og 8. mai. 

Hovudmålet bak samlinga var å etablere ei 

brukarstyrt prosjektgruppe, med eit representativt 

utval av brukarar for å utvikla eit optimalt og 

brukarvennleg losformidlingssystem. Dette skal 

erstatte losformidlingssystemet ”SPAS”. 

Ved regionskontoret til Kystverket Vest i 

Haugesund deltok representantar frå ulike 

sjøtrafikkavdelingar, trafikksentralar og 

losformidlingskontor, samt tilsette frå Sentral 

Los/VTS avdeling. 

Dei neste månadene skal Sentral Los/VTSavdelinga, 

saman med Capgemini, vere i tett 

dialog med brukarane, og tilrettelegge systemet 

etterkvart som nye krav melder seg. ”Njord” 

vert lansert i løpet av hausten. 

”Njord” skal tilretteleggast for brukarane og 

vere gjere arbeidsdagen enklare for mellom 

anna losformidlarane som skal nytte systemet 

kvar dag. 


Fedje trafikksentral. 

intern ”Server”rapport 

Etter ”Server”-havariet har ei 

arbeidsgruppe sett på nye 

rutinar og prosedyrar for statslos- 

og trafikksentraltenestar ved Fedje. 

Slutninga av arbeidet kjem i juni. 

Tekst/foto: Anne Grethe Nilsen 

I lys av grunnstøytinga 12. januar i år har 

arbeidsgruppa dei siste månadene evaluert 

prosedyrar og rutinar for bording og landsetjing 

av statslosar, samt arbeidsrutinane 

på Fedje trafikksentral. 

Losoldermannen i Rogaland og Vestlandet 

Sjøtrafikkavdeling har leia arbeidet, kor 

representantar for statslosar, losbåtførarar 

og trafikkleiarar deltok. 

- Arbeidsgruppa har fungert særs bra, og 

det var brei semje om tilhøve og innhaldet i 

rapporten. Vi har skissert opp tiltak vi meiner 

bør innførast. No vil det være opp til leiinga 

å vurdere stega vidare, seier losoldermann 

Kristian Larsen i Kystverket Vest. 

Arbeidsgruppa har mellom anna sett nærmare 

på tekniske løysningar i forhold til losbåttenesta, 

nye opplæringsmetodar, og vurdert 

ekstra rekruttering og bemanning under 

harde vêrforhold. Rapporten inneheld forslag 

til betre og sikrare arbeidsmetodar for egne 

tilsette og skip som brukar lostenester i 

Fedje-området. 

Forslag til anbefalte tiltak vert sendt til 

Kystverket Hovedkontoret. 


Låner ekspertise 

frå kystverket 

Sjøsikkerheitsorganisasjonen EMSA 

(European Maritime Safety Agency) har 

engasjert sjefingeniør Jarle Hauge i 

Kystverket Vest som nasjonal ekspert 

frå juni til august. Han skal bistå i 

utviklinga av neste generasjon av 

rapporterings- og meldingssystemet 

SafeSeaNet. 


Den tekniske løysinga vil bidra til å realisere 

etableringa av eit regionalt overvakingskonsept, 

basert på utveksling av AIS-informasjon mellom 

europeiske kyststatar. 

Eksisterande og framtidige system er basert på EU- 

direktivet 2002/59, som legg krav på medlemslanda 

om å opprette eit nasjonalt nettverk basert 

på identifikasjonssystemet AIS i eigne land innan 

2007, samt STIRES-rapporten frå 2007 som på 

grunnlag av direktivet foreslår etablering av 

regionale overvakingssentre i Europa innan 2008. 

Den tekniske løysinga skal Jarle Hauge spesifisere, 

saman med fem andre tekniske ekspertar frå 

forskjellige europeiske land. Neste generasjon SSN 

skal mellom anna gjere det mogeleg for medlemsstatane 

å utveksle nasjonal AIS-informasjon i eit 

felles system som vil kome heile Europa tilgode. 

Aukar kompetansen 

- Det er ei stor tillitserklæring å bli spurt om å 

delta i eit slikt arbeid, og eg ser fram til å byrje på 

oppgåva. I ein større samanheng vil det heilt klart 

vere ein stor fordel for Kystverket å vere med på å 

utvikle eit slikt system, då dette kan vere med på 

å auke kompetansen i Kystverket i forhold til europeisk 

samarbeid innan sjøsikkerheit, seier Hauge. 

Dei siste to åra har også Reidar Kjennbakken frå 

Sentral Los/VTS-avdelinga i Kystverket arbeidd som 

nasjonal ekspert i EMSA, innan tilsvarande teknisk 

arbeid. 

- Etterspurnaden 

etter kompetanse frå 

Kystverket visar at vi 

har ei viktig rolle innan 

sjøsikkerheitsarbeidet i 

europeisk samanheng, 

seier regiondirektør 

John Erik Hagen i 

Kystverket Vest. 

Jarle Hauge er til daglig tilsett i Sentral Los/VTSavdelinga 

i Kystverket Vest, og har spelt ei 

nøkkelrolle i utviklinga av det norske 

SafeSeaNet-systemet, HELCOM-samarbeidet 

og AIS-nettverket som er etablert i Noreg. 

F.v. Ole Hansen og Ingrid Lauvrak frå beredskapsavdelinga 

og prosjektleiar John Morten 

Klingsheim og statslos Gunnar Jensen frå 

Kystverket Vest, har dei siste to åra utarbeida 

naudhamnforslaga. 

vurderer 

naudhamner i vest 

Forslag til 75 naudhamner i Rogaland, 

Hordaland og Sogn og Fjordane er 

sendt på høyring, med frist 1. september. 


Kystverket oppdaterer og vidareutviklar no 

planverket for bruk av naudhamner. Prosjektet 

er eit samarbeid mellom Kystverket Vest og 

beredskapsavdelinga. I mai/juni gjennomførte 

begge informasjonsmøte i dei tre fylka, for å 

orientere om prosessen og bakgrunnen for 

naudhamnforslaga. Tilbakemeldingar frå 

kommunar, etatar og organisasjonar som vedkjem 

forslaget vert viktige bidrag når Kystverket tek 

den endelege vurderinga av aktuelle naudhamner 

i dei tre fylka. 

Auka beredskap 

Naudhamnarbeidet er i sitt andre år, etter 

oppdrag frå Fiskeri- og kystdepartementet. 

Naudhamner vil kunne bli tatt i bruk for å 

forhindre eller avgrense forureining ved fare 

for havari. Ved å slepe skip til naudhamn vil 

Kystverket under kontrollerte forhold betre kunne 

gjennomføre tiltak for å stabilisere skipet sin 

tilstand, og avgrense moglegheita for miljøskade. 

Den endelege naudhamnoversikta skal inngå 

i Kystverket sin beredskapsplan mot akutt 

forureining, samt i beredskapsplanen til dei 

interkommunale utvalga mot akutt forureining. 

Naudhamnprosjektet er ein del av det internasjonale 

Safety at Sea-prosjektet, eit EU-initiativ som står 

bak ymse demonstrasjonsprosjekt som tar sikte 

på å auke sjøtryggleiken i Nordsjøregionen. 

omfattande 

hamneutbygging 

på værøy 

Kystverket er i gang med eit omfattande hamneutbyggingsprosjekt 

på Værøy. Prosjektet starta i 

september 2006 og skal etter planen vere ferdig i 

mars 2008. Secora AS er hovudentreprenør. 

Tekst/foto: Sveinung Nedregotten/Atle Rønning 

Hamneprosjektet inneber mellom anna tørrlegging og utdjuping av 

Sørlandsvågen, og har ei kostnadsramme på 115 millionar kroner. 

Tørrlegging 

- Vi startar i løpet av juni med å tømme Sørlandsvågen for vatn. 

Totalt er det ca 1,3 millionar liter vatn som skal pumpast ut av 

hamna. Cirka 170 dekar skal tørrleggast. Vi har bygd ein fangdam 

tvers over vågen, fortel senioringeniør ved utbyggingsavdelinga i 

Kystverket Tone Sivertsen. Ho er leiar for prosjektet. 

Fangdammen/demninga består av ei steinfylling med spunt 

(stålvegg). Arbeidet med spuntingen er godt i gang. Når vågen 

er lagt tørr skal ein fjerne 190.000 kubikkmeter lause massar 

og om lag 120.000 kubikk fjell. 

Vågen avstengt 

Sørlandsvågen blir gjenopna den 15. desember i år, og då skal vatnet 

naturleg nok vere på plass att. 

- Då skal hovudbassenget i Sørlandsvågen ha ei djupne på åtte meter, 

medan eit mindre parti skal vere 4,5 meter djupt, fortel Sivertsen. 

Mudring i Røstnesvågen 

Værøy hamn er todelt, og består i tillegg til Sørlandsvågen av 

Røstnesvågen. Her er ein også i gong med å gjere området djupare. 

- Røstnesvågen skal utdjupast til sju meters djupne, ved hjelp av 

mudring og undervassprenging, fortel Sivertsen. Dette arbeidet er 

snart ferdig. 

Vidare skal ei grunne i hovudinnseglinga til Værøy sprengast ned 

til ei djupne på 9,5 meter, medan ei grunne i innseglinga til 

Sørlandsvågen skal sprengast ned til åtte meters djup. 

Forureinande botnsediment 

Begge vågane har forureinande sediment i botnen. 

- Vi har utarbeidd eit overvakingsprogram, som mellom anna skal 

måle tettleiken av partiklar i vatnet. Dette vil gi ein indikasjon på 

om miljøgifter (TBT) blir virvla opp og spreidd ut av hamna, seier 

Sivertsen. 

Der massane er lause skal ein sugemudre for å unngå spreiing av 

miljøgifter. Forureinande sediment blir lagt i deponi, som blir tildekka 

med reine masser. 

Ny oppmerking 

Som ein del av prosjektet, skal innseglingane til Sørlandsvågen og 

Røstnesvågen få ny oppmerking. Dette blir gjort av Kystverket Rederi. 

Øverst: Bygging av fangdam 

Midten: Mudring i Røstnesvågen 

Nederst: Oversiktsbilete Værøy 


På kveldstid ble tiden brukt til å oppleve 

kystkulturen i praksis. Fra venstre Torstein 

Olsen, Kystverket, Geir Tvedt, Riksantikvaren, 

Bjørg Christoffersen, Museum Vest og Jostein 

Løvdal, Riksantikvaren. (Foto: Atle Rønning) 

årets kystkulturseminar i sørlandsidyll 

Med fullriggeren Sørlandet, 

Lindesnes fyr og professor i 

allmennmedisin Per Fugelli 

som trekkplaster, gikk årets 

utgave av det statlige kystkulturseminaret 

av stabelen 

med rekordmange deltagere. 

Tekst: Knut Baar Kristoffersen 

Over 150 deltagere, en lett blanding av 

offentlige kulturbyråkrater, næringslivsfolk, 

kulturpersonligheter og ikke minst representanter 

fra det frivillige kulturlivet, var samlet 

i Kristiansand og omegn på det årlige kystkulturseminaret. 

Arrangementet, som er det 

femte i rekken, er et tverrsektorielt initiativ, der 

Kystverket sammen med Fiskeridirektoratet, 

Riksantikvaren og Senter for Arkiv, bibliotek 

og museumsutvikling går sammen for å øke 

bevisstheten rundt kystkulturen. 

Den lokale tilretteleggeren og samarbeidspartneren, 

som i år var Vest-Agder fylkeskommune, 

spilte en avgjørende rolle for at 


begivenheten ble fullkommen. 

Foruten de spektakulære ekskursjonene med 

fullriggeren Sørlandet (som hadde sin første 

tokt etter 14 måneder i dokk) og besøket 

på Lindesnes fyr, var det et engasjerende og 

innholdsrikt program. 

Første dagens høydepunkt var for mange 

Professor Per Fugellis og dagbladkåsøren 

Andreas Hoplands innlegg. Deltagernes 

involvering og engasjement ble riktig så bra 

i etterkant av paneldebatten, da Fugelli i 

kjent stil provoserte frem refleksjoner og 

replikker fra et aktivt publikum. 

Skal vi trekke ut en essens av de faglige 

budskapene, må det vær den utfordringen som 

ligger i å gjøre vår kulturhistorie tilgjengelig for 

befolkningen, gjennom et forsvarlig samspill 

mellom kulturminner og verdiskapning. 

Dette krever at det offentlige i større grad 

bruker og honorerer det frivillige engasjementet 

i lokalsamfunnene, og at dette i noen grad 

profesjonaliseres. Næringsvirksomheten må 

selvsagt skje på kulturminnene og kulturhistoriens 

premisser. 

Øverst: Per Fugelli og Andreas Hompland 

i dyp konsentrasjon før paneldebatten. 

(Foto: Atle Rønning) 

Nederst. Ferden med fullriggeren ”Sørlandet” fra 

Lindesnes til Kristiansand var for mange 

et høydepunkt. (Foto: Rolf Dybvik) 

viktig avtale om 

kystsikkerhet 

Sikkerhet langs kysten var tema på 

det årlige møtet mellom Kystverket 

og Forsvaret. I år ble også det 

omfattende avtaleverket formalisert. 

Tekst/foto: John Espen Lien, 

Oberstlt./informasjonssjef LDKN 

Kystverket og Forsvaret har et omfattende 

samarbeid, og det faste årlige møtet på 

toppnivå ble avholdt i Bodø 10. mai, ved 

Landsdelskommando Nord-Norge. 

- Kystverket og Forsvaret opererer i samme 

farvann, og vi har en felles interesse for at 

aktiviteten langs kysten skal foregå på en sikker 

og bra måte. Det er derfor svært viktig at vi har 

god kontakt og et godt samarbeidsklima, sier 

sjefen for Forsvarets operative ledelse, viseadmiral 

Jan Reksten. 

Før årets møte var det lagt ned et stort arbeid 

for å gi det omfattende avtaleverket mellom 

de to etatene en bedre struktur. Rundt 30 - 40 

forskjellige avtaler og overenskomster skal 

reduseres til et håndterlig nivå. 

De samordnende avtalene danner overbygningen 

for de mer spesifiserte avtalene som omfatter 

både teknisk støtte gjennom Forsvarets Logistikkorganisasjon, 

direkte bistand fra Kystvakta og 

samordnet aktivitet og støtte gjennom Forsvaret 

operative ledelse (FOL). 

- Kystverket har selv svært mange personer som 

er involvert i dette arbeidet, og som har det som 

hovedansvar. Men selv det er ikke nok hvis det 

virkelig oppstår alvorlige situasjoner. Derfor er vi 

svært glad for den støtten vi kan få fra Forsvaret 

for å løse disse viktige oppgavene, understreker 

kystdirektør Kirsti Slotsvik. 

Sjefen for Forsvarets operative ledelse 

viseadmiral Jan Reksten og kystdirektør 

Kirsti Slotsvik etter signering av avtalen. 

Prosjektleder Tone Sivertsen, sammen med stortingsmann Alf-Ivar Samuelsen med frue på Kystverkets stand. 

Nordland på Lofotfishing 

Kystverket Nordland, med sine regionale oppgaver, og Kystverket som etat ble 

profilert under Norges største fiskerimesse i Kabelvåg i april. 

Tekst/foto: Per Helge Thom 

Kystverket Nordland deltok også i år under 

”Lofotfishing”, som foregikk i Kabelvåg 20. til 22. 

april. Hensikten med deltakelsen var å profilere 

Kystverket som etaten som forestår overordnet 

administrasjon, utbygging og sikkerhet langs vår 

langstrakte kyst. I tillegg viste de fram de anleggsarbeider 

som for tiden foretas i Nordland fylke i 

regi av Kystverket. 

Messen hadde over 250 utstillere fra seks 

forskjellige land. Utstillingen strakk seg over 

ca. 3000 kvadratmeter innendørs, samt halve 

Kabelvåg havn utendørs. 

Kystverket Nordland hadde denne gangen 

fokusert på tre tiltak som skulle framheves: Vise 

Meir utgreiing om U-864 

Tekst/: Ane Eide Kjærås 

Ein skal no utgreie fleire metodar for heving av 

vraket etter den tyske ubåten U-864. 

Etter ei periode med heftig debatt kring Kystverket 

si tilråding om å tildekke vraket av U- 864, valde 

regjeringa å be Kystverket om å greie ut fleire 

metodar for heving. I skrivande stund jobbar 

prosjektgruppa for U- 864 med å gjere klar utlysninga 

av arbeidet med neste fase i U-864-saka. 

- Også i denne prosessen kjem vi til å gå breitt 

ut for å sikre at dei relevante fagmiljøa er 

representerte, seier prosjektleiar Gunnar Gjellan. 

Umiddelbart etter at statsråd Helga Pedersen bad 

Kystverket greie ut fleire hevingsmetodar, starta 

prosjektgruppa med å legge opp ein plan for arbeidet. 

Oppgåva er svært omfattande, og prosjektet vil 

difor i stor grad nytte eksterne miljø. Dei første 

utlysningane vil vere publiserte før sommaren. 

de daglige arbeidsoppgaver, presentere samarbeid 

om oljeforurensning med andre enheter i Kystverket, 

og presentere hvilke arbeidsområder som 

ligger til Kystverket for kommunens 15-åringer. 

Kystverket hadde invitert alle niendeklassingene 

i kommunen til en happening rundt yrkesvalg og 

hvilke yrker som inngikk i Kystverkets arbeid. 

Det ble også gjennomført en mindre oljevernøvelse 

i Kabelvåg havn, der Kystverket Nordland, 

Kystverket rederi og Lofoten og Vesterålen 

Interkommunale utvalg mot akutt forurensing 

(IUA) deltok. 

Mange var innom Kystverks stand, deriblant 

stortingsrepresentanter, fylkestingsrepresentanter 

og representanter fra departementene. 

Konklusjonen er at Kystverket fikk presentert seg 

på en god, og ikke minst kontrollert måte. 

Fakta 

Kystverket har vore ansvarlege for handsaminga 

av miljørisikoen knytt til U-864 

sidan 2004. Den tyske ubåten vart senka 

utanfor Fedje i Hordaland 9. februar 1945. 

Kystverket sine undersøkingar har påvist at 

eit område på 30.000 kvadratmeter rundt 

ubåtvraket er sterkt forureina av kvikksølv. 

Historiske kjelder seier at U-864 hadde om 

lag 70 tonn kvikksølv om bord då fartøyet 

vart torpedert på veg frå Tyskland til Japan, 

med mellomstopp i Bergen. 


NorvaLd NESSE har ordET: 

En stolt epoke i norsk 

maritim historie er over 

Da de ubemannede oljelyktene kom rundt 1880, 

var dette et kjempesteg i retning av en sikker 

ferdsel på kysten. Tiden er blitt en annen, med 

flere muligheter til å bestemme sin posisjon 

på sjøen. Samtidig uttrykker våre brukere at 

”gammeldags” visuell merking er uvurderlig, 

særlig for nærnavigering. 

Våre kunder er alle som bruker sjøen og 

kysten og vi er til for tjene dem. 

Vi må ha god kontakt med brukerne for kunne 

utvikle det beste. Et godt kundeforhold er vesentlig 

for vår virksomhet. 

Fiskerne har gjennom tidene vært en viktig kundegruppe. 

Næringsaktivitet langs kysten har vært 

avhengige av sjøtransport og dermed hatt behov 

for sikker ferdsel. De senere årene er næringsaktivitet 

på og i sjøen, med havbruk som den 


største, blitt viktig for vår tjeneste. 

...har ordet 

Vi må ikke glemme småbåtferdselen og fritidsbåteiere 

som en stadig viktigere kundegruppe. 

Det vil være en fordel både for småbåtferdselen og 

annen sjøtrafikk om vi fikk etablert en del spesielle 

småbåtleder knyttet opp mot småbåtfasiliteter. 

Hvordan ønsker vi at kysten skal være om 

50 år? 

For å utvikle den maritime infrastrukturen slik at 

våre brukere får en god og sikker ferdsel på sjøen, 

er det nødvendig med gode og gjennomarbeidede 

planer. Vi må være selektive og merke i forhold til 

behov, det vil si i forhold til dagens og kommende 

trafikk. Stamleden krever sin form for merking, 

hurtigbåtferdselen krever spesiell merking, 

småbåtferdsel har et annet behov. Vi må etablere 

kvalitetsleder, godt opplyst, og vurdere merking 

Den 31. desember 2006 ble det siste av norske 

fyr avbemannet. Automatikken har overtatt 

vakttjenesten på alle norske fyr. Bygging av fyr 

var en svært viktig oppgave for samfunnet i en 

tid da Norge var fattig. 

etter ledkategori, trafikk og kundekrav. 

Utbygging av leder må fortsette, samtidig som vi 

foretar en vurdering av hele ledstrekk med mulig 

sanering. Utdyping og total forbedring av farleder 

er en viktig oppgave og må prioriteres. Vi må også 

tenke nytt, utvikle, teste og ta i bruk ny teknologi 

for en bedre og sikrere ferdsel. Hele tiden må vi 

ligge i forkant. Til dette trenges naturligvis midler, 

men Kystverket kan foreta store forbedringer med 

små økninger i budsjettet. 

Stad-tunnelen er viktig i forhold til Kystverkets 

mål og må bygges fortest mulig. 

Dette er det eneste av Kystverkets prosjekter som 

kostnadsmessig er på høyde med Vegvesenets 

normale prosjekter. Sterke regionale krefter arbeider 

for prosjektet, men dette er et nasjonalt prosjekt 

og sentrale ressurser må til for å få prosjektet 

realisert. Tunnelen vil komme og Kystverket må arbeide 

aktivt for å få realisert dette viktige prosjektet. 

I tråd med Kystverkets mål må vi se hele 

kysten og dens næring under ett. 

Farleder med nødvendige havnefasiliteter, fiskerihavner 

inkludert, som igjen er knyttet mot andre 

transportformer må ses som et hele i et Intermodalt 

system. 

Kystverket bør ha den styrende og 

koordinerende rollen i organisering av kysten. 

Ansvaret må være klart definert og myndighet utøves 

i nært samarbeid med andre fagetater. Dermed får vi 

en bedre koordinering av fagetater som er nødvendig 

i dagens komplekse samfunn. Dette vil være i samsvar 

med Kystverkets mål og i tråd med brukernes krav. 

All maritim infrastruktur må være Kystverkets ansvar 

selv om det ligger innenfor kommunale havnegrenser. 

Å ta vare på det gamle er også framtid. 

Her har Kystverket et stort ansvar. Kystverket har en 

hel del anlegg bygget i en tid med dårlig økonomi; 

inaktive fiskerihavner med moloer og kaier, kanaler, 

fyrstasjoner, lykter med oljehus, steinvarder, båker, 

jernsøyler og flere tusen fortøyningsringer. 

Mange av disse anleggene har også nytteverdi i 

dagens samfunn. Kystens kommuner, ulike kystlag 

og befolkning langs kysten har vist stor interesse 

for å ta vare på disse kulturverdiene. 

Kystverket har selv ansvar for å ta vare på denne kulturen, 

og dette bør gjøres blant annet ved alternativ 

bruk i samarbeid med lokale interesser. Formelt vern 

er unødvendig. Riksantikvaren og Fylkeskonservatorene 

må vi bruke som faginstanser i et nært samarbeid. 

Vi må stelle oss slik at våre etterkommere om 100 

år kan si at deres oldeforeldre utnyttet forhold og 

ressurser på en god måte for sine etterkommere og 

for Norge som kystnasjon. 

Hilsen 

Norvald Nesse 

Avdelingssjef, Farled, fyr og merker 

I neste Kystglimt vil regiondirektør John Egil Hagen, 

Kystverket Vest ha ordet. 

Effektiviserer dataflyten 

fyr i fokus 

Helgen 1. til 3. juni ble det avholdt fyrmøte for alle leietakerne av fyr 

i Kystverket Midt-Norge. Møtet er et svar på den årlige kontakten som 

Kystverket er pålagt å ha med sine leietakere. 

Tekst/foto: Monika Persson 

Kystverket har tidligere holdt denne kontakten 

gjennom fyrbefaringer, men har bestemt at 

fyrmøtet er en god anledning til å samle alle 

leietakere for å diskutere felles saker og utveksle 

erfaringer. Det første møtet ble avholdt i 

2003, og ble en slik suksess at det var ønskelig 

å gjøre det på nytt i 2007. 

Fra de 25 representerte fyrene var 68 deltakere 

påmeldt. I tillegg til en faglig del inneholdt programmet 

også byvandring, middag på Devold 

fabrikker og Torvholmen ved Flåvær fyr, samt 

besøk på fyrmuseet i Dalsfjord. 

Av det faglige ble saker som status for 

avhendig av fyr, fyrforvaltning og SKE-prosjektet 

diskutert. I tillegg ble det gjennomgått 

prosedyrer for brannsikkerhet, handlingsplaner 

og evakueringssystemer. 

Tida frå endringar vert gjort på navigasjonsinstallasjonar, og til desse blir kunngjort 

i Etterretning for sjøfarande (Efs) og sjøkart skal no minimaliserast. 

Tekst: Pål Are Lilleheim 

Kort forklart dreier det nye systemet seg om å 

effektivisere flyten av informasjon og data frå 

Kystverket, som er utførande aktør for etablering 

og vedlikehald av navigasjonsinstallasjonar, og til 

Sjøkartverket sin produksjon av sjøkart og sjødata. 

Eit ledd i denne prosessen er at Kystverket tar 

i bruk ein såkalla kloning av Sjøkartverket sin 

database, som gjer det mogleg å leggje 

Kystverket sine data direkte inn i produksjonen 

av sjøkart hjå Sjøkartverket. 

- Dermed unngår vi tidkrevjande mellomledd, 

understrekar seniorrådgivar Elise Rusten i 

Kystverket Midt-Norge. 

Ein pilot skal no gjennomførast ved Kystverket 

Midt-Norge, med oppstart 1. juli i år. Kravspesifikasjon 

var klar for anbod 1. mai. Pilotprosjektet 

skal dekkje alle prosessar relatert til vedlikehald 

av navigasjonsinstallasjonar i eit gitt geografisk 

område. Dette omfattar planlegging og gjennomføring 

av vedlikehald, registrering og godkjenning 

av endringar, samt flyt av kvalitetssikra data frå 

Fra besøket ved fyrmuseet i Dalsfjord. 

Noen leietakere presenterte sine driftsmodeller, 

og det ble tid til erfaringsutvekslinger og 

hva som er forventet av både leietakerne og 

Kystverket selv. 

Tilbakemeldingene har vært positive fra både 

Kystverket og leietakerne, og det er høyst 

ønskelig med en kombinasjon av fyrbefaringer 

og fyrmøter i fremtiden. 

- Dette er en unik møteplass for oss som brenner 

for fyr og kulturen som fyrene representerer. 

Og Harald Tronstad og Bjørn Drabløs fra 

regionskontoret i Midt-Norge fortjener all ros 

og ære for at de får til dette. Helt eventyrlige 

personer, som er hjelpsomme for oss som driver 

med fyr, roser Karl Olsen, som i tillegg til jobben 

i Kystverket Rederi er engasjert i arbeidet 

ved Ulla Fyr i Haram på Sunnmøre. 

Kystverket til Sjøkartverket sin produksjon av 

sjøkart og sjødata. 

Mot slutten av 2007 skal det utarbeidast ein 

rapport om erfaringane frå pilotprosjektet, og 

Rusten meiner at det nye systemet vil kunne bli 

tatt i bruk innan sommaren 2009. Kystverket 

Sørøst har prosjektleiinga, medan Kystverket Midt- 

Norge har det faglege ansvaret for prosjektet. 


Kortnytt Personalia Til minne 

Bøya forsvann 

Sidan hausten 2005 har ei vêrvarslingsbøye, eigd 

av Kystverket, rapportert om bølgjer og straum til 

forbigåande skipstrafikk i Trondheimsleia. Bøya forsvann 

sporlaust under ein kraftig storm, som herja 

området kring 10. april. NAVCO og Kystvakta, som 

patruljerar området, vart varsla, men førebels har 

ingen sett spor av bøya. 

Fokuserer på e-Nav i Bergen 

e-Navigation-konseptet vil stå sentralt 

når Kystverket, i samarbeid 

med IALA, arrangerer det internasjonale 

VTS-symposiet i Bergen frå 

4. til 8. august 2008. Symposiet 

er eit forum der internasjonale 

maritime aktørar samlast for å 

dele erfaringar i utviklinga av felles rettleiingar for 

trafikksentraltenester. Som planleggar og utførar 

av arrangementet siktar Kystverket Vest på å lage 

eit spanande fagleg og sosialt program for både 

nasjonale og internasjonale deltakarar. 

Direktøren besøkte Nordland 

10. og 11. april besøkte den nye kystdirektøren, 

Kirsti Slotsvik, Kabelvåg. Der fekk ho orientering 

frå Kystverket Nordland om aktuelle sakar og 

utfordringar regionen står framfor. 

Slotsvik fekk òg anledning til å presentere seg 

for dei tilsette i Kabelvåg. Etter møteaktiviteten 

drog delegasjonen vidare til Melbu, der det blei 

orientert om den pågåande utbygginga av Melbu 

hamn. Turen blei avslutta med besøk på sjøtrafikkavdelinga 

i Lødingen. 

Honnør til Kystverket 

Reiarlaget takka Kystverket for hjelpa, etter at 

rask aksjon hindra eit forlis vest av Træna utanfor 

Helgeland i mars. Etter varsel frå Hovudredningssentralen 

sytte mannskapet ved Vardø trafikksentral 

for nødvendig bistand for det 101 meter 

lange fartøyet ”BBC Iceland”. Vardø trafikksentral 

utførte den lokale koordineringa i nært samarbeid 

med Kystverkets beredskapsvaktlag og Forsvarets 

Landsdelskommando Nord-Norge. 


Fundamenta i Tjeldsundet 

ferdig 

Secora AS er ferdig med fundamenta til oppmerkinga 

av den nye farleden i Tjeldsundet, på grensa 

mellom Nordland og Troms. Det som no står igjen 

er å montere lys, i tillegg til diverse kabelarbeid. 

Ferdigstillinga av fundamenta vart markert av Kystverket 

i Nordland i slutten av april. På markeringa 

var det, ved sidan av vertskapet, til stades representantar 

frå Kystverket Troms og Finnmark, FFM, 

Secora og Forsvaret. (Tekst/foto: Atle Rønning) 

”Los 115” på plass 

Etter ein vellukka prøvetur og signingsferd på 

2000 nautiske mil, frå Stockholm til Kirkenes, vart 

Kystverkets nye losbåt, ”Los 115” av Ålesund, 

døypt i Honningsvåg 31. mai. ”Los 115” er no på 

plass ved Kirkenes losstasjon. Fartøyet er spesielt 

ustyrt med eit isforsterka skrog og propellanlegg 

med tanke på ekstreme vêrforhold i nord. Den 

nye losbåten vart bygd ved det svenske verftet 

Dockstavarvet AB, og har ein prislapp på 8,7 

millionar kroner. Prosjektleiar for arbeidet har vore 

driftsinspektør for losbåtflåten, Jan Erik Tveit i 

Kystverket. Gudmor for ”Los 115” er kystdirektør 

Kirsti Slotsvik. 

Losbåttenesta reddar liv 

I 2006 blei det rapportert om 230 tilfeller der losbåtflåten 

var aktive i bergingsaksjonar, alt frå mindre 

bistand for småbåttrafikken til meir alvorlege 

naudstilfelle med fare for båt og/eller mannskap. 

Det er 120 losbåtførarar tilsett i Kystverket, som 

arbeider i ei 24-timers vaktordning - 365 dagar i 

året. Kystverket sine losbåtførarar er fordelt på 16 

losstasjonar, og opererer langs heile kysten. 

Ny losbåt i Hammerfest 

I mars var den nye losbåten ”Håja” på plass i 

Hammerfest, der den no blir brukt av havnevesenet 

til å hjelpe til i lostenesta. ”Håja” erstattar 

beredskapsbåten ”Vestvern”. Losbåten kostar 7,5 

millionar kroner, og skal i tillegg nyttast til andre 

oppdrag i Hammerfest hamn. ”Håja” er nærare 15 

meter lang, over fem meter brei, har to framdriftsmotorar 

og toppfart på 25 knop. 

Heider til Helgesen 

I byrjinga av mars mottok losbåtformann Isak 

Helgesen ved Honningsvåg losstasjon Norge vels 

medalje for lang og tro teneste. Utdelinga skjedde 

på Tromsø sjukehus, og heider og blomar vart 

overrekt av Ulf Klevstad, administrasjonssjef ved 

sjøtrafikkavdelinga. 

Nytt fotoarkiv 

Kommunikasjons- og informasjonsavdelinga er i 

ferd med å flytte sitt eige fotoarkiv over i eit nytt 

og meir tilgjengelig arkivsystem. Avdelinga har om 

lag 20.000 bilete som skal ryddast, omsorterast 

og kategoriserast i det nye systemet. Fotoarkivet 

vil etter kvart bli tilgjengeleg for alle i Kystverket, 

gjennom Kystverket sitt intranett. Etter kvart vil 

regionane, gjennom superbrukarar, få full tilgang 

til fotoarkivet. Dette gjeld både arkivering og 

generell bruk. Dette vil avdelinga informere nærare 

om seinare. 

Velkommen (nyansatte) 

Navn Tittel Avdeling Dato 

Kjersti Johansen Rådgiver KV Nordland 

Alf Erling Torsen Losformidler Kvitsøy trafikksentral 14.03.07 

Thor Vartdal Sjefsingeniør TPU 13.03.07 

Ole Arne Holen Nilsen Overingeniør KV Midt-Norge 05.02.07 

Øyvind Sæter Overingeniør KV Midt-Norge 26.02.07 

Asgeir Meier Flataker Overingeniør KV Midt-Norge 15.04.07 

Gry Hildre Førstekonsulent KV Midt-Norge 01.05.07 

Sigurd Magne Gåsland Losbåtfører Kirkenes losstasjon 12.03.07 

Håkon Aamodt Skipsfører Rederi-MS Blåna 08.01.07 

Johnny Olsen Styrmann Rederi-MS Vestfjord 08.01.07 

Helge Pedersen Styrmann Rederi-MS Oljevern 02 15.01.07 

Eskild Leikanger Styrmann Rederi-MS Grinna 05.02.07 

Eivind Olson Fagarbeider Rederi-MS Oljevern 01 05.02.07 

Kim Røstgård Fagarbeider Rederi-MS Vestfjord 19.02.07 

Edvin Snilstveit Styrmann Rederi-MS Vestfjord 19.02.07 

Viggo Hokland Stuert Rederi-MS Oljevern 03 05.03.07 

Mads-Roger Småge Fagarbeider Rederi-MS Blåna 05.03.07 

Elias Eliassen Fagarbeider Rederi-MS Vestfjord 12.03.07 

Gunnar Lilleeng Fagarbeider Rederi-MS Oljevern 01 19.03.07 

Anne Mari Gundersen Stuert Rederi-MS Oljevern 04 19.03.07 

Morten Rognset Styrmann Rederi-MS Vestfjord 19.03.07 

Roy Hettervik Stuert Rederi-MS Grinna 10.04.07 

Ole A. Tveit Fagarbeider Rederi-MS Oljevern 03 01.05.07 

Vi gratulerer - 50 år 


Rolf Magne Mobakk Statslos Lødingen losstasjon 02.06.07 

Thommy Dahl Olsen OveringeniørKV Nordland 20.06.07 

Bjørn Sandmo Statslos Narvik losstasjon 04.07.07 

Rune Oldervik, Losolderm./fung.verneleder Vestlandet loskontor 10.05.07 

Arent Wiken Overingeniør Fedje trafikksentral 21.06.07 

Gunn Ellinor Zahl Losformidler Kvitsøy trafikksentral 30.07.07 

Peter Wewer Melby Senioringeniør KyD-ikt, Horten 02.05.07 

Olsen Kjell Arild Fyrbetjent Lindesnes Fyr 02.06.07 

Aarø Tove R Renholdsbetjent Hvasser losstasjon 26.06.07 

Lauritzen Frank Overing Horten trafikksentral 28.07.07 

Wervågen Jan R Losbåtfører Langesund losstasjon 30.07.07 

Aud Fævelen Wessel Renholdsbetjent Kristiansund Losstasjon 06.05.07 

Arve Bjørnulf Bøe Statslos Kristiansund Losstasjon 03.06.07 

Tore Salomonsen Fyrbetjent KV Troms og Finnmark 15.06.07 

Magnar Eriksen Ingeniør KV Troms og Finnmark 01.07.07 

Svein Sogge Stuert Rederi -MS Ona 13.07.07 

Vi gratulerer - 60 år 


Geir Skaret Overingeniør KV Vest 04.06.07 

Åse Karin Pedersen Førstesekretær KyD beredskap 28.07.07 

Pettersen Per H Statslos Kr.Sand. losstasjon 19.03.07 

Jacobsen Per S Losbåtfører Langesund losstasjon 24.05.07 

Kurt Østerberg Maskinist Rederi-MS Oljevern 04 14.05.07 

Svein Erik Nilsen Maskinist Rederi-MS Oljevern 01 21.05.07 

Herleif Waage Maskinist Rederi-MS Blåna 13.06.07 

Thor Kiil Skipsfører Rederi-MS Oljevern 02 25.06.07 

Vi takker - pensjonister 


Knut Arne Tofterå Losbåtfører Fedje losstasjon 31.05.07 

Dagfinn Solheim Los Bergen loskontor 31.05.07 

Kåre Bårdsen Losbåtfører Kvitsøy losstasjon 31.05.07 

Jan Saltvik Los Kvitsøy losstasjon 30.06.07 

Arne Ingebrigtsen Fyrbetjent Fyrlag Hvasser 30.04.07 

Trond Erlingsen Statslos Hvasser Losstasjon 01.01.07 

Buch Tore Statslos Kristiansand Losstasjon 31.05.07 

Svein Harald Krey Statslos Trondheim Losstasjon 01.05.07 

Kurt Østerberg Maskinist Rederi-MS Oljevern 04 01.06.07 

Vi minnes 

Navn Tittel Avdeling Bortgang 

Thor Yngve Samuelsen Losbåtfører KV Troms og Finnmark 18.04.07 

Thor yngve Samuelsen 

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om losbåtfører Thor Yngves Samuelsens 

altfor tidlige bortgang. 

Som Honningsvåg-gutt var Thor Yngve naturlig opptatt av å finne sin arbeidsplass på 

havet. Han reiste tidlig på ”langfart” på store tankbåter, en erfaring han ofte fortalte 

om. Seinere valgte han å seile på båter langs kysten for å kunne være nærmere 

familie og venner. Han tok sin første navigatørutdanning i 1977, da som fiskeskipper, 

og utvidet til 1. kl styrmannssertifikat i 1979. Thor Yngve hadde sin første faste jobb 

i Kystverket i 1981. Han ble fast ansatt ved Tromsø 

Losstasjon i 1988. Siden har han bidratt til det 

gode arbeidsmiljøet som er ved losstasjonen i 

Tromsø. Han var en aktiv bidragsyter i utarbeidelse 

av den arbeidsplanen som benyttes ved stasjonen, 

og som også ligger som grunnlag for de fleksible 

arbeidstidsavtalene som nå innføres flere steder i 

landet. Ved sin sindige opptreden og lune personlighet 

satte Thor Yngve preg på den arbeidsplassen 

har tilhørte, enten han var ”en av gutta” eller 

leder. Thor Yngve var assisterende losbåtformann ved Tromsø losstasjon i mange år. 

Han trivdes godt i jobben og var stolt over arbeidsplassen og arbeidskollegaene. Han 

verdsatte resultater og kvalitet, og var godt likt av arbeidskollegaer. 

Han hadde styrke til å komme seg etter alvorlig sykdom, og vi var alle godt fornøyd 

når Thor Yngve fikk ny legeattest etter hjerteproblemer for noen år siden. 

Thor Yngve var ansatt i stillingen som losbåtfører frem til sin død. Thor Yngve var en 

nær person, og en god støtte for mennesker i vanskelige stunder. Siste gang jeg snakket 

med Tor Yngve var i forbindelse med at han, sammen med andre gode kollegaer i 

Tromsø, var en hyppig besøkende til en losbåtførerkollega som var innlagt på UNN. 

Våre tanker går først til nær familie og venner, men også til kollegaer som arbeidet 

tett sammen med Thor Yngve. 

Vi lyser fred over Thor Yngves minne. 

John Evensen, regiondirektør Kystverket Troms og Finnmark 

Heder og ære 

heder for 30 års innsats 

Sammen med gode kolleger fra Ålesund Losstasjon fikk Statslos Steinar Klokk tildelt 

gullklokke og Norges Vels medalje for 30 års tjeneste i etaten den 24. april i år. 

Klokk kunne selv fortelle at det største fartøyet han noen gang har loset var 553.274 

dwt, 275.806 brt. tonn og 71 m bred, og det minste bare 7,5 m langt, at han fra 

1976 til 2006 har seilt 225 864 nautiske mil og utført hele 2894 losinger. 

Kystdistriktssjef Harald Tronstad påpekte at Steinar Klokk har vært en los som man 

også utenfor Kystverket har lagt merke til. Fra tid til annen har han med sine utspill 

i media, om for eksempel forhold på kysten, flere ganger satt dagsorden for 

regionsjefen. Dog ikke alltid enig, roste regionsjefen Klokk for å være både 

saklig og ryddig i det forhold han framførte. Og ikke minst at det uten unntak 

alltid var sjøsikkerheten og de sjøfarendes ve og vel som stod i fokus. 

Steinar Klokk og konen Inger Lise med regiondirektør 

Harald Tronstad og kolleger fra Ålesund losstasjon. 


Vi kommer ikke utenom: Etter at nesten 250 kystverkansatte har fått oppleve Honningsvåg og Nordkapp er det bare 

rett og rimelig at det offisielle lagbildet fra Nordkapp-platået er denne utgavens fotoglimt. Bildet er tilgjengelig i 

høyoppløselig versjon på Kystverkets intranett. (Foto: avtroppet webmaster Steve Røyset) 

Adresse: 

Kystverket Hovedkontoret 

Serviceboks 2, 6025 Ålesund 

Tlf: 70 23 10 00 

Faks: 70 23 10 08 

Epost: post@kystverket.no 

KommuniKAsjonsAvdelingen: 

Kommunikasjonsdirektør: 

ola.stenvaagnes@kystverket.no | Tlf. 70 23 11 08 

Informasjonsrådgivere: 

pal.are.lilleheim@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 31 

ane.eide.kjeras@kystverket.no | Tlf. 33 03 48 14 

anne.grethe.nilsen@kystverket.no | Tlf. 52 73 33 16 

sveinung.nedregotten@kystverket.no | Tlf. 70 23 10 16 

Andre infokontAkter: 

Sørøst: 

oddvar.salomonsen@kystverket.no 

Midt-Norge: 

monika.persson@kystverket.no 

Nordland: 

atle.roenning@kystverket.no 

Troms og Finnmark: 

kristina.hansen@kystverket.no 

Kystverket Rederi: 

grethe.fjoertoft@kystverket.no 

Neste utgave av Kystglimt (september): 

• På kurs i helikopterlosing 

• Nytt administrasjonsbygg i Nordland 

• Bruk av AIS til bølge og strømvarsling 

Redaksjon avsluttet 06.06.07. 

Fotoglimtet 

Utgiver: Kystverkets 

kommunikasjonsavdeling 

Design: Havnevik 

Trykk: PK Trykk 

Distribusjon: Fast ansatte 

Pensjonister 

Samarbeidspartnere 

Alltid oppdatert 

Nyhetssaker og fagstoff finner du på 

www.kystverket.no 

og som ansatt: mer på intranett. 

Vet du om KV-pensjonister som ikke får 

Kystglimt i posten, kontakt ditt distriktskontor.

Til knes i olje: En feltreportasje - Kystverket

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?