jesus kristus snakker med maria magdalena

72
Vi sitter ved Moder Jords føtter. Barn fra alle hennes riker er samlet for å vise sin støtte.
Vår mor er uendelig vakker, innhyllet som hun er i naturens egen drakt av nyanser og farger.
Små dun danser ned mot oss, og gjør oss beskyttet og elsket.
Mor –
Vi ber at de av dine barn
med de dypeste sår
kan kjenne håp
Mor -
Innhyll oss i nåde; kjærlighetens gave
Åpenbar duens vei
Om… Om… Om...
Amen… Amen … Amen…
Natten er som i et alveland hvor eventyrene blomstrer og blir spunnet for all tid.
Over blinker stjerner for å dele hemmeligheter med den sovende natur.
¤¤¤
En frosk roper på sin make og kvekker lykkelig når den dukker opp.
En ugle forsikrer alle som ennå er våkne at alt står bra til, det skal han se til!
En liten fugl kvitrer tilbake; mange takk, men kunne han vennligst holde munn! Det er på
tide å sove.
Som vi lytter... åpner hjertene seg for nattens kall til hvile...
Natten er bløt og varm; bare opplyst av en stor og rund måne som gavmildt sprer sitt
sølvdryss på vannet under.
Duft av vann og natur rører ved sansene, ømt som en elskers dvelende kjærtegn.
Det stille, lille vannet sukker henført, nesten ikke hørbart.
Et forsiktig rop fra en rådyrkalv gjør oss oppmerksom på moren som er like ved oss.
Snart ser vi en stor og en liten silhuett som slikker i seg vann.
Som et mystisk luftspeil av forklaret skjønnhet bader månen strålene sine i vannet.
¤¤¤
¤¤¤