Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

Sosiologen Tove Thagaard er en av få bidragsytere til den kvalitative
forskningslitteraturen som har utforsket intervjusituasjonens skjulte sider. I denne
sammenhengen trekker hun inn innsikter fra psykoanalytisk teori knyttet til begrepene
overføring og motoverføring. Når hun således påpeker at intervjusituasjonen kan preges av
overføringer, innebærer det at ”informantens reaksjon preges av tidligere erfaringer”, og at det
”vil ha betydning for hva informanten forteller, og måten informanten fremstiller erfaringene
sine på” (Thagaard 2003:104-105). Og motsatt omhandler begrepet motoverføring
”følelsesmessige reaksjoner hos forskeren som hindrer henne eller ham i å etablere en
forståelsesfull kontakt med informanten” (samme sted:105). Her mener jeg imidlertid at det
vil være feil å forstå overføringer og motoverføringer som en komponent i intervjuet det er
mulig å eliminere for å oppnå forståelsesfull kontakt. Vi bærer alltid med oss erfaringer som
på ulike måter aktiveres og tematiseres i intervjusituasjonen, og disse vil utgjøre en
avgjørende del av grunnlaget for vår forståelse av informanten. Utfordringen ligger snarere i å
reflektere over hva dette betyr for de analysene vi ender opp med.
Ønsket om å oppnå informantens anerkjennelse er antakelig ikke en sosial mekanisme
som kun slår inn når informanten er en person som er gjenstand for offentlig beundring, slik
mange skuespillere er det. Det er fristende å hevde at ønsket om å bli anerkjent er en sosial
drivkraft, et slags begjær, forskeren ikke kan unndra seg uansett hvilke sosiale grupper hun
intervjuer. Dette aspektet ved intervjuet kan også tenkes å være noe av bakgrunnen for de
kickene kvalitative intervjuer på sitt beste kan gi. Kvalitative intervjuer er sosiale møter hvor
både informant og intervjuer både kan begjære og bli begjært som kilde til anerkjennelse. Og
det at intervjuet gjerne er første og kanskje eneste møtet som finner sted mellom intervjueren
og informanten kan tenkes å forsterke dette aspektet ved intervjuet.
Begjæret som kan oppstå mellom intervjuer og informant kan selvfølgelig også ha et
erotisk aspekt. Forskeren er ikke tilstede i intervjuet bare med sitt hode, men også med
kroppen og alle dens lengsler, og det trenger ikke alltid å være helt enkelt å peke på hvor
vitebegjæret slutter og det erotiske begjæret overtar. Bevisstheten om at det kvalitative
intervjuet er en type sosialt møte hvor erotiske følelser ikke er legitime, kan også tenkes å
forsterke dette aspektet. Den erotiske kontakten mellom intervjuer og informant kan pirres av
tanken på at dette representerer noe forbudt.
4.6 Å studere endring
Problemstillingen for denne avhandlingen er formulert på bakgrunn av en rekke beskrivelser
av endring. I mye av den foreliggende forskningslitteraturen som behandler de samme
97