Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

prosjekter kan settes i forbindelse med spesifikke sider ved deres identiteter. Bourdieu kom
fra ganske små kår i den franske periferien, hvor hans far var forpakter og postmann, og
Foucault var som kjent homofil. For Luhmann synes det som om det er mindre som står på
spill. Luhmanns interesse ligger i jakten på ulike systemers sentralkode. Så lenge spørsmålet
om hva de ulike kodene innebærer for subjektets erfaringer, får så liten oppmerksomhet, får
Luhmanns analyser preg av å være mer indifferente enn Bourdieus og Foucaults.
4.2 Ubehaget i kulturforskningen
Ambisjonen om å foreta epistemologiske brudd fordrer altså i tråd med Bourdieus
epistemologi at forskeren objektiverer forestillinger som er subjektiverte hos aktørene på det
feltet hun studerer og hos seg selv. Dette er en tilnærming som det følger et visst ubehag med.
Objektivering innebærer med nødvendighet også distansering. Objektivering innebærer at
forskeren forsøker å stille seg utenfor verdier som subjektivt oppleves som betydningsfulle,
kanskje avgjørende for dem som tror på dem. Når denne holdningen legges til grunn for
analysen, vil teksten lett få preg av å være ironiserende og distanserende. Skrivestilen kan gi
inntrykk av at forskeren hever seg over ektefølte verdier. Det analytiske perspektivet jeg
legger til grunn i denne avhandlingen, innebærer således at jeg i en viss forstand forråder
verdier som er sentrale for aktørene på det feltet jeg studerer.
Men hva er det som gjør denne posisjonen så ubehagelig? Har det kun å gjøre med at
jeg som forsker på denne måten tillater meg å objektivere subjektiverte erfaringer? Eller kan
ubehagsfornemmelsen også settes i forbindelse med egenarten ved feltet jeg studerer og mitt
forhold til det? Bourdieu (1992:55) påpeker at samfunnsforskernes inntreden på kunstfeltet
gjerne gir seg skandaløse utslag:
Sociologi og konst trivs inte bra ihop. Det beror på att konsten och konstnärna inte tål
att den föreställning de har om sig själva kränks. Konstens värld är trons värld: man
tror på begåvning, på den unike skaparen som ingen har skapat och när sociologen,
som vill förstå, förklara och begripliggöra, kommer instörtande är skandalen ett
faktum. Han bryter förtrollningen, utövar reduktionism, han är kort sagt oanständig
eller, vilket är samma sak, kättersk.
Bourdieu poengterer på denne måten at kunstfeltets trosforestillinger er sterke, og at når
forskeren bryter med disse, vil hun også bidra til å avfortrylle feltet. Hun vil framstå som en
uanstendig kjetter. Med Bourdieu kan det dermed hevdes at de selvforståelsene som
kjennetegner kunstfeltet, gir ubehaget som følger med objektiveringene en ekstra omdreining.
I min sammenheng kan imidlertid ubehaget også settes i forbindelse med min relasjon til
kunstfeltet. Når jeg objektiverer forestillingene på feltet, forråder jeg på sett og vis også meg
selv og verdier jeg lenge har identifisert meg med.
79