Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
en slags følehorn for hva som var i emning”. I arbeidet med å identifisere hvordan <strong>og</strong> på<br />
hvilke premisser galskapen er blitt forstått <strong>og</strong> definert i ulike epoker, analyserte Foucault<br />
(1999 [1961]) altså hvordan galskapen er blitt representert i <strong>kunsten</strong>. Her påpeker han at<br />
galskapen framstilles fundamentalt forskjellig i skrift <strong>og</strong> bilde i renessansen (Eliassen 2001).<br />
Billed<strong>kunsten</strong>s framstilling gjenspeiler den ”tragiske” galskapsdimensjonen, det vil si<br />
galskapen som en tilstand på terskelen mellom det dennesidige <strong>og</strong> det hinsidige.<br />
Billed<strong>kunsten</strong>s representasjoner av galskapen var i tråd med renessansens forståelse av den<br />
gale som en slags sannsiger som har kontakt med tilværelsens andre side. I skrift, særlig i<br />
filosofiske <strong>og</strong> moralske skrifter, ble imidlertid galskapen framstilt som noe som omhandler<br />
menneskets forhold til seg selv. Her er det menneskets selvgodhet, innbilskhet <strong>og</strong> overdrevne<br />
lidenskap som kan lede til galskap. I skriftkulturen retter galskapsforståelsen altså søkelyset<br />
mot menneskets indre. Det er i mennesket selv at kilden til galskap er å finne. Kontrasten<br />
mellom billed<strong>kunsten</strong>s <strong>og</strong> skriftkulturens representasjoner av galskapen framstår i følge<br />
Foucault som en kontrast mellom galskapserfaringer før <strong>og</strong> etter renessansen. Mens<br />
renessansens billedkunst holder fast i den tragiske galskapsdimensjonen, finner Foucault<br />
omslaget til en ny galskapsforståelse i renessanselitteraturen. Skjønnlitteraturen havner<br />
imidlertid i en slags mellomstilling. På den ene siden lever den tragiske galskapsdimensjonen<br />
videre <strong>og</strong>så her, ikke minst i Shakespeares <strong>og</strong> Cervantes verker, men litteraturen preges <strong>og</strong>så<br />
av den kritiske bevisstheten som retter fokus mot mennesket selv (Schaanning 2000b:29-41).<br />
Foucaults analyse av <strong>kunsten</strong> får på denne måten en dobbelfunksjon, eller vi kunne si<br />
den innebærer en ambivalens. Samtidig som <strong>kunsten</strong> fungerer som et slags følehorn for det<br />
som er emning, det vil si hvilke vitensregimer galskapen underlegges, konkluderer <strong>og</strong>så<br />
Foucault på en måte hvor ulike former for kunst forstås som særegne framtredelsesformer<br />
med dertil hørende diskursive reguleringer. Billed<strong>kunsten</strong>s <strong>og</strong> litteraturens galskapsforståelser<br />
kan således være forskjellige fra vitenskapenes. I en viss forstand framstår <strong>kunsten</strong> på denne<br />
måten i alle fall som relativt autonom.<br />
3.5 Oppsummering<br />
Bourdieus, Luhmanns <strong>og</strong> Foucaults begrepsapparater gir ulike perspektiver på<br />
problematikken som behandles i denne avhandlingen. Grovt sett ansporer disse teoretiske<br />
innfallsvinklene meg til å utforske betydningen av forestillingen om <strong>kunsten</strong>s autonomi langs<br />
to spor. Langs det ene sporet vil jeg bruke Bourdieu <strong>og</strong> Luhmann til å fokusere på hvorvidt <strong>og</strong><br />
hvordan kunst underlegges forståelsesmåter som er særegne for <strong>kunsten</strong>. Langs det andre<br />
sporet vil jeg bruke Foucault til å undersøke hvorvidt <strong>kunsten</strong> underlegges makt/viten-<br />
72
Change language