Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

øvrig. I denne perioden var kunsten i følge Luhmann tett forbundet med den politiske makten
(Luhmann 2000:172f).
Den endelige selvstendiggjøringen av kunsten kom med en overgang fra at kunsten
primært ble vurdert som tegn, til at kunsten vurderes som formeksperiment. Dette innebar at
kunsten også frigjorde seg fra kravet om likhet med fenomener i verden. Kunsten trengte ikke
representere noe kjent. Kunstverket måtte overbevise i kraft av seg selv. Kunstverket ble
selvrefererende. Overgangen til at kunsten primært ble vurdert som eksperimentering med
formkombinasjoner, innebar altså at kunsten ble sin egen referanseramme. Dette betød også at
kunstverk i høyere grad relaterte seg til og ble vurdert i forhold til, andre kunstverk.
Kommunikasjonen om kunst lukket seg om seg selv. Kunsten ble et eget system.
Luhmann opererer imidlertid med to analyser av hva som kjennetegner den moderne
kunsten. I tillegg til at kunsten vurderes som formeksperimenter, innebærer romantikken i
følge Luhmann at kunsten også fungerer som symbol på menneskets sjelsliv (Luhmann
2000:176f). Således er det en kobling mellom middelalderkunsten og den moderne kunsten.
På samme måte som middelalderkunsten skulle gjøre det usynlige synlig, bærer det
romantiske symbolet i seg det ubevisste i menneskets sjel. Her er det imidlertid en viktig
forskjell. Det usynlige som det romantiske symbolet gjør synlig er ikke av religiøs karakter.
Det romantiske symbolet knytter ikke kunsten til Gud eller det hellige, men til de indre
dimensjonene og de uendelige dypene i menneskets sjel (Brekke m. fl. 2003:131). Dette
innebærer også at det romantiske symbolet bidrar til å koble kunsten fra alle andre system. I
motsetning til middelaldersymbolet som involverte kirken direkte i kunsten, var den skjulte
virkeligheten som gjøres synlig i det romantiske symbolet en virkelighet som ligger utenfor
området til de andre systemene (samme sted).
La oss nå se nærmere på hvordan Bourdieu og Luhmann analyserer kunsten som felt
og system. Hva slags betraktningsmåter er det de framhever som karakteristisk for den
kunstneriske sfære? Hvilke spesifikke prinsipper eller kriterier er det som ligger til grunn for
og strukturerer forståelsen av kunst? Og hvordan bør man forstå frambringelsen og
vurderingen av kunstverk?
3.2 Kunstens konstitusjon
3.2.1 Kunstfeltets ”nomos”
I følge Bourdieu fungerer feltene etter sine egne lover. Feltene har hver sin grunnleggende
lov, sin nomos, som strukturerer forståelsen av alt som foregår innenfor feltenes grenser. Et
felts nomos har imidlertid vanligvis en implisitt karakter. Den uttales sjelden. Når dette
50