Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

seg som forfattere. I dette miljøet ble det utviklet autonome kriterier for vurdering av
litteratur. Demografiske endringer la altså til rette for at en autonom pol kunne vokse fram på
det litterære feltet.
Bourdieu gjør en lignende analyse av utviklingen av autonomi innen billedkunsten
(Bourdieu 1993:238-253). Mens akademiinstitusjonen i Frankrike lenge hadde monopol på å
autorisere kunstnere og kunstverk, innebar økningen i antallet etablerte og ukjente malere
utover 1800-tallet at det kunne utvikle seg strider om hva som skulle gjelde som god
billedkunst. Også her ble det utviklet et motsetningsforhold mellom en autonom og en
heteronom pol.
Etter hvert som den autonome polen befester seg som et tyngdepunkt innenfor hver
kunstart, blir motsetningen mellom disse polene i følge Bourdieu viktigere enn forholdet
mellom ulike kunstarter (Bourdieu 2000:190ff). Slik utvikler det seg en struktur som generelt
er kjennetegnende for kunst, og som er langt viktigere enn skillelinjene mellom ulike typer for
kunstnerisk aktivitet. Kunsten blir et eget felt.
3.1.4 Kunsten som system
For at det skal være mulig å snakke om et system i luhmannsk forstand, må det være etablert
et skille mellom systemet og dets omgivelser. Luhmann påpeker at det grunnleggende skillet
kunstsystemet skaper til omgivelsene, etableres gjennom at kunsten skaper en forestilt og
fiksjonell virkelighet, som er en annen virkelighet enn den som eksisterer på utsiden av
systemet (Luhmann 2000:142, 185). I kunstsystemet er det altså kunstverk som er den
primære gjenstanden for kommunikasjon. Luhmann påpeker at både interne og eksterne
forutsetninger må være til stede for at et autonomt kunstsystem kan utvikle seg.
På den ene siden må det eksistere en spesifikk kommunikasjon som identifiserer kunst
som noe annet enn andre fenomener. Det må eksistere meningsstrukturer eller begrepsapparat
som gjør at kommunikasjonen om kunst skiller seg fra kommunikasjonen om andre ting.
Dette begrepsapparatet har en eksklusiv karakter i den forstand at det kun gjelder innenfor
kunstsystemet. Det kunstspesifikke begrepsapparatet har ingen allmenn gyldighet. I
Luhmanns analyse av framveksten av et autonomt kunstsystem utgjør utviklingen av
estetikken som et særegent emne innen filosofien mot slutten av 1700-tallet et avgjørende
moment (Luhmann 2000:241). Med den filosofiske estetikken ble det utviklet et spesifikt
begrepsapparat som kunne brukes i kommunikasjonen om kunst. Dette innebærer at
kommunikasjonen om kunst avgrenser seg til spørsmål om estetikk. Vurderinger av hva som
48