Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

samfunnet, må enkelte egenskaper framheves på bekostning av andre. Forståelsen av individet baserer seg på et begrenset utvalg av egenskaper. Slik kan det hevdes at alle samfunnsteorier som tar utgangspunkt i handlende individer, med nødvendighet vil være reduksjonistiske (Brekke m.fl. 2003:104f). Når Luhmann holder individet på utsiden av systemet og plasserer det som en del av de sosiale systemenes omgivelser, gjør han individet til en del av den siden av distinksjonen mellom system og omgivelser hvor kompleksiteten absolutt er størst. Mens systemer gjennom et begrenset fokus reduserer kompleksitet, representerer omgivelsene en nærmest ubegrenset kompleksitet. Luhmann hevder således at når systemteorien plasserer individet i systemenes omgivelser, åpner dette for en radikalt frigjørende måte å tenke om individet på (Luhmann 1995:212). Bourdieu og Luhmann opererer med ulike kriterier for å bestemme hva som kvalifiserer som felt og system. Det som imidlertid er felles, er at både feltbegrepet og systembegrepet forutsetter autonomi i forhold til den øvrige sosiale virkeligheten. Jeg skal nå se nærmere på hvordan de spesifiserer denne autonomien gjennom å trekke inn deres kunstsosiologiske arbeider. Hvilke forutsetninger må være til stede for at kunsten kan omtales som autonom? Og hvilke kriterier må være oppfylt for at kunsten skal kunne omtales og behandles som et felt eller et system? 3.1.3 Kunsten som felt Bourdieu påpeker at et samfunnsområde ikke kan forstås som et felt hvis det ikke eksisterer strid om hvilke verdsettingskriterier eller former for kapital som skal være utgangspunktet for de posisjonene man kan innta. Feltet er en sosial stridsarena. Når kunsten omtales som felt, fordrer det at ingen lengre kan påberope seg en endelig autoritet i kunstneriske spørsmål. Kunsten er blitt et stridsemne. Striden knytter seg til spørsmål som: Hva er god kunst? Hvilke kunstnere bør anerkjennes som betydningsfulle og på hvilket grunnlag? Bourdieu beskriver utviklingen fram mot en slik situasjon på denne måten: Jag kommer även att analysera den process som leder till att konstnärnas universum upphör att fungera som en hierarkiserad apparat, kontrollerad av en kår, för att stegvis utvecklas till ett fält för konkurrensen om monopol på konstnärlig legitimitet. En utveckling mot ett upprättande av ett fält är en utveckling mot en institutionalisering av laglösheten, där ingen längre kan upphöja sig till herre över och eneväldig innehavare av nomos, principen bakom den legitima perceptionen og uppdelningen (Bourdieu 2000:205). Når kunsten er blitt et felt, finnes det ikke noen allmektig autoritet, men en konkurranse mellom flere ”uvisse guder” (samme sted). 46
I sin analyse av framveksten av et autonomt litterært felt i Frankrike i andre halvdel av 1800-tallet legger Bourdieu vekt på at både indre og ytre forutsetninger måtte være til stede for at feltet kunne erobre en selvstendig status (Bourdieu 2000). På den ene siden påpeker han at feltets selvstendighet forutsetter at det utvikles en strid mellom en autonom og en heteronom pol som er relativt uavhengig av forhold utenfor litteraturen. Differensieringen av slike poler betyr at det etableres to typer av markeder for litteratur som opererer etter ulike vurderingsprinsipper. For det første etableres det et marked for begrenset produksjon. Dette markedet består primært av andre produsenter på det samme feltet. Satt på spissen innebærer det at forfatterne utgjør et marked for hverandre. Posisjonene bestemmes gjennom den gjensidige vurderingen de gjør av hverandre. For det andre etableres det et marked for storskalaproduksjon. Denne litterære produksjonen retter seg mot det brede publikum. Posisjonene bestemmes på grunnlag av den generelle befolkningens interesse for å kjøpe denne litteraturen. I det litterære feltets erobring av en selvstendig status er det et avgjørende moment at den autonome polen, det vil si markedet for begrenset produksjon, utvikler seg til å bli det rådende tyngdepunktet. Definisjonsmakten i striden om hva som er god litteratur, ligger primært til den autonome polen. Det vil si at det utvikles en kapitalform som er spesifikk for det litterære feltet, og som har som forutsetning at de litterære kvalitetene ved verkene som produseres, vurderes uavhengig av hvorvidt verkene lykkes i henhold til suksesskriterier som er hentet fra andre felt. For eksempel ville det å bringe salgstall inn i vurderingen bety at det økonomiske feltets verdsettingskriterier fikk innpass. Utviklingen av en feltspesifikk kapitalform innebærer at det også utvikler seg mentale strukturer som er særskilte for det litterære feltet. Det utdifferensieres habitusformer som er i overensstemmelse med de verdsettingsprinsippene som er gyldige på det litterære feltet. På den andre siden påpeker Bourdieu at visse ytre forutsetninger har fungert som mulighetsbetingelser for at den indre strukturen på det litterære feltet har kunnet utvikle seg. For det første er det viktig at det vokste fram et marked for kunst som gjorde det mulig for produksjonen av kunst å kunne foregå relativt uavhengig av sentrale maktinstitusjoner i samfunnet. Når kunsten formidles via et ”anonymt” marked og ikke gjennom kirke eller andre maktinstitusjoner, innebærer det at produksjonen av kunst fristilles. For det andre peker Bourdieu på betydningen av bestemte demografiske endringer. I første halvdel av 1800-tallet ble utdanningsnivået i Frankrike betydelig hevet, noe som skapte et press på relevante jobber. Med økt utdanningsnivå fikk den sosiale statusen til kunstnerisk aktivitet samtidig et løft. Dette førte i følge Bourdieu til at et betydelig antall mennesker flyttet til Paris for å forsøke 47
Page 1: Den gode, hellige og disiplinerte k
Page 5 and 6: Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 7
Page 7: 7.1.8 STERKE KREFTER I SVING 189 7.
Page 10 and 11: hovedbegrunnelsene for etableringen
Page 12 and 13: Arts Management som en særskilt gr
Page 14 and 15: I følge beskrivelsen av en postmod
Page 16 and 17: perspektiver. Innledningsvis plasse
Page 18 and 19: 2. Hva vet vi, og hvordan vet vi de
Page 20 and 21: sammenheng først og fremst er et e
Page 22 and 23: klarer å sette fingeren på det po
Page 24 and 25: kunst og kultur i økende grad bruk
Page 26 and 27: ene siden og nærings- og stedsutvi
Page 28 and 29: tenkemåte gjør seg gjeldende på
Page 30 and 31: lederroller på kunstfeltet stått
Page 32 and 33: omgivelsene. Studien fokuserer på
Page 34 and 35: Ann-Sofie Köping (2003) analyserer
Page 36 and 37: kunstneriske prosesser. Det forutse
Page 38 and 39: dag ut fra pragmatiske hensyn mer e
Page 40 and 41: ambivalente til flere av de ideene
Page 42 and 43: 3. Autonomi som konstitusjon og ill
Page 44 and 45: posisjoner. Feltet er altså en sos
Page 46 and 47: 3.1.2 System I likhet med Bourdieus
Page 50 and 51: seg som forfattere. I dette miljøe
Page 52 and 53: øvrig. I denne perioden var kunste
Page 54 and 55: 3.2.2 Kunstsystemets kode Luhmanns
Page 56 and 57: gjenspeiler en substansialistisk be
Page 58 and 59: noe felles skjema eller program for
Page 60 and 61: etraktningsmåter som er spesifikke
Page 62 and 63: samfunnet primært er strukturert h
Page 64 and 65: 2000:224, Kneer og Nassehi 1997:121
Page 66 and 67: anti-økonomiske økonomiens forpli
Page 68 and 69: 3.4.1 Diskurs Foucaults diskursbegr
Page 70 and 71: posisjoner som blir tilbudt eller t
Page 72 and 73: og perverterer dem. Foucault hevder
Page 74 and 75: en slags følehorn for hva som var
Page 76 and 77: 4. Veien mot en avhandling Arbeidet
Page 78 and 79: (Brekke m. fl. 2003). Mens måten v
Page 80 and 81: Andre ordens observasjoner hos Luhm
Page 82 and 83: 4.3 Kulturforskeren som uforløst k
Page 84 and 85: Min identifikasjon med kunstfeltets
Page 86 and 87: epistemologisk hindring for den kul
Page 88 and 89: inngår stortingsmeldingen om kultu
Page 90 and 91: tilpasse intervjuene med utgangspun
Page 92 and 93: spørsmål nødvendigvis er ferdigf
Page 94 and 95: dokumenter bidrar til å etablere l
Page 96 and 97: utilstrekkelig for å få tilgang t
Page 98 and 99:
være tilbøyelig til å stille sp
Page 100 and 101:
emnene jeg har til hensikt å utfor
Page 102 and 103:
Norge der krisen er størst, men fo
Page 104 and 105:
etterspørselen og betalingsvilligh
Page 106 and 107:
over Fremskrittspartiet. De gjør s
Page 108 and 109:
uten statens delaktighet. I noen gr
Page 110 and 111:
det at en stigning i billettprisene
Page 112 and 113:
ikke bare i Norge, men i en lang re
Page 114 and 115:
(Innstilling fra teaternevnden av 1
Page 116 and 117:
Gaveøkonomien bidrar til å underb
Page 118 and 119:
1970-årene var en ekspansiv fase i
Page 120 and 121:
enkelte borgers økonomiske mulighe
Page 122 and 123:
gjennomsnitt, fra omtrent 90 % ved
Page 124 and 125:
Nationaltheatrets 100-årsjubileum
Page 126 and 127:
funnet en løsning på hvem som ”
Page 128 and 129:
hva som skal realiseres innenfor ra
Page 130 and 131:
Målene er dessuten like for alle s
Page 132 and 133:
framskaffer, utgjør dermed et kunn
Page 134 and 135:
denne sammenhengen kan det være in
Page 136 and 137:
imidlertid et viktig element, før
Page 138 and 139:
Som det framgår av resultatrapport
Page 140 and 141:
involvere seg i repertoarval ved te
Page 142 and 143:
disiplineringen virker inn i scenek
Page 144 and 145:
eller som en kategori som er gitt p
Page 146 and 147:
På samme måte som i de tidligere
Page 148 and 149:
I følge antropologen Mary Douglas
Page 150 and 151:
år, altså så lenge det har eksis
Page 152 and 153:
Sitatet tilkjennegir en oppfatning
Page 154 and 155:
teatrene som mottar offentlig støt
Page 156 and 157:
kulturpåvirkning fra de store nasj
Page 158 and 159:
levende kunstnere, diktede menneske
Page 160 and 161:
virkning på tilskueren og bidrag t
Page 162 and 163:
itualene først og fremst har denne
Page 164 and 165:
forestillingen om det hinsidige ers
Page 166 and 167:
Ikke bare fører den tekniske repro
Page 168 and 169:
teatret er bygd opp av. En kan imid
Page 170 and 171:
eksistensgrunnlag i denne konkurran
Page 172 and 173:
er på denne bakgrunnen at statens
Page 174 and 175:
I 1999 måtte forfatteren og dramat
Page 176 and 177:
7.1.2 Næringslivsledernes inntog S
Page 178 and 179:
utgangspunkt i et stort institusjon
Page 180 and 181:
kunstneriske og den økonomiske led
Page 182 and 183:
forstått som en situasjon som rett
Page 184 and 185:
markedsføringsskolen at: ”Åh, j
Page 186 and 187:
økonomifaglig kompetanse, ser ut t
Page 188 and 189:
utvikler teatret ”skreddersydde p
Page 190 and 191:
(…) Jeg gir de økonomiske rammen
Page 192 and 193:
Det er såpass sterke krefter som r
Page 194 and 195:
å sitte der i salen, og vi vet beg
Page 196 and 197:
eksempel at mange av beslutningene
Page 198 and 199:
mellom institusjonene, lite utskift
Page 200 and 201:
Det er ikke til å komme fra at kun
Page 202 and 203:
et teaterhistorisk perspektiv er in
Page 204 and 205:
tillegg hadde de 50 % overtidsbetal
Page 206 and 207:
nedenfra. Direktøren understreker
Page 208 and 209:
(Mangset 2004b:13). 70 I tillegg er
Page 210 and 211:
kriterier, og jeg har etter hvert b
Page 212 and 213:
Jeg tenker mye på dette selv, på
Page 214 and 215:
gutter i hovedrollene, og hvor jent
Page 216 and 217:
teatersjefen å sette opp et stykke
Page 218 and 219:
ikke må gi slipp på. Og fordi at
Page 220 and 221:
kringkastingsmedienes programpoliti
Page 222 and 223:
Når flere teatersjefer på denne m
Page 224 and 225:
På den ene siden påpeker teatersj
Page 226 and 227:
Jeg skulle ønske at det kunne bli
Page 228 and 229:
8. Den gode, hellige og disiplinert
Page 230 and 231:
fra 1935 beklager at scenekunsten i
Page 232 and 233:
de sakrale formene profaneres. Diss
Page 234 and 235:
kultur får rollen som en slags ene
Page 236 and 237:
Bourdieus og Luhmanns begrepsappara
Page 238 and 239:
eskrivelse av noe som befinner seg
Page 240 and 241:
8.2.2 Godheten i kulturpolitikken H
Page 242 and 243:
som preger deler av den frie scenek
Page 244 and 245:
Alt i alt tror jeg det vil være ri
Page 246 and 247:
dermed også forstås som del av et
Page 248 and 249:
8.3.3 Illusjonen om renhet Foucault
Page 250 and 251:
248
Page 252 and 253:
Bang-Hansen, Kjetil (1981): ”Bull
Page 254 and 255:
Bürger, Peter (1998): Om avantgard
Page 256 and 257:
Foucault, Michel (1999 [1970]): Dis
Page 258 and 259:
Hovdhaugen, Einar (1985): “Kultur
Page 260 and 261:
Ledsaak, Sam. (2004 [1989]): ”Inn
Page 262 and 263:
Puffelen, F. van (1995): ”Abuses
Page 264 and 265:
Solhjell, Dag (2005a): Fra akademir
Page 266 and 267:
Åkerstrøm Andersen, Niels (1999):
Page 268:
- Kulturdepartementet: St. prp. nr.
show all

Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?