Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
3. Autonomi som konstitusjon <strong>og</strong> illusjon<br />
I følge den danske statsviteren Niels Åkerstrøm Andersen står samfunnsvitenskapene for<br />
tiden i konstruktivismens tegn (Åkerstrøm Andersen 1999:9). I følge Åkerstrøm Andersen<br />
innebærer dette at de spørsmålene samfunnsvitere nå stiller, i høyere grad enn før, er av<br />
epistemol<strong>og</strong>isk framfor ontol<strong>og</strong>isk karakter. Innenfor den konstruktivistiske<br />
samfunnsvitenskapen ligger ikke interessen primært i hva som kjennetegner ulike fenomener i<br />
<strong>og</strong> for seg, men i hvordan ulike fenomener blir forstått, <strong>og</strong> hvordan fenomenene blir skapt<br />
gjennom de måtene de blir forstått på. Det forutsettes på denne måten at våre klassifiseringer<br />
<strong>og</strong> forståelsesmåter fungerer konstitutivt. Fenomenene vi omgir oss med, er ikke gitte eller<br />
absolutte størrelser, men de konstitueres som meningsfulle gjennom vår måte å sette navn på<br />
dem <strong>og</strong> forstå dem på. <strong>Den</strong> sosiale virkeligheten skapes gjennom den måten den gis mening<br />
på i samfunnet.<br />
Med vektleggingen av epistemol<strong>og</strong>iske spørsmål endrer <strong>og</strong>så samfunnsvitenskaplige<br />
beskrivelser av sosiale fenomener karakter. Inspirert av den tyske sosialteoretikeren Niklas<br />
Luhmanns terminol<strong>og</strong>i hevder Åkerstrøm Andersen at fokuset flyttes fra iakttakelser av<br />
fenomener til iakttakelser av hvordan fenomener iakttas (samme sted:15). Med<br />
epistemol<strong>og</strong>ien som utgangspunkt vil beskrivelsene av den sosiale virkeligheten bake inn <strong>og</strong><br />
rette søkelyset mot prosesser hvor fenomenene er blitt <strong>og</strong> blir skapt. Samtidig som denne<br />
dreiningen reflekterer et bestemt syn på hvordan man best kan produsere kunnskap om<br />
samfunnet, må den <strong>og</strong>så forstås som uttrykk for en refleksiv ambisjon. <strong>Den</strong> konstruktivistiske<br />
<strong>og</strong> epistemol<strong>og</strong>isk orienterte samfunnsvitenskapen kjennetegnes gjerne av en tro på at<br />
forskningen gjennom å perspektivere den selvfølgelige måten vi omgås virkeligheten på,<br />
bidrar til refleksjon, ikke bare i kunnskapsfeltet forskeren opererer i, men <strong>og</strong>så i samfunnet<br />
mer allment. Å problematisere de sosiale tatt-for-gitthetene som konstituerer ulike fenomen,<br />
kan bane veien for nye måter å tenke på. 5<br />
Når ambisjonen i denne avhandlingen er å undersøke hvilken betydning forestillingen<br />
om <strong>kunsten</strong>s autonomi har i <strong>og</strong> i tilknytning til norsk scenekunst, <strong>og</strong> hvorvidt denne<br />
forestillingen virker konstitutivt på rådende forståelser av scenekunst, plasserer jeg meg<br />
således i den delen av samfunnsvitenskapen som Åkerstrøm Andersen sikter til. <strong>Den</strong>ne<br />
5 Det vil imidlertid være urimelig å operere med et absolutt skille mellom ontol<strong>og</strong>isk <strong>og</strong> epistemol<strong>og</strong>isk orientert<br />
samfunnsvitenskap. Uansett hvor epistemol<strong>og</strong>isk orientert en samfunnsvitenskapelig analyse er, vil den<br />
inneholde implisitte eller eksplisitte antakelser om hvordan verden er. Og på samme måte som en epistemol<strong>og</strong>isk<br />
orientert samfunnsvitenskap opererer med ontol<strong>og</strong>iske forutsetninger, vil en ontol<strong>og</strong>isk orientert<br />
samfunnsvitenskap <strong>og</strong>så ha forutsetninger om hvordan vi forstår den sosiale virkeligheten.<br />
40
Change language