Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

kunstneriske prosesser. Det forutsettes således at forholdet mellom kunst og økonomi er
gjenstand for dedifferensiering, og at det i skjæringspunktet mellom kunst og næringsliv
oppstår hybrider som sveiser sammen elementer fra disse tidligere atskilte
samfunnsområdene. Samtidig hevder Gran og De Paoli ut fra det samme perspektivet at det
parallelt skjer en redifferensiering mellom disse samfunnssektorene:
På ett nivå oppstår altså hybrider som blander og krysser tidligere atskilte
samfunnssektorer. På et annet nivå kan man skille mellom ulike typer hybrider fordi
de springer ut fra ulike interesser og forskjellige motivasjonsfaktorer, som kan spores
tilbake til de gamle systemene og deres mentalitet. Dermed utviskes og opprettholdes
de sektorielle grensene på samme tid. I dag kan man betrakte hybridene som et uttrykk
for både dedifferensiering og redifferensiering på samme tid – forskjellene utviskes på
ett nivå og reetableres samtidig på et annet (Gran og De Paoli 2005:254).
På den ene siden fastslår Gran og De Paoli altså at skillet mellom kunsten og næringslivet
viskes ut. Med forankring i teoretikere som Baudrillard og Latour hevder de at vi står overfor
en gjennomgripende hybridisering og dedifferensiering som innebærer at vi må erkjenne at
om vi noen gang har vært moderne, så er vi det i alle fall ikke lenger nå, jf boka Vi har aldri
vært moderne (Latour 1996). På den andre siden hevder de at skillet mellom sektorene likevel
opprettholdes, og at forankringen i de tradisjonelt atskilte samfunnssektorene gir ulik
motivasjon idet kunsten og næringslivet smelter sammen i de nye hybridene. De ulike
samfunnssektorene representerer altså likevel særegne og forskjelligartede motivasjoner. Det
står imidlertid igjen som et ubesvart spørsmål hvordan samspillet mellom de ulike
motivasjonsfaktorene foregår. Gran og De Paolis bidrag gir ikke noe oppklarende svar på
hvordan kunstens og økonomiens rasjonalitetsformer forholder seg til hverandre i de
prosessene de mener er så typiske for vår tid. De besvarer heller ikke spørsmålet om på
hvilket nivå dedifferensieringen skjer og på hvilket annet nivå redifferensieringen foregår.
2.6 Kunsten er ikke lenger hva den en gang var
Mens studiene innen Arts Management-tradisjonen har pekt på at skillet mellom kunst og
økonomi er i ferd med å bli utvisket, har det stått sentralt for bidragsyterne til Cultural
Studies-litteraturen å vise at det ikke lenger er grunnlag for å operere med noe klart skille
mellom høykultur og lavkultur eller mellom kunst og kulturindustri. I følge Cultural Studies-
litteraturen befinner vi oss i en postmoderne kultursituasjon, hvor mange av de skillelinjene
som i moderniteten satte kunsten i en særstilling, ikke lenger er konstitutive (Featherstone
1991). Langt på vei har reformuleringer av kulturbegrepet vært Cultural Studies-tradisjonens
varemerke, og her har problematiseringer av den nære diskursive koblingen kulturbegrepet
har hatt til den vestlige kunsttradisjonen stått sentralt. Oppgradering av populærkulturens
34