- Page 1:
Den gode, hellige og disiplinerte k
- Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 7
- Page 7:
7.1.8 STERKE KREFTER I SVING 189 7.
- Page 10 and 11:
hovedbegrunnelsene for etableringen
- Page 12 and 13:
Arts Management som en særskilt gr
- Page 14 and 15:
I følge beskrivelsen av en postmod
- Page 16 and 17:
perspektiver. Innledningsvis plasse
- Page 18 and 19:
2. Hva vet vi, og hvordan vet vi de
- Page 20 and 21:
sammenheng først og fremst er et e
- Page 22 and 23:
klarer å sette fingeren på det po
- Page 24 and 25:
kunst og kultur i økende grad bruk
- Page 26 and 27:
ene siden og nærings- og stedsutvi
- Page 28 and 29:
tenkemåte gjør seg gjeldende på
- Page 30 and 31:
lederroller på kunstfeltet stått
- Page 32 and 33:
omgivelsene. Studien fokuserer på
- Page 34 and 35:
Ann-Sofie Köping (2003) analyserer
- Page 36 and 37:
kunstneriske prosesser. Det forutse
- Page 38 and 39:
dag ut fra pragmatiske hensyn mer e
- Page 40 and 41:
ambivalente til flere av de ideene
- Page 42 and 43:
3. Autonomi som konstitusjon og ill
- Page 44 and 45:
posisjoner. Feltet er altså en sos
- Page 46 and 47:
3.1.2 System I likhet med Bourdieus
- Page 48 and 49:
samfunnet, må enkelte egenskaper f
- Page 50 and 51:
seg som forfattere. I dette miljøe
- Page 52 and 53:
øvrig. I denne perioden var kunste
- Page 54 and 55:
3.2.2 Kunstsystemets kode Luhmanns
- Page 56 and 57:
gjenspeiler en substansialistisk be
- Page 58 and 59:
noe felles skjema eller program for
- Page 60 and 61:
etraktningsmåter som er spesifikke
- Page 62 and 63:
samfunnet primært er strukturert h
- Page 64 and 65:
2000:224, Kneer og Nassehi 1997:121
- Page 66 and 67:
anti-økonomiske økonomiens forpli
- Page 68 and 69:
3.4.1 Diskurs Foucaults diskursbegr
- Page 70 and 71:
posisjoner som blir tilbudt eller t
- Page 72 and 73:
og perverterer dem. Foucault hevder
- Page 74 and 75:
en slags følehorn for hva som var
- Page 76 and 77:
4. Veien mot en avhandling Arbeidet
- Page 78 and 79:
(Brekke m. fl. 2003). Mens måten v
- Page 80 and 81:
Andre ordens observasjoner hos Luhm
- Page 82 and 83:
4.3 Kulturforskeren som uforløst k
- Page 84 and 85:
Min identifikasjon med kunstfeltets
- Page 86 and 87:
epistemologisk hindring for den kul
- Page 88 and 89:
inngår stortingsmeldingen om kultu
- Page 90 and 91:
tilpasse intervjuene med utgangspun
- Page 92 and 93:
spørsmål nødvendigvis er ferdigf
- Page 94 and 95:
dokumenter bidrar til å etablere l
- Page 96 and 97:
utilstrekkelig for å få tilgang t
- Page 98 and 99:
være tilbøyelig til å stille sp
- Page 100 and 101:
emnene jeg har til hensikt å utfor
- Page 102 and 103:
Norge der krisen er størst, men fo
- Page 104 and 105:
etterspørselen og betalingsvilligh
- Page 106 and 107:
over Fremskrittspartiet. De gjør s
- Page 108 and 109:
uten statens delaktighet. I noen gr
- Page 110 and 111:
det at en stigning i billettprisene
- Page 112 and 113:
ikke bare i Norge, men i en lang re
- Page 114 and 115:
(Innstilling fra teaternevnden av 1
- Page 116 and 117:
Gaveøkonomien bidrar til å underb
- Page 118 and 119:
1970-årene var en ekspansiv fase i
- Page 120 and 121:
enkelte borgers økonomiske mulighe
- Page 122 and 123:
gjennomsnitt, fra omtrent 90 % ved
- Page 124 and 125:
Nationaltheatrets 100-årsjubileum
- Page 126 and 127:
funnet en løsning på hvem som ”
- Page 128 and 129:
hva som skal realiseres innenfor ra
- Page 130 and 131:
Målene er dessuten like for alle s
- Page 132 and 133:
framskaffer, utgjør dermed et kunn
- Page 134 and 135:
denne sammenhengen kan det være in
- Page 136 and 137:
imidlertid et viktig element, før
- Page 138 and 139:
Som det framgår av resultatrapport
- Page 140 and 141:
involvere seg i repertoarval ved te
- Page 142 and 143:
disiplineringen virker inn i scenek
- Page 144 and 145:
eller som en kategori som er gitt p
- Page 146 and 147:
På samme måte som i de tidligere
- Page 148 and 149:
I følge antropologen Mary Douglas
- Page 150 and 151:
år, altså så lenge det har eksis
- Page 152 and 153:
Sitatet tilkjennegir en oppfatning
- Page 154 and 155:
teatrene som mottar offentlig støt
- Page 156 and 157:
kulturpåvirkning fra de store nasj
- Page 158 and 159:
levende kunstnere, diktede menneske
- Page 160 and 161:
virkning på tilskueren og bidrag t
- Page 162 and 163:
itualene først og fremst har denne
- Page 164 and 165:
forestillingen om det hinsidige ers
- Page 166 and 167:
Ikke bare fører den tekniske repro
- Page 168 and 169:
teatret er bygd opp av. En kan imid
- Page 170 and 171:
eksistensgrunnlag i denne konkurran
- Page 172 and 173:
er på denne bakgrunnen at statens
- Page 174 and 175:
I 1999 måtte forfatteren og dramat
- Page 176 and 177:
7.1.2 Næringslivsledernes inntog S
- Page 178 and 179:
utgangspunkt i et stort institusjon
- Page 180 and 181:
kunstneriske og den økonomiske led
- Page 182 and 183:
forstått som en situasjon som rett
- Page 184 and 185:
markedsføringsskolen at: ”Åh, j
- Page 186 and 187:
økonomifaglig kompetanse, ser ut t
- Page 188 and 189:
utvikler teatret ”skreddersydde p
- Page 190 and 191:
(…) Jeg gir de økonomiske rammen
- Page 192 and 193:
Det er såpass sterke krefter som r
- Page 194 and 195:
å sitte der i salen, og vi vet beg
- Page 196 and 197:
eksempel at mange av beslutningene
- Page 198 and 199:
mellom institusjonene, lite utskift
- Page 200 and 201:
Det er ikke til å komme fra at kun
- Page 202 and 203:
et teaterhistorisk perspektiv er in
- Page 204 and 205: tillegg hadde de 50 % overtidsbetal
- Page 206 and 207: nedenfra. Direktøren understreker
- Page 208 and 209: (Mangset 2004b:13). 70 I tillegg er
- Page 210 and 211: kriterier, og jeg har etter hvert b
- Page 212 and 213: Jeg tenker mye på dette selv, på
- Page 214 and 215: gutter i hovedrollene, og hvor jent
- Page 216 and 217: teatersjefen å sette opp et stykke
- Page 218 and 219: ikke må gi slipp på. Og fordi at
- Page 220 and 221: kringkastingsmedienes programpoliti
- Page 222 and 223: Når flere teatersjefer på denne m
- Page 224 and 225: På den ene siden påpeker teatersj
- Page 226 and 227: Jeg skulle ønske at det kunne bli
- Page 228 and 229: 8. Den gode, hellige og disiplinert
- Page 230 and 231: fra 1935 beklager at scenekunsten i
- Page 232 and 233: de sakrale formene profaneres. Diss
- Page 234 and 235: kultur får rollen som en slags ene
- Page 236 and 237: Bourdieus og Luhmanns begrepsappara
- Page 238 and 239: eskrivelse av noe som befinner seg
- Page 240 and 241: 8.2.2 Godheten i kulturpolitikken H
- Page 242 and 243: som preger deler av den frie scenek
- Page 244 and 245: Alt i alt tror jeg det vil være ri
- Page 246 and 247: dermed også forstås som del av et
- Page 248 and 249: 8.3.3 Illusjonen om renhet Foucault
- Page 250 and 251: 248
- Page 252 and 253: Bang-Hansen, Kjetil (1981): ”Bull
- Page 256 and 257: Foucault, Michel (1999 [1970]): Dis
- Page 258 and 259: Hovdhaugen, Einar (1985): “Kultur
- Page 260 and 261: Ledsaak, Sam. (2004 [1989]): ”Inn
- Page 262 and 263: Puffelen, F. van (1995): ”Abuses
- Page 264 and 265: Solhjell, Dag (2005a): Fra akademir
- Page 266 and 267: Åkerstrøm Andersen, Niels (1999):
- Page 268: - Kulturdepartementet: St. prp. nr.