Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
mot å spre forurensende stoffer i naturen. I følge Douglas slår imidlertid ikke denne typen<br />
forbud inn kun når det er våre materielle livsbetingelser som står i fare. Også når våre<br />
symbolske livsbetingelser er truet, etableres det forbud som skal sikre at det rene ikke<br />
infiseres <strong>og</strong> undermineres av det urene. Forurensning setter i gang renselsesprosesser.<br />
Forestillingen om at kunst er noe som må holdes atskilt, <strong>og</strong> som ikke må besmittes av<br />
det urene, går igjen i alle deler av det empiriske materialet jeg har analysert i denne<br />
avhandlingen. Oppfatningen om at forholdet mellom politikk <strong>og</strong> forvaltning på den ene siden<br />
<strong>og</strong> scenekunst på den andre må reguleres av prinsippet om en armlengdes avstand, artikuleres<br />
for eksempel som et sentralt premiss for den statlige støtten til scenekunstinstitusjoner.<br />
Kunsten må operere tilstrekkelig avsondret fra de politiske interessene offentlige styresmakter<br />
til en hver tid måtte ha. I den scenekunstpolitiske diskursen jeg har analysert, forstås<br />
scenekunst dessuten som en form for kultur som ikke må tilsmusses av de kommersielle<br />
kreftene eller de teknol<strong>og</strong>iske virkemidlene som forbindes med massemediene <strong>og</strong><br />
populærkulturen. Scene<strong>kunsten</strong> må holdes atskilt fra krefter som degenerer kulturen. Og i<br />
diskursene omkring ledelsen <strong>og</strong> administrasjonen av et teater oppfattes kunst som et område<br />
hvor økonomiske <strong>og</strong> administrative vurderinger i utgangspunktet ikke har noen<br />
hjemstavnsrett. Oppfatninger om at det går en viktig grense mellom de spørsmål som forstås<br />
som kunstneriske, <strong>og</strong> de spørsmål som forstås som økonomisk-administrative, framstår som<br />
sentrale i måten ulike sider ved teatrets virksomhet forstås <strong>og</strong> omtales på. Gjennom<br />
definisjonsprosesser som plasserer andre fenomener, det vil si politikk, forvaltning, økonomi<br />
<strong>og</strong> administrasjon, utenfor <strong>kunsten</strong>s grenser, hegnes det om <strong>kunsten</strong>. På denne måten framstår<br />
<strong>kunsten</strong> i tråd med Douglas’ perspektiver som hellig.<br />
Forestillingene om at scene<strong>kunsten</strong> må holdes atskilt fra en rekke andre sosiale<br />
fenomener, gir langt på vei uttrykk for en substansialistisk forståelsesmåte. Dette gir næring<br />
til tolkningen av at scene<strong>kunsten</strong> tilkjennes statusen som hellig. I mange sammenhenger blir<br />
scene<strong>kunsten</strong> artikulert som en særskilt kraft som eksisterer uavhengig av alt annet, <strong>og</strong> som<br />
ikke må kveles. Scene<strong>kunsten</strong> forstås som en selvstendig substans som til dels <strong>og</strong>så eksisterer<br />
uavhengig av hvordan den virkeliggjøres på scenen. Når det i mange sammenhenger legges<br />
vekt på at realiseringen av scene<strong>kunsten</strong> ikke må forurenses eller forstyrres av utenforstående<br />
forhold, forutsettes det at scene<strong>kunsten</strong> eksisterer som en kraft som springer ut av seg selv. På<br />
teatret kommer denne måten å forstå scene<strong>kunsten</strong> på for eksempel til uttrykk hos<br />
skuespilleren som mener det oppstår en ”låsning” eller en ”forstoppelse” om hun ikke får<br />
utløp for sin kunstneriske kreativitet. <strong>Den</strong> substansialistiske forståelsen av scene<strong>kunsten</strong><br />
kommer <strong>og</strong>så til uttrykk i flere av scenekunstutredningene. Vi så for eksempel at utredningen<br />
227