Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

More documents

Recommendations

Info

Jeg skulle ønske at det kunne bli forenkla. Fordi målstyringsprinsippet gir oss veldig, veldig, veldig mye ekstraarbeid. Vi skal rapportere så detaljert både om det året vi er inne i, og de årene vi har foran oss. Så det er klart at det er, jeg vet ikke om… Jeg skulle ønske vi fikk en annen rutine, for det er mye jobb. Men de trenger det vel kanskje. Jeg syns det er veldig detaljert. Men de har nå beslutta at de vil ha det så detaljert. Også Catrine Telle som var teatersjef ved Trøndelag Teater i perioden 2000-2004, forteller at hun er lei av det økende byråkratiet som følger av det statlige styringssystemet: Det er en del unødvendige skjemaer med rubrikker som er umulige å fylle ut på en fornuftig måte. Det burde holde med årsrapporten. Vi kan ikke ha et system som gjør at man kan bli norgesmester i statistikk, men driver en dårlig kulturinstitusjon, sier Telle. 82 Ansvaret for å følge opp målstyringssystemet framstilles på denne måten som en oppgave som langt på vei står i motsetning til arbeidet med å lede et teater. Fokuset på rapporteringen av teatrenes virksomhet framstilles som kilde til en potensiell målforskyving, hvor målet blir gode statistikker framfor god teaterkunst. Utsagnene framstår på denne måten som en form for fornektelse av administrasjonen parallelt med fornektelsen av økonomien, slik vi har sett den komme til uttrykk i andre sammenhenger. Det administrative arbeidet som kreves for å følge opp systemet med mål- og resultatstyring, forstås som noe som potensielt forringer arbeidet med å lede et teater. Internaliseringen av det blikket ovenfra innebærer på denne måten ikke at teatersjefene forlater de kunstneriske betraktningsmåtene. 7.2.12 Oppsummering Mens forrige del av dette kapitlet konkluderte med at det har skjedd en differensiering av det kunstneriske på den ene siden og det økonomisk-administrative på den andre, har jeg i andre del av kapitlet vist hvordan denne relasjonen også preges av en form for disiplinering. Disiplineringen handler først og fremst om at det er tatt i bruk en rekke virkemidler som innebærer at de økonomiske implikasjonene av ulike sider ved driften gjøres synlige. Penger som skal brukes eller blir brukt, kan ikke lenger holdes skjult eller komme som en overraskelse når årsregnskapet skal klargjøres for innsendelse til departementet. Synliggjøringen av de økonomiske følgene av ulike løsninger, det være seg den enkelte medarbeiders dødtid eller bestemte kunstneriske planer, er blitt en del av virkeligheten på teatret. Teatret gjennomlyses med sikte på å avdekke misforhold mellom kostnadsnivå og produktivitet og mellom utgifter og inntektspotensial. Denne prosessen har også bidratt til å synliggjøre det seksuelle aspektet ved teatret. Når teatret har skullet kvitte seg med 82 ”Kulturen snubler i byråkrati”, reportasje i Aftenposten.no 12. februar 2004. 224
”daukjøttet”, har de eldre kvinnelige skuespillerne, som oppfattes for å være lite attraktive for roller, kommet i søkelyset. Disiplineringen av teatret ser også ut til å innebære at teatersjefen er blitt en mer uren figur enn før. Samtidig er det ikke snakk om at det urene innslaget i denne rollen har ført til at de tilgrunnleggende verdiene for teatersjefens virke er endret. Teatersjefen er fremdeles forankret i kunstens verden. Disiplineringen kan imidlertid forstås som en prosess hvor en ny evne utvikles for å kunne takle en endret situasjon. 225
Page 1:
Den gode, hellige og disiplinerte k
Page 5 and 6:
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 7
Page 7:
7.1.8 STERKE KREFTER I SVING 189 7.
Page 10 and 11:
hovedbegrunnelsene for etableringen
Page 12 and 13:
Arts Management som en særskilt gr
Page 14 and 15:
I følge beskrivelsen av en postmod
Page 16 and 17:
perspektiver. Innledningsvis plasse
Page 18 and 19:
2. Hva vet vi, og hvordan vet vi de
Page 20 and 21:
sammenheng først og fremst er et e
Page 22 and 23:
klarer å sette fingeren på det po
Page 24 and 25:
kunst og kultur i økende grad bruk
Page 26 and 27:
ene siden og nærings- og stedsutvi
Page 28 and 29:
tenkemåte gjør seg gjeldende på
Page 30 and 31:
lederroller på kunstfeltet stått
Page 32 and 33:
omgivelsene. Studien fokuserer på
Page 34 and 35:
Ann-Sofie Köping (2003) analyserer
Page 36 and 37:
kunstneriske prosesser. Det forutse
Page 38 and 39:
dag ut fra pragmatiske hensyn mer e
Page 40 and 41:
ambivalente til flere av de ideene
Page 42 and 43:
3. Autonomi som konstitusjon og ill
Page 44 and 45:
posisjoner. Feltet er altså en sos
Page 46 and 47:
3.1.2 System I likhet med Bourdieus
Page 48 and 49:
samfunnet, må enkelte egenskaper f
Page 50 and 51:
seg som forfattere. I dette miljøe
Page 52 and 53:
øvrig. I denne perioden var kunste
Page 54 and 55:
3.2.2 Kunstsystemets kode Luhmanns
Page 56 and 57:
gjenspeiler en substansialistisk be
Page 58 and 59:
noe felles skjema eller program for
Page 60 and 61:
etraktningsmåter som er spesifikke
Page 62 and 63:
samfunnet primært er strukturert h
Page 64 and 65:
2000:224, Kneer og Nassehi 1997:121
Page 66 and 67:
anti-økonomiske økonomiens forpli
Page 68 and 69:
3.4.1 Diskurs Foucaults diskursbegr
Page 70 and 71:
posisjoner som blir tilbudt eller t
Page 72 and 73:
og perverterer dem. Foucault hevder
Page 74 and 75:
en slags følehorn for hva som var
Page 76 and 77:
4. Veien mot en avhandling Arbeidet
Page 78 and 79:
(Brekke m. fl. 2003). Mens måten v
Page 80 and 81:
Andre ordens observasjoner hos Luhm
Page 82 and 83:
4.3 Kulturforskeren som uforløst k
Page 84 and 85:
Min identifikasjon med kunstfeltets
Page 86 and 87:
epistemologisk hindring for den kul
Page 88 and 89:
inngår stortingsmeldingen om kultu
Page 90 and 91:
tilpasse intervjuene med utgangspun
Page 92 and 93:
spørsmål nødvendigvis er ferdigf
Page 94 and 95:
dokumenter bidrar til å etablere l
Page 96 and 97:
utilstrekkelig for å få tilgang t
Page 98 and 99:
være tilbøyelig til å stille sp
Page 100 and 101:
emnene jeg har til hensikt å utfor
Page 102 and 103:
Norge der krisen er størst, men fo
Page 104 and 105:
etterspørselen og betalingsvilligh
Page 106 and 107:
over Fremskrittspartiet. De gjør s
Page 108 and 109:
uten statens delaktighet. I noen gr
Page 110 and 111:
det at en stigning i billettprisene
Page 112 and 113:
ikke bare i Norge, men i en lang re
Page 114 and 115:
(Innstilling fra teaternevnden av 1
Page 116 and 117:
Gaveøkonomien bidrar til å underb
Page 118 and 119:
1970-årene var en ekspansiv fase i
Page 120 and 121:
enkelte borgers økonomiske mulighe
Page 122 and 123:
gjennomsnitt, fra omtrent 90 % ved
Page 124 and 125:
Nationaltheatrets 100-årsjubileum
Page 126 and 127:
funnet en løsning på hvem som ”
Page 128 and 129:
hva som skal realiseres innenfor ra
Page 130 and 131:
Målene er dessuten like for alle s
Page 132 and 133:
framskaffer, utgjør dermed et kunn
Page 134 and 135:
denne sammenhengen kan det være in
Page 136 and 137:
imidlertid et viktig element, før
Page 138 and 139:
Som det framgår av resultatrapport
Page 140 and 141:
involvere seg i repertoarval ved te
Page 142 and 143:
disiplineringen virker inn i scenek
Page 144 and 145:
eller som en kategori som er gitt p
Page 146 and 147:
På samme måte som i de tidligere
Page 148 and 149:
I følge antropologen Mary Douglas
Page 150 and 151:
år, altså så lenge det har eksis
Page 152 and 153:
Sitatet tilkjennegir en oppfatning
Page 154 and 155:
teatrene som mottar offentlig støt
Page 156 and 157:
kulturpåvirkning fra de store nasj
Page 158 and 159:
levende kunstnere, diktede menneske
Page 160 and 161:
virkning på tilskueren og bidrag t
Page 162 and 163:
itualene først og fremst har denne
Page 164 and 165:
forestillingen om det hinsidige ers
Page 166 and 167:
Ikke bare fører den tekniske repro
Page 168 and 169:
teatret er bygd opp av. En kan imid
Page 170 and 171:
eksistensgrunnlag i denne konkurran
Page 172 and 173:
er på denne bakgrunnen at statens
Page 174 and 175:
I 1999 måtte forfatteren og dramat
Page 176 and 177: 7.1.2 Næringslivsledernes inntog S
Page 178 and 179: utgangspunkt i et stort institusjon
Page 180 and 181: kunstneriske og den økonomiske led
Page 182 and 183: forstått som en situasjon som rett
Page 184 and 185: markedsføringsskolen at: ”Åh, j
Page 186 and 187: økonomifaglig kompetanse, ser ut t
Page 188 and 189: utvikler teatret ”skreddersydde p
Page 190 and 191: (…) Jeg gir de økonomiske rammen
Page 192 and 193: Det er såpass sterke krefter som r
Page 194 and 195: å sitte der i salen, og vi vet beg
Page 196 and 197: eksempel at mange av beslutningene
Page 198 and 199: mellom institusjonene, lite utskift
Page 200 and 201: Det er ikke til å komme fra at kun
Page 202 and 203: et teaterhistorisk perspektiv er in
Page 204 and 205: tillegg hadde de 50 % overtidsbetal
Page 206 and 207: nedenfra. Direktøren understreker
Page 208 and 209: (Mangset 2004b:13). 70 I tillegg er
Page 210 and 211: kriterier, og jeg har etter hvert b
Page 212 and 213: Jeg tenker mye på dette selv, på
Page 214 and 215: gutter i hovedrollene, og hvor jent
Page 216 and 217: teatersjefen å sette opp et stykke
Page 218 and 219: ikke må gi slipp på. Og fordi at
Page 220 and 221: kringkastingsmedienes programpoliti
Page 222 and 223: Når flere teatersjefer på denne m
Page 224 and 225: På den ene siden påpeker teatersj
Page 228 and 229: 8. Den gode, hellige og disiplinert
Page 230 and 231: fra 1935 beklager at scenekunsten i
Page 232 and 233: de sakrale formene profaneres. Diss
Page 234 and 235: kultur får rollen som en slags ene
Page 236 and 237: Bourdieus og Luhmanns begrepsappara
Page 238 and 239: eskrivelse av noe som befinner seg
Page 240 and 241: 8.2.2 Godheten i kulturpolitikken H
Page 242 and 243: som preger deler av den frie scenek
Page 244 and 245: Alt i alt tror jeg det vil være ri
Page 246 and 247: dermed også forstås som del av et
Page 248 and 249: 8.3.3 Illusjonen om renhet Foucault
Page 250 and 251: 248
Page 252 and 253: Bang-Hansen, Kjetil (1981): ”Bull
Page 254 and 255: Bürger, Peter (1998): Om avantgard
Page 256 and 257: Foucault, Michel (1999 [1970]): Dis
Page 258 and 259: Hovdhaugen, Einar (1985): “Kultur
Page 260 and 261: Ledsaak, Sam. (2004 [1989]): ”Inn
Page 262 and 263: Puffelen, F. van (1995): ”Abuses
Page 264 and 265: Solhjell, Dag (2005a): Fra akademir
Page 266 and 267: Åkerstrøm Andersen, Niels (1999):
Page 268: - Kulturdepartementet: St. prp. nr.
show all

Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?