Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

kunstnerisk frihet og muligheter til å gjennomføre djerve kunstneriske satsninger eller
kunstneriske eksperimenter. Økonomien framstår dermed ikke som noen egenverdi på
teaterområdet.
7.2.11 Fortellinger om fortiden
Som vi har sett, eksisterer det en klar oppfatning om at teatersjefrollen er endret i løpet av de
siste tiårene som følge av at de økonomiske og administrative sidene av teaterdriften er blitt
satt i nærere forbindelse med de kunstneriske sidene. Det framheves således at dagens
teatersjefer står overfor en situasjon hvor de økonomiske og administrative sidene ved
teaterdriften både utfordrer dem og forplikter dem i langt høyere grad enn hva tilfellet var for
tidligere tiders teatersjefer. Teatersjefen på Det Norske Teatret forteller for eksempel at vår
tids teaterleder skiller seg fra den gamle teaterlederen (i alle fall) på to måter. For det første
framsto den gamle teatersjefen med en nærmest fryktinngytende autoritet som dagens
teatersjef ikke kan ikle seg. Teatersjefen må forholde seg til personalet sitt på en helt annen
måte enn tidligere. Teatersjefen ved Det Norske Teatret forteller at da han startet sin
skuespillerkarriere ved Den Nationale Scene i starten av 1970-årene, framsto teatersjefen som
en utilnærmelig skikkelse:
Jeg kom til Bergen i 1970, og jeg kunne ikke, tanken på å gå opp til ledelsen, bare å gå
trappene, det er… Så vi som starta da, det var et hav av avstand. Det var helt, nesten
uhørt. Og den derre autoritetstida er heldigvis over. Det tror jeg er bra. Det skaper
bare… Det er lettere å lede, hvis du kan ha en helt sånn, en gammel autoritet, den
gamle autoritære stilen, men den går ikke i dag. Den gikk i 60-åra, og den gikk i 70åra,
men i dag er det håpløst. Og det er bra.
Teatersjefen framhever således at det er langt større nærhet mellom teatersjefen og de ansatte
på teatret i dag:
Nå må jeg snakke ut fra hvordan det er her på teatret. Jeg er ikke helt sikker på
hvordan det er med de andre. Men jeg er veldig tett med de ansatte. Kantina er der. Jeg
sitter her. Og det er ti meter. Og du kan komme hit og banke på døra. Og plasseringen
gjør jo også at jeg sosialt sett blir veldig synlig. Så jeg får problemene veldig tett innpå
meg. Du får beslutningene veldig tett innpå deg. Når vi satte i gang den
strategirapporten vår og omorganiseringa av huset, så fikk jeg problemene veldig tett
innpå meg. Det likte jeg. Fordi at da kan du ta opp ting. For i sånne greier er det
misforståelser. Men jeg har vel inntrykk av at ledere i andre bedrifter, det er mulig jeg
tar feil, men det er mitt inntrykk at de sitter mye fjernere fra de ansatte enn det vi som
er teatersjefer gjør. Av to grunner. Vi får ikke lov å, i hvert fall ikke her, å være fjerne.
Og vi er fysisk sett så nære at vi, både når man er på prøve og når du har, som sagt
kantina er over gangen, så jeg tror det er den store forskjellen. Du kommer veldig tett
på både gledene og sorgene. Ja, selvfølgelig kan du isolere deg, men du har små
muligheter til å isolere deg.
221