Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

(…) Snuoperasjonen var nødvendig på det tidspunktet. Det måtte gjøres uavhengig av
hvem som satt som direktør, men man lykkes best når man ser teaterkunst og økonomi
i en sammenheng.
I følge direktøren er det altså en viktig forskjell mellom å bare være økonom og å være
økonom med kjærlighet til teatret. Kjærligheten til teaterkunsten innebar at hun kunne gå i
spissen for en økonomisk snuoperasjon på teatret uten at teatrets egenart kom i fare. Å sette
opp kvalitativt gode teaterforestillinger og drive med kunstnerisk nyskaping måtte stå sentralt
i virksomheten, selv om økonomien var vanskelig. Betraktet på denne måten har det
økonomisk-administrative perspektivet i seg selv begrenset nytteverdi på et teater. Uten en
bevissthet om disse begrensningene kan det økonomisk-administrative perspektivet til og med
komme til å undergrave teatrets virksomhet som teater. I dette ligger det en forståelse av at
teatret i kraft av å være en kunstinstitusjon, har en egenart som setter grenser for det
økonomisk-administrative perspektivets gyldighet. Dette kommer til uttrykk i at spørsmål
som anses for å være av grunnleggende kunstnerisk karakter, utgjør et ”forbudt” område for
de økonomisk-administrativt ansatte. Det økonomisk-administrative perspektivet verken kan
eller skal gi svar i kunstneriske spørsmål. Spørsmål som angår kunstverkets, det vil si
teaterforestillingens karakter eller utforming, er utenfor økonomiens gyldighetsområde.
Økonomiske vurderinger må således holdes utenfor den kunstneriske skaperprosessen.
Andre typer hensyn enn de kunstneriske må holdes strengt utenfor i arbeidet med å lage en
teaterforestilling. Salgssjefen forklarer at han oppfatter at dette er en naturlig og nødvendig
grense, men at den får særskilte konsekvenser for arbeidet i hans avdeling.
Markedsføringsarbeidet på et teater må foregå på en annen måte enn markedsføringsarbeidet i
næringslivet for øvrig:
Det vanskelige med teatermarkedsføring, det som skiller teatermarkedsføring fra
annen markedsføring er, innen markedsføring, kan man jo teste et produkt. Man går ut
og spør hva markedet ønsker: ”Skal vi gjøre noen justeringer der, og gjøre noen…?”
Det kan man ikke med kunsten. Det vil si, jeg kan ikke gå ned til instruktøren og si at:
”Du den sluttscenen. Den har vi gjort en liten test på, og den virker faktisk ikke.” (…)
Jeg må markedsføre det jeg får i fanget. Jeg verken ønsker eller vil gå inn å endre det
på noen måte.
Salgssjefen holder seg altså unna produksjonen av den varen han skal selge, rett og slett fordi
det her handler om kunst.
Arbeidet med salg og markedsføring retter seg mot ulike definerte målgrupper. Blant
annet er salgsavdelingen delt inn slik at de enkelte salgsmedarbeiderne retter sin innsats mot
en bestemt del av det teatret oppfatter som sitt marked. Bedrifter er en slik målgruppe. I de
siste årene har teatret satset nokså aktivt på denne delen av markedet. I denne forbindelsen
185