Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

På samme måte som i de tidligere kulturmeldingene framkommer det at mangfold og
variasjon forstås som kulturens ”sanne vesen”. Kulturpolitikken må unngå å konstruere enhet
i dette mangfoldet, og således gjøre vold på en av kulturens mest grunnleggende egenskaper.
Kulturelt mangfold må snarere ses som et avgjørende utgangspunkt for utviklingen av levende
kulturer. På denne måten framheves det at kulturelt mangfold er et avgjørende kjennetegn ved
et sunt samfunn. Det er når kulturytringene ikke tøyles av politisk konstruerte og enhetlige
kategorier at kulturens samfunnsmessige potensial kan realiseres.
Forståelsen av at det er kulturpolitikkens oppgave å fremme kulturelt demokrati, slik
det ble formulert i 1970-årene, og å legge til rette for kulturelt mangfold, slik det blir
formulert i våre dager, står altså sentralt i drøftingene av kulturbegrepet i kulturmeldingene.
Vektleggingen av kulturelt demokrati og kulturelt mangfold som kulturpolitikkens fremste
mål og verdi er imidlertid ikke særskilt for norsk kulturpolitikk, men reflekterer verdier som
har stått sentralt på den internasjonale dagsordenen, ikke minst gjennom Europarådets og
UNESCOs arbeid. For eksempel var vektleggingen av ”kulturelt demokrati” i
kulturmeldingene på 1970-årene direkte inspirert av Europarådet og UNESCOs påpekning av
at ”verkeleg kulturelt demokrati”, ikke skapes gjennom spredning av kultur fra et sentrum og
ut til ulike deler av befolkningen, men ved ”at ein så stor del av folket som mogleg er med og
formar kulturen og prioriterer det kulturarbeidet som får offentleg stønad” (Kyrkje- og
undervisningsdepartementet 1973:48). De siste årene har den økte vektleggingen av kulturelt
mangfold manifestert seg i flere vedtak i UNESCO. I 2003 vedtok UNESCO en universell
erklæring om kulturelt mangfold. I erklæringens første artikkel trekkes det en parallell
mellom det kulturelle mangfoldets betydning for menneskeheten på den ene siden og det
biologiske mangfoldets betydning for naturen på den andre:
Kulturen antar forskjellige former gjennom tid og rom. Dette mangfoldet kommer til
uttrykk i særegenheten og mangfoldet i identiteten til de grupper og samfunn som til
sammen utgjør menneskeheten. Som kilde til utveksling, fornyelse og kreativitet er det
kulturelle mangfoldet like nødvendig for menneskeheten som det biologiske
mangfoldet er for naturen. Slik sett er det kulturelle mangfold menneskehetens felles
arv, og det bør anerkjennes og opprettholdes til gagn for nålevende og framtidige
generasjoner. 39
Kulturelt mangfold framstilles på denne måten som et essensielt uttrykk for den menneskelige
livsform. Menneskehetens væren i verden leder til kulturelt mangfold. Dette framsettes som
en ubestridelig verdi ved den menneskelige tilværelsen. Og det understrekes at realiseringen
av dette mangfoldet er en avgjørende forutsetning for et godt samfunn.
39 http://odin.dep.no/kkd/norsk/samarbeid/internasjonalt/043081-990015/dok-bu.html
144