Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

involvere seg i repertoarval ved teatra, som fordeling mellom eldre og nyare
dramatikk, barne- og ungdomsdramatikk, innan- og utanlandsk dramatikk eller
lystspel. Liknande valsituasjonar kan oppstå for filmproduksjon, orkester, galleri,
museum m v. (…) Ut frå dette vil Kulturdepartementet vere varsam med å leggje
føringar som har konsekvensar for den kunstnarlege og politiske autonomien hos
tilskotsmottakarane og institusjonane. Slikt medvite atterhald vil sjølsagt også ha
konsekvensar for departementets kontroll med dei økonomiske disposisjonane til
tilskotsmottakarane (Kulturdepartementet 1996:17).
Departementet påpeker altså at det på kulturområdet vil være prinsipielt feil å blande seg inn i
substansielle valg og prioriteringer institusjonene foretar. Det var altså med en del forbehold
at departementet utarbeidet MRS for sitt ansvarsområde. Disse forbeholdene kan forstås som
en av grunnene for at departementet ikke sanksjonerer med utgangspunkt i de
resultatrapportene som blir sendt inn. Like fullt blir det i flere sammenhenger uttrykt stor tro
på at MRS er et nyttig styringsredskap, og at det kan bli enda bedre om det bare utvikles og
tilpasses kulturområdets særskilte forutsetninger. I den siste kulturmeldingen påpekes det
således at det pågår et arbeid for å utvikle MRS slik at det bedre fanger opp de kvalitative
sidene ved teatrenes virksomhet på en måte som gjør det mulig å dokumentere utviklingen
over tid:
Det etablerte systemet med mål- og resultatstyring gjev ingen svar på korleis dei
kvalitative sidene ved dei einskilde teatra endrar seg over tid. Departementet har i
samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening sett i gang eit arbeid for å revidera
det noverande opplegget og innføra periodiske evalueringar, til dømes kvart femte år.
Dette vil kunna gje meir relevant styringsinformasjon. Eit fornya opplegg for
målstyring må gje meiningsfulle og pålitelege data (Kultur- og kyrkjedepartementet
2003:140).
I en avisreportasje i Aftenposten våren 2004 som satte fokus på at innføringen av målstyring
har medført økt byråkratisering på kunstfeltet, uttalte daværende statssekretær Yngve
Slettholm (2001-2005) imidlertid at målstyring er et godt verktøy, og at konseptet til og med
kan bidra til å øke den kunstneriske friheten til institusjonene: ”Vi får god oversikt over
institusjonenes virksomhet. Det er viktig for oss at institusjonene får ha sin kunstneriske
frihet. Det å gi kunstnere administrativ hjelp kan ofte føre til en styrking av det kunstneriske”,
sier Slettholm. 37 Det er altså snakk om kunnskapsproduksjon som skal bidra til bedre styring.
Det som imidlertid er slående i Slettholms uttalelse, er troen på at MRS er et nøytralt
styringsverktøy som uproblematisk lar seg atskille fra den kunstneriske virksomheten. Når
37 ”Kulturen snubler i byråkrati”, reportasje i Aftenposten 12. februar 2004.
138