Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd
mot dem som elsker meg og holder mine bud.” 36
5.3.9 Styringsoptimisme, tross alt
Hva kan være grunnen til at sanksjonskomponenten i MRS i praksis så sjelden er i bruk
overfor scenekunstinstitusjonene? Når Kulturdepartementet skulle innføre MRS overfor sine
arbeidsområder, ble det understreket til virksomheten på kulturområdet har en egenart som
innebærer at det ikke bare var enkelt å innføre MRS. Kulturdepartementets ansvarsområde
omfatter former for virksomhet som ikke er så lett å innpasse i MRS på alle punkter. I
tilknytning til innføringen av MRS på teaterområdet poengterte departementet således at de
kvalitative sidene av virksomheten på dette området ikke så lett lar seg omfatte av
kategoriseringene MRS legger opp til: ”Departementet har prøvd å finne både kvantitative og
kvalitative målestokkar, men det vil alltid vere vanskeleg å lage treffsikre måleverktøy for
kvalitet” (Kulturdepartementet 1996:91). Å lage treffsikre måleverktøy er altså vanskelig,
men ikke umulig.
Videre påpekes det at målene som pålegges teatrene gjennom MRS, langt på vei står i
et motsetningsforhold til hverandre:
Nokre av måla kan også kome i ein viss motsetnad til kvarandre. Til dømes skal teatra
helst trekkje fulle hus og nå fram til store grupper, samstundes som det er eit mål å
framføre samtidsdramatikk og eksperimentelt teater som ikkje alltid appellerer til eit
stort publikum. Til sjuande og sist må det difor vere opp til kvart einskild teater å
balansere dei ulike måla innanfor ei forsvarleg totalprioritering (Kulturdepartementet
1996:91).
God måloppnåelse på et punkt kan altså innebære dårlige resultater på et annet. Fra
departementets side erkjennes det således at MRS ikke angir en entydig retning til teatrenes
virksomhet. Departementet påpeker at MRS som grunnlag for styring har en del mangler. På
denne bakgrunnen overlater departementet ansvaret for å balansere mellom ulike mål til
institusjonene.
På samme måte som det ble antatt at det kan være vanskelig å fange opp de kvalitative
sidene av teaterkunsten gjennom spesifikke resultatindikatorer og rapporteringskategorier,
påpekte departementet også at MRS kan komme i konflikt med kulturpolitikkens
innarbeidede prinsipp om at kunstinstitusjonene må ha autonomi i sitt arbeid:
Innanfor kultur- og mediepolitikken vil det prinsipielt sett vere heilt sentralt å ivareta
den kunstnarlege og politiske fridomen ved utforming av styrings- og
kontrollordningane. Mål- og resultatstyring må ikkje innebere at departementet t d skal
36 Andre Mosebok 20:5-6.
137