Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

årene at scenekunstinstitusjonenes produksjon må stå i et rimelig forhold til størrelsen på det
tilskuddet de har fått:
Av resultatmålene under de enkelte budsjettkapitler framgår at det også stilles
kvantitative krav til kulturinstitusjonene. Musikk- og scenekunstinstitusjoner skal
produsere et antall konserter og forestillinger innenfor ulike sjangrer og samlet nå ut til
et bredt publikum – alt sammen i et omfang som står i rimelig forhold til de
rammevilkår institusjonene arbeider innenfor (Kulturdepartementet 2002:33).
Hva et rimelig forhold mellom ”input” og ”output” er i denne sammenhengen, er imidlertid
ikke spesifisert. Produktiviteten blir på denne måten en størrelse det kommuniseres om, men i
vage termer.
5.3.8 Trussel om belønning og straff
Selv om bevilgningene til scenekunstinstitusjonene ikke utregnes med utgangspunkt i
produktivitetsmål, er sanksjoner knyttet til måloppnåelse, som vi har sett, et sentralt prinsipp i
MRS. Likevel er det vanskelig å gjenfinne en systematisk praksis på dette området fra
departementets side i de årlige budsjettforslagene. Departementet gjør få eksplisitte
vurderinger som omhandler institusjonenes resultater, og som i neste runde kommer til
uttrykk i økte eller reduserte bevilgninger kommende år. I budsjettproposisjonene blir det
imidlertid stadig bemerket at departementet følger årvåkent med på hvordan det går med
institusjonene. Disse merknadene handler for det meste om hvor god økonomistyringen ved
institusjonene er, og hvor godt institusjonene har implementert styringsredskapene som må til
for å leve opp til standardene som ligger i MRS. Departementet skriver for eksempel:
Institusjonene rapporterer om arbeid med utvikling og gjennomføring av strategiske
planer for den praktiske styringen av driften. Enkelte institusjoner har innført
rapporteringsrutiner der produsentene av oppsetninger ukentlig rapporterer fremdrift
og økonomi i produksjonene direkte til teatersjef og direktør. Blant institusjoner med
stor turnéaktivitet rapporteres arbeid med å analysere publikumsgrunnlaget slik at
publikumsbelegget på turnéruter kan optimaliseres. Når det gjelder
organisasjonsutvikling, rapporteres det også om planmessig arbeid med gjennomgang
og utvikling av stillingsinstrukser og rutinebeskrivelser, samt kompetanseutvikling i
form av lederopplæring, HMS-tiltak, med mer. De større institusjonene har kommet
lengst i arbeidet. Departementet vil følge opp institusjonenes arbeid med dette
(Kulturdepartementet 2001:103).
Departementet ser altså positivt på at institusjonene utvikler administrative rutiner som sikrer
at kunnskap om flest mulig sider av driften synliggjøres og kommer opp til overflaten. Jo mer
som kommer fram i lyset, desto bedre er det. Samtidig framheves det enkelte år at
økonomistyringen ved institusjonene slik departementet ser det, ikke er god nok. I
budsjettproposisjonen for 2000 påpeker departementet for eksempel:
135