Den gode, hellige og disiplinerte kunsten - BORA - Universitetet i ...

Målene er dessuten like for alle scenekunstinstitusjoner som mottar støtte over statsbudsjettet.
De er med små ordlydsmessige variasjoner også lik målsettingene som er satt opp i
tilknytning til støtten til institusjoner innen andre kunstarter og som overordnede målsettinger
i kulturpolitikken i det hele tatt. Målene har på denne måten karakter av å være uttrykk for en
relativt stabil forståelse av kulturpolitikkens oppgave. Det er snakk om en institusjonalisert
forståelse av hva scenekunstinstitusjonene skal bidra til. Heller ikke ved overgangen til MRS
er disse målene endret i særlig grad. Det kan riktignok argumenteres for at målformuleringene
etter innføringen av MRS i høyere grad enn tidligere vektlegger institusjonenes ansvar for å
drive kostnadseffektivt. Samtidig er dette målet ikke nytt, men kanskje formulert på litt andre
måter tidligere.
5.3.6 Omsorgen for detaljene
Målene som ligger til grunn for den statlige støtten til scenekunstinstitusjoner, er altså lite
endret siden støtteordningen ble etablert i midten av 1930-årene og fram til i dag. Overgangen
til MRS har i lav grad betydd at målene scenekunstinstitusjonene skal realisere, er blitt
revurdert eller revidert. Målene er imidlertid blitt omorganisert og omformulert på en måte
som er tilpasset standardene som MRS bygger på. Med overgangen til MRS er målene blitt
spesifisert og hierarkisert. Dette går fram av det målhierarkiet MRS overfor
scenekunstinstitusjonene legger opp til og som er gjengitt i tabellen på neste side.
Målsettingene som scenekunstinstitusjonene skal realisere, framstår i dag som et systematisert
apparat hvor hvert av hovedmålene er konkretisert ned til en observerbar og som regel
kvantifiserbar størrelse ved scenekunstinstitusjonenes virksomhet. Mål- og
resultatstyringssystemet forholder seg således til scenekunstinstitusjonenes virksomhet
gjennom spesifiseringer av ulike elementer og bestanddeler som virksomheten kan deles inn i.
På hvert nivå nedover i målhierarkiet blir virksomhetenes enkelte bestanddeler konkretisert
gjennom inndelinger, hvorav resultatindikatorene utgjør det mest differensierte og
konkretiserte nivået.
Inndelingene som mål- og resultatstyringssystemet etablerer, danner i neste runde
grunnlaget for institusjonenes rapportering tilbake til departementet. Scenekunstinstitusjonene
rapporterer tall og kortfattede omtaler for ulike sider ved virksomheten, for eksempel antall
oppsetninger innen ulike kategorier, antall besøkende til oppsetninger innen ulike kategorier
og inntekter/utgifter knyttet til hver enkelt oppsetning. Slik framskaffes det kontinuerlig
informasjon om status for de angitte punktene i systemet for hver enkelt
scenekunstinstitusjon. Informasjonen som hver enkelt scenekunstinstitusjon på denne måten
128