Botner i Høland

------ -
gammel tid like hem til midten av 1600-tallet hørte inn under gården
Botner. Stort tydeligere kan man vel knapt vente å få det. Eivind
Astesson er utvilsomt sønn av overnevnte Ester i Botner som nevnes i
1329.
Eivind Astesson nevnes ellers i flere brev mellom 1346 og 1362. A v
et brev 10. mars 1346 fremgår det at hans kone het Elin Haraldsdatter,
og hun gav i dette brevet sin mann fullmakt til å selge hennes arvegods
i gården Humle i Nannestad. Og 3. juli samme år solgte Eivind
Astesson en fjerding i søndre Humle i Nannestad til Asmund Haraldsson,
som sannsynligvis er hans svoger. 23 Eivinds kone Elin
Haraldsdatter har muligens dødd under svartedauen, for i biskop øysteins
jordebok omtales hans kone som Tora.
I årene 1356, 1361 og 1362 kunngjorde Eivind Astesson sammen
med andre forskjellige gårdhandler, og siste gang han nevnes er 16.
okt. 1362. 24 Han nevnes alltid først og i et brev fra 1361 også foran
presten i Høland, Styr Jonsson, noe som gir en pekepinn om at Eivind
Astesson må ha vært en velaktet mann i sin hjembygd. Det kan se ut
som om det er en eller annen forbindelse mellom Styr Jonsson og
Eivind Astesson. Sistnevntes kone, Tora, gav ifølge biskop Øysteins
jordebok 2 øresbol i Nitteberg i Blaker til Løken kirke i Høland. 25
Ifølge et brev datert på Hamar 1360 eide kanniken Vale Hognesson i
Hamar også 2 øresbol i Nitteberg. Vale var på dette tidspunktet død,
og hans svenn Torer Joarsson på Solberg i Høland arvet parten i
Nitteberg, men solgte den siden til Styr Jonsson. Han solgte i 1364
parten videre til presten i Sørum, Gudleif Torsteinsson. 26 Kanniken
Vale Hognesson er trolig fra Aurskog-Høland-distriktet, og sannsynligvis
er også Styr Jonsson det. Likeledes må det være med Tora,
Eivind Astessons kone, og det kan nesten se ut som om de alle er
beslektet. Det kan være årsaken til at Styr Jonsson i 1394 lar kunngjøre
gårdoverdragelsen til biskop Øystein nettopp fra gården Botner (se
over). Eivind Astesson er da sikkert for lengst død, men hans annen
kone Tora har sikkert vært mye yngre enn ham, og hun kan fortsatt ha
levet på denne tiden.
Eivind Astesson har utvilsomt eid og bodd på gården Botner, og
brødrene Jon og Eivind Gyrdssønner må høre til hans etterslekt. Som
vi har sett kan de ikke ha fått Botner fra sin fedrene ætt. Derfor blir den
rimeligste konklusjonen at Gyrd Ingjaldsson har vært gift med en
datter av Eivind Astesson, og at han har fått Botner med sin kone.
Eivind Astesson kan da neppe ha hatt andre barn som overlevet ham
enn denne datteren, og hun må være født omkring 1360 i hans ekteskap
12
med Tora. Gyrd Ingjaldssons sønn Eivind Gyrdsson er i så fall oppkalt
etter sin morfar. Dette vil også forklare at både gården O i Vang og
gården Botner i Høland åpenbart er i en og samme slekts besittelse på
midten av 1400-tallet.
Det er nesten litt underlig at to slekter på to gårder, O og Botner,
som ligger såvidt langt fra hverandre, i det hele tatt er blitt knyttet
sammen. Men forklaringen er ganske enkel. Gyrd Ingjaldssons morfar
Sigurd Haftorsson døde først omkring 1392, og Gyrds søskenbarn har
også bodd på Sudreim (Sørum) på den tiden da han har sett seg om
etter et passende gifte. Antagelig har Gyrds slektninger på Sudreim
hatt kjennskap til folket på Botner i Høland og formidlet kontakten
mellom slektene på O og Botner.
Således har børdrenejon og Eivind Gyrdssønnner som arvinger etter
den gamle slekten på O og den gamle slekten på Botner hatt hånd om
begge disse gårdene på midten av 1400-tallet. Omlag 150 år senere er
det igjen to brødre som eier disse to gårdene, nemlig Gulbrand Hallesen
på Botner og Eivind Hallesen på O, og det må på et eller annet vis
være en slektsforbindelse mellom disse brødreparene.
2. Forbindelsen mellom den eldre og yngre
Botner-slekt
Med den eldre Botner-slekt menerjeg den slekt som levet før år 1500
og som nedstammet agnatisk fra den gamle slekt på O i Vang og
kognatisk fra den gamle slekt på Botner i Høland. Jeg vil kort summere
opp min teori: Ingjald Guttormsson på .o hadde i sitt ekteskap med
Cecilia, en uekte datter av Sigurd Haftorsson av Sudreims-ætten, en
sønn Gyrd Ingjaldssonpå O. Gyrd ble gift med den eneste arving på
Botner, nemlig en datter av Eivind Astesson, sønn av Ester bonde i
Botner, og Tora. Deres barn var Jon og Eivind Gyrdssønner og en
datter gift med Peter Gudleiksson på Skiaker i Vågå. Jon Gyrdsson på
O døde uten livsarvinger, og broren Eivind Gyrdsson som først bodde
på Botner og siden etter brorens død på O, er stamfar til den yngre
Botner-slekt. Vi gjør så et hopp i tid frem til den kjente stamfar til den
yngre Botner-slekt, Halle Torkildsen Botner, og hans barn. 27
I gjengjerden 1528 nevnes "Helie Bottner" som betaler 1 mark i
skatt. Helie Botner er utvilsomt identisk med Halle Torkildsen som i
1529 fikk "quittans for Mandslet", og som skal ha vært av Botnerslekten.
I et diplom fra 1552 avgjør 24 lagrettemenn en tvist mellom to
parter angående grensene mellom skogteigene til gårdene Jellebøl,
13