Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
---- - - .<br />
opp tørt som glVer av l markeboll U til bispestolen i Oslo, og denne<br />
notisen er overstrøket i jordeboken! 13 Det dreier seg således utvilsomt<br />
om samme parten i gården som den Gyrd Ingjaldsson makeskifter til<br />
seg.<br />
Hans far Ingjald Guttormsson derimot er nevnt i noen diplomer.<br />
Første gang han nevnes er i et brev datert på Stange 28. april 1346 i<br />
forbindelse med et makeskifte mellom Andres Bjarnesson, prest på<br />
Stange, som opptrer på Ingjalds vegne, og Torodd Torsteinsson, korsbror<br />
i Hamar. 14 Sira Andres (på Ingjalds vegne) rar ved makeskiftet<br />
5 øresbol i øvre Hovin i Bergs sogn på Nes mot å gi like mye til sira<br />
Torodd i øvre Jesnes på Furnes. Ingjald Guttormsson har da tydeligvis<br />
vært umyndig, og han kan være født omkring 1330. Neste gang han<br />
nevnes er 14. feb. 1358, og han er da sysselmann på Toten. 15<br />
Kanhende er Ingjald Guttormsson da, i 1358, nokså nylig gift med<br />
Sigurd Haftorssons datter Cecilia, og det er ikke utenkelig at svigerfaren<br />
har hjulpet ham til syslen på Toten. 16<br />
Cecilia Sigurdsdatter er sikkert født utenfor ekteskap, ellers ville<br />
Sigurd Haftorsson utvilsomt ha funnet en mer verdig ektefelle til sin<br />
datter. Hr. Sigurd ble i 1342 gift med Ingeborg, datter av Erling<br />
Vidkunsson, og Cecilia er vel født noen år før 1342. 10 På en underlig<br />
måte ligner Cecilias skjebne mye på skjebnen til hennes farmor Agnes,<br />
uekte datter av kong Håkon 5. Magnusson (1270-1319). Agnes ble også<br />
gift langt under sin fars stand, nemlig med Haftore Jonsson (ca. 1275-<br />
1319) til Sudreim på Romerike, og deres sønner var Jon (ca. 1312-ca.<br />
1390) og Sigurd (ca. BIS-ca. 1392).17 Men til tross for dette tyder<br />
det ene faktum at Ingjald Guttormsson ble gift med en datter til en av<br />
de mektigste menn i Norge på den tid, i høy grad på at Ingjald selv har<br />
vært av god ætt. Cecilia kom ikke til arv med sine ektefødte søsken,<br />
men har likevel ratt en brukbar medgift. Godset på Veldre kom jo fra<br />
henne, og kanhende har også Tøien i Aker vært blant hennes medgift,<br />
for slekten hun ble giftet inn i, hørte til på Hedmarken og hadde neppe<br />
jordegods på Oslo-kanten.<br />
Siste gang Ingjald Guttormsson nevnes er 4. august 1361, og han er<br />
fortsatt sysselmann på Toten. Il! Han sitter da på O i Vang hvor han<br />
sammen med en lagrettemann kunngjør at Kolbjørn Sveinsson solgte<br />
hele gården Gulkunrud i Stange til Torstein Flaugsson. I en artikkel av<br />
Christian Spangen sannsynliggjøres at Kolbjørn Sveinsson og Ingjald<br />
Guttormsson har tilhørt samme slektskrets. 16 Også Stavangerbiskopen<br />
Guttorm Pålsson (død 1350) og den overnevnte sira Andres<br />
Bjarnesson (død 1347) må ha tilhørt samme slekt, men hvordan det<br />
10<br />
innbyrdes slektskapsforhold har vært, er uvisst. (Kolbjørn Sveinsson<br />
var trolig en søstersønn av sira Andres.)<br />
At Ingjald Guttormsson ikke nevnes i live etter 1361 kan tyde på at<br />
han døde ganske tidlig, men sikkert er dette selvsagt ikke. Sikkert er<br />
det imidlertid at hans kone, hustru Cecilia, overlevet sin mann med<br />
flere år, for ifølge brevet om Lier fra 1448 er det tydelig at hun har<br />
overtatt styre og stell etter Ingjalds død, før sønnen Gyrd Ingjaldsson<br />
overtok.<br />
Ingjald Guttormssons far er ukjent, men hans mor er utvilsomt den<br />
hustru Gudrid på O som nevnes i 1348 og 1349,19 og hun er da<br />
sikkert enke. 10. feb. 1348 solgte Guttorm Andresson på Skjerve i<br />
Romedal (etter all sannsynlighet sønn av sira Andres Bjarnesson) 1/2<br />
markebol i Hovin i Bergs sogn til Gudrid på O. I et brev datert på O<br />
april eller mai året etter kunngjøres at hustru Gudrid på O fremførte tre<br />
vitner på at hun hadde stevnet Guttorm på Skjerve til å høre vitnesbyrd<br />
om at han hadde solgt henne 1 markebol i Hovin i Bergs sogn på Nes.<br />
Så langt om brødrene Jon og Eivind Gyrdssønners farsslekt. De må i<br />
1443 ha eid gården <strong>Botner</strong> i <strong>Høland</strong>, og denne gård kan de neppe ha ratt<br />
fra farssiden, men som vi skal se, muligens fra deres mor.<br />
Løken prestegård i <strong>Høland</strong> skal i sin tid ha vært i <strong>Botner</strong>-slektens eie,<br />
og et medlem av slekten skal ha skjenket Løken til kirken som<br />
prestegård. 20 Ifølge et diplom datert Oslo 15. nov. 1340 solgte<br />
Gutulf Benediktsson 1 markebol i Løken på <strong>Høland</strong> til Eivind<br />
Astesson. 21 I biskop Øysteins jordebok rar vi så full rapport om<br />
eierforholdene. 22 Hele gården Løken eies da (1394) av kirken, og<br />
derav eide kirken fra gammelt av 10 øresbol, og 15 øresbol gav Eivind<br />
Astesson og Tora kona hans til kirken for bønnehold og sjelemesser.<br />
De resterende 15 øresbol gav Eivind og Tora også til kirken,<br />
. men åpenbart ved makeskifte, for til gjengjeld fikk de parter i gårdene<br />
søndre Løren (3 øresbol), Brangerud (2 øresbol) og Kløv (2 øresbol) i<br />
<strong>Høland</strong>, samt at de fikk tienden av Løken for 2 år og ble ettergitt en<br />
gjeld på 7 gamle mark. Videre henvises det til biskop Halvards visitas<br />
på Hemnes (anneks til <strong>Høland</strong> hovedsogn) 15. feb. 1362 da det ble<br />
stadfestet at presten skulle sitte på Løken, så følgelig har Løken vært<br />
<strong>Høland</strong>s prestegård allerede fra denne tid. Og antagelig er det omkring<br />
1362 at kirken har sikret seg Løken fra Eivind og Tora. En del av<br />
Pharos historie (se under, Del I, 3) er derved bekreftet, og det er også<br />
høyst sannsynlig at Eivind Astesson har vært av <strong>Botner</strong>-ætten. Den<br />
overnevnte gården Brangerud er nemlig en av smågårdene som i<br />
11