Botner i Høland

A. Våpentavlen fra 1615. Jens Pharos avtegning fra 1748. 

Gården Botner idag (1982). Nåværende bruker er Johan Bolstad. (Foto: Bjørn Grønlund)

Er alle hølendinger 

av Botner-slekt? 

Det er med stor glede at Høland Historielag nå utgir denne boken om 

Botner-slekten. Slekten er ikke ukjent, snarere tvert i mot, den er vel 

kjent, men hittil har det vært skrevet svært lite om den. Uten tvil er 

den en av de fremste slekter i Høland fra middelalderen og frem til ca. 

1800. Slekten er ikke bare viktig i seg selv, den står sentralt fordi den 

med sine sidegrener berører de aller fleste bondeslekter i og et betydelig 

antall slekter utenfor Høland, særlig i nabobygdene på Romerike og i 

Indre Østfold. Boken vil være et egnet hjelpemiddel for svært mange i 

jakten på sine forfedre og -mødre samtidig som den er et viktig bidrag 

til Hølands historie i sin alminnelighet, 

Nettopp fordi Botner-slekten er så mangslungen, er det et usedvanlig 

krevende og vanskelig arbeid Odd Ottesen har utført, også fordi 

arbeidet med boken har medført omfattende og nitide kildestudier og 

en betydelig reisevirksomhet. At Ottesen valgte å skrive om Botnerslekten, 

skyldes ikke bare hans sterke interesse for slektsgranskning, 

men antagelig også at han selv tilhører en fjern gren av denne slekten. 

V årt håp er at boken vil føre til at flere gir seg i kast med å spore 

tilbake i sin egen slekt. 

Bjørkelangen, september 1982 

For HØLAND HISTORIELAG 

Nils Aasheim 

Odd Ottesen, f. 1957, har studert psykologi og filosofi ved Universitetet i Bergen, studerer nå ved 

Statens Bibliotekhøgskole. 

Forord 

,} 

Innen norsk slektshistorisk tradisjon synes Botner-slekten å være slekten 

alle kjenner til, men ingen vet noe om. Leksika kan opplyse at 

slekten Botner er en norsk adelsslekt fra gården Botner i Høland som 

var slektens hovedgård i 500 år gjennom 21 generasjoner i rett mannslinje. 

Denne boken er et forsøk på å lette litt på sløret omkring slekten 

og å kartlegge dens historie inntil omkring år 1800. I praksis tar jeg 

derved for meg slektens historie gjennom drøyt 500 år. 

Boken består av tre hovedeler. Del I tar først og fremst for seg 

historien til "den eldre Botner-slekt", del vil si før år 1500, og her 

prøver jeg å påvise en forbindelse mellom den eldre og den yngre 

Botner-slekt. 

Del Il omhandler "den yngre Botner-slekt", det vil si ca. år 1500- 

1800. Her forfølger jeg de agnatiske linjene. Kanskje er det litt galt å 

betrakte dette som en slekt, idet kun de færreste medlemmer av slekten 

brukte navnet Botner. Lik bønder flest tok de navn etter den gård eller 

plass de brukte. Først på annen halvdel av 1700-tallet sees navnet 

Botner å være brukt som slektsnavn. I eldre tid kalte imidlertid slekten 

seg for "Botner-folket", men den gang, omkring år 1600, var slekten 

ennå ikke blitt så tallrik, så det var fortsatt tale om en slekt på en helt 

annen måte enn utover på 1700-tallet. Da (på 1700-tallet) var den også 

blitt så uensartet at slekten talte alt fra adelsmenn til husmenn på den 

sosiale rangstige. - Jeg har nøyet meg med å føre de fleste linjene av 

slekten frem til omkring år 1800. Tidspunktet er ikke tilfeldig valgt, 

for i 1798 døde den egentlige hovedlinje av slekten -linjen som kalte seg 

Botner og bodde på gården - ut på mannssiden. 

Bokens Del III inneholder avskrift av Jens Pharos "Underretning om

Adelen i Høland" fra 1748. Denne foreligger allerede trykt i et utdrag 

fra før 1787, men er en så vesentlig kilde til slekten Botners historie at 

jeg synes det er viktig å ta den trykket i sin helhet. Dessuten er det tatt . 

med avskrift av noen papirer vedrørende adlingen av Andreas Botner i 

1765, blant annet adels patentet som sist ble trykt i Fayes Hølandshistorie 

fra 1866. 

Boken er en amatørs arbeid. Dels ligger dette allerede i selve emnetslektshistorie. 

Men jeg har ingen faglig utdannelse i historie og historiske 

metoder. Alt er lært underveis ved prøving og feiling gjennom ti 

års interesse for slektsgranskning. Således vil det utvilsomt finnes feil 

og svake punkter i min fremstilling, men jeg våger likevel å påstå at 

"Botner-slekten" med denne boken ikke lenger er et tomt begrep. 

I fremstillingen forekommer bL a. følgende forkortelser: 

skpd = skippund 

lpd = lis pund 

rd = riksdaler 

sk = skilling 

Vågsbygd, april 1982 

Odd Ottesen 

DELl 

Slekten Botner før år 1600 

1. Den eldste historien 

Selve navnet Botner mener Oluf Rygh er en flertall!jform av substantivet 

"botn", og det betegner således gårdens beliggenhet i bunnen av 

Bjørkelangen. 1 Navnet er således en eldgammel stedsbeskrivelse, og 

vi må ha lov til å regne med at gården Botner er svært gammel. 

Første gang gården Botner nevnes i kildene, er i et diplom datert på 

Løken i Høland 22. jan. 1329. 2 Da er "Ester bonde i Botner" 

medbesegler av et dokument som angår en tredjedel av Hemnes hage 

som ble gitt til kirken der. Denne Ester nevnes rett etter de geistlige 

medbeseglerne og har utvilsomt vært en av de ledende menn i bygda. 

Den Gudmund Astesson som nevnes rett etter Ester, er kanskje hans 

sønn. Navnet Aste, Aster, Ester og Åster er alle forskjellige former av 

ett og samme navn. 

Neste gang gården Botner omtales, er 3. feb. 1394. 3 Da var to 

kors brødre fra Oslo på Botner i H øland hvor de kunngjorde at presten 

der, Styr Jonsson, avstod en gård i Vestfold til biskop Øystein. Diplomet 

gir altså ingen opplysninger om slekten på gården. Fra samme tid 

finnes en innførsel i biskop Øysteins jordebok om at "Botolfuer a 

Botnom" gav 6 øresbol i mellom Ilebek (i Høland) til Løken kirke. 4 

Hvorvidt, og i tilfelle hvordan, han hører til Botner-slekten, kan ikke 

avgjøres ut fra de sparsomme kildene. 

3. april 1443 var brødrene Eivind Gyrdsson og Jon Gyrdsson på 

Botner i Høland og kunngjorde at de hadde "atter wunnet medh 

7

---- - - . 

opp tørt som glVer av l markeboll U til bispestolen i Oslo, og denne 

notisen er overstrøket i jordeboken! 13 Det dreier seg således utvilsomt 

om samme parten i gården som den Gyrd Ingjaldsson makeskifter til 

seg. 

Hans far Ingjald Guttormsson derimot er nevnt i noen diplomer. 

Første gang han nevnes er i et brev datert på Stange 28. april 1346 i 

forbindelse med et makeskifte mellom Andres Bjarnesson, prest på 

Stange, som opptrer på Ingjalds vegne, og Torodd Torsteinsson, korsbror 

i Hamar. 14 Sira Andres (på Ingjalds vegne) rar ved makeskiftet 

5 øresbol i øvre Hovin i Bergs sogn på Nes mot å gi like mye til sira 

Torodd i øvre Jesnes på Furnes. Ingjald Guttormsson har da tydeligvis 

vært umyndig, og han kan være født omkring 1330. Neste gang han 

nevnes er 14. feb. 1358, og han er da sysselmann på Toten. 15 

Kanhende er Ingjald Guttormsson da, i 1358, nokså nylig gift med 

Sigurd Haftorssons datter Cecilia, og det er ikke utenkelig at svigerfaren 

har hjulpet ham til syslen på Toten. 16 

Cecilia Sigurdsdatter er sikkert født utenfor ekteskap, ellers ville 

Sigurd Haftorsson utvilsomt ha funnet en mer verdig ektefelle til sin 

datter. Hr. Sigurd ble i 1342 gift med Ingeborg, datter av Erling 

Vidkunsson, og Cecilia er vel født noen år før 1342. 10 På en underlig 

måte ligner Cecilias skjebne mye på skjebnen til hennes farmor Agnes, 

uekte datter av kong Håkon 5. Magnusson (1270-1319). Agnes ble også 

gift langt under sin fars stand, nemlig med Haftore Jonsson (ca. 1275- 

1319) til Sudreim på Romerike, og deres sønner var Jon (ca. 1312-ca. 

1390) og Sigurd (ca. BIS-ca. 1392).17 Men til tross for dette tyder 

det ene faktum at Ingjald Guttormsson ble gift med en datter til en av 

de mektigste menn i Norge på den tid, i høy grad på at Ingjald selv har 

vært av god ætt. Cecilia kom ikke til arv med sine ektefødte søsken, 

men har likevel ratt en brukbar medgift. Godset på Veldre kom jo fra 

henne, og kanhende har også Tøien i Aker vært blant hennes medgift, 

for slekten hun ble giftet inn i, hørte til på Hedmarken og hadde neppe 

jordegods på Oslo-kanten. 

Siste gang Ingjald Guttormsson nevnes er 4. august 1361, og han er 

fortsatt sysselmann på Toten. Il! Han sitter da på O i Vang hvor han 

sammen med en lagrettemann kunngjør at Kolbjørn Sveinsson solgte 

hele gården Gulkunrud i Stange til Torstein Flaugsson. I en artikkel av 

Christian Spangen sannsynliggjøres at Kolbjørn Sveinsson og Ingjald 

Guttormsson har tilhørt samme slektskrets. 16 Også Stavangerbiskopen 

Guttorm Pålsson (død 1350) og den overnevnte sira Andres 

Bjarnesson (død 1347) må ha tilhørt samme slekt, men hvordan det 

10 

innbyrdes slektskapsforhold har vært, er uvisst. (Kolbjørn Sveinsson 

var trolig en søstersønn av sira Andres.) 

At Ingjald Guttormsson ikke nevnes i live etter 1361 kan tyde på at 

han døde ganske tidlig, men sikkert er dette selvsagt ikke. Sikkert er 

det imidlertid at hans kone, hustru Cecilia, overlevet sin mann med 

flere år, for ifølge brevet om Lier fra 1448 er det tydelig at hun har 

overtatt styre og stell etter Ingjalds død, før sønnen Gyrd Ingjaldsson 

overtok. 

Ingjald Guttormssons far er ukjent, men hans mor er utvilsomt den 

hustru Gudrid på O som nevnes i 1348 og 1349,19 og hun er da 

sikkert enke. 10. feb. 1348 solgte Guttorm Andresson på Skjerve i 

Romedal (etter all sannsynlighet sønn av sira Andres Bjarnesson) 1/2 

markebol i Hovin i Bergs sogn til Gudrid på O. I et brev datert på O 

april eller mai året etter kunngjøres at hustru Gudrid på O fremførte tre 

vitner på at hun hadde stevnet Guttorm på Skjerve til å høre vitnesbyrd 

om at han hadde solgt henne 1 markebol i Hovin i Bergs sogn på Nes. 

Så langt om brødrene Jon og Eivind Gyrdssønners farsslekt. De må i 

1443 ha eid gården Botner i Høland, og denne gård kan de neppe ha ratt 

fra farssiden, men som vi skal se, muligens fra deres mor. 

Løken prestegård i Høland skal i sin tid ha vært i Botner-slektens eie, 

og et medlem av slekten skal ha skjenket Løken til kirken som 

prestegård. 20 Ifølge et diplom datert Oslo 15. nov. 1340 solgte 

Gutulf Benediktsson 1 markebol i Løken på Høland til Eivind 

Astesson. 21 I biskop Øysteins jordebok rar vi så full rapport om 

eierforholdene. 22 Hele gården Løken eies da (1394) av kirken, og 

derav eide kirken fra gammelt av 10 øresbol, og 15 øresbol gav Eivind 

Astesson og Tora kona hans til kirken for bønnehold og sjelemesser. 

De resterende 15 øresbol gav Eivind og Tora også til kirken, 

. men åpenbart ved makeskifte, for til gjengjeld fikk de parter i gårdene 

søndre Løren (3 øresbol), Brangerud (2 øresbol) og Kløv (2 øresbol) i 

Høland, samt at de fikk tienden av Løken for 2 år og ble ettergitt en 

gjeld på 7 gamle mark. Videre henvises det til biskop Halvards visitas 

på Hemnes (anneks til Høland hovedsogn) 15. feb. 1362 da det ble 

stadfestet at presten skulle sitte på Løken, så følgelig har Løken vært 

Hølands prestegård allerede fra denne tid. Og antagelig er det omkring 

1362 at kirken har sikret seg Løken fra Eivind og Tora. En del av 

Pharos historie (se under, Del I, 3) er derved bekreftet, og det er også 

høyst sannsynlig at Eivind Astesson har vært av Botner-ætten. Den 

overnevnte gården Brangerud er nemlig en av smågårdene som i 

11

------ - 

gammel tid like hem til midten av 1600-tallet hørte inn under gården 

Botner. Stort tydeligere kan man vel knapt vente å få det. Eivind 

Astesson er utvilsomt sønn av overnevnte Ester i Botner som nevnes i 

1329. 

Eivind Astesson nevnes ellers i flere brev mellom 1346 og 1362. A v 

et brev 10. mars 1346 fremgår det at hans kone het Elin Haraldsdatter, 

og hun gav i dette brevet sin mann fullmakt til å selge hennes arvegods 

i gården Humle i Nannestad. Og 3. juli samme år solgte Eivind 

Astesson en fjerding i søndre Humle i Nannestad til Asmund Haraldsson, 

som sannsynligvis er hans svoger. 23 Eivinds kone Elin 

Haraldsdatter har muligens dødd under svartedauen, for i biskop øysteins 

jordebok omtales hans kone som Tora. 

I årene 1356, 1361 og 1362 kunngjorde Eivind Astesson sammen 

med andre forskjellige gårdhandler, og siste gang han nevnes er 16. 

okt. 1362. 24 Han nevnes alltid først og i et brev fra 1361 også foran 

presten i Høland, Styr Jonsson, noe som gir en pekepinn om at Eivind 

Astesson må ha vært en velaktet mann i sin hjembygd. Det kan se ut 

som om det er en eller annen forbindelse mellom Styr Jonsson og 

Eivind Astesson. Sistnevntes kone, Tora, gav ifølge biskop Øysteins 

jordebok 2 øresbol i Nitteberg i Blaker til Løken kirke i Høland. 25 

Ifølge et brev datert på Hamar 1360 eide kanniken Vale Hognesson i 

Hamar også 2 øresbol i Nitteberg. Vale var på dette tidspunktet død, 

og hans svenn Torer Joarsson på Solberg i Høland arvet parten i 

Nitteberg, men solgte den siden til Styr Jonsson. Han solgte i 1364 

parten videre til presten i Sørum, Gudleif Torsteinsson. 26 Kanniken 

Vale Hognesson er trolig fra Aurskog-Høland-distriktet, og sannsynligvis 

er også Styr Jonsson det. Likeledes må det være med Tora, 

Eivind Astessons kone, og det kan nesten se ut som om de alle er 

beslektet. Det kan være årsaken til at Styr Jonsson i 1394 lar kunngjøre 

gårdoverdragelsen til biskop Øystein nettopp fra gården Botner (se 

over). Eivind Astesson er da sikkert for lengst død, men hans annen 

kone Tora har sikkert vært mye yngre enn ham, og hun kan fortsatt ha 

levet på denne tiden. 

Eivind Astesson har utvilsomt eid og bodd på gården Botner, og 

brødrene Jon og Eivind Gyrdssønner må høre til hans etterslekt. Som 

vi har sett kan de ikke ha fått Botner fra sin fedrene ætt. Derfor blir den 

rimeligste konklusjonen at Gyrd Ingjaldsson har vært gift med en 

datter av Eivind Astesson, og at han har fått Botner med sin kone. 

Eivind Astesson kan da neppe ha hatt andre barn som overlevet ham 

enn denne datteren, og hun må være født omkring 1360 i hans ekteskap 

12 

med Tora. Gyrd Ingjaldssons sønn Eivind Gyrdsson er i så fall oppkalt 

etter sin morfar. Dette vil også forklare at både gården O i Vang og 

gården Botner i Høland åpenbart er i en og samme slekts besittelse på 

midten av 1400-tallet. 

Det er nesten litt underlig at to slekter på to gårder, O og Botner, 

som ligger såvidt langt fra hverandre, i det hele tatt er blitt knyttet 

sammen. Men forklaringen er ganske enkel. Gyrd Ingjaldssons morfar 

Sigurd Haftorsson døde først omkring 1392, og Gyrds søskenbarn har 

også bodd på Sudreim (Sørum) på den tiden da han har sett seg om 

etter et passende gifte. Antagelig har Gyrds slektninger på Sudreim 

hatt kjennskap til folket på Botner i Høland og formidlet kontakten 

mellom slektene på O og Botner. 

Således har børdrenejon og Eivind Gyrdssønnner som arvinger etter 

den gamle slekten på O og den gamle slekten på Botner hatt hånd om 

begge disse gårdene på midten av 1400-tallet. Omlag 150 år senere er 

det igjen to brødre som eier disse to gårdene, nemlig Gulbrand Hallesen 

på Botner og Eivind Hallesen på O, og det må på et eller annet vis 

være en slektsforbindelse mellom disse brødreparene. 

2. Forbindelsen mellom den eldre og yngre 

Botner-slekt 

Med den eldre Botner-slekt menerjeg den slekt som levet før år 1500 

og som nedstammet agnatisk fra den gamle slekt på O i Vang og 

kognatisk fra den gamle slekt på Botner i Høland. Jeg vil kort summere 

opp min teori: Ingjald Guttormsson på .o hadde i sitt ekteskap med 

Cecilia, en uekte datter av Sigurd Haftorsson av Sudreims-ætten, en 

sønn Gyrd Ingjaldssonpå O. Gyrd ble gift med den eneste arving på 

Botner, nemlig en datter av Eivind Astesson, sønn av Ester bonde i 

Botner, og Tora. Deres barn var Jon og Eivind Gyrdssønner og en 

datter gift med Peter Gudleiksson på Skiaker i Vågå. Jon Gyrdsson på 

O døde uten livsarvinger, og broren Eivind Gyrdsson som først bodde 

på Botner og siden etter brorens død på O, er stamfar til den yngre 

Botner-slekt. Vi gjør så et hopp i tid frem til den kjente stamfar til den 

yngre Botner-slekt, Halle Torkildsen Botner, og hans barn. 27 

I gjengjerden 1528 nevnes "Helie Bottner" som betaler 1 mark i 

skatt. Helie Botner er utvilsomt identisk med Halle Torkildsen som i 

1529 fikk "quittans for Mandslet", og som skal ha vært av Botnerslekten. 

I et diplom fra 1552 avgjør 24 lagrettemenn en tvist mellom to 

parter angående grensene mellom skogteigene til gårdene Jellebøl, 

13

------ - _. - - - -- - -- . 

DEL Il 

Slekten Botner i Høland, 

ca. år 1500-1 800 

Den følgende fremstillingen følger det tradisjonelle innrykningssystemet. 

Men i tillegg har jeg gitt hver person av slekten et 

løpenummer (de går fra nr 1 til nr 222) som jeg bruker ved henvisninger. 

For eksempel vil jeg et sted kunne omtale "Anders Hallesen 

Ringstad (nr 63)", det betyr at Anders er behandlet som nr 63. Menjeg 

kan også omtale "johanne Hermansdatter Goro (se nr 63)", og det 

betyr at hun finnes nevnt under nr 63. På denne måten kan jeg konsentrere 

opplysninger om en inngiftet slekt på ett sted. 

1(1) TORI

34 

Høland 12. mai 1826, sønn av Johannes Pedersen By 

(1740-1802) og Karen Nilsdatter Skulleberg fra 

Spydeberg. 54 

I første ekteskap to døtre (25,26). I annet ekteskap hadde 

hun blant annet sønnene Johan Carsten Arnt, født 1804, 

Gulbrand Olaus, født 1806, Aaster Fredrik, født 1817, og 

Andreas Peter, født 1819, og fra dem nedstammer slekten 

Bothner. 

9 c (14) GULBRAND CHRISTENSEN, begr. i Høland 

21. des. 1778, 2 timer gammel. 

9 d (15) GULBRAND CHRISTENSEN, døpt i Høland 

26. aug. 1780, død i Christiania 1792. 46 • 55 

Se (16) MAREN GULBRANDSDA TTER, døpt i Høland 

6. jan. 1727, begr. S.st. 27. april s.år. 

S d (17) BERGER GULBRANDSEN, døpt i Høland 16. 

jan. 1728, begr. S.st. 11. aug. s.år. 

Se (18) MAREN GULBRANDSDATTER, døpt i Høland 

26. juni 1729. 

Gift 1) i Høland 13. juni 1760 med Halvor Olsen Kongtorp, 

født ca. 1704, begr. i Høland 25. april 1779, sønn av Ole 

Knudsen Moen (under mellom Haneborg i Aurskog) og 

Kjersti Andersdatter (død 1742).56 Han bodde først på 

Kjelle i Høland og var gift 1) med Berthe Colbjørnsdatter 

Kjelle og hadde med henne blant annet sønnen Ole Halvorsen 

Ensrud i Høland (1737-1820).57 

Gift 2) med Nils Larsen, høker i Christiania. 42 

I første ekteskap en datter Berthe Halvorsdatter, døpt i 

Høland l. feb. 1761, gift S.st. 3.jan. 1780 med Hans Nilsen 

fra Bøler. En tvillingbror av Berthe var dødfødt (1761), og 

datteren Christine Halvorsdatter, døpt 22. jan. 1765, døde 

ung. 

S f(19) ELEN GULBRANDSDATTER, døpt i Høland 23. 

okt. 1731. 

Gift 1) i Høland 2. jan. 1759 med Axel Axelsen Huuser, født 

1733, begr. i Christiania 5. jan. 1776, sønn av Aksel Pedersen 

Huser i Rødenes (ca. 1700-1754) og Gunhild Amundsdatter 

Orderud. Han solgte sin odelsog åseterett til sin 

yngre bror Amund og flyttet til Christiania, hvor han 1763 

fikk borgerskap som høker og øltapper. 58 

\ 

Gift 2) i Christiania 5. juni 1778 med høker Peder Larsen 

Mørch. 

Barn i første ekteskap. 

S g (20) FRANTZ GULBRANDSEN BOTNER, døpt i 

Høland 13. jan. 1734, død s. st. 22. juni 1772,59 skifte 25. 

jan. 1773. 60 Han kjøpte i 1760 halve Botner av sin far,39 men 

solgte dette igjen til sin eldste bror Andreas Botner i 1766. 44 

Fra 1768 var han gårdbruker på Tuen i Høland,61 men synes 

å ha brukt navnet Botner som slektsnavn. 

Gift i Høland 12. juli 1761 med Karen Cypriansdatter, døpt 

i Høland 31. okt. 1742, begr. S.st. 29. des. 1789, datter av 

Cyprian Sivertsen Eid, søndre (ca. 1700-1766) og Toran 

Torvaldsdatter Skattum (ca. 1711-1800).62 Karen ble gift 2) i 

1773 med Hans Olsen Bunes, nordre, i Hemnes (1743-1824) 

(se nr 8) . De hadde datteren Anne Fredrikke Hansdatter 

(1774-1801), gift med Christen Andersen Goro (se nr 27), 

og sønnen Frans Hansen Bunes (1780-1850). 

Fire barn (21-24). 

9 a (21) ANNE CHRISTINE FRANTZDATTER, født 

i Høland 10. april 1762, begr. S.st. 19. jan. 1785. 

Gift i Høland 2. nov. 1783 med Ole Gulbrandsen Kingsrud, 

begr. i Høland 21. mars 1787, 30 år. Han ble gift 2) 

29. des. 1785 med Inger Cathrine Simonsdatter Soprim. 

En datter, Gunhild Sophie, døpt 6. juni 1784. 

9 b (22) MELINE MARIA FRANTZDATTER, født i 

Høland 1. aug. 1764, død 1804. 

Gift i Høland 13. april 1786 med Halvor Helgesen Haneborg, 

søndre, født i Aurskog 2. sept. 1757, død 1809, 

sønn av Helge Steffensen Haneborg og Berthe Olsdatter 

Våler. Åtte barn. 63 

9 c (23) GUNHILD SOPHIA FRANTZDATTER, født 

i Høland 13. okt. 1767, død S.st. 3. jan. 1824. 

Gift i Høland 2. juli 1791 med Ole Olsen Blixrud, øvre, 

døpt i Høland 4. feb. 1768, sønn av Ole Jørgensen Burhod 

(se nr 8)64 

Fire barn levet i 1824. 

9 d (24) GULBRAND FRANTZEN BOTNER, født i 

Høland 27. juli 1770, begr. S.st. 25. mars 1798. Han var 

gårdbruker på Gromsrud som han fikk med sin hustru, 

35

36 

men brukte navnet Botner som slektsnavn. På sin kones 

vegne reiste han i 1792 sak om gården Botner og ble ved 

overhoffrettsdom 20. feb. 1797 tilkjent odelsog innløsningsretten 

til gården. Denne dommen ble stadfestet av 

høyesterett 30. april 1798. 52 Med Gulbrand Botners død 

1798 døde mannslinjen på gården Botner ut etter å ha 

sittet på gården i alle fall bortimot 300 år. 

Gift i Høland 8. mars 1792 med sin kusine Anne Dorthea 

Christensdatter, født 1777, død 1855, se over (nr 13). 

To døtre (25,26). 

I 

10 a (25) KAREN CHRISTINE GULBRANDS 

DATTER, døpt i Høland 7. sept. 1793, begr. s.st. 25. 

aug. 1801. 

10 b (26) ELEN GUNHILD GULBRANDSDAT 

TER, døpt i Høland 17. mai 1796. 

Gift i Høland 16. nov. 1820 med Jens Jørgensen Botner, 

døpt i Høland 16. mai 1796, sønn av Jørgen Olsen 

Burhol (1751-1828) og Marthe Jensdatter Lokshaug 

(1763-1831) fra Aurskog. Oørgen Olsen Burhol var 

sønn av Ole Jørgensen Burhol, se nr 8.) Jens Jørgensen 

kjøpte i 1823 gården By i Enebak av sin kones stefar 

og bosatte seg der, og i 1828 kjøpte han også gården 

Botner. 65 Han hadde en lang prosess med sin kones 

eldste halvbror Carsten Bothner (se nr 13) som mente 

seg odelsberettiget til gården Botner gjennom sin mor. 

Ved høyesterettsdom av 1838 ble imidlertid Jens Jørgensen 

tilkjent retten til gården på sin kones vegne,66 

men først i 1850 flyttet han til Botner. Jens Jørgensen 

Botner fikk store økonomiske problemer, og alt i 1852 

ble Botner solgt fra ham på auksjon og kom derved for 

godt ut av slektens eieY 

8 h (27) SUSANNE GULBRANDSDATTER, døpt i 

Høland 23. mars 1737, død s.st. 29. juni 1784. 

Gift i Høland 29. okt. 1760 med Anders Pedersen Goro, 

døpt i Høland 16. feb. 1731, begr. s.st. 11. nov. 1800, sønn 

av Peder Abrahamsen Goro (ca. 1696-1760) (se nr 63) og 

Maren Pedersdatter Logn (se nr 81), samt bror av Pernille 

Pedersdatter (se nr 61) og Anne Pedersdatter (se nr 137).68 

A v flere barn vokste kun en sønn opp og fikk etterslekt, 

nemlig Christen Andersen Goro (født 1774) som i sitt første 

ekteskap var gift med Anne Fredrikke Hansdatter Bunes (se 

nr 20) . 

8 i (28) JENS GULBRANDSEN VESTERENG, døpt i 

Høland 24. april 1763, Gulbrand Jørgensen Botners uekte 

og posthume sønn. Jens vokste opp hos sin morbror Anders 

Jensen Drøverud (se nr 9), og han nevnes flere ganger fra 

1780 som fadder ved dåpen av barna til hans halvbrødre på 

morssiden. Hans mor Kari Jensdatter fikk nemlig i 1751 

med Zacharias Brynjulfsen to uekte tvillingsønner som 

begge vokste opp: Ole Zachariassen Sætra (under Ringstad) 

og Christopher Zachariassen Fallet (under Eid). Sitt første 

"leiermål" begikk Kari Jensdatter med enkemannen Jon Ilebek, 

men barnet, Christopher, født 1748, døde kort tid 

etter. Ved giftermålet kalles han Jens Gulbrandsen Drøverud. 

Kort tid etter ble han gårdbruker på østre Vestereng i 

Høland, og han bodde der ennå i 1819. 69 

Gift i Høland 22. nov. 1798 med Marie Olsdatter, døpt i 

Høland 12. nov. 1776, datter av Ole Eriksen Mortuen 

(1735-1796) (se nr 61) og Johanne Gulbrandsdatter Logn 

(født 1741) (se nr 81).70 

Barn (29-31). 

9 a (29) CHRISTINEJENSDATTER, døpt i Høland 7. 

nov. 1799, begr. s.st. 26. des. s.år. 

9 b (30) GUNHILD MARIE JENSDATTER, døpt 

Høland 26. feb. 1801. 

9 c (31) OLE JENSEN, døpt i Høland 19. des. 1804. 

7 d (32) RAGNHILD J0RGENSDATTER, født ca. 1696. 

Hun levet som enke ennå 1752 da hun solgte sin arvepart i 

Botner og Mjølnebak til broren Gulbrand. 

Gift 1) i Høland 1. jan. 1721 med Odd Svendsen Tuen, født ca. 

1690, begr. i Høland 17. feb. 1726, sønn av Svend Hermansen 

Tuen (ca. 1657-1723) og Marthe Oddsdatter Tuen (død 

1728).71 (Svend var sønn av Herman Henriksen Goro, se nr 

63.) 

37

38 

GItt L) l Høland l/26, trolovet 2. juli d.ar, med Ole Poulsen 

Tuen, født ca. 1692, begr. i Høland 21. aug. 1735, sønn av 

Poul Olsen Bøler (se nr 134). Han var først bruker på gården 

Tuen, men ble siden husmann på plassen Fostås under gården 

Auten. 

I første ekteskap en sønn Herman Oddsen, født 1722, død 

1732, og i annet ekteskap flere barn hvorav kun datteren Anne 

Qlsdatter, født 1727, gift med Henrik Venriemo, og sønnen 

Christian Olsen, vokste opp. 

;Christian Olsen Mjølnebak, døpt 29. april 1734, begr. 14. feb. 

r------j1790, 

var husmann på plassen Mjølnebak under Botner, og ble 

Igift 1) 1772 med sin fjerne slektning Marthe Johannesdatter 

Brangerud (nr 157), født 1745, død 1779, og gift 2) 1780 med 

Dorthe Pedersdatter Logn, begr. 14. feb. 1790, 33 år. I første 

ekteskap tre barn (se under nr 157), og i annet ekteskap barna: 

Marthe, født 1781, Rebekka, født 1785, død 1786, og Hans, 

født 1788. 

7 e (33) MARTHE JØRGENSDATTER, født ca. 1702, og 

antagelig tvilling av søsteren Karen. Levet i 1717, men døde 

før 1739 uten livsarvinger. 

7 f (34) KAREN JØRGENSDATTER, født ca. 1702, død før 

1773. 72 

Gift 1) i Høland 9. mars 1732 med Knud Bergersen Bøen, født 

ca. 1693, begr. i Høland 6. juli 1757, sønn av Berger Svendsen 

Bøen og Guri Knudsdatter. Han var gift 1) med Maren Olsdatter, 

begr. 7. juni 1731, og hadde med henne en datter Guri, 

født 1728, gift med Brynhild Madsen Stomperud. 73 

Gift 2) i Høland 29. des. 1760 med Morten Hansen Soprim. 

Flere barn i første ekteskap, men alle var døde før 1773 uten 

livsarvinger. 72 

7 g (35) HANS JØRGENSEN, født ca. 1706, begr. i Høland 

25. mai 1724. 

7 h (36) PEDER JØRGENSEN GROMSRUD, født ca. 1709, 

begr. i Høland 30. juli 1773. Gårdbruker på Gromsrudi 

Høland. 

Gift i Høland 5. nov. 1737 med Pernille Tønnesdatter, født ca. 

1690, begr. i Høland 6. juli 1773, datter av Tønnes Jonsen 

Naddem, nordre, i Høland og Ellen Nilsdatter. 74 Hun var gift 

1) med Ule Halvorsen Gromsrud (ca. 166/-1/J/) (se nr 147), 

men hadde ingen barn med ham. 75 

De hadde ingen barn, og i 1748 fikk de tillatelse for lengstlevende 

til å sitte i uskiftet bo, som etter begges død ble arvet 

av deres utarvinger; skifte begynte 12. aug. 1773 og sluttet 8. 

juli 1774. 72 

7 i (37) ARNE JØRGENSEN, født ca. 1712, begr. i Høland 3. 

feb. 1725. 

7 j (38) TORKILD JØRGENSEN KNOLD, døpt i Høland 

28. jan. 1720, begr. s.st. 3. april 1767, skifte 27. april s.år. 76 

Gårdbruker på Knold i Høland. 

Gift i Høland 12. sept. 1743 med Karen Gulbrandsdatter, fødtca. 

1711, begr. i Høland 14. des. 1786, datter av Gulbrand 

Cypriansen Knold (ca. 1677-1742) og Marthe Torsdatter (ca. 

1680-1737).77 Karen var gift 1) med Jørgen Gudmundsen, 

Knold (ca. 1713-1743), og deres barn var Ole (1738-1759), 

Marthe (født 1740), gift med Peder Torstensen Rakkestad, og 

Gunhild (født 1742), gift 1) med Gulbrand Christophersen 

Skreppestad og 2) med Hans Sørensen Skreppestad. 78 - En 

sønn (39). 

8 a (39) JØRGEN TORKILDSEN KNOLD, døpt i Høland 

5. jan. 1749, død s.st. 3. des. 1825, skifte sluttet 7. mars 

1827. 79 Han kjøpte i 1775 så mye i gården Knold at han 

iberegnet sin egen arvelodd ble eier av drøyt 15 lpd i 

gården. 80 I 1824 solgte han 2/3 av gården til svigersønnen 

Ole Gudmundsen som senere overtok Knold. 79 

Gift 1) i Aurskog 25. okt. 1775 med Marthe Madsdatter, 

født i Aurskog 1. jan. 1757, trolig død før den yngste 

datterens dåp i 1782, skifte 5. aug. 1784,78 datter av Mads 

Gudmundsen Toverud i Aurskog (1724-1787) og Kari 

Syversdatter Berger (1739-1822), samt søster av Gudmund 

Madsen Toverud (se nr 47).81 

Gift 2) i Aurskog 7. nov. 1785 med sin avdøde hustrus 

søster Berthe Maria Madsdatter, født i Aurskog 7. sept. 

1766, død i Høland 27. juni 1820. 

Tre barn i første og seks barn i annet ekteskap(40-48). 

39

44 

Barn både i første og annet ekteskap (73-80) . 

7 a (73) GULBRAND FRANTSEN, født ca. 1692, bodde i 

1701 på gården Rakkestad i Høland hos sin fars søster Elen 

Gulbrandsdatter (nr 126), men bodde hjemme i Christiania i 

1707. 97 

7 b (74) NILS FRANTSEN, døpt i Christiania 20. okt. 1693. 

7 c (75) METTE FRANTSDATTER, døpt i Christiania 10. 

juli 1696. 

7 d (76) KIRSTINE FRANTSDATTER, døpt i Christiania 8. 

april 1699, begr. s.st. 26. nov. s.år. 

7 e (77) KIRSTINE FRANTSDATTER, døpt i Christiania 7. 

mars 1700. 

7 f (78) INGER FRANTSDATTER, døpt i Christiania 29. 

feb. 1706, begr. S.st. 15. mai s.år. 

7 g (79) ANDERS FRANTSEN, døpt i Christiania 27. april 

1708. 

7 h (80) INGER FRANTSDATTER, døpt i Christiania 14. 

mars 1714. 98 

6 d (81) ANDERS GULBRANDSEN BOTNER, født ca. 1669, 

begr. i Høland 16. okt. 1739. Ved skiftet etter faren fikk han 

bruksretten over halve gården Botner. I 1714 kjøpte han 7 1/21pd 

i gården Logn i Høland som var en fjerdedel av hele gården og 

som var hustruens odel. I 1715 kjøpte han 5 lpd i Botner av 

svogeren Halvor Reiersen Auten (se nr 125), og i 1734 solgte han 

denne parten til brorsønnen Gulbrand Jørgensen Botner (nr 9).99 

Selv flyttet han til sin sønn på Logn hvor han døde. 

Gift med Randi Evensdatter, født ca. 1675, begr. i Høland 11. 

mars 1747, datter av Even Evensen Logn (ca. 1631-1692) og Goro 

Christophersdatter. 100 Randi var den yngste av Even Logns fire 

døtre. Den eldste datteren Gunhild Evensdatter (ca. 1654-1719), 

gift med Peder Guttormsen Logn (ca. 1651-1715), hadde blant 

annet datteren Maren Pedersdatter (født ca. 1701), gift med Peder 

Abrahamsen Goro (se nr 27).101 Datter nummer to, Ragnhild 

Evensdatter (ca. 1663-1754) var gift med Laurits Pedersen Monsrud. 

Tredje datter Ingeborg Evensdatter (ca. 1672-1738), gift med 

Ole Børgersen Logn (ca. 1653-1727), hadde blant annet sønnen 

Even Olsen Vestereng (se nr 131) og datteren Rønnoug Olsdatter 

(ca. 1700-1766), gift med Gulbrand Jakobsen Logn (død 1749), 

hvis barn igjen blant annet var Jakob Gulbrandsen Logn (1727- 

1788), Ole Gulbrandsen Toen (se nr 135) og Johanne Gulbrandsdatter 

(født 1741), gift med Ole Eriksen Mortuen (se nr 29 og 

61).102 

Barn (82,83,90). 

7 a (82) GULBRAND ANDERSEN, født ca. 1700, begr. 

Høland 14. aug. 1721. 

7 b (83) PEDER ANDERSEN LOGN, født ca. 1706, begr. i 

H øland 21. juli 1771. Han var bruker og eier aven fjerdepart i 

gården Logn, men i 1761 solgte han det han eide i gården til 

Jakob Gulbrandsen Logn (se nr 81), og samtidig fikk han og 

hans hustru bygselbrev på livstid på samme part i Logn. 103 

Gift i Høland 1. okt. 1735 med Maren Andersdatter, født ca. 

1706, begr. i Høland 15. mars 1778, datter av Anders 

Brynhildsen Garsvik (ca. 1665-1728) og Ragnhild Rasmusdatter 

(ca. 1662-1736). Blant Maren Andersdatters søsken var 

Brynhild Andersen Garsvik, gift med Dorthe Olsdatter 

Gromsrud (se nr 147), samt Gunhild Andersdatter, gift med 

Jon Torstensen Mortuen (se nr 146). Maren Andersdatter sa i 

1774 "formedelst alderdom og svakhet" fra seg bruksretten 

over parten i Logn mot å beholde en stue på gården, samt at 

hennes datter skulle la beholde denne for billig bygsel og avgift 

etter hennes død. Videre skulle Jakob Gulbrandsen Logn betale 

Marens gjeld hos kaptein Botner (nr 10), dog slik at den 15 

dagers tømmerkjørsel som sønnen hadde gjort for kaptein 

Botner først skulle komme i fradrag. 104 

Barn (84-89). 

8 a (84) MAREN PEDERSDATTER, døpt i Høland 21. 

juli 1736, begr. S.st. 10. aug. 1760. 

8 b (85) ANDERS PEDERSEN, døpt i Høland 16. nov. 

1738. 

8 c (86) RAGNHILD PEDERSDATTER, døpt i Høland 

11. juni 1741. 

8 d (87) GULBRAND PEDERSEN, døpt i Høland 3. okt. 

1743, begr. S.st. 11. jan. 1774. 

8 e (88) DØDFØDT DATTER, 1747. 

45

52 

nans nansen !OSKen ,ca. lO:J:J-l/jL) og Karen Cypriansdatter 

Riser (ca. 1662-1739), samt søster av Gro Hansdatter, gift med 

Erik Albretsen Ilebek (se nr 61).77 Hun oppgav 6. okt. 1762 

boet til skifte mellom barna. 130 

Åtte barn (130-137). 

8 a (130) OLE RASMUSSEN, døpt i Høland 17. nov. 1720, 

begr. S.st. 5. april 1732. 

8 b (131) MARI RASMUSDATTER, døpt i Høland 17. 

nov. 1722, begr. S.st. 6. april 1788. 

Gift med Even Olsen Vestereng, født ca. 1714, begr. i 

Høland 28. mars 1783, sønn av Ole Børgersen Logn (se nr 

81). Flere barn. 

8 c (132) BIRTHE RASMUSDATTER, døpt i Høland 26. 

aug. 1725, begr. S.st. 24. mai 1727. 

8 d (133) MOGENS RASMUSSEN, døpt i Høland 24. jan. 

1728, begr. S.st. 24. mars 1751. 

8 e (134) MARTHE RASMUSDATTER, døpt i Høland 

22. feb. 1730, begr. S.st. 5. mars 1773, skifte 28. april 

s. år. 131 

Gift i Høland 23. okt. 1760 med Poul Hansen Bøler, født ca. 

1719, begr. i Høland 12. mars 1780. Han var opprinnelig fra 

Hafsten i Høland og ble gift 1) med enken på Bøler, Mette 

Conrads datter (ca. 1714-1759) og 3) med Marthe Bergersdatter. 

(Mette Conradsdatter var søsterdatter av Pernille 

Tønnesdatter Gromsrud (se nr 36 og 147), og hun var gift 1) 

med Christopher Poulsen Bøler (ca. 1694-1756), bror av 

Ole Poulsen Tuen, se nr 32). 

Flere barn, men ved skiftet etter henne i 1773 levet kun 

SØnnen Halvor, født 1761, og datteren Mette, født 1770. 

8 f (135) BIRTHE RASMUSDATTER, døpt i Høland 11. 

mars 1733, død s. st. 22. april 1811. 

Gift i Høland 17. juli 1760 med Ole Gulbrandsen Toen, 

døpt i Høland 29. april 1731, død S.st. 17. feb. 1822, SØnn av 

Gulbrand Jakobsen Logn (se nr 81). Flere barn. 

8 g (136) KAREN RASMUSDATTER, døpt i Høland 27. 

april 1736, begr. s. st. 24. april 1764. Ugift. 

8 h (137) HANS RASMUSSEN GREPPERUD, døpt i 

Høland 11. mars 1739, død S.st. 28. mai 1794, skifte 25. juni 

s. år. 132 Han kjøpte i 1764 sine søskens arveparter slik at han 

ble eier av hele gården Grepperud. lJj 

Gift i Høland 15. juli 1762 med Anne Pedersdatter, født ca. 

1731, datter av Peder Abrahamsen Goro (se nr 63). Hun var 

forlovet med sin slektning Anders Cypriansen Tøyen, øvre, 

som døde (begr. 4. feb. 1748) "førend de kunde komme i 

ægteskab tilsammen", og hadde med ham et dødfødt barn. 

(Anders Tøyens mor var Anne Andersdatter Bunes, datter 

av Anders Pedersen Bunes, se nr 125.) Anne Pedersdatter 

ble gift 1) i Høland 1751 med Steffen Eriksen Stusrud, begr. 

i Høland 23. okt. 1760, 35 år, og hadde med ham to sønner: 

Peder Steffensen Sundsrud i Rømskog og Steffen Steffensen. 

Barn (138-140). 

9 a (138) RASMUS HANSEN GREPPERUD, døpt i 

Høland 16. okt. 1763. 11796 kjøpte han og ble medregnet 

sin egen arvepart eier av hele Grepperud, men han solgte 

gården igjen til Johan Heyerdahl i 1809. 134 

Gift i Høland 22. nov. 1805 med Ragnhild Bergersdatter. 

Etter at han solgte farsgården har han sannsynligvis flyttet 

til byen (Christiania), men innen den tid hadde han tre 

sønner døpt i Høland: Hans, døpt 1. mars 1806, Christian, 

døpt 31. jan 1808, og Andreas, døpt 15. jan. 1809. 

9 b (139) MOGENS HANSEN, begr. i Høland 9. mars 

1766, 7 dager gammel. 

9 c (140) KARI HANSDATTER, døpt i Høland 11. juli 

1767. 

Gift med kongelig bevilling i Høland 28. des. 1798 med 

Anders Olsen Grepperud (36 år i 1801). Barn. 

7 b (141) BOEL MOGENSDATTER, født ca. 1700, begr. i 

Høland 15. april 1766. I 1762 bodde hun som innerst på Brangerud, 

og var da enke og "gammel og skrøbelig som ei kand 

fortiene sin underholdning". 95 

Gift i Høland 26. sept. med Gulmund Hellesen. 

7 c (142) ANNE MOGENSDATTER, født ca. 1703, begr. i 

Høland 25. okt. 1768. I 1762 bodde hun som enke på vestre 

Vestereng hos sin brordatter Mari Rasmusdatter (nr 131). 

Gift i Høland 2. nov. 1743 med enkemann Torer Jonsen. 

7 d (143) RAGNHILD MOGENSDATTER, født ca. 1707, 

levet 1719. 

53

54 

6 b (144) MATHIS OLSEN, født ca. 1664, levet 1666. 

6 c (145) ANDERS OLSEN, født ca. 1665, levet 1666. 

6 d (146) MARTHE OLSDATTER, skifte 14. okt. 1721. 135 

Gift med Jon Torstensen Mortuen, født ca. 1669, begr. i Høland 

23. mars 1737, sønn av Torsten Monsen Mortuen og Åse 

Engebretsdatter. Jon Mortuen ble gift 2) med Gunhild Andersdatter 

Garsvik (ca. 1700-1728) (se nr 83), og hadde med henne to 

barn. 

En sønn: Torstenjonsen Mortuen, født ca. 1699, begr. i Høland 

18. jan. 1761, gift med Åse Petters datter Haukebøl, født ca. 1710, 

datter av Petter Hermansen Haukebøl (se nr 63) og hans annen 

hustru Mari Colbjørnsdatter. Barn. 

6 e (147) DORTHEA OLSDATTER, død ca. 1709. 18. nov. 

1709 ble det tinglyst en erklæring datert samme dag om at Dorthea 

Ols datter og Ole Halvorsen på Gromsrud hadde levet i et 

"kjærlig ekteskap" sammen i 15 års tid uten å ha ratt barn, og at 

lengstlevende skal ra beholde halve boet. 136 Muligens er Dorthea 

da allerede syk, og hun må ha dødd kort tid etter. 

Gift omkring 1694 med Ole Halvorsen Gromsrud, født ca. 1667, 

begr. i Høland 29. april 1737, skifte 30. april s. år, 137 sønn a v 

Halvor Olsen Gromsrud (født ca. 1634, død etter 1714). Ole 

Halvorsen bodde ennå i 1701 på Grepperud, men overtok innen 

1709 som bruker på Gromsrud. 

Han ble gift 2) med Pernille Andersdatter, født ca. 1692, død ca. 

1714, skifte (uten dato) d.år 138 (datter av Anders Pedersen Bunes, 

se nr 125), og hadde med henne sønnen Anders, død 9 uker etter 

moren, samt datteren Dorthe Olsdatter, født ca. 1710, død 1770, 

gift 1) med Brynhild Andersen Garsvik (ca. 1694-1738) (se nr 83), 

og 2) med Christopher Svendsen Garsvik (ca. 1715-1789) (se nr 

126). 

Siste gang var Ole Halvorsen Gromsrud gift med Pernille 

_ Tønnesdatter som ble gift 2) med Peder Jørgensen Gromsrud (nr 

36). Hverken i dette ekteskapet eller i ekteskapet med Dorthea 

Olsdatter hadde Ole Gromsrud barn. 

5 c (148) JOHANNES TORKILDSEN BRANGERUD, født 

ca. 1636, død ca. 1712, skifte 8. okt. d.år. 139 Han pantsatte i 1662 sin 

gård Brangerud i Høland på 10 lpd til Svend Rakkestad for 53 rd,l4D 

og gården var fortsatt pantsatt ved hans død. Kort før år 1700 

overlot han bruken av halve gården til sin eldste sønn Rolf Johannesen, 

og fra da av var det to brukere på Brangerud (bortsett fra en 

periode aller først på 1800-tallet). 

Gift med Goro Aslaksdatter, som ved skiftet i 1712 oppgav boet 

mot å forsørges av sine sønner til sin død. 

Seks barn (149,155,198-201). 

6 a (149) ROLF JOHANNESEN BRANGERUD, født ca. 1662, 

begr. i Høland 31. des. 1730, skifte 13. april 1731. 141 Han var 

bruker av halve gården Brangerud. 

Gift med Ingeborg Christophersdatter, født ca. 1662, begr. 

Høland 17. april 1734. 

Tre barn (150,151,154). 

7 a (150) JØRGEN ROLFSEN, født ca. 1699, levet 1701, død 


7 b (151) CHRISTOPHER ROLFSEN BRANGERUD, født 

ca. 1702. Han var bruker av halve gården Brangerud inntil 

1737. Da avstod han sin løsningsrett til gården til Anders 

Hallesen Ringstad (nr 63) og flyttet fra gården. 142 Ved begravelsen 

av datteren Pernille i 1740 sies han å være husmann på 

nordre Naddem. 11750 heter det om ham at han for 10 år siden 

er reist bort fra bygden "uden at der vii des hvor hand er 

afbleven".143 

Gift i Høland 30. des. 1731 med Karen Madsdatter. 

Barn (152,153). 

8 a (152) INGEBORG CHRISTOPHERSDATTER, døpt i 

Høland 19. juni 1735, begr. i Christiania 7. des. 1775. 11750 

lot hun lyse sin pengemangel til innløsning av gården Brangerud, 

og hun kalles da for sin fars eneste arving. 143 

Trolovet i Høland 25. juni 1755 og gift med Christen Jørgensen 

Myrvold, døpt i Høland 3. mars 1728, død i Christiania 

12. sept. 1809, sønn av Jørgen Svendsen Tøyen (se nr 

126) og hans første hustru Marthe Pedersdatter (ca. 1692- 

1738). 123 Han solgte i 1756 på sin hustrus vegne sin odelsog 

innløsningsrett til Brangerud til brødrene Johannes og 

Iver Jonssønner (nr 156 og 172).144 Christen Jørgensen var 

først bruker på Kolbjørnsrud og senere på Myrvold i Trøgstad, 

men flyttet siden til Christiania, hvor han fikk borger- 

55

58 

barn som vokste opp var Gunhild Sophie Olaisdatter (født 

1862). 

b. Hans Christiansen Brangerud (1830-1887) var gift med 

Randine Christensdatter (født 1830), og deres eneste arving 

var datteren Bolette Brøtmet (født 1870). 

9 c (163) PERNILLE JOHANNESDATTER, døpt i 

Høland 9. aug. 1788. 

Gift i Høland 8. nov. 1810 med Peder Olsen Hornaas. 

9 d (164) JOHANNE SOPHIE JOHANNESDA TTER, 

døpt i Høland 29. okt. 1791. 

Gift i Høland 4. april 1811 med Erik Olsen Eid, søndre. 

9 e (165) JENS JOHANNESEN BRANGERUD, døpt i 

Høland 17. aug. 1794, død s.st. 28. okt. 1850. Han 

overtok i 1823 den andre halvparten av Brangerud, og 

solgte i 1833 halvparten av dette igjen (2 1/2 lpd) til 

Gulbrand Torkildsen. 154 

Gift i Høland 20. okt. 1823 med Susanne Svendsdatter, 

død 22. mars 1851 (50 år), datter av Svend Bergersen 

Kongtorp og Susanne Svendsdatter (se nr 162). 

Flere barn. 

9 f (166) MARTHE MARIA JOHANNESDATTER, 

døpt i Høland 7. juli 1797, død liten. 

9 g (167) MARTHE MARIA JOHANNESDATTER, 

døpt i Høland 11. des. 1802. 

Gift i Høland 17. okt. 1822 med Jens Olai Andersen 

Grepperud. 

8 e (168) JON JOHANNESEN, døpt i Høland 23. okt. 

1757, død før 1780 uten livsarvinger. 147 

8 f (169) NILS JOHANNESEN, døpt i Høland 22. des. 

1761, begr. s.st. 6. feb. 1780. 

8 g (170) HANS JOHANNESEN, døpt i Høland 3. mai 

1765, levet 1782. 146 

7 b (171) GORO JOHANNESDATTER, født ca. 1719. 

Gift i Høland 23. juli 1745 med Even Syversen Aamot. 

7 c (172) IVER JONSEN BRANGERUD, døpt i Høland 19. 

juli 1721. Han kjøpte i 1752 så mye av Brangerud at han med 

sin egen arvelodd ble eier av halve gården. 155 I 1789 solgte han 

denne parten til sønnen Anders Iversen. 156 

Gift i Høland 3. juli 1748 med Karen Pedersdatter, døpt i 

. Høland 23. nov. 1721, datter av Peder Madsen Flåtukken (ca. 

1680-1733) og Maren Arvesdatter Flåtukken. 157 

Barn (173-178). 

8 a (173) PERNILLE IVERSDATTER, døpt i Høland 19. 

jan. 1753, begr. s. st. 23. aug. 1755. 

8 b (174) JON IVERSEN, døpt i Høland 19. des. 1754, 

begr. s.st. 16. feb. 1755. 

8 c (175) PERNILLE IVERSDATTER, døpt i Høland 21. 

mas 1756. Trolovet i Høland 8. aug. 1782 og gift med Ole 

Olsen Skamo. 

8 d (176) MARIIVERSDATTER, døpt i Høland 8. des. 

1758, begr. S.st. 29. sept. 1791, skifte 21. jan. 1792. 158 

Gift i Høland 21. juli 1788 med Hans Amundsen Hage, 

begr. i Høland 21. nov. 1799, 56 år. Han var husmann på 

plassen Hage under Burhol, og ble gift 2) med Gunhild 

Olsdatter. 

En sønn: Christian Hansen, døpt 26. des. 1788. 

8 e (177) GUNHILD IVER SD ATTER, døpt i Høland 19. 

mars 1762, begr. S.st. 8. mai 1777 (under navnet "Per- 

ill '11 e "') .. 

·8 f (178) ANDERS IVERSEN BRANGERUD, døpt i 

Høland 1. juni 1765. Han kjøpte i 1789 halve Brangerud av 

sin far,156 men solgte denne igjen til svogeren Johannes 

Johannesen Brangerud (nr 160) i 1799 og flyttet fra 

gården. 152 I 1805 bodde han ved Christiania og solgte da på 

vegne av sine barn Cyprian, Gunhild og Mari odelsretten til 

5 lpd i Brangerud (halve gården) til Johannes Johannesen 

Brangerud. 159 

Gift i Høland 10. okt. 1788 med Mari Cypriansdatter, døpt i 

Høland 3. mars 1762, datter av Cyprian Eriksen Ilebek og 

Pernille Pedersdatter Goro (se nr 61). 

Barn (179-184). 

9 a (179) DØDFØDT DATTER, begr. i Høland 9. april 

1789. 

9 b (180) GUNHILD ANDERSDATTER, døpt 

Høland 19. juni 1790, begr. S.st. 18. juli s.år. 

9 c (181) PERNILLE ANDERSDATTER, døpt 

59

60 

Høland 9. okt. 1791, død liten. 

9 d (182) GUNHILD ANDERSDATTER, døpt i 

Høland 1. mars 1794. 

9 e (183) CYPRIAN ANDERSEN, døpt i Høland 17. 

mars 1796. 

9 f (184) MARI ANDERSDATTER 

7 d (185) KAREN JONSDATTER, døpt i Høland 6. jan. 

1724, begr. s. st. 6. juni 1773. 

Gift 1) i Høland 5. okt. 1752 med Ole Hansen Fagermoen, 

begr. i Høland 9. juni 1764, 44 år. 

Gift 2) i Høland 6. jan. 1765 med Ole Olsen. 

7 e (186) HANS JONSEN BIERKHOLTET, døpt i Høland 

19. jan. 1726. Han var husmann på plassen Bierkholtet under 

Botner. 

Gift i Høland 29. des. 1761 med Ragnhild Gulbrandsdatter. 

Barn (187-191). 

8 a (187) MARIE HANSDATTER, døpt i Høland 14. feb. 

1764. 

8 b (188) JOHANNE HANSDATTER, begr. i Høland 4. 

april 1766, 1 dag gammel. 

8 c (189) JOHANNE HANSDATTER, døpt i Høland 20. 

mars 1767. 

8 d (190) OLE HANSEN, døpt i Høland 1. april 1770, 

begr. s. st. 12. aug. s. år. 

8 e (191) GUNHILD HANSDATTER, døpt i Høland 27. 

okt. 1771. 

7 f (192) OLE JONSEN FALLET, døpt i Høland 21. april 

1729. Han var husmann på en plass Fallet. 

Gift i Høland 14. april 1753 med Dordie Gulbrandsdatter. 

Barn (193-197) . 

8 a (193) JON OLSEN, døpt i Høland 12. juni 1753. 

8 b (194) GULBRAND OLSEN, døpt i Høland 15. nov. 

1755. 

8 c (195) GUNHILD OLSDATTER, døpt i Høland 27. 

nov. 1757. 

8 d (196) HANS OLSEN, døpt i Høland 1. mars 1761. 

''"'---.. .. 

! 

4 

8 e (197) MARIE OLSDATTER, døpt i Høland 22. sept. 

1765. 

6 c (198) IVER JOHANNESEN, født ca. 1675, levet 1701, død 


6 d (199) ASLAK JOHANNESEN BRANGERUD, født ca. 

1678, begr. i Høland 31. mai 1720. Trolig ugift. 

6 e (200) TORKILD JOHANNESEN, født ca. 1685, levet 1701, 

død før 1712 uten livsarvinger. 

6 f (201) MALENE JOHANNESDATTER. Hun solgte i 1741 

sin løsningsrett til Brangerud til sin bror Jon Johannesen Brangerud 

(nr 155).160 

Gift med Ole Sivertsen Aamot i Setskog, født ca. 1675, begr. i 

Høland 30. mai 1727, skifte 21. aug. s.år,161 sønn av Siver Torbjørnsen 

Aamot (ca. 1641-ca. 1713). En sønn Christen, født ca. 

1698 (levet 1701), døde ung, mens to sønner levet opp: Gulbrand 

Olsen Aamot, født ca. 1702, og Mogens Olsen Aamot, født ca. 

1705. 

5 d (202) ANBJ0R TORKILDSDATTER, død før 1679. 

Hun var i 1663 gift med Jon Lauritsen Klemetsby i Rødenes, 17født 

ca. 1606, sønn av Laurits Opsal i Rødenes. Jon Lauritsen bodde i alle 

fall fra 1664 på nordre Klerud i Rødenes, og hadde to sønner, 

Laurits, født ca. 1658, og Mogens, født ca. 1662. Det kan se ut som 

om Jon Lauritsen Klerud ble gift med enken etter Jon Torstensen 

Klemetsby som døde ca. 1658, og hvis sønn var Torsten Jonsen 

Klemetsby, født ca. 1635. 162 I 1685 ble det på tinget kunngjort en 

erklæring datert 7. sept. 1679 om at Laurits og Mogens Jonssønner 

hadde arvet 8 1/2 lpd i Klemetsby etter sine foreldre. Ved samme 

anledning kaller Torstenjonsen Klemetsby Laurits og MogensJonssønner 

for sine halvbrødre. 163 Bildet blir i det hele tatt noe uklart, 

idet Torkild Gulbrandsen Botner neppe har hatt barnebarn født 

allerede i 1635 (Tors ten Jonsen Klemetsby) . 

. Anbjør Torkildsdatter har sikkert vært gift 1) med Jon Torstensen 

Klemetsby, død ca. 1658, men har ikke vært mor til hans barn. Jon 

Torstensen Klemetsby må i et tidligere ekteskap ha hatt blant annet 

sønnen Torsten Jonsen Klemetsby, selv om denne kaller Laurits og 

Mogens Jonssønner Klerud for sine halvbrødre. Allerede omkring 

1658 er så Anbjør blitt gift 2) med Jon Lauritsen Klerud som de 

61

at de Hrochenhuuser: Deres 5 Sønner, av hvilke ingen er paa dette 

Stæd, staaer alle udi Hans Kongelige Majestæts Tieneste.- 2 

§2. Ellers findes her eendel Bønder, som descenderer av Adelig Familie, 

hvis Forfædres Vaaben sees paa een udi dette Sogns Hoved-Kirke 

over Chors-Dødren tedt ved Prædikke-stolen opsadt tavle, av hvilken 

infra sub Lit. A. findes een nogenlundes rigtig Copie; Om samme 

Familie vil jeg herhos underdanigst give underretning; Thi, om end 

skiøndt Høystbemeldte ordre maaskee, ej forbandt mig her til, saa 

kand det, maaskee ey blive gandske ubehageligt at læse, aller helst 

efterdi jeg formodentlig skal beviise, at det er visere end saadan 

Jndbildning, hvorom Hr Baron L. Holberg skriver udi sin Danmarks 

og Norges- beskrivelse pag. 534.- 3 

§ 3. Bemeldte Bønder eller Slægt kaldes av een her i Sognet beliggende 

Gaard Bottner, Bottner-Folket, med hvilket Navn Deres Forfædre 

eller Familien i førrige tiider ogsaa er bleven kaldet: vide inscript Tab. § 

2. memor.- 

§ 4. Gaarden Bottner haver een smuk situation: For nærværende tiid er 

den ey anderledes bygget, end som andre Vel-byggede Bøndergaarder: 

Men i gamle dage var den meere pyndted og stafferet: Da var 

denjndhegnet med Stakketer og forsynet med 5 store Porte, av hvilke 

den eene var overmaade stoer, ovenover hvilken der hengte enn stoer 

Klokke, som Hr Jacob Provst og Sogne-Præst her paa Stædet, kiøbte 

til Kirken i det lille Annex Zittskougen, hvor samme Klokke endnu 

findes; Dette mindes afgagne Guldbrand Torkildsøn og Anne 

Ovesdatter Krag, som boede paa Bottner, Deres end nu leven Datter, 

henimod 90 Aar gammel, Margrethe, afhvilken dette er mig fortalt.- 4 

§ 5. Nu omstunder skylder denne Gaard ikke meere end 1 1/2 Skippd, 

men i fordum tiid skyldede den 7 Skippd;s Thi da henhørende 

derunder endeel andre omkring liggende smaae Gaarders Ejendeele, 

Nemlig Gaardene Holtet, Brangerud, Grepperud, Slorebak, Gasviig 

og Lille Fosser, hvilket jeg ej alleene har hørt, men haver ogsaa tildeels 

seet av et Skifte-brev efter Ragnhild Rolfsdatter, datt. Bottner d. 26 

Novembr. 1660.- 

§ 6. Herforuden Ejede Opsidderen paa Bottner meeget andet Gods 

baade i dette og andre Sogner, hvilket jeg veed av Skifte-Pante- og 

andre Breve.- Om Hustrue Aase Bottner, Even Halesøns Broder 

Kone, een, ut ajunt, vidt bekandt og berømt Frue, fortælles, at naar 

hun stoed i sit Høy-loft (saa kaldtes i fordum tiid, Giæste-stuerne eller 

de paa Gaarderne fornemste Værelser, hvilket var almindeligen bygde i 

høyden og oven over andre Værelser) saa kunde hun sige, at alle de 

72 

Gaarder, som derav saaes, var Hende tilhørende, hvilket saafremt 

denne Fortælling er sandt, har været een anseelig Mængde Gods helst 

efterdi Gaarden Bottners Situation er temmelig Høy: Besynderlig er 

her at merke, at Bottner-Folket tilforn havde været Odels-beretigede 

til een stoer Skiøn Gaard i Wangs Præstegield paa Hedemarken ved 

Nafn Ouff all Ov, hvilket Navn, efterdi det i daglig omgiengelse 

pronunceres som et simpelt O, den Eenfoldige Malere, der ikke haver 

været bædre Ortographus, end Skildrer, har paa den § 2. bemeldte 

Tavle exprimeret ved et simpelt O, naar det heeder: Evin Halesøn av 

Bottne Folket til O. Og haver jeg hørt, at der paa samme Gaard skal 

findes een gammel stoer Stue eller Værelse, i hvilken, man fortæller, at 

een Herremand haver boet. - 

§ 7. Som Bottner-Folket i gamle dage haver været Formuende, saa skal 

.det og saa have været een Goddædig Familie jmod Kirken og Kirkens 

Tienere: Der siges, at fordum stoed Præstegaarden paa et stæd, hvor nu 

een av dens Pladser, som heeder Muuleberg, ligger; Men een av 

Bottner-Folket forærede gaarden, Løgen, til Præstebolig, og da blev 

Præstegaarden forfløttet fra Muuleberg til Løgen, hvorfore dette Stæds 

Præstegaard siden alle tiider fordum er bleven kaldet, ligesom den 

. endnu som oftest kaldes, Løgen Præstegaard, og Kirken Løgen Kirke; 

Hvilket jeg ikke vil nægte, men vil lade det staae ved sit værd: I 

midlertiid finder jeg i eet gammelt Provs-brev, datteret A o 1577, at 

der tales om fordomm Præstegaardt kaldet Muuleberg: 6 Jeg seer 

ogsaa at Jutulen (vid: infra § 12) i gamle dage haver Ejet Løgen, som nu 

er Præstegaard: I et gammelt pergament-brev blandt andre Præstebordets 

Breve læser jeg disse ord: Alle mende dem som dette Breff se eller 

høre sender Gutuluer Bennedictsøn quede gud och sine jeg giør eder 

kunigt at paa andre aare och 20 Riikis min verdelige Herre Magnusen 

med gudtz miskundt Norriges Sverrigs og gottis Konning, da seldejeg 

ford lH 

' gutuluer Effuen Astesøn merckeboll Jorden i Løgen som 

ligger paa Hølandum for 2 marcker og XX forgyld.- 7 J særdelished 

fortælles om § 6. benævnte Hustrue Aase Bottner, at hun skal have til 

Præstegaarden foræret een temmelig stoer Plaine, som kaldes Skiedsmoe, 

og det, fordi det maatte være hende tilladt, undertiiden til Husbehov 

at tage sig een taar, hvortil dette legges, at, der hun loftede aldt for 

tidt og meeget paa Flasken, blev saadant Hende atter forbuden, formodentlig 

av Præsten, som (maaskee) haver tænkt igien at profitere 

noget, men forgiæves: Hustru Aase Bottner drak aldrig meere, men 

søbede ikkun med Skeer sit Nectar; Hvad Sandhed er, ved jeg ikke; 

Men eftersom det første om Hendes gave til Præstegaarden ey synes 

73

saa ganctsKe nmellgt, saa vIljeg Ikke heller troe det sIdste; Dette er vist, 

at for 230 Aar siden, forærede een anden Frue paa Bottner, nævnlig 

Christin NiHs Jensøns datter een Sort Graae-Skinds Kaabe til Jomfrue 

Maria Billede her i Hølands Kirke, samt sit Belte til det Hellige Kors 

samme stæds, hvorom jeg haver et gammelt pergaments-brev med 

sine Jndsegle, derav jeg herhos giver een rigtig copie sub Lit. c.- 

§ 8. Gaarden Bottner, haver vel, som andre Gaarder, sit Begravelse-sted 

i Kirke-gaarden, men merkeligt, at alleene denne Gaards Græftestæd 

er prydet med hugne Liig-steener (4 i tallet) av den saa kaldede 

Klepper-Steen; Ovenpaa de 3, hvilke ere store og ligger paa Græftet, 

fines udhugne Kors, et paa hver Steen, den 4 de , som er liden og 

opreist ved een Siide av Begravelsen, haver et udi een Circul udhugget 

Kors, "eller præsenterer et Hjul med 4 radiis; Men ingen veed at sige, 

enten naar eller av hvem disse Liig-Steener ere lagte, ej heller er nogen 

inscription paa samme.- 

§ 9. Men at jeg skal komme til Familien selv, da haver jeg ey kundet 

faae nogen underretning, om den har haft noget Stamme- eller til-navn, 

og troer ikke at Mændene i denne Familie har brugt til-navn, men at de 

simplement ikkun have kaldet sig Guldbrand Halesøn, Torchild Guld-. 

brandsøn, etc: conform Baron L. Holbergs Danmarks og Norges 

beskriv. pag. 510. thj havde De ført til-navn, kundet det umuligt være 

ubekiendt; Men at Frueme eller, som de i gamle dage kaldtes, Hustroerne, 

helst det sidste, have haft deres til-navne, er een Tinge som jeg 

agter troeligt, om endskiøndt jeg derom ey kand give gandske tilstrekkelig 

forklaring: Jeg fin der paa Bottner et gammelt Brev med 

denne Udskrift: Niels Krag ett wittne effter enwoldjwlls breff at hand 

havde 3 gorde och Boelle wed wejerse kier j Erich Jwlls tydt; og efter di 

ingen uden Ærlig oc Welbørdig Mand Niels Krag, til kiellingbor eller 

Kielingbor, hans Familie kunde have nogen nytte av dette Vidne om 

bemeldte iij gorde medt bolle j Werderse Sogne ljgende hos Wederse 

kier, saa kand jeg ikke b'egribe, hvorledes det maatte være kommen til 

Bottner, uden sune hereditario med een Krag, om ikke med een anden, 

saa dog med Gulbrand Torkildsøns Hustrue Anne, der var een Krag, 

avlet par Mariage de conscience av Ove Krag og Magnhild, een extra 

ordinaire Beaute, bemeldte Ove Krags Character beskrives saaleedes: 

Han var den 3 die som soer (?) Kongen; Til sidst boede han paa gaarden 

Braatte, i Trøgstad-Sogn Døde hos sin Datter Mariken paa gaarden 

Nøglebye, i samme Præstegiæld, og blev begraven i Trøgstad-Kirke.-8 Ef ter di jeg blandt Bottner-Folkets Vaaben finder Sparrer og der for 60 

a 70 Aar siden haver her i sognet paa gaarden Ousbye, boet een Sparre, 

74 

ved N atn Zldsell, glit med een Mand som hedte Jørgen Svendsøn, saa 

troer jeg at der gandske vist ogsaa har været paa Bottner, Hustruer av 

de Sparrer.- 9 

§ 10. At denne Familie i fordum tiid har været een farlig Slægt, hvilken 

mand, udentvivl, har maattet omgaaes med forsigtighed og sandelig 

vel ogsaa med Respect og Ærbødighed, saafremt mand vilde være frie 

for fortræd og sikker for Skade, det slutter jeg av een saa kaldet, 

Konning-Dag (indultum Moratorium) datteret Aggershuus thenn XVI 

Agustj aar 1580, som Loduik Munk hans Majestæts (Stoermægtige 

Høyborne Første og Herre Her Friderik then anden Dannmarckis 

Norgis Vendis och Gottis Koning) Statholder i Norge og Hoffuedzmandt 

paa Aggershuus efter begierring haver givet een av Bottne 

Folket ved navn Guldbrand Halle der (wforsiuneligen) var kommen 

for skade och jhiellslage en j Hølande Sognum paa een gaarde wede 

naffn Nes eenn Bonnde wede naffn Olluff Allskurrsen; I ligemaade av 

et andet gammelt Document, skrevet paa pergament med denne Udskrift: 

Quitans for Mandslet Halle Torkelsen, hvilket, om end skiønt 

det er maculeret og ilde medfaren, saa det ej altsammen kand læses, jeg 

dog kand see at være et Provs-Brev, daterit Borge løverdagen nestefter 

- Anno Domine mdxxix; Om Halle Torkildsøn, der ogsaa skal have 

vætet af denne Familie, hans Gierning, der han hav de Stukket een 

Mand ved Navn Holdbiørn Baardsøn med een Knif; Hvilket Brever 

forfattet av Mattis v. Matts Nielson Foget udi Wemstrored(?) efter 

hans Nades Werdelige Herre og Høyborne førsthe Fredryck med 

Gudtz Nade Norgis, Danmarcks Vendis og gottes Konninge etc. etc. 

bud og brev oc effter Erlig og Velbyrdige Mand Hieronimus 

Gyldenstierne Rider og Høffesmand paa Aggerhus, hans befalinge; Og 

naar jeg henseer til dette brevs begyndelse og slutning, maa ieg falde 

paa de Tanker, at Sagen er af Hans Majestæt selv blev en 

paakiendt. lO Mand kand ogsaa afherhos følgende Copier sub Litt. D. 

et E. lære at kiende Familien.- 

§ 11. Der fortælles, at denne Familie, Søn efter Søn, henved 500 Aar 

skal have beboet gaarden Bottner: Even Halesøn har uden all tvivi, haft 

sikrere underretning herom end jeg, der nu ikkun kand beviise, at 

samme Evin paa Skiftet efter hans avgagne Broder Guldbrand, d. 2 

octobris 1613 vii ste sig ej alleene særdeeles Omhyggelig men ogsaa 

raisonable for at skaffe sin Ældste Broder-søn, Torkild, hovedbøllet 

Bottner, fridt og frelst, og ved jeg at gaarden siden den tiid haver alle 

tiider følgt Ældste Søn.- 

§ 12. Relate referam: I gamle dage boede her i Sognet 4 Jutuler (Saa 

75

været lØSe og leedIge t'ersoner, som Ikke eyede eller brugte Gaarder, 

dog har de begge vist nok haft Opholds-stæder; Men jeg maatte 

spørge: Hvorfor anføres saadanne stæder ey tilligemed deres Navne 

ligesaavelsom Joen og den anden Gudmund, deres supponerede 

Opholds-stæder tilligemed navnene anføres? Men nok. Ja, maaskee, 

meere end nok herom. Een Remarqve: Hvor mange gamle breve jeg 

end haver jgiennemseet, saa har jeg dog ikke kundet finde, at nogen 

mand paa Bottner har været besidder eller assistent i nogen Rett eller 

beseglet noget Brev, nylig berørte undtagen.- 

§ 14. Samme Brev, som anlediger mig til disse Tanker, giorde mig 

tillige curieux, at jeg besøgte Aster eller Ester Bottners grav, da jeg 

fandt den § 12 bemeldte Høy, om hvilken jeg ikke veed hvad jeg skal 

dømme, enten at den er av Natuuren eller Kunst, lige det samme maae 

jeg ogsaa sige om d. § cit. omskrevne smaa Høye eller graver, som fins 

oven paa samme store Høy og hvilke er det eeniste beviis hvormed den 

§ cit. bemeldte relation om een Kirke eller et Capell sammesteds 

bekræftes: Opsidderen paa Bottner sagde, det han tidt havde tænkt at 

vilde lade sig udi attermeldte Høy grave een, saa kaldet, Jord-Kelder, 

men staar i tvivl om, hvad han tør eller ikke tør giøre, førend hand 

finder een, der kand løse ham dette Spørsmaal: Om det er Efterkommerne 

tilladt at forurolige deres forfædres døde Been? Jeg besaa 

den saa kaldede Jutul-broe eller § 12 bemeldte Steen-broe, da jeg 

fornam paa Bunden iVandet een heel hob temmelig store Steene, 

saaledis lagde at ieg ikke kand indbilde mig andet, end at de der ere did 

bragte ved Kunst og fliid, men ingenlunde ved Naturen. Der siges 

ogsaa, som troeligt synes, at, naar der er meeget lavt eller lidet Vand, 

mand da paa denne Broe eller disse Steene kand vade fra det eene til det 

andet Land.- 

§ 15. Om endskiønt Bottner udi den saa kaldede 7 Aars Feyde 

(begyndt Anno 1563) blev lagt i Aske, og mangfoldige gamle Breve 

tillige forkom udi Branden, saa findes der dog sammestæds een 

temmelig Hob gamle documenter, ved hvis hielp jeg, maaskee, vel 

kunde have forestillet flere af Bottner-Folkets gamle Forfædre, saa 

fremt Embedets forretninger havde undt mig Lejlighed til atjgienn,.emløbe 

samme gamle Breve og jeg havde agtet det fornødent, men jeg 

haver dog ikkun søgt at viise, hvorledes nu værende Opsidder paa 

Bottner sc: Guldbrand og hans Børn descenderer fra Guldbrand Halesøn, 

efter hvilken Skifte holdtis den 2 den octobris 1613, og der var 

ældste Broder til Even Halesøn, hvilken Even først boede paa Gaarden 

Ouf paa Hedemarken, hvorfra han Anno 1602 fløttede til andet sit gods 

78 

hannem beleyligen thill sæde er falden (se: til gaarden Jellebøll her i 

Sognet) comf. exemple sub Lit. D . & E. it. §6 og som, Evin Halesøn 

nemlig, kalder de sub Lit. A antegnede Vaaben sine forfædres Vaaben; 

J besynderlighed har jeg alleene ladet mig det være angelægen at udlede 

de ældste Sønner, som stedse har beboet Hovedbøllet, vide §11 og 

deres Sødskende, hvilke viises paa een Genealogisk Tabelle infra sub 

Lit. B, omisses. Coluleralibus ut pore qvamplurimiss.- 

Dette er da den underretning, som jeg kand give om Adelen i Høland 

og den Oplysning, jeg for nærværende tiid haver om Bottne-Folket, 

som nedstammer af gammelt Adel av hvilken mange blandt de nu 

levende, skiønt de ere Bønder, synes ligesom at have Arvet noget 

Ædelt og Fornemme, in genuum qvio, baade udi Ansigt og lader, 

Væsen og opførsel, hvilken underretning jeg herved Underdanigst 

insinuerer, med ønske, at jeg kunde befindes at have fuldkommet 

ordre. 

Hølands Præstegaard 

den 2 den Octobris 

Anno 1748.- 

Litera A. 

(Våpentavlen fra 1615, se bak i boken.) 

Jens Pharo 

79

Litera B. 

Tabula genealogiea § 15 Memorata. _13 

A 

r \ 

Gulbrand genuit Evin Halesøn 

elinis uxoribus 

seilicet 

.A 

( \ 

Hustroe Aase Bottner Hustroe Asbiørn Hansdatter 

r----- A -------., 

Torehild e 

Ragnhild Rolfsdatter 

( 

J, --------, 

Halle Bottolf Giea 

r , 

Guldbrand e Ole Johannes Ambiørn Karen Guroe 

Anne Krag 

( • 

l 

Jørgen Halle Frans Aage Margrete Elen 

(1) 

,.--" 

(2) 

, 

Guldbrand Barbroe Peder Karen Ragnild Torkild Arne 

(3) (5) 

r--" 

Anders Christen Frans Maren Elen 

\ 

Susanna 

(6) (7) 

NB. (1) Denne Jørgen Bottner, som for faae Aar døde, blev engang, da 

no gle Troupper skulle udmarchere, tilbuden een virkelig Cornets 

Plads, men da han agtede sig bedre holden med sit gaarde-brug, 

Resolverede et hans Søskende-barn, som var i Huuset hos ham og 

heedte Anders, hvad hans Faders Navn var, ved ingen at sige, at 

imodtage saadant tilbud, da han efter 4 Aars tieneste blev Obriste for 

eet Regiment og skal siden have avanceret høyere. (2) lever og har tient 

som Dragon. (3)(4) lever og haver tient som Soldater. (5)(6)(7) tien er 

alle 3 de som Soldater.- 

Litera c._ 14 

Allom mann them som thette brev seer eller høre Lissis qvede Gud og 

sine kun giørendis Wij effterskrevne Lasse Søffrensøn Sogne-Præst udj 

80 

Høland Suennog Amundsøn Tord Torstensøn og Amund Rolfsøn 

Svorne Lagrettemend ther sammestedz medt thette vort offne breff att 

Wij vore paa Bottner then tiid ther Hustroe Christin Niells Jenssøn 

Datther Gud hende Siell Nade, laa ij syn yttherste tiidt Høre Wij at hun 

gaff ij testamente ffor syn Sele ett svart groskyns Kobbe til Jomff 

Marie j Hølands Kirke for syn Læg her stedtz oc sytt beltthe tiill thet 

Hellighe Korss ibid. og ffijndes ther flere beskelleg Proff end behoff 

giøres att saa j Sandhedt er som forskreffuet stadt Henghe Wij fornævnte 

Mend vore jnzegle her nædhen for thette vort offne Brev, som 

er screffuet paa Bottner assumpionis Maria Anno Domini tvssynde 

fem Hundre og atthen med vor jnzegle. 

LS. LS. LS. 

Udskrift 

Hustrue Kirsten gaff en svart graaschins Kaabe og it belte til Jomfru 

Mari i Høllans Kirke.- 

Litera D.- 

Kiendes jegh Olluff Tholluffsønn boendis paa Opphuus wdi Wangs 

Præstegield paa Hedemarcken och giør for alle witterlighe medh dette 

mitt offnne breff at effter som Erligh och forstandig Manndt Efuinndt 

Hallesøn boendes paa Ouff vdj fornævnte Wangs gield midgh haffuer 

laditt beskikke for nogen Ordt Jegh wdi mine druckenschaff hannem 

schulle haffue thilsagte Huikke Hanndt menntte sitt gode N affuen och 

Rycktte, for nær adt werre annrørenndes. Och fordi samme Sagh till 

Doms aghtede att wille wdføres: Da efterdi migh gandsche och aldelis 

wuitterligt Erre: Nogen Ordt Om fornævnte Effuinndt Hallesøn adt 

haffue wdsagte, der Hannumm vdi N ogenn maade for Nær kandt 

annstaaes. Ey heller Jegh wdi nogenn maade widt adt kandt fornævnte 

Effuind Hallesøn noget wtillbørligt, endten medt Ordt heller gierninger 

efftersiggt: der hans Ære, lempe, heller gode Naffn och Rychte, 

wdi nogen maade kunde werre til forhindringe och schade, Kiendes 

jegh migh the icke dess megtigh nogen Rettergangh med Hannum 

therom adt wedstaae Men for min Personn giffuer Hannom dett Loff 

og wittne, adt Hanndt emodt migh Sigh haffuer hann dIe de och Skicket 

Lønneligh och Obenttbare udi Liff och Leffnit och ald omginggelse 

och Samqvem, Erligenn Christeligenn, Skickeligenn och Well, Och 

81

"Vlll '-1 dl iJULlIC::l l-dllllllen og l Iornge lIder haver hatt som bemeldte 

Tafle udviser; vel er for 6 a 7 Aar siden og deraf tagen Copie, men 

formedelst samme Person stod paa Kirkegulvet og det forrettede, 

Tavlen hængt høyt paa V æggen, har han ey accurat truffen de rette 

Farver med mere som det i sig selv er. 

2. At bemeldte Lieutenant skal være af den selv samme Botner Familie, 

som ditto Vaabener haver ført, og er udi den 21de Leed fra den først saa 

kaldet Jutul eller Kiempe Aaster Bonde i Botners nedstammende rette 

Linje, Søn efter Søn, hvilken Aaster paa samme Gaard Botner skal have 

boet og strax ved Gaarden udi en Høy begravet godtgiøres med herved 

følgende Præsten Hr Jens Pharo's mig givende Efterretning des 12 og 

15de Poster, men Navnene paa dene som siden af Familien haver ført 

bemeldte Vaabener eller om de har betient nogen Charge, kan ey efter 

Ditto Efterretning d. 15de Post udfindes, ventelig formedelst Gaardens 

Afbrændelse i den saa kaldede 7 Aars Feyde der begyndte 1563, dog 

skulde man formode at disse Vaabener maaske kunde udfindes af de 

ældgamle norske Vaabenbøger i det Høykong!. Archiv, eller i allerhøystbemeldte 

Kong!. Majestæts allernaadigst forordnede 

1. det Kiøbenhavnske Selskab af Lærdom og Videnskabs Elskere 

2. Ligeledes Sælskabet til det danske Sprogs og Histories Forbedring. 

Wilberg i Sørum Sogn d. 9de April 1755. J. Brøcher. "15 

udskriftens Rigtighed bekræfter 

Hølands Præstegaard d. lste Martii 1816.- Paludan. 16 

3. Andreas Botners søknad om fornyelse på 

slektens adelskap (1764) og kanselliets notater 

(1765). 

Original i: Rigsarkivet i Danmark, Danske kancelli A 123, nr. 71 

Stormægtigste 

Allernaadigste Arve Konge! 

Strax efter Eders Kongl: Maytts Regierings-Tiltrædelse, fik Præsterne 

udj Norge allernaadigst Befalning, nøye og med ald Fliid at undersøge 

de gamle Nordske adelige Familier, og hvad de derom skulde bringe i 

84 

Erfahring allerunderdanigst at indberette. Ved denne Leylighed har det 

fundet sig, at mine Forfædre har været af den Æld-gamle Nordske 

Adel, men ved trouble Omstændigheder og tiidens Længde var geraaden 

i Forglemmelse. 

Disse Høy-Kongl. Foranstaltning er beviiselige Prøver af Eders 

Kongl. Maytts. staere Naade og Omsun for Deres troe Undersaatter 

og i sær for de adelige Familier, hvoraf ieg selv i allerdybeste Underdanighed 

har at rose mig; Thi Eders Kongl. Maytt: har havd den 

Naade for mig, ey alleene allernaadigst at forstrække mig Penge til min 

Lieutenants Charge, men ogsaa allernaadigst tilladt mig, at selge min 

Platz igien, for derved at komme udaf den vitløftige Skyld som ieg var 

geraaden i. Derpaa erholt ieg allernaadigst Tilladelse at gaae i frembde 

Krigs-Tieneste, for derved meere og meere at habilitere mig til Eders 

Kongl. Maytts Tieneste, og har nydt de mig aarlig allernaadigst tillagde 

100 Rd r til Subsitence: For hvilke Høy-Kongl. Naades 

Beviisning ieg endnu herved aflegge min allerunderdanigst Taksigelse. 

Jeg har altsaa udj 5 Aar bievaanet Krigen i Preusisk Tieneste, og har 

mærket alt dette, hvad mig for det tilkommende i min Krigs-Metier 

kan være nyttig. 

Allernaadigste Konge! 

Det er en uimodsigelig Sandhed at mine Forfædre har været Nordske 

Adelsmænd og det smerter mig, at samme deres Adel har saa lidet 

regarderet, hvorfore ieg ogsaa længe siden har ønsket at maatte i mine 

Forfædres Adelstand igien blive restaurered. 

Jeg tager mig altsaa den Frihed Eders Kongl. Maytt: allerunderdanigst 

at bede, om min Adels Fornyelse, og at mig allernaadigst maatte 

blive' tilladt, at føre det Vaaben som af de allerunderdanigst medfølgende 

16 Ahner er udtaget og endelig, at Eders Kong!. Maytt: vil de 

endnu beviise mig den Naade, og befalle, at Diploma maatte blive mig 

Gratis U dfærdiget. 

I Forhaabning af en allernaadigst Bønhørelse forbliver ieg med allerdybeste 

Underdanighed 

Kiøbenhavn 

den 29 de Martii 1764. 

7. HOtHL'rsh .. kn,,'n 

Eders Kongl. Maytts. 

Allerunderdanigste troe 

pligtskyldigste Arveundersaatt 

og tiener Andreas Botner 

85

ddUC:ll .l uurllc:c:r-Dlt:lm meG nre l raller, at hvIlken oprelser sig til 

Siden en Løve, som i sine forreste Fødder holder et gandske lidet aflang 

Skildt i rød Feldt, de elt paa langs itvende Deele, af hvilke den høyre 

haver to gyldene Roeser, og den venstre en halv gylden Lilie, og bag 

Løven opstaaer Syv røde Paafugle Fedre; Hvilket Skiold, Hielm og 

Vaaben bemelte Andreas von Botner, hans Egte Livs Arvinger og 

deres Egte Afkom af Mand- og Qvinde-kiøn maa udi alle ærlige, 

Adelige og Reedelige Samqvemme, Tilfælde og Forretninger paa alle 

Tider og Steder, som de til deres Ære og Zirat udi alle Leyligheder det 

fornøden agte, ubehindret føre og bruge, ligesom alle andre Vores 

Arve-Rigers rette indfødde og retmæssige Adels-Folk deres Vaaben, 

Skiold og Hielm føre og bruge, hvorudi Vi saavelsom Vores Kongelige 

Arve-Successorer udi Regieringen fornævnte Andreas von Botner, 

hans Egte Livs Arvinger, og deres Egte Afkom, saavel Mand- som 

Qvinde-Kiøn, Allternaadigst beskytte og beskierme ville; Thi forbyde 

Vi hermed alle og enhver alvorligen fornævnte Captain Andreas von 

Botner, hans Livs Arvinger og deres Afkom, som forskrevet staaer, 

nogen Hinder eller Forfang herudi at giøre under Vores og Vores 

Arve-Efterkommere udi Regieringen deres høyeste Unaade. Givet paa 

Vort Slot Fredensborg den 28de Junii Aar efter Christi Fødsel Et 

Tusinde, Syv Hundrede, Fem og Tredsindstyve, Vores Regierings 

Nittende. 

Under Vor Kongelig Haand og Signet. 

Friderich R. 

(L.S.) O. Thott. 

(Ved Foden:) Capitain Andreas von Botner Fornyelse paa hans Adelige 

Herkomst, Vaaben, Skiold og Hielm. 

88 

5. Avtegninger av tavlen med 16 adelige våpen far 

1615. 

Originalen til Pharos avtegning (A) finnes som plansje i hans "Underretning 

om Adelen i Høland" fra 1748, og avtegningen fra 1764 (B) er 

vedlagt Andreas Botners søknad om fornyelse på adelskapet. (Se ellers 

Del I, 3.) 

Våpnene er gjengitt bak i boken. 

89

Noter og kilder 

Forkortelser 

DAÅ 

DN 

DPT 

EJ . 

Faye 

MDA 

NLR 

NRJ 

N.Rom: 

NST 

Pharo 

RÆHÅ 

- Danmarks Adels Aarbog (Kbh. 1884ff) 

- Diplomatarium Norvegicum (Chra. 1849ff) 

- (Dansk) Personalhistorisk Tidsskrift (Kbh. 1880ff) 

- Biskop Eysteins jordebok (Chra. 1879) 

- Gabriel Smith Faye: Bidrag til Hølands Menigheds og 

Præsters Historie (Chra. 1866) 

- Magazin til den danske Adels Historie, b. 1 (Kbh. 1824) 

- Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567 (Oslo 1937ff) 

- Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede 

(Bind 4, Chra. 1906) 

- Nedre Romerike 

- Norsk slektshistorisk tidsskrift (Oslo 1928ff) 

- Jens Pharo: Underretning om Adelen i Høland (1748) - 

gjengitt i denne bokens Del Ill, 1. 

- Romerike Ættehistorielag Årbok (Oslo 1937ff) 

"Aurskog og Blaker" - Eyvind Lillevold: Aurskog og Blaker. 3 bind 

(Hamar 1961-1968) 

"Eidsberg og Mysen" - Helge Frøyset: Bygdebok for Eidsberg og 

Mysen. Gårdshistorie, b. 1 (Mysen 1959) 

. "Rødenes" - R. Elwin Myhrvold: Rødenes i Østfold, b. 1. Gårder og 

slekter. (Mysen 1962) 

91

D el I, 

1 Oluf Rygh: Norske Gaardnavne, b. 2 (Kra. 1898), s.191 

2 DN 13, nr. 7 

3 DN 5, nr. 361 

4 EJ, s. 449 

5 DN 9, nr. 288 

6 Fartein Valen-Sendstad: Gudbrandsdalen middelalderen. Garden og samfunnet. (Hamar 

1956), s. 171f 

7 DN 9, nr. 272 

8 DN 6, nr. 497 

9 DN 3, nr. 797 

10 Hedmark slektshistorielags tidsskrift, b. 2 (Hamar 1948), s. 26-30 

11 DN 1, nr. 889 (1469), DN 2, nr. 817 (1457) og nr. 880 (1471), DN 3, nr. 859 (1462), DN 21, 

nr. 553 (1466) 

12 EJ, s. 213 

13 EJ, s. 236 

14 DN 2, nr. 274 

15 DN 4, nr. 389 

16 Hedmark slektshistorielags tidsskrift, b. 6 (Hamar 1970), s. 109-119 

17 NST, b. 8 (Oslo 1942), s. 112ff (Henning Sollied om Sudreimsætten), 

se også Norsk Biografisk Leksikon 

18 DN 3, nr. 320 

19 DN 3, nr. 252 (1348) og DN 8, nr. 155 (1349) 

20 Pharo § 7 

21 DN 13, nr. 15 

22 EJ, s. 448-449 

23 DN 4, nr. 299 og nr. 303 

24 DN 2, nr. 330 (1356), og DN 4, nr. 425 (1361), nr. 431 (1362), og nr. 434 (1362). 

25 EJ, s. 450 

26 "Aurskog og Blaker", b. 2, s. 466, og 

DN 2, nr. 359, nr. 382 og nr. 399 

27 Halle Torkildsen Botner og hans barn er behandlet i Del Il, og der finnes kildehenvisningene. 

28 DN 4, nr. 1087 og 1088 

29 NRJ, b. 4, s. 103 

30 NR], b. 4, s. 341 

31 DN 2, nr. 817 - Jon Eivindsson har figurert som Eivind Gyrdssons sønn på en lang rekke 

stamtavler i norsk slektshistorisk litteratur. "Debuten" synes å ha vært i en stor stamtavle 

over Sudreimsættens ætlinger, til s. 262 i DPT 1. rekke, 3. bind (Kbh. 1-882). 

32 Andreas Botner: Patriotiske Tanker over Endeel af den Norske Land-Oeconomie. - Manuskript 

datert Kiøbenhavn 1778, i Det kgl. bibliotek i København, Nykgl. saml. 1581 4°. (Det er 

et lite skrift, ca . 17 cm x 21 cm, på 30 sider.) 

33 DN 2, nr. 1058 - Gjengitt av Jens Pharo i hans "Underretning om Adelen i Høland", Lit. C, 

se Del Ill. 

34 DPT 1. rekke, 3. bind, stamtavle til s. 262. - Her er også hustru Kristin foreslått som farmor 

til Halle Torkildsen Botner. 

35 Dansk biografisk leksikon, b. 12 (Kbh. 1937), s. 523ff, og DPT 1. rekke, 1. bind (Kbh. 1880), 

s. 133 

36 Faye, s. 40-42 

37 DPT 1. rekke, 2. bind (Kbh. 1881), s. 274-280 

92 

38 MDA, s. 83-92 

39 DPT 1. rekke, 2. bind, s. 271 

40 Reier Giellebøl: Beskrivelse over Hølands Præstegield (Kbh. 1771), s. 7-8 (Faksimilieutgave 

ved Nordre Høland Historielag, 1977) 

41 Pharo § 12-14 

42 Pharo § 11 og 12. - Sitatet ovenfor fra Giellebøl viser tydelig og typisk hvordan disse to 

elementer er blandet sammen. . 

43 Pharo § 14 

44 Faye, s. 4 

45 MDA, s. 85 (Sandvig er omtalt i Ehrencron-Miillers forfatterleksikon.) 

46 Pharo § 2 

47 faye, s. 6-7, og 

Bernt Moe: Tidsskrift for den norske Personalhistorie. Ny Række (Chra. 1846), s. 145 

.48. Iver Nielsen Hertzholms samling av norske adelige våpen finnes i Det kgl. bibliotek i 

'-_-4 København, Nykgl. saml. 16324°. (Rostgaards våpenbok var dessverre ikke tilgjengelig da 

... jeg var i København.) 

49 H. Ehrencron-Miiller: Forfatterleksikon omfattende Danmark, Norge og Island indtil 1814 

(Kbh. 1924ff), og 

DPT 5. rekke, 1. bind (Kbh. 1904), s. 165-167 

50 Pharo § 6 

51 Norske Sigiller fra Middelalderen, utg. ved H.]. Huitfeldt-Kaas (Oslo 1899-1950), segl nr. 

-506 

52 Samlinger til Det Norske Folks Sprog og Historie, b. 4 (Chra. 1836), s. 123-124, fig . 273 

53 Det finnes segl under diplom datert Hamar 20. des. 1469 (DN 1, nr. 899), i Riksarkivet. 

54 Norske Sigiller fra Middelalderen, segl. nr. 657 

55 NST, b. 15 (Oslo 1956), s. 112-118 (artikkel ved Eyvin Dahl). - Våpenet til Cecilie Petersdatter 

finnes også i Hertzholms våpenbok, nr. 33. 

56 NST, b. 1 (Oslo 1928), s. 55, fig. 140 (C.M. Munthe: Norske slektsmerker) 

57 Historisk Tidsskrift 1. rekke, 1. bind (Kra. 1871), s. 507-511 (Ludvig Daae: Norsk Adel i 

. forrige Aarhundre) 

58· Bl.a. NST, b. 8 (Oslo 1942), s. 272 

Del Il 

I tillegg til de oppgitte kilder er benyttet kirkebøker for: Høland (begynt 1719), Aurskog (fra 

1707), Eidsberg (fra 1710), Kråkstad (fra 1736) og Trøgstad (fra 1645). Dessuten er det benyttet 

manntallene fra 1664, 1666 og 1701. 

RA betegner at arkivsakene fmnes i Riksarkivet; med mindre annet er spesifisert finnes de 

øvrige arkivsaker i Statsarkivet i Oslo. 

1 NRJ, b. 4, s. 232 

2 Pharo §10 

3 DN 21, nr. 971 

4 DN 21, nr. 1006 

5 NLR, b. 2, s. 139. - Formen Halvor i stedet for Halle skyldes trolig bare unøyaktighet hos 

skriveren (jfr. RÆHÅ, b. 1, s. 111-112). 

93

lJ KI±:.Ht'>., D. I , s. I l l. - t'>.rtlKKeitorlatteren Johan Garder (artikkelen er om slekten Bergsjø i 

Høland) henviser her til et diplom fra 1564 som ennå omkring 1940 eides aven av Bergsjøætten. 

Hvor dette diplomet befinner seg i dag, har jeg ikke klart å finne ut av; det er ikke i 

Riksarkivet. 

7 Pharo § 11 og 15 

8 Norske Herredags-Dombøger, l. rekke, 5. bind (Chra. 1897) s. 368ff og s. 402 

9 RA, Akershus lens regnskaper for Nedre Romerike 1610-1660 (1610-1637 landskatt, 1638- 

1644 unionsskatt, 1644/45-1660 kontribusjonsskatt, samt odelsskatt) 

10 Pharo, Litera B 

11 RA, odelsskatt 1655/56 og 1656/57 for Heggen og Frøland 

12 RA, Danske kanselli, skap 9, pk. 133, jordebok for Askim, Trøgstad og Eidsberg. - Arstallet 

er forsvunnet, men den må være fra 1615. 

13 Mathis Ereng nevnes i skattelistene ennå 1652, men ifølge odelsskattlistene er det foretatt 

skifte etter ham innen 1652. 

14 Heggen og Frøland skifteprot. nr. 2, f. 662f, skifte etter Hans Mathisen Ereng 9. jan. 1682, 

"Eidsberg og Mysen", s. 299-302, og 

RÆHA, b. 1, s. 181 

15 RA, Akershus lensregnskaper, landskatten for Heggen og Frøland 1612ff 

16 N .Rom. tingbok nr. 18, f. 32b 

17 N.Rom. tingbok nr. 1, f. 17b, og nr. 4, f. 73a 

18 Pharo § 5 

19 RA, bygningsskatt for Akershus 

20 RA, utrykt diplom 9. april 1603, Auten i Trøgstad 

21 RA, utrykt diplom l. april 1631, Våler i Eidsberg 

22 N.Rom. skifteprot. nr. 2, f. 76a-b 

23 N.Rom. tingbok nr. 2, f. 109a-b, nr. 4, f. 71a 

24 RA, Akershus stiftamt, leilendingeskatt 1671-1677 

25 N .Rom. tingbok nr. 16, f. 58a-b 

26 N.Rom. pantebok nr. 1, f. 39b-40a 

27 Pharo § 9, samt kirkebok for Trøgstad nr. l. - Om slekten Krag se DAA 1899 

28 N.Rom. pantebok nr. 2, f. 131 a-b, 146b, 153a-b, og nr. 3, f. 63b 

29 N.Rom. pantebok nr. 1, f. 100b-l01a 

30 N.Rom. skifteprot. nr. 3, f. 132a-133a 

31 RÆHA b. 1, s. 153, og 

Olav Foss: Lørenskog (1961), s. 291f, og 

Romerike Historielag Arbok 1975 (b. 9), s. 215-218 

32 N.Rom. skifteprot. nr. 4, f. 555b-557b 

33 "Aurskog og Blaker", b. 1, s. 270 

34 N.Rom. skiftekonsepter pk. 10, skifte nr. 14 

35 N.Rom. skifteprot. nr. 4, f. 279a-282b 


37 N.Rom. pantebok nr. 3, f. 7a, 334b-335a 

38 N.Rom. pantebok nr. 3, f. 466b, nr. 4, f. 59a, 294b-295a 

39 N .Rom. pantebok nr. 5, f. 37b 

40 N.Rom. skifteprot. nr. 4, f. 343b-345a 

41 N.Rom. skifteprot. nr. 6, f. 497a 

42 RA, Personalia pk. 17b (Botner) 

43 Faye, s. 5-6, og 

Olai Ovenstad: Militærbiografier 1628-1814 (Oslo 1948), b. 1, s. 125 (med flere detaljer om 

militærkarrieren) 

44 I Det kgl. bibliotek i København finnes det blant håndskriftsamlingen to manuskripter fra 

Andreas Botners hånd, og i begge skriver han seg uten "von". Det ene er fra 1777 (Thottske 

saml. 1668 4°) og omhandler krigshandlingene i Høland i 1716 (utgitt av O.A. Øverland i 1895 

94 

under tittelen "Oberst Kruses kamp med Karl XII i Høland"), og det andre fra 1778 (Nykgl. 

saml. 1581 4°) bærer tittelen "Patriotiske Tanker over Endeel af den Norske Land-Oeconomie". 

45 N.Rom. pantebok nr. 5, f. 343a-b, 373a 

46 N .Rom. skifteprot. nr. 14, f. 217b 

47 N .Rom. pantebok nr. 6, f. 162b, 348b-349a 

48 N .Rom. pantebok nr. 6, f. 363a-b 

49 N.Rom. skifteprot. nr. 10, f. 76b- 

50 N .Rom. skifteprot. nr. 9, f. 445b- 

51 DPT 3. rekke, 4. bind (Kbh. 1895), s. 264 

52 N.Rom. pantebok nr. 9, f. 65a-66a 

53 N .Rom. pantebok nr. 9, f. 98a-b, 106b-107a 

54 Jens Jensen: Etterkommere av Peder Brynhildsen Barbøl i Enebak (Ski 1951), s. 125-137 



57 RÆHA b. 3, s. 191 

58 "Rødenes", s. 350 

59 I min slekts eie er et enkelt løsrevet blad fra en gammel bibel, hvor det er skrevet en del 

personalhistoriske opplysninger, blant annet Frantz Botners dødsdato og hans barns fødselsdatoer. 


61 N.Rom. pantebok nr. 6, f. 55a 

62 N .Rom. skifteprot. nr. 9, f. 21a-23b 

63 "Aurskog og Blaker", b. 1, s. 148-149 


65 RÆHA b. 3, s. 146-147 

66 Morgenbladet 1838, nr. 192 (11. juni), og 

Tidsskrift for den norske Personalhistorie ved Bernt Moe. Ny Række (Chra. 1846), s. 

143-148 

-67 N .Rom. pantebok nr. 16, f. 253. - I de følgende årene fra 1852 hadde gården Botner flere 

eiere, en av dem måtte også gå fra gården. Men i 1874 kjøpte Johan Christian Nerdrum 

gården Botner som fortsatt er i hans etterslekts eie og bruk. 

68 N.Rom. skiftekonsepter pk. 9, skifte nr. 39 

69 N.Rom. pantebok nr. 10, f. 301 

70 N .Rom. skifteprot. nr. 14b, f. 550a-552a, og 

N .Rom. pantebok nr. 9, f. 98a 


72 N.Rom. skifteprot. nr. 10, f. l00b-107b 

73 "Rødenes", s. 672 

74 N .Rom. skifteprot. nr. 3, f. 70a-b 

75 N.Rom. skifteprot. nr. 5, f. 406a-407b 


77 RÆHA b. 1, s. 168-169 

78 N .Rom. skifteprot. nr. 12, f. 382b-387a, og 

RÆHA b. 3, s. 199 

79 N.Rom. skifteprot. nr. 16, f. 776b-778b 

80 N.Rom. pantebok nr. 6, f. 315 




84 N.Rom. tingbok nr. 16, f. 63a, og nr. 17, f. 82a, og 

N .Rom. pantebok nr. 2, f. 130a-b 


95

Botner i Høland

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?