Våle , Botne, Ramnes, Hof 2
Våle , Botne, Ramnes, Hof 2
Våle , Botne, Ramnes, Hof 2
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
BOTNE BYGDEBOK
Snts. trykk og innbinding i Sll!bbos Trykkeri og Dokbindcri<br />
Mo," 1960<br />
, I<br />
Forord<br />
Alt 19. januar 1953 ble det boldt et møte i Tø7lsberg, del' ell bl. a. drøftet mulighetene<br />
fal' samarbeid mellom <strong>Botne</strong>, V åle, <strong>Ramnes</strong> og <strong>Hof</strong> med hensyn til innsamling<br />
av arkivstoff for bi,;d Il av bygdeboka (kulturbindet). D e fire bygdene<br />
er jo nabokommuner, og det el' innlysende at en slik ordning el' mel' rasjonell<br />
enn den som bar vært gjengs bittil: nemlig å samle stoff for og bebandle en og<br />
en bygd om gangen. På møtet i T ønsberg ble det imidlertid ikke fattet noe avgjørende<br />
vedtak, men det ble arbeidet videre med saken. 29. mars 1955 ble det<br />
boldt et møte på Guåker i <strong>Botne</strong>, der representantene for de respektive bygdeboknemndene<br />
ble enige om at en manll bUl'de påta seg arleivarbeidet og gjennomgåelsen<br />
av trykt litteratur for samtlige fire bygder under ett og så utarbeide<br />
bygdebistorien for bver kommune i den orden som bind I (gårds- og slekt sbisto<br />
rien) ville utkomme. I juli s. å. ble det satt opp /wntrakt mellom <strong>Botne</strong><br />
bygdeboknemnd og undertegnede om utarbeiding av <strong>Botne</strong> bygdebok Il etter<br />
den plan som el' skissert ovenfor, og arbeidet kunne ta til.<br />
Senere på basten s. å. ble det imidlertid reist et forslag om det ik/ee ville være<br />
mer bensikts11lessig å utarbeide visse /eapitler under ett fal' alle bygdene og la dem<br />
gå inn i et felles bind. Ideen ble tatt opp til drøfting i de respektive bygdebo/enemndene<br />
og med undertegnede. Særlig ble det frembevet fra fl ere bold at nål'<br />
det gjaldt emner som geologi, flora, fauna og arkeologi kunne de fire bygdene<br />
oppvise vesentlige felles trekk, og det måtte derfor ubetinget være en fordel ri
ehandle bygdene som en enbet. For middelalderbistOl'ien, del' kildematerialet<br />
bal' vist seg å være heller tynt for bygdene i Nordre Vest fold, måtte også samme<br />
synspunkt gjøre seg gjeldende. D erved kunne en få et støne og bredere materiale<br />
å bygge på og nå fram til sikrere k077klusjoner. Men føl' det ble fattet endelig<br />
vedtak om denne endringen av arbeidsplanen, val' det ønskelig med en uttalelse<br />
fra sakkyndig hold. En benvendte seg til formannen i Landslaget for bygde- og<br />
byhistorie, dl'. philos. Lars Reinton, og i sitt sVal'brev sier han bl. a. (10m det kan<br />
skapes samarbeid om utarbeiding av bygdebist01'ie for den eldste tid mellom<br />
flere bygder som bal' ensartede naturforbold, bar børt til samme administrative<br />
enhet, og som stort sett hal' batt den samme historiske utvikling, er det ikke bare<br />
en økonomisk, men også en saklig fordel. En kan på den måten få fyldigere og<br />
bedre kapitler om geologi og flora, og om den forbistoriske tid (arkeologi) og<br />
om mellomalderen. For de eldste tider kan stoffet for den enkelte bygd bli spinkelt<br />
nok, men tar en flere bygder sammen, kan en få et riktigere bilde og kanskje<br />
også stoff til nye interessante resultat.>} Etter råd av dl'. philos. Reinton og<br />
undertegnede ble det imidlertid vedtatt å sette strek f07' fellesbindet ved reformasjonen.<br />
På 1600-tallet blir kildestoffet etter hvert så rikt at historien til bver<br />
enkelt bygd ville lide under det om en slo to bygder sammen. I 1956 gikk det<br />
etter hvert i orden med de ømige medarbeidere i fellesbindet og det ble utarbeidet<br />
et kostnadsoverslag. Den endrede arbeidsplan ble så, etter tilråding av<br />
bygdeboknemndene, vedtatt i de respektive formannskap. Manuskriptene ble<br />
innlevert etter hvert i tiden 1/6- 1957-1/7 1958, med unntak av manuskriptet<br />
om bygdenes topografi. Spesielle omstendigheter har imidlertid bevirket at trykningen<br />
ikke tok til før vinteren 1959-60.<br />
Som redaktør av nærværende bind vil jeg rette en varm takk til samtlige fire<br />
bygdeboknenmder, med deres formenn i spissen, for den tillit de har vist ' meg<br />
og for behagelig samarbeid. I særdeleshet gjelder det herredsagronom Harald<br />
D. Meberg i <strong>Botne</strong> som bele tiden har fungert som de fire nemnders spesielle<br />
kontaktmann. Avdøde kontorsjef Ame Smith Johansen i <strong>Botne</strong> skylder jeg også<br />
stor takk for hans aldri sviktende interesse for saken. Likeledes vil jeg takke<br />
mine medarbeidere for det arbeid de har utført og for at de var villige til å påta<br />
seg oppgaven.<br />
Sist, men ikke minst vil jeg rette en varm takk til dr. philos. Lars Reinton,<br />
som har vært konsulent for arbeidet.<br />
Oslo, 4. mars 1960.<br />
Egil Kristoffer Sa/mer.<br />
BYGDEBOKNEMNDENE<br />
<strong>Botne</strong> bygdeboknemnd<br />
Herredsagronom Harald D. Meberg, formann<br />
Fru Anna Lovise Aasnæs<br />
Gårdbruker Asbjørn Backe<br />
Gårdbruker Harald J. Hundstad<br />
Gårdbruker Georg Kalager<br />
Gårdbruker Olaf Korsgården<br />
Murer Olaf Larsen<br />
Gårdbruker John Rønningen<br />
Gårdbruker Olaus Sollie<br />
<strong>Hof</strong> bygdeboknemlld<br />
Brukseier Ole Lindseth, formann<br />
Sogneprest Ingebrigt Dahle<br />
Bankdirektør P. S. Goverud<br />
Fru Aase Nøtnæs<br />
Gårdbruker Lars Sandlund<br />
Forretningsfører O. M. Tormodsrud<br />
<strong>Ramnes</strong> bygdeboknemnd<br />
(<br />
Sekretær Kaare Frøland, formann<br />
Lensmann G. Flåtten<br />
Lærerinne Laura Gaasland<br />
Kontorsjef Kristian Nyhus<br />
<strong>Våle</strong> bygdeboknemnd<br />
Skolestyrer Leif Anfinnsen, formann<br />
Lensmann Sigurd Haugen<br />
Gårdbruker Lars Langklep<br />
Kontorsjef J. Malmø
Innhold<br />
Bygdenes topografi<br />
Cand. philo1. Egil Kristoffer Sanner .. 9<br />
Bygdenes geologi<br />
Praf., dr. philos. Christoffer Oftedahl ., 51<br />
Bygdenes flora Skolebestyrer K. Lie Mathisen . . . . . .. 97<br />
Bygdenes fauna Dosent, dr. philos. Ragnhild Sundby ., 139<br />
Bygdenes eldste historie Magister Elizabeth Skjelsvik ........ 167<br />
Bygdenes historie i middelalderen Egil Kristoffer Sal1l1er . . . . . . . . . . . .. 245<br />
..<br />
Topografi<br />
Topografiske beskrivelser av <strong>Botne</strong>, <strong>Våle</strong>, <strong>Ramnes</strong> og <strong>Hof</strong> finner vi, foruten i<br />
vårt eget århundre, også på 1700- og 1800-tallet.<br />
I 1743 fikk de geistlige og verdslige embetsmenn rundt om i Norges byer og<br />
bygder oppfordring om å svare på en rekke (,Poster» eller spørsmål, i alt 43.<br />
Foranledningen var at Hans Majestet, kong Christian 6., på grunnlag av de opplysninger<br />
som derved ble samlet inn, ville la utarbeide en oversikt over (,det<br />
Heele Riiges Beskaffenhed». De fleste av spørsmålene gjaldt prestegjeldenes<br />
topografi, men en del av dem vedkom også innbyggerne, næringslivet m. m.<br />
Sogneprestene sendte aller underdanigst inn sine svar. (De 4 originalmanuskripter<br />
beror i de Kall'ske samlinger i Det kongelige Bibliotek i København, mens<br />
avskrifter fins i Norsk Kjeldeskriftinstitutt i Oslo.) Kanselliråd og overinspektør<br />
i Jarlsberg grevskap, Peter Claussøn, utarbeidet i samme anledning en «Beskrivelse<br />
over Jarlsbergs Grevskab med alle de derudi værende og Befindende Herligheder<br />
med vii dere . .. » (Utgitt av Vestfold Historielag ved Roar Tank i<br />
1933.)<br />
I 1822 kom 2. del av Jens Krafts store, bredt anlagte verk «Topographisk<br />
Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge», og her finner vi en fyldig omtale<br />
av (,det Jarlsbergske District». Han gir ikke alene en karakteristikk av de enkelte<br />
prestegjeld med sine grenser og ('naturlige beskaffenhet», men har også et kapitel<br />
om ('Jordbund, Klima og Beqvemhed for Agerdyrkning') samt et om (,Skovvæsen».<br />
I 1820-årene lot dessuten Norges geografiske oppmåling utarbeide omfattende<br />
beskrivelser av bl. a. bygdene i Vestfold. Kartet ble ganske enkelt delt inn<br />
9
Change language