Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

liogalaiid - fra sysler til fogdcrier han gikk over til kong HBkon etter at hertug Skule i 1239 hadde tatt kongsnavn. Han ble boende på Hestbo, og kildene gir uttrykk for en stadig sterkere tilknytning mellom Bård og kongehuset (jfr. s. 60). Han nevnes siste gang i forbindelse med Skottlandstoget i 1263. A. W. Bregger antyder muligheten av at Bård har omkommet på den ferden. Han begrunner dette med at han ikke nevnes etter 1263, og han tilfoyer at «Ryfylkes syssel ikke Izngc efter er i Gaute av Tolgas besittelseo.') Kildene gir få direkte holdepunkter for å hevde at Gaute i Talgje hadde sysle i Rogaland. Han var lendmann og tilhorte rikets fremste menn i 1270og 1280-år~ne.~) Han spilte en fremtredende rolle i baronenes antikirkelige politikk i begynnelsen av 1280-%ren~.~) I 1281 iverksatte Gaute dommen over biskop Arnes utlege menn og inndro g0dset.j) Dette var en typisk syslemannsfunksjon. Det er rimelig å regne med at Gaute satt i syslcmannsombud på like linje med andre fremtredende baroner i kong Eirik Magnussons rådgiverkrets i 1280-årene,5) og at den sysla det er tale om var Sor-Rogaland. I nord har kanskje Jon i I-Iesby, som sammen med Bård (faren ?) hadde deltatt på Skottlandstoget, overtatt syslemanns~mbudct.~) Vi har ingen positive kildebelegg som viser at Jon var syslemann, men på bakgrunn av Hesbys sentrale stilling som administrativt senter og Hesbyættens nære tilknytning til kongemakten, er det ikke urimelig å anta at han har hatt nordfylkct som sysle. Fra midten av 1280-iirenc opptrer Basse Guttormsson som hertug Håkons ombudsmann i Stavanger.') Han ble etter alt å domme forflyttet til Bergen da Håkon fikk kongsnavn i 1299. Våren 1299 var han fremdeles i Sta~anger,~) men i 1300 omtales han som ekonongs vmboas maar i B~rgwins.~) Det er rimelig å rgne med at Basse har hatt ombudet alt omkring 1286, og at forklaringen kan vare at hertug HSkon etter at han haddc overtatt styret av sin riksdel som myndig hertug i 1283184, skiftet ut Gaute i Talgje med Basse. Dette er i overensstemmelse med andre indisier som viser at han på forskjellige måter reagerte mot den selvrådige l) A. W. Brogger, Stavangers historic i niiddelalderen, 258, note 52. 9 Edv. Bull, Gnutc Erlingsson, NBL IV, 406. a) K. Helle, Konge og gode menn, 353. ') Biskupa sopir 1, 729. O) K. Helle, Konge og gode menn. 353. a) K. Ilelle, Fra vHg til by;.116. - - ' - 'I 1)s I. nr. 70: DN V. nr: 16: DS I. nr. 84: DS Il. nr. 39: DS 1V. nr. 16 on nr. 18: DS 111. ' nr. 41.0~ DN I I, nr. k. DS 11, nr. 18: jfr. J. Helle. Syslem;inns- on fehirdcinstitusionen . . . . . 8. I)N I, hr. 122; ;fr. J. i el le; ~.slcriinnns- oi fehirdcinstitusjonen . . . .; 8.
Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner som styrte mens han og broren, kong Eirik, var umyndige, og fortsatt hadde stor innflytelse i Eiriks råd.') Mellom 1288 og 1299 skjer et skifte av syslemenn i Rogaland. I 1288 ble Gaute i Talgje drept. I 1299-1300 forflyttes Basse Guttormsson til Bergen (jfr. s. 57). De spersmål som melder seg er: hvem overtok syslemannsombudet ? Kan vi si noe nærmere om delingen av fylket i de to syslene nord om fjorden og sør om fjorden ? Senn av Gaute, Isak Gautesson, kan ikke ha overtatt sysla etter faren. Han ble lyst utlegg da han felte farens drapsmenn i Stavanger domkirke i 1288.2) Han ble riktignok tatt til nåde igjen. I 1295 deltok han blant baronene som bekreftet Hindsgavlavtalen med Danmark. Etter 1302 er han ute av bildet uten at vi kjenner hans dod~år.~) Kildene gir ingen opplysninger som kan stette en hypotese-om at Isak Gautesson har hatt sysle i Rogaland. I et diplom fra 1316 er det tatt inn et eldre brev som gjelder Flakstad-fisket i Suldal. Dette er skrevet mens kong Håkon Magnusson var hertug, dvs. senest 1299. Her heter det at Ogmund Sigurdsson til Hestbe ahafae syslo um SulaBal~.~) Det er rimelig % anta at sysla har utgjort et større område enn Suldal, og at den sysla det er tale om er sysla ((noraan fjaraari). Sammenhengen m% da vzre den at Ogmund Sigurdsson og Basse Guttormsson i %rene for 1299 hadde hver si sysle. Det skillet vi fant først på 1200-tallet må også ha vært til stede i 1290-%rene og sannsynligvis også i de mellomliggende år. Indirekte synes dette % gå fram av et diplom fra Stavanger fra 1296 hvor hertug Håkon stadfester dommen til kansler Åke om tienden pi Finnoy. Han pålegger Basse Guttormsson og Ogmund Sigurdsson, ({hanagangum mannumo, å verne korsbrødrene og bønder mot overgrep fra biskopen i Sta~anger.~) Dcttc var en stor og viktig sak som dessuten angikk begge syslene. Det er naturlig at Håkon her vender seg til sine fremste ombudsmenn i de to områdene for A sette sterst mulig autoritet bak domsslutningen. Kildene fra ferste halvpart av 1300-tallet gir få holdepunkter omkring sysleinndelingen i Rogaland. I 1347 omtales Finn Ogmundsson av Hestbe som (csylumaar i Ryghiafylke~.~) Kilden, som omhandler en donasjon fra Finn Ogmundsson til Stavanger domkapittel, gir ingen opplysninger om hvilket omrade sysla Rygia- l) K. Heiie, Fn vag til by. 117. Biskupa stigur I, 776. ') K. Helle, Konge og gode menn, 581. ') DN IV, nr. 114. DN I, nr. 84. DN I, nr. 305.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29 and 30: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?