Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Bjorn Snxe Utne
sammen med at Skule Bårdsson på denne tid ikke hadde egen riksdel, men '1,
av syslene over hele landet.') Det er sannsynlig at Bård på Hestbe har hatt den
nordlige delen av fylkct med sentrum på Hesby på Finnøy (jfr. s. 59).
Hvor gikk sS grensen mellom de to syslene? Det gamle Rygjafylke svarer i
utstrekning omtrent til det nåvzrende Rogaland. Men grensen gikk noe anner-
ledes, slik at estgrensen fulgte Siraelven opp gjennom Sirdal. I nord gikk grensen
slik at en del av Sveio lA til Rygjafylke, og noen gårder i Skjold til Sunnhordland.
Ifelge Magnus Håkonssons testamente fra 1277 var Rygjafylke delt i 32 skipreider.
Ulik vcrdirnålcr for utregning av leidangskatten delte fylket i to etter en øst-vest
akse, slik at 16 skipreider ble liggende i nord og 16 i De 16 skipreidene i
nord var: Finnoy, Hauske, Aske, Stangeland, Avaldsnes, Skåre, Hetland, Leirang,
Vats, Vikedal, Sjernarøy, Årdal, Hjelmeland, Suldal, Jelsa og Sauda. De 16
skipreidene i sør var: Lund, Sokndal, Hetland, Bjerkreim, Egersund, Voll, Kvia,
Haugland, Haug, Klepp, Sola, Jåtun, Gand, Goa, Hele og Idse. Skillet mellom
de to delene fulgte grensen mellom skipreidene Aske og Goa sor om Kvitsey,
inn det som i dag kalles Byfjorden og videre tvers av Åmeyfjorden og ser om
Hidle. Videre fortsatte skillet langs grensen mellom Idse og Årdal skipreider
langs Tauelven, Bjorheimsvatnet, Tysdalsvatnet og Målandsdalen og videre til
grensen mot Agdere3)
Det m% vzre rimelig å hevde at dette var grensen mellom de to administrative
enhetene som fylket var delt i ferst på 1200-tallet, og som i landsloven kalles
fylket osunnan fjarilaro og fylket anoraan fjaraart~~)
Kildene gir ingen direkte opplysninger om lokalforvaltningen og syslemanns-
ombudet i Rogaland mellom 1230- og 1280-årene. Vi vet at Magnus Håkonsson
fikk Rygjafylke i len 1257.h) Det er visstnok ferste gang akkurat denne landsdelen
ble gitt som apanasjelen, og sagaen angir ingen motivering for va1get.O) Vi får heller
ikke vite noe om lensbetingelsene eller forvaltningsformen, bare korte notiser om
at Magnus Håkonsson oppholdt seg i Stavanger med jevne mellomrom fram til
1264.7)
Det er rimelig 3 regnc med at Bård i Hestba beholdt sysla si i Rogaland da
l) K. I.lelle, Konge og gode menn, 334.
') A. Steinnes, Gamnl sknttcskipnad i Xorcg 11, 133 ff.
') A. Steinnes, Mnal og Minne 1926, 125.
'1 NGL 11. 11 f.
'j Sogn om HHkon HHkonsson, 311.
G. Authfn Blom, Samkongedomme - cnckongedommc, DKNVS nr. 18, 128.
') Soga om Håkon HHkonsaon, 323, 328, 335 og 336.