Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Rogaland - fra sysler til fogderier
ansvarlig overfor høvedsmannen i Bergen.') Bergen og Trondheim hovedlen hørte
til det nordafjelske Norge. Båhus og Akershus utgjorde det sønnafjelske Norge.
Inne i landet dannet Dovrefjell grensen mellom det nordafjelske og sønnafjelske.
Ute ved kysten i sør nevnes ofte Lindesnes som grensepunkt, men i begynnelsen
av 1500-tallet omtales også Åna Sira på denne måten.3) Denne usikkerheten kan
ha sammenheng med at Lista len øyensynlig bare periodevis lå direkte under
høvedsmannen i Bergen. Vestgrensen for Lista len gikk ved Åna Sira, og Lindesnes
lå ikke langt fra ~stgrensen.~) Hvordan grensen har gått mellom Dovrefjell
og Åna SiralLindesnes er vanskelig å svare pil, men mest sannsynlig er det at
den fulgte Langfjellene, slik at Hallingdal og Valdres av Stavanger bispedømme
tilhørte det sønnafjelske.
Lista len lå lengst ost i Bergen hovedlen. Videre fulgte det gamle Rygjafylke,
et område som svarte til det som i dag kalles Rogaland. Lenger nord kom Hardanger,
Voss, Sunnhordland og Nordhordland. Videre fulgte Sogn, Sunnfjord,
Nordfjord, Sunnmøre, Romsdal, Edøy og Fosen. Erkebiskopen brukte å ha
Trøndelag, som dengang også omfattet lenene Stjerdal, Sparbu, Gauldal, Herjedalen
og Selbu. Viktige len var også Jamtland og Namdalen.4) Lenger nord var
inndelingen uklar. Helgeland blir nevnt som len,&) men denne betegnelsen er uklar
og ser ut til å bety flere ting. Noen ganger må det gjelde hele området fra Namdalen
til Troms eller Finnmark len. Andre ganger synes betegnelsen % dekke det
som i dag kalles Helgeland.6) Lengst i nord var Troms len, Andenes len ogvardehus
med Finnmark len.')
I det nordafjelske Norge var de første tiHr av 1500-tallet en brytningstid som
kjennetegnes ved administrative og organisatoriske omforminger og nyskapninger.
Ved å rette søkelyset mot det nåværende Rogaland hvor utviklingen trer klarest
fram og hvor kildene er rikest, kan man få et innblikk i den prosess som førte til
den forvaltningsordningen som kjennetegner 1500- og 1600-tallet, og som på
mange områder ble stående til langt ut på 1800-tallet. Samtidig er det av interesse
å trekke opp hovedlinjene i den administrative og organisatoriske utvikling forut
l) B. S. Utne, Hovedsmunns-institusjonen
i det nordafjelske Norge, BNFS nr. 72/73,106,122og 150
S, P. Hovda. HT 33. 597.
4, Ibid.. 597.
') Om len i det nordnfjelskc Norge, jfr. A. Steinnes. Gumal skatteskipnad i NoreglI, 119-177;
Nye Danske Magazin VI, 326.
Nye Danske Magiioin VI, 321.
B. S. Utne, Hovcdsmanns-institusjonen i det nordafjclskc Norge, BHFS nr. 72/73, 63 f.
') Nye Danske Magiizin VI, 326.