Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Rogriland - fra sysler til fogderier U~idelsen av slonslenet, utskrivingen av ekstraskattene og sakefallet i for- bindelse med skattenekting, førte til en mangedobling av inntektene, og en kraftig forskyvning i forholdet mellom de ulike inntektslagene. Regnskapslenet innebar at høvedsmannsinstitusjonen skulle ha utgiftene dekket. Overskuddet tilfalt kongen, og en okning av inntektene betydde forst og fremst en okning av overskuddet. Men dekning av utgifter var et toyelig begrep som muliggjorde en utbygging av høvedsmannsinstitusjonens organisasjon. En slik utbygging betydde en effektivisering av oppebørselen som igjen forte til større inntekter og samtidig et fastere grep på lokalforvaltningen. Ekstraskattene forte til en vekst i funksjoner som satte økende krav til høveds- mannsinstitusjonens lokale representasjon. Sammen med ønsket om en effektiv forvaltning, forte dette til en konsolidering av fogdeinstitusjon over hele slotts- lenet og en gjenoppbygging av lensmannsombudet på Vestlandet ca. 1520. Denne organisatoriske omleggingen faller sammen med omreguleringen av forvaltnings- enhetene i Rogaland og på Helgeland. Veksten i funksjoner og behovet for større autoritet ved oppeborselen av ekstraskatter og sakefall farte også til en stadig hyppigere deltagelse i forvaltningen fra hevedsmannens side i området nærmest kongsgården. I en sum kan vi si at 1520-21 pi Vestlandet markerer overgangen fra en lokal- administrasjon bestående av fogden og hans drenger til en begynnende todeling av høvedsmannsinstitusjonens lokale organisasjon. Samtidig er vi vitne til at hevedsmannen selv og andre representanter fra regionaladministrasjonen i Bergen deltok i forvaltningen ute i lenet på en helt annen og mer aktiv måte enn tidligere. Slottslenets område i Nord-Norge beholdt forvaltningsstrukturen - fogd - drenger - men 1520-21 markerer en konsolidering og stabilisering av forvaltningen også i dette området. Også på regionalplanet representerer 1520-21 et skille med en okning av antall svenner fra et gjennomsnitt på 28 til et gjennomsnitt på 58. Denne okningen m% vi se i sammenheng med hovedsmannens andre administra- tive tiltak samme år. Kongedømmets politikk tok sikte på å styrke hovedsmannens militære stil- ling. Hovedsmannens milikere plikter synes å ha vært de samme gjennom hele perioden, men utbyggingen av kongsgården i Bergen fra en ubeskyttet gård til en tidsmessig festning, medforte en kraftig ekning av de militære maktmidler, og dermed styrket posisjon for hovedsmannen overfor andre interessegrupper i samfunnet. En forutsetning for denne utbyggingen var den okonomiske veksten som fant sted i årene før 1521.
Biom Saxe Utne I sum kan vi si at det fremtredende trekk i perioden ca. 1500 til 1524 var en sterk vekst i offentlig organisasjon og myndighet. Gjennom hevedsmannsinstitu- sjonen la kongedommet stadig nye områder under sin ordnende og kontrollerende virksomhet. Samtidig fant det sted en konsolidering av hevedsmannsinstitusjonens lokale og regionale representasjon, og mot slutten av perioden radde hevedsmannen i Bergen over et effektivt og sentralisert forva1tningsapparat.l) Inndelingen av Rogaland i fogderiene Jæren og Ryfylke som fant sted i årene 1520-21, og som hadde sine rotter i en eldre todeling av fylket, ble stående like fram til opphevelsen av fogdeembetet i 1894. Men inndelingen holdt seg også ut- over dette og var fremdeles i bruk ved folketelling o. 1. helt fram til begynnelsen av 1920-årene.2) Oppdelingen fra for 1520-21 i Jæren, Dalane og Karmsund- Fjordane dukker opp igjen i slutten av 1500-tallet som sorenskriverier og fortsatt er Rogaland delt i de 4 sorenskriveriene Dalane, Jæren, Ryfylke og Karmsund. LIT'I'ERATUR Ariderseti, P. Soenns, Syssel, I
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27 and 28: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 29: Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene vis

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?