Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Rogriland - <strong>fra</strong> <strong>sysler</strong> <strong>til</strong> <strong>fogderier</strong><br />
U~idelsen<br />
av slonslenet, utskrivingen av ekstraskattene og sakefallet i for-<br />
bindelse med skattenekting, førte <strong>til</strong> en mangedobling av inntektene, og en kraftig<br />
forskyvning i forholdet mellom de ulike inntektslagene. Regnskapslenet innebar<br />
at høvedsmannsinstitusjonen skulle ha utgiftene dekket. Overskuddet <strong>til</strong>falt<br />
kongen, og en okning av inntektene betydde forst og fremst en okning av over-<br />
skuddet. Men dekning av utgifter var et toyelig begrep som muliggjorde en ut-<br />
bygging av høvedsmannsinstitusjonens organisasjon. En slik utbygging betydde<br />
en effektivisering av oppebørselen som igjen forte <strong>til</strong> større inntekter og samtidig<br />
et fastere grep på lokalforvaltningen.<br />
Ekstraskattene forte <strong>til</strong> en vekst i funksjoner som satte økende krav <strong>til</strong> høveds-<br />
mannsinstitusjonens lokale representasjon. Sammen med ønsket om en effektiv<br />
forvaltning, forte dette <strong>til</strong> en konsolidering av fogdeinstitusjon over hele slotts-<br />
lenet og en gjenoppbygging av lensmannsombudet på Vestlandet ca. 1520. Denne<br />
organisatoriske omleggingen faller sammen med omreguleringen av forvaltnings-<br />
enhetene i <strong>Rogaland</strong> og på Helgeland. Veksten i funksjoner og behovet for større<br />
autoritet ved oppeborselen av ekstraskatter og sakefall farte også <strong>til</strong> en stadig<br />
hyppigere deltagelse i forvaltningen <strong>fra</strong> hevedsmannens side i området nærmest<br />
kongsgården.<br />
I en sum kan vi si at 1520-21 pi Vestlandet markerer overgangen <strong>fra</strong> en lokal-<br />
administrasjon bestående av fogden og hans drenger <strong>til</strong> en begynnende todeling<br />
av høvedsmannsinstitusjonens lokale organisasjon. Samtidig er vi vitne <strong>til</strong> at<br />
hevedsmannen selv og andre representanter <strong>fra</strong> regionaladministrasjonen i Bergen<br />
deltok i forvaltningen ute i lenet på en helt annen og mer aktiv måte enn tidligere.<br />
Slottslenets område i Nord-Norge beholdt forvaltningsstrukturen - fogd - dren-<br />
ger - men 1520-21 markerer en konsolidering og stabilisering av forvaltningen<br />
også i dette området. Også på regionalplanet representerer 1520-21 et skille med<br />
en okning av antall svenner <strong>fra</strong> et gjennomsnitt på 28 <strong>til</strong> et gjennomsnitt på 58.<br />
Denne okningen m% vi se i sammenheng med hovedsmannens andre administra-<br />
tive <strong>til</strong>tak samme år.<br />
Kongedømmets politikk tok sikte på å styrke hovedsmannens militære s<strong>til</strong>-<br />
ling. Hovedsmannens milikere plikter synes å ha vært de samme gjennom hele<br />
perioden, men utbyggingen av kongsgården i Bergen <strong>fra</strong> en ubeskyttet gård <strong>til</strong> en<br />
tidsmessig festning, medforte en kraftig ekning av de militære maktmidler, og<br />
dermed styrket posisjon for hovedsmannen overfor andre interessegrupper i<br />
samfunnet. En forutsetning for denne utbyggingen var den okonomiske veksten<br />
som fant sted i årene før 1521.
Change language