Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

Bjorn Saxe Utne
part av 1300-tallet.') Denne omlegningen skapte en ny type len som i den historiske
litteraturen kalles for hovedlen. De var bygd opp omkring et kjcrneområde,
kalt slottslenet. Dette haddc befalingsmannen pd festningen eller kongsgården
i forlening. I tillegg til dette besto hovedlenet av sikalte smålen som var
forlent til ulike lensherrer. Befalingsmannen pa festningen eller kongsgirdcn var
h~vedlensherre.~) I samtidstern~inologien i begynnelsen av 1500-tallet kalles disse
hovedlenshcrrenc hovedsmenn." Ilet er vanskelig å fi~stslå hvilken niyndighet
hovedcmannen hadde i srnålcnenc. Ved siden av at hiin tok imot det som skille i
kongens kasse innetifor hovedlcncts område, hadde Iian også visse judisielle og
militære funk~joner.~)
Slottslenet hadde en tendens til iS vokse pii bekostning av smålenene. En viktig
forutsetning for dette var forleningsmiiten. Et len kunne forlenes på ulike vilkår:
som tjenestelen, nvggtslen eller regtrskapslen. Et tjenestelen ble gitt bort på det
vilkår at lensinnchaveren skulle ha alle inntektene av lenct, og for dette brerc alle
utgiftene med lensstyret. Han skullc dessuten stille en mindre hzrstyrke n9r kongen
ba om det. \'ed len på avgift betalte lensinnehavercn en årlig sum til kronen
mot å inneha lenet med alle dets inntckter.5) Begge disse lcnsvilk%rene stilte lenstakeren
svært fritt, og ga kongen liten eller ingen inntekt. Et regnskapslen innebar
at lenstakeren mittc levere noyaktig regnskap for alle inntektene og utgiftene.
Overskuddet skulle betales i kongens kasse.=) Denne forlcningsformcn var klart
den mest fordelaktige for kongen, og clct var derfor naturlig at han sekte å gjsre
de store slottslenene om til regnsk;ipslen, samtidig som han sokte å utvide slotts-
\enetc område ved å legge smilcncne direkte under lcnsinnehaveren av slottslenet.
Denne utviklingen sks fart i perioder da den personlige kongemakt sto sterkt,
som tilfelle var under kong Hans og Cristiern 11.')
Ved inngangen til 1500-tallet var Norge delt i fem hovedlen: Bghus, Akershus,
Tunsberghus, Bergen og Trondheim hovedlen. Tunsberghus ble opphevet som
hovedlen i 1503 og lagt under Aker~hus.~) Kildene fra de forste tiårene av 1500tallet
viser at lensinnehaveren i 'l'rondhcim hovedlen ditart og okonomisk sto
l) J. Helle, Syslemriniis- og fehirdeinstitusjoiicii i Bcrgcii p& 1300-tulct. 40.
t) R. Fladby. Frn Icirniniinnstjener . . . . . 19.
') B. S. Utne, liovedsinanns-institusjoncii i dct nordafjelskc Sorgc. BHPS nr. 72/73, 38.
a) Ihid., 107 og 181 f.
K) J. Ro&, Liin. KIaNXI SI, sp. 106; 11. Il. I.ic, 1,ensprincipct i Korden, 59 ff.
O) J. RosCn, Lln, KI.Shl SI, sp. 107; P. J. Jorgetiscii, Dansk Retshistorie, 356 ff.; Xl, 11. Lie,
1,ensprincipet i Norden. 59 ff.
') B. S. Utne, I-Iovedsnirinris-institusjonei1 i det iiordnfjelskc Norge, DI4FS nr. 72/73, 32 ff. og 73 fT.
R. Fladby, Frii Iensnir~nnstjener . . . ., 10.