Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Bjorn Snxc Utnc<br />
Lensregnskapene viser at fogden og hans drenger ble lonnet av hevedsmannen,<br />
noe som betyr at disse var hovedsmannens private tjenere mer enn offentlige tjene-<br />
stemenn. Fogden hadde ingen offisiell status, men var helt og fullt hovedsmannens<br />
mann. Fladby karakteriserer forholdet hovcdsmann - fogd som et klart ((hus-<br />
bond - tjener-forhold)).<br />
Lensmannen ble derimot ikke lønnet av høvedsmannen, og dct er rimelig å<br />
anta at hans inntekter besto av deler av innkrevde avgifter eller sakefall. Dette<br />
gir lensmannen mer karakter av offentlig tjenestemann som ikke var så fast knyttet<br />
<strong>til</strong> høvedsmannen som <strong>til</strong>felle var med fogden.<br />
Utviklingen i <strong>Rogaland</strong> kan også settes inn i et videre perspektiv og ses i sam-<br />
menheng med hovedsmannen Jorgen Hansson og kronens politikk i årene <strong>fra</strong><br />
1514 og <strong>fra</strong>m <strong>til</strong> 1524.<br />
De len vi med sikkerhet vet <strong>til</strong>horte kongsgården i Bergen i 1514 var Sogn,<br />
Sunnhordland, Nordhordland og den gamle sysla Rygjafylke. I slutten av perioden<br />
omfattet slottslenet hele det nordafjelske Norge, bortsett <strong>fra</strong> Voss, Hardanger,<br />
Jemtland, Niels Hcnriksens forlegninger i Trendelag og sannsynligvis Sunnfjord<br />
len. Szrlig stor betydning hadde innlemmelsen av området mellom Namdalen og<br />
Troms en gang mellom 1514 og 1518. I 1520-22 ble de geistlige lenene Troms,<br />
Nordfjord, Gauldal og Sparbu lagt <strong>til</strong> kongsgården. Det samme gjaldt i realiteten<br />
erkebiskopens len i Trondelag og Finnmark. Denne inndragningen må ses i sarn-<br />
menheng med Jorgen Hanssons andre <strong>til</strong>tak overfor kirken og med kongedemmets<br />
antikirkelige politikk i det hele. I Norge representerte kirken den viktigste hindrin-<br />
gen for en realisering av kongens politiske målsetting, og Jørgen Hanssans poli-<br />
tikk tok sikte på A knekke kirkens okonomiske makts<strong>til</strong>ling. Denne politikken kom<br />
<strong>til</strong> å samle seg om kirkens handel, utstrekningen av den kirkelige skattefrihet og<br />
omfanget av den geistlige jurisdiksjon.<br />
Rettarboten av 1521 begrenset kirkens handel og <strong>fra</strong>tok kirken domsretten i<br />
kristenrettssaker. Samtidig med utstedelsen av rettarboten fant det sted en om-<br />
legging av oppebørselen av ekstraskatter som innebar at de ordinære lensherrenes<br />
fogder ble skjevet <strong>til</strong> side og oppeborselen overtatt av havedsmannens egne folk,<br />
noe som farte <strong>til</strong> at kirkcn og dens menn ble avkrevd skatt. Sammenfallet i tid for<br />
memorialen som var opptakten <strong>til</strong> rettarboten, selve rettarboten, omleggingen av<br />
oppeberselen og inndragningen av geistlige len, viser at kongedemmet gjennom<br />
Jorgen Hansson i 1520-21 rettet ct kraftig angrep på kirkcns makts<strong>til</strong>ling. Samtidig<br />
betydde disse <strong>til</strong>takene en vekst i hovedsmannsinstitusjonens kompetanse og en<br />
styrket s<strong>til</strong>ling overfor lensherrene innenfor hovedlenet.