Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Itogaland - fra s)*sler til fogderier Et slikt resonnement bygd på at lensregnskapene ikke gir et neyaktig bilde av forholdene på lokalplanet, men viser hva som ble innbetalt og hvem som betalte, medfører også at lensmannen kan ha krevd inn avgifter og skatter som han leverte videre til fogden, men også her kan vi tenke oss en funksjonsfordeling. De nye skattene var ikke populzre blant bøndene og forte til uro og opprer. I denne situasjonen må fogden ha vist seg overlegen som oppkrever - han hadde større autoritet enn lensmannen og dessuten tilhørte han ikke det bygdelaget hvor skattene skulle drives inn, noe som var tilfelle med lensmannen. De gamle skattene derimot, som landskyld og leidang, betalte bøndene uten å protestere. På bakgrunn av dette er det rimelig H anta at fogden sarlig tok seg av de nye ekstraskattene, mens lensmannen sto for innkrevingen av de tradisjonelle skattene. De få opplysningene vi har om lensmennene i regnskapene viser innbetaling av leidang og landskyld. En mulig innvending mot hypotesen om massiv gjenoppbygging av lensmannsinstitusjonen ca. 1520 kan være at kildegrunnlaget er noe magert, og at det virker lite sannsynlig at hevedsmannen med et slag har opprettet lensmannsombudet i alle skipreider på Vestlandet. Det er rimelig å se det hele som en gradvis utvikling som tok til ca. 1520, og at opprettelsen av lensmannsombudet til en viss grad ble regulert av mengden av forvaltningsoppgaver innenfor de ulike omrHdene. Sam- tidig med gjenoppbyggingen av lensmannsinstitusjonen og en fastere organi- sering av fogdeinstitusjonen ser vi at høvedsmannen i storre og større grad deltok aktivt i forvaltningen av områdene nærmest kongsgården, særlig i samband med tinging om og oppebersel av ekstraskatter og ved storre organiserte innkrevinger av sakefall.') I en sum kan vi si at høvedsmannsinstitusjonens lokale representasjon på Vestlandet i lopet av perioden 1516 til 1524 utviklet seg fra en lest oppbygd orga- nisasjon som besto av fogden og hans drenger til en begynnende to-deling av organisasjonen sammensatt av lensmenn som hadde skipreida som embetsdistrikt, og fogdene som hadde ansvaret for forvaltningen av større områder - len og fogderier - som var sammensatt av skipreider. Samtidig med denne todelingen av institusjonens lokale representasjon, finner vi en tendens til en tredeling av selve forvaltningen på lokalplanet - hevedsmann - fogd - lensmann - med en funksjonsfordeling mellom de tre leddene. ') B. S. Utne, Hovedsmanns-institusjonen i det nordafjelske Norge, BHFS nr. 72173,129 og 119f.
Bjorn Snxc Utnc Lensregnskapene viser at fogden og hans drenger ble lonnet av hevedsmannen, noe som betyr at disse var hovedsmannens private tjenere mer enn offentlige tjene- stemenn. Fogden hadde ingen offisiell status, men var helt og fullt hovedsmannens mann. Fladby karakteriserer forholdet hovcdsmann - fogd som et klart ((hus- bond - tjener-forhold)). Lensmannen ble derimot ikke lønnet av høvedsmannen, og dct er rimelig å anta at hans inntekter besto av deler av innkrevde avgifter eller sakefall. Dette gir lensmannen mer karakter av offentlig tjenestemann som ikke var så fast knyttet til høvedsmannen som tilfelle var med fogden. Utviklingen i Rogaland kan også settes inn i et videre perspektiv og ses i sam- menheng med hovedsmannen Jorgen Hansson og kronens politikk i årene fra 1514 og fram til 1524. De len vi med sikkerhet vet tilhorte kongsgården i Bergen i 1514 var Sogn, Sunnhordland, Nordhordland og den gamle sysla Rygjafylke. I slutten av perioden omfattet slottslenet hele det nordafjelske Norge, bortsett fra Voss, Hardanger, Jemtland, Niels Hcnriksens forlegninger i Trendelag og sannsynligvis Sunnfjord len. Szrlig stor betydning hadde innlemmelsen av området mellom Namdalen og Troms en gang mellom 1514 og 1518. I 1520-22 ble de geistlige lenene Troms, Nordfjord, Gauldal og Sparbu lagt til kongsgården. Det samme gjaldt i realiteten erkebiskopens len i Trondelag og Finnmark. Denne inndragningen må ses i sarn- menheng med Jorgen Hanssons andre tiltak overfor kirken og med kongedemmets antikirkelige politikk i det hele. I Norge representerte kirken den viktigste hindrin- gen for en realisering av kongens politiske målsetting, og Jørgen Hanssans politikk tok sikte på A knekke kirkens okonomiske maktstilling. Denne politikken kom til å samle seg om kirkens handel, utstrekningen av den kirkelige skattefrihet og omfanget av den geistlige jurisdiksjon. Rettarboten av 1521 begrenset kirkens handel og fratok kirken domsretten i kristenrettssaker. Samtidig med utstedelsen av rettarboten fant det sted en om- legging av oppebørselen av ekstraskatter som innebar at de ordinære lensherrenes fogder ble skjevet til side og oppeborselen overtatt av havedsmannens egne folk, noe som farte til at kirkcn og dens menn ble avkrevd skatt. Sammenfallet i tid for memorialen som var opptakten til rettarboten, selve rettarboten, omleggingen av oppeberselen og inndragningen av geistlige len, viser at kongedemmet gjennom Jorgen Hansson i 1520-21 rettet ct kraftig angrep på kirkcns maktstilling. Samtidig betydde disse tiltakene en vekst i hovedsmannsinstitusjonens kompetanse og en styrket stilling overfor lensherrene innenfor hovedlenet.
Page 1 and 2: Rogaland - fra sysler til fogderier
Page 3 and 4: Bjorn Saxe Utne part av 1300-tallet
Page 5 and 6: Bjorn Saxe Utne for 1500-tallet, de
Page 7 and 8: Bjorn Snxe Utne sammen med at Skule
Page 9 and 10: Bjorn Saxe Utne kretsen av baroner
Page 11 and 12: Bjorn Saxe Utne Den forste mann av
Page 13 and 14: Bjorn Saxe Utne Særlig synes Ingem
Page 15 and 16: Rjorn Saxe Utne etter alt å domme
Page 17 and 18: Biom Saxe Utne I 1416 omtales en Iv
Page 19 and 20: Bjorn Saxe Utne menn, overtok som h
Page 21 and 22: Bjorn Saxe Utne utgjorde et fogderi
Page 23 and 24: Bjorn Saxe Utne betegnelsen Karmsun
Page 25 and 26: Bjorn Saxe Utne Valdres to ganger o
Page 27: Bjorn Saxe Utne sjonens oppgaver p
Page 31 and 32: Biom Saxe Utne I sum kan vi si at d

Rogaland - fra sysler til fogderier - Museum Stavanger

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?